Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Sindre Myhrs presentasjon
22
Nye familietyper og livsløpstendenser Fokus på to tema • Samlivsbrudd, flytting og barn • Eldres mobilitet knyttet til familieforhold Pakke 4 Sindre Myhr og Marit Aure
Fokus på to tema • Samlivsbrudd, flytting og barn • Eldres mobilitet knyttet til familieforhold
Pakke 4 Sindre Myhr og Marit Aure
Presenter
Presentation Notes
Vi skal behandle de to temaene adskilt, vi fokuserer på samlivsbrudd, flytting og barn i dag – men sier også litt om eldres flytting og motiver Tenker det som en mulig artikkel til f.eks Kjønnsforskning – norsk tidsskrift
Flyttemotiver i ulike livsfaser. Prosent.
Presenter
Presentation Notes
Familie er det største motivet – men mer viktig som flyttemotiv enn bomotiv. Viktigere for de eldste gruppene – kanskje fordi de er ferdig med utdanning og karrierejag. Kombinasjonen bolig og famlie er vitkige motiv i etablerings/småbarnsfasene
Kjønnsforskjell på familie flyttemotiv, mindre forskjeller på bomotiv --- Underbygger grovt sagt at ansvarsfordeling og fokus mellom kvinner og menn ser tradisjonelt ut – kvinner mer opptatt av familie, menn av arbeid….kjønnede betydningsmøstre er SEIGE Fra side 92
Hva var flyttegrunnen som hadde med familieforhold eller samliv på forrige bosted å gjøre?
0% 20% 40% 60% 80% 100%
1977 (143)
1970 (140)
1963 (66)
1956 (48)
1949 (31)
1942 (21)
1935 (10)
Føds
elså
r (ut
valg
) Ble skilt eller flyttet frasamboer
Dødsfall
Familieforøkelse, fikk flere barn
Barna flyttet ut
Flyttet fra foreldre ellerbarndomshjemmet
Ikke lengre familietilknytning påstedet
Annet
Vil ikke svare
Vet ikke
Presenter
Presentation Notes
Stor annet-kategori – hva ligger i den? Utenom den dominerer samlivsbrudd – som er fokuset i presentasjonen videre I tillegg er flere/«færre» barn og dødsfall viktige grunner.
Hva var flyttegrunnen som hadde med familieforhold eller samliv på nytt bosted å gjøre?
0% 20% 40% 60% 80% 100%
1977 (137)
1970 (123)
1963 (46)
1956 (23)
1949 (19)
1942 (18)
1935 (11)
Føds
elså
r (ut
valg
)
Dannet familie
Planlafamilieforøkelse
Ønsket å bonærmere barn
Ønsket å bonærmere foreldre
Ønsket å bo nærmereannen familie
Vil ikke svare
Vet ikke
Flyttet for å komme nærmere barn - Mer kontakt med barnebarn - Mer samvær - Kunne gi/få praktisk hjelp
Flyttet for å komme nærmere foreldre - Få mer kontakte med besteforeldre - Jeg/vi trengte praktisk hjelp - Gi praktisk hjelp
Presenter
Presentation Notes
For pull-motiver er ønske om å bo nærmere familien dominerende – det være barn, foreldre eller andre. Vi ser nærmere på forholdet mellom voksne barn og deres foreldre i «the new elders?» Familiedannelse er også et viktig motiv for de fleste aldersgruppene – en slags motpart til samlivsbruddene.
Samlivsbrudd
Hva vet vi om samlivsbrudd og flytting? • Vet at samlivsbrudd fører til økt flytting (Feijten, P. and van Ham, M.
2007 Studie fra Nederland) • Nedadgående bevegelse på boligstigen (McCarthy and Simpson • 1991, Dieleman and Schouw 1989). • Vet lite om det geografiske mønstret – spredning, retning og lengde
ved flytting etter samlivsbrudd
Presenter
Presentation Notes
Feijten, P. and van Ham, M. 2007 Residential mobility and migration of the divorced and separated in Demographic Research Vol 17,article 21, p 623-654 http://www.demographic-research.org/volumes/vol17/21/, lastet ned 11.12.12 Abst Separation is known to have a disruptive effect on the housing careers of those involved, mainly because a decrease in resources causes (temporary) downward moves on the housing ladder. Little is known about the geographies of the residential mobility behaviour of the separated. Applying a hazard analysis to retrospective life-course data for the Netherlands, we investigate three hypotheses: individuals who experienced separation move more often than do steady singles and people in intact couple relationships, they are less likely to move over long distances, and they move more often to cities than people in intact couple relationships. The results show that separation leads to an increase in mobility, to moves over short distance for men with children, and to a prevalence of the city as a destination of moves. a recent exception is Flowerdew and Al-Hamad 2004). The spatial career refers to the geographical aspects of the housing career in terms of the occurrence, distance, and direction of moves over the life course
Sekundærmotiver for de som oppgir samlivsbrudd som flytteårsak Utdanning
Arbeid
Bolig
Sted/miljø
Helse
N=54
Utdanning
Arbeid
Bolig
Sted/miljø
Helse
Referanse:
Presenter
Presentation Notes
Arbeid og sted/miljø har en større andel enn blant hele utvalget for de som oppgir samlivsbrudd som flytteårsak. NB Lite utvalg
Sekundærmotiver for de som oppgir samlivsbrudd som flytteårsak Utdanning
Arbeid
Bolig
Sted/miljø
Helse
N=54
• Både menn og kvinner, mest kvinner
• Nytt nettverk? • Vekk fra felles bekjente? • Tilbake til røttene?
• Menn utgjør økningen • Flytter til kortere
pendleravstand?
• Kvinner
• Minst for kvinner • Er boligmotivet implisitt ved samlivsbrudd?
Presenter
Presentation Notes
Arbeid og sted/miljø har en større andel enn blant hele utvalget for de som oppgir samlivsbrudd som flytteårsak. NB Lite utvalg -Sted/miljø: Nytt nettverk, vekk fra felles bekjente? -Arbeid: flytter til en bolig med kortere pendleavstand? kanskje suboptimal jobb pga. samlivet? Hvorfor mindre bolig? Implisitt?
Flyttinger øker i årene før/etter samlivsbrudd - går tilbake mot normalen etterpå
Presenter
Presentation Notes
Fra flyttehistoriematerialet. De som har giftet seg på nytt eller har ny samboer etc. er ikke med. Feijten, P. and van Ham, M. 2007 Residential mobility and migration of the divorced and separated in Demographic Research Vol 17,article 21, p 623-654 http://www.demographic-research.org/volumes/vol17/21/, lastet ned 11.12.12 Abst Separation is known to have a disruptive effect on the housing careers of those involved, mainly because a decrease in resources causes (temporary) downward moves on the housing ladder. Little is known about the geographies of the residential mobility behaviour of the separated. Applying a hazard analysis to retrospective life-course data for the Netherlands, we investigate three hypotheses: individuals who experienced separation move more often than do steady singles and people in intact couple relationships, they are less likely to move over long distances, and they move more often to cities than people in intact couple relationships. The results show that separation leads to an increase in mobility, to moves over short distance for men with children, and to a prevalence of the city as a destination of moves. Nyttig begrep: “Linked lives”
Flytteandeler og lengde på flytting 2005-2010 for folk født mellom 1960-70 som skilte seg i 2008, delt på antall barn under 18 år i 2010.
Andel flyttere (GK) ila. 5 år
Flytteavstand
Presenter
Presentation Notes
Har prøvd å se på hvorvidt skilsmisser uten barn involvert fører til lengre flyttinger enn med barn involvert. Vanskelig med flyttehistoriematerialet fordi vi bare har sivilstand på ett tidspunkt, og pga. korrelasjon mellom alder og antall barn. Likevel kan det se ut til at de med barn i større grad flytter kortere – utenom de som har 3 eller fler barn. Videre vil vi forholde oss til koblinger mellom foreldre og barn, ikke til sivilstatus.
Avstander mellom foreldre og barn 0-17 år
Hva vet vi om avstand mellom fraværende foreldre og barn?
• Lite forskning, særlig kvantitativ forskning, på dette • Stjernström & Strömgren (2012) med data fra Sverige
90-05: • Færre av de eldste barna bor i kjernefamilier enn før • Mor i større grad fraværende • Fraværende foreldre bor nærmere enn før, økning for
opp til 5 km avstand • Utenlandske foreldre bor generelt nærmere • Avstand går ned med høyere inntekt • Uklar effekt av utdanning
Presenter
Presentation Notes
Mange av stjernström & strömgrens resultater finner vi igjen i de norske dataene, men utdanning gir et klarere bilde hos oss.
60%
65%
70%
75%
80%
85%
90%
95%
0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år
2001
2005
2010
Kilde: SSB
Andel barn som bor med begge foreldre, etter alder
Presenter
Presentation Notes
Nedgang over tid i andelen kjernefamilier blant de aller yngste og de eldste barna – mer uklart for 3-10 år.
Hvem bor barn ikke med, når barn ikke bor med begge foreldre?
60% 58% 57%
9% 10% 11%
28% 28% 27%
3% 4% 5%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
2001 2005 2010 2001 2005 2010
Med steforelder
Uten steforelder
Kilde: SSB Far borte Mor borte
Presenter
Presentation Notes
I de fleste tilfeller far som er borte – men i økende grad mor. Samme trend i Sverige 90-05 Dette gir imidlertid ikke hele bildet – i 2002 bodde 8% av barn hvis foreldre ikke bor sammen hos begge foreldre, og kanskje denne andelen er større i dag. http://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200502/05/tab-2005-05-11-03.html Det vil altså si at de i større grad bor en uke eller liknende hos hver Endret overskrift fordi jeg ikke vil si at det er Årsaken… I følge NIBR hadde bare 4 prosent av barna delt bosted i 1996. En SSB-kartlegging fra 2004 viste at andelen var økt til 10 prosent av barna. En NTNU-rapport fra 2011, fant at hvert fjerde skilte par nå velger delt bosted for barna. Foreldrene som velger delt bosted skiller seg ut med høy utdannelse og yrkesaktivitet. Seniorforsker, NTNU Samfunnsforskning/Norsk senter for barneforskningHaugen, G. M. D. (2007): Divorce and Post-divorce Family Practice: The Perspective of Children and Young People. Doctoral theses at NTNU 2007:58. Ådnanes, M 2011:16 Evalueringen viser en betydelig endring i retning av at flere foreldre velger delt bosted enn før. Ved avsluttet mekling hadde 63 prosent gjort avtale om fast bosted hos mor (og samvær med far), 11 prosent hadde gjort avtale om fast bosted hos far (og samvær med mor) mens hele 25 prosent hadde gjort avtale om delt bosted. Dette er en stor økning i forhold til funn i tidligere forskning på feltet (Skjørten, Barlindhaug & Lidén 2007; Kitterød 2004 og 2005; Skevik & Hyggen 2002; Jensen og Clausen 1997).
Større innslag av delt bosted
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
NIBR 1996 SSB 2002 SSB 2004 NTNU 2011
• Studier fra forskjellige år tyder på økt valg av delt bosted
• Særlig de med høy utdannede og yrkesaktivitet velger dette
Presenter
Presentation Notes
I de fleste tilfeller far som er borte – men i økende grad mor. Samme trend i Sverige 90-05 Dette gir imidlertid ikke hele bildet – i 2002 bodde 8% av barn hvis foreldre ikke bor sammen hos begge foreldre, og kanskje denne andelen er større i dag. http://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200502/05/tab-2005-05-11-03.html Det vil altså si at de i større grad bor en uke eller liknende hos hver Endret overskrift fordi jeg ikke vil si at det er Årsaken… I følge NIBR hadde bare 4 prosent av barna delt bosted i 1996. En SSB-kartlegging fra 2004 viste at andelen var økt til 10 prosent av barna. En NTNU-rapport fra 2011, fant at hvert fjerde skilte par nå velger delt bosted for barna. Foreldrene som velger delt bosted skiller seg ut med høy utdannelse og yrkesaktivitet. Seniorforsker, NTNU Samfunnsforskning/Norsk senter for barneforskningHaugen, G. M. D. (2007): Divorce and Post-divorce Family Practice: The Perspective of Children and Young People. Doctoral theses at NTNU 2007:58. Ådnanes, M 2011:16 Evalueringen viser en betydelig endring i retning av at flere foreldre velger delt bosted enn før. Ved avsluttet mekling hadde 63 prosent gjort avtale om fast bosted hos mor (og samvær med far), 11 prosent hadde gjort avtale om fast bosted hos far (og samvær med mor) mens hele 25 prosent hadde gjort avtale om delt bosted. Dette er en stor økning i forhold til funn i tidligere forskning på feltet (Skjørten, Barlindhaug & Lidén 2007; Kitterød 2004 og 2005; Skevik & Hyggen 2002; Jensen og Clausen 1997).
2%
33%
42%
13%
10%
2%
36%
41%
12%
9%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
<0,5km 0,5-5km 5-50km 50-250km >250km
2005
2010
Avstand til fraværende forelder
Presenter
Presentation Notes
Antakelse for avstandsfigurene: Om begge foreldre bor i samme grunnkrets bor de sammen. Det gir noen pst. avvik ifht. å bruke f.eks familienummer – vi har bare familienummer for ett tidspunkt. Det gir likevel et godt bilde av avstanden mellom fraværende foreldre og deres barn. Viser dette på neste figur: De fleste – 77/79% (mer pga. de som egentlig ikke bor sammen men bor i samme grunnkrets) – bor innenfor en radius på 5 mil. Dette er luftavstand, så reell reiseavstand kan være lengre. Over tid er det en økende andel som bor innen 5 km unna. Dette er også samme trend som i Sverige (sjernström og strömgren).
2%
33%
42%
13%
10%
2%
36%
41%
12%
9%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
<0,5km 0,5-5km 5-50km 50-250km >250km
2005
2010
Avstand til fraværende forelder
De fleste - 77/79% - innenfor 5 mil
Flere bor mindre enn 5 km unna i 2010
Presenter
Presentation Notes
Antakelse for avstandsfigurene: Om begge foreldre bor i samme grunnkrets bor de sammen. Det gir noen pst. avvik ifht. å bruke f.eks familienummer – vi har bare familienummer for ett tidspunkt. Det gir likevel et godt bilde av avstanden mellom fraværende foreldre og deres barn. De fleste – 77/79% (mer pga. de som egentlig ikke bor sammen men bor i samme grunnkrets) – bor innenfor en radius på 5 mil. Dette er luftavstand, så reell reiseavstand kan være lengre. Over tid er det en økende andel som bor innen 5 km unna. Dette er også samme trend som i Sverige (sjernström og strömgren).
85
65
10 7
77
57
9 5
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
Far Mor Far Mor
Kilo
met
er
Gjennomsnitt Median
2005
2010
Avstand til fraværende forelder - kjønn
Presenter
Presentation Notes
Kvinner som er fraværende bor snitt nærmere enn fraværende fedre – gjennomsnittsavstandene synker både for menn og kvinner som vi også så i forrige slide
Β Β Β Β Utdanning (ref: grunnskole) Videregående -0,175 -0,227 -0,051 -0,091 Universitet -0,226 -0,355 0,064 -0,036 Ph.D -0,414 -0,537 -0,126 -0,234 LN Inntekt -0,151 -0,115 -0,266 -0,153 Fødeland (ref. Norge) Født Norden -0,196 -0,138 -0,250 -0,230 Født Europa -0,254 -0,254 -0,334 -0,279 Født Verden -0,009 0,007 -0,318 -0,278 Bor i fødekommune -0,240 -0,188 -0,017 0,001 LN folketall kommune -0,067 -0,090 -0,255 -0,242
Alder barn 0,026 0,025 Mor fraværende (ref: far) -0,466 -0,514 Foreldre født i samme fylke -0,381 -0,387
Logaritmisk avstand til fraværende forelder - regresjon
Presenter
Presentation Notes
Regresjon med logaritmen til avstand mellom fraværende forelder og barn som avhengig variabel. Viktige resultater: Høy utdanning hos fraværende forelder gjør avstanden kortere – noe mer uklart for utdanning til tilstedeværende forelder (Stemmer overens med at høyt utdannede oftere velger delt bosted). Høyere inntekt gir kortere avstand. Fødested utenfor Norge for begge foreldre gir kortere avstand Om barnet bor i en folkerik kommune gir det mindre avstand – til en viss grad også om fraværende foreldre bor i en folkerik kommune. Større avstand for eldre barn (Lengre siden samlivsbruddet? Ikke like stort behov for to foreldre?) Fraværende mødre bor nærmere enn fraværende fedre Om foreldrene er født i samme fylke og dermed har samme tilhørighet er avstanden kortere (mindre innslag av at fraværende forelder flytter hjem til «barndomslandsdelen» e.l?). Utdannelse har mer å si i 2010 enn i 2005 Landtilhørighet har mindre å si Mødre-fedre-forskjell i avstand større i 2010 Basert på variablene som er med i Stjernström og Strömgren Andre variabler – Folketetthet istedenfor folketall? Kjønn barn? Barn med andre? Ny samboer? Kjøre egne kjøringer for når fraværende er mor og far? Rødt = minus Grønt = pluss Gult = ikke signifikant forskjellig fra 0. Noen av de gule skyldes muligens kollinearitet mellom kjennetegn for de to foreldrene (begge født utenfor europa, begge høyere utdanning, begge bor i fødekommune). Forskjeller mellom tilstedeværende og fraværende estimater kan også skyldes kjønn.
Oppsummering avstand
• Færre av de yngste og eldste barna bor i kjernefamilier • Kortere avstander mellom barn og fraværende forelder • Mor oftere fraværende enn før – men fortsatt bare i 16% av tilfellene • Særlig fraværende mor bor kortere unna enn tidligere – og enn
fraværende far • Sammenheng med større innslag av delt bosted og mer kontakt • Høyt utdannede foreldre med barn bor nærmere hverandre etter
brudd, særlig i 2010 • Det gjør også utenlandsfødte, men i mindre grad i 2010
Presenter
Presentation Notes
Feijten, P. and van Ham, M. 2007 Residential mobility and migration of the divorced and separated in Demographic Research Vol 17,article 21, p 623-654 http://www.demographic-research.org/volumes/vol17/21/, lastet ned 11.12.12 Abst Separation is known to have a disruptive effect on the housing careers of those involved, mainly because a decrease in resources causes (temporary) downward moves on the housing ladder. Little is known about the geographies of the residential mobility behaviour of the separated. Applying a hazard analysis to retrospective life-course data for the Netherlands, we investigate three hypotheses: individuals who experienced separation move more often than do steady singles and people in intact couple relationships, they are less likely to move over long distances, and they move more often to cities than people in intact couple relationships. The results show that separation leads to an increase in mobility, to moves over short distance for men with children, and to a prevalence of the city as a destination of moves. a recent exception is Flowerdew and Al-Hamad 2004). The spatial career refers to the geographical aspects of the housing career in terms of the occurrence, distance, and direction of moves over the life course
