bård Øistensen, husbanken
DESCRIPTION
Boligutfordringer og nye veierTRANSCRIPT
Bård Øistensen, administrerende direktør, Husbanken
Bolig – utfordringer og mulige veier videre
28. mar. 2012
2
Norsk boligpolitikk – i verdenstoppen!
• Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden – til en svært lav kostnad
• Unikt samspill mellom marked og politikk – supplerende og korrigerende, omfordelende og utjamnende
• Unik rollefordeling, ansvarsdeling og organisering mellom stat, kommune, bransje og ideelle organisasjoner
• Eierlinje og skattefordeler
Husbanken: Regjeringens viktigste
boligpolitiske verktøy
• Husbankens rolle: Supplere
der markedet svikter
• Bidra til å øke
etterspørselsevnen til
vanskeligstilte grupper
• Bidra til å øke forsyningen av
rimelige boliger
• Bidra til å øke forsyningen av
boliger med høy kvalitet
• Bidra til boligforsyning i
områder med lav vekst
• Bidra til kompetanseutvikling
Husbankens metode
• Oppnå velferdsgevinster gjennom
kommunene og byggebransjen
• Tilrettelegge for nærhet til markedene
• Tilrettelegge for samarbeid på kommunens
premisser
• Tilrettelegge for helhetlige tilnærminger
• Tilrettelegge for økt samarbeid med øvrige
velferdsaktører
28. mar. 2012 5
Kommunale utviklingsprogrammer
• Langsiktig og forpliktende
samarbeid med kommuner
med store boligsosiale
utfordringer.
• Målet er utvikling av nye,
varige løsninger innenfor et
helhetlig, målrettet, lokalt
forankret boligsosialt arbeid.
• Samtlige av Husbankens
virkemidler står til rådighet
• Samarbeidskommunene
prioriteres i forhold til
ressursbruk
Husbanken oppnår gode resultater
• Nok et år med høy etterspørsel
• Svært lave tapstall på startlån
• Antall bostøttemottakere har stabilisert seg på et høyt nivå
• Kommunenes bruk av Investeringstilskuddet i Omsorgsplan 2015
viser en positiv økning
• Økt forbruk på alle ordninger
• Flere boliger med høy kvalitet
• Boligens betydning i velferdspolitikken har fått svakt fotfeste
• Er Husbankens metode og virkemidler innrettet på en slik måte
at rollen som markedskorrektiv ivaretas godt nok?
Evalueringa av boligpolitikken
Boligutvalget viser vei…mer av det samme?
• Tydelig tilslutning til hovedlinja i norsk
boligpolitikk
• HBs metode er vellykket og må
forsterkes
• Samordne den statlige innsatsen på
kommunenes premisser
• Balansert styrking av eierlinja, og
utvikling av et prof. leiemarked.
• Åpner diskusjonen om lovfestet plikt
til å hjelpe, og rett til å bo godt
• Selektive støtteordninger foreslås
styrket/videreutviklet
• Utvalgets mandat var avgrenset i
forhold til boligbygging. Skal inngå i
kommende st. melding.
.
Vi har verdens beste boligstandard…men:
• 150 000 vanskeligstilte
• 74 000 barn lever i familier med vedvarende lav
inntekt
• 6 000 bostedsløse – Økende antall barn
• Flyktninger som skal bosettes, mellom 5000 og
10 000 de nærmeste årene. Økende antall
mindreårige
• Økende ubalanse mellom tilbud og etterspørsel
• Store demografiske utfordringer
• Bare 7 prosent av dagens bygningsmasse er
tilgjengelig for rullestolbrukere.
• Boligsektoren: En av miljøverstingene
• Urbanisering: Opphopning av levekårsproblemer
• Fraflytting: Manglende investeringer i områder
med lav vekst
Husbanken har metoden. Men har vi musklene? Bevilgninger 2010 - 2012
2010 2011 2012
Samlet låneramme (milliarder) 15 20 15
Investeringstilskudd (omsorgsboliger/ sykehjem) (mrd./ ant. plasser)
0,448/ 948
1,555/ 2000
1,202/ 1500
Studentboliger (antall hybelenheter) 1200 1054 1000
Tilskudd til utleieboliger (millioner) - 404,6 430
Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig (millioner) - 399,6* 435*
Boligsosialt kompetansestilskudd (millioner) 69 70 77
Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet (millioner)
33 25 28
Bostøtte (millioner) 3 147,5 3770 3250
Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling (millioner) 43 46 47,5
Tilskudd for etablering i distriktene (millioner) - - 20
* Tilskuddet er ikke overførbart. Summen er dermed total bevilgning, ikke tilsagnsramme
Hvordan styrke etterspørselsevnen til
vanskeligstilte?
• Bostøtte
• Økt bevilgningsnivå bør vurderes
• Boligtilskudd
• Ordningen fungerer godt. Bevilgningsnivå må
samstemmes med bostøtta
• Startlån
• Startlånet skal fortsatt være et effektivt virkemiddel. Det
bør vurderes å spisse produktet i forhold til målgruppe
• Samspill mellom produktene må utnyttes bedre
(Virkemiddelpakka)
• Kunnskapsnivået og kompetansen må heves
Hvordan bidra til å øke forsyningen av
boliger til vanskeligstilte grupper?
• Grunnlån
• Det bør vurderes om produktet skal spisses bedre i samsvar
med Husbankens rolle
• Boligtilskudd til utleieboliger
• Ordningen bør gjennomgås med sikte på større fleksibilitet.
Bevilgningsnivå samstemmes med bostøtte
• Investeringstilskudd
• Med økte satser fungerer ordningen godt i forhold til
hensikten
• Tilskudd til studentboliger
• Ordningen bør gjennomgås. Bolig- eller studentpolitikk?
• Bostøtte
Hvordan bidra til å øke forsyningen av
boliger med høy kvalitet?
• Universell utforming
• Norge universelt utformet 2025
• Miljø og energi
• EU-direktiver med høye ambisjoner. Miljøhandlingsplanen
• Byggeskikk
• Kunnskaps- og kompetansespredning
• Nye kvalitetskrav til Grunnlån
• Det offentlige skal gå foran
• ESA-regler/konkurransevridning
• Husbanken ønsker en tydeligere rolle og sterkere
virkemidler når det gjelder den eksisterende boligmassen
28. mar. 2012 14
Nye kvalitetskrav til grunnlån innført fra 1. juli
Husbankens kvalitetskrav ligger over teknisk forskrift både for energi, miljø og u.u. Vi krever • Mindre varmetap • Lavere energiforbruk • Større grad av u.u
Veileder på nett: Husbanken.no
Koster det mer å bygge med kvalitet?
«Selvaag Bolig bygger i dag ikke boliger selv. Vi kjøper
entreprenørtjenester i markedet, og en av våre leverandører er nettopp Skanska. Tilbudene, blant annet fra Skanska, bekrefter våre påstander om at boliger som skal bygges etter nye forskrifter er betraktelig dyrere å bygge. Vi synes at det er positivt at Skanska nå mener at de er så innovative at de skal klare å løse utfordringene forbundet med nye krav uten at det vil gjøre boligene dyrere. Hvis Skanska klarer dette, lover det godt for videre samarbeidsforhold»
«Ja takk, Skanska» - Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig DN 13.3
Byggeskikk
• Utvikling/ videreutvikling av
byggeskikknøkkelen
• Utviklingen av et
kompetanseprogram i byggeskikk/
arkitektur. Kurs/utdanning
• Erfaringsbasert master i “Innovativ
by- og stedsutvikling”
• Kompetanseutvikling – piloter
• Statens byggeskikkpris - sekretariat
• God byggeskikk defineres
av Husbanken som:
• “… en kvalitet ved de
bygde omgivelser der
hensynet til fysisk og
sosialt livsmiljø,
ressursbruk og energi,
universell utforming og
estetikk inngår i en stedlig
helhet”.
Positiv kvalitetsutvikling
Boliger med tilsagn om grunnlån og andel universell utforming og/eller miljø- og energikvaliteter Prosent
Type kvalitet 2010 2011
Boliger i alt 3 871 5 698
Universell utforming og/eller miljø og energi 2 666 5 311
Universell utforming 2 471 4 973
Miljø og energi 1 474 4005
Universell utforming og miljø og energi 1 279 3 667
Fra Husbankens årsrapport 2011
Grunnlånet Også et boligsosialt virkemiddel
• Sammenhengen mellom produksjonsomfang og priser
• Ubalanse i markedet kan skape flere vanskeligstilte.
Bekymringsfullt i pressområder
• Kraftfullt virkemiddel til finansiering av boligsosiale
prosjekter
• Kraftfullt virkemiddel til kvalitetspåvirkning
• Konjunkturstabiliserende
• Krevende forhold til EØS-regelverket
• Er Husbankens grunnlån et «nisje-produkt?»
Spesiell rentesituasjon nå
Forfall Fast 3 år Fast 5 år Fast 10 år Fast 20 år
Månedlig 2,080 2,374 2,862 3,057
Flytende rente er 2,472
Renteutviklingen i ulike markeder
Hovedkonklusjoner
• Mangel på statlig samordning,
• komplisert, tidkrevende og lite forutsigbar planprosess,
• Lite robuste planer – gir ikke grunnlag for boligbygging over tid,
• nye tekniske forskrifter, krav til u.u. og nye energiregler fordyrer og
forsinker,
• dårlig sammenheng mellom infrastruktur og hvor det bygges boliger.
• Anbefaler eget boligdepartement,
• Etterlyser rikspolitiske retningslinjer for boligforsyning i områder m
vekstpress.
• Husbankens utlånsramme bør utvides til 20 mrd.
Bidra til boligforsyning i områder med lav vekst Distriktssatsinga
• Kunnskapsutvikling, kompetanseheving og bedre løsninger for økt
boligetablering gjennom bedre forankring av boligpolitikken i det
kommunale planarbeidet, og økt engasjement blant flere aktører i
kommunen.
• En tilskuddsordning til oppføring, kjøp og utbedring av boliger for
utleie til personer som ønsker å etablere seg i kommunen
• Kommunene må utarbeide en helhetlig boligpolitisk plan, og
forplikte seg til å utvikle ny kunnskap, øke kompetansen og dele
sine erfaringer med kommuner som ikke deltar i satsingen.
Den demografiske utfordring
Innovasjon i omsorg
• Hagenutvalget foreslår å styrke virkemidlene til ombygging og
fornyelse.
• System for klassifisering av boliger med utgangspunkt i kravene
til universell utforming
• Økt fokus på boliger som har infrastruktur tilrettelagt for ny
velferdsteknologi
• Behovet for kapasitetsvekst kommer først om 10- 15 år.
innsatsen må rettes mot modernisering og utskifting av
eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Nær halvparten av
landets 90 000 institusjonsplasser er modne for fornyelse.
Gode boforhold til et økende antall eldre
• De fleste vil bo hjemme
• Samfunnskostnadene ved nybygging er
urealistiske
• Bare 7 prosent av boligmassen er
tilgjengelig for rullestolbrukere
• De fleste får omsorgstjenester i sine
egne hjem
• Velferdsteknologi blir vesentlig.
• Samhandlingsreformen stiller store krav
til kommunene
• Omsorg til folket vs. folket til omsorg
• Bør en større andel av investerings-
midlene overføres til utbedring?
Norske fjøs er mer teknisk avanserte enn norsk hjem
La ikke de unge forsvinne i eldrebølgen
• «Drop outs» fra skoleverket
(Ny giv)
• Økende antall blant
bostedsløse
• Startlånordningen under press
• Manglende fungerende
leiemarked
• Ei gruppe med
etableringsbehov kan bli uten
tilbud
Er områderettet innsats en konstruktiv
strategi?
• Områderettet vs. målgrupperettet innretting av
virkemidler
• Husbankens strategi er en kombinasjon, og
begrunnelsen er velferdspolitisk
• Bevilgning 2012 er 47.5 mill. kr.
• Oslo (Groruddalen), Bergen og Trondheim. Flere
har meldt interesse.
Viktige prinsipper for Husbankens
medvirkning
• Bygge på stedets egne ressurser.
• Partnerskap. Lokal forankring og kommunalt eierskap/ -
medfinansiering
• Satsingen må være helhetlig. Både fysiske og sosiale tiltak
• Profesjonell organisering, ledelse og styring
• Positivt fokus på å utløse ressurser og muligheter
• Langsiktighet – 5 – 7 år
• Evalueringene er positive, men
• …husbanken må videreutvikle modellen med sikte på bedre
integrering av øvrige finansielle produkter, og samordning med det
kommunale programarbeidet.
Oppsummering – mulige veier videre
• Det meste er vellykket, ikke tull med det som går bra
• Boligpolitikken er tjent med at Husbankens rolle som
markedssupplement står fast. Den må tydeliggjøres ytterligere:
• Vi har ingen rolle når det gjelder å stimulere generell
boligbygging…men kan bidra som konjunkturstabilisator
• Vi har en viktig rolle med å bidra til økt boligforsyning til vanskeligstilte,
til økt kvalitet og til distrikter med lavt pant
• Det må legges til rette for en sterkere integrering av boligpolitikken i
velferdspolitikken (Housing First prinsippet)
• Det er behov for tiltak stimulerer til økt boligproduksjon
• Ikke rør kvalitetsambisjonene
• Se nærmere på planprosessen
Oppsummering forts.
• Mange av virkemidlene har et tilfredsstillende bevilgningsnivå, men
det er behov for videreutvikling av
• Startlånet. Er under press og må håndteres både finans- og
boligpolitisk.
• Boligtilskudd til utleieboliger. Fleksibiliteten må øke
• Tilskudd til studentboliger. Avlastning av presset på utleiesektoren
• Utfordringene med en sterkt økende eldrebefolkning er store, men
ikke glem barn og unge
• Sterkere fokus på eksisterende boliger og velferdsteknologi
• Områderettet virkemiddelbruk kan være en vei videre, men
modellen må videreutvikles
• Etablering av virkemidler som gjør det mulig å utvikle en
profesjonell utleiesektorer
• Fortsatt stort behov for tung satsing på kunnskaps- og
kompetanseutvikling.
Boligpolitikken trenger en ny Stortingsmelding. Vi imøteser den med
spenning.
Takk for oppmerksomheten!