bergen røde kors Å̊rsrapport 2014

ÅRSRAPPORT2014

2

2014 har vært et aktivt og spennende år for Bergen Røde Kors. Vi har hatt fullt fokus på våre eksisterende aktiviteter i Hjelpekorpset, Røde Kors Ungdom og innen omsorgsfeltet. Blant annet gikk to av våre omsorgsaktiviteter, Gatemegling og Nettverk etter soning, fra prosjektstatus til faste aktiviteter. I Bergen Røde Kors har vi lang erfaring med å drive humanitært arbeid, og stiftelsesdatoen vår går helt tilbake til 4. mai 1894. I 2014 markerte vi derfor 120-års jubileum som en betydningsfull aktør på det lokale humanitære feltet. Som en del av markeringen arrangerte vi tre Humanitære Forum på Litteraturhuset i Bergen. Gjennom foredrag og dialog satte vi her ulike humanitære tema på dagsorden. I tillegg ga vi ut et jubileumsmagasin som viste vår 120 år lange historie i den humanitære tjeneste. Magasinet ble laget av frivillige og ble

blant annet sendt til alle våre 5101 medlemmer. I midten av februar arrangerte vi det første «BRO – der kompetanse møtes». BRO var en tverrfaglig kurshelg med over 150 deltakere som deltok på kurs og foredrag hele helgen. 8. mai ble markert med stand og foredrag hos vår samarbeidspartner DNB, samt stand og vafler på Torgallmenningen. Marian Guddal Hansen tiltrådte som ny daglig leder i midten av mai. I juni flyttet vi inn i nye, flotte lokaler i Småstrandgaten 6. Vi hadde vokst oss ut av Strandgaten 10. De nye lokalene gir oss større kapasitet og fleksibilitet til møtevirksomhet og aktivitet. I september ble den årlige strategisamlingen avholdt på Panorama hotell, hvor strategi og satsingsområder for neste landsmøteperiode ble nøye diskutert. Beredskap kom opp som et viktig satsingsområde og et utvalg som skulle jobbe fram beredskapsplaner for Bergen Røde Kors ble nedsatt. Disse planene legges fram for årsmøtet i 2015. 6. desember fylte Hjelpekorpset 75 år og dette ble feiret med stor fest lørdag 29. november. For første gang holdt vi også åpent på Røde Kors-huset i julen. Over 30 frivillige var engasjerte og involverte da vi inviterte til julefeiring. Feiringen ble en stor suksess med gode tilbakemeldinger fra både besøkende og frivillige.

AkTivT Og SPennende ÅR

beRgen Røde kORS 2014

STyReT

STyReledeR TROnd dRAgeR

neSTledeRRiTA STeckmeST SiveRTSen

STyRemedlemmeRSTeinAR SellevOldlARS ARne nilSSenPhilliP wiggleSwORTh ThOmAS SellevOll

vARAmedlemidAR Sunde

Gjennom hele året har vi rekruttert nye frivillige og vi har arrangert faste informasjonsmøter. Dette har effektivisert inntaket av nye frivillige og er noe vi videreutvikler og fortsetter med også i 2015. Bergen Røde Kors har gjennom sine mange aktiviteter i 2014 befestet og utviklet sin posisjon som en humanitær kraft innen omsorgs- og hjelpekorpsaktiviteter i Bergen. Styret i Bergen Røde Kors vil med dette takke alle de frivillige og ansatte som har bidratt med flott humanitær innsats i 2014!

Trond Drager, styreleder

beRgen Røde kORS ÅRSRAPPORT 2014

3

redaktørJørgen [email protected]

BidragsytereMona Maria Lø[email protected]

Hans Sindre Lothe Rein [email protected]

Nora [email protected]

Paul André [email protected]

June Røys [email protected]

Magnhild [email protected]

GRAFISKMona Maria Løberg

OMSLAGMona Maria Løberg

trykkeri ARTKO AS

Opplag 7000

småstrandgaten 65014 BeRGeNTLF: 55 307979

røde kOrs husetVeTRLIDSALLMeNNINGeN 95014 BeRGeN55 33 01 [email protected]

innhOldÅReT SOm hAR gÅTT / JøRgen flinT + mOnA mARiA løbeRg

OPPlæRing i dO´S And dOn´TS / nORA vAAge + mOnA mARiA løbeRg

hveRdAgShJelPeRne / PAul AndRe SOmmeRfeldT + mOnA mARiA løbeRg

lek Og ReflekSJOn / hAnS SindRe lOThe Rein + mOnA mARiA løbeRg

fJellfAReRne / PAul AndRé SOmmeRfeldT

minneR fRA eT liv i Røde kORS / mAgnhild fivelSTAd + mOnA mARiA løbeRg

bRObyggeR hJemme Og uTe / nORA vAAge + mOnA mARiA løbeRg

TRening ble en døRÅPneR / PAul AndRe SOmmeRfeldT + mOnA mARiA løbeRg

eT gOdT STed Å væRe / JøRgen flinT

hJelPekORPSeT / hAnS SindRe lOThe Rein

OmSORgSledeRen / JøRgen flinT + mOnA mARiA løbeRg

fORdeling finAnSieRing 2014 / JøRgen flinT

en gOd inveSTeRing fOR fRemTiden / JøRgen flinT

fORenkleT ORgAniSASJOnSkART beRgen Røde kORS

SynligheT / JøRgen flinT

4

10

13

16

18

20

23

26

28

30

32

35

36

37

38

5000

4000

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

medlemSuTvikling

5101

4

JAnuAR

ÅReT SOm hAR gÅTT

Humanitært forum18. februar hadde vi årets første humanitære forum på Litteraturhuset med tema flyktningbarn som kommer alene til Skandinavia og forsvinner fra mottaksapparatet. en av foredragsholderne var den svenske journalisten Jens Mikkelsen som hadde skrevet boken «De Förlorade barnen».

På konferansen til Utdanningsforbundet fortalte flyktningguidekoordinator Melaku Dessalegn om Røde Kors sitt samarbeid med Tryg og Utdanningsforbundet.

Rekruttering til første infomøte for nye frivillige.

Rekrutteringsstand hos vår gode samarbeidspartner Tine.

febRuAR

Første infomøte i Bergen Røde Kors i 2014.

NRK og «Norge Rundt» besøkte Flyktningguiden. De ble med Jo og Nasir, som tilberedte et somalisk festmåltid.

ÅReT SOm hAR gÅTT


5

Braksuksess for BRO I midten av februar gikk den tverrfaglige kurshelgen «BRO – Der kompetanse møtes» av stabelen i Bergen Røde Kors, og responsen blant de 150 personene som var involvert denne helgen var god. – Dette er det beste jeg har vært med på i mine 15 år i Røde Kors, sa mangeårige aktivitetsleder i Besøkstjenesten, Gunvor Skeie. et av hovedmålene med helgen var å bygge bro mellom ulike aktiviteter og frivillige gjennom kursing og faglig påfyll.

Markerte 120 år Bergen Røde Kors sitt jubileum ble markert av en serie humanitære forum, i tillegg til utgivelsen av et jubileumsmagasin. Magasinet ble laget av frivillige og ble sendt ut til alle medlemmer

mARS APRil

Humanitæraksjonen HumAK30. april arrangerte jusstudentene i Bergen sin humanitæraksjon HumAK, der de samlet inn 80 000 kr til Bergen Røde Kors og aktivitetene Gatemegling, Nettverk etter soning og Visitortjenesten.

6

Populær turDet var stort oppmøte på sommeravslutningen til Flyktningguiden. Dagen startet med båttur på byfjorden, etterfulgt av grilling på land.

Feiring på Røde Kors-dagen 8. maiAnsatte ved DNB fikk se forestillingen «Sort Boble». etterpå hadde vi stand i kantineområdet der vi vervet frivillige og fortalte om Røde Kors.

mAi Juni

På seiltokt langs norskekysten Deltakere fra Nettverk etter soning i Bergen og Oslo dro på seiltokt langs norskekysten sammen med frivillige, betjenter og høvedsmenn fra Fosen og Lofoten Folkehøgskoler. I «fembøringer» ble det tid til refleksjon og overveldende naturopplevelser. Flere opplevde at toktet ble et vendepunkt.

Flytting av administrasjonen De nye lokalene i Småstrandgaten 6 ga større plass til møter og den frivillige aktiviteten.

ÅReT SOm hAR gÅTT


7

Fire frivillige fra «Ferie for alle» var på vei til sommerleir for barn på Hauglandsenteret. Der ventet en aktiv uke med turer, bading, fotball og grilling.

Hjelpekorpset var til stede på Tall Ships Races.

Sommerskole i to ukerMed hjelp fra 19 frivillige fra Bergen Røde Kors fikk 60 videregående-elever og lærlinger mulighet til å styrke seg i fag eller ta opp eksamen.

Enorm glede! Bergen Røde Kors sin turgruppe «Til topps» besteg Galdhøpiggen for 7. året på rad.

Juli AuguST

På jakt etter flere frivilligeFungerende daglig leder Marian besøkte NRK Hordaland sin morgensending og snakket om høstens aktiviteter og det store behovet for flere frivillige.

8

Verdensdagen for psykisk helseStand og arrangement på Torgallmenningen i samarbeid med Amalie Skrams hus, Psykiatrialliansen og Bergen Turlag.

Humantitært forum på Litteraturhusetet knippe av byens organisasjoner ble invitert for å fortelle hvordan de så på stengingen av Nygårdsparken og hva de bidro med. Temaet var frivillighetens kraft og hva du som enkeltmenneske kan bidra med for å gjøre tilværelsen bedre for rusavhengige.

Ny daglig lederMarian Guddal Hansen ble ansatt som daglig leder i Bergen Røde Kors. Hun har hatt ulike funksjoner innen Røde Kors de siste ti årene og kommer fra stillingen som prosjektleder for 150-års jubileet til Norges Røde Kors.

Idrett mot rusDøråpner er hvert år med på sandvolleyballturnering på Skansemyren, og kom i år på 5.plass.

Flyktningguiden har månedlige fellesaktiviteter. I september stod bowling på programmet.

Samarbeidspartnere ble invitert til innvielse av de nye lokalene våre. Sparebanken Vest overrakte da 100 000 kr til aktiviteten Døråpner.

SePTembeR OkTObeR

ÅReT SOm hAR gÅTT


9

Julefeiring Røde Kors-huset var åpent i juledagene 24. - 26. desember fra 12:00 - 17:00 og bød på hyggelig julestund med god stemning, gløgg og julemat! Totalt rundt 30 frivillige var i sving for å få på plass arrangementene. 250 voksne og 30 barn deltok på arrangementene.

JulemarkedAnsatte i Tryg arrangerte julemarked der overskuddet på 18 000 gikk til Flyktningguiden. Rundt 20 personer var i lang tid i sving med å lage ulike ting til markedet.

Bergen Røde Kors deltok på Karrieredagen for studenter i Grieghallen.

75-årsjubileumBergen Røde Kors Hjelpekorps sitt jubileum ble feiret. Nærmere 200 frammøtte med et aldersspenn fra nybegynnere i 18-årsalderen til de eldste over 90 år fikk en minnerik markering.

nOvembeR deSembeR

10

OPPlæRing i dO´S And dOn´TS

TeKST OG FOTO: NORA VAAgEILLUSTRASJON: MONA MAARIA LøBERg

Erfarne kursholdere gjør frivillige beredt til tjeneste i Røde Kors.

ReSSuRSgRuPPe fOR OPPlæRing

11 11

Regner høljer ned utenfor, men inne i Røde Kors-huset er stemningen god. Det er introduksjonskurs og foredragsholder Monika Håkansson forteller hvordan hun ble «tvangsinnmeldt» i Røde Kors av sin far da hun var bare 8 år gammel. Dermed var det gjort. Hun fikk et aktivt liv i Røde Kors og frem til 2013 var hun nestleder i Landsrådet for omsorg. Dessuten er hun visitor i Bergen Kretsfengsel, og forteller stolt om forrige gang hun var på besøk på cellen («bare vi i Røde Kors får komme inn på cellen»), da hennes venn vartet opp med eplekake han hadde bakt selv.

Kjenne organisasjonenMonika har mange års erfaring som lærer og kursholder, og «liker at vi snakker sammen», så hun går rett på med et spørsmål. – Hva vet dere om Røde Kors fra før?, spør hun. Hun får kjappe svar fra flere av deltagerne. Først «Leksehjelp», så «humanitær organisasjon». «Hjelpekorpset» blir nevnt som nummer tre, og Monika kommenterer at det er som regel det som nevnes

ReSSuRSgRuPPe fOR OPPlæRingAnsvarlig for å planlegge, avvikle og evaluere kurs og opplæringstilbudet i Bergen Røde Kors.

+


først. Hjelpekorpset er kanskje den synligste delen av de lokale Røde Kors-foreningene. Vi går igjennom organisasjonsoppbyggingen, Røde Kors’ og Røde Halvmånes syv felles prinsipper, Genèvekonvensjonene, og mer til. Monika understreker at Røde Kors legger vekt på at alle frivillige skal vite hva organisasjonen står for og mulighetene for å utvikle kompetanse på mange områder gjennom det rikholdige kurstilbudet.

Foreberedt til kriserSenere på dagen, i Psykososial førstehjelp, er fokuset mer på praktiske øvelser. Kursleder Bjarte H. Korsvold begynner enkelt med spørsmålet: – Hva forventer dere av dette kurset? – Om noen som er med og klatrer får et angstanfall, hva gjør man? spør Sigrid, som har vært med i Døråpner i fire år. Karen følger opp med at hun gjerne skulle hatt noen verktøy for å føle med noen, uten å måtte føle alt. Bjarte sier det er et viktig poeng, og at kurset blant annet skal gi frivillige bedre evne til å skjerme oss selv. Like viktig som hvordan vi best forholder oss til folk som er traumatiserte eller har det vanskelig, er hvordan vi selv takler etterdønningene etter å ha deltatt som hjelpemannskap i en ulykke eller annen krise. Bjarte har klokkertro på at vi kan forberede oss på kriser, ulykker og katastrofer – men sier mange i samfunnet i dag mangler den typen beredskap. Bare det å ha tenkt på ulike muligheter på forhånd, vil kunne hjelpe mye på å hindre oss fra å «stivne» i en krisesituasjon. Vi snakker oss gjennom

Om du hAR den gRunnleggende kOmPeTAnSen i livRedning, eR deT AllTid bedRe Å gJøRe nOe.

12

en rekke ulike ulykkesscenarier, og får mange konkrete «do’s and don’t’s»: Hold igjen med gode råd og løfter, si ikke «Dette ordner seg». Unngå å tolke hva den kriserammede mener, og still åpne spørsmål, ikke «hvorfor»-spørsmål. - Vær et menneske, rett og slett.

Øve seg på Anne LærdalMange av de samme rådene går igjen i Grunnkurs i førstehjelp dagen etter. Vi terper gang på gang på medisinsk nødtelefon, 1-1-3, og i hvilken rekkefølge man bør gjøre noe når man kommer til et ulykkessted. Vi diskuterer forskjellene på å behandle en person som er bevisst, men muligens trenger førstehjelp, og en som er bevisstløs. Vi får øve oss på å gi frie luftveier og å legge noen i sideleie. Helt i begynnelsen av dagen pekte kursholder Thomas André Transeth ut fem prøvedukker som lå i en krok, som skal

brukes til hjerte- og lungeredning (HLR). Nå blir dukkene introdusert som «Anne Lærdal», og vi får trening i HLR. Vi får føle på kroppen hvor lett det er å gjøre de vanligste feilene: å ikke trykke hardt nok under de 30 brystkompresjonene, og å blåse for hardt ved de to innblåsningene.

Hva om... Vi snakker om en rekke andre sykdoms- og ulykkessituasjoner: hva man skal gjøre om noen har satt noe i halsen, og ved mistanke om hjerte- og hjerneinfarkt. Hvordan handle i bilulykker, hvor det gjerne er mer enn én skadet. Flere av oss kommenterer bekymret hvor lett det er å gjøre mer skade: hva om man flytter noen ut av en bil som muligens kan eksplodere, og vedkommende har en rygg- eller nakkeskade? Hva om de blir lam for resten av livet? – De er i det minste i live, sier Thomas André. Om du har den grunnleggende kompetansen i livredning, er det alltid bedre å gjøre noe. Litt senere enn planlagt avsluttes kurset, og deltagerne rusler ut i regnet i små grupper. Slitne, men oppstemte, og litt bedre beredt på situasjoner man kan komme ut for som Røde Kors-frivillig.

ReSSuRSgRuPPe fOR OPPlæRing

vi fÅR føle PÅ kROPPen hvOR leTT deT eR Å gJøRe de vAnligSTe feilene: Å ikke TRykke hARdT nOk.

AnSATTe

kuRShOldeRe

delTAkeRe114

11

24

TAll fRA kuRShelgen «bRO - deR kOmPeTAnSe møTeS»

fRivillige

kuRSdelTAkeRe84732

TOTAle TAll 2014

fRivillige


13

hveRdAgShJelPeRne

14

Å komme til Norge som flyktning kan by på mange utfordringer. et nytt og ukjent språk, en fremmed kultur og et annerledes klima kan gjøre overgangen tøff. 22 år gamle Nebiat Aemero fra etiopia fikk sitt første møte med Norge for tre år siden på Nesna mottak på Helgelandskysten. De siste ni månedene har hun bodd i Bergen.

vi eR bliTT venninneR SOm SnAkkeR SAmmen Slik venneR gJøR.

– Jeg trives bedre i Bergen enn i Nord-Norge. Der oppe snakker man ikke så mye med hverandre på gata, og her er det ikke fullt så kaldt. Jeg liker ikke snø, smiler Nebiat.

Ble frivillig en annen grunn til at Nebiat trives bedre mellom de syv fjell, er bekjentskapet med student og flyktningguide Ingunn Korsvik. Ingunn studerer til vanlig interkulturell forståelse på NLA Høgskolen. Da skolen i høst fikk besøk av representanter fra Røde Kors og Flyktningguiden i Bergen, var hun aldri i tvil om at hun skulle melde seg som frivillig. – Jeg hadde behov for å bidra med noe i samfunnet rettet mot folk som ikke er norske. Det kan ofte by på utfordringer. Dette er noe jeg brenner for og som jeg bare vet jeg skal gjøre, forteller Ingunn. Ingunn og Nebiat har kjent hverandre siden september i fjor, men har på den korte tida gjort mye sammen og dermed blitt gode venner. – Vi har vært på kafé og drukket masse kaffe. Nebiat har laget etiopisk mat og jeg har laget norsk. Dessuten har vi vært med på quiz gjennom Flyktningguiden. Vi er blitt venninner som snakker sammen slik venner gjør, sier Ingunn. Nebiat har fått varig opphold

i Norge, noe som er et kriterium for å kunne få en norsk flyktningguide. I en krevende etableringsfase har Ingunn hjulpet Nebiat med praktiske oppgaver og gjøremål i hverdagen, som å søke etter leilighet, øve på teoriprøven og gjøre norskleksene.

Større bilde Ingunn er barn av misjonærforeldre og har selv vokst opp i Kenya. Som liten hadde hun en etiopisk barnepike. Hun er klar på at vennskapet med Nebiat har gitt henne mange nye perspektiver. – Nebiat er sterk, hun er klok, tøff, dyp og smart. Hun har gitt meg et større bilde av livet, og hvordan jeg selv kan «face» ting i hverdagen. Hun har lært meg å sette pris på alt det vi har i Norge, og fått meg til å forstå at man ikke kan ta alt som en selvfølge. Det trenger vi

flykTningguide

Nebiat Aemero og Ingunn Korsvik ville lære mer om hverandres kultur og endte opp som bestevenninner.

TeKST: PAuL ANdRE SOMMERFELdtFOTO: MONA MARIA LøBERg


15

alle å tenke litt over, sier Ingunn som tror vennskapet med Nebiat vil vare også etter at den bindende avtalen på ett år som flyktningguide er over.

– Går begge veierNebiat håper at hun etter hvert kan få seg en jobb. Og med fullført teoriprøve og trafikalt grunnkurs, er ikke lappen langt unna. Ingunn mener Flyktningguiden er et viktig tiltak for å forstå hvordan flyktninger som kommer til Norge har det. – Man tar del i en annen persons liv og setter ikke seg selv i sentrum. Jeg opplever at det går begge veier. Når jeg har hatt eksamen, har jeg tenkt på Nebiat og hennes situasjon, og det har hjulpet meg, sier Ingunn. De to venninnene har

KULTURUTVeKSLING. Gjennom Flyktningguiden har Ingunn og Nebiat utviklet et nært vennskap. De har også blitt ressurser for hverandre i hverdagen.

flykTningguideen flyktningguide orienterer en flyktning om samfunnet som personen har bosatt seg i.

+

allerede lagt flere planer for hva de skal finne på sammen i tida fremover. – Vi skal prøve å gå på skøyter, og Nebiat skal kanskje besøke meg i Levanger. Så har vi planer om å gå opp Stoltzen og komme oss til Ulriken. Men aller best liker vi å bare sitte på kafe, drikke kaffe og prate om alt vi skal gjøre, sier de to og ler i kor.

delTAkeRe153

161fRivillige

TOTAle TAll 2014

16

lek Og ReflekSJOn

TeKST: HANS SINdRE LOtHE REINFOTO OG ILLUSTRASJON: MONA MARIA LøBERg

Konflikter er ikke til å unngå. De kan oppstå på arbeidsplassen, skolen, med venner og i familien. Frivillig leder for Gatemegling i Bergen Røde Kors, Hassan Albadri, forteller oss hva man kan gjøre for å løse en konflikt. I en opphetet konflikt kan det noen ganger være vanskelig å ikke bruke vold. erfaringen fra kurset kan spille en avgjørende rolle for hvordan konflikter ender, men Hassan påpeker at det ikke finnes noe fasitsvar på hvordan man løser konflikter.

Aksept og tillit– Det første steget for å løse en konflikt, er å gjøre seg akseptert i konflikten, at de godtar at jeg skal blande meg, forteller Hassan. Det er viktig å være nøytral og ha en forsiktig framgangsmåte. etter at du har blitt akseptert i konflikten blir det neste steget i konflikthåndteringen å skaffe seg tillit blant de involverte. – For å skaffe deg tillit må du først og

Hassan Albadri lærer andre å løse konflikter, og drømmer om at gatemegling skal bli et valgfag for flere.


17

gATemeglingKonflikt- og voldsforebyggende kurs rettet mot unge i alderen 13-25 år.

Valgfaget Innsats for andreI løpet av høsten har flere skoler kontaktet Gatemegling med ønske om å samarbeide. Gatemegling har allerede blitt del av valgfaget «Innsats for andre» på to ungdomskoler, men Hassan har større ambisjoner. – Drømmen er at gatemegling skal bli et etablert valgfag, røper Hassan.

Læring for livetGjennom kurset får man også en bredere forståelse av seg selv og det å «sette ord i system». Ungdommene kan få mye nytte av kurset videre i livet. Det man lærer på kurset er ikke bare relevant i ung alder, men også i arbeidslivet. – Det at ungdommer kan lære seg konflikthåndtering vil uten tvil hjelpe dem i arbeidslivet siden konflikter er overalt, mener Hassan.

Lek – De fleste ungdommer er ikke klar over hvorfor de blir sinte, irriterte og begynner å slåss, sier Hassan. De kjenner ikke årsaken til konflikten og kommer seg ikke videre. Men ved å lære å reflektere, kan man nettopp det. Og læringen på kursene skjer gjennom lek. en lek kan for eksempel være at to personer prøver å komme seg inn i en ring. Ringen har fått beskjed om å ikke godta det og stenger personen ute. Underveis får de to personene spørsmålet: «Hvorfor spør dere ikke i stedet for å bruke vold?» Gruppen får da mulighet til å reflektere over hvordan de kan bruke dialog framfor vold i andre situasjoner.

mAn fÅR OgSÅ en bRedeRe fORSTÅelSe Av Seg Selv.

fremst være nøytral i konflikten. Du er der for å gjøre ting bedre, med måten du fremstiller deg selv på, som en vennlig person, forklarer Hassan.

Finne rotenetter at man har blitt akseptert og skaffet seg tillit, blir det neste steget å finne ut hvor konflikten startet. Hassan kaller dette «Det første trappetrinnet i konflikten». Roten til konflikten kan fort bli glemt jo lenger den varer, og det kan etterhvert bli vanskelig å kommunisere med hverandre. Dette kan føre til vold. Når man har funnet årsaken kan man

derimot snu på situasjonen, slik at en kan forstå den.

+

18

«2GO» ble startet i 2013 og har som mål å samle ungdommer i et aktivt fellesskap. Den multikulturelle turgruppa har i løpet av året blant annet vært på kanotur til Fløyen, besøkt festningen på Straume, utforsket Fanafjellet og stilt mannsterke opp på syvfjellsturen. I fjor sommer dro de sammen med flere andre lokallag i Røde Kors til Jotunheimen for å bestige Galdhøpiggen gjennom det årlige turarrangementet «Til Topps». Om lag 40 spreke ungdommer deltok fra Bergen. De tøffeste kom seg helt til toppen av Norges høyeste fjell, mens andre valgte å holde seg i lavere terreng og gikk «Blomstertur».

Ut på tur – aldri surIldsjelen Ali Watti var tidligere en av deltakerne i gruppa. Nå har han blitt gruppeleder og er ikke i tvil om viktigheten av å tilby ungdom med minoritetsbakgrunn muligheten til å bli kjent med den norske turtradisjonen. – «2GO» består av både etnisk norske og minoriteter. For mange av deltakerne gir det en følelse av stolthet å kunne si at man har vært på Norges høyeste fjell, sier Ali Watti. Gruppa består av deltakere fra en lang rekke land. – Vi har medlemmer fra Sri Lanka,

fJellfAReRne– Det er viktig å oppleve naturen for å lære den norske tradisjonen,

sier Ali Watti, gruppeleder for «2GO». TeKST: PAuL ANdRE SOMMERFELdt

delTOk PÅ TuRen «Til TOPPS»26

delTAgeRe i TuRgRuPPen «2gO»

40-50

fRivillige13

2gO


19

Albania, eritrea, egypt, Iran, Sverige, Bolivia og Norge, forteller Watti. Han mener miksen av nasjonaliteter skaper et godt utgangspunkt for det sosiale fellesskapet. – Det er spennende med en multikulturell gruppe som alle har ulike tradisjoner med seg. Alle er fra forskjellige land, men det er Norge som gjør oss felles, sier Watti.

Inkluderende «2GO» har en egen gruppe på Facebook

deT giR en følelSe Av STOlTheT Å kunne Si AT mAn hAR væRT PÅ nORgeS høyeSTe fJell.

hvor turaktivitetene blir dokumentert i form av bilder og ikke minst «selfies». – Jeg tror at bildene kan motivere andre til å gå turer, sier Ali Watti. Som gruppeleder har han sett hvordan ungdommene har oppdaget hva som er gøy med å gå på tur i fjellet. – De er blitt glade i dette, og mange av de som er med har aldri gått opp et fjell før. Det hjelper dem til å bli mer interessert i norsk natur i et inkluderende og mangfoldig fellesskap, mener Watti. Gruppa samarbeider også med Turistforeningen, som blant annet gir

mulighet til å leie hytter når de legger ut på lengre turer. Nå har så smått planleggingen begynt for neste tur til Galdhøpiggen. Ali Watti vet ikke hvor mange som kommer til å være med i år, men håper på godt oppmøte. Selv synes han det har vært en god erfaring å gå fra å være deltaker til å bli gruppeleder i «2GO». – Man kan si at jeg har gått fra å være en bruker til en som produserer. Det er gøy å ha ansvar, sier den aktive kurderen.

GRUPPeLeDeR. Ali Watti mener det å bli kjent med den norske fjellheimen

er viktig for ungdommer med minoritetsbakgrunn. Alle foto: 2GO,

Bergen Røde Kors

20

I 30 år har Rita de Lange (91) vært engasjert med flyktninger og innvandrere i Røde Kors. Nå får hun ukentlig besøk av Karen Riska (26), som er hennes besøksvenn. Slik kan hun få tilbake litt av den omsorgen som hun har gitt andre. – Gjennom mitt engasjement med flyktninger har jeg møtt folk fra ulike

kulturer og religioner. Det har ingen betydning hvor de kommer fra. Det som har betydning er at de søker Røde Kors på bakgrunn av hva organisasjonen står for, forteller hun engasjert. Det var naturlig at Rita som lærer og spesialpedagog fikk ansvar for språkundervisning i Bergen Røde Kors.

– Jeg underviste i alt fra tjukkeste Afrika, Bosnia, Vietnam og chile. Jeg har alltid levd i et internasjonalt miljø. Min mor kom fra Genova i Italia under første verdenskrig og min far var bergenser. Dette har påvirket meg, sier Rita smilende. Hun hadde flere grupper med norskundervisning.

minneR fRA eT liv i Røde kORS

TeKST: MAgNHILd FIVELStAdFOTO: MONA MARIA LøBERg

– Røde Kors føles som mitt andre hjem. Det har gitt meg mye å møte så mange flyktninger og innvandrere. Det har vært en gave, mener Rita de Lange.

beSøkSTJeneSTen


21

Karen lytter oppmerksomt på Ritas spennende historie. Hun drikker av den rykende varme kaffekoppen mens hun ser bort på henne med beundring. Rita vil også trekke fram Strikkegruppen, som et tilbud som kunne fremme integrering. Dette tiltaket kunne være en hjelp i språkopplæringen og den sosiale treningen. – Det er et lavterskeltilbud i språkundervisningen, det å møtes for å strikke. en kommer inn på mange forskjellige temaer. Av og til er det ni forskjellige nasjonaliteter rundt bordet. Deltagerne hjelper hverandre, forteller hun.

Tilbakeblikk– Min debut i Røde Kors var da organisasjonen hadde tilhold i Kjøttbasaren. Min søster elisa Gjøvåg var prosjektleder på det tidspunktet. Jeg husker at vi gikk med hvite legeforkler på Røde Kors-møtene. Søsteren min ble kalt Titti og var en ressurs. Vi søstrene jobbet sammen helt til hun døde. Søstrene og Annik Frølich arrangerte Lørdagstreff for å få innvandrerkvinnene ut av huset. Disse ble i hverdagen ellers sittende hjemme alene og hadde liten

mulighet til å lære seg språket og bli integrert i det norske samfunn. – I denne forbindelsen ble det opprettet en bokcafe med internasjonal litteratur. Dette var en suksess så lenge vi hadde økonomiske midler, sier Rita. Hun forteller med glede om fritidsgruppene for vietnamesiske barn og ungdom, som ble arrangert på Nygård skole. – Jeg vil fremheve Duc, som selv var båtflyktning og ansatt på Flyktningkontoret. Han har gjort en veldig viktig innsats for at vi skulle forstå den vietnamesiske kulturen. Rita nevner tiden i Barnehjelpen, Hjelpebussen og de mange aktive timene på stand for Røde Kors. – Vi trøstet bortkomne barn - både store og små på bussen på 17.mai på

Festplassen. Dette var et viktig tilbud. Vi hjalp mange, sier hun.

Et medmenneskeBesøksvennen Karen understreker at Rita er inkluderende og et godt medmenneske. Hun forteller at Rita behandler folk på en veldig fin måte. – Hun er opptatt av at mennesker skal føle seg som en del av et fellesskap. Hun har et engasjement for andre som faller naturlig, forteller Karen. Tonen mellom dem er munter og vennskapelig. Begge uttrykker at de setter pris på at besøkstjeneste-tilbudet har ført dem sammen. – Jeg ønsker å trekke fram et avisklipp som viser hennes engasjement for andre, sier Karen. Oppslaget hun viser til er fra BA. Det handler om at Rita og hennes samarbeidspartner Annik har blitt æresmedlemmer i Bergen Røde Kors i 2006. Det har tittelen «Sjelden heder til trofaste slitere». – «Det er første gang på tyve år at Bergen Røde Kors utroper æresmedlem for lang og tro tjeneste», leser hun høyt. – Det å være et medmenneske har vært viktigst i mitt Røde Kors-engasjement, sier Rita beskjedent. Rita fremhever at hennes søster påpekte at det ikke er nok å bare være snill dame, som serverer rundstykker og kaffe. Først og fremst har det mest betydning å være et medmenneske.

BesøkstjenestenDet er bare tre måneder siden de ble kjent. Rita var moden for å få en

MINNeR. Rita viser fram gamle avisoppslag gjennom sine 30 år som aktiv i Røde Kors.

føRST Og fRemST hAR deT meST beTydning Å væRe eT medmenneSke.

22

besøksvenn. – Takk og pris for at Karen var en ungdom! Jeg har trivdes veldig godt med henne, sier hun. – Det har også vært givende å møte Rita. Det er en del år i forskjell mellom oss. Jeg har lært mye av hvordan hennes generasjon har banet vei for oss, sier Karen. Hun forteller at Rita har en annerledes bakgrunn. – Vi var en stor familie, som hadde to ringer rundt juletreet. På julaften reiste vi hjem med hest og slede. Med gaver bak. Vi var 24 fettere og kusiner. Jeg hadde to brødre og en søster, forteller 91-åringen. Karen følger engasjert med når Rita

forteller. Det er besøkstjenestetilbudet som har ført disse damene sammen. Til tross for mange år i forskjell deler de historie, tid og minner. – Jeg er glad i mennesker. Det å være besøksvenn er noe som alle har tid til. Det er så lite som skal til. Det er givende for både besøksvenn og den som får besøk. Alle kan være det. Det er veldig kjekt, sier Karen. Begge forteller at det var fint å gå på konsert i Grieghallen og å høre på Harmonien sammen for litt tid siden. Karen var ledsager. – Jeg har alltid vært glad i musikk. I særlig grad har jeg en interesse for klassisk musikk. Jeg har nå tatt opp igjen abonnementet, sier Rita. De er enig i at besøkstjenestetilbudet i Røde Kors kanskje bare burde hete besøksvenn. Årsaken er at det oppleves som et vennskap og ikke som en tjeneste. De mener at opplevelsen og samværet går begge veier. Begge virker takknemmelige for vennskapet de har fått med hverandre, samt de gode stundene de deler. De ser av og til på bilder fra den lange Røde Kors-historien til Rita og tenker tilbake. 91-åringen sitt engasjement for flyktninger er ikke over. Integrering kan gå begge veier. Det viser en kommentar Rita fikk fra en deltager på Lørdagstreffet. «Du er en av oss», fikk Rita med glede høre.

delTAkeRe i beSøkSTJeneSTen

i 2014

700

kvilATuReR

hJemmebeSøk en-Til-en

Jule- kveld

beRgenS-PAkken

300

200

24

beSøkSTJeneSTenTjenesten inneholder blant annet aktivitetene «Hjemmebesøk en-til-en», «Tralletjenesten», «Kvilaturer» og «Bergenspakken».

Hoveddsaklig rettet mot eldre og ensomme.

Har aktivitet i bydelene Bergenhus, Årstad og Fyllingsdalen.

+

+

+

beSøkSTJeneSTen

PÅ BeSøK. Karen og Rita er takknemlige for vennskapet de har fått gjennom besøkstjenesten.


23

bRObyggeR hJemme Og uTe

TeKST: nOra s. Vaage

Merete Benestad var i Sierra Leone som helsedelegat i en måned. Da hjalp det med erfaring hjemmefra.

Alle

foto

: Priv

at

24

Prosjektleder for BROMerete vokste opp i Kristiansand i en familie hvor flere var aktive i Røde Kors, og ble tidlig medlem i Røde Kors’ ungdomsgruppe og Hjelpekorpset. Senere ble hun leder for studentlaget og ungdomsdelegat for Røde Kors til columbia. I 2013 begynte hun i jobb som sykepleier på Haukeland sykehus og ble etterhvert del av en gruppe frivillige som

jobbet med ideen om en stor kurshelg for alle de frivillige i Bergen Røde Kors. BRO ble til i 2014 og Merete fikk rollen som prosjektleder. – Det var jo en fantastisk suksess! Vi hadde egentlig ikke trodd at så mange ville ønske å delta på BRO. Merete er er glad for at kurshelgen ble gjentatt i 2015. Den har stort potensiale: som en møteplass hvor helheten i organisasjonen blir synlig og frivillige kan delta i diskusjonene.

Krig mot ebola en god stund før BRO 2014 hadde Merete begynt treningen for å kunne bli nødhjelpsdelegat for Internasjonale Røde Kors. etter flere kurs over en seks måneders periode ble hun våren 2014 klarert for å reise ut. – Jeg trodde kanskje at jeg ville bli kalt ut i løpet av de neste fem årene, men allerede i juli fikk jeg spørsmål om å reise til Sierra Leone for å delta i ebola-arbeidet der. Jeg sa ja, og tidlig i oktober satt jeg på flyet nedover, forteller Merete. Hun var i Sierra Leone i én måned, i oktober 2014. Den tiden jobbet hun, og alle de andre delegatene, for det meste syv dager i uken; fra 7 om morgenen til 10 om kvelden. De bodde på et gjestehus i nærheten av en mindre by, og hadde i utgangspunktet lov til å bevege seg fritt rundt – men Merete fant ikke tid til det. Hun jobbet konstant, og stupte i seng så snart arbeidsdagen var over. Heldigvis var miljøet godt blant delegatene, de støttet hverandre og kunne prate ut om det de opplevde. – Jeg snakker spansk, og satte

særlig pris på de spanske delegatenes galgenhumor – de kunne le av hva som helst. Det løftet stemningen midt oppi det hele, forteller hun.

I en bobleFor det var ingen tvil om at de befant seg i en ekstrem situasjon. – Det var som å leve i en boble. Kroppen var konstant i krigsmodus. Du måtte bare fortsette, overleve, takle det. Det var så mye som ikke var blitt gjort, et desperat behov for hender, medisiner og informasjon. Mangel på kunnskap rundt smitte, og ikke minst rykter om hva det internasjonale samfunnet egentlig ville oppnå i Sierra Leone. Det var veldig viktig å prøve å klare opp i misforståelser for å få tillit i lokalsamfunnet.

Lokal erfaringMerete er trent som sykepleier, men jobben hennes innebar ikke direkte pleie

kROPPen vAR kOnSTAnT i kRigSmOduS. du mÅTTe bARe fORTSeTTe, OveRleve, TAkle deT.

Merete Benestad er sykepleier og prosjektleder for Røde Kors sin kurshelg

BRO. I en måned jobbet hun i Sierra Leone for å delta i ebola-arbeidet for

Røde Kors.

nødhJelPSReSPOnS


25

OVeRLeVeNDe - WALL OF FAMe. I løpet av måneden Merete var i Sierra Leone begravde de 50 og sendte hjem 25 personer.

av pasientene. – Jeg måtte faktisk aldri ta på meg isolatdrakten, sier hun. Hun reiste som helsedelegat, med delansvar for å være bindeledd mellom lokalsamfunnet og feltsykehuset. Det var for travelt til at hun fikk kommunisert så mye med dem som hun håpet, men de internasjonale delegatene jobbet tett med det lokale Røde Kors-laget. – Da hjalp det nok å ha erfaring hjemmefra som frivillig på lokalplan. Det ga oss noe felles. Det var de lokale som tok kontakt med landsbyen når en overlevende var klar for å sendes hjem, og de gjorde en kjempejobb for å hindre stigmatisering. Meretes arbeidsoppgaver var i stor grad møter, kommunikasjon med de lokale lederne og andre hjelpeorganisasjoner, og å føre daglig statistikk. Hun hadde også ansvar for å begrave de døde. – De tallene som satte seg i hodet mitt var at vi begravet 50, og sendte hjem 25 personer den tiden jeg var der, minnes hun.

Ikke tatt skrekkenetter at den norske sykepleieren fra Leger uten grenser ble bekreftet syk fra ebola, ringte telefonen i ett sett. Men Merete tok det med ro. – De frivillige var nok ikke så redde for å få ebola, forteller hun. Det var andre ting som var mer umiddelbart: slanger på gulvet eller lyset som gikk. Men da hun kom hjem til Norge sov hun i to uker. etter det, gikk det

overraskende bra å komme tilbake i jobb. – Den første dagen var det et barn som kanskje hadde lungebetennelse, og bare det å kunne bestille røntgen og blodprøve, å ha ressursene og utstyret – det var ren lykke! Merete har ikke tatt skrekken. Hun trengte en pause, men nå kunne hun tenke seg flere nødhjelpsoppdrag. – Kollegaene spøker om det når vi har en travel dag på jobb: dette er vel ingenting å snakke om for deg; etter ebola-arbeid i Sierra Leone! Men en hektisk dag er fortsatt en hektisk dag.

emeRgency ReSPOnSe uniTS

emergency Response Units (eRU) er Røde Kors’ nødhjelpsrespons.

Norges Røde Kors sender spesialtrente delegater til aktuelle krisesituasjoner.

Frivillige som oppfyller kravene og har gjennomført de påkrevde kursene blir plassert på en beredskapsliste.

+

+

+

26

Espen Stokmo var rusavhengig i over 35 år. I dag jobber han som frivillig i «Døråpner» og hjelper andre mot et rusfritt liv.

TeKST: paul andrÉ sOmmerfeldtFOTO: mOna maria løBerg

Stokmo startet først som deltaker i nettverksaktiviteten «Døråpner» før han etter hvert selv meldte seg som frivillig. Nå har han sertifikat som klatreinstruktør og hjelper tidligere rusavhengige, tidligere innsatte og personer med psykiske vansker til å nå toppen av klatreveggen. – Klatring gir en helt enorm mestringsfølelse, sier Stokmo som selv prøvde klatring for første gang da han satt i fengsel.

Trening gir mening Til tross for sin tøffe livshistorie med en oppvekst preget av vold, alkohol og år som rusavhengig, har Stokmo funnet mening i hverdagen igjen gjennom fysisk aktivitet og musikk. I tillegg til å ha blitt en suveren klatrer, har 51-åringen imponerende mange jern i ilden. Han er med i Arna Aktiv, og i fjor syklet han de drøyt hundre kilometerne mellom Bergen og Voss. Han spiller fotball med Frelsesarmeen, han har deltatt i NM i

gatefotball i Oslo, i sykkelløpet «Redbike» og synger fast i koret «Bekkalokket». Som et foreløpig høydepunkt besteg han Galdhøpiggen som frivillig sammen med over 120 andre fra Voss, Bømlo og Bergen Røde Kors under integreringsarrangementet «Til Topps» i fjor sommer. Nå har Stokmo igjen fått forespørsel om han vil være med som turleder når Norges høyeste fjell skal bestiges på nytt til sommeren. – Jeg driver mye med fysisk aktivitet

TRening ble en døRÅPneR

døRÅPneR


27

deT TRengS eT bedRe SAmARbeid mellOm inSTiTuSJOn, fengSel Og ORgAniSASJOnene.

døRÅPneRTilbyr fysiske og sosiale aktivtiteter til voksne som ønsker å (re)-etablere et liv etter kortere eller lengre liv etter rus, soning eller psykiatri.

Minsker ensomhet, isolasjon og bygger nettverk.

SVÆRT AKTIV. espen Stokmo klatrer, synger, spiller fotball, sykler og jobber som frivillig i Bergen Røde Kors. Foto: Rune Sævig (BT ).

delTAgeRe i døRÅPneR213

gJennOmSniTTSAldeR

31

54% menn

46%kvinneR

fordi det var det som fikk meg ut av rusen. «Døråpner» har gitt meg mulighet til å få et sosialt nettverk, forteller Stokmo. Han fikk høre om aktiviteten for første gang da Røde Kors kom og fortalte om tilbudet på institusjonen hvor han var under rusbehandling. – Det viktigste for å komme ut av rus eller fengsel er å ha noe interessant å holde på med for å unngå ensomheten, sier Stokmo.

Etterlyser samarbeid – Det trengs et bedre samarbeid mellom institusjon, fengsel og organisasjonene. For en stund tilbake kom det en gjeng fra Bjørgvin fengsel og deltok på klatring. Jeg vil gjerne dra ut og fortelle flere om «Døråpner», da hadde et bedre samarbeid hjulpet, sier Stokmo. At han selv skulle komme ut av

rusen og bli en aktiv lederskikkelse i det frivillige arbeidet til Røde Kors, var ingen selvfølge. – Det har jo gitt meg en følelse av vekst og mestring. Det er godt å kunne gi noe tilbake og hjelpe andre, sier han. Arbeidet som klatreinstruktør har også gitt ham sterke møter med enkeltskjebner som har brent seg fast i minnet. – Jeg husker spesielt en jente som var veldig preget av angst. Det var helt utrolig å se forandringen da hun kom seg opp klatreveggen, hun lyste og smilte, forteller Stokmo. I tillegg til det frivillige arbeidet i Røde Kors, vil Stokmo fremover gjennom praksis på MO-senteret i Bergen bruke sine egne erfaringer med rus til å få flere på rett spor i livet.

+

+

28

eT gOdT STed Å væReBergen Røde Kors Sykehjem skal ikke bare være et godt sted

å være for pasientene. Nå vil de også bli et åpent samlingspunkt for beboerne i nærmiljøet.

TeKST: jørgen flint

– Vi har store planer for hvordan vi kan spille en større rolle i lokalmiljøet, sier Per Inge Vannebo, direktør for Bergen Røde Kors Sykehjem. Vannebo ser i fremtiden for seg både langåpen kafe, foredrag, konserter og fellestilstelninger for beboere, pårørende og naboer. - Beboerne har også vist at de setter pris på at det skjer litt her ute, sier Vannebo. Bergen Røde Kors Sykehjem ligger synlig og godt plassert i ellerhusensvei 35 i Sandviken - et steinkast unna Norges Handelshøyskole, og åpnet i 1969. Sykehjemmet er organisert som et eget AS, men er heleid av Bergen Røde Kors. De tilbyr et bredt spekter av pleie, terapi og aktivitet til sine pasienter. – Vi skal være et godt sted å være for våre pasienter den siste tiden, påpeker Vannebo.

Sykehjemmets arbeidsprinsipper bygger på hospice-filosofien som handler om en aktiv, helhetlig behandling, pleie og omsorg for pasienter med sykdommer som ikke lenger kan helbredes. Hovedoppgaven er å lindre smerte og andre symptomer, og å gi støtte for å oppnå den beste livskvaliteten for pasienter og pårørende.

beRgen Røde kORS SykehJem (bRkS)et ideelt aksjeselskap heleid av Bergen Røde Kors.

Drives med driftstilskudd fra Bergen kommune.

Åpnet i 1969 og hadde da plass til 248 pasienter.

I dag er det 174 pasienter fordelt på 8 poster, en dagavdeling med 30-40 ukentlige brukere og 400 ansatte med 200 årsverk.

nÅ hAR vi behOv fOR fRivillige SOm vil TA med vÅRe bebOeRe PÅ TuR PÅ vÅR SPliTTeR nye el-Sykkel.

+

+

+

+

beRgen Røde kORS SykehJem


29

– Vi har også et godt samarbeid med Verdighetssenteret som ligger vegg i vegg med oss her ute. De arbeider mye med spørsmål knyttet til det å øke livskvaliteten for sårbare eldre i deres siste levetid.

Egne frivilligeI god Røde Kors-ånd er det også en rekke frivillige tilknyttet sykehjemmet. Da har faktisk en egen ansatt dedikert til

koordineringen av det frivillige arbeidet ved sykehjemmet. Som frivillig kan du bidra i sosialt samvær ovenfor beboerne, enten det er å gå småturer utendørs eller inneaktiviteter på avdelingen. – De frivillige gjør en fantastisk innsats og nå har vi behov for frivillige som vil ta med våre beboere på tur på vår splitter nye el-sykkel. Sykkelen er som en vanlig sykkel men med plass til en passasjer foran, avslutter en entusiastisk direktør.

Driver utleieBergen Røde Kors Sykehjem har moderne lokaler som de leier ut både til kurs og konferanser, og til feiringer for pasienter og andre. Lokalene kan leies kombinert med bevertning fra deres kjøkken om man ønsker det. Møterommene, som tar ca. 100 deltakere, er utstyrt med moderne audiovisuelle hjelpemidler. Lokalet leies også ut til festmiddager, minnestunder og annet. Sykehjemmet har alle rettigheter.

Alle foto: Ingvild Festervoll Melien (Bergen Røde Kors)

30

hJelPekORPSeTDet har vært et svært aktivt år for 75-årsjubilanten.

Hjelpekorpset hadde i 2014 mange forskjellige aktiviteter. I tillegg til 32 aksjoner bidro korpset med ca. 50 sanitetsvakter, som er hovedinntekten til hjelpekorpset. De har vært vakt på blant annet Branns hjemmekamper, Syvfjellsturen og sykkelrittet Bergen-Voss i mai, samt Tall Ship Races i juli.

Vintervakter en annen stor aktivitet i hjelpekorpset er vintervakter på Kvamskogen. I 2014 hadde man vakt på Kvamskogen

hver helg, i tillegg til vinterferie og påskevakter. Samtidig har de påbegynt oppussing av «Føykely», korpsets hytte på Kvamskogen. På hytten har de en vaktsjef, scootersjåfører og mannskap som står beredt i tilfelle skader i hytter, skitrekk og turløyper. For at hjelpekorpsets aktiviteter og beredskap skal gå rundt, sørger faggrupper for at biler, scootere og aksjonsutstyr til enhver tid er operativt.

Faste onsdagsmøter Det har vært møte hver onsdag for

hJelPekORPSeTBistår myndighetene med søk etter savnede, ved skogbranner og andre katastrofer.

Leier ut sanitetspersonell ved arrangementer.

Fire hjelpekorps i Bergen: Arna og Åsane, Fana, Laksevåg og Bergen Røde Kors Hjelpekorps.

TeKST: hans sindre rein

+

+

+

hJelPekORPSeT


31

medlemmene og man driver kontinuerlig med trening på søk, redning og transport. På høsten var det omfattende grunnkurs for nye medlemmer med rekordstort oppmøte.

75-årsjubileum2014 var et spesielt år for Bergen Røde Kors Hjelpekorps. Det var 75 år siden oppstarten og 29. november ble jubileet feiret på Hotell Norge. Det var en storslått feiring, hvor nærmere 200 møtte opp med et alderspenn fra 18 til over 90 år. Det var i tillegg invitert gjester fra nabokorps, politi, brannvesen og helsevesenet. Deltakerne fikk en minnerik markering av en organisasjon med et glødende samfunnsengasjement.

AkSJOneR32fRivillige

100

delTAgelSe PÅ ARRAngemenTeR

RÅdeT 2014

kORPSledeR Til APRil: PeTeR AlekSAndeR PeTTeRSeni APRil: mAgnuS myRSeTh fRA mAi: ThOmAS SellevOll

AdminiSTRATivmARThe AmAlie beRnTSen

OPeRATiv / neSTledeRmAgnuS myRSeTh

RÅdSmedlemTil APRil: kARiAnne liSundSilJe mAdeleine bJeRkvOllhelge lARSenlASSe fOSSedAl

vARAmedlem SilJe JAcObSen PeTeR øveRlie

fAddeRuken nhhuken hJeRTefRedbeRgen ciTy mARATOnvg liSTAbRAnnS hJemmekAmPeR17. mAi i SenTRum4-Og 7-fJellSTuRenbeRgen-vOSSlySfeSTenTAll ShiPS RAceS


33

OmSORgSledeRenDet som overrasket Philip Wigglesworth (29), leder for Omsorgsrådet, mest var

hvor mye omsorg han følte for organisasjonen Bergen Røde Kors.

TeKST: jørgen flint FOTO: mOna maria løBerg

OmgivelSene endReR Seg hele Tiden Og deT eR vikTig AT Røde kORS følgeR med i Timen.

Philip sin Røde Kors-historie starter for seks års siden, da han som ung psykologistudent i Bergen passerer Røde Kors-huset på Vetrlidsallmenningen 9, og tenker at her bør han gå inn. Og det gjør han. Derfra er veien kort til at han blir frivillig i Barnas Røde Kors, og etter halvannet år blir han aktivitetsleder. – Jeg husker med glede tilbake på tiden i Barnas Røde Kors. Spesielt husker jeg en gang barna prøvde å spleise meg med en annen frivillig som var der. De var helt overbevist om at vi to passet sammen, og maste på oss over lengre tid, humrer Philip, og legger for orden skyld til at det aldri ble de to.

Noen år senere gikk veien til kursledergruppen, hvor han holdt introkurs, kurs i psykososial førstehjelp og førstehjelpskurs. – Det å være kursholder var noe jeg trivdes veldig godt med. Da kom jeg i kontakt med nye frivillige og fikk høre om deres motivasjon, forventninger og tanker rundt det å være i Røde Kors, forteller han.

Gir meningMotivasjonen for å drive frivillig arbeid har også vært viktig for Phillip, og engasjementet hans har gitt ham mye. – Det har gitt meg mye mening i tilværelsen min her i Bergen. Det har vært viktig for meg å vite at jeg har vært med å bidra til noe positivt for andre. Satt litt på spissen så tror jeg at jeg ville hatet meg selv om jeg ikke var med og bidro på en eller annen måte, forteller han. Men det å være vanlig frivillig var etter hvert ikke nok for Philip. etter en

lOkAlRÅd fOR OmSORgRådgivende organ for Lokalstyret innenfor omsorgsfeltet.

Leder omsorgsaktivitetene på Lokalstyrets vegne i henhold til handlingsprogram, budsjett og øvrige retningslinjer som er vedtatt av lokalforeningens årsmøte.

+

+

34 34

stund som kursleder ventet en plass i Omsorgsrådet, hvor han senere ble leder.

Omsorgsrådet? Hva er det? Det tok lang tid før Philip oppdaget at det var et omsorgsråd i Bergen Røde Kors. – Omsorgsrådet? Hva er det?, spurte jeg meg selv, og det får jeg ofte høre av frivillige i dag også. Slik sett er vi nok for lite kjent i organisasjonen, påpeker han.

Utvikler aktivitetene Omsorgsrådet er et tillitsvalgtorgan for alle frivillige innen omsorgsaktivitetene i Bergen Røde Kors. I dag er det den største delen av organisasjonen, med rundt 1200 frivillige tilknyttet seg. – Vi er stemmen nedover og oppover i systemet og vi er styrets forlengede arm i drift av omsorgsaktivitetene. Alle avgjørelser skal ligge hos Omsorgsrådet, og en av primæroppgavene er å utvikle omsorgsaktivitetene innen Røde Kors. I året som har gått har Omsorgsrådet vært spesielt opptatt av saker som: en utredning om aktivitetene på Røde Kors-huset, rekruttering, opplæring og bærekraftig aktivitetsdrift. – Med bærekraftig aktivitetsdrift mener jeg ikke bare at man skal gjøre nøye vurderinger før man starter opp en ny aktivitet, men man skal også evaluere underveis. Kanskje kommer man til at noen aktiviteter bør legges ned da de

ikke lenger fyller et behov i samfunnet. Omgivelsene endrer seg hele tiden og det er viktig at Røde Kors følger med i timen, understreker han. Omsorgsrådet består av totalt åtte personer, og samholdet har vært godt innad i rådet, selv om temperaturen på møter av og til stiger, slik seg hør og bør. – Som leder har jeg vært opptatt av å være løsningsorientert, tilgjengelig og mottakelig for innspill; egenskaper den nye omsorgslederen også vil ha nytte av, sier han.

Lærerikt lederverv Som leder for Omsorgsrådet sitter også Phillip i styret for Bergen Røde Kors. et spennende verv han mener han har lært mye av. – Driften av Bergen Røde Kors er større og mer omfattende enn jeg hadde trodd på forhånd, så det har vært veldig lærerikt å lære organisasjonen å kjenne. Jeg var også overrasket over at jeg følte sånn omsorg for organisasjonen. Samtidig har det vært mer krevende enn jeg trodde på forhånd, sier Phillip, som anslår at han bruker i snitt ti timer i uken på arbeid for Røde Kors. Mye har skjedd siden Phillip for første gang steg inn på Røde Kors-huset for seks år siden. Blant annet er han ferdig utdannet psykolog. Nå venter ny jobb i Oslo over sommeren, og han går derfor

vi eR STemmen nedOveR Og OPPOveR i SySTemeT.

bRk lOkAlRÅd fOR OmSORg

ledeR PhiliP wiggleSwORTh

neSTledeR mARiel TROlAnd

medlemlARS ARne nilSSen

medlemRegy dRAnge

medlemASle guleSTøl

vARAmedlemdeniSe fewTRell flATmARk

lOkAlRÅd fOR OmSORg

av som leder av Omsorgsrådet. Men det blir ikke helt slutt på Røde Kors-arbeidet av den grunn. – Jeg har lyst å bli besøksvenn i Oslo Røde Kors, utbryter han spontant. Men helt utenkelig er det ikke at han på nytt engasjerer seg i organisasjonsarbeid i Røde Kors. – Jeg får nok bli kjent med organisasjonen på østlandet først, og så får vi ta det derfra, avslutter han.

34


35

fORdeling finAnSieRing 2014

kOmmunAle TilSkudd

STATSTilSkudd

nORgeS Røde kORS

PAnTO / nORSk TiPPing

ekSTeRne legATeR / fOnd

TilSkudd egne legATeR

gAveR/næRingSliv

fylkeSkOmmunen

kOmmunAle TilSkudd

STATSTilSkudd nORgeS Røde kORS

PAnTO / nORSk TiPPing

ekSTeRne legATeR / fOnd

TilSkudd egne legATeR

gAveR/næRingSliv

fylkeS-kOmmunen

2 583 966 1 752 000 977 065 566 870 516 920 402 700 400 000 250 000

TOTAlT 7 449 521

36

– Røde Kors driver mye bra arbeid, og det er en god investering å oppfordre våre ansatte til å ta del i dette arbeidet, sier Stian Madsen, markedsansvarlig i DNB Solheimsviken. DNB oppfordrer sine ansatte til å bli frivillige i Røde Kors gjennom en frivillighetsbank. Frivillighetsbanken er en nettportal og her kan alle ansatte i DNB melde seg som frivillige til Røde Kors-aktiviteter.

HovedsamarbeidspartnerDNB har siden høsten 2010 vært hovedsamarbeidspartner med Røde Kors på nasjonalt plan. Samarbeidet støtter omsorgsaktiviteter i Norge økonomisk, noe Røde Kors også drar nytte av lokalt. Samarbeidet med DNB har skjedd på ulike måter. eksempelvis ble Røde Kors-dagen markert i DNB sitt nye bygg i Solheimsviken. Da fikk de ansatte se foredraget «Sort Boble». – «Sort Boble» var en sterk fortelling og en påminnelse om at livet kan gå i alle retninger. Flere av de ansatte ble tydelig

rørt av det sterke foredraget, forteller Madsen.

Kultur til deltakere I tillegg til å sponse Røde Kors er DNB også en stor kultursponsor, og dette nyter også Bergen Røde Kors godt av. – Som en av de største kultursponsorene på vestlandet har vi ofte tilgjengelig billetter til arrangementer, og noen av disse ønsker vi også skal tilfalle deltakere i Røde Kors. Vi ønsker på denne måten å bringe kulturopplevelser ut til de som ellers ikke ville fått oppleve det, sier Madsen.

Hjertebank før jul I samarbeid med Besøkstjenesten inviterte DNB før jul til en samling for eldre. Bakgrunnen var prosjektet «Hjertebank», som blant annet hadde som mål å hjelpe de eldre ut på nett. Mye av dagens samfunn er digitalisert og man trenger en viss grunnkompetanse for å ta tjenestene i bruk. I tillegg var tanken at «Hjertebank» skulle være en liten sosial

en gOd inveSTeRing fOR fRemTiden

Det er ikke bare økonomiske investeringer som står høyt i kurs i DNB. Nå ønsker de også at ansatte skal investere tid i frivillig arbeid.

TeKST: JøRgEN FLINt

næRingSlivS-SAmARbeid I 2014 har Bergen Røde Kors har også hatt samarbeid med en rekke andre næringslivspartnere som Tine, Advokatfirmaet Thommessen, Vizrt og Tryg.

+

førjulssamling for de eldre. – Vi har erfart at mange eldre føler seg utrygge på den elektroniske verden, og gjennom dette prosjektet håper vi i å kunne bidra til at flere kommer seg ut på nett, avslutter Madsen.

Foto

: DN

B

næRingSlivSSAmARbeid


37

fORenkleT ORgAniSASJOnSkART åRSMøtE BERgEN RødE KORS

VALgKOMIté KONtROLLKOMIté

StyREt BERgEN RødE KORS

LOKALRåd BRKHJELPEKORPS

LOKALRåd BRKOMSORg

LOKALRåd BRKuNgdOM

RESSuRSgRuPPEBEREdSKAP

RESSuRSgRuPPEOPPLæRINg

8. MAI-KOMIté

BRKdAgLIg LEdER

SEKREtARIAt12 ANSAttE

BRK SOSIALE BOLIgBygg

BRK SyKEHJEM AS

FRIVILLIgE tILLItSVALgtE

EgNE JuRIdISKE ENHEtER

ANSAttE

BRKEIENdOM Og

FORVALtNINg

BRKBOLIgER

BRKLEgAtStyRE

FANAStøLS LEgAt

æRESBEVIS- NINgSKOMIté

BLOdgRuPPE

KVILA- utVALgEt

CHRIStIE- gåRdEN

38

SynligheT

Nettside

God markedsføring og det å være

synlig er en viktig del av Bergen

Røde Kors sitt arbeid, og gjøres

på ulike måter i mange kanaler. I

starten av 2014 ble det opprettet

en egen nettside for BRK og

store ressurser ble lagt i denne

satsingen. Websiden brukes nå som

hovedkommunikasjonskanal for å nå

nye frivillige.

Magasin

I 2014 var Bergen Røde Kors 120 år

og i den forbindelse ble det laget

et eget jubileumsmagasin i 7000

eksemplarer. Magasinet viste den

120 årige historien til Bergen Røde

Kors gjennom artikler, bilder og

intervjuer med frivillige.

Mediebildet

Bergen Røde Kors har i 2014 vært

synlig i mediebildet, hvor man

har blitt omtalt i NRK «Norge

Rundt», NRK Hordland, Bergens

Tidende, BA og andre lokalaviser.

Medieoppslagene er hovedsakelig

av typen reportasjer.

Sosiale medier

Sosiale medier blir en stadig

viktigere arena for Bergen Røde

Kors. Dette er en god arena for

markedsføring, deling og dialog.

Tilstedeværelse i sosiale medier

er et ressurskrevende arbeid

og vi har valgt Facebook som

vårt hovedsatsningsområdet og

gjennom hyppig aktivitet får vi

stadig flere følgere. Ved utgangen av

2014 hadde vi 1600 følgere.

TeKST: JøRgEN FLINt

SynligheT


39

55 30 79 [email protected]

bergen røde kors Å̊rsrapport 2014

Documents