beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd · 2018. 6. 6. · 28. januar 2014 offentlig...

Beredskap for

nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd

Utarbeidet for

Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK)

28. januar 2014

OFFENTLIG VERSJON 20. februar 2014

Oslo Economics

Dronning Mauds gate 10 ● Postboks 1540 Vika ● 0117 Oslo

På oppdrag for DNK har konsulentselskapet Oslo Economics utarbeidet rapporten «Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd». I rapporten inngår kostnadsberegninger knyttet til forskjellige ambisjonsnivåer for økt reservestrømberedskap i den norske telekominfrastrukuren. Disse beregningene er gjort i samarbeid mellom Telenor og DNK. Denne informasjonen inneholder i følge Telenor elementer som kan få konkurransemessige konsekvenser dersom den blir offentliggjort. Det er også knyttet vesentlige usikkerheter til disse beregningene. Derfor er beregningene sladdet i denne versjonen av rapporten.

Beredskap for

nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd

Utarbeidet for

Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK)

Oslo Economics Report number 2013-28

Project number 2013-322-1010

Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 1

Innholdsfortegnelse Sammendrag ................................................................................................................................................. 2

1 Innledning ............................................................................................................................................ 6

2 Situasjonsbeskrivelse .............................................................................................................................. 8 2.1 Om Nødnett ..............................................................................................................................8 2.2 Funksjonalitet ...........................................................................................................................9 2.3 Trinnvis utbygging .................................................................................................................... 10 2.4 Brukere av Nødnett ................................................................................................................... 12 2.5 Driftssikkerhet i Nødnett ............................................................................................................ 15 2.6 Planlagt reservestrøm i Nødnett ................................................................................................... 16 2.7 Sårbarhet i transmisjonsnettet ..................................................................................................... 17

3 Behovsanalyse ...................................................................................................................................... 19 3.1 Nasjonale behov ....................................................................................................................... 19 3.2 Etterspørselsbaserte behov ......................................................................................................... 25 3.3 Interessentenes behov ............................................................................................................... 48

4 Overordnet strategi ............................................................................................................................... 56 4.1 Samfunnsmål ........................................................................................................................... 56 4.2 Effektmål ............................................................................................................................... 56 4.3 Krav ...................................................................................................................................... 57

5 Mulighetsstudie .................................................................................................................................... 59

6 Beskrivelse av alternativene .................................................................................................................... 63 6.1 0-alternativet: Opprettholde vedtatt utbygging av Nødnett .................................................................. 63 6.2 Alternativ 1: Øke reservestrømkapasiteten i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett .................................. 65 6.3 Alternativ 2: Bedre sikring av strømforsyningen ................................................................................ 68

7 Kostnads- og usikkerhetsanalyse ............................................................................................................... 70 7.1 Forutsetninger for beregningene ................................................................................................... 70 7.2 Kostnader - Alternativ 1: Økt reservestrøm i Nødnett ......................................................................... 71 7.3 Kostnader - Alternativ 2: Økt strømberedskap .................................................................................. 73

8 Samfunnsøkonomisk analyse .................................................................................................................... 75 8.1 Prissatte effekter ..................................................................................................................... 78 8.2 Ikke-prissatte virkninger ............................................................................................................. 79 8.3 Samlet vurdering ...................................................................................................................... 91 8.4 Fordelingseffekter .................................................................................................................... 96 8.5 Realopsjoner og fleksibilitet ........................................................................................................ 96 8.6 Konklusjon samfunnsøkonomisk analyse ......................................................................................... 100 8.7 Mål- og kravoppnåelse .............................................................................................................. 101

9 Finansiering ....................................................................................................................................... 104

10 Drøfting og anbefaling ..................................................................................................................... 105

11 Referanseliste ............................................................................................................................... 107

Vedlegg 1: Eksempler på reservestrømberedskap i vesteuropeiske nødnett .............................................................. 111

Vedlegg 2: Besøk hos leverandører og brukere av nyere reservestrømteknologi ......................................................... 112

Vedlegg 3: Erfaringer fra sammenliknbare brukere av reservestrøm ....................................................................... 113

Vedlegg 4: Forutsetninger for beregninger av levetidskostnader for de ulike reservestrømteknologiene ......................... 117

Vedlegg 5: Teknologier for reservestrøm .......................................................................................................... 119

Vedlegg 6: Interessentanalyse og oversikt over interessenter ................................................................................ 133

Vedlegg 7: Oppgaver fra regionale workshoper .................................................................................................. 134

Vedlegg 8: Oppsummering av regionale workshops .............................................................................................. 140

Vedlegg 9: Ekstremvær i Norge ....................................................................................................................... 152

Vedlegg 10: Konsekvenser av Gudrun og Per for ekomtjenester ............................................................................. 156

Vedlegg 11: Ekomtjenester og avhengighet av elektrisk kraft ................................................................................ 157

Vedlegg 12: Nasjonalt risikobilde .................................................................................................................... 158

Vedlegg 13: Regionale risikobilder................................................................................................................... 162

Vedlegg 14: Økt strømberedskap - beregninger fra NVE ........................................................................................ 169

Vedlegg 15: Forkastede alternativer ................................................................................................................ 179

Vedlegg 16: Sårbarhetsanalyse av mobilnettene ................................................................................................. 186

Vedlegg 17: Telenor og andre infrastruktureieres beredskapsansvar ....................................................................... 188

Vedlegg 18: Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon ........................................................................................ 190

Vedlegg 19: Usikkerhetsanalyse ...................................................................................................................... 191


Sammendrag

Ekstremvær i Skandinavia har medført langvarig strømutfall for større befolkningsgrupper.

Disse erfaringene sammenholdt med samfunnets økende avhengighet av digital

kommunikasjon har vist hvor sårbart samfunnet er når strømmen faller ut. Sårbarheten ble

illustrert under stormen Dagmar julen 2011 da store deler av Vestlandet og andre deler av

Sør-Norge opplevde lengre tids strømutfall i kombinasjon med stengte veier.

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for og er eier av Nødnett i Norge.

Nødnett er kommunikasjonssystemet for samhandling og ledelse i og mellom beredskaps-

organisasjoner i daglig virke, og særlig i krisesituasjoner. For beredskapspersonell er det

viktig med en stabil og forutsigbar sambandsløsning som fungerer likt i det daglige og i

krisesituasjoner. Nødnett er avhengig av strømtilførsel for å kunne fungere, men planlagt

reservestrømberedskap på Nødnetts basestasjoner og i transmisjonsnettet er begrenset.

Nødnett vil derfor være sårbart ved strømutfall, særlig lengre strømutfall.

Behov for økt beredskap

Stortinget har besluttet at Nødnett skal bygges på eksisterende infrastruktur og nettverk

der det er mulig, og Nødnetts basestasjoner er derfor i størst mulig grad plassert i samme

anlegg som andre telekommunikasjonsoperatører.1 Det har vist seg at de kommersielle

anleggene (transmisjonsnettet) stedvis er utstyrt med lav reservestrømkapasitet. Dette gir

liten forutsigbarhet for hvor lenge Nødnett vil fungere som normalt ved strømutfall.

Enkelte steder vil Nødnett kun fungere lokalt etter kort tids strømutfall, på grunn av lav

reservestrømkapasitet i transmisjonsnettet.

Den planlagte reservestrømberedskapen i Nødnett innebærer at Nødnett heller ikke lokalt

vil fungere i mer enn 8 timer på 85 % av basestasjonene og 48 timer på de resterende 15 %

av basestasjonene. Nødnett vil da bare kunne brukes som walkie-talkie lokalt dersom

radioapparatene har strøm eller det er mulig å lade batteriene Dette betyr at selv om

Nødnett i dag bygges med reservestrømkapasitet for minst 8 timer, vil det grunnet

avhengigheten til transmisjon i leide linjer ikke være forutsigbart hvor lenge Nødnett vil

fungere som normalt etter et strømutfall.

1 Stortingsproposisjon 100 S (2010–2011), Stortingsmelding 29 (2011-2012) om Samfunnssikkerhet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005)


For at samfunnet skal være i stand til å møte organisert kriminalitet og håndtere

naturkatastrofer, ulykker og terrortrusler ble det i Meld. St. 29 (2011–2012)

Samfunnssikkerhet slått fast at det er behov for et radiosamband som er robust og

avlyttingssikret for nød- og beredskapsetater.

I andre land som Sverige, Danmark og Storbritannia, er reservestrømkapasiteten i

nødnettene betydelig større enn det som er planlagt i Norge.

I etterkant av ekstremværet Dagmar i desember 2011 publiserte Post- og teletilsynet (PT)

en rapport som analyserer erfaringene etter Dagmar.2 I rapporten beskrives tiltak for å

unngå konsekvensene av lengre tids strømutfall og manglende muligheter for

telekommunikasjon. PT foreslår blant annet at reservestrømkapasiteten på basestasjoner

hvor Nødnett er samlokaliserte med mobiloperatører skal økes til tre døgn. Dette anslår PT

til å gjelde om lag 1 000 basestasjoner. I tillegg foreslår PT en generell styrking av

reservestrømberedskapen hos de kommersielle teleoperatører. PTs forslag innebærer at

Nødnett vil kunne være operativt med reservestrømdrift i prioriterte områder så lenge en

krise varer.

Også beredskapsaktørene rundt i landet er samstemte i at den planlagte beredskapen for

nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd er for svak.

Det prosjektutløsende behovet har vi formulert på følgende måte:

Ut i fra risiko for og konsekvenser ved hendelser som medfører strømbrudd, fremgår

det at det er behov for å styrke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd for på en god måte å ivareta trygghet for befolkningen. Behovene vil

variere i de ulike landsdelene og har sammenheng med blant annet klima, topografi og

befolkningsstørrelse. Risiko- og sårbarhetsanalyser er utgangspunktet for

beredskapsbehovet på dette området.

Alternative løsninger for å øke beredskapen

Det overordnede samfunnsmålet er at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for

liv, helse og viktige verdier. Erfaringer fra hendelser synliggjør også behovet for å

2 Post- og teletilsynet. 2012. Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar. PT-rapport nr. 2 2012.


opprettholde samfunnets grunnleggende funksjonsevne også når alvorlige hendelser

inntreffer.

Alternative løsninger er vurdert med utgangspunkt i effektmål knyttet til ledelse og

koordinering, varighet og driftssikkerhet, og robusthet. Kravene til løsningen som er

utledet, har vi delt inn i ledelse og koordinering, dekning, varighet, funksjonalitet og

avlyttingssikkerhet.

Vi har vurdert en lang rekke mulige løsninger og kommet frem til to alternativer, i tillegg

til nullalternativet, som er grundig analysert:

0-alternativet: Opprettholde vedtatt utbygging av Nødnett

Alternativ 1: Øke reservestrømberedskapen i Nødnett og tilhørende transmisjon

Alternativ 2: Øke den generelle strømberedskapen

Konklusjoner

Våre analyser viser at alternativ 1, som er en økning i reservestrømkapasiteten med

tilhørende transmisjonsnett, vil være det mest treffsikre tiltaket gitt ønsket om å styrke

beredskapen. Alternativ 2, som innebærer en bedre sikring av strømforsyningen ut mot

basestasjonene, vil være sårbart overfor strømbrudd i det overliggende nettet. Tiltaket vil

derfor ha begrenset effekt.

Kostnadsanalysene viser imidlertid at alternativ 1 vil kunne bli et svært kostbart tiltak,

avhengig av hvilket ambisjonsnivå som legges til grunn. Det er imidlertid stor usikkerhet

knyttet til kostnadsanslagene, og da særlig for kostnadene knyttet til økning i

reservestrømberedskapen i transmisjonsnettet.

Dersom det ikke investeres i økt reservestrømkapasitet, vil Nødnett være sårbart som

kommunikasjonsmiddel i de områdene der reservestrømkapasiteten i transmisjonsnettet er

særlig lavt. Dersom Nødnett slutter å fungere etter kun få minutters strømutfall vil dette

medføre en betydelig usikkerhetsfaktor for beredskapsaktørene, som er lite ønskelig.

I lys av at det fremdeles er stor usikkerhet rundt kostnader og at det er usikkert hvordan

samhandlingen mellom Nødnett og Telenor om reservestrøm vil fungere i praksis, anbefaler

vi å vente med en landsdekkende utbygging av reservestrøm.


På grunn av det dokumenterte behovet for økt reservestrøm, særlig i transmisjonsnettet,

anbefaler vi likevel at det gjennomføres et prosjekt for å heve reservestrømkapasiteten i

et avgrenset område. Vi anbefaler at reservestrømkapasiteten i dette området økes til

minimum 24 timer både på Nødnetts basestasjoner og i transmisjonsnettet.

Et slikt prosjekt vil kunne gi verdifulle erfaringer i forhold til hvorvidt man ønsker å gå

videre med en utbygning over hele landet, og det vil ligge en realopsjon i å kunne endre

eller avslutte prosjektet for andre deler av landet, dersom det viser seg å ikke ha den

ønskede effekt.

Kostnadene ved å heve reservestrømkapasiteten i et slikt avgrenset område er usikre og vil

avhenge av antallet basestasjoner, og punkter i transmisjonsnettet, som oppgraderes med

økt reservestrømkapasitet. Telenor har allerede kartlagt behovet for reservestrøm i

transmisjonsnettet i Sogn- og Fjordane. Basert på kostnadsanslagene som nå foreligger, vil

investeringskostnaden ved å heve reservestrømkapasiteten i Nødnett, inkludert tilhørende

transmisjon til 24 timer være om lag [SLADDET].3 I tillegg kommer driftskostnader på

mellom [SLADDET] per år.

3 Sladdete felt er ansett som forretningshemmeligheter ihht offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2


1 Innledning

Ekstremvær i Skandinavia har medført langvarig strømbrudd for større befolkningsgrupper.

Disse erfaringene sammenholdt med samfunnets økende avhengighet av digital

kommunikasjon har vist hvor sårbart samfunnet er når strømmen faller ut. Sårbarheten ble

illustrert under stormen Dagmar julen 2011 da store deler av Vestlandet og andre deler av

Sør-Norge opplevde lengre tids strømutfall i kombinasjon med stengte veier.

I Sverige hadde man i 2005 og 2007 stormene Gudrun og Per som forårsaket store skader.

Den første stormen, Gudrun, medførte strømavbrudd på opptil 45 døgn. Stormen Per var

noe mindre i omfang, men medførte likevel strømavbrudd på opptil 10 døgn. Stormene Per

og Gudrun var kraftigere enn Dagmar som rammet Norge natt til 26. desember 2011.

Sannsynligvis vil denne typen uvær ramme Norge igjen. Det kan også tenkes en rekke andre

typer hendelser som utløser eller sammenfaller med strømbrudd. Økt sårbarhet i

samfunnet i forbindelse med at tverrsektorielle avhengigheter stadig øker og blir mer

komplekse stiller nye krav til forebygging og håndtering av uønskede hendelser, ifølge siste

stortingsmelding om samfunnssikkerhet som kom i 2012. Det er derfor viktig å arbeide for å

redusere sårbarheten innenfor kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner for å

kunne opprettholde ordinær drift.4 I denne stortingsmeldingen understrekes det at det er

eierne og operatørene av infrastrukturene som er ansvarlig for sikkerheten og

funksjonsdyktigheten i systemene.

Post- og teletilsynet (PT) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har

påpekt at det er behov for å styrke reservestrømberedskapen i flere deler av samfunnet,

da strømnettene har vist seg ikke å være tilstrekkelig robuste i et stadig tøffere klima.

Blant annet er det økt behov for strømberedskap for å kunne opprettholde viktige

tjenester i kommunene ved langvarige utfall.5

Direktoratet for nødkommunikasjon har ansvaret for og er eier av Nødnett i Norge. Nødnett

er avhengig av strømtilførsel for å kunne fungere, men planlagt reservestrømberedskap på

Nødnetts basestasjoner og i transmisjonsnettet er begrenset. Nødnett vil derfor være

4 Justis- og beredskapsdepartementet (2012): Meld. St. 29 (2011–2012). Samfunnssikkerhet. Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 15. juni 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 5 Post- og teletilsynet (2012): Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar. PT-rapport nr. 2 2012. Januar 2012 og DSB (2012): Nasjonalt risikobilde 2012.


sårbart overfor lengre strømavbrudd. Formålet med denne rapporten er å utrede løsninger

for å sikre at samfunnet har et system for nødkommunikasjon også ved lengre strømbrudd.


2 Situasjonsbeskrivelse

I dette kapittelet beskriver vi Nødnetts rolle og funksjoner, samt dagens situasjon når det

gjelder beredskap for lengre strømavbrudd. Kapittelet omhandler også sårbarhet i

ekomtilbydernes transmisjonsnett hvor radiosignalene sendes og som Nødnett er avhengig

av for å kunne fungere.

2.1 Om Nødnett

Nødnett er bygget over standarden TETRA, og er utviklet for å dekke behovene for kritisk

kommunikasjon, blant annet i nødetater. Et TETRA-nett tilbyr sikret, kryptert

radiokommunikasjon i forhåndsdefinerte grupper. I tillegg er det mulig å gjennomføre en-

til-en-samtaler, og overføre data i moderate hastigheter. TETRA-teknologien er i bruk i

mange land over hele verden, både i nødetater og i virksomheter med spesielt høye krav til

kommunikasjon ved hendelser.

Nettet er laget for å være robust. Blant annet er viktige nettelementer dublert for å

redusere muligheten for at en enkelt feil skal kunne gi utfall av nettet. Er det feil ett sted,

kan et annet element benyttes for å unngå utfall. Linjene mellom nettelementer som

basestasjoner og svitsjer er også dublert.

For å kunne kommunisere i Nødnett er man avhengig av å kunne sende og motta

radiosignalene fra de enkelte radioterminalene tilkoblet Nødnett. Radiosignalene sendes

og overføres gjennom basestasjoner og det sentrale transmisjonsnettet.

Basestasjoner

For å få sambandsdekning er man avhengig av basestasjoner. Basestasjonene sender og

mottar radiosignaler til radioterminalene. Nødnett vil på landsbasis få om lag 2000

basestasjoner som plasseres med hensikt i å få en best mulig dekning for brukerne.

Kjerne- og transmisjonsnett

Kjernenettet er «intelligensen» i Nødnett. Kjernenettet består av flere sentrale

datamaskiner (såkalte svitsjer). Kjernenettet og basestasjonene er knyttet sammen

gjennom et transmisjonsnett, det vil si datalinjer med stor datakapasitet.

Transmisjonsnettet vil bestå av enten faste dataforbindelser, som for eksempel fiberlinjer,

eller radiolinjer. Radiolinjer brukes gjerne for dataoverføring mellom to basestasjoner når

det er fri sikt mellom stasjonene.


Figuren nedenfor viser samhandlingsmønsteret i Nødnett.

Figur 2-1: Teknisk samhandling Nødnett

Kilde: DNK

2.2 Funksjonalitet

De viktigste funksjonene i Nødnett er:

Talekommunikasjon, både en til en, og til etablerte talegrupper. Gruppesamtalene

foregår enten en-til-alle eller alle-til-alle.

Kan nå mange brukere over store avstander.

Samtalen settes opp innen 0,5 sekunder fra sendeknappen trykkes inn.

Kommunikasjonen er avlyttingssikret gjennom kryptering.

Bakgrunnsstøy kan filtreres ut slik at tale kan høres klart.

Muligheter til å sende meldinger (SDS).

Terminalene kan kommunisere med hverandre uten å være koplet til Nødnett. I

områder uten dekning kan terminalene fungere på samme måte som walkie-talkie

(såkalt Direct Mode Operation, DMO).

Det er mulighet til å overføre data i moderate hastigheter.


Sikkerhetsalarm gjør at terminalens posisjon angis, og at kontrollrommet kan høre

hva som blir sagt.

Det er mulighet til å aktivere en tjeneste som gjør at Nødnett-brukere kan ringe og

motta samtaler fra de kommersielle nettene.

Terminalen kan deaktiveres dersom den kommer på avveie slik at uautorisert bruk

hindres.

2.3 Trinnvis utbygging

Første utbyggingstrinn av Nødnett som omfattet fase 0 i tabellen under ble fullført våren

2010. Alle politidistriktene tok nettet i bruk fra juni 2010, og brannvesen, ambulanser og

deres sentraler tok nettet i bruk i løpet av perioden 2010- 2011. Etter en evaluering og

kvalitetssikring vedtok Stortinget. 9 juni 2011 at Nødnett kunne bygges ut i hele Fastlands-

Norge, og arbeidet med trinn 2 for utbygging av hele Fastlands-Norge kunne begynne (fase

1 til 5).

Tabellen nedenfor viser planlagte utbygningsfaser for Nødnett.

Tabell 2-1: Planlagt utbygning Nødnett

Fase Område Utbygningstidspunkt

0 Østfold, Akershus, Oslo og Søndre Buskerud politidistrikt Ferdig utbygget

1 Hedmark, Vestoppland, Gudbrandsdalen Ultimo 2013

2 Øvre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder Medio 2014

3 Rogaland, Haugaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Ultimo 2014

4 Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Ultimo 2014

5 Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark, Øst- Finnmark

Medio 2015

Denne fremdriftsplanen for utbygging er et resultat av en langvarig prosess og en rekke

beslutninger knyttet til å etablere et felles nødsamband for hele landet. I tabellen

nedenfor viser vi en kronologisk oversikt over viktige milepæler og vedtak i Nødnetts

historie:


Tabell 2-2: Viktige milepæler og vedtak i Nødnetts historie

1995 Statens helsetilsyn tok initiativ overfor Justis- og politidepartementet om mulig fellesprosjekt for utskifting av radiosystemene i nød- og beredskapsetatene

1998-2001 Utredning ”Felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene”

2001-2003 Pilotprosjekt i Trondheim

2002-2004 Prosjektforberedelser, fastsettelse av brukerkrav og tekniske krav

Desember 2004 Stortingsvedtak om tilbudsinnhenting og kontraktsinngåelse, Budsjettinnst. S. nr. 4 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005)

2004 – 2006 Tilbudsinnhenting, tilbudsevaluering, forhandlinger

Desember 2006 Stortingsvedtak om kontraktsinngåelse og igangsetting av trinn 1, Innst. S. nr. 104 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007)

Desember 2006 Kontraktsinngåelse for utbygging av Nødnett i Norge

2007 – 2011 Gjennomføring av trinn 1 (fase 0)

April 2007 Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) opprettes for å styre utbyggingen og forvalte Nødnett

Juni 2009 Stortingsvedtak om fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for trinn 1 med 110 mill. kroner til inntil 1 139 mill. kroner

August 2010 Offisiell åpning av Nødnett. Brann, politi og enkelte enheter i helsetjenesten i Østfold bruker Nødnett i sitt daglige arbeid

Juni 2011 Stortingsvedtak om å igangsette nødnettutbygging i resten av landet, Innst. 371 S (2010-2011), jf. Prop 100 S (2010-2011)

Kilde: DNK og angitte stortingsdokumenter

Den totale kostnadsrammen som ble bevilget for trinn 1 er 1 347 mill. kr.6 Denne

kostnadsrammen omfattet også drift av DNK.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 30 (2006-2007) ble Justis- og politidepartementet

gitt fullmakt til å inngå kontrakt om utbygging av første trinn av Nødnett innenfor en

kostnadsramme på 1 029 mill. kroner.7 I forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1

(2008-2009) for Justis- og politidepartementet høsten 2008 informert om at leverandøren

var om lag 12 måneder forsinket, noe som blant annet skyldes sammenslåing av involverte

firma på leverandørsiden. I mai 2009 fremgikk det av St.prp. nr. 67 (2008-2009) det at

leveransen var ytterligere forsinket. Dee nye forsinkelsene knyttet seg hovedsakelig til

fremdriften i leverandørens avsluttende testing av systemet, og at leverandøren hadde

større problemer enn forutsatt med å få byggetillatelser for enkelte basestasjoner for

radionettet. Gjeldende kostnadsramme til Nødnett ble i våren 2009 økt med 110 mill.

kroner til inntil 1 139 mill. kroner8 blant annet med bakgrunn i behov for å endre etatenes

6 Tall i 2011-kroner. Prop. 100 S (2010-2011), pkt 6.5 7 Tall i 2009-kroner. 8 Tall i 2009-kroner.


spesifikasjoner og behov for ekstra midler til innføring av Nødnett i etatene, økt

ressursbehov i DNK for oppfølging av leverandør og risiko for valutakurssvingninger.9

Den totale kostnadsrammen for trinn 2 er på 4 700 mill. kr, med en styringsramme 3 950

mill. kr.10 Kostnadsrammen for trinn 2 omfatter ikke drift til DNK. Driften av DNK dekkes

fullt ut f.o.m 2012 av årlige bevilgninger som kommer i tillegg til bevilgninger knyttet til

styringsrammen. Første år med vesentlig bruk av styringsrammen var 2012.

2.4 Brukere av Nødnett

Det er en rekke potensielle brukere av Nødnett, og en bred utnyttelse av Nødnett har vært

et hovedmål fra begynnelsen av prosjektet.

Det er en lang rekke beredskapsaktører som kan bli involvert i en krisesituasjon. Nedenfor

har vi gjengitt hvilke aktører som var involvert i forbindelse med stormen Dagmar:

Kommuneberedskap – kommunens kriseledelse

Brann

Politi

Frivillige

Kommunelege/Legevakter/Akuttmottak

Behandlingssteder (pleie- og omsorg, hjemmehjelp)

Fylkesmann/Fylkesberedskapsrådet

Sivilforsvaret og Forsvaret

Vegvesen / Havnevesen /Teknisk etat

E-forsyningen (lokale e-verk, samarbeidspartnere, Statnett)

De primære brukerne av Nødnett vil i hovedsak være de tre nødetatene brann, politi og

helse. I St.prp. nr. 30 (2006–2007) fremgår det imidlertid at også potensielle brukergrupper

utover nødetatene vil få anledning til å ta Nødnett i bruk på permanent basis etter

beslutning om videreføring i resten av landet. Regjeringen legger blant annet opp til at

9 St.prp. nr. 83 (2008–2009) Om fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett. 10 Tall i 2011-kroner. Prop. 100 S (2010-2011).


utbygging av Nødnett skal omfatte Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene.

Siviltjenesten og frivillige hjelpeorganisasjoner er mulige brukere på et senere tidspunkt.

I den rødgrønne regjeringens budsjettforslag for 2014 er det foreslått å øke bevilgningen til

Nødnett med 9,8 mill. kroner for å sørge for at frivillige organisasjoner i redningstjenesten

på landsbasis kan bli brukere av sambandet.11

Flere brukere tilknyttet et felles robust kommunikasjonsnett vil gi nye muligheter for

informasjonsdeling og økt samhandling på tvers av geografiske og organisatoriske grenser.

Videre vil mange brukere i Nødnett bidra til økt nytte for samfunnet gjennom

nettverksfordeler, og medføre at driftskostnadene kan fordeles på flere. Dette kan på sikt

gi lavere kostnader per bruker.12

I tabellen nedenfor er en oversikt over brukere av Nødnett i trinn 1-området (fase 0).

Tabell 2-3 Brukere av Nødnett i trinn 1-området (fase 0)

Ordinær drift Prøvedrift

Brann, politi og helse i 54 kommuner i første utbyggingstrinn

NSB

Norges Bank Hafslund

Stortinget Akershus energi

Stortingets biltjeneste NVE

Departementenes servicesenter Statens Vegvesen

Statsministerens kontor biltjeneste

Krisestøtteenheten / Kriserådet

Sivilforsvaret

Røde Kors Hjelpekorps

Redningsselskapet

Norske Redningshunder

Norsk Folkehjelp

Kilde: DNK

DNK er også i dialog med en rekke andre aktuelle brukere, blant annet Forsvaret,

Tollvesenet, aktører innen el-forsyning, vann- og avløpsselskaper, kommunal beredskap,

industrivern og andre.

Forsvaret har startet en prosess for å anskaffe Nødnettmateriell, med vekt på gjensidig

støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet om både forebygging,

11 Prop. 1 S (2013-2014) for Justis- og beredskapsdepartementet, side 128. 12 Justis- og beredskapsdepartementet (2011): Prop. 100 S (2010–2011). Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge


beredskapsplanlegging og operative forhold i tråd med totalforsvarskonseptet. De frivillige

redningsorganisasjonene spiller en vesentlig rolle i redningstjenesten og vil derfor være

mulige brukere på et senere tidspunkt. For kommuner og fylkeskommuner vil Nødnett gi

muligheter for å styrke kriseberedskap og ledelse, både teknisk og organisatorisk.

Nødetatene samarbeider i enkelte situasjoner også med frivillige organisasjoner som

eksempelvis Røde Kors Frivillige hjelpeorganisasjoner vil kunne samhandle bedre med

nødetatene dersom de også er tilknyttet Nødnett.

Utbygging i trinn 1 (fase 0) omfatter om lag 8 000 brukere fra nødetatene. Ved en

landsdekkende utbygging legges det opp til at om lag 40 000 brukere fra nødetatene skal

tilknyttes Nødnett. DNK kartla aktuelle brukergrupper for Nødnett i 2008. En etterfølgende

markedsanalyse anslo et potensial på totalt 40 000 brukere, i tillegg til brukerne fra

nødetatene, dvs. om lag 80 000 brukere totalt.

I figuren nedenfor er ulike faktiske og potensielle brukere av Nødnett illustrert, og disse

er:

Kjernebrukerne av nødnett – nødetatene brann, politi og helse.

Redningsressurser

Andre beredskapsbrukere

Viktige samfunnsmessige tjenester


Figur 2-2 Faktiske og potensielle brukere av Nødnett

Kilde: Prop. 100 S (2010-2011) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge

2.5 Driftssikkerhet i Nødnett

Nødnettkontrakten definerer klare krav til leverandøren mht. feilrettingstider, og det er

en rekke avtaler med feltpersonell som skal kunne rykke ut ved feil. Til tross for dette er

det imidlertid ikke mulig å gardere seg 100 % mot utfall av basestasjoner som skyldes

langvarige strømbrudd utover planlagt reservestrømkapasitet.

Direktoratet for Nødkommunikasjon har tidligere gjennomgått driftsstabiliteten i Nødnett i

2011. Gjennomgangen viste at det i hovedsak er to årsaker til utfall av basestasjoner - for

lite reservestrøm på egen basestasjon (inkludert egen transmisjon), og utfall av

transmisjon på leide linjer. Driftsstatistikk fra Nødnett i 2011 viser at om lag 92 % av

utfallene ville vært unngått med å øke basis reservestrømberedskap til 24 timer, og at 99

% av feilene som er registrert kunne vært unngått ved å øke basis reservestrømtid til 48

timer dersom leide linjer også har tilsvarende reservestrøm.13

Tabellen under viser årsaker til utfall i basestasjoner i Nødnett fra juni 2012 til juni 2013.

13 DNK (2012): Reservestrømberedskap i Nødnett


Tabell 2-4 Årsaker til basestasjonsutfall i Nødnett

Årsak Andel

Leide linjer (transmisjon) 41,8 %

Strømtilførsel til basestasjon 21,6 %

Basestasjon Hardware (Site Controller, Base Radio) 12,7 %

Basestasjon infrastruktur (batterier, likerettere, sikringer etc.) 9,0 %

Annet 14,9 %

Totalt 100 %

Kilde: DNK

2.6 Planlagt reservestrøm i Nødnett

Nødnett skal være det norske samfunns kommunikasjonssystem for samhandling og ledelse

i og mellom beredskapsorganisasjoner i daglig virke, og særdeleshet i krisesituasjoner.

For å ivareta beredskap ved strømbrudd er Nødnett per i dag vedtatt bygget med et visst

nivå av reservestrømberedskap for de 2000 basestasjonene. Nettet bygges med minimum 8

timer reservestrøm på basestasjonene. Utover dette skal 15 % av basestasjonene bygges

med 48 timers reservestrøm. Basestasjoner med stort dekningsområde og basestasjoner

som dekker områder som anses særlig viktige eller er plassert i vanskelige tilgjengelige

områder, søkes tildelt lengst reservestrømtid. Basestasjonene med 48 timer reservestrøm

utstyres enten med stor batterikapasitet eller er tilkoblet dieselaggregat eller brenselcelle

som gir strøm så lenge det finnes drivstoff og det er mulig å komme frem til

basestasjonene med dette. Sentrale nettelementer har både reservebatterikapasitet og

dieselaggregater.

Det opprinnelige kravet i Nødnett var 4 timer reservestrøm for halvparten av de

basestasjonene som i dag får 8 timer reservestrøm. Kapasitetsøkningen ble gjort høsten

2011 i forbindelse med forhandlinger og forberedelser til oppstart av trinn 2

(landsdekkende utbygging). Basestasjoner som ble bygget med kun 4 timer reservestrøm i

første trinn har i 2012 fått forsterket reservestrømberedskapen.

Nødnett bygges nå ut med en reservestrømberedskap som innebærer at strømavbrudd i

mer enn 8 timer vil føre til at 85 % av basestasjonene etter hvert er ute av funksjon.

Videre vil 15 % av basestasjonene ha en reservestrømkapasitet på 48 timer.

For at beredskapsaktørene skal kunne kommunisere via Nødnett like lenge som planlagt

reservestrøm på Nødnetts basestasjoner er man imidlertid også avhengig av

reservestrømkapasitet i det såkalte transmisjonsnettet.


2.7 Sårbarhet i transmisjonsnettet

Basestasjonene i Nødnett sender og mottar signaler til og fra radioterminalene brukerne

benytter. Basestasjonene kommuniserer med de sentrale nettelementene («sentralene») i

nettet via radiolinjer eller faste leide linjer (transmisjon). Basestasjonene er koblet

sammen i ringer av om lag 8 basestasjoner slik at en enkelt linjefeil ikke skal gi avbrudd i

Nødnett-tjenesten. Ved dobbeltfeil kan 1-8 basestasjoner falle ut avhengig av hvor

transmisjonsbruddene inntreffer (dobbeltbrudd ble erfart under Dagmar).

Transmisjonsutstyret har lokale løsninger for reservestrøm.

Styring av kommunikasjonen i Nødnett skjer i det intelligente kjernesystemet

(«sentralene» - MSO, Mobile Switching Office). MSO knytter sammen de ulike enhetene i et

kommunikasjonsnettverk. Alle basestasjonene koples til disse via to av basestasjonene i

den enkelte ring. Transmisjon mellom basestasjonsringene og kjernesystemet skjer i

hovedsak via faste linjer som leies av andre teleoperatører. Figuren under illustrerer

transmisjon i Nødnett.

Figur 2-3 Skisse over transmisjon i nødnettet

Kilde: DNK

Transmisjonsnettet består i prinsippet av to deler; den ene delen består av transmisjon i

ring mellom basestasjoner. Dette er hovedsakelig radiolinjer. Den andre delen består av

transmisjon i trunker. Dette er eksisterende transmisjonslinjer (for eksempel fiber eller

kobberlinjer) som leies fra kommersielle operatører (Broadnet, Telenor m.m), og som

inngår i den nasjonale infrastrukturen som Nødnett iht. Stortingsbeslutning skal være en


del av. I denne delen av nettet går transmisjonen via såkalte noder14 (de runde punktene i

figuren). Det er knyttet usikkerhet til hvilken reservestrømkapasitet som ligger på ulike

punkter i transmisjonsnettet. Reservestrømkapasiteten kan variere på ulike punkter og

dette skaper usikkerhet i forhold til beredskapssituasjonen. Enkelte anlegg kan ha

reservestrøm for noen titalls minutter, men de fleste anleggene til de kommersielle

aktørene har reservestrøm for 2-6 timer. Dette innebærer at noen Nødnett-basestasjoner

vil gå over i lokal modus15 etter noen titalls minutter, mens Nødnett vil fungere opp mot 6

timer i andre områder. Reell reservestrømberedskap i Nødnett er med andre ord betydelig

lavere enn hva som er planlagt ut i fra reservestrømkapasiteten i Nødnetts basestasjoner

på hhv. 8 (85 % av basestasjonene) og 48 timer (15 % av basestasjonene).

Ved ulykker og strømbrudd som rammer et bredt geografisk område, som eksempelvis en

storm, vil usikkerhet knyttet til reservestrøm i transmisjonsnettet også medføre usikkerhet

rundt hvilket ledd i nødkommunikasjonsleddene som faller ut først.

Ved lengre tids strømutfall i et større geografisk område kan det oppstå feil på flere

transmisjonslinjer samtidig. Dette innebærer en risiko for at en eller flere basestasjoner

blir uten forbindelse til kjernesystemet (MSO). Isolerte basestasjoner i Nødnett vil da

kunne fungere lokalt («local trunking mode»), mens isolerte basestasjoner i de

kommersielle mobilnettene slutter å fungere.

Utfall av basestasjoner pga. transmisjonsbrudd vil kunne oppstå i følgende tilfeller:

Det benyttes to eller flere leide linjer mellom basestasjoner i samme ring og minst

to linjer går ned samtidig på grunn av strømfeil. Risikoen for at slike feil kan oppstå

er relativt stor og utgjør den klart største gjenstående risikoen for utfall etter

eventuell oppgradering av reservestrøm i Nødnett.

Begge transmisjonsforbindelsene fra kjernesystemet til endepunktene i ringene går

ned på grunn av manglende reservestrøm. Sannsynlighet for at dette skjer anses

lavere da transmisjonsveiene er:

o Fysisk adskilt ut fra MSO-ene

o Fysisk adskilt inn til endepunktene i ringen

o Flere omrutingsveier i leverandørens nett.

14 Node (engelsk for knutepunkt) er en betegnelse på en enhet i et nettverk. 15 Lokal modus innebærer at de håndholdte Nødnett-apparatene kun kan benytte som walkie talkie lokalt dersom radioapparatene har strøm.


3 Behovsanalyse

I dette kapittelet vurderer vi nærmere i hvilken grad det er behov for å øke beredskapen

for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. I vår tilnærming til behovsanalysen har vi

identifisert ulike aktørers behov for å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd.

For det første har vi identifisert nasjonale behov som tar utgangspunkt i politiske

målsetninger, eksperters definisjon av rimelige service- eller ytelsesnivåer og erfaringer

fra andre land.

For det andre har vi identifisert etterspørselsbaserte behov, som sikter mot å måle

etterspørselen etter en planlagt fasilitet.

For det tredje har vi gjennom arbeidsmøter med beredskapsaktører i ulike deler av landet,

identifisert interessentenes behov for å kunne ivareta deres beredskapsoppgaver.

3.1 Nasjonale behov

Det nasjonale beredskapsbehovet for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd har nær

sammenheng med de nasjonale behovene som lå til grunn da nasjonal utbygging av

Nødnett ble besluttet. Stortinget vedtok i 2006 at første utbyggingstrinn for nytt digitalt

radiosamband i Norge skulle settes i gang.16

Det ble da definert et klart behov for nytt nødsamband, og flere hendelser viste at det var

svakheter i etatenes systemer. For eksempel lyttet ranerne til politiradioen for å sette inn

mottiltak til politiets aksjon under NOKAS-ranet. Liten oppdatering av eksisterende

nettverk gjorde at situasjonen i politiet ble beskrevet som alvorlig i St.prp. nr. 30 (2006-

2007). Sambandsproblemene ved de daværende systemene reduserte mulighetene for

effektiv krisehåndtering innad i og mellom nødetatene viste erfaringer fra Øvelse Oslo

høsten 2006. Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner som deltok i øvelsen meldte om at

mulighetene for å kommunisere med nødetatene og andre organisasjoner i felles

operasjoner var begrenset med daværende sambandssystemer. Det var også et behov for

et kryptert samband. Terrortrusselen i Norge ble på det daværende tidspunktet vurdert

som lav.

16 Jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007) og Innst. S. nr. 104 (2006-2007).


For at samfunnet skal være i stand til å møte organisert kriminalitet og håndtere

naturkatastrofer, ulykker og terrortrusler ble det i Meld. St. 29 (2011–2012)

Samfunnssikkerhet slått fast at det er behov for et radiosamband som er robust og

avlyttingssikret for nød- og beredskapsetater. Et landsdekkende Nødnettet gir aktørene på

ulike nivåer i samfunnet som involveres ved en krise muligheter til samhandling – fra

sentral ledelse og ned til den operative enheten som deltar i krisehåndteringen.

Det nasjonale behovet for Nødnett er videre beskrevet i Prop. 100 S (2010–2011) Fullføring

av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge, som beskriver ferdigstillelsen av

Nødnett som skal skje innen utgangen av 2015. Hovedmålet for etableringen av et felles og

landsdekkende nødnett er å få et tryggere og mindre sårbart samfunn ved sikrere og bedre

kommunikasjon for nød- og beredskapsetater, ifølge stortingsproposisjonen. Videre skal

nødetatene med innføringen av et landsdekkende Nødnett få:

Høyere effektivitet og bedre kvalitet på etatenes tjenester, både i det daglige og

ved større kriser. For eksempel kan kriminalitet i større grad forebygges og

bekjempes fordi operasjoner ikke kan avlyttes.

Bedre koordinering og ressursutnyttelse både innen og på tvers av etatene og på

tvers av geografiske grenser. Bedre muligheter for koordinert innsats på vei til- og

på skadested.

Økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell.

Økt tjenestespekter i etatene.

I samme stortingsproposisjon fremgår det at nødetatene trenger et robust og moderne

sambandssystem som har funksjonalitet som møter utfordringer både i det daglige arbeid

og ved særskilte hendelser. Systemet gir bedre muligheter for nødetatene til å

kommunisere seg imellom. Etableringen innebærer en overgang fra gammel, analog

radioteknologi til en digital løsning som har bedre talelyd og avlyttingssikret

kommunikasjon.

Nødnett skal bidra til høyere effektivitet og bedre kvalitet på etatenes tjenester, både i

det daglige og ved større kriser. Nødetatene har behov for et sambandssystem som er

robust og velegnet for kommunikasjon i daglig drift og når alvorlige ulykker og

naturkatastrofer inntreffer. Tidligere var sambandssystemene til nødetatene separate, og

gav begrensede muligheter for kommunikasjon mellom for eksempel brannvesen og politi.

Bedrede muligheter for kommunikasjon og koordinering mellom aktørene og på tvers av

geografiske områder gjør det mulig for at bedre etatssamarbeid på vei til, under og i


etterkant av en katastrofe. Slik kan mulighetene for raskere og riktigere hjelp til de

rammede bli bedre. Dette kan igjen bidra til å spare liv, ifølge stortingsproposisjonen.

Behovet for et avlyttingssikret samband for å sikre at sensitiv informasjon ikke havner på

avveie hadde også gjentatte ganger blitt påpekt av Datatilsynet, og hadde sammenheng

med å sikre samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet og håndtere ulykker og

naturkatastrofer.

I samme stortingsmelding fremgår det at det legges opp til at alle organisasjoner med nød-

og beredskapsansvar på sikt skal få mulighet til å knytte seg til nettet. Slik kan flere nivåer

av aktører i samfunnet som er involvert i en hendelse kommunisere – fra den sentrale

ledelse/myndigheter, via regional ledelse på fylkesnivå og til kommuner og etater som har

det operative ansvaret for krisehåndteringen.

Oppsummert er behovet for et samband for nødetatene brann, politi og helse som er

felles, robust og avlyttingssikret er beskrevet i stortingsdokumenter. Nødetatene har behov

for et kommunikasjonssystem som er godt egnet til å koordinere nødetatenes innsats når

en hendelse inntreffer – både på vei til, under og i etterkant av hendelsen. I de ovennevnte

dokumentene er det nasjonale behovet for et nødsamband beskrevet, men det det

imidlertid ikke definert eksplisitte krav til driftssikkerhet og oppetid i forbindelse med

ekstreme situasjoner. Det vil imidlertid være naturlig å forutsette at man bør ha et

fungerende nødsamband så lenge en krise varer.

3.1.1 Myndighetene ønsker å forebygge hendelser som kan true liv og helse

Samfunnet kan ikke være garantert fravær av strømbrudd. I Ot.prp. 62 (2008-2009) Om lov

om endringer i energiloven presiseres det at den absolutte sikkerhet mot strømavbrudd

ikke kan oppnås da dette ville ha blitt svært kostbart for samfunnet og ført til store

miljøinngrep. Det ville også vært vanskelig å oppnå dette teknisk. Myndighetene er

tydelige på at på tross av stabil leveringspålitelighet for strøm i landet må alle være

forberedt på strømavbrudd, og peker på at sykehus, institusjoner og næringsliv som er

kritisk avhengig av uavbrutt levering av strøm må sørge for alternativ strømkilde. Gitt at

Nødnett er kritisk avhengig av uavbrutt levering av strøm, bør dermed Nødnett ha en

alternativ strømkilde.

Et viktig mål for regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet er å forebygge uønskede

hendelser som kan true liv, helse, viktige verdier og myndighetsfunksjoner og andre

kritiske samfunnsfunksjoner. Det skal sikres en effektiv beredskap, operativ evne og

kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker, og sikre god evne til å


gjenopprette samfunnskritiske funksjoner raskt dersom uønskede hendelser oppstår, jf.

Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet. Her fremgår også at det er de overordnede

prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke som ligger til grunn for alt sikkerhets-

og beredskapsarbeid.

Ansvarsprinsippet innebærer at den etat som har ansvar for et fagområde i en

normalsituasjon har ansvar for håndtering av ekstraordinære hendelser på sitt område.

Prinsippet om likhet innebærer at organisasjonen som opererer under en krise skal ligne

mest mulig på organisasjonen som opererer til vanlig.

Det forutsettes at de som står nærmest til å hjelpe normalt vil yte raskest og mest

målrettet, og nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig

organisatorisk nivå.

Samvirke betyr at det stilles krav om at myndighet, virksomhet eller etat har et

selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i

arbeidet med forebygging, beredskap og håndtering av kriser.17

Beredskap for nødkommunikasjon dersom det inntreffer langvarige strømbrudd er viktig for

effektiv håndtering av hendelsene for nødetatene. Økt beredskap for nødkommunikasjon

ved lengre strømbrudd kan derfor indirekte bidra til å redusere skadeomfanget ved

hendelser som kan true liv og helse. Gode kommunikasjonsmuligheter kan bidra til å

understøtte de fire prinsippene ansvar, likhet, nærhet og samvirke.

3.1.2 Reserveberedskap i andre lands nødnett

Kravene til nødstrømberedskap i europeiske nødnett varierer. Nødnettene Rakel i Sverige,

Sine i Danmark og Airwave i UK har reservestrøm på prioriterte basestasjoner med

generator og brenselceller. Prioriterte deler av nettene i de tre landene vil kunne holdes

operativt ved strømutfall så sant det er mulig å basestasjonene etterfylle med drivstoff. En

kort gjennomgang av beredskapen i disse landene er gjengitt nedenfor. For detaljer om

andre lands krav til reservestrøm og reservestrømløsninger viser vi til vedlegg 1.

17 NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.


Sverige

I Sverige er den oppgraderte reservestrømkapasiteten i hele nødnettet (RAKEL) ferdigstilt i

2012. Oppgraderingen ble besluttet etter erfaringene med stormen Gudrun i januar 2005

og stormen Per i 2007 som ga langvarige strømutfall for en stor andel av befolkningen i de

berørte områdene. Minimum reservestrøm i RAKEL er nå 24 timer, og det er installert

dieselaggregater i nær halvparten av Rakels basestasjoner som gir 7 døgn eller mer med

reservestrøm.

Storbritannia

Det britiske nødnett har også blitt oppgradert etter ekstremvær i forrige tiår, og

prioriterte deler av dette nettet er nå utrustet for automatisk reservestrøm i 5-7 døgn.

Denne prioriterte delen av nettet kan etterfylles med drivstoff.

Danmark

Det danske nødnettet (SINE) er i utgangspunktet bygget med hydrogen brenselcelle

teknologi for å sikre normal drift ved lang tids strømutfall.

3.1.3 Reserveberedskap i annen infrastruktur

For å vurdere behovene for reserveberedskap i Nødnett kan det også være relevant å se på

hva man har vurdert som nødvendig beredskap i annen infrastruktur. Nedenfor gjengir vi

kort hvilken beredskap man har i annen infrastruktur.

Elforsyningen har krav til 48 timers reservestrøm for sine nødsamband

NVE har fra 7.12.2012 etablert en ny beredskapsforskrift for energiforsyningen. Forskriften

inneholder blant annet et krav om at enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon

(KBO)18 som er avhengig av pålitelig mobilkommunikasjon for drift, sikkerhet eller

gjenoppretting av funksjon skal ha et mobilt sambandssystem med reservestrømberedskap.

Mer konkret sier kravet at dette sambandet skal ha tilstrekkelig nødstrøm ved omfattende

eller langvarige strømbrudd, herunder et nødstrømsystem med automatisk start og

minimum 48 timer selvstendig driftstid. 19

18 For en nærmere beskrivelse av kraftforsyningens beredskapsansvar, se vedlegg 18. 19 FOR 2012-12-07 nr 1157: Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften), § 17-7, ledd f.


Innføring av minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett

Post- og teletilsynet (PT) har foreslått å innføre et minstekrav til reservestrømkapasitet i

landmobile nett på 6 timer. Kapasiteten i de fleste dekningsområder er i dag mellom en og

fem timer, men det er ikke definert noen minstekrav. Enkelte viktige

basestasjonslokasjoner har reservestrømkapasitet over seks timer, og på enkelte

lokasjoner er det ikke installert reservestrøm.

Bakgrunnen for forslaget er erfaringer med stormen Dagmar i romjulen 2011. Under

stormen var om lag 40 prosent av de mobile basestasjonene i Sogn og Fjordane og Møre og

Romsdal utilgjengelige, og feilårsaken var nesten utelukkende utfall av primær

strømtilførsel og reservestrøm, samt manglende transmisjon.

Ifølge PT er kravet om 6 timer fastsatt med bakgrunn i praktiske forhold. Et slikt

minstekrav medfører behov for plass til batterier ved basestasjonene. Enkelte steder vil

det imidlertid kunne være plassbegrensninger. I bysentra er det for eksempel ikke alltid

lov til å plassere blybatterier i kjellere dersom basestasjonen er lokalisert på tak av

bygninger, og dette kan være en utfordring ved innføring av minstekravet. PT antar at

innføring av 6 timers minstekrav om reservestrømkapasitet vil medføre betydelige

investeringer for ekomtilbyderne.

PT foreslår at minstekrav om reservestrømkapasitet i landmobile nett på 6 timer innføres

over en periode på 5 år (innen 1.12.2018). 20 PT viser til at en heving av det generelle

nivået for reservestrøm i mobilnettene vil bidra til at utfallet av ekomtjenester i

mobilnettene forskyves. Dette gir brukerne mulighet til å kommunisere og forberede seg

på langvarige utfall av elektrisk kraft.

Nødnett er avhengig av transmisjon i leide linjer fra kommersielle ekomtilbydere for å

kunne fungere. Reservestrøm i mobilnettet og tilhørende transmisjon har vist seg å være

lavere enn den planlagte reservestrømmen i pågående utbygging i Nødnett. Dersom

Nødnett skal kunne fungere ut i fra planlagt varighet og reservestrømmen på 8 timer på 85

% av Nødnetts basestasjoner og 48 timer på 15 % av basestasjonene skal få effekt, er det

behov for å investeringer i reservestrøm i transmisjonsnettet som Nødnett er avhengig av

for å kunne fungere.

Innføring av en prioritetsordning i mobilnettene

20 Post- og teletilsynet (2013): Varsel om vedtak: minstekrav til reservestrømskapasitet i landmobile nett.


I mars 2013 sendte PT ut på høring et forslag til forskrift om prioritet i mobilnett. Formålet

med en prioritetsordning er å kunne gi brukere med ansvar for samfunnsviktige oppgaver

bedre tilgjengelighet i mobilnettene i krisesituasjoner hvor disse nettene er hardt belastet.

Forslaget pålegger tilbydere av mobilnett å tilby prioritet til disse brukerne. Brukere av

Nødnettet som brann, politi og helse utøver samfunnsfunksjoner som kan gi behov for

prioritet. Imidlertid dekker Nødnettet andre behov enn det en vil få dekket gjennom

prioritet i offentlige mobilnett. For brukere av Nødnettet som også er kritisk avhengig av å

kommunisere i det offentlige mobilnettet, kan prioritet i mobilnett sees på som et

supplerende beredskapstiltak.

PT arbeider nå med å gå gjennom høringsinstansenes innspill, og det er satt av øremerkede

midler til tiltaket i revidert nasjonalbudsjett 2012.21

3.1.4 PT anbefaler økt beredskap ved lengre strømbrudd

I vurderingen av behovet er det også relevant å se på hva andre aktører har uttrykt av

behov for beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. I etterkant av

ekstremværet Dagmar i desember 2011 publiserte Post- og teletilsynet (PT) en rapport som

analyserer erfaringene etter Dagmar.22 I rapporten beskrives tiltak for å unngå

konsekvensene av lengre tids strømutfall og manglende muligheter for telekommunikasjon.

PT foreslår blant annet at reservestrømkapasiteten på basestasjoner hvor Nødnett er

samlokaliserte med mobiloperatører skal økes til tre døgn. Dette anslår PT til å gjelde om

lag 1 000 basestasjoner. I tillegg foreslår PT en generell styrking av

reservestrømberedskapen hos de kommersielle teleoperatører.

PTs forslag innebærer at Nødnett vil kunne være operativt med reservestrømdrift i

prioriterte områder så lenge en krise varer. Dette vil sikre at nødetater og andre

organisasjoner med beredskapsansvar vil ha kommunikasjon som muliggjør effektiv ledelse

og samordning av rednings- og hjelpearbeid under krisesituasjoner. Om det installeres

reservestrømanlegg med tilstrekkelig effekt og varighet til også å forsyne de kommersielle

ekomtilbyderne på disse samlokasjonene, vil det også sikre publikums mulighet til å

opprettholde livsviktig samband mellom befolkningen og beredskapsorganisasjonene. Dette

vil samlet gi en betydelig styrking av samfunnssikkerheten i Norge.

3.2 Etterspørselsbaserte behov 21 Post- og teletilsynet (2013): Forslag til forskrift om prioritet i mobilnett. 5. mars 2013 22 Post- og teletilsynet. 2012. Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar. PT-rapport nr. 2 2012.


Til syvende og sist er det den enkelte innbygger i Norge som har behov for beredskap for

nødkommunikasjon ved ekstremhendelser og lengre strømbrudd, selv om det er

beredskapsaktørene som er brukere av kommunikasjonsutstyret.

Trygghet for at nødkommunikasjon vil fungere i ekstremsituasjoner som ingen kanskje kan

tenke seg at kan inntreffe, er et selvstendig behov i befolkningen. Karakteristisk for de

store katastrofene er at de kommer helt uventet, slik som terroranslaget i Oslo 22. juli

2011, i New York 11. september 2001, eller orkanen Katarina som spesielt rammet New

Orleans i 2005.

Selv om befolkningen også etterspør trygghet for at samfunnet vil fungere i situasjoner vi

ikke kan tenke oss, vil etterspørselen etter beredskap først og fremst avhenge av hvilken

risiko det er for hendelser som enten har skjedd tidligere eller vi anser det sannsynlig at vil

kunne skje i fremtiden. For å belyse dette har vi sett nærmere på worst case scenarioer

fra DSBs nasjonale risikobilde og risiko- og sårbarhetsanalyser for fylker som særlig er

utsatt for ekstremvær med særlig vekt på hendelser som kan medføre langvarige

strømbrudd.

Langvarige strømbrudd kan være en direkte konsekvens av worst case-scenarioer, men

også oppstå uavhengig av slike. Uavhengig av hvordan det langvarige strømbruddet oppstår

er nødetatene avhengige av å opprettholde sin daglige drift når dette inntreffer.

3.2.1 Strømbrudd i Norge

Ekstremvær i Skandinavia siste tiår har medført langvarig strømbrudd for større

befolkningsgrupper. Dette kapittelet beskriver årsaker, varighet og rettingstid for

strømbrudd i Norge.

Det er ulike definisjoner på varigheten for lengre strømbrudd. Enkelte risiko- og

sårbarhetsanalyser definerer langvarige strømbrudd fra fire timer og oppover. Norges

vassdrags- og energidirektorat (NVE) innførte i 2007 en ordning der nettselskapene må

utbetale kompensasjon til sluttbrukere ved strømbrudd med en varighet på over 12 timer.

Kraftforsyningen definerer på samme måte et langvarig strømbrudd som et enkelt avbrudd

som varer mer enn 12 timer.

Driftsforstyrrelser - varighet og årsaker

Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) samler inn og tilrettelegger statistikk over

avbrudd for alle nettselskaper og fylker i Norge.


Det kan være ulike årsaker til brudd i strømforsyningen. Statnett, som eier og driver

hovedparten av sentralnettet, innhenter årlig informasjon om årsaker til brudd.

Statistikken viser at størsteparten av bruddene skyldes «omgivelsene», herunder

tordenvær, vind, snø, forurensing, fugl eller vegetasjon (trefall). Tordenvær er den største

årsaken.23I Norge deles nettet inn i de tre nivåene distribusjonsnett, regionalnett og

sentralnett. Distribusjonsnett er lokale nett som sørger for distribusjon av kraft til

husholdninger, tjenesteyting og industri (sluttbrukere), og har en spenning fra 1 til 22 kV.

Regionalnett er bindeledd mellom sentralnett og distribusjonsnett. Spenningsnivået på

dette nettet er i hovedsak 66 kV og 132 kV. Gjennom det landsdekkende sentralnettet

overføres strøm fra landsdel til landsdel, og produksjon og forbruk bindes sammen av

sentralnettet. Nettet gir aktørene i alle landsdeler adgang til en markedsplass og sentrale

utvekslingspunkt i alle regioner, og har i hovedsak en spenning på 300 eller 420 kV

spenning.

Driftsstatistikk fra NVE viser at de fleste driftsforstyrrelser som medfører strømbrudd

generelt sett forekommer i distribusjonsnettet (1 til 22 kV). Tabellen under viser

driftsforstyrrelser som også har medført strømbrudd/avbrudd for sluttbrukere.24 Planlagte

utkoblinger, som ofte er varslede, er ikke inkludert i denne statistikken. Både korte og

langvarige driftsforstyrrelser er inkludert i tallene. Det gjøres oppmerksom på at det høye

antallet i driftsforstyrrelser i 2011 i hovedsak skyldes orkanen Dagmar romjulen 2011.

23 Statnett sin feilstatistikk http://www.statnett.no/no/Kraftsystemet/Systemansvaret-FoS/Feilstatistikk/ 24 NVE har bearbeidet statistikk fra Statnett som viser driftsforstyrrelser som også har medført langvarige strømutfall.

http://www.statnett.no/no/Kraftsystemet/Systemansvaret-FoS/Feilstatistikk/


Tabell 3-1 Driftsforstyrrelser i distribusjonsnett (1-22 kV) og i øvrig nett (regionalnett og sentralnett (33-420 kV)) 2011-2012

Kilde: Driftsforstyrrelser fordelt på årsak og varighet, NVE

Av driftsforstyrrelser i distribusjonsnettet var årsaken til de fleste forstyrrelsene

«omgivelser», og for værrelaterte hendelsene er det tordenvær, vind og snø/is som

hyppigst gir driftsforstyrrelser som også medfører strømbrudd, samt kategorien vegetasjon

som i all hovedsak innebærer trefall over kraftnettet.

Strømbrudd over 8 timer, som per i dag er planlagt som minimum reservestrømkapasitet i

Nødnett, inntreffer svært sjelden. Strømbrudd med en varighet på 48 timer inntreffer

enda sjeldnere. Samtidig er det verdt å merke seg at ettersom det per i dag at er planlagt

at Nødnett vil ha reservestrøm på 48 timer på de mest sentrale basestasjonene innebærer

dette at økt reservestrømkapasitet i Nødnett ikke vil ha direkte nytteeffekter for de aller

fleste områder.

Få strømbrudd for sluttbruker i regional- og sentralnettet

Statnett eier og driver hovedparten av sentralnettet, som kan beskrives som riksveiene i

norsk strømforsyning.

Statnett utarbeider årlige statistikker over driftsforstyrrelser og feil i regional- og

sentralnettet med spenningsnivå 33-420 kV. Med driftsforstyrrelse menes utløsning,

påtvungen eller utilsiktet utkobling eller mislykket innkobling som følge av feil i

kraftsystemet. Både overføringsanlegg og produksjonsanlegg inngår i statistikken.

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

2011 2012

1-22 kV 33-420 kV


Svært mange driftsforstyrrelser i regional- og sentralnettet medfører ikke avbrudd for

sluttbruker. Av totalt 610 driftsforstyrrelser medførte nær 70 % ikke avbrudd (417) i 2012.

Av strømbruddene er det igjen få som er langvarige. I 2012 var det bare 15 strømbrudd

over 120 minutter, noe som utgjør 2,5 % av det samlede antallet driftsforstyrrelser dette

året. I perioden 2003 til 2012 utgjorde strømbrudd over 120 minutter 4,9 % av det samlede

antallet driftsforstyrrelser. Det fremgår ikke av statistikken hvor mange av disse

strømbruddene som var over 8 timer. Tabellen nedenfor viser fordelingen av

driftsforstyrrelser og avbruddsvarighet i regional- og sentralnettet.

Tabell 3-2: Fordeling av driftsforstyrrelser med hensyn på avbruddsvarighet

Varighet Antall 2012 Årsgj.snitt 2003-

2012 Andel 2012 Årsgj.snitt 2003-

2012

0-3 min 417 511 68,4 % 66,6 %

3-30 min 60 68 9,8 % 8,8 %

30-120 min 70 101 11,5 % 13,2 %

120 min + 15 38 2,5 % 4,9 %

Sum 610 767 100 % 100 %

Kilde: Statnett Årsstatistikk 2012 - Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kV nettet

Som tabellen viser er det gjennomsnittlig ikke mer enn 38 avbrudd per år der varigheten av

strømbruddet er på mer enn 2 timer. Slike gjennomsnittsbetraktninger er imidlertid til dels

misvisende og kan variere sterkt fra år til år. Under Stormen Dagmar så var flere kunder

var uten strøm i perioder over 48 timer og mange også i mer enn 72 timer. Ved ekstreme

hendelser i fremtiden vil det derfor kunne forekomme situasjoner der man er uten strøm i

lengre perioder. I lys av dette er det nyttig å se på hva som forårsaker strømbrudd.

3.2.2 Strømbrudd – årsaker og varighet

NVE har utarbeidet statistikk for strømavbrudd kategorisert etter lengde på strømbruddene

og årsak til strømbrudd. I tabellen nedenfor har vi gjengitt antall strømbrudd i ekstremåret

2011 med varighet og årsak til strømbrudd i distribusjonsnettet med spenningsnivåer på 1-

22 Kilovolt – som er det nettet hvor driftsforstyrrelser med lang varighet hyppigst

inntreffer.

Tabell 3-3: Antall driftsforstyrrelser fordelt på årsak og varighet (1-22 kV)

Årsak/Varighet strømavbrudd [0,2 t>

[2 t,4t>

[4 t,12 t>

[12 t,24 t>

[24 t,48 t>

[48 t,72 t> [72 t, >

Totalt antall

avbrudd

(Årsak ikke definert) 7339 2879 3072 26 9 5 11 13341

Driftspåkjenninger 282 54 66 13 2 4 1 422

Konstruksjon/montasje 160 47 37 7 4 1 256


Mennesker/andre 313 87 68 9 2 2 1 482

Mennesker/personale 209 8 14 1 232

Omgivelser 4709 1044 1462 550 251 62 85 8163

Teknisk utstyr 796 328 310 52 23 6 15 1530

Øvrige 2703 256 240 45 17 4 6 3271

Totalsum 16511 4703 5269 703 308 84 119 27697

Kilde: NVE

Det er kategorien Omgivelser som hyppigst forårsaker strømbrudd. I tabellene nedenfor har

vi derfor angitt en nærmere beskrivelse av årsaker til strømbrudd innenfor denne

kategorien.


Tabell 3-4: Antall driftsforstyrrelser fordelt på årsak og varighet (1-22 kV innenfor kategorien omgivelser)

Årsak/Varighet strømavbrudd [0,2 t> [2 t,4t>

[4 t,12 t>

[12 t,24 t>

[24 t,48 t>

[48 t,72 t> [72 t, >

Totalt antall

avbrudd

Anleggsarbeid 1 1

Annet 16 8 5 3 1 33

arbeid/prøving 1 1

brann/eksplosjon 6 3 9 1 19

Feilbetjening 1 1 1 3

fremmedlegemer 39 8 5 1 1 54

frost/tele 9 2 2 13

fugl/dyr 792 57 27 8 884

graving/sprenging 4 4

overbelastning 2 2

ras 11 3 7 4 1 3 29

salt/forurensing 50 14 31 12 7 2 116

setninger 8 1 1 1 11

snø/is 204 49 76 22 6 5 362

sprekk/brudd 1 1

tordenvær 1539 349 602 177 22 8 20 2717

trafikkskade 1 1

trefelling 5 2 2 9

ukjent 403 34 31 5 2 1 4 480

vann/nedbør/fuktighet 88 32 41 9 3 2 175

vegetasjon 707 326 422 214 159 41 32 1901

vind 818 155 199 94 50 12 15 1343

(tom) 4 4

Sum 4709 1044 1462 550 251 62 85 8163

Kilde: NVE

Tabellen viser at det er ulike former for vær og naturfenomener som er de hyppigste

årsakene til strømbruddene. Ser man nærmere på de mest langvarige strømbruddene er

det vind, tordenvær og vegetasjon (i all hovedsak trefall) som dominerer. Dette taler for

at de lengste strømbruddene gjerne utløses av, eller sammenfaller med

ekstremhendelser.25

I tillegg til strømbruddene i distribusjonsnettet var det også et betydelig antall langvarige

strømbrudd i overføringsnettet. I tabellen nedenfor har vi gjengitt varighet og årsaker til

strømbrudd også i dette nettet.

25 Statistikken viser driftsforstyrrelser som har medført avbrudd for sluttbruker. Merk at det nødvendigvis ikke er slik at selve strømbruddet har like lang varighet som driftsforstyrrelsene.



Årsak/Varighet strømavbrudd [0,2 t> [2 t,4t>

[4t, 12 t>

[12 t,24 t>

[24 t,48 t>

[48 t,72 t> [72 t, >

Totalt antall

avbrudd

(Årsak ikke definert) 15 5 20

Driftspåkjenninger 53 1 1 1 56

Konstruksjon/montasje 50 5 2 1 1 59

Mennesker/andre 21 21

Mennesker/personale 54 2 1 1 58

Omgivelser 423 3 25 12 12 8 14 497

Teknisk utstyr 113 7 12 6 4 1 5 148

Øvrige 67 1 6 2 2 1 79

(tom)

Totalsum 796 14 55 22 17 12 22 938

Kilde: NVE

Tilsvarende som for i distribusjonsnettet er det også for overføringsnettet kategorien

omgivelser som står for den største andelen av strømavbrudd. I kategorien nedenfor har vi

angitt en nærmere beskrivelse av årsaker til strømbrudd innenfor denne kategorien


Årsak/Varighet strømavbrudd [0,2 t>

[2 t,4t>

[4 t,12 t>

[12 t,24 t>

[24 t,48 t>

[48 t,72 t>

[72 t, >

Totalt antall

avbrudd

annet 2 2

brann/eksplosjon 2 2

fremmedlegemer 2 2

fugl/dyr 9 9

ras 3 3

salt/forurensing 9 9

snø/is 43 2 2 2 1 50

tordenvær 148 2 150

ukjent 10 1 11

vann/nedbør/fuktighet 2 1 3

vegetasjon 71 10 5 4 5 8 103

vind 117 3 14 5 3 1 5 148

(tom) 5 5

Sum 423 3 25 12 12 8 14 497

Kilde: Driftsforstyrrelser fordelt på årsak og varighet, NVE

Også for regional- og sentralnettet ser vi at det er ulike former for vær og naturfenomener

som er de hyppigste årsakene til strømbruddene. Ser man nærmere på de mest langvarige

strømbruddene er det vind, tordenvær, snø/is og vegetasjon som er de viktigste årsakene.


Dette tilsier at de lengste strømbruddene gjerne utløses av, eller sammenfaller med

ekstremhendelser.

Erfaringer fra Norge og Sverige de senere årene viser imidlertid at ekstreme situasjoner

med behov for redningsarbeid vil kunne pågå over lengre perioder. I

Tabell 3-7 nedenfor har vi gjengitt varigheten av strømbrudd, og antallet kunder som ble

berørt for stormene Dagmar på Vestlandet samt Per og Gudrun i Sverige.

Redningsarbeidet i en krisesituasjon vil kunne måtte pågå like lenge som strømbruddets

varighet. Sykehjem og hjemmeboende eldre vil kunne ha behov for å evakueres dersom

man ikke har nødaggregater som alternativ strømkilde. I forbindelse med de nevnte

uværene i Norge og Sverige var det også behov for et betydelig rednings- og

opprydningsarbeid.

Fra fylkesberedskapssjefen i Sogn og Fjordane har vi fått opplyst at følgende om

varigheten for rednings og opprydningsarbeidene som pågikk i fylket under stormen

Dagmar:

Redningsaksjoner i regi av politiet som direkte konsekvens av stormen pågikk så lenge

stormen varte det vil si i om lag 6 timer. Politiet måtte rykke ut på kortvarige og akutte

hendelser i denne fasen, men det var til sammen få hendelser. Redning av liv og helse i et

bredere perspektiv (det vil si koordinerings- og informasjonsarbeid som også involverte

kommuneledelse) pågikk 24 til 48 timer, eller så lenge strømbruddet varte i dette fylket.

Det tok 48 timer før de viktigste veiene var ryddet slik at man kunne kjøre ambulanse til

sykehuset i Førde, og 24 timer før veiene til Bergen var ryddet og tilgjengelig for ferdsel.

Opprydningsarbeid i Statens Vegvesen pågikk i opptil ett år etter Dagmar.

Klimarelaterte hendelser er i dag en viktig årsak til feil og avbrudd som skjer innen

kraftforsyningen, og det kan ikke utelukkes at ekstreme værforhold kan opptre på andre

steder enn tidligere erfart. På nye problemområder er ikke nødvendigvis alle

installasjonene i strømnettet rustet til å motstå økte klimabelastninger uten

tilpasningstiltak.26 Ekstremvær genererer ofte problemer med å opprettholde

26 Klimautfordringer i kraftsektoren – NVEs innspill til NOU om klimatilpassing 2100 http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202010/Rapport%202010/rapport6-10.pdf

http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202010/Rapport%202010/rapport6-10.pdf


strømforsyningen, normal telekommunikasjon og ikke minst øker sannsynligheten for

følgeskader som nødetatene må være forberedt på å håndtere.

Tabellen under viser noen eksempler på klimaforhold som har gitt langvarige strømbrudd

de siste 20 årene.

Tabell 3-7: Langvarige strømbrudd de siste 20 år

År Område og årsak til strømbrudd Varighet strømbrudd

2011 Sør-Norge - orkan Over en uke før de siste kunder fikk igjen strømforsyningen

2007 Nord-Salten/Steigen - uvær Ca. 5 døgn

2006 Lofoten/Værøy & Røst – kabelbrudd Flere uker

2005 Nord-Troms/Skjervøy m.m. – uvær Opptil 6 døgn

2003 Østlandet - orkan Opptil 3 døgn

2002 Østlandet - tordenvær Opptil 3 døgn

1993 Midt-/Nord-Norge - orkan Opptil 3 døgn

1992 Nordmøre mv. - orkan Opptil 5 døgn

Kilde: Meteorologisk institutt

Store naturhendelser som orkaner kan generere mange tusen feil som nødvendigvis vil ta

tid å reparere. Begrenset fremkommelighet på vei, avbrudd i offentlig telekommunikasjon

og farlig oppryddings- og reparasjonsarbeid bidrar til ytterligere tidskrevende arbeid.

Oversikten over viser at det i løpet av de siste 20 årene har vært ca. 8 hendelser som har

medført at strømmen har vært borte mellom 3-6 døgn. Det kan videre se ut som slike

hendelser kommer hyppigere enn tidligere.

Gjenopprettingstid for strømbrudd

Figuren under viser mengde ikke-levert energi (ILE), det vil si den mengden energi som

ville blitt levert til kunder dersom avbrudd ikke hadde inntruffet. Som det fremgår av

figuren, utgjorde mengden ILE i 2012 0,11 ‰ av den totale mengden levert energi

(MWh/GWh). Det relativt sett høye nivået på mengden ikke levert energi i 2011

sammenlignet med øvrige år skyldes hovedsakelig orkanen ”Dagmar” som traff Nord-

Vestlandet og store deler av Østlandet i romjula 2011.


Figur 3-1 Ikke-levert energi (ILE) i perioden 1996-2012 (Kilde: NVE)

I NVEs tallmateriale skilles det mellom langvarige og kortvarige avbrudd i

strømforsyningen. Langvarige brudd er brudd over 3 minutter. I tillegg rapporteres det

blant annet om gjennomsnittlig rettingstid per avbrudd og gjennomsnittlig

avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker.

Statistikken viser at gjennomsnittlig rettingstid per avbrudd har ligget på litt over 1 time i

perioden 2005-2012. Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker har i

samme periode ligget på litt over 3 timer. Året 2011 bidrar til å dra opp snittet betydelig

da gjennomsnittlig avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker var på nesten 6 timer.

Figuren under viser utviklingen i de to størrelsene fra 2005 til 2012.


Figur 3-2 Opprettingstid per avbrudd og avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker 2005-2012

Kilde: NVE

De regionale tallene viser imidlertid at det er store forskjeller rundt i landet.

For eksempel var gjennomsnittlig avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker i 2011 på

nesten 24 timer i Sogn og Fjordane og på 12-13 timer i Hedmark og Møre og Romsdal.

Erfaringstall fra stormen Dagmar i 2011 viser at selv om de fleste feil var rettet innen 6

timer, var det enkelte steder i landet hvor ikke alle feil var rettet innen 48 eller 72 timer.

I Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var det fortsatt noen få feil som ikke var rettet

etter 72 timer og de siste kundene måtte vente over en uke før strømmen var tilbake i

disse områdene. Dette er kunder som typisk har hus, hytter eller installasjoner lengst ute i

distribusjonsnettet. Figuren under viser andel av feil som var rettet innen 6, 24, 48 og 72

timer i alle Norges fylker under stormen Dagmar.

0

1

2

3

4

5

6

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Tim

er

Opprettingstid per avbrudd

Avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker


Figur 3-3 Prosent av feil for strømkunder som ble rettet innen 6, 24, 48 og 72 timer under stormen Dagmar i 2011

Kilde: NVE

Om lag 570 000 strømkunder ble berørt av uværet i romjulen 2011. 149 521 fikk kunder

strømmen tilbake i løpet av en time. Om lag 206 000 kunder uten strøm over seks timer

etter avbruddet. Over 125 000 opplevde mer enn 12 timers avbrudd. Etter 24 timer var

over 35 000 kunder var fortsatt strømløse. Antallet sank til over 20 000 etter 36 timer.

Over 10 000 kunder var fortsatt strømløse etter to døgn, etter det hadde gått tre døgn var

tallet redusert til 2 000. Nær 1 000 kunder opplevde avbrudd i over fire døgn, over 300 i

over fem døgn, og om lag 150 i 6-10 døgn.

I forbindelse med ekstremværet Dagmar mobiliserte energiselskapene mobiliserte over 2

700 personer i arbeidet med å gjenopprette strømforsyningen så raskt som mulig.

Selskapene benyttet seg i stor grad av egne ansatte, men samarbeidet også med andre

leverandører. Deres egen vurdering var at gjenopprettingen av de mange skadene var

tilfredsstillende, og det var ikke betydelige forskjeller i gjenopprettingstiden for de

rammede fylker og distrikter. For noen selskaper tok rettingen av feil for et større antall

kunder vesentlig lengre tid enn gjennomsnittet. For enkelte av disse hang dette sammen

med svikt i innmatingen av strøm fra regionalnettet.

Når stormen inntraff midt i julehelgen ble mannskaper raskt innkalt for å skaffe oversikt

over skader og starte gjenoppretting. Selskapene innhentet sine medarbeidere, men også

tidligere ansatte, skogsentreprenører og andre eksterne ressurser. Gjenopprettingsarbeidet


bestod i få oversikt over feil, feilsøking, seksjonering, skogrydding, mastereising,

trafoskifte og så videre. Fremdriften i opprydningsarbeidet ble begrenset av uvær og

mørke i den første fasen. Sterk vind gjorde at arbeidsoppdrag i perioder måtte settes på

vent. Også infrastruktur var rammet – det var utfordringer med uegnet flyvær for

helikopter, ras og stengte veier. 27

Dersom strømbruddene varer utover planlagt tid for reservestrøm i Nødnett vil brukerne

som vanligvis benytter seg av Nødnett som kommunikasjonsplattform måtte basere seg på

eventuelle andre tilgjengelige løsninger i området som ikke er avhengig av strømforsyning.

Løsningene vil kunne variere fra region til region og kommune til kommune, men kan

eksempelvis være satellitt-telefoner eller VHF-baserte løsninger. En svakhet ved disse er

imidlertid at de i liten grad muliggjør mange til mange kommunikasjon, samt effektiv

ledelse og koordinering av ressursene. Rednings- og oppryddingsarbeid vil derfor bli

vesentlig hemmet.

3.2.3 Risiko for strømbrudd i ulike regioner

Vi har gjort en gjennomgang av DSBs nasjonalt risikobilde, fylkesvise risiko- og

sårbarhetsanalyser og gjennomførte beredskapsøvelser med formål å identifisere

sårbarhet, risiko og konsekvens av langvarige strømbrudd for utvalgte fylker. I

gjennomgangen har vi sett nærmere på fylker med en stor andel av landets befolkning hvor

et langvarig strømbrudd kan få stor konsekvens, og fylker som er værutsatt eller har et el-

nett som er sårbart og dermed relativt sett har høyere sannsynlighet for langvarige

strømbrudd.

DSBs nasjonale risikobilde og de fylkesvise risiko- og sårbarhetsanalysene for ulike fylker

viser at risikoen for og konsekvensen av lengre strømbrudd varierer noe mellom

landsdelene.

Større eller langvarige bortfall av kraft vurderes som lite sannsynlig i fylkene Oslo og

Akershus. I Rogalands risiko- og sårbarhetsanalyse er vurderingen at det ikke er usannsynlig

med strømbrudd i tettbygde strøk som kan vare i flere dager, mens ekstremvær som kan

medføre strømutfall i inntil fem dager vurderes som lite sannsynlig i Hordaland. Bortfall av

strøm over flere dager vurderes som sannsynlig i risiko- og sårbarhetsanalyse for

27 NVE (2012): Førsteinntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011. Rapport nr 3 -2012


Trøndelagsfylkene.28 Finnmark har gammelt strømnett som er sårbart for klimaendringer,

og fylket er sårbart for strømbrudd, ifølge fylkets risiko- og sårbarhetsanalyse29. Nordland

har linjenett og utfordrende topografi og klima, noe som medfører økt sannsynlighet for

brudd og lavere leveringssikkerhet for strøm. Da risiko- og sårbarhetsanalysen ble

utarbeidet i 2011, var vurderingen at de alle fleste områder og abonnenter hadde

strømtilførsel med gode reserveløsninger med reservelinjer som overtar forsyning ved

utfall av hovedlinjen.

For en mer utfyllende beskrivelse av aktuelle risikoscenarioer i de aktuelle fylkene med

tilhørende konsekvenser, se vedlegg 12 og 13.

De ulike risiko- og sårbarhetsanalysene viser at det er behov for beredskap for en rekke

typer ekstremhendelser som kan ramme de ulike delene av landet. Sannsynligheten for at

disse hendelsene vil kunne forårsake eller sammenfalle med lengre strømbrudd synes å

variere. Sårbarheten overfor lengre strømbrudd synes å være størst i de mer perifere

regioner. Det er imidlertid viktig å ha med seg at konsekvensen av et strømbrudd i de mer

sentrale regioner vil kunne være betydelig større, selv om sannsynligheten for at det

inntreffer vil være mindre.

3.2.4 Ekstremvær

Risiko- og sårbarhetsanalysene omtalt ovenfor viser at det er kriser knyttet til ulike former

for ekstremvær som synes å være den viktigste årsaken til langvarige strømbrudd i de

fleste regioner og for landet som helhet. I dette kapittelet beskriver vi derfor trusselen

knyttet til ekstremvær nærmere i detalj.

Ekstremvær kan beskrives som situasjoner hvor vind eller nedbør er så kraftig, eller hvor

forventet vannstand er så stor at været utgjør en fare for liv, sikkerhet, miljø og

materielle verdier.30 Ekstremvær kan omfatte stormer, orkaner, isstormer, mye nedbør

(inkludert store snømengder) og ekstreme temperaturer. Det er ventet at klimaendringene

vil føre til mer ekstremvær i årene som kommer. I de senere årene har flere land i verden

blitt sterkt rammet av naturkatastrofer og ekstremværsituasjoner. Fra 1970 frem til i dag

har det på verdensbasis vært en gradvis økning i antall naturkatastrofer, og følgelig de

28 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2008): Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene. Delrapport juni 2008. 29 Fylkesmannen i Finnmark (2008): Fylkes-ROS for Finnmark. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Finnmark fylke. 30Jf. Meteorologisk institutt: http://www.met.no/Klima/Klimastatistikk/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=482

http://www.met.no/Klima/Klimastatistikk/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=482


økonomiske tapene også steget. På verdensbasis mistet svært mange (ca. 300 000) livet på

grunn av slike hendelser i 2010, og de økonomiske kostnadene ble svært store som følge av

naturkatastrofer eller hendelser utløst av ekstremvær. Ekstremvær med varierende styrke

og omfang forekommer et eller annet sted i Norge på omtrent årlig basis.31

Erfaringer med ekstremvær

Stormen Dagmar rammet Norge, Sverige og Finland i desember 2011 med vinder over orkan

styrke. Naturskadeerstatningen ble anslått til 1,1 milliarder kroner, og kraftforsyningen ble

rammet. Til sammen 570 000 kunder mistet strømmen, og av disse var 35 000 uten strøm i

over et døgn. Internett samt fastnett og mobilt nett for telefoni falt ut for mange tusen

kunder. Nødnettet i Akershus og Buskerud hadde redusert dekning som følge av

strømutfallet. Infrastruktur som hovedveier og mindre veier ble stengt, ferjer var ute av

drift og jernbanestrekninger ble stengt. Dette vanskeliggjorde nettselskapenes

opprydningsarbeid og feilretting og for kommunenes håndtering av hendelsen.

Stormen Gudrun i januar 2005 omtales som den mest ødeleggende stormen som har

rammet Skandinavia i moderne tid. I Sverige, som ble hardest rammet, omkom 18

personer. Omtrent 730 000 innbyggere mistet strømmen, og store skogsområder ble

ødelagt. Kostnadene som stormen påførte næringsliv og offentlig sektor er anslått til ca.

20,8 milliarder kroner.

Stormen Per rammet et betydelig større geografisk område enn stormen Gudrun. Totalt om

lag 400 000 kunder ble rammet av strømbrudd som følge av Per, og de aller fleste hadde

fått tilbake strømmen innen ett til to døgn.32

I 1992 tok nyttårsorkanen på Nordmøre ett menneskeliv. Dette var en av tidenes største

naturkatastrofer i Norge målt i tapte verdier. Det samlede økonomiske tapet ble anslått til

vel to milliarder kroner (eksklusiv egenandeler og tap ved driftsproblemer). Orkanen

skadet 50 000 til 60 000 bygninger, og det var også betydelige skader på infrastruktur,

kulturminner, havbruksanlegg og ikke minst på skog. Bortfall av elektrisk kraft ga betydelig

31 For Meteorologisk institutts oversikt over ekstremvær i Norge de siste 20 år, se vedlegg 9. 32 Statens energimynidghet (2007): Utvärdering av stormen Per. Konsekvenser och lärdomar för en tryggare energiförsörjning. ER 2007:37


driftstap for næringslivet, og kriselignende provisoriske energiløsninger ble enkelte steder

tatt i bruk i lang tid.

Kraftbransjens erfaringer med strømbrudd og feilretting under stormen Dagmar

NVE har oppsummert kraftbransjens erfaringer med strømbrudd og feilretting under

stormen Dagmar, og anbefalt tiltak som kan bidra til økt strømberedskap.33

Etter Dagmar bestod gjenopprettingsarbeidet i å få oversikt over feil, feilsøking,

seksjonering, skogrydding, mastereising, trafoskifte, etc.

I hovedsak håndterte selskapene situasjonen med egne ressurser. Selskapene kalte også inn

ekstra ressurser utenfor eget selskap, i hovedsak for å få hjelp til linjebefaring (blant

annet bistand med helikopter) og skogrydding. Selskapene prioriterte reparering av

høyspent-nett for å få gjenopprettet normal drift for et størst mulig område for flest

kunder. Helseinstitusjoner, vannforsyning og dyrehelse ble også prioritert i

feilrettingsarbeidet.

I samme rapport er det av kraftselskapene foreslått en rekke tiltak som kan sikre oss bedre

mot lengre strømbrudd. Tiltak som kan bidra til å sikre strømforsyningen som anbefales av

NVE er:

Kabling

Øke bredde på ryddegater

Dimensjonere luftledninger mot maksimale påkjenninger

Kortere linjespenn og/eller større faseavstand for å unngå at fasene slår seg

sammen

Gå igjennom seksjoneringsmuligheter i nettet

Forbedre skogrydding, fokus på robuste trær i kanten av traseene og etablerte

granfelt

Tiltak på rasutsatte steder.

Flere fjernstyrte brytere ute i nettet.

Opplæring av flere av egne montører til å ha kompetanse på å fjerne store trær.

33 Norges vassdrags- og energidirektorat: Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar julen 2011. NVE-rapport 3-2012.


Tilgang til mannskaper som kan klatre i stolpe.

Maskiner eller detonerende lunt for rydding av skog. Opplæring av flere til slik

sprengning.

Innkjøp av egnet belysningsutstyr for personell og på kjøretøy.

Mer tilgang på eksterne, profesjonelle skogryddere.

Oppmerksomhet på helikopterbistand.

Vurdere innkjøp av flere nødstrømsaggregater hos kraftselskapene.

Forbedre rutinene for feilregistreringer og meldinger som kommer fra kunder.

Føring av personallister med lokasjon i kart, med oversikt over arbeids- og hviletid.

Samtidig kan tiltak som styrker strømberedskapen foreslått av NVE bidra til at risikoen for

strømbruddene forekommer reduseres.

Risiko for fremtidig ekstremvær i Norge

Med utgangspunkt i faktiske observasjoner og sannsynlighetsberegninger kan man estimere

returperioder for ekstreme vindforhold. Returperiode sier noe om hvor ofte ekstreme

vindforhold forekommer, og for Mørekysten er returperioden for orkan med samme styrke

som den i 1992 estimert til over 200 år.34 Klimamodeller viser liten eller ingen endring i

gjennomsnittlige vindforhold i Norge frem mot år 2100. DSB anslår likevel at det vil være

noe økt sannsynlighet for kraftig storm og orkan de kommende tiårene, også i

Oslofjordregionen og andre områder som ikke har vært rammet av denne typen

ekstremvær. Trær som faller over kraftlinjer gjør at kraftforsyningen særlig sårbar for

stormer.

Mangel på nedbør i Norge medfører knapphet på strøm. Dersom vanlige prismekanismer og

import og eksport av strøm ikke er tilstrekkelig for å oppnå balanse mellom produksjon og

forbruk kan rasjonering av strøm være aktuelt for å motvirke sterkt reduserte

strømleveranser eller fullstendig bortfall av strøm.

34 Meteorologisk institutt (www.met.no) 23.9.2008 i DSB (2013): Nasjonalt risikobilde 2013.


Kraftige stormer og orkaner er de formene for ekstremvær som forårsaker størst skader i

Norge, særlig i kombinasjon med stormflo. Utgangspunktet for sterke stormer og orkaner

er lavtrykk som frigjør varme som ofte fører til store nedbørmengder. Det kan samtidig

oppstå stormflo som følge av at vannstanden stiger på grunn av sterk vind og lavt lufttrykk.

Stormflo skaper ytterligere konsekvenser og utfordringer i tillegg til de som følger av sterk

vind.

Klimamodeller viser liten eller ingen endring i gjennomsnittlige vindforhold i Norge fram

mot år 2100. Men samtidig vil en tendens de kommende tiårene være noe økt

sannsynlighet for kraftig storm og orkan, også i områder som tidligere ikke har vært

rammet av denne type ekstremvær, for eksempel Oslofjordregionen. Det kan forekomme

tilfeller med sterk vind fra uvanlige vindretninger. Skader på bygninger som følge av vind

og flygende gjenstander er typiske konsekvenser av ekstreme vindforhold. Kraftforsyningen

er også sårbar for stormer, og særlig er trær som faller over kraftlinjer et problem. Da en

rekke infrastrukturer og samfunnsfunksjoner er avhengig av kontinuerlig strømtilførsel, vil

bortfall av strøm i seg selv medføre svært store utfordringer for samfunnet. I tilfeller der

stormer og orkaner fører med seg store nedbørmengder, kan dette også medføre

problemer for vann- og avløpssystemer.

Basert på historiske erfaringstall og teoretisk kunnskap defineres det gjerne

gjentaksintervaller for ekstremvær. En 50-årsstorm forventes eksempelvis å kunne

forekomme en gang hvert femtiende år. Slike begreper er imidlertid til dels misvisende for

vårt formål.

Når en storm som Dagmar beskrives som en femtiårsstorm innebærer dette at denne type

storm med den gitte vindretningen på det gitte stedet i snitt kun vil forekomme hvert

femtiende år. Dette innebærer ikke at like sterke stormer ikke godt kan tenkes å ramme

andre steder, eller med noe ulike vindretninger oftere enn hvert femtiende år.

NVE har vurdert gjentaksintervall på ti steder med store stormskader i Norge.

Vindretningen fra Sør-Vest/Vest under Dagmar bidro til at skadeomfanget ble betydelig, og

det er sjelden man opplever vindkast fra denne retningen. Studien at gjentaksintervallet

for en storm med tilsvarende omfang/styrke/vindretning som Dagmar vil spenne fra hvert

førtiende år til hvert hundrede år for de geografiske områdene som ble analysert.


Tilsvarende vind uavhengig av vindretning må påregnes hvert tiende år til førtiende år for

de samme geografiske områdene som ble analysert. 35

3.2.5 Risiko for uforutsette hendelser

DSBs nasjonale risikobilde og de fylkesvise risiki og sårbarhetsanalysene beskriver alle en

rekke tenkte scenarier for katastrofer som kan inntreffe. Sannsynligheten for at disse

hendelsene vil inntreffe i den nærmeste fremtid vil for mange av scenariene bli vurdert

som svært små. Det forholdet at katastrofer per definisjon er svært sjeldne, tilsier i seg

selv at sannsynligheter vanskelig lar seg beregne.36 Noen katastrofer er også slik at en i

forveien ikke har hatt evnen til å forestille seg at de kunne skje. Usikkerheten gjelder

derfor ikke bare mangelen på en sannsynlighetsfordeling, men at det mulige utfallsrommet

ikke er kjent.

I følge Nassim Talebs bok ”The Black Swan” (2010) er det karakteristisk for mange store

katastrofene at de kommer helt uventet, slik som terroranslaget i New York 11. september

2001, eller orkanen Katarina som spesielt rammet New Orleans i 2005. Taleb omtaler

denne typen katastrofer som ”Black Swans” eller ”unknown unknowns” fordi man på

forhånd i liten grad har tenkt over mulighetene for at hendelsene i det hele tatt kunne

inntreffe.

Et problem med ”Black Swans” i forebyggingsøyemed er imidlertid at historien sjelden

gjentar seg, slik at det er vanskelig å ta direkte lærdom av slike unike historiske

erfaringer. Taleb skriver at det er en tendens til at man undervurderer sannsynligheten for

ukjente katastrofer i forveien (ex ante), og at man overvurderer sannsynligheten for at en

katastrofe som er skjedd, skal gjenta seg i ettertid (ex post). Spesielt kan spektakulære

ulykker få mye oppmerksomhet i opinionen, med den følgen at uforholdsmessig store

ressurser blir brukt for å hindre en gjentakelse i framtiden – på bekostning av

risikoreduksjon i andre sammenhenger.

3.2.6 Utvikling i samfunnets sårbarhet

Sårbarhet er en viktig problemstilling i samfunnet, og kan gjøre seg gjeldende for den

enkelte og for samfunnet som helhet. En rekke husholdninger kritisk avhengige av

elektrisitet til oppvarming. Husholdninger baserer seg ofte på en fortløpende tilgang til

35 NVE (2012): Vinden som blåste i fjor. Hvor sterk var Dagmar? NVE-rapport nr. 41, november 2012. 36 Finansdepartementet (2012): NOU 2012: 16. Samfunnsøkonomiske analyser. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. februar 2011. Avgitt til Finansdepartementet 3. oktober 2012.


varer og tjenester, og konsekvensene for husholdningen kan bli stor hvis tilgangen på varer

og tjenester svikter. Samfunnets sårbarhet forsterkes av gjensidig avhengighet mellom

forskjellige sektorer. Telekommunikasjon er svært avhengig av kraftforsyning og

kraftforsyningen er svært avhengig av telekommunikasjon. Avhengigheten av teknologi og

en stadig sterkere forventning om at rett produkt eller tjeneste skal kunne leveres på rett

sted til rett tid, representerer en særlig beredskapsmessig utfordring for det moderne

samfunn. Funksjoner og infrastruktur som samfunnet er svært avhengig av for å kunne

opprettholde ordinær drift omtales gjerne som samfunnskritiske funksjoner eller kritisk

infrastruktur. Det er en særlig utfordring å arbeide for at sårbarheten innen disse

funksjonene reduseres, ifølge St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet.

3.2.7 Samfunnets avhengighet av elektronisk kommunikasjon

Elektronisk kommunikasjon er avgjørende for opprettholdelse av vitale tjenester i

samfunnet, ifølge Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst). Hvis IKT-

systemene er utilgjengelige eller ikke virker som forutsatt kan det få store økonomiske

konsekvenser for enkeltpersoner, virksomheter og offentlige etater, ifølge

sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn).

Tilgang til ekomtjenester har etter hvert fått direkte betydning tryggheten til befolkningen

særlig i nød- og krisesituasjoner der den enkelte har behov for å varsle myndighet, søke

informasjon via telefon, kringkasting eller Internett, eller føler behov for å komme i

kontakt med sine nærmeste.

Elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester er også viktige forutsetninger for at

myndigheter, næringslivet, organisasjoner og den enkelte skal få utført dagligdagse

arbeidsrutiner- og prosesser. Vi er i like stor grad avhengig av fungerende og stabile

ekomnett som av andre viktige infrastruktursystemer som kraftnett, vei og jernbane.

Betydningen av en sikker og robust infrastruktur for ekomtjenester er avgjørende for et

velfungerende samfunn.

I 2011 viste tre hendelser hvor sårbart det norske samfunnet er når elektronisk

kommunikasjon som mobiltelefoni faller bort. 37 23. mai førte to kabelbrudd til at Telenors

nett sviktet over store deler av landet. Snaue tre uker senere resulterte en serverfeil til at

samme selskaps mobilnett falt ut i hele landet i 18 timer, samtidig som Østlandet ble

rammet av storflom. I forbindelse med stormen Dagmar i romjulen ble store deler av

37 Kilde: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap


Vestlandet herjet av ekstremvær, og ekomnettet kollapset som følge av at

kraftforsyningen ble rammet.

Etter de to første hendelsene utredet DSB og Post- og teletilsynet viktige

beredskapsaktørers sårbarhet i forhold til brudd i ekomnettet. I rapporten kommer det

blant annet fram at det er knyttet store forventinger til at elektroniske

kommunikasjonstjenester fungerer. Likevel er det umulig å garantere at nettet aldri

svikter.

Analysen viste også at viktige beredskapsaktører, herunder kommunene, i liten grad har

planlagt for konsekvensene dersom ekomtjenestene bryter sammen.38

3.2.8 Utfasing av fastnettet gir økt sårbarhet i krisesituasjoner

Store deler av det telefonnettet som har vært brukt i Norge hittil, er laget av

kopperledninger. Nettet er gammelt og trenger mye vedlikehold, og derfor oppgraderes

det hovedsakelig med mobil- eller fiberteknologi. En rekke tjenester, blant annet

helsenettet, drives på fastnettet.

Fastnettets teknologiske levetid forventes å være utløpt i løpet av 2017.39 Teknologien på

dette feltet har stått stille i flere tiår, og det er allerede i dag en utfordring å skaffe

tilveie reservedeler dersom komponenter i nettet skulle falle ned, og kompetansen på

denne type utstyr og teknologi forvitres. Selv om Telenor og en rekke andre ekomtilbydere

forsøker å forlenge leverandørenes support så er det ikke spørsmål om, men når, tale på

kobber er faset ut. Når fastnettet faller bort vil en av de mulige kommunikasjonskanalene i

en nødsituasjon forsvinne. Dette vil øke sårbarheten i en krisesituasjon.

Post- og teletilsynet (PT) har vurdert konsekvenser av planlagte endringer i Telenors

infrastruktur, knyttet til tradisjonell fasttelefonitjeneste.40 PT har blant annet vurdert

teknologiomleggingens konsekvenser for sikkerhet og beredskap i nett. Isolert vurderes det

at robustheten er forskjellig i PSTN/ISDN nettene og i erstatningsproduktene. PSTN/ISDN

teknologien er på mange vis foreldet. Mangel på reservedeler og kompetanse internt i

38 Kilde: DSB (2012): Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektroniskkommunikasjon 39 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (2013): Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur. Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser ved Telenors utfasing av PSTN og ISDN-teknologien og sanering av deler av kobbernettet 40Teknologiskifte i Telenors Infrastruktur. Post og teletilsynet notat datert 18. mars 2013 http://www.npt.no/forbruker/endringer-i-fasttelefoni/endringer-i-fasttelefoni/pt-notat-om-endringer-i-telenors-fastnett

http://www.npt.no/forbruker/endringer-i-fasttelefoni/endringer-i-fasttelefoni/pt-notat-om-endringer-i-telenors-fastnett

http://www.npt.no/forbruker/endringer-i-fasttelefoni/endringer-i-fasttelefoni/pt-notat-om-endringer-i-telenors-fastnett


organisasjonen representerer en sårbarhet som ikke erstatningsproduktene har i samme

grad. På plussiden vil PSTN og ISDN kunne gi en ekstra robusthet som følge av muligheten i

systemene for sentralmating av strøm. Dette betyr at selv om strømmen lokalt hos

abonnenten forsvinner, vil fortsatt telefonen virke.

Med unntak av muligheten for fjernmating av strøm anser PT erstatningsproduktet

bredbåndstelefoni for å være et minst like robust produkt som telefoni levert over

PSTN/ISDN. Når det gjelder bruk av mobilnettene som erstatning for PSTN/ISDN, er det

ikke mulig på systemnivå å hevde at robustheten her er lavere, sett i lys av at PSTN/ISDN

teknologiene er i sluttfasen av sin levetid. Mobilnettene er for det første bygget slik at det

er stor variasjon på hvorvidt en sluttkunde har tilgang til en, to eller flere basestasjoner,

noe som har betydning for tilgjengeligheten for sluttbruker til mobilnettene. I tillegg er

det variasjon på hvorvidt basestasjonene sluttbruker er tilknyttet har mulighet for

reservestrøm om den primære strømforsyningen svikter. Disse faktorene vil i stor grad

påvirke opplevd robusthet for sluttkundene. Telenor opplyser at av deres 6 500

basestasjonslokasjoner, er det rundt 1 000 som ikke har reservestrøm. Dette er ifølge

Telenor fordi det ikke har vært praktisk mulig å utplassere batterier på disse lokasjonene.

Dette gjelder i hovedsak basestasjoner plassert på hus, ofte i byer, men også for en del

stolpemontert utstyr hvor det ikke er gitt tillatelse til å plassere utstyr på bakken ved

stolpen, og hvor det er begrenset hvor tung last som kan monteres i stolpen. 41

DSB har vurdert konsekvensene omleggingen får for samfunnssikkerhet og beredskap. DSBs

generelle vurdering er at teknologiskiftet ikke kan sies å få større direkte

beredskapsmessige konsekvenser for aktørene. Imidlertid vil overgangen til en felles

plattform for nesten all elektronisk kommunikasjon i Telenors nett medfører at ekomnett-

og tjenester blir mer sårbare. Redundansen blir redusert, og ekomnettene vil i større grad

enn i dag bli eksponert for ulike cyberangrep. DSB peker på at satelittelefoni kan være et

alternativ til Telenors ekomnett- og tjenester, og at det bør legges til rette for enklere og

sikrere bruk av dette. DSB mener at det positivt at nødetater og andre beredskapsaktører

har tilgang til Nødnett, og at dette er en redundant løsning. Samtidig anbefales det at det

41http://www.npt.no/forbruker/endringer-i-fasttelefoni/endringer-i-fasttelefoni/endringer-i-fasttelefoni/_attachment/3855?_ts=13a63810e6f

http://www.npt.no/forbruker/endringer-i-fasttelefoni/endringer-i-fasttelefoni/endringer-i-fasttelefoni/_attachment/3855?_ts=13a63810e6f

http://www.npt.no/forbruker/endringer-i-fasttelefoni/endringer-i-fasttelefoni/endringer-i-fasttelefoni/_attachment/3855?_ts=13a63810e6f


utredes nærmere hvorvidt Forsvarets digitale nett kan være en alternativ redundant

kommunikasjonsløsning når offentlig kommunikasjon faller ut i krisesituasjoner. 42

Samfunnet er i dag svært avhengig av elektronisk kommunikasjon, og gjør oss sårbare

dersom ekstremvær eller andre hendelser gjør at elektronisk kommunikasjon faller ut.

Fasttelefoni gir i dag en mulighet til beredskap for nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd. Denne kommunikasjonskanalen har imidlertid ikke ubegrenset varighet ved

lengre strømbrudd siden fasttelefonnettet også er avhengig av strøm.

3.2.9 Risiko og sårbarhet for langvarige strømbrudd og behov for nødkommunikasjon

Risiko for strømbrudd tilsier behov for beredskap for nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd. Tall fra NVE viser at strømbrudd med en varighet på over tre døgn har

inntruffet åtte ganger de siste 20 årene, og ut i fra dette kan det sies at strømbrudd med

såpass lang varighet inntreffer sjelden. Ut i fra at strømbrudd over tre døgn har

forekommet seks ganger de siste 10 årene kan det imidlertid se ut til at strømbrudd over

flere døgn inntreffer hyppigere enn tidligere, og utviklingen tyder også på at ekstremvær

inntreffer hyppigere enn tidligere. Ifølge NVE må tilsvarende sterk vind som under Dagmar

påregnes hvert 10. år til 40. år.

Nød- og beredskapsaktører har behov for å kunne kommunisere for å opprettholde

nødetatenes daglige drift og håndtere eventuelle hendelser som sammenfaller med

langvarige strømbrudd. Risikoen for hendelser som medfører langvarige strømbrudd tilsier

at det er behov for å øke beredskapen for nødkommunikasjon sammenliknet med planlagt

nivå i Nødnett. Dette kan bidra til å sikre forutsigbarhet for beredskapsaktørene.

Samfunnets sårbarhet for bortfall av elektronisk kommunikasjon kombinert med utfasing av

fastnettet fra 2017 bidrar også til å gi et økt behov for beredskap for nødkommunikasjon.

3.3 Interessentenes behov

I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen er det gjennomført en kartlegging av

interessenters syn på behovet for økt beredskap for nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd.

42 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (2013): Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur. Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser ved Telenors utfasing av PSTN og ISDN-teknologien og sanering av deler av kobbernettet


Beredskapsaktørene brann, politi og helse er definert som kjernebrukere av Nødnett. I

tillegg til disse er det en rekke beredskapsaktører som enten er eller kan bli brukere av

Nødnett i fremtiden. For å få et innblikk i beredskapsaktørenes kommunikasjonsbehov

generelt og ved lengre strømbrudd spesielt har vi gjennomført en bred interessentanalyse

med representanter for kjernebrukerne og en rekke aktører med ansvar for

beredskapsarbeid. Vi har snakket med et bredt utvalg interessenter for å få innblikk i deres

behov, herunder kjernebrukerne brann, politi og helse, samt andre beredskapsaktører som

er aktuelle brukere av Nødnett herunder redningsressurser, Sivilforsvar, Statens vegvesen,

representanter fra kommuner mv.

I det følgende redegjør vi for interessentenes vurdering av risiko for langvarige strømbrudd

og deres viktigste behov dersom dette inntreffer. Det er ikke avdekket interessekonflikter

mellom ulike interessenter. En fullstendig liste over interessenter som er hørt i prosessen

gis i Vedlegg 6.

3.3.1 Interessenters vurdering av risiko for hendelser som kan gi langvarige strømbrudd

Innspill fra interessenter viser at risiko for hendelser som kan gi langvarige strømbrudd

varierer noe fra landsdel til landsdel. Dette kan gjøre at behovet for beredskap for

nødkommunikasjon også vil variere. Vi drøfter her risiko for hendelser som kan gi lengre

strømbrudd i de ulike landsdelene og ser dette i sammenheng med behov for beredskap for

nødkommunikasjon.

Naturhendelser vurderes gjennomgående som den største kilden til risiko. På Vestlandet er

det storm og orkan, gjerne kombinert med store nedbørsmengder som fremheves. I

Trøndelagsfylkene er det nevnes leir- og fjellskred. Ekstrem kulde og store snømengder er

også viktige kilder til risiko i enkelte tilfeller. I Oslo og Akershus er det noe mer

oppmerksomhet rundt fare for atomulykker og terror enn ellers i landet. Det synes ikke å

være noe enhetlig mal for hva som skal være dimensjonerende scenarier for beredskapen i

det enkelte fylket.

Risikoen for lengre strømbrudd er forskjellig i de ulike landsdelene. Enkelte områder

(eksempelvis Bergensområdet, Rogaland, Lofoten og Senja og) har et mer sårbart

strømforsyningsnett enn andre. Dette skyldes blant annet færre forsyningskilder via

sentralnettet og mindre redundans og overføringskapasitet. I de sårbare regionene vil

typisk vil det være større risiko for langvarige strømbrudd enn i de øvrige.


Beredskapsaktørenes behov for nødkommunikasjon i det aktuelle området/region har

sammenheng med hvor sannsynlig det er at langvarig strømbrudd inntreffer, og hvilken

konsekvens langvarig strømbrudd kan få for innbyggere, hvor mange innbyggere som kan bli

rammet og hvilke materielle skader hendelsen kan gi.

Det ser ut til å være relativt sett lav sannsynlighet for at langvarige strømbrudd inntreffer

på sentrale deler av Østlandet. Siden området har mange innbyggere, vil et strømbrudd

ramme mange og konsekvensen av en slik hendelse kan være betydelig. På det værutsatte

Vestlandet er sannsynligheten for lengre strømbrudd større enn i mange andre deler av

landet. Under stormen Dagmar ble særlig Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane rammet av

langvarige strømbrudd. Også i Hordaland og Rogaland opplyser fylkesberedskapssjefene at

de bør være forberedt på at lengre strømbrudd kan forekomme. Langvarige strømbrudd

her kan ramme relativt mange innbyggere. Det er videre relativt sett høy sannsynlighet for

lengre strømbrudd i enkelte regioner i Nord-Norge. Dette vil kunne ha stor konsekvens for

innbyggerne som rammes selv om disse mange steder er få. Dersom en liten andel av

innbyggerne blir rammet av et strømbrudd i en region/landsdel, får konsekvensene samlet

sett mindre omfang enn ved strømbrudd i mer sentrale strøk.

I områder som har høy sannsynlighet for hendelser og stor konsekvens bør det være lengre

varighet på beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd enn områder som har

lav sannsynlighet for hendelser samt mindre konsekvenser.

I samtaler med aktører på sentralt hold med interesser eller ansvar for beredskap har det

fremkommet at ekstremvær som flom, storm, skred og store nedbørmengder men også

terror og sabotasje gir risiko for lengre strømbrudd, og at man bør dimensjonere beredskap

for nødkommunikasjon ut i fra forventet klimautvikling.

3.3.2 Interessentenes kommunikasjonsbehov

Nødnetts kjernebrukere brann, politi og helse har behov for å lede og koordinere ressurser

internt i sine organisasjoner og mellom organisasjoner. Vanligvis er det politiet som har det

operative ansvaret for redningsaksjoner som involverer de andre blålysetatene.


Politiet vurderer radiosambandet som sitt viktigste verneutstyr, og dette var bakgrunnen

for at Regjeringen Bondevik II i 2004 fremmet forslag om realisering av det første trinnet

av et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene.43

Nødetatene brann, politi og helses behov for å kommunisere med hverandre på vei til,

under og i etterkant av en hendelse/ulykke, også dersom Nødnett er satt ut av spill ved et

lengre strømbrudd vurderes som svært viktig for å ivareta trygghet for befolkningen.

Fylkesberedskapssjefene faller inn under interessentgruppen andre beredskapsbrukere, og

har i krisesituasjoner ansvaret for varsling og videreformidling av informasjon fra statlige

myndigheter som eksempelvis NVE, Meteorologisk institutt med videre til kommuner og

beredskapsaktører i sitt fylke. Fylkesmennene skal ha oversikt over situasjonene i sitt fylke

ved en hendelse, og rapportere om status tilbake til statlige myndigheter. De kan også ha

ansvar for å koordinere arbeidet med å sikre materielle verdier og begrense økonomiske

konsekvenser av hendelser. Hovedinntrykket er at fylkesberedskapssjefene har behov for:

Å kunne kommunisere med beredskapsaktører i sitt fylke (sivilforsvar,

kraftforsyningens beredskapsorganisasjon og øvrige aktører i

fylkesberedskapsrådet).

Å kunne kommunisere med og rapportere om status til sentrale myndigheter.

Alternative kommunikasjonsmidler/muligheter dersom mobilnett og

internettbaserte kommunikasjonsmuligheter faller ut slik at de har flere ben å stå

på.

Fylkesberedskapssjefene har behov for å kommunisere med tilhørende kommuner ved et

lengre strømbrudd for å rapportere om tilstanden til sentrale myndigheter og spre

informasjon fra sentrale myndigheter ut til beredskapsaktører i kommunene. Dette

behovet blir viktigere jo lengre strømbruddet varer.

De fleste fylkesberedskapssjefene mener at de bør være brukere av Nødnett slik at de

lettere kan formidle informasjon fra statlige myndigheter til kommuner og andre

beredskapsaktører, og rapportere om status i sitt fylke til statlige myndigheter. De fleste

mener også at aktører som er representert i fylkesberedskapsrådet bør være brukere av

43 Justis- og beredskapsdepartementet St.prp. nr. 30 2006–2007 (2006): Om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett. Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 1. desember 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)


Nødnett. Fylkesberedskapssjefene har noe ulikt syn på hvilke og mange beredskapsaktører

som bør være brukere i fylkene, og enkelte mener at det er viktig at representanter for

kommunene blir brukere av Nødnett.

Viktige samfunnsmessige tjenester, som Statens vegvesen, har behov for å kommunisere

internt og eksternt i forbindelse med ekstremvær som påvirker fremkommeligheten på

veiene, eksempelvis flom. Dette har sammenheng med ansvarsprinsippet og tanken om at

enhver situasjon/hendelse skal håndteres av den ansvarlige etat på sitt respektive område.

Flere beredskapsaktører peker på at den første tiden etter en hendelse benyttes til å få

oversikt over situasjonen og iverksette gjeldende planverk for en hendelse. Denne første

akutte fasen anslås å ha en varighet fra 8 til 12 timer, og i noen områder opptil 24 timer.

Dersom strømbruddet forventes å være langvarig, er det viktig for beredskapsaktørene å

iverksette tiltak og forberede seg på å bruke alternative kommunikasjonskanaler. Selv om

beredskapsaktører har trening i å håndtere ulike krisescenarioer, vil hendelser som

ekstremvær, store ulykker og terror alltid ha et element av uforutsigbart i seg.

Beredskapsaktørene har ulike kommunikasjonsbehov under et langvarig strømbrudd.

Kjernebrukerne brann, politi og helse vil i stor grad ha behov for samband hele tiden et

langvarig strømbrudd varer. For kommunene vil en beredskap 12-16 timer gjøre det mulig å

organisere reserveløsninger for kommunikasjon som ligger i beredskapsplaner.

Reserveløsningene kan avløse kommunikasjon i Nødnettet dersom strømbruddet strekker

seg over perioden med reservestrøm. Det gjøres oppmerksom på at kommuner per i dag

ikke er brukere av Nødnett.

Hovedvekten av beredskapsaktørene mener at det er behov for 2444 timers reservestrøm

eller mer på alle basestasjonene. I Nord-Norge angis det et behov for

reservestrømberedskap på opptil 7 døgn for utvalgte basestasjoner. Interessentene ser

dette i sammenheng med at det er lange avstander i landsdelen. På avsidesliggende

områder i denne landsdelen anses 8 timer å være for lite. Strømforsyningen til fylket

vurderes som sårbar. Interessentene her peker også på at det vil være store avstander

mellom basestasjonene til Nødnett, og at dette gir behov for lengre

varighet/reservestrømkapasitet. Også i Trøndelagsfylkene anslås behovet å være opptil syv

døgn.

44 Interessentene synes til dels synes det var utfordrende å differensiere behovet ved å angi anslag for reservestrømvarigheten for ulike andeler av basestasjonene. Interessentene har også liten oversikt over hvor de 15 % av basestasjonene med 48 timers reservestrøm skal plasseres.


I vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland samt Agderfylkene anslås behovet å være inntil

fem døgn. Fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ble særlig rammet av strømbrudd

under stormen Dagmar i desember 2011, og her vurderer interessentene at behovet for

reservestrømberedskap er 48 timer.

Oppsummert kan man si at de regionale forskjeller i strømforsyningssikkerhet og risiko for

hendelser gir seg utslag i forskjellige synspunkter på behovet for reservestrømkapasitet i

Nødnett. Majoriteten av fylkene har oppgitt at en reservestrømkapasitet i Nødnettet på

opptil 3-4 døgn vil være ønskelig, og at det per i dag er planlagt med for lite

reservestrømkapasitet. Enkelte aktører mener imidlertid at den planlagte kapasiteten på

hhv 48 og 8 timer vil være tilstrekkelig. Forskjellige syn på hvor stor reservestrømkapasitet

man bør ha kan reflektere også i noen grad hva man er vant til å oppleve av strømbrudd i

det enkelte fylke. I områder der forsyningssikkerheten for strøm er relativt sett lavere enn

andre steder er det naturlig at man vil ønske noe mer reservekapasitet. Sentrale

myndighetsaktører med beredskapsinteresser og/eller – ansvar hadde ulike syn på behov

for varighet for reservestrømberedskap i Nødnett, og innspillene varierte fra 24 til 72

timer.

Interessentene mener at reservestrømberedskapen i Nødnett bør differensieres ut i fra

ulike behov i forskjellige områder, og ser behovet for reservekapasitet må ses i

sammenheng med beredskapen for reparasjon av strømbruddene. Flere interessenter sier

at det er viktig å ha lengst reservestrømberedskap i Nødnett i de mest grisgrendte strøk

hvor det tar lengst tid å rette feil og hvor basestasjonene ikke er lett tilgjengelig. Det er

mindre behov for reservestrømkapasitet i sentrale strøk med nær tilknytning til

kraftstasjoner. Selv om strømforsyningssikkerheten her er redundant, vil konsekvensene av

langvarige strømbrudd i tettbygde områder være store hvis de først inntreffer.

Fylkene har i varierende grad på plass alternative kommunikasjonskanaler dersom

strømnettet og telekommunikasjonsnettverket er nede. Dersom strømbruddene varer

utover beredskapen Nødnett gir vil brukerne som vanligvis benytter seg av Nødnett som

kommunikasjonsplattform måtte basere seg på andre tilgjengelige løsninger som ikke er

avhengig av strømforsyning. Løsningene vil kunne variere fra region til region og kommune

til kommune, men kan eksempelvis være satellittelefoner eller VHF-baserte løsninger. En

svakhet ved disse er imidlertid at de i liten grad muliggjør mange til mange

kommunikasjon, samt effektiv ledelse og koordinering av ressursene. Rednings- og

oppryddingsarbeid vil derfor bli vesentlig hemmet.


3.3.3 Prosjektutløsende behov

Nødnett er avhengig av transmisjon i linjer som leies av ekom-tilbydere for at det skal

kunne fungere. Det er avdekket at reservestrøm i mobilnettet og tilhørende transmisjon er

lavere enn den planlagte reservestrømmen i pågående utbygging i Nødnett. Dersom

Nødnett skal kunne fungere ut i fra planlagt varighet og reservestrømmen på 8 timer på 85

% av Nødnetts basestasjoner og 48 timer på 15 % av basestasjonene skal få effekt, er det

behov for investeringer i reservestrøm i tilhørende transmisjonsnett.

Etter å ha vurdert normative, etterspørselsbaserte og interessentgruppers behov er vår

samlede vurdering at det er dokumentert behov for økt beredskap for nødkommunikasjon

ved lengre strømbrudd også ut over den planlagte reservestrømkapasiteten i Nødnett på 8

timer for 85 % av basestasjonene og 48 timer for 15 % av basestasjonene. Dersom

beredskapen i Nødnett ved lengre strømbrudd skal utvides er det også behov for å utvide i

reservestrømkapasiteten i transmisjonsnettet all den tid Nødnett er avhengig av

transmisjon i leide linjer for å kunne fungere.

Det er særlig naturhendelser som ekstremvær (stormer, orkaner, isstormer, mye nedbør,

store snømengder) og fjellskred som kan medføre langvarige strømbrudd. I enkelte

områder er det også nevnt at atomulykker og tilsiktede hendelser som terrorangrep kan gi

lengre strømbrudd. Bakgrunnen for det prosjektutløsende behov er risiko for og konsekvens

av worst case scenarier vurdert i DSBs nasjonalt risikobilde 2013 og risiko- og

sårbarhetsanalyser for fylkene, og beredskapsaktørenes behov. Analysene viser at det er

uforutsigbart når hendelser som kan medfører lengre strømbrudd inntreffer.

Økt beredskap for nødkommunikasjon kan til en viss grad gi forsikring om at

beredskapsaktører kan opprettholde sin normale drift også ved lengre strømbrudd. Dette

kan i neste omgang bidra til ivaretakelse av hensynet til liv og helse, som er et viktig

hensyn i beredskapsarbeidet. Økt beredskap ved lengre strømbrudd vil også redusere

risikoen for andre negative konsekvenser av lengre strømbruddene (natur og miljø samt

ivaretakelse av økonomiske verdier).

Det prosjektutløsende behovet formuleres som følger:

Ut i fra risiko for og konsekvenser ved hendelser som medfører strømbrudd, fremgår

det at det er behov for å styrke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd for på en god måte å ivareta trygghet for befolkningen. Behovene vil

variere i de ulike landsdelene og har sammenheng med blant annet klima, topografi,


befolkningsstørrelse og strømforsyningssikkerhet. Risiko- og sårbarhetsanalyser er

utgangspunktet for beredskapsbehovet for ulike landsdeler.


4 Overordnet strategi

Tiltakets overordnede strategi tar utgangspunkt i behovsanalysen og presenteres som mål

og krav for tiltaket. Målene deles inn i et overordnet samfunnsmål som gjenspeiler

virkninger for samfunnet og effektmål som gjenspeiler virkninger for brukerne.

4.1 Samfunnsmål

Samfunnsmål er et uttrykk for den nytte eller verdiskaping som et investeringstiltak skal

føre til for samfunnet. Samfunnsmålet fokuserer på konsekvenser for eierne som her er

Justis- og beredskapsdepartementet.

I samfunnet generelt er et overordnet mål for beredskapsfunksjoner å ivareta

befolkningens behov for trygghet for liv og helse. Samfunnsmålet for tiltaket defineres som

følger:

«Det er et mål for Regjeringen at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for liv,

helse og viktige verdier. Erfaringer fra hendelser synliggjør også behovet for å

opprettholde samfunnets grunnleggende funksjonsevne også når alvorlige hendelser

inntreffer.»45

4.2 Effektmål

Effektmålene beskriver hvilke virkninger som søkes oppnådd for brukerne av tiltaket og

underbygger på hver sin måte samfunnsmålet. Effektmålene er prioritert og utformet slik

at måloppnåelse skal være mulig å etterprøve. Effektmålene er knyttet til effekten av

tiltaket, og ikke til hvordan tiltaket er utformet.

Vi har valgt å dele effektmålene inn i kategoriene ledelse og koordinering, driftssikkerhet

og robusthet og forutsigbarhet. Effektmålene presenteres her i den prioriterte

rekkefølgen.

4.2.1 Effektmål 1: Ledelse og koordinering

Nød- og beredskapsaktører skal ha mulighet til å sikre ledelse og koordinering av

ressurser internt i organisasjoner, mellom organisasjoner, herunder tverretatlig

kommunikasjon også ved forstyrrelser i strømnettet slik at virksomhetenes

muligheter til å håndtere hendelser og krisesituasjoner opprettholdes. Forstyrrelsene

45 Meld. St. 29 (2011–2012).


kan skyldes naturhendelser som ekstremvær, herunder stormer, orkaner, fjellskred,

store ulykker, herunder atomulykker og tilsiktede hendelser som terrorangrep.

Effektmålet har bakgrunn i beredskapsaktørenes behov for å gjennomføre sitt arbeid for å

kunne sikre trygghet for liv, helse og viktige verdier.

Effektmålet kan bidra til å oppnå samfunnsmålet om at befolkningen i stor grad skal

oppleve trygghet for liv, helse og viktige verdier. Effektmålet er forankret i prinsippet om

likhet, som innebærer at organisasjonen som opererer under en krise skal ligne mest

mulig på organisasjonen som opererer til vanlig og ansvarsprinsippet, det vil si at

ansvarlig etat for et fagområde i en normalsituasjon har ansvaret for håndteringen av

ekstraordinære hendelser på sine områder.46

4.2.2 Effektmål 2: Driftssikkerhet og robusthet

Et kommunikasjonssystem som er driftssikkert og fungerer under hendelser som

ekstremvær, store ulykker og tilsiktede hendelser som terrorangrep.

Effektmålet tar utgangspunkt i beredskapsaktørenes kommunikasjonsbehov som er

fremkommet i behovsanalysen.

4.2.3 Effektmål 3: Forutsigbarhet

I en krisesituasjon skal beredskapsaktørene ha forutsigbare kommunikasjonskilder

som de er trent på å bruke.

Effektmålet er forankret i prinsippet om likhet, som innebærer at organisasjonen som

opererer under en krise skal ligne mest mulig på organisasjonen som opererer til vanlig. 47

Det er også forankret i behovet for å kunne operere mest mulig effektivt i ekstreme

situasjoner.

4.3 Krav

I dette kapitlet redegjør vi for overordnede krav til løsningen som vil gjelde uansett

prosjektalternativ. Vi har delt kravene inn i dekning, varighet, funksjonalitet og

avlyttingssikkerhet. Kravene er satt opp i en prioritert rekkefølge.

46 De overordnede prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid, jamfør Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet. 47 De overordnede prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid, jamfør Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet.


4.3.1 Krav A: Dekning

Kommunikasjonssystemet skal dekke store deler av landarealet og store deler av

befolkningen, det vil si tettsteder, beredskapssentra, viktige institusjoner, langs

europaveier og i luftrom så lenge en hendelse med strømutfall varer.

Kravet er forankret i beredskapsaktørenes kommunikasjonsbehov.

Kravet kan bidra til å nå samfunnsmålet om å ivareta trygghet for liv og helse for

befolkningen.

4.3.2 Krav B: Funksjonalitet

Et kommunikasjonssystem for nød- og beredskapsaktører som gjør det mulig med

gruppesamtaler (en til mange og mange til mange) og sending av tekstmeldinger til

mange personer og aktører samtidig (en til mange og mange til mange).

Kravet er forankret i beredskapsaktørenes kommunikasjonsbehov.

4.3.3 Krav C: Sikret mot avlytting

Nød- og beredskapsaktører/aktører som inngår i redningstjenesten skal ha mulighet

til å kommunisere avlyttingssikret.

Kravet er forankret i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Tillegg nr. 3 Framtidig radiosamband for

nød- og beredskapsetatene. Her vises det til at Datatilsynet med hjemmel i

personopplysningsloven gav Politidirektoratet pålegg om å starte arbeidet med

tilfredsstillende sikring av dagens politisamband i 2004. Sosial- og helsedirektoratet og

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fikk også varsel om at det ville bli fattet

tilsvarende pålegg om informasjonssikring av deres samband.


5 Mulighetsstudie

Det kan tenkes flere mulige måter å øke beredskap for nødkommunikasjon ved strømbrudd

ut over den planlagte tiden for reservestrømkapasitet i Nødnett.

I dette kapittelet ser vi på hvilke mulige løsningstiltak som vil kunne benyttes for å øke

beredskapen på en hensiktsmessig måte. Vi har vurdert ulike alternativer opp mot de

overordnede kravene til dekning, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet. Denne vurderingen

legges til grunn for valg av hvilke alternativer som utgår og hvilke alternativer som skal

behandles videre i alternativanalysen.

I mulighetsstudien har vi vurdert et bredt sett av tiltak som kan tenkes å styrke

beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. Gjennom intervjuer og

workshops ble det identifisert flere mulige løsninger for å øke beredskapen for

nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd:

Økt reservestrømkapasitet i Nødnett

Økt reservestrømkapasitet for basestasjoner i mobilnettet

Bedre sikring av strømforsyning (økt redundans i strømnettet, økt beredskap for

reparasjon ved strømbrudd)

Bruk av satellittelefoner

Bruk av VHF-baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og

sikringsradioer/jaktradioer)

Strømforsyning til Nødnetts basestasjoner gis høyere prioritet

Bruk av forsvarets samband

Bruk av Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanaler

Bruk av ordonnans

Bruk av Tetra-nettet i Oslo

Bruk av kraftselskapenes nett

Bruk av helseradionettet

Disse ble også vurdert i workshopene med hensyn til hvorvidt tiltakene var egnet til å

dekke behovene for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd.


Interessentenes relativt entydige tilbakemelding er at andre former for nødkommunikasjon

ved lengre strømbrudd vil være dårligere enn Nødnett. Flere av de alternative

kommunikasjonsløsningene vurderes å være mye dårligere. Utfordring med alle alternative

kommunikasjonsformer er at de tar tid å etablere, noe som kan medføre at

beredskapsaktørenes arbeid forsinkes. Effektiv bruk av andre kommunikasjonskanaler i

krisesituasjoner forutsetter at brukerne har trening i å bruke systemene, noe de i

varierende grad har.

Ved tilføring av ressurser for å utvide beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd, ville majoriteten av interessentene brukt størstedelen av midlene på å utvide

reservestrømkapasiteten i Nødnett.

Videre er det to alternativer til Nødnett som peker seg ut blant interessentene: mer

reservestrømberedskap i mobilnettet og økt strømberedskap. I tillegg til å bedre

beredskapsaktørenes mulighet til å kommunisere gjør økt reservestrømberedskap i

mobilnettet det også mulig for publikum å komme i kontakt med nødetatene dersom det

skjer en hendelse, og myndighetene kan varsle og evakuere befolkningen. Dette vurderes

som en stor fordel blant interessentene. Reservestrøm i mobilnettet vil ikke kunne oppfylle

kravet om avlyttingssikret kommunikasjon.

Økt strømberedskap kan for eksempel innebære økt beredskap for reparasjon av

strømbrudd, kabling og økt redundans i strømnettet (tosidig innmating av strøm til

basestasjoner). Samtidig peker interessentene på at økt strømberedskap og en reell

reduksjon av sannsynligheten for strømbrudd vil være kostnadskrevende. Tiltaket har også

begrensninger. Dersom strømbruddet skyldes ekstremvær, kan redusert fremkommelighet

gjøre det vanskelig å rette feil i strømlinjer til tross for at man har tilgjengelige ressurser

til å rette feil. Det er også begrenset hvor brede ryddegater man kan lage rundt kraftlinjer

blant annet av hensyn til inngrep i naturen. Brede ryddegater rundt kraftlinjene kan også i

seg selv oppleves som en negativ effekt lokalt.

Dersom økt strømberedskap kan redusere sannsynligheten for strømbrudd og medvirke til

at bruk av Nødnett kan opprettholdes, kan tiltaket imidlertid indirekte oppfylle krav om

koordinering og ledelse, dekning, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet siden det vil være

mulig å benytte Nødnett.

Satellittelefoner og VHF-samband er begge alternativer som har begrensninger. I enkelte

regioner har kommunene, helseforetak, Statens vegvesen og andre beredskapsaktører og

ledere for etater tilgang på satellittelefoner slik at de ulike virksomhetene/enhetene kan


opprette kontakt. Satellittelefon kan fungere godt mellom sentrale aktører, men det er

utfordrende å få til kommunikasjon som kan brukes i det operative redningsarbeidet.

Enkelte brukere melder om at satellittelefoner har god dekning, men tendensen er at

kapasiteten er lav. Det er heller ikke mulig å sette opp samtalegrupper med

satellittelefonene. Vurderingen er derfor at satellittelefoner ikke vil gi stor effekt for selve

redningsarbeidet til beredskapsaktørene. Satellittelefoner vil ikke oppfylle krav til

funksjonalitet (en til mange og mange til mange-kommunikasjon, samt tekstmeldinger).

Det varierer i hvilken grad interessentene mener at VHF-samband er et egnet for

kommunikasjon i beredskapsøyemed. Interessentene skiller mellom behov for

kommunikasjon mellom punkter på skadested over korte avstander og behovet for

kommunikasjon over større områder. VHF-baserte løsninger går for å være robuste og

muliggjør kommunikasjon mellom aktører innenfor et begrenset område (begrenset

rekkevidde). Enkelte aktører melder om at man ved hjelp av VHF-samband kan dekke

kommunikasjonsbehov over korte områder fra punkt til punkt, men at det er en utfordring

å kommunisere oppover i linja med VHF (det vil si mellom ansvarlige på ulike

områder/nivåer). VHF-samband vil trolig ikke oppfylle kravet om dekning, og vurderes

derfor å være dårligere enn Nødnett.

Interessenter fra Nord-Norge skiller seg ut fra de interessenter i andre regioner ved at de

rangerer andre tiltak som de første de ville prioritere dersom beredskapen skal økes De

ønsker å prioritere andre kommunikasjonsløsninger enn Nødnett dersom det skal tilføres

økte ressurser for å utvide beredskap for nødkommunikasjon. Interessentene her pekte

ikke på en alternativ kommunikasjonsform som den beste - men ønsker å prioritere flere

tiltak. Enkelte meldte om at tiltak i for bedret strømberedskap burde prioriteres først.

Reservestrømkapasitet i mobilnettet ble også prioritert høyt av interessentene, med

tilhørende prioritering ved en eventuell tildeling av midler. Investering i satellittelefoner

nevnes også som et viktig tiltak i Nord-Norge. Samtidig mener enkelte interessenter at

reservestrøm i Nødnett er det beste alternativet og burde prioriteres først ved en økning i

beredskap for nødkommunikasjon.

Høyere prioritet til strømforsyning til basestasjoner kan redusere nedetiden for

basestasjoner for Nødnett ved et strømbrudd. Vanligvis forsynes strømforbrukere av en og

samme linje, og ved å prioritere en bestemt linje som omfatter en basestasjon for Nødnett

vil man automatisk få med seg andre brukere. Dette kan medføre høyt strømforbruk i en

situasjon med strømrasjonering. Retting av feil på strømlinjene forutsetter at oppretting

skjer i en bestemt rekkefølge, og dette gjør at det ikke alltid vil være mulig å prioritere


utvalgte grupper som brukerne av Nødnett. Det er uklart hvorvidt dette tiltaket vil være

målrettet og utvide beredskapen for nødkommunikasjon ved at Nødnetts basestasjoner får

tilbake strømmen raskere.

Norsk radio og relæ liga (NRRL) kan opprette sambandspunkt for nøkkelaktører innen

beredskap, men tilbakemeldingen fra interessentene er at kanalene ikke kan håndtere

redningsaksjoner. Kommunikasjonskanalene NRRL kan sette opp vil trolig ikke oppfylle krav

til dekning, og vurderes derfor å være dårligere enn Nødnett.

De fleste interessentene mener at forsvarets samband ikke er et aktuelt alternativ

sammenliknet med Nødnett. Det er per i dag få aktører som har tilgang til sambandet, og

det er primært et samband som brukes på høyere nivå. Alternativet vil trolig ikke oppfylle

krav til dekning.

Gjennomgående er tilbakemeldingen at ordonnans ikke vurderes å være en reell alternativ

kommunikasjonsform ved lengre strømbrudd siden det tar svært lang tid å oppnå kontakt.

Tiltaket vil videre ha lav nytte dersom det er begrenset fremkommelighet på veier, sjø og

luft, og vurderingen er at alternativet trolig ikke oppfyller kravet til dekning.

Oppsummert synes økt reservestrøm i Nødnett i forhold til dagens planlagte nivå og økt

strømberedskap å dekke kravene til dekning, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet. Disse to

tiltakene tas med videre i alternativanalysen i tillegg til 0-alternativet.

I vedlegg 15 gis en nærmere beskrivelse av de forkastede alternativene.


6 Beskrivelse av alternativene

Med utgangspunkt i mulighetsanalysen videreføres de mest aktuelle konseptalternativene

til alternativanalysen: 0-alternativet opprettholdelse av vedtatt utbygging av Nødnett,

alternativ 1 økt reservestrømkapasiteten i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett og

alternativ 2 økt strømberedskap.

6.1 0-alternativet: Opprettholde vedtatt utbygging av Nødnett

0-alternativet eller referansealternativet tar utgangspunkt i den vedtatte utbyggingen av

Nødnett. I dette ligger planer for 8 timers reservestrømberedskap på 85 % av

basestasjonene og 48 timers reservestrømkapasitet på 15 % av stasjonene i særlig viktige

områder. Ved strømbrudd vil berørte basestasjoner falle ut i løpet etter denne

tidsperioden dersom ikke strømbruddet repareres, eller man kobles til en annen

strømkilde.

Transmisjonsnettet i DNKs leide linjer til Nødnett er også avhengig av reservestrøm for å

fungere ved lengre strømbrudd, og i 0-alternativet vil Nødnett kun fungere lokalt når

transmisjonsnettet faller ut. De fleste anleggene til de kommersielle aktørene har

reservestrøm for 2-6 timer, og Nødnett vil derfor ikke være tilgjengelig for brukerne etter

dette, utover local trunking mode.

Ved et strømbrudd som varer lengre enn reservestrømkapasiteten i Nødnett og tilhørende

reservestrøm i transmisjonsnettet vil kjernebrukerne av Nødnett (brann, politi og helse) og

andre beredskapsaktører måtte basere seg på improvisasjon og ad-hoc-løsninger som

satellittelefoner, vhf-samband og sikringsradioer. I enkelte regioner har kommunene,

helseforetak, Statens vegvesen og andre beredskapsaktører og ledere for etater tilgang på

satellittelefoner slik at de ulike virksomhetene/enhetene kan opprette kontakt med andre

ved lengre strømbrudd. I en del Vestlandsfylker har kommunene anskaffet satellittelefon

etter stormen Dagmar romjulen 2011. Ved hendelser hvor fremkommelighet er begrenset

(for eksempel under ekstremvær som storm) kan ordonnans være et alternativ for å få

kontakt med kommuner eller mindre geografiske områder som ikke har tilgang til annen

kommunikasjon.

Hvilke reserveløsninger som er tilgjengelige varierer fra fylke til fylke og kommune til

kommune, og det eksisterer per i dag ingen fullstendig oversikt over de ulike

reserveløsningene på landsbasis. Et eksempel på dette er at ikke alle fylkene har en samlet

oversikt over hvilke kommuner som har satellittelefon tilgjengelig.


I DSBs kommuneundersøkelse om status for samfunnssikkerhet og beredskap kartlegges

kommunenes alternative kommunikasjonskanaler dersom henholdsvis fasttelefon,

mobiltelefon og internett er uten forbindelse.

Undersøkelsen viser at det kan være forskjeller i beredskapen i ulike kommuner. Brann- og

redningstjenestene, vann og avløp, kriseledelse og pleie- og omsorgstjenesten i

kommunene baserer seg i stor grad på tjenestene fasttelefon, mobiltelefon og internett.

Disse tjenestene fungerer som alternativer til hverandre dersom en tjeneste er uten

dekning. Fasttelefon er et viktig alternativ til mobiltelefon og internett i de fleste

kommuner, og utfasing av Telenors fastnett i 2017 vil medføre økt sårbarhet i

beredskapen.

Svært få kommuner oppgir at de har alternative operatører dersom deres hovedleverandør

av tjenesten er uten dekning, og kommunene kan være sårbare i situasjoner der både

fasttelefonnett, mobilnett og Internett-tjenester er uten forbindelse samtidig. Om lag én

av ti kommuner i kommuneundersøkelsen 2012 oppgir at de har satellittelefon som

alternativ, og dette er det mest utbredte alternativet innen brann- og redningstjenesten.48

Ifølge DSB49 vil overgangen til en felles plattform for nesten all elektronisk kommunikasjon

i Telenors nett medfører at ekomnett og -tjenester blir mer sårbare. Redundansen blir

redusert, og ekomnettene vil i større grad enn i dag bli eksponert for ulike cyberangrep.

Imidlertid er DSBs generelle vurdering at teknologiovergangen ikke får større

beredskapsmessige konsekvenser for beredskaps- og sikkerhetsaktører i landet.

PT har varslet at det skal innføres et minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile

nett på 6 timer, og innføring av et minimumsnivå for reservestrøm i mobilnettene vil bidra

til at utfallet av ekomtjenester i mobilnettene forskyves, og gir brukerne mulighet til å

kommunisere og forberede seg på langvarige utfall av elektrisk kraft.50 Et endelig vedtak

knyttet til dette er imidlertid ikke fattet.

Forskjellig reservestrømkapasitet på ulike basestasjoner med ulikt dekningsområde gir

uforutsigbarhet om hvilke områder som dekkes av Nødnetts basestasjoner i ulike

tidsintervaller. Uforutsigbarheten er i seg selv en kostnad for brukerne av Nødnett og

48 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2012): Kommuneundersøkelsen 2012 49 Teknologiskifte i Telenors Infrastruktur. Post og teletilsynet notat datert 18. mars 2013 http://www.npt.no/forbruker/endringer-i-fasttelefoni/endringer-i-fasttelefoni/pt-notat-om-endringer-i-telenors-fastnett 50 Post- og teletilsynet (2013): Varsel om vedtak: minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett.


beredskapsapparatet, og kan være en kilde til utrygghet i befolkningen. Det vil også ta noe

tid å opprette kommunikasjonskanalene dersom Nødnett ikke lenger er tilgjengelig på

grunn av lengre strømbrudd. Beredskapsaktørene er i ulik grad trent i å bruke de

alternative kommunikasjonskanalene, og kommunikasjonen vil sannsynligvis derfor bli

mindre effektiv enn ved ordinær drift og bruk av Nødnettet.

6.2 Alternativ 1: Øke reservestrømkapasiteten i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett

Alternativ 1 består av 4 ambisjonsnivåer for utvidet reservestrømberedskap i Nødnett og

tilhørende transmisjonsnett.51

For at beredskapsaktørene skal kunne kommunisere via Nødnett må også

transmisjonsnettet fungere. Transmisjon mellom basestasjonsringene og kjernesystemet

skjer i hovedsak via faste linjer som leies av andre teleoperatører. Transmisjonsutstyret

for leide linjer må utrustes med nødvendig reservestrøm for at Nødnett skal fungere like

lenge som det er reservestrøm på Nødnetts basestasjoner.

6.2.1 Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet

Ambisjonsnivå 1 innebærer at transmisjonsnettet utrustes med tilstrekkelig reservestrøm

til å serve Nødnetts basestasjoner i 8 timer. De 15 % av Nødnetts basestasjoner som er

vedtatt bygget med 48 timers reservestrøm, vil etter 8 timer kun fungere lokalt.

Dette alternativet innebærer ingen ekstra investeringer i reservestrøm knyttet til Nødnetts

basestasjoner. Imidlertid må alle nodene i transmisjonsnettet som i dag har mindre enn 8

timers reservestrømberedskap, utrustes med 8 timers reservestrøm.

6.2.2 Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer

Ambisjonsnivå 2 innebærer at basis reservestrøm i Nødnett økes slik at alle basestasjoner

får minimum 24 timers reservestrøm. Dagens 15 % prioriterte basestasjoner beholder 48

timers reservestrøm. Transmisjonsnettet utrustes med 24 timers reservestrøm.

Alternativet innebærer følgende:

51 Utgangspunktet for de tre høyeste ambisjonsnivåene, med tilhørende kostnader, er hentet fra rapporten Reservestrømberedskap Nødnett (DNK 2012).


Om lag 1 700 basestasjoner, dvs. 85 % av basestasjonene i Nødnett, må få endret

sine etablerte og planlagte reservestrømløsninger. Basis reservestrøm på 24 timer

realiseres med Litium-Ion batterier. For de basestasjonene som allerede er etablert

med 48 timers reservestrøm basert på blybatterier beholdes løsningene. For

basestasjoner som er planlagt med 48 timers reservestrøm, men ikke er bygget,

anbefales Litium-Ion batterier.

I tillegg anskaffes 190 mobile dieselaggregater, i gjennomsnitt 10 for hvert fylke, og

det monteres strømtilkobling på hver basestasjon i Nødnett for å kunne kople til de

mobile aggregatene.

Alle nodene i transmisjonsnettet som i dag har mindre enn 24 timers

reservestrømberedskap, utrustes med 24 timers reservestrøm.

Dette alternativet vil sikre at de fleste strømutfall ikke vil påvirke Nødnettets drift.

Løsningen gir stor forutsigbarhet for beredskaps- og hjelpeorganisasjoner siden Nødnett vil

være operativt fullt ut i hele det første døgnet med strømutfall. De 15 % av Nødnetts

basestasjoner som er vedtatt bygget med 48 timers reservestrøm, vil etter 24 timer kun

fungere lokalt.

Løsningen muliggjør ikke etterfylling av drivstoff for å sikre langvarig reservekraft.

Løsningen gir videre redusert forutsigbarhet mht. hvor Nødnett vil være operativt etter 24

timer.

6.2.3 Ambisjonsnivå 3: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder

Også her økes basis reservestrømberedskap i Nødnett til minimum 24 timers reservestrøm.

I tillegg etableres 72 timers reservestrømberedskap for prioriterte områder.

Transmisjonsnettet utrustes med 24 timers reservestrøm. Ambisjonsnivå 3 innebærer

følgende:

70 % av alle basestasjoner bygges med Litium-Ion-batterier som antas å være det

som er økonomisk og driftsmessig mest fordelaktig for 24 timers reservestrøm.

Dette omfatter om lag 1 400 basestasjoner.

Antall prioriterte basestasjoner økes fra 15 % til 30 % for å sikre at viktige deler av

samfunnsstrukturen dekkes av Nødnett lokalt etter 24 timer med strømutfall.

Prioriterte basestasjoner bygges med 72 timers reservestrøms- beredskap. Dette

omfatter om lag 600 basestasjoner. Det velges en løsning som gir muligheter for å


opprettholde reservestrøm så lenge det tilføres drivstoff. Anbefalt teknologi er

brenselceller.


etablering av strømtilkobling på hver basestasjon i Nødnett for å kunne kople til de

mobile aggregatene.



En løsning med brenselceller for 72 timers reservestrøm, antas å være det beste økonomisk

og driftsmessig mest fordelaktige for basestasjoner i Nødnett. Reservestrøm kan leveres så

lenge det etterfylles drivstoff. Det må etableres rutiner for utplassering og idriftsetting av

mobile aggregater. Dette ansvaret kan evt. tillegges de lokale brannvesen.

De 30 % av Nødnetts basestasjoner som bygges med 72 timers reservestrøm, vil etter 24

timer kun fungere lokalt.

6.2.4 Ambisjonsnivå 4: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av basestasjonene og i hele transmisjonsnettet

I dette alternativet styrkes alle deler av reservestrømberedskapen i Nødnett, og samtidig

gis andre mobiloperatører samme reservestrømberedskap på noen av deres basestasjoner.

Alternativet innebærer følgende:

Om lag halvparten av alle basestasjoner økes til 24 timers reservestrøm. Antatt

beste løsning er Litium-Ion batterier. Dette omfatter om lag 1 000 basestasjoner.

Den andre halvparten av basestasjonene og tilhørende transmisjon utstyres med

løsninger som gir minimum 72 timers reservestrøm. Dette omfatter om lag 1 000

basestasjoner.

Det velges en løsning som muliggjør leveranse av reservestrøm så lenge det tilføres

drivstoff, og som samtidig har tilstrekkelig kapasitet til å forsyne både Nødnett og

andre, samlokaliserte teleaktører med reservestrøm i like lang tid. Anbefalt

teknologisk løsning er dieselaggregater.


etablering av strømtilkobling på hver basestasjon i Nødnett for å kunne kople til de

mobile aggregatene.




Dette alternativet kan medføre at reservestrømkapasiteten i mobilnettet blir utvidet, men

gir ingen garanti for dette. Alternativet legger til rette for en økning av

reservestrømkapasiteten i mobilnettet. Dersom denne effekten gjør seg gjeldende kan

publikum og myndigheter også kommunisere via mobile tjenester ved strømbrudd med

lengre varighet, noe som innebærer at nytten omfatter flere brukere enn nødetatene.

6.3 Alternativ 2: Bedre sikring av strømforsyningen

Bedre sikring av strømforsyningen kan redusere sannsynligheten for strømbrudd ved

Nødnetts basestasjoner. Strømnettet i Norge består i hovedsak av tre deler:52

Distribusjonsnett er de lokale kraftnettene som vanligvis sørger for distribusjon av

kraft til sluttbrukerne, som husholdninger, tjenesteyting og industri.

Distribusjonsnettet har normalt spenning opp til 22 kV, men spenningen

transformeres ned til 230 V for levering til vanlige strømbrukere.

Distribusjonsnettet over 1kV utgjør i underkant av 100 000 km.

Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnettet.

Regionalnettet utgjør totalt om lag 19 000 km.

Sentralnettet utgjør hovedveiene i kraftsystemet som binder sammen produsenter

og forbrukere i et landsdekkende system. Sentralnettet omfatter også

utenlandsforbindelsene, som gjør det fysisk mulig å eksportere og importere kraft

ved behov. Sentralnettet har høy kapasitet. Spenningsnivået er vanligvis 300 til 420

kV, men i enkelte deler av landet inngår også linjer på 132 kV. Sentralnettet utgjør

om lag 11 000 km.

Ettersom bedre sikring av regional og sentralnettet vil medføre uforholdsmessig høye

kostnader har vi kun sett på tiltak i distribusjonsnettet som oftest rammes av feil.

Tiltakene omfatter heller ikke en styrket strømberedskap for hele distribusjonsnettet, men

kun linjen eller radialen som går fra distribusjonsnettet som kan være plassert på øverst på

bygninger fra distribusjonsnettet til basestasjonen for Nødnett. Ved feilhendelser i

overliggende nett (enten i distribusjonsnett eller i regional- eller sentralnett) vil tiltakene

ha liten betydning for Nødnetts robusthet.

52 http://www.regjeringen.no/upload/OED/Faktaheftet/Fakta_energi_og_vannressurs.pdf


Alternativet er utformet og kostnadsberegnet av NVE53 og består av fire konkrete tiltak for

økt strømberedskap i distribusjonsnettet. Tiltakene økt kabling, tosidig innmating

(etablering av ekstra luftlinje, eller ekstra kabel) og mer rydding av gater rundt

kraftlinjene er vurdert.

Nødnett forutsettes utbygd med 2 000 basestasjoner. Det er antatt at 200 til 300

basestasjoner for Nødnett allerede har redundant forsyning fra det ordinære kraftnettet

ved at de bygges i masket nett, og at det er aktuelt å vurdere tiltakene for de resterende 1

700 til 1 800 basestasjonene. Med bakgrunn i dette er det for hvert av de fire tiltakene

vurdert fire ulike ambisjonsnivåer. Ambisjonsnivåene er knyttet til antallet basestasjoner

det gjøres tiltak på og er gitt ved henholdsvis 500, 1 000, 1 500 og 1 800 basestasjoner.

53 For en fullstendig gjengivelse av NVEs innspill, se vedlegg 9.


7 Kostnads- og usikkerhetsanalyse

I dette kapitlet presenteres kostnadsestimering og usikkerhetsanalyse knyttet til de ulike

alternativene. Grunnet svært grove estimater knyttet til alternativ 2 (økt strømberedskap)

har vi kun gjennomført usikkerhetsanalyse av investeringskostnadene knyttet til de ulike

ambisjonsnivåene innenfor alternativ 1 (økt reservestrømberedskap i Nødnett og tilhørende

transmisjonsnett).

7.1 Forutsetninger for beregningene

Kostnadsberegningene for de ulike alternativene tar hensyn til levetidskostnadene for de

ulike tilnærmingene og sammensetningen av disse til en helhetlig reservestrømløsning for

Nødnett. For å komme fram til totalkostnadene er det gjort flere forutsetninger, noen

gjelder alle alternativer, mens andre er teknologiavhengige. Forutsetninger for beregning

av transmisjonskostnader er gjengitt i DNK (2014): «Robusthet i transmisjon - Reservestrøm

i transmisjonslinjer i Nødnett». Forutsetninger for beregning av kostnader knyttet til økt

reservestrømberedskap i Nødnetts basestasjoner er angitt i DNK (2012):

«Reservestrømberedskap i Nødnett». Kostnader estimert i disse to rapportene er

utgangspunkt for kostnadsberegningene i denne rapporten.

De viktigste forutsetningene for våre kostnadsberegninger for øvrig er:

Tabell 7-1 Forutsetninger for kostnadsberegninger

Kalkulasjonsrente 4,0 %

Analyseperiode 13 år

Startår 2014

År for faste priser 2013

Til forskjell fra rapportene «Robusthet i transmisjon - Reservestrøm i transmisjonslinjer i

Nødnett» og «Reservestrømberedskap i Nødnett» har vi neddiskontert de årlige

kostnadsanslagene ned til 2013 med en kalkulasjonsrente på 4 %. Kalkulasjonsrenten på 4

% er i tråd med anbefalingen fra NOU 2012: 16 samfunnsøkonomiske analyser, og består at

to elementer; en risikofri rente på 2,5 % og et risikopåslag på 1,5 %.54

54 Se NOU 2012: 16 samfunnsøkonomiske analyser kap. 5 for en diskusjon om valg av kalkulasjonsrente.


Analyseperioden på 13 år har tatt utgangspunkt i kontraktslengden. I henhold til den

inngåtte kontrakten skal Nødnett være i brukbar stand når kontrakten går ut i 2026.

Teknologisk utvikling og fremtidige muligheter for andre løsninger gjør det vanskelig å

forutsi om, og eventuelt hvor lenge, man vil benytte seg av Nødnett utover denne

perioden. Levetiden for flere av de ulike reservestrømteknologiene vil være mer enn 13

år.55 Reservestrømberedskap i form av batterier eller dieselaggregater vil derfor kunne ha

en restverdi etter den valgte levetiden på 13 år. Markedsverdien vil reflektere restverdien

på dette tidspunktet. I våre beregninger gjengitt her, har vi imidlertid lag til grunn at

restverdien er lik null. Dette er en beregningsteknisk forutsetning for å hensynta at

utvikling av ny og bedre teknologi gjennom analyseperioden kan medføre at restverdien vil

være liten. Hvis utstyret fortsatt kan brukes fullt ut til den beredskapsrolle det er tiltenkt,

også utover 2026, vil det imidlertid kunne ha en bruksverdi som ikke er hensyntatt i våre

beregninger. Tilsvarende har vi ikke beregnet restverdi av tiltakene knyttet til å forbedre

strømsikkerheten. Også her vil tiltakene ha en levetid som vil kunne gå utover 13 år.

Dersom Nødnett ikke videreføres i sin nåværende form etter at kontrakten er utløpt, vil

imidlertid restverdien også av disse tiltakene være svært liten eller lik null.

7.2 Kostnader - Alternativ 1: Økt reservestrøm i Nødnett

I dette kapitlet vises estimerte økte kostnader for Nødnett i forhold til dagens kontrakt og

omfang for de ulike ambisjonsnivåene. Tallene angir størrelsesorden på investeringer og

drift knyttet til de forskjellige alternativer som er vurdert.

I kostnadstallene for ambisjonsnivå 2, 3 og 4 inngår også innkjøp og drift av 190 mobile

dieselaggregater, i gjennomsnitt 10 for hvert fylke, og etablering av tilkoblingspunkt for

mobilt aggregat på alle basestasjoner i Nødnett (som ikke har brenselcelle eller

dieselaggregat) for å kunne kople på de mobile aggregatene.

Kostnader til spesialtransport og bygging på basestasjonen er inkludert i investerings-

kostnadene. Det er ikke tatt hensyn til eventuell besparelse ved å koordinere

oppgraderingen av reservestrøm med utbyggingen av Nødnettet.

Investeringskostnadene (CAPEX) er beregnet for en treårsperiode i 2014-2016 og de

tilhørende driftskostnader (OPEX) for perioden 2014-2026. Tallene er oppgitt i millioner

kroner eks. mva.

55 Se vedlegg 4 for en nærmere diskusjon av levetid for de ulike teknologiene.


Tabell 7-2 Kostnader alternativ 1 (NNV i MNOK)

Kostnadskomponenter Ambisjons-nivå 1

Ambisjons-nivå 2

Ambisjons-nivå 3

Ambisjons-nivå 4

Investeringskostnader [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Drift- og vedlikeholdskostnader

[SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Totalt [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Som vi ser av tabellen utgjør drift-, og vedlikeholdskostnader det meste av kostnadene.

Den absolutt største kostnadsposten er her knyttet til drift og vedlikehold av leide

transmisjonslinjer. Disse tallene er basert på estimater fra Telenor, og det er betydelig

usikkerhet knyttet til anslagene. Det er også usikkerhet rundt hvorvidt det vil være

nødvendig å oppgradere Telenors kjernenett for å oppnå de ulike ambisjonsnivåene.

Eventuelle kostnader knyttet til dette er ikke medregnet i kostnadsanslagene ovenfor.

Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for investeringskostnadene for de ulike

ambisjonsnivåene. Hovedresultatene er gjengitt i tabellen under, avrundet til nærmeste 10

MNOK.

Tabell 7-3: Investeringskostnader eks. mva. (MNOK)

Parameter Ambisjons-nivå 1

Ambisjons-nivå 2

Ambisjons-nivå 3

Ambisjons-nivå 4

«Basisestimat» [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

P15 [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]


Forventningsverdi [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]


Standardavvik [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Sannsynlighet for «Basis» [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Som vi ser av tabellen er det betydelig usikkerhet knyttet til investeringskostnadene.

Standardavvikene spenner fra i underkant av 30 % i de laveste ambisjonsnivåene og opptil

nær 40 % i det høyeste ambisjonsnivået. Ved en eventuell investering må man derfor ta

høyde for at det kan komme betydelig høyere kostnader enn hva forventningsverdien

tilsier. For en grundigere diskusjon av usikkerheten i kostnadsanslagene viser vi til Vedlegg

19.


7.3 Kostnader - Alternativ 2: Økt strømberedskap

Alternativ 2 består av fire ulike tiltak som styrker strømberedskapen for basestasjonene til

Nødnett. Følgende tiltak er kostnadsberegnet av NVE: kabling av eksisterende luftlinje til

nødnettsender, eller etablering av ekstra kabel eller ekstra luftlinje til nødnettsender og

økt bredde på ryddebeltet rundt luftlinje til nødnettsender. Tiltakene styrker

strømforsyningen i en liten del av distribusjonsnettet på ulike måter, nærmere bestemt

strømlinjen fra distribusjonsnettet og ut til Nødnetts basestasjon. Tiltakene i alternativ 2

vil styrke strømforsyningen til en viss grad, men tiltakene har liten betydning for Nødnetts

robusthet dersom det oppstår feil i overliggende distribusjons-, regional- eller sentralnett.

Ifølge NVE som har utarbeidet tiltakene vil det alltid være en risiko for strømbrudd

uansett, og en avbruddsfri strømforsyning kan uansett ikke garanteres.

Det forutsettes at 200-300 basestasjoner bygges i masket nett, og allerede har redundant

forsyning fra det ordinære kraftnettet. Av totalt om lag 2000 basestasjoner er det 1 700-

1 800 basestasjoner det er aktuelt å vurdere tiltakene for, og kostnadene for tiltakene er

beregnet for fire ambisjonsnivåer: 500, 1 000, 1 500 og 1 800 basestasjoner.

NVE har tatt utgangspunkt i enhetskostnader er hentet fra SINTEF Energis «Planleggingsbok

for kraftnett», utgitt i 2012. Spenningsnivået for overføringsanlegget er 22 kV.

Kostnadsberegningene er relativt grove. Vi har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å

gjøre en egen en usikkerhetsanalyse utover å konstatere at usikkerheten er betydelig.

Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig avstand fra eksisterende distribusjonsnett til

nødnettsendere på 2 km. Det er ikke tatt hensyn til om investeringen i basestasjon utføres

i urbant eller ruralt miljø. Forhold knyttet til enkelte sendere og hva som kan være en

hensiktsmessig sammensetning av tiltakene er ikke vurdert.

En utvidelse av dagens ryddebelte vil også innebære en kostnad ved at man må betale

erstatning til grunneiere, og dette er tatt med i kostnadsanslagene. En oversikt over

kostnader ved de ulike tiltakene for ulike ambisjonsnivåer er gjengitt i tabellen nedenfor.


Tabell 7-4: Kostnader Alternativ 2

Ambisjonsnivå Tiltak Investering Drift- og vedlikehold

Totalt

500 basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender

337 - 337

Etablering av en ekstra kabel til sender 707 100 807

Etablering av en ekstra luftlinje til sender 707 100 807

Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender

48 10 58

1000 basestasjoner

Kabling av eksisterende luftledning til sender

673 - 673

Etablering av en ekstra kabel til sender 1 413 200 1 613

Etablering av en ekstra luftlinje til sender 1 413 200 1 613


96 20 116

1500 basestasjoner


1 010 - 1 010




144 30 174

1800 basestasjoner


1 212 - 1 212




173 36 209


8 Samfunnsøkonomisk analyse

En samfunnsøkonomisk analyse er et verktøy for å systematisere omfang og virkninger av et

tiltak eller prosjekt. Formålet er å klarlegge og synliggjøre konsekvenser før beslutninger

fattes og før det iverksettes. Videre er den samfunnsøkonomiske analysen en måte å

rangere ulike tiltak på, i lys av sammenlignbare alternativer. På den måten kan en god

samfunnsøkonomisk analyse benyttes som beslutningsverktøy for både om:

Tiltaket skal iverksettes

Hvilket av flere alternativer som bør velges

Et prosjekt eller tiltak vil ha ulike konsekvenser for berørte parter. For noen vil for

eksempel prosjektet eller tiltaket ha positive effekter, mens andre vil oppleve negative

eller ingen effekter. Årsaken er dels ulike preferanser og dels at konsekvensene av

prosjektet eller tiltaket fordeles forskjellig mellom de berørte partene.

Den samfunnsøkonomiske analysen legger til grunn samfunnet som interessent i analysen.

Er samfunnet samlet sett tjent med at ressursene brukes på denne måten, eller ville det

være bedre å bruke ressursene på en annen måte. Logikken er spesielt lett å forstå knyttet

til skattefinansiering av tiltaket. Skatteinntektene kunne alternativt vært brukt på andre

investeringer og produksjon av offentlige velferdsgoder, eller for eksempel skattelette.

Et viktig krav til den samfunnsøkonomiske analysen er at alle relevante effekter skal

vurderes - både de positive og de negative. Imidlertid er det viktig å skille

fordelingsvirkninger fra de samfunnsøkonomiske virkningene, siden fordelingsvirkningene

ikke inngår i selve lønnsomhetsanalysen. Fordelingsvirkninger er effekter der ressurser

omfordeles mellom berørte parter som en følge av prosjektet eller tiltaket. Slike

virkninger kjennetegnes for eksempel ved at nytten som før tiltaket tilfalt en berørt part

overføres til en annen part etter at tiltaket er gjennomført.

Prissatte effekter

For de mest håndgripelige effektene vil virkningene bli vurdert og kvantifisert.

Nåverdimetoden benyttes for å sammenlikne og summere nyttevirkninger og kostnader

målt i kroner som påløper i ulike år. Dersom alle virkninger er prissatt i kroner og

nettonåverdi da er positiv, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt.


I dette prosjektet har det kun vært mulig å detaljere kostnadssiden på alternativene

knyttet til økt reservestrømkapasitet i Nødnett. På alternativene knyttet til økt

strømberedskap har det ikke vært mulig å få detaljerte kostnadsberegninger. Våre

kostnadsberegninger knyttet til dette er derfor på et mer overordnet nivå.

På nyttesiden har vi ikke funnet det hensiktsmessig å prissette virkningene. Som beskrevet

ovenfor vil det kun være i svært spesielle situasjoner at man faktisk vil ha behov for en økt

beredskap ved lengre strømbrudd. Dernest vil disse typene situasjoner der man har bruk

for økt beredskap kunne være svært forskjellige, og mernytten av å kunne benytte seg av

Nødnett i en lengre periode vil være svært vanskelig å anslå for ulike scenarier.

Ikke-prissatte effekter

Effektene som ikke prissettes i en samfunnsøkonomisk analyse vurderes i henhold til

rammeverket for vurdering av ikke-verdsatte/ikke-prissatte effekter (den såkalte pluss-

minus metoden). Analysen følger Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske

analyser.56

Ved bruk av denne metoden blir ikke-prissatte effekter vurdert etter betydning og omfang

som gir samlet konsekvens. Alle alternativer sammenlignes med nullalternativet. Det er

her lagt til grunn dagens funksjonsnivå.

Vi har lagt til grunn en 11-delt skala, der meget stor positiv virkning beskrives med fem

plusstegn (+ + + + +), ubetydelig konsekvens (ingen endring fra nullalternativet) beskrives

med null (0), og meget stor negativ virkning beskrives med fem minustegn (- - - - -).

Tabellen under benyttes for å komme frem til konsekvensscoren.

56 Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, inkludert rundskriv om kalkulasjonsrente


Tabell 8-1 Skala for vurdering av ikke-prissatte virkninger

For lettere å følge vurderingen av de ikke-prissatte effektene forklarer vi her de tre

begrepene som står sentralt ved bruk av denne metoden: Betydning, omfang og

konsekvens.

Det første trinnet er å gjøre en vurdering av betydningen effekten antas å ha for

samfunnet. I stedet for å sette et tallanslag, etablerer man et gitt antall kvalitative

kategorier fra liten til stor betydning, og plasserer deretter den aktuelle effekten i

riktig kategori. Vi har benyttet kategoriene: Liten – middels – stor. Vurderingen

gjøres uavhengig av alternativene, slik at en effekt vil ha samme

samfunnsbetydning for alle alternativene.

Neste trinn i metoden er å vurdere graden av disse endringene, dvs. omfanget

tiltaket antas å ha for samfunnsutviklingen. Vi har benyttet fem kategorier for

omfang: Stort negativt omfang, middels negativt omfang, intet omfang, middels

positivt omfang og stort positivt omfang.

Med konsekvens menes summen av betydning og omfang av alternativet for

samfunnet. Konsekvensen ses alltid i forhold til 0-alternativet, slik at en negativ

konsekvens betyr at alternativet kommer dårligere ut enn 0-alternativet, mens

positiv konsekvens betyr at alternativet kommer bedre ut enn 0-alternativet.


Risiko

I henhold til Finansdepartementets veileder, handler risiko i samfunnsøkonomisk analyse

om muligheten for at det faktiske resultatet avviker fra det forventede resultatet. Risikoen

tallfestes gjerne ved et statistisk spredningsmål, som f.eks. variansen til en porteføljes

avkastning.

Det er viktig å skille mellom usystematisk og systematisk risiko. Årsaken er at usystematisk

risiko kan diversifiseres bort som del av en større portefølje.

Usystematisk risiko er prosjektspesifikk, det vil si usikre kostnader som bare avhenger av

spesifikke forhold i det enkelte prosjektet. Risiko som samvarierer med andre prosjekter er

systematisk risiko, og er prosjektuavhengig. Eksempel på slik risiko er økonomisk utvikling

(konjunkturer). Hvis for eksempel prosjektets inntekter avhenger av lav- eller

høykonjunktur, er konjunkturutviklingen en systematisk risiko.

Veilederen til Finansdepartementet inviterer til to tilnærminger for å ta høyde for risiko i

samfunnsøkonomiske analyser:

1. Benytte risikofri kalkulasjonsrente og samtidig beregne risikospennet for hver

enkelt kostnads- og gevinstestimat.

2. Korrigere for risiko ved å justere opp kalkulasjonsrenten med et risikotillegg og

deretter neddiskontere de usikre, framtidige prosjektoverskuddene med en

risikojustert kalkulasjonsrente.

Vi vil i tråd med anbefalingen i NOU 2012: 16. Samfunnsøkonomiske analyser benytte en

kalkulasjonsrente på 4 %, det vil si en risikofri rente på 2,5 % og et risikotillegg på 1,5 %.

8.1 Prissatte effekter

Som nevnt ovenfor har det i dette prosjektet kun vært mulig å prissette kostnadssiden av

alternativene. Tabellen under viser en oversikt over levetidskostnadene ved alternativ 1 og

2 for ulike ambisjonsnivåene (samfunnsøkonomiske kostnader). Det oppgis total kostnad

over investeringens levetid på 13 år (2013-2026), og tallene inkluderer investering, drift og

skattefinanseringskostnad.

I det laveste ambisjonsnivået for alternativ 1 som bare innebærer økt

reservestrømberedskap i transmisjonsnettet til 8 timer, er kostnaden [SLADDET]. Tiltakets

ambisjonsnivå 2, 3 og 4 har betydelig høyere kostnader med henholdsvis en samlet kostnad

på [SLADDET].


For alternativ 2 økt strømberedskap er det økt ryddebelte for eksisterende luftlinje til

sender som har lavest kostnad (70 til 251 mill. kroner), mens etablering av ekstra

kabel/luftlinje til sender er det mest kostnadskrevende, og dette gjelder for alle de fire

ambisjonsnivåer (968 til 3 484 millioner kroner).

Tabell 8-2 Levetidskostnader i mill. kroner investering, drift og skattefinansieringskostnad, 2014-2026

Alternativ 1 Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet

[SLADDET]

Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer

[SLADDET]

Ambisjonsnivå 3: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder

[SLADDET]

Ambisjonsnivå 4: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av basestasjonene og i hele transmisjonsnettet

[SLADDET]

Alternativ 2 - 500 basestasjoner

Kabling av eksisterende luftledning til sender 404

Etablering av en ekstra kabel til sender 968

Etablering av en ekstra luftlinje til sender 968


70

Alternativ 2 – 1 000 basestasjoner


Etablering av en ekstra kabel til sender 1 936

Etablering av en ekstra luftlinje til sender 1 936


139


Kabling av eksisterende luftledning til sender 1 212




209


Kabling av eksisterende luftledning til sender 1 454




251

8.2 Ikke-prissatte virkninger

Som beskrevet ovenfor vil normalsituasjonen vil være at alle basestasjoner har

strømforsyning og Nødnett kan benyttes over hele landet med full funksjonalitet. De

direkte nytteeffektene vil dermed i all hovedsak være knyttet til langvarige strømbrudd.


Nytteffektene av Nødnett sammenlignet med tidligere løsninger for nødkommunikasjon er

beskrevet i DNKs rapport «Samfunnsøkonomiske nyttevirkninger av nytt digitalt nødnett»

(2009).57

Utgangspunktet for denne rapporten er først og fremst knyttet til nytten av Nødnett i

normal drift der det ikke er strømbrudd, og sammenlignet med tidligere løsninger for

nødkommunikasjon. Nytteelementene beskrevet i denne rapporten er imidlertid også

relevante når man skal vurdere hvilke nytteeffekter man vil kunne ha av økt oppetid i

nødnettet i en situasjon der hendelser sammenfaller med langvarige strømbrudd. Vi viser

til DNKs tidligere rapport for en nærmere beskrivelse av de enkelte nytteelementene, men

vil i det følgende liste opp de viktigste nytteelementene som vil være relevante der

sammenligningsalternativet er ulike former for back-up og reserveløsninger som finnes

lokalt.

I hovedsak har vi identifisert fem overordnede ikke-prissatte virkninger av tiltakene:

Muligheter for å redusere skadeomfanget av hendelser

Muligheter for å effektivisere gjenoppbyggingsfasen

Økt trygghetsfølelse i befolkningen

Økt personvern og bedre informasjonsutveksling

Påvirkning på omgivelser og miljø

De to første nytteeffektene vil være knyttet til hendelser der man rent faktisk er i en

situasjon med strømbrudd av lengre varighet, mens den siste er en mer generell

nytteeffekt som ikke er avhengig av at et lengre strømbrudd faktisk har inntruffet. I det

følgende vil vi gi en nærmere vurdering av disse nytteeffektene som alle er behandlet som

ikke-prissatte.

8.2.1 Redusere skadeomfanget av hendelsene

Tid er en avgjørende faktor for å redde liv (JD 2007: 15). Når kriser eller ekstraordinære

situasjoner sammenfaller med et lengre strømbrudd, kan økt reservestrømberedskap eller

bedre strømsikkerhet holde Nødnettet oppe lengre og gi tidsbesparelser. Tidsbesparelser i

form av en raskere og bedre koordinert krisehåndtering utgjør hovedgevinsten for

57 http://www.dinkom.no/Global/Dokumenter/rapporter/samfunnsok_nyttevirkninger_v_1_0_3.pdf


nødetatene. Effekten av en mer effektiv innsats som følge av lengre oppetid for Nødnett

kommer av samordningsgevinster.

Nødnettet kan på en helt annen måte enn evt andre tilgjengelige kommunikasjonsløsninger

som satelittelefoner, vhf-radioer mm, overføre informasjon i sanntid, og gi tilgang på

informasjon fra databaser etc. som gir bedre muligheter for håndtering av hendelser.

Disse elementene vil sammen kunne bidra til at økt reservestrøm kan redusere

skadeomfang knyttet til liv- og helse, men også materielle skader.

Det er nær umulig å anslå hvor mange liv som kan reddes og hvor mange personskader som

kan unngås ved at beredskapsarbeidet/redningsarbeidet blir mer effektivt som følge av økt

reservestrømberedskap, eller forbedret sikkerhet for strømtilførsel. Det akutte behovet for

redningstjenester vil ofte være størst umiddelbart etter at en hendelse har inntruffet. Selv

med et langvarig strømbrudd vil man med dagens planlagte reservestrømskapasitet i

Nødnett (hhv. 8 og 48 timer) ha et fungerende Nødnett i minst 8 timer etter at hendelsen

er inntruffet. Det mest akutte redningsarbeidet vil derfor være dekket av dagens planlagte

reservestrømkapasitet. I ekstreme situasjoner vil det imidlertid kunne være behov for

koordinering av redningsarbeid også utover denne tidsperioden.

Beboere på sykehjem, og hjemmeboende som har et døgnkontinuerlig behov for strøm til

oppvarming og medisinske apparater, vil imidlertid kunne oppleve et økt behov for hjelp jo

lengre et strømbrudd varer. Behovet for å koordinere redningsinnsats og eventuell

evakuering av disse vil derfor kunne pågå i en lengre periode etter at strømmen er gått. I

tillegg vil det kunne oppstå hendelser i en periode med lengre strømbrudd som

eksempelvis ulykker, skader og sykdom som medfører behov for nødkommunikasjon.

Med et fungerende Nødnett vil det i slike situasjoner være enklere å målrette utrykninger

på grunn av hurtig utalarmering med toveisfunksjon (tilbakemelding). Utrykningsleder kan

gjennom Nødnett styre mannskap på en bedre måte ved utalarmering, og vil kunne tilpasse

ressursmobiliseringen til den enkelte hendelse. En tilpasset ressursmobilisering kan

medføre bedret redningsinnsats som vil føre til gevinst. Denne gevinsten er imidlertid

vanskelig å tallfeste.

Direktoratet for Nødkommunikasjon har tidligere i rapporten «Samfunnsøkonomiske

nyttevirkninger av nytt digitalt nødnett» (2009) beskrevet nyttevirkninger ved overgangen

til nytt nødkommunikasjonssystem. I denne rapporten er det identifisert en rekke

nytteeffekter av Nødnett sammenlignet med situasjonen med tidligere sambandsnett.

Mange av nytteeffektene i denne rapporten er også relevante når vi ser på nytteeffekten


av økt beredskap i Nødnett for langvarige strømbrudd. Nedenfor har vi kort listet opp

nytteeffektene vi mener vil være de viktigste i forbindelse med en eventuelt økt

reservestrømkapasitet, eller sikrere strømtilførsel til basestasjonene. Vi understreker at

man rent faktisk kun vil få disse nytteeffektene i forbindelse med hendelser som

sammenfaller med langvarige strømbrudd utover det man per i dag har planlagt

reservestrømkapasitet for:

• Rask og effektiv utalarmering av mannskap, herunder muligheten for spesifikk

tilbakemelding vedr. alvorlighetsgrad og omfang på skadested

• Bedre oppdragshåndteringsverktøy gjør at operatør blir bedre i stand til å foreta

utalarmering av riktig enhet (ift distanse, tilgjengelighet og ledige ressurser)

• Felles samband mellom nødetatene og øvrige redningsressurser vil kunne gi bedre

koordinert innsats og kan øke mulighetene for mer effektiv innsats ved ulykker slik

at liv og verdier sikres i større grad

• Toveis kommunikasjon ved utalarmering. Raskere tilbakemelding gir mulighet for

hurtigere utrykning og riktigere bruk av tilgjengelige mannskaper.

• Rask utrykning ved branntilløp kan bidra til å hindre at overtenning skjer, og

forhindre at liv og verdier går tapt.

• Trygt og sikkert samband med andre etater ved store hendelser som krever

samvirke

• I spesielle situasjoner vil det være bedre muligheter for helseressursene å sende

relevant informasjon til høyere behandlingsnivå, som så kan komme tilbake med

råd og vurderinger. Dette vil kunne bedre primærbehandlingen på hendelsessted/ i

ambulansen

• Bedret kommunikasjon vil i sin tur føre til en mer effektiv akuttmedisinsk kjede.

For eksempel vil mottakende sykehus kunne forberede sin innsats før pasienten

kommer frem, basert på bedret informasjon fra hendelsessted/ambulanse om

pasientens tilstand og sykdomsart.

• Grupper av innsatsstyrker kan lettere endres og tilpasses etter situasjonen, på tvers

av etatene og etter behov.

o Tverretatlig kommunikasjon i utrykningsfasen

o Tverretatlig kommunikasjon på skadested


o Ressursbesparende ift. utrykningspersonale fra hver etat:

samordningsgevinst i form av en ”riktig” og relevant sammensatt utrykning.

o Mulighet for omallokering av ressurser ved at man holder innsatspersonell

som ikke er nødvendig for en hendelse klar for innsats for andre formål

• Totaloversikt over biler og personell. Operasjonsleder kan raskt få oversikt over alle

tilgjengelige ressurser, i alle etater om ønskelig og kan lettere dirigere nærmeste

bil for hurtigere bistand i krisesituasjoner (JD 2004)

For akutte tilstander kan disse faktorene medføre reduserte skader på liv og helse, men

også det materielle skadeomfanget. Av våre intervjuer og workshops med interessentene

kom det også klart frem at det i en krisesituasjon vil være en stor fordel for den operative

redningsinnsatsen at man har mulighet til å benytte det kommunikasjonssystemet man

bruker til daglig og er trent på å bruke. Dette vil også innebære en økt sikkerhet for

redningsmannskapene ved at:

• Muligheten for ekstra informasjon under innsats blir bedre

• Det kan gis prioriterte meldinger i nødnettet ved for eksempel sammenrasing av

bygning som krever evakuering av mannskap

• Røykdykkere vil på grunn av bedre tale og lydkvalitet få et bedre og mer robust

kommunikasjonsverktøy som reduserer misforståelser som setter deres liv i fare

• Muligheten for posisjonering som innebærer at nødsentralen kan fastslå med en viss

nøyaktighet hvor tjenestekvinnen/ mannen befinner seg. Dette vil øke

personellsikkerheten ytterligere.

• Posisjonering av radioterminal slik at redningsmannskaper kan lokaliseres

• Alarmering ved nødssituasjoner

Nytteeffektene beskrevet ovenfor er først og fremst knyttet til å kunne redde liv, samt

unngå personskader og materielle skader i krisesituasjoner som sammenfaller med lengre

strømbrudd utover det man allerede per i dag har planlagt beredskap for.

Når det gjelder valget mellom alternativer har vi fått innspill på at løsningen med

reservestrøm på basestasjonene vil være et betydelig mer treffsikkert tiltak i forhold til å

kunne opprettholde nødkommunikasjonsløsninger ved lengre strømbrudd enn hva en bedre

sikring av strømtilførsel til basestasjonene vil være. Bedre sikring av strømtilførselen ut til

selve basestasjonene vil fremdeles være sårbart for strømbrudd på det overliggende

nettet. I valget mellom de ulike ambisjonsnivåene vil det imidlertid selvsagt være slik at


bredere og lengre reservestrømforsyning vil gi større nytteeffekter enn de mindre

ambisiøse alternativene. Figuren nedenfor oppsummerer våre vurderinger av

nytteeffektene på dette området:

Tabell 8-3 Vurdering av nytteeffekter knyttet til reduksjon av skadeomfang

Alternativ 1

Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet

+++


++++


++++


+++++


Kabling av eksisterende luftledning til sender +

Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender +

Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+)


Kabling av eksisterende luftledning til sender +(+)

Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender +(+)

Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender +


Kabling av eksisterende luftledning til sender ++

Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender ++






Som det fremgår av tabellen har vi vurdert alternativene med økt reservestrømkapasitet i

Nødnett som bedre enn alternativene knyttet til å sikre strømforsyningen bedre. Dette

skyldes først og fremst at vi vurderer ekstra reservestrøm på basestasjonene som en mer

treffsikker måte å øke beredskapen på. Bedre sikring av strømtilførselen ut til

basestasjonene vil uansett være sårbart for strømbrudd i det overliggende nettet og vil

derfor uansett kreve at man har tilgjengelige back-up løsninger.


8.2.2 Effektivisere gjenopprettingsfasen

Et velfungerende nødkommunikasjonsnett vil også kunne være til hjelp i en

gjenopprettingsfase etter en hendelse. Eksempelvis vil det etter en større storm som

Dagmar være behov for et betydelig arbeid med å gjenopprette sentral infrastruktur som

eksempelvis kraftforsyning, telekommunikasjon, veier og jernbane. Nedetid på slik sentral

infrastruktur vil kunne medføre betydelige produksjonstap for arbeidstakere og næringsliv i

de områdene som er rammet. Økt reservestrømkapasitet eller bedre sikret strømforsyning

til basestasjonene vil kunne medføre at man ved hjelp av Nødnett kan få en mer effektiv

gjenopprettingsfase gjennom bedre styring av redningsressursene.

Nytteeffektene knyttet til en mer effektiv gjenopprettingsfase er potensielt sett

betydelige. Ved ekstremvær vil betydelige geografiske områder kunne bli lammet i lengre

perioder. Dette vil kunne medføre et betydelig produksjonstap. Dersom man gjennom mer

effektive kommunikasjonskanaler kan sørge for at rammede områder kan komme i tilbake i

normalt gjenge i løpet av kortere tid vil dette kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske

gevinster.

Når det gjelder valget mellom alternativer er vurderingene tilsvarende som vurderingene

knyttet til reduksjon av skadeomfang. Løsningen med reservestrøm på basestasjonene vil

være et betydelig mer treffsikkert tiltak i forhold til å kunne opprettholde

nødkommunikasjonsløsninger ved lengre strømbrudd enn hva en bedre sikring av

strømtilførsel til basestasjonene vil være i Alternativ 1 ambisjonsnivå 4 vil man i tillegg ha

en positiv effekt i form av økt oppetid i mobilnettet i de tilfeller der disse basestasjonene

er samlokalisert med basestasjonene i Nødnett. Figuren nedenfor oppsummerer våre

vurderinger av nytteeffektene på dette området:


Tabell 8-4 Vurdering av nytteeffekter knyttet til effektivisering av gjenopprettingsfasen

Alternativ 1


+++


++++


++++


+++++

















8.2.3 Økt trygghetsfølelse i befolkningen

Befolkningens trygghetsfølelse er en subjektiv størrelse. Det handler om en opplevd

trygghet for at samfunnet fungerer normalt og at risikoer er kjente og under kontroll.

Bortfall av befolkningens trygghetsfølelse beskriver en situasjon der den opplevde følelsen

av trygghet erstattes av frykt, usikkerhet og tvil i store deler av befolkningen. Dette kan

igjen ha store samfunnsmessige konsekvenser (JD 2006a). Økt reserveberedskap for

nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd vil kunne bidra til en økt opplevelse av trygghet

hos publikum. Dersom også tilgang på telekomtjenester i større grad sikres vil denne

nytteeffekten forsterkes. En felles effekt på samfunnsnivå kan bestå i signaleffekten her:

at det satses på nødetatene som et viktig område oppleves som betryggende og positivt for


befolkningen. I tillegg til at trygghetsfølelsen potensielt øker, ligger det en mulig

komplementær effekt i at publikums forventninger til redningstjenesten innfris. Dette

gjelder særlig dersom vi legger til grunn at publikums forventninger til at de blir ivaretatt

på en profesjonell og effektiv måte ved eventuelle hendelser er høye.

At befolkningen vet at Nødnett vil fungere også i en ekstremsituasjon med lengre

strømbrudd, kan derfor ha en samfunnsøkonomisk nytte i seg selv.

Når det gjelder valget mellom alternativer er vår vurdering at trygghetsfølelsen vil være

nært knyttet til potensiale for å redusere skadeomfanget. Løsningen med reservestrøm på

basestasjonene vil derfor også i forhold til denne nytteeffekten være bedre enn

alternativene knyttet til å forbedre strømsikkerheten ut til basestasjonene. I Alternativ

ambisjonsnivå 4 vil man i tillegg ha en positiv effekt i form av økt oppetid i mobilnettet i

de tilfeller der disse basestasjonene er samlokalisert med basestasjonene i Nødnett.

Figuren nedenfor oppsummerer våre vurderinger av nytteeffektene på dette området:

Tabell 8-5 Vurdering av nytteeffekter knyttet til trygghetsfølelse i befolkningen

Alternativ 1


+++


++++


++++


+++++


















8.2.4 Økt personvern og bedre informasjonsutveksling

Dersom nødetatene ikke har et avlyttingssikret samband, også ved lengre strømbrudd, kan

det gå på bekostning av personvernet. Datatilsynet har gitt nødetatene pålegg om at

sambandsnettet krypteres. Dersom reserveberedskapen for kommunikasjon ved lengre

strømbrudd styrkes gjennom muligheter for bruk av det avlyttingssikre nødnettet også ved

lengre strømbrudd vil dette også styrke den enkelte borgers personvern.

Nyttevirkninger som er felles for etatene (og øvrige brukere) består i hovedtrekk av:

• Personopplysninger kan gis over nettet

• Brukerne kan kommunisere fritt uten å tenke på å holde tilbake informasjon som

kan karakteriseres som sensitiv.

• Informasjonsformidling kan gjøres mer effektiv - mindre misforståelser og tidstap

forbundet med misforståelser/ manglende informasjon

• Informasjonsutveksling kan gjøres gruppevis – gir effektiv og relevant innsats ved

aksjoner eller øvelser.

• Personvernet bedres også for brukerne/de ansatte ved at nettet er lukket.

At hensynet til personvern kan ivaretas og at hemmelig informasjon kan utveksles på en

sikker/avlytningssikret også etter hvv. 8 og 48 timer vil også ha en nytteeffekt.

Når det gjelder valget mellom alternativer vil effektene være størst i de tilfeller der man

har lengst oppetid for Nødnett og ikke behøver å benytte seg av reserveløsninger som ikke

er avlyttingssikret. Rangeringen av alternativene vil på denne måten være lik vurderingene

for nytteeffektene er beskrevet ovenfor. Figuren nedenfor oppsummerer våre vurderinger

av nytteeffektene på dette området:


Tabell 8-6 Vurdering av nytteeffekter knyttet til personvern og bedre informasjonsutveksling

Alternativ 1


+++

Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for

Nødnett til 24 timer

++++


Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder

++++


Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av

basestasjonene og i hele transmisjonsnettet

+++++

Alternativ 2 -

500

basestasjoner




Alternativ 2 -

1000

basestasjoner




Alternativ 2 -

1500

basestasjoner




Alternativ 2 -

1800

basestasjoner




8.2.5 Omgivelser og miljø

Investering i økt reservestrøm i nødnett og økt strømberedskap kan til en viss grad medføre

inngrep i omgivelser og natur, og på denne måten medføre en kostnad.

Alle ambisjonsnivåer i alternativ 1vil gi behov for mer plass til plassering av batterier eller

nedgraving av disse. Alle ambisjonsnivåer i alternativ 1 innebærer også anskaffelse av

mobile dieselaggregater for tilføring av ekstra reservestrøm i Nødnett utover det som er

etablert per basestasjon, noe som også vil gi økt behov for plass.


Batteriene vil trolig ha begrenset størrelse, og den negative konsekvensen vurderes her

også å være begrenset, det samme med aggregater.

Bruk av batterier og aggregater vil medføre noe støy for omgivelser i umiddelbar nærhet.

Ut i fra erfaringer med tidligere hendelser vil lengre strømbrudd inntreffe sjeldent, og noe

støy fra batterier vil dermed trolig ha liten betydning, begrenset omfang dermed liten

konsekvens.

De fire ambisjonsnivåene i alternativ 1 innebærer ulike kombinasjoner av teknologibruk

som i større eller mindre grad kan ha negative effekter for miljøet.

De 15 % av Nødnetts basestasjoner som har en reservestrømvarighet på 48 timer er

blybatterier, og inngår på denne måten i alternativ 1 ambisjonsnivå 2 hvor basis

reservestrømkapasitet i Nødnett oppgraderes til 48 timer. Blybatterier avgir ikke avgasser

og støy, men må ved utskifting sendes til gjenvinning etter reglene for håndtering av farlig

avfall.

Li-Ion batterier benyttes for å oppnå økt reservestrøm i Nødnett i alternativ 1

ambisjonsnivås 2 til 4. Batteriene betraktes ikke som farlig avfall som er skadelig for

miljøet, men brukte batterier må sendes til gjenvinning. Li-Ion-batterier avgir ikke utslipp

til omgivelsene og gir ikke støy. Det kreves mindre behov for vedlikehold og lang levetid

enn blybatterier, og miljøbelastningen ved transport til og fra basestasjonen er lavere

redusert sammenliknet med bly.

Dieselaggregater benyttes for å oppnå økt reservestrøm i Nødnett i alternativ 1

ambisjonsnivå 2 til 4, og vurderes som den minst miljøvennlige av de fire teknologiene.

Aggregatene avgir gasser under drift som fra vanlig dieselbil(CO2). Dette anses ikke som et

stort problem da det i hovedsak er stabil strømforsyning i Norge, og generatoren normalt

vil være i drift noen få timer årlig. Det er imidlertid en viss fare for utslipp av diesel fra

lagringstanker og under transport til og fra basestasjonen.

Brenselceller benyttes for å oppnå økt reservestrøm i Nødnett alternativ 1 ambisjonsnivå 3

og anses som den mest miljøvennlige av de fire teknologiene. Brenselceller avgir ikke

giftige gasser under bruk. Drivstoffet hydrogen har ingen miljøforurensende aspekter, og

brenselcelleteknologien er meget støysvak i drift. Hydrogen er imidlertid brannfarlig og

lagres under høyt trykk, så utstyret må håndteres av sertifisert personell. Dersom hydrogen

blandes med oksygen dannes eksplosjonsfarlig knallgass.


Samlet sett vurderes den negative konsekvensen for omgivelser og miljø av teknologiene

som benyttes for å oppnå økt reservestrøm i Nødnett å være liten for alternativ1.

Økt ryddebelte rundt luftlinje til nødnettsender i alternativ 2 økt strømberedskap kan ha

en kostnad for miljøet. Ryddebeltet til en luftlinje er et svært synlig inngrep i naturen, og

kan oppleves negativt for innbyggere i nærheten og de som benytter seg av naturen som

rekreasjon. Økt bredde for ryddebelte vurderes derfor å ha en viss negativ konsekvens.

Kabling av eksisterende luftlinje til nødnettsender og etablering av ekstra kabel eller

luftlinje til nødnettsender vurderes ikke å ha nevneverdig negativ konsekvens for miljøet.

Tabell 8-7 Vurdering av påvirkning for omgivelser og miljø

Alternativ 1


-


-


-


-



Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender 0

Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender -




Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender - (-)




Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender - (-)




Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender - -(-)

8.3 Samlet vurdering

Felles for nytteeffektene knyttet til redusert skadeomfang og en mer effektiv

gjenopprettingsfase beskrevet ovenfor er at det er vanskelig å anslå effekt de vil ha på

redningsarbeidet i form av reddede liv og redusert skadeomfang med videre. I tillegg til


dette er det vanskelig å anslå hvor ofte det faktisk vil være behov for den ekstra

beredskapen.

Det faktum at nytten av tiltakene først og fremst vil være knyttet til ekstreme situasjoner

reiser noen grunnleggende spørsmål til beregning av nytteeffekter. Innenfor

analyseperioden vi har definert er det ikke mulig å vite i hvor mange situasjoner det

faktisk vil kunne være behov for økt beredskap. De ulike krisescenariene vi har henvist til

ovenfor er hendelser som kan tenkes å skje. Ulike former for ekstremvær skjer på mer

eller mindre regelmessig basis, men det er stor usikkerhet knyttet til hvor det vil ramme,

hvor kraftig det kan ramme og i hvilken grad det vil utløse eller sammenfalle med lengre

strømbrudd.

I noen grad er det mulig å tallfeste sannsynligheter for ulike typer som ekstremvær og

andre typer basert på historiske tall. I andre tilfeller har vi ikke et empirisk grunnlag for å

anslå slike sannsynligheter. Det forholdet at katastrofer per definisjon er sjeldne, tilsier i

seg selv at sannsynligheter vanskelig lar seg beregne. Noen katastrofer og hendelser er

også slik at en i forveien ikke har hatt evnen til å forestille seg at de kunne skje.

Usikkerheten gjelder altså ikke bare mangelen på en sannsynlighetsfordeling, men at det

mulige utfallsrommet ikke er kjent.

Av denne grunn er det ikke hensiktsmessig å gjennomføre tradisjonelle nytte-

kostnadsberegninger av investeringer i økt reserveberedskap for nødkommunikasjon ved

lengre strømbrudd.

Den direkte nytten av økt reserveberedskap for nødkommunikasjon vil i hovedsak bestå av

unngåtte kostnader som følge av forbedret beredskap. I dette ligger både sannsynligheter

for, og konsekvenser av, de hendelsene den økte reserveberedskapen retter seg mot. I vår

tilnærming til nytteberegningene vil vi derfor benytte "omvendte nytte-kostnadsanalyser”,

eller ”break-even-analyser”, der ideen er å få fram kritiske verdier for visse, ukjente

sannsynligheter.58

For hvert alternativ vil vi eksemplifisere hvor mange ekstra liv som må reddes per år i

analyseperioden, hvor mye materielle skader som må unngås, hvor mye raskere normal

produksjon må gjenopptas med videre for å kunne forsvare investeringsalternativet. På

58 Jf. NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser, kap. 8.3 Katastrofer.


bakgrunn av disse break-even analysene vil vi deretter vurdere sannsynlighetene for at

man faktisk kan tenke seg en slik effekt av de de ulike alternativene.

8.3.1 Break-even nivåer

Med utgangspunkt i kostnadene knyttet til de forskjellige alternativene har vi beregnet

break-even nivåer på hvilke effekter man må ha av den forbedrede beredskapen for

nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd for at kostnadene knyttet til alternativene vil

svare seg. I tabellen nedenfor viser vi hhv hvor mye materielle skadeomfanget må

reduseres, hvor mange menneskeliv som må spares og hvor mange færre arbeidsdager som

må gå tapt årlig i analyseperioden for at nytten av investeringen skal tilsvare kostnadene.

Ved beregning av break-even nivået på det materielle skadeomfang viser beregningene

simpelthen hvor stort skadebeløp som må unngås i gjennomsnitt per år for at investeringen

skal være lønnsom i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Når det gjelder break-even nivået

på antall ekstra liv som må reddes har vi i tråd med NOU 2012: 16 satt verdien til et

statistisk liv til 30,48 mill kroner. Verdien er omregnet fra 2012 kroner til 2013 kr ved å

oppjustere i henhold til veksten i BNP per innbygger i siste tilgjengelige perspektivmelding

(FIN). I beregningen av break-even nivåer for reduksjon i tapte arbeidsdager har vi tatt

utgangspunkt i bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge og dividert på antall

arbeidsdager per år. Dette gir en verdi på 3 760 kroner arbeidsdag.


Tabell 8-8: Break-even nivåer for reduksjon i tapte menneskeliv, arbeidsdager og skadekostnader per år

Nødvendig reduksjon i:

Tapte menneske-

liv per år

Tapte arbeidsdager per

år59

Skadekostnader per år

Alternativ 1

Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]


[SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]


[SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]


Kabling av eksisterende luftledning til sender 1 10 751 40 mill. kroner

Etablering av en ekstra kabel til sender 3 25 767 97 mill. kroner

Etablering av en ekstra luftlinje til sender 3 25 767 97 mill. kroner

Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender 0 1 855 7 mill. kroner
















59 Utgangspunkt for beregningene er BNP per sysselsatt i fastlands-Norge og antallet dager (230) de sysselsatte arbeider.


Tabellen ovenfor viser for hver enkelt av kategoriene den årlige nytteeffekten som må

realiseres for at det enkelte alternativet skal være lønnsomt. Nytteeffektene som må

realiseres for at investeringer i de ulike alternativene skal være lønnsomme kan synes

høye. Samlet skadeutbetaling for naturskader var på 20960 mill. kroner i 2010, som kan sies

å være et normalår Det er imidlertid store svingninger fra år til år, og de samlede

naturskadeerstatningene etter Dagmar alene var eksempelvis på om lag 1,1 mrd kroner. I

hvilken grad forbedret oppetid på Nødnett vil kunne begrense skadeomfanget er imidlertid

høyst usikkert. Det vil ofte være den første perioden etter at en hendelse inntreffer at de

aller fleste skadene oppstår. I perioden frem til 8 timer etter en hendelse vil man uansett

kunne basere seg på bruk av Nødnett, og i store deler av landet vil man også uansett kunne

benytte Nødnett i 48 timer.

Videre har det de senere årene vært få dødsfall i forbindelser med hendelser som har

sammenfalt med lengre strømbrudd. Hvis man dømmer ut fra historiske data er det derfor

vanskelig å se for seg at forbedret reservestrømkapasitet vil føre til flere reddede liv i et

slikt omfang at dette alene kan forsvare investeringene i alternativene. Som beskrevet

ovenfor er imidlertid hverken fremtidige sannsynligheter eller utfallsrom kjent. Det er

heller ikke umulig at det kan oppstå hendelser der ytterligere reservestrøm i Nødnett kan

redde et så stort antall liv at kostnaden for de ulike alternativene mer enn oppveies.

Langvarige strømbrudd kan også medføre tap av produktiv arbeidstid for personer i

områdene som rammes. Regneeksemplene i tabellen over antall timer ekstra produktivt

arbeid som må til for å oppveie kostnadene ved de forskjellige ambisjonsnivåene i

henholdsvis alternativ 1 og 2. Som vi ser av tabellen er det imidlertid et betydelig antall

arbeidstimer som må realiseres som følge av økt oppetid i Nødnett. Basert på erfaringer er

det vanskelig å finne belegg for at man vil kunne realisere gevinster som er nødvendige for

å forsvare kostnadene knyttet til økt strømsikkerhet i Nødnett. Som nevnt tidligere vil det

imidlertid kunne forekomme hendelser i løpet av analyseperioden som medfører gevinster

som forsvarer investeringene.

60 Tall i 2011-kroner fra Norsk Naturskadepool. Lastet ned fra: http://www.naturskade.no/no/Hoved/statistikk/.

http://www.naturskade.no/no/Hoved/statistikk/


8.4 Fordelingseffekter

Det kan sies at skattefinansierte tiltak har fordelingseffekter dersom det har positive

virkninger for noen grupper og negative virkninger for andre grupper. Tiltaket økt

beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd fungerer som en

forsikringsordning som vil komme hele befolkningen til gode i form av trygghet dersom noe

uforutsett skulle skje, og det gjør at tiltaket trolig har få fordelingseffekter.

Alternativ 1 innebærer økt reservestrøm i Nødnett. DNK legger opp til at de prioriterte

basestasjonene med lengst reservestrøm vil ha stort dekningsområde samt dekke viktige og

vanskelige tilgjengelige områder. Det er derfor grunn til at investeringen vil dekke store

deler av den norske befolkningen. Interessentanalysen har heller ikke avdekket

interessekonflikter, og noe som også trekker i retning av få fordelingseffekter.

Det er uforutsigbart hvilke områder det kan oppstå situasjoner med langvarige strømbrudd

hvor ekstra reservestrøm i Nødnett gir en nytte for innbyggerne. I forbindelse med Dagmar

var det Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som ble utsatt for de lengste strømbruddene.

Sårbar strømforsyning kan gjøre enkelte områder i landet mer utsatt for langvarige

strømbrudd enn andre. Erfaringer med ekstremvær og erfarte langvarige strømbrudd som

følge sårbare strømnett gir imidlertid ikke empirisk grunnlag for å si at tiltaket vil gi

fordelingsvirkninger i spesielle geografiske områder i Norge.

Dersom tiltaket mer rydding av gater rundt kraftlinjene i alternativ 2 medfører bredere

ryddegater rundt kraftlinjer kan de svært synlige inngrepene i naturen sies å være en

negativ konsekvens for personer som er bosatt i nærheten eller som bruker områdene til

rekreasjon.

En negativ konsekvens ved utvidelse av ryddegater er grunneiere må si fra seg grunn, men

grunneierne kompenseres for noen av sine ulemper ved at de får utbetalt kompensasjon.

8.5 Realopsjoner og fleksibilitet

Når vi snakker om realopsjonsverdien av et investeringsprosjekt mener vi verdien som

ligger i muligheten for å kunne utsette investeringsbeslutningen. Denne verdien oppstår

når det er usikkerhet knyttet til verdien av prosjektet samtidig som investeringen er helt

eller delvis irreversibel. Ved et beslutningstidspunkt for en slik investering vil muligheten

for å utsette beslutningen i seg selv ha en verdi fordi det gir beslutningstakeren en

mulighet til å vente å se hvordan noe av usikkerheten manifesterer seg før den endelige

avgjørelsen tas. Hvis et svært negativt signal mottas etter at beslutningen tatt vil det

kunne medføre et tap for det realiserte prosjektet. Hvis derimot beslutningen er utsatt når


det samme signalet observeres vil tapet som svarer til den nye informasjonen være lik

null. På den måten gjør et fleksibelt beslutningstidspunkt at noe av den potensielle

nedsiderisikoen ved prosjektet kan reduseres.

Nivået av usikkerhet rundt verdien av et investeringsprosjekt kan sies å være et produkt av

to faktorerer.

1. Sannsynlighet for å motta ny informasjon lenger frem i tid som i vesentlig grad kan

endre den oppfattede verdien av prosjektet. Høy sannsynlighet for å få oppdatert

kunnskap vil, alt annet likt, bety at usikkerheten rundt verdien av prosjektet er

tilsvarende høy.

2. Fleksibilitet i investeringsprosjektet som gjør det mulig å respondere på ny

informasjon. Høy fleksibilitet kan være med på å begrense eventuelle negative

effekter på prosjektets verdi når ny informasjon mottas. Figuren under illustrerer

hvordan fleksibilitet i et prosjekt begrenser størrelsen på utfallsrommet i tiden

etter en investeringsbeslutning er tatt.

Figur 8-1 Verdiutvikling for prosjekter med ulik fleksibilitet

I eksemplet i figuren vil begge prosjektene motta informasjon hvor sannsynlighetene for et

negativt, nøytralt og et positivt signal er like (1/3). Ved beslutningstidspunkt er den

forventede prosjektverdien lik, men usikkerheten rundt denne forventningen er ulik. I

prosjektet med lav fleksibilitet har ikke beslutningstakeren mulighet til å gjøre

tilpasninger når hun mottar ny informasjon, og verdiutviklingen er dermed gitt. I

prosjektet med høy fleksibilitet har beslutningstakeren mulighet til å tilpasse prosjektet

ved å velge strategi A eller B når ny informasjon mottas. Utfallsrommet for strategi B


forteller at denne strategien innebærer en full reversering av den opprinnelige

investeringen. Dermed er nedsiden i dette prosjektet begrenset til null, samtidig som den

maksimale oppsiden i strategi A gjør at forventningsverdiene på beslutningstidspunktet er

de samme. I det stiliserte eksemplet ovenfor er opsjonsverdien på beslutningstidspunktet

lik null for prosjekt med høy fleksibilitet ettersom fleksibiliteten innebærer full

reversibilitet, mens det vil ha en verdi å kunne utsette investeringen i prosjektet med lav

fleksibilitet. Figur 8-1 kan også synliggjøre rollen som spilles av informasjonskriteriet.

Mindre sannsynlighet for informasjon som påvirker prosjektets verdi vil i eksemplet over si

at sannsynligheten for å observere et nøytralt signal øker relativt til sannsynligheten for å

observere negative eller positive signaler. I prosjektet med lav fleksibilitet vil det redusere

usikkerheten i prosjektet uten å påvirke den forventede verdien av investeringen. Altså ser

vi at både informasjons- og fleksibilitetskriteriet kan påvirke den risikoen som er kilden til

opsjonsverdier. Figur 8-2 oppsummerer dette forholdet.

Figur 8-2: Kilder til opsjonsverdi

Forholdet mellom usikkerhet og opsjonsverdi er slik at økt usikkerhet fører til en økt verdi

av å vente. Dermed blir forholdet mellom informasjons- og fleksibilitetskriteriet og

opsjonsverdien som illustrert nedenfor:


Figur 8-3: Opsjonsverdier

8.5.1 Kilder til opsjonsverdi for økt beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd

For alternativ 1, øke reservestrøm i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett, er det

usikkert hvordan batteriteknologien vil utvikle seg i fremtiden og om andre teknologiske

løsninger vil ta over for Li-Ion- og bly-batterier.

Det er også usikkert hvor lenge man kan dra nytte av investeringen i økt reservestrøm i

transmisjonsnettet, som det er nødvendig å investere i dersom Nødnett skal fungere.

Telenor står i årene fremover overfor et omfattende teknologiskifte, jamfør drøfting i

kapittel 3.2.8. En del av dette teknologiskiftet er at Telenor planlegger å migrere deler av

kobbernettinfrastrukturen til fiber, coax eller mobilløsninger innen utgangen av 2017.

Deler av transmisjonsnettet er i dag kobberlinjer som planlegges migrert over til fiber.

Fiber vil ha mindre behov for reservestrøm enn kobberlinjene, og denne omleggingen,

dersom den gjennomføres, medfører det at man ikke vil ha behov for like mye

batterikapasitet i transmisjonsnettet etter 2017 som det vil være behov for ved utbygging i

dag.

Begge disse faktorene bidrar til å gi myndighetene en realopsjon i å vente med å investere

i økt reservestrømkapasitet. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i

batteriteknologi.

Gitt at det fattes en beslutning om å øke reservestrømkapasiteten anser vi muligheten for

delvis å reversere beslutningen eller tilpasse omfanget av bestillingen av


reservestrømkapasitet som betydelig. Fleksibiliteten underveis i prosjektet medfører

dermed at verdien av å vente med beslutningen anses som beskjeden.

8.6 Konklusjon samfunnsøkonomisk analyse

Generelt vurderes alternativ 1 økt reservestrømkapasitet i Nødnett og tilhørende

transmisjonsnett å være et mer treffsikkert virkemiddel enn alternativ 2 som er å sikre

strømforsyningen lokalt til basestasjonene i distribusjonsnettet. Dette skyldes at tiltakene

i alternativ 2 gir liten effekt dersom det skjer strømbrudd i det øvrige distribusjonsnettet

eller i regional- eller sentralnettet (overliggende nett). Sikring av hele strømnettet vil

trolig ikke være et godt alternativ til tiltakene i distribusjonsnettet som er drøftet i denne

rapporten, da de vil medføre kostnader i en størrelsesorden langt utover det man vil kunne

forsvare ut fra behovet for beredskap for nødkommunikasjon.

Det er betydelige usikkerheter rundt kostnadsanslagene i alternativ 1, og særlig

kostnadene knyttet til transmisjon. I kostnadsanslagene ovenfor har vi heller ikke tatt med

mulige kostnader ved å oppgradere Telenors kjernenett (Metrocore). Det er usikkert om

kjernenettet også må oppdateres, men hvis det er nødvendig for å få den ønskede effekt,

vil dette medføre betydelige merkostnader.

En økning i reservestrømkapasiteten vil først og fremst kunne medføre følgende

nytteeffekter:

• Muligheter for å redusere skadeomfanget av hendelser

• Muligheter for å effektivisere gjenoppbyggingsfasen

• Økt personvern og bedre informasjonsutveksling

• Økt trygghetsfølelse i befolkningen

De tre første nytteeffektene vil være knyttet til hendelser der man rent faktisk er i en

situasjon med strømutfall av lengre varighet, mens den siste er en mer generell

nytteeffekt som ikke er avhengig av at et lengre strømutfall faktisk har inntruffet.

Felles for nytteeffektene er at det er vanskelig å anslå hvilken effekt de vil ha på

redningsarbeidet i form av reddede liv, redusert skadeomfang med videre. I tillegg til

dette er det vanskelig å anslå hvor ofte det faktisk vil være behov for den ekstra

beredskapen.

Basert på historiske erfaringstall er det vanskelig å tenke seg at en økt

reservestrømkapasitet i Nødnett vil kunne medføre nytteeffekter som fullt ut forsvarer


investeringskostnadene, særlig i det høyeste ambisjonsnivået. Etter vår vurdering vil det

kun være de lavere ambisjonsnivåene innenfor alternativ 1 (økt reservestrømkapasitet)

som kan forsvares. Hva man eventuelt velger, vil uansett til sist bli et spørsmål om

hvorvidt samfunnet er villig til å betale en forsikringspremie for å ha en fungerende

nødkommunikasjon, også ved lengre strømutfall.

8.7 Mål- og kravoppnåelse

I dette kapittelet beskriver vi alternativenes mål- og kravoppnåelse, som er en del av

vurderingen av alternativene.

Utgangspunktet for vurderingen er en situasjon med lengre strømbrudd hvor dagens

reservestrømkapasitet i Nødnett på henholdsvis 8 og 48 timer ikke er tilstrekkelig for å

ivareta beredskapsaktørenes kommunikasjonsbehov. Dette utredningsarbeidet har

imidlertid avdekket at reell beredskap for nødkommunikasjon i Nødnett er lavere enn

dette siden reservestrømmen i transmisjonsnettet i hovedsak er fra 2 til 6 timer. Nødnett

er avhengig av transmisjon i leide linjer fra kommersielle aktører, eksempelvis Telenor, for

å kunne fungere ved et langvarig strømbrudd. Alternativ 2 består av tre ulike tiltak på fire

ulike ambisjonsnivåer. Alle tre tiltakene styrker radialen/linjen fra distribusjonsnettet til

basestasjonen til Nødnett (ett ledd i nettet) for fire forskjellige antall basestasjoner. Siden

tiltaket er svært sårbart for feil i overliggende nett og trolig bare vil ha en effekt lokalt, er

det valgt fremstilt som ett samlet alternativ.

8.7.1 Måloppnåelse

Siden utgangspunktet for vurderingen er et langvarig strømbrudd som setter Nødnett ut av

funksjon antas ikke 0-alternativet å oppfylle målene om ledelse og koordinering,

driftssikkerhet og robusthet og forutsigbarhet.

Det antas at de fire ambisjonsnivåene for alternativ 1 økt reservestrøm i Nødnett vil

oppfylle de tre målene, men siden det mest ambisiøse alternativet (ambisjonsnivå 4) gir

lengre varighet på reservestrømkapasitet antas dette å komme bedre ut enn alternativ 1

ambisjonsnivå 1 til 3.

Det er usikkert i hvilken grad alternativ 2 Økt strømberedskap vil ha positive virkning for

strømsikkerheten og dermed bidrar til at Nødnett kan fungere lengre ved langvarige

strømbrudd. Tiltakene under alternativ 2 kan ha noe positiv effekt på strømforsyningen til

basestasjonen lokalt,men vil kun ha reell effekt ved utfall i nærliggende overføringsanlegg.

Dersom det forekommer feil i overliggende nett vil tiltaket ha liten eller ingen effekt.

Alternativ 2 vurderes derfor å ha dårligere måloppnåelse enn alternativ 1.


Tabell 8-9 Måloppnåelse for alternativene

Konsept 0-alter-nativet

Alternativ 1 Alternativ 2

Ambisjonsnivå 1

Ambisjonsnivå 2

Ambisjonsnivå 3

Ambisjonsnivå 4

Effektmål 1: Ledelse og

koordinering

Mål-oppnåelse

Nei Ja Ja Ja Ja Delvis

Rangering 6 5 3 2 1 4

Effektmål 2: Driftssik-kerhet og robusthet

Mål-oppnå-

else



Effektmål 3: Forut-

sigbarhet

Mål-oppnåelse



8.7.2 Kravoppnåelse

Tilsvarende som i drøftelsen av målene antas ikke 0-alternativet å oppfylle kravene om

dekning, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet. Dette fordi beredskapsaktørene antas å

måtte ta i bruk de reserveløsninger som måtte finnes i sine områder og som til dels kan ha

begrenset dekning, få funksjonaliteter og ofte ikke kan ivareta krav om


De tre ambisjonsnivåene for alternativ 1 økt reservestrøm i Nødnett og tilhørende

transmisjonsnett antas å kunne oppfylle kravene siden Nødnett i større grad vil være

tilgjengelig ved lengre strømbrudd enn i dag. Siden det mest ambisiøse alternativet gir

lengre varighet på reservestrømkapasitet (ambisjonsnivå 4) antas dette å komme bedre ut

i oppfyllelse av de kravene enn alternativ 1 ambisjonsnivå 1 til 3.

Det er usikkert i hvilken grad alternativ 2 økt strømberedskap vil ha positive virkning for

strømsikkerheten og dermed bidrar til at Nødnett kan fungere lengre ved langvarige

strømbrudd. Tiltakene kan ha noe positiv effekt på strømforsyningen til basestasjonen

lokalt, men vil kun ha reell effekt ved utfall i nærliggende overføringsanlegg. Dersom det

forekommer feil i overliggende nett vil tiltaket ha liten eller ingen effekt. Alternativ 2

vurderes dermed i lavere grad å oppfylle kravene enn alternativ 1.


Tabell 8-10 Kravoppnåelse for alternativene

Konsept 0-alter-nativet

Alternativ 1 Alter-nativ 2

Ambisjonsnivå 1

Ambisjonsnivå 2

Ambisjonsnivå 3

Ambisjonsnivå 4

Krav A: Dekning

Mål-oppnåelse



Krav B: Funksjon-

alitet

Målopp- nåelse


Rangering 5 3 2 1 4

Krav C: Sikret mot avlytting

Mål- opp-

nåelse




9 Finansiering

Inntekter fra at flere brukere slutter seg til Nødnett og at flere teleoperatører benytter

reservestrøminstallasjonene kan gi driftsinntekter for Nødnett. Dette kan bidra til å

redusere behovet for økte driftskostnader ved utvidet reservestrømkapasitet i Nødnett

noe.

Alle brukere av Nødnett betaler en abonnementspris. Interessentanalysen har avdekket at

enkelte aktører i kraftbransjen som har behov for å oppgradere sine nåværende

sambandsløsninger er interessert i å slutte seg til Nødnett. Det kan også være flere

beredskapsaktører som ønsker å knytte seg til ordningen utover de som er brukere i dag,

noe som kan bidra til økte abonnementsinntekter.

Muligheten for at teleoperatører benytter reservestrøminstallasjonene i Nødnett kan også

generere inntekter. Potensialet for økte driftsinntekter i Nødnett er imidlertid usikkert og

ikke vurdert i denne utredningen.


10 Drøfting og anbefaling

Å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd vil medføre økt

ressursbruk. I en tradisjonell samfunnsøkonomisk analyse påløper nyttevirkninger årlig,

ofte i et omfang som kan forsvare investeringen ved at netto nytte er positiv. Vi har ikke

lyktes i å identifisere slike nyttevirkninger for dette tiltaket siden det er uforutsigbart hvor

ofte nyttevirkningene inntreffer. Det kan sies at tiltaket er en investering i sikkerhet, eller

en forsikring som bidrar til at beredskapsaktører har mulighet til å gjennomføre sitt arbeid

også ved lengre strømbrudd. Vurderingen av om det er hensiktsmessig å investere i tiltaket

er til syvende og sist et spørsmål om hvor mye samfunnet bør betale for en forsikring som

bidrar til å sikre befolkningen trygghet.

Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, og da særlig for kostnadene

knyttet til økning i reservestrømberedskapen i transmisjonsnettet. I forbindelse med

utarbeidelsen av kostnadsanslag for økt reservestrømberedskap i transmisjonsnettet har

man vært avhengig av å fremskaffe data fra Telenor. Kostnadsanslagene som vi har

benyttet i våre anslag ovenfor har kommet inn sent i prosessen og er derfor ikke

tilstrekkelig kvalitetssikret foreløpig. Det bør derfor gjøres et ytterligere arbeid for å få

frem sikrere kostnadsanslag for nødvendige investeringer i transmisjonsnettet.

Dersom det ikke investeres i økt reservestrømkapasitet, vil Nødnett være sårbart som

kommunikasjonsmiddel i de områdene der reservestrømkapasiteten i transmisjonsnettet er

særlig lavt. Dersom Nødnett slutter å fungere etter kun få minutters strømutfall vil dette

medføre en betydelig usikkerhetsfaktor for beredskapsaktørene, som er lite ønskelig.

I lys av at det fremdeles er stor usikkerhet rundt kostnader og at det er usikkert hvordan

samhandlingen mellom Nødnett og Telenor om reservestrøm vil fungere i praksis, anbefaler

vi å vente med en landsdekkende utbygging av reservestrøm.

I vurderingen av hva som er et hensiktsmessig nivå for reservestrømberedskap for Nødnett

er det aktuelt å se hen til hvordan kommersielle mobilaktører håndterer hendelser som

kan gi langvarige strømbrudd. Ekstremvær varsles normalt noen dager før det inntreffer,

og når uvær varsles transporterer Telenor ut mobile strømaggregater i områder som kan bli

rammet av langvarige strømbrudd.

Dette kan være et lite kostnadskrevende og fleksibelt alternativ til en relativt omfattende

oppgradering av reservestrømkapasiteten i Nødnett utover dagens planlagte nivå på 8

timer for 85 % av basestasjonene og 48 timer for 15 % av basestasjonene, og alternativet


bør utredes nærmere. Da tiltaket krever at man kan forutsi hendelser vil det trolig ikke

dekke behovet for reservestrømkapasitet ved uforutsette kriser, såkalte black swans.

På grunn av det dokumenterte behovet for økt reservestrøm, særlig i transmisjonsnettet,

anbefaler vi likevel at det gjennomføres et prosjekt for å heve reservestrømkapasiteten i

et avgrenset område. Vi anbefaler at reservestrømkapasiteten i dette området økes til

minimum 24 timer både på Nødnetts basestasjoner og i transmisjonsnettet. Et slikt

prosjekt vil kunne gi verdifulle erfaringer i forhold til hvorvidt man ønsker å gå videre med

en utbygning over hele landet, og det vil ligge en realopsjon i å kunne endre eller avslutte

prosjektet for andre deler av landet, dersom det viser seg å ikke ha den ønskede effekt.

Kostnadene ved å heve reservestrømkapasiteten i et slikt avgrenset område er usikre og vil

avhenge av antallet basestasjoner, og punkter i transmisjonsnettet, som oppgraderes med

økt reservestrømkapasitet. Telenor har allerede kartlagt behovet for reservestrøm i

transmisjonsnettet i Sogn- og Fjordane. Basert på kostnadsanslagene som nå foreligger, vil

investeringskostnaden ved å heve reservestrømkapasiteten her være på om lag [SLADDET].

I tillegg kommer driftskostnader på henholdsvis om lag [SLADDET] de første to år, og

[SLADDET] fra år tre og ut analyseperioden.


11 Referanseliste

FOR-2012-12-07-1157 Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i

energiforsyningen (beredskapsforskriften): http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-

20121207-1157.html

LOV 2003-07-04 nr 83: Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven):

http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-083.html#map001

Direktoratet for Nødkommunikasjon (2012): Reservestrømberedskap i Nødnett

Direktoratet for Nødkommunikasjon (2013): Robusthet i transmisjon - Reservestrøm i leide

transmisjonslinjer i Nødnett

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (2012): Kommuneundersøkelsen 2012.

Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2013): Teknologiskiftet i Telenors

infrastruktur. Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser ved Telenors

utfasing av PSTN og ISDN-teknologien og sanering av deler av kobbernettet

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (2013): Nasjonalt risikobilde 2013.

Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet

Epost - fra Michael Wichmann, teknisk ansvarlig hos Sine, 11. okt 2012

Epost - fra Cege Forsberg, Rakel, 5. okt 2012

Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, inkludert rundskriv

om kalkulasjonsrente

Finansdepartementet (2012): NOU 2012: 16. Samfunnsøkonomiske analyser. Utredning fra

et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. februar 2011. Avgitt til

Finansdepartementet 3. oktober 2012

FOR 2012-12-07 nr 1157: Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i

energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Fylkesmannen i Finnmark (2008): Fylkes-ROS for Finnmark. Risiko- og sårbarhetsanalyse for

Finnmark fylke

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20121207-1157.html

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20121207-1157.html

http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-083.html#map001


Fylkesmannen i Nordland (2011): FylkesROS Nordland 2011 Risiko- og sårbarhetsanalyse for

Nordland fylke

Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2010): Risiko- og sårbarhetsanalysen for uønskede

hendelser som kan medføre regional samordning.

Fylkesmannen i Rogaland (2008): BETRE FØRE VAR… Oversikt over risiko i Rogaland.

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (2013): Risiko- og sårbarhetsanalyse for Sogn og

Fjordane.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2008): Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene.

Delrapport juni 2008

Justis- og beredskapsdepartementet (2006): St.prp. nr. 30 2006–2007: Om igangsettelse av

første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett. Tilråding fra Justis- og politidepartementet

av 1. desember 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

Justis- og beredskapsdepartementet (2012): Meld. St. 29 (2011–2012) Melding til Stortinget

Samfunnssikkerhet Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 15. juni 2012,

godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

Justis- og beredskapsdepartementet (2013): Prop. 1 S (2013-2014) Proposisjon til Stortinget

(forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2014. Tilråding fra Justis-

beredskapsdepartementet 27. september 2013, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Stoltenberg II)

Justis- og politidepartementet (2002): St.meld. nr. 17, (2001-2002). Samfunnssikkerhet. Veien

til et mindre sårbart samfunn. Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 5. april 2002,

godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Justis- og politidepartementet (2004): St.prp. nr. 1 (2004-2005) Tillegg nr. 3 Framtidig

radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Tilråding fra Justis- og politidepartementet av

5. november 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Justis- og politidepartementet (2011): Prop. 100 S (2010–2011). Fullføring av utbygging og

drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge. Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 15.

april 2011 godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)


Korsfeldt, Thomas og Mikael Toll (2008): Stormen Per – Lärdomar för en tryggare

energiförsörjning efter 2000-talets andra stora storm. Energimyndigheten. ET 2007:34.

Mars 2008

Motorola (2012): 20120525 Motorola power backup suggestions, 24. mai 2012

Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap:

Helseradionettet. Hentet fra: http://www.kokom.no/hurtigvalg/helseradionettet.htm

Notat - Eksisterende løsning for robusthet i Nødnett, DNK internt notat, desember 2012

Notat – Driftsstabiliteten i Nødnett i 2011, DNK internt notat, desember 2012

Notat – Kriterier for å identifisere prioriterte basestasjoner i Nødnett, DNK internt notat,

desember 2012

Notat – Sårbarhet ved bruk av leide linjer, DNK internt notat, desember 2012

Notat – Teknisk beskrivelse av dagens nett, DNK internt notat, desember 2012

NVE: Avbrotsstatistikk 2011, sist oppdatert 29. mai 2012:

http://www.nve.no/no/Energi1/Kraftsystemet/Leveringskvalitet/Avbruddstatistikk/Avbrot

sstatistikk-2011/

Olje- og energidepartementet (2009): Ot.prp. nr. 62 (2008–2009) Om lov om endringer i

energiloven. Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 17. april 2009, godkjent i

statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

Post- og teletilsynet (2012): Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet

Dagmar, PT-rapport nr. 2, jan 2012,

http://www.regjeringen.no/upload/SD/ekstremvaeret_dagmar.pdf

Post- og teletilsynet (2012): Sårbarhetsanalyse av mobilnettene i Norge. Januar 2012. PT-

rapport nr. 1 2012

Post- og teletilsynet (2013): Varsel om vedtak: minstekrav til reservestrømkapasitet i

landmobile nett

Power Oasis (2012): Power Strategy Proposal for Power Back-up For Motorola Solutions

Inc., version 2.1, Power Oasis, 5. Sept. 2012

Presentasjon – holdt av Saft i forbindelse med møte med DNK, Bordeaux (Fra), 16. okt 2012

http://www.kokom.no/hurtigvalg/helseradionettet.htm

http://www.nve.no/no/Energi1/Kraftsystemet/Leveringskvalitet/Avbruddstatistikk/Avbrotsstatistikk-2011/

http://www.nve.no/no/Energi1/Kraftsystemet/Leveringskvalitet/Avbruddstatistikk/Avbrotsstatistikk-2011/

http://www.regjeringen.no/upload/SD/ekstremvaeret_dagmar.pdf


Rejlers (2012): Förstudie av reservkraft till Nødnett, 23. mai 2012

Statens energimyndighet (2007): Utvärdering av stormen Per - Konsekvenser och lärdomar

för en tryggare energiförsörjning

T Connect (2007): Ny eier av Tetra-nettet i Oslo. Hentet fra:

http://www.tetraforum.no/index2.php?option=content&do_pdf=1&id=158 )

Telenor (2012): Forslag til justerte tiltak etter Dagmar – Høringssvar fra Telenor til PT

10.06.2012: http://www.npt.no/aktuelt/h%C3%B8ringer/forslag-til-justerte-tiltak-etter-

dagmar

http://www.tetraforum.no/index2.php?option=content&do_pdf=1&id=158

http://www.npt.no/aktuelt/h%C3%B8ringer/forslag-til-justerte-tiltak-etter-dagmar

http://www.npt.no/aktuelt/h%C3%B8ringer/forslag-til-justerte-tiltak-etter-dagmar


Vedlegg 1: Eksempler på reservestrømberedskap i

vesteuropeiske nødnett

Mange land i Europa har bygget landsdekkende TETRA-nett for redning og beredskap.

Tabellen gir en oversikt over hvilket nivå et utvalg av landene har lagt seg på mht.

reservestrøm i sine nett.

Tabell 0-1: Reservestrømkapasitet i enkelte land i Europa

Land Minimum reservestrøm

Reservestrøm på prioriterte

Norge landsdekkende 8 timer på 85 % av basestasjonene

48 timer på 15 % av basestasjonene

Sverige – oppgradering 2012


7 døgn på 48 % av basestasjonene

Danmark

(lite problemer med strømutfall pga uvær – mye av strømnettet ligger i bakken/få skogsområder)


«Uendelig» på 28 % av basestasjonene (benytter brenselceller m/etterfylling). Disse 28 % dekker hele landet geografisk.

Finland 6 timer på alle basestasjonene

200 (15 %) basestasjoner koblet til generator som gir lengre tids reservestrøm

Tyskland 2 timer Prioriterte deler av nettet har lengre tids reservestrøm

UK 6 timer på 60 % av basestasjonene

5-7 døgn på 40 % av basestasjonene

For Norges del omfatter tallene plan for hele nettet, inkludert oppgraderingen av trinn 1.

Danmark har hatt få problemer med strømutfall grunnet uvær, da mye av strømnettet

ligger i bakken og det er få skogsområder. Både Sverige og UK ble hardt rammet av

ekstremvær i 2005 og 2007. I etterkant har begge landene foretatt vesentlig oppgradering

av robustheten i sine nødnett. Økt robusthet i de to landenes nødnett innebærer at

prioriterte deler av deres nett automatisk vil kunne holdes operative i ca. en uke med den

infrastruktur som er etablert, og at nettene kan videre holdes operative så lenge

reservestrøm-aggregatene etterfylles med drivstoff.


Vedlegg 2: Besøk hos leverandører og brukere av nyere

reservestrømteknologi

Representanter fra DNK har gjennomført studiebesøk hos leverandører og brukere av nyere

teknologi som benyttes i reservestrømberedskap. Dette gjelder reservestrømløsninger

basert på brenselceller og Litium-Ion batterier. Følgende er besøkt:

Leverandører av løsninger for reservestrøm

Brenselceller: Dantherm i Danmark, Hobro – 21. juni og 23. august 2012

Brenselceller: Ballard i Canada, Vancouver - 5. september 2012

Brenselceller: Hydrogenics i Canada, Toronto - 7. september 2012

Litium-Ion-batterier: Saft i Frankrike, Bordeaux - 16. oktober 2012

Brukere av nyere reservestrømsteknologier

Brenselceller: Sine i Danmark, Hobro og Thyboroen – 21. juni og 23. august 2012

Brenselceller: Wind i Canada, Toronto - 4. September 2012

Brenselceller: Fiber repeatersite i Canada, Toronto - 7. september 2012

Representanter fra DNK har også besøkt Myndigheten för samhällsskydd och beredskap i

Sverige for orientering om reservestrømløsninger som er etablert i det svenske nødnettet.


Vedlegg 3: Erfaringer fra sammenliknbare brukere av

reservestrøm

SINE: Brenselceller

I Danmark er det et stabilt strømforsyningsnett med få langvarige utfall. Det er derfor

valgt å utstyre basestasjonene med 4 timers reservestrøm som standard.61

Det danske nødnettet, SINE, er bygget med redundant dekning for å oppnå høy grad av

sikkerhet i nettet. Det vil si at hvis en basestasjon faller ut, blir området dekket av

omkringliggende basestasjoner med et svakere, men brukbart signal. Denne løsningen

passer godt til den danske topografien.

Sine har valgt å utstyre høyereliggende basestasjoner med brenselceller med

hydrogenflasker til 48 timers drift. I tillegg er det etablert et opplegg med etterfylling av

hydrogen for å kunne håndtere strømbrudd av lengre varighet. Det er bilvei frem til alle

basestasjonene, og det er etablert hydrogenflaskelager ut over hele landet. Etterfylling av

hydrogen på basestasjoner kan dermed gjennomføres på kort varsel.

Operatøren av nettet, det private selskapet Dansk Beredskabskommunikation, vurderte

både dieselaggregater og brenselceller. Brenselceller ble valgt som løsning fordi den anses

som mer pålitelig ved oppstart og fordi den er støysvak.

Driftserfaringen med løsningen har vært gode. Det er ett firma som sørger for service og

utskifting av hydrogenflasker til en fast månedlig pris. Frem til nå er det ikke registrert feil

som har ført til utetider eller ekstra kostnader utover etterfylling av hydrogen.

RAKEL: Dieselaggregater

Det svenske nødnettet, Rakel, hadde opprinnelig omtrent samme løsning som det norske

nødnettet er planlagt med.62

Sverige ble rammet av stormen Gudrun i januar 2005. Under denne stormen ble 730 000

abonnenter strømløse og lengste utetid var 35 døgn. Etter 7 døgn var fortsatt mer enn 50

000 abonnenter strømløse.

61 Se vedlegg 15. 62 Se vedlegg 16.


I januar 2007 ble Sverige rammet av stormen Per.63 Da ble 440 000 abonnenter strømløse

og lengste strømavbrudd var 8 døgn. Etter 3 døgn var fortsatt ca. 50 000 uten strøm. Etter

erfaringene fra stormen Per, ble det bevilget midler til å øke robustheten i Rakel.

Følgende ble besluttet:

• Alle basestasjoner som dekker store geografiske områder skal utstyres med

dieselaggregater for 7 døgns drift.

• Alle basestasjoner som gir økt kapasitet skal utstyres med minst 24 timers

reservestrøm.

Stormen Dagmar julen 2011, berørte også områder i Sverige hvor Rakel er operativt. Rakel

fungerte i stor grad bra til tross for strømutfall. I de tilfellene der nettet ikke fungerte

skyldtes det i hovedsak brudd i transmisjonslinjene som er levert av kommersielle

leverandører. Nå arbeides det i Rakel med transmisjonsleverandørene for å øke linjenes

robusthet gjennom å benytte Rakels reservestrøm.

Krisberedskapsmyndigheten gjennomførte en egen analyse av hvordan Rakelsystemet ble

påvirket under stormen Per.64 Stormen slo ut strømforsyningen til totalt om lag 20

basestasjoner i løpet av stormen. Enkelte basestasjoner falt også ut midlertidig under

stormen, men fungerte i såkalt fallback mode.65 En erfaring var at på grunn av feil i

innstillingene i systemet ble det driftsforstyrrelser i Rakel selv om det fantes reservestrøm.

På noen steder var el-utfallet lenger en reservebatterienes kapasitet. Samtidig var enkelte

mobile aggregater ikke tilgjengelige under stormen, selv om de skulle ha vært det.

Også transmisjonsnettet ble påvirket av stormen. Redundansen i transmisjonen fungerte

ikke som forventet (en av to omkoblinger til basestasjonene fungerte ikke som følge av feil

i konfigurasjonen). En feil i innstillingene i driften i transmisjonsnettet fra leverandørens

side gjorde også at flere basestasjoner enn nødvendig gikk inn i såkalt fallback mode.66

63 Se vedlegg 7. 64 Krisberedskapsmyndigheten (2007): Analys av Rakelsystemet under stormen Per. 65 Fallback mode innebærer at samtaler i et begrenset område er mulig. 66 Krisberedskapsmyndigheten har bestilt en funksjon som ved batteridrift stenger av en del basestasjoner før batteriene tar slutt for å kunne opprettholde kommunikasjonen i omkringliggende områder (fallback mode).


I etterkant av Per foreslo leverandøren av Rakel67 å endre konfigurasjon og driftsrutiner i

systemet. Leverandøren gikk også gjennom hele transmisjonssystemet for å finne og

korrigere parametere som var innstilt feil, og å styrke reservekraftforsyningen.

Leverandøren av Rakel anskaffet mobile el-verk som kunne anvendes ved langvarige

strømavbrudd, med tilhørende rutiner for bruk av dette og en strategi for hvordan ulike

basestasjoner skulle prioriteres ved omfattende strømbrudd.

En viktig erfaring under kraftutfallene som inntraff under Per og Gudrun var at

reservebatteri ikke alltid er egnet som kapasitet for beredskap for nødkommunikasjon. Det

kan være vanskelig for driftsleverandøren å nå fram med mobile el-verk til basestasjonen

mens den går på batteri. Dette var bakgrunnen for at Krisberedskapsmyndigheten i Sverige

tok initiativ til at styrke Rakelsystemet med dieselaggregater som starter automatisk. I

forbindelse med stormene Per og Gudrun erfarte man i Sverige at det var behov for å

utvide reservestrømkapasiteten i Rakel.

Airwave: Batteri og dieselaggregat

Airwave eier og drifter nødnettet i Storbritannia. Selskapet oppgraderte sine

reservestrømsløsninger i forbindelse med inngåelse av en kontrakt med brannvesenet.

Prioriterte basestasjoner ble utstyrt med dieselaggregater med drivstofftank for 5 dagers

drift. På noen basestasjoner med samlokalisering med andre operatører, utnyttes

generatorene felles. Kriteriene for utvelgelse av prioriterte basestasjoner var

basestasjoner som dekket befolkningstette områder og store geografiske områder. Da

dieselaggregater ble valgt som teknologi var ikke utviklingen av brenselceller kommet så

langt at det var noe reelt alternativ.

På de øvrige basestasjonene benyttes VRLA-batterier.

Telenor: Batteri og dieselaggregat

Telenor benytter i dag dieselaggregater kun der det er behov for full back-up (alt teknisk

utstyr på basestasjonen). Disse er montert i egne rom med dieseltanken plassert utendørs

under bakken eller i egne rom som er tilstrekkelig sikret for å unngå lekkasjer og

forurensning.

67 Den operative driften samt installasjon av Rakel gjennomføres av et konsortsium som består av selskapene Saab, EADS og Eltel Networks.


Miljømessig anser Telenor dieselaggregater som en dårlig løsning. Selskapet vurderer

alternative teknologier som Litium-Ion og brenselcelle som reservestrøm der selskapet

eventuelt kan bli pålagt å oppgradere sin beredskap.68

Som et alternativ til fast utvidelse av reservestrøm mener Telenor at basestasjonene kan

utstyres med utvendige tilkoblingspunkter for strøm. I krisetilfeller kan man kople opp

dieselaggregater som finnes rundt om i kommunene.

68 Se vedlegg 17.


Vedlegg 4: Forutsetninger for beregninger av levetids-

kostnader for de ulike reservestrømteknologiene

Kostnadskalkylene som er presentert i kapitel 3 er basert på rapporter fra Motorola, Power

Oasis og Reijlers, samt erfaringer som DNK-ansatte har fra operasjoner i inn- og utland.

Det er til dels store avvik mellom både kostnader og drift-/vedlikeholds-intervaller i

ovennevnte rapporter. Der det er avvik, har DNK benyttet egne erfaringer for å vurdere

hvilke tall som er mest relevante.

Ved beregning av kostnadene er metoden «Total Cost of Ownership» (TCO) lagt til grunn.

TCO er summen av investeringskostnader (CAPEX), og driftskostnader (OPEX), for en

bestemt periode. I disse beregningene er perioden 2013-2026 lagt til grunn.69

Det er gjort beregning av kostnader for alle Nødnetts alternativer av effektbehov (hhv. 0,8

kW; 1,5 kW og 2,1 kW) og lengde på reservestrømberedskapen (hhv. 24 timer, 48 timer og

72 timer) for hver av de fire reservestrømløsningene.

Følgende forutsetninger er brukt ved beregning av kostnader for alle alternative

reservestrømløsninger:

1. Levetid. blybatterier har antatt gjennomsnittlig levetid på 7 år, hvilket innebærer

at det må gjøres reinvesteringer en gang i perioden på 13 år.

Reinvesteringskostnadene regnes her som OPEX-kostnader. For øvrige teknologier er

det forutsatt at disse har levetid på minimum 13 år, og det gjøres ingen re-

investeringer i perioden. Garantikostnader er ikke tatt med i beregningene.

2. I kalkuleringene er det tatt hensyn til at man skal ha full reservestrømtid ved

utgangen av livstidssyklusen. Det er derfor lagt til grunn en standard degradering på

20 % ved livstidssyklusens slutt for blybatterier og Litium-Ion-batterier.

3. Servicebesøk. For blybatterier og dieselaggregat er det beregnet ett årlig

servicebesøk. For brenselcelle er det forutsatt service hvert andre år, og en større

service hvert femte år. For Litium-Ion-batterier forutsetter vi ett servicebesøk

hvert femte år.

69 Året 2026 er valgt da dette er i overensstemmelse med varigheten av operatørkontrakten for Nødnett


Det er forutsatt at et serviceteam (2 personer) kun rekker en service/lokasjon pr

dag.

Det er benyttet en timesats på kr 840,- (regnet ut med en vekslingskurs €/NOK =

8,00) og gjennomsnittlig reisetid på 3 timer totalt t/r per lokasjon.

4. Strømbrudd. Det antas at akkumulert årlig strømbrudd utgjør i gjennomsnitt 3

timer per basestasjon. Dette er basert på tall fra NVE, oppjustert til nærmeste hele

time.

5. Drivstofforbruk. Det er forutsatt at rapportenes beregninger av drivstofforbruk

(diesel og hydrogen) er korrekt kalkulert ut i fra produsentenes spesifikasjoner,

hentet fra Motorolarapporten.

6. Alle kostnader er angitt eks mva.

I utregningene er det ikke tatt hensyn til mulig behov for bygningstekniske tiltak på

basestasjonene eller ekstra transportutgifter til basestasjoner med vanskelig adkomst.


Vedlegg 5: Teknologier for reservestrøm

Økt reservestrømkapasitet må kunne etableres med velprøvd og kommersielt tilgjengelig

teknologi. Løsningene må fungere godt i norsk klima og gi nødvendig kapasitet. Følgende

reservestrømløsninger vurderes å passe for Nødnett:

• Blybatterier

• Litium-Ion-batterier

• Dieselaggregater

• Brenselcelle drevet av hydrogen

Dieselaggregater og blybatterier er velkjente teknologier som benyttes i

reservestrøminstallasjoner. Litium-Ion batterier og brenselceller er mindre utprøvd for

reservestrøm til teleinstallasjoner i Norge. DNK har derfor gjennom utredningsarbeidet

besøkt både leverandører og brukere av disse to teknologiene i Canada, Danmark og

Frankrike for å skaffe et bedre vurderingsgrunnlag. Se vedlegg 2 for detaljer om disse

besøkene.

I denne rapporten beskrives teknologiene med basis i flere rapporter som har vært

tilgjengelig. I rapportene er det også angitt kostnader som er benyttet i

kostnadsberegninger i denne rapporten.

Det vises bl.a. til:

• Power Strategy Proposal V2.0 fra Power Oasis 120823

• Reijlers Førstudie reservekraft mai 2012

• 20120525 Motorola power backup suggestions May 2012

I det videre beskrives de fire reservestrømløsningene med fokus på anvendelsesområde og

levetid. Det er innhentet erfaringer fra brukere som benytter ulike reservestrøm-

teknologier, se vedlegg 3. Kostnader forbundet med hver teknologi er beregnet og

sammenliknet. Levetidskostnader, som tar hensyn til både innkjøpskostnader og

driftskostnader over et visst antall år, sammenliknes. For bakgrunn og forutsetninger for

beregning av levetidskostnadene, se vedlegg 4.


Blybatterier

Blybatterier benyttes i stor utstrekning som reservestrøm hos mobiloperatørene.

Batteriene som benyttes i dag krever ikke spesielt godt luftede rom da de slipper ut

minimalt med gass ved ladning. Slike tette blybatterier kalles «Valve Regulated Lead Acid»

(VRLA) batterier. VRLA anses i dag som velprøvd og sikker teknologi som egner seg godt

som reservestrøm for kortere tidsperioder. Blybatterier benyttes i Nødnett i hele trinn 1-

området.

Blybatteriene som brukes i telekommunikasjon er som regel satt sammen av fire standard

12 volts batterier som i sum gir 48V.

Blybatterier er relativt tunge og har forholdsvis lav energitetthet. Blybatteribanker blir

dermed store og tunge når de skal inneholde store energimengder, f.eks. vil 48 timers

reservestrøm til en basestasjon som trenger 1,5 kW kreve 2 stativer med batterier som

veier ca. 1600 kg.

Det er relativt raskt og enkelt å installere blybatteribanker. For større effektinstallasjoner

kan det på noen basestasjoner bli plassproblemer og/eller gulvet må forsterkes.

Den store fordelen med bruk av batterier til reservestrøm er at batteriene lades opp igjen

automatisk når lokal strømtilførsel gjenopprettes.

Anvendelsesområde

Blybatterier egner seg meget godt som reservestrøm der det er behov for mindre

energimengder, dvs. lavt effektbehov og kort reservestrømtid, f.eks. fra 8 -24 timer for

basestasjonene i Nødnettet. Utelukkende bruk av blybatterier for å dekke energibehovet

til basestasjonene som skal ha 48 timers reservestrøm anses uhensiktsmessig pga. at dette

vil kreve store batteribanker med høy vekt.

Installasjoner med blybatterier i kombinasjon med dieselaggregat eller brenselceller er

godt egnet til å dekke større reservestrømbehov. Slike løsninger muliggjør færre oppstart

av dieselaggregat/brenselcelle da batteriene kan ta korte strømutfall samtidig som det

reduserer drivstoffbehovet.

Drivstoff

Blybatterier lades med elektrisitet fra den normale strømforsyningen. Et utladet batteri

fordrer relativt lang ladetid før full reservestrømkapasitet er reetablert.


Miljø

Gamle blybatterier må sendes til gjenvinning etter reglene for håndtering av farlig avfall.

Blybatterier avgir ikke avgasser og støy.

Driftsstabilitet, service og overvåkning

Batterier krever periodisk (årlig) vedlikehold. Dette omfatter bl.a. fullstendig utladning av

hele batteribanken for å verifisere defekte eller degraderte celler.

Blybatterier overvåkes normalt av utstyr i likeretteren som omformer vekselstrøm til

likestrøm og lader batteriet. Ved feil sender likeretteren alarmer til driftssenteret via

alarmsystemet i basestasjonen.

Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til mengde reservestrøm i en batteribank. Det

kan oppstå tilfeller hvor batteribanken har vesentlig redusert kapasitet uten at det gis

alarm. En rimelig sikker batteristatus kan kun kontrolleres ved utladningstest av batteriene

som normalt utføres årlig.

Levetid

Levetiden for blybatterier er i størrelsesorden 7 - 8 år, forutsatt at batteriene ikke

utsettes for høye temperaturer, større temperatursvingninger eller at noen celler skades

av andre årsaker.

Levetidskostnader

Det er beregnet levetidskostnader for blybatterier ved alternative effektbehov og

reservestrømperioder.

Figur 3-1 viser levetidskostnadene for reservestrøminstallasjoner beregnet over 13 år med

blybatterier på en basestasjon ved forskjellig effektbehov og reservestrømvarighet

(CAPEX=investeringskostnader, OPEX=driftskostnader).


Figur 0-1 Levetidskostnader beregnet over 13 år for blybatterier med effekt på hhv 0,8 kW, 1,5 kW og 2,1 kW

Blybatterier som kan dekke det største effektbehovet (2,1 kW) vil bli så store og tunge at

slik løsning anses uegnet for formålet. Transport og eventuelt bygging av lokaler vil også

utgjøre en betydelig kostnad som gjør store blybatteriløsninger ytterligere uegnet.

Alternativet er tatt med for å vise totalkostnadsbildet for denne teknologien.

Litium-Ion-batterier

De første kommersielt tilgjengelige litium-batteriene ble introdusert rundt 1970. De tidlige

løsningene viste seg ustabile ved gjentatte opp- og utladninger, noe som kunne føre til

utblåsing og eksplosjoner av gass som ble produsert. Dagens batterier er videreutviklet og

anses stabile og driftssikre. En ikke-metallisk løsning, litium-Ion (Li-ion), som har mindre

energitetthet enn første generasjons litiumbatterier, blir nå benyttet.

I Li-Ion batterier benyttes litium i stedet for bly som benyttes i blybatterier. Litium er det

letteste av alle metaller, og har den høyeste spesifikke energitetthet i forhold til vekt.

Anvendelsesområde

Det produseres nå 48V Li-Ion batterier tilpasset bruk i telekom-installasjoner. Slike er

under test og utprøving hos flere titalls teleoperatører, men Li-Ion er foreløpig i begrenset

omfang tatt i bruk i normal drift. Li-Ion egner seg meget godt som reservestrøm der det er

behov for mindre energimengder, dvs. lavt effektbehov og kort reservestrømtid, f.eks. 8 -

24 timer for basestasjonene i Nødnettet.

Li-Ion vil stort sett ha samme bruksområde som blybatterier, men vil på grunn av vesentlig

lavere vekt og mindre volum være bedre egnet på basestasjoner med lite plass eller der

gulvet ikke tåler den høye vekten til blybatterier.


Drivstoff

Li-ion batterier lades med elektrisitet fra den normale strømforsyningen. Utladete Li-ion

batterier kan lades til full effekt på noe kortere tid enn blybatterier forutsatt at

likeretteren har tilstrekkelig kapasitet.

Miljø

Li-Ion batterier er ikke betraktet som farlig avfall og anses ikke som miljøskadelige. Brukte

batterier må likevel sendes til gjenvinning. Li-Ion-batterier avgir ikke utslipp til

omgivelsene og gir ikke støy. På grunn av mindre behov for vedlikehold og lang levetid, vil

miljøbelastningen med transport til og fra basestasjonen være redusert sammenliknet med

blybatterier.


For å kontrollere mulig ustabilitet i Li-Ion batteriene, produseres de med innebygd

elektronikk som:

• sikrer mot kortslutning

• hindrer overladning

• hindrer at batteriet blir utladet for mye

• muliggjør kommunikasjon med overvåkningssystemer

• gir statusinformasjon (oppladingsgrad, batteritilstand)

• fungerer som internt varmeelement for å sikre at temperaturen ikke blir lavere enn

-30°C

Li-Ion-batterier anses som stabile og sikre, og teknologien fungerer godt over et stort

temperaturspekter. Sammenliknet med blybatterier krever Li-Ion batterier mindre

vedlikehold, og det er enkelt å få oversikt over batteriets ytelse/kapasitet ved å måle

spenning. Li-Ion batterier tåler også høyere temperaturer uten å få redusert ytelse eller

levetid.


Levetid

Erfaringene med litiumteknologien tilsier lang levetid på batteriene, dvs. mer enn 15 år.

Det er imidlertid ingen kommersiell driftserfaring over så lang tid. MTBF («meantime

between failure») for Litium-ion batterier er oppgitt til å være ca. 55 år.

Li-Ion batterier overvåkes av utstyr i likeretteren på basestasjonen som sender alarmer til

driftssenteret via alarmsystemet på basestasjonen. Eventuelt kan Litium-Ion batteriene

sende alarmer direkte til basestasjonens alarmoverføringssystem. Li-Ion batterier har stor

sikkerhet for at det gis en alarm hvis batteriene får redusert effekt.

Levetidskostnader

Det er beregnet levetidskostnader for Li-Ion batterier ved alternative effektbehov og

reservestrømperioder. Figur 3-2 viser levetidskostnadene for reservestrøm beregnet over

13 år med Li-Ion batterier på en basestasjon.

Figur 0-2 Levetidskostnader over 13 år for Litium-Ion-batterier med effekt på hhv 0,8 kW, 1,5 kW og 2,1 kW

Som det framgår av figuren har Li-Ion-batterier betydelig høyere investeringskostnader

(CAPEX) enn blybatterier. Det antas imidlertid ikke å være allment behov for utskifting av

Li-Ion-batterier i løpet av en 13 års periode. Dette fører til vesentlig lavere driftskostnader

(OPEX) enn for blybatterier, og totale levetidskostnader for Li-Ion blir dermed lavere enn

for blybatterier.

Dieselaggregater

Dieselaggregater har i flere tiår vært brukt i telekommunikasjonsbransjen til å forsyne

viktige installasjoner med reservestrøm.

Et dieselaggregat består av en dieselmotor som er sammenkoblet med en strømgenerator.

Det tar ca. 8-10 sekunder fra start av dieselmotoren initieres til generatoren kan levere

reservestrøm. For å sikre avbruddsfri strømforsyning til teleutstyret benyttes derfor en


batteribank som leverer strøm til generatoren tar over. For å sikre at basestasjonen

fungerer hvis dieselmotoren ikke skulle starte bør det være batterikapasitet for 4 – 8

timers batteridrift. Det er også nødvendig med et startbatteri for dieselmotoren. Et

dieselaggregat vil normalt ha innebygd dieseltank, og i tillegg vil den måtte utstyres med

en ekstern tank for langvarig drift.

Anvendelsesområde

Dieselaggregater er best egnet der det er stort effektbehov (fra 5kW) og krav til lang

reservestrømtid. Dette vil typisk gjelde basestasjoner hvor Nødnett er samlokalisert med

andre operatører, og det er behov for å levere reservestrøm til flere operatører på

lokasjonen.

Drivstoff

Diesel har normalt en anbefalt maksimal lagringstid på 1år. Etter den tid vil kondens i

dieseltanken kunne føre til at bakterievekst tilstopper filter og pumper.

Diesel er lett tilgjengelig over hele landet. Diesel kan deles opp i passende mengder slik

at den blir relativt enkel å transportere. Det vil være en viss risiko for tyveri av diesel,

spesielt fra basestasjoner som er lett tilgjengelig.

Miljø

Dieselaggregater vurderes som den minst miljøvennlige av de fire teknologiene.

Aggregatene avgir gasser (CO2) under drift som fra vanlig dieselbil. Dette kan imidlertid

ikke anses som noe stort problem da det i hovedsak er stabil strømforsyning i Norge, og

generatoren normalt kun vil være i drift noen få timer (5 -10) hvert år. Det er imidlertid en

viss fare for utslipp av diesel fra lagringstanker og under transport til/fra basestasjonen.


Et dieselaggregat vil kreve årlige servicebesøk av kvalifisert personell. Det bør også

prøvestartes med jevne mellomrom.

Det nordiske konsulentselskapet Rejlers har på oppdrag fra DNK utarbeidet en rapport som

omhandler reservestrømløsninger basert på dieselaggregater. I rapporten konkluderes det

med at man må ha et dieselaggregat med kapasitet på minimum 10-12 kW for å få til en

robust og sikker reservestrømløsning. For å få en mest mulig stabil drift bør aggregater


plasseres innendørs i eget rom, alternativt plasseres på en stabil utendørs plattform med

overbygg.

Små transportable generatorer for mindre effektbehov (1- 5 kW) kan dekke

reservestrømbehovet i kortere tidsrom. Slike anlegg anses imidlertid ikke stabile nok til å

kunne benyttes som permanent løsning.

Et dieselaggregat bør utstyres med et «power management» system, som gjør det mulig å

fjernstyre start og stopp av generatoren. Dette bør også kunne overføre driftsdata fra

generatoren, samt ha tilkoplet alarmer fra dieseltanken for å ha kontroll på

drivstoffmengde.

Levetid

Dieselaggregater antas å ha en levetid på mer enn 20 år for bruk til reservestrømformål

under forutsetning av at vedlikeholdsprogrammene følges.

Levetidskostnader

Det er beregnet levetidskostnader for dieselaggregater ved alternative effektbehov og

reservestrømperioder. Figur 3-3 viser levetidskostnadene for reservestrøm beregnet over

13 år med dieselaggregat på en basestasjon.

Figur 0-3 Levetidskostnader over 13 år for dieselaggregater med effekt på hhv 0,8 kW, 1,5 kW og 2,1 kW

Det er ingen kostnadsforskjeller mellom de ulike effektnivåene (helt opp til kapasiteten på

10-12 kW). Levetidskostnader for et dieselaggregat består av en høy kostnad for

anskaffelse og installasjon, og deretter en tilnærmet konstant kostnad til drift, det vil si at

driftskostnadene øker minimalt for økt reservestrømtid. Teknologien kommer derfor

kostnadsmessig godt ut på basestasjoner med stort effektbehov (felles strøm for flere

operatører), og hvor det er behov for lang reservestrømtid.


Brenselcelle drevet med hydrogengass

En brenselcelle er i prinsippet et batteri som omformer kjemisk energi til elektrisitet

gjennom en kjemisk prosess.

Anvendelsesområde

Brenselceller er godt egnet for lavere/middels effektbehov med krav til lengre

reservestrømtid. Typisk anvendelsesområde vil være reservestrøm til egne basestasjoner i

Nødnett for 72 timer eller mer.

Brenselceller kan benyttes på installasjoner der flere operatører har basestasjoner, men

det må da gjøres en detaljert vurdering av de enkelte operatørers effektbehov. I noen

tilfeller kan det av byggetekniske årsaker (ventilasjon, hydrogentilførsel) være nødvendig

å plassere brenselcelle utendørs i eget skap.

Bruk av batterier i kombinasjon med brenselceller, (typisk 8 timers batteri-backup) for å

unngå hydrogenforbruk på basestasjonene ved kortere strømutfall, anses som

hensiktsmessig. Derved reduseres behov for hyppig utskifting av hydrogenflasker.

Det finnes brenselceller med forskjellige effekt; 1,7 kW, 2,4 kW, 5 kW og 8 kW er

størrelser som er tilpasset reservestrømanlegg til telekommunikasjonsnett.

På teleinstallasjoner benyttes normalt 48 V likestrøm. Brenselceller gir reservestrøm som

48V likestrøm, mens et dieselaggregat normalt leverer 220V vekselstrøm og trenger

dermed likeretteranlegg. Ved samlokalisering har operatørene gjerne egne likerettere og

egne batteribanker med forskjellig spenningsnivå og reservestrømkapasitet. Brenselcellen

anses noe vanskeligere å benytte som felles reservestrømkilde for flere operatører.

Drivstoff

I motsetning til et batteri, hvor størrelsen på batteriet bestemmer energimengden, vil

energimengden til en brenselcelle være avhengig av størrelsen på drivstofflageret som er

fysisk adskilt fra brenselcellen. Hydrogen er vanligste drivstoff for brenselceller som

benyttes til reservestrøm i telenettet. Drivstofflageret til en brenselcelle består av et

antall hydrogenflasker som varierer etter hvor lang reservestrømtid brenselcellen skal

dekke. En hydrogenflaske vil typisk inneholde energi tilsvarende 10 – 15 kWh, dvs. at en

flaske vil gi reservestrøm i ca. 10 timer til en basestasjon med to baseradioer i Nødnett.

Den veier 75-80 kg og har et trykk på 200 – 300 bar. Hydrogen er brannfarlig og forutsetter

at strenge sikkerhetsregler følges for lagring og håndtering av hydrogenflasker.


Ved høyere effektbehov, 5 kW og mer, som kan være aktuelt ved samlokalisering, vil det

brukes relativt mye hydrogen (8 flasker i løpet av 24 timer). For å ha 72 timer

reservestrøm må basestasjonen i et slikt tilfelle utstyres med 24 flasker. Vekten av et slikt

antall flasker utgjør nærmere 2 tonn, noe som gjør denne teknologien lite egnet for

høyere effektbehov.

Brenselceller er en relativt ny teknologi for bruk som reservestrøm til teleteknisk utstyr.

Det danske nødnettet har imidlertid brukt brenselceller fra 2. kvartal 2009 på 120

basestasjoner. Hver av basestasjon er utstyrt med 5 stk. hydrogenflasker som inneholder

10kWh energi per flaske. Dette utgjør reservestrøm i ca. 48 timer før flasker må skiftes.

Brenselceller er avhengig av batteri eller kondensator for strøm til oppstart.

Det er ennå ikke utbygd distribusjonsnett for hydrogen i Norge. Et distribusjonsnett og

lokale lagre vil måtte etableres for at denne teknologien skal kunne benyttes i Nødnett.

Miljø

Brenselceller anses som den mest miljøvennlige av de fire teknologiene som er vurdert for

reservestrøm. Brenselceller avgir ikke giftige gasser under bruk. Avgassene er små

mengder vanndamp. Drivstoffet hydrogen har ingen miljøforurensende aspekter.

Brenselcelleteknologien er meget støysvak i drift. Hydrogen er imidlertid brannfarlig og

lagres under høyt trykk, så utstyret må håndteres av sertifisert personell. Om hydrogen

skulle bli blandet med oksygen dannes eksplosjonsfarlig knallgass.


Brenselceller har ingen bevegelige deler utover ventiler som regulerer gasspådraget og

lager dermed minimalt med støy. Ventilene har varmeelementer som sikrer at utstyret

fungerer i kaldt klima.

Brenselceller utstyres med alarmer som tilkoples basestasjonens alarmoverføringssystem.

Dette innebærer at feil på brenselcellen og hydrogentilførselen, samt tomme

hydrogenflasker, varsles i alarmsystemet.

Brenselceller leveres enten med luftkjøling eller vannkjøling.

Luftkjølte brenselceller karakteriseres ved at de:

• er enklere og har færre komponenter enn vannkjølte brenselceller


• må ha filtrering av luften for kjøling

• trenger noe tid til å komme i full effekt ved oppstart (1 – 2 min)

• krever batteri eller kondensator som kan gi strøm i oppstartsperioden

• degradering inntreffer først etter mange oppstarter

(Tester fra produsenten Ballard viser at deres luftkjølte brenselcelle kan foreta ca.

1400 oppstarter før ytelsen reduseres vesentlig)

Vannkjølte brenselceller

• har et mer komplisert kjølesystem enn luftkjølte brenselceller og benytter radiator

og frysevæske for kjøling

• degraderes minimalt ved mange oppstarter slik at antall oppstarter ikke er noen

begrensning for levetiden

• har full effekt ved innkopling og krever således ikke batteri for oppstart

Levetid

Brenselceller har en levetid på mer enn 6000-10000 brukstimer. Gjennomsnittlig brukstid

per år vil normalt være mindre enn 10 timer i Nødnett, så brenselcellens levetid vil ikke

være noen begrensing for bruk som reservestrøm. Noen få basestasjoner i Nødnett har kun

lokal strømkilde, dvs. de er ikke tilknyttet strømnettet. Ved slike installasjoner vil den

lokale strømkildens levetid være av betydning for valg av teknologi.

Brenselceller degraderes litt for hver oppstart. Brenselceller av god kvalitet klarer 1000 –

1500 oppstarter uten vesentlig degradering. Brukt som reservestrømkilde i Nødnett vil ikke

degradering være noen begrensning på levetiden da bruk i kombinasjon med 8 timer

batteri i gjennomsnitt forventes å gi mindre enn 10 oppstarter per år.

Brenselceller må ha en minimumstemperatur for å starte og for å gi maksimal ytelse. I

Norge må det derfor bygges inn varmeelementer for brenselcellen og regulatorer.

Levetidskostnader for brenselceller

Det er beregnet levetidskostnader for brenselceller ved alternative effektbehov og

reservestrømperioder. Figur 3-4 viser levetidskostnadene for reservestrøm over 13 år med

brenselceller på en basestasjon.


Figur 0-4 Levetidskostnader over 13 år for brenselcelle med effekt på 0,8, 1,5 og 2,1 kW

Teknologien kommer kostnadsmessig godt ut på basestasjoner med mindre effektbehov, og

hvor det er behov for lang reservestrømtid.

Levetidskostnader ved ulike nivåer av effektbehov

De ulike teknologienes totale levetidskostnader ved de tre nivåer av

reservestrømberedskap (24 timer, 48 timer og 72 timer) er sammenliknet. Dette er vist i

figur 3-5. I figuren skilles det ikke mellom kostnader til investering og drift.

Figur 0-5 Levetidskostnader for løsninger med ulikt reservekraftbehov (tall i 1000)

Følgende fremgår:

Ved et krav på 24 timers reservestrøm og

• lavt effektbehov (som skal drive de mindre basestasjonene i Nødnett med to

baseradioer) kommer batteriteknologiene (Litium-Ion og VRLA) best ut økonomisk.

• medium effektbehov (for å drive basestasjoner med flere enn to baseradioer)

kommer Litium-Ion batterier best ut økonomisk.

• høyt effektbehov (for å drive to Nødnett basestasjoner, luft- og

bakkekommunikasjon) kommer batteriteknologiene best ut økonomisk.


Ved krav om 48 timers reservestrøm og

• lavt effektbehov, kommer batteriteknologiene og brenselcelleteknologien best ut

økonomisk.

• både medium og høyt effektbehov, kommer brenselceller best ut økonomisk.

Ved behov for lang tids reservestrøm (72 timer eller mer) og

• både lavt og medium effektbehov, kommer brenselceller best ut økonomisk.

• høyt effektbehov, kommer dieselaggregat og brenselcelle best ut økonomisk.

I kostnadsbildene er det ikke tatt hensyn til eksisterende løsninger på de enkelte

basestasjoner da dette vil kunne variere fra sted til sted. Dette er heller ikke ansett å ha

noen større betydning for sammenligningen av de ulike teknologiene..

Sammenlikning av teknologiene ved alle forhold

Tabell 0-1 Sammenligning av de ulike teknologiene

I tabell 3-1 vises sammenstilling av egenskapene til de fire teknologiene som er vurdert.

Det er benyttet fargekoder som indikasjon på hvor godt de ulike teknologiene tilfredsstiller

kriteriene. Rødt er lite tilfredsstillende, gult er middels, mens grønt indikerer at

teknologien tilfredsstiller kriteriet godt.

Pålitelighet

Levetidskostnader (TCO)

Drivstoff distribusjon

Service/service intervall

Miljø utslipp

Støy

Vekt

Volum

Levetid

Kri

teri

er

Lite energibehov

Middels energibehov

Stort energibehov

Lite energibehov

Middels energibehov

Stor energibehov

Lite energibehov

Middels energibehov

Stort energibehov

Lite energibehov

Middels energibehov

Stort energibehov

Lite kontroll med status God status kontroll Ingen bevegelige deler Motor/kuldestart

Teknologier

Blybatterier Li-Ion-batterier Brenselcelle Diesel-generator

1 år 5 år 2 år 1år

Ingen/Blygjenvinning Ingen/Gjenvinning Vanndamp/Gjenvinning Dieselutslipp/eksos

Ingen støy Ingen støy Minimal støy Motorstøy

ca 7 år ca 15 år ca 15 år mer enn 15 år

Høy 2/3 av VLRA Medium i skap/eget hus Egen platform/skap

Diesel Hydrogen flasker 80 kgLades med strømLades med strøm

Høy 1/3 av VLRA Medium i skap/eget hus Egen platform/skap

c

c


Li-Ion batterier egner seg best som løsning for reservestrøm i begrensede tidsperioder

opptil ca. 24 timer. Denne løsningen krever lite service, er vesentlig lettere og mindre

plasskrevende enn andre løsninger, og den har lang levetid.

Brenselcelle anses som beste alternativ for reservestrøm fra 48 timer og mer. Det er en

robust løsning uten bevegelige deler (ut over ventil for å styre tilgang til drivstoff).

Løsningen anses som bedre miljømessig enn dieselaggregat og har lang levetid.

Distribusjonsnett for hydrogen på flasker må utvides for å kunne bruke brenselceller.

Brenselceller egner seg godt for bruk til Nødnett sitt behov.

Der det skal leveres reservestrøm til flere tilbydere på en radiostasjon, vil det være

nødvendig med en installasjon som kan gi effekt opp til 10 kW. Blant de tilgjengelige

kommersielle løsninger synes det som om dieselaggregater vil være den mest relevante

løsning for å imøtekomme slike effektbehov.


Vedlegg 6: Interessentanalyse og oversikt over

interessenter

Som en del av interessentanalysen er det gjennomført intervjuer med de 18

fylkesberedskapssjefene i Norge blant annet med sikte på hvilke muligheter man har for å

sikre kommunikasjon i forbindelse med lengre strømbrudd som går utover den planlagte

kapasiteten i nødnett i dag. Vi har også gjennomført fem regionsvise workshops i ulike

deler av landet med et bredt utvalg av beredskapsaktører, herunder brann, politi, helse

(ansatte på sykehus og i helseforetak), Sivilforsvar, elforsyning, Statens vegvesen, oljevern

med flere. Vi har også gjennomført telefonintervjuer med landets fylkesberedskapssjefer.

Det er gjennomført en sentral workshop med representanter fra myndigheter, bla.

departementer og direktorater, og andre interessenter på sentralt nivå.

Kategori Virksomhet

Kjernebrukere Brann, politi, Helse (Helseforetak, sykehus, almennlegetjenesten)

Redningsressurser Røde Kors Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Redningsselskapet Norsk folkehjelp Norsk luftambulanse Sivilforsvaret Hovedredningssentral

Andre beredskapsbrukere Landets 18 fylkesberedskapssjefer hos Fylkesmannen Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon Representanter for kommunal beredskap Petroleumstilsynet

Viktige samfunnsmessige tjenester Statens vegvesen

Andre myndighetsorganer Statnett Direktoratet for nødkommunikasjon Post- og teletilsynet Politidirektoratet Helsedirektoratet Norges vassdrags- og energidirektorat Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonal sikkerhetsmyndighet Meteorologisk institutt

Kommersielle aktører Hafslund Øvrige lokale kraftprodusenter og nettselsakper Norwegian Mobile Energy Systems AS

Andre KS Bedrift Norsk radio relæ liga


Vedlegg 7: Oppgaver fra regionale workshoper

Oppgave 1: Hvordan vurderer dere risikobildet i deres region?

Hva kan påvirke dette bildet, og hvilke situasjoner vil typisk sammenfalle med lengre

strømbrudd slik at den planlagte reservestrømskapasiteten i Nødnett på hhv 8 timer (85 %

av basestasjonene) og 48 timer (15 % av basestasjonene) ikke vil være tilstrekkelig?

Vi ønsker at dere tenker på risikobildet for ulike typer hendelser som eksempelvis:

• Ekstremvær (stormer, orkaner, isstormer, mye nedbør, store snømengder)

• Fjellskred

• Store ulykker, herunder atomulykker, og tilsiktede hendelser som terror- og

cyberangrep

• Andre typer hendelser

Drøft hvordan disse hendelsene bør plasseres i figuren på neste side, med hensyn til

sannsynlighet for at hendelsen vil skje og konsekvens hvis den skjer. Merk at vi her kun ser

på sannsynlighet for hendelser som sammenfaller med strømbrudd på minst 8 timer.

Sannsynlighet

Kon

sekv

ens

Lav Høy

Lite

nSt

or


Oppgave 2: Hva blir konsekvensen dersom Nødnett faller bort grunnet strømbrudd?

I denne oppgaven forutsetter vi at Nødnett er utbygd og på plass som primær

kommunikasjonsform ved en krisehendelse i deres region. Vi ønsker å se nærmere på hva

som blir konsekvensen dersom Nødnett faller ut grunnet lengre strømbrudd.

Dersom Nødnett grunnet lengre strømbrudd faller ut:

a) Hvilke alternative kommunikasjonsmuligheter vil man ha?

• Satellittelefoner?

• VHF baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og sikringsradioer/jaktradioer)?

• Forsvarets graderte samband?

• Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanaler?

• Bruk av ordonnans?

• Andre?

b) Hvordan er funksjonaliteten i de alternative løsningene ovenfor sammenlignet med

Nødnett, og hvilken konsekvens har dette for redningsarbeidet?

• Vil redningsarbeidet bli svekket ved å måtte basere seg på de ovenstående

løsningene sammenlignet med Nødnett?

• For hver av de mulige løsningene dere har kommet frem til på punkt a: Vil bruken

av reserveløsningen innebære store endringer i funksjonaliteten ift til å kunne

bruke Nødnett? (Til hjelp for øvelsen kan dere gjerne benytte tabellen på neste

side)


Alternativ Kommunikasjonskanal

Effekt for redningsarbeidet sammenlignet med å kunne fortsatt bruke Nødnett

Mye bedre Bedre Nøytralt Dårligere Mye

dårligere

Satellitt-telefon

VHF baserte samband

Forsvarets samband

Norsk Radio og Relæ- liga

Ordonnans


Oppgave 3: Hva er behovet for reservestrøm i Nødnett?

Utbyggingen av Nødnett er per i dag planlagt med 48 timers reservestrømkapasitet på 15

prosent av basestasjonene og 8 timers reservestrømberedskap på de resterende 85 prosent

av basestasjonene.

a) Ut fra deres vurdering av risikobilde og worst case scenario i deres region, hvordan

dekker den planlagte kapasiteten behovet for reservestrøm i Nødnett?

• Overkapasitet?

• Tilstrekkelig kapasitet?

• For liten kapasitet?

b) Hvor lenge (antall timer/døgn) mener dere det er det behov for reservestrøm i

Nødnett i deres region?

Bruk gjerne tabellen nedenfor som hjelp (Kryss av)

Hvor lenge er det behov for reserve-strøm i Nødnett?

<8 timer

8 timer 24 timer

48 timer

72 timer

4-5 døgn

7 dager

10 dager

>10 dager

c) Er det geografiske forskjeller i regionen når det gjelder behovet for reservestrøm i

Nødnett?


Oppgave 4: Hva er den beste måten å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved

lengre strømbrudd på?

a) Gitt at det er behov for å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd, hva vil være den beste måten å gjøre dette på?

Ranger mulige tiltak i følgende tabell, og begrunn hvorfor:

Tiltak for å bedre beredskapen ved lengre strømbrudd Rangering

Mer reservestrømkapasitet i Nødnett

Mer reservestrømkapasitet i mobilnettet

Økt beredskap for reparasjon av strømbrudd

Innkjøp av satellittelefoner

Innkjøp av VHF baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og sikringsradioer/jaktradioer

Bruk av forsvarets graderte samband

Bruk av Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanale

Bruk av ordonnans


b) Tenk deg at dere får 500 millioner til å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved

lengre strømbrudd i deres region. Hvordan vil du fordele pengene? Angi %-vis

fordeling, og begrunn hvorfor dere har valgt denne fordelingen.

Tiltak for å bedre beredskapen ved lengre strømbrudd Rangering

Mer reservestrømkapasitet i Nødnett

Mer reservestrømkapasitet i mobilnettet

Økt beredskap for reparasjon av strømbrudd

Innkjøp av satellittelefoner

Innkjøp av VHF baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og sikringsradioer/jaktradioer


Bruk av Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanale

Bruk av ordonnans


Vedlegg 8: Oppsummering av regionale workshops

Risikobilde

Kort oppsummering av hendelser i denne figuren i de fem regionene.

Sentrale Østlandet

• Ekstremvær (stor konsekvens, høy sannsynlighet)

• Fjellskred (liten konsekvens, lav sannsynlighet)

• Store ulykker (stor konsekvens, lav sannsynlighet)

• Skogbrann (liten konsekvens, lav sannsynlighet)

• Terror (liten konsekvens, lav sannsynlighet)

Vestlandet/Agder-fylkene

• Ekstremvær (stor konsekvens, lav sannsynlighet). Det skal mye til før eksremvær slår ut store

områder.

• Snø-/fjellskred (liten konsekvens, lav sannsynlighet)

• Store ulykker (stor konsekvens, lav til høy sannsynlighet)

• Terrorhandlinger (stor konsekvens, lav sannsynlighet)

• Cyberangrep (stor konsekvens, høy sannsynlighet)

SannsynlighetKo

nse

kven

s

Lav HøyLi

ten

Sto

r


• Stavangerhalvøya har en ensidig strømforsyning og er sårbar.

• Agderfylkene har utfordringer med store snøfall.

• Også kabelbrudd og overgraving har gitt langvarige strømbrudd.

• Det er viktig å være forberedt på at det ukjente kan skje.

Nord-Vestlandet (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal)

• Ekstremvær (stor konsekvens, høy sannsynlighet)

• Fjellskred (liten konsekvens, lav sannsynlighet) for store fjellskred som ødelegger Nødnett.

• Store ulykker (stor konsekvens, lav sannsynlighet)

• Intenderte hendelser (stor konsekvens, lav sannsynlighet)

• Ekstremvær er utfordrende, særlig ekstremvær som utløser andre hendelser (for eksempel

store nedbørsmengder som utløser fjellskred).

• En utfordring at det er store avstander i området, og at fremkomsten begrenses når noe

skjer. Alle kommunikasjonskanaler kan da bli utilgjengelig (vei, sjø, luft). Begrenset

kommunikasjon har i seg selv ingen direkte konsekvens, men det er først når ting skjer at det

blir alvorlig.

• Annet som nevnes er industriulykke (lav sannsynlighet, høy konsekvens), samferdselsulykke,

teknisk feil i telenettet (middels konsekvens, middels sannsynlighet).

Trøndelagsfylkene

• Naturhendelser: leirskred – lokalt. Tar det med hovedlinjer så kan det ha konsekvenser (liten

konsekvens, høy sannsynlighet), fjellskred (lav sannsynlighet for store skred som rammer

mange, stor konsekvens – Åkneset i Stranda kommune i Møre og Romsdal), ekstremvær (stor

konsekvens, høy sannsynlighet), isstormer - underkjølt regn, sludd pågår over tid, bygger seg

opp på strømledninger – og raser ned (stor konsekvens, høy sannsynlighet), orkan (stor

konsekvens, høy sannsynlighet). Solstormer – ny type hendelser som kan medføre

strømutfall for store områder.

• Store ulykker

• Cyberangrep (stor konsekvens, lav sannsynlighet)


Nord-Norge

• Naturhendelser: fjellskred (liten/stor konsekvens, lav sannsynlighet), steinras (liten

konsekvens, middels sannsynlighet), store snøskred, store snømengder (liten konsekvens, lav

sannsynlighet), orkan (liten konsekvens, høy sannsynlighet), isstorm (liten konsekvens, lav

sannsynlighet),

• Store ulykker – atomulykke på Kola-halvøya (stor konsekvens, lav sannsynlighet)

• Cyber-angrep, terror (stor konsekvens, lav sannsynlighet)

• Teknisk svikt

• Markedsøkonomi (mangel på strøm, høy strømpris) – kan påvirke hvem som får strøm (lav

sannsynlighet, stor konsekvens).


Konsekvens dersom Nødnett faller bort grunnet strømbrudd

Alternative kommunikasjonsmuligheter dersom Nødnett grunnet lengre strømbrudd faller

ut. Oppsummering av workshoper.

Kommunikasjonskanal Oppsummerende kommentar

Satellittelefoner En del kommuner, virksomheter (Helseforetak, Røde Kors, SVV) og ledere for etater har satellittelefoner, og dette muliggjør at hver enhet kan prate sammen.

Satellittelefon har god dekning, men kommunikasjonen har visse begrensninger. Satellittelefoner har liten kapasitet/kan falle ut, og man bare kan snakke en til en (kan ikke sette opp samtalegrupper). Vil derfor ikke gi stor effekt for selve redningsarbeidet til beredskapsaktørene.

VHF baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og sikringsradioer/jaktradioer)?

Robuste løsninger med begrenset rekkevidde. Mye dårligere utbygd enn Nødnett. Det er en utfordring å kommunisere oppover i linja med VHF (det vil si mellom ansvarlige på ulike områder/nivåer – kommune – fylkeskommune – stat).

På en workshop melder politiet om at dette er det eneste man delvis vil kunne dekke kommunikasjonsbehovet med.

Forsvarets samband Forsvarets samband er ikke aktuelt – toppnode, ikke så mye nede på bakken, veldig smalt.

Det må gis tillatelse til å bruke sambandet, og enkelte melder om alternativet er uaktuelt å bruke siden det er vanskelig å få tilgang her.

Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanaler?

NRRL vurderes ikke å være et substitutt for Nødnett. NRRL har flere kanaler for å opprette kontakt mellom aktører som har behov for det.

NRRL kan opprette sambandspunkt innen nøkkelaktører innen beredskap, men kan ikke håndtere redningsaksjoner.

En ulempe er at det tar tid å opprette kontakt (lang responstid).

NRRLs virksomhet urderes som svært nyttig i Tromsø – kan etablere relativt gode og robuste løsninger.

Bruk av ordonnans? De fleste grupper landet over melder om at dette ikke er et reelt alternativ for kommunikasjon. Men kan brukes med visse begrensninger (tar lang tid – og fremkommelighet kan være en utfordring).

Andre? Kraftselskapenes sambandsnett kan brukes.

Utnytte mobilnettet med satellitt

NRK gir mulighet til få ut informasjon til mange. Helsenettet kan brukes.


En utfordring ved alle alternative samband er at man må ha en initialkommunikasjon

mellom de som ønsker/har behov for å kommunisere for å sette dem opp.

Flere peker på at et kommunikasjonssystem som brukerne ikke er trent med å dra nytte av

ikke fil fungere i praksis.

Det skilles mellom behov for to typer samband:

1. Punkt til punkt over korte avstander – det som skjer på skadested.

2. Punkt til punkt over større områder

Utfasing av fastnettet vil gjøre beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd

mer sårbart.

Funksjonaliteten i de alternative løsningene ovenfor sammenlignet med Nødnett, og

konsekvens for redningsarbeidet. Oppsummering av fem regionsvise workshoper.


Alternativ kommunikasjonskanal

Oppsummerende kommentar konsekvens redningsarbeid

Effekt for redningsarbeidet sammenlignet med å kunne fortsatt bruke Nødnett

Mye bedre Bedre Nøytralt Dårligere

Mye dårligere

Satellitt-telefon Mye dårligere enn Nødnett.

En gruppe i Tromsø melder om at Satellittelefon antas å være bedre enn Nødnett gitt at man har mange telefoner.

VHF baserte samband

Vhf-samband nøytralt til dårligere dårligere enn Nødnett.

Forsvarets samband Dårligere enn Nødnett.

En gruppe i Tromsø melder om at Forsvarets samband antas å være bedre enn Nødnett.

Norsk Radio og Relæliga

Mye dårligere enn Nødnett (nytteverdien er personavhengig. Det blir stadig færre frivillige i NRRL).

Ordonnans Mye dårligere enn Nødnett (de fleste mener dette ikke er et alternativ).

Tilbakemeldingen at alle alternativene er dårligere enn Nødnett. Enkelte grupper har spilt

inn at noen alternativer kan være bedre enn Nødnett.

Behovet for reservestrøm i Nødnett

Vurdering av planlagt kapasitet sammenliknet med behovet for reservestrøm i Nødnett – ut

i fra risikobilde og worst case scenario i aktuell region.


Region sentrale Østland Antall grupper

Overkapasitet

Tilstrekkelig kapasitet

For liten kapasitet 2 av 2

Region Vestlandet/Agderfylkene Antall grupper

Overkapasitet



Region Nord-Vestlandet Antall grupper

Overkapasitet



Region Trøndelagsfylkene Antall grupper

Overkapasitet




Region Nord-Norge Antall grupper

Overkapasitet



(1 gruppe mener mer enn

48 timer er overkapasitet

og mindre enn 8 timer er

for lite kapasitet)

Kommentar:

Alle melder om at den planlagte utbyggingen av Nødnett har for få timer reservestrøm for

beredskap.

Flere melder om at det bør være lengst beredskap for nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd i de mest avsidesliggende strøkene, her vil det ta lengst tid å nå ut dersom det

ikke er mulig å ferdes på veier.

Nord-Norge melder om at det er lange avstander mellom basestasjonene i denne delen av

landet, og at det er viktig å ha et visst antall timer med beredskap for nødkommunikasjon

ved lengre strømbrudd her. På steder som er avsidesliggende vil 8 timer være for lite.

Flere melder også om at det er viktig å ha en del til å få oversikt over situasjonen, og

iverksette tiltak for å kunne kommunisere til strømforbindelse gjenopprettes.

Behov for reservestrøm i Nødnett i aktuell region (antall timer/døgn)

Behov for reservestrøm på sentrale deler av Østlandet

Det angis et behov på 24 timer for 15 % av basestasjonene, og 48 til 72 timer på 85 % av

basestasjonene. På fire til åtte timer har man kanskje ikke engang fått ut mannskap. Etter

24 timer har man bedre oversikt over hvor store skadene er.


Behov for reservestrøm i Vestlandet og Agderfylkene

Gruppene mener at det er for lite kapasitet i Nødnett per i dag. Gruppene har noe ulikt

anslag på hvor mange timer det er behov for. Noen mener at 48 timer ligger opp mot

tilstrekkelig kapasitet. Andre mener det er behov for en kapasitet fra 72 timer og opp til 4

til 5 døgn.

Behov for reservestrøm i Nord-Norge

Gruppene melder om at reservestrømkapasiteten i Nødnett må styrkes betydelig.

Det anses at det trengs minst 12 timer til å iverksette planverket for hendelsen, og etter

dette bør videre håndtering av hendelsen planlegges. De andre gruppene anslår behovet å

være fra 24 timer til 72 timer, en gruppe antyder et behov for reservestrømkapasitet på til

4 til 7 døgn.

Behov for reservestrøm på Nord-Vestlandet

Hele tre av gruppene angir et behov for reservestrøm i Nødnett på 48 timer, og en gruppe

mener at det er behov for 12-16 timer.

Behov for reservestrøm Trøndelagsfylkene

Gruppene melder om at reservestrømkapasiteten i Nødnett må styrkes betydelig.

Gruppene anslår behovet å strekke seg fra 24 timer og opp til 7 døgn.


Geografiske forskjeller i regionen når det gjelder behovet for reservestrøm i Nødnett

Region Kommentar

Sentrale deler av Østlandet

Vestlandet og Agderfylkene Det er geografiske forskjeller når det gjelder behovet for reservestrøm i Nødnett. Innbyggere i distriktene klarer seg lengre uten strøm enn i sentrale strøk.

Reservestrøm bør differensieres ut i fra behov.

Nord-Norge Vanskelig tilgjengelige basestasjoner bør ha lengre varighet på reservestrøm enn andre.

Spesielle behov på utsatte steder for eksempel Nordnes (rasutsatt område i Troms fylke).

Nord-Vestlandet Noen påpeker at god beredskap i områdene rundt kommunesentra bør prioriteres. Større byer med nær tilknytning til kraftstasjoner kan kanskje redusere nødstrømmen i nødnett.

Viktig å ha godt samband i områdene rundt kommunesentra.

Trøndelagsfylkene Ønsker lang beredskapstid der hvor det er vanskelig å reparere skade. I befolkningstette områder er det lettere å få rettet feil.

Den beste måten å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd

Rangering og ressursbruk i det sentrale Østlandsområdet

Nødnett er det beste alternativet dersom beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre

strømbrudd skal økes. Aktørene ønsker å prioritere Nødnett dersom det tildeles nye

midler.

Rangering og ressursbruk i Vestlandet/Agderfylkene

Nødnett rangeres som det beste alternativet dersom beredskapen for nødkommunikasjon

ved lengre strømbrudd skal økes. Det er ønske om å prioritere Nødnett dersom det tildeles

nye midler.

Aktørene nevner også økt beredskap for reparasjon av strømbrudd og mer

reservestrømkapasitet i mobilnettet.


En gruppe foreslår å utnytte mobilnettet med satellitt som det beste forslaget dersom

beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd skal styrkes, og ønsker å bruke

100 % av eventuelle nye tildelte midler til dette. Begrunnelsen for dette er at de mener

man ikke kan se isolert på nødkommunikasjon for å løse utfordringene ved strømbrudd, og

at det er viktig at også publikum kan nå nødetatene.

En gruppe nevner også bruk av forsvarets samband/NRRL som viktige alternativer.

Rangering og ressursbruk i Nord-Norge

Nord-Norge skiller seg ut fra de andre regionene ved at de rangerer andre tiltak enn økt

reservestrøm i Nødnett som de første de ville prioritere dersom beredskapen skal økes.

Tilsvarende ønsker de å prioritere andre kommunikasjonsmidler enn Nødnett ved tildeling

av ekstra midler. Gruppene har svart at de ønsker å prioritere flere tiltak, og ikke ett av

alternativene peker seg ut her.

To grupper setter tiltak i for bedret strømberedskap som nummer 1 (økt beredskap for

reparasjon av strømbrudd/økt redundans i strømnettet).

En gruppe svarer at reservestrøm i Nødnett bør rangeres som nummer 1, og ønsker å bruke

50 % av tildelte midler på dette.

To grupper setter reservestrømkapasitet i mobilnettet rangeres som nummer 2 og ønsker å

prioritere ressurser til dette ved tildeling av midler.

To grupper nevner innkjøp av satellitt-telefoner som viktige tiltak eller rangerer tiltaket

som det viktigste dersom beredskapen skal økes. En av gruppene som rangerer innkjøp av

satellitt-telefoner på nummer 1, reservestrømkapasitet i mobilnettet som nummer 2 og

mer reservestrømkapasitet i Nødnett som nummer 3 ville brukt alle ressursene på å sikre

kapasitet i strømnettet dersom de fikk ressurser til å øke beredskapen for

nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd.

Rangering og ressursbruk på Nord-Vestlandet

Alle gruppene har reservestrøm i Nødnett som nummer 1. To av fire grupper har delt

førsteplass med henholdsvis økt beredskap for reparasjon av strømbrudd og økt

reservestrømkapasitet i mobilnettet. Også når det gjelder fordeling av eventuelle økte

midler er prioriteringen av Nødnett klar for gruppene her/majoriteten av de økte midlene

legges her.


Innkjøp av VHF-baserte løsninger og satellitt-telefoner nevnes også som alternativer, men

kommer lenger ned på listen og prioriteres.

Rangering og ressursbruk i Trøndelagsfylkene

Alle gruppene er klare på at reservestrøm i Nødnett er det beste tiltaket for å øke

beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. Gruppene har også prioritert

majoriteten av eventuelle nye midler til dette formålet.

Økt kapasitet for reparasjon av strømbrudd og økt reserve strømberedskap i mobilnettet

prioriteres så. En gruppe ville også brukt noen midler på investering i satellitt-telefoner.


Vedlegg 9: Ekstremvær i Norge

Meteorologisk institutt fører statistikk over ekstremvær i Norge. Nedenfor har vi gjengitt

«Ekstremvær-lista» fra instituttets hjemmesider.70 Dette er type ekstremvær som

Meteorologisk institutt har satt navn på tilbake til høsten 1995.

Tabell 0-1 Ekstremvær som har rammet Norge de siste 20 år

Dato Navn og sted Type ekstremvær

08.12.1994 (navnløs) Lindesnes-Fedje Full og til dels sterk storm

08.12.1994 (navnløs) Lindesnes-Karmøy: Høy vannstand.

19.01.1995 (navnløs) Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane:

Opp i sterk storm.

30.01.1995 Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag

Full og til dels sterk storm.

31.01.1995 (navnløs) Trøndelag til Narvik Høy vannstand

27.05.1995 (navnløs) Telemark og Østlandet: Store nedbørmengder

31.05.1995 (navnløs) Telemark og Østlandet

Store nedbørmengder

07.06.1995 (navnløs) Østlandet Store nedbørmengder

12.10.1995 Agnar. Nordmøre, Trøndelag Sterk storm

11.11.1995 Bera. Troms og Vest-Finnmark Full storm. Fare for snøskred og vanskelige kjøreforhold

31.01.1996 Dag. (Øst)-Finnmark Sterk storm i kyst- og fjordstrøk

28.02.1996 Erika. Trøndelag Full storm, kortvarig sterk storm

12.10.1996 Frode. Nordland, Troms og Vest-Finnmark.

Full eller sterk storm

28.10.1996 Gerd. Lindesnes til Oslofjorden med landområder

Opp til storm med kast

14.01.1997 Hauk. Spitsbergen Til dels sterk storm.

31.01.1997 Idun. Nordland, Troms og Finnmark

Full storm for Nordland og Troms. Full, senere sterk storm i Finnmark

06.02.1997 Joar. Vestfjorden, Ofoten Høy vannstand.

07.02.1997 Joar. Nordfjord, Møre og Romsdal, Trøndelag

W sterk storm, høy vannstand

17.02.1997 Kari: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag

Full storm og til dels sterk storm

16.11.1997 Leif. Spitsbergen Til dels sterk storm.

09.11.1998 Mari. Indre Sør-Trøndelag Full storm.

26.11.1999 Njål. Støtt til Narvik. Høy vannstand.

28.11.1999 Olrun. Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag

Full storm eller sterk storm.

70 http://met.no/Klima/Klimastatistikk/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=246


24.12.1999 Peter. Agder, Telemark, Vestfold, Østfold

Liten eller full storm.

28.01.2000 Reidun. Lindesnes - Svenskegrensa

Høy vannstand

27.03.2000 Sølve. Øst-Finnmark Full storm

28.10.2000 Tora. Agder-fylkene Full storm. Store nedbørmengder og høy vannstand

15.01.2001 Ulf. Troms og Finnmark Full storm

15.12.2001 Valdis. Finnmark Sterk storm

17.12.2002 Yrjan. Vesterålen, Troms, Finnmark


14.01.2003 Agda. Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag sør for Trondheimsfjorden


28.10.2003 Bengt. Tromsø til Vardø Høy vannstand

06.12.2003 Dyre. Møre og Romsdal, Trøndelag

Full storm

10.12.2003 Edda. Nord-Helgeland til Sør-Troms.

Full storm. Sterk storm i Lofoten

21.12.2004 Finn. Nord-Møre til Vesterålen Full storm, senere sterk storm

08.01.2005 Gudrun Sør-Rogaland: Sterk storm, Agder - Svenskegrensa: Liten til full storm. Egersund-Svenskegrensa: Høy vannstand.

10.01.2005 Hårek Nord-Trøndelag til Lofoten: Full - kortvarig sterk storm. Høy vannstand.

11.01.2005 Inga. Egersund til Kristiansund Stormflo (høy vannstand). Liten til sterk storm

August 2005 'Jostein' Varsel om ekstremvær, trekkes tilbake. Uværet avtar i styrke, og kvalifiserer ikke til betegnelsen ekstremvær

14.09.2005 Kristin. Hordaland og delvis i Sogn og Fjordane

Ekstrem nedbør

14.11.2005 Loke. I fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

Ekstrem nedbør lokalt

11.12.2005 Mona. Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten

Sørvestlig full storm og store nedbørmengder

18.01.2006 Narve. Strekningen Namdalen, Nordland, Troms, kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark

Søraustlig sterk eller full storm

04.12.2006 Oda. Strekningen Stavanger-Stad

Høy vannstand

13.01.2007 Per. Kystområdene av Rogaland, Hordaland og Sogn

Kortvarig vest senere nordvest sterk storm

19.12.2007 Rita. Nord-Troms, Øst-Finnmark samt kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark

Vestlig full til sterk storm

25.01.2008 Sondre. Strekningen Sognefjorden - Kristiansund, sammen med vestlig full storm

Svært høy vannstand

31.01.2008 Tuva. Kyststrekningen fra Farsund til svenskegrensa

Full storm 25 m/s

25.10.2008 Ulrik Kortvarig vestlig sterk storm 30 m/s utsatte steder, i Nordfjord, Møre og


Romsdal og Trøndelag. Kortvarig sørvestlig sterk storm 30 m/s på kysten og i fjellet på Saltfjellet og Helgeland.

20.11.2008: Vera. Kysten nord for Trondheimsfjorden.

Kortvarig sterk storm 30 m/s

31.12.2008 Yngve. Området Nord-Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten.

Kortvarig nordvestlig sterk storm 30 m/s

26.01.2010 Ask. Nordland, Troms og Finnmark

Sørvestlig full storm 25 m/s, kortvarig sterk storm 30 m/s utsatte steder i Nordland, Troms og Vest-Finnmark. Sørvestlig full storm 25 m/s, sterk storm 30 m/s utsatte steder i kyst- og fjordstrøkene i Øst-Finnmark.

25.11.2011 Berit. Fra Møre og Romsdal til Sør-Troms

Ekstremt høy vannstand langs kysten fra og med Møre og Romsdal til og med Sør-Troms, estimert opp til 110 cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen. Vannstand estimert opp til 90 cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen i Troms og Finnmark.

25.12.2011 Cato. Nordland, Troms og Finnmark

Ekstremt høyt vannstand ved flo midt på dagen. Vannstanden estimert til 60-85 cm over vannstanden i tidevannstabellen i nordlige Nordland, Troms og vestlige Vest-Finnmark.

25.12.2011 Dagmar. Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag

Sørvestlig sterk storm 30 m/s på kysten med kraftigere vindkast i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal samt Trøndelag. Finnmark: Ekstremt høy vannstand estimert til 50 - 80 cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen.

03.01.2012 Emil. Gjaldt hovedsakelig Vest-Agder

Full storm ble registrert ved flere målestasjoner. Eigerøya hadde sterkeste middelvind foran lavtrykket, fra sørøst med 28,2 m/s, og sitt sterkeste vindkast bak lavtrykket, fra nordvest med 35,5 m/s. Målestasjonene Kjevik Lufthavn og Eik-Hove hadde vindkast på rundt 25 m/s.

06.08.2012

Frida. Agder-fylkene Ekstremvarselet gikk ut for Agder-fylkene med varsel om store nedbørmengder i forbindelse med kraftige regn- og tordenbyger. Etter gjeldende kriterier for ekstremvær kvalifiserer ikke Frida som ekstremvær i Agder-fylkene. Nedbørmengdene som ble registrert er store, men på ingen måte ekstreme. Derimot kom det ekstreme mengder nedbør i Vestfold og Nedre Buskerud, hvor kraftige byger og store nedbørmengder førte til oversvømmelser og jordras som gjorde skade på hus, veier og jernbane.

21.06.2013 Geir: Gjaldt Agder, Telemark, Lokalt ekstremt mye nedbør (50 - 90 mm)


Buskerud og Oppland. i løpet av fredag kveld og natt til lørdag.


Vedlegg 10: Konsekvenser av Gudrun og Per for

ekomtjenester

Tabellen under gir en oversikt over konsekvensene av Gudrun og Per.

Tabell 0-1 Stormene Gudrun og Pers konsekvenser for TeliaSonera.

Gudrun Per

Antall berørte stasjonsområder for TeliaSonera

1000 2000

Antall berørte län/fylker 8 8

Antall berørte kommuner 80 90

Antall berørte TeliaSonera-kunder 300 000 70 000

Kilde: TeliaSonera

Ifølge Telia var to tredjedeler av teleavbruddene forårsaket av el-avbrudd og en tredjedel

forårsaket av fysiske skader på ledninger og telestasjoner både under Gudrun og Per. Ifølge

Telia har en telefonstasjon normalt 4–24 timers batterikapasitet, og denne kapasiteten

avhenger av geografisk plassering, tekniske forhold, strukturen på nettet med mer. 6 timer

er den vanligste kapasiteten GSM basestasjoner har batterikapasitet på 30 minutter i

tettbebygde strøk og 2 timer på bygda. I områder hvor stormen raste ble det plassert ut

mange reserve-elverk.


Vedlegg 11: Ekomtjenester og avhengighet av elektrisk kraft

Figuren nedenfor synliggjør ulike typer leveranser/funksjonaliteter innenfor enkeltsektorer

som er kritisk avhengig av ekomtjenester, og den gjensidige avhengigheten som eksisterer

mellom ekomtjenester og elektrisk kraft.71

Figur 0-1: Avhengighet av elektronisk kommunikasjon

71 Kilde: DSB (2012): Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektroniskkommunikasjon


Vedlegg 12: Nasjonalt risikobilde

I dette vedlegget gis en beskrivelse av analyserte scenarier i Nasjonalt risikobilde 2013 som

er utarbeidet av DSB. En del av scenariene kan medføre lengre strømbrudd.

Risiko- og sårbarhetsanalyse er et viktig verktøy i arbeidet med å få oversikt over hvilke

utfordringer samfunnet står overfor. Hver enkelt sektor skal ha oversikt over risiko- og

sårbarhet innenfor eget ansvarsområde. DSB skal ha et tverrsektorielt perspektiv med vekt

på store ulykker og ekstraordinære situasjoner og på vegne av JD ha oversikt over risiko-

og sårbarhetsutviklingen i samfunnet.72

Et nasjonalt risikobilde tar for seg områder der offentlige myndigheter vurderer at

utfordringene knyttet til hendelser med lav sannsynlighet og høye konsekvenser er særlig

store. Risikobildet er utviklet i tett dialog med andre myndigheter og søker å presentere et

tverrsnitt av hvilke type hendelser myndighetene mener det bør rettes særlig

oppmerksomhet mot.

De siste årene har det forekommet flere store uønskede hendelser med alvorlige

konsekvenser. Terrorangrepene mot New York og Washington i 2001, tsunamien i Sør-Asia I

2004, jordskjelvet på Haiti og oljeutslippet i forbindelse med ulykken på Deepwater

Horizon i 2010 er alle eksempler på hendelser.

Også i Norge blir samfunnet med ujevne mellomrom utsatt for uønskede hendelser med

betydelige konsekvenser for befolkningens dagligliv. Disse spenner fra naturutløste

hendelser som skred og flom, via store ulykker i transport og industri, til tilsiktede

handlinger. Slike hendelser utfordrer befolkningens sikkerhet, og krever at samfunnet

utvikler nødvendig kompetanse og kapasitet til å forbygge og håndtere disse.

Nasjonalt risikobilde skal bidra til å gi en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i

samfunnet, og dermed gi et bedre, felles planleggingsgrunnlag for

samfunnssikkerhetsarbeidet. Oppmerksomheten er rettet mot tverrsektorielle hendelser

med alvorlige konsekvenser, som krever ekstraordinær myndighetsinnsats.

72 St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning.


Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap har i sin rapport Nasjonalt Risikobilde

2012 pekt på og identifisert ulike typer farer som samfunnet står overfor. En tabell med

oversikt over de ulike risikoområdene er gjengitt nedenfor:

Tabell 0-1: Risikoområder med tilhørende scenarioer vurdert for naturhendelser

Riskoområde Scenario

Ekstremvær

Storm indre Oslofjord

Energiknapphet

Flom Flom på Østlandet

Skred

Varslet fjellskred i Åkeneset

Kvikkleireskred i by

Epidemi Pandemi i Norge

Skogbrann Tre samtidige skogbranner

Romvær 100-års solstorm

Vulkansk aktivitet Langvarig vulkanutbrudd på Island

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2013): Nasjonalt Risikobilde 2013

Tabell 0-2: Risikoområder med tilhørende scenarioer vurdert for store ulykker

Risikoområde Scenario

Farlige stoffer Gassutslipp på industrianlegg

Brann på oljeterminal i by

Skipsulykker Skipskollisjon på Vestlandskysten

Atomulykker Atomulykke på gjenvinningsanlegg

Offshoreulykker Olje- og gassutblåsning på borerigg


Tabell 0-3: Risikoområder med tilhørende scenarioer vurdert for tilsiktede hendelser

Risikoområde Scenario

Terrorisme Terrorangrep i by

Sikkerhetspolitiske kriser Strategisk overfall

Det digitale rom Cyberangrep på finansiell infrastruktur

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Nasjonalt Risikobilde 2013

Utgangspunktet for å gjøre en risikoanalyse er at det finnes verdier man ønsker å beskytte

mot konsekvenser av uønskede hendelser. Konsekvensene av de uønskede hendelsene i NRB

vurderes i forhold til hvordan de påvirker fem overordnede samfunnsverdier. Disse er

operasjonalisert i åtte konsekvenstyper.

De fem samfunnsverdiene med tilhørende konsekvenstyper er:

Liv og helse

o dødsfall

o skader og sykdom


Natur og miljø

o langtidsskader på natur og miljø

Økonomi

o finansielle og materielle tap

Samfunnsstabilitet

o sosial uro

o påkjenninger i dagliglivet

Styringsevne og territoriell kontroll

o svekket nasjonal styringsevne

o svekket kontroll over territorium

Med utgangspunkt i disse risikoelementene er det i NRB 2013 også gjennomført en risiko-

og sårbarhetsanalyse som resulterer i en risikomatrise.

Risikomatrisen viser vurdert risiko knyttet til de konkrete verstefallsscenarioene som er

analysert. Scenarioene for tilsiktede handlinger er ikke med i matrisen, da det ikke er blitt

foretatt vurderinger av sannsynligheten for ulike handlinger. DSB mener at slik

sannsynlighet ikke kan vurderes på samme måte og tillegges samme vekt som

sannsynligheten for naturhendelser og store ulykker.

Figur 0-1: Risikomatrise



Risikomatrisen under viser sannsynlighets- og konsekvensanslagene for 14 av de analyserte

scenarioene (naturhendelser og store ulykker) i Nasjonalt risikobilde. Siden det ikke gjøres

sannsynlighetvurderinger av de tilsiktede handlingene er disse scenarioene ikke presentert

i matrisen. Det er scenarioene «Pandemiutbrudd i Norge» og «Gassutslipp på

industrianlegg» som vurderes å ha henholdsvis høyest og lavest risiko. Matrisen viser at

naturhendelsene sett under ett ligger nærmest øvre høyre hjørne av matrisen og dermed

vurderes å ha høyest samlet risiko. Scenarioene som faller inn under kategorien store

ulykker vurderes å ha lavere sannsynlighet enn naturhendelsene, men konsekvensene av

enkelte av disse scenarioene vurderes å bli større enn enkelte av konsekvensene som

naturhendelsene medfører.

For store ulykker er det størst risiko knyttet til atomulykke og skipskollisjon.

Sannsynligheten for en atomulykke er vurdert som relativt lav, men konsekvensene

vurderes som store. Gassutslipp er det scenarioet som vurderes å ha lavest samlet risiko.

Sannsynligheten for en slik hendelse er lav, blant annet på grunn av omfattende sikring av

aktuelle anlegg. De begrensede konsekvensene har sin bakgrunn i at en slik ulykke vil

ramme et avgrenset geografisk område.

Alle disse hendelsene vil kunne inntreffe i perioder som sammenfaller med lengre

strømbrudd. Sannsynligheten for sammenfall med lengre strømbrudd er imidlertid ulik.

Typisk vil det være slik at naturfenomener som uvær og storm vil kunne ramme store

geografiske områder og medføre langvarige strømavbrudd.


Vedlegg 13: Regionale risikobilder

I det følgende gis en gjennomgang av foreliggende scenarier fra risiko- og

sårbarhetsanalyser som kan gi langvarige strømbrudd i utvalgte fylker. Vi omtaler fylker

med stor andel av landets befolkning hvor et langvarig strømbrudd kan få stor konsekvens,

men også fylker som er værutsatt eller har et el-nett som er sårbart og dermed relativt

sett har høyere sannsynlighet for langvarige strømbrudd.

Oslo og Akershus

I risiko- og sårbarhetsanalysen for Oslo og Akershus73 vurderes sannsynlighet og konsekvens

av langvarige strømbortfall til kraftforsyningen på regionalt nivå. Strømutfall som skyldes

havari i en av de regionale transformatorstasjoner eller i innføringsstasjoner regnes som

mest alvorlig. Kraftforsyningen er særlig sårbar for vær, vind og torden. Sårbarheten

avhenger av om kraftledninger går i luftstrekk eller i bakken.

Større eller langvarige bortfall av kraft er mindre sannsynlig i Oslo og Akershus, og det

antas at slike hendelser er mindre sannsynlig og vil ha et gjentaksintervall på 15-50 år.

Konsekvensen av bortfall i kraftforsyningen vil variere med hvor i nettet bruddet er, årstid

og hvilke muligheter det er for feilretting. I en ROS-matrise vurderes konsekvensen av

langvarige strømbrudd å kunne være kritisk og innebære 2-5 tapte liv, 5 til 20 alvorlig

skadde og 20 til 100 millioner i økonomisk tap.

I Nasjonalt risikobilde 201374 analyseres flere scenarier som kan medføre langvarige

strømbrudd. Blant annet er det gjennomført en risikoanalyse av worst case scenarioet

«Storm indre Oslofjord».

Hendelsen er forutsatt å ha en varighet på 16 timer og er sammenliknbar med stormen

Gudrun i 2005. Det forutsettes store nedbørmengder før stormen med og kuldeperiode

etter stormen, og at springflo i indre Oslofjord sammenfaller med hendelsen. Skader på

distribusjonsnettet medfører bortfall av strøm. Området som rammes er innerst og nord i

Oslofjorden.

73 Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2010): Risiko- og sårbarhetsanalysen for uønskede hendelser som kan medføre regional samordning. 74 Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (2013): Nasjonalt risikobilde 2013. Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet.


DSB antar at en storm av denne størrelsen/med denne vindstyrken statistisk sett vil

forekomme en gang i løpet av 50 år. Kraftig nedbør vil trolig sammenfalle med scenariet,

men springflo er mindre sannsynlig. Det samlede beskrevne scenariet forventes å inntreffe

en gang i løpet av 100 år. Sett i sammenheng med hendelsene som vurderes i Nasjonalt

risikobilde er dette en relativt hyppig hendelse, og scenariet vurderes derfor å være i

kategorien «høy sannsynlighet» definert som 1 gang i løpet av 10 til 100 år. DSB har

middels godt kunnskapsgrunnlag for å angi sannsynlighet for dette spesifikke scenarioet på

en tredelt skala fra liten til stor, og sannsynlighetsanslaget er sensitivt i forhold til

forutsetningen om springflo. Usikkerheten i sannsynlighetsanslaget er moderat basert på

kunnskapsgrunnlag og sensitivitet. I en matrise med sannsynlighet og konsekvens vurderes

stormscenariet å ha høy sannsynlighet og middels store samfunnsmessige konsekvenser.

Nordland

Med store avstander og spredt bosetting er det i Nordland svært mye linjenett

sammenliknet med folketallet. Omfattende linjenett og utfordrende topografi og klima

medfører økt sannsynlighet for brudd og lavere leveringssikkerhet for strøm.

FylkesROSen for Nordland75 definerer langvarige strømbrudd som strømbrudd med en

varighet på over 4 timer. Langvarige strømbrudd kan skyldes:

o Svikt i linjenettet. Kan forårsakes av sterk vind, ising på linjene, saltbelegg,

lynnedslag, ras, flom eller skogbrann. Skader på jord- og sjøkabler kan også være

årsaker til strømbrudd. Svikt i sentral- og regionalnettet vil ramme store områder,

men svikt i distribusjonsnettet først og fremst vil ha lokal virkning.

o Mangel på reservelinjer. I en del områder i fylket mangler reservelinjer eller de

har begrenset kapasitet slik at det ikke er tilstrekkelig back-up når det skjer svikt i

det ordinære linjenettet.

o Svikt i transformatorstasjoner og kraftstasjoner. Et sårbart ledd i forsyningen av

strøm er transformatorstasjoner som forsyner større byer med strøm. Stasjonene er

normalt robuste for ytre påkjenninger, men dersom det skjer en svikt kan

reparasjoner og gjenoppbygging ta lang tid.

75 Fylkesmannen i Nordland (2011): FylkesROS Nordland 2011 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Nordland fylke.


o Klimaendringer. Større variasjon i hyppighet og omfang av nedbør vil ha

konsekvenser for overflateavrenning og fyllingsgrad i vannmagasinene. Mildere

klima kan medføre økt sårbarhet i kraftforsyningen ettersom det kan bli mindre

naturlig magasinering i form av snø, samtidig kan økt nedbør gi økt

kraftproduksjon. Flere stormer, oversvømmelser og ising på kraftlinjer i

kombinasjon med vind kan utgjøre en større risiko for overføringsnettet og være et

problem for Nord-Norge. Endring i nedbør med smelting av snø og isbreer kan

medføre endringer i vanntilsig. Dette kan gi flom og oversvømmelser som kan skade

infrastrukturen for kraftproduksjonen.

Private husholdninger, landbruk, oppdrettsnæringen og øvrig næringsliv vil kunne bli

berørt av langvarige strømbrudd, for eksempel i form av reduserte muligheter for

oppvaring av boliger og økonomiske tap som følge av produksjonsstans.

Da risiko- og sårbarhetsanalysen ble utarbeidet i 2011, var vurderingen at de alle fleste

områder og abonnenter hadde strømtilførsel med gode reserveløsninger med reservelinjer

som overtar forsyning ved utfall av hovedlinjen. Samtidig er vurderingen at en del

reservelinjer har mangelfull kapasitet og svakheter som medfører usikker forsyning når

strømmen faller ut, og det vises til at arbeid med reserveløsninger bør prioriteres.

Finnmark

I risiko- og sårbarhetsanalysen for Finnmark76 vurderes strømbrudd som et svært sårbart

område for fylket. Deler av strømnettet er gammelt og sårbart for klimaendringer. Alle

kommuner i fylket kan bli berørt av et strømbrudd. Redningsarbeid i Finnmark kan være

utfordrende, særlig på vinteren med kulde og mangel på dagslys. FylkesROSen peker på at

planverk, rutiner og oppgavefordelinger ikke godt nok kjent mellom aktørene, og dette kan

få konsekvenser for håndertingen av kriser.

Områder i Finnmark med kun en forsyningsledning er utsatt for strømbrudd, særlig i

spredtbygde områder og kystkommuner.

Statistikk fra NVE viser at Finnmark ett av fylkene med lengst varighet pr. strømbrudd. Alle

kommuner kan bli berørt av langvarige strømbrudd. Ut i fra en spørreundersøkelse i

76 Fylkesmannen i Finnmark (2008): Fylkes-ROS for Finnmark. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Finnmark fylke. .


kommunene gjennomført i forbindelse med fylkesROSen er svikt i strømforsyningen som

følge av værmessige forhold og brann den uønskede hendelsen som har inntruffet oftest.

Årsakene til strømbrudd kan være flom, skred, uvær (sterk vind, sterk kulde, ising),

teknisk svikt, menneskelig svikt og terror/sabotasje. I risiko- og sårbarhetsanalysen vises

det til at nødetatene brann, politi og helse har noe nødstrømfunksjoner i eksisterende

nett, men i påvente av nytt Nødnett ofte har behov for offentlig mobiltelefoni for å

kommunisere seg imellom og særlig på skadested. Tjenesten er utsatt ved strømbrudd.

Hordaland

Det er høyere sannsynlighet for flere og lengre strømbrudd i kommuner i utkantstrøk enn i

Bergen og omland, blant annet på grunn av et ledningsnett som er mer sårbart for

værhendelser i utkantstrøk. Det er sannsynlig med kortere strømbrudd på inntil 4 timer for

alle kunder i nettet til BKK. Strømmen kan falle ut i inntil fem dager ved ekstremvær som

orkan, kraftig torden og sammenfall av feil i hovednettet. Ekstremvær vurderes som lite

sannsynlig, og strømbrudd over 5 dager vurderes å være usannsynlig-.

Rogaland

Rogaland fylke ligger utsatt til for vær og vind. Mye nedbør innebærer at fylket har store

utfordringer knyttet til ras og flom, og utfordringene antas å være økende. Fylket består

av mange øyer, og for de som ikke bor på fastlandet er infrastruktur som vann, strøm, veg

og tuneller særlig sårbar. Kommunikasjonen mellom Sør- og Nordfylket er også utsatt siden

fylket deles i to av Boknafjorden.

I risiko- og sårbarhetsanalysen fra Rogaland77 fremheves strømbrudd som det mest

sammensatte scenarioet som rammer flest. Ekstremvær er den vanligste årsaken til

strømbrudd, særlig sterk vind som knekker master og blåser ned ledninger. Omfattende

lynnedslag, is eller salt på ledningen og forbindelser til trafostasjoner kan føre til

kortslutninger som kan være tidkrevende å reparere. Dårlig vedlikehold av strømnettet er

en annen årsak. Tilstrekkelig skogrydding av linjetraseer påpekes som et viktig tiltak for å

forebygge strømbrudd. Også terror og sabotasje mot infrastruktur og styringssystemer kan

forårsake strømbrudd.

77 Fylkesmannen i Rogaland (2008): BETRE FØRE VAR… Oversikt over risiko i Rogaland. Fylkesmannen i Rogaland.


Risiko- og sårbarhetsanalysen slår fast at det har vært få strømbrudd i perioden 1999-2008.

I juni 2002 var strømmen borte i om lag 4 timer i hele Sør-Rogaland, og i området Nord-

Rogaland til Bergen var det et tilsvarende strømbrudd i 2004. Kortvarige og mer lokale

strømbrudd inntreffer årlig. Klimaendringer med mer ekstremvær kan være en utfordring

for strømnettet i fremtiden, og vurderingen i Risiko- og sårbarhetsanalysen er at det ikke

er usannsynlig med strømbrudd i tettbygde strøk som vil vare i flere dager.

Sogn og Fjordane

Risiko- og sårbarhetsanalysen for Sogn og Fjordane78 slår fast at det er krevende å bygge ut

og drive kraftforsyning fylket på grunn av topografiske og geografiske forhold. Fylket er

også utsatt for naturpåkjenninger som vind, nedbør og saltdrev og medfører at det er

behov for å planlegge ut i fra at strømbrudd kan forekomme. Risikofaktorer for strømbrudd

er vær- og klimaforhold, teknisk svikt i anlegg, tilsigssvikt og svikt i annen infrastruktur.

Værforholdene kan hver for seg eller i samspill med hverandre skape problemer for

tekniske anlegg. Strømbrudd er påregnelig i Sogn og Fjordane.

Ekstremværet Dagmar medførte svært mange feil i nettet, og på det meste var mer 56 000

abonnenter uten strømforsyning. Årsakene til strømbruddene var i hovedsak trefall over

strømlinjene. Det var også mange tilfeller av mastehavari, defekte komponenter og andre

tekniske feil.

Etter ett døgn var 30 % av de rammede fremdeles uten strøm og etter to døgn var nesten

10 % uten strøm. Følgende eksempler gir inntrykk av maksimal varighet for strømbruddene:

i Luster i Sogn var enkelte områder strømløse i 70 timer, i Leirdalen 92 timer og i

Veitastrond 96 timer. Det massive utfallet av teletjenester var den mest alvorlige

konsekvensen av svikten i strømforsyningen under Dagmar. Utfall av kringkastingstjenester

var også en utfordring. Strømbruddene skapte også problemer for helse-, omsorgs- og

pleietjenester og for vannforsyningen.

I risiko- og sårbarhetsanalysen fastslås det at det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å

dimensjonere nettet slik at det ikke er risiko for strømbrudd ved ekstremvær som orkan.

Det pekes på at det er vært viktig at nettselskapene prioriterer å beredskap for feilretting,

både reservedeler, nødvendig utstyr og kompetent mannskap.

78 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (2013): Risiko- og sårbarhetsanalyse for Sogn og Fjordane.


Møre og Romsdal

I DSBs Nasjonalt risikobilde 2013 er det gjort en vurdering av scenariet fjellskred i Åkneset

i Stranda i Møre og Romsdal. Worst case-scenarioet som er vurdert er et stort fjellskred ut

i en fjord med påfølgende flodbølger. Det er forutsatt at det skjer to skred med en måneds

tids mellomrom, begge med påfølgende flodbølge.

Et fjellskred med dette omfanget som anslås å inntreffe en gang i løpet av 100 til 200 år.

DSB vurderer at det aktuelle fjellskredscenarioet har middels høy sannsynlighet og store

samfunnsmessige konsekvenser. Usikkerheten for konsekvensene vurderes som moderat.

Skredet kan medføre utfall av kraftforsyningen og føre til redusert fremkommelighet/at

viktig infrastruktur som veger og problemer med å kommunisere via ordinære IKT-

systemer, men i DSBs analyse fokuseres det mest på samfunnsmessige konsekvenser for liv

og helse, natur og miljø og økonomi.

Trøndelagsfylkene

Bortfall av strøm over flere dager vurderes som sannsynlig i risiko- og sårbarhetsanalyse for

Trøndelagsfylkene.79 Årsaker kan være ekstremsituasjoner som tørrår eller mye nedbør,

leirras eller flom, andre naturhendelser, og problemer med overføringskapasitet og

tekniske feil.

Ut i fra DSBs nasjonalt risikobilde og fylkesvise risiko- og sårbarhetsanalyser er det reell

risiko for at det kan inntreffe hendelser som medfører lengre strømbrudd.

Øvelse Orkan

«Øvelse Orkan» som ble gjennomført i november 2012 ble det øvd på en situasjon med

bortfall av strøm og ekom, og svikt i flere kritiske samfunnsfunksjoner. Øvelsen hadde til

hensikt å bidra til at etatene får en økt forståelse for den gjensidige avhengigheten

mellom ulik kritisk infrastruktur, avdekke egen sårbarhet ved avbrudd, samt å avklare

behov for å styrke egenberedskap. Øvelsen ble gjennomført av regionale statlige etater og

kommuner i Rogaland, Agder-fylkene og sørlige deler av Telemark.

79 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2008): Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene. Delrapport juni 2008.


Bortfallet av ekom var relativt kortvarig under øvelsen, sett i sammenheng med hva som

var tilfellet under ekstremværet Dagmar. Under øvelsens periode med bortfall av ekom

fikk deltakerne store utfordringer. Kraftbransjen opprettholdt kommunikasjon internt med

eget samband, men øvrige deltakere var i svært varierende grad forberedt alternativ

kommunikasjon. Øvelsen avdekket også at satellitt-telefon var til god hjelp for men dekket

ikke alle behov, og at bruken må koordineres bedre (tilgjengelighet, utveksling av nr.,

osv.).80

Oppsummering

DSBs nasjonale risikobilde og de fylkesvise Risiko- og sårbarhetsanalysene for ulike fylker

viser at risikoen for og konsekvensen av lengre strømbrudd varierer noe mellom

landsdelene. Større eller langvarige bortfall av kraft vurderes som lite sannsynlig i fylkene

Oslo og Akershus. I Rogalands risiko- og sårbarhetsanalyse er vurderingen at det ikke er

usannsynlig med strømbrudd i tettbygde strøk som kan vare i flere dager, mens

ekstremvær som kan medføre strømutfall i inntil fem dager vurderes som lite sannsynlig i

Hordaland. Bortfall av strøm over flere dager vurderes som sannsynlig i risiko- og

sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene.81 Finnmark har gammelt strømnett som er sårbart

for klimaendringer, og fylket er sårbart for strømbrudd, ifølge fylkets risiko- og

sårbarhetsanalyse82. Nordland har linjenett og utfordrende topografi og klima, noe som

medfører økt sannsynlighet for brudd og lavere leveringssikkerhet for strøm. Da risiko- og

sårbarhetsanalysen ble utarbeidet i 2011, var vurderingen at de alle fleste områder og

abonnenter hadde strømtilførsel med gode reserveløsninger med reservelinjer som overtar

forsyning ved utfall av hovedlinjen.

Samlet viser de ulike risiko- og sårbarhetsanalysene at det er behov for beredskap for en

rekke typer ekstremhendelser som kan ramme de ulike delene av landet. Sannsynligheten

for at disse hendelsene vil kunne forårsake eller sammenfalle med lengre strømbrudd synes

å variere. Sårbarheten overfor lengre strømbrudd synes å være størst i de mer perifere

regioner. Det er imidlertid viktig å ha med seg at konsekvensen av et strømbrudd i de mer

sentrale regioner vil kunne være betydelig større, selv om sannsynligheten for at det

inntreffer vil være mindre.

80 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (2013): Evaluering av øvelse Orkan 2012 81 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2008): Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene. Delrapport juni 2008. 82 Fylkesmannen i Finnmark (2008): Fylkes-ROS for Finnmark. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Finnmark fylke.


Vedlegg 14: Økt strømberedskap - beregninger fra NVE

Til: Oslo Economics

Fra: NVE

Ansvarlig: Roger Steen

Dato: 16.9.2013

Saksnr.: NVE 201305791

Arkiv:

Kopi:

Bakgrunn

NVE viser til henvendelse fra Oslo Economics. Oslo Economics jobber med en

samfunnsøkonomisk analyse for Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) for å øke

robustheten i Nødnett. Bakgrunnen for utredningen er hvordan uværet Dagmar synliggjorde

sårbarheten i Nødnettet, da en rekke basestasjoner ble slått ut pga. svikt i ordinær

strømforsyning. Behovet for å sikre nødstrøm og andre sikringstiltak ble av den grunn

aktualisert. Oslo Economics og DNK er i tillegg til å beregne kostnader for mer nødstrøm i

Nødnettet, også pålagt å vurdere ulike andre alternativer. De har blant annet valgt å se på

mulighetsrommet for økt robusthet i kraftforsyningen i form av økt nett eller økt innslag av

kabling. Dette for å synliggjøre hvorvidt det blir billigere eller dyrere enn å bygge inn

beredskapen i selve nødnettet. Herunder følger NVEs utkast til besvarelse av

henvendelsen:

NVEs erfaringer med leveringspålitelighet og ekom

Dagmar medførte omfattende skader både i sentral-, regional- og distribusjonsnettet, og

rammet store geografiske områder. Oppsummeringen etter uværet viser at de fleste

avbruddene i kraftforsyningen skyldes trefall over linjenettet. Et sentralt tema i det videre

arbeidet er gjennomgang av regelverk og vurdering av oppfølgningen gjennom tilsyn. Både

kraft- og ekomsektoren har felles interesse av en effektiv skogrydding som sikrer at kritisk

infrastruktur ikke rammes på nytt i samme omfang som under Dagmar. I denne

sammenhengen oppfatter NVE Nødnett som en sentral ekomtilbyder. Samtidig er det grunn

til å understreke at vi aldri vil kunne sikre anlegg 100 % mot strømbrudd og det forutsettes

at alle aktører søker å kartlegge sin egen avhengighet av kraftforsyning og ekomtjenester

og vurdere egne beredskapstiltak som et supplement.


Mange av ekomselskapenes kunder er tilknyttet basestasjoner og noder i fastnett som er

geografisk plassert i svært sårbare deler av overføringsnettet. Det følger av topologien i

overføringsnettet at disse kundene må påregne gjenopprettingstider over gjennomsnittet

ved større hendelser i kraftsystemet.

Det norske kraftoverføringsnettet er i konstant utvikling. De kommende årene er det

estimert et årlig investeringsomfang i størrelsesordenen 10-12 mrd. kroner. Det er også

verdt å merke seg at i henhold til Meld. st. 14 (2011-2012) om utbyggingen av strømnettet,

skal stadig mer av distribusjonsnettet bli lagt i bakken de kommende årene. Sårbarheten

for trefall vil kunne bli betydelig redusert i takt med dette. I denne sammenheng er det

imidlertid viktig å eksplisitt presisere at avbøtende tiltak i distribusjonsnettet, som økt

kabling eller redundans, for de fleste tilknytningspunkt har liten virkning dersom utløsende

feilhendelse inntreffer i overliggende nett. Videre er det å forvente en korrelasjon mellom

feilhendelser i nærliggende forbindelser også i distribusjonsnettet. Dette gjelder i noen

grad for elektriske feil og i særlig grad for feilhendelser utløst av uvær.

Om regulering av leveringspålitelighet

Leveringspåliteligheten i distribusjonsnettet reguleres på overordnet nivå av Energilovens

krav om samfunnsmessig rasjonalitet, det vil blant annet bety at kostnaden for å oppnå et

gitt nivå av leveringspålitelighet skal balanseres med de ulemper som et avbrudd på en gitt lokasjon

medfører. For øvrig omfatter NVEs regelverk i dag ingen direktekrav som medfører at det kan

prioriteres mellom enkelte sluttbrukere i andre situasjoner enn rasjonering. Derimot omfatter forskrift

om leveringskvalitet § 2-1 krav om at "Tilknytningspunkt av betydning for liv og helse skal

prioriteres" ved gjenoppretting av forsyning etter avbrudd. Dette forutsette imidlertid at eiere av slike

objekter tilkjennegir sin eksistens for eget nettselskap. Nettselskapene har videre gjennom KILE-

ordningen insentiver til å prioritere leveringspåliteligheten til de avganger med størst

samfunnsmessige konsekvenser ved avbrudd, jf. Forskrift om teknisk og økonomisk regulering,

inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer kapitel 9. KILE-ordningen omfatter imidlertid ikke

i dag en egen kundegruppe for innehavere av samfunnskritisk infrastruktur. Ekomtilbydere

og tilhørende anlegg tilhører kundegruppen ”Handel og tjenester”, som for de fleste

hendelser utgjør gruppen med høyest enhetskostnader ved avbrudd.

Eiere av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner som etter egen vurdering ikke

har tilfredsstillende leveringskvalitet, oppfordres alltid til å kontakte sitt nettselskap for å

få tilgang til informasjon om tekniske forhold vedrørende nettselskapets

leveringspålitelighet og spenningskvalitet. Dersom aktuelle forbedringstiltak ikke kan


pålegges nettselskapene, vil kunden kunne måtte betale for eventuelle tiltakskostnader

gjennom investeringstilskudd. Det er anledning til å inngå en privat avtale om en annen

(bedre eller dårligere) leveringskvalitet enn hva som følger av forskrift. Den fullstendig

avbruddsfrie forsyning kan dog ikke garanteres selv ved omfattende nett-tiltak. En aktør som har

behov for tilnærmet 100 % leveringspålitelighet i sitt tilknytningspunkt anbefales derfor normalt å

vurdere bruk av reserveaggregater.

Samarbeid mellom ekom- og kraftselskaper

Leveringskvaliteten i det norske overføringsnettet for både strøm og elektronisk

kommunikasjon er normalt svært høy. For kunder med spesifikke leveringskvalitetskrav,

som ekomtilbydere, har NVE sammen med Post- og teletilsynet (heretter kalt PT) med

utgangspunkt i erfaringene fra blant annet Dagmar anbefalt ekomtilbydere og nettselskap i

fellesskap å søke lokale løsninger. Forslagene til løsninger var blant annet økt bruk av

kabling, tosidig innmating, mer skogrydding, bedre reparasjonsberedskap, bedre

reservedelslager mv.

Når det gjelder de enkelte uttakspunkt vil det enkelte steder være rasjonelt å forsterke

overføringsnettet, andre steder vil det være rasjonelt å etablere robuste

nødstrømløsninger. I de fleste tilfeller må det imidlertid påregnes egendekning av de

nødvendige kostnader for å få en leveringskvalitet som er bedre enn det som med

rimelighet kan forventes i henhold til gjeldende regulering av nettselskapene. NVE er kjent

med at det er en betydelig grad av samlokalisering mellom Nødnett og andre

ekomtilbydere, og anser at DNK bør vurdere muligheten for å koordinere innsatsen for å

etablere et robust Nødnett med PT og øvrige relevante aktører da dette vil kunne bidra til

å synliggjøre både de fulle ulempene knyttet til utfall av et enkelt uttakspunkt, men også

til kostnadsdeling for de avbøtende tiltakene.

Konkrete tiltak som vil styrke strømberedskapen på distribusjonsnettnivå.

Det er flere tiltak som kan styrke strømberedskapen til nødnettsendere.

Vi har valgt å utarbeide kostnadsestimater for fire konkrete tiltak:

1. Kabling av eksisterende luftlinje til nødnettsender

2. Etablering av ekstra kabel til nødnettsender

3. Etablering av ekstra luftlinje til nødnettsender


4. Økt bredde på ryddebeltet rundt luftlinje til nødnettsender

En kabling av eksisterende luftlinje vil i stor grad fjerne sannsynligheten for utfall på grunn

av trefall. Omgivelser er den enkeltårsak som står for det største bidraget til ikke-levert

energi i det norske kraftsystemet, i denne kategorien utgjør trefall det største bidraget.

Det bør imidlertid fremheves at man på generelt grunnlag kan forvente lengre

feilrettingstider ved feil på kabel enn på luftlinje.

Etablering av ekstra kabel eller luftlinje til nødnettsenderne vil kunne gi en økt sikkerhet

ved at man har tilgang på strøm selv om en av overføringene blir utsatt for feil. For å få

full utnyttelse av økt sikkerhet bør man ha en egen nettstasjon i hver ende av den nye

overføringen. Selv om den ekstra overføringen ikke blir lagt i samme trasé som den

eksisterende vil de være i geografisk nærhet. Dette vil føre til en begrenset effekt av

etablering av ekstra luftlinje ved mye trefall i samme område i forbindelse med

eksempelvis storm.

Tiltaket rydding av skog vil ha positive konsekvenser. Selskapene rydder jevnt over

hyppigere sine traseer i dag, blant annet pga. raskere tilvekst. NVE publiserte i 2012

rapporten Trær til besvær (Rapport 2012: 45 med råd om mer effektiv og sikker rydding).

Rapporten er distribuert til alle nettselskap og har vært tema på ulike møter mellom

bransjen og myndigheten I utgangspunktet skal ryddebeltet rundt linjene være slik at det

ikke er mulig for trær å falle ned over en luftlinje. Men erfaringer fra orkaner er at topper

av trær kan bevege seg gjennom luften og forårsake skade mange titalls meter unna der de

sto plantet. Ryddebeltet i forbindelse med en luftlinje er ett svært synlig inngrep i naturen

og en økning i bredden vil i mange tilfeller sees på som en negativ konsekvens lokalt og i

tillegg ha en økonomisk side i forhold til å betale ut erstatninger til grunneiere.

Forutsetninger for kostnadsestimater

NVE er bedt om å presentere rimelige forutsetninger og kostnadsestimater for DNK sin

samfunnsøkonomiske analyse av et alternativ til styrking av kraftforsyningen til Nødnett

som baserer seg på tiltak i distribusjonsnettet. NVE anser at følgende forutsetninger kan

legges til grunn:

o Økonomisk levetid: 40 år

o Kalkulasjonsrente: 4,5 %

o Spenningsnivå på overføringsanlegg: 22 kV


o Forutsatt en middelkostnad i forhold til terreng og beliggenhet

NVE har skissert beregningseksempler som kan brukes i den videre analysen. Det presiseres

imidlertid allerede her at ingen av de skisserte tiltakene i distribusjonsnett vil ha mer enn

liten betydning for Nødnettets robusthet ved feilhendelser i overliggende nett. Det

understrekes også at NVE ikke har kjennskap til forholdene knyttet til de enkelte sendere

og dermed ikke har tatt stilling til hvilken sammensetning av virkemidler som vil være

hensiktsmessig.

NVE har i stor grad brukt enhetskostnader som opplyst i ”Planleggingsbok for kraftnett”

utgitt av SINTEF Energi 2012. NVE anser at det i utgangspunktet er mulig å skalere opp

enhetskostnader fra enkelteksempler til nasjonalt nivå basert på ulike kjennetegn, som for

eksempel om tiltaket skal utføres i urbant eller ruralt miljø.


Ved kabling av eksisterende luftledning vil de vesentlige kostnadene bestå av:

o Kostnad ved endring av koblingsstasjoner fra luftledning til kabel

o Ca. 200 000 NOK

o Kostnader for ny kabel

o Ca. 540 000 NOK/km

o Rivning av luftlinje

o Ca. 50 000 NOK/km


Figur 1 viser kostnad i nåverdi per m for kabling av eksisterende luftledning til sender

Etablering av en ekstra kabel til sender Ved etablering av en ekstra kabel til sender vil de vesentlige kostnadene bestå av:

o Utvidelse av koblingsstasjon ved sender

o Ca. 110 000 NOK

o Ny koblingsstasjon for ny kabel / oppgradert eksisterende koblingsstasjon

o Ca. 280 000 NOK

o Kostnader for ny kabel


o Økte drift og vedlikeholdskostnader

o Ca. 10 000 NOK/år/km

,0

500000,0

1000000,0

1500000,0

2000000,0

2500000,0

3000000,0

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000

Ko

stn

ad [

NO

K]

Lengde [m]

Kabling av eksisterende luftlinje


Figuren over viser kostnad i nåverdi per m for en ekstra kabel til sender

Etablering av en ekstra luftlinje til sender

Ved etablering av ekstra luftlinje til sender vil de vesentlige kostnadene bestå av:

o Dublering av koblingsstasjon ved sender

o Ca. 110 000 NOK

o Ny koblingsstasjon for ny luftledning / oppgradert eksisterende koblingsstasjon

o Ca. 280 000 NOK

o Kostnader for ny luftlinje




,0

500000,0

1000000,0

1500000,0

2000000,0

2500000,0

3000000,0

3500000,0

4000000,0

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000

Ko

stn

ad [

NO

K]

Lengde [m]

Ekstra sett med kabel til sender


Figur 3 viser kostnad i nåverdi per m for en ekstra luftlinje til sender


Ved økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje vil de vesentlige kostnadene bestå av:

o Utvidelse av ryddebelte inkl. grunnerstatning

o Ca. 50 000 NOK/km



,0

500000,0

1000000,0

1500000,0

2000000,0

2500000,0

3000000,0

3500000,0

4000000,0

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000

Ko

stn

ad [

NO

K]

Lengde [m]

Ekstra sett med luftlinje til sender


Figuren over viser kostnad i nåverdi per m for en ekstra luftlinje til sender

Kostnadsscenarioer

Vi legger til grunn en antakelse at mellom 200 til 300 av basestasjonene blir bygget i

masket nett. Det betyr at de allerede har det som er redundant forsyning fra det ordinære

kraftnettet. De resterende 1700 til 1800 basestasjonene vil derfor være de aktuelle å

vurdere tiltakene for. Da NVE ikke er kjent med avstander fra eksisterende

distribusjonsnett til nødnettsendere har vi lagt til grunn en typisk avstand på 2 km.

Antall basestasjoner Kabling av eksisterende linje Ekstra kabel Ekstra luftlinje Økt ryddebelte

500 690 919 919 51

1000 1 380 1 838 1 910 102

1500 2 070 2 757 2 974 153

1800 2 484 3 308 3 699 184

Kostnader ved de forskjellige tiltakene for forskjellig antall basestasjoner. Alle tall er i

MNOK.

Oppsummering

Leveringskvaliteten i det norske overføringsnettet for både strøm og elektronisk

kommunikasjon er normalt svært høy. For kunder med spesifikke leveringskvalitetskrav,

som ekomtilbydere, har NVE sammen med PT med utgangspunkt i erfaringene fra blant

annet Dagmar anbefalt ekomtilbydere og nettselskap i fellesskap å søke lokale løsninger.

Eiere av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner som etter egen vurdering ikke

,0

50000,0

100000,0

150000,0

200000,0

250000,0

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000

Ko

stn

ad [

NO

K]

Lengde [m]

Økt ryddebelte


har tilfredsstillende leveringskvalitet, oppfordres alltid til å kontakte sitt nettselskap for å

få tilgang til informasjon om tekniske forhold vedrørende nettselskapets

leveringspålitelighet og spenningskvalitet. Det er anledning til å inngå en privat avtale om

en annen (bedre eller dårligere) leveringskvalitet enn hva som følger av forskrift. Den

fullstendig avbruddsfrie forsyning kan dog ikke garanteres selv ved omfattende nett-tiltak.

Når det gjelder de enkelte uttakspunkt vil det enkelte steder være rasjonelt å forsterke

overføringsnettet, andre steder vil det være rasjonelt å etablere robuste

nødstrømsløsninger. I de fleste tilfeller må det imidlertid påregnes egendekning av de

nødvendige kostnader for å få en leveringskvalitet som er bedre enn det som med

rimelighet kan forventes i henhold til gjeldende regulering av nettselskapene. NVE er kjent

med at det er en betydelig grad av samlokalisering mellom Nødnett og andre

ekomtilbydere, og anser at DNK bør vurdere muligheten for å koordinere innsatsen for å

etablere et robust Nødnett med PT og øvrige relevante aktører da dette vil kunne bidra til

å både synliggjøre de fulle ulempene knyttet til utfall av et enkelt uttakspunkt, men også

til kostnadsdeling for de avbøtende tiltakene.

Alle avbøtende tiltak som er beskrevet i dette notatet har det felles at de kun vil ha reell

effekt ved utfall i nærliggende overføringsanlegg. Dersom det er utfall av strømforsyningen

fra regionalnett eller sentralnett vil sannsynligheten for strømbrudd i underliggende

distribusjonsnett være uavhengig av om dette er bygget med omfattende redundans.


Vedlegg 15: Forkastede alternativer

Gjennom intervjuene og workshopene ble det indentifisert flere mulige løsninger for å øke

beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd:

• Økt reservestrømkapasitet for basestasjoner for Nødnett

• Økt reservestrømkapasitet for basestasjoner i mobilnettet

• Bedre sikring av strømforsyning (økt redundans i strømnettet, økt beredskap for

reparasjon ved strømbrudd)

• Bruk av satellitt-telefoner

• Bruk av VHF-baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og

sikringsradioer/jaktradioer)

• Strømforsyning til Nødnetts basestasjoner gis høyere prioritet

• Bruk av forsvarets samband

• Bruk av Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanaler

• Bruk av ordonnans

• Bruk av Tetra-nettet i Oslo

• Bruk av kraftselskapenes nett

• Bruk av helseradionettet

I det følgende gi en kort omtale av de forkastede alternativene.

Bruk av satellitt-telefoner

Satellitt-telefoner er en type bærbare mobiltelefoner som kopler seg mot satellitter.

Telefonene har ulik funksjonalitet og kan dekke alt fra avgrensede områder til hele

verden. Satellitt-telefoner har talefunksjon (en-til-en samtaler), og på noen kan man også

sende SMS og e-post.

I intervjuer med fylkesberedskapssjefene fremgikk det at satellitt-telefoner alene ikke er

egnet for å dekke behovet for beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd.

Bruk av satellitt-telefon for å dekke beredskap for nødkommunikasjon har visse

begrensninger. En ulempe med satellitt-telefoner er at telefonene ikke har funksjonalitet

for å gi beskjeder til grupper eller snakker i grupper. Enkelte informanter peker på at


satellitt-telefoner bare fungerer utendørs, noe som er lite hensiktsmessig ved

uvær/ekstremvær. Videre forutsetter effektiv bruk at fylkesmannen/en koordinerende

enhet har oversikt over telefonnumre og at disse er distribuert ut til aktuelle brukerne, og

en oversikt over tilgjengelige satellitt-telefoner finnes bare i enkelte fylker og ikke for

landet som helhet. Denne utfordringen kan imidlertid relativt enkelt løses ved kartlegging

av telefonene i alle fylker.

Vår vurdering er at tiltaket kan bidra til å nå målet om ledelse og koordinering. Telefonene

kan ha dårlig dekning dersom topografien at det ikke er fri sikt mellom apparatene, og det

stilles derfor spørsmålstegn ved om alternativet oppfyller kravet om dekning i områder

som er vanskelig tilgjengelig. Samtaler via satellitt-telefoner kan krypteres. Satellitt-

telefoner av typen som i dag er i bruk blant beredskapsaktører som er hørt i

interessentanalysen kan ikke oppfylle krav til funksjonalitet (en til mange og mange til

mange-kommunikasjon, samt tekstmeldinger).

Bruk av VHF-baserte løsninger (det maritime VHF-nettet, sikringsradioer/jaktradioer)

Tiltaket går ut på å utvide VHF-baserte kommunikasjonsløsninger som benyttes i ulik

utstrekning av forskjellige beredskapsaktører i dag.

Maritim-VHF er et internasjonalt system som kan gi radioforbindelse for skipsfart.

Via maritim-VHF kan det settes opp telefonsamtaler til hele verden. Skip og båter i

nærheten kan kalles opp, og det er egne kanaler for å kalle opp havnemyndigheter. Det er

egne kanaler for lyst- og fiskebåter.

En viktig del av det maritime-VHF-systemet er de fem Kystradiostasjonene langs

Norskekysten. Disse avlytter nødkanalene døgnet rundt, og gjør det mulig å varsle raskt

dersom noe skulle skje. Telenor Maritim radio har ansvar for Kystradiostasjonene, og har i

tillegg ansvar for nød- og sikkerhetstjenesten (SSO), kommersiell radiokommunikasjon,

tildeling av tillatelse for bruk av maritimt radioutstyr, sertifisering av brukere på oppdrag

for myndighetene.

Redningsselskapet har daglig beredskap langs kysten og dekker hele kysten innen en

omtrent en times aksjonsradius, og enkelte redningsskøyter er fast bemannet. De største

skøytene har relativt god sambandsdekning.

I interessentanalysen har de fremkommet at VHF-løsninger kan være robuste løsninger,

men stort sett har begrenset rekkevidde. Interessenter peker også på at det er en


utfordring å kommunisere oppover i linja med VHF (det vil si mellom ansvarlige på ulike

områder/nivåer – kommune – fylkeskommune – stat). Vi stiller dermed spørsmål ved om

VHF-løsninger kan oppfylle krav om dekning.

Strømforsyning til Nødnetts basestasjoner gis høyere prioritet

Kraftleverandørene prioriterer viktige samfunnsfunksjoner ved at de gis forrang ved

gjenoppretting etter omfattende feil i strømnettet, eller forrang dersom det er

strømbrudd og gjeldende strømkapasitet rasjoneres.

Ifølge Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet skal kontaktpunkter som har

betydning for liv og helse prioriteres i feilrettingsarbeidet. Feilretting av strømbrudd/feil

med tilknytning til basestasjoner for Nødnett vil derfor trolig være prioritert i

kraftselskapenes feilretting i utgangspunktet.

Høyere prioritet til strømforsyning til basestasjoner kan redusere nedetiden for

basestasjoner for Nødnett ved et strømbrudd. Tiltaket vil ikke dekke behovet for

beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd i seg selv på samme måte som en

kommunikasjonsløsning. Vanligvis forsynes strømforbrukere av en og samme linje. Ved å

prioritere en bestemt linje som omfatter en basestasjon for Nødnett vil man automatisk få

med seg andre brukere, noe som kan medføre høyt strømforbruk i en situasjon med

strømrasjonering. Retting av feil på strømlinjene forutsetter at oppretting skjer i en

bestemt rekkefølge, og dette gjør at det ikke alltid vil være mulig å prioritere spesielle

brukere som Nødnett. Ut i fra innspill som er fremkommet i interessentanalysen er det

uklart hvilken virkning tiltaket vil ha, og hvorvidt det vil være et målrettet tiltak slik at

det kan bidra til bedret kommunikasjonsmuligheter ved at Nødnetts basestasjoner vil få

tilbake strømmen raskere.


Ifølge St.meld. nr. 17 (2001-2001) Samfunnssikkerhet eksisterer det flere ulike

sambandsløsninger som gjør det mulig for aktørene i totalforsvaret å utveksle graderte

opplysninger, både stasjonære og mobile løsninger.

Forsvarets digitale nett (FDN) er et landsdekkende telenett som er etablert for å dekke

Forsvarets behov for teletjenester og dekker i dag alle Forsvarets installasjoner over hele

landet samt enkelte deler av offentlig forvaltning.


Innebygde egenskaper i FDN gir høy tilgjengelighet for brukerne, også når transportnettet

er betydelig degradert og de viktigste er funksjoner for oppsetting og ruting av samband og

i prioritetsfunksjonen.

FDN har automatisk omruting av trafikk ved brudd, og en rutingsfunksjon sørger for at det

kan settes opp samband så lenge det er mulige veier igjen i et degradert transportnett.

Nettet er imidlertid i stand til å formidle mindre trafikk siden det er få gjenværende veier,

men en prioritetsfunksjon i fire nivåer er da med på å sikre at de aller viktigste brukerne

har samband helt til det ikke lenger er forbindelser i nettet.

FDN har i hovedsak egen infrastruktur, men leier også linjer av Telenor til en del

lokasjoner. Nøkkelpersoner og virksomheter i sivil sektor med betydning for totalforsvaret

er koblet til FDN gjennom Grønt nett (blant annet Det kongelige slott, diverse

departementer, fylkesmennenes beredskapsavdelinger, NRK, Metrologisk institutt, Avinor,

Kystverket, PST, nødetatene, Sivilforsvaret, Statnett og NVE). Telefoner i Grønt nett er

koblet til FDN gjennom leide linjer som står åpne og ikke benyttes av annen trafikk. FDN

og Grønt nett har generelt et høyere sikkerhetsnivå enn andre ekomnett både når det

gjelder robusthet, redundans og integritet. Grønt nett er godkjent for lavgraderte

samtaler og vil kunne ha en viktig beredskapsmessig funksjon ved hendelser som medfører

bortfall av eller svekkelser i de ordinære ekomnettene, eller i situasjoner der det er behov

for å utveksle lavgradert informasjon på en sikker måte. Grønt nett benytter teknologi

basert på kobberinfrastruktur fra Telenor som skal utfases, og det foreligger ikke løsninger

på hvordan funksjonaliteten i Grønt nett skal kunne opprettholdes etter et teknologiskifte.

Forsvaret ønsker at Telenor opprettholder dagens leveranser inntil slike nye løsninger er

utredet, etablert og satt i drift.83

Forsvaret har krypterte GSM-mobiltelefoner som kan anvendes nasjonalt og internasjonalt

og som er basert på tilgjengelige kommunikasjonsnett.

Forskjellige typer utstyr for utveksling av gradert informasjon er vanligvis ikke et problem,

men under kriser settes sambandssystemene under press når kriser oppstår og mengden

graderte meldinger er stor.

83 DSB (2013): Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur. Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser ved Telenors utfasing av PSTN og ISDN-teknologien og sanering av deler av kobbernettet.


Interessentanalysen har avdekket at det må gis særskilt tillatelse til å bruke sambandet, og

enkelte interessenter mener at alternativet er uaktuelt å bruke siden det er vanskelig å få

tilgang her. Forsvarets samband ser ut til å ha begrenset dekning/utstrekning i dag, og vår

vurdering er at det ikke vil kunne dekke hele landets behov.

Bruk av Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonsmuligheter

Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) er en organisasjon for radioamatører i Norge med formål å

stryke samarbeidet mellom radioamatører og bidra til faglig utvikling i miljøet.

NRRL har en egen nød- og katastrofesambandstjeneste, og NRRL trener på tjenesten ved å

engasjere seg i meldingstjeneste for idrettsforeninger og humanitære organisasjoner.

Amatørradio brukes ofte som nødsamband ved naturkatastrofer og store ulykker når

telefonnett og annet samband er nede verden over. En radioamatør kan operere på mange

forskjellige frekvenser med forskjellig rekkevidde, noe som gir flere muligheter til å

opprette samband. Amatørradio er derfor ikke like avhengig av fast infrastruktur som

andre samband. Målet til NRRL er å kunne tilby radiokommunikasjon som samband til

myndighetene i forbindelse med ulykker, naturkatastrofer og andre hendelser.

NRRLs virksomhet kan gi mulighet til å opprette samband når annen infrastruktur er nede.

NRRLs virkemidler kan trolig egnet som et supplement til andre systemer, men NRRLs

samlede tjenester som kan settes opp på ad hoc-basis vil i seg selv ikke være egnet til å

oppfylle de fastsatte krav om dekning, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet.

Ordonnans

Under en katastrofe kan informasjon sendes ut via en representant fra myndigheter som

oppsøker steder man ikke oppnår kontakt med når telefon- og strømnett er nede, og når

det heller ikke er mulig å ta i bruk satellitt-telefoner eller andre kommunikasjonsmidler.

Denne måten å formidle informasjon på er tidkrevende, særlig hvis man skal komme i

kontakt med mange områder. Ved storm, orkan eller annet ekstremvær vil ordonnansen

måtte vente med å rykke ut til været tillater det.

Intervjuer med fylkesberedskapssjefer avdekket at ordonnans har vært brukt i forbindelse

med stormen Dagmar på Vestlandet for å nå ut til enkelte plasser for å få oversikt over

tilstanden på steder man ikke fikk kontakt med på andre måter.

Ordonnans kan være en egnet måte å distribuere ut satellitt-telefoner i områder hvor det

er vanskelig å få kontakt med under ekstremvær. På denne måten vil området som er


avskåret fra andre kommunikasjonsmuligheter ha et kontaktpunkt, og ha mulighet til å

varsle nødetater dersom en ulykke eller annen hendelse skulle inntreffe.

Ordonnans er i seg selv ikke egnet til å oppfylle krav om ledelse og koordinering, dekning,

funksjonalitet og avlyttingssikkerhet.

Bruk av Tetra-nettet i Oslo

Det eksisterer et kommersielt Tetra-nett i Stor-Oslo. T Connect AS er eier og operatør av

nettet som er abonnementsbasert. Nettet er Oslo kommunens beredskapsnett, og brukes

ved behov som kommandonett for politisk og administrativ ledelse i Oslo kommune,

brannsjefen i Oslo, legevakten og akuttmottak på sykehus.

Øvrige viktige brukere av nettet er trafikketaten, bytrikken og T-banen. For eksempel er

Tetra-nettet svært viktig for driften av T-banen.

Vår vurdering er at bruk av Tetra-nettet ikke vil være egnet. Nettet omfatter bare Oslo, og

vil derfor ikke oppfylle kravet til dekning.

Bruk av kraftselskapenes nett

Kraftselskapene har sin egne dedikerte kommunikasjonsløsninger til bruk mellom enhetene

i kraftsystemet. Sambandet støtter daglig drift, men skal også bidra til håndtering av

ekstraordinære situasjoner og gi evne til rask gjenoppretting av nødvendige funksjoner for

ledelse, drift og sikkerhet.84 En del av disse er VHF-samband.

VHF-samband vil vanskelig kunne oppfylle krav om dekning.

84 FOR 2012-12-07 nr 1157: Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)


Bruk av helseradionettet

Helseradionettet er et lukket, analogt radiosamband for helsetjenesten, og består av om

lag 560 sender. Nettet gjør det mulig med hurtig varsling av helsepersonell i vakt, men gir

også mulighet for tverrfaglig samarbeid med personell fra andre nødetater ved felles

aksjoner på skadested. Helseradionettet gjør det også mulig å etablere konferansesamtaler

i det ordinære telefon- og mobiltelefonnettet. Nettet har ikke mulighet for roaming eller

dataoverføring, og har begrensede krypteringsmuligheter.85

Med begrensede krypteringsmulighetene oppfyller ikke helseradionettet kravet om


85 Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Hentet fra: http://www.kokom.no/hurtigvalg/helseradionettet.htm

http://www.kokom.no/hurtigvalg/helseradionettet.htm


Vedlegg 16: Sårbarhetsanalyse av mobilnettene

Samferdselsdepartementet ga etter flere store utfall i mobilnettene i mai og juni 2011

Post- og teletilsynet (PT) i oppdrag å gjennomføre en sårbarhetsanalyse av mobilnettene.

Analysen ble utført i samarbeid med konsulentselskapene Nexia og Styrmand, og med aktiv

medvirkning fra tilbyderne. Formålet med kartleggingen var å gi myndighetene en oversikt

over sårbarhetene i mobilnettene sett i lys av de siste årenes trafikk- og teknologiutvikling,

samt endring i bruksmønstre. Analysen konsentrerer seg mest om de sentrale delene av

nettene (kjernenettene). Det ble valgt en bred tilnærming og sett etter sårbarheter

innenfor både selve nettene og i organisasjonene.

I analysen ble det avdekket sårbarhet knyttet til installasjoner, utstyr, nettstrukturer,

organisasjon og omkringliggende systemer. PT vurderte følgende som mest kritiske og

viktige å følge opp med tiltak:

• Brudd i sentrale sambandsfremføringer

• Begrenset robusthet i IP-baserte infrastrukturer.86

• Utfall av sentrale kritiske nettelementer

• Generelle svakheter/feil i nettene kombinert med høyt aktivitetsnivå i

oppgradering og utvikling av tjenester

• Uoversiktlige organisasjoner og mangelfulle arbeidsprosesser

• Defekter og feil i maskinvare og programvare

• Begrenset egenkompetanse og kapasitet hos tilbyderne og stor avhengighet av

underleverandører

• Svakheter i regimene for fysisk og logisk tilgang til anlegg og systemer.87

86 De mobile tjenestene bygde tidligere på protokoller som var utviklet for ekom. Et av utviklingstrekkene i mobilnettene er at IP som standard har tatt over også for ekom. IP blir dermed en fellesnevner for mange tjenester som kan overføres i samme nett, på samme måte produseres tjenester på generelle Windows- eller Linuxservere i stedet for på proprietære plattformer. Hyllevare erstatter i stor grad skreddersydde produkter. En følge av denne utviklingen er at maskinvare blir mer generell og at funksjonalitet realiseres i programvare. Samme basestasjonsutstyr kan programmeres for ulike typer nett. Tilsvarende vil en i kjernenettet i økende grad ha flere funksjoner i samme utstyrsenhet. 87 Trusler fra eksterne grensesnitt og smarttelefoner, for eksempel krav til operatører av mobilnett om å beskytte nettene mot tjenestenektangrep og angrep mot nettintegritet fra eksterne nett og terminaler. Et konkret forslag til tiltak som kan møte denne utfordringen er krav om beskyttelse mot ondsinnet programvare i smarttelefoner.


PTs mening var at mens tilbyderne har gjennomgående god evne til å håndtere løpende

drift, har de i for liten grad tatt inn over seg ansvaret for å planlegge også for ekstreme

driftssituasjoner. På bakgrunn av den gjennomførte analysen foreslo PT følgende tiltak:

1. PT vil stille skjerpede krav til operatører av mobilnett om å gjennomføre

regelmessige ROS-analyser og kunne dokumentere planer og tiltak for sikring av

ekomnettene.

2. PT vil pålegge tilbyderne å dokumentere at de har tilstrekkelig egenkompetanse og

kapasitet til å håndtere hendelser i fred, krise og krig.

3. PT vil fastsette klassifiseringsforskrift og føre tilsyn med at nettilbydere

klassifiserer alle egne ekomanlegg som definert i forskriften, og sørger for å

oppfylle spesifiserte krav til sikring.

4. PT vil gjennomføre en kost/nytte vurdering av alternativer til dagens

sambandsstruktur med spesiell vekt på krav til redundans, robusthet og alternative

fremføringsveier.

5. PT vil gjennomføre en kost/nytte vurdering av alternativer til dagens konsentrasjon

av nettelementer med kritiske funksjoner for hele eller store deler av nettet.

6. PT vil fremme krav til operatørene av mobilnettene om å beskytte nettene mot

angrep fra eksterne nett og terminaler.

7. PT vil tydeliggjøre krav til operatører av mobilnett til tilgangskontroll, for både

fysisk og logisk tilgang, til viktige anlegg og systemer.

8. PT vil ta initiativ til en gjennomgang av operatørenes rutiner for

endringshåndtering, med sikte på å styrke disse.


Vedlegg 17: Telenor og andre infrastruktureieres

beredskapsansvar

Ekomloven regulerer drift av virksomheter knyttet til elektronisk kommunikasjon og

tilhørende utstyr.

Ifølge formålsparagrafen er hensikten med loven å:

«sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske

kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge

til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og

innovasjon.»88

Ekomloven gir følgende føringer om sikkerhet og beredskap:

§ 2-10. Sikkerhet og beredskap

Tilbyder skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste med forsvarlig

sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Tilbyder skal opprettholde nødvendig

beredskap, og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov. Tilbyder skal formidle

viktig melding fra statsmyndighet. Myndigheten kan treffe enkeltvedtak for å sikre at

tilbyder iverksetter tiltak som gir forsvarlig sikkerhet og nødvendig beredskap. Tilbyder

skal dekke kostnadene ved oppfyllelsen av dette.

Myndigheten kan treffe enkeltvedtak eller inngå avtale om at tilbyder skal

gjennomføre tiltak for å sikre oppfyllelse av nasjonale behov for sikkerhet, beredskap og

funksjonalitet i elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste utover det som følger av

første ledd. Tilbyders merkostnader ved levering av slike tiltak skal kompenseres av staten

med basis i fyllestgjørende dokumentasjon som fremskaffes av tilbyder.

Tilbyder kan nektes tilgang til markedet dersom dette er nødvendig av hensyn til

offentlig sikkerhet, helse eller andre særlige forhold.

Myndigheten kan pålegge tilbyder å inngå samarbeid med annen nasjonal eller

internasjonal virksomhet når dette følger av internasjonal avtale.

88 LOV 2003-07-04 nr 83: Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven), § 1-1 Formål.


Myndigheten kan gi forskrifter om oppfyllelsen av pliktene etter paragrafen her,

herunder om finansiering. Myndigheten kan i forskrift fastsette at bestemmelsen gjelder

andre enn tilbydere.89

89 Endret ved lover 11 jan 2008 nr. 2 (ikr. 15 jan 2008 iflg. res. 11 jan 2008 nr. 8), 14 juni 2013 nr. 54 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 618).


Vedlegg 18: Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon

Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) har ansvar for å sikre effektiv sikring og

beredskap på kraft-området, og iverksette tiltak for å forebygge, begrense og håndtere

virkningene på kraftforsyningen av ekstraordinære situasjoner. Norges vassdrags- og

energidirektorat og enheter som driver kraftproduksjon med tilhørende

vassdragsregulering, overføring og distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme er

representert i KBO. Målet for beredskapsarbeidet er at alle kriser skal håndteres på lavest

mulig nivå av de som har det daglige ansvaret, og med færrest mulig endringer

sammenliknet med ordinær organisering av virksomhetene.

Ved skade på kraftanlegg som følge av naturgitte forhold, teknisk feil, terror- eller

sabotasje eller ved strømrasjonering skal KBO løse utfordringene som oppstår.

I Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet90 under § 2-1 Utbedring stilles følgende

krav:

«De som omfattes av denne forskriften skal ved hendelser i egne anlegg, som medfører

avbrudd eller redusert leveringskapasitet til sluttbrukere, gjenopprette full forsyning

til de aktuelle sluttbrukerne uten ugrunnet opphold. Tilknytningspunkt av betydning

for liv og helse skal prioriteres.»

90 FOR-2004-11-30-1557Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet


Vedlegg 19: Usikkerhetsanalyse


Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd


Innledning

Dette notat beskriver forutsetninger, grunnlag og resultater av usikkerhetsanalysen.

Usikkerhetsanalysen er utført etter samme mønster som for Finansdepartementets veileder

for KS2 av investeringskostnader. Analysen er tilpasset det presisjonsnivå for

basiskalkylene som er forventet på dette stadiet.

Det påpekes at foreliggende analyse ikke har som formål å fastsette endelig

kostnadsramme, men å synliggjøre forskjeller i alternativene. Endelig kostnadsramme blir

ikke fastlagt før etter kvalitetssikring av forprosjektet (KS 2).

Basisestimatet

Ambisjon lav

24t Ambisjon middels

24t Ambisjon høy 72t Ambisjon

8t

CAPEX [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Utstyr Li-Ion [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Utstyr Brenselsceller [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Utstyr Generator [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Arbeid Li-ion-batterier [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Arbeid Brenselceller [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Arbeid Generator [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Annet Li-ion.batterier [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Annet Brenselceller [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Annet Generator [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Transmisjon [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Mob. Generator [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Utv. Strømkontakt [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Transmisjon [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Ressurser [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Planlegging av anskaffelse og overlevering til Motorola turn key-ansvar


Radioplanleggere [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Prosjektledelse [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Utarbeidelse konkurransegrunnlag [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Evaluering av tilbud [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]


Basisestimat [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Tabell 0-1: Basisestimater for alternativene, NOK eks. mva


Rammer for analysen

Forutsetninger lagt til grunn for analysen

Usikkerhetsanalysen er bygd på følgende forutsetninger:

Uspesifisert er medtatt i basiskalkylen, men ikke påslag for usikkerhet

Analysen dekker ikke større premissendringer

Prisnivå: 2013

Hendelser med liten sannsynlighet og store konsekvenser medtas ikke

Finansieringskostnader er ikke medtatt

Prosedyre

For å avdekke usikkerhetsbildet i hvert alternativ er det tatt utgangspunkt i syv ulike

usikkerhetsdrivere. For hvert alternativ er hver usikkerhetsdriver vurdert på en skala fra 1

til 6, der 1 er neglisjerbar usikkerhet, og 6 er meget høy usikkerhet. Usikkerhet må her

leses som ‘usikkerheten for en kostnadskonsekvens’, der høy usikkerhet vil si potensial for

en høy kostnadskonsekvens.

I vurderingene har det vært fokus på å identifisere forskjeller mellom alternativene og i

hvilken grad usikkerheten er knyttet til en potensiell «oppside» eller «nedside».

De syv usikkerhetsdriverne som har vært diskutert i møte med prosjektet:

• Prosjektmodenhet

Ulike alternativer kan ha ulik grad av modning: Teknisk, konseptuelt, generell

detaljering, gjenstående designutvikling, osv.

• Estimatusikkerhet

Usikkerhet i mengder og enhetspriser

Hvilke deler av estimatet er mest usikkert?

Hvilke estimeringsteknikker er benyttet?

Hvilke erfaringstall er brukt?

• Offentlige behandlingsprosess

Usikkerhet knyttet til regulering, grunnerverv/erstatninger og konsekvenser av

rekkefølgebestemmelser

• Grensesnitt og avhengigheter mot andre tiltak


Veitilknytning, jernbanetilknytning, havn eller andre nødvendige tiltak

• Marked

Har alternativer ulik eksponering for markedsusikkerhet?

Har alternativene ulikt behov for spesialkompetanse?

Er det forskjeller i tid fram til kontrakt?

• Prosjektorganisasjon og ressurser

Er det forskjell mellom alternativene mht. behov for kompetanse og ressurser?

Er det spesielle organisatoriske utfordringer ved alternativene ?

Har alternativene ulik gjennomføringstid, ulik usikkerhet mht. kontinuitet?

• Kompleksitet i gjennomføringsfasen

Har alternativene ulike utfordringer i gjennomføringsfasen?

o Teknisk

o Framdrift

o Interessenthåndtering

Behov for midlertidige tiltak

Utfordring ved samtidig bygging og drift

Særlige utfordringer i forbindelse med idriftsettelse


Resultater av usikkerhetsanalysen

Totalt usikkerhetsspenn

Det totale usikkerhetsspennet for prosjektkostnadene er vist i figurene under. Figurene

viser kostnadene i form av S-kurver for hvert alternativ, som angir akkumulert

sannsynlighet i prosent (y-aksen) for at den endelige totalkostnaden er lik eller lavere enn

en tilhørende verdi på x-aksen (MNOK).

[SLADDET]

Figur 2: S-kurve totalkostnader capex eks.mva

Hovedresultatene er gjengitt i tabellen under, avrundet til nærmeste 10 MNOK.

Parameter Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4

«Basisestimat» [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]



Forventningsverdi [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]


Standardavvik [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET]

Sannsynlighet for «Basis»


Tabell 0-2: Totalkostnader capex eks.mva (MNOK)

Bidrag til usikkerheten

De viktigste bidragene til usikkerhetsspennet for alternativene er vist i

Tornadodiagrammene under.


Tornadodiagrammer viser usikkerhetselementene i sortert rekkefølge iht. det enkelte

element sitt relative bidrag til totalusikkerheten. 0-linjen (vertikal linje) refererer seg til

basisestimatet, se kapittel 0.

Høyre side: trusler/nedside

Venstre side: muligheter/oppside

Alternativ 1:

[SLADDET]

Figur 3: Tornadodiagram alternativ 1

Alternativ 2:

[SLADDET]


Alternativ 3:


[SLADDET]



Alternativ 4:

[SLADDET]

Figur 6: Torandodiagram alternativ 4

Konsekvens vurdering av usikkerhetsdrivere

[SLADDET]

Tabell 0-3: Trepunktsestimater satt for hvert usikkerhetselement for hvert alternativ.

[SLADDET] Tabell 0-4: Rangering av hvert usikkerhetselement, for hvert alternativ. Skala og metode

er beskrevet i kapittel 3.3.

Besøksadresse:

Dronning Mauds gate 100250 Oslo

Postadresse:1540 Vika, 0117 Oslo

E-post: [email protected]: +47 21 99 28 00

Faks: +47 966 30 090Org. nr.: 993 924 741

www.osloeconomics.no

beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd · 2018. 6. 6. · 28. januar 2014 offentlig...

Documents