Langpendleres bo- og flyttemotiv

Om langpendling og flytting som

mobilitetsstrategier i norske husholdninger

Tom E. Julsrud (TØI)

Bjørg Langset (NIBR)

Agenda Bakgrunn & teori

Problemstilling & metode

Pendling & flytting: noen generelle sammenhenger

Hvorfor bli når reiseveien er lang?

Hvorfor flytte til langpendling?

”Ekstrempendleres” bomotiv

Oppsummering

Bakgrunn

Flytting og langpendling som mobilitetsstrategi

Flytting og langpendling: viktige avgjørelser som

berører de fleste (moderne) familier

Beslutninger om flytting og/eller langpendling tas

oftest innenfor rammen av en husholdning eller

familie.

Strukturelle endringer i husholdningene gjør

beslutninger om flytting/langpendling utfordrende: Toinntekts-familier: To karrierer skal tilgodeses

Splittede familier: Behov for nærhet til flere bosteder

Kunnskapsbasert næringsliv. Spesialiserte arbeidsmarkeder

Familier er også under påvirkning av institusjonelle

forhold, politiske føringer og fysisk infrastruktur Forholdene på bolig og arbeidsmarkedene

Økt fleksibilitet i arbeidslivet

Tilgang og kvalitet på infrastruktur for transport og

kommunikasjon

Mobilitetsstrategi: Måter å løse husholdningenes

samlede behov for transport og forflytning

Bakgrunn

Generelle drivkrefter for flytting og langpendling

Flytting og langpendling er

mobilitetsformer med ulike virkninger

og konsekvenser for de involverte.

”Migrasjon” versus ”sirkulasjon”

Langpendling er i hovedsak motivert

av arbeid (produksjon). Flytting kan

knyttes til arbeid (produksjon) men

også ”konsum-relaterte” forhold

(familiedrevet, bolig, etc).

Men; beslutninger om å flytte vil ofte

kunne påvirke pendlingssituasjonen i

en familie

Perioder med langpendling kan også

bidra til at flytting kommer i stand

Årsak til mobilitet

Produksjons-relatert Konsum-relatert

Migrasjon Jobbdrevet flytting Miljø og familiedrevet flytting

Sirkulasjon

Temporært arbeid Ferie

Langpendling

Pendling Handleturer

Basert på Green (1997)

Bakgrunn

Teoretiske årsakssammenhenger

Migrasjon Sirkulasjon

Partner 1/Partner2 Partner 1 Partner 2

S1 Ingen Langpendling Ingen

S2 Produksjonsrettet -> Pendling Langpendling

S3 Miljø- og familiedrevet -> Langpendling Langpendling

Tre mekanismer er sentrale: Langpendling som et alternativ til å flytte

(S1) (langpendling uten flytting)

Flytting gjøres for å eliminere tidligere

langpendling (S2 –p1) (Flytting fra

langpendling)

Flytting som genererer lagpendling (S3)

(Flytting til langpendling)

Sentral hypotese har vært at

langpendling overtar for flytting Generering og eliminering av

langpendling kan imidlertid skje samtidig

(S2)

Det er vanskelig å avlese direkte

årsakssammenhenger

Mål og metode

Mål og problemstillinger

Formålet er å gi en bedre forståelse for hvordan flytting og pendling

er knyttet sammen, og hvilke motiver som er førende for ulike

handlingstyper.

• Problemstillinger

• I hvilken grad kommer langpendling kommer i stand eller avvikles som

følge av flytting?

• Hva er sentrale motiver for å starte med langpendling gjennom flytting,

eller å langpendle på permanent basis?

• Hvordan kan motivene kan knyttes til ulike mobilitetsstrategier?

Mål & metode

Metode og begreper Data

Analysere av flytte- og bostedsdata fra

SSB, samt bo- og

flyttemotivundersøkelsen (BFMU).

BFMU besvart av 6489 personer,

hvorav 4602 er i arbeid

Totalt har 1524, eller 24 prosent, flyttet

over kommunegrensene i løpet av

perioden 1999-2006

Fokus på analyser av langpendleres

bo og flyttemotiver (BFMU)

Begreper Flytting: skifte av bostedskommune i

løpet av de siste syv år, dvs i perioden

1999-2006.

Langpendling: der reisen til arbeidet tar

en time eller mer hver vei

Lokalpendling: der reisen til arbeidet

tar under en time hver vei

Fastboende langpendling (FBL).

Yrkesaktive personer som ikke har

flyttet siste syv år, og som har en

jobbreise på mer enn 1 time.

Flytte til langpendling (FTL).

Yrkesaktive personer som har flyttet

siste syv år og etter flytting har fått en

jobbreise på mer enn 1 time.

Flytte fra langpendling (FFL).

Yrkesaktive personer som har flyttet

siste syv år og før flytting hadde en

jobbreise på mer enn 1 time.

Langpendling til langpendling (LTL):

Yrkesaktive personer som har flyttet

siste syv år og som både før og etter

flytting har en jobbreise på mer enn 1

time.

Pendling & flytting

Fremdeles flest mannlige langpendlere

Ca 9 prosent langpendler; 84

prosent er lokalpendlere; 7 prosent

har ingen arbeidsreise

Betydelig overvekt av mannlige

langpendlere: 11 prosent av menn

langpendler mot 7 prosent av

kvinnene

Flest langpendlere finnes i

storbyomlandet (14%) men likevel

mange langpendlere i byer og

periferi

Analyser av pendling til Oslo-

området viser vekst i langpendling

ut av byer

N Prosent Kum. Pros Ingen reisetid 317 7,2 7,2

Lokalpendler 3679 84,1 91,2

Langpendler 385 8,8 100

Total (alle

yrkesaktive)

4381 100

Storbyer

Storby-

omland

Mellomstore

og små

byregioner Periferi Totalt Ingen

reisetid 5,2 7,4 7,5 11,5 100 Lokalpendler

89,4 78,2 84,7 80,6 100 Langpendler

5,5 14,4 7,8 7,9 100 Totalt

100 100 100 100 100

Pendling & flytting

”Pendlerekteskap” vanlig

Det er en signifikant

sammenheng mellom

ektefeller/samboeres

reisetid til jobben.

Hver fjerde langpendler

har en partner i samme

situasjon

Totalt sett var det ca 20

prosent av de yrkesaktive

som enten langpendlet

selv, eller hadde en

samboer/parter som

gjorde dette

29,9

4,4 1,9

64

89,9

72,6

6,1 5,8

25,5

Ingen reisetid Lokalpendler Langpendler

P-Ingen reisetid P- Lokalpendler P- Langpendler

Pendling & flytting

Flytting kan påvirke partneres arbeidsreiser ulikt

I nær halvparten av

flyttingene har begge

partnerne fått lengre

arbeidsreise

I omtrent hver fjerde flytting

der en informant hadde fått

kortere reisetid, eller

omtrent som før, hadde

partner fått lengre

En enkelt flytting kan gi

ulike effekter innenfor en

familie

47,9 %

22,9 % 26,3 %

29,9 %

57,5 %

29,5 %

22,2 % 19,6 %

44,2 %

Lengre tid til arbeidsreise Som før Kortere tid til arbeidsreise

Partner lengre arbeidsreise Partner som før

Partner kortere arbeidsreise

Pendling & flytting

Utdannelse har betydning for mobilitetsstrategi

Flytting og langpendling varierer

etter utdanningsnivå andelen

langpendlere er høyest i grupper

med lavutdanning; Flest flyttere

blant høyt utdannede

Langpendlere flytter noe mer enn

lokalpendlere. Ca 29 prosent av

langpendlerne har flyttet i løpet av

de siste syv årene, mens

tilsvarende tall for lokalpendlerne

er 26 prosent

,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

Grunnskole Videreg. Universitet &Høgskole

Flytter

Langpendler

Pendling & flytting:

Fordeling av flytte-pendle kategorier

Omlag 70 prosent av dagens

langpendlere var fastboende i perioden

1999-2006

16 prosent av langpendlerne har flyttet inn

i en pendlersituasjon i løpet av perioden

(FTL)

12 prosent av langpendlerne har flyttet i

perioden uten at dette har gjort at

pendlingstiden kortere enn 1 time (LTL).

Om lag 4 prosent av flyttere har flyttet ut

av en langpendlings-situasjon.

Ca like mye generering som eliminering

av langpendling gjennom flytting

Langpendler type

Prosent av flyttere

(N=1094)

Prosent av

langpendlere

(N=385) N

Fastboende langpendlere

(FBL) - 70 270

Flytte til langpendling (FTL) 6 16 62

Langpendling til langpendling

(LTL) 4 12 47

Flyttet fra langpendling (FFL) 4 - 65

Øvrige 86,5 3 645

Totalt 100 100

Pendle & flytte:

Mange høyt utdannede har flyttet til

langpendling

Det er en overvekt av

høyt utdannede som

har flyttet til

langpendling

De fleste har flyttet til

storbyomlandet (47%)

eller mellomstore/

små byregioner (31%)

Overvekt av menn

(62%)

Halvparten i

alderskategori 37-56

år.

12,1 % 8,5 % 6,5 % 1,6 %

58,3 %

40,7 % 52,2 %

47,5 %

29,5 %

50,8 % 41,3 %

50,8 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Fastboendelangpendlere

(FBL)

Flytte tillangpendling

(FTL)

Langpendlingtil

langpendling(LTL)

Flyttet fralangpendling

(FFL)

Universitet &Høgs.

Videreg.

Grunnskole

Flyttende langpendleres flyttemotiv

Familie viktigst for de som flytter til langpendling

Familie er viktigst for de som

flytter til langpendling

Undermotiver indikerer at

dette i stor grad involverer en

kombinasjon av

familieetablering og

tilbakeflytting til egne, eller

partners foreldre

For de som flytter fra

langpendling er jobb særlig

viktig

LTL mest drevet av

boligmotiv

4,8 2,1

6,2 8,2

40,4 44,7

38,5 40,1 38,7 42,6

40,0 41,5

54,8

40,4

35,4

43,3

5,8 2,1

4,6 7,8

29,0 25,5

29,0 31,5

Flytte til langpendling(FTL)

Langpendling tillangpendling (LTL)

Flyttet fralangpendling (FFL)

Alle flyttere

Helse Sted & Miljø Bolig Familie Utdanning Jobb

Familie er like viktig for

menn og kvinner som

velger å flytte til

langpendling

Sted og miljø, samt jobb-

relaterte faktorer er likevel

viktigere for menn

Jobb er viktigste årsak for

at menn og kvinner flytter

fra langpendling.

7,3 % 4,0 %

43,9 %

32,0 %

41,5 % 40,0 %

56,1 % 56,0 %

2,4 % 4,0 %

36,6 %

24,0 %

Menn Kvinner

Helse Sted & Miljø Bolig Familie Utdanning Jobb

Flyttende langpendleres flyttemotiv

Sted og miljø er viktigere for menn…

Fastboende langpendleres bomotiver

Sted og miljø er viktigst for de fastboende

Sted og miljø er viktigste

motiv for alle fastboende

langpendlere

Små forskjeller mellom

langpendlere og

lokalpendlere når det

gjelder hovedmotiver for å

bli boende. Arbeid likevel

mindre viktig for

langpendlerne

Kjønnsforskjeller:

Mannlige langpendlere

motiveres mest av sted og

miljø; for kvinner er familie

like viktig.

2,3 2,5

57,1

50,9

36,1

31,4 31,2

50,4

1,0 1,3

24,8

32,7

17,7 15,1

Menn Kvinner

Helse Sted & Miljø Bolig Familie Utdanning Jobb Annet

Fastboende langpendleres bomotiver

Sted og miljø: Følelsesmessig tilhørighet viktig

Under ”sted og miljø” er

den følelsesmessige

tilhørigheten til sted/

region/ landsdel

viktigste motiv for å ikke

flytte

Langpendlere har

generelt ikke sterkere

motiver her enn

lokalpendlerne

Fastboende

langpendlere har

svakere motiver knyttet

til korte reiseavstander

og kommunikasjon

38,8 %

46,1 %

38,8 %

51,6 % 50,3 % 53,5 %

57,4 % 62,5 %

82,7 % 83,6 %

Fastboende langpendlere Fastboende lokalpendlere

God tilgang på varer og tjenester Korte reiseavstander eller gode kom.

Fysiske forhold Det sosiale miljøet

Følelsesmessig tilhørighet

Fastboende langpendleres bomotiver

Familie: Nærhet til barn og foreldre viktig

Nærhet til barn og eldre

generasjon viktige

familierelaterte motiver for

fastboende langpendlere

Lokalpendlerne legger større

vekt på andre familiære

årsaker

Små forskjeller mellom menn

og kvinner langs

familiemotivene

34,9

28,4

33,9 29,9

12,8

17,5 18,3

24,2

Fastboende langpendlere Fastboende lokalpendlere

Ønsker å bo nær barna

Ønsker å bo nær egne eller partners foreldre

Ønsker å bo nær annen familie

Annen

Fastboende langpendlere

Sted og miljø enda viktigere for ”ekstreme”

langpendlere Ved å se på lengre

pendlingsavstand blir

stedsfaktoren

tydeligere for de

fastboende

langpendlerne

Sted og miljø øker i

betydning for de med

mer enn 2 timer reise

hver vei (”ekstreme

langpendlere”)

Arbeidsmotivene

synker i betydning,

mens familie og bolig

er relativt konstant

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

Ingen reise Under 1 time 1-2 timer Mer enn 2 timer

Sted og miljø

Bolig

Familie

Arbeid

Fastboende langpendlere

Følelsesmessig tilhørighet og fysiske forhold øker i

betydning for ”ekstreme” langpendlere

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

80,0 %

90,0 %

Ingen reise Under 1 time 1-2 timer Mer enn 2 timer

God tilgang til varer og tjenester*

Korte reiseavstander eller gode kommuligheter***

Fysiske forhold ved strøket,nærmiljøet eller bosted***

Det sosiale miljøet*

Følelsessmessig tilhørighet***

Fastboende langpendlere

Kollektivtilbudet viktig – men bare opp til en viss grense

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

80,0 %

90,0 %

100,0 %

Ingen reise Under 1 time 1-2 timer Mer enn 2 timer

Kort arbeidsreise***

Kort avstand til venner ogfamilie***

Godt kollektivtilbud***

Nærme et senter eller annet stortsted***

Langpendling og flytting utgjør sentrale elementer i familiers mobilitets-

strategier

Langpendling ser ikke ut til å eliminere flytting. Bidrar muligens til å svekke

betydningen av arbeidsmotivert flytting og understøtte andre.

For den store gruppen fastboende langpendlere i omlandet (men også

innenfor byene) er det spesielt sted og miljø som gjør folk blir boende,

sammen med familiebånd.

Forhold knyttet til sted og miljø øker med pendlingstid.

For de som velger flytting til langpendling, er spesielt familierelaterte

motiver dominerende. Trolig mange ”tilbakeflyttere”.

Tradisjonelt har mange med lav utdannelse langpendlet rundt de store

byene. Det er en tendens i retning av at høyt utdannede velger å flytte til

langpendlingssituasjoner.

Indikerer dette at langpendling og flytting er i ferd med å få en endret

betydning i husholdningenes mobilitetsstrategier?

Oppsummering

Nye flytte-pendlemønstre?

Dokumentasjon

Langpendling fremfor flytting?: Langpendling som en mobilitetsstrategi

i norske husholdninger 1999-2006. TØI- rapport (under ferdiggjøring)

Lokal tilhørighet og familiebånd motiverer langpendlerne. Artikkel i

Samferdsel, desember 2013

EKSTRA

Bakgrunn

Flytting og langpendling som mobilitetsstrategi

Flytting og langpendling: viktige avgjørelser som

berører de fleste (moderne) familier

Beslutninger om flytting og/eller langpendling tas

oftest innenfor rammen av en husholdning eller

familie.

Strukturelle endringer i husholdningene gjør

beslutninger om flytting/langpendling utfordrende: Toinntekts-familier: To karrierer skal tilgodeses

Splittede familier: Behov for nærhet til flere bosteder

Kunnskapsbasert næringsliv. Spesialiserte arbeidsmarkeder

Familier er også under påvirkning av institusjonelle

forhold, politiske føringer og fysisk infrastruktur Forholdene på bolig og arbeidsmarkedene

Økt fleksibilitet i arbeidslivet

Tilgang og kvalitet på infrastruktur for transport og

kommunikasjon

Mobilitetsstrategi: Måter å løse husholdningenes

samlede behov for transport og forflytning

Bakgrunn

Flytting og langpendling

0

2

4

6

8

10

12

14

16

1986 1992 2001 2005 2009

Arbeidsreiser km.Gj. snitt

Flyttinger per 100av middel-folkemengde

0,0 %

5,0 %

10,0 %

15,0 %

20,0 %

25,0 %

30,0 %

35,0 %

40,0 %

45,0 %

50,0 %

Mer enn2 timerlenger

1-2 timerlenger

Opp til 1time

lenger

Som før Opp til 1time

kortere

1-2 timerkortere

Mer enn2 timerkortere

Storbyer

Storbyomland

Mellomstore og småbyregioner

Periferi

Pendling & flytting

Høyt utdannede flytter oftere til langpendling

Totalt er andelene som får

lengre og kortere

pendlingstid etter flytting

omtrent like store

Tendens til at høyt

utdannede flyttere fått

lengre pendlingsvei enn de

med kortere utdannelse:

Hver tredje flytter med

U&H utdannelse har lenger

reisetid

0,0 %

5,0 %

10,0 %

15,0 %

20,0 %

25,0 %

30,0 %

35,0 %

40,0 %

45,0 %

Merenn 2timer

lenger

1-2timer

lenger

Opp til1 timelenger

Som før Opp til1 timekortere

1-2timer

kortere

Merenn 2timer

kortere

Grunnskole

Videregående s.

Universitet & Høgsk.