arkitekturhist bas laura ve

ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009

BEREKRAFTIG ARKITEKTURL O G I K K _ P O L I T I K K _ I D A E L I S M Ef o r t i d _ n o t i d _ f r a m t i d


INNHALD

innleiing

del ein

del to

del tre

kjelder

1 5 :kva er ØKO-LOGIKK? :kva er berekraftig urbanisme? :kva kan ein øko-logisk by vere? :politisk økologi :viktige stikkord for bærekraftig utvikling 6 :Det økologiske fotavtrykket7 :The New Urban World8 :Klimaendring

9 :ØKO-LOGISKE eksempler frå historien10 : taklandskapet i Hyderabad-Sind11 :livgivande ingeniørkunst i Hama12 :dwellingsbelow,fieldsupstairs13 :Ebenezer Howard-hagebyer14 :seks påminnelser for neste årtusen

15 :ØKO-LOGISKEprojekterogfilosofiivårtid16 :”Bærekraftig utvikling”17 :Ecopolis Development Principles_ Paul F Downton18 :Aim : The Ecopolis Development Principles20 :Christie Walk Project21 :Curitiba,Brazil22 :Industrial symbiosis23 :Kalundborg,Danmark24 :Pilestredet Park,Oslo27 :London, England :LDA, London Development Agency :London Olympic Village and the legacy28 :BATTERSEA POWERSTATION30 :Dongtan,Kina

32 :etterfølgande tankar

35 :INSPIRASJONS OG LITTERATUR/KJELDE LISTE


”Byplanlegging handler ofte om gode intensjoner som kræsjlander i møtet med ressursmangel, vinglete politikere og innbyggere.” Jacob Aars, storbyforsker ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen

3


Det er berekraft i den større skalaen eg ønsker å sjå på i denne oppgåva; planarbeid, byutvikling, politikken, ideala, øknomien, verdiane osb.Kva inneber begrepet “berekraft” og kva er ØKO-LOGISK innafor urban planlegging?Kvar ligg ytterpunkta i historien og idag? Berekraftig urbanisme (sustainable urbanism) inneheld mangelagogaspektogharkonsekvensarpåfleirenivåieit samfunn. Samstundes heng mange av desse laga saman ogharkonsekvensogrelevansforkvarandre.Deterfleiredrivkrefter som motiverer fram løysingar på ulike problem; marknadskrefter,ressurs-mangeleller-overflod,idealisme,engasjement og omtanke for omgivingane ein lever i, tru på at livskvalitet blir påverka av dette, tankar for etterkomande slekt, teknologi, etc. Heilt klart er det at mange planlagde og gjennomførte prosjekt og tiltak kan diskuterast korvidt dei verkeleg er ber-ekraftige, om intensjonane er gode eller misforstått idealisme evt for stor tru på kompliserte energikrevane prosessar. I oppgåva tenkjer eg å sjå på prosjekt av litt ulik art;-eksempel på gode og lite ressurskrevane tiltak frå historien-filosofiskeellerprinsipielletilnærmingartilvidereutvikling-store prosjekt planlagde og påbegynnte i Asia som t.d Dong-tan i Kina. Store, ambisiøse prosjekt med stor påvirkning på eksisterande omgivingar, kostbare og diskuterbar berekraftig verdiiførehaldtilfleireperspektiv,verdiarogreknestykke.-”rehabilitering” av eksisterande byar og bydelar, som td Olympic Village-London, Battersea Powerstation-London, Pilestredet Park-Oslo etc -prosjekt som operera på masterplan nivå-politisk strategiske og administrative organisasjonar som London Development Agency og Urban Ecologist Australia

Winston Churchill sa eingong;

“We shape our buildings and afterwards the buildings shape us”.

Det same må vel kunne seiast om byane våre og omgivna-dane me lever i.I og med at ca 50% av verdas befolkning bur og lever i byar (2007) er det kanhende desse eksempla det er mest inter-essant å sjå på i førehald til framtidig utvikling, men også produksjon av mat og andre viktige ressursar og korleis vi løyser dette vil vere viktige element i totalen.

Målet for mange prosjekt og idealismen bak kan vere driven avfleirefaktorar;ønskeomåskapeaukalivskvalitetforbru-karar, skåne miljøet og planeten for forureining og rovdrift, bevaring av ressursar for framtidig liv, økonomisk gevinst/ef-fektivitet, ressursmangel eller heder, ære og berømmelse.Målet ein tek sikte på kan vere nullkarbonsamfunn,-institusjonar,-bustader,-transport osb. Ulike samfunn vil ha noko ulike intensjonar, ideal og mål.Ein snakkar om “the future corborextic city”(dr. Mitchell Joachim, www.terreform.org).Verktøyene for å nå ulike mål kan være formidling av kunnskap, som kan resultere i motivasjon til personlege tiltak og endring av livsstil.Alt dette vil på eit eller anna vis ha ein samanheng med poli-tikk, økonomi, miljø og samfunn(-sborgarar).Privatøkonomiske- og marknadskrefter vil vere i sving samstundes som at noko kan styrast politisk med lovgiving, lovendring og regulering.

INNLEIING

4


Debatten for og arbeidet med mulighet for bærekraftige sam-funnkjemavfiresamanhengandefenomen:klimaendring,urbanisering, økonomisk vekst og globalisering.:kva er ØKO-LOGIKK?Utanfor biologien har «økologi» fått en tilleggsbetydning, som berre delvis har med vitenskapen økologi å gjere. Spesielt adjektivet «økologisk» blir ofte brukt som omskrivning for «miljøvennleg» eller «bærekraftig».-nokonhardefinertøko-logikkpådennemåten;design as : environmental managementdesign as : politicsdesign for: consumtion:kva er berekraftig urbanisme?Arkitektur og byplanlegging som pågåande dialog mellom natur og kultur.arkitektur-urbanisme : økologi- berekraft:kva kan ein øko-logisk by vere?I utgangspunktet vil det vera ein by eller tettstad som gjer tiltak retta mot å oppnå mest mogleg berekraftig samspel med miljøet rundt seg og med det globale miljøet. Målsetnad om minst mogleg økologisk fotavtrykk.Eksempel på tiltak kan vere;-tilrettelegging for borgarar for å lettare kunne ha ein meir berekraftig livsstil; godt kollektiv-tilbud, tiltalande forhold for gåande og syklande, godt utvikla og organisert system for re-sirkulering/gjenbruk, avfallshåndtering.-“walkable cities”;utvikling og organisering av bydelar/tettsta-der sånn at ein kan bu, gå på skule/barnehage, handle og arbeide innfor gangbar radius, lokalmat heller enn globalmat, osb.-bevisst handsaming av gråvatn, kloakk og utnytting av over-skotsvatn(regnvatnfråtak,gaterogandreoverflaterieinby).-Ein meir engasjert variant vil vere ein by planlagt med skjer-pa fokus på miljø-påvirkning (environmental impact). Lavt forbruk av energi, vatn og mat, og lav produksjon av grå/svart vatn, avfallsstoff, Co2, metan og anna luftforureining.

Ein slik by vil i stor grad prøve å være sjølforsynt, med mini-mal avhengighet av tilførsel av varer og energi utanfrå, med mål om å kunne produsere nok energi av fornybare kjelder og avfallshåndtering til eige forbruk. Målet vil vere å oppnå minst mogleg ekologisk fotspor for ettertida og forårsake minst mog-leg forureining. Richard Register var den første til å nytte begrepet “ecocity” (“Ecocity Berkeley : building cities for a healthy future”,1987).Paul F. Downton som grunnla Ecopolis Pty Ltd. var også tidleg ute med bærekraftige byvisjonar.Industriell økologi som fagterm vil ofte være involvert i plan-legging av desse byane.:politisk økologi er eit begrep som oppstod omkring 1980-tallet, der Piers Blaikie er ein sentral fagperson. Den region-ale politiske økologien hans forsøker å kombinere ulike inn-fallsvinkler. Begrepet er tverrfagleg og har oppstått fra ein kombinasjon av «kulturell økologi» og «politisk økonomi», og inneber derfor at ein kombinera kunnskap frå både naturviten-skapelege og samfunnsvitenskapelege fag som t.d biologi, økologi, botanikk, hydrologi, meteorologi, geomorfologi, sosi-ologi,antropologi,geografiogøkonomi.Klein, Jørgen (2004): Om begrepet ’Politisk Økologi’. Leksjon fra AFR 6002/1002. NTNU: 05.02.2004

:viktige stikkord for bærekraftig utvikling-økologisk fotavtrykk-kortreist mat : utvida lokal agrikultur-fornybare energikjelder (vindmøller,PV,solarpower,biogass).-redusere energibruk (naturlig ventilasjon, bedre U-verdi, energifornuftig design, fortetting, min-dre transport;effektivt kollektivtilbud, lokal handel,videokonferransemøter etc).-grønne tak-nullutslipp transport-energipluss bygg (bygningsmasser som produserer energi og kan levere energi til el-nettet).-hage, park og landskapsarkitektur som ivaretar vatn som ein ressurs (water conservation).

5


Det økologiske fotavtrykket er ei tilnærm-ing som ser på det faktiske forbruk vårt av fornybare naturressurser, og er dermed ein kvantitativ måte å tilnærme seg begrepet bærekraftig utvikling på. Ei utvikling er ik-kje bærekraftig dersom naturressursene blir utnytta i et større tempo enn dei klarer å fornye seg.Det økologiske fotavtrykket er eit mål på menneske sitt forbruk av fornybare natur-ressurser,somt.d.tømmer,fisk,ferskvannosv. Det økologiske fotavtrykket tilsvarer det totale arealet som trengs for å:·produseredetviforbrukeravmatogfiber· absorbere utslipp fra energiforbruk· gi plass til infrastruktur

Ved å samanlikne fotavtrykket med naturen si evne til å fornye desse ressursane, kan ein vurdere om forbruket er bærekraftig eller om vi driv overforbruk av naturkapitalen.

world wildlife foundationUttrykket vart først nytta av den kanadiske professoren William Rees i 1992. www.wikipedia.org

6


WWF sin rapport - Living Planet Report 2008 - viser at menneskeheten sitt økologiske fo-tavtrykk nå er 30 prosent større enn det som er bærekraftig(24 7000m2). For berre to år siden var talet 25 prosent(23 750m2),i 2004 var det 21 prosent(22 990m2).

WWF anbefaler 1,9 hektar (19 000m2) som økologisk berekraftig i global skala.

Om alle hadde hatt samme forbruk som gjennomsnittsnordmannen, ville vi trengt tre og ein halv jordklode (sit. Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF).

Gjennomsnittsnordmannen har nå verdens åttande største økologiske fotavtrykk, det er kun Dei Forente Arabiske Emirater, USA, Ku-wait, Canada og Danmark som overgår Norge i forbruk. I forrige rapport (2006) var Norge på 10. plass.

US246.2

Urban population in millions

81%Urban percentage

Mexico84.392

77%

Colombia34.373%

Brazil162.685%

Argentina35.690%

Ukraine30.968%

Russia103.673%

China559.2

Urban population in millions

42%Urban percentage

Turkey51.168%

India329.329%

Bangladesh38.226%

Philippines55.064%

Indonesia114.150%

S Korea39.081%

Japan84.766%

Egypt33.143%

S Africa28.660%

Canada26.3

Venezuela26.0

Poland23.9

Thailand21.5

Australia18.3

Netherlands13.3

Peru21.0

Saudi Arabia20.9

Iraq20.3

Vietnam23.3

DR Congo20.2

Algeria22.0Morocco

19.4

Malaysia18.1

Burma16.5

Sudan16.3

Chile14.6

N Korea14.1

Ethiopia13.0

Uzbekistan10.1

Tanzania9.9

Romania11.6

Ghana11.3

Syria10.2

Belgium10.2

80%

94%

62%

33%

89%

81%

73%

81%

67%

27%

33%

65%60%

69%

32%

43%

88%

62%

16%

37%

25%

54%

49%

51%

97%

Nigeria68.650%

UK54.090%

France46.977%

Spain33.677%

Italy39.668%

Germany62.075%

Iran48.468%

Pakistan59.336%

Cameroon

AngolaEcuador

IvoryCoast

Kazakh-stan

Cuba

Afghan-istan

Sweden

Kenya

CzechRepublic

9.5

9.38.7

8.6

8.6

8.5

7.8

7.6

7.6

7.4

Mozam-bique

HongKong

Belarus

Tunisia

Hungary

Greece

Israel

Guate-mala

Portugal

Yemen

DominicanRepublic

Bolivia

Serbia &Mont

Switzer-land

Austria

Bulgaria

Mada-gascar

Libya

Senegal

Jordan

Zimbabwe

Nepal

Denmark

Mali

Azerbaijan

Singapore

ElSalvador

Zambia

Uganda

PuertoRico

Paraguay

UAE

Benin

Norway

NewZealand

Honduras

Haiti

Nicaragua

Guinea

Finland

Uruguay

Lebanon

Somalia

Sri Lanka

Cambodia

Slovakia

Costa Rica

Palestine

Kuwait

Togo

ChadBurkina

Ireland

Croatia

Congo

Niger

Sierra Leone

Malawi

Panama

Turkmenistan

Georgia

Lithuania

Liberia

Moldova

Rwanda

Kyrgyzstan

Oman

ArmeniaBosnia

Tajikistan

CAR

Melanesia

Latvia

Mongolia

Albania

Jamaica

Macedonia

Mauritania Laos

Gabon

Botswana

Slovenia

Eritrea

Estonia

Gambia

Burundi

Papua New Guinea

NamibiaMauritius

Guinea-Bissau

Lesotho E Timor

Bhutan

Swaziland

Trinidad & Tobago

The earth reaches a momentous milestone: by next year, for the first time in history, more than half its population will be living in cities. Those 3.3 billion people are expected to grow to 5 billion by 2030 — this unique map of the world shows where those people live now

At the beginning of the 20th century, the world's urban population was only 220 million, mainly in the west

By 2030, the towns and cities of the developing world will make up 80% of urban humanity

The new urban world

Urban growth, 2005—2010

Predominantly urban75% or over

Predominantly urban50—74%

Predominantly rural25—49% urban

Predominantly rural0—24% urban

Cities over 10 million people(greater urban area)

Key

Tokyo33.4

Osaka16.6

Seoul23.2

Manila15.4

Jakarta14.9

Dacca 13.8

Bombay21.3

Delhi21.1 Calcutta

15.5

Karachi14.8

Shanghai17.3

Canton14.5

Beijing12.7

Moscow13.4

Tehran12.1

Cairo15.9

Istanbul11.7

London12.0

Lagos10.0

MexicoCity22.1

New York21.8

Sao Paulo20.4

LA17.9

Rio deJaneiro

12.2

BuenosAires13.5 3,307,950,000

The world’s urban population — from a total of 6,615.9 million SOURCE: UNFPA GRAPHIC: PAUL SCRUTONAfrica Asia Oceania Europe0.1%

Eastern Europe-0.4%

Arab StatesLatin America& Caribbean North America

3.2%

2.4%

1.3%

2.8%

1.7%1.3%

ill: UNFPA GRAPHIC, PAUL SCRUTON

7


:KlimaendringMange er klar over at klima på jorda er i stadig forandring - men i dei seinare åra har det vært ei betydelig endring, ulikt det forskarar har sett tidlegare med årsak i auka energiforbruk og ufornuftig forvaltning av naturessursar. FNs kli-mapanel (IPCC) har spådd at den globale tem-peraturen vil stige mot slutten av århundret med mellom 1.4C og 5.8C. Det meste av oppvarm-inga dei siste 50 åra ifølge IPCC (2007) skulda menneskeleg aktivitet. Resultatet av dette vil være fortsatt stigning i havnivå, auka risiko for flom,problemrundtferskvatnforsyningimangedeler av verda, nedgang i landbruks- produktiv-iteten i mange områder, og betydelig helserisiko. The Stern Review (2006) konkluderte med at klimaendring står for ein svært alvorleg global risiko, og det krev ein presserande global re-spons. Det vil få uforholdsmessig konsekvens i fattige land, men også rike land vil bli hardt ramma. Dersom ingenting blir gjort vil det også få økonomisk konsekvens, nokon meiner det kan vere ein bra ting, men dette vil altså vere effekten i ettertid når skaden er skjedd. Samla sett kan det bety tilsvarande rundt 20% ufrivillig reduksjon i forbruk per hode grunna mangel på ressursar. Smith, Mark K. (2008) ‘Sustainable communities

and neighbourhoods. Theory, policy and practice’, the encyclo-paedia of informal education.

8


Ø K O - L O G I S K E eksempler frå historien

9


TAKLANDSKAPET I HYDERABAD SINDIbokaArchitecturewithoutArchitectserdetbeskrivefleirearkitektoniske og kreative svar på ulike problem og utfordrin-gar frå historien, som hverken krevde eller krev energi for å utføre oppgåva dei er laga for å løyse.

DeterbeskriveeitfinteksempelpåluftkondisjoneringfråHyderabad Sind i Pakistan. Frå april til juni kan temperatuen komme opp i rundt 50 grader celsius på dagen, men som et-terfølges av ein svalere bris på kvelden som senker tempera-turen til rundt 35 grader.Taklandskapet i Hyderabad har fått eit eige uttrykk grunna innbyggarane sin uttnytting av dette fenomenet.Påallehustakerdetfleirevindfangarar,”badgir”,eintilkny-

tta kvart rom, som leder vinden ned i ei sjakt heilt inn til dei djupe kjernane av bygga. Installasjonane er faste ettersom kveldsbrisen kjem frå ei fast retning. På denne måten blir bustadhus, kotorbygg mm. nedkjølt kvar kveld med 15 grad-er, utan å trenge energi i prosessen. Dette kan vere forskjel på liv og død for eldre, sjuke og andre svakare mennesker. Dette såg vi eksempel på i Paris natt til 10. juni då 3000 men-nesker, mest eldre, omkom av hypertermi grunna uutholdeleg høg temperatur. Varmebølga i Europa i 2003 drepte 35,000 mennesker. Overforbruk av luftkondisjonering i slike periodar med ekstremt høge temperaturar såkalla hetebølger, fører ofte til straumstans, og forverrar situasjonen. Innbyggarane i Sind-distriktet har nytta seg av kveldsbrisen til å kjøle seg ned i minst femhundre år.

GODE GREP OG LURE LØYSINGAR

Taklandskap i Sind-distriktet i Hyderabad, Pakistan foto: Alfred Nawrath

10


LIVGIVANDE INGENIØRKUNST I HAMA

Sidan Bysantisk tid (ca 700 f.Kr) har Hama i Syria spesialisert seg på bruk av vatnhjul av tre, kalla noria, med storleik på opptil20midiameter.Ifleireårhundrehardeiverteitlan-demerkeforHama.Berreiutkantenavsentrumfinnein17stykker. Det mest framtredande eksempelet er ei gruppe kalla al-Mamuriye som vart sett opp rundt 1450-talet (Mamelukes-perioden). Kun med energi frå elva Orontes (Nahr al-Asi) løftar dei vatn opp i akvadukter som bringer vatn inn til hagar,hus og om-kringliggande såjord i Hama, ei spesiellt viktig oppgåve i pe-riodar då elva inneheld mindre vatn. Elvestraumen blir kanalisert inn i ein dam og videre inn i ei sluse som driv hjulet. Vatnet blir løfta av boksar på hjulet og sendes videre inn i tårn på sida og så videre inn i akvadukten.Om somaren tener dei også som stupebrett for Hamas yngre befolkning (bildet til høgre).

foto:Nationalgeografic

11

ARKITEKTURHISTORIE LAURA VE_BERGEN ARKITEKT SKOLE 2009 12

DWELLINGS BELOW, FIELDS UPSTAIRS

Som eit interressant eksempel på jordbruksareal vs. bustad-areal problematikk har ein td. i område som Honnan, Shansi, Shensi og Kansu i Kina funne ei løysing; bu under bakkenivå og dyrke på toppen. Dette er og i nokre område eit svar på klimatiske problem som mykje vind som gjer livet over bak-kenivå ukomfortabelt.I “Land of the 500 million: a Geogarphy of China” skriv George B. Cressey:“Onemayseesmokecurlingupfromthefields,eventhoughthere is no house in sight. Such land does double duty, with dwellingsbelowandfieldsupstairs”.

Husvera er fri for skadedyr, har god luftkvalitet og oppleves som reine. Inneklima blir også stabilt på denne måten med kjøleg temperatur om sommaren og mildt klima i vinter-halvåret. Ikkje berre husvere er organisert på denne måten, også kontor”bygg”, hotell, skular, offentlege“bygg” og resten av samfunnet er lokalisert under bakken. Byggemetoden er mogleg ettersom fjellet i dette området er porøst og enkelt å forme, på same måte som i Cappadocia i Tyrkia.Einaste som må vere ei utfordring i denne måten å organisere seg på er tilgang på dagslys i kvardagen, avhengig av rutiner og arbeidsform. Det har utvilsomt konsekvens for livskvalitet og helse å leve lenge utan. Det vil og vere eit stort behov for belysning, men det vil la seg løyse med energieffektive meto-dar som td. solenergi.

foto: Wulf-Diether Graf zu Castell


Ebenezer Howard (29 .01 1850-01.05 1928)

FartilEbenezervarbakarmedfleirebakeriiLondonpå1800-taletogmora var av bondefamilie. Då han vart 18 byrja han si karriere som stenograf. Etter å ha arbeida i London nokre år drog han og ein kompis til USA for å arbeide som bønder, men Ebenezer var ikkje mykje til bonde så etter kort tid drog han til Chicago og arbeida der som stenograf.Han returnerte etterkvart til London, stifta familie (seks born) og fekk et-terkvart satus som Londons beste retsstenograf.

Opptil dette er Ebenezer ein ganske ordinær mann som levde i London på 1800-talet. Men så i 1898 gjorde han noko som fekk stor betydning, han skreiv ei lita bok kalla; “To-morrow: A Peaceful Path to Real Reform”. Fire år etter skreiv han den andre utgåva som er kalla “Garden Cities of To-morrow”.Her beskriver han mennesket som lever i harmoni med na-turen. Boka beskriver visjonen hans for sosialreform. Han var bekymraforutflyttingafrålandsbygdaogdendårlegarekvaliteten på livet i byen. Han meinte at “hage byar” var sva-ret på desse to problema. Hagebyen, som ville “smelte sa-man” dei beste kvalitetane frå landbygda og byen ville gi alle, både rike og fattige, sunne og vakre omgivelsar til å arbeide i, stifte familie, sosialisere og leve som gode samfunnsborgarar. Hagebyane ville få fra det beste i menneska og framme ut-viklinga av sosial samvittighet og samarbeid. Howard hadde gjerne noko vel optimistiske idear, men han var realistisk nok til å innsjå at han trengte folk med makt og pengar med seg dersom ideane skulle prøvast ut.

Ralph Neville, som seinare vart dommar i “the Majesty’s High Court” var ikkje in sosial reformist slik som Ebenezer, men han såg potensialet i ideen. Industrien og bustadbygging var i ferd med å bli desentrali-sert i England men ikkje plassert saman, så ein fekk industri-område utan tilgjengelege husvære for arbeidarane, og nye bustadområde utan arbeid i nærleiken.

Hageby ideen planlagt og avansert grundig ville kunne kombi-nere dette i same området og Neville sette dei rette (penge-)kreftene saman.Eigarane av Cadbury (sjokolade) and Lever (såpe) kom på banen. Under Howard si leiing vart the Garden City Associa-tion etablert med formål å bygge ein hageby, og kort etter var den første hagebyen ein realitet; Letchworth Garden City. Rett nok vart aldri bustadane i Letchworth rimelege nok for familiar med lav inntekt, men hagebyen vart eit prosjekt i å utvikle nye prinsipp for byplanlegging og urbane rom.Nokre år seinare vart også Welwyn Garden City reist, men denne gongen med hjelp av offentlege lån som gjorde det mogleg for fattige familiar å eige sin eigen heim.Den andre hagebyen som den første var ein suksess.

Etter første verdenskrig hadde ideen om hagebyar spredd seg ogfleireeuropeiskebyar,ogogsåistateneomfavnadeiideen(Radburn, mellom Patterson og Hackensack i New Jersey). Men, ikkje heilt etter intensjonen til Ebenezer, har utviklinga i USA gått i retning av forvokste forstatsområder med større hus, større hagar og lengre strekningar som til slutt har ført til større forbruk, ein antitese til Howard sine ideal. Istaden for å vere gode samfunn med stor sosial tilhørighet og følelse av samhold og eigarskap i omginadane er suburbia ofte ein stad for introverte individ, med liten følelse av ansvar for samfunnet og omgivingane, utover vedlikehald for å halde eigedomsverdiane oppe.

I Norge har ideeane til Howard inspirert til hagebyprosjekter i td. Oslo fra 1920-talet. “Stor Oslo-den grønne hovedstaden” var slagordet for reguleringsplanen.

13


;var italiensk journalist og forfatter. Han er mest kjent for sine romaner Usynlige byer (Le città

invisibili, 1972), Klatrebaronen (ll barone ram-pante, 1978), og Hvis en reisende en vinternatt (Se una notte d’inverno un viaggiatore, 1979).

utdraget er henta frå førelesinga;Lezioni americane: Sei proposte per il pros-

simo millennio (Amerikanske forelesninger: seks påminnelser for neste årtusen) ,1988

letthet

hurtighet nøyaktighet

synlighet mangfold

konsekvens

seks påminnelser for neste årtusen,Italo Calvino 1923-85

14


Ø K O - L O G I S K E PROSJEKTER OG FILOSOFI I “VÅR” TID

15


“Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller behovene for notida utan å øydelegge høvet for komande genera-sjonar til å dekke sine behov.” Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987

16


Paul Fransis Downton

er med i denne beretninga, ettersom han har vist seg (utfrå det eg har lese om arbeidet hans) å vere ein mann av gode tankar, idear og iverksettings evne. Han er australsk født, utdanna arkitekt i Wales, og har ein doktorgrad i miljøstudier frå universitetet i Adelaide, Australia. Han er grunnleggar av Ecopolis Architects og Urban Ecologist. Han er kjent som urbanist, futurist og som skribent på tema om arkitektur, øko-byar, miljø og kunst. Han er ivrig debattant, undervisar og har bidratt med arbeid for å fremme prosjekt av byøkologisk art for gruppa Urban Ecolo-gistAustralia,somharståttpåforåfågjennomførtfleireprosjekt.Han var drivkrafta og designar av Christie Walk prosjektet i Adelaide, Australia. Urban Ecologist Australia som han var medpåågrunnleggei1991ereinon-profitgruppesomjob-bar for rask utvikling av økologiske byar og prosjekt som eit verktøy i kampen mot akselerert klimaendring, Christie Walk prosjektet var det første prosjektet dei fekk utforske og ta lærdom frå. Downton er talsmann for begrepa “ecopolis” og “urbane frak-taler”, og har bidratt med ei rekke konsultasjon- og rådgi-vande tenester, med tilknytting til eit eller anna aspekt av økologisk arkitektur og utvikling.Forfattar av boka “Ecopolis: Architecture and cities for a changing climate”.

Sjå blandt anna:www.urbanecology.org.au/links/yourhometechnicalmanual.htmlwww.ecopoli.com.auwww.urbanecology.org.au/christiewalk/

:Ecopolis Development Principles Paul F Downton

1. Restore Degraded Land

2. Fit the Bioregion

3. Balance Development

4. Create Compact Cities

5. Optimise Energy Performance

6. Contribute to the Economy

7. Provide Health and Safety

8. Encourage Community

9. Promote Social Justice and Equity

10. Enrich History and Culture

(sjå s xx for utbrodering av prinsipp)

17


Aim : The Ecopolis Development Principles seek to

:Minimise Ecological Footprints (biophysical):Maximise Human Potential (human ecology).in order to::Repair, replenish and support the processes that maintain life.

Historyid=”rhs”

Initially drafted in association with Chérie Hoyle and Emilis Prelgauskas, the Ecopolis De-velopment Principles (EDP) were intended to provide a clear set of precepts for developing human settlement that restored,rather than destroyed, ecological health.Initsfirstincarnationtherewere12principles.Therevisedversionherehas10principlesdivided into ‘biophysical’ and ‘biosocial’ groups - one being about minimising ecological footprints, the other being about maximising human potential.

TEN PRINCIPLES

MINIMISE ECOLOGICAL FOOTPRINTS

1. Restore Degraded LandUse urban development to restore the health and vitality of the landRehabilitate and maximise the ecological health and potential of land as a consequence of the development of human settlement.* Clean-up contaminated land* Heal degraded rural areas* Re-establish native vegetation* Encourage farming practices which sustain ecological health* Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban area‘It is only possible to make healthy places for humans by maintaining the health of non-human habitats.’(Hough 1995)

2. Fit the BioregionCreate human settlements which work with the natural cycles of the regionConformtotheparametersofthebioregion,fitthelandscapewiththepatternsofdevel-opment which follow the inherent form and limitations of the land, understood in socio-biophysical terms.

* Maintain the natural cycles of water and nutrients in the landscape*Createbuildingsandurbanformthatfitthelandscapeandrespondtotheclimate*Conservewaterandrecycleeffluent* Use locally produced building materials as much as possible* Respond to the culture of the region - ‘re-habitation’* Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban areas

‘…to become dwellers in the land…the crucial and perhaps only all-encompassing task is to understandplace,theimmediatespecificplacewherewelive…’weneedtoappreciate‘thecultures of the people, of the populations native to the land and of those who have grown up with it, the human social and economic arrangements shaped by and adapted to the geomorphic ones, in both urban and rural settings…’

(Sale 1991 p.42)

3. Balance DevelopmentBalance development with the ‘carrying capacity’ of the land

Balance the intensity of development against the ecological carrying capacity of the land whilst protecting all viable existing ecological features. Develop and enhance links be-tween urban and rural areas of an integrated city-region approach.

* Reduce the impact of the city on the land beyond its boundaries (the ‘ecological foot-print’) * Encourage the diversity of land-use: residential, commercial, recreational, educa-tional, etc * Develop urban food producing gardens * Recognise the place of all living organisms in the environment - urban design for non-human species

4. Create Compact CitiesReverse sprawl and stop ad-hoc development from consuming the landscapeDevelop human habitation at relatively high density within inviolable green belts of natural or restored ecologically viable landscape with the overall development density constrained by ecological limits.

*Haveclearlyidentifiable(butnot‘hard’)boundariesforurbanareas * Provide for most daily needs within the city * Create ‘walkable’ cities and promote non-motorised forms of transport * Develop integrated transport networks which minimise car use * Access by proximity * 3-dimensional built form

‘In living nature, the notion of unlimited sprawl seems to be adopted by organisms at the lower levels of evolution.’(Soleri 1987 p.12)

5. Optimise Energy PerformanceGenerateanduseenergyefficientlyOperate at low levels of energy consumption, using renewable energy resources, local energy production and techniques of resource reuse. All ecological development should seektobeenergyself-sufficient.Theprimaryenergybasefordevelopmentshouldcomefrom renewable sources.

* Minimise energy consumption * Use renewable energy of solar and wind power * Generate power locally * Reduce fossil fuel consumption * No nuclear power * Design buildings with solar access and natural ventilation * Use effective insulation and ‘thermal mass’ in buildings * Climate responsive design

18


MAXIMISE HUMAN POTENTIAL

6. Contribute to the EconomyCreate work opportunities and promote economic activitySupport and develop ecologically and socially responsible economic activity. Materials and component manufacture should be derived from, or be located in the local bioregion to the maximum practicable extent. Finance for ecological development from ethical sources, ex-cludefinancialsupportderivedfromexploitativeactivity.Capitalinputtoecologicaldevel-opmentshouldbelocalandfinancialstructuresshouldensurethatownershipandcontrolultimately rests with the users and inhabitants of the development.

* Develop ecologically responsible industries * Develop exportable ‘green technologies’and services * Create appropriate information technologies * Provide incentives for innovation and enterprise linked to ecologically responsible per-formance

7. Provide Health and SecurityCreate healthy and safe environments for all peopleEmploy appropriate materials and spatial organisation to create safe and healthy places for people to live, work and play in the context of an ecologically resilient environment.

* Reduce pollution and promote environmental quality*Ensureasafewatersupply,Recycleeffluent,Maintaincleanair * Provide food security - urban agriculture * Provide habitat for animals and birds

‘The evidence we have all points in the same direction: passers-by help in deterring crime. More visible neighbours is better than fewer, good visual relations to the public domain is better than seclusion.’(Hillier and Shu 1999 p.6)

8. Encourage CommunityCities are for everyoneCreate cities with strong citizen involvement - community participation, not just consulta-tion. The community should govern itself. Community needs must drive ecological develop-ment. Ecological development must meet community requirements including the commu-nity of life that is the eco-system.

* Create development as a community driven process * Ensure community involvement in public administration and management * Provide community facilities

‘…there is room for everybody in the ecocity effort. It is not vicarious but participatory, not to be dictated, but to be created in a million ways simultaneously from the grassroots to the highest levels of planning and back down again, with a role for each of us.’(Register 1987 p.49)

9. Promote Social Justice and EquityEqual rights and access to services, facilities and informationEmploy economic and management structures which embody principles of social justice and equity. Ensure equal rights and access to essential services, facilities and information. Al-leviate poverty and create work opportunities.

* Involve all levels of the community in development processes * Provide affordable housing * Public use of public space * Direct democracy

‘What is interesting to note in the urban context is that certain integrated land use and pub-lic transport policies - assuming no other changes - can have an income and substitution effects on the less well-off; for example, if a household does not require two private motor vehicles to travel to work and engage in other everyday activities of modern living, there is more money available for, say, housing.’(Hundloe & McDonald 1997 p.93)

10. Enrich History and CultureRespecting the past whilst looking to the futureMaximise the value of previous worthwhile human endeavour in terms of both heritage and manufactured artifacts.

* Restore and maintain cherished local monuments and landmarks * Identify and celebrate the spirit of place * Celebrate and encourage cultural diversity * Respect indigenous peoples’ inhabitation of the land

Diverse cultural and social groups provide the basis for socially vital cities

Support and promote cultural diversity, incorporating ecological awareness into all aspects of the making and maintenance of human settlement. Art and craft should be integral to both the construction and the operation of ecological development from the individual site to the city and its region.

* The whole process of creating ecological development and its subsequent operation requires education and skill development. * Develop culture by involving all aspects of the arts including music, electronic media and technology * Develop culture by integrating the arts and sciences with both daily life and special events and occasions * Promote ecological awareness as part of cultural development * Support community art and craft events, fairs, fÃªtes and functions and develop fes-tivities and events which relate to the locality * Encourage multicultural art and festivities

‘Spaces should be created for cultural expressions, such as music, amateur theater, and the arts.’(Streeten 1997 p.204)

19


Christie Walk Project

Christie Walk prosjektet i Adelaide er eit tidleg eksempel på arbeidet til Urban Ecology Australia. Prosjektet ligg inne i byen og bebuarane drar nytte av godene knytta til dette, som at det meste er tilgjengeleg i gangbar avstand, tilgjengeleg kollektivt nettverk og den kulturelle variasjonen og mangfaldet blandt mennesker ein slik urban situasjon gir. Det vart planlagt for å teste ut og vise fram dei økologiske prinsippa og visjonane for ein økoby, basert på prinsippa om energieffektivitet, bruk av fornybare energikjelder og ein overordna økologisk prestasjon basert på brukardeltaking i design og utviklingsprosess; fysiske og or-ganisatorisk utvikling av lokalsamfunnet.

Den overordna design-strategien var uavhengig av bygning-sorientering. Ved bruk av høg andel termiskmasse saman med godt isolert klimaskjerm og brukarkontrollert ventilering har ein fått til eit stabilt resultat i forhold til energiforbruk.Aktive, bevisste brukarar og bygingsmetodar som sparer energi og andre ressurser og med gode situasjonar ute i fellesarealene har gjort prosjektet til eit godt eksempel på ein fungerande brukarstyrt økologisk bydel.Blandt anna hagene er viktig for fellesskapet av Christie Walk, no dyrkar dei ein liten andel grønsaker og urter i hagane og på takterrassane som viser at matproduksjon i byen er mog-leg, samstundes som dei fungerer som ein sosial attraktor.

Involvering av brukarane og lokalsamfunnet har nok bidratt til at prosjektet har overlevd i den forma den var tenkt, ei kon-vensjonell utbygging ville sannsynlegvis ha blitt gitt opp eller forandra til det ugjenkjennelige i eit prosjekt av eit slikt om-fang. Det er ein uttalt stor følelse av eigarskap og forståelse for designet som både gjenspeiler og forsterker grunnlaget for utvikling og deltaking i lokalsamfunna.

20

foto og kildematr: www.urbanecology.org.au


Curitiba,Braziler omtala som den økologiske hovedstaden i Brasil, med eit nettverk av 28 parkar, hagar og skogområde. I 1970 fant ein under 1m2 grøntområde per innbyggar. No er det over 52m2 grøntområde pr person. Tilsaman vart det planta over 1,5 millionar tre langs bygatene av husstandar i Curtiba.En-trepenørar får skattelette dersom prosjekta inneheld grøne område.Overflatevatnledainninyedammariparkarharløyst problemet med oversvømmingar i byen. Dette fører med seg estetisk og rekreasjons verdi for brukarane av byparkane.

I 2007 var Curitiba lista på tredje plass på verdsbasis på lista kalla “15 Green Cities”, oversikt laga av amerikanske “the Grist”. Resultatet, i følge ein undersøkelse, er at 99% av innbyggarane er godt fornøgd med byen sin. The “green ex-change employment program” fokuserer på sosial inkludering, som kjem tilgode for både dei som er dårleg stillt og miljøet. Familiar med låg inntekt som lever i “shantytowns”, som er umulig å komme fram til med større kjøretøy, tar med seg bosset sitt til nærliggande distriktssenter der dei får bytta til seg bussbilettar og mat. Med dette oppnår ein at avfall ikkje blir dumpa i sensitive område som elver eller i bustadom-råde og betre levekår for dei fattige. Det er også utvikla eit program for barn der dei kan bytte resirkulerbart avfall mot skulemateriell, sjokolade, leiker og billettar til forestillingar.

Med programmet “garbage that’s not garbage” resirkulerer innbyggarane 70% av avfallet i byen. Ein gong per veke blir papir, metall, plast og glas som er sortert i husstandane henta av ein lastebil. Resirkuleringa av papir aleine i Curitiba sparer ca 1200 tre pr dag. Pengar tent på salg av resirkulert materi-ale blir sett inn i sosiale program; byen ansetter huslause og tidligare alkoholikarar i sorteringsanlegga sine. Skular, grunn-lagt av byen, er opne for alle til å ta kurs i td mekanikk, hår-styling eller miljøvern mot lavt skulehonorar. Avdanka rute-bussar blir ofte brukt som mobile klasserom eller kontor.

Sentrumsområdenevartomdefinerttilgågater.

Det er eit godt utvikla, billig og raskt transportsystem som blir brukt av meir enn to millionar mennesker kvar dag.Til tross foratCuritibaharfleirebileigararennokonannastadiBrasil,ogbefolkningsvekstenhardoblasegsidan1974,harbiltrafik-ken gått ned med 30% og luftforureininga er pr idag lavast i Brasil.

I masterplan har transportsystemet busslinjer som inkluderer eige felt i hovudgatene for å framme effektiv busstransport.Bussane er lange og delt inn i tre deler (bi-articulated) og stopper på spesial-designa heva busstopp, tilpassa barnevog-ner, rullestolbrukarar osb. Flat pris for alle uansett kor langt ein skal busse.Systemet som er brukt av 85% av innbyggarane i Curitiba er inspirasjonskjelde til TransMileno i Bogotá i Colombia, Metrovia i Guayaquil i Ecuador, the Orange Line of Los Angeles i California USA og for eit planlagt transportsystem i Panama City og eit som er under planlegging i Cebu City i Philippines.

www.wikipedia.org/wiki/curitibia

21


Industrial symbiosis is a type of eco-industrial de-velopment which is an application of the concept of industrial ecology. Industrial ecology is a relatively new field that is based on the ideology of nature. It claims that industrial ecosystem may behave similar to the natural ecosystem where everything gets recycled. wikipedia.org/wiki/Industrial_Symbiosis

ill:

Pete

r G

rund

y

22


Kalundborg,DanmarkOmrådet Kalundborg vart først busett i 1170 som ei naturleg havn i bukta. Byen vart meir urbanisert gjennom 1800-talet og rundt midten av 1900-talet hadde Kalundborg utvikla seg til å bli ein industriell stad av stor betydning. Ka-lundborg kommune består av ca 20 000 innbyggarar, og det industrelle nettverket er eit av dei mest publiserte eksempel på industriell symbiose. Byrjinga på Kalundborg sitt industrielle symbiose prosjekt tok til i 1961 då eit prosjekt vart utvikla og testa for å nytte overskotsvatn (surfase water) frå Tissø (liten fersk-vatninnsjø) til eit nytt ojlerafferineri for å spare knappe mengder med verdifullt grunnvatn. Kalundborg kommune tok ansvaret med å bygge vatnled-ninganemedanraffinerietfinansiertearbeidet.Etterdetteførstesamarbeidetvartfleriesamarbeidsprosjektintrodu-sert og antalet partnarar auka gradvis.Innan 1980-talet kunne dei involverte partane konstatere at dei hadde utvikla eit effektivt system som antagelig er det beste kjende eksempelet på industriell symbiose. Det mate-rielle utbyttet i Kalundborg regionen inkluderer; :bevaringavnaturogfinansielleressurser: reduksjon av produksjon: reduksjon i forbruk av råvarer og energi: reduksjon i utgifter til forsikring og kostnader ved behandling og ansvar: forbedra organisert effektivitet under produksjon og prosjekt: betre kvalitetskontroll: betre helse for lokalbefolkning og bedre image hos be-folkningen.

I tillegg har det vert mogleg for samfunnet å hauste goder av sal av biprodukt.

23


Pilestredet Park; Oslo,NorgePilestredet Park er området i Oslo der Rikshospitalet låg frå 1883tildetflyttatilGaustadimai2000.På 1980-tallet vart det utført ein idèkonkurransse, førstepre-miengjekktilfirmaetArkiforummedforslaget“Hospitality”.Deretter vart det laga eit utkast til reguleringsplan, før den endelige reguleringsplanen vart vedteken av Oslo bystyre 19 november 1997, og så godkjend av Fylkesmannen 8 ju-ni1998. I reguleringsvedtaket stilte Oslo kommune ei rekke krav. Det førte an til eit samarbeid mellom Oslo kommune og staten der resultatet vart forprosjektrapporten “Fra sykehus til sunne hus”, datert 10 juni 1998, og eit miljøoppfølgningsprogram (MOP) utarbeidet av Statsbygg i oktober 1999. Programmet inneholdt mål og retningslinjer for gjennomføring av planleg-ging, riving og bygging i Pilestredet Park - som nå var blitt navnetpåtomtasomRikshospitaletskulleflyttefrå. Statsbygg overtok området på 70.000 m² i oktober 2000. I Pilestredet Park var nå planane klare for ein heilt ny bydel, ein bilfri, grønn oase, åpen for alle, med ca. 1380 boliger, kontor, næringsvirksomhet og undervisning (Høyskolen i Oslo), ein kort spasertur unna sentrum av Oslo. Prosjektet var berekna til å omfatte totalt ca. 136.900 m2 BTA, der boligdelen var planlagt å utgjere ca. 75.500 m2 BTA (nybygg ca. 58.000 m2 BTA), ca. 900 boenheter. Statsbygg og Oslo kommune har lagt føringar for utviklinga av området utfrå byøkologiske prinsipp; “innafor økonomisk akseptable rammer”. Det er eit mål at prosjektet skal knytte saman dei beste løysningane på miljøområdet til ein heilskap, slik at Pilestredet Park kan fremstå som eit ledande eksempel på bærekraftig byutvikling::Ved riving skal ein forsøke å utnytte ressursene i avfallet på best mogleg vis. (Samla vart over 98 % av alt ”avfallet” etter rivinga brukt på nytt):Helse- og miljøfarlige stoffer i rivningsmaterialet skal sor-teres ut,- slik at dette ikkje blir spredd ved gjenbruk andre

stader (eksempelvis treverk og betong som inneheld PCB).:Nye materialer i bygg skal ikkje inneholde stoff som har negativ påvirkning på innemiljøet.:Som ein hovudregel skal det ikkje nyttast elektrisitet til oppvarming (løyst i hovudsak med fjernvarme):Det skal være lagt til rette for kildesortering;restavfalls-mengden skal være maks 30% av den totale avfallsmengden.

I MiljøoppfølgingsprogrammetdefinererStasbyggfølgandeoverordna miljømål for prosjektet:1. Hovedmålsettinga med Pilestredet Park er å nå fram til ei ny form for byggeskikk der ressurs, miljøhensyn og es-tetikk er integrert i heilskapande arkitektoniske løysningar. Alle designval skal underleggast systematisk drøfting for å nå måla om gunstige økologiske totale løysningar både når det gjeld utforming av utomhusanlegg, byggningar, leiligheter og bygningselement. 2. Fremtidige utbyggarar skal utnytta tilgjengeleg kunnskap og teknologi for å oppnå mest mogleg miljøeffektive løysingar samtidig som det stilles store krav til arkitektonisk kvalitet. 3. Miljøhensyn skal innarbeidas i planlegging, utbygging og drift av all framtidig virksomhet i forbindelse med Pilestredet Park utbygginga. I den totale avveininga mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjo-nelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn. På bakgrunn av dette beskriv MOP ein strategi for oppfølging av miljømåla, :Tilrettelegging og innarbeiding av miljøhensyn i arealplaner, :utarbeidelse av helhetlige planer for infrastruktur, rive-aktiviteter og opprydding:oppfølging av miljømål i byggesaksbehandlinga :bruk av salskontraktar og veiledere for å formidla miljømål og krav til utbyggarar :informasjonstiltak for å skapa høg bevissthet kring miljømål :miljørevisjonar av aktører i utbyggingsprosessen :etterprøving av korvidt miljømål er oppfylt av utbyggarar

24


Statsbygg sto for salg av eigedomane og gjennomføring av opparbeidelse av uteområdene i prosjektet i tillegg til å ha ansvar for opprydding av forurensning og etablering av tekni-sk infrastruktur i prosjektet.Ved kjøp av eigedom i Pilestredet Park forpliktar den nye eig-aren seg til å følge opp måla i MOP.I ein veiledar for bebuarane utstedt av Statsbygg heiter det:

“Nåværende og fremtidige eiere har dermed et ansvar for å følge forpliktelsene, og arbeide for å realisere de målene som er fastlagt i MOP. For å sikre at målene blir fulgt er det i kon-traktene mellom Statsbygg som selger og kjøper gitt mulighet for ”stimulerende” og ”sanksjonerende” virkemidler. Stimul-erende virkemidler omfatter f.eks. informasjon og veiledn-ing eller prisbelønning for særlig visjonære løsninger. Med sanksjonerende virkemidler menes virkemidler som kommer til anvendelse hvis f.eks. spesifikke krav formulert i kontrak-tsbestemmelser ikke oppfylles. Slike sanksjonsmidler vil mest sannsynlig være av økonomisk art”.

Sameiget som skal vere administrator for drifta er gitt namnet Pilestredet Park Økodrift. Sameigevedtektene for organ-isasjonen vart underteina av Statsbygg og utbyggarane den 3. april 2003. Sameiget sitt formål skal være å drive og forvalte sameiget sin eigendom til eigarane sitt beste, legge til rette for at det skal vere enklare å leve økologisk i Pilestredet Park. Visjonen er at Pilestredet Park Økodrift skal stå fram som ein foregangsorganisasjon når det kjem til å drifte eit bu-, under-visnings- og næringsområde etter byøkologiske prinsipp. Driftsorganisasjonen skal medvirke til at brukarane av Pilestredet Park utfører vedlikehald etter miljøvennlege vedlikehaldsrutiner og har ansvaret for at den lokale over-vannshåndteringa fungerer, at materialer som blir teke vare på får ein positiv verdi i forhold til gjenbruk, og at ressursforbruket forbundet med renovering blir sidestillt resursforbruket til fremstilling av nye materialer. Overflatevatnetiområdetharfåtteinviktigestetiskverdi.

Deler av nedbøren over Pilestredet Park blir fanget opp av sedumplanter på takene, ein robust plante som tåler stor variasjon i fuktighet og tørke. Vatnet blir så ført i taknedløp til oppsamlingsbasseng under bakkenivå, og over tid ut i åpne renner, fontener og stille vatn i store og små basseng i parken.Etternedbørvildetderforsildreogrennefleirestaderi lang tid etterpå. Herfra ledes vannet videre ut i byens av-løpsnett. Dette er med på å redusere belastningen på ledningsnettet, og skape et parkanlegg hvor rennende vann øker trivsel for både mennesker og dyr. Bygningane i Pilestredet Park er tilkoplet fjernvarmenettet i Oslo. Elektrisitetsnettet på området er derfor ikkje dimensjon-ert for bruk av elektrisk oppvarming i bygga. Dei nye bygningane er planlagt og oppført på en slik måte at dei skal ha eit lavt energibehov med rett bruk. Mange boliger har innstallert styringssystem som gjer det mogleg å tilpasse oppvarminga etter bruk. På denne måten sparer bebuarane penger, samstundes som dei reduserer unødvendig energi-bruk.

I 2007 fekk Oslo kommune og Statsbygg Statens Byggeskikk-pris for samarbeidsprosjektet Pilestredet Park. Prosjektet er eit eksempel på godt politisk samarbeid, godt planleggings arbeid,bevisstarbeidetterfastsettemålpåfleirenivå,hand-samingavoverflatevatn,tilpassingavgodeuteareal,vellykkabruk av svanemerka trevirke i fasade, terrasser og grøntan-legg, tilpassing og innkludering til nærliggande byområde og andre brukarar enn bebuarar. mm.

25


Omtale Pilestredet Park:

Hva er en god bybolig? Og hva er avgjørende for at det er godt å bo i ett boligområde fremfor et annet? Husbanken og Hageselskapets seminar “Boligplanlegging i tett by” samlet arkitekter og planfolk fra hele landet. Jon Guttu, sivilarkitekt og forsker ved Norsk institutt for by- og regionfor-skning (NIBR), loser oss rundt. fra Aftenposten nettutgave 20.10.08

Her er det livlig. Folk haster gjennom boligområdet i solskin-net. Noen spør om veien. Dette området fungerer ikke bare for dem som bor her. Her er det åpent for allmennheten.- Tettheten er relativt høy; her er det 17 boliger pr. dekar. Men her er det mange kvaliteter. Vi har en blanding av gamle og nye bygg. I tillegg har man innlemmet Høgskolen i Oslo i anlegget, sier Guttu.Her er bokhandel og dagligvareforretning også. Guttu synes det er et vellykket grep å legge nye gangforbindelser gjennom boligområdet. Gatene forbinder Pilestredet med Ullevålsveien, og er mye i bruk. Dermed er boligområdet koblet sammen med byen, noe arkitekten karakteriserer som bra.- Når du er her, får du ikke følelsen av at du er i et nytt boli-gområde. Det er bra. Her er gamle trær. Dette kan oppfattes somenpark.Jegvillevalgtdettehusetomjegskulleflyttetil en bybolig. Her er det gode solforhold og stillhet, sier arki-tekten idet vi kommer inn på en stor, åpen plass med trær og busker og vann.De parkmessige områdene er også åpne for allmennheten. Etstedfolkflestbrukerogpasserergjennompåveitilogfrajobb og aktiviteter. Han mener åpenheten er et poeng - også i forhold til sikkerhet.- Det er bra. I stedet for disse avlåste uterommene, som vi har i Grønlandskvartalene, påpeker han.Flere åpne plasser. Trappeløp. Skulpturer. Regnvann fra taket er fanget opp og sildrer i skulpturer i de åpne, grønne rom-mene. Også her er avstanden mange steder i minste laget, men det holder, ifølge Guttu.- Området har høy materialkvalitet. Tingene kler hverandre.

Vakkerbeplantning.Herhardetværtflinkelandskapsarkitek-ter. Og terrenget hjelper til. Her er det nivåforskjeller og bak-kete landskap som skaper variasjon, sier Jon Guttu.

Astrid Løken, Aftenposten nettutgave 20.10.08

foto:aftenposten

foto: Jaro Hollan foto: blark foto: Husbanken

26


London, EnglandTidlegare ordførar i London Ken Livingstone la planane for “London’s Climate Change Action Plan”, det var eit av hans siste grep for å snu London i retning av å bli ein “grøn” by. I følge denne planen skal London hente 25% av energien den treng frå lokale meir effektive resssursar, CO2 utslepp skal reduserast med 60% innan dei neste 20 åra. London by har høge avgifter på bruk av personleg transport for å begrense bilbruken. Spesiellt SUV kjøretøy har høge kostnader ved bruk, medan el-kjøretøy og hybrid-kjøretøy slepp billegare unna.

LDA, London Development Agency

London Development Agency, LDA er den regionale ut-viklings agenten underlagt Grater London Authority og styremedlemmene blir utpeika av ordføraren i London. LDA, oppretta i 1999, skal arbeide for å forbedre livskvaliteten for alle londonere og framdrive berekraftig økonomisk vekst gjennomfleiresamarbeidspartnerar.Konsulent-gruppabestårav deltakere fra felt som urban design, arkitektur, master-planning, landskap design, byplanlegging, transportplanleg-ging, sport og fritid strategiutvikling, likestillings innvirkning, sosial-kulturellogøkonomiskprofileringogutvikling,plan-legging for sosial infrastruktur, samfunns engasjement, bygg-og konstruksjonsteknikk , miljøplanlegging / prosjektering, bærekraftig design, forvaltningsstrategi for kultur, fritid og turisme.LDAharfleireutviklingsprosjektpåtapetetderiblandtLondonOlympic Village og ansvar for utvikling av områda som skal inngå i det olympiske programmet i forkant og i ettertid.

London Olympic Village and the legacy

Området for utbygging til den olympiske landsbyen er nedre Lea Valley, eit underutvikla område i Aust-London. Området

har eit stort potensiale for å bli ei såkalla miljø-sone, med eit unikt nettverk av vassdrag og myrlandskap.I forkant av byggestart er det investert mykje tid og penger på å omlokalisere bl.a bedrifter, bebuarar og kolonihagar i tilfredsstillande situasjonar. Olympiske leikar gir nye muligheter til å gjennomføre miljøpolitikk. Området for den Olympiske landsbyen vil i fork-ant bli renska opp for forureining i grunnen på mijløvennleg vis. Alle byggeprosjekt før, under og etter leikane, vil minim-ere avfall, forureining og påverknad på dyrelivet sine leveo-mråde. Dei Olympiske arrangørane vil adoptera og framme bærekraftige innkjøp og designpraksis, og vil nytta alle anled-ningar til å utdanne, spesielt unge mennesker, om betydnin-gen av bærekraftig utvikling. Ingen bygg på Londons grønne områder som Hackney myreneogLondonFields(kjentsom“Greenfieldsites”)vilbliståande etter leikane. Utviklingsområdet for ettertida er be-grensatilBrownfieldområdetiLeaValley,planlagtmedgodblandingavprogrammeddeiflestetilbudigangavstand.

satelittbilde google av området for olympiske leikar 2012

27


BATTERSEA POWERSTATIONDet gamle kullkraftverket Battersea Powerstation har hatt mange foreslåtte planar siden produksjonen vart lagt ned for 25 år sidan. Energistasjonen, ein av verdas største murst-einsbygg, har sidan 1957 då den vart opna og til den vart lagt ned i 1983 pøst ut 500 tonn CO2, og 14 tonn svoveldioksid i timen, noko som har etterlatt seg det største CO2-fotavtryk-ket i London, utan sidestykke.EigedomsutviklarfirmaetRealEstateOpportunities(REO)erkomen langt i nye planar for området. Planane er beskrive som dei mest ambisiøse, men og som det mest sannsynlege forslaget så langt i arbeidet med å endre området ved Battersea frå industri til eit urbant miljø. For første gong er eigarane enig i at prosjektet bl.a treng tilknyt-ning til metrosystemet for å gjere det lett tilgjengeleg.Målsettinga er å skape eit bærekraftig område med variert program; kontor, næring, kultur, undervisning og bolig, tilknytta resten av byen, tilgjengeleg og dermed leveleg.REOereitstortfirmaeigdaveitannastørreselskap,Trea-sury Holdings med over 500 arbeidstakarar og ein av dei største vestlege investorane i Kina gjennom AIM-lista “China Real Estate Opportunities” (CREO).

ill: Rafael Viñoly Architects

28


ill: Rafael Viñoly Architects

Treasury likar å omtale seg sjølv som ein “grøn” eigedoms-utviklar. Selskapet har ein dedikert miljø-division, med ca 30 ansatte, som jobbar med bl.a å planlegge og utvikle ein ny by; Dongtan, omtala som verdas første økoby, like utfor Shanghai (sjå side x-x). Rob Tincknell, ansvarleg direktør i Treasury Holdings UK, beskriver Battersea som den største tomta for eit prosjekt av denne typen som er att i London idag, men inrømmer at dei begrensande elementene er mange. Toglinjer, gasstankar, vatnforsynings infrastruktur som løper under tomta, siktlinjer som må takast hensyn til og offentleg tilgang til tomta. Men den største utfordringen er nok den gamle mursteinskonstruksjonen som står midt på tomta og vil trenge 100 millionar britiske pund berre for å sette den i god nok stand til at den kan arbeidast videre med.Berekraft er eit av hovudmålsetningane til REO, dei påstår at Battersea skal bli Storbritania sitt første nullkarbon prosjekt (Ticknell,Propertyweek.com 20.06.08). Dette skal oppnås ved produksjon av fornybar energi på tomta og ved at blandt anna kontor-bygningane skal vere naturleg ventilert.Over bygningane skal ein såkalla “Eco-dome” settast opp, med bruk av same materiale som er brukt i Eden prosjektet i Cornwall. Frisk luft sig til domen og kontora gjennom venti-lar langs bakkenivå og videre ut den 300 meter høge, og 32 meter vide pipa i den gamle fabrikken. Opptil 3 000m3 luft i minuttet på ein silfyllt dag, som vil redusrere energiforbruket med 67%. Kontorbygga er berekna til å bruke 113kWh pr m2 pr år, ca ein tredel av ordinære kontor i Storbritania, som vil være eit positivt aspekt for potensielle framtidige leigetakarar medeinansvarsbevisstfirmaprofil.Menutanmetrotilknytningblir alle miljøtiltaka i prosjektet meir eller mindre verdilause dersom 4 000 bebuarar og 25 000 arbeidande og dertil alle besøkande vil måtte vere avhengig av bil for å komme dit av mangel på god offentleg transport. Tincknell har tidl. ut-tala at dei må revurdere prosjektet dersom det ikkje blir lagt opp til dette i kommande planar av myndighetane. REO har lagt fram forslag på tre muligheter for å utvide Northern Line.

Det mest attraktive forslaget med to stop (Wandsworth Town og Battersea) vil få ein kostnad rundt 347 millionar britiske pund, som REO og andre landeigarar innafor nærliggande område (Nine Elms Opportunity Area) ser for seg å ta kost-naden av. I eit presseskriv datert juni 2009 kjem det fram atarbeidetmedåfåfinansiertogplanlagteislikløysingerkome langt;“Kennington through to Battersea Power Station. Over the past year, significant progress on the private funding of the Northern Line Extension has been made through working alongside Transport for London and London Underground, and we are grate-ful to all parties for their encouragement in bringing this scheme forward”. REO meiner at denne investeringa samfunnet vil nyte godt av saman med det kulturelle tillegget prosjektet legg opp til skulle vere nok til å redusere andelen rimelege bustadar dei er pålagt å innlemme i prosjektet. Om ikkje vil prosjektet værefinansielltulevedyktigogendaeitprosjektforslagforBattersea Powerstation vil måtte skrinleggast.

29


Dongtan,KinaDongtan var planlagt å stå klart til å ta i mot 50 000 til Expo 2010 i Shanghai. Innan 2040,er byen planlagt å nå ein stør-relse på ca ein tredel av Manhattan med eit innbyggartal rundt 500 000, ein dråpe i menneske havet men Kina regner med å måtte bygge 400 nye byer innen 2020 – altså 30 kvart år – for å skaffe plass til 300 millioner mennesker. Bygginga er ikkje komen igong pr dags dato så prosjektet ligg foreløpig på etterskot i kjøreplan og er utelatt frå Expo-programmet for 2010.ARUP,(Britiskkonsultasjonsogingeniørfirma),fekkiopp-drag å designe master plan på prosjektet i 2005 av utbyggar Shanghai Industrial Investment Corporation (SIIC). Tomta ligg på Chongming Island like utfor Shanghai, i hovudsak eit jordbruksområde, og eit at få område langs elva Yangtze som ikkje er overbefolka.Dette våtmarksområdet var ein utfordring for tidlegare plan-leggarar. Dei ønska å legge buen i midten av øya på høgare punktpåbakgrunnavflomproblematikk.MenetteråhavitjaSuzhou og andre Kinesiske byar på og ved elver meinte Arup at dei hadde ein gamal fungerande struktur å gå utfrå tilo å innlemme kanalar og vatn inn i Dongtan. Den ferdife byen vil ha oversvømmings kammer til å stagge vatn, og berg som naturleg beskyttelse saman med eit avansert drainage sys-tem.Dongtan vart presentert av Kina på “the United Nations World Urban Forum” som eit eksempel på ein økoby, og er den førsteavfiresomerplanlagtogskalbyggastavARUPiKina.Dei økologiske byane er planlagt å vere drivhusgass nøytrale, dei skal vere fullstendig sjølvberande på vatn og energi og er planlagt med nullenergi bygningsmasse.Energikravet i ein slik by samanlikna med ein “ordinær” by vil vere betrakteleg lava-re grunna godt designa bygg og ei nullutslepp transport sone i sentrumskjernen (zero emission transport zone within the city). Resirkulering og gjenbruk er sjølvsagt ettersom avfall er betrakta som ein ressurs.

Men med dei planane som føreligg blir det økologiske fo-tavtrykket 2,2 hektar (22 000m2) pr innbyggar, medan WWF anbefaler 1,9 (19 000m2) som økologisk berekraftig i global skala.

I prosjektet er det lagt opp til å kun benytte seg av grøn transport langsetter kyststripa. Brukarane vil ankomme kys-ten, sette frå seg bilane sine og bevege seg til fots, med syk-kel eller reise med utsleppsfri offentleg transport. Det vil kun vere lov å bruke kjøretøy som nyttar seg av eletrisitet eller hydrogen inne i byen. Foreløpig er det solgt husvere i Dongtan til mid-delklassefamiliar frå Shanghai som ønsker ein feriestad til hel-gebruk. Styresmaktene går no attende på forpliktingane dei har inngått om å nytte private kjøretøy inne i bysonene.

30


EPSRC, den britiske regjeringas ledande tilskuddsorgan for forskning og utdanning i ingeniørfag og naturvitenskap, gir støttetilfireforskningsnettverkmedutspringiDongtanprosjektet som er knytta til universitet i Storbritannia og Kina og som driv forskning relatert til eco-city design. Arup bidrar som koordinator i arbeidet og også i planlegging for oppføring av institutt for bærekraft. Det første instituttet er planlagt å få i gang i Tongji Universitetet i Sjanghai.Dongtan-prosjektet har fått blanda reaksjonar i seinare tid, mest pga utsetting av byggestart og kompromiss inngått i et-tertid. Framtredande politikarar i England bl.a Ken Livingstone (tidl. borgarmester i London), Tony Blair og Gordon Brown omtalte prosjektet som pionerarbeid som ville føre oss i ret-ning av ei bærekraftig framtid, utan at nokon av dei på tid-spunktet hadde besøkt Chongming øya.Mange peiker på at Dongtan ikkje vil få noko konsekvens eller balansere rovdrifta eksisterande byar i Kina utfører i sin enorme vekst, og der majoriteten av kinesarane framleis vil leve og bu.

ill: ARUP

31


e t t e r f ø l g a n d eT A N K A R

32


Mange av prosjekta eg ha vald å trekke fram er eksempel på måtar å organisere samfunn på for å oppnå betre resultat i forhold til idear og målsetningar.Andre eksempel viser det motsette; når lokalsamfunnet ikkje er med i planlegginsprosessen.

Dongtan prosjektet er av ein slik karakter.

“What I have always found amazing about these eco-towns is how seemingly easy it is for people to, first, tout these as a sign of China’s commitment to the environment and then, second, be surprised when things fail”, skriv Richard Brubak-er, grunnleggar og administrerande direktør i China Strategic Development Partners.

Shannon May, doktorgrads kandidat i antropologi ved Uni-versitetet i California, Berkeley, som har studert øko-byen Huangbaiyu skreiv i ein kommentar “Selv om slike prosjekt girberømmelseogpengerforutenlandskefirma,ogfremgangfor lokale myndigheter, lar de befolkningen de skulle tjene i stikken”.William McDonough, amerikansk arkitekt, forfatter av “Cradle to Cradle”, og ei kjend skikkelse i den amerikanske green ar-chitecture bevegelsen, arbeida med utforminga av Huangbai-yu,oghararbeidamedfleire“konseptuelleplanar”forandreøko-prosjekter over heile Kina.Som Wen Bo, bl.a miljøverner og medarbeidar ved Miljøverndepartementet i Kina, skriv; «Jeg vet at noen svært erfarneinternasjonalefirmaer,inkludertetUK-basertbygge-firmaogdetamerikanskearkitekt-firmaetWilliamMcDonough, var involvert i planlegging og det synes for meg at de skulle dele noen av ansvaret for eventuelle problemer som oppstår”.Kanhende burde ein kunne forvente at tenkarane skal ta meir ansvar for feilslått eller dårleg design?

I seinare tid er det vokst fram auka entusiasme i Kina for meir grønprofilibyggogrenoveringsprosessarhellerennåde-signe nye byar. For å få eit grønt samfunn til å lykkas handlar det ikkje kun om å begrense CO-utslipp, men om å utvikle dei til å bli levedyktige og tilpassa lokale forhold.

Eit viktig kritisk argument er at ARUP tek del i og planlegg mangemindremiljøvennlegeprosjektiKina,blandtannafly-plassar og kontordistrikt. Nyleg mottok ARUP the “Greenwash-er of the Year Award” frå “Ethical Corporation Magazine” for årets mest tvilsomme “green claim” (miljømessig krav;eng. varemerkingssystem). Dei beskriver Dongtan-prosjektet som ein Potemkin landsby; eit spel for galleriet.ARUP har fortsett å nytte engasjementet frå Dongtan-prosjek-tet som bevis på erfaring med “bærekraftig bygging”, og omtaler prosjektet som “verdas første nullutslepps-by”.Høgtprofilertefirmahaustarmykjekritikkforåbraseinniprosjekt som dette, av stort omfang, utan nok kunnskaper om kinesisk politikk, kultur og økonomi, og med lite innleving i behova til lokalbefolkninga desse store byane i utgangspunk-tet er designa for.Ieksempelmedstorefirma,somjobbarmedsitilnærm-ing på problemstillingar og løysingar på klimaproblem idag, må det stillast spørsmålstegn rundt etikken i å motta heder og pris for eit arbeide som fremmar utviklinga i retning av ei balansert livsform mellom natur og kultur, når dei kanhende paralellt gjer arbeid som vil få motsett resultat.Tidsaspektet i førehald til å hente seg inn att, miljøhelse-messig, saman med tempoet i urbanisering og utviding av byane på jorda gjer at haldningsendringa i ALLE ledd treng ei raskare endring. Ein har ikkje tid til å klappe kvarandre på skuldra for dobbeltmoralsk arbeid når ein allerede har tilegna seg dyrebar kunnskap.

33


Kunnskap og holdning er best videreformidla ved handling. Å sende utvetydige signal har aldri framma anna enn forvirring. Samstundes må det vere av større interresse å diskutere kva reknestykke som er det korrekte å sette opp for å måle den faktiske holdbarheten i eit prosjekt. Alle aspekt må komme med når ein skal rekne på det økologiske fotavtrykket for det må kunne samanliknast med alternative forslag. Kun på den måtenvileinfinnedenbesteløysingaforframtida,meddenkunnskapen ein har idag.Samstundes som ein må tørre å diskutere kva som er det beste resultatet, er kunnskapsutveksling viktig. Fleire kunnskapsrike gir større muligheter for dei beste løysingane, det vere seg arkitektar, urbane planleggarar, ingeniørar, vitskapsmenn,filosofar;aukakunnskapgirstørreinnsiktforalle.Politikk og maktkamp er ofte eit hinder for å komme i mål med gode og effektive prosjekt. Men bak politkk og makt står pengeinterressene. Pengeinterressene syner seg til slutt å vere drivkrafta for alt i verda vi lever i.På bakgrunn av dette treng ein først og framst ei endring i interressene våre. På ein eller anna måte treng me lære oss å bli genuint interressert i å overleve saman med naturen.Er framtidsvisjonane eit Ekotopia?

For auka handlekraft er kunnskap essensiellt.

tell me, I forgetshow me, I remember

involve me, I understand sit. Jonathan Smales, Beyond Green

“The stone age didn´t end becauce we went out of stones”

Sheikh Yamani, tidl. OPEC oljeminister.

Nix, me utvikla betre verktøy. Og no er det på tide å videreutvikle seg frå oljealderen.

Laura Ve Bergen 2009

34


INSPIRASJONS OG LITTERATUR/KJELDE LISTE :

Ecopolis:Architecture and Cities for a Changing Climate;Paul F Downton,Springer Publishing

Al Manakh; Moutamarat, AMO, ArchisSUSTAINABLE URBANISM Urban Design With Nature; Douglas Farr

DESIGN FOR SUSTAINBILITY; Janis BirkelandARCHITECTURE OF CHANGE;Kristin Feireiss,Lukas Feireiss

THE CITY SHAPED; Spiro KostofTHE CITY A GLOBAL HISTORY; Joel Kotkin

Architecture without Architects; Bernard Rudofsky

Sustainable communities and neighbourhoods;Theory, policy and practice’, the encyclopaedia of informal education;

Smith, Mark K. (2008)Artikkel:Power Dressing 20.06.08, av James Whitmore Propertyweek.com

“Eco-cities”_Yale Environment 360

PÅ NETT:www.wikipedia.org

www.ecopolis.com.auwww.environmentalsurvival.com

www.husbanken.nowww.openarchitecturenetwork.org

www.beyondgreen.co.ukwww.eco-prize.org.ukwww.tecknofaun.net

www.stasbygg.nowww.infed.org

www.sustainablecities.dkwww.worldarchitecturenews.com

www.lda.gov.ukwww.uky.edu/Classes/PS/776/Projects/Howard/howard.htm

foto

: ht

tp:/

/en.

cop1

5.dk

ill:

ecos

illy.

com

35

arkitekturhist bas laura ve

Technology