action magazine (no) - høsten 2015

SLIK BRUKES PENGENE DINE! BAKSIDEN AMAZONAS’ FOLK SPORER STJÅLET TØMMER SIDE 5

Din støtte gjør en forskjell. Verden rundt. Hver dag.

Et blad til deg som støtter Greenpeace Høsten 2015

På sporet av skadelige kjemikalier

Intervju

Klatretekniker Andreas:

Fra olje bransjen til

aktivist SIDE 14

FUNN AV KJEMIKALIER PÅ NOEN AV VERDENS MEST AVSIDESLIGGENDE STEDER SKAL LEGGE PRESS PÅ INDUSTRIEN SIDE 8–13

Øyeblikket

SHELL DROPPER OLJEBORINGI ARKTIS SIDE 2

Fokus

LETEBORING ETTER OLJE I ARKTIS KAN SKADE HVALENE SIDE 6

AlaskaØyeblikket

2 • action • et blad fra Greenpeace • høsten 2015

Audrey Siegl fra Musqueam-folket i Canada protesterer mot Shells oljeboring i Arktis foran oljeboringsplattformen Polar Pioneer, som er på vei til Alaska.

action • et blad fra Greenpeace • høsten 2015 • 3

Alaskakeri co

les

Seier etter globale Shell-protester

I september valgte oljegiganten Shell å innstille sin oljejakt i Alaska på ubestemt tid. Årsaken var ifølge

Shell de høye kostnadene, i tillegg til at det har vært utfordrende å leve opp til myndighete-

nes krav.– Det er en stor seier for de over syv

millioner menneskene over hele verden, som har deltatt på eller stilt seg bak som-

merens mange protester mot Shell, og lagt press på usas president Barack Obama

for å stramme inn reguleringene, sier Erlend Tellnes, Arktis-ansvarlig i Greenpeace.

Da Shell returnerte til Arktis i sommer ble de møtt med protester over hele verden. I Seattle oppsto be-grepet ”kajakktivisme” da demonstranter i kajakker hindret Shells borerigg i å forlate havnen.

– Denne seieren er avgjørende i kampen for å beskyt-te Arktis, men vi er nødt til å fortsette presset for å få Arktis beskyttet ved lov, sier Erlend Tellnes.

Kampen for Arktis har fått støtte fra kjendiser som Paul McCartney og Patti Smith, og folk i alle aldre har deltatt i protestene – for eksempel 92 år gamle Shirley Morrison som møtte opp til demonstrasjon i Seattle med gyngestol og strikketøy. Også flere urbefolknings-grupper i Canada kjemper for å verne Arktis. Audrey Siegl fra Musqueam-folket seilte sammen med Green-peace ut foran Shells borerigg for å protestere.

– Mitt budskap til Shell er at det kan være at dere har penger og store maskiner, men når mennesker står sammen, er vi enda sterkere. Sammen vil vi stoppe oljeboringen i Arktis for å beskytte både klimaet og kysten vår, sier Audrey Siegl.

greenpeace arbeider for:• At hele det arktiske havområdet holdes fritt for oljeboring.• At området rundt Nordpolen, som i dag ikke eies av noen stater, vernes som et felles og globalt naturreservat. ●

ALASKA

Flere enn sju millioner mennesker har allerede skrevet under for å verne Arktis mot oljeboring. Du kan også bidra til å stoppe Shells og andre oljeselskapers destruktive oljeleting. Skriv under her: www.savethearctic.org

Hva du kan gjøre:


Australia

Press fra Greenpeace har fått de to siste bankinvestorene til å trekke støtten sin til en planlagt kjempe kull-gruve i Australia, som vil være en katastrofe både for klimaet og for verdens største korall rev – Great Barrier Reef. I alt 14

store internasjonale banker har nå sagt nei til å finansiere Char-michael-kullgruven.

Det er Australias regjering som har gitt tillatelsen til den nye kullgruven og til å utvi-de en utskipningshavn som ligger rett ved Great Barrier Reef. Dette vil medføre økt trafikk av

kullskip gjennom det sårbare øko systemet, og ifølge planen skal materialet som graves opp i forbindelse med havneutvidelsen, dumpes på korallrevet.

Greenpeace fort-setter å legge press på Australias regjering for å få den til å droppe kullgruven. ●

Norge

En historisk dag og en kjempeseier i kampen mot klimaskadelig kull.Stortinget besluttet 27. mai å avvikle alle Olje fondets investeringer i virk-somheter der mer enn 30 prosent av om-setningen stammer fra kullgruvedrift eller kullkraft.

Kullkraft står i dag for en tredjedel av menneske skapte co2-utslipp, og er derfor en av de største truslene mot klimaet. Olje-fondet har hittil vært en av verdens største investorer i kullindus-trien, og beslutningen om å avvikle investe-ringer for opp mot 66 milliarder kroner er derfor et viktig skritt på veien mot å ta farvel med fossilt brensel.

– Det har oppstått en global bevegelse for å få pensjonskasser og

fond til å trekke sine investeringer ut av kull, og den vokser seg sterkere og sterkere. Det

er svært positivt at Stor-tinget endelig har lyttet til befolkningen og be-sluttet at Oljefondet skal

droppe investeringene i kull, sier Truls Gulow-sen, leder for Greenpea-ce i Norge.

Avviklingen av investeringene i kull trer i kraft fra januar 2016. ●

Australias valg: Kull eller koraller

Norges beslutning om å trekke milliarder ut av kullindustrien er den største desinvesteringen i kull noensinne.

Greenpeace lagde denne graffitien i forbindelse med UNESCOs møte i juli, der Australia fikk 18 måneder på seg til å vise at landet vil beskytte sitt unike korallrev, som for øvrig står på verdensarvlisten.

hen

rik evertsson

nyheterbern

d arn

old

Oljefondet trekker milliarder ut av kullindustrien

Gi gjerne bladet til en venn når du har lest det, slik at andre også kan se at de kan gjøre en forskjell ved å støtte Greenpeace.

Leder

Tiden er i ferd med å renne ut for fossilt brensel

For 30 år siden gjorde en gruppe mennesker seg klare til å seile inn i et testområde for franske atomvåpen. Håpet var at deres tilstedeværelse kunne stoppe prøvesprengningene. Frankrike

svarte imidlertid med å bombe og senke Rainbow Warrior, en av båtene som skulle lede protesten.

Hvis den franske regjeringen trodde at de kunne stoppe motstanden på den måten, tok de feil. Mennesker over hele verden gikk sammen. Noen med penn og papir, andre ved å demonstrere eller delta i underskrifts kampanjer. Noen ga penger, ble frivillige eller spredte budskapet på andre måter.

Hver eneste av disse handlingene fra mennesker som du og jeg bidro til slutt til at atomprøvesprengningene i Stillehavet ble stoppet.

For 30 år siden var atomvåpen den største trusselen mot livet på jorden. I dag står vi overfor en annen trussel: klimaendringer. Den globale oppvarmingen betyr flere oversvømmelser, vold-sommere værfenomener og truer livsgrunnlaget til millioner av mennesker.

Det er heldigvis mange tegn på at tiden er i ferd med å renne ut for fossilt brensel.

I Norge stemte Stortinget i mai på tvers av parti tilhørighet for å trekke milliard investeringer ut av kull. 14 internasjonale banker har sagt nei til å finansiere Australias største kullgruve, Charmichael. I Nederland vant 900 innbyggere i juni en skjellsettende seier da en domstol beordret staten til å kutte landets CO2-utslipp med 25 %.

Dette er eksempler på hvordan mennesker over hele verden i stadig større grad setter seg opp mot den fossile industriens interesser ved å legge press på politikere og næringslivet. Det er seiere som kan ha positiv innflytelse på neste måneds klima-topp møte i Paris og tiden etter det.

Og det gir håp, for historien har vist at når mange mennes-ker går sammen og viser mot, kan vi sammen oppnå endringer! ●

Brasil

I frustrasjon over myndig hetenes manglende reaksjon på ulovlig hogst besluttet Ka’apor-folket i Amazonas’ regnskog i 2013 å selv begynne å overvåke sine skogområder og jage vekk tømmer hoggere. Dette har bidratt til å bremse den ulovlige hogsten, men det har samtidig ført til gjen-gjeldelses aksjoner og trusler fra de ansvarlige

for hogsten. I april ble et medlem av Ka’apor-folket drept av et skudd i ryggen.

Ka’apor-folket kontaktet Green-peaces brasilianske kontor, og i august startet et sam arbeid der Greenpeace har lært opp

Ka’apor-folket i å bruke gps-utstyr som kan spore hvor trevirket fra skogen deres ender. ●

edward

beskow

Man kan ikke senke en regnbueI dag svømmer fiskene inn og ut og det vokser koraller på vraket av Rainbow Warrior, som ble sprengt av franske etterretningsagenter for 30 år siden. Det skjedde mens skipet lå til kai i New Zealand før det skulle ut og protestere mot franske atomprøve-sprengninger i Stillehavet. Senkingen av Rainbow Warrior stoppet ikke motstanden mot sprengningene, det førte tvert imot til at den økte, og takket være de mange protestene ble atomprøvesprengningene i Stillehavet omsider stoppet.

ho

lger w

eberlu

nae parrach

o

GPS-utstyr settes opp.

Les mer om Ka’apor-folket og

sporingen av det stjålne tømmeret:www.greenpeace.no/stolen-timber

Atomkraft på vei mot pensjon

uffe w

eng

Patrik ErikssonKonstituert generalsekretærGreenpeace Norden

Amazonas’ folk kjemper mot avskoging

Hva er ditt klimaforsett? Fortell hva du vil gjøre for klimaet og vær med på å inspirere andre på: www.act.takecharge.me

Lik Greenpeace på Facebook! Gå inn på facebook.com/ greenpeacenorge og få siste nytt i nyhetsoppdateringen din.

Sverige

Sveriges fire eldste atom-reaktorer vil bli stengt senest i 2020 etter press fra Greenpeace, som med rapporten ”Risikable reaktorer” i 2012 satte fokus på at sikkerheten ved samtlige svenske atomkraftverk er kri-tikkverdig. Greenpeace fulgte i fjor opp med kravet om at de fire eldste reaktorene på

atomkraftverkene Ringhals og Oskars-hamn, som alle er over 40 år gamle, straks bør

pensjoneres, ettersom de har overskredet sin opprinnelige tekniske levealder. ●

Facebook “f ” Logo CMYK / .ai Facebook “f ” Logo CMYK / .ai

Det er store risikoer forbundet med å holde Sveriges aldrende atomreaktorer i drift.


Seismikk i Arktis

meter med seismikkskyting og tillater selskapene å teppebom-be med lydkanoner i et såkalt ”problem område” uten at vi vet konsekvensen for økosystemene. Grønlands miljølovgivning bygger på et føre-var-prinsipp. Det bør derfor være grunnlag for å trekke tilbake tillatelsene når både forskere og selvstyret på Grønland sine egne rådgivere i Nationalt Center for Miljø og Energi (dce) konstaterer at kunnskapsgrunnlaget er mangel fullt, sier Sune Scheller, Arktis-medarbeider i Greenpeace som i september var om bord på Arctic Sunrise.

Seismikkskytingen utenfor Nordøst-Grønland skjer ved at et skip trekker lydkanoner etter seg i et område på 7000 km2. Med 10 sekunders mellomrom, 24 timer i døgnet over flere uker frigis enorme drønn med et lydnivå på 259 dB rett under havoverflaten. Dette

L etingen etter olje i Arktis er i gang, og i sommer har lyd kanonene igjen drønnet under ha-voverflaten utenfor

Nordøst-Grønland. For femte år på rad har Grønlands regjering gitt tillatelse til å skyte seismikk. Seis-miskkskyting er et tidlig stadium i oljeleting, og flere oljeselskaper, inkludert Statoil, Shell og det dans-ke energi selskapet Dong, er med på jakten i et av verdens mest avside-liggende og værmessig ekstreme områder.

– De seismiske lydbølgene sendes ned mot havbunnen for å undersøke om undergrunnen inneholder lommer av olje eller gass. Den ek-stremt høye lyden kan være skadelig for dyrelivet i havet.

– Det er dypt beklagelig at Grønlands selvstyre gang på gang gir grønt lys til tusenvis av kilo-

Lydkanonene drønner i havetSeismiske undersøkelser og jakten på olje risikerer å ødelegge dyrelivet utenfor NordøstGrønland. Greenpeaceskipet Arctic Sunrise har vært på Grønland for å dokumentere dette.

Sune Scheller er Arktis-med-arbeider i Greenpeace og var i september på Grønland om bord på Arctic Sunrise.

Fokus

lyd nivået er åtte ganger kraftigere enn støyen fra en jetmotor hørt på 50 meters avstand. Ifølge en ny rapport fra organisasjonen Marine Conservation Research, som har spesialisert seg på å undersøke forholdene for dyreliv i havet, gir de seismiske undersøkelsene stor grunn til bekymring.

– Der er ingen tvil om at støyen fra disse undersøkelsene påvirker hvalene. Det kan skade hvalenes hørsel og kommunikasjon, og det kan få dem til å fjerne seg fra sine normale levesteder og påvirke ad-ferden, både når det gjelder dykking, leting etter mat og migrasjons ruter. Det er stadig flere indikasjoner på at slike under søkelser kan gjøre al vor lig skade på hvalene og blant annet forstyrre reproduksjonsevnen og øke mulig heten for at de blir fanget under isen eller strander på land, sier dr. Oliver Boisseau, en av forskerne bak rapporten.

Han oppfordrer til at det utvises ekstrem forsiktighet ved seis-mikk skyting. Så langt fra bebod-de områder i det isfylte arktis er det imidlertid vanskelig å få dokumentert skadene ordentlig.

– Vi seilte til Nordøst-Grønland for å kunne følge de seismiske under-søkelsene på nært hold og sende bilder og fortellinger ut til folk og beslutningstakere over hele verden. Takket være mange gav milde bidrag fra mennesker som støtter arbeidet vårt, er Arctic Sunrise nå tilbake i Arktis. Det har gitt oss mulighet til å fortsette kampen mot olje-boring i Arktis. Hvis vil skal unngå katastrofale klima endringer, er det helt nød vendig å stoppe galskapen olje selskapene driver med i Arktis, sier Sune Scheller. ●

Ved hjelp av undervannskameraer og opptaksutstyr dokumenterte Sune Scheller og hans kolleger de seismiske lyddrønnene.

Se vår video og les mer om seismikkskyting på: boom.greenpeace.org/da. Her kan du signere oppropet mot seismikk i Arktis, og du kan lage egne bilder der du forteller olje selskapene hva du mener om seismikken.

Hva du kan gjøre:

christian

åslun

d


grafikk: frö

hlin

eg

rafikk: dan

iel gin

eman

Seismiske undersøkelser utføres for å undersøke om det finnes olje eller gass i undergrunnen. I havet utenfor Nordøst-Grønland er et område på 7000 km2 blitt undersøkt denne høsten. Området som ble undersøkt, ligger midt i såkalte ”problemområder” som er opprettet for å beskytte hvalross, narhval og grønlandshval.

Dette er seismikk

Luftkanonene avfyrer øredøvende eksplosjoner hvert 10. sekund. Støyen kommer opp i 259 dB, det er åtte ganger så høyt som en jetmotor.

Trykkbølgene fra eksplosjonen når havbunnen og kastes tilbake.

Streamere er lange kabler med opptil tusen hydrofoner som registrerer lydbølgene som kastes tilbake fra havbunnen, og som kan avsløre forekomster av olje eller gass.

5–8 km.

Narhvaler reagerer på den kraftige støyen ved å ”fryse” og synke istedenfor å flykte. De blir derfor utsatt for støyen i lang tid.

Slik kan seismikk skade hvalene:● De høye drønnene kan skremme hvalene vekk fra deres nærings- og paringsområder. Det kan få store konsekvenser for bestandene av for eksempel narhval og grønlandshval som lever i området.

● De seismiske undersøkelsene kan forstyrre hvalenes migrasjon mot sør, slik at de blir fanget under isen når havoverflaten fryser til. I andre tilfeller har slike under søkelser fått hvaler til å strande på land.

● Støyen kan stresse hvalene, skade immunsystemet, forstyrre kommunikasjonen med andre hvaler og i verste fall skade hvalenes hørsel. Hvaler er spesielt avhengige av hørselen sin, da de bruker den til å navigere i havet og kommunisere med andre hvaler. Les mer om seismikk og hvaler på: www.greenpeace.dk/seismik

Kartet er utarbeidet på grunnlag av opplysnin-ger i VVM-rapporten: ”2D seismiske under-søkelser i havet utenfor Nordøst-Grønland, mars 2015”.

Planlagte linjer for seismikk.

Område for seismiske undersøkelser.Lukkede områder for hvalrossLukkede områder for hvalross og narhval”Problemområder” opprettet for å beskytte hvalross, narhval og grønlandshval.

GRØNLAND

Kjemikalier fra industrien spres overalt

På sporet av skadelige kjemikalierRapport


Åtte Greenpeace-ekspedisjoner satte ut for åundersøke om skadelige fluorstoffer, som blant annetbrukes i yttertøy, har spredt seg til verdens mestavsidesliggende steder. Resultatene er skremmende– det er ikke noe sted i verden som er uberørt. Nå erneste skritt å få industrien til å ta ansvar og avgifteproduksjonen sin.

action • et blad fra Greenpeace • høsten 2015 • 9action • et blad fra Greenpeace • høsten 2015 • 9

Kjemikalier fra industrien spres overalt

To ekspedisjonsdeltakere er i naturparken Treriksrøysa på grensen mellom Sverige, Norge og Finland – langt fra forurensende industri – for å undersøke om skadelige fluorstoffer også finnes her.

christian

åslun

d


F ra fjelltopper i de sveitsiske alper til det sørligste Chile og Det fjerne østen i Kina. Åtte ekspedisjoner på tre kontinenter har i år ført

Greenpeace til noen av de mest av-sidesliggende stedene på jorden der naturen er vakker og intakt. Men de naturskjønne omgivelsene skjuler en hemmelighet.

– Vi reiste til de fjerneste stedene på jorden for å undersøke om de miljøskadelige kjemikaliene som blant annet brukes i produksjonen av klær, tepper og matemballasje, har spredt seg helt hit. Dessverre

ble våre mistanker bekreftet, sier Therese Jacobsen, som er økotok-sikolog og kjemimedarbeider i Greenpeace.

– På alle steder vi dro til, fant vi spor av tungt nedbrytbare fluor-stoffer (poly- og perfluorerte kjemikalier). Det er dessverre et tydelig bevis på at industriens forurensning ikke kun rammer de områdene der selve produksjonen finner sted, men spres i utstrakt grad i atmosfæren. Det er ikke noe sted på jorden som er uberørt av kjemikaliene.

Therese Jacobsen deltok selv i en ekspedisjon til Treriksrøysa – langt

mot nord der grensene mellom Norge, Sverige og Finland møter hverandre – for å samle inn prøver av nysnø.

På den andre siden av kloden dro Leonel Mingo til fjellkjeden Torres del Paine sør i Chile. I 13 minus-grader og med kraftige vindkast gikk ekspedisjonsteamet 64 kilo-meter i snøen for å ta snøprøver i de mest isolerte delene av fjellene og ta dem med seg tilbake.

– Det var en storslått opplevelse å vandre i Torres del Paine. Det er et av de vakreste stedene jeg har sett, og vi var helt alene i fjellet. Derfor er det ekstra nedslående å oppdage

Selv på avsidesliggende steder fant de spor av kjemikalier

Fluorstoffer er menneske-skapte, så når vi finner dem i naturen, vet vi med sikker-het at de kun kan komme fra mennesker.

Therese Jacobsen og kollegaen Sini Saarela tok snøprøver som viste seg å inneholde fluorstoffer. Prøvene ble tatt ved Treriksrøysa på tre fjell i Sverige, Norge og Finland.

Gjennom storslått natur til isolerte fjellkjeder med vinden som enestefølgesvenn. Åtte Greenpeaceekspedisjoner dro til verdens fjerneste stederog fant spor av menneskeskapt forurensning på alle plassene.



at menneskeskapt forurensning har satt sine spor også her. Fluor-stoffer er menneskeskapte, så når vi finner dem i naturen, vet vi med sikkerhet at de kun kan komme fra mennesker.

Prøver av snø og vann fra alle ekspedisjonene ble tatt med i for-seglede flasker for og så bli faktet til et uavhengig laboratorium for nærmere undersøkelse. Der ble det fastslått at alle prøver fra samtlige steder inneholdt spor av fluor stoffer.

Fluorstoffer brukes blant annet til impregnering av yttertøy, stoffene gjør nemlig tøyet vann- og smuss-avvisende. Stoffene mistenkes for å

Selv på avsidesliggende steder fant de spor av kjemikaliervære hormonforstyrrende og i verste fall kreftfremkallende. Nå håper Th-erese Jacobsen at Greenpeaces funn kan bidra til å presse kles industrien til å slutte å bruke fluorstoffer helt.

– Det er takket være støtten fra gavmilde og fantastiske mennesker som er opptatt av miljøet, at vi har kunnet gjennomføre disse ekspedisjonene. I dag har vi et sterkt vitenskapelig bevis på at kjemikaliene som brukes i kles-industrien, sprer seg over hele verden. Nå vil vi arbeide hardt for å få industrien til å ta ansvar og erstatte alle fluorstoffer med rene alternativer. ●

christian

åslun

d

patricio m

irand

a

Fluorstoffer spres i atmosfærenFluorstoffer er en gruppe kjemikalier som blant annet blir brukt til frem-stilling av vanntette membraner og til impregnering av klær og sko. Stoffene finnes derfor i mange forskjellige typer yttertøy og i friluftsutstyr som rygg-sekker, soveposer og telt. Stoffene ut-ledes til miljøet når klærne produseres, vaskes og brukes. De spres i vannet og i atmosfæren, er tungt nedbrytbare og blir værende i miljøet i mange år. De kan tas opp i kroppen til både dyr og mennesker. Noen av dem har vist seg å være hormonforstyrrende, skadelige for immunsystemet og evnen til å få barn. De mistenkes også for å være kreftfremkallende.

Klesbransjens vinnere og tapereDe siste fem årene har Greenpeace hatt fokus på å få skadelige kjemikalier ut av klesindustrien – og mange kjente klesprodusenter har allerede tatt imot vår utfordring om å avgifte produksjonen. De har forpliktet seg til å fjerne alle ska-delige kjemikalier fra produksjonen senest i 2020 og å vise transparens, slik at forbrukerne kan vite hvil-ke kjemikalier som brukes. De selskapene som allerede har iført seg ledertrøyen i arbeidet for en mote industri uten giftstoffer, er bl.a. Adidas, H&M, Puma og Levi’s, mens bl.a. Diesel og danske Bestseller nekter å ta ansvar.

Les mer på: www.greenpeace.org/norway/no/kampanjer/

miljogifter/detox-catwalk/

kajsa sjölan

der

Les merForbrukerne kan bidra til å endre klesindustrien.

Laboratorietesting av snø- og vannprøver og av friluftsklær og -utstyr for innhold av fluorstoffer gjøres på uavhengige akkrediterte laboratorier.

tatra-fjellene slovakia

destinasjonene for de åtte ekspedisjonene

macun nasjonal-park sveits

treriksrøysa sverige, norge, finland

de gylne fjellene i altaj russland

kaÇkar-fjellenetyrkia

haba snow mountain kina

pilato-sjøen italia

torres del paine chile

Kjemimedarbeider i Greenpeace, Leonel Mingo, tok snø- og vannprøver fra de mest isolerte delene av fjellkjeden Torres del Paine i Chile.


Når naturelskere drar ut i naturen, kan de uten å vite det spre kjemikalier som kan være farlige fra klærne de bruker. Friluftsklær må avgiftes – forbrukerne kan spille en avgjørende rolle.

Forbrukerne kan endre klesindustrien

I fem år har Greenpeace arbeidet for å få kles-industrien til å fjerne skadelige kjemikalier fra produksjonen. Flere klesmerker har allerede

forpliktet seg til å avgifte plaggene de produserer, men det er fortsatt en utstrakt bruk av kjemikalier i industrien. Problemet er særlig stort hos selskaper som produserer klær og utstyr til utendørs bruk.

Friluftsklær skal kunne tåle all slags vær, og det meste er derfor impregnert med fluor-stoffer som gjør plaggene vann-avvisende. Kjemikaliene utgjør et al vorlig miljø problem i landene der plaggene produseres, men forurensningen rammer også langt ut over produksjonslandenes grenser. De skadelige kjemikaliene spres til avsidesliggende steder via vann og i atmosfæren, og i tillegg av mennesker som ferdes i naturen.

– Mange virksomheter som selger friluftsklær, reklamerer med flotte naturbilder og gir inntrykk av at de er opptatt av naturen. Men samtidig selger de klær som er behandlet med fluor stoffer som kan være skadelige. Det er et paradoks at de som er glade i å gå, klatre eller ferdes på annen måte i naturen, ender opp med å spre kjemikalier gjennom klærne sine uten selv å være klar over det, sier Therese Jacobsen, som er øko-toksikolog og kjemi medarbeider i Greenpeace.

Selv om det meste av alt ytter-tøy inneholder fluorstoffer, finnes det også renere alternativer, noe Greenpeace benyttet seg av på de åtte ekspedisjonene som dannet grunnlaget for rapporten.

– På ekspedisjonene våre var vi svært påpasselige med at alle

klærne var fri for fluorstoffer. Når vi tok prøver, sørget vi likevel for å stille oss opp mot vinden for ikke å risikere at de kjemikaliene vi fant i området, kunne stamme fra oss selv.

Betegnelsen fluorstoffer om-fatter en rekke kjemikalier med for skjellige kjemiske sammen-setninger. Mens det for noen av kjemikaliene i dyreforsøk er dokumentert skadelige virkninger for blant annet forplantningsev-ne og hormonsystem, er det store mangler i forskningen når det gjelder andre kjemikalier.

– eu har innført regulering av de fluorstoffene som er påvist å være skadelige, men det har bare fått industrien til å utvikle nye typer fluorstoffer som brukes isteden i

blant annet tekstilproduksjonen. Den uavhengige forskningen

på kjemikalienes mulige skade virkninger klarer ikke å henge med, og det er uholdbart at alle

fluorstoffer må reguleres enkeltvis. Når vi allerede vet

at mange av disse stoffene er skadelige, bør vi ta utgangspunkt i et føre-var-prinsipp. Vi oppfordrer derfor politikerne til å forby alle fluorstoffer.

Therese Jacobsen oppfordrer også industrien til å erstatte fluorstoffer med rene alternativer.

– Alternativene til de giftige stoffene finnes allerede, men endringene kommer ikke av seg selv. Vi trenger forbrukernes støtte for å få industrien til å velge renere alternativer. ●

Hva du kan gjøre• Si nei til fluorstoffer ved å

underskrive på: www.detox-outdoor.org

• Delta i avstemningen om hvilke produkter vi skal teste for innhold av fluorstoffer på: www.greenpeace.no/detox-stem

• Spør i butikken når du kjøper klær, sko eller friluftsutsyr om det inneholder fluorstoffer. Hvis butikk-medarbeideren ikke kan svare, kan du skrive til produsenten. På den måten viser du klesmerkene at det er etter-spørsel etter klær uten gift stoffer, samtidig gjør du en innsats for at du selv unngår skadelige kjemikalier.

• Gi et ekstra bidrag til vårt arbeid for å avgifte tekstilindustrien på: www.greenpeace.no/bidrag-detox

Vi har samlet en rekke tips til ting du kan gjøre for å holde garderoben fri for skadelige kjemikalier. Se dem på: greenpeace.dk/kemifri-tips

Therese Jacobson

flyktige fluorstoffer (FTOH) brukes årlig til impregnering av tekstilprodukter.5000 tonn


D et var en stor seier for kampen mot skadelige kjemikalier da eus medlems-stater i juli stemte for et forbud mot all import av tekstiler som inneholder det hormonforstyrrende kjemikaliet npe (nonylfenoletoksylat). eu tettet dermed

et hull i regelverket som innebar at kjemikaliet kunne komme inn i eu-statene gjennom import, til tross for at det er forbudt å bruke det i eu.

– npe er et svært giftig og hormonforstyrrende kjemikalie som blant annet brukes til farging av tekstiler. Når vi vasker klærne, føres kjemikaliet direkte ut i vannmiljøet. Mye av klærne vi bruker, produseres i land utenfor Europa, som Kina og Bangladesh, og derfor er det utrolig viktig for miljøet at forbudet mot npe nå også gjelder for importerte klær, sier Manfred Santen, som er kjemimedarbeider for Greenpeace i Tyskland. Han har arbeidet med et forbud mot npe siden 2009 og gleder seg over at alt arbeidet nå har båret frukter.

– npe er et kjemikalie som vi har hatt fokus på i årevis. Vi har funnet det i alle slags klesprodukter, fra sports- til moteklær, og det har vært en lang og seig kamp å nå dit vi er i dag. Men det har vært verdt slitet, for nå er jeg sikker på at vi er vitne til begynnelsen på slutten for NPE i tekstilproduksjonen.

Det vil gå enda noen år før eus importforbud trer i kraft, men som følge av Greenpeaces arbeid har flere klesmerker allerede forpliktet seg til å utfase npe, og Manfred Santen tror at forbudet nå vil sette fart på utviklingen og presse produksjonslandene til å droppe det giftige kjemikaliet.

– Europa er en svært viktig handelspartner for et land som Kina, så Kina er selvfølgelig nødt til å forholde seg til at det europeiske markedet nå etterspør npe-fritt tøy. Vi vil også fortsatt holde et skarpt øye med om de klesmerkene som allerede har forpliktet seg til å erstatte NPE med renere alternativer, holder det de har lovet. ●


Europa stopper giftig import

Personlig Manfred SantenStilling: Kjemimedarbeider for Greenpeace i Tyskland. Har vært en del av Greenpeaces arbeid for å bekjempe skadelige kjemikalier i klesproduksjonen siden 2009, og har blant annet arbeidet for å få de tyske sportsmerkene Adidas og Puma til å ta lederskap. De to sportsmerkene var blant de første som forpliktet seg til å avgifte produksjonen.

Manfred Santen har siden 2009 arbeidet for å forby det hormonforstyrrende kjemikaliet NPE. Han gleder seg over at EU nå stenger for import av tekstiler som inneholder NPE.

christian

breitler


Regjeringen er i ferd med å tildele nye om-råder til oljeindustrien i Arktis. Hvis det skjer vil Greenpeace, sammen med en rekke organi-sasjoner og enkeltper-soner vurdere å stevne regjeringen for retten for brudd på grunnlo-vens § 112.

Et stortingsflertall av-viste i juni regjeringens forslag om å flytte iskan-ten lenger nord for å rydde plass for oljevirk-somhet. Allikevel har regjeringen gjennom sin 23. konsesjonsrunde åpnet opp for å dele ut

nye områder til oljein-dustrien, lengre nord og lengre øst enn noen gang før.

– 23. konsesjonsrunde ble delt ut med forbe-hold om at Stortinget godkjente en ny nordlig grense for iskanten. Det har Stortinget avvist, og derfor må områdene som vurderes utlyst til oljevirksomhet fryses. De er nå lyst ut med forbehold frem til forvaltningsplanen for havområdet skal oppda-teres igjen i 2020, sier leder av Arktis- kampanjen i Norge,

Erlend Tellnes.– Dersom regjeringen

likevel går videre og til-deler nye områder i Ark-tis til oljeindustrien, vil vi vurdere å stevne dem for brudd på grunn-lovens miljøparagraf, §112 for å få tildelingene stoppet. ●

NorgeRegjeringen må respektere nei til boring i iskanten

Du har krav på skattefradrag som støttemedlem i Greenpeace. Kontakt oss på 22 20 51 01 og gi oss ditt personnummer, så vil vi automatisk innrapportere dine gaver til Skatteetaten.

Å si opp jobben sin i den norske oljebransjen, etter å ha jobbet to år som klatretekniker på ulike oljerigger, er den beslutningen Andreas Widlund er mest stolt av i sitt voksne liv.

Denne våren klatret han ombord på Shells rigg på vei til Alaska for å protestere mot oljeboring i Arktis.

– Det første året gjor-de jeg bare jobben min og nøt en høy lønn og all fritiden som fulgte med jobben, sier Andreas.

– Hver gang jeg var tilbake på fastlandet tilbrakte jeg mestepar-ten av tiden min med klatring og alpinsport. Jo mer tid jeg tilbrakte i den norske fjellhei-men, desto mer begynte

jeg å spørre meg selv: Gjør jeg virkelig de riktige tingene? Har jeg lyst til å jobbe for det samme selskapet som forurenser havene og akselererer den globale oppvarmingen?

Ikke lenge etter hørte Andreas om Shells planer om å returnere til Alaska.

– Etter å ha pendlet frem og tilbake et par dager, bestemte jeg meg for å begynne å lytte til meg selv, og ikke være redd for konsekvensene. Jeg sa opp jobben min og benyttet anlednin-gen til å handle i strengt samsvar med hva jeg egentlig mener. Det føltes som en stor let-telse! ●

Fra oljebransjen til aktivistI april klatret Andreas

Widlund ombord på Shells rigg for å pro-

testere mot selskapets boreplaner i Arktis.

Hva du kan gjøre: Signer oppropet til regjeringen på www.112aksjonen.no og vis din støtte til kravet om å la oljen i Arktis forbli under bakken, og til et klimasøksmål mot staten dersom kravet ikke innfris.

Før kommunevalget i september bød Greenpeace på vafler og en prat om klimaet flere steder i Norge. Maria Nordang som deltok i Oslo sier:

– Det var gøy å være med, spesielt fordi folk som gikk forbi virkelig engasjert seg. Jeg er glad for å ha bidratt til å vise at det er en sammenheng mellom de valg man tar lokalt, som for eksempel å skape bedre forhold for syklister, og store politiske spørsmål som klimaendringer. Det er viktig å bruke stemmen sin til å skape politisk endring også i sitt nærmiljø.

green

peace

vincen

zo flo

ramo

Protest for at stoppe Statoils oljeboring i Barentshavet nær iskanten i 2014.

nick co

bbing

Nybakte vafler og klimaprat


Greenpeace Besøksadresse: Sandakerveien 24 C, E1 0473 Oslo

Postadresse: Postboks 33 Torshov, 0412 Oslo

Telefon: 22205101 [email protected] www.greenpeace.no

Greenpeace Action

# 3 2015

Ansvarlig redaktør: Stefan Bruhn

Redaksjonen: Kristine Clement, Sanna Kuusisto, Stefan Bruhn og Annika Wickman

E-post til redaksjonen: kristine.clement @greenpeace.org

Forsidebilde: Snøprøver tas ved Treriksrøysa. Foto: Christian Åslund

Alle bilder i dette maga-sinet tilhører Greenpeace, hvis ikke annet er angitt.

www.greenpeace.no

Husk at du via websiden kan: • Gi et ekstra bidrag• Bli støttemedlem • Delta i web-aksjoner og

holde deg oppdatert

Papir og miljø

Bladet er trykket i Norden på 100 prosent resirkulert papir. Vi streber etter å påvirke miljøet så lite som mulig.

Fra september er det Eli du van-ligvis får i røret når du ringer til

Greenpeace. – Jeg har i voksen alder – spesielt etter at jeg ble mor – fått et økende engasjement for miljø, rettferdighet og et bære-kraftig samfunn. Derfor valgte jeg å starte som frontliner i Greenpeace i 2012. I løpet av den tiden jeg jobbet som frontliner for Green-peace ble jeg godt kjent med organisasjonen, og jeg vet at jeg kan stille meg bak det Greenpeace står og jobber for. Jeg er glad for at jeg nå har fått mulighet til å jobbe som Giverservicesansvarlig.

Hvordan er det å jobbe for Greenpeace?

– Spennende! Alle som jobber her er veldig engasjerte og står på for å oppnå forandring. Da jeg jobbet som frontli-ner fikk jeg gleden av å jobbe med mennesker fra hele verden som ga

sitt ytterste for at Green-peace i Norge skulle vok-se og på denne måten få større gjennomslag i Norge. Dette er det svært inspirerende å være en del av.

Hva er det beste med din jobb?

– At jeg hver dag får snakke med våre mange engasjerte givere. Jeg har hatt mange morsomme og givende diskusjoner,

og alle våre givere er åpne mennesker som ønsker å være en del av en forandring til det bedre. I Greenpeace møter en alle typer mennesker, dette betyr at jeg får nye impulser hver dag og at jeg lærer noe nytt hver dag. ●

Spør EliHar du spørsmål om vårt arbeid eller din støtte, er du alltid velkommen til å skrive til Eli på e-post: [email protected] eller ringe: 22 20 51 01 alle hverdager mellom kl. 9:00 og 16:00.

Portrett

Har du lyst til å bli frivillig? Du kan for eksempel delta i en av våre lokale grupper. Les mer og ta kontakt med oss på: www.greenpeace.no/frivillig

”Jeg lærer noe nytt hver dag”Eli snakker hver dag med Greenpeace sine mange engasjerte givere.

SLIK BRUKES PENGENE DINE! BAKSIDEN AMAZONAS’ FOLK SPORER STJÅLET TØMMER SIDE 5


Et blad til deg som støtter Greenpeace Høsten 2015

På sporet av skadelige kjemikalier

Intervju

Klatretekniker Andreas:

Fra olje bransjen til

aktivist SIDE 14

FUNN AV KJEMIKALIER PÅ NOEN AV VERDENS MEST AVSIDESLIGGENDE STEDER SKAL LEGGE PRESS PÅ INDUSTRIEN SIDE 8–13

Øyeblikket

SHELL DROPPER OLJEBORINGI ARKTIS SIDE 2

Fokus

LETEBORING ETTER OLJE I ARKTIS KAN SKADE HVALENE SIDE 6

Takk. Vårt arbeid for å beskytte miljøeter bare mulig på grunn av din støtte!

Personlig

Eli Matvik Jobb: Giverservices-ansvarlig.Alder: 29.Interesser: Jeg har begynt et lite hagep-rosjekt hvor målet er å dyrke så mye som mulig til eget forbruk, og holder også i den sammenheng på med kompostering av ma-tavfall. I tillegg er jeg mye sammen med min mann og våre to barn på 2 og 4 år. Drøm: Jeg ønsker meg en mer bærekraftig fremtid, hvor miljø og en rettferdig fordeling av jordens ressurser står i sentrum.

åsmu

nd

gravem

Hei Eli, jobber Greenpea-ce ikke lenger aktivt mot hvalfangst? Hilsen Marius

Hei Marius,vi jobber selvfølgelig fortsatt aktivt for å beskytte naturverdiene i havet. Hvalfangstak-sjonene tilhører mest

fortiden, men Greenpeace er stolt av at vi bidro til å beskytte visse hvalar-ter fra totalutryddelse. Norge er dessverre et av få land som fortsatt driver med kommersiell hvalfangst, men ikke mot utrydningstruet arter slik Island og Japan gjør. Hvalfangst er i dag en

veldig liten industri i Norge som sysselsetter noen titalls mennesker, men mottar betydelige statsstøtte og er ikke bærekraftig i seg selv. Siden Norges fangst le-gitimerer jakten på sterk utrydningstruede arter som Finnhvalen i andre land, mener Greenpeace

at det er på tid å avvikle kommersiell hvalfangst helt.

DU KAN OGSÅ SPØRRE ELI! 22 20 51 01

NYHETER: DET NORSKE OLJEFONDET AVVIKLER SINE INVESTERINGER I KULL! SIDE 4

Russland

Lokale aktivister kjemper mot svart is

foto: g

reenpeace (ru

ssland

) chris jo

hn

son

/vaqu

ita.tv(mexico

) paul h

ilton

(intern

asjon

alt farvann

) paul lan

gro

ck (tyskland

-sverige)

●1 Sammen med en lokal ngo har Greenpeace lært opp 14 lokale aktivister i å dokumentere oljeutslipp. Aktivistene er blitt utstyrt med gps-sendere, kart

og kameraer og har lært å dokumentere og rapportere oljeutslipp og forurensning, slik at lokale myndigheter kan bruke dokumentasjonen til å bedre den offentlige kontrollen og stille selskapene til ansvar. I Russland skjer det årlig rundt 10 000 olje-utslipp, hovedsakelig fordi oljeselskapene forsømmer vedlikehold av utstyret sitt.

Internasjonalt farvann

FN vil beskytte internasjonalt farvann

● Det er et stort fremskritt for beskyttelsen av livet i havet at fns generalforsamling i

juni besluttet at det skal utarbeides en juridisk bindende traktat for å beskytte internasjonalt

farvann. 64 % av havet er internasjo-nalt farvann og tilhører dermed

ikke et bestemt land. Det er i dag stort sett ingen regulering av fiske og industrielle aktiviteter i internasjonalt farvann.

Regulering er viktig for å beskytte det biologiske

mangfold og unngå ødeleggelse av habitater og utryddelse av arter.

Indonesia

Regnskogarbeid gir resultater

●6 I Indonesia har mange års intensivt arbeid for å beskytte regnskogene for alvor begynt å

gi resultater. I juni forpliktet en av landets største papirprodusenter, APRIL, seg til å stoppe avskoging av regnskogen. En annen indonesisk papirgigant, APP, gikk i august enda et skritt lenger med et løfte om å legge ned 7000 hektar av sine plantasjer slik at det igjen blir regnskog og torvarealer.


Hellas

Sol kan hjelpe økonomien

● Seks av ti greske husholdninger har i dag problemer med å betale strøm-

regningen som følge av den økonomiske krisen i landet. Greenpeace i Hellas har derfor satt fokus på at solenergi kan hjelpe landet ut av dets dyre avhengighet av importert fossilt brensel og bidra til å få fart på økonomien igjen.

Verden rundt: Dine penger kommer til nytte!

Mexico

Oppdrag nise

●2 Californiagulfen er hjem for verdens

mest truede niseart ved navn vaquita. Det er i dag

så få som 57 igjen. I april besluttet

Mexico etter press fra Greenpeace å forby

utsetting av fiskegarn i området

i en periode på to år, fordi garnene er den største trusselen mot vaquitaen. Greenpeace-skipet Esperanza gjennomførte i sommer en patrulje og rapporterte om ulovlige fiskegarn i området til de meksikanske myndighetene.

Tyskland–Sverige

Vattenfall gir opp å flytte landsbyer ●4 1700 inn-

byggere og jordeiere i Tyskland ved grensen til Polen kan nå forhåpentlig puste lettet ut. Den statseide svenske energigiganten Vattenfall har gitt opp å flytte landsbyene deres for å gjøre plass til brunkullgruven Nochten 2. Ifølge Vattenfall skyldes beslutningen de tyske klimamålene, som begrenser bruken av kullkraft, samt lave strømpriser. Med din hjelp fortsetter Greenpeace å legge press på Sverige for å la kullet bli i bakken.

6

1

2

4

5

action • et blad fra Greenpeace • høsten 2015

Avsender: GreenpeacePb. 33 Torshov0412 Oslo

action magazine (no) - høsten 2015

Documents