analyse av det trønderske innovasjonssystemet
DESCRIPTION
Analyse av det trønderske innovasjonssystemet. Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, Global Praxis Innovasjon i Trøndelag – veien framover Stjørdal 4. mars 2008. Argument. Innovasjon og innovasjonsstrategi - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Analyse av det trønderske innovasjonssystemet
Håkon FinneSINTEF Teknologi og samfunn, Global Praxis
Innovasjon i Trøndelag – veien framoverStjørdal 4. mars 2008
Argument
Innovasjon og innovasjonsstrategi Trøndersk næringsliv: innovasjonspotensial, underutnytter
utdannings- og forskningsmiljøene Utdanning og forskning i Trøndelag: mer orientert mot
andre regioner enn Trøndelag Offentlig virkemiddelapparat: viktig for å koble de to Samme strategi for senter og periferi? Seks viktige strategiområder for innovasjonsbasert
næringsutvikling
Hvorfor?
Norge kan ikke leve av oljen alene, innovasjonsevnen må styrkes i hele landet – men oljeinntektene maskerer innovasjonsbehovet
Regionale fortrinn blir viktigere i den globale økonomien, kombinasjon av naturgitte fortrinn, næringstradisjoner og ny kunnskap
”Hele Europa” utvikler regionale innovasjonsstrategier
GDP
25 %
State revenue
33 %
Export
52 %
Employment
1 %
Innovasjon og -prosess
Innovasjon aktivitet som fører til skaping av
nye verdier omfatter også sosiale innovasjoner viktig årsak til økonomisk utvikling risikosport innovasjon skjer der ulikheter
møtes – legg ikke ut på innovasjon alene
innovasjonsevnen må utvikles gjennom praksis – evnen til kollektiv læring er viktigst
innovasjons”logikken” varierer mellom bransjer osv.
egentlig er hver innovasjon og innovasjonsprosess unik
H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Gjøre bomiljøet i Trøndelag mer attraktivt
Øke innovasjonsevnen i eksisterende SMBer i hele
regionen
Beholde større andel av tilflyttende studenter i
regionen etter endt studium
Øke UoF-miljøenes nettverk mot trøndersk næringsliv
Øke trønderske bedrifters kontaktflate mot UoF-
miljøene
Rekruttere flere gode hoder til realfagsstudier og jobb i
næringslivet
Stimulere til norsk og utenlandsk innvandring
Motarbeide sterk fraflytting i perifere
arbeidsmarkedsregioner
Styrke næringshageledernes funksjon som
innovasjonsagenter / samfunnsentreprenører
Øke andelen nyetableringer fra UoF-miljøene som forblir i
Trøndelag
Styrke etablererviljen hos studenter og ansatte i UoF-
miljøene
Åpne internasjonale markeder for trønderske
bedrifter
Styrke samarbeid mellom næringsliv og
grunnutdanning
Øke etableringsraten i perifere
arbeidsmarkedsregioner
Øke verdiskaping i Trøndelag basert på
regionens naturressurser
Øke verdiskaping i Trøndelag basert på regionens UoF-miljø
Øke kompetansenivået i bedrifter i Trøndelag
Styrke kompetanse på entreprenørskap hos lærere i
grunnutdanningen
Øke tilgangen på risikokapital for etableringer i Trøndelag
Styrke lokale og regionale myndigheters rolle i
tilrettelegging for næringsutvikling
Utvikle internasjonal forretningskultur, særlig i
Trondheim
Styrke samarbeidet mellom store bedrifter og SMBer
Styrke dialog mellom politikere, myndigheter,
næringsliv og UoF-mljøene
Øke etterspørselen etter forskning hos kommunale og
fylkeskommunale etater
Gjøre Trøndelag mer attraktiv for å etablere store bedrifters hovedkontor og FoU-funksjon
Utvikle leverandørsamarbeid mellom bedrifter
Utvikle et sterkere regionalt lederskap
Utvikle omforente prioriteringer for innsatsområder
Styrke kunnskapsbasen for innovasjonsdrevet regional
utvikling
Utvikle og bruke offentlige virkemidler effektiv og
fleksibelt
Utvikle regional identitet med sterkt innslag av kreativitet,
entreprenørskap og internasjonal orientering
Styrke Trondheims funksjon som motor i Trøndelags
utvikling
Utvikle/styrke utvalgte næringsklynger
Øke folketallet i Trøndelag
Utvikle nytt næringsgrunnlag i tilknytning til landbruk
Gi tilskuddene til landbruket et sterkere utviklings- og
innovasjonspreg
Bruke UoF-miljøer som medspiller i utvikling av nytt
næringsgrunnlag
Styrke kvalitet i oppvekstvilkår, utdanning,
helsestell, kulturliv etc.
Øke sysselsettingsmulighetene i
perifere arbeidsmarkedsregioner
Øke det kulturelle og verdimessige mangfoldet
Bruke UoF-miljøer som medspiller i utvikling av
offentlig sektor
Styrke kompetansenivået for etablering av
høyteknologisk,internasjonal forretningsvirksomhet
Utvikle prioriterte høyteknologiske klynger i og
rundt Trondheim
Styrke arbeid for entreprenørskap i
utdanningen
Øke trønderske bedrifters bruk av UoF-miljøene (inkl.
studenter) i sin videreutvikling
Innrette utdanningene bedre etter næringslivets behov
Øke sysselsettingsmulighetene i
sentrale arbeidsmarkedsregioner
Styrke incentiver for UoF-miljøenes bidrag til regionens
utvikling
Rekruttere flere gode hoder til studier i Trøndelag
Styrke UoF-miljøenes internasjonale faglige
posisjon
BYGDEUTVIKLING
LOKALT NÆRINGSLIV
INTERNASJ. KLYNGER
HØYTEKNOLOGI
UTDANNING/FORSKNING
OFFENTLIG
FELLES
Utvikle samarbeidsrelasjoner arbeid/kapital til innovativt
konkurransefortrinn
Gjøre Trøndelag mer attraktiv for å etablere avleggere av
store bedrifter
UTVALGTE SAMMENHENGER I INNOVASJONSSYSTEM I TRØNDELAG
Overlevelsessannsynlighet for nyetableringer 1996-2005
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år
Pro
sent
Med forskermedvirkning
Uten forskermedvirkning
Datagrunnlag: SSB. Kilde: NIFU STEP 2007.Sammenstilling: H Finne for RIS-Trøndelag 2007
Innovasjons”system”
Systemiske egenskaper ved økonomisk utvikling samspill bruker/produsent det
viktigste trekantsamspill industri –
universitet – myndigheter for å utnytte forskningssystemet bedre
triple helix: dynamikk, ustabile relasjoner, må jobbes med hele tiden
smalt systembegrep: tett koblet produksjonssystem med tilhørende kompetansebase (allianser)
bredt systembegrep: hele samfunnet (policy)
NÆRINGSLIV FORSKNING
OFFENTLIG
Næringslivet
NÆRINGSLIV FORSKNING
OFFENTLIG
Næringsfortrinn i Trøndelag
Næringenes størrelse 2004
Næringsmiddel
Andre sos/pers
Off adm, forsvar
Post, telekomKraft, vann
Forretn.m. tjenester
Helse, sosial
Finans
Transport ellers
Undervisning
Utenriks sjøfart
Bygg, anlegg
VarehandelIndustri totalt
0 %
2 %
4 %
6 %
8 %
10 %
12 %
14 %
0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 %
Næringenes andel av bruttoprodukt i Norge 2004
Næ
ringe
nes
ande
l av
brut
topr
oduk
t i T
rønd
elag
200
4.
Hotell, restaurant
Forlag, grafisk
Olje/gassutvinn
Maskinindustri
OljeplattformerReparasjoner
Treforedling El.tekn., optisk
Gummi, plast Fiskeforedling
Oppdrett
Kjemisk industri
Skogbruk
Metallindustri
Mineralprod.
Tekstil
Fiske
Metallvareind.Trelast, trevare
Jordbruk
Bergverksdrift
Transportmidler
Møbel etc.Innenriks sjøfart
0,0 %
0,5 %
1,0 %
1,5 %
2,0 %
0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 %
Næringenes andel av bruttoprodukt i Norge 2004
Næ
ringe
nes
ande
l av
brut
topr
oduk
t i T
rønd
elag
200
4.
data for 2004 for 2003 for 2002. Kun landbasert virksomhetDatagrunnlag: SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
jordbruk
treforedling
oppdrett
undervisning
næringsmiddel
o
o
o
o
o
Vekstfortrinn
Næringenes gjennomsnittlige årlige vekst 1998-2004
Forretn.m. tjenester
Finans
Utenriks sjøfart
Transportmidler
Treforedling
Reparasjon
Olje/ gassutvinn
Kjemisk industri
Næringsmiddel
-20 %
-15 %
-10 %
-5 %
0 %
5 %
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
-5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 %
Årlig gj.sn. vekst i næringenes bruttoprodukt i Norge 1998-2004
Årli
g gj
.sn.
vek
st i
nærin
gene
s br
.pro
dukt
i T
rønd
elag
199
8-20
04
Varehandel
Jordbruk
Trelast, trevare
Metallvareind.
Fiske
Tekstil
Mineralprod.
Metallindustri
Skogbruk
Bygg, anlegg
Oppdrett
Fiskeforedl
Gummi, plast
El.tekn., optisk
Oljeplattformer
Maskinindustri
Forlag, grafisk
Hotell, restaurant
Helse, sosial
Kraft, vann
Off adm, forsvar
Møbel etc.
Post, telekomUndervisning
Innenriks sjøfartBergverksdrift
Andre sos/pers
Industri totalt
Transport ellers
-6 %
-4 %
-2 %
0 %
2 %
4 %
6 %
8 %
10 %
-4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 %
Årlig gj.sn. vekst i næringenes bruttoprodukt i Norge 1998-2004
Årli
g gj
.sn.
vek
st i
nærin
gene
s br
utto
prod
ukt i
Trø
ndel
ag 1
998-
2004
data fram til 2004 til 2003 til 2002 se teksten. Kun landbasert virksomhetDatagrunnlag: SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
oo
o
oo
okjemisk
olje/gass
fiskefiskeforedling
varehandelinn. sjøfart
o
oo
o
o
Entreprenørskap og innovasjon
Antall nyetableringer og ansatte i nyetableringerpr tusen innbyggere 2004
0 5 10 15 20 25
Sogn og Fjordane
Nordland
Hedmark
Finnmark
Møre og Romsdal
Oppland
Telemark
Troms
Aust-Agder
Rogaland
Østfold
Hordaland
Vest-Agder
Vestfold
Buskerud
Akershus
Oslo
Nyetableringer pr tusen innbyggere
Ansatte i nyetableringer pr tusen innbyggere
Datagrunnlag: SSB. Kilde: Indikatorrapporten / Maus 2005.Sammenstilling: H Finne for RIS-Trøndelag 2007
Vertikale streker er snitt for Norge
Sør-Trøndelag.
Nord-Trøndelag.
Antall nyetableringer og ansatte i nyetableringerpr tusen innbyggere 2004
0 5 10 15 20 25
Sogn og Fjordane
Nordland
Hedmark
Finnmark
Møre og Romsdal
Oppland
Telemark
Troms
Aust-Agder
Rogaland
Østfold
Hordaland
Vest-Agder
Vestfold
Buskerud
Akershus
Oslo
Nyetableringer pr tusen innbyggere
Ansatte i nyetableringer pr tusen innbyggere
Datagrunnlag: SSB. Kilde: Indikatorrapporten / Maus 2005.Sammenstilling: H Finne for RIS-Trøndelag 2007
Vertikale streker er snitt for Norge
Sør-Trøndelag.
Nord-Trøndelag.
Andel foretak med innovasjon, etter fylke, 1999 og 2004
0 5 10 15 20 25 30 35 40
FinnmarkHedmark
Sogn og FjordaneNordlandTelemark
TromsAust-Agder
OpplandRogalandBuskerud
ØstfoldVestfold
Hordaland
OsloMøre og Romsdal
Vest-AgderAkershus
Prosent av bedriftene
2004
1999
Vertikale streker angir snitt for Norge.Datagrunnlag: SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Sør-Trøndelag.
Nord-Trøndelag.
Andel foretak med innovasjon, etter fylke, 1999 og 2004
0 5 10 15 20 25 30 35 40
FinnmarkHedmark
Sogn og FjordaneNordlandTelemark
TromsAust-Agder
OpplandRogalandBuskerud
ØstfoldVestfold
Hordaland
OsloMøre og Romsdal
Vest-AgderAkershus
Prosent av bedriftene
2004
1999
Vertikale streker angir snitt for Norge.Datagrunnlag: SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Sør-Trøndelag.
Nord-Trøndelag.
Forskning og utvikling
Bedriftenes samlede FoU-kostnader, fylkesvis pr innbygger 2005
0
2.000
4.000
6.000
8.000
10.000
12.000
Osl
o
Rog
alan
d
Bus
keru
d
Ake
rshu
s
Hor
dala
nd
Mø
re o
g R
omsd
al
Tel
emar
k
Ves
tfol
d
Sog
n og
Fjo
rdan
e
Øst
fold
Aus
t-A
gder
Opp
land
Ves
t-A
gder
Tro
ms
Nor
dlan
d
Hed
mar
k
Fin
nmar
k
kr p
r in
nbyg
ger
Innkjøpt FoU (andre bedrifter)
Egenutført FoU (andre bedrifter)
SkatteFUNN (mikrobedrifter)
SkatteFUNN-tall estimert med antatt feilmargin på ca. 5 % pr fylke. Mikrobedrifter: under 10 ansatte. Snitt for Norge i bakgrunnen.Datagrunnlag: SSB, Forskningsrådet. Idé: Forskningsrådet. Sammenstilling/estimering: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Sø
r-T
rønd
elag
.
Nor
d-T
rønd
elag
.
Bedriftenes samlede FoU-kostnader, fylkesvis pr innbygger 2005
0
2.000
4.000
6.000
8.000
10.000
12.000
Osl
o
Rog
alan
d
Bus
keru
d
Ake
rshu
s
Hor
dala
nd
Mø
re o
g R
omsd
al
Tel
emar
k
Ves
tfol
d
Sog
n og
Fjo
rdan
e
Øst
fold
Aus
t-A
gder
Opp
land
Ves
t-A
gder
Tro
ms
Nor
dlan
d
Hed
mar
k
Fin
nmar
k
kr p
r in
nbyg
ger
Innkjøpt FoU (andre bedrifter)
Egenutført FoU (andre bedrifter)
SkatteFUNN (mikrobedrifter)
SkatteFUNN-tall estimert med antatt feilmargin på ca. 5 % pr fylke. Mikrobedrifter: under 10 ansatte. Snitt for Norge i bakgrunnen.Datagrunnlag: SSB, Forskningsrådet. Idé: Forskningsrådet. Sammenstilling/estimering: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Sø
r-T
rønd
elag
.
Nor
d-T
rønd
elag
.
Bedriftenes samarbeidspartnere i utviklingsprosjekt de siste tre år
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %
Videregående skole øvrige Norge
TFU
Annet institutt/høgskole Trøndelag
HiNT
HiST
Univ/høgskole øvrige Norge
Institutt øvrige Norge
Videregående skole Trøndelag
NTNU
SINTEF Trondheim
Utenlandsk kompetanseinstitusjon
Konkurrent
Konsulent øvrige Norge
Utenlandsk bedrift
Konsulent Trøndelag
Student
Bedrift i eget distrikt
Bedrift i samme konsern/kjede
Utstyrsleverandør
Underleverandør
Kunde
utviklingssamarbeid kun kontakt
Kunde
Underleverandør
Utstyrsleverandør
Bedrift i samme konsern/kjede
Bedrift i eget distrikt
Student
Konsulent Trøndelag
Utenlandsk bedrift
Konsulent øvrige Norge
Konkurrent
Utenlandsk kompetanseinstitusjon
SINTEF Trondheim
NTNU
Videregående skole Trøndelag
Institutt øvrige Norge
Univ/høgskole øvrige Norge
HiST
HiNT
Annet institutt/høgskole Trøndelag
TFU
Videregående skole øvrige Norge
Data og sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Fargekode tekst:Annen bedrift
Kompetanseinst. i TrøndelagKompetanseinst. utenfor Trøndelag
Næringslivets utgangspunkt oppsummert
Robust næringsstruktur Mange sterke enkeltstående
bedrifter Få sterke næringsmiljøer, men
mye aktivitet knyttet til mat Næringsklynger – hva er det? Lappeteppe som krever
differensierte strategier Mye FoU i sør, lite i nord Entreprenørskap for
selvsysselsetting
Utdanning og forskning
NÆRINGSLIV FORSKNING
OFFENTLIG
Lite input, mye output
Norge er konkurranse-dyktig – til tross for lavt nivå på innsats-faktorene for FoU og innovasjon
Forskere i TrøndelagInstitusjon Forskerårsverk
NTNU 4.321
SINTEF 932
Næringslivet 927
HiST 421
HiNT 241
NGU 120
NINA 77
DMM 64
NTNU Samfunnsforskning 36
Bygdeforskning 17
NTF (nå TFU) 14
PFI 12
Bioforsk 11
Andre 14
Spin-off fra forskningsmiljøene
200 bedrifter på 20 år Større vekstpotensial
i forskeretablerte bedrifter enn i gjennomsnittet
Trenger hypotetisk å 100-doble etableringsraten for å dekke opp et bortfall av oljeinntekter på 20%
Utvikling i sysselsetting (oppstartår = 100)for nyetableringer 1996-2005
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200
0 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år
Pro
sent
Med forskermedvirkning
Uten forskermedvirkning
Datagrunnlag: SSB. Kilde: NIFU STEP 2007.Sammenstilling: H Finne for RIS-Trøndelag 2007
FoU-miljøene underutnyttes i Trøndelag
FoU-utgifter og patentsøknader pr capita
Hedmark
TelemarkSogn og FjordaneOppland
Nordland
Nord-TrøndelagFinnmark
Akershus
Troms
Hordaland
NorgeBuskerud
Rogaland
Sør-Trøndelag
Oslo
Vest-AgderØstfold
VestfoldAust-Agder
Møre og Romsdal
0
10
20
30
40
50
60
70
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
FoU-utgifter 2003, 1.000 kr pr innbygger
Pat
ents
økn
ader
pr
10.0
00 in
nbyg
gere
pr
år (
1994
-200
3)
Datagrunnlag: Patentstyret, NIFU STEP, SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Studenter
Trondheim – 30.000 studenter i studieby 1
Utfordring å holde på flere av dem etter endt studium NIFU-studie: netto
import NiT-studie: trolig
netto eksport, men mange flere ønsker å jobbe i Trøndelag
Studenter i Trøndelag 2006
0 2.000 4.000 6.000 8.000 10.000 12.000
Ingeniør- og realfag
Samfunnsfag inkl. økonomi
Helse- og sosialfag inkl. medisin
Historisk-filosofiske fag
Lærerutdannning og pedagogikk
Annet
Estetiske fag
NTNU HiST HiNT DMM BI
Datagrunnlag: DBH og www.bi.no. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Offentlig sektor
NÆRINGSLIV FORSKNING
OFFENTLIG
Off. virkemidler 2005
Forskningsrådet 245 SkatteFUNN 190 Innovasjon Norge 138 Fylkeskommunene 116 Fylkesmennene 010 Trondheim komm. 007 Sum tilskudd 706
Innovasjon Norge 195 Såkornfond 040 Sum lån 235
Prod. tilsk. jordbruk1.295
Trondheim som regional motor
40 % av befolkningen og 50 % av sysselsettingen
Magnet og motor
Tar aksen alt?
Kilde: Landsdelsanalyse Trøndelag (Selstad 2000).Kilde: Landsdelsanalyse Trøndelag (Selstad 2000).
Store arbeidsmarkedsregioner vokser, de små blir mindre
”En time til byen” er en god strategi for å ta del i veksten
Røyrvik
Leka
Tydal
Namsskogan
OsenFlatanger
Lierne
Meråker
Grong/Høylandet
Hitra
Frøya
Åfjord/Roan
Hemne/Snillfjord/Aure
Oppdal/RennebuVikna/Nærøy
Ørland
RørosOrkdal
Namsos
Steinkjer
Levanger/Verdal
Trondheim
-30
-25
-20
-15
-10
-50
510
15be
folk
ning
sutv
iklin
g 19
90-2
006
(%)
.5 1 2.5 5 10 25 50 100 250folketall 2006 (tusen)
arbeidsmarkedsregioner 1990-2006Befolkningsutvikling Trøndelag
Datagrunnlag: SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag.
Røyrvik
Leka
Tydal
Namsskogan
OsenFlatanger
Lierne
Meråker
Grong/Høylandet
Hitra
Frøya
Åfjord/Roan
Hemne/Snillfjord/Aure
Oppdal/RennebuVikna/Nærøy
Ørland
RørosOrkdal
Namsos
Steinkjer
Levanger/Verdal
Trondheim
-30
-25
-20
-15
-10
-50
510
15be
folk
ning
sutv
iklin
g 19
90-2
006
(%)
.5 1 2.5 5 10 25 50 100 250folketall 2006 (tusen)
arbeidsmarkedsregioner 1990-2006Befolkningsutvikling Trøndelag
Datagrunnlag: SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag.
NæringshageKunnskapsparkKunnskapsparkInkubatorIndustriinkubatorForskningsparkNæringsselskap
Innovasjon RørvikNæringshagen i Nærøy
Nærøysundet Maritime NæringsparkNamdalshagen
Rock City Næring/UtdanningVerran Næringsselskap
Lierne NæringsselskapKunnskapsparken SteinkjerKunnskapsparken SteinkjerGründerparkenIndPro (Verdal)LandbruksinkubatorUngdomsinkubatorLeksvik Industriell VekstSNU Stjørdal
Frøya NæringsparkFosen Næringshage
Hemne NæringshageOrkdalen Næringshage
Innovasjonssenter GløshaugenTeknostallen Tr.h. innovasjonssenterLeiv Eiriksson inkubatorLeiv Eiriksson Nyskaping
Klæbu NæringshageRennebu NæringshageOppdal NæringshageRøros Næringshage
Innovasjonsselskap m.m. i Trøndelag 2006
Datagrunnlag: SIVA m. fl.Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
NæringshageKunnskapsparkKunnskapsparkInkubatorIndustriinkubatorForskningsparkNæringsselskap
Innovasjon RørvikNæringshagen i Nærøy
Nærøysundet Maritime NæringsparkNamdalshagen
Rock City Næring/UtdanningVerran Næringsselskap
Lierne NæringsselskapKunnskapsparken SteinkjerKunnskapsparken SteinkjerGründerparkenIndPro (Verdal)LandbruksinkubatorUngdomsinkubatorLeksvik Industriell VekstSNU Stjørdal
Frøya NæringsparkFosen Næringshage
Hemne NæringshageOrkdalen Næringshage
Innovasjonssenter GløshaugenTeknostallen Tr.h. innovasjonssenterLeiv Eiriksson inkubatorLeiv Eiriksson Nyskaping
Klæbu NæringshageRennebu NæringshageOppdal NæringshageRøros Næringshage
Innovasjonsselskap m.m. i Trøndelag 2006
Datagrunnlag: SIVA m. fl.Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Trondheim som regional motor
40 % av befolkningen og 50 % av sysselsettingen
Magnet og motor Kommunen aktiv i regional
samhandling stor vekt på regional utvikling,
liten på tjenesteproduksjon sterkere orientert mot
Trøndelag enn nabokommunene
svakere forpliktelse i samarbeidet enn andre storbyer
Storbyer i regionale prosjekter - innhold
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
OSLOKRISTIANSAND
STAVANGERBERGEN
TRONDHEIMTROMSØ
tjenesteproduksjon nærings- og regional utvikling kultur
Storbyer i regionale prosjekter - samarbeidsform
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
OSLOKRISTIANSAND
STAVANGERBERGEN
TRONDHEIMTROMSØ
samråd samvirke samkjøring
Storbyer i regionale prosjekter - geografisk nivå
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
OSLOKRISTIANSAND
STAVANGERBERGEN
TRONDHEIMTROMSØ
storbyregion fylke landsdel
Datagrunnlag: Knutsen (2006).Sammenstilling: H Finne (2007) for RIS-Trøndelag
Storbyer i regionale prosjekter - innhold
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
OSLOKRISTIANSAND
STAVANGERBERGEN
TRONDHEIMTROMSØ
tjenesteproduksjon nærings- og regional utvikling kultur
Storbyer i regionale prosjekter - samarbeidsform
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
OSLOKRISTIANSAND
STAVANGERBERGEN
TRONDHEIMTROMSØ
samråd samvirke samkjøring
Storbyer i regionale prosjekter - geografisk nivå
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
OSLOKRISTIANSAND
STAVANGERBERGEN
TRONDHEIMTROMSØ
storbyregion fylke landsdel
Datagrunnlag: Knutsen (2006).Sammenstilling: H Finne (2007) for RIS-Trøndelag
Samspillet
Næringsliv, forskning og offentlige aktører har lenge sett hver sin vei
Trøndelag har ingen tett samvirkende triple helix, men mange gode eksempler
Byggeklossene er der, og vi jobber med bruksanvisningen
NÆRINGSLIV FORSKNING
OFFENTLIG
Strategiområder
Styrke samhandlingen i regionen mellom politiske organer, næringslivet og utdannings- og forskningsmiljøene
Styrke den regionale utnyttelsen av ressursene i utdannings- og forskningsmiljøene
Styrke utdanningens betydning for rekruttering til næringslivet og dermed også for bosettingen
Strategiområder
Styrke klyngeutviklingen i regionen
Styrke verdiskapingen gjennom entreprenørskap
Styrke utviklingen av Trondheim som regional motor