flyttemotiver og bostedsvalg 041213: ivar lies andre presentasjon

Post on 14-Jun-2015

140 Views

Category:

Documents

5 Downloads

Preview:

Click to see full reader

DESCRIPTION

Flytteaktivitet og flyttemønster – arbeidsmarked og arbeidsmotiv

TRANSCRIPT

Flytteaktivitet og flyttemønster –

arbeidsmarked og arbeidsmotiv

Ivar Lie og Sindre Myhr

Seminar Oslo 04.12.2013

Avgrensninger - arbeidsmotivet godt belyst i

hovedprosjektet

Funn fra hovedprosjektet

• Omtrent like vanlig som bomotiv og flyttemotiv

• Vanligere som tilflyttingsmotiv til storby og distrikt enn byer

• Vanligere for innflyttere enn tilbakeflyttere

• Arbeidsmotivet knyttet like mye til situasjonen før som etter flytting

• Jobbskifte, inntreden eller avgang fra jobb utgjør flertallet av

arbeidsmotivene

Forskjeller fra hovedprosjektet

• Fokus på flytting, ikke bofasthet

• Fokus på flytting mellom BA-regioner, ikke internflytting innen BA-

regioner (f.eks. innen Osloregionen)

Utgangspunkt og problemstillinger

Utgangspunkt i arbeidsmotivet, og de geografiske konsekvenser av

arbeidsmotivert flytting

• Flytting relatert til arbeid – arbeid påvirker bofasthet og flytting

• Karriereflytting – ulike grupper har ulike flyttemønstre

Fokus på arbeidsmarkedet; tilknytning til arbeid og segment i

arbeidsmarkedet

• Påvirker flytteaktivitet

• Gir ulike flyttemønstre

• Arbeidsmotiverte flyttinger vs. andre flyttinger?

• Spesifikke arbeidsmotiv for flyttere?

Flytteaktivitet etter relasjon til arbeidslivet

• Størst

flytteaktivitet blant

de som er ut og

inn av arbeid (flest

i unge årskull)

• Minst flytteaktivitet

blant de utenfor

arbeidslivet (eldste

årskullene)

• Også høg andel

bofaste blant de i

arbeid hele

perioden

89 %

66 %74 %

85 %

4 %

10 %8 %

7 %7 %

24 % 18 %8 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Flyttet mellom BA-regioner

Flyttet innen BA-region

Bosatt i sammekommune

Flytteaktivitet i ulike utdanningsgrupper

83 % 82 % 84 % 85 % 83 %73 % 72 % 69 % 70 %

81 %

7 % 7 % 6 % 7 % 8 %

8 % 7 % 11 % 9 %

8 %

10 % 11 % 10 % 8 % 9 %19 % 21 % 20 % 21 %

11 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Flyttet mellom BA-regioner

Flyttet innen BA-region

Bosatt i samme kommune

Flyttemønster etter relasjon til arbeidslivet

• Sentraliserende blant grupper inn og ut av arbeidslivet (mest unge)

• Svakt sentraliserende blant de stabilt sysselsatte

• Desentraliserende blant de utenfor arbeidslivet

Flyttemønster 1999-2006

Sysselsettingsstatus

1998-2005

Ikke i

arbeidslivet

Arbeidsledig

i løpet av

perioden

I arbeid deler

av perioden

I arbeid hele

perioden

Total

Distriktsregioner 42 % -24 % -32 % -25 % -26 %

Regionale sentra 8 % -13 % -27 % -12 % -16 %

Byregioner 11 % 18 % -5 % 22 % 7 %

Storbyregioner -31 % 15 % 29 % 15 % 22 %

Osloregionen -33 % 6 % 51 % 0 % 20 %

N 2 465 8 057 22 246 15 124 47 892

Flyttemønster i ulike utdanningsgrupper

• Sterkt sentraliserende flyttemønster blant alle grupper høg utdanning

– Osloregionen sterkest vekst, men tekn./nat.vit. sterk vekst i øvrige

storbyregioner

• Svak sentraliserende flyttemønster blant alle grupper vidg. utdanning

– Byregioner størst vekst blant denne gruppen

• Desentraliserende flyttemønster blant grunnskoleutd. (mest eldre)

Flyttemønster 1999-2006

Utdanning 2005 (4. kv.) Grunn-

skole

Vidg.

almen

Vidg.

helse/

sosial

Vidg.

øk./

adm.

Vidg.

tekn./

ind.

Høg

ped./

samf.

Høg

helse/

sosial

Høg

øk./

adm.

Høg

tekn./

nat.vit

Uopp-

gitt

Total

1 Distrikt 3 % -26 % -17 % -2 % -20 % -41 % -42 % -52 % -45 % -26 %

2 Regionale sentra 8 % -17 % -4 % -9 % -5 % -34 % -24 % -40 % -36 % -17 %

3 Byregioner 15 % 17 % 32 % 26 % 23 % -4 % 5 % -12 % -15 % 8 %

4 Storbyregioner -9 % 10 % 9 % 2 % 23 % 27 % 27 % 24 % 45 % 19 %

5 Osloregionen -24 % 14 % -15 % -16 % -12 % 69 % 52 % 81 % 66 % 22 %

N 8 658 5 117 2 144 2 666 6 971 8 684 4 963 2 948 5 502 282 47 935

Sterk sentralisering i utdannings-/arbeids-

etableringfasen – til storbyregioner

• Sentraliseringen svært sterk blant de med høg utd.

– Særlig høg øk./adm. utdanning

• Også sterk sentralisering av grupper med vidg. utd.

– Særlig vidg. almen og øk./adm. utdanning

Flyttemønster 1999-2006

Utdanning 2005 (4. kv.) Grunn-

skole

Vidg.

almen

Vidg.

helse/

sosial

Vidg.

øk./

adm.

Vidg.

tekn./

ind.

Høg

ped./

samf.

Høg

helse/

sosial

Høg

øk./

adm.

Høg

tekn./

nat.vit

Uopp-

gitt

Total

1 Distrikt -36 % -51 % -36 % -41 % -45 % -60 % -62 % -78 % -69 % -54 %

2 Regionale sentra -10 % -43 % -17 % -47 % -25 % -58 % -44 % -68 % -62 % -44 %

3 Byregioner 10 % -19 % 25 % -15 % 23 % -37 % -11 % -46 % -47 % -19 %

4 Storbyregioner 30 % 37 % 46 % 36 % 74 % 68 % 55 % 46 % 110 % 62 %

5 Osloregionen 21 % 207 % 41 % 138 % 73 % 385 % 263 % 618 % 352 % 213 %

N 2 174 2 079 797 837 2 323 3 638 2 405 1 405 2 553 39 18 250

Svakere sentralisering i familieetablerings-

fasen – til byregioner

• Byregioner størst vekst i alle utdanningsgrupper

– Særlig de med vidg. utdanning

• Utflytting fra Osloregionen i nesten alle utdanningsgrupper

– Særlig vidg. utdanning helse/sosial og øk./adm.

Flyttemønster 1999-2006

Utdanning 2005 (4. kv.) Grunn-

skole

Vidg.

almen

Vidg.

helse/

sosial

Vidg.

øk./

adm.

Vidg.

tekn./

ind.

Høg

ped./

samf.

Høg

helse/

sosial

Høg

øk./

adm.

Høg

tekn./

nat.vit

Uopp-

gitt

Total

1 Distrikt -3 % -6 % -12 % -9 % -15 % -25 % -17 % -21 % -29 % -16 %

2 Regionale sentra 9 % -14 % 20 % -11 % 2 % -19 % -2 % -10 % -12 % -5 %

3 Byregioner 16 % 32 % 33 % 55 % 24 % 19 % 22 % 27 % 21 % 23 %

4 Storbyregioner -9 % -5 % -24 % 21 % 4 % 0 % 9 % 6 % 6 % 1 %

5 Osloregionen -19 % -11 % -29 % -34 % -16 % 14 % -17 % -7 % 0 % -8 %

N 2 013 1 114 446 647 1 912 2 946 1 350 951 1 701 79 13 159

Desentralisert sentralisering i familiefasen –

til byregioner og regionale sentra

• Byregioner og regionale sentra vekst i alle utdanningsgrupper

– Særlig de med almen/ped. Utdanning til byregioner

• Stor utflytting fra Osloregionen

Flyttemønster 1999-2006

Utdanning 2005 (4. kv.) Grunn-

skole

Vidg.

almen

Vidg.

helse/

sosial

Vidg.

øk./

adm.

Vidg.

tekn./

ind.

Høg

ped./

samf.

Høg

helse/

sosial

Høg

øk./

adm.

Høg

tekn./

nat.vit

Uopp-

gitt

Total

1 Distrikt 13 % -22 % -9 % -4 % -7 % -1 % -2 %

2 Regionale sentra 16 % 16 % 11 % 14 % 10 % 20 % 16 %

3 Byregioner 20 % 58 % 25 % 42 % 23 % 20 % 32 %

4 Storbyregioner -29 % 18 % 3 % -14 % -10 % 19 % -8 %

5 Osloregionen -29 % -45 % -37 % -33 % -25 % -39 % -36 %

N 1 712 611 282 346 1 026 840 532 333 583 63 6 328

Videre geografiske effekter – forskjeller

mellom segment

Sterkest sentralisering av de med høgere øk./adm. og tekn./nat.vit. utd.

enn de med høgere ped./samf. og helse/sosial utd.

• Størst utflytting fra distrikt og regionale senter i vest og nord

• Størst tilflytting av tekn./nat.vit. utd til Stavanger og Trondheim, for de

andre gruppene størst tilflytting til Osloregionen

Svakere sentralisering av de med vidg. utd., og mindre forskjeller

mellom utdanningsretninger.

• Mer til byregioner enn storbyregioner

• Men litt sterkere sentralisering av de med vidg. almen utd.

Forskjeller i sentralisering mellom

næringer/sektorer

• Sterkest sentralisering innen forretningsmessig tjenesteyting

• Klar sentralisering innen transport/kommunikasjon/informasjon og

varehandel/pers.tjen.yt.

– Gjelder alle grupper høgere utd. og vidg. utd.

• Også klar sentralisering innen offentlig sektor: off./adm., undervisning

og helse/sosial

– Gjelder alle grupper høgere utd., bare enkelte vidg. utd.

• Mindre sentralisering innen industri og bygg og anlegg

– Sentralisering bare av grupper med høgere utd.

• Ikke sentralisering innen primærnæringene

Yrkesaktivitet påvirker flyttemønster

• Sentralisering

ved inntreden i

arbeids-

markedet

• Desentralisert

sentralisering

ved avgang

• Desentralisert

sentralisering

av stabilt

yrkesaktive

14 % 13 % 17 %12 % 13 % 15 % 13 % 16 %

21 % 24 %21 %

25 %33 %

7 % 15 %19 %

24 %29 % 24 % 31 %

25 %

15 %

37 % 23 %

14 %

15 %13 %

14 %18 %

25 %

21 %

15 %

27 %19 %

25 %18 %

11 %

37 %

15 %

28 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

bostedfør

bostedetter

bostedfør

bostedetter

bostedfør

bostedetter

bostedfør

bostedetter

yrkesaktiv førog etter

Yrkeaktiv før,ikke etter

ikke yrkesaktivfør, men etter

Ikke yrkesaktivfør eller etter

Osloregionen

Storbyregioner

Byregioner

Regionale sentra

Distrikt

Flyttemønsteret ulikt etter utdanningsnivå

• Høgere

utdannede

flytter gradvis

mot storbyer

• Videregående

utdannede

flytter heller

mot

byregioner og

regionale

sentra 18 % 18 %11 % 10 %

22 % 24 %

22 % 19 %

22 %30 %

28 %26 %

14 %

13 %

16 %19 %

24 %16 %

23 % 26 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

bostedfør

bostedetter

bostedfør

bostedetter

Videregående utd. Høgere utd.

Osloregionen

Storbyregioner

Byregioner

Regionale sentra

Distrikt

Arbeidsmotiverte flyttinger er sentraliserende

• Flyttere med

arbeidsmotiv

flytter til

storbyer, mest

Osloregionen

• Flyttere med

andre motiv

flytter til

regionale

sentra og

byregioner 17 % 16 % 15 % 12 % 13 % 13 %

31 %

17 %24 %

15 %17 %

25 %

23 %

22 %

29 %

25 %27 %

29 %

16 %

18 %

15 %

16 %15 %

15 %

13 %

27 %17 %

33 % 28 %18 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

bostedfør

bostedetter

bostedfør

bostedetter

bostedfør

bostedetter

Arbeid viktigstemotiv

Arbeid motiv nr. 2og 3

Arbeid ikke motiv

Osloregionen

Storbyregioner

Byregioner

Regionale sentra

Distrikt

Arbeidsmotivet etter relasjon til arbeidslivet

• Arbeidsmotivet

klart vanligst

for de som skal

inn i

arbeidslivet

• Dernest for de

som er i

arbeidslivet

2 %9 %

1 % 5 % 3 %

18 %

20 %

13 %

22 %18 %

18 %11 %

12 %

11 %16 %

32 % 31 %

18 %

37 %31 %

2 %10 %

9 %

10 %

5 %

28 %20 %

48 %

15 %27 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

yrkesaktivfør og etter

flytting

yrkesaktivfør men

ikke etterflytting

ikkeyrkesaktivfør flytting,yrkesaktiv

etterflytting

ikkeyrkesaktivverken føreller etter

flytting

Alle

Arbeid

Utdanning

Familieforhold

Bolig

Sted og miljø

Helse

Arbeidsmotivet etter utdanningsgrupper

8 % 5 % 3 % 3 % 4 % 2 % 5 % 4 % 1 %

25 %19 %

30 %24 %

15 % 19 % 19 %12 % 14 %

13 %

15 %

20 %

9 %18 % 17 % 15 %

21 %13 %

30 %33 %

32 %

44 % 36 %28 % 31 %

23 %

25 %

1 % 4 %

3 %3 %

3 %7 %

7 %

4 %6 %

24 % 24 %13 % 17 %

23 % 26 % 23 %35 % 40 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Arbeid

Utdanning

Familieforhold

Bolig

Sted og miljø

Helse

Mer om arbeidsmotivet blant flyttere mellom

BA-regioner

Var arbeidsmotivet knyttet til situasjonen før eller etter flytting?

• Generelt oppgir 1/3 før, 1/3 etter og 1/3 begge deler

– Blant høgere utd. oppgir 40% situasjonen etter

– Blant vidg. utd. oppgir 25% situasjonen etter

Var arbeidsmotivet eget valg?

• På fraflyttingsstedet: 91% av høgere utd., 77% av vidg. utd.

• På tilflyttingsstedet: 93% av både høgere utd. og vidg. utd.

Tilflyttingsmotiver rangert:

1. Forandring, nye utfordringer

2. Fag/arbeidsmiljø

3. Lønn

Flytteaktivitet og flyttemønster i segment i

arbeidsmarkedet

Flytteaktivitet relatert til arbeidsmarkedet

• Størst flytteaktivitet ved bevegelser inn og ut av arbeid

• Større flytteaktivitet blant de med høgere enn vidg.utd.

Flyttemønster relatert til segment i arbeidsmarkedet og livsfase

• Sterkest sentralisering blant høgere utdannede

• Sterk sentralisering i utdannings-/arbeidsetableringsfasen

• Svakere sentralisering i familieetableringsfasen – til byregioner

• Desentralisert sentralisering i familiefasen – til byregioner og

regionale senterregioner

Flyttemønster og flyttemotiv

Arbeidsmotiverte flyttinger er sentraliserende

Arbeidsmotivet viktigere for høgere utdannede enn vidg. utd., men også

klare kjønnsforskjeller som gir forskjeller mellom segment

Arbeidsmotivert flytting er som regel et eget valg, knyttet til:

1. Forandring, nye utfordringer

2. Fag/arbeidsmiljø

3. Lønn

top related