kart revidert høsten 2014
DESCRIPTION
Kapittel 1 GeografiTRANSCRIPT
![Page 1: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/1.jpg)
GeografiKilder og verktøy
VgI høsten 2014
Fiona Jane Ellingsen
![Page 2: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/2.jpg)
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne;
• Lese og bruke digitale kart, gjøre enkel kartanalyse• Bruke digitale kart og GiS (Geografiske
informasjonssytemer)• Finne fram og presentere geografisk informasjon ved å
lese og vurdere tekst, bilde og statiske framstillinger fra digitale og andre kilder
• Gi oversikt over geografiske hovedtrekk, som elver, fjell, byer og land nasjonalt og globalt
![Page 3: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/3.jpg)
Største, lengst og høyest i Norge
Vet du hva er den største øya i Norge er?
![Page 4: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/4.jpg)
![Page 5: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/5.jpg)
![Page 6: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/6.jpg)
![Page 7: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/7.jpg)
![Page 8: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/8.jpg)
Biblioteket i Alexandria
![Page 9: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/9.jpg)
Hva er egentlig geografi?
• Ordet geografi er gresk og betyr «jordbeskrivelse» (ge = jord, graphen = skrive)
• Hvorfor er faget viktig?• Geografifaget består av en:
– Naturfaglig del– Samfunnsfaglig del
![Page 10: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/10.jpg)
Naturgeografien- fysisk geografi -
• Naturgeografien tar for seg det fysiske naturmiljøet på jorda, med vekt på prosessene som foregår på jordoverflaten.
• I tillegg benytter naturgeografien kunnskaper fra andre fagområder som: Geologi Meteorologi Biologi Fysikk Kjemi
![Page 11: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/11.jpg)
Samfunnsgeografien- kulturgeografi -
• Samfunnsgeografien – tar opp sammenhenger mellom naturressurser og
næringsliv og spørsmål som er knyttet til matproduksjon, bosetting, byvekst og befolkningsutvikling i ulike deler av verden.
– er nær knyttet til andre samfunnsfag som: sosiologi, økonomi, historie, antropologi og etnografi
![Page 12: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/12.jpg)
Geografiske nivåer
• Vi kan studere et bestemt tema for:– Verden som helhet
eller,– I verdensdeler
• Land• Fylke• Byer• Lokalsamfunn
![Page 13: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/13.jpg)
Laveste nivå:Hjem I Ballangen - Skogheim
![Page 14: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/14.jpg)
Kart og statistikk
• Kartet er geografens viktigste hjelpemiddel. • Vi kan hente inn geografiske data fra:
– Fly- og satellittbilder eller,– Registreringer og målinger ute i felt
• Det som kjennetegner geografiske data, er at de kan knyttes til et bestemt sted på jordkloden.
![Page 15: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/15.jpg)
Hva er et kart?
• Et kart er en forenklet og forminsket tegning av terrenget slik det ser ut ovenfra
• Menneskene har til alle tider kartlagt sine omgivelser
(figur 1- hoppanlegg Lillehammer)Et kart er rettet mot nord
![Page 16: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/16.jpg)
Hvorfor kalles kartsamlinger for atlas?
karttegneren Mercator
![Page 17: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/17.jpg)
Jordkloden er jo rund !?Det er faktisk en
sfæroide, litt større i radius ved ekvator enn
ved polene
![Page 18: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/18.jpg)
Globus med på tur?• For et lite område av jordas overflate kan vi
tilnærmelsesvis betrakte jorda som flat.
• For større områder kan vi ikke lage en kart uten å innføre feil.
• Men hva med å få dette ned på papiret? Det er ikke alltid like pratisk å ha med en globus når en skal ut på tur
• Globusen må brettes ut til et kart!! Men hvordan?
![Page 19: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/19.jpg)
Kartprojeksjoner
Kartet viser alltid deformasjoner Et kart kan aldri være både vinkelriktig og arealriktig! Et arealriktig kart viser ikke korrekte vinkle Et vinkelriktig kart viser ikke korrekte arealer
![Page 20: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/20.jpg)
Hvorfor kalles kartsamlinger for atlas?
karttegneren Mercator
![Page 21: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/21.jpg)
Mercators verdenskart
• Mercators verdenskart (eng - Mercator Projection) er fra 1569. – Siden 1600-tallet vært grunnlaget for alle sjøkart – Er vinkelriktig – Arealene er ikke riktig– Overdrivelsene blir større jo nærmere polene vi
kommer
![Page 22: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/22.jpg)
Sylinderprojeksjon
![Page 23: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/23.jpg)
Mer
cato
rs p
roje
ksjo
n
1. Er Skandinavia større enn India?
2. Er Nord Amerika større enn Afrika?
3. Er Grønland større enn Sør- Amerika?
![Page 24: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/24.jpg)
Peters’ verdenskart
– Arealene er riktig– Men formen på
landområdene blir sterkt fortegnet
– Kartet gir land som ligger nær ekvator en riktigere størrelse enn Mercators projeksjon
Peters’ verdenskart er fra 1973 og retter opp en del av skjevhetene ved Mercator-kartet
![Page 25: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/25.jpg)
Peters’ kartprojeksjonArealriktig
Mercators;Vinkelriktig
![Page 26: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/26.jpg)
Geografiske lengde og bredde
![Page 27: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/27.jpg)
Målestokk• Målestokken er forholdet
mellom en avstand på kartet og den tilsvarende avstanden i terrenget1 cm kartet = 10 000cm i terrenget1 : 10 000
• Geografiske kart =1 : 250 000
• Topografiske kart = 1 : 25 000 1 : 250 000
• Økonomiske kart =1 : 10 000 eller større
Høydekurvene viser høydeforskjeller i landskapet.
Ekvidistanse = 50 m
![Page 28: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/28.jpg)
Målestokk
• Målestokk er en brokk som fortell hvor mye kartet er forminska I forhold til virkelighet.
• Et kart med 1:250 000 betyr at 1cm på kartet er 250000 cm (2,5 km) i virkelighet dvs. MINDRE DETALJER .
• Et kart med 1:5000 betyr at 1 cm på kartet er 5000 cm (50m) I virkelighet dvs. STØRRE DETALJER
![Page 29: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/29.jpg)
Målestokk
• Et kart med stor målestokk (1:5000) viser flere detaljer enn et kart med liten (1:250 000) målestokk.
• Se en forklaring her: http://eps.mq.edu.au/courses/GEOS264/maps/mapch2/lscale.htm
![Page 30: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/30.jpg)
![Page 31: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/31.jpg)
![Page 32: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/32.jpg)
Tidssonekart
Noen store land har valgt å ha én tidssone. Hvilket land?
![Page 33: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/33.jpg)
Perspektivet vi velger, påvirker ofte måten vi tenker på
![Page 34: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/34.jpg)
Hvorfor ser vi verden med nord opp og sør ned?
![Page 35: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/35.jpg)
Oppgave 1, Side 21
• Rosendal er et tettsted I Kvinnherad kommune i Hordaland. Tettstedet har 944 innbyggere per 1. januar 2012.
• Geografisk ligger Rosendal i utgangen av Hardangerfjorden og mellom fjellene Skålafjell, Melderskin og Malmangernuten. Fra Rosendal er det tilgang til Myrdal med det fiskerike Myrdalsvatnet i enden.
![Page 36: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/36.jpg)
Rosendal
![Page 37: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/37.jpg)
Melderskin
![Page 38: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/38.jpg)
Malmangernuten
![Page 39: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/39.jpg)
Gygrastolen
![Page 40: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/40.jpg)
Avsetningsformer
Delta (elvevifte)
![Page 41: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/41.jpg)
http://www.skogoglandskap.no/kart/landskapsregioner
![Page 42: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/42.jpg)
Oppgave 4
![Page 43: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/43.jpg)
Oppgave 4
![Page 44: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/44.jpg)
Kartprojeksjoner
A. Planprojeksjon
B. Kjegleprojeksjon
C. Stående Sylinderprojeksjon
D. Liggende Sylinderprojeksjon
![Page 45: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/45.jpg)
Brukes gjerne når det skal lages kart over polområdene
![Page 46: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/46.jpg)
Brukes gjerne i land som strekker seg i øst-vest-retning
![Page 47: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/47.jpg)
Brukes mye på oversiktskart over verden. For eksempel Mercators kart
![Page 48: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/48.jpg)
![Page 49: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/49.jpg)
Jordas koordinatsystemSkal vi finne et steds
beliggenhet på jorda, benytter vi oss av:
• meridianer (lengdegrader, eng.= longitude) og
• parallellsirkler (breddegrader, eng.= latitude). Fks. Saltfjellet
• Posisjonen angis som "lengde" og "bredde".
Figurene viser jordklodens inndeling i Figurene viser jordklodens inndeling i lengdegrader og i breddegrader .lengdegrader og i breddegrader .
![Page 50: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/50.jpg)
Breddegrader - Latitude
• Bredden skal alltid angis først. Et steds bredde gir posisjonen på jorden nord eller syd for ekvator. – Paralleller
– Grader° minutter’ sekunder’’
– Ekvator er midtpunktet
– Gradene går 90° nord (+) og sør (-)
for ekvator helt til polene• Alle steder som ligger på samme parallellsirkel, har
samme bredde. Ekvators bredde er 0°, polens bredde er 90°.
![Page 51: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/51.jpg)
Lengdegrader - Longitude
• Lengden oppgis ved østlig eller vestlig meridian i forhold til "nullmeridianen", meridianen som går gjennom observatoriet i Greenwich ved London (0° lengde). – Grader° minutter’ sekunder’’– Avstanden mellom hele grader
er 60 minutter – Grandene angis opp til 180° øst (+) og vest (-) for nullmeridianen– 180°-meridianen er den direkte motsatte av 0-
meridianen,og markerer datolinja
OX
Z
Y
GreenwichMeridian
•
![Page 52: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/52.jpg)
Forskjellige type kart
• Avstandsriktige:– Flykart – korteste
strekningen mellom to steder
• Vinkelriktige:– Sjøkart – navigasjon
• Flateriktige:– Gjengir arealer med
korrekt størrelse
![Page 53: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/53.jpg)
Robinsons tilpassede projeksjon
![Page 54: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/54.jpg)
Dag og natt
• Pga jord-aksens helning skifter lengden på dager og netter fra sted til sted og fra dag til dag.
![Page 55: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/55.jpg)
GIS, hva er det?
• GIS er forkortelse for Geografiske informasjonssystemer, tar utgangspunkt i de tre ordene som utgjør begrepet: geografisk, informasjon og systemer
• En definisjon: – Geografiske informasjonssystemer – forkortet til GIS – er en gruppe
EDB-systemer som fungerer som hjelpemiddel for ekstraksjon av geografisk informasjon fra geografiske data (Bernhardsen, 2000: 16)
• En fordel er at det er lettere å oppdatere enn et tradisjonelt papirkart
![Page 56: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/56.jpg)
GIS
• Kan legge inn informasjon fra mange ulike kilder
• Gjør analyser som det er ikke mulig å foreta ut fra tradisjonelt kartmateriale
• Informasjon fra flybilder (ortofoto = flybilder som er digitalisert) og satellittbilder kan kobles med kartinformasjon.
![Page 57: Kart revidert høsten 2014](https://reader033.vdocuments.mx/reader033/viewer/2022061112/545b56f8b1af9f39378b613f/html5/thumbnails/57.jpg)
Kilder
• http://www.grida.no• http://www.geographynetwork.com• http://www.gyldendal.no/geografi