best-konferansen 2015 - per holmen
TRANSCRIPT
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
Best Konferansen:
«Helhetlig ladeinfrastruktur for elektriske kjøretøy i boligområder»
Prosjektdirektør: Per Holmen Christensen, Proxll
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
Proxll «Trygghet for grønn teknologi»
• Proxll er markedsleder på lading av elbil :• Hurtigladestasjoner (Statoil)• Kommunale ladestasjoner i by og for bedrifter
(Oslo Kommune 2008-2013)• Hjemmeladere (Nissan, Opel, Toyota, Mitsubishi)• Ledende på betalingsløsninger og overvåking
• Andre leveranser av grønn teknologi fra Proxll• Sporvekselvarme for Jernbane og Sporvei• Lys styring i byområder og LED teknologi• Veiprising (Autopass)• Utstyr for all type trafikktelling• Signalanlegg (lyskryss)
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
OSLO-REGIONEN VERDENS ELBILHOVEDSTAD
• Nær 50 % av alle ladbare biler i Norge finnes i Oslo regionen
• Posisjonen Norge har skyldes økonomiske insentiver
• Insentivene er fredet fram tom 2017 eller til det er registrert 50.000 elbiler som forventes nådd i februar / mars 2015
• Veksten i antall elbiler forventes å øke videre
• Offentlige har planer om å fase inn elbiler i stort omfang
• Ladbare hybrider forventes å få en sterk økning i 2015
• Elsykler, Elscootere og Segway vil gi ytterligere økning
Hvordan skal alle disse elektriske kjøretøyene lades?
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
OSLO-REGIONEN VERDENS ELBILHOVEDSTAD
Utfordringer i videre satsing på Elbil:• Oslo regionen vokser sterkt, trafikkvekst må tas ved:
– Kollektivtransport
– Lademulighet på kollektivknutepunkt
– Sykling og gående
– Bilpool ordninger
• Utfordring med bruksmønster offentlige ladestasjoner:
– Maksimal tid ved bruk av ladestasjon
– Betaling sikrer frigjøring av plass etter endt lading
• Hva blir virkningen av satsing på hydrogenbiler?
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
Hjemme / Borettslag / Næring / Bilpool:
Bruker bør betale installasjon / drift
Krav til ladere for elbil i rammetillatelse (TEK) ved nybygg
Tilskudd fra kommune eller Enovavurderes for å sikre utbygging
HVEM SKAL BIDRA TIL LADING AV EL BIL
Gateparkering / kollektivknutepunkt:
Kommune bør bygge infrastruktur
Politiske føringer for betaling
Hurtiglading:
Eget kommersielt marked
Tilskudd fra Enova for å sikre utbygging
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
PRESENTASJON AV ULIKE LADELØSNINGER
• Hurtigladere Mode 4, mindre enn 30 min, 100km
• Ladere i kommunale områder Mode 3, 3 timer, 100km
• Borettslag / Næring /ParkeringshusMode 3, 3 timer, 100km(Mode 2, 5 timer, 100km, utgående)
• HjemmeladingMode 3, 3 timer, 100km(Mode 2, 5 timer, 100km utgående)(Mode 1, 8 timer, 100km utgående)
MODE SPENNING HASTIGHET TILKOBLING MAKS.EFFEKT(kW)
1 AC Sakte/"Normallading" Schuko: Kabel med "ladeklump" 11kW
2 AC Sakte Ind. Kontakt: Kabel med "ladeklump" 22kW
3 AC Sakte/Semihurtig Type 1 ( J1772 ) / Type 2( Mennekes ) 43kW
4 DC Hurtig CHAdeMO - COMBO 150kW
Ant km gjelder ved 2 fase lading
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
Hvilke biler lader med hva?
Asiatiske biler lader med:AC: Mode 3-Type 1DC: CHAdeMOKan lade med Mode 3-Type 2 ved bruk av ladekabel T1 til T2
Europeiske bilerlader med:AC: Mode 3-Type 2DC: COMBO
TESLA lader med AC, Type 2, men har sin egen type DC-standard.En kommende overgangskabel vil gjøre det mulig å lade på DC- CHAdeMO
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
LADING ELBIL- BORETTSLAG, NÆRINGSBYGG OG KOMMUNALE OMRÅDER
Lading i offentlig rom stiller normalt flere krav til funksjonaliteter en ved hjemmelading, enebolig og rekkehus
Lading tilbys eksempelvis ansatte/beboere og besøkende-Det er flere faktorer å ta hensyn til:Tilgang til lading – Betaling – Ladeeffekt- Effektfordeling
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
TILGANG TIL LADING AV ELBIL
Når parkeringsplasser med lading er tiltenkt kun ansatte/beboere eller besøkende vil det være behov for å begrense tilgang til lading
RFIDLaderne inaktive inntil en RFID-brikke presenteres, og RFID-brikken er identifisert som gyldig bruker«Hvitlistet», enten lokalt eller via top-system
Nøkkelbryter:Laderne er inaktive inntil nøkkelbryter aktiveres.Nøkkel gis til ansatte, eller lånes ut til besøkende
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
BETALING FOR LADING
Det kan være aktuelt å ta betalt for lading både av ansatte/beboere og besøkende, og det er ulike måter å organisere dette på:
Ansatte/beboereBetaling med fast månedstrekk vil ofte være mest hensiktsmessig
Besøkende/gjesteparkeringSMS-baserte App-løsninger / Kredittkort Krever nett-tilgang. Benyttes for «Smarte» ladere med kommunikasjon via OCPP mot adm. system
Smartladere med APP…
EasyPark goCharge
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
Ledig kapasitetLedig kapasitet i skapet overstyre elbilens spesifikasjoner, kan begrense valg av laderSelv om bilen kan lade på 32A er det ikke nødvendigvis muligå installere mer enn en 16A lader
Type Elektrisk anlegg og tilgjengelig kapasitet
IT 230VAC 1-fase/ TN400VAC 3-fase230VAC 1-fase: Alle elbiler ( Unntatt Renault ZOE der trafo må etableres)400VAC 3-fase: Kun TESLA og Renault ZOE kan lade med full utnyttelse (Andre elbiler vil utnytte kun 1 av fasene)
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
EFFEKTUTJEVNING
Det er i økende grad en utfordring at behovet for antall ladepunkter er større enn tilgjengelig kapasitet på tilførselsiden. Dette kan til en viss grad løses ved bruk av Dynamisk Effektutjevning
Ønsket effekt
22 kW
Ladeeffekt:
12,5 kWLadeeffekt:
12,5 kW
Maks. Tilgjengelig effekt:
25 kW
Kapasitet, lader: 2 type2 22kW: 44 kW
Trygghet for grønn teknologi og varige løsninger
• Det vil være en kraftig vekst i antall ladebare kjøretøy
• Veksten er avhengig av statlige støtteordninger
• Krav til utbyggere om lademuligheter ved nybygg
• Offentlige må bygge ladeinfrastruktur rundt kollektivknutepunkt, offentlige bygg og gateparkering
• Lading hjemme vil bli brukers ansvar og kostnad
• Betaling må påregnes for å fristille ladestasjoner
Helhetlig ladeinfrastruktur i boligområder
Langsiktig informasjon om intensiver forutsetning for riktig utbygging av ladeinfrastruktur