analyse av dødsbranner - dibk...oslo. hedmark. oppland. buskerud. vestfold. telemark. aust-agder...

Research Institutes of Sweden

ANALYSE AV DØDSBRANNER

Christian Sesseng

November 2017

RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim

NOU 2012:4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper

Stortingsmelding nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver

Begrenset kunnskap om risikofaktorer knyttet til personkjennetegn.

Behov for kunnskap om hva som kjennetegner det helhetlige risikobildet blant utsatte grupper.

Hva kjennetegner de personene som omkommer i branner?

Hva er årsaken til dødsbranner?

Hvordan kan dødsbranner best forebygges?

2

Bakgrunn

Samarbeid mellom kommune, hjemmetjeneste, brannvesen, fastlege osv.

Helhetlig tilnærming – individet og omgivelsene

Identifiser risikopersoner

Iverksett tiltak tilpasset den enkelte

3

Hvordan kan dødsbranner best forebygges?

Menneskets behov, funksjonsevne og boevne Fysiske omgivelser, bolig og tekniske tiltak

Sosiale og organisatoriske omgivelser

Utvalg: alle dødsbranner i perioden 2005 – 2014 DSBs statistikk: 571 omkomne fordelt på 517 branner

Datakilder: DSBs statistikk Politiets etterforskningsrapporter Obduksjonsrapporter Omkomnes pasientjournaler Dødsårsaksregisteret

4

Metode – kilder og utvalg

Søknadspliktig!

Metode - innsynssøknader

5

6

Metode - informasjonsregistrering

Deskriptiv statistikk

Ikke-parametriske statistiske tester

Regresjonsanalyse

Signifikanskriterium: p ≤ 0,05

7

Metode - analyser

Politirapporter: 347 (68 %) 391 omkomne identifisert 4 ekskluderte -> 387 omkomne

Pasientjournaler: 248 (64 % av identifiserte, 44 % av total)

8

Resultater

9

Landsmedian antall omkomne per 100 000 innbygger i hvert fylke: 11,1

Basert på 513 branner

Finnmark har 157 % flere omkomne enn landsmedianen

Resultater – Tid og sted

-100%

-50%

0%

50%

100%

150%

200%Ø

stfo

ld

Ake

rshu

s

Osl

o

Hed

mar

k

Opp

land

Bus

keru

d

Ves

tfold

Tele

mar

k

Aus

t-Agd

er

Ves

t-Agd

er

Rog

alan

d

Hor

dala

nd

Sog

n og

Fjo

rdan

e

Mør

e og

Rom

sdal

Sør

-Trø

ndel

ag

Nor

d-Tr

ønde

lag

Nor

dlan

d

Trom

s

Finn

mar

k

Avvi

k fra

land

smed

ian

[%]

10

Nedgående trend

Grenser til statistisk signifikant

2008: 2 branner med 13 omkomne

Resultater - Tid og sted

0

0.2

0.4

0.6

0.8

1

1.2

1.4

1.6

1.8

2

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all o

mko

mne

per

100

000

innb

ygge

r

11


Branner fordelt på måned, N = 513

JanuarFebruar

MarsApril

MaiJuni

JuliAugust

SeptemberOktober

NovemberDesember

Måned

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

16%

An

del

[%]

0

10

20

30

40

50

60

70

80

An

tall

ob

serv

asjo

ner

12

Resultater - Branner

Branner fordelt på ukedager, N = 513

Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn

Ukedag

0%

4%

8%

12%

16%

19%

An

del

[%]

0

20

40

60

80

100

An

tall

ob

serv

asjo

ner

13

Flere dødsbranner på kvelds- og nattestid


Branner fordelt på tid på døgnet, N = 347

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

Time

0%

1%

1%

2%

2%

3%

3%

4%

5%

5%

6%

6%

7%

An

del

[%]

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

22

24

14

De fleste dødsbranner oppstår i hjemmet

Resultater - Bygningstype

Bygningstype, N = 513

253

127

36

19 1627 24

2 7 2Enebolig

Blokk/leilighet

Rekkehus

Flermannsbolig

Institusjon

Næringsbygg

Fritidsbolig

Garasje

Annen bygning

Annet

0%

4%

8%

12%

16%

19%

23%

27%

31%

35%

39%

43%

47%

51%

55%

An

del

[%]

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

220

240

260

280

An

tall

ob

serv

asjo

ner

15

Ingen signifikant forskjell i antall dødsbranner i ulike boligtyper

Resultater - Bygningstype

54% 54%

20% 15%

25% 31%

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Bosetningsmønster Dødsbranner

Blokk/leilighet

Rekkehus /flermannsboligEnebolig

37%

19%

13%

11%

21%

StueKjøkkenSoveromUkjentAndre

16

Branner oppstår i rom vi oppholder oss i

Stue, kjøkken og soverom = 69 %

«Andre» består av tyvetalls kategorier med få observasjoner

Resultater - Arnestedsrom

17

Hyppigste årsak er åpen ild (herunder stearinlys og røyking)

¼ ukjent årsak. Store skader på bygg og vanskelig å stadfeste årsak?

Feil bruk: tildekking og komfyrbrann

Påsatt brann: I 86 % av disse tilfellene var brannen påsatt av den omkomne med overlegg

Resultater - Årsaker

Annen årsak 2 %

Eksplosjon 1 % Elektrisk årsak

11 %

Feil bruk 14 %

Påsatt brann 9 %

Ukjent 24 %

Åpen ild 39 %

N = 510

18

Vinterhalvår: flere branner pga. åpen ild

Sommerhalvår: flere påsatte branner


Elektrisk årsak 10 %

Feil bruk 16 %

Påsatt brann 14 %

Ukjent 25 %

Åpen ild 35 %

Mai-oktober, N = 159


Feil bruk 14 %

Påsatt brann 6 %

Ukjent 24 %

Åpen ild 44 %

November-april, N = 325

19

Ingen statistisk signifikant forskjell, men trend

Eldre: flere branner pga. åpen ild

Yngre: flere påsatte branner



Feil bruk 12 %

Påsatt brann 13 %

Ukjent 23 %

Åpen ild 38 %

Brannårsak, alder < 67 år, N = 226


Feil bruk 13 %

Påsatt brann 6 %

Ukjent 22 %

Åpen ild 49 %

Brannårsak, alder ≥ 67 år, N = 152

20

2011: Innført krav om selvslokkende sigaretter

Ingen påviselig effekt av tiltaket

Resultater - Røyking

0123456789

10

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Anta

ll dø

dsbr

anne

r fo

rårs

aket

av

røyk

ing

Årstall

21

56 % menn, 44 % kvinner

Medianalder: 59 år

Kvartilområde: 44 – 78 år

Eldre kvinner er ikke mer utsatt enn eldre menn

Resultat – Omkomne

Aldersfordeling for hvert kjønnMenn: N = 216. Kvinner: N = 170. Total: N = 386.

Menn Kvinner

5

1

24

20

3335

37

28 28

53

7

108

15

33

15

27

43

9

10 20 30 40 50 60 70 80 90

Alder

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Ant

all o

bser

vasj

oner

22

Risikoen for å omkomme i brann øker med økende alder

Resultat – Omkomne

R² = 0.9257

0.0

0.5

1.0

1.5

2.0

2.5

3.0

3.5

4.0

4.5

Aldersgruppe [år]

Antall omkomne per100 000 innbyggere ialdersgruppenEksponentiell tilpasning

23

Yngre: kombinasjoner av røyking, alkoholpåvirkning under brann, psykiatriske lidelser og kjent rusmisbruk

Eldre: henholdsvis nedsatt førlighet, nedsatte kognitive evner, psykiske lidelser og røyking

Resultat – Risikofaktorer

0% 20% 40% 60% 80%

Syn

Hørsel

Nedsatt førlighet

Nedsatte kognitiveevner

Kjent rusmisbruk

Psykiske lidelser

Alkoholpåvirket

Røyker

67 år og eldreUnder 67 år

24

Resultat – Risikofaktorer

0 13 %

1 23 %

2 33 %

3 17 %

4 14 %

Antall livsstils- og psykiatrifaktorer som var registrert på omkomne under 67 år, n = 139

25

Resultater - Dødsårsaker

Andre traumer 4 % Brannskade og

røykforgiftning 10 %

Brannskader 15 %

Død før brannstart

1 %

Røykforgiftning 57 %

Ukjent 13 %

N = 387

Individene som har omkommet i brann vil i høy grad kunne knyttes til

a. fysisk funksjonsnivå. b. kognitivt funksjonsnivå.

Ja. Store andeler omkomne over pensjonsalder hadde nedsatt førlighet og kognitive evner.

26

Hypoteser

Når man bor alene er sannsynligheten for at brannen oppdages i tide redusert, og det er vanskeligere å rømme. Det er derfor knyttet risiko til det å bo alene.

Indirekte ja. Det er risiko forbundet med det å være alene.

27

Hypoteser

I vinterhalvåret oppholder vi oss mer hjemme, vi tenner blant annet mer levende lys og har større behov for oppvarming.

a. Det er flere dødsbranner i vintermånedene.

Ja. Flere dødsbranner i vintermånedene. b. Økningen i vintermånedene kan knyttes til antennelseskilder

som vi bruker mer av i vinterhalvåret (levende lys og elektrisk oppvarming)

Flere branner forårsaket av åpen ild om vinteren, men ingen økning grunnet elektrisk oppvarming.

28

Hypoteser

Påvirkning av alkohol, legemidler og narkotika er en viktig bakenforliggende årsak til dødsbranner.

For omkomne under 67 år er dette påvist.

29

Hypoteser

Det er sannsynlig at individene som har omkommet i brann i høy grad vil være menn som var påvirket av alkohol.

2/3 av omkomne menn og 1/3 av omkomne kvinner var alkoholpåvirket (sett bort fra «ukjent»).

30

Hypoteser

Eldre kvinner (80+ år) har økt sannsynlighet for å omkomme sammenlignet med jevnaldrende menn.

Nei. Om man hensynstar antall menn og kvinner i aldersgruppen ser man at risikoen er lik.

31

Hypoteser

Antallet barn som omkommer i brann er relativt lavt i forhold til antallet i andre aldersgrupper.

Ja. Personer under 20 år har den laveste risikoen for å omkomme i brann.

32

Hypoteser

Kravet om selvslokkende sigaretter har hatt påviselig effekt på brannstatistikken.

Nei.

Kan skyldes:

Få branner gir dårlig statistisk grunnlag.

Selvslokkende sigaretter slokker ikke av seg selv

33

Hypoteser

Finnmark skiller seg ut med mange omkomne per innbygger. Dette skyldes at brannene har oppstått i grisgrendte strøk med lang utrykningstid, eller at brannvesenet avviker fra krav om utrykningstid.

Ja. Finnmark har 157 % flere omkomne per innbygger enn landsmedian.

Det er ikke flere branner i grisgrendte strøk enn resten av landet.

34

Hypoteser

35

Rapport kan lastes ned fra www.risefr.no

Engelsk versjon tilgjengelig

Rapport

Research Institutes of Sweden

TAKK Christian Sesseng

[email protected]

Tlf: 98 41 03 25

RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim

analyse av dødsbranner - dibk...oslo. hedmark. oppland. buskerud. vestfold. telemark. aust-agder...

Documents