motiverende intervju - enhetskurs · 2016. 12. 2. · overtaler seg selv til å endre eller å...

Motiverende Intervju - EnhetskursSør-Varanger kommune 5 og 6.desember

2016

Rådgiver Liv Salen, KoRus-Nord

http://www.korusnord.no/

Mandag 5.desember kl.08:00 – 16:00

08:00-08:30 Registrering og kaffe

08:30-09:30 Motivasjon og endringsprosesser

09:30-10:15 Pause

10:15-11:00 Motivasjon, endringsprosesser

11:00-12:00 Lunsj

12:00–12:45 Relasjonsbygging i MI– grunnholdning/Spirit

12:45-13:00 Pause

13:00-14:15 Relasjonsbygging i MI -kommunikasjon og lytteferdigheter – (Engasjere)

14:15-14:45 Pause med kaffe og kake

14:45 -15:30 Forts.– kommunikasjon og lytteferdigheter

15:30-16:00 Oppsummering

Tirsdag 6.desember Kl.08:30-15:00

08:30-09:30 MI – en målrettet tilnærming – fokusere

09:30-09:45 Pause

09:45-10:45 Diskrepans og ambivalens

10:45-11:00 Pause

11:00-12:00 Motstandssnakk og endringssnakk i MI, utforske og utvide perspektiver for endring/ hvilkeulike strategier brukes i MI.

12:00-13:00 Lunsj

13:00-14:00 Fortsettelse strategier

14:00-14:15 Pause

14:15-14:45 Planlegging – hvordan bruke MI i egen arbeidshverdag

14:45-15:00 Oppsummering og avslutning

Mål for MI enhetskurs

Å gi deg som fagperson:

- Innføring og fordypning i samtalemetoden MotiverendeIntervju (MI).

- Kommunikasjonsferdigheter og strategier som kan anvendes nå og fremover, i forhold til dine brukere/pasienter/klienter.

Et felles verktøy for enheten

Hvorrdan bruke MI i eget arbeid?

Motiverende intervju(MI) - definisjoner

« En samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke

en persons egen/indre motivasjon, og engasjement i

forhold til å gjøre endring»

MI:

• er en dialog om forandring

• er et samarbeid

• Vektlegger selvbestemmelse

• Fokuserer på språk, ord og

Vendinger

• Benytter spesifikke

samtaleferdigheter

Hva kan påvirkes i MI? Målet er endring.

Adferd/vaner– Trene mer, slutte å røyke, redusere/slutte å drikke,

redusere/slutte å spille, søke sosial kontakt, søke seg ut i arbeidslivet

Innstilling/holdninger – bli mer positiv, åpen for andre, akseptere seg selv

Tenkemåte-akseptering/oppfatning– Sorg, sykdom, toleranse for angst, finne ro etter en

beslutning, akseptere en sykdom

• Å ta en beslutning - Tilgi, bli eller forlate

Tre naturlige kommunikasjonsstiler

1. Den styrende stilen

2. Den veiledende stilen

3. Den følgende stilen

Teori om endring og motivasjon

MI handler om å få tak i de tanker og oppfatninger som bruker har

og som kan relateres til ønske om endring uttrykt i samtale

I Mi så er endring ikke mulig før bruker er klar

Personen må oppleve både at det er viktig å endre seg og at

endring er mulig

Endring er en løpende og uunngåelig prosess

Endringer følger ofte et bestemt mønster. Å ta en

avgjørelse/foreta et valg er sentralt i endringsprosessen.

Vi påvirkes av våre egne argumenter og grunner til endring

Å starte der Klienten er ….

Hva gjør vi mennnesker?

• Mennesker snakker seg selv inn i endring. De

overtaler seg selv til å endre eller å fortsette som

før.

• Vi lurer oss selv til å minimere farer eller

oppvurdere gevinster og søker det behagelige

og det som lønner seg på kort sikt.

• Mennesker gjør det som er viktig for dem, det de

tror de lykkes med og det som er verd slitet å få

til.

• Mennesket som føler seg presset overtalt eller

styrt yter ofte motstand mot dette. Vi forsvarer

vår autonomi og selvråderett

Faser i endringsprosesser (Prochatskla og DeClemente)

Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem

Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens. Endringssnakk øker

Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen

Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe

Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra!

Hvordan tilpasse deg til hvor klar bruker er

for endring

• Tilby informasjon

• Øke forståelse for problemet

• Støtte selvtillitIkke klar

• Utforske gode og dårlige sider ved situasjonen

• Hva er viktig for bruker og hvorfor

• Hva vil bruker

ambivalent

• Støtte handling

• Utforske og samarbeide om en god konkret plan

• Støtte mestringsevneklar

Motivasjon til endring

• En må vinne mer enn en taper.

Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det

Viktighet.

mestringstillit

Vil men kan ikke

Kan og vil

Vil ikke kan ikke Kan men vil

ikke

Motivasjon

15

Viktighet og tro på at du kan er like viktig !

Utforsk viktighet og mestringstillit.

• Hvis det ikke er viktig for bruker – skjer det ingen endring.

• Hvis bruker har liten tiltro til å lykkes – oppleves det som liten vits

å prøve og innsatsen blir lav – ingen endring

• Respekter ikke endring – ivaretar autonomi (selvråderett og tillit)

Kanskje bruker kommer tilbake ?

Styrke mestringstillit

- Forsterke bruker sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi

- Tro på deres evne til å endre andre ting

- Hjelpe bruker med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt

- Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring

- Fremme håp og optimisme

- Omformulere tidligere ”mislykkede” forsøk til erfaringer en kan lære av

– Lære å takle barrierer

– spør om lov til å fortelle hva som hjalp andre

– Se og hente egne suksesser

– Skap håp

Grad av indre motivasjon og varig endring

Tvang/ belønningSkam skyld,

ubehagoppnå noe man liker

samsvar indre

verdier

Endring til «faren er over»

Varig endring

Indre motivYtre motiv

Kort - MI historikk

• William Miller er opphavsmannen til MI. MI ble

ikke grunnlagt på teori, men på prinsipper fra

praksis.

• Basert i stor grad på C.Rogers klientsentrerte

rådgivningsteori

• Prinsippene fikk empirisk støtte i 1983

• Videreutviklet av Miller og Rollnick fra 1991.

MI Spirit - Grunnholdning i MI

• Et samarbeid utrykt i ord

• Empati utrykt i ord

• Lytte for å forstå dilemmaet og personen

• Klientsentrert ( autonomi og aksept utrykt i ord)

• Guidende stil (mellom styrende og følgende)

• Fokuserende ( måladferd)

• Åpenhet ( ikke vurderende / ledende)

• Støttende- bekreftende (Finne styrker, verdier,

erfaringer)

• «Compassion» innlevelse medfølelse og å

ville den andre godt.

MI spirit – « fire diamanter»

samarbeid

aksept

Utforske/lokke frem

MedfølelseMI SPIRIT

«Undring»

MI: Grunnholdning og

kommunikasjonsferdigheter er:

• Gjennomgående i hele MI samtalen, og i alle strategier i MI

• Brukes for å finne og forsterke endringssnakk og ivareta

relasjonen og spiriten i MI

En typisk MI samtale bygger i hovedsak på disse ytringen:

• Åpne spørsmål

• Refleksjoner

• Oppsummeringer

• Bekreftelser

= «OARS»

MI melodi: Å+R +R+R +R+ Å/O –

Samtalemetodikken - Empatisk/aktiv lytting

- Aktiv lytting i MI handler om å være bevisst hva

man sier som lytter..

- I MI viser du din empatiske evne ved å bruke

samtaleteknikken OARS– verbal

kommunikasjon

- MI handler om hvordan vi med bevisst lytting og

kommunikasjon kan hjelpe personen i retning av

endring. Tidlig i en MI samtale vil den være

preget av ren empatisk lytting uten spesiell vekt

på endringssnakk

- Samtalemetodikken i MI bygger på teknikkene vi

finner i Carl Rogers klientsentrerte

terapi/humanistisk psykologi ( Rogers 59)

Et viktig tankeskifte

Fra:

Hvorfor er ikke bruker motivert for dette?

Til :

Hva er bruker motivert for ?

«I MI konfronteres en ikke med andre en seg selv.

Mi er en Invitasjon til å komme ansikt til ansikt

med sin egen adferd, holdninger og verdier» ‘

Oversatt etter: Miller og Rollnick, 2013

25

De fire endringsprosesser i MIMiller og Rollnick 2013

• En pågående overlappende prosess

1. Engasjere – det relasjonelle fundament

2. Fokusere

3. Fremkalle/Lokke frem

4. Planlegge

Skal vi gå sammen?

Hvor?

Hvorfor?

Hvordan?

Oppsummering

• I MI oppsummerer vi oftere enn i andre samtaler.

• Oppsummeringene er en kortfattet sammenfatning av to eller flere

momenter som personen har sagt (samling refleksjoner eller

påstander, konstateringer )

• Ta med det viktige, si det kort og tydelig og avslutt med det positive.

(selektivt)

• Spør gjerne om det er mer ? Er det riktig?

Hvorfor:

Dette gir oversikt og tydelig progresjon,

• Sjekker din forståelse,

• Viser at du lytter

• Forsterker selektivt og kan gi ny retning/forståelse

• Kan avslutte tema for å gå videre

• Intro til oppsummeringer: - Du har nevnt flere ting…., for å

oppsummere…. Det du mener er altså….., for å forsikre meg at jeg har

forstått det du har sagt riktig…..

Husk ditt datt Dette disse

Oppsummeringer..

• Enkel oppsummering.

Gjentar kort det bruker har sagt. Med egne ord.

• Drivende oppsummering

Samler en bukett av endringssnakk og presenterer det tilbake til

bruker. Dette er en mer selektiv form for oppsummering som

vektlegger endring av måladferd.

«Du sier du er klar for å gjøre endringer nå, du mistrives med å

være så tung. Du har allerede begynt å trene og

trenger gjøre noe med kostholdet ditt,

du har mye kunnskap om kosthold»

Hvordan formidle bekreftelse/støtte

• Fokusere på det gode i brukers historie virker forløsende.

Eksempler på bekreftelse/støtte

«Så modig av deg å komme hit og snakke om dette.»

«Du er et tålmodig/ omtenksomt/ sta menneske»

«Du har allerede fått til…»

«Så selv om mannen din røyker har du klart å kutte

ned. Det er sterkt gjort».

«Du trenger en plan og du tror du klarer det»

Eksempler. Finn det som kan bekreftes

• Ekte- (kulturavhengig!)

• Unngå dømmende kommentarer- nedlatenhet

• Beskriv ikke vurder

• Unngå jeg og jeg synes, bruk isteden du…

Eksempler:

«Du er glad i ungene dine og vil kjempe for å beholde dem hos deg»

«Du er virkelig bestemt på at du skal klare det tross tilbakefall og du

kommet tilbake hit og vil kjempe videre»

«Du må være utholdende som fortsetter å jobbe med deg selv, selv

om det er slitsomt for deg»

Bekreftelse – å ha tro på at Truls får det til…

• https://www.youtube.com/watch?v=Cbk980jV7Ao

32

Hensikten med refleksjoner

• Forsterker og bekrefter det bruker sier. Brukes til å

styre en samtale – du forsterker noe og ignorerer noe

annet i brukers utsagn

• Du tester ut/sjekker ut og nyanserer hypoteser rundt

det bruker sier/mener/føler

• Refleksjoner bidrar til å dytte/drive endringsprosessen

videre

• Viser at du forstår det bruker har sagt. Du lytter noe

som er tillitsskapende

• Kan reflekteres selektivt med positivt fokus, tydelig-gjør

for bruker hva han selv mener/føler

• Avbryter ikke bruker historie.

• Kan utdype, forsterke, klargjøre.

• Minker risiko for motstand

Refleksjoner.

Refleksjoner er kanskje det viktigste verktøyet i MI…

- Å gjenspeile, å kaste tilbake,

- Refleksjon er: et eller flere ord, et utsagn, ei setning, en

metafor, fortelling, korte eller lengre konstateringer

- refleksiv lytting betyr å reflektere det bruker sier tilbake

til bruker.

Eksempler:

Utsagn:

«Jeg er nødt å gjøre noe med aktivitetsnivået mitt

jeg kan ikke fortsette å ligge på sofaen»

Enkle refleksjoner:

«Aktivitetsnivået»

«Du ønsker å bli mer aktiv»

«Du er lei av å ligge på sofaen»

Komplekse refleksjoner:

«Du er kommet til et punkt der du har bestemt deg

for hva du vil gjøre».

«Du vil starte med å endre aktivitetsnivået ditt».

«Du er bekymret for helsa di»

Ulike typer/grader av refleksjon

• Enkle refleksjoner

Speiler det som sies, eller deler av det som blir sagt med samme ord

eller et synonym ord(lignende ord)

Bekreftende, repeterer med samme ord eller med andre ord noe av

det bruker sier. Vi gjentar det bruker sier. Kan være et ord eller flere.

Dette viser at vi lytter/følger med og oppmuntrer bruker til å snakke

videre

• Komplekse refleksjoner / drivende refleksjoner

Vi speiler mer enn det bruker sier. Det som ligger bak, det som ennå

ikke er sagt. Det bruker kan mene med det han sier. Det han kunne ha

sagt. Vi legger altså til noe : følelse, tanke, mening, fortsettelse

Eksempler.

«Hver gang jeg prøver å slutte å røyke går det ut over

humøret og det skaper en elendig stemning hjemme»

Enkle :

- «Stemning»

- «Det går ut over humøret»

Komplekse

- «Du prøver iherdig, mens synes endringer i humøret er det

vanskeligste å håndtere». (tanke)

- «Du ønsker deg større forståelse fra de hjemmefra»(

følelse)»

Dobbelsidig refleksjon

- En dobbeltsidig refleksjon skal alltid inneholde både argumentene for og

imot endring

- Du hjelper til å «sy sammen» brukers opplevelse ved hjelp av

dobbeltsidig refleksjon

Utsagn: « Jeg liker godt å ta meg en øl, men det går ikke lengre»

Dobbelsidig refleksjon:

- « Du liker å gå ut å drikke samtidig bekymrer du deg for hvordan det

skal gå hvis du fortsetter med det

- I en dobbeltsidig refleksjon erstatter du splittede ord som MEN med

bindeord som OG og SAMTIDIG.

Fortsettelse dobbeltsidige refleksjoner

«Æ har jo lavt energinivå klare mindre enn før, og jeg har en

temmelig hektisk jobb, da e det godt og nødvendig å hvile om

ettermiddagen. Få lagt dagen bak seg. Er jo ikke så lett å

komme seg opp av stolen da».

Kompleks dobbeltsidig refleksjon:

«På den ene sida har du behov for hvile og på den

andre sida har du behov for å trene for å klare

en krevende jobb…»

«Du syns det er tungt å komme i gang med trening

samtidig vil du gjerne komme i bedre form»

«Du kjenner deg sliten etter jobb samtidig vet du

hva som trengs for å øke energinivået.

Refleksjoner

Utsagn:

«Alt er et slit»

Kompleks refleksjon følelse

«Du er sliten»

«Du har mistet gnisten»

Komplekse refleksjon underliggende mening

«Du vet ikke hva du skal gjøre»

«Du er oppgitt»

«Du ønsker deg mer hjelp og forståelse»

Åpne spørsmål

• I en MI samtale er det overvekt av åpne spørsmål – starter med

spørrepronomen; eks Hva, hvem, hvilke, hvordan osv.

Å bruke åpne spørsmål gjør at du som rådgiver;

• Bruker får snakke fritt og får mulighet for lengre svar- du er mer

utforskende

• Legger ikke forventninger til svaret feks.:

Hva er positivt med vanen din?

Hvilke anledninger skjer dette

Hva skal til for å få deg i gang?

Hva tenker du er viktig for å få til denne endringen?

Hvordan kan du komme videre?

Hva / hvorfor er dette er viktig for deg?

Fire kommunikasjonsferdigheter i refleksiv lytting

MI samtale

• Respekt, empati

• Samarbeid, autonomi

MI ånden

«Spirit»

Verdigrunnlag/ holdningssett

• Åpne spørsmål, støtte/bekreftelse, refleksjoner (enkle og komplekse), Oppsummering. (OARS)

Samtaleteknikk

• Mål for samtalen

• Hente frem indre motivasjonMotivasjonsfokus

MI metodikken -

- Fokuser på hva som kommer ut av spørsmålene (åpen vs. Lukket).

- Du bekrefter fortløpende i samtalen

- En passelig veksling mellom enkle og komplekse refleksjoner

- Forholdet 2:1 i forhold til refleksjoner og spørsmål;)

- mer enn dobbelt så mange refleksjoner og oppsummeringer enn

spørsmål totalt.

- Refleksjoner og oppsummeringer er mer effektive for å uttrykke empati

enn spørsmål – tvinger veileder til å innta et klientsentrert standpunkt

- Hvis en MI samtale skal inneholde informasjonssekvenser vil de bli

innledet ved at man ber om lov»

- Styrk autonomien fortløpende i samtalen med å si– det er ditt valg, du

vet best osv.

Gå sammen to – reflekter rundt spørsmålene

Hva har vært viktigst for meg i dag?

Hva av dette kan jeg anvende i min jobb?

” Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker før jeg

hører hva jeg sier? ”(Alice i Eventyrland)