� ���������Fo

to: A

tle G

rønn

��������

����������

2

Redaktør avNorsk Sjakkblad/FørsteradenSøkes!

Norges Sjakkforbund (NSF) og Ungdommens Sjakkforbund (USF) ønsker å slå sammen medlemsbladene Norsk Sjakk-blad og Førsteraden. Norsk Sjakkblad/Førsteraden vil bestå av en ungdoms-/voksendel (ca. 48 sider) og en barnedel (ca.16 sider). Den første delen vil bygge på dagens Norsk Sjakkblad, men utvides kraftig med ungdomsstoff. Barnedelen skaltilpasses USFs medlemmer under 10 år. Denne gruppen vil ikke motta resten av Norsk Sjakkblad, men kun barnedelensom et eget blad.

NSF og USF søker fra og med nr. 1/2006 en redaktør eller et redaktørteam som kan ta ansvar foren eller (helst) begge delene av Norsk Sjakkblad/Førsteraden. Redaktøren vil få frihet til å utviklebladet i samarbeid med styrene i NSF og USF. Han/hun er ansvarlig for bladet fra blanke ark tiltrykklart manus leveres til trykkeriet. NSb produseres i dag med programmene PageMaker 6.5,Photoshop, ChessBase og Microsoft Office. NSF stiller PC og all programvare til rådighet.

Redaktørens lønn og ansettelsens lengde skjer etter avtale.

Kontaktpersoner:Generalsekretær Bjarke Sahl, tlf. 22 15 12 41 eller e-post sjakkfor@online.noNSF-styret v/ Torstein Bae, tlf 924 09 376 eller e-post torstein.bae@gmail.comUSF-styret v/ Trond Gabrielsen, tlf 92 80 22 21 eller e-post trond.gabrielsen@gmail.com

Søknad sendes til:Norges Sjakkforbund, Frenningsv. 3, 0355 Oslo eller e-post sjakkfor@online.no

Søknadsfrist: 15. november 2005

Mens vi venter på stikkampen ...

3

Simen og Magnus i Åge Thorsens strek ............................ 2EM for lag ............................................................................. 4Europacupen for klubblag ................................................. 9Nordisk mesterskap ............................................................. 12Gabrielsen med IM-napp i Barcelona ............................... 14Bjarke Sahls beste trekk ...................................................... 16Bokanmeldelse....................................................................... 18FIDEs regler for sjakk ......................................................... 19Kasparov om Fischer (3) .................................................... 23Øystein Brekke med ny lærebok for de minste ................. 27Lars Monsen tilbake ved sjakkbrettet ................................ 30Å være Are ............................................................................. 32Trøndelag slo Jämtland i historiske omgivelser .............. 34Norske Vandrerhjem GP ...................................................... 35Turneringsinfo.............................. ........................................ 37Nytt fra NSF......................................................... ................... 38

Redaktør: Atle Grønne-post: agrnn@chello.noStavangergt. 5 0464 Oslo

Medarbeidere i nr. 5: Ivar Areklett, Øystein Brekke, BjørnarByklum, Arne Danielsen, TrondGabrielsen, Tormod Ingul, GM LeifErlend Johannessen, Espen Lie, IMHelge A. Nordahl, Øystein Skar, Inge S.Skrondal, Åge Thorsen (tegninger),Leif Magne Svendsen

Redaksjonen avsluttet 28. september 2005.

Norsk Sjakkblad er medlemsblad for Norges

Sjakkforbund. Synspunkter som framføres i

bladet er ikke nødvendigvis i samsvar med

sjakkforbundets offisielle mening.

Årsabonnement for ikke-medlemmer koster

kr 200. Ved abonnementsbestillinger, adresse-

endringer m.m., kan man henvende seg til:

Norges Sjakkforbund

Frennings vei 3, 0588 Oslo

Telefon 22 15 12 41, telefaks 22 71 00 07,

e-post sjakkfor@online.no

Generalsekretær: Bjarke Sahl

Annonsepriser nr. 6 2005:

Alminnelig side (svart-hvitt):Alminnelig side (svart-hvitt):Alminnelig side (svart-hvitt):Alminnelig side (svart-hvitt):Alminnelig side (svart-hvitt): helside kr 3000,

halvside kr 1800, kvartside kr 1000

2. og 3. omslagsside (farger):2. og 3. omslagsside (farger):2. og 3. omslagsside (farger):2. og 3. omslagsside (farger):2. og 3. omslagsside (farger): helside kr 3600,

halvside kr 2400

4. omslagsside (farger):4. omslagsside (farger):4. omslagsside (farger):4. omslagsside (farger):4. omslagsside (farger): helside kr 4000.

50% rabatt på rene turneringsannonser!50% rabatt på rene turneringsannonser!50% rabatt på rene turneringsannonser!50% rabatt på rene turneringsannonser!50% rabatt på rene turneringsannonser!

Spesialpris for turneringer i Norske Vandrerhjem GP:

helside kr 1100, halvside kr 600, kvartside kr 350

Utgivelsesplan 2005:

Nr 6/2005 Nr 6/2005 Nr 6/2005 Nr 6/2005 Nr 6/2005 har deadline 5. november 2005.

Trykk: Allservice AS, Stavanger

I n n h o l d Nr. 5 • 2005 • årg 71

2

Redaktør avNorsk Sjakkblad/FørsteradenSøkes!

Norges Sjakkforbund (NSF) og Ungdommens Sjakkforbund (USF) ønsker å slå sammen medlemsbladene Norsk Sjakk-blad og Førsteraden. Norsk Sjakkblad/Førsteraden vil bestå av en ungdoms-/voksendel (ca. 48 sider) og en barnedel (ca.16 sider). Den første delen vil bygge på dagens Norsk Sjakkblad, men utvides kraftig med ungdomsstoff. Barnedelen skaltilpasses USFs medlemmer under 10 år. Denne gruppen vil ikke motta resten av Norsk Sjakkblad, men kun barnedelensom et eget blad.

NSF og USF søker fra og med nr. 1/2006 en redaktør eller et redaktørteam som kan ta ansvar foren eller (helst) begge delene av Norsk Sjakkblad/Førsteraden. Redaktøren vil få frihet til å utviklebladet i samarbeid med styrene i NSF og USF. Han/hun er ansvarlig for bladet fra blanke ark tiltrykklart manus leveres til trykkeriet. NSb produseres i dag med programmene PageMaker 6.5,Photoshop, ChessBase og Microsoft Office. NSF stiller PC og all programvare til rådighet.

Redaktørens lønn og ansettelsens lengde skjer etter avtale.

Kontaktpersoner:Generalsekretær Bjarke Sahl, tlf. 22 15 12 41 eller e-post sjakkfor@online.noNSF-styret v/ Torstein Bae, tlf 924 09 376 eller e-post torstein.bae@gmail.comUSF-styret v/ Trond Gabrielsen, tlf 92 80 22 21 eller e-post trond.gabrielsen@gmail.com

Søknad sendes til:Norges Sjakkforbund, Frenningsv. 3, 0355 Oslo eller e-post sjakkfor@online.no

Søknadsfrist: 15. november 2005

Mens vi venter på stikkampen ...

3

Simen og Magnus i Åge Thorsens strek ............................ 2EM for lag ............................................................................. 4Europacupen for klubblag ................................................. 9Nordisk mesterskap ............................................................. 12Gabrielsen med IM-napp i Barcelona ............................... 14Bjarke Sahls beste trekk ...................................................... 16Bokanmeldelse....................................................................... 18FIDEs regler for sjakk ......................................................... 19Kasparov om Fischer (3) .................................................... 23Øystein Brekke med ny lærebok for de minste ................. 27Lars Monsen tilbake ved sjakkbrettet ................................ 30Å være Are ............................................................................. 32Trøndelag slo Jämtland i historiske omgivelser .............. 34Norske Vandrerhjem GP ...................................................... 35Turneringsinfo.............................. ........................................ 37Nytt fra NSF......................................................... ................... 38

Redaktør: Atle Grønne-post: agrnn@chello.noStavangergt. 5 0464 Oslo

Medarbeidere i nr. 5: Ivar Areklett, Øystein Brekke, BjørnarByklum, Arne Danielsen, TrondGabrielsen, Tormod Ingul, GM LeifErlend Johannessen, Espen Lie, IMHelge A. Nordahl, Øystein Skar, Inge S.Skrondal, Åge Thorsen (tegninger),Leif Magne Svendsen

Redaksjonen avsluttet 28. september 2005.

Norsk Sjakkblad er medlemsblad for Norges

Sjakkforbund. Synspunkter som framføres i

bladet er ikke nødvendigvis i samsvar med

sjakkforbundets offisielle mening.

Årsabonnement for ikke-medlemmer koster

kr 200. Ved abonnementsbestillinger, adresse-

endringer m.m., kan man henvende seg til:

Norges Sjakkforbund

Frennings vei 3, 0588 Oslo

Telefon 22 15 12 41, telefaks 22 71 00 07,

e-post sjakkfor@online.no

Generalsekretær: Bjarke Sahl

Annonsepriser nr. 6 2005:

Alminnelig side (svart-hvitt):Alminnelig side (svart-hvitt):Alminnelig side (svart-hvitt):Alminnelig side (svart-hvitt):Alminnelig side (svart-hvitt): helside kr 3000,

halvside kr 1800, kvartside kr 1000

2. og 3. omslagsside (farger):2. og 3. omslagsside (farger):2. og 3. omslagsside (farger):2. og 3. omslagsside (farger):2. og 3. omslagsside (farger): helside kr 3600,

halvside kr 2400

4. omslagsside (farger):4. omslagsside (farger):4. omslagsside (farger):4. omslagsside (farger):4. omslagsside (farger): helside kr 4000.

50% rabatt på rene turneringsannonser!50% rabatt på rene turneringsannonser!50% rabatt på rene turneringsannonser!50% rabatt på rene turneringsannonser!50% rabatt på rene turneringsannonser!

Spesialpris for turneringer i Norske Vandrerhjem GP:

helside kr 1100, halvside kr 600, kvartside kr 350

Utgivelsesplan 2005:

Nr 6/2005 Nr 6/2005 Nr 6/2005 Nr 6/2005 Nr 6/2005 har deadline 5. november 2005.

Trykk: Allservice AS, Stavanger

I n n h o l d Nr. 5 • 2005 • årg 71

4

Norges lag i EM Lagleder: Torstein BaeBord Klubb Rating FIDE-Elo 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Poeng % Prestasjon1 GM Leif E. Johannessen OSS 2557 2543 ½ ½ ½ ½ 1 0 ½ 1 1 5½/9 61,1% 26472 GM Kjetil A. Lie Porsgrunn 2496 2472 0 ½ 1 1 ½ 1 0 1 0 5/9 55,6% 25543 IM Frode Elsness Moss 2429 2440 ½ 0 ½ ½ ½ ½ 1 ½ ½ 4½/9 50% 24644 IM Helge A. Nordahl Bl Knights2440 2423 0 0 0 ½ 1 ½ 0 0 - 2/8 25% 2227res Torstein Bae SK 1911 2333 2316 - - - - - - - - 0 0/1 0% -

av Leif ErlendJohannessen

Å trekke kommersi-elle sponsorer til sjak-ken har dessverre all-tid vært vanskelig. Ien økonomisk trang hverdag må manderfor prioritere, og tradisjonelt har OLvært den lagturneringen Norge har sat-set på økonomisk, mens EM stort setthar blitt skjøvet under teppet (sist vi stiltelag var i 1992). I år var dette ikke likelett, da det var vårt naboland Sverige somstod som arrangør. Man valgte derfor etkompromiss: Norge ville stille lag i beggeklasser, men under forutsetningen at del-takerne skulle dekke oppholdet selv.

Finansene i ordenDessverre lyktes det ikke å sende et dame-lag, men etter en del arbeid i kulissenestod man i alle fall igjen med fire ungemenn som var villige til å blø for Norge.Frode og Helge har begge finansene iorden og anså 5.000 kr som en billigpris for å få god matching i en prestisje-tung internasjonal turnering. Kjetil ogundertegnede ville kanskje normalt værtmer usikre kort på disse premissene, mentakket være privat sponsing fra henholds-vis Porsgrunn og OSS kunne også vi væremed. I Gøteborg ble vi så komplettert avlagkaptein og president Torstein, som varder i anledning et par møter i det euro-peiske sjakkforbundet.

Under skalpellenStarten på turneringen var vel ikke av demest minneverdige for Norges del. Etter

Stang ut i Gøteborg1-3 tap mot Romania og Estland fulgtav en pinlig uavgjort mot svake Luxem-bourg i tredje runde, skrev Torstein i sindaglige runderapport at hele laget skulleinn til plastisk kirurgi for identitetsskifte!Men denne trusselen var nok det somskulle til, for i de neste rundene våknetvirkelig Norge til liv. Vi banket Finlandog Irland, før vi presset sterke Bulgaria isjette runde. Dessverre endte denne mat-chen bare uavgjort, etter at underteg-nede rotet vekk et sluttspill som var enkelremis. Men Kjetil fikk vist seg frem or-dentlig, mot den unge superstjernen IvanCheparinov:

GM Kjetil A. Lie (2472), NorgeGM Ivan Cheparinov (2634), BulgariaSiciliansk, Sozin1.e4 c5 2.Sf3 I Landsturneringen tvi-holdt Kjetil på 2.a3 fulgt av b2-b4 ineste trekk, men det er hyggelig å sehan har utviklet seg :-) 2...d6 3.d4 cxd44.Sxd4 Sf6 5.Sc3 a6 6.Lc4 Dette varFischers spesialvariant mot Najdorf.6...e6 7.Le3!? Men dette er derimotganske uvanlig, før svart har spilt...Sc6. 7.Lb3 er hovedvarianten, oftefulgt av en rask pågang f4-f5. 7...b58.Lb3 Lb7 8...b4 9.Sa4 Sxe4 er i grå-digste laget og strander på 10.Sb6!Dxb6 11.Sxe6 Da5 12.Sxf8 fulgt aventen Dd5 eller Ld5 hvis svart slårigjen på f8. 9.f4 Kjetil fortsetter å spillesvært energisk. Bonden på e4 ofres iangrepets interesse! Dette er logisk:Svart sitter på de langsiktige (statiske)fordelene, som materiell overvekt i sen-trum og best bondestruktur for øvrig.Han er derfor interessert i å roe nedtempoet og konsolidere stillingen.Mens hvit, på sin side, har dårlig tid ogmå utnytte sine temporære (dyna-

miske) trumfer, som er utviklings-forspranget og mer terreng. Dette re-sonnementet er for så vidt gyldig forSiciliansk i sin alminnelighet og kanvære en nyttig retningslinje for beggespillerne når det gjelder å velgekandidattrekk. 9...b4 9...Sxe410.Sxe4 Lxe4 11.f5! er en verre ut-gave for svart, f.eks. 11...e5 12.Lxf7+(12.Dh5!?) 12...Kxf7 13.Se6, og hvitvinner tilbake materiellet på grunn avgaffelen på g5. 10.Sa4 Lxe4

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������11.f5! Dette er hele tiden nøkkel-trekket for hvit. Faktisk har svart alle-rede store problemer, og det er hellerikke helt enkelt å si hvor han gikk feil!Kanskje er det for farlig å plukke bon-den på e4, og han burde ha valgt enplan med ...Le7 og ...0-0 tidligere.11...e5 På landslagssamlingen på NTGlike etter Gøteborg, foreslo Simen11...exf5 her, og vi lyktes ikke å finne

5

tilstrekkelig komp for hvit. Men når jeganalyserer dette med computeren se-nere, dukker raskt 12.0-0 g6 (svartkan ikke tillate Sxf5) 13.Sb6!! opp påskjermen, da svart er i «dire straits».F.eks. 13...Dxb6 (etter 13...Ta714.La4+ må den svarte kongen ut påtur, og hvit står kjempemessig) 14.Sxf5Dd8 15.Sg3 og truslene hagler overden svarte stillingen. Et viktig tema erTxf6 fulgt av spidderen Ld4 da hvit vin-ner tilbake det ofrede materiellet. Jegtror ikke det er en overdrivelse å si athvit står til vinst her. 12.Sf3 Lxf512...Sbd7 13.Sg5 d5 14.Sxe4 dxe415.De2 fulgt av 0-0-0 og en bondestormpå kongefløyen, er også ganske forfer-delig for svart. Legg merke til løperenpå b3, som er enehersker på de hvitefeltene og ruler gata nå! 13.Sxe5 Le613...dxe5? 14.Lxf7+ er åpenbart in-gen god idé. Men 13...De7 måtte vur-deres, da Kjetil hadde planlagt 14.0-0Dxe5 15.Ld4 Da5 (det eneste somdekker løperen) 16.Lxf6 gxf6 17.Dh5med vinst. 14.Lxe6 fxe6 15.Df3 Sbd715...d5 16.Sb6 taper materiell forsvart, f.eks. 16...Ld6 17.Sec4! dxc418.Dxa8 og hvit vinner. 16.Sxd7 Sxd717.0-0

���������������������������������������������������������������������������������������������������������������Svarts stilling er et trist skue. Compu-terne har allerede +2,5 i hvits favør, tiltross for minusbonden! Omtrent pådette tidspunktet begynte ”Cheppern”å spille veldig raskt, antakelig for åforsøke å vippe Kjetil av pinnen. Menvår mann holder hodet kaldt! 17...Sf617...Se5 18.Dh3 De7 19.Ld4 fulgt avTae1 er også kroken på døra for svart.18.Lb6 Db8 19.Tae1 e5 En pen vari-ant fra Kjetil er 19...Kf7 20.Dh5+ Ke7

og nå 21.Txe6+! Kxe6 22.Te1+ Kd723.Df7+ Kc6 24.Dc4+ Kb7. Hvordanfullfører hvit?

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������25.Te8!! (meget vakkert) 25…Sxe8(eller 25...Dxe8 26.Dc7#) 26.De4+ d5og nå kroner hvit verket med en klas-sisk trekantmanøver: 27.Dxd5+ Kc828.De6+ Kb7 29.De4+ Kc8 30.Dxe8+Kb7 31.Dd7+ og matt i neste.20.Dc6+ Kf7 21.Dc4+ Ke722.Txe5+! I slike stillinger er mannenfra Porsgrunn nådeløs! 22...dxe523.Lc5+ Kd8 24.Td1+ Sd7 25.De6og svart ga opp på grunn av 25...Ta726.Lb6+ da hvit vinner hele huset. Etpotent parti! 1-0

Kjetil gjorde en god turnering, med 5poeng av 9 og en prestasjon på rundt2550. Psyken er en av hans sterkeste si-der da han ikke er redd for noen. I tilleggser han ut til å ha gått over til 1.e4 per-manent nå, noe som burde passe spille-stilen hans perfekt. Kjetil er en spillerNorge kan stole på fremover!

Høyt nivåEtter seks runder lå vi dermed på 50%,og der holdt vi oss etter normalresultatermot Kroatia og Østerrike de neste to run-dene. Man må huske på at nivået i EM erav et helt annet kaliber enn i OL. Med tostormestere og to internasjonale mes-tere, var Norge bare rangert som num-mer 28 av til sammen 40 lag. En plasse-ring på øverste halvdel ville derfor væreet svært habilt resultat. Sveits var mot-standere i den viktige sisterunden. Rik-tignok var de favoritter på papiret, medsuperstormesterne Kortsjnoj og Pelletierpå de to første bordene. Men vi anså mat-chen som helt åpen. Helge bad for øvrigom å få stå over siste runde, og Torstein

kom inn for første gang.Noen ord om Helges turnering. Han

hadde mange gode stillinger underveis,men var nok ikke helt vant til beten-kningstiden. 2 av 8 stod definitivt ikke iforhold til spill og sjanser. Vi skal se ettypisk eksempel, fra 8.runde mot Øster-rike:

IM Helge A. Nordahl (2423), NorgeIM Reinhard Lendwai (2413), Østerrike

�������������������������������������������������������������������������������������������������������Helge har spilt et glimrende parti sålangt, og det er bare den tekniske fa-sen som gjenstår. Hans neste trekk erlett å forstå: 42.h3 gxh3+ 43.Kxf3 Åslå springeren er objektivt sett hvitssterkeste fortsettelse, men tatt i be-traktning den kommende tidsnødenvar kanskje 43.Kxh3 en mer praktiskløsning, da hvit bør vinne relativt smer-tefritt. Teksttrekket fører nemlig til

Foto fra lag-EM:Calle Erlandsson

GM Leif Erlend Johannessen – meden ny prestasjon på «superstormes-ternivå» i EM for lag.

4

Norges lag i EM Lagleder: Torstein BaeBord Klubb Rating FIDE-Elo 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Poeng % Prestasjon1 GM Leif E. Johannessen OSS 2557 2543 ½ ½ ½ ½ 1 0 ½ 1 1 5½/9 61,1% 26472 GM Kjetil A. Lie Porsgrunn 2496 2472 0 ½ 1 1 ½ 1 0 1 0 5/9 55,6% 25543 IM Frode Elsness Moss 2429 2440 ½ 0 ½ ½ ½ ½ 1 ½ ½ 4½/9 50% 24644 IM Helge A. Nordahl Bl Knights2440 2423 0 0 0 ½ 1 ½ 0 0 - 2/8 25% 2227res Torstein Bae SK 1911 2333 2316 - - - - - - - - 0 0/1 0% -

av Leif ErlendJohannessen

Å trekke kommersi-elle sponsorer til sjak-ken har dessverre all-tid vært vanskelig. Ien økonomisk trang hverdag må manderfor prioritere, og tradisjonelt har OLvært den lagturneringen Norge har sat-set på økonomisk, mens EM stort setthar blitt skjøvet under teppet (sist vi stiltelag var i 1992). I år var dette ikke likelett, da det var vårt naboland Sverige somstod som arrangør. Man valgte derfor etkompromiss: Norge ville stille lag i beggeklasser, men under forutsetningen at del-takerne skulle dekke oppholdet selv.

Finansene i ordenDessverre lyktes det ikke å sende et dame-lag, men etter en del arbeid i kulissenestod man i alle fall igjen med fire ungemenn som var villige til å blø for Norge.Frode og Helge har begge finansene iorden og anså 5.000 kr som en billigpris for å få god matching i en prestisje-tung internasjonal turnering. Kjetil ogundertegnede ville kanskje normalt værtmer usikre kort på disse premissene, mentakket være privat sponsing fra henholds-vis Porsgrunn og OSS kunne også vi væremed. I Gøteborg ble vi så komplettert avlagkaptein og president Torstein, som varder i anledning et par møter i det euro-peiske sjakkforbundet.

Under skalpellenStarten på turneringen var vel ikke av demest minneverdige for Norges del. Etter

Stang ut i Gøteborg1-3 tap mot Romania og Estland fulgtav en pinlig uavgjort mot svake Luxem-bourg i tredje runde, skrev Torstein i sindaglige runderapport at hele laget skulleinn til plastisk kirurgi for identitetsskifte!Men denne trusselen var nok det somskulle til, for i de neste rundene våknetvirkelig Norge til liv. Vi banket Finlandog Irland, før vi presset sterke Bulgaria isjette runde. Dessverre endte denne mat-chen bare uavgjort, etter at underteg-nede rotet vekk et sluttspill som var enkelremis. Men Kjetil fikk vist seg frem or-dentlig, mot den unge superstjernen IvanCheparinov:

GM Kjetil A. Lie (2472), NorgeGM Ivan Cheparinov (2634), BulgariaSiciliansk, Sozin1.e4 c5 2.Sf3 I Landsturneringen tvi-holdt Kjetil på 2.a3 fulgt av b2-b4 ineste trekk, men det er hyggelig å sehan har utviklet seg :-) 2...d6 3.d4 cxd44.Sxd4 Sf6 5.Sc3 a6 6.Lc4 Dette varFischers spesialvariant mot Najdorf.6...e6 7.Le3!? Men dette er derimotganske uvanlig, før svart har spilt...Sc6. 7.Lb3 er hovedvarianten, oftefulgt av en rask pågang f4-f5. 7...b58.Lb3 Lb7 8...b4 9.Sa4 Sxe4 er i grå-digste laget og strander på 10.Sb6!Dxb6 11.Sxe6 Da5 12.Sxf8 fulgt aventen Dd5 eller Ld5 hvis svart slårigjen på f8. 9.f4 Kjetil fortsetter å spillesvært energisk. Bonden på e4 ofres iangrepets interesse! Dette er logisk:Svart sitter på de langsiktige (statiske)fordelene, som materiell overvekt i sen-trum og best bondestruktur for øvrig.Han er derfor interessert i å roe nedtempoet og konsolidere stillingen.Mens hvit, på sin side, har dårlig tid ogmå utnytte sine temporære (dyna-

miske) trumfer, som er utviklings-forspranget og mer terreng. Dette re-sonnementet er for så vidt gyldig forSiciliansk i sin alminnelighet og kanvære en nyttig retningslinje for beggespillerne når det gjelder å velgekandidattrekk. 9...b4 9...Sxe410.Sxe4 Lxe4 11.f5! er en verre ut-gave for svart, f.eks. 11...e5 12.Lxf7+(12.Dh5!?) 12...Kxf7 13.Se6, og hvitvinner tilbake materiellet på grunn avgaffelen på g5. 10.Sa4 Lxe4

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������11.f5! Dette er hele tiden nøkkel-trekket for hvit. Faktisk har svart alle-rede store problemer, og det er hellerikke helt enkelt å si hvor han gikk feil!Kanskje er det for farlig å plukke bon-den på e4, og han burde ha valgt enplan med ...Le7 og ...0-0 tidligere.11...e5 På landslagssamlingen på NTGlike etter Gøteborg, foreslo Simen11...exf5 her, og vi lyktes ikke å finne

5

tilstrekkelig komp for hvit. Men når jeganalyserer dette med computeren se-nere, dukker raskt 12.0-0 g6 (svartkan ikke tillate Sxf5) 13.Sb6!! opp påskjermen, da svart er i «dire straits».F.eks. 13...Dxb6 (etter 13...Ta714.La4+ må den svarte kongen ut påtur, og hvit står kjempemessig) 14.Sxf5Dd8 15.Sg3 og truslene hagler overden svarte stillingen. Et viktig tema erTxf6 fulgt av spidderen Ld4 da hvit vin-ner tilbake det ofrede materiellet. Jegtror ikke det er en overdrivelse å si athvit står til vinst her. 12.Sf3 Lxf512...Sbd7 13.Sg5 d5 14.Sxe4 dxe415.De2 fulgt av 0-0-0 og en bondestormpå kongefløyen, er også ganske forfer-delig for svart. Legg merke til løperenpå b3, som er enehersker på de hvitefeltene og ruler gata nå! 13.Sxe5 Le613...dxe5? 14.Lxf7+ er åpenbart in-gen god idé. Men 13...De7 måtte vur-deres, da Kjetil hadde planlagt 14.0-0Dxe5 15.Ld4 Da5 (det eneste somdekker løperen) 16.Lxf6 gxf6 17.Dh5med vinst. 14.Lxe6 fxe6 15.Df3 Sbd715...d5 16.Sb6 taper materiell forsvart, f.eks. 16...Ld6 17.Sec4! dxc418.Dxa8 og hvit vinner. 16.Sxd7 Sxd717.0-0

���������������������������������������������������������������������������������������������������������������Svarts stilling er et trist skue. Compu-terne har allerede +2,5 i hvits favør, tiltross for minusbonden! Omtrent pådette tidspunktet begynte ”Cheppern”å spille veldig raskt, antakelig for åforsøke å vippe Kjetil av pinnen. Menvår mann holder hodet kaldt! 17...Sf617...Se5 18.Dh3 De7 19.Ld4 fulgt avTae1 er også kroken på døra for svart.18.Lb6 Db8 19.Tae1 e5 En pen vari-ant fra Kjetil er 19...Kf7 20.Dh5+ Ke7

og nå 21.Txe6+! Kxe6 22.Te1+ Kd723.Df7+ Kc6 24.Dc4+ Kb7. Hvordanfullfører hvit?

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������25.Te8!! (meget vakkert) 25…Sxe8(eller 25...Dxe8 26.Dc7#) 26.De4+ d5og nå kroner hvit verket med en klas-sisk trekantmanøver: 27.Dxd5+ Kc828.De6+ Kb7 29.De4+ Kc8 30.Dxe8+Kb7 31.Dd7+ og matt i neste.20.Dc6+ Kf7 21.Dc4+ Ke722.Txe5+! I slike stillinger er mannenfra Porsgrunn nådeløs! 22...dxe523.Lc5+ Kd8 24.Td1+ Sd7 25.De6og svart ga opp på grunn av 25...Ta726.Lb6+ da hvit vinner hele huset. Etpotent parti! 1-0

Kjetil gjorde en god turnering, med 5poeng av 9 og en prestasjon på rundt2550. Psyken er en av hans sterkeste si-der da han ikke er redd for noen. I tilleggser han ut til å ha gått over til 1.e4 per-manent nå, noe som burde passe spille-stilen hans perfekt. Kjetil er en spillerNorge kan stole på fremover!

Høyt nivåEtter seks runder lå vi dermed på 50%,og der holdt vi oss etter normalresultatermot Kroatia og Østerrike de neste to run-dene. Man må huske på at nivået i EM erav et helt annet kaliber enn i OL. Med tostormestere og to internasjonale mes-tere, var Norge bare rangert som num-mer 28 av til sammen 40 lag. En plasse-ring på øverste halvdel ville derfor væreet svært habilt resultat. Sveits var mot-standere i den viktige sisterunden. Rik-tignok var de favoritter på papiret, medsuperstormesterne Kortsjnoj og Pelletierpå de to første bordene. Men vi anså mat-chen som helt åpen. Helge bad for øvrigom å få stå over siste runde, og Torstein

kom inn for første gang.Noen ord om Helges turnering. Han

hadde mange gode stillinger underveis,men var nok ikke helt vant til beten-kningstiden. 2 av 8 stod definitivt ikke iforhold til spill og sjanser. Vi skal se ettypisk eksempel, fra 8.runde mot Øster-rike:

IM Helge A. Nordahl (2423), NorgeIM Reinhard Lendwai (2413), Østerrike

�������������������������������������������������������������������������������������������������������Helge har spilt et glimrende parti sålangt, og det er bare den tekniske fa-sen som gjenstår. Hans neste trekk erlett å forstå: 42.h3 gxh3+ 43.Kxf3 Åslå springeren er objektivt sett hvitssterkeste fortsettelse, men tatt i be-traktning den kommende tidsnødenvar kanskje 43.Kxh3 en mer praktiskløsning, da hvit bør vinne relativt smer-tefritt. Teksttrekket fører nemlig til

Foto fra lag-EM:Calle Erlandsson

GM Leif Erlend Johannessen – meden ny prestasjon på «superstormes-ternivå» i EM for lag.

6

Lag-EMGöteborg, Sverige30. juli - 7. august 2005

Åpen klasse1. Nederland 15 222. Israel 14 23½3. Frankrike 13 21½

15. Sverige 1 10 2021. Danmark 9 21½24. Finland 8 1825. Norge 8 1730. Island 7 16½

Kvinneklassen1. Polen 15 232. Georgia 14 21½3. Russland 12 22

meget intrikat spill, der svarts fribondepå h3 slett ikke er ueffen og skal be-handles med stor respekt! 43...Tb3+44.Te3 Foreløpig er Helge på høyden.Etter 44.Ke2 Tb2+ slipper ikke hvitunna sjakkene, f.eks. 45.Kd3 Txf246.Se5 h2 47.Th4 Tg2 med remis, daspringer og tårn mot tårn ikke lar segvinne. 44...Tb1 45.Te5? Men her for-svinner gevinsten. Løsningen var45.Te2+!, og svart har ikke noe godtfelt for kongen. Se: 45...Ka3 (eller45...Ka1 46.Te5 Tb3+ 47.Te3 Tb148.Ta3+! Kb2 49.Ta5! med dobbelt-trussel og gevinst.) 46.Te5 h2 (Pointener at etter 46...Tb3+ har hvit nå 47.Te3som forserer tårnavbytte. Og 46…h4funker ikke på grunn av 47.Ta5+ Kb448.Th5 og vinner) 47.Txh5 h1D+48.Txh1 Txh1 49.g4 og hvit vinner.45...Tb3+ 46.Te3 Tb1 47.Te5 Igjen47.Te2+!. 47...Tb3+ 48.Ke4 Et resul-tat av frustrasjon. Stillingen er fortsattremis etter dette trekket, men nå harhvit bare ett stakkars halmstrå igjen åklamre seg til. Helge burde nok ha inn-funnet seg med ett av de to alternati-vene under, da han iallfall ikke risike-rer å miste hele poenget. 48.Te3 ertre ganger repetisjon og remis umid-delbart. Også 48.Kf4 var safere ennpar tifor tsettelsen, men etter48…Tb4+ mangler hvit gode felter forkongen, og det blir remis. 48...h4!Oops! Ikke noe hyggelig trekk å få motseg med sekunder igjen på klokka! Herviser problemet seg med konge-plasseringen på e4: tårnet kommerikke lenger ned til e1 for å stoppe h-bonden. 49.Ta5+ Kb2

���������������������������������������������������������������������������������������������������������50.Th5?? Men først her er den totaletragedie et faktum. 50.Td5 for å stoppeh-bonden fra d1, er fortsatt remis:50...Kc2 51.Tc5+ Kb1 (Hvis svart prø-ver å vinne, kan han råke ille ut:51...Kd2 52.Ta5 Tb1 53.Sg5!. Eller

51...Kd1 52.Ta5 Tb1 53.Kf3!) 52.Td5Kc1 53.Tc5+ osv. 50...h2 51.Txh4Tb4+ (svar ts point) 52.Kf3 Txh453.gxh4 h1D+ 54.Kg4 Dg2+ 55.Kh5Dxf2 56.Sh6 Df6 57.Sg4 Df5+ 0-1

Veldig bittert for Helge. Og han haddeflere slike. Men over til siste runde motSveits. Den første som ble ferdig var un-dertegnede, på 1.bord mot den levendelegenden Kortsjnoj:

GM Leif E. Johannessen (2543), NorgeGM Viktor Kortsjnoj (2615), SveitsBogo-indisk1.d4 e6 Kortsjnoj er ekspert på franskog inviterer med dette til sin favoritt-åpning, men jeg holder meg til 1.d4-territorium! 2.c4 Sf6 3.Sf3 Lb4+4.Sbd2 Etter min mening det mest

prinsipielle. Svart er på mange måterforpliktet til å gi fra seg svartfelterenpå d2, hvoretter hvit sikrer seg løper-paret uten noen strukturelle innrøm-melser. 4...b6 I årets landsturneringspilte Bjarke Sahl 4...0-0 5.a3 Le7 motmeg, men etter 6.e4! har hvit et per-fekt sentrum og står klart best. 5.a3Lxd2+ 6.Dxd2 Ser naturligvis rart ut åsperre for c1-løperen på denne måten,men hvit har ambisjoner om en fremtidfor svartfelteren i a1–h8 diagonalen.6...Lb7 7.e3 a5 8.b3 En posisjonellblunder er 8.Le2?, da svart paralyse-rer hvits dronningfløy med tema-trekket 8...a4!. 8...d6 9.Le2 Sbd710.Lb2 0-0 11.0-0 De7 12.Tfd1 Se4Innledningen til en kjent plan. Svartfølger opp med f7-f5 i neste trekk ogsatser på spill i den lange diagonalen.Det var mulig å spille mer solid, f.eks.12...Tfd8 13.Tac1 c5 14.a4 Tac8 somskjedde i Ki.Georgiev-Hracek, 2003.Det er ikke lett å påvise fordel for hviti en slik stilling. 13.Dc2 f5 14.d5 Tem-

melig logisk. Hvis hvit får sjansen, føl-ger han opp med Sd4, da springerendominerer i sentrum og peker mot enrekke sensitive punkter i svarts stil-ling. 14...e5 15.Sd2 15.Se1!? fulgt avf2-f3 var alternativet, men jeg fant15...Dg5 litt irriterende. 15...Sxd216.Txd2 Lc8 Løperen har ikke noe ågjøre på b7 lenger og søker nye jakt-marker. 17.f3 Dg5 18.Dc3 Sc5 Tekst-trekket er naturlig, men jeg fryktet mer18...f4. Her er 19.e4 neppe noe storttrekk. Etter 19...Tf6 20.b4 Th6 21.Lf1Dh4 22.h3 Tg6 23.Kh1 Sf6 fulgt av...Sh5 er han i ferd med å utvikle etkjempeangrep på kongefløyen. I ste-det må jeg nok ty til 19.exf4 Dxf4, mendenne stillingen er problemfri for svart.19.Te1 a4? Men dette er en alvorligfeil! Igjen var 19...f4 korrekt, da jeghadde planlagt 20.Lf1 «and the beatgoes on!». Her er det mer aktuelt forhvit å velge e3-e4, da svarts springerer lenger unna kongefløyen. 20.b4 Sb3

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������21.f4! Naturligvis! Kortsjnoj innrøm-met etter partiet at han hadde over-

7

sett dette mellomtrekket. Nå blir b2-løperen formidabel i den lange diago-nalen og hans c8-løper tilsvarendedårlig. Kortsjnoj vurderte kun 21.Tdd1f4 med en typestilling der han er OK.21...De7 22.Tdd1 e4 En trist nødven-dighet. I det følgende forbereder jegg2-g4 bruddet, for å åpne g-linjen motg7. 23.Kh1 Tf6 24.Tg1 Df7 25.g4 fxg426.Lxg4 Lxg4 27.Txg4 Tg6 28.Tdg1Te8 De siste trekkene har vært mereller mindre forserte. Hvit står til vinst,men her «blunket» jeg dessverre i denkritiske stillingen.

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������29.De1? Motivert av en forestilling omat dama skulle over til kongefløyen,men jeg burde ha senset at dette trek-ket var feil. Hvorfor gjøre retrett nårman i stedet kan avansere? Jeg haddei alle fall to muligheter, som ville av-gjort partiet langt mer «klinisk»:

A) Det trekket jeg beskjeftiget megmest med under partiet var 29.f5, da29...Txg4 30.Txg4 Te5 er eneste for-svar. Her regnet jeg på 31.Dc2 Dh5(31...Dxf5 32.Tf4 stolte jeg på var tek-nisk vunnet for hvit, f.eks. 32...Dh533.Lxe5 dxe5 [eller 33...Dxe534.Txe4] 34.Tf2 Dg4 35.c5! osv.)32.Dg2 Txf5 33.Txg7+ Kf8 34.Tg8+Ke7, men i mitt hode overså jeg helt at35.Dxe4+! var mulig her, som avgjør

umiddelbart. Var det Dvoretsky somsa «good technique = goodcalculation»? I alle fall demonstrertejeg her laber sådan.

B) Det enkleste var dog computer-ens 29.Txg6! hxg6 30.Tg5 da svart erhelt bastet og bundet. Hvits enkle planer Dc2-g2 og så bare forsyne seg avbønder i g-linja. I reserve har jeg brud-dene h4-h5 og f4-f5. Svart har intet åstille opp med. 29...Txg4 30.Txg4 g631.Tg5 Definitivt ikke det eneste trek-ket og kanskje sågar enda en feil. Menetter å ha analysert stillingen inngå-ende, kan jeg røpe at det dessverreikke er helt enkelt for hvit lenger.31...Kf8 32.h4 h6? Han gjengjelder tje-nesten. Etter evakueringen 32...Ke733.h5 Kd8 er jeg slett ikke sikker påom hvit har fordel engang! 33.Tg2 Ke734.Dg3 Tg8 Heller ikke 34...Df535.Dxg6 Dh3+ (eller 35...Dxg636.Txg6 Sd2 37.Txh6 Sxc4 38.Th7+Kd8 39.Lc1 og hvit vinner) 36.Kg1Dxe3+ 37.Tf2 redder dagen for svart.35.Dg4 g5? Kollaps. Men her var goderåd dyre uansett da hvit truet f4-f5.36.fxg5 hxg5 37.hxg5 og han ga opp.Antakelig overså Kortsjnoj at han ikkehar h8-feltet tilgjengelig for tårnet. 1-0

1-0 til Norge! På 2.bord kom Kjetil littskjevt ut av åpningen mot Pelletier ogkjempet egentlig i motbakke hele partiet.Kanskje hadde han remis underveis, mentap her må vel sies å være nokså fair.

Allikevel så det lenge veldig lyst ut foross. Særlig på 3.bord regnet de fleste medat helpoenget var i boks, etter at Frodegradvis hadde utspilt solide Gallagher iet komplisert sluttspill. På et tidspunktvar stillingen slik:

IM Frode Elsness (2440), NorgeGM Joseph Gallagher (2544), Sveits

���������������������������������������������������������������������������������������������������������58.Se6! Dette burde ha vært spike-ren i kista. 58.b8D Sd4+ 59.Kd3 e2var ikke like klart. 58...Sxg3 59.Sd4Hvit står fremdeles til vinst etter dettetrekket, men langt enklere var 59.b8De2 og nå 60.Sc5! da gaffelen på d3avgjør saken. 59...Sf5 60.Sxf5?? Menher ryker helpoenget! 60.Se2! Kxe261.b8D vinner relativt greit for hvit.60...e2 61.b8D e1D 62.Dg3+ Kf163.Se3+ Ke2 64.Dxg5 Dd2+ ½-½

En sjelden glipp fra ”sluttspillets sønn”!Men totalt sett imponerte Frode i Gøte-borg. Han spiller med mye energi og fo-kuserer 100% i hvert parti. Slik sett er detnoe ”kasparovsk” over ham! Hovedpro-blemet er nok åpningene, der han frem-deles ”lagger” litt etter sin treårige pausefra sjakken. Men med en gang dette sit-ter, tror jeg han er kapabel til å ta stegetopp på GM-nivå.

Dermed var det superreserve Torsteinsom måtte redde dagen. Han ble altsåkastet til ulvene uten noen matchtreningoverhodet tidligere i uka. Et dristig trekk!Men han tok oppgaven seriøst og medstor sinnsro. Før partiet satt han, Helgeog undertegnede i lobbyen på hotellet ogforberedte oss. Torsteins motstander varGM Florian Jenni, som normalt spiller1.e4. Jeg registrerte at de to andre forbe-redte en eller annen variant i Caro-Kann.Men sveitseren hadde også en annenspesialvariant som han av og til brukte,et system med 1.d4, 2.Sf3 og 3.Lg5. Herble jeg konsultert, og jeg viste Torsteinnoen partier og ideer for svart mot dennefortsettelsen. Lite ante vi at det var nøy-aktig denne varianten som skulle dukke

6

Lag-EMGöteborg, Sverige30. juli - 7. august 2005

Åpen klasse1. Nederland 15 222. Israel 14 23½3. Frankrike 13 21½

15. Sverige 1 10 2021. Danmark 9 21½24. Finland 8 1825. Norge 8 1730. Island 7 16½

Kvinneklassen1. Polen 15 232. Georgia 14 21½3. Russland 12 22

meget intrikat spill, der svarts fribondepå h3 slett ikke er ueffen og skal be-handles med stor respekt! 43...Tb3+44.Te3 Foreløpig er Helge på høyden.Etter 44.Ke2 Tb2+ slipper ikke hvitunna sjakkene, f.eks. 45.Kd3 Txf246.Se5 h2 47.Th4 Tg2 med remis, daspringer og tårn mot tårn ikke lar segvinne. 44...Tb1 45.Te5? Men her for-svinner gevinsten. Løsningen var45.Te2+!, og svart har ikke noe godtfelt for kongen. Se: 45...Ka3 (eller45...Ka1 46.Te5 Tb3+ 47.Te3 Tb148.Ta3+! Kb2 49.Ta5! med dobbelt-trussel og gevinst.) 46.Te5 h2 (Pointener at etter 46...Tb3+ har hvit nå 47.Te3som forserer tårnavbytte. Og 46…h4funker ikke på grunn av 47.Ta5+ Kb448.Th5 og vinner) 47.Txh5 h1D+48.Txh1 Txh1 49.g4 og hvit vinner.45...Tb3+ 46.Te3 Tb1 47.Te5 Igjen47.Te2+!. 47...Tb3+ 48.Ke4 Et resul-tat av frustrasjon. Stillingen er fortsattremis etter dette trekket, men nå harhvit bare ett stakkars halmstrå igjen åklamre seg til. Helge burde nok ha inn-funnet seg med ett av de to alternati-vene under, da han iallfall ikke risike-rer å miste hele poenget. 48.Te3 ertre ganger repetisjon og remis umid-delbart. Også 48.Kf4 var safere ennpar tifor tsettelsen, men etter48…Tb4+ mangler hvit gode felter forkongen, og det blir remis. 48...h4!Oops! Ikke noe hyggelig trekk å få motseg med sekunder igjen på klokka! Herviser problemet seg med konge-plasseringen på e4: tårnet kommerikke lenger ned til e1 for å stoppe h-bonden. 49.Ta5+ Kb2

���������������������������������������������������������������������������������������������������������50.Th5?? Men først her er den totaletragedie et faktum. 50.Td5 for å stoppeh-bonden fra d1, er fortsatt remis:50...Kc2 51.Tc5+ Kb1 (Hvis svart prø-ver å vinne, kan han råke ille ut:51...Kd2 52.Ta5 Tb1 53.Sg5!. Eller

51...Kd1 52.Ta5 Tb1 53.Kf3!) 52.Td5Kc1 53.Tc5+ osv. 50...h2 51.Txh4Tb4+ (svar ts point) 52.Kf3 Txh453.gxh4 h1D+ 54.Kg4 Dg2+ 55.Kh5Dxf2 56.Sh6 Df6 57.Sg4 Df5+ 0-1

Veldig bittert for Helge. Og han haddeflere slike. Men over til siste runde motSveits. Den første som ble ferdig var un-dertegnede, på 1.bord mot den levendelegenden Kortsjnoj:

GM Leif E. Johannessen (2543), NorgeGM Viktor Kortsjnoj (2615), SveitsBogo-indisk1.d4 e6 Kortsjnoj er ekspert på franskog inviterer med dette til sin favoritt-åpning, men jeg holder meg til 1.d4-territorium! 2.c4 Sf6 3.Sf3 Lb4+4.Sbd2 Etter min mening det mest

prinsipielle. Svart er på mange måterforpliktet til å gi fra seg svartfelterenpå d2, hvoretter hvit sikrer seg løper-paret uten noen strukturelle innrøm-melser. 4...b6 I årets landsturneringspilte Bjarke Sahl 4...0-0 5.a3 Le7 motmeg, men etter 6.e4! har hvit et per-fekt sentrum og står klart best. 5.a3Lxd2+ 6.Dxd2 Ser naturligvis rart ut åsperre for c1-løperen på denne måten,men hvit har ambisjoner om en fremtidfor svartfelteren i a1–h8 diagonalen.6...Lb7 7.e3 a5 8.b3 En posisjonellblunder er 8.Le2?, da svart paralyse-rer hvits dronningfløy med tema-trekket 8...a4!. 8...d6 9.Le2 Sbd710.Lb2 0-0 11.0-0 De7 12.Tfd1 Se4Innledningen til en kjent plan. Svartfølger opp med f7-f5 i neste trekk ogsatser på spill i den lange diagonalen.Det var mulig å spille mer solid, f.eks.12...Tfd8 13.Tac1 c5 14.a4 Tac8 somskjedde i Ki.Georgiev-Hracek, 2003.Det er ikke lett å påvise fordel for hviti en slik stilling. 13.Dc2 f5 14.d5 Tem-

melig logisk. Hvis hvit får sjansen, føl-ger han opp med Sd4, da springerendominerer i sentrum og peker mot enrekke sensitive punkter i svarts stil-ling. 14...e5 15.Sd2 15.Se1!? fulgt avf2-f3 var alternativet, men jeg fant15...Dg5 litt irriterende. 15...Sxd216.Txd2 Lc8 Løperen har ikke noe ågjøre på b7 lenger og søker nye jakt-marker. 17.f3 Dg5 18.Dc3 Sc5 Tekst-trekket er naturlig, men jeg fryktet mer18...f4. Her er 19.e4 neppe noe storttrekk. Etter 19...Tf6 20.b4 Th6 21.Lf1Dh4 22.h3 Tg6 23.Kh1 Sf6 fulgt av...Sh5 er han i ferd med å utvikle etkjempeangrep på kongefløyen. I ste-det må jeg nok ty til 19.exf4 Dxf4, mendenne stillingen er problemfri for svart.19.Te1 a4? Men dette er en alvorligfeil! Igjen var 19...f4 korrekt, da jeghadde planlagt 20.Lf1 «and the beatgoes on!». Her er det mer aktuelt forhvit å velge e3-e4, da svarts springerer lenger unna kongefløyen. 20.b4 Sb3

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������21.f4! Naturligvis! Kortsjnoj innrøm-met etter partiet at han hadde over-

7

sett dette mellomtrekket. Nå blir b2-løperen formidabel i den lange diago-nalen og hans c8-løper tilsvarendedårlig. Kortsjnoj vurderte kun 21.Tdd1f4 med en typestilling der han er OK.21...De7 22.Tdd1 e4 En trist nødven-dighet. I det følgende forbereder jegg2-g4 bruddet, for å åpne g-linjen motg7. 23.Kh1 Tf6 24.Tg1 Df7 25.g4 fxg426.Lxg4 Lxg4 27.Txg4 Tg6 28.Tdg1Te8 De siste trekkene har vært mereller mindre forserte. Hvit står til vinst,men her «blunket» jeg dessverre i denkritiske stillingen.

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������29.De1? Motivert av en forestilling omat dama skulle over til kongefløyen,men jeg burde ha senset at dette trek-ket var feil. Hvorfor gjøre retrett nårman i stedet kan avansere? Jeg haddei alle fall to muligheter, som ville av-gjort partiet langt mer «klinisk»:

A) Det trekket jeg beskjeftiget megmest med under partiet var 29.f5, da29...Txg4 30.Txg4 Te5 er eneste for-svar. Her regnet jeg på 31.Dc2 Dh5(31...Dxf5 32.Tf4 stolte jeg på var tek-nisk vunnet for hvit, f.eks. 32...Dh533.Lxe5 dxe5 [eller 33...Dxe534.Txe4] 34.Tf2 Dg4 35.c5! osv.)32.Dg2 Txf5 33.Txg7+ Kf8 34.Tg8+Ke7, men i mitt hode overså jeg helt at35.Dxe4+! var mulig her, som avgjør

umiddelbart. Var det Dvoretsky somsa «good technique = goodcalculation»? I alle fall demonstrertejeg her laber sådan.

B) Det enkleste var dog computer-ens 29.Txg6! hxg6 30.Tg5 da svart erhelt bastet og bundet. Hvits enkle planer Dc2-g2 og så bare forsyne seg avbønder i g-linja. I reserve har jeg brud-dene h4-h5 og f4-f5. Svart har intet åstille opp med. 29...Txg4 30.Txg4 g631.Tg5 Definitivt ikke det eneste trek-ket og kanskje sågar enda en feil. Menetter å ha analysert stillingen inngå-ende, kan jeg røpe at det dessverreikke er helt enkelt for hvit lenger.31...Kf8 32.h4 h6? Han gjengjelder tje-nesten. Etter evakueringen 32...Ke733.h5 Kd8 er jeg slett ikke sikker påom hvit har fordel engang! 33.Tg2 Ke734.Dg3 Tg8 Heller ikke 34...Df535.Dxg6 Dh3+ (eller 35...Dxg636.Txg6 Sd2 37.Txh6 Sxc4 38.Th7+Kd8 39.Lc1 og hvit vinner) 36.Kg1Dxe3+ 37.Tf2 redder dagen for svart.35.Dg4 g5? Kollaps. Men her var goderåd dyre uansett da hvit truet f4-f5.36.fxg5 hxg5 37.hxg5 og han ga opp.Antakelig overså Kortsjnoj at han ikkehar h8-feltet tilgjengelig for tårnet. 1-0

1-0 til Norge! På 2.bord kom Kjetil littskjevt ut av åpningen mot Pelletier ogkjempet egentlig i motbakke hele partiet.Kanskje hadde han remis underveis, mentap her må vel sies å være nokså fair.

Allikevel så det lenge veldig lyst ut foross. Særlig på 3.bord regnet de fleste medat helpoenget var i boks, etter at Frodegradvis hadde utspilt solide Gallagher iet komplisert sluttspill. På et tidspunktvar stillingen slik:

IM Frode Elsness (2440), NorgeGM Joseph Gallagher (2544), Sveits

���������������������������������������������������������������������������������������������������������58.Se6! Dette burde ha vært spike-ren i kista. 58.b8D Sd4+ 59.Kd3 e2var ikke like klart. 58...Sxg3 59.Sd4Hvit står fremdeles til vinst etter dettetrekket, men langt enklere var 59.b8De2 og nå 60.Sc5! da gaffelen på d3avgjør saken. 59...Sf5 60.Sxf5?? Menher ryker helpoenget! 60.Se2! Kxe261.b8D vinner relativt greit for hvit.60...e2 61.b8D e1D 62.Dg3+ Kf163.Se3+ Ke2 64.Dxg5 Dd2+ ½-½

En sjelden glipp fra ”sluttspillets sønn”!Men totalt sett imponerte Frode i Gøte-borg. Han spiller med mye energi og fo-kuserer 100% i hvert parti. Slik sett er detnoe ”kasparovsk” over ham! Hovedpro-blemet er nok åpningene, der han frem-deles ”lagger” litt etter sin treårige pausefra sjakken. Men med en gang dette sit-ter, tror jeg han er kapabel til å ta stegetopp på GM-nivå.

Dermed var det superreserve Torsteinsom måtte redde dagen. Han ble altsåkastet til ulvene uten noen matchtreningoverhodet tidligere i uka. Et dristig trekk!Men han tok oppgaven seriøst og medstor sinnsro. Før partiet satt han, Helgeog undertegnede i lobbyen på hotellet ogforberedte oss. Torsteins motstander varGM Florian Jenni, som normalt spiller1.e4. Jeg registrerte at de to andre forbe-redte en eller annen variant i Caro-Kann.Men sveitseren hadde også en annenspesialvariant som han av og til brukte,et system med 1.d4, 2.Sf3 og 3.Lg5. Herble jeg konsultert, og jeg viste Torsteinnoen partier og ideer for svart mot dennefortsettelsen. Lite ante vi at det var nøy-aktig denne varianten som skulle dukke

8

opp på brettet en time senere! Jeg angretumiddelbart på at jeg ikke hadde bruktytterligere 10 minutter på å innprenteideene skikkelig, og stor var min frus-trasjon da Torstein avvek fra det vi haddesett på, og bukket bonde i 8.trekk!

GM Florian Jenni (2494), SveitsTorstein Bae (2316), NorgeDronningbondespill1.d4 Sf6 2.Sf3 e6 3.Lg5 h6 4.Lxf63.Lh4 er et sedat alternativ, men i såfall er svart fornøyd med å ha fått lagtinn h7-h6. Dette hadde Jenni spilt tidli-gere i turneringen mot svenske PontusCarlsson, og det var det vi hadde kon-sentrert oss mest om. Men vi haddeogså tittet på teksttrekket. 4…Dxf65.e4 d6 6.Sc3 Sd7 7.De2 g6 8.0-0-0

�����������������������������������������������������������������������������������������������������������������8...Lg7? Jeg stod bak Torstein og fikklyst til å rive meg i håret da jeg sådette trekket! Etter det korrekte8...De7! har vi en typestilling der svartsside er lettspilt og etter min meningveldig bekvem. Han spiller ...Lg7 og...0-0 fulgt av ...a6, ...b5, ...Lb7 osv. På

9.d5 kommer alltid 9...e5, og 9.e5møtes med 9...d5. 9.Sb5! Naturligvis.Etter 9…Dd8 10.Dc4 blir det katas-trofe på enten c7 eller d6. Etter å hatenkt en stund, fant Torstein ikke noebedre enn å gi en ren bonde med9…0-0. Analogien «å snuble ut avstartblokken» faller veldig naturlig, menså skjedde det utrolige: Torstein rei-ste seg, kjempet seg tilbake i partietog fikk etter hvert mer enn nok kompfor bonden! La oss se stillingen drøye10 trekk senere:

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������Torstein har et kraftig initiativ og spren-ger seg nå gjennom på spektakulærtvis med 22…Lxd5! 23.exd5 e4!. Lø-

peren på g7 er et monster, og hvit ba-lanserer på kanten av stupet. Drama-tikk! Jenni var heldig og klarte på mira-kuløst vis å berge seg over i et liktdronningsluttspill, som alle regnetmed skulle bli hurtig remis. Men akk;enkle, tekniske stillinger har nok aldrivært Torsteins sterkeste side, og hanspilte seg gradvis vekk og tapte etter80 trekk.

Dermed ble det til slutt et bittert 1½-2½tap i siste runde og vi havnet på 25.plass,altså tre plasser bedre enn forhånds-rangeringen. Absolutt hederlig, men detkunne vært så mye bedre. Allikevel varopplevelsen totalt sett meget positiv. So-sialt fungerte ting optimalt, og det sports-lige utbytte var også betydelig. Personlighåper jeg at vi nå vil oppleve en endringog at Norge satser på denne turneringeni fremtiden. Det er noe spesielt – noeekstra gjevt – ved slike lagturneringer,hvor man spiller med flagget på brystet.

�

Høstsesongen ergodt i gang. Årets ny-skapning påturneringsfronten erNorske VandrerhjemGrand Prix, som serut til å bli en suk-sess. Antall turne-

ringer og deltagere øker klart fra fjorår-ets Grand Prix.

Kjernen i NVGP er fire tellende tur-neringer, som kan være lyn-, hurtig- el-ler langsjakk, og gode sammenlagt-premier. I klasse 1 til 5 er førstepremienkr 6000, og i tillegg er det en superbonustil den spiller som vinner sin klasse flestganger. Med andre ord har alle medlem-mer i NSF mulighet til å vinne 11.000

kroner i årets NVGP – og da regner jegikke med premiene i enkeltturneringer.

Årets seriesjakk blir også spennende.I tillegg til det vanlige divisjonsspillet,blir det for førstedivisjonslagene mulig-het til å kvalifisere seg til den nye elite-serien. Eliteserien starter opp sesongen2006-07, og blir en landsomfattendetoppdivisjon. Jeg er sikker på at dette viløke interessen for sjakken generelt oglagsjakken spesielt, både internt i vårtmiljø, og blant de som ennå ikke er blantoss.

Min oppfordring til deg, kjære med-lem, er å spille så mye du har anledningtil. Still opp i NVGP-turneringer, og sifra til klubben din at du vil spille serie-sjakk!

Torstein Bae,President NSF

Variert tilbudPresidenten har ordet:

Melding fra kassereren:En hobby i svart og hvittNoen av våre lesere satte pris påfargene i siste nummer av NSb.Dette var egentlig en avansert«trykkfeil» som oppstod ved enmisforståelse i trykkeprosessen.NSb skulle gjerne ha beholdt dennefriskheten, men NSFs kassererHelge A. Nordahl har regnet pådet og funnet ut at sjakk er et spillsom tar seg godt ut i svart og hvitt.

9

«Er han lange Kramnik?» spør Leif,der vi sitter på en café i de italienskealper. Det er et par tiår siden Leif Øgaard(54) var ute og herjet på kontinentet. Jo,han lange er Kramnik. Men senere påkvelden følger et overraskende sceneskifte:«Er det virkelig Ogar som sitter derborte?» spør en forbløffet superstormes-ter Krasenkov en like forbløffet Leif Er-lend Johannessen. Krasenkov fullførte tur-neringen til en 2800-prestasjon, men harikke glemt Øgaard-partiene han spilteigjennom i sine yngre år.

Europacupen for klubblag er en flottturnering. Her kan Øgaard møteKramnik, og Krasenkov møte Øgaard.Og er man riktig heldig, møtes man ogsåover brettet. Som i første runde daKrasenkov fikk møte Grønn (1-0), ogvår egen stormester Leif Erlend Johan-nessen fikk føling med et ekte geni i opp-gjøret som ble omtalt som Chucky-Leffi(også 1-0). Oslo Schakselskap bleubarmhjertig sparket ned fra podiet avIvantsjuk & co i polske Polonia med si-frene ½-5½. «Vi skal tilbake på podiet isiste runde», sa vi tappert. Slik gikk detikke, men dit kom sannelig svenske Rock-aden og karret til seg noen remiser motstorfavorittene NAO fra Frankrike.

Svenskene endte på en fin 12.plass,men generelt var turneringen som ven-

tet totalt dominert av arven fra den sov-jetiske sjakkskolen. Nevnte NAO stilte medblant annet Kramnik og Karjakin, menmåtte se seg slått av både Tomsk fra Sibirog Polonia.

Norsk prestisjeI dette selskapet må norske klubber ta tiltakke med den spenningen vi selv lager.For Norges representanter i år, OSS ogAsker, var målsetningen klar: å gjøre detbedre enn rivalen. Klimakset inntraffimidlertid allerede i et prestisjefylt bunn-oppgjør i 2.runde. For å gjøre en langhistorie kort: Matchen Asker-OSS endte3-3 etter et par vellykkede kontringer av

Asker i sluttminuttene.

Høyt og lavt med AskerAsker fulgte opp med storspill midtveis iturneringen. Generalsekretær BjarkeSahl på førstebordet følte seg fri som fu-glen, langt borte fra Sjakkontorets tri-vialiteter. De første fire rundene fløymateriellet veggimellom (et par kvalite-ter her, et par bønder der ...), og manmistenkte Bjarke selv for å kunne fly derhan vaglet seg på en prestasjon godt over2600. I den andre enden av laget sattÅsmund Hammerstad og hamret innpoeng på sjettebordet: ”Han spiller somen stormester”, kunne lagets eneste GM,

På podiet i 1.runde.På podiet i 1.runde.På podiet i 1.runde.På podiet i 1.runde.På podiet i 1.runde. Polonia ble forsterke for Oslo Schakselskap. På 1.bordventer Vassilij Ivantsjuk (2752) på åutføre 1.e4 mot GM Leif Erlend Jo-hannessen, mens Mikhail Krasenkov(2663) venter på at fotografen, NSbsutsendte, skal innfinne seg på 2.bord.I bakgrunnen for OSS skimtes IM LeifØgaard og Sverre Heim.

avAtle Grønn

Opp og nedi Alpene

Europacupen for klubblag

OSS1.GM Leif E. Johannessen 3/7 (perf. 2483)2.Atle Grønn 3/7 (perf. 2453)3.IM Leif Øgaard 3½/7 (perf. 2443)4.Sverre Heim 2/7 (perf. 2242)5.Kristian Trygstad 3/7 (perf. 2321)6.Jon Ludvig Hammer 3½/7 (perf. 2310)

Asker1.IM Bjarke Sahl 3/7 (perf. 2452)2.GM Jonathan Tisdall 3/7 (perf. 2392)3.Carl Fredrik Ekeberg 3/7 (perf. 2374)4.Jøran Jansson 4½/7 (perf. 2454)5.Bruce Diesen 2½/7 (perf. 2213)6.Åsmund Hammerstad 2½/6 (perf. 2216)7.Kjetil Strand ½/1 (lagleder)

Sluttstillingen iEuropacupen for klubblag1. Tomsk-400 12 29½2. Polonia Plus GSM 12 293. NAO Chess Club 12 27½34. Oslo Schakselskap 6 1838. Asker Sjakklubb 5 1948 lag deltok

Saint Vincent,Italia,

18.-25. september

8

opp på brettet en time senere! Jeg angretumiddelbart på at jeg ikke hadde bruktytterligere 10 minutter på å innprenteideene skikkelig, og stor var min frus-trasjon da Torstein avvek fra det vi haddesett på, og bukket bonde i 8.trekk!

GM Florian Jenni (2494), SveitsTorstein Bae (2316), NorgeDronningbondespill1.d4 Sf6 2.Sf3 e6 3.Lg5 h6 4.Lxf63.Lh4 er et sedat alternativ, men i såfall er svart fornøyd med å ha fått lagtinn h7-h6. Dette hadde Jenni spilt tidli-gere i turneringen mot svenske PontusCarlsson, og det var det vi hadde kon-sentrert oss mest om. Men vi haddeogså tittet på teksttrekket. 4…Dxf65.e4 d6 6.Sc3 Sd7 7.De2 g6 8.0-0-0

�����������������������������������������������������������������������������������������������������������������8...Lg7? Jeg stod bak Torstein og fikklyst til å rive meg i håret da jeg sådette trekket! Etter det korrekte8...De7! har vi en typestilling der svartsside er lettspilt og etter min meningveldig bekvem. Han spiller ...Lg7 og...0-0 fulgt av ...a6, ...b5, ...Lb7 osv. På

9.d5 kommer alltid 9...e5, og 9.e5møtes med 9...d5. 9.Sb5! Naturligvis.Etter 9…Dd8 10.Dc4 blir det katas-trofe på enten c7 eller d6. Etter å hatenkt en stund, fant Torstein ikke noebedre enn å gi en ren bonde med9…0-0. Analogien «å snuble ut avstartblokken» faller veldig naturlig, menså skjedde det utrolige: Torstein rei-ste seg, kjempet seg tilbake i partietog fikk etter hvert mer enn nok kompfor bonden! La oss se stillingen drøye10 trekk senere:

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������Torstein har et kraftig initiativ og spren-ger seg nå gjennom på spektakulærtvis med 22…Lxd5! 23.exd5 e4!. Lø-

peren på g7 er et monster, og hvit ba-lanserer på kanten av stupet. Drama-tikk! Jenni var heldig og klarte på mira-kuløst vis å berge seg over i et liktdronningsluttspill, som alle regnetmed skulle bli hurtig remis. Men akk;enkle, tekniske stillinger har nok aldrivært Torsteins sterkeste side, og hanspilte seg gradvis vekk og tapte etter80 trekk.

Dermed ble det til slutt et bittert 1½-2½tap i siste runde og vi havnet på 25.plass,altså tre plasser bedre enn forhånds-rangeringen. Absolutt hederlig, men detkunne vært så mye bedre. Allikevel varopplevelsen totalt sett meget positiv. So-sialt fungerte ting optimalt, og det sports-lige utbytte var også betydelig. Personlighåper jeg at vi nå vil oppleve en endringog at Norge satser på denne turneringeni fremtiden. Det er noe spesielt – noeekstra gjevt – ved slike lagturneringer,hvor man spiller med flagget på brystet.

�

Høstsesongen ergodt i gang. Årets ny-skapning påturneringsfronten erNorske VandrerhjemGrand Prix, som serut til å bli en suk-sess. Antall turne-

ringer og deltagere øker klart fra fjorår-ets Grand Prix.

Kjernen i NVGP er fire tellende tur-neringer, som kan være lyn-, hurtig- el-ler langsjakk, og gode sammenlagt-premier. I klasse 1 til 5 er førstepremienkr 6000, og i tillegg er det en superbonustil den spiller som vinner sin klasse flestganger. Med andre ord har alle medlem-mer i NSF mulighet til å vinne 11.000

kroner i årets NVGP – og da regner jegikke med premiene i enkeltturneringer.

Årets seriesjakk blir også spennende.I tillegg til det vanlige divisjonsspillet,blir det for førstedivisjonslagene mulig-het til å kvalifisere seg til den nye elite-serien. Eliteserien starter opp sesongen2006-07, og blir en landsomfattendetoppdivisjon. Jeg er sikker på at dette viløke interessen for sjakken generelt oglagsjakken spesielt, både internt i vårtmiljø, og blant de som ennå ikke er blantoss.

Min oppfordring til deg, kjære med-lem, er å spille så mye du har anledningtil. Still opp i NVGP-turneringer, og sifra til klubben din at du vil spille serie-sjakk!

Torstein Bae,President NSF

Variert tilbudPresidenten har ordet:

Melding fra kassereren:En hobby i svart og hvittNoen av våre lesere satte pris påfargene i siste nummer av NSb.Dette var egentlig en avansert«trykkfeil» som oppstod ved enmisforståelse i trykkeprosessen.NSb skulle gjerne ha beholdt dennefriskheten, men NSFs kassererHelge A. Nordahl har regnet pådet og funnet ut at sjakk er et spillsom tar seg godt ut i svart og hvitt.

9

«Er han lange Kramnik?» spør Leif,der vi sitter på en café i de italienskealper. Det er et par tiår siden Leif Øgaard(54) var ute og herjet på kontinentet. Jo,han lange er Kramnik. Men senere påkvelden følger et overraskende sceneskifte:«Er det virkelig Ogar som sitter derborte?» spør en forbløffet superstormes-ter Krasenkov en like forbløffet Leif Er-lend Johannessen. Krasenkov fullførte tur-neringen til en 2800-prestasjon, men harikke glemt Øgaard-partiene han spilteigjennom i sine yngre år.

Europacupen for klubblag er en flottturnering. Her kan Øgaard møteKramnik, og Krasenkov møte Øgaard.Og er man riktig heldig, møtes man ogsåover brettet. Som i første runde daKrasenkov fikk møte Grønn (1-0), ogvår egen stormester Leif Erlend Johan-nessen fikk føling med et ekte geni i opp-gjøret som ble omtalt som Chucky-Leffi(også 1-0). Oslo Schakselskap bleubarmhjertig sparket ned fra podiet avIvantsjuk & co i polske Polonia med si-frene ½-5½. «Vi skal tilbake på podiet isiste runde», sa vi tappert. Slik gikk detikke, men dit kom sannelig svenske Rock-aden og karret til seg noen remiser motstorfavorittene NAO fra Frankrike.

Svenskene endte på en fin 12.plass,men generelt var turneringen som ven-

tet totalt dominert av arven fra den sov-jetiske sjakkskolen. Nevnte NAO stilte medblant annet Kramnik og Karjakin, menmåtte se seg slått av både Tomsk fra Sibirog Polonia.

Norsk prestisjeI dette selskapet må norske klubber ta tiltakke med den spenningen vi selv lager.For Norges representanter i år, OSS ogAsker, var målsetningen klar: å gjøre detbedre enn rivalen. Klimakset inntraffimidlertid allerede i et prestisjefylt bunn-oppgjør i 2.runde. For å gjøre en langhistorie kort: Matchen Asker-OSS endte3-3 etter et par vellykkede kontringer av

Asker i sluttminuttene.

Høyt og lavt med AskerAsker fulgte opp med storspill midtveis iturneringen. Generalsekretær BjarkeSahl på førstebordet følte seg fri som fu-glen, langt borte fra Sjakkontorets tri-vialiteter. De første fire rundene fløymateriellet veggimellom (et par kvalite-ter her, et par bønder der ...), og manmistenkte Bjarke selv for å kunne fly derhan vaglet seg på en prestasjon godt over2600. I den andre enden av laget sattÅsmund Hammerstad og hamret innpoeng på sjettebordet: ”Han spiller somen stormester”, kunne lagets eneste GM,

På podiet i 1.runde.På podiet i 1.runde.På podiet i 1.runde.På podiet i 1.runde.På podiet i 1.runde. Polonia ble forsterke for Oslo Schakselskap. På 1.bordventer Vassilij Ivantsjuk (2752) på åutføre 1.e4 mot GM Leif Erlend Jo-hannessen, mens Mikhail Krasenkov(2663) venter på at fotografen, NSbsutsendte, skal innfinne seg på 2.bord.I bakgrunnen for OSS skimtes IM LeifØgaard og Sverre Heim.

avAtle Grønn

Opp og nedi Alpene

Europacupen for klubblag

OSS1.GM Leif E. Johannessen 3/7 (perf. 2483)2.Atle Grønn 3/7 (perf. 2453)3.IM Leif Øgaard 3½/7 (perf. 2443)4.Sverre Heim 2/7 (perf. 2242)5.Kristian Trygstad 3/7 (perf. 2321)6.Jon Ludvig Hammer 3½/7 (perf. 2310)

Asker1.IM Bjarke Sahl 3/7 (perf. 2452)2.GM Jonathan Tisdall 3/7 (perf. 2392)3.Carl Fredrik Ekeberg 3/7 (perf. 2374)4.Jøran Jansson 4½/7 (perf. 2454)5.Bruce Diesen 2½/7 (perf. 2213)6.Åsmund Hammerstad 2½/6 (perf. 2216)7.Kjetil Strand ½/1 (lagleder)

Sluttstillingen iEuropacupen for klubblag1. Tomsk-400 12 29½2. Polonia Plus GSM 12 293. NAO Chess Club 12 27½34. Oslo Schakselskap 6 1838. Asker Sjakklubb 5 1948 lag deltok

Saint Vincent,Italia,

18.-25. september

10

Jonathan Tisdall, melde mot slutten avfjerderunden. Men like etter sprakk bal-longen. Åsmund ble sjakkblind og troddekongen på f2 stod i sjakk for en springerpå d2. Istedenfor et vinnende bondetrekkflyttet han kongen. Senere kunne hanmed noteringsskjemaet i hånden doku-mentere at han faktisk hadde skrevetSd2+, uten at det hjalp stort. Åsmundavsluttet turneringen med ”lang rokade”,og samme skjebne led også Bjarke.

GamblerenAskers fjerdebordspiller, klubbens sjel,Jøran Jansson (43), var derimot langtunna lang rokade. Med hvit i første rundeklarte han ikke engang å rokere kort ogmåtte gi labb etter 12 trekk med kongenfanget på e1. Jøran lot seg – som vanlig– ikke knekke av slike bagateller. Istedensatset han ekstra friskt på byens Casino.Og siste dag kunne han selvsagt smilebredest av alle, noen tusen euro rikereetter et lykketreff det vil gå gjetord om påAskers klubbkvelder i hele høst. Penge-spill eller sjakk, for Jøran er det ikkestore forskjellen. Bare man har troen...

(Asker- Istanbul 1½-4½, 6. runde):IM Mert Erdogdu (2403), TyrkiaJøran Jansson (2287), NorgeSiciliansk, Najdor f1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4Sf6 5.Sc3 a6 6.Le3 e5 7.Sb3 Le78.f3 0-0 9.Dd2 Le6 10.0-0-0 a5 11.a4Sc6 12.Kb1 Sb4 13.Df2 d5 14.Lb6Dc8 15.exd5 Sfxd5 16.Sxd5 Sxd517.Lc5

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������17...Lf6!? Et mildest talt sjokkerendetrekk i en helt normal stilling. Dette ergambleren Jøran på sitt beste (og ver-ste). 18.Lxf8 Dxf8 19.Sc5 Tc8

20.Sxe6 fxe6 21.Dd2 e4! 22.c4 Hvitblir naturlig nok noe stresset av vari-anter som 22.fxe4 Lxb2!? 23.Kxb2Sc3. 22...e3 23.Dxa5 Lxb2! 24.Kxb2Svar t vinner etter 24.cxd5 Da325.Lc4 e2!. 24...Ta8!

����������������������������������������������������������������������������������������������������������25.Db5? Hvit måtte gi noe tilbakemed 25.Dxa8 Dxa8 26.cxd5, mensvart har vel fremdeles gode praktiskesjanser tatt i betraktning hvits konge-stilling og dårlige utvikling. 25...Df6+!Nå heier til og med datamaskinene påsvart. 26.Ka3 Svart vinner direkteetter 26.Kc2 Dc3+ 27.Kb1 Sb4!.26...Sc3 Men ikke 26...Dc3+?27.Db3. 27.Dd7 Sxa4?! Her kunneJøran ha avgjort direkte med 27...Sxd128.Dxd1 Dc3+ 29.Db3 Da1+ 30.Kb4(30.Da2 Txa4+) 30...e2 28.Dd4! Sc3+29.Kb3 Sxd1 30.Dxf6 gxf6 Hvit harberget seg inn i et dårlig sluttspill med

bonde under der han senere prestererå bukke tårnet to ganger. 31.Le2 Sf232.Tc1 f5 33.f4 Se4 34.c5 Kf735.Kb4 Ta2 36.Lf3 Sd2 37.Lh5+ Ke738.Te1 Tb2+ 39.Kc3 Tb3+ 40.Kd4Se4 41.Lf3 Tb4+ 42.Kxe3 Sxc543.Ta1 Tb3+ 44.Kd2? Txf3 45.Ta5?Ord blir fattige. 45...Sb3+ 0-1

Etter dette partiet kunne faktisk Jøranklare IM-napp hvis han fulgte opp medseier også i syvende og siste runde. Jøranvar ikke preget av stundens alvor der hanankom en stund etter at klokkene varsatt i gang og slang ut 1.f4. Etter åpnin-gen hadde den hvite stillingen ”et megetstort forbedringspotensiale”. Men derandre ser problemer, finner Jøran utfor-dringer. Riktig gjettet, 1-0 og IM-napp.Med 4½ av 7 var Jøran suveren toppsco-rer blant de norske.

Et pinnsvins endeliktEn spesialregel for Europacupen gjør detaltså mulig å ta napp på kun sju runder.Det betyr i praksis at ett lykketreff i enellers nokså middelmådig prestasjon kanvære nok. For min del nappet jeg til i6.runde mot det østerrikske laget UnionAnsfelden som stilte med tre leiesoldateri front.

18 år siden forrige IM-napp.18 år siden forrige IM-napp.18 år siden forrige IM-napp.18 år siden forrige IM-napp.18 år siden forrige IM-napp. I bussen hjem minnes Jøran stikkampen omNM-tittelen i 1987 som han tapte med sifrene 1-3 mot Jonathan Tisdall (tilhøyre), etter å ha gjort et sensasjonelt godt NM-resultat.

11

Sannhetssøking i analyserommet.Sannhetssøking i analyserommet.Sannhetssøking i analyserommet.Sannhetssøking i analyserommet.Sannhetssøking i analyserommet.Lubomir Ftacnik holdt det gående ietteranalysene helt til han kom tilbunns i variantene.

Atle Grønn (2394), NorgeGM Lubomir Ftacnik (2596), SlovakiaEngelsk, hedgehog1.Sf3 Sf6 2.c4 c5 3.g3 b6 4.Lg2 Lb75.0-0 e6 6.b3 Le7 7.Lb2 0-0 8.Sc3d6 Slovaken Ftacnik er en av de storepinnsvin-kjennerne de siste 25 årene.Han har vært sterkt delaktig i utviklin-gen av dette systemet som ifølge vårsjakktrener IM Helmers er den viktig-ste nyvinningen i moderne sjakkteori.9.e3 Jeg var stort sett godt forberedttil partiene, men før nest siste rundesyntes jeg at jeg måtte slå til da AskersBruce Diesen inviterte til fjelltur. Vi token drosje så langt opp i fjellene det lotseg gjøre (ca. 2000 meter over havet)før vi begynte på den lange nedmarsjen.Dermed røk forberedelsene, men denfriske fjelluften hvisket meg et godtråd i øret: «Ikke sett bonden på e4!».9...a6 10.d4 cxd4 11.Sxd4 Dc7!?Svar t prøver å styre unna slutt-spillet 11...Lxg2 12.Kxg2 Dc7 13.f4Db7+ 14.Df3 Dxf3+ 15.Kxf3. Hvitskonge kontrollerer e4-feltet og støtteropp om framstøtet g3-g4-g5 med enbehagelig terrengfordel. 12.f4 Sbd7

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������13.g4! En fin nyhet med den opplagteideen å komme over i sluttspillet oven-for. Hvit vil helst unngå å tape et tempomed manøvrer som Dd1-e2-f3. Myedreier seg her om kontrollen over e4-feltet, og Ftacnik velger den mest prin-sipielle fortsettelsen. 13...Sc5 14.g5Sfe4 15.Dc2! Etter dette trekket pres-ses svart på defensiven. Svart taperkampen om e4-feltet da det ikke erplass til dronningen i diagonalen a8-h1. 15.Sxe4 ville derfor ha vært engrov feil da svart etter 15...Lxe4 kanfølge opp med 16...Db7. 15...Sxc3Tvungent på grunn av 15...d5 16.cxd5exd5 17.Sxe4! dxe4 18.Sf5. 16.Dxc3Hvits mest banale trussel er selvsagtSb5. 16...e5 17.Sf5 Lxg2 18.Kxg2 f6

19.Tad1 Tae8 20.Dd2! Hvit kombine-rer angrep med posisjonelt press i d-linja. 20...Kh8? I etteranalysene varFtacnik nærmest ustoppelig. Spesi-elt fokuserte vi på stillingen som opp-står etter 20...Dc8!, f.eks. 21.Dd5+Kh8 22.e4!. Hvits konge er utsatt i endel varianter, men hvit har likevel klarfordel ved korrekt spill. Ftacnik var used-vanlig objektiv og seriøs i analysene,og konkluderte sympatisk nok med athan selv ville prøve 13.g4-ideen medde hvite brikkene. 21.Sxe7 Dxe722.Dxd6 Db7+ 23.Dd5 Dc8 24.gxf6gxf6 Svart har satt sin lit til en evigsjakk i det fjerne. 24...Txf6 er håpløstetter 25.Lxe5 Tg6+ 26.Kh1. 25.fxe5

Dg4+ 26.Kh1 Td8 Hvit avgjør nå medet par presise trekk.

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������27.exf6! h5 Etter 27...Txd5 28.f7+ måsvart gi tilbake dronningen med ren-ter. 28.Td4! Dette viktige mellom-trekket hadde Ftacnik oversett. Svartklarer seg derimot etter 28.Dxd8?De4+! 29.Kg1 Dg4+ 30.Kf2 Se4+31.Ke1 Dh4+ 32.Ke2 Dxh2+ 33.Ke1(33.Kd3? Txd8+; 33.Kf3? Sg5#)33...Dg3+ med evig sjakk. 28...Txd5Hvits dronning dekker alt etter28...Dh3 29.Df5 eller 28...De2 29.Dg2.29.Txg4 Td2 30.Tg2 Jeg vurderte omjeg skulle spille for galleriet med30.Tg5 Se4 (30...Txb2 31.Tfg1 Tf732.Txh5+ Th7 33.f7 Se6 34.Tg8#)31.Txh5+ Kg8 32.f7+ Txf7 33.Th8#,men valgte å gjøre det mer prosaisk.30...Txg2 31.Kxg2 Kg8 32.Ld4 Kf733.Tf5 1-0

Forbrødring mellom OSS og Asker etter IM-napp til Grønn og Jansson. I bak-grunnen sitter en mer nøktern Carl Fredrik Ekeberg som etter en flott start påturneringen med seier mot GM Csaba Horvath (2542) dessverre mistet IM-nappet i siste spilletime i siste runde. Foto: Bjarke Sahl

10

Jonathan Tisdall, melde mot slutten avfjerderunden. Men like etter sprakk bal-longen. Åsmund ble sjakkblind og troddekongen på f2 stod i sjakk for en springerpå d2. Istedenfor et vinnende bondetrekkflyttet han kongen. Senere kunne hanmed noteringsskjemaet i hånden doku-mentere at han faktisk hadde skrevetSd2+, uten at det hjalp stort. Åsmundavsluttet turneringen med ”lang rokade”,og samme skjebne led også Bjarke.

GamblerenAskers fjerdebordspiller, klubbens sjel,Jøran Jansson (43), var derimot langtunna lang rokade. Med hvit i første rundeklarte han ikke engang å rokere kort ogmåtte gi labb etter 12 trekk med kongenfanget på e1. Jøran lot seg – som vanlig– ikke knekke av slike bagateller. Istedensatset han ekstra friskt på byens Casino.Og siste dag kunne han selvsagt smilebredest av alle, noen tusen euro rikereetter et lykketreff det vil gå gjetord om påAskers klubbkvelder i hele høst. Penge-spill eller sjakk, for Jøran er det ikkestore forskjellen. Bare man har troen...

(Asker- Istanbul 1½-4½, 6. runde):IM Mert Erdogdu (2403), TyrkiaJøran Jansson (2287), NorgeSiciliansk, Najdor f1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4Sf6 5.Sc3 a6 6.Le3 e5 7.Sb3 Le78.f3 0-0 9.Dd2 Le6 10.0-0-0 a5 11.a4Sc6 12.Kb1 Sb4 13.Df2 d5 14.Lb6Dc8 15.exd5 Sfxd5 16.Sxd5 Sxd517.Lc5

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������17...Lf6!? Et mildest talt sjokkerendetrekk i en helt normal stilling. Dette ergambleren Jøran på sitt beste (og ver-ste). 18.Lxf8 Dxf8 19.Sc5 Tc8

20.Sxe6 fxe6 21.Dd2 e4! 22.c4 Hvitblir naturlig nok noe stresset av vari-anter som 22.fxe4 Lxb2!? 23.Kxb2Sc3. 22...e3 23.Dxa5 Lxb2! 24.Kxb2Svar t vinner etter 24.cxd5 Da325.Lc4 e2!. 24...Ta8!

����������������������������������������������������������������������������������������������������������25.Db5? Hvit måtte gi noe tilbakemed 25.Dxa8 Dxa8 26.cxd5, mensvart har vel fremdeles gode praktiskesjanser tatt i betraktning hvits konge-stilling og dårlige utvikling. 25...Df6+!Nå heier til og med datamaskinene påsvart. 26.Ka3 Svart vinner direkteetter 26.Kc2 Dc3+ 27.Kb1 Sb4!.26...Sc3 Men ikke 26...Dc3+?27.Db3. 27.Dd7 Sxa4?! Her kunneJøran ha avgjort direkte med 27...Sxd128.Dxd1 Dc3+ 29.Db3 Da1+ 30.Kb4(30.Da2 Txa4+) 30...e2 28.Dd4! Sc3+29.Kb3 Sxd1 30.Dxf6 gxf6 Hvit harberget seg inn i et dårlig sluttspill med

bonde under der han senere prestererå bukke tårnet to ganger. 31.Le2 Sf232.Tc1 f5 33.f4 Se4 34.c5 Kf735.Kb4 Ta2 36.Lf3 Sd2 37.Lh5+ Ke738.Te1 Tb2+ 39.Kc3 Tb3+ 40.Kd4Se4 41.Lf3 Tb4+ 42.Kxe3 Sxc543.Ta1 Tb3+ 44.Kd2? Txf3 45.Ta5?Ord blir fattige. 45...Sb3+ 0-1

Etter dette partiet kunne faktisk Jøranklare IM-napp hvis han fulgte opp medseier også i syvende og siste runde. Jøranvar ikke preget av stundens alvor der hanankom en stund etter at klokkene varsatt i gang og slang ut 1.f4. Etter åpnin-gen hadde den hvite stillingen ”et megetstort forbedringspotensiale”. Men derandre ser problemer, finner Jøran utfor-dringer. Riktig gjettet, 1-0 og IM-napp.Med 4½ av 7 var Jøran suveren toppsco-rer blant de norske.

Et pinnsvins endeliktEn spesialregel for Europacupen gjør detaltså mulig å ta napp på kun sju runder.Det betyr i praksis at ett lykketreff i enellers nokså middelmådig prestasjon kanvære nok. For min del nappet jeg til i6.runde mot det østerrikske laget UnionAnsfelden som stilte med tre leiesoldateri front.

18 år siden forrige IM-napp.18 år siden forrige IM-napp.18 år siden forrige IM-napp.18 år siden forrige IM-napp.18 år siden forrige IM-napp. I bussen hjem minnes Jøran stikkampen omNM-tittelen i 1987 som han tapte med sifrene 1-3 mot Jonathan Tisdall (tilhøyre), etter å ha gjort et sensasjonelt godt NM-resultat.

11

Sannhetssøking i analyserommet.Sannhetssøking i analyserommet.Sannhetssøking i analyserommet.Sannhetssøking i analyserommet.Sannhetssøking i analyserommet.Lubomir Ftacnik holdt det gående ietteranalysene helt til han kom tilbunns i variantene.

Atle Grønn (2394), NorgeGM Lubomir Ftacnik (2596), SlovakiaEngelsk, hedgehog1.Sf3 Sf6 2.c4 c5 3.g3 b6 4.Lg2 Lb75.0-0 e6 6.b3 Le7 7.Lb2 0-0 8.Sc3d6 Slovaken Ftacnik er en av de storepinnsvin-kjennerne de siste 25 årene.Han har vært sterkt delaktig i utviklin-gen av dette systemet som ifølge vårsjakktrener IM Helmers er den viktig-ste nyvinningen i moderne sjakkteori.9.e3 Jeg var stort sett godt forberedttil partiene, men før nest siste rundesyntes jeg at jeg måtte slå til da AskersBruce Diesen inviterte til fjelltur. Vi token drosje så langt opp i fjellene det lotseg gjøre (ca. 2000 meter over havet)før vi begynte på den lange nedmarsjen.Dermed røk forberedelsene, men denfriske fjelluften hvisket meg et godtråd i øret: «Ikke sett bonden på e4!».9...a6 10.d4 cxd4 11.Sxd4 Dc7!?Svar t prøver å styre unna slutt-spillet 11...Lxg2 12.Kxg2 Dc7 13.f4Db7+ 14.Df3 Dxf3+ 15.Kxf3. Hvitskonge kontrollerer e4-feltet og støtteropp om framstøtet g3-g4-g5 med enbehagelig terrengfordel. 12.f4 Sbd7

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������13.g4! En fin nyhet med den opplagteideen å komme over i sluttspillet oven-for. Hvit vil helst unngå å tape et tempomed manøvrer som Dd1-e2-f3. Myedreier seg her om kontrollen over e4-feltet, og Ftacnik velger den mest prin-sipielle fortsettelsen. 13...Sc5 14.g5Sfe4 15.Dc2! Etter dette trekket pres-ses svart på defensiven. Svart taperkampen om e4-feltet da det ikke erplass til dronningen i diagonalen a8-h1. 15.Sxe4 ville derfor ha vært engrov feil da svart etter 15...Lxe4 kanfølge opp med 16...Db7. 15...Sxc3Tvungent på grunn av 15...d5 16.cxd5exd5 17.Sxe4! dxe4 18.Sf5. 16.Dxc3Hvits mest banale trussel er selvsagtSb5. 16...e5 17.Sf5 Lxg2 18.Kxg2 f6

19.Tad1 Tae8 20.Dd2! Hvit kombine-rer angrep med posisjonelt press i d-linja. 20...Kh8? I etteranalysene varFtacnik nærmest ustoppelig. Spesi-elt fokuserte vi på stillingen som opp-står etter 20...Dc8!, f.eks. 21.Dd5+Kh8 22.e4!. Hvits konge er utsatt i endel varianter, men hvit har likevel klarfordel ved korrekt spill. Ftacnik var used-vanlig objektiv og seriøs i analysene,og konkluderte sympatisk nok med athan selv ville prøve 13.g4-ideen medde hvite brikkene. 21.Sxe7 Dxe722.Dxd6 Db7+ 23.Dd5 Dc8 24.gxf6gxf6 Svart har satt sin lit til en evigsjakk i det fjerne. 24...Txf6 er håpløstetter 25.Lxe5 Tg6+ 26.Kh1. 25.fxe5

Dg4+ 26.Kh1 Td8 Hvit avgjør nå medet par presise trekk.

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������27.exf6! h5 Etter 27...Txd5 28.f7+ måsvart gi tilbake dronningen med ren-ter. 28.Td4! Dette viktige mellom-trekket hadde Ftacnik oversett. Svartklarer seg derimot etter 28.Dxd8?De4+! 29.Kg1 Dg4+ 30.Kf2 Se4+31.Ke1 Dh4+ 32.Ke2 Dxh2+ 33.Ke1(33.Kd3? Txd8+; 33.Kf3? Sg5#)33...Dg3+ med evig sjakk. 28...Txd5Hvits dronning dekker alt etter28...Dh3 29.Df5 eller 28...De2 29.Dg2.29.Txg4 Td2 30.Tg2 Jeg vurderte omjeg skulle spille for galleriet med30.Tg5 Se4 (30...Txb2 31.Tfg1 Tf732.Txh5+ Th7 33.f7 Se6 34.Tg8#)31.Txh5+ Kg8 32.f7+ Txf7 33.Th8#,men valgte å gjøre det mer prosaisk.30...Txg2 31.Kxg2 Kg8 32.Ld4 Kf733.Tf5 1-0

Forbrødring mellom OSS og Asker etter IM-napp til Grønn og Jansson. I bak-grunnen sitter en mer nøktern Carl Fredrik Ekeberg som etter en flott start påturneringen med seier mot GM Csaba Horvath (2542) dessverre mistet IM-nappet i siste spilletime i siste runde. Foto: Bjarke Sahl

12

av Espen Lie,Porsgrunn

«Ingen butikk imils avstand frahotellet», var detførste som møtteoss da vi steg ut avtoget og inn på per-rongen på Vammala togstasjon. Ordenekom fra Timo Nurmi, sjakk-Norges egenfinne! Timo har vært bosatt i Norge irundt 30 år, men var nå tilbake i sinoppvekstby, som en del av arrangørstabenfor Nordisk mesterskapNordisk mesterskapNordisk mesterskapNordisk mesterskapNordisk mesterskap og kontaktper-son for oss nordmenn.

På forhånd visste vi at hotellet lå for-holdsvis øde til, men at det ikke skullefinnes en butikk i nærheten, hadde ikkefalt oss inn. Det viste seg å være et slags”Gausdal uten Jokerbutikken”. Det varmed andre ord bare å hamstre inn ba-naner, brød og brus! Etter en kjøretur på25 minutter, ankom vi ”Hotel Ellivuori”,et ganske stort hotell langt ute i den sør-vest-finske ødemarken. Her skulle vi altsåvære i to uker, helt isolert fra omverde-nen. Jaja, det var iallfall internett-pc ilobbyen!

Mange forfallHovedturneringen telte 12 herremenn.Av økonomiske årsaker stilte danskenekun med én mann, og dermed ble detplass til tre finner. I forhold til tidligerenordiske mesterskap var feltet svakt be-satt. Det var faktisk bare Sverige, og del-vis Finland og Færøyene, som klarte åstille med sine beste spillere. Norge varverst av alle, og måtte etter mange forfallsende avgårde Nordstrandspilleren StigTjomsland og undertegnede. Som de tolavest rangerte stilte vi helt uten press,og det passet oss utmerket.

Ujevnt spillStig kom godt i gang, med 2½ poengetter 4 runder. Men så startet motgan-gen. Fire strake nederlag var tungt å

svelge, særlig med tanke på at han stodbest i samtlige partier. I niende og tienderunde fikk endelig Stig uttelling for sinedaglige gåturer med to stolper mot jumboHans Kristian Simonsen og sølvvinnerTiger Hillarp Persson. Simonsen bukketstygt med bonde over, mens Tiger ”sov-net” i en vunnet stilling og tapte på tid.I siste runde hadde Stig vinnende fordelmot den nordiske mesteren EvgenijAgrest, men satte tårnet på g3 i stedet fore3, og gikk deretter kjapt ned.

Med 4½ poeng på delt 7. plass harStig all grunn til å være fornøyd med sitt”comeback”. Men han hadde mye merinne. Stig fightet hardt og var nok denspilleren som spilte mest sjakk i løpet avde elleve rundene. Merkelig nok tapte hanstort sett de partiene han burde vunnet,og omvendt. Den uvante og ekle beten-kningstida må ta sin del av skylda fordet. Men Stig erfarte at han kan spillejevnt med de beste, og ble motivert forvidere sjakksatsing.

Jeg gikk ut i rolig tempo med tre remi-ser, etter å ha stått til vinst i minst en avdem. Deretter fulgte tap mot Finlandssterkeste kort, Tomi Nybäck, seier motSimonsen fra Færøyene og nok et for-tjent tap, denne gang mot tigeren fraSverige. To oppløftende og forholdsvissikre remiser med svart mot Agrest ogdanske Nicolai Pedersen i runde 7 og 8,ble fulgt opp med mitt beste parti i9.runde:

Espen Lie (2300), NorgeHeini Olsen (2325), FærøyeneSkotskJeg måtte nesten vinne dette partietfor å ha noen sjanse til å ta IM-napp.1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.d4 exd4 4.Lc4Her er vi inne i skotsk gambit, en åp-ning jeg har spilt mange ganger før.Dersom svart tviholder på gambit-bonden, vil han komme etter i utviklin-gen. 4...Sf6 5.e5 d5 Svart har andremuligheter, men dette er vanligst.6.Lb5 Se4 7.Sxd4 Ld7 8.Lxc6 bxc69.0-0 Lc5 10.f3 Sg5 11.Le3 Lb6 Detbeste trekket. 11...0-0 er alternativet,

men jeg tror hvit står litt bedre etter12.f4 Se4 13.Sd2. 12.f4 Se4 13.Sd2Sxd2 14.Dxd2 c5 15.Sf3 d4 16.Lf2Lc6 17.Lh4 Dd7

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������Hit kunne både Heini og jeg teorien.NCO (Nunn’s Chess Openings) konklu-derer her med uklart spill, noe jeg måsi meg enig i. Det finnes mange spen-nende muligheter for begge parter.18.Tae1 Jeg har spilt dette en god delganger på ICC (Internet Chess Club),med god score. Hvit vil prøve å valseover den svarte kongestillingen medet kombinert bonde- og offisersangrep.Svart må skaffe seg motspill medløperparet og de framskutte bøndenei c- og d-linja. 18.f5!? Dxf5 19.e6!? erogså interessant, men det ser ut til atsvart klarer seg fint etter 19...fxe6(19...f6 er også mulig.) 20.Sg5 Dd521.Sxe6 Kd7; 18.c4 er blitt spilt før,og det ser også interessant ut. 18...0-0 18...Lb5 hadde jeg kikket mye på førjeg spilte tårnet i e-linja, men jeg komfram til at det trolig var for risikabelt.Følgende variant tyder på det: 19.Tf2(19.e6!? fxe6 20.Txe6+ Dxe6 21.Te1Dxe1+ 22.Dxe1+ Kd7 23.De7+ Kc8var jeg usikker på under partiet. Jegvar redd for at det svarte løper- og tårn-paret skulle bli skummelt i et kom-mende kongeangrep. Svarts sjanserer nok å foretrekke.) 19...c4 (19...0-020.f5 Dxf5 21.Sxd4 med en klar forbe-dring av partiet.) 20.f5 d3 21.e6 Lxf2+22.Dxf2, og den svarte kongen kanumulig overleve angrepet. 19.f5!? Envanskelig beslutning. Jeg fant etter endel tenking ut at jeg ikke ville la Heinisette dama si på g4 eller f5. Det villestoppe opp den hvite bondestormen,og det er ikke lett å se hvordan jeg daskal komme videre. 19...Dxf5 20.Sxd4Dd7 21.Sf3 Dg4 Nå blir det farlig. Dame-bytte med 21...Dxd2 22.Sxd2 var åforetrekke. Hvit har etter min mening

«Gausdaltur» på finsk

13

en liten fordel i sluttspillet, men svarter absolutt med. 22.h3 Dh5 Det grå-dige 22...Da4 23.b3 c4+ 24.Kh1 Dxa2straffes med 25.Ta1 Db2 26.Tfb1.23.Df4 Her står dama fint. 23...Tae824.c4!? Stenger av svartfeltsløperen.Det profylaktiske 24.Kh1 er verdt åvurdere. 24...La5 25.Te2 f6 Uten dettevil hvit kunne stille seg rolig opp. Mensamtidig skaffer hvit seg nå en godstilling ved hjelp av litt taktikk.

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������26.e6! Et sterkt trekk, som tilsynela-tende ser dårlig ut. 26.g4 var nødut-gangen min, men svart står best etter26...Df7 27.Lg3 Dd7. 26...g5 27.Df5Lxf3? Tapstrekket. 27...Dg6 må spil-les. Jeg trodde dette var ganske liktunder partiet, men det ser bra ut forhvit: 28.Dxg6+ hxg6 29.Lf2 Lxf330.gxf3 Lb6 31.Le1! Te7 32.Lc3 Kg7(32...Tfe8 33.Lxf6 Txe6 34.Txe6 Txe635.Lxg5) 33.Td1 Tfe8 34.Td7. 28.Txf3Dxh4 28...Te7 29.Lf2 er vondt. 29.Te4!Dette overså Færøyingen. Han regnetmed 29.e7? Dd4+ 30.Kh1 Tf7.

Nordisk mesterskap i Vammala, Finland24. august - 4. september 2005

1. GM Evgenij Agrest 2592 Sverige 9½/112. GM Tiger Hillarp Persson 2511 Sverige 93. IM Nicolai V. Pedersen 2488 Danmark 86. Espen Lie 2300 Norge 58. Stig Tjomsland 2257 Norge 4½Bergergruppe, 12 spillere

1. Lenka Ptacnikova 2201 Island 6/92. Svetlana Agrest 2270 Sverige 5½3. Viktoria Bashkite 2173 Estland 5½4. Sheila Barth Sahl 2166 Norge 5½5. Ellen Hagesæther 2190 Norge 5½14 spillere

29...Dh5 30.e7 Tf7 31.Dd7 Tg732.Txf6 Svart er for tapt. 32...h633.Tf8+ Kh7 33...Txf8 34.exf8D+ Kxf835.Dd8+ Kf7 36.De8+ Kf6 37.De6#.34.Txe8 Ld2 35.Df5+ Matt følger, såHeini ga opp. 1-0

Med 4½ poeng på 9 runder, ville seier itiende runde, eller remis i tiende og seieri ellevte runde, være synonymt med IM-napp. Finske Lehtinen tilbød tidlig re-mis (visstnok fordi han skulle i barne-

dåp!), og jeg tok imot. Sjansen for åvinne med hvit i siste ble ansett somhøyere enn å slå Lehtinen med svart. Iettertid er det selvfølgelig lett å si at detvar dumt å ikke spille på vinst, siden jegtapte mot Bragi Thorfinnsson i sisterunde. 5 poeng og 6. plass er likevel etgodt resultat, selv om det var bittert atIM-nappet glapp igjen. Uansett er et sliktmesterskap en fin erfaring å ta med segvidere.

God spurt av dameneKvinneklassen besto av 14 spillere, bådenordiske og baltiske. Her stilte nestenalle de beste spillerne opp. EllenHagesæther og Sheila Barth Sahl for-svarte (som alltid!) de norske fargene,og begge var blant forhåndsfavorittene.

De norske damene fikk en dårlig startog tapte første runde. Sheila kom raskt irute med tre seire og tre remiser på deneste seks rundene, og hadde fortsatt sjan-ser til å vinne turneringen to runder førslutt. I åttende runde møtte hun imid-lertid uforberedt til Oksana Vovks sla-viske hovedvariant, og kom aldri skikke-lig inn i partiet. Men Sheila viste psykiskstyrke, og reiste seg mesterlig med enkomfortabel seier i siste runde. 5½ po-

9 trekk9 trekk9 trekk9 trekk9 trekk. Stig Tjomsland (til høyre) og Espen Lie før deres korte innbyrdesremisparti fra 1.runde. Foto: turneringens hjemmeside

12

av Espen Lie,Porsgrunn

«Ingen butikk imils avstand frahotellet», var detførste som møtteoss da vi steg ut avtoget og inn på per-rongen på Vammala togstasjon. Ordenekom fra Timo Nurmi, sjakk-Norges egenfinne! Timo har vært bosatt i Norge irundt 30 år, men var nå tilbake i sinoppvekstby, som en del av arrangørstabenfor Nordisk mesterskapNordisk mesterskapNordisk mesterskapNordisk mesterskapNordisk mesterskap og kontaktper-son for oss nordmenn.

På forhånd visste vi at hotellet lå for-holdsvis øde til, men at det ikke skullefinnes en butikk i nærheten, hadde ikkefalt oss inn. Det viste seg å være et slags”Gausdal uten Jokerbutikken”. Det varmed andre ord bare å hamstre inn ba-naner, brød og brus! Etter en kjøretur på25 minutter, ankom vi ”Hotel Ellivuori”,et ganske stort hotell langt ute i den sør-vest-finske ødemarken. Her skulle vi altsåvære i to uker, helt isolert fra omverde-nen. Jaja, det var iallfall internett-pc ilobbyen!

Mange forfallHovedturneringen telte 12 herremenn.Av økonomiske årsaker stilte danskenekun med én mann, og dermed ble detplass til tre finner. I forhold til tidligerenordiske mesterskap var feltet svakt be-satt. Det var faktisk bare Sverige, og del-vis Finland og Færøyene, som klarte åstille med sine beste spillere. Norge varverst av alle, og måtte etter mange forfallsende avgårde Nordstrandspilleren StigTjomsland og undertegnede. Som de tolavest rangerte stilte vi helt uten press,og det passet oss utmerket.

Ujevnt spillStig kom godt i gang, med 2½ poengetter 4 runder. Men så startet motgan-gen. Fire strake nederlag var tungt å

svelge, særlig med tanke på at han stodbest i samtlige partier. I niende og tienderunde fikk endelig Stig uttelling for sinedaglige gåturer med to stolper mot jumboHans Kristian Simonsen og sølvvinnerTiger Hillarp Persson. Simonsen bukketstygt med bonde over, mens Tiger ”sov-net” i en vunnet stilling og tapte på tid.I siste runde hadde Stig vinnende fordelmot den nordiske mesteren EvgenijAgrest, men satte tårnet på g3 i stedet fore3, og gikk deretter kjapt ned.

Med 4½ poeng på delt 7. plass harStig all grunn til å være fornøyd med sitt”comeback”. Men han hadde mye merinne. Stig fightet hardt og var nok denspilleren som spilte mest sjakk i løpet avde elleve rundene. Merkelig nok tapte hanstort sett de partiene han burde vunnet,og omvendt. Den uvante og ekle beten-kningstida må ta sin del av skylda fordet. Men Stig erfarte at han kan spillejevnt med de beste, og ble motivert forvidere sjakksatsing.

Jeg gikk ut i rolig tempo med tre remi-ser, etter å ha stått til vinst i minst en avdem. Deretter fulgte tap mot Finlandssterkeste kort, Tomi Nybäck, seier motSimonsen fra Færøyene og nok et for-tjent tap, denne gang mot tigeren fraSverige. To oppløftende og forholdsvissikre remiser med svart mot Agrest ogdanske Nicolai Pedersen i runde 7 og 8,ble fulgt opp med mitt beste parti i9.runde:

Espen Lie (2300), NorgeHeini Olsen (2325), FærøyeneSkotskJeg måtte nesten vinne dette partietfor å ha noen sjanse til å ta IM-napp.1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.d4 exd4 4.Lc4Her er vi inne i skotsk gambit, en åp-ning jeg har spilt mange ganger før.Dersom svart tviholder på gambit-bonden, vil han komme etter i utviklin-gen. 4...Sf6 5.e5 d5 Svart har andremuligheter, men dette er vanligst.6.Lb5 Se4 7.Sxd4 Ld7 8.Lxc6 bxc69.0-0 Lc5 10.f3 Sg5 11.Le3 Lb6 Detbeste trekket. 11...0-0 er alternativet,

men jeg tror hvit står litt bedre etter12.f4 Se4 13.Sd2. 12.f4 Se4 13.Sd2Sxd2 14.Dxd2 c5 15.Sf3 d4 16.Lf2Lc6 17.Lh4 Dd7

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������Hit kunne både Heini og jeg teorien.NCO (Nunn’s Chess Openings) konklu-derer her med uklart spill, noe jeg måsi meg enig i. Det finnes mange spen-nende muligheter for begge parter.18.Tae1 Jeg har spilt dette en god delganger på ICC (Internet Chess Club),med god score. Hvit vil prøve å valseover den svarte kongestillingen medet kombinert bonde- og offisersangrep.Svart må skaffe seg motspill medløperparet og de framskutte bøndenei c- og d-linja. 18.f5!? Dxf5 19.e6!? erogså interessant, men det ser ut til atsvart klarer seg fint etter 19...fxe6(19...f6 er også mulig.) 20.Sg5 Dd521.Sxe6 Kd7; 18.c4 er blitt spilt før,og det ser også interessant ut. 18...0-0 18...Lb5 hadde jeg kikket mye på førjeg spilte tårnet i e-linja, men jeg komfram til at det trolig var for risikabelt.Følgende variant tyder på det: 19.Tf2(19.e6!? fxe6 20.Txe6+ Dxe6 21.Te1Dxe1+ 22.Dxe1+ Kd7 23.De7+ Kc8var jeg usikker på under partiet. Jegvar redd for at det svarte løper- og tårn-paret skulle bli skummelt i et kom-mende kongeangrep. Svarts sjanserer nok å foretrekke.) 19...c4 (19...0-020.f5 Dxf5 21.Sxd4 med en klar forbe-dring av partiet.) 20.f5 d3 21.e6 Lxf2+22.Dxf2, og den svarte kongen kanumulig overleve angrepet. 19.f5!? Envanskelig beslutning. Jeg fant etter endel tenking ut at jeg ikke ville la Heinisette dama si på g4 eller f5. Det villestoppe opp den hvite bondestormen,og det er ikke lett å se hvordan jeg daskal komme videre. 19...Dxf5 20.Sxd4Dd7 21.Sf3 Dg4 Nå blir det farlig. Dame-bytte med 21...Dxd2 22.Sxd2 var åforetrekke. Hvit har etter min mening

«Gausdaltur» på finsk

13

en liten fordel i sluttspillet, men svarter absolutt med. 22.h3 Dh5 Det grå-dige 22...Da4 23.b3 c4+ 24.Kh1 Dxa2straffes med 25.Ta1 Db2 26.Tfb1.23.Df4 Her står dama fint. 23...Tae824.c4!? Stenger av svartfeltsløperen.Det profylaktiske 24.Kh1 er verdt åvurdere. 24...La5 25.Te2 f6 Uten dettevil hvit kunne stille seg rolig opp. Mensamtidig skaffer hvit seg nå en godstilling ved hjelp av litt taktikk.

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������26.e6! Et sterkt trekk, som tilsynela-tende ser dårlig ut. 26.g4 var nødut-gangen min, men svart står best etter26...Df7 27.Lg3 Dd7. 26...g5 27.Df5Lxf3? Tapstrekket. 27...Dg6 må spil-les. Jeg trodde dette var ganske liktunder partiet, men det ser bra ut forhvit: 28.Dxg6+ hxg6 29.Lf2 Lxf330.gxf3 Lb6 31.Le1! Te7 32.Lc3 Kg7(32...Tfe8 33.Lxf6 Txe6 34.Txe6 Txe635.Lxg5) 33.Td1 Tfe8 34.Td7. 28.Txf3Dxh4 28...Te7 29.Lf2 er vondt. 29.Te4!Dette overså Færøyingen. Han regnetmed 29.e7? Dd4+ 30.Kh1 Tf7.

Nordisk mesterskap i Vammala, Finland24. august - 4. september 2005

1. GM Evgenij Agrest 2592 Sverige 9½/112. GM Tiger Hillarp Persson 2511 Sverige 93. IM Nicolai V. Pedersen 2488 Danmark 86. Espen Lie 2300 Norge 58. Stig Tjomsland 2257 Norge 4½Bergergruppe, 12 spillere

1. Lenka Ptacnikova 2201 Island 6/92. Svetlana Agrest 2270 Sverige 5½3. Viktoria Bashkite 2173 Estland 5½4. Sheila Barth Sahl 2166 Norge 5½5. Ellen Hagesæther 2190 Norge 5½14 spillere

29...Dh5 30.e7 Tf7 31.Dd7 Tg732.Txf6 Svart er for tapt. 32...h633.Tf8+ Kh7 33...Txf8 34.exf8D+ Kxf835.Dd8+ Kf7 36.De8+ Kf6 37.De6#.34.Txe8 Ld2 35.Df5+ Matt følger, såHeini ga opp. 1-0

Med 4½ poeng på 9 runder, ville seier itiende runde, eller remis i tiende og seieri ellevte runde, være synonymt med IM-napp. Finske Lehtinen tilbød tidlig re-mis (visstnok fordi han skulle i barne-

dåp!), og jeg tok imot. Sjansen for åvinne med hvit i siste ble ansett somhøyere enn å slå Lehtinen med svart. Iettertid er det selvfølgelig lett å si at detvar dumt å ikke spille på vinst, siden jegtapte mot Bragi Thorfinnsson i sisterunde. 5 poeng og 6. plass er likevel etgodt resultat, selv om det var bittert atIM-nappet glapp igjen. Uansett er et sliktmesterskap en fin erfaring å ta med segvidere.

God spurt av dameneKvinneklassen besto av 14 spillere, bådenordiske og baltiske. Her stilte nestenalle de beste spillerne opp. EllenHagesæther og Sheila Barth Sahl for-svarte (som alltid!) de norske fargene,og begge var blant forhåndsfavorittene.

De norske damene fikk en dårlig startog tapte første runde. Sheila kom raskt irute med tre seire og tre remiser på deneste seks rundene, og hadde fortsatt sjan-ser til å vinne turneringen to runder førslutt. I åttende runde møtte hun imid-lertid uforberedt til Oksana Vovks sla-viske hovedvariant, og kom aldri skikke-lig inn i partiet. Men Sheila viste psykiskstyrke, og reiste seg mesterlig med enkomfortabel seier i siste runde. 5½ po-

9 trekk9 trekk9 trekk9 trekk9 trekk. Stig Tjomsland (til høyre) og Espen Lie før deres korte innbyrdesremisparti fra 1.runde. Foto: turneringens hjemmeside

14

eng holdt til delt 2. plass på poeng, 4. påkvalitet. Sheila er nok ikke helt fornøyd,siden hun hadde ambisjoner om å vinneturneringen. Det irriterende tapet i nestsiste runde ødela mye, men likevel etgodkjent resultat.

Tittelforsvarer Ellen kom veldig tregti gang. Etter fem runder sto hun medfattige 2 poeng og var i realiteten utenformedaljekampen. Men Ellen ga aldri opp,og plutselig begynte brikkene å gå hen-nes vei. Avslutningen med 3½ av 4 stårdet respekt av, særlig med tanke på athun regelrett utspilte sølvvinner SvetlanaAgrest i nest siste runde. Sluttresultatetmed 5½ poeng gav 5.plass etter kvalitets-beregning. Ellen hadde i likhet medSheila seiersambisjoner og var nok littskuffet selv om den gode avslutningenrettet opp mye.

Immigrerte mestereNordiske mestere ble svensk-russerenEvgenij Agrest og den tsjekkiske islen-dingen Lenka Ptacnikova, med henholds-vis 9½/11 og 6/9. Ptacnikova spilte solidsjakk og forble ubeseiret. Å vinne alenepå ”kun” 6 poeng i en slik turnering ersjelden kost, men likevel fullt fortjent.Agrest var på sin side mer ute og syklet,og vant et halvt poeng foran Hillarp Pers-son. De to kjempet side om side heleveien, men mot slutten tippet margineneAgrest sin vei.

Det bør også nevnes at norges-kjenningen Heikki Westerinen vant nor-disk for seniorer med 5½ poeng av 6,hele to poeng foran nestemann. Det varskuffende lav deltakelse, faktisk kun 4stykker, og disse spilte dobbelt berger.

Fiskeboller og SjarapovaEn såpass lang turnering gir selvsagt tidtil mye annet enn sjakkspilling og forbe-redelser. På hotellet var det både biljard-og bordtennisbord, svømmebasseng oget minigolfanlegg som hadde sett sinebeste dager. Det meste av dette ble prøvdut, men stort sett gikk kveldene til so-siale aktiviteter (les: prat) i lobbyen. Denjoviale stormesteren Tiger Hillarp Pers-son imponerte i så måte til stadighet

med kunnskaper om alt fra Harry Pottertil spesialoppskrifter på hjemmelagde fis-keboller!

Ellers ble det både fotballtitting viainternett-pcen i lobbyen, finske ishockey-kamper på storskjerm, og ikke minst ten-nis på Eurosport. De norske gutta fulgteiherdig med sånn ca. annenhver dag,tilfeldigvis de samme dagene som �

Sjarapova spilte…Alt i alt var det en fin turnering. Ho-

tellet var av bra standard, og maten varoverraskende god. Arrangøren gjorde enfinfin jobb, og spesielt Timo Nurmisinnsats satte vi nordmenn pris på. Hantok seg av alt det praktiske for oss, ogskal ha en stor takk for det!

Barcelona erabsolutt verdt etbesøk. Lite visstejeg om Barce-lona før jeg rei-ste, og spanskkunne jeg ikke,så jeg var littspent på hvordan denne turen skulle bli.Selve turneringen var perfekt for å kom-binere sjakk og ferie. Med partistart klok-ken 16.30 fikk man god tid til å væreturist før rundene også.

Det ble spilt i to grupper, med over300 spillere i A-gruppen (med Nisipeanusom det store trekkplasteret) og 200 spil-lere i B-gruppen, altså et arrangementpå størrelse med Landsturneringen. Lo-kalene var greie, med air-condition, noesom var ytterst nødvendig med en dag-temperatur på 25-30 grader.

Turneringen startet beskjedent formeg med remis mot en kvinne på 1950,etter at jeg vant en bonde i åpningen.Dette bar ikke akkurat bud om noen sterkturnering, og tanker om tidligerekatastrofeturneringer dukket opp. Menså vant jeg to partier raskt mot beskjedenmotstand. Problemet med Swiss-turne-ringene (A/B seeding) er at en må vinneen del partier mot lavt rangerte spillere.Hvis ikke blir en sittende langt nede påbordene, og drømmen om å slå tittel-holdere forblir en drøm. Det er langt fra

enkelt å vinne mot lavt rangerte fremad-stormende ungdommer. Midtveis holdtjeg på å gå på et feilskjær, mot en litencubaner i runde 5:

Alejandro Barbero (2030), CubaTrond Gabrielsen (2243), Norge

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������Hvit står posisjonelt overlegent, menstillingen raknet etter gavepakken27.Le3?? Lxe3 28.Dxe3 Sxd5 (0-1).

Heldigvis slapp jeg unna her, og sidenvar turneringen stort sett som en enestelang drøm.

I runde 6 møtte jeg en engelsk IM,Andrew Ledger. Jeg hadde forberedt megpå fransk og caro-kann. Han spilte ty-pisk solide systemer, men det skulle viseseg at mine forberedelser var forgjeves,da han avvek allerede i trekk 1 med 1.e4d5. Men en engelskmann kan vel ikkespille skandinavisk mot meg, og jeg vantda også raskt.

I runde 7 spilte jeg slik en gjerne gjørnår en har gjort det godt og begynner ådrømme om IM-napp. Jeg byttet brikker

Trond Gabrielsen (31), leder i USF, har fått fart på brikkene:

En perfekt sjakkferieav Trond Gabrielsen,

Bergens

15

og satset på en rask remis, men slik gikkdet ikke. Tap og turneringens dårligsteparti fra min side. Den gamle regelenom at en lettest tar poeng mot bedre spil-lere ved å beholde brikkene og kompli-sere, skal jeg prøve å huske på til nestegang.

I runde 8 gikk det bedre:

Trond Gabrielsen (2243), NorgeMarcelo A. Panelo (2404), ArgentinaSiciliansk, Alapin1.e4 c5 2.c3 Sf6 3.e5 Sd5 4.d4 cxd45.Sf3 e6 6.cxd4 d6 7.Lc4 Le7 8.0-00-0 9.De2 Ld7?! Dette er feil plan daløperen på c6 mister kontroll over e6.10.Sc3 Sxc3 11.bxc3 Lc6 12.Lf4 Dc713.Sg5! Jeg var veldig fornøyd meddette trekket. Det truer allerede14.Sxe6 fxe6 15.exd6 og 16.Dxe6+med materiell gevinst. 13...dxe514.Lxe5 Dd8 Ikke 14...Ld6? 15.Dd3g6 16.Dh3 h5 17.Sxe6.

������������������������������������������������������������������������������������������������������������������15.Sxf7! En annen god mulighet, somjeg også vurderte, var 15.f4!? 15...Txf716.Lxe6 Sd7 Eller 16...Ld5 17.Lc7!Dxc7 18.Lxd5 Sa6 19.Tab1 Tb820.Lxf7+ Kxf7 21.Tfe1 med klar for-del til hvit. 17.Lxg7!? Kanskje ikkedet beste trekket, men jeg vurdertedet slik at tårnene kom bedre til sinrett dersom kongen var barbert. Mendet avgjørende er nok offiserenes plas-sering. 17...Kxg7 18.Lxf7 Kxf7 19.d5Lxd5 En overraskelse. Jeg haddeegentlig bare seriøst vurdert 19...La4,for eksempel 20.d6 (20.De4 Sc521.Dxh7+ Kf8 22.Dh8+ med evigsjakk) 20...Lxd6 21.Dc4+ Kg722.Dxa4 Dc7 med uklar t spill.20.Dh5+ Kg7 Alternativet er 20...Ke621.Tfe1+ Kd6 22.Tad1 Sf6 (Fritz fore-slår 22...Dg8! 23.Txd5+ Dxd5 24.Td1Dxd1+ 25.Dxd1+ Kc7 26.Dh5, menogså her har svart store problemer.

Dronningen er overlegen offiserene.)23.De5+ Kc6 24.c4 med vinst.21.Dxd5 Dc7 22.Tab1 Sc5 Bedre ernok 22...Sb6 (Fritz). I praktisk sjakktror jeg nok hvit har fordel også her pågrunn av den utsatte kongen. 23.Tfe1Lf6 24.Te3 Td8 25.Df5± Dd6 26.h4b6 Hvits poeng er 26...Lxh4 27.Th3De7 28.Dg4+ Lg5 29.f4. 27.Tbe1 Tf828.h5 Dd7 29.h6+ Kg8 30.Dh5 a6

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������31.Tg3+ 31.Te8! vinner straks medden enkle trusselen T1e3 fulgt avTg3+. Jeg vurderte trekket, men ensjakk for å sikre at en er kommet overtidskontrollen føltes riktig. 31...Kh832.Tf3 Dc6 33.Df5 Kg8 34.Tg3+ Kh835.Tg7

���������������������������������������������������������������������������������������������������������������Jeg hadde nå 6 poeng på 8 runder,men denne motstanderen var ikke FM.Dette kunne ha ødelagt mitt tittelhåp,da det kreves 50% tittelholdere, oghittil hadde jeg møtt to GMer og en IM.Men heldigvis møtte jeg IMer i båderunde 9 og 10. 1-0

IM-napp i boksI runde 9 møtte jeg en spansk IM og fikketter hvert vinstsjanser, men gjorde liteut av det, og det ble en grei remis.

I siste runde skulle jeg møte en IMfra Cuba med de hvite brikkene. Ettermailkonsultasjon med klubbkamerat

Eirik Gullaksen visste jeg at remis holdtfor å ta mitt første IM-napp.

Åpningen gikk min vei, og etter 23trekk hadde vi følgende stilling:

Trond Gabrielsen (2243), NorgeIM Omar Almeida (2462), Cuba

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������Dette er jo en drømmestilling for megsom bare trenger remis. Her var jeg itvil om jeg skulle spille på vinst. Stillin-gen er så god at det nesten er umuligå tape. Men først måtte jeg kommemeg over tidskontrollen ved trekk 30.23...Tcf7 24.h4 Mer presist er24.Tae1! fulgt av h4,h5,h6 for å trengeinn på de svarte feltene. 24...Db625.Dc3 Dd8 26.Dg3 Hvit har fremde-les klar fordel etter 26.h5!?± Dh427.Df3 Dg4 28.Te3 Dxf3 29.Txf3 h630.Te1; eller 26.Lg5!?± Dc7 27.Tae1f4 28.Le7 Ta8 29.Df3 Te8 30.Lc5 Txe531.dxe5 Dc8 32.e6 Tf6 33.e7 De834.h5 Kg8 35.Te5 h6 36.Dd3.26...Db6 27.Dc3 Dd8 28.Dg3 Sånnspiller man når IM-nappet er i boks.Det var absolutt mulig å spille viderepå vinst, men jeg var veldig tilfreds medresultatet uansett. ½-½

VII Open Internacionald’Escacs de Sants27. aug - 4. sept

1. GM Nisipeanu 2679 ROM 8½2. GM Al-Modiahki 2570 QAT 83. GM Parligras 2571 ROM 830. Gabrielsen 2243 NOR 7318 deltakere i gruppe A

14

eng holdt til delt 2. plass på poeng, 4. påkvalitet. Sheila er nok ikke helt fornøyd,siden hun hadde ambisjoner om å vinneturneringen. Det irriterende tapet i nestsiste runde ødela mye, men likevel etgodkjent resultat.

Tittelforsvarer Ellen kom veldig tregti gang. Etter fem runder sto hun medfattige 2 poeng og var i realiteten utenformedaljekampen. Men Ellen ga aldri opp,og plutselig begynte brikkene å gå hen-nes vei. Avslutningen med 3½ av 4 stårdet respekt av, særlig med tanke på athun regelrett utspilte sølvvinner SvetlanaAgrest i nest siste runde. Sluttresultatetmed 5½ poeng gav 5.plass etter kvalitets-beregning. Ellen hadde i likhet medSheila seiersambisjoner og var nok littskuffet selv om den gode avslutningenrettet opp mye.

Immigrerte mestereNordiske mestere ble svensk-russerenEvgenij Agrest og den tsjekkiske islen-dingen Lenka Ptacnikova, med henholds-vis 9½/11 og 6/9. Ptacnikova spilte solidsjakk og forble ubeseiret. Å vinne alenepå ”kun” 6 poeng i en slik turnering ersjelden kost, men likevel fullt fortjent.Agrest var på sin side mer ute og syklet,og vant et halvt poeng foran Hillarp Pers-son. De to kjempet side om side heleveien, men mot slutten tippet margineneAgrest sin vei.

Det bør også nevnes at norges-kjenningen Heikki Westerinen vant nor-disk for seniorer med 5½ poeng av 6,hele to poeng foran nestemann. Det varskuffende lav deltakelse, faktisk kun 4stykker, og disse spilte dobbelt berger.

Fiskeboller og SjarapovaEn såpass lang turnering gir selvsagt tidtil mye annet enn sjakkspilling og forbe-redelser. På hotellet var det både biljard-og bordtennisbord, svømmebasseng oget minigolfanlegg som hadde sett sinebeste dager. Det meste av dette ble prøvdut, men stort sett gikk kveldene til so-siale aktiviteter (les: prat) i lobbyen. Denjoviale stormesteren Tiger Hillarp Pers-son imponerte i så måte til stadighet

med kunnskaper om alt fra Harry Pottertil spesialoppskrifter på hjemmelagde fis-keboller!

Ellers ble det både fotballtitting viainternett-pcen i lobbyen, finske ishockey-kamper på storskjerm, og ikke minst ten-nis på Eurosport. De norske gutta fulgteiherdig med sånn ca. annenhver dag,tilfeldigvis de samme dagene som �

Sjarapova spilte…Alt i alt var det en fin turnering. Ho-

tellet var av bra standard, og maten varoverraskende god. Arrangøren gjorde enfinfin jobb, og spesielt Timo Nurmisinnsats satte vi nordmenn pris på. Hantok seg av alt det praktiske for oss, ogskal ha en stor takk for det!

Barcelona erabsolutt verdt etbesøk. Lite visstejeg om Barce-lona før jeg rei-ste, og spanskkunne jeg ikke,så jeg var littspent på hvordan denne turen skulle bli.Selve turneringen var perfekt for å kom-binere sjakk og ferie. Med partistart klok-ken 16.30 fikk man god tid til å væreturist før rundene også.

Det ble spilt i to grupper, med over300 spillere i A-gruppen (med Nisipeanusom det store trekkplasteret) og 200 spil-lere i B-gruppen, altså et arrangementpå størrelse med Landsturneringen. Lo-kalene var greie, med air-condition, noesom var ytterst nødvendig med en dag-temperatur på 25-30 grader.

Turneringen startet beskjedent formeg med remis mot en kvinne på 1950,etter at jeg vant en bonde i åpningen.Dette bar ikke akkurat bud om noen sterkturnering, og tanker om tidligerekatastrofeturneringer dukket opp. Menså vant jeg to partier raskt mot beskjedenmotstand. Problemet med Swiss-turne-ringene (A/B seeding) er at en må vinneen del partier mot lavt rangerte spillere.Hvis ikke blir en sittende langt nede påbordene, og drømmen om å slå tittel-holdere forblir en drøm. Det er langt fra

enkelt å vinne mot lavt rangerte fremad-stormende ungdommer. Midtveis holdtjeg på å gå på et feilskjær, mot en litencubaner i runde 5:

Alejandro Barbero (2030), CubaTrond Gabrielsen (2243), Norge

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������Hvit står posisjonelt overlegent, menstillingen raknet etter gavepakken27.Le3?? Lxe3 28.Dxe3 Sxd5 (0-1).

Heldigvis slapp jeg unna her, og sidenvar turneringen stort sett som en enestelang drøm.

I runde 6 møtte jeg en engelsk IM,Andrew Ledger. Jeg hadde forberedt megpå fransk og caro-kann. Han spilte ty-pisk solide systemer, men det skulle viseseg at mine forberedelser var forgjeves,da han avvek allerede i trekk 1 med 1.e4d5. Men en engelskmann kan vel ikkespille skandinavisk mot meg, og jeg vantda også raskt.

I runde 7 spilte jeg slik en gjerne gjørnår en har gjort det godt og begynner ådrømme om IM-napp. Jeg byttet brikker

Trond Gabrielsen (31), leder i USF, har fått fart på brikkene:

En perfekt sjakkferieav Trond Gabrielsen,

Bergens

15

og satset på en rask remis, men slik gikkdet ikke. Tap og turneringens dårligsteparti fra min side. Den gamle regelenom at en lettest tar poeng mot bedre spil-lere ved å beholde brikkene og kompli-sere, skal jeg prøve å huske på til nestegang.

I runde 8 gikk det bedre:

Trond Gabrielsen (2243), NorgeMarcelo A. Panelo (2404), ArgentinaSiciliansk, Alapin1.e4 c5 2.c3 Sf6 3.e5 Sd5 4.d4 cxd45.Sf3 e6 6.cxd4 d6 7.Lc4 Le7 8.0-00-0 9.De2 Ld7?! Dette er feil plan daløperen på c6 mister kontroll over e6.10.Sc3 Sxc3 11.bxc3 Lc6 12.Lf4 Dc713.Sg5! Jeg var veldig fornøyd meddette trekket. Det truer allerede14.Sxe6 fxe6 15.exd6 og 16.Dxe6+med materiell gevinst. 13...dxe514.Lxe5 Dd8 Ikke 14...Ld6? 15.Dd3g6 16.Dh3 h5 17.Sxe6.

������������������������������������������������������������������������������������������������������������������15.Sxf7! En annen god mulighet, somjeg også vurderte, var 15.f4!? 15...Txf716.Lxe6 Sd7 Eller 16...Ld5 17.Lc7!Dxc7 18.Lxd5 Sa6 19.Tab1 Tb820.Lxf7+ Kxf7 21.Tfe1 med klar for-del til hvit. 17.Lxg7!? Kanskje ikkedet beste trekket, men jeg vurdertedet slik at tårnene kom bedre til sinrett dersom kongen var barbert. Mendet avgjørende er nok offiserenes plas-sering. 17...Kxg7 18.Lxf7 Kxf7 19.d5Lxd5 En overraskelse. Jeg haddeegentlig bare seriøst vurdert 19...La4,for eksempel 20.d6 (20.De4 Sc521.Dxh7+ Kf8 22.Dh8+ med evigsjakk) 20...Lxd6 21.Dc4+ Kg722.Dxa4 Dc7 med uklar t spill.20.Dh5+ Kg7 Alternativet er 20...Ke621.Tfe1+ Kd6 22.Tad1 Sf6 (Fritz fore-slår 22...Dg8! 23.Txd5+ Dxd5 24.Td1Dxd1+ 25.Dxd1+ Kc7 26.Dh5, menogså her har svart store problemer.

Dronningen er overlegen offiserene.)23.De5+ Kc6 24.c4 med vinst.21.Dxd5 Dc7 22.Tab1 Sc5 Bedre ernok 22...Sb6 (Fritz). I praktisk sjakktror jeg nok hvit har fordel også her pågrunn av den utsatte kongen. 23.Tfe1Lf6 24.Te3 Td8 25.Df5± Dd6 26.h4b6 Hvits poeng er 26...Lxh4 27.Th3De7 28.Dg4+ Lg5 29.f4. 27.Tbe1 Tf828.h5 Dd7 29.h6+ Kg8 30.Dh5 a6

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������31.Tg3+ 31.Te8! vinner straks medden enkle trusselen T1e3 fulgt avTg3+. Jeg vurderte trekket, men ensjakk for å sikre at en er kommet overtidskontrollen føltes riktig. 31...Kh832.Tf3 Dc6 33.Df5 Kg8 34.Tg3+ Kh835.Tg7

���������������������������������������������������������������������������������������������������������������Jeg hadde nå 6 poeng på 8 runder,men denne motstanderen var ikke FM.Dette kunne ha ødelagt mitt tittelhåp,da det kreves 50% tittelholdere, oghittil hadde jeg møtt to GMer og en IM.Men heldigvis møtte jeg IMer i båderunde 9 og 10. 1-0

IM-napp i boksI runde 9 møtte jeg en spansk IM og fikketter hvert vinstsjanser, men gjorde liteut av det, og det ble en grei remis.

I siste runde skulle jeg møte en IMfra Cuba med de hvite brikkene. Ettermailkonsultasjon med klubbkamerat

Eirik Gullaksen visste jeg at remis holdtfor å ta mitt første IM-napp.

Åpningen gikk min vei, og etter 23trekk hadde vi følgende stilling:

Trond Gabrielsen (2243), NorgeIM Omar Almeida (2462), Cuba

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������Dette er jo en drømmestilling for megsom bare trenger remis. Her var jeg itvil om jeg skulle spille på vinst. Stillin-gen er så god at det nesten er umuligå tape. Men først måtte jeg kommemeg over tidskontrollen ved trekk 30.23...Tcf7 24.h4 Mer presist er24.Tae1! fulgt av h4,h5,h6 for å trengeinn på de svarte feltene. 24...Db625.Dc3 Dd8 26.Dg3 Hvit har fremde-les klar fordel etter 26.h5!?± Dh427.Df3 Dg4 28.Te3 Dxf3 29.Txf3 h630.Te1; eller 26.Lg5!?± Dc7 27.Tae1f4 28.Le7 Ta8 29.Df3 Te8 30.Lc5 Txe531.dxe5 Dc8 32.e6 Tf6 33.e7 De834.h5 Kg8 35.Te5 h6 36.Dd3.26...Db6 27.Dc3 Dd8 28.Dg3 Sånnspiller man når IM-nappet er i boks.Det var absolutt mulig å spille viderepå vinst, men jeg var veldig tilfreds medresultatet uansett. ½-½

VII Open Internacionald’Escacs de Sants27. aug - 4. sept

1. GM Nisipeanu 2679 ROM 8½2. GM Al-Modiahki 2570 QAT 83. GM Parligras 2571 ROM 830. Gabrielsen 2243 NOR 7318 deltakere i gruppe A

16

Nr. 1: Svart trekker Nr. 3: Hvit trekker

Nr. 6: Hvit trekker

Nr. 1: Hvit trekker Nr. 2: Svart trekker

Nr. 5: Svart trekkerNr. 4: Svart trekker

M I N E B E S T E T R E K K . . .

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������

���������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�����������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�����������������������������������������������������������������������������������������������������������

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������

����������������������������������������������������������������������������������������������������������

IM Bjarke Sahl (49)IM Bjarke Sahl (49)IM Bjarke Sahl (49)IM Bjarke Sahl (49)IM Bjarke Sahl (49) har valgt ut seks minnerike diagrammer fra ”dansketiden”. Løsninger på neste side.

Lausanne YLausanne YLausanne YLausanne YLausanne Young Masters.oung Masters.oung Masters.oung Masters.oung Masters. Magnus Carlsen (14) var i år igjen blant de åtteinviterte til verdens mest eksklusive juniorturnering. Magnus var rangertsom nummer 5, og der skulle han også ende. Avslutningen var oppløftende dahan slo franske Maxime Vachier-Lagrave 2-0. Den franske kometen er ver-dens nest yngste stormester, så det stod nok atskillig prestisje på spill mellom deto 14-årigene. (fra venstre Mamedjarov,Vachier-Lagrave,Dzagnidze,Nakamura, turneringsvinneren Volokitin, Pähtz, Carlsen og Harikrishna).

Njå mot alle oddsJohn-OlavNjå (41),forlot finskeRovaniemimed vinner-trofeet trygtplassert ibaksetet påen fremmedbil etter åha tatt 4 av 5 poeng mot et ratingsnittca. 350 poeng over hans eget tall på1535. Resultatet var desto mer overras-kende etter at Njå to uker tidligere blepoengløs i Vadsøsjakken. Oppladnin-gen til eventyret i Finland var heller ikkeideell da bilproblemer tvang Njå til åhaike de 600 kilometerne fra Vadsø.(kilde: www.vadsosjakk.no)

Foto: turneringens hjemmeside

17

Bjarke SahlBjarke SahlBjarke SahlBjarke SahlBjarke Sahl er et nytt navn i norsk sjakk.Langt mer kjent for våre lesere er deri-mot IM Bjarke Kristensen, NSF og USFsavtroppende generalsekretær. La oss her-etter for enkelhets skyld bare si Bjarke.

Bjarke er ”pære dansk”, men endteopp i Norge gjennom sitt samboerskapmed vår kvinnelige toppspiller, SheilaBarth Sahl (tidligere Berntsen). Bjarkehar lang fartstid i sjakken og var i mangeår profesjonell sjakkjournalist før hanble vår generalsekretær i 1998.

Men Bjarke regner seg først og fremstsom sjakkspiller, og han kan vise til enimponerende merittliste, inkludert trestormesternapp (!). Resultatene fra ti-den i Norge er imidlertid ujevne, og haner nå ganske langt fra den magiske 2500-grensen som vil gi ham stormestertit-telen. Men av og til glimter han til, ogsåher i Norge, som da han tok 5 av 5 påførstebord for Asker i lag-NM-finalen i2001. Når han er i form, kommer hanshøyst originale spilleopplegg til sin rett.Åpningsteori har aldri vært Bjarkeskjepphest, og han kan gjøre Jarl H.Ulrichsens ord til sine: ”Mitt spill er ikkepuggverk!”.

1) Bjarke – Sejer Holm (2380)Københavnsmesterskapet, 1977.Bjarke forteller: ”Dette partiet fikk pri-sen som Årets parti i Danmark i 1977.Legendariske Bent Larsen brakte par-tiet i sin spalte i Ekstrabladet, hvorhan som sluttkommentar skrev noe iretning av: «Den unge mann kan kom-binere, men kan han også spille sjakk?»Akkurat den bemerkningen fra BentLarsen gjorde at jeg tok meg sammenog gjorde i det minste et forsøk på ålære å spille sjakk.” 21.Txf6! Innlederet fyrverkeri. 21...Shxf6 22.Db3 Kg722...De8 23.Lc4 Kg7 gir samme stil-ling. 23.Lc4 De8 24.Tf1! h6 25.Txf6!Sxf6 Eller 25...hxg5 26.Lxf7! Txf727.Txg6+ Kh7 28.Dd3! med vinst.26.Le5! hxg5 27.Dg3! Det er jo fris-tende å ta en offiser som står i slag27.Lxf6+ Kh7 (27...Kxf6 28.Dc3#),men dronningen må med. 27...Kh7

28.Dxg5! Fremdeles ikke 28.Lxf6?Dxa4 29.b3 Da2 30.Dxg5 Dxg2+.28...Sh5 29.Sf5! Dxe5 29...gxf5 går imatt: 30.Dxh5+ Kg8 31.Dh8#.30.Dh6+ Kg8 31.Se7+ Dxe7 32.dxe7Sg7 Eller 32...Tfe8 33.Dxg6+ Sg734.Lxf7+ Kh8 35.Dh6#. 33.Dxg6 b534.exf8D+ Txf8 35.Db6 Lxg2+36.Kxg2 bxc4 37.Dxa6 Tb8 38.Dxc4Txb2+ 39.Kf1 Se6 40.a5 Tb4 41.Da2Tb7 42.Dg2+ 1-0

2) Solades – BjarkeBagneux, 1979.Svart har ofret en offiser, men finnernå en fin avviklingskombinasjon:23...Sf3+! Mindre klart er 23...Lc5+24.Kh1. 24.Sxf3 Lc5+! Tvinger denhvite dronningen bort fra forsvaret avkongen. 25.Dxc5 Dg3+ 26.Kh1 Dxf3+27.Kh2 Dxd1 Den materielle balansener gjenopprettet, og hvits elendigekongestilling avgjør nå partiet. 28.Lb5Dh5+ 29.Kg3 Dh4+ 30.Kg2 Dg4+31.Kf2 Tc8 32.De3 Dh4+ 33.Ke2Dh2+ 34.Kf3 Dh1+ 35.Kg4 h5+36.Kf5 Dxd5+ 37.Kxf6 Dd6+ 38.Kf5Tc5+ 39.De5 Dg6# 0-1

3) Bjarke – GM Petar Velikov (2460)Silkeborg, 1983.16.Sf6+! Her er det strengt tatt enfordel å kunne regne seg fram til trekknummer 24. 16...Sxf6 Eller den enklevarianten 16...gxf6 17.Dh4 f518.Dg3+ Kh8 19.exd6+. 17.exf6 Lxf618.Lxf6 gxf6 19.Dg3+ Kh8 20.Dh4 f521.Df6+ Kg8 22.Tf3! Nøkkeltrekket.22...Lxf3 23.gxf3 Tfe8 24.Dh6! Hvitholder kongen nede. 24...Dc5 25.Tg1+

Dxg1+ 26.Kxg1 Tc8 27.h4 b4 28.h5a5 29.Df6 Ta8 30.Lc4 d5 31.Lb5 Ted832.h6 Kf8 33.Ld7! 1-0 Bjarkes førsteseier mot en stormester, som på dentiden var en begivenhet, da Bent Lar-sen som eneste dansk stormester gavdenne tittelen en helt spesiell status.

4) GM Kiril Georgiev (2595) – BjarkeSaint John, 1988.Partiene 4-6 er alle fra samme turne-ring i Canada, hvor Bjarke tok sitt før-ste GM-napp. 30...Dg1+! For Bjarke vardet ekstra stort at hans ungdomsidolMikhail Tal hang over Georgiev og be-traktet stillingen da Bjarke utførte trek-ket. 0-1 Matten følger forsert etter31.Dxg1 Txh3+ 32.Dh2 Txh2#.

5) GM Mikhail Tal (2630) – BjarkeSaint John, 1988.Etter seieren mot Georgiev var det såduket for et møte med selveste Tal,trollmannen fra Riga. ”Jeg ble rundspiltpå behørig vis, men fikk inn en rednings-kombinasjon da tiden var knapp. I segselv en prestasjon, for en uke senerevant Tal det uoffisielle VM i lynsjakksamme sted”, for teller Bjarke.33...Ld2! 34.g3 Txd7! Med tårn påbrettet bevarer hvit visse vinstsjanseretter 34...e2 35.Lxe2 Txd7. 35.Lxd7e2 36.Tb1 e1D+ 37.Txe1 Lxe1 Dettesluttspillet er derimot helt dødt.38.Kg2 Lb4 39.Kf3 Kf7 40.g4 fxg4+41.Lxg4 Kf6 42.Ke4 Ld6 43.h3 h644.Lc8 a5 45.f5 gxf5+ 46.Lxf5 h5 ½-½

6) Bjarke – GM Yehuda Gruenfeld (2550)Saint John, 1988.Denne avslutningen er fra siste rundei den uforglemmelige turneringen iCanada. Bjarke trengte kun remis forå sikre GM-nappet, og Gruenfeld haddenettopp tilbudt poengdeling. Bjarke for-teller: ”Jeg avslo likevel, hvilket fikkspilleren på nabobrettet, deneksentriske ungarske GM AndrasAdorjan til prompte å utbryte: «You arean idiot. Things can always go wrong,you know». Det gjorde det lykkeligvisikke!” 26.Txc4! dxc4 27.Dxc4+ Kh828.dxe5 fxe5 29.Td7 Svarts brikkerer helt paralysert. 29...Tg8 30.De6!Df8 31.Txg7! Txg7 32.Dxe5 Te833.Se6 Df7 34.Dxg7+ Dxg7 35.Sxg7Txe4 36.Se8+ Hvit vinner tårnet meden springergaffel i neste trekk. 1-0

MINE BESTE TREKK...

16

Nr. 1: Svart trekker Nr. 3: Hvit trekker

Nr. 6: Hvit trekker

Nr. 1: Hvit trekker Nr. 2: Svart trekker

Nr. 5: Svart trekkerNr. 4: Svart trekker

M I N E B E S T E T R E K K . . .

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������

���������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�����������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�����������������������������������������������������������������������������������������������������������

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������

����������������������������������������������������������������������������������������������������������

IM Bjarke Sahl (49)IM Bjarke Sahl (49)IM Bjarke Sahl (49)IM Bjarke Sahl (49)IM Bjarke Sahl (49) har valgt ut seks minnerike diagrammer fra ”dansketiden”. Løsninger på neste side.

Lausanne YLausanne YLausanne YLausanne YLausanne Young Masters.oung Masters.oung Masters.oung Masters.oung Masters. Magnus Carlsen (14) var i år igjen blant de åtteinviterte til verdens mest eksklusive juniorturnering. Magnus var rangertsom nummer 5, og der skulle han også ende. Avslutningen var oppløftende dahan slo franske Maxime Vachier-Lagrave 2-0. Den franske kometen er ver-dens nest yngste stormester, så det stod nok atskillig prestisje på spill mellom deto 14-årigene. (fra venstre Mamedjarov,Vachier-Lagrave,Dzagnidze,Nakamura, turneringsvinneren Volokitin, Pähtz, Carlsen og Harikrishna).

Njå mot alle oddsJohn-OlavNjå (41),forlot finskeRovaniemimed vinner-trofeet trygtplassert ibaksetet påen fremmedbil etter åha tatt 4 av 5 poeng mot et ratingsnittca. 350 poeng over hans eget tall på1535. Resultatet var desto mer overras-kende etter at Njå to uker tidligere blepoengløs i Vadsøsjakken. Oppladnin-gen til eventyret i Finland var heller ikkeideell da bilproblemer tvang Njå til åhaike de 600 kilometerne fra Vadsø.(kilde: www.vadsosjakk.no)

Foto: turneringens hjemmeside

17

Bjarke SahlBjarke SahlBjarke SahlBjarke SahlBjarke Sahl er et nytt navn i norsk sjakk.Langt mer kjent for våre lesere er deri-mot IM Bjarke Kristensen, NSF og USFsavtroppende generalsekretær. La oss her-etter for enkelhets skyld bare si Bjarke.

Bjarke er ”pære dansk”, men endteopp i Norge gjennom sitt samboerskapmed vår kvinnelige toppspiller, SheilaBarth Sahl (tidligere Berntsen). Bjarkehar lang fartstid i sjakken og var i mangeår profesjonell sjakkjournalist før hanble vår generalsekretær i 1998.

Men Bjarke regner seg først og fremstsom sjakkspiller, og han kan vise til enimponerende merittliste, inkludert trestormesternapp (!). Resultatene fra ti-den i Norge er imidlertid ujevne, og haner nå ganske langt fra den magiske 2500-grensen som vil gi ham stormestertit-telen. Men av og til glimter han til, ogsåher i Norge, som da han tok 5 av 5 påførstebord for Asker i lag-NM-finalen i2001. Når han er i form, kommer hanshøyst originale spilleopplegg til sin rett.Åpningsteori har aldri vært Bjarkeskjepphest, og han kan gjøre Jarl H.Ulrichsens ord til sine: ”Mitt spill er ikkepuggverk!”.

1) Bjarke – Sejer Holm (2380)Københavnsmesterskapet, 1977.Bjarke forteller: ”Dette partiet fikk pri-sen som Årets parti i Danmark i 1977.Legendariske Bent Larsen brakte par-tiet i sin spalte i Ekstrabladet, hvorhan som sluttkommentar skrev noe iretning av: «Den unge mann kan kom-binere, men kan han også spille sjakk?»Akkurat den bemerkningen fra BentLarsen gjorde at jeg tok meg sammenog gjorde i det minste et forsøk på ålære å spille sjakk.” 21.Txf6! Innlederet fyrverkeri. 21...Shxf6 22.Db3 Kg722...De8 23.Lc4 Kg7 gir samme stil-ling. 23.Lc4 De8 24.Tf1! h6 25.Txf6!Sxf6 Eller 25...hxg5 26.Lxf7! Txf727.Txg6+ Kh7 28.Dd3! med vinst.26.Le5! hxg5 27.Dg3! Det er jo fris-tende å ta en offiser som står i slag27.Lxf6+ Kh7 (27...Kxf6 28.Dc3#),men dronningen må med. 27...Kh7

28.Dxg5! Fremdeles ikke 28.Lxf6?Dxa4 29.b3 Da2 30.Dxg5 Dxg2+.28...Sh5 29.Sf5! Dxe5 29...gxf5 går imatt: 30.Dxh5+ Kg8 31.Dh8#.30.Dh6+ Kg8 31.Se7+ Dxe7 32.dxe7Sg7 Eller 32...Tfe8 33.Dxg6+ Sg734.Lxf7+ Kh8 35.Dh6#. 33.Dxg6 b534.exf8D+ Txf8 35.Db6 Lxg2+36.Kxg2 bxc4 37.Dxa6 Tb8 38.Dxc4Txb2+ 39.Kf1 Se6 40.a5 Tb4 41.Da2Tb7 42.Dg2+ 1-0

2) Solades – BjarkeBagneux, 1979.Svart har ofret en offiser, men finnernå en fin avviklingskombinasjon:23...Sf3+! Mindre klart er 23...Lc5+24.Kh1. 24.Sxf3 Lc5+! Tvinger denhvite dronningen bort fra forsvaret avkongen. 25.Dxc5 Dg3+ 26.Kh1 Dxf3+27.Kh2 Dxd1 Den materielle balansener gjenopprettet, og hvits elendigekongestilling avgjør nå partiet. 28.Lb5Dh5+ 29.Kg3 Dh4+ 30.Kg2 Dg4+31.Kf2 Tc8 32.De3 Dh4+ 33.Ke2Dh2+ 34.Kf3 Dh1+ 35.Kg4 h5+36.Kf5 Dxd5+ 37.Kxf6 Dd6+ 38.Kf5Tc5+ 39.De5 Dg6# 0-1

3) Bjarke – GM Petar Velikov (2460)Silkeborg, 1983.16.Sf6+! Her er det strengt tatt enfordel å kunne regne seg fram til trekknummer 24. 16...Sxf6 Eller den enklevarianten 16...gxf6 17.Dh4 f518.Dg3+ Kh8 19.exd6+. 17.exf6 Lxf618.Lxf6 gxf6 19.Dg3+ Kh8 20.Dh4 f521.Df6+ Kg8 22.Tf3! Nøkkeltrekket.22...Lxf3 23.gxf3 Tfe8 24.Dh6! Hvitholder kongen nede. 24...Dc5 25.Tg1+

Dxg1+ 26.Kxg1 Tc8 27.h4 b4 28.h5a5 29.Df6 Ta8 30.Lc4 d5 31.Lb5 Ted832.h6 Kf8 33.Ld7! 1-0 Bjarkes førsteseier mot en stormester, som på dentiden var en begivenhet, da Bent Lar-sen som eneste dansk stormester gavdenne tittelen en helt spesiell status.

4) GM Kiril Georgiev (2595) – BjarkeSaint John, 1988.Partiene 4-6 er alle fra samme turne-ring i Canada, hvor Bjarke tok sitt før-ste GM-napp. 30...Dg1+! For Bjarke vardet ekstra stort at hans ungdomsidolMikhail Tal hang over Georgiev og be-traktet stillingen da Bjarke utførte trek-ket. 0-1 Matten følger forsert etter31.Dxg1 Txh3+ 32.Dh2 Txh2#.

5) GM Mikhail Tal (2630) – BjarkeSaint John, 1988.Etter seieren mot Georgiev var det såduket for et møte med selveste Tal,trollmannen fra Riga. ”Jeg ble rundspiltpå behørig vis, men fikk inn en rednings-kombinasjon da tiden var knapp. I segselv en prestasjon, for en uke senerevant Tal det uoffisielle VM i lynsjakksamme sted”, for teller Bjarke.33...Ld2! 34.g3 Txd7! Med tårn påbrettet bevarer hvit visse vinstsjanseretter 34...e2 35.Lxe2 Txd7. 35.Lxd7e2 36.Tb1 e1D+ 37.Txe1 Lxe1 Dettesluttspillet er derimot helt dødt.38.Kg2 Lb4 39.Kf3 Kf7 40.g4 fxg4+41.Lxg4 Kf6 42.Ke4 Ld6 43.h3 h644.Lc8 a5 45.f5 gxf5+ 46.Lxf5 h5 ½-½

6) Bjarke – GM Yehuda Gruenfeld (2550)Saint John, 1988.Denne avslutningen er fra siste rundei den uforglemmelige turneringen iCanada. Bjarke trengte kun remis forå sikre GM-nappet, og Gruenfeld haddenettopp tilbudt poengdeling. Bjarke for-teller: ”Jeg avslo likevel, hvilket fikkspilleren på nabobrettet, deneksentriske ungarske GM AndrasAdorjan til prompte å utbryte: «You arean idiot. Things can always go wrong,you know». Det gjorde det lykkeligvisikke!” 26.Txc4! dxc4 27.Dxc4+ Kh828.dxe5 fxe5 29.Td7 Svarts brikkerer helt paralysert. 29...Tg8 30.De6!Df8 31.Txg7! Txg7 32.Dxe5 Te833.Se6 Df7 34.Dxg7+ Dxg7 35.Sxg7Txe4 36.Se8+ Hvit vinner tårnet meden springergaffel i neste trekk. 1-0

MINE BESTE TREKK...

18

Inkludert CD-ROM med partiene.

Oversatt til tysk fra russisk.

Edition Olms 2004. 248 sider.

anmeldt for NSbav Øystein Skar

November 1975 i Leningrad: årlig tur-nering (klokkesimultan) mellom Russ-lands beste unge spillere og mange av defremste etablerte. En tolvårig deltager kanfortelle følgende: «Mitt mannskap fraBaku skulle i siste runde møte Kortsjnoj,og jeg skal aldri glemme den frykteligeenergi som Viktor demonstrerte mot sineunge motstandere – som om det skullegjelde verdensmesterskapet.» Riktig,kjære leser, det er Kasparov som beretter.Det står å lese i hans ledsagende hilsen iden foreliggende bok.

KampsjakkIngen sjakkspiller i moderne tid, og påså høyt internasjonalt nivå, er som Vik-tor Den Evige i nærheten av oppfylle detgamle, gode (?) rådet om å bli ved sinlest. –Sjakkspiller, bli ved din hest! Dennekjempen, født 1931 inn i en fattig fami-lie, studerte noen år ved universitetet,men det var aldri særlig tvil om hanslivsoppgave. For undertegnede, som nær-mer seg støvets alder i faretruende tempo,er det alltid en lise å følge partier avdenne mannen som nærmer seg 75: fullrulle fra første trekk. Ja da, det går riktiggalt noen ganger, jfr. hans parti motSjirov i Drammen eller hans oppgjør motvår egen Leif Erlend Johannessen i lag-EM (se side 6). Hvor uendelig morsom-mere er det allikevel ikke å bivåne hanskampsjakk fremfor de unge mesteresdrøvtygging av russisk åpning (de første

20 trekk maskinelt utført, så starter tenk-ningen) eller siste skrik i Grünfeld!

Man kan saktens lure på hvorfor enoffensivt tenkende Kortsjnoj aldri spiller1.e4 som hvit i seriøse turneringer? Idenne boken gir han ikke noe svar til åbli klok av. Han nøyer seg med å fortelleat han i det 20. sovjetmesterskapet (Mos-kva 1952) spilte italiensk mot Bronsteinog valgte d3 i fjerde trekk. Han ble stå-

ende nest best. «Deretter trakk jeg fak-tisk ikke mer 1.e4», forteller Viktor K.Vel, det er en underlig begrunnelse, menhovedsaken er uansett at han alltid erute etter initiativ og krig. Han er sjakk-ens Winston Churchill: blod, svette ogtårer, går for seier uansett pris. Noengentleman akkurat er han vel ikke vedbrettet, og knapt nok utenfor heller. Mendet er vanskelig ikke å utvikle en visssympati med et så beveget liv, med såmange tunge motstandere, politisk ogsjakkpolitisk. Nomen atque omen, sade gamle romere: navnet er et varsel.Viktor betyr seier. Naturligvis.

Hva så med hans bevegede liv utenforbrettet, som spiller en stor rolle i denne

boken? Det er ikke mange i russisk topp-sjakk fra ca. 1950 som får godkjent at-test for sin oppførsel. Petrosjan er blantverstingene, og forresten også denneskone! En hovedsynd er smisking medrussiske myndigheter, sjakklige og poli-tiske. Karpov får selvsagt også så øreneflagrer, Kortsjnoj gjentar beskyldningeneom parapsykologi etc. etc. i VM-matchenemot ham i 1978 og 1981. På meg virkerdette nokså paranoid.

Til VestenAvhoppingen i 1976 til Vesten er natur-ligvis viet bred plass, men inneholder velikke noe vesenlig nytt. Han hadde godestøttespillere blant annet i Tyskland ogNederland, men valgte altså Sveits somsitt nye land. I 1977 mottok han et brevfra Robert (Bobby) Fischer. De møttehverandre for øvrig åtte ganger på bretteti perioden 1960-70: 4-4. Kortsjnoj gjen-gir i faksimile Fischers kråketær, menhvor innholdet er temmelig klart: Fischergir ham sin fulle støtte: med djevelen(russiske myndigheter) inngår man ikkekompromisser!

Det er bare å ønske denne mannenmange gode år enda, en garanti mot atdatabasesjakk fullstendig skal ta over-hånd. La oss også ta med hans hilsen tilunge spillere i bokens epilog:

«Vær kompromissløs, ærgjerrig, full avkampånd! Disse egenskaper i forbindelsemed fantasi er – det viser mine person-lige erfaringer – den egentlige nøkkel tilsuksess!»

Det er ikke vanskelig å anbefale denneboken. Nærmere en anti-sovetablett erdet umulig å komme.

BOKANME L D E L S E

En russisk kjempes liv på og utenfor brettet

Viktor Kortsjnoj:Mein Leben für das Schach

19

FIDEs regler for sjakk 2005FIDEs (Fédération Internationale Des Échecs ) regler gjel-der brettsjakk.

Den engelske teksten (her oversatt til norsk) er den auten-tiske versjonen av reglene som ble godkjent av den 75.FIDE-kongressen Calvia (Mallorca) i oktober 2004, og somtrådte i kraft 1. juli 2005.

Den norske oversettelsen er utført av Olav Hjortås ogautorisert av Norges Sjakkforbunds reglementsutvalg23.06.2005.Spørsmål om reglene rettes til: Norges SjakkforbundsReglementsutvalg Frennings vei 3, 0588 OSLO, e-post:sjakkfor@online.no

Innledning

Spilleregler§ 1. Sjakkspillets egenart og formål§ 2. Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet§ 3. Brikkenes gangart§ 4. Trekkenes utførelse§ 5. Avsluttet parti

Turneringsregler§ 6. Sjakkuret§ 7. Uregelmessigheter§ 8. Notering av partiet§ 9. Remis§ 10. Hurtigavslutning§ 11. Poengberegning§ 12. Spillernes opptreden§ 13. Turneringslederens rolle§ 14. FIDE

TilleggTillegg A. HengepartierTillegg B. HurtigsjakkTillegg C. LynsjakkTillegg D. Hurtigavslutning uten at noen turneringslederer til stede i spilleområdet.Tillegg E. Algebraisk notasjonTillegg F. Regler for spill med blinde og svaksynte spillere

INNLEDNINGFIDEs regler for sjakk kan ikke dekke alle mulige situasjonersom måtte oppstå under et parti, og de kan heller ikkeregulere alle administrative spørsmål. Tilfeller som ikke erbehandlet i en paragraf i reglene, bør det være mulig åavgjøre riktig ved å studere analoge situasjoner som erbehandlet. Reglene forutsetter at turneringslederen hartilstrekkelig kompetanse, sunn dømmekraft og absoluttobjektivitet. Altfor detaljerte regler kan frata turneringslede-ren muligheten til skjønnsmessig vurdering, og på denmåten hindre en løsning basert på rimelighet, logikk ogsituasjonsbetingede faktorer. FIDE henstiller til alle sjakk-spillere og forbund å godta dette syn. Det enkelte sjakk-forbund står fritt til å innføre mer detaljerte regler forutsattat disse:a) ikke på noen måte strider mot de offisielle FIDEs reglerfor sjakk.b) gjelder bare innenfor landegrensene til vedkommendeforbund.c) ikke gjelder for FIDEs matcher, mesterskap ellermesterskapskvalifiseringer, eller i en FIDE tittel- ellerratingturnering.

SPILLEREGLER

§ 1. Sjakkspillets egenart og formål1.1 Sjakk spilles mellom to motstandere som vekselvis utfø-rer trekk ved å flytte brikker på et kvadratisk brett kalt «sjakk-brett». Spilleren med de hvite brikkene starter partiet. Enspiller sies å «være i trekket» idet motstanderens trekk er«utført».1.2 Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge«under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke harnoe lovlig trekk. Spilleren som oppnår dette målet sies å ha«mattet» motstanderens konge og har vunnet partiet.Det er ikke tillatt å la egen konge bli stående i angrep,utsette egen konge for angrep eller å «slå» motstander-ens konge. Motstanderen som har fått kongen mattet,har tapt partiet.1.3 Hvis stillingen er slik at ingen av spillerne lenger harnoen mulighet til å matte, er partiet remis (uavgjort).

§ 2. Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet2.1 Sjakkbrettet består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter

som er vekselvis lyse (de «hvite» feltene) og mørke (de«svarte» feltene). Sjakkbrettet plasseres mellom spillerneslik at det nærmeste hjørnefeltet til høyre for spilleren erhvitt.2.2 Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lysebrikker (de «hvite» brikkene); den andre har 16 mørkebrikker (de «svarte» brikkene). Disse brikkene er som føl-ger: en hvit og svart konge, en hvit og svart dronning, tohvite og svarte tårn, to hvite og svarte løpere, to hvite ogsvarte springere, åtte hvite og svarte bønder.2.3 Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet er denne:

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������2.4 De åtte vertikale kolonnene av felter kalles «linjer». Deåtte horisontale rekkene av felter kalles «rader». En rett-linjet rekke av felter som er av samme farge, og som berø-rer hverandre i hjørnene, kalles en «diagonal».

§ 3. Brikkenes gangart3.1 Ingen brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikkeav samme farge. Hvis en brikke flyttes til et felt der en avmotstanderens brikker står, blir motstanderens brikke slåttog fjernet fra sjakkbrettet som en del av det samme trek-ket. En brikke sies å angripe en av motstanderens brikkerdersom brikken kunne utføre et slag på det feltet i over-ensstemmelse med §§ 3.2-3.8.En brikke sies å angripe et felt selv om denne brikken ikkekan flyttes til dette feltet fordi den da ville la kongen avsamme farge bli stående i eller komme under angrep.3.2 Løperen kan flyttes til et hvilket som helst felt langsdiagonalene den står på.3.3 Tårnet kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjeneller raden den står på.3.4 Dronningen kan flyttes til et hvilket som helst felt langslinjen, raden eller diagonalene den står på.3.5 Dronningen, tårnet eller løperen kan ikke flyttes overet felt der det står en annen brikke.3.6 Springeren kan flyttes til et av de feltene som er nær-mest feltet den står på uten å befinne seg på samme linje,rad eller diagonal.3.7 a) Bonden kan flyttes framover til feltet umiddelbartforan den på samme linje dersom dette er ledig.b) Første gang bonden flyttes, kan den flyttes som i a),eller alternativt kan den flyttes to felter framover langssamme linje, forutsatt at begge feltene er ledige.c) Bonden kan flyttes til et felt diagonalt foran den på entilstøtende linje dersom en av motstanderens brikker stårpå dette feltet. Motstanderens brikke blir da slått.d) En bonde som angriper feltet en av motstanderensbønder nettopp har passert, etter at sistnevnte har flyttetto skritt fram fra utgangsstillingen, kan i det umiddelbartpåfølgende trekk slå motstanderens bonde som om dennebare hadde flyttet ett felt fram. Dette kalles å slå «enpassant».e) En bonde som når fram til raden som er lengst fra densutgangsstilling, må som en del av det samme trekket byttesut med en dronning, et tårn, en løper eller en springer avsamme farge. Spillerens valg er ikke begrenset til brikkersom har blitt slått ut. Denne utskiftningen av en bondemed en annen brikke kalles «forvandling», og virkningenav den nye brikken inntrer med det samme.3.8 a) Det er to ulike måter å flytte kongen på:(i) ved å flytte til et hvilket som helst av de tilstøtende feltsom ikke er angrepet av en eller flere av motstanderensbrikker.eller(ii) ved «rokade». Dette er et trekk med kongen og et avtårnene av samme farge på samme rad. Det regnes somet kongetrekk og utføres slik: Kongen flyttes fra sitt utgangs-felt to felter mot tårnet. Deretter flyttes dette tårnet til feltetsom kongen nettopp har passert.(1) Rokade er ikke tillatt dersom kongen er flyttet tidligere,

eller med et tårn som er flyttet tidligere.(2) Rokade er midlertidig forhindret dersom feltet kongenstår på, feltet kongen skal passere eller feltet den skal gåtil, er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker,eller hvis det står noen brikke mellom kongen og tårnetsom det skal rokeres med.3.9 Kongen sies å stå «i sjakk» dersom den er angrepetav en eller flere av motstanderens brikker, selv om denneeller disse brikkene ikke kan flyttes til dette feltet fordi de daville la egen konge stå eller komme i sjakk. Ingen brikke kanflyttes slik at kongen av samme farge kommer i eller blirstående i sjakk.

§ 4. Trekkenes utførelse4.1 Ethvert trekk skal utføres med én hånd.4.2 Forutsatt at hun/han først gir uttrykk for sitt ønske(f.eks. ved å si «j’adoube» eller «jeg retter») kan spillereni trekket stille en eller flere brikker til rette på deres respek-tive felter.4.3 Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre ettrekk på sjakkbrettet berører:a) en eller flere av sine brikker må spilleren flytte den brik-ken hun/han først berørte som kan flyttes, ellerb) en eller flere av motstanderens brikker, må spilleren slåden brikken hun/han først berørte som kan slås, ellerc) en brikke av hver farge på sjakkbrettet, må spilleren slåmotstanderens brikke med sin egen; eller, hvis dette ikkeer mulig, flytte eller slå den først berørte brikken som lar segflytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke som ble berørtførst, skal spillerens egen brikke betraktes som berørt førmotstanderens brikke.4.4 a) Hvis en spiller, i den hensikt å gjøre et trekk, berørerkongen og et tårn, må hun/han rokere til denne sidenforutsatt at dette er et lovlig trekk.b) Hvis en spiller, i den hensikt å gjøre et trekk, berører ettårn og deretter kongen, kan hun/han ikke rokere til densiden i dette trekket, og situasjonen blir bedømt etter § 4.3 a).c) Hvis en spiller, i den hensikt å rokere, berører kongeneller konge og tårn samtidig, men rokade til denne sidener ulovlig, må spilleren utføre et annet lovlig trekk medkongen. Dette kan være rokade til motsatt side. Dersomdet ikke finnes lovlige kongetrekk, kan spilleren fritt velgehvilket som helst annet lovlig trekk.d) Hvis en spiller forvandler en bonde, blir valget avforvandlingsbrikke endelig når brikken har berørtforvandlingsfeltet.4.5 Hvis ingen av de rørte brikkene lar seg flytte eller slå,kan spilleren gjøre et hvilket som helst lovlig trekk.4.6 Når en brikke har blitt sluppet på et felt, enten som etlovlig trekk eller som del av et lovlig trekk, kan den ikke gåtil et annet felt. Trekket betraktes som utført når alle rele-vante bestemmelser i § 3 er innfridda) ved slag, når brikken som har blitt slått er blitt fjernet frasjakkbrettet og spilleren har plassert sin egen brikke pådens nye felt og sluppet denne med fingrene;b) ved rokade, når spilleren har sluppet tårnet med fin-grene på feltet kongen har passert. Når spilleren har slup-pet kongen, er trekket enda ikke utført, men spilleren harikke lenger rett til å gjøre noe annet trekk enn å rokere tildenne siden, forutsatt at dette er lovlig;c) ved forvandling, når bonden har blitt fjernet fra sjakk-brettet og spilleren har sluppet den nye brikken med fin-grene etter å ha plassert den på forvandlingsfeltet. Hvisspilleren har sluppet bonden som har nådd forvandlings-feltet med fingrene, er trekket enda ikke utført, men spil-leren har ikke lenger rett til å flytte bonden til et annet felt.4.7 En spiller kan ikke påberope seg motstanderens bruddpå §§ 4.3 eller 4.4 etter at hun/han har rørt en brikke i denhensikt å gjøre et trekk.

§ 5. Avsluttet parti5.1 a) Partiet er vunnet for den spilleren som har mattetmotstanderens konge. Dette avslutter partiet umiddelbart,forutsatt at trekket som frembrakte mattstillingen var lovlig.b) Partiet er vunnet for en spiller når motstanderen erklæ-rer at hun/han gir opp. Dette avslutter partiet umiddelbart.5.2 a) Partiet er remis når spilleren i trekket ikke har noelovlig trekk, og hennes/hans konge ikke står i sjakk. Partietsies å ende med «patt». Dette avslutter partiet umiddel-bart, forutsatt at trekket som frembrakte pattstillingen varlovlig.b) Partiet er remis når det har oppstått en stilling der ingenav spillerne kan matte motstanderens konge ved noenlovlig trekkrekkefølge. Partiet sies å ende i en «død stil-ling». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trek-ket som frembrakte stillingen var lovlig.c) Partiet er remis ved overenskomst mellom de to spillerneunder partiets gang. Dette avslutter partiet umiddelbart(se § 9.1).d) Partiet kan ende med remis hvis samme stilling er i ferd

FIDEs regler for sjakk side 1 av 4

18

Inkludert CD-ROM med partiene.

Oversatt til tysk fra russisk.

Edition Olms 2004. 248 sider.

anmeldt for NSbav Øystein Skar

November 1975 i Leningrad: årlig tur-nering (klokkesimultan) mellom Russ-lands beste unge spillere og mange av defremste etablerte. En tolvårig deltager kanfortelle følgende: «Mitt mannskap fraBaku skulle i siste runde møte Kortsjnoj,og jeg skal aldri glemme den frykteligeenergi som Viktor demonstrerte mot sineunge motstandere – som om det skullegjelde verdensmesterskapet.» Riktig,kjære leser, det er Kasparov som beretter.Det står å lese i hans ledsagende hilsen iden foreliggende bok.

KampsjakkIngen sjakkspiller i moderne tid, og påså høyt internasjonalt nivå, er som Vik-tor Den Evige i nærheten av oppfylle detgamle, gode (?) rådet om å bli ved sinlest. –Sjakkspiller, bli ved din hest! Dennekjempen, født 1931 inn i en fattig fami-lie, studerte noen år ved universitetet,men det var aldri særlig tvil om hanslivsoppgave. For undertegnede, som nær-mer seg støvets alder i faretruende tempo,er det alltid en lise å følge partier avdenne mannen som nærmer seg 75: fullrulle fra første trekk. Ja da, det går riktiggalt noen ganger, jfr. hans parti motSjirov i Drammen eller hans oppgjør motvår egen Leif Erlend Johannessen i lag-EM (se side 6). Hvor uendelig morsom-mere er det allikevel ikke å bivåne hanskampsjakk fremfor de unge mesteresdrøvtygging av russisk åpning (de første

20 trekk maskinelt utført, så starter tenk-ningen) eller siste skrik i Grünfeld!

Man kan saktens lure på hvorfor enoffensivt tenkende Kortsjnoj aldri spiller1.e4 som hvit i seriøse turneringer? Idenne boken gir han ikke noe svar til åbli klok av. Han nøyer seg med å fortelleat han i det 20. sovjetmesterskapet (Mos-kva 1952) spilte italiensk mot Bronsteinog valgte d3 i fjerde trekk. Han ble stå-

ende nest best. «Deretter trakk jeg fak-tisk ikke mer 1.e4», forteller Viktor K.Vel, det er en underlig begrunnelse, menhovedsaken er uansett at han alltid erute etter initiativ og krig. Han er sjakk-ens Winston Churchill: blod, svette ogtårer, går for seier uansett pris. Noengentleman akkurat er han vel ikke vedbrettet, og knapt nok utenfor heller. Mendet er vanskelig ikke å utvikle en visssympati med et så beveget liv, med såmange tunge motstandere, politisk ogsjakkpolitisk. Nomen atque omen, sade gamle romere: navnet er et varsel.Viktor betyr seier. Naturligvis.

Hva så med hans bevegede liv utenforbrettet, som spiller en stor rolle i denne

boken? Det er ikke mange i russisk topp-sjakk fra ca. 1950 som får godkjent at-test for sin oppførsel. Petrosjan er blantverstingene, og forresten også denneskone! En hovedsynd er smisking medrussiske myndigheter, sjakklige og poli-tiske. Karpov får selvsagt også så øreneflagrer, Kortsjnoj gjentar beskyldningeneom parapsykologi etc. etc. i VM-matchenemot ham i 1978 og 1981. På meg virkerdette nokså paranoid.

Til VestenAvhoppingen i 1976 til Vesten er natur-ligvis viet bred plass, men inneholder velikke noe vesenlig nytt. Han hadde godestøttespillere blant annet i Tyskland ogNederland, men valgte altså Sveits somsitt nye land. I 1977 mottok han et brevfra Robert (Bobby) Fischer. De møttehverandre for øvrig åtte ganger på bretteti perioden 1960-70: 4-4. Kortsjnoj gjen-gir i faksimile Fischers kråketær, menhvor innholdet er temmelig klart: Fischergir ham sin fulle støtte: med djevelen(russiske myndigheter) inngår man ikkekompromisser!

Det er bare å ønske denne mannenmange gode år enda, en garanti mot atdatabasesjakk fullstendig skal ta over-hånd. La oss også ta med hans hilsen tilunge spillere i bokens epilog:

«Vær kompromissløs, ærgjerrig, full avkampånd! Disse egenskaper i forbindelsemed fantasi er – det viser mine person-lige erfaringer – den egentlige nøkkel tilsuksess!»

Det er ikke vanskelig å anbefale denneboken. Nærmere en anti-sovetablett erdet umulig å komme.

BOKANME L D E L S E

En russisk kjempes liv på og utenfor brettet

Viktor Kortsjnoj:Mein Leben für das Schach

19

FIDEs regler for sjakk 2005FIDEs (Fédération Internationale Des Échecs ) regler gjel-der brettsjakk.

Den engelske teksten (her oversatt til norsk) er den auten-tiske versjonen av reglene som ble godkjent av den 75.FIDE-kongressen Calvia (Mallorca) i oktober 2004, og somtrådte i kraft 1. juli 2005.

Den norske oversettelsen er utført av Olav Hjortås ogautorisert av Norges Sjakkforbunds reglementsutvalg23.06.2005.Spørsmål om reglene rettes til: Norges SjakkforbundsReglementsutvalg Frennings vei 3, 0588 OSLO, e-post:sjakkfor@online.no

Innledning

Spilleregler§ 1. Sjakkspillets egenart og formål§ 2. Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet§ 3. Brikkenes gangart§ 4. Trekkenes utførelse§ 5. Avsluttet parti

Turneringsregler§ 6. Sjakkuret§ 7. Uregelmessigheter§ 8. Notering av partiet§ 9. Remis§ 10. Hurtigavslutning§ 11. Poengberegning§ 12. Spillernes opptreden§ 13. Turneringslederens rolle§ 14. FIDE

TilleggTillegg A. HengepartierTillegg B. HurtigsjakkTillegg C. LynsjakkTillegg D. Hurtigavslutning uten at noen turneringslederer til stede i spilleområdet.Tillegg E. Algebraisk notasjonTillegg F. Regler for spill med blinde og svaksynte spillere

INNLEDNINGFIDEs regler for sjakk kan ikke dekke alle mulige situasjonersom måtte oppstå under et parti, og de kan heller ikkeregulere alle administrative spørsmål. Tilfeller som ikke erbehandlet i en paragraf i reglene, bør det være mulig åavgjøre riktig ved å studere analoge situasjoner som erbehandlet. Reglene forutsetter at turneringslederen hartilstrekkelig kompetanse, sunn dømmekraft og absoluttobjektivitet. Altfor detaljerte regler kan frata turneringslede-ren muligheten til skjønnsmessig vurdering, og på denmåten hindre en løsning basert på rimelighet, logikk ogsituasjonsbetingede faktorer. FIDE henstiller til alle sjakk-spillere og forbund å godta dette syn. Det enkelte sjakk-forbund står fritt til å innføre mer detaljerte regler forutsattat disse:a) ikke på noen måte strider mot de offisielle FIDEs reglerfor sjakk.b) gjelder bare innenfor landegrensene til vedkommendeforbund.c) ikke gjelder for FIDEs matcher, mesterskap ellermesterskapskvalifiseringer, eller i en FIDE tittel- ellerratingturnering.

SPILLEREGLER

§ 1. Sjakkspillets egenart og formål1.1 Sjakk spilles mellom to motstandere som vekselvis utfø-rer trekk ved å flytte brikker på et kvadratisk brett kalt «sjakk-brett». Spilleren med de hvite brikkene starter partiet. Enspiller sies å «være i trekket» idet motstanderens trekk er«utført».1.2 Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge«under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke harnoe lovlig trekk. Spilleren som oppnår dette målet sies å ha«mattet» motstanderens konge og har vunnet partiet.Det er ikke tillatt å la egen konge bli stående i angrep,utsette egen konge for angrep eller å «slå» motstander-ens konge. Motstanderen som har fått kongen mattet,har tapt partiet.1.3 Hvis stillingen er slik at ingen av spillerne lenger harnoen mulighet til å matte, er partiet remis (uavgjort).

§ 2. Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet2.1 Sjakkbrettet består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter

som er vekselvis lyse (de «hvite» feltene) og mørke (de«svarte» feltene). Sjakkbrettet plasseres mellom spillerneslik at det nærmeste hjørnefeltet til høyre for spilleren erhvitt.2.2 Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lysebrikker (de «hvite» brikkene); den andre har 16 mørkebrikker (de «svarte» brikkene). Disse brikkene er som føl-ger: en hvit og svart konge, en hvit og svart dronning, tohvite og svarte tårn, to hvite og svarte løpere, to hvite ogsvarte springere, åtte hvite og svarte bønder.2.3 Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet er denne:

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������2.4 De åtte vertikale kolonnene av felter kalles «linjer». Deåtte horisontale rekkene av felter kalles «rader». En rett-linjet rekke av felter som er av samme farge, og som berø-rer hverandre i hjørnene, kalles en «diagonal».

§ 3. Brikkenes gangart3.1 Ingen brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikkeav samme farge. Hvis en brikke flyttes til et felt der en avmotstanderens brikker står, blir motstanderens brikke slåttog fjernet fra sjakkbrettet som en del av det samme trek-ket. En brikke sies å angripe en av motstanderens brikkerdersom brikken kunne utføre et slag på det feltet i over-ensstemmelse med §§ 3.2-3.8.En brikke sies å angripe et felt selv om denne brikken ikkekan flyttes til dette feltet fordi den da ville la kongen avsamme farge bli stående i eller komme under angrep.3.2 Løperen kan flyttes til et hvilket som helst felt langsdiagonalene den står på.3.3 Tårnet kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjeneller raden den står på.3.4 Dronningen kan flyttes til et hvilket som helst felt langslinjen, raden eller diagonalene den står på.3.5 Dronningen, tårnet eller løperen kan ikke flyttes overet felt der det står en annen brikke.3.6 Springeren kan flyttes til et av de feltene som er nær-mest feltet den står på uten å befinne seg på samme linje,rad eller diagonal.3.7 a) Bonden kan flyttes framover til feltet umiddelbartforan den på samme linje dersom dette er ledig.b) Første gang bonden flyttes, kan den flyttes som i a),eller alternativt kan den flyttes to felter framover langssamme linje, forutsatt at begge feltene er ledige.c) Bonden kan flyttes til et felt diagonalt foran den på entilstøtende linje dersom en av motstanderens brikker stårpå dette feltet. Motstanderens brikke blir da slått.d) En bonde som angriper feltet en av motstanderensbønder nettopp har passert, etter at sistnevnte har flyttetto skritt fram fra utgangsstillingen, kan i det umiddelbartpåfølgende trekk slå motstanderens bonde som om dennebare hadde flyttet ett felt fram. Dette kalles å slå «enpassant».e) En bonde som når fram til raden som er lengst fra densutgangsstilling, må som en del av det samme trekket byttesut med en dronning, et tårn, en løper eller en springer avsamme farge. Spillerens valg er ikke begrenset til brikkersom har blitt slått ut. Denne utskiftningen av en bondemed en annen brikke kalles «forvandling», og virkningenav den nye brikken inntrer med det samme.3.8 a) Det er to ulike måter å flytte kongen på:(i) ved å flytte til et hvilket som helst av de tilstøtende feltsom ikke er angrepet av en eller flere av motstanderensbrikker.eller(ii) ved «rokade». Dette er et trekk med kongen og et avtårnene av samme farge på samme rad. Det regnes somet kongetrekk og utføres slik: Kongen flyttes fra sitt utgangs-felt to felter mot tårnet. Deretter flyttes dette tårnet til feltetsom kongen nettopp har passert.(1) Rokade er ikke tillatt dersom kongen er flyttet tidligere,

eller med et tårn som er flyttet tidligere.(2) Rokade er midlertidig forhindret dersom feltet kongenstår på, feltet kongen skal passere eller feltet den skal gåtil, er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker,eller hvis det står noen brikke mellom kongen og tårnetsom det skal rokeres med.3.9 Kongen sies å stå «i sjakk» dersom den er angrepetav en eller flere av motstanderens brikker, selv om denneeller disse brikkene ikke kan flyttes til dette feltet fordi de daville la egen konge stå eller komme i sjakk. Ingen brikke kanflyttes slik at kongen av samme farge kommer i eller blirstående i sjakk.

§ 4. Trekkenes utførelse4.1 Ethvert trekk skal utføres med én hånd.4.2 Forutsatt at hun/han først gir uttrykk for sitt ønske(f.eks. ved å si «j’adoube» eller «jeg retter») kan spillereni trekket stille en eller flere brikker til rette på deres respek-tive felter.4.3 Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre ettrekk på sjakkbrettet berører:a) en eller flere av sine brikker må spilleren flytte den brik-ken hun/han først berørte som kan flyttes, ellerb) en eller flere av motstanderens brikker, må spilleren slåden brikken hun/han først berørte som kan slås, ellerc) en brikke av hver farge på sjakkbrettet, må spilleren slåmotstanderens brikke med sin egen; eller, hvis dette ikkeer mulig, flytte eller slå den først berørte brikken som lar segflytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke som ble berørtførst, skal spillerens egen brikke betraktes som berørt førmotstanderens brikke.4.4 a) Hvis en spiller, i den hensikt å gjøre et trekk, berørerkongen og et tårn, må hun/han rokere til denne sidenforutsatt at dette er et lovlig trekk.b) Hvis en spiller, i den hensikt å gjøre et trekk, berører ettårn og deretter kongen, kan hun/han ikke rokere til densiden i dette trekket, og situasjonen blir bedømt etter § 4.3 a).c) Hvis en spiller, i den hensikt å rokere, berører kongeneller konge og tårn samtidig, men rokade til denne sidener ulovlig, må spilleren utføre et annet lovlig trekk medkongen. Dette kan være rokade til motsatt side. Dersomdet ikke finnes lovlige kongetrekk, kan spilleren fritt velgehvilket som helst annet lovlig trekk.d) Hvis en spiller forvandler en bonde, blir valget avforvandlingsbrikke endelig når brikken har berørtforvandlingsfeltet.4.5 Hvis ingen av de rørte brikkene lar seg flytte eller slå,kan spilleren gjøre et hvilket som helst lovlig trekk.4.6 Når en brikke har blitt sluppet på et felt, enten som etlovlig trekk eller som del av et lovlig trekk, kan den ikke gåtil et annet felt. Trekket betraktes som utført når alle rele-vante bestemmelser i § 3 er innfridda) ved slag, når brikken som har blitt slått er blitt fjernet frasjakkbrettet og spilleren har plassert sin egen brikke pådens nye felt og sluppet denne med fingrene;b) ved rokade, når spilleren har sluppet tårnet med fin-grene på feltet kongen har passert. Når spilleren har slup-pet kongen, er trekket enda ikke utført, men spilleren harikke lenger rett til å gjøre noe annet trekk enn å rokere tildenne siden, forutsatt at dette er lovlig;c) ved forvandling, når bonden har blitt fjernet fra sjakk-brettet og spilleren har sluppet den nye brikken med fin-grene etter å ha plassert den på forvandlingsfeltet. Hvisspilleren har sluppet bonden som har nådd forvandlings-feltet med fingrene, er trekket enda ikke utført, men spil-leren har ikke lenger rett til å flytte bonden til et annet felt.4.7 En spiller kan ikke påberope seg motstanderens bruddpå §§ 4.3 eller 4.4 etter at hun/han har rørt en brikke i denhensikt å gjøre et trekk.

§ 5. Avsluttet parti5.1 a) Partiet er vunnet for den spilleren som har mattetmotstanderens konge. Dette avslutter partiet umiddelbart,forutsatt at trekket som frembrakte mattstillingen var lovlig.b) Partiet er vunnet for en spiller når motstanderen erklæ-rer at hun/han gir opp. Dette avslutter partiet umiddelbart.5.2 a) Partiet er remis når spilleren i trekket ikke har noelovlig trekk, og hennes/hans konge ikke står i sjakk. Partietsies å ende med «patt». Dette avslutter partiet umiddel-bart, forutsatt at trekket som frembrakte pattstillingen varlovlig.b) Partiet er remis når det har oppstått en stilling der ingenav spillerne kan matte motstanderens konge ved noenlovlig trekkrekkefølge. Partiet sies å ende i en «død stil-ling». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trek-ket som frembrakte stillingen var lovlig.c) Partiet er remis ved overenskomst mellom de to spillerneunder partiets gang. Dette avslutter partiet umiddelbart(se § 9.1).d) Partiet kan ende med remis hvis samme stilling er i ferd

FIDEs regler for sjakk side 1 av 4

20

med oppstå eller har oppstått på sjakkbrettet for minsttredje gang (se § 9.2).e) Partiet kan ende med remis dersom minst de siste 50påfølgende trekkene for hver spiller er utført uten bonde-trekk og uten slag av noen brikke (se § 9.3).

TURNERINGSREGLER

§ 6. Sjakkuret6.1 Et «sjakkur» er et ur med to separate klokker, koblettil hverandre slik at bare en av dem kan gå av gangen.«Klokke» er i FIDEs regler definert som en av de to klok-kene på sjakkuret.«Klaffen har falt» betyr at spillerens fastsatte betenknings-tid er utløpt.6.2 a) Når sjakkur benyttes, skal hver spiller utføre et mini-mum antall eller alle trekk i løpet av en fastsatt beten-kningstid, og/eller eventuelt tildeles spilleren et tillegg ibetenkningstid etter hvert trekk. Alt dette skal angis påforhånd.b) Den tiden en spiller har til gode ved en tidskontroll,overføres som et tillegg til den tiden hun/han har til rådig-het før neste tidskontroll, unntatt i «utsettelsesmodus». Iutsettelsesmodus er spillerne tildelt en «grunn-betenkningstid». I tillegg kommer en «fast ekstratid» forhvert trekk. Grunnbetenkningstiden løper først når denfaste ekstratiden er utløpt. Såfremt spilleren stanser sinklokke innen utløpet av ekstratiden, vil forbruket av grunn-betenkningstiden forbli det samme, uavhengig av hvormye av den faste ekstratiden som ble brukt.6.3 Hver klokke har en «klaff». Umiddelbart etter at klaffenhar falt, skal det undersøkes hvorvidt vilkårene angitt i §6.2 a er oppfylt.6.4 Før partiet starter, bestemmer turneringslederen påhvilken side av brettet sjakkuret skal stå.6.5 På tidspunktet som er fastsatt for partiets begynnelse,skal klokken til spilleren med de hvite brikkene settes i gang.6.6 Hvis ingen av spillerne er til stede ved partiets begyn-nelse, skal spilleren som har de hvite brikkene miste tidensom går før hun/han kommer; med mindre turneringensregler tilsier, eller turneringslederen bestemmer, noe an-net.6.7 Partiet er tapt for enhver spiller som kommer til sjakk-brettet mer enn én time etter starttidspunktet som varkunngjort på forhånd, med mindre turneringens reglertilsier, eller turneringslederen bestemmer, noe annet.6.8 a) Under partiets gang skal hver spiller når hun/hanhar utført et trekk på sjakkbrettet stanse sin klokke ogstarte motstanderens. Spilleren må alltid få lov til å stansesin klokke. Spillerens trekk er ikke ansett som fullført førhun/han har gjort dette, med mindre trekket avslutter partiet(se §§ 5.1 og 5.2).Tiden som går fra spilleren utfører trekket på brettet og tilhun/han stanser sin klokke og starter motstanderens klokke,regnes som en del av spillerens tildelte betenkningstid.b) Spilleren må stanse klokken med hånden som utførtetrekket. Det er forbudt å holde en finger på eller overklokken.c) Spillerne må behandle sjakkuret ordentlig. Det er for-budt å slå hardt på, løfte eller velte det. Upassende be-handling av sjakkuret skal straffes i samsvar med § 13.4.d) Hvis en spiller ikke er i stand til å bruke uret, kan hun/hanstille med en assistent (godkjent av turneringslederen) somkan utføre denne oppgaven. Spillerens klokke skal juste-res på en rimelig måte av turneringslederen.6.9 Klaffen betraktes som falt idet turneringslederen opp-dager det, eller når en av de to spillerne framsetter etgyldig krav om det.6.10 Med de unntak angitt i §§ 5.1 og 5.2 a, b, c er partiettapt for en spiller som ikke har fullført det foreskrevne antalltrekk innen den fastsatte tid. Likevel er partiet remis der-som stillingen er slik at det er umulig for motstanderen åmatte spillerens konge ved noen som helst lovlig trekk-rekkefølge (det vil si selv ved dårligste motspill).6.11 Enhver anvisning som gis av sjakkuret er avgjørende,med mindre uret har en tydelig defekt. Et ur med en tydeligdefekt må byttes ut. Turneringslederen skal bytte ut uretog bruke sitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilketidsforbruk som skal angis på det nyinnsatte sjakkuret.6.12 Hvis begge klaffer har falt og det ikke lar seg gjøre åfastslå hvilken klaff som falt først, såa) skal partiet fortsette hvis dette skjer før partiets sistefase.b) er partiet remis hvis det skjer i den fasen av partiet hvoralle gjenværende trekk må fullføres.6.13 a) Hvis et parti må avbrytes, skal turneringslederenstanse klokkene.b) En spiller kan kun stanse klokkene for å be turnering-slederen om assistanse, for eksempel når bondeforvandlinghar funnet sted og den ønskede brikken ikke er tilgjengelig.

c) Turneringslederen bestemmer i begge disse tilfellenenår partiet skal fortsette.d) Dersom en spiller stanser klokkene for å få assistanseav turneringslederen, skal turneringslederen avgjøre omspilleren hadde en gyldig grunn til å gjøre dette. Hvis såopplagt ikke er tilfelle, skal spilleren straffes som angitt i §13.4.6.14 Dersom en uregelmessighet oppstår og/eller en tid-ligere stilling må gjenopprettes, må turneringslederen brukesitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilke tidsforbruksom skal angis på klokkene. Om nødvendig skal turnering-slederen også justere sjakkurets trekkteller.6.15 Skjermer, monitorer eller demonstrasjonsbrett somviser stillingen på sjakkbrettet, trekkene og antall utførtetrekk, er tillatt i spillelokalet. Det samme gjelder ur som ogsåviser antall trekk. Imidlertid kan ikke spilleren basere kravutelukkende på slike anvisninger.

§ 7. Uregelmessigheter7.1 a) Hvis det i løpet av et parti oppdages at brikkenesutgangsstilling var ukorrekt, skal partiet annulleres og nyttparti spilles.b) Hvis det i løpet av et parti oppdages som eneste feil atsjakkbrettet er plassert annerledes enn bestemt i § 2.1,fortsetter partiet, men den foreliggende stillingen må over-føres til et korrekt plassert sjakkbrett.7.2 Hvis et parti har begynt med omvendte farger, skal detfortsette med mindre turneringslederen bestemmer noeannet.7.3 Hvis en spiller forskyver, feilplasserer eller velter en ellerflere brikker, må hun/han rette opp stillingen på egen tid.Om nødvendig kan spilleren eller motstanderen stanseklokkene og be om assistanse fra turneringslederen.Turneringslederen kan straffe spilleren som har forskjøvet,feilplassert eller veltet brikkene.7.4 a) Hvis det i løpet av et parti konstateres at et ulovligtrekk – inklusiv det å ikke følge kravene som stilles til bonde-forvandling, eller å slå motstanderens konge – har blittfullført, skal stillingen rekonstrueres slik den var umiddel-bart før uregelmessigheten oppstod. Hvis stillingen umid-delbart før uregelmessigheten ikke kan bestemmes enty-dig, skal partiet fortsette fra den sist identifiserbare stillin-gen forut for uregelmessigheten. Klokkene skal justeres ioverensstemmelse med § 6.14. Bestemmelsen i § 4.3 gjel-der for det trekk som erstatter det ulovlige trekket. Partietskal så fortsette fra den nye stillingen en er kommet fremtil.b) Dersom § 7.4 a må tas i bruk, skal spilleren ved de toførste ulovlige trekkene straffes ved at motstanderen ihvert tilfelle får to minutter ekstra tid på sin klokke. Ved dettredje ulovlige trekket til samme spiller, skal partiet dømmestil tap for denne spilleren.7.5 Hvis det i løpet av et parti konstateres at en eller flerebrikker står på feil felter, skal stillingen rekonstrueres slikden var før uregelmessigheten oppstod. Hvis stillingenumiddelbart før uregelmessigheten ikke kan bestemmesentydig, skal partiet fortsette fra den sist identifiserbarestilling forut for uregelmessigheten. Klokkene skal justeresi overensstemmelse med § 6.14. Partiet skal så fortsettefra den nye stillingen en er kommet frem til.

§ 8. Notering av partiet8.1 Under partiets gang er begge spillere pålagt å noteresine egne trekk så vel som motstanderens på riktig måte,trekk for trekk, så tydelig og leselig som mulig og i algebraisknotasjon (se tillegg E) på «noteringsskjemaet» fastsatt forturneringen. Det er forbudt å skrive trekk før de gjøres,med mindre spilleren krever remis i henhold til §§ 9.2 eller9.3.En spiller kan gjøre sitt trekk før hun/han noterer motstander-ens siste trekk hvis hun/han ønsker det. Spilleren må no-tere sitt siste trekk før hun/han gjør et nytt. Begge spillernemå notere remistilbud (tillegg E13). Hvis en spiller ikke er istand til å notere, kan hun/han stille med en assistent(godkjent av turneringslederen) som skriver trekkene.Spillerens klokke skal justeres på en rimelig måte avturneringslederen.8.2 Noteringsskjemaet skal være synlig for turneringslede-ren gjennom hele partiet.8.3 Noteringsskjemaene er arrangørens eiendom.8.4 Hvis en spiller har mindre enn fem minutter igjen påklokken til en tidskontroll, og ikke har 30 sekunder eller meri tillegg for hvert trekk, er hun/han ikke pålagt å følgekravene i § 8.1. Straks en klaff har falt, må spilleren opp-datere noteringsskjemaet sitt fullstendig før hun/han utfø-rer et trekk.8.5 a) Hvis ingen av spillerne er pålagt å notere trekkeneetter § 8.4, bør turneringslederen eller dennes assistentprøve å være til stede og notere. I så tilfelle skal turnering-slederen stanse klokkene umiddelbart etter at en klaff har

falt. Begge spillere skal da oppdatere sine noteringsskjemaerved hjelp av turneringslederens eller motstanderens skjema.b) Hvis bare en av spillerne er fritatt fra å notere trekkeneetter § 8.4, skal hun/han oppdatere noteringsskjemaetsitt straks en klaff har falt og før hun/han flytter en brikkepå sjakkbrettet. Forutsatt at spilleren er i trekket, kan hun/han benytte seg av motstanderens noteringsskjema, menhun/han må levere det tilbake før hun/han utfører et trekk.c) Hvis ikke noe fullstendig noteringsskjema er tilgjengelig,må spillerne rekonstruere partiet på et annet sjakkbrettunder oppsyn av turneringslederen eller dennes assis-tent. Denne skal før rekonstruksjonen finner sted ha no-tert stillingen på brettet, anvisningene på sjakkuret, hvemsom er i trekket og antall utførte trekk, dersom dette erkjent.8.6 Hvis noteringsskjemaene ikke kan oppdateres slik atde viser at en spiller har overskredet betenkningstiden,skal det neste trekket som utføres regnes som det førstetrekket i den følgende tidskontrollen, med mindre det kandokumenteres at ytterligere trekk er blitt utført.8.7 Når partiet er slutt, skal begge spillerne notere resul-tatet og signere begge noteringsskjemaene. Dette resul-tatet skal bli stående selv om det ikke stemmer, med mindreturneringslederen bestemmer noe annet.

§ 9. Remis9.1 a) En spiller som ønsker å tilby remis, skal gjøre det etterå ha utført et trekk på sjakkbrettet og før hun/han trykkerpå klokken. Et tilbud fremmet på et annet tidspunkt underspillets gang er likevel gyldig, men § 12.6 må tas i betrakt-ning. Det kan ikke tilknyttes noen vilkår til remistilbudet. Ibegge tilfeller er tilbudet ugjenkallelig og gyldig inntil mot-standeren aksepterer det, avslår det muntlig, avslår detved å røre en brikke i den hensikt å flytte eller slå den, ellerpartiet avsluttes på annen måte.b) Remistilbud må noteres på skjemaet av begge spilleremed et symbol (se tillegg E13).c) Et krav om remis under henvisning til §§ 9.2, 9.3 eller10.2 er å anse som et remistilbud.9.2 Partiet er remis om spilleren i trekket fremmer et korrektkrav om det, når samme stilling for minst tredje gang (ikkenødvendigvis ved trekkgjentakelse):a) er i ferd med å oppstå, dersom spilleren først skrivertrekket på noteringsskjemaet og erklærer overfor turnering-slederen at hun/han har til hensikt å utføre dette trekket,ellerb) nettopp har oppstått og spilleren som krever remis er itrekket.Stillinger anses for å være de samme, som beskrevet i a)og b), når samme spiller er i trekket, brikker av samme slagog farge står på de samme feltene, og alle trekkmuligheterer de samme for begge spillerne. Stillinger er ikke de sammehvis en bonde som kunne ha blitt slått en passant ikkelenger kan bli slått på denne måten, eller hvis retten til årokere har blitt endret midlertidig eller permanent.9.3 Partiet er remis om spilleren i trekket fremmer et korrektkrav om det, dersoma) spilleren skriver et trekk på noteringsskjemaet og erklæ-rer overfor turneringslederen at hun/han har til hensikt åutføre dette trekket som vil medføre at de siste 50 trekk frabegge spillere er utført uten bondetrekk og uten slag avbrikke, ellerb) de siste 50 påfølgende trekk fra begge spillere er utførtuten bondetrekk og uten slag av brikke.9.4 Hvis en spiller utfører et trekk uten å ha krevd remis,mister hun/han retten til å forlange remis etter §§ 9.2 eller9.3 i dette trekket.9.5 Hvis en spiller krever remis under henvisning til §§ 9.2eller 9.3, skal hun/han straks stanse begge klokkene.Spilleren kan ikke trekke kravet tilbake.a) Hvis kravet viser seg å være korrekt, er partiet umiddel-bart remis.b) Hvis kravet viser seg å være ukorrekt, skal turnering-slederen tildele motstanderen tre minutters tillegg i beten-kningstiden. Hvis den som feilaktig krevde remis har merenn to minutter betenkningstid igjen, skal turneringslede-ren trekke fra halvparten av spillerens betenkningstid, menmaksimalt tre minutter. Hvis spilleren har mer enn ett minuttigjen, men mindre enn to, skal hennes/hans betenknings-tid settes til ett minutt. Hvis spilleren har mindre enn ettminutt igjen, skal ikke turneringslederen redusere vedkom-mendes betenkingstid. Partiet skal så fortsette, og deteventuelt angitte trekket må utføres.9.6 Partiet er remis når det oppstår en stilling som ikke kanframbringe matt ved noen lovlig trekkrekkefølge, selv veddårligste spill. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsattat trekket som gav denne stillingen var lovlig.

§ 10. Hurtigavslutning10.1 En «hurtigavslutning» er den siste fasen av et parti,

FIDEs regler for sjakk side 2 av 4 21

der alle (gjenværende) trekk må utføres i løpet av begren-set tid.10.2 Hvis spilleren som er i trekket har mindre enn to minut-ter igjen på klokken, kan hun/han kreve remis før klaffenhennes/hans faller. Hun/Han skal stanse klokkene og til-kalle turneringslederen.a) Dersom turneringslederen er enig i at motstanderenikke gjør noen innsats for å vinne partiet på normal måte,eller at det ikke er mulig å vinne på normal måte, skal hun/han erklære partiet remis. I motsatt fall skal turneringslede-ren utsette avgjørelsen eller avvise kravet.b) Dersom turneringslederen utsetter avgjørelsen, kan hun/han tildele motstanderen to minutters tillegg i betenknings-tiden. Partiet skal så fortsette, om mulig i nærvær av enturneringsleder. Turneringslederen skal erklære det en-delige resultatet senere i partiet eller etter at en klaff harfalt. Turneringslederen skal erklære partiet remis hvis hun/han anser at sluttstillingen ikke kan vinnes på normal måte,eller at motstanderen ikke gjorde tilstrekkelige forsøk på åvinne på normal måte.c) Hvis turneringslederen har avvist kravet, skal motstan-deren tildeles to minutter ekstra betenkningstid.d) Turneringslederens avgjørelser etter 10.2 a, b og c erendelige.

§ 11. Poengberegning11.1 Med mindre noe annet er kunngjort på forhånd, skalspilleren som vinner partiet eller vinner ved uteblivelse fåett poeng (1), spilleren som taper partiet eller uteblir fåingen poeng (0), og spilleren som spiller remis få et halvtpoeng (1/2).

§ 12. Spillernes opptreden12.1 Spillerne skal ikke gjøre noe som vil bringe sjakkspilleti vanry.12.2 a) Under spillets gang er det forbudt å benytte segav noen form for notater, informasjonskilder eller råd, ellerå analysere på et annet sjakkbrett.b) Det er strengt forbudt å ta med mobiltelefoner ellerandre elektroniske kommunikasjonsmidler som ikke er god-kjent av turneringslederen inn på spilleområdet. Hvis enspillers mobiltelefon ringer i spilleområdet under partietsgang, skal hun/han dømmes til tap. Motstanderens po-eng i partiet fastsettes av turneringslederen.12.3 Noteringsskjemaet skal kun benyttes til å notere trek-kene, tidsangivelser, remistilbud, forhold relatert til krav ogandre relevante data.12.4 Spillere som er ferdige med sine partier, skal betrak-tes som tilskuere.12.5 Spillere kan ikke forlate «spilleområdet» uten tillatelsefra turneringslederen. Spilleområdet er definert som spille-lokalet, toaletter, spiserom, røykearealer og andre stederfastsatt av turneringslederen.Spilleren som er i trekket, kan ikke forlate selve spillelokaletuten tillatelse fra turneringslederen.12.6 Det er forbudt å distrahere, forstyrre eller plagemotstanderen på noen som helst måte. Dette omfatterogså åpenbart uberettigede krav eller remistilbud.12.7 Overtredelse av bestemmelsene i §§ 12.1-12.6 skalstraffes i overensstemmelse med § 13.4.12.8 Partiet er tapt for en spiller som gjennomgåendenekter å følge FIDEs regler. Motstanderens poeng i par-tiet fastsettes av turneringslederen.12.9 Hvis begge spillerne er funnet skyldige etter § 12.8,skal partiet erklæres tapt for begge spillerne.

§ 13. Turneringslederens rolle (se Innledning)13.1 Turneringslederen skal påse at FIDEs regler følgesstrengt.13.2 Turneringslederen skal handle i overensstemmelsemed turneringens intensjoner. Hun/Han bør sørge for etgodt spillemiljø og at spillerne ikke blir forstyrret. Hun/Hanskal ha tilsyn med turneringens gang.13.3 Turneringslederen skal følge partienes forløp, spesi-elt når spillerne er i tidsnød, iverksette avgjørelser hun/hantreffer, samt fastsette straffetiltak overfor spillerne der hun/han finner dette riktig.13.4 Turneringslederen kan anvende en eller flere avfølgende straffer:a) advarsel,b) tillegg i motstanderens betenkningstid,c) fradrag i spillerens betenkningstid,d) å dømme partiet til tap,e) å redusere spillerens poengscore i partiet,f) å øke motstanderens poengscore i partiet til den mak-simale score for et parti,g) utvisning fra turneringen.13.5 Turneringslederen kan gi den ene eller begge spil-lere tillegg i betenkningstiden som kompensasjon for ek-sterne forstyrrelser.

13.6 Turneringslederen må ikke gripe inn i et parti utenhjemmel i FIDEs regler for sjakk. Turneringslederen skalikke angi hvor mange trekk som er gjort, unntatt etter § 8.5når minst én klaff har falt. Turneringslederen skal avstå fraå gjøre en spiller oppmerksom på at hennes/hans mot-stander har fullført et trekk, eller at spilleren ikke har trykketpå klokken.13.7 a) Tilskuere eller andre deltakere skal ikke snakke omeller på annen måte blande seg inn i et parti. Om nødven-dig kan turneringslederen vise den som har forbrutt segbort fra spilleområdet.b) Det er forbudt for enhver å bruke mobiltelefon i spille-området og andre områder fastsatt av turneringslederen.

§ 14. FIDEMedlemsforbund kan be FIDE om offisielle avgjørelser vedproblemer knyttet til reglene for sjakk.

Tillegg

Tillegg A. HengepartierA1 a) Hvis partiet ikke er ferdigspilt når den fastsatte spille-tiden er ute, skal turneringslederen be spilleren i trekketom å «forsegle» trekket. Spilleren må notere trekket («hem-melig trekk») med utvetydig notasjon på noteringsskjemaet,legge sitt eget og motstanderens skjema i en konvolutt,forsegle konvolutten og først deretter stanse sin klokkeuten å starte motstanderens. Inntil hun/han har stansetklokkene har spilleren rett til å forandre det hemmeligetrekket. Om spilleren utfører et trekk på sjakkbrettet etterat turneringslederen har bedt henne/ham om å gjøre hem-melig trekk, må spilleren notere dette trekket på noterings-skjemaet som sitt hemmelige trekk.b) Dersom spilleren som er i trekket tar hengeparti førspillesesjonen er over, skal forseglingen betraktes å hafunnet sted på tidspunktet for spillesesjonens ordinæreslutt, og den gjenværende betenkningstiden hennes/hansskal noteres deretter.A2 Følgende skal angis på konvolutten:a) spillernes navn,b) stillingen umiddelbart før det hemmelige trekket,c) begge spillernes tidsforbruk,d) navnet på den spilleren som har gjort hemmelig trekk,oge) hvilket trekknummer dette er,f) remistilbud, dersom tilbudet gjelder,g) dato, tid og sted for gjenopptakelse av partiet.A3 Turneringslederen skal sjekke at opplysningene påkonvolutten er korrekte og er ansvarlig for at den blir trygtoppbevart.A4 Hvis en spiller tilbyr remis etter at motstanderen harforseglet et trekk, er tilbudet gyldig inntil motstanderen harakseptert eller avslått det som beskrevet i § 9.1.A5 Før partiet gjenopptas, skal stillingen umiddelbart førdet hemmelige trekket stilles opp på sjakkbrettet, og tidensom hver spiller hadde brukt da det ble tatt hengeparti,skal anvises på klokkene.A6 Hvis spillerne har blitt enige om remis før partiet gjen-opptas, eller en av spillerne underretter turneringslederenom at hun/han gir opp, er partiet dermed avsluttet.A7 Konvolutten skal ikke åpnes uten at spilleren som skalbesvare det hemmelige trekket er til stede.A8 Med unntak av tilfellene nevnt i §§ 6.10 og 9.6, erpartiet tapt for en spiller som har skrevet et hemmelig trekksoma) er tvetydig, ellerb) er skrevet slik at trekkets egentlige mening er umulig åfastslå, ellerc) er ulovlig.A9 Når partiet gjenopptas ved fastsatt tidspunkt oga) spilleren som skal besvare det hemmelige trekket er tilstede, åpnes konvolutten, det hemmelige trekket utførespå sjakkbrettet og klokken hennes/hans settes i gang.b) spilleren som skal besvare det hemmelige trekket ikke ertil stede, skal hennes/hans klokke settes i gang. Når spil-leren ankommer, kan hun/han stanse klokken og tilkalleturneringslederen. Konvolutten vil da bli åpnet, og dethemmelige trekket utføres på sjakkbrettet. Spillerens klokkesettes så i gang igjen.c) spilleren som har gjort det hemmelige trekket ikke er tilstede, har motstanderen rett til å notere sitt svartrekk pånoteringsskjemaet, forsegle skjemaet i en ny konvolutt,stanse sin klokke og starte motstanderens klokke i stedetfor å besvare trekket på normal måte. I så tilfelle skal kon-volutten leveres turneringslederen til forvaring, og åpnesnår motstanderen ankommer.A10 Partiet er tapt for en spiller som kommer til sjakkbrettetmer enn én time for sent til gjenopptakelsen av et henge-parti (med mindre turneringens regler tilsier, eller turnering-slederen bestemmer, noe annet). Dersom det imidlertid er

spilleren som har gjort hemmelig trekk som kommer forsent, blir partiet avgjort av andre bestemmelser hvis:a) den fraværende spilleren har vunnet partiet ved at detsettes matt i det hemmelige trekket, ellerb) den fraværende spilleren har frambrakt remis ved at detsettes patt i det hemmelige trekket, eller en stilling sombeskrevet i § 9.6 har oppstått, ellerc) den tilstedeværende spilleren taper partiet i henhold til§ 6.10.A11 a) Hvis konvolutten som inneholder det hemmeligetrekket er forsvunnet, skal partiet gjenopptas fra stillingen,og med klokkene innstilt på den tid de viste ved avbrudd.Dersom tidsforbruket ved avbrudd ikke lar seg rekonstru-ere, skal tidsforbruket bestemmes av turneringslederen.Spilleren som har gjort hemmelig trekk, utfører trekket hun/han erklærer at hun/han forseglet.b) Dersom det er umulig å rekonstruere stillingen, annul-leres partiet og et nytt parti må spilles.A12 Feil tidsangivelse på klokkene ved gjenopptagelse avpartiet må korrigeres dersom en av spillerne påpeker dettefør hun/han gjør sitt første trekk. Hvis feilen ikke blir oppda-get på denne måten, fortsetter partiet uten korreksjonmed mindre turneringslederen føler at det får for alvorligekonsekvenser.A13 Varigheten av hver hengepartisesjon følger turnering-slederens ur. Start- og slutt-tidspunktene skal kunngjørespå forhånd.

Tillegg B. HurtigsjakkB1 Et «hurtigsjakkparti» er et sjakkparti der enten alle trekkmå utføres i løpet av en gitt betenkningstid mellom 15 og60 minutter; eller grunnbetenkningstiden + 60 gangertillegget er mellom 15 og 60 minutter.B2 FIDEs regler for sjakk gjelder med de unntak som frem-går av følgende hurtigsjakkregler.B3 Det er ikke noteringsplikt.B4 Når begge spillere har fullført tre trekk, kan det ikkefremsettes krav angående feil oppstilling av brikkene ellersjakkbrettet eller innstilling av klokkene.Dersom konge og dronning er byttet om i utgangsstillingen,er rokade med denne kongen ikke tillatt.B5 Turneringslederen kan bare treffe avgjørelser etter §4 (trekkenes utførelse) etter anmodning fra en eller beggespillere.B6 Et ulovlig trekk er fullført når motstanderens klokke harblitt satt i gang. Motstanderen kan da, innen hun/han selvutfører et trekk, fremme krav om at motstanderen fullførteet ulovlig trekk. Først etter et slikt krav skal turneringslede-ren treffe en avgjørelse. Likevel skal turneringslederen ommulig gripe inn hvis begge kongene står i sjakk eller enbondeforvandling ikke er fullført.B7 Klaffen betraktes som falt når en spiller framsetter etgyldig krav om det. Turneringslederen skal avstå fra åpåpeke at klaffen har falt.B8 For å kreve seier på tid må spilleren stanse beggeklokkene og tilkalle turneringslederen. For at kravet skal fåmedhold, må motstanderens klaff ha falt og spillerens egenklaff være oppe etter at klokkene er stanset.B9 Dersom begge klaffer har falt, er partiet remis.

Tillegg C. LynsjakkC1 Et «lynsjakkparti» er et sjakkparti der alle trekk må ut-føres i løpet av en gitt betenkningstid mindre enn 15 minut-ter for hver av spillerne; eller grunnbetenkningstiden + 60ganger tillegget er mindre enn 15 minutter.C2 Hurtigsjakkreglene (tillegg B) gjelder med de unntaksom fremgår av følgende lynsjakkregler. § 10.2 og B6gjelder ikke.C3 Et ulovlig trekk er fullført når motstanderens klokke erstartet. Motstanderen har da rett til å kreve seier før hun/han utfører et trekk. Dersom hun/han imidlertid ikke kanmatte motstanderens konge ved noen som helst lovligtrekkrekkefølge (det vil si selv ved dårligste motspill) kanhun/han kreve remis innen hun/han selv utfører et trekk.Når motstanderen selv har utført et trekk, kan det ulovligetrekket ikke gjøres om.

Tillegg D. Hurtigavslutning uten at noen turneringslederer til stede i spilleområdet.D1 Når partier spilles som angitt i § 10, kan en spiller somhar mindre enn to minutter igjen på klokken, kreve remis førklaffen hennes/hans faller. Dette avslutter partiet.

Spilleren kan fremme kravet på bakgrunn ava) at motstanderen ikke kan vinne på normal måte, ellerb) at motstanderen ikke har gjort noen innsats for å vinnepå normal måte.I a) må spilleren notere sluttstillingen og motstanderenbekrefte den.I b) må spilleren notere sluttstillingen og legge ved et

FIDEs regler for sjakk side 3 av 4

20

med oppstå eller har oppstått på sjakkbrettet for minsttredje gang (se § 9.2).e) Partiet kan ende med remis dersom minst de siste 50påfølgende trekkene for hver spiller er utført uten bonde-trekk og uten slag av noen brikke (se § 9.3).

TURNERINGSREGLER

§ 6. Sjakkuret6.1 Et «sjakkur» er et ur med to separate klokker, koblettil hverandre slik at bare en av dem kan gå av gangen.«Klokke» er i FIDEs regler definert som en av de to klok-kene på sjakkuret.«Klaffen har falt» betyr at spillerens fastsatte betenknings-tid er utløpt.6.2 a) Når sjakkur benyttes, skal hver spiller utføre et mini-mum antall eller alle trekk i løpet av en fastsatt beten-kningstid, og/eller eventuelt tildeles spilleren et tillegg ibetenkningstid etter hvert trekk. Alt dette skal angis påforhånd.b) Den tiden en spiller har til gode ved en tidskontroll,overføres som et tillegg til den tiden hun/han har til rådig-het før neste tidskontroll, unntatt i «utsettelsesmodus». Iutsettelsesmodus er spillerne tildelt en «grunn-betenkningstid». I tillegg kommer en «fast ekstratid» forhvert trekk. Grunnbetenkningstiden løper først når denfaste ekstratiden er utløpt. Såfremt spilleren stanser sinklokke innen utløpet av ekstratiden, vil forbruket av grunn-betenkningstiden forbli det samme, uavhengig av hvormye av den faste ekstratiden som ble brukt.6.3 Hver klokke har en «klaff». Umiddelbart etter at klaffenhar falt, skal det undersøkes hvorvidt vilkårene angitt i §6.2 a er oppfylt.6.4 Før partiet starter, bestemmer turneringslederen påhvilken side av brettet sjakkuret skal stå.6.5 På tidspunktet som er fastsatt for partiets begynnelse,skal klokken til spilleren med de hvite brikkene settes i gang.6.6 Hvis ingen av spillerne er til stede ved partiets begyn-nelse, skal spilleren som har de hvite brikkene miste tidensom går før hun/han kommer; med mindre turneringensregler tilsier, eller turneringslederen bestemmer, noe an-net.6.7 Partiet er tapt for enhver spiller som kommer til sjakk-brettet mer enn én time etter starttidspunktet som varkunngjort på forhånd, med mindre turneringens reglertilsier, eller turneringslederen bestemmer, noe annet.6.8 a) Under partiets gang skal hver spiller når hun/hanhar utført et trekk på sjakkbrettet stanse sin klokke ogstarte motstanderens. Spilleren må alltid få lov til å stansesin klokke. Spillerens trekk er ikke ansett som fullført førhun/han har gjort dette, med mindre trekket avslutter partiet(se §§ 5.1 og 5.2).Tiden som går fra spilleren utfører trekket på brettet og tilhun/han stanser sin klokke og starter motstanderens klokke,regnes som en del av spillerens tildelte betenkningstid.b) Spilleren må stanse klokken med hånden som utførtetrekket. Det er forbudt å holde en finger på eller overklokken.c) Spillerne må behandle sjakkuret ordentlig. Det er for-budt å slå hardt på, løfte eller velte det. Upassende be-handling av sjakkuret skal straffes i samsvar med § 13.4.d) Hvis en spiller ikke er i stand til å bruke uret, kan hun/hanstille med en assistent (godkjent av turneringslederen) somkan utføre denne oppgaven. Spillerens klokke skal juste-res på en rimelig måte av turneringslederen.6.9 Klaffen betraktes som falt idet turneringslederen opp-dager det, eller når en av de to spillerne framsetter etgyldig krav om det.6.10 Med de unntak angitt i §§ 5.1 og 5.2 a, b, c er partiettapt for en spiller som ikke har fullført det foreskrevne antalltrekk innen den fastsatte tid. Likevel er partiet remis der-som stillingen er slik at det er umulig for motstanderen åmatte spillerens konge ved noen som helst lovlig trekk-rekkefølge (det vil si selv ved dårligste motspill).6.11 Enhver anvisning som gis av sjakkuret er avgjørende,med mindre uret har en tydelig defekt. Et ur med en tydeligdefekt må byttes ut. Turneringslederen skal bytte ut uretog bruke sitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilketidsforbruk som skal angis på det nyinnsatte sjakkuret.6.12 Hvis begge klaffer har falt og det ikke lar seg gjøre åfastslå hvilken klaff som falt først, såa) skal partiet fortsette hvis dette skjer før partiets sistefase.b) er partiet remis hvis det skjer i den fasen av partiet hvoralle gjenværende trekk må fullføres.6.13 a) Hvis et parti må avbrytes, skal turneringslederenstanse klokkene.b) En spiller kan kun stanse klokkene for å be turnering-slederen om assistanse, for eksempel når bondeforvandlinghar funnet sted og den ønskede brikken ikke er tilgjengelig.

c) Turneringslederen bestemmer i begge disse tilfellenenår partiet skal fortsette.d) Dersom en spiller stanser klokkene for å få assistanseav turneringslederen, skal turneringslederen avgjøre omspilleren hadde en gyldig grunn til å gjøre dette. Hvis såopplagt ikke er tilfelle, skal spilleren straffes som angitt i §13.4.6.14 Dersom en uregelmessighet oppstår og/eller en tid-ligere stilling må gjenopprettes, må turneringslederen brukesitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilke tidsforbruksom skal angis på klokkene. Om nødvendig skal turnering-slederen også justere sjakkurets trekkteller.6.15 Skjermer, monitorer eller demonstrasjonsbrett somviser stillingen på sjakkbrettet, trekkene og antall utførtetrekk, er tillatt i spillelokalet. Det samme gjelder ur som ogsåviser antall trekk. Imidlertid kan ikke spilleren basere kravutelukkende på slike anvisninger.

§ 7. Uregelmessigheter7.1 a) Hvis det i løpet av et parti oppdages at brikkenesutgangsstilling var ukorrekt, skal partiet annulleres og nyttparti spilles.b) Hvis det i løpet av et parti oppdages som eneste feil atsjakkbrettet er plassert annerledes enn bestemt i § 2.1,fortsetter partiet, men den foreliggende stillingen må over-føres til et korrekt plassert sjakkbrett.7.2 Hvis et parti har begynt med omvendte farger, skal detfortsette med mindre turneringslederen bestemmer noeannet.7.3 Hvis en spiller forskyver, feilplasserer eller velter en ellerflere brikker, må hun/han rette opp stillingen på egen tid.Om nødvendig kan spilleren eller motstanderen stanseklokkene og be om assistanse fra turneringslederen.Turneringslederen kan straffe spilleren som har forskjøvet,feilplassert eller veltet brikkene.7.4 a) Hvis det i løpet av et parti konstateres at et ulovligtrekk – inklusiv det å ikke følge kravene som stilles til bonde-forvandling, eller å slå motstanderens konge – har blittfullført, skal stillingen rekonstrueres slik den var umiddel-bart før uregelmessigheten oppstod. Hvis stillingen umid-delbart før uregelmessigheten ikke kan bestemmes enty-dig, skal partiet fortsette fra den sist identifiserbare stillin-gen forut for uregelmessigheten. Klokkene skal justeres ioverensstemmelse med § 6.14. Bestemmelsen i § 4.3 gjel-der for det trekk som erstatter det ulovlige trekket. Partietskal så fortsette fra den nye stillingen en er kommet fremtil.b) Dersom § 7.4 a må tas i bruk, skal spilleren ved de toførste ulovlige trekkene straffes ved at motstanderen ihvert tilfelle får to minutter ekstra tid på sin klokke. Ved dettredje ulovlige trekket til samme spiller, skal partiet dømmestil tap for denne spilleren.7.5 Hvis det i løpet av et parti konstateres at en eller flerebrikker står på feil felter, skal stillingen rekonstrueres slikden var før uregelmessigheten oppstod. Hvis stillingenumiddelbart før uregelmessigheten ikke kan bestemmesentydig, skal partiet fortsette fra den sist identifiserbarestilling forut for uregelmessigheten. Klokkene skal justeresi overensstemmelse med § 6.14. Partiet skal så fortsettefra den nye stillingen en er kommet frem til.

§ 8. Notering av partiet8.1 Under partiets gang er begge spillere pålagt å noteresine egne trekk så vel som motstanderens på riktig måte,trekk for trekk, så tydelig og leselig som mulig og i algebraisknotasjon (se tillegg E) på «noteringsskjemaet» fastsatt forturneringen. Det er forbudt å skrive trekk før de gjøres,med mindre spilleren krever remis i henhold til §§ 9.2 eller9.3.En spiller kan gjøre sitt trekk før hun/han noterer motstander-ens siste trekk hvis hun/han ønsker det. Spilleren må no-tere sitt siste trekk før hun/han gjør et nytt. Begge spillernemå notere remistilbud (tillegg E13). Hvis en spiller ikke er istand til å notere, kan hun/han stille med en assistent(godkjent av turneringslederen) som skriver trekkene.Spillerens klokke skal justeres på en rimelig måte avturneringslederen.8.2 Noteringsskjemaet skal være synlig for turneringslede-ren gjennom hele partiet.8.3 Noteringsskjemaene er arrangørens eiendom.8.4 Hvis en spiller har mindre enn fem minutter igjen påklokken til en tidskontroll, og ikke har 30 sekunder eller meri tillegg for hvert trekk, er hun/han ikke pålagt å følgekravene i § 8.1. Straks en klaff har falt, må spilleren opp-datere noteringsskjemaet sitt fullstendig før hun/han utfø-rer et trekk.8.5 a) Hvis ingen av spillerne er pålagt å notere trekkeneetter § 8.4, bør turneringslederen eller dennes assistentprøve å være til stede og notere. I så tilfelle skal turnering-slederen stanse klokkene umiddelbart etter at en klaff har

falt. Begge spillere skal da oppdatere sine noteringsskjemaerved hjelp av turneringslederens eller motstanderens skjema.b) Hvis bare en av spillerne er fritatt fra å notere trekkeneetter § 8.4, skal hun/han oppdatere noteringsskjemaetsitt straks en klaff har falt og før hun/han flytter en brikkepå sjakkbrettet. Forutsatt at spilleren er i trekket, kan hun/han benytte seg av motstanderens noteringsskjema, menhun/han må levere det tilbake før hun/han utfører et trekk.c) Hvis ikke noe fullstendig noteringsskjema er tilgjengelig,må spillerne rekonstruere partiet på et annet sjakkbrettunder oppsyn av turneringslederen eller dennes assis-tent. Denne skal før rekonstruksjonen finner sted ha no-tert stillingen på brettet, anvisningene på sjakkuret, hvemsom er i trekket og antall utførte trekk, dersom dette erkjent.8.6 Hvis noteringsskjemaene ikke kan oppdateres slik atde viser at en spiller har overskredet betenkningstiden,skal det neste trekket som utføres regnes som det førstetrekket i den følgende tidskontrollen, med mindre det kandokumenteres at ytterligere trekk er blitt utført.8.7 Når partiet er slutt, skal begge spillerne notere resul-tatet og signere begge noteringsskjemaene. Dette resul-tatet skal bli stående selv om det ikke stemmer, med mindreturneringslederen bestemmer noe annet.

§ 9. Remis9.1 a) En spiller som ønsker å tilby remis, skal gjøre det etterå ha utført et trekk på sjakkbrettet og før hun/han trykkerpå klokken. Et tilbud fremmet på et annet tidspunkt underspillets gang er likevel gyldig, men § 12.6 må tas i betrakt-ning. Det kan ikke tilknyttes noen vilkår til remistilbudet. Ibegge tilfeller er tilbudet ugjenkallelig og gyldig inntil mot-standeren aksepterer det, avslår det muntlig, avslår detved å røre en brikke i den hensikt å flytte eller slå den, ellerpartiet avsluttes på annen måte.b) Remistilbud må noteres på skjemaet av begge spilleremed et symbol (se tillegg E13).c) Et krav om remis under henvisning til §§ 9.2, 9.3 eller10.2 er å anse som et remistilbud.9.2 Partiet er remis om spilleren i trekket fremmer et korrektkrav om det, når samme stilling for minst tredje gang (ikkenødvendigvis ved trekkgjentakelse):a) er i ferd med å oppstå, dersom spilleren først skrivertrekket på noteringsskjemaet og erklærer overfor turnering-slederen at hun/han har til hensikt å utføre dette trekket,ellerb) nettopp har oppstått og spilleren som krever remis er itrekket.Stillinger anses for å være de samme, som beskrevet i a)og b), når samme spiller er i trekket, brikker av samme slagog farge står på de samme feltene, og alle trekkmuligheterer de samme for begge spillerne. Stillinger er ikke de sammehvis en bonde som kunne ha blitt slått en passant ikkelenger kan bli slått på denne måten, eller hvis retten til årokere har blitt endret midlertidig eller permanent.9.3 Partiet er remis om spilleren i trekket fremmer et korrektkrav om det, dersoma) spilleren skriver et trekk på noteringsskjemaet og erklæ-rer overfor turneringslederen at hun/han har til hensikt åutføre dette trekket som vil medføre at de siste 50 trekk frabegge spillere er utført uten bondetrekk og uten slag avbrikke, ellerb) de siste 50 påfølgende trekk fra begge spillere er utførtuten bondetrekk og uten slag av brikke.9.4 Hvis en spiller utfører et trekk uten å ha krevd remis,mister hun/han retten til å forlange remis etter §§ 9.2 eller9.3 i dette trekket.9.5 Hvis en spiller krever remis under henvisning til §§ 9.2eller 9.3, skal hun/han straks stanse begge klokkene.Spilleren kan ikke trekke kravet tilbake.a) Hvis kravet viser seg å være korrekt, er partiet umiddel-bart remis.b) Hvis kravet viser seg å være ukorrekt, skal turnering-slederen tildele motstanderen tre minutters tillegg i beten-kningstiden. Hvis den som feilaktig krevde remis har merenn to minutter betenkningstid igjen, skal turneringslede-ren trekke fra halvparten av spillerens betenkningstid, menmaksimalt tre minutter. Hvis spilleren har mer enn ett minuttigjen, men mindre enn to, skal hennes/hans betenknings-tid settes til ett minutt. Hvis spilleren har mindre enn ettminutt igjen, skal ikke turneringslederen redusere vedkom-mendes betenkingstid. Partiet skal så fortsette, og deteventuelt angitte trekket må utføres.9.6 Partiet er remis når det oppstår en stilling som ikke kanframbringe matt ved noen lovlig trekkrekkefølge, selv veddårligste spill. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsattat trekket som gav denne stillingen var lovlig.

§ 10. Hurtigavslutning10.1 En «hurtigavslutning» er den siste fasen av et parti,

FIDEs regler for sjakk side 2 av 4 21

der alle (gjenværende) trekk må utføres i løpet av begren-set tid.10.2 Hvis spilleren som er i trekket har mindre enn to minut-ter igjen på klokken, kan hun/han kreve remis før klaffenhennes/hans faller. Hun/Han skal stanse klokkene og til-kalle turneringslederen.a) Dersom turneringslederen er enig i at motstanderenikke gjør noen innsats for å vinne partiet på normal måte,eller at det ikke er mulig å vinne på normal måte, skal hun/han erklære partiet remis. I motsatt fall skal turneringslede-ren utsette avgjørelsen eller avvise kravet.b) Dersom turneringslederen utsetter avgjørelsen, kan hun/han tildele motstanderen to minutters tillegg i betenknings-tiden. Partiet skal så fortsette, om mulig i nærvær av enturneringsleder. Turneringslederen skal erklære det en-delige resultatet senere i partiet eller etter at en klaff harfalt. Turneringslederen skal erklære partiet remis hvis hun/han anser at sluttstillingen ikke kan vinnes på normal måte,eller at motstanderen ikke gjorde tilstrekkelige forsøk på åvinne på normal måte.c) Hvis turneringslederen har avvist kravet, skal motstan-deren tildeles to minutter ekstra betenkningstid.d) Turneringslederens avgjørelser etter 10.2 a, b og c erendelige.

§ 11. Poengberegning11.1 Med mindre noe annet er kunngjort på forhånd, skalspilleren som vinner partiet eller vinner ved uteblivelse fåett poeng (1), spilleren som taper partiet eller uteblir fåingen poeng (0), og spilleren som spiller remis få et halvtpoeng (1/2).

§ 12. Spillernes opptreden12.1 Spillerne skal ikke gjøre noe som vil bringe sjakkspilleti vanry.12.2 a) Under spillets gang er det forbudt å benytte segav noen form for notater, informasjonskilder eller råd, ellerå analysere på et annet sjakkbrett.b) Det er strengt forbudt å ta med mobiltelefoner ellerandre elektroniske kommunikasjonsmidler som ikke er god-kjent av turneringslederen inn på spilleområdet. Hvis enspillers mobiltelefon ringer i spilleområdet under partietsgang, skal hun/han dømmes til tap. Motstanderens po-eng i partiet fastsettes av turneringslederen.12.3 Noteringsskjemaet skal kun benyttes til å notere trek-kene, tidsangivelser, remistilbud, forhold relatert til krav ogandre relevante data.12.4 Spillere som er ferdige med sine partier, skal betrak-tes som tilskuere.12.5 Spillere kan ikke forlate «spilleområdet» uten tillatelsefra turneringslederen. Spilleområdet er definert som spille-lokalet, toaletter, spiserom, røykearealer og andre stederfastsatt av turneringslederen.Spilleren som er i trekket, kan ikke forlate selve spillelokaletuten tillatelse fra turneringslederen.12.6 Det er forbudt å distrahere, forstyrre eller plagemotstanderen på noen som helst måte. Dette omfatterogså åpenbart uberettigede krav eller remistilbud.12.7 Overtredelse av bestemmelsene i §§ 12.1-12.6 skalstraffes i overensstemmelse med § 13.4.12.8 Partiet er tapt for en spiller som gjennomgåendenekter å følge FIDEs regler. Motstanderens poeng i par-tiet fastsettes av turneringslederen.12.9 Hvis begge spillerne er funnet skyldige etter § 12.8,skal partiet erklæres tapt for begge spillerne.

§ 13. Turneringslederens rolle (se Innledning)13.1 Turneringslederen skal påse at FIDEs regler følgesstrengt.13.2 Turneringslederen skal handle i overensstemmelsemed turneringens intensjoner. Hun/Han bør sørge for etgodt spillemiljø og at spillerne ikke blir forstyrret. Hun/Hanskal ha tilsyn med turneringens gang.13.3 Turneringslederen skal følge partienes forløp, spesi-elt når spillerne er i tidsnød, iverksette avgjørelser hun/hantreffer, samt fastsette straffetiltak overfor spillerne der hun/han finner dette riktig.13.4 Turneringslederen kan anvende en eller flere avfølgende straffer:a) advarsel,b) tillegg i motstanderens betenkningstid,c) fradrag i spillerens betenkningstid,d) å dømme partiet til tap,e) å redusere spillerens poengscore i partiet,f) å øke motstanderens poengscore i partiet til den mak-simale score for et parti,g) utvisning fra turneringen.13.5 Turneringslederen kan gi den ene eller begge spil-lere tillegg i betenkningstiden som kompensasjon for ek-sterne forstyrrelser.

13.6 Turneringslederen må ikke gripe inn i et parti utenhjemmel i FIDEs regler for sjakk. Turneringslederen skalikke angi hvor mange trekk som er gjort, unntatt etter § 8.5når minst én klaff har falt. Turneringslederen skal avstå fraå gjøre en spiller oppmerksom på at hennes/hans mot-stander har fullført et trekk, eller at spilleren ikke har trykketpå klokken.13.7 a) Tilskuere eller andre deltakere skal ikke snakke omeller på annen måte blande seg inn i et parti. Om nødven-dig kan turneringslederen vise den som har forbrutt segbort fra spilleområdet.b) Det er forbudt for enhver å bruke mobiltelefon i spille-området og andre områder fastsatt av turneringslederen.

§ 14. FIDEMedlemsforbund kan be FIDE om offisielle avgjørelser vedproblemer knyttet til reglene for sjakk.

Tillegg

Tillegg A. HengepartierA1 a) Hvis partiet ikke er ferdigspilt når den fastsatte spille-tiden er ute, skal turneringslederen be spilleren i trekketom å «forsegle» trekket. Spilleren må notere trekket («hem-melig trekk») med utvetydig notasjon på noteringsskjemaet,legge sitt eget og motstanderens skjema i en konvolutt,forsegle konvolutten og først deretter stanse sin klokkeuten å starte motstanderens. Inntil hun/han har stansetklokkene har spilleren rett til å forandre det hemmeligetrekket. Om spilleren utfører et trekk på sjakkbrettet etterat turneringslederen har bedt henne/ham om å gjøre hem-melig trekk, må spilleren notere dette trekket på noterings-skjemaet som sitt hemmelige trekk.b) Dersom spilleren som er i trekket tar hengeparti førspillesesjonen er over, skal forseglingen betraktes å hafunnet sted på tidspunktet for spillesesjonens ordinæreslutt, og den gjenværende betenkningstiden hennes/hansskal noteres deretter.A2 Følgende skal angis på konvolutten:a) spillernes navn,b) stillingen umiddelbart før det hemmelige trekket,c) begge spillernes tidsforbruk,d) navnet på den spilleren som har gjort hemmelig trekk,oge) hvilket trekknummer dette er,f) remistilbud, dersom tilbudet gjelder,g) dato, tid og sted for gjenopptakelse av partiet.A3 Turneringslederen skal sjekke at opplysningene påkonvolutten er korrekte og er ansvarlig for at den blir trygtoppbevart.A4 Hvis en spiller tilbyr remis etter at motstanderen harforseglet et trekk, er tilbudet gyldig inntil motstanderen harakseptert eller avslått det som beskrevet i § 9.1.A5 Før partiet gjenopptas, skal stillingen umiddelbart førdet hemmelige trekket stilles opp på sjakkbrettet, og tidensom hver spiller hadde brukt da det ble tatt hengeparti,skal anvises på klokkene.A6 Hvis spillerne har blitt enige om remis før partiet gjen-opptas, eller en av spillerne underretter turneringslederenom at hun/han gir opp, er partiet dermed avsluttet.A7 Konvolutten skal ikke åpnes uten at spilleren som skalbesvare det hemmelige trekket er til stede.A8 Med unntak av tilfellene nevnt i §§ 6.10 og 9.6, erpartiet tapt for en spiller som har skrevet et hemmelig trekksoma) er tvetydig, ellerb) er skrevet slik at trekkets egentlige mening er umulig åfastslå, ellerc) er ulovlig.A9 Når partiet gjenopptas ved fastsatt tidspunkt oga) spilleren som skal besvare det hemmelige trekket er tilstede, åpnes konvolutten, det hemmelige trekket utførespå sjakkbrettet og klokken hennes/hans settes i gang.b) spilleren som skal besvare det hemmelige trekket ikke ertil stede, skal hennes/hans klokke settes i gang. Når spil-leren ankommer, kan hun/han stanse klokken og tilkalleturneringslederen. Konvolutten vil da bli åpnet, og dethemmelige trekket utføres på sjakkbrettet. Spillerens klokkesettes så i gang igjen.c) spilleren som har gjort det hemmelige trekket ikke er tilstede, har motstanderen rett til å notere sitt svartrekk pånoteringsskjemaet, forsegle skjemaet i en ny konvolutt,stanse sin klokke og starte motstanderens klokke i stedetfor å besvare trekket på normal måte. I så tilfelle skal kon-volutten leveres turneringslederen til forvaring, og åpnesnår motstanderen ankommer.A10 Partiet er tapt for en spiller som kommer til sjakkbrettetmer enn én time for sent til gjenopptakelsen av et henge-parti (med mindre turneringens regler tilsier, eller turnering-slederen bestemmer, noe annet). Dersom det imidlertid er

spilleren som har gjort hemmelig trekk som kommer forsent, blir partiet avgjort av andre bestemmelser hvis:a) den fraværende spilleren har vunnet partiet ved at detsettes matt i det hemmelige trekket, ellerb) den fraværende spilleren har frambrakt remis ved at detsettes patt i det hemmelige trekket, eller en stilling sombeskrevet i § 9.6 har oppstått, ellerc) den tilstedeværende spilleren taper partiet i henhold til§ 6.10.A11 a) Hvis konvolutten som inneholder det hemmeligetrekket er forsvunnet, skal partiet gjenopptas fra stillingen,og med klokkene innstilt på den tid de viste ved avbrudd.Dersom tidsforbruket ved avbrudd ikke lar seg rekonstru-ere, skal tidsforbruket bestemmes av turneringslederen.Spilleren som har gjort hemmelig trekk, utfører trekket hun/han erklærer at hun/han forseglet.b) Dersom det er umulig å rekonstruere stillingen, annul-leres partiet og et nytt parti må spilles.A12 Feil tidsangivelse på klokkene ved gjenopptagelse avpartiet må korrigeres dersom en av spillerne påpeker dettefør hun/han gjør sitt første trekk. Hvis feilen ikke blir oppda-get på denne måten, fortsetter partiet uten korreksjonmed mindre turneringslederen føler at det får for alvorligekonsekvenser.A13 Varigheten av hver hengepartisesjon følger turnering-slederens ur. Start- og slutt-tidspunktene skal kunngjørespå forhånd.

Tillegg B. HurtigsjakkB1 Et «hurtigsjakkparti» er et sjakkparti der enten alle trekkmå utføres i løpet av en gitt betenkningstid mellom 15 og60 minutter; eller grunnbetenkningstiden + 60 gangertillegget er mellom 15 og 60 minutter.B2 FIDEs regler for sjakk gjelder med de unntak som frem-går av følgende hurtigsjakkregler.B3 Det er ikke noteringsplikt.B4 Når begge spillere har fullført tre trekk, kan det ikkefremsettes krav angående feil oppstilling av brikkene ellersjakkbrettet eller innstilling av klokkene.Dersom konge og dronning er byttet om i utgangsstillingen,er rokade med denne kongen ikke tillatt.B5 Turneringslederen kan bare treffe avgjørelser etter §4 (trekkenes utførelse) etter anmodning fra en eller beggespillere.B6 Et ulovlig trekk er fullført når motstanderens klokke harblitt satt i gang. Motstanderen kan da, innen hun/han selvutfører et trekk, fremme krav om at motstanderen fullførteet ulovlig trekk. Først etter et slikt krav skal turneringslede-ren treffe en avgjørelse. Likevel skal turneringslederen ommulig gripe inn hvis begge kongene står i sjakk eller enbondeforvandling ikke er fullført.B7 Klaffen betraktes som falt når en spiller framsetter etgyldig krav om det. Turneringslederen skal avstå fra åpåpeke at klaffen har falt.B8 For å kreve seier på tid må spilleren stanse beggeklokkene og tilkalle turneringslederen. For at kravet skal fåmedhold, må motstanderens klaff ha falt og spillerens egenklaff være oppe etter at klokkene er stanset.B9 Dersom begge klaffer har falt, er partiet remis.

Tillegg C. LynsjakkC1 Et «lynsjakkparti» er et sjakkparti der alle trekk må ut-føres i løpet av en gitt betenkningstid mindre enn 15 minut-ter for hver av spillerne; eller grunnbetenkningstiden + 60ganger tillegget er mindre enn 15 minutter.C2 Hurtigsjakkreglene (tillegg B) gjelder med de unntaksom fremgår av følgende lynsjakkregler. § 10.2 og B6gjelder ikke.C3 Et ulovlig trekk er fullført når motstanderens klokke erstartet. Motstanderen har da rett til å kreve seier før hun/han utfører et trekk. Dersom hun/han imidlertid ikke kanmatte motstanderens konge ved noen som helst lovligtrekkrekkefølge (det vil si selv ved dårligste motspill) kanhun/han kreve remis innen hun/han selv utfører et trekk.Når motstanderen selv har utført et trekk, kan det ulovligetrekket ikke gjøres om.

Tillegg D. Hurtigavslutning uten at noen turneringslederer til stede i spilleområdet.D1 Når partier spilles som angitt i § 10, kan en spiller somhar mindre enn to minutter igjen på klokken, kreve remis førklaffen hennes/hans faller. Dette avslutter partiet.

Spilleren kan fremme kravet på bakgrunn ava) at motstanderen ikke kan vinne på normal måte, ellerb) at motstanderen ikke har gjort noen innsats for å vinnepå normal måte.I a) må spilleren notere sluttstillingen og motstanderenbekrefte den.I b) må spilleren notere sluttstillingen og legge ved et

FIDEs regler for sjakk side 3 av 4

22

oppdatert noteringsskjema. Motstanderen skal bekreftebåde noteringsskjemaet og sluttstillingen.Kravet skal behandles av en turneringsleder. Turneringsleder-ens avgjørelse er endelig.

Tillegg E. Algebraisk notasjonFIDE godkjenner bare ett notasjonssystem i sine egneturneringer og matcher, det algebraiske systemet, ogdenne entydige notasjonsform anbefales også for sjakk-litteratur og -tidsskrifter. Noteringsskjemaer skrevet med etannet system enn det algebraiske, er ikke gyldige sombevismateriale i saker hvor spillerens noteringsskjema van-ligvis benyttes til dette. En turneringsleder som oppdagerat en spiller bruker et annet system enn det algebraiske,bør advare spilleren om dette kravet.Beskrivelse av det algebraiske systemE1 Med «offiser» menes en annen brikke enn en bonde.E2 Hver offiser indikeres ved den første bokstaven i nav-net sitt, og det benyttes stor bokstav. Eksempler: K = king,Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkel-hetens skyld benyttes bokstaven N for «knight».)E3 Som første bokstav i navnet på offiseren, står hverspiller fritt til å bruke den første bokstaven i navnet som ervanlig å bruke i vedkommendes land. Eksempler: K = konge,D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I tryktmateriale anbefales bruk av figursymboler for offiserene.E4 For bøndene brukes ikke den første bokstaven i nav-net deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at en slik bokstavmangler. Eksempler: e5, d4, a5.E5 De åtte linjene (fra venstre mot høyre for hvit og frahøyre mot venstre for svart) kjennetegnes av de småbokstavene, a, b, c, d, e, f, g og h, henholdsvis.E6 De åtte radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fratoppen mot bunnen for svart) er nummerert 1, 2, 3, 4, 5,6, 7 og 8, henholdsvis. I utgangsstillingen er dermed dehvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andrerad; de svarte offiserene og bøndene på åttende ogsjuende rad.E7 Som en konsekvens av reglene over, får hvert av desekstifire feltene sin unike kombinasjon av bokstav og tall.E8 Hvert offiserstrekk som utføres beskrives med (a) denførste bokstaven i offiserens navn og (b) feltet offiserenflyttes til. Det skal ikke være bindestrek mellom (a) og (b).Eksempler: Le5, Sf3, Td1.For bøndene angis bare det feltet de flyttes til. Eksempler:e5, d4, a5.E9 Når en offiser slår, setter vi inn et x mellom (a) denbokstav som angir offiseren som flyttes og (b) det feltetden flyttes til. Eksempler: Lxe5, Sxf3, Txd1.Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stodpå før slaget ble utført, så et x, og så feltet den flyttes til.Eksempler: dxe5, gxf3, axb5. Ved en passant-slag skalankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden blirstående etter at trekket er utført, og «e.p.» tilføyes. Ek-sempel: exd6 e.p..E10 Hvis to offiserer av samme slag kan flyttes til det sammefeltet, skal offiseren som flyttes angis på følgende måte:(1) Hvis begge offiserer befinner seg på samme rad: ved(a) den første bokstaven i offiserens navn, (b) linjen offise-ren flyttes fra og (c) feltet den flyttes til.(2) Hvis begge offiserer befinner seg på samme linje: ved(a) den første bokstaven i offiserens navn, (b) raden offi-seren flyttes fra, og (c) feltet den flyttes til.(3) Hvis offiserene befinner seg på forskjellig linjer og ra-der, foretrekkes måte (1).Hvis det dreier seg om et slag, settes et x inn mellom (b) og(c).Eksempler:1) Det er to springere, på feltene g1 og e1, og en av demflyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Sgf3 ellerSef3.2) Det er to springere, på feltene g5 og g1, og en av demflyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis S5f3 ellerS1f3.3) Det er to springere, på feltene h2 og d4, og en av demflyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Shf3 ellerSdf3.Dersom en brikke slås på feltet f3, settes det inn et x i deeksempler vi har nevnt: (1) henholdsvis Sgxf3 eller Sexf3,(2) henholdsvis S5xf3 eller S1xf3, (3) henholdsvis Shxf3eller Sdxf3.E11 Hvis motstanderens brikke kan slås av to forskjelligebønder, skal den bonden som flyttes angis ved (a) denlinje bonden forlater, (b) et x, (c) ankomstfeltet. Eksempel:Hvis det er hvite bønder på feltene c4 og e4 og en svartbrikke på d5, skal hvits trekk noteres som henholdsvis cxd5eller exd5.E12 Ved forvandling skal bondetrekket noteres, umiddel-bart fulgt av den første bokstaven for den nye offiseren.

Eksempler: d8D, f8S, b1L, g1T.E13 Remistilbud skal noteres med symbolet (=).

Viktige forkortelser0-0 = rokade med tårn på h1 eller h8 (kort rokade)0-0-0 = rokade med tårn på a1 eller a8 (lang rokade)x = slår+ = sjakk++ eller # = matte.p. = slår «en passant»Eksempel: 1.e4 e5 2.Sf3 Sf6 3.d4 exd4 4.e5 Se4 5.Dxd4d5 6.exd6 e.p. Sxd6 7.Lg5 Sc6 8.De3+ Le7 9.Sbd2 0-010. 0-0-0 Te8 11. Kb1(=)

Tillegg F. Regler for spill med blinde og svaksyntespillereF1 Turneringsledere har anledning til å tilpasse de føl-gende reglene til lokale forhold. I konkurransesjakk mellomseende og synshemmede spillere (blinde i lovens forstand)kan hver av spillerne kreve at det brukes to sjakkbrett: Denseende spilleren bruker da et vanlig sjakkbrett, mens densynshemmede spilleren bruker et spesialbrett. Spesialbrettetmå oppfylle følgende krav:a) minst 20 ganger 20 centimeter;b) de svarte feltene skal være litt opphøyde;c) et festehull i hvert felt;d) hver brikke har en tapp som passer inn i festehullet;e) Staunton-brikker der de svarte brikkene er spesieltmerket.F2 De følgende reglene gjelder for spill:1. Trekkene leses opp tydelig, gjentas av motstanderenog gjøres på sjakkbrettet. Ved forvandling må spilleren sihvilken offiser som velges. For å gjøre opplesningen såtydelig som mulig, skal følgende navn brukes istedenfor derespektive bokstavene, algebraisk: A-Anna; B-Bella; C-Cæsar; D-David; E-Eva; F-Felix; G-Gustav; H-Hector.Tyske tall skal brukes om radene fra hvit til svart: 1-eins; 2-zwei; 3-drei; 4-vier; 5-fünf; 6-sechs; 7-sieben; 8-acht.Rokade leses som «Lange Rochade» (tysk for «lang ro-kade») og «Kurze Rochade» (tysk for «kort rokade»).Brikkene har følgende navn: König, Dame, Turm, Läufer,Springer, Bauer. [Mellom skandinaviske spillere brukesistedet skandinaviske ord og uttrykk.]2. På den synshemmede spillerens sjakkbrett skal en brikkeregnes for å være «rørt» når den har blitt tatt ut av feste-hullet.3. Et trekk skal regnes for å være utførta) ved slag, når brikken som blir slått er fjernet fra sjakkbret-tet til spilleren som er i trekket;b) en brikke har blitt plassert i et annet festehull;c) trekket har blitt lest opp.Først da skal motstanderens klokke settes i gang.Når det gjelder punktene 2. og 3., skal de vanlige reglenegjelde for den seende spilleren.4. Et spesialkonstruert sjakkur kan brukes av den syns-hemmede spilleren. Det skal ha følgende:a) En urskive med forsterkede visere, der hvert femte mi-nutt er markert med et punkt, og hvert kvarter med toopphøyde punkter.b) En klaff som lett kan kjennes på. Det bør tas nøyehensyn til at klaffen er plassert slik at spilleren kan kjennepå minuttviseren også de siste 5 minuttene av hver heletime.5. Den synshemmede spilleren må registrere trekkene medblindeskrift eller vanlig skrift eller lese inn trekkene på enbåndopptaker.6. Feil i opplesingen av trekk må korrigeres umiddelbart, ogfør motstanderens klokke er satt i gang.7. Hvis det i løpet av partiet oppstår ulike stillinger på de tosjakkbrettene, må disse rettes opp med hjelp fra turnering-slederen og ved å granske spillernes notater. Hvis nota-tene stemmer overens, skal spilleren som har skrevet detkorrekte trekket men utført et annet, rette opp stillingen slikat den stemmer med trekket i notatene.8. Hvis det oppstår slike uoverensstemmelser og notateneikke samsvarer, skal trekkene tas tilbake til der notateneigjen samsvarer, og turneringslederen skal justere sjakk-uret tilsvarende.9. Den synshemmede spilleren har rett til å bruke en as-sistent som skal ha noen eller alle av følgende oppgaver:a) Utføre spillernes trekk på motstanderens sjakkbrett.b) Lese opp begge spillernes trekk.c) Registrere trekkene for den synshemmede spilleren ogstarte motstanderens klokke (husk regel 3c).d) Kun på forespørsel fortelle den synshemmede spillerenom antall fullførte trekk og begge spillernes tidsforbruk.e) Kreve seier/remis når betenkningstiden er overskredetog informere turneringslederen når den seende spillerenhar rørt en av brikkene sine.

f) Utføre de nødvendige formalitetene hvis det blir henge-parti. Hvis den synshemmede spilleren ikke gjør bruk av enassistent, kan den seende spilleren gjøre bruk av en somskal utføre oppgavene angitt i punkt 9a og b.

INDEKS OVER NOEN VIKTIGE PUNKTER I FIDES RE-GLER FOR SJAKKIndeksen er ikke fullstendig dekkende, kun et uoffisielthjelpemiddel. For mange av oppslagsordene kan mantenke seg sjeldne tilfeller der andre bestemmelser enn deopplistede kan være relevante.

�� à tempo, trekke: § 8.1, § 1.1�� bondeforvandling: § 3.7e�� bondetrekk, en passant: § 3.7d�� demonstrasjonsbrett: § 6.15�� elektroniske sjakkur: § 6.2, § 8.4�� en passant: § 3.4d�� fullført trekk (jf trekk): § 6.7�� hengepartier: Tillegg A

-gjenopptakelse: : A5-A7, A9, A11, A12-hemmelig trekk: A1, A8-hengepartikonvolutt: A2, A3, A7

�� hurtigavslutning: § 10, Tillegg D�� hurtigsjakk: Tillegg B, § 10

-klaffen har falt: B6-B8-ulovlig trekk: § 10.3, B5

�� j’adoube: § 4.2��klaffen har falt (jf tidsoverskridelse): § 6.1, § 6.8, § 6.11,§ 10.4; B6-B8 (hurtig-/lynsjakk)��klokke (jf sjakkur): § 6.1�� klokke, stanse klokkene: § 6.12�� komme 1 time for seint: § 6.6; A10 (hengeparti)�� kongetrekk: § 3.5��lynsjakk: Tillegg C, Tillegg B

-ulovlig trekk: C3��matt (jf sjakk matt): § 1.2, § 5.1a�� notering: § 8

-rekonstruksjon: § 8.5, § 8.6-slippe å notere: § 8.4; B3 (hurtig-/lynsjakk)-trekke à tempo: § 8.1, § 1.1

�� oppførsel: § 12�� patt: § 5.2�� rekonstruksjon: § 8.5, § 8.6�� remis: § 9, § 1.3

-patt: § 5.2-remisdømming: § 10.2, Tillegg D; B5 (hurtigsjakk);

C5 (lynsjakk)-remisstilling: § 1.3, § 9.6, § 6.9; C4 (lynsjakk)-remistilbud: § 5.3, § 8.1, § 9.1, § 12.5, E12-stillingsgjentakelse: § 5.4, § 9.2, § 9.4, § 9.5-50-trekksregelen: § 5.5, §§ 9.3-9.5

�� rokade: § 3.5a�� rørt brikke: §§ 4.3-4.6; B5 (hurtig-/lynsjakk)�� sjakk: § 3.5b�� sjakk matt: § 5.1a, § 1.2�� sjakkur: § 6.1, § 6.2, § 6.7, § 6.10�� skjønn, turneringslederens: Innledning�� spilleområdet: § 12.3, § 12.4�� spillernes oppførsel: § 12, § 13.4�� stanse klokkene ved tvist: § 6.12�� stillingsgjentakelse: § 5.4, § 9.2, § 9.4, § 9.5�� straff: § 13.4�� tempo (jf à tempo, trekke): § 8.1, § 1.1�� tidsoverskridelse: §§ 6.1-6.3, § 6.8, § 6.9, § 6.11, §10.4; B6-B8 (hurtig-/lynsjakk)�� tilskuere: § 12.3, § 13.7�� time (jf komme 1 time for seint): § 6.6; A10 (hengeparti)�� trekk: § 3, § 4

-fullført trekk: § 6.7-j’adoube: § 4.2-rørt brikke: §§ 4.3-4.6; B5 (hurtigsjakk)-trekkenes utførelse: § 4.1-50-trekksregelen: § 5.5, §§ 9.3-9.5-utført trekk: § 1.1, § 4.7-være i trekket: § 1.1

�� turneringslederen: § 13, Innledning; B5 (hurtig-/lyn-sjakk)�� tvist (stanse klokkene): § 6.12��ulovlig stilling/trekk: § 6.13, § 7; § 10.3 (hurtigavslutning);B4, B5 (hurtig-/lynsjakk); C3 (lynsjakk)�� utført trekk: § 1.1, § 4.7

FIDEs regler for sjakk side 4 av 4

23

I forrige nummer avsluttet vi med Inter-soneturneringen i Sousse i 1967, derBobby til alles forbløffelse trakk seg fraturneringen midtveis etter å ha ledet over-legent. Kasparov spekulerer i om detmuligens skyldtes en frykt for Spasskij;at Fischer enda ikke var helt overbevistom at han kunne slå denne unge, frykt-løse russeren i en match over flere par-tier. Og en ny indikasjon på dette fikkman i 1970.

Match of the CenturyDet var på vårparten i 1970 at det bleorganisert en storstilt match Sovjet mot”resten av verden” i Beograd. På første-bord for Sovjet satt – som seg hør og bør– Spasskij, som året før hadde slåttPetrosjan og blitt den tiende verdensmes-teren i sjakk. På verdenslaget, derimot,skapte Bent Larsen en viss turbulens idethan nektet å sitte på 2.bord bak Bobby. Iløpet av Fischers treårige fravær haddehan vunnet en rekke sterke turneringerog hadde dermed en moralsk rett til ålede verdenslaget. Det var lagkaptein forverdenslaget og FIDE-president Max Euwesom fikk ”æren” av å gå diplomatiskkanossagang til Bobbys rom for å med-dele det vanskelige budskapet. Alle troddenaturligvis Bobby ville protestere høylyttmot en slik degradering, men nesten førEuwe hadde fullført setningen kom detfra sofaen: «I don’t object…». Det hø-rer med til historien at allerede neste dagkalte Fischer avgjørelsen for ”mad”, oghan skyldte på at han hadde vært slitenetter reisen og dessuten befunnet seg i en

slags religiøseufori (!) da Euwedukket opp. MenKasparov har altsåandre teorier ogmener at Fischerlette etter en mu-lighet til å unngåSpasskij. Uansett

viste beslutningen seg å være gunstig forBobby. På 2.bord mot Petrosjan haddehan full kontroll og vant bekvemt 3-1.

Slik kom lysten på å spille sjakk til-bake, og senere det året vant han overle-gent en sterk turnering i Buenos Aires,før han på høsten scoret pene 10 poengav 13 på 1.bord for USA i Siegen-OL (mentapte mot Spasskij!). Og så var det tid foren ny VM-kvalik!

Cruising på MallorcaKort sagt fikk Fischer en ganske enkeloppgave i Intersoneturneringen på Mal-lorca i november 1970. Fischer-kultenhadde en enorm effekt på hans motstan-dere. Kasparov oppsummerer det slik:«His games from Mallorca are anamazing spectacle! When they met him,leading grandmasters played timidly anddid not offer a worthy resistance.»

Pressekorpset på Mallorca bidro ogsåi stor grad til å hause opp denne mystik-ken rundt Bobby. Da Bobby selv ble kon-frontert med det psykologiske overtakethan hadde på konkurrentene, parertehan elegant: «What has psychologicalmurder got to do with it? You simplyhave to find the strongest move in anyposition. I win my games not with thehelp of some kind of spells, but muchmore simply: I arrive, I sit down and…I win!»

Til slutt surfet Fischer i land medimponerende 18½ av 23, hele 3½ poengforan Geller, Hübner og Larsen, som delteannenplassen. Han kvalifiserte seg der-med enkelt til neste fase i VM-syklusen,nemlig Kandidatmatchene.

NedsablingerI 1971 spilte Fischer tre matcher på sinferd mot VM-tronen. Reglene var greie:Førstemann til seks poeng vant. Og motTajmanov og Larsen – to av verdens de-sidert sterkeste stormestere på denne ti-den – etterlot ikke Bobby mye tvil; hanvant like gjerne begge matchene med densmåpene scoren 6-0!

Mot formidable Petrosjan ble det na-turlig nok litt verre. Etter fem runder varstillingen 2½-2½, og det var vel snarereBobby som hadde vært på defensiven før-ste halvdel av matchen. Men så inntraffdet utenkelige: Petrosjan – som på dennetiden gikk under kallenavnet ”ironTigran” på grunn av sin bunnsolide stil– tapte fire partier på rad! Og Bobby vantmatchen med utklassingssifrene 6½-2½.Dette var helt uten presedens og skaptefurore i sjakkverdenen. Først bankeTajmanov og Larsen uten engang at dekom på papiret. Og så utklasse eks-ver-densmesteren med slike sifre?! Selv denvanligvis nøkterne Botvinnik, som i sintid hadde tapt VM-tittelen til nettoppPetrosjan, uttalte at det var noe overna-turlig i Fischers spill. Et snapshot fradenne siste matchen:

Fischer-Petrosjan, Buenos Aires, 1971

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������22.Sxd7+! Bobbys sekundant RobertByrne kommenterer dette trekket påinnlevende vis: (ikke fra Kasparovs bok)«I was sitting in the press room when

Kasparov om Fischer (3)av Leif Erlend Johannessen

Siste del av Leffis føljetong fra NSb nr.3 og 4 2005:

22

oppdatert noteringsskjema. Motstanderen skal bekreftebåde noteringsskjemaet og sluttstillingen.Kravet skal behandles av en turneringsleder. Turneringsleder-ens avgjørelse er endelig.

Tillegg E. Algebraisk notasjonFIDE godkjenner bare ett notasjonssystem i sine egneturneringer og matcher, det algebraiske systemet, ogdenne entydige notasjonsform anbefales også for sjakk-litteratur og -tidsskrifter. Noteringsskjemaer skrevet med etannet system enn det algebraiske, er ikke gyldige sombevismateriale i saker hvor spillerens noteringsskjema van-ligvis benyttes til dette. En turneringsleder som oppdagerat en spiller bruker et annet system enn det algebraiske,bør advare spilleren om dette kravet.Beskrivelse av det algebraiske systemE1 Med «offiser» menes en annen brikke enn en bonde.E2 Hver offiser indikeres ved den første bokstaven i nav-net sitt, og det benyttes stor bokstav. Eksempler: K = king,Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkel-hetens skyld benyttes bokstaven N for «knight».)E3 Som første bokstav i navnet på offiseren, står hverspiller fritt til å bruke den første bokstaven i navnet som ervanlig å bruke i vedkommendes land. Eksempler: K = konge,D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I tryktmateriale anbefales bruk av figursymboler for offiserene.E4 For bøndene brukes ikke den første bokstaven i nav-net deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at en slik bokstavmangler. Eksempler: e5, d4, a5.E5 De åtte linjene (fra venstre mot høyre for hvit og frahøyre mot venstre for svart) kjennetegnes av de småbokstavene, a, b, c, d, e, f, g og h, henholdsvis.E6 De åtte radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fratoppen mot bunnen for svart) er nummerert 1, 2, 3, 4, 5,6, 7 og 8, henholdsvis. I utgangsstillingen er dermed dehvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andrerad; de svarte offiserene og bøndene på åttende ogsjuende rad.E7 Som en konsekvens av reglene over, får hvert av desekstifire feltene sin unike kombinasjon av bokstav og tall.E8 Hvert offiserstrekk som utføres beskrives med (a) denførste bokstaven i offiserens navn og (b) feltet offiserenflyttes til. Det skal ikke være bindestrek mellom (a) og (b).Eksempler: Le5, Sf3, Td1.For bøndene angis bare det feltet de flyttes til. Eksempler:e5, d4, a5.E9 Når en offiser slår, setter vi inn et x mellom (a) denbokstav som angir offiseren som flyttes og (b) det feltetden flyttes til. Eksempler: Lxe5, Sxf3, Txd1.Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stodpå før slaget ble utført, så et x, og så feltet den flyttes til.Eksempler: dxe5, gxf3, axb5. Ved en passant-slag skalankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden blirstående etter at trekket er utført, og «e.p.» tilføyes. Ek-sempel: exd6 e.p..E10 Hvis to offiserer av samme slag kan flyttes til det sammefeltet, skal offiseren som flyttes angis på følgende måte:(1) Hvis begge offiserer befinner seg på samme rad: ved(a) den første bokstaven i offiserens navn, (b) linjen offise-ren flyttes fra og (c) feltet den flyttes til.(2) Hvis begge offiserer befinner seg på samme linje: ved(a) den første bokstaven i offiserens navn, (b) raden offi-seren flyttes fra, og (c) feltet den flyttes til.(3) Hvis offiserene befinner seg på forskjellig linjer og ra-der, foretrekkes måte (1).Hvis det dreier seg om et slag, settes et x inn mellom (b) og(c).Eksempler:1) Det er to springere, på feltene g1 og e1, og en av demflyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Sgf3 ellerSef3.2) Det er to springere, på feltene g5 og g1, og en av demflyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis S5f3 ellerS1f3.3) Det er to springere, på feltene h2 og d4, og en av demflyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Shf3 ellerSdf3.Dersom en brikke slås på feltet f3, settes det inn et x i deeksempler vi har nevnt: (1) henholdsvis Sgxf3 eller Sexf3,(2) henholdsvis S5xf3 eller S1xf3, (3) henholdsvis Shxf3eller Sdxf3.E11 Hvis motstanderens brikke kan slås av to forskjelligebønder, skal den bonden som flyttes angis ved (a) denlinje bonden forlater, (b) et x, (c) ankomstfeltet. Eksempel:Hvis det er hvite bønder på feltene c4 og e4 og en svartbrikke på d5, skal hvits trekk noteres som henholdsvis cxd5eller exd5.E12 Ved forvandling skal bondetrekket noteres, umiddel-bart fulgt av den første bokstaven for den nye offiseren.

Eksempler: d8D, f8S, b1L, g1T.E13 Remistilbud skal noteres med symbolet (=).

Viktige forkortelser0-0 = rokade med tårn på h1 eller h8 (kort rokade)0-0-0 = rokade med tårn på a1 eller a8 (lang rokade)x = slår+ = sjakk++ eller # = matte.p. = slår «en passant»Eksempel: 1.e4 e5 2.Sf3 Sf6 3.d4 exd4 4.e5 Se4 5.Dxd4d5 6.exd6 e.p. Sxd6 7.Lg5 Sc6 8.De3+ Le7 9.Sbd2 0-010. 0-0-0 Te8 11. Kb1(=)

Tillegg F. Regler for spill med blinde og svaksyntespillereF1 Turneringsledere har anledning til å tilpasse de føl-gende reglene til lokale forhold. I konkurransesjakk mellomseende og synshemmede spillere (blinde i lovens forstand)kan hver av spillerne kreve at det brukes to sjakkbrett: Denseende spilleren bruker da et vanlig sjakkbrett, mens densynshemmede spilleren bruker et spesialbrett. Spesialbrettetmå oppfylle følgende krav:a) minst 20 ganger 20 centimeter;b) de svarte feltene skal være litt opphøyde;c) et festehull i hvert felt;d) hver brikke har en tapp som passer inn i festehullet;e) Staunton-brikker der de svarte brikkene er spesieltmerket.F2 De følgende reglene gjelder for spill:1. Trekkene leses opp tydelig, gjentas av motstanderenog gjøres på sjakkbrettet. Ved forvandling må spilleren sihvilken offiser som velges. For å gjøre opplesningen såtydelig som mulig, skal følgende navn brukes istedenfor derespektive bokstavene, algebraisk: A-Anna; B-Bella; C-Cæsar; D-David; E-Eva; F-Felix; G-Gustav; H-Hector.Tyske tall skal brukes om radene fra hvit til svart: 1-eins; 2-zwei; 3-drei; 4-vier; 5-fünf; 6-sechs; 7-sieben; 8-acht.Rokade leses som «Lange Rochade» (tysk for «lang ro-kade») og «Kurze Rochade» (tysk for «kort rokade»).Brikkene har følgende navn: König, Dame, Turm, Läufer,Springer, Bauer. [Mellom skandinaviske spillere brukesistedet skandinaviske ord og uttrykk.]2. På den synshemmede spillerens sjakkbrett skal en brikkeregnes for å være «rørt» når den har blitt tatt ut av feste-hullet.3. Et trekk skal regnes for å være utførta) ved slag, når brikken som blir slått er fjernet fra sjakkbret-tet til spilleren som er i trekket;b) en brikke har blitt plassert i et annet festehull;c) trekket har blitt lest opp.Først da skal motstanderens klokke settes i gang.Når det gjelder punktene 2. og 3., skal de vanlige reglenegjelde for den seende spilleren.4. Et spesialkonstruert sjakkur kan brukes av den syns-hemmede spilleren. Det skal ha følgende:a) En urskive med forsterkede visere, der hvert femte mi-nutt er markert med et punkt, og hvert kvarter med toopphøyde punkter.b) En klaff som lett kan kjennes på. Det bør tas nøyehensyn til at klaffen er plassert slik at spilleren kan kjennepå minuttviseren også de siste 5 minuttene av hver heletime.5. Den synshemmede spilleren må registrere trekkene medblindeskrift eller vanlig skrift eller lese inn trekkene på enbåndopptaker.6. Feil i opplesingen av trekk må korrigeres umiddelbart, ogfør motstanderens klokke er satt i gang.7. Hvis det i løpet av partiet oppstår ulike stillinger på de tosjakkbrettene, må disse rettes opp med hjelp fra turnering-slederen og ved å granske spillernes notater. Hvis nota-tene stemmer overens, skal spilleren som har skrevet detkorrekte trekket men utført et annet, rette opp stillingen slikat den stemmer med trekket i notatene.8. Hvis det oppstår slike uoverensstemmelser og notateneikke samsvarer, skal trekkene tas tilbake til der notateneigjen samsvarer, og turneringslederen skal justere sjakk-uret tilsvarende.9. Den synshemmede spilleren har rett til å bruke en as-sistent som skal ha noen eller alle av følgende oppgaver:a) Utføre spillernes trekk på motstanderens sjakkbrett.b) Lese opp begge spillernes trekk.c) Registrere trekkene for den synshemmede spilleren ogstarte motstanderens klokke (husk regel 3c).d) Kun på forespørsel fortelle den synshemmede spillerenom antall fullførte trekk og begge spillernes tidsforbruk.e) Kreve seier/remis når betenkningstiden er overskredetog informere turneringslederen når den seende spillerenhar rørt en av brikkene sine.

f) Utføre de nødvendige formalitetene hvis det blir henge-parti. Hvis den synshemmede spilleren ikke gjør bruk av enassistent, kan den seende spilleren gjøre bruk av en somskal utføre oppgavene angitt i punkt 9a og b.

INDEKS OVER NOEN VIKTIGE PUNKTER I FIDES RE-GLER FOR SJAKKIndeksen er ikke fullstendig dekkende, kun et uoffisielthjelpemiddel. For mange av oppslagsordene kan mantenke seg sjeldne tilfeller der andre bestemmelser enn deopplistede kan være relevante.

�� à tempo, trekke: § 8.1, § 1.1�� bondeforvandling: § 3.7e�� bondetrekk, en passant: § 3.7d�� demonstrasjonsbrett: § 6.15�� elektroniske sjakkur: § 6.2, § 8.4�� en passant: § 3.4d�� fullført trekk (jf trekk): § 6.7�� hengepartier: Tillegg A

-gjenopptakelse: : A5-A7, A9, A11, A12-hemmelig trekk: A1, A8-hengepartikonvolutt: A2, A3, A7

�� hurtigavslutning: § 10, Tillegg D�� hurtigsjakk: Tillegg B, § 10

-klaffen har falt: B6-B8-ulovlig trekk: § 10.3, B5

�� j’adoube: § 4.2��klaffen har falt (jf tidsoverskridelse): § 6.1, § 6.8, § 6.11,§ 10.4; B6-B8 (hurtig-/lynsjakk)��klokke (jf sjakkur): § 6.1�� klokke, stanse klokkene: § 6.12�� komme 1 time for seint: § 6.6; A10 (hengeparti)�� kongetrekk: § 3.5��lynsjakk: Tillegg C, Tillegg B

-ulovlig trekk: C3��matt (jf sjakk matt): § 1.2, § 5.1a�� notering: § 8

-rekonstruksjon: § 8.5, § 8.6-slippe å notere: § 8.4; B3 (hurtig-/lynsjakk)-trekke à tempo: § 8.1, § 1.1

�� oppførsel: § 12�� patt: § 5.2�� rekonstruksjon: § 8.5, § 8.6�� remis: § 9, § 1.3

-patt: § 5.2-remisdømming: § 10.2, Tillegg D; B5 (hurtigsjakk);

C5 (lynsjakk)-remisstilling: § 1.3, § 9.6, § 6.9; C4 (lynsjakk)-remistilbud: § 5.3, § 8.1, § 9.1, § 12.5, E12-stillingsgjentakelse: § 5.4, § 9.2, § 9.4, § 9.5-50-trekksregelen: § 5.5, §§ 9.3-9.5

�� rokade: § 3.5a�� rørt brikke: §§ 4.3-4.6; B5 (hurtig-/lynsjakk)�� sjakk: § 3.5b�� sjakk matt: § 5.1a, § 1.2�� sjakkur: § 6.1, § 6.2, § 6.7, § 6.10�� skjønn, turneringslederens: Innledning�� spilleområdet: § 12.3, § 12.4�� spillernes oppførsel: § 12, § 13.4�� stanse klokkene ved tvist: § 6.12�� stillingsgjentakelse: § 5.4, § 9.2, § 9.4, § 9.5�� straff: § 13.4�� tempo (jf à tempo, trekke): § 8.1, § 1.1�� tidsoverskridelse: §§ 6.1-6.3, § 6.8, § 6.9, § 6.11, §10.4; B6-B8 (hurtig-/lynsjakk)�� tilskuere: § 12.3, § 13.7�� time (jf komme 1 time for seint): § 6.6; A10 (hengeparti)�� trekk: § 3, § 4

-fullført trekk: § 6.7-j’adoube: § 4.2-rørt brikke: §§ 4.3-4.6; B5 (hurtigsjakk)-trekkenes utførelse: § 4.1-50-trekksregelen: § 5.5, §§ 9.3-9.5-utført trekk: § 1.1, § 4.7-være i trekket: § 1.1

�� turneringslederen: § 13, Innledning; B5 (hurtig-/lyn-sjakk)�� tvist (stanse klokkene): § 6.12��ulovlig stilling/trekk: § 6.13, § 7; § 10.3 (hurtigavslutning);B4, B5 (hurtig-/lynsjakk); C3 (lynsjakk)�� utført trekk: § 1.1, § 4.7

FIDEs regler for sjakk side 4 av 4

23

I forrige nummer avsluttet vi med Inter-soneturneringen i Sousse i 1967, derBobby til alles forbløffelse trakk seg fraturneringen midtveis etter å ha ledet over-legent. Kasparov spekulerer i om detmuligens skyldtes en frykt for Spasskij;at Fischer enda ikke var helt overbevistom at han kunne slå denne unge, frykt-løse russeren i en match over flere par-tier. Og en ny indikasjon på dette fikkman i 1970.

Match of the CenturyDet var på vårparten i 1970 at det bleorganisert en storstilt match Sovjet mot”resten av verden” i Beograd. På første-bord for Sovjet satt – som seg hør og bør– Spasskij, som året før hadde slåttPetrosjan og blitt den tiende verdensmes-teren i sjakk. På verdenslaget, derimot,skapte Bent Larsen en viss turbulens idethan nektet å sitte på 2.bord bak Bobby. Iløpet av Fischers treårige fravær haddehan vunnet en rekke sterke turneringerog hadde dermed en moralsk rett til ålede verdenslaget. Det var lagkaptein forverdenslaget og FIDE-president Max Euwesom fikk ”æren” av å gå diplomatiskkanossagang til Bobbys rom for å med-dele det vanskelige budskapet. Alle troddenaturligvis Bobby ville protestere høylyttmot en slik degradering, men nesten førEuwe hadde fullført setningen kom detfra sofaen: «I don’t object…». Det hø-rer med til historien at allerede neste dagkalte Fischer avgjørelsen for ”mad”, oghan skyldte på at han hadde vært slitenetter reisen og dessuten befunnet seg i en

slags religiøseufori (!) da Euwedukket opp. MenKasparov har altsåandre teorier ogmener at Fischerlette etter en mu-lighet til å unngåSpasskij. Uansett

viste beslutningen seg å være gunstig forBobby. På 2.bord mot Petrosjan haddehan full kontroll og vant bekvemt 3-1.

Slik kom lysten på å spille sjakk til-bake, og senere det året vant han overle-gent en sterk turnering i Buenos Aires,før han på høsten scoret pene 10 poengav 13 på 1.bord for USA i Siegen-OL (mentapte mot Spasskij!). Og så var det tid foren ny VM-kvalik!

Cruising på MallorcaKort sagt fikk Fischer en ganske enkeloppgave i Intersoneturneringen på Mal-lorca i november 1970. Fischer-kultenhadde en enorm effekt på hans motstan-dere. Kasparov oppsummerer det slik:«His games from Mallorca are anamazing spectacle! When they met him,leading grandmasters played timidly anddid not offer a worthy resistance.»

Pressekorpset på Mallorca bidro ogsåi stor grad til å hause opp denne mystik-ken rundt Bobby. Da Bobby selv ble kon-frontert med det psykologiske overtakethan hadde på konkurrentene, parertehan elegant: «What has psychologicalmurder got to do with it? You simplyhave to find the strongest move in anyposition. I win my games not with thehelp of some kind of spells, but muchmore simply: I arrive, I sit down and…I win!»

Til slutt surfet Fischer i land medimponerende 18½ av 23, hele 3½ poengforan Geller, Hübner og Larsen, som delteannenplassen. Han kvalifiserte seg der-med enkelt til neste fase i VM-syklusen,nemlig Kandidatmatchene.

NedsablingerI 1971 spilte Fischer tre matcher på sinferd mot VM-tronen. Reglene var greie:Førstemann til seks poeng vant. Og motTajmanov og Larsen – to av verdens de-sidert sterkeste stormestere på denne ti-den – etterlot ikke Bobby mye tvil; hanvant like gjerne begge matchene med densmåpene scoren 6-0!

Mot formidable Petrosjan ble det na-turlig nok litt verre. Etter fem runder varstillingen 2½-2½, og det var vel snarereBobby som hadde vært på defensiven før-ste halvdel av matchen. Men så inntraffdet utenkelige: Petrosjan – som på dennetiden gikk under kallenavnet ”ironTigran” på grunn av sin bunnsolide stil– tapte fire partier på rad! Og Bobby vantmatchen med utklassingssifrene 6½-2½.Dette var helt uten presedens og skaptefurore i sjakkverdenen. Først bankeTajmanov og Larsen uten engang at dekom på papiret. Og så utklasse eks-ver-densmesteren med slike sifre?! Selv denvanligvis nøkterne Botvinnik, som i sintid hadde tapt VM-tittelen til nettoppPetrosjan, uttalte at det var noe overna-turlig i Fischers spill. Et snapshot fradenne siste matchen:

Fischer-Petrosjan, Buenos Aires, 1971

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������22.Sxd7+! Bobbys sekundant RobertByrne kommenterer dette trekket påinnlevende vis: (ikke fra Kasparovs bok)«I was sitting in the press room when

Kasparov om Fischer (3)av Leif Erlend Johannessen

Siste del av Leffis føljetong fra NSb nr.3 og 4 2005:

24

this move suddently came up. TheRussians immediately started jumpingup and down, shouting: “How can hegive away SUCH a knight for SUCH abishop???“ But I stayed calm. I knewBobby’s way of thinking.»

Også Kasparov bifaller det tilsyne-latende paradoksale teksttrekket.Svart planlegger …Lc6 og …Sd7, dahvit uansett må gi fra seg den sterkespringeren på c5. Hvorfor ikke bytteden av på egne premisser, for slik åsikre seg langsiktige fordeler? Partietfortsatte 22…Txd7 23.Tc1 Td6 Hvittruet slag på a6. 24.Tc7 med en åpen-bar fordel for hvit som Bobby realisertesikkert. (1-0, 34)

Dermed var bordet dekket for en forry-kende VM-match mellom de to sterkestespillerne i verden i 1972!

Rumble på Reykjavik!Kasparov bruker naturlig nok mye plasspå denne matchen og kommer med – ialle fall for meg – en rekke nye, opp-siktsvekkende opplysninger, blant annetom bakgrunnen for at Fischer ikke duk-ket opp til den offisielle åpnings-seremonien. Den patriotiske, Hollywood-inspirerte versjonen som lenge har ek-sistert, er at utenriksminister HenryKissinger grep inn i siste liten, ringteBobby personlig og serverte en tale à la«We want you to beat the Russians! Wewant you to fight for America!» Kasparovavslører at det nok var langt mer prosa-iske grunner som fikk Bobby til å ombe-stemme seg. Den engelske sponsoren Ja-mes Slater besluttet nemlig å doble pris-fondet til en kvart million dollar og skrevsamtidig et personlig brev til Fischer somlød: «Now come out and play, chicken!»

Uansett begrunnelse; tidlig på mor-genen 4.juli 1972 landet endelig Bobbypå Reykjavik. Under armen hadde hansin berømte, roterbare stol (!), densamme han hadde brukt da han sloPetrosjan. Men komplikasjonene var ikkeover med det. Trekningen var berammettil senere samme dag, og naturligvis duk-ket ikke Fischer opp… Nye runder meddiplomati og forhandlinger. Så, 11.juli– ni dager etter den opprinnelige planen

– ble klokkene startet i det første partiet.Og hvilket parti! Fischer utlignet greitmed svart, og det så ut til å gå mot enfredelig remis. Så skjedde følgende:

Spasskij-Fischer, Reykjavik (1), 1972

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������29…Lxh2? Et berømt øyeblikk. Slutt-spillet er naturligvis kliss remis vednormalt spill. I stedet begår Fischer enelementær overseelse. Kanskje villeBobby si at ”mot en som deg kan jegtillate meg hva som helst”, men herblir han straffet brutalt for dette arro-gante, impulsive slaget. 30.g3 h531.Ke2 h4 32.Kf3 Ke7 Antakelighadde Bobby planlagt 32…h3 33.Kg4!Lg1 34.Kxh3 Lxf2, men overså at et-ter 35.Ld2! er løperen fortsatt fanget.33.Kg2 hxg3 34.fxg3 Lxg3 35.Kxg3Kd6. Sluttspillet er vunnet for hvit, mendet er faktisk langtfra trivielt (1-0, 56).Kasparov analyserer det spalte oppog spalte ned. Men etter gjensidigefeil vant til slutt Spasskij og tok altsåføringen i matchen.

I 2.runde tapte så Bobby på walk over! 0-

2!! Han hadde protestert mot at partieneble filmet direkte. Nye forhandlinger bleiverksatt. Fischer godtok for så vidt tapeti andre runde, men forlangte til gjen-gjeld en rekke forandringer for ikke åtrekke seg fra matchen. Det mest spesi-elle av disse kravene var muligens at hanville ha grønt lys for bilen sin hele veienfra hotellet til spillelokalet!

Spasskij, den regjerende verdensmes-teren og kjent som en gentleman bådepå og utenfor brettet, aksepterte ettergi-vende alt Bobby forlangte. Men Fischerovertok samtidig kommandoen på bret-tet. 1½ poeng var alt Spasskij klarte åskrape sammen på de neste 8 rundene!Og spillet hans var langt under pari. Detvar i denne fasen av matchen Botvinnikkom med beskyldninger om en ”CIA-intervensjon”, og den russiske delega-sjonen forlangte sågar at Fischers stolskulle bli demontert! Vi aner kontureneav den kalde krigen som bakgrunnsteppe.

Bobby, derimot, var virkelig ”on fire”nå. Spesielt likte jeg nedsablingen avSpasskijs Tartakowervariant i sjetterunde (se boka!). Bobby var ikke til åstoppe, og etter 10 runder ledet han 6½-3½. Den 31.august 1972 stoppet Spasskijklokken i det 21.partiet, han resignerteog Bobby Fischer var den 11.verdensmes-teren i sjakk med scoren 12½-8½!

Det som fulgte de neste månedenemå ha fortonet seg som en drøm forBobby. Hele nasjonens øyne hadde i de tosommermånedene i 1972 vært rettet mot

Et foreløpig høydepunkt i sjakkhistorien: Spasskij-Fischer, Reykjavik 1972.

Foto: Chessbase.com

25

dramaet i Reykjavik. Over natten varFischer blitt en nasjonalhelt, selve in-karnasjonen av den amerikanske drøm-men: Denne fattige gutten fra Brooklynsom på egen hånd kjempet seg frem ogklarte å bryte ned Sovjets årelange hege-moni. I New York ble det organisert enstorstilt mottagelse for den nye verdens-mesteren, med tusenvis av mennesker igatene som hyllet Bobby. Og Fischer hånd-terte det på verdensvant vis; i sin takke-tale ”dementerte” han ”ryktene” om atKissinger skulle ha hjulpet ham medtrekkene over telefon.

Også på høyeste nivå ble Fischers suk-sess lagt merke til; selveste presidentNixon sendte ham et gratulasjonstele-gram og inviterte Bobby til en offisiellmottagelse i Det Hvite Hus. En ære defleste amerikanere bare kunne drømmeom, men Bobby var seg selv lik og avsloda de ikke ville betale ham for besøket…

EpilogDa jubelen stilnet ved utgangen av 1972,var det innledningen på et nytt og tra-gisk kapittel i Bobbys liv. Han hadde opp-levd alt på sjakkbrettet, han hadde nåddperfeksjon, og fra nå av ville alt bli min-dre enn perfeksjon. Forhandlinger omen VM-match mot den unge utfordrerKarpov brøt sammen våren 1975, ogKarpov ble av FIDE utropt til den nyeverdensmesteren. Til tross for stadigerykter om et comeback, trakk Fischer seglangsomt mer og mer tilbake fra offent-ligheten. Han lot hår og skjegg gro ogfarget det dessuten rødt for å unngå å bligjenkjent! Den absolutte bølgedal var velen maidag i 1981, da han reket gate-langs midt på natten i Pasadena og blekastet i fengsel som boms av politiet,etter sigende mistenkt for bankran! Enrystet Bobby skrev senere boken ”How Iwas tortured in the Pasadena Jailhouse”,som naturligvis skapte sensasjon i sjakk-verdenen.

Siste stoppested for Kasparov i bokener ”returmatchen” mot Spassky i 1992,som også kom som et totalt sjokk på defleste. Sjakklig sett kom Bobby slett ikkeverst fra det. Partiet han vant i 1.runde

kunne eksempelvis gått rett inn i enhverlærebok om lukket Spansk:

Fischer-Spasskij, Beograd 1992

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������27.Sf1! Springeren er på vei til b1 (viad2), hvoretter hvit etter generalavbyttetpå a8 spiller Sa3 og b5-bonden faller.(1-0, 50)

Og selv om kvaliteten på partiene vari-erte litt resten av matchen, vant Fischertil slutt 10-5 og forsvarte dermed i sineøyne VM-tittelen fra 72. Men verre var detda at matchen ble spilt på jugoslaviskjord, i strid med et forbud fra det ameri-

Ære og berømmelse«Landet uten sjakktradisjoner» har av-stedkommet en TN! I Chess Informantnummer 93 er trekket 18.Sb5!18.Sb5!18.Sb5!18.Sb5!18.Sb5! i diagram-stillingen nedenfor kåret til beste teore-tiske nyhet i siste kvartal i 2004.����������������������������������������������������������������������������������������������������������������(GM Leif Erlend Johannessen -GM Aleksej Sjirov, Bundesliga 2004. )Ideen i denne aktuelle Morozevitsj-forgreningen av slavisk stammer opprinne-lig fra Leffis analysepartner, den danske superstormester Peter Heine Nielsen.Det må også nevnes at godeste Sjirov slapp unna komplikasjonene med remis.

Fischer anno 2005.Fischer anno 2005.Fischer anno 2005.Fischer anno 2005.Fischer anno 2005. Tilbake i Rey-kjavik, nå sammen med sin japan-ske livsledsagerske.

Foto: Chessbase.com

kanske utenriksdepartementet i kjølvan-net av krigen på Balkan. Det ble utstedtarrestordre på Fischer hvis han noengang skulle returnere til hjemlandet sitt,og alle hans priser og øvrige eiendelerble etter hvert solgt på tvangsauksjon dahusleien uteble. Var dette virkelig sammemann som ble hyllet 20 år tidligere?!

Historien om Bobby Fischer er fasci-nerende. Og få har bedre forutsetningerfor å fortelle den enn Kasparov. Defini-tivt en bok det er verdt å skaffe seg!

Leffis laboratorium: en hotellsengog en PC.

�

24

this move suddently came up. TheRussians immediately started jumpingup and down, shouting: “How can hegive away SUCH a knight for SUCH abishop???“ But I stayed calm. I knewBobby’s way of thinking.»

Også Kasparov bifaller det tilsyne-latende paradoksale teksttrekket.Svart planlegger …Lc6 og …Sd7, dahvit uansett må gi fra seg den sterkespringeren på c5. Hvorfor ikke bytteden av på egne premisser, for slik åsikre seg langsiktige fordeler? Partietfortsatte 22…Txd7 23.Tc1 Td6 Hvittruet slag på a6. 24.Tc7 med en åpen-bar fordel for hvit som Bobby realisertesikkert. (1-0, 34)

Dermed var bordet dekket for en forry-kende VM-match mellom de to sterkestespillerne i verden i 1972!

Rumble på Reykjavik!Kasparov bruker naturlig nok mye plasspå denne matchen og kommer med – ialle fall for meg – en rekke nye, opp-siktsvekkende opplysninger, blant annetom bakgrunnen for at Fischer ikke duk-ket opp til den offisielle åpnings-seremonien. Den patriotiske, Hollywood-inspirerte versjonen som lenge har ek-sistert, er at utenriksminister HenryKissinger grep inn i siste liten, ringteBobby personlig og serverte en tale à la«We want you to beat the Russians! Wewant you to fight for America!» Kasparovavslører at det nok var langt mer prosa-iske grunner som fikk Bobby til å ombe-stemme seg. Den engelske sponsoren Ja-mes Slater besluttet nemlig å doble pris-fondet til en kvart million dollar og skrevsamtidig et personlig brev til Fischer somlød: «Now come out and play, chicken!»

Uansett begrunnelse; tidlig på mor-genen 4.juli 1972 landet endelig Bobbypå Reykjavik. Under armen hadde hansin berømte, roterbare stol (!), densamme han hadde brukt da han sloPetrosjan. Men komplikasjonene var ikkeover med det. Trekningen var berammettil senere samme dag, og naturligvis duk-ket ikke Fischer opp… Nye runder meddiplomati og forhandlinger. Så, 11.juli– ni dager etter den opprinnelige planen

– ble klokkene startet i det første partiet.Og hvilket parti! Fischer utlignet greitmed svart, og det så ut til å gå mot enfredelig remis. Så skjedde følgende:

Spasskij-Fischer, Reykjavik (1), 1972

��������������������������������������������������������������������������������������������������������������29…Lxh2? Et berømt øyeblikk. Slutt-spillet er naturligvis kliss remis vednormalt spill. I stedet begår Fischer enelementær overseelse. Kanskje villeBobby si at ”mot en som deg kan jegtillate meg hva som helst”, men herblir han straffet brutalt for dette arro-gante, impulsive slaget. 30.g3 h531.Ke2 h4 32.Kf3 Ke7 Antakelighadde Bobby planlagt 32…h3 33.Kg4!Lg1 34.Kxh3 Lxf2, men overså at et-ter 35.Ld2! er løperen fortsatt fanget.33.Kg2 hxg3 34.fxg3 Lxg3 35.Kxg3Kd6. Sluttspillet er vunnet for hvit, mendet er faktisk langtfra trivielt (1-0, 56).Kasparov analyserer det spalte oppog spalte ned. Men etter gjensidigefeil vant til slutt Spasskij og tok altsåføringen i matchen.

I 2.runde tapte så Bobby på walk over! 0-

2!! Han hadde protestert mot at partieneble filmet direkte. Nye forhandlinger bleiverksatt. Fischer godtok for så vidt tapeti andre runde, men forlangte til gjen-gjeld en rekke forandringer for ikke åtrekke seg fra matchen. Det mest spesi-elle av disse kravene var muligens at hanville ha grønt lys for bilen sin hele veienfra hotellet til spillelokalet!

Spasskij, den regjerende verdensmes-teren og kjent som en gentleman bådepå og utenfor brettet, aksepterte ettergi-vende alt Bobby forlangte. Men Fischerovertok samtidig kommandoen på bret-tet. 1½ poeng var alt Spasskij klarte åskrape sammen på de neste 8 rundene!Og spillet hans var langt under pari. Detvar i denne fasen av matchen Botvinnikkom med beskyldninger om en ”CIA-intervensjon”, og den russiske delega-sjonen forlangte sågar at Fischers stolskulle bli demontert! Vi aner kontureneav den kalde krigen som bakgrunnsteppe.

Bobby, derimot, var virkelig ”on fire”nå. Spesielt likte jeg nedsablingen avSpasskijs Tartakowervariant i sjetterunde (se boka!). Bobby var ikke til åstoppe, og etter 10 runder ledet han 6½-3½. Den 31.august 1972 stoppet Spasskijklokken i det 21.partiet, han resignerteog Bobby Fischer var den 11.verdensmes-teren i sjakk med scoren 12½-8½!

Det som fulgte de neste månedenemå ha fortonet seg som en drøm forBobby. Hele nasjonens øyne hadde i de tosommermånedene i 1972 vært rettet mot

Et foreløpig høydepunkt i sjakkhistorien: Spasskij-Fischer, Reykjavik 1972.

Foto: Chessbase.com

25

dramaet i Reykjavik. Over natten varFischer blitt en nasjonalhelt, selve in-karnasjonen av den amerikanske drøm-men: Denne fattige gutten fra Brooklynsom på egen hånd kjempet seg frem ogklarte å bryte ned Sovjets årelange hege-moni. I New York ble det organisert enstorstilt mottagelse for den nye verdens-mesteren, med tusenvis av mennesker igatene som hyllet Bobby. Og Fischer hånd-terte det på verdensvant vis; i sin takke-tale ”dementerte” han ”ryktene” om atKissinger skulle ha hjulpet ham medtrekkene over telefon.

Også på høyeste nivå ble Fischers suk-sess lagt merke til; selveste presidentNixon sendte ham et gratulasjonstele-gram og inviterte Bobby til en offisiellmottagelse i Det Hvite Hus. En ære defleste amerikanere bare kunne drømmeom, men Bobby var seg selv lik og avsloda de ikke ville betale ham for besøket…

EpilogDa jubelen stilnet ved utgangen av 1972,var det innledningen på et nytt og tra-gisk kapittel i Bobbys liv. Han hadde opp-levd alt på sjakkbrettet, han hadde nåddperfeksjon, og fra nå av ville alt bli min-dre enn perfeksjon. Forhandlinger omen VM-match mot den unge utfordrerKarpov brøt sammen våren 1975, ogKarpov ble av FIDE utropt til den nyeverdensmesteren. Til tross for stadigerykter om et comeback, trakk Fischer seglangsomt mer og mer tilbake fra offent-ligheten. Han lot hår og skjegg gro ogfarget det dessuten rødt for å unngå å bligjenkjent! Den absolutte bølgedal var velen maidag i 1981, da han reket gate-langs midt på natten i Pasadena og blekastet i fengsel som boms av politiet,etter sigende mistenkt for bankran! Enrystet Bobby skrev senere boken ”How Iwas tortured in the Pasadena Jailhouse”,som naturligvis skapte sensasjon i sjakk-verdenen.

Siste stoppested for Kasparov i bokener ”returmatchen” mot Spassky i 1992,som også kom som et totalt sjokk på defleste. Sjakklig sett kom Bobby slett ikkeverst fra det. Partiet han vant i 1.runde

kunne eksempelvis gått rett inn i enhverlærebok om lukket Spansk:

Fischer-Spasskij, Beograd 1992

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������27.Sf1! Springeren er på vei til b1 (viad2), hvoretter hvit etter generalavbyttetpå a8 spiller Sa3 og b5-bonden faller.(1-0, 50)

Og selv om kvaliteten på partiene vari-erte litt resten av matchen, vant Fischertil slutt 10-5 og forsvarte dermed i sineøyne VM-tittelen fra 72. Men verre var detda at matchen ble spilt på jugoslaviskjord, i strid med et forbud fra det ameri-

Ære og berømmelse«Landet uten sjakktradisjoner» har av-stedkommet en TN! I Chess Informantnummer 93 er trekket 18.Sb5!18.Sb5!18.Sb5!18.Sb5!18.Sb5! i diagram-stillingen nedenfor kåret til beste teore-tiske nyhet i siste kvartal i 2004.����������������������������������������������������������������������������������������������������������������(GM Leif Erlend Johannessen -GM Aleksej Sjirov, Bundesliga 2004. )Ideen i denne aktuelle Morozevitsj-forgreningen av slavisk stammer opprinne-lig fra Leffis analysepartner, den danske superstormester Peter Heine Nielsen.Det må også nevnes at godeste Sjirov slapp unna komplikasjonene med remis.

Fischer anno 2005.Fischer anno 2005.Fischer anno 2005.Fischer anno 2005.Fischer anno 2005. Tilbake i Rey-kjavik, nå sammen med sin japan-ske livsledsagerske.

Foto: Chessbase.com

kanske utenriksdepartementet i kjølvan-net av krigen på Balkan. Det ble utstedtarrestordre på Fischer hvis han noengang skulle returnere til hjemlandet sitt,og alle hans priser og øvrige eiendelerble etter hvert solgt på tvangsauksjon dahusleien uteble. Var dette virkelig sammemann som ble hyllet 20 år tidligere?!

Historien om Bobby Fischer er fasci-nerende. Og få har bedre forutsetningerfor å fortelle den enn Kasparov. Defini-tivt en bok det er verdt å skaffe seg!

Leffis laboratorium: en hotellsengog en PC.

�

26

Dette var tredje året en gjeng fra SOSSspilte i Nice Open i begynnelsen avaugust. Bjarte Leer-Salvesen ble vårbestemann med en 10. plass og en2455-prestasjon. Raymond Vagle ogBjarne Zachariassen gjorde det mid-dels utfra forventningene. I år var detto unge nordmenn med også; MortenLillehagen fra SK 1911 og Nikolai Getzfra OSS. Sistnevnte fikk enratingpremie hvis jeg ikke husker feil.Selv tapte jeg litt sløvt på tid i sisterunde og falt utenfor premieplassene.Det var derfor overaskende at navnetmitt likevel ble lest opp under premie-utdelingen, men etterpå kunneturneringslederen oppklare at det varen pris for ”a very, very special game”...

Bjørnar Byklum, NorgeSebastien Monsieux, FrankrikeSiciliansk1.e4 c5 2.Sf3 g6 3.d4 cxd4 4.Dxd4Sf6 5.Lb5 a6 6.La4 b5 7.e5 Sc68.Dh4 Sxe5 9.Sxe5 Da5+ 10.Sc3bxa4 11.Sc4 Dc7 12.0-0 Lg7 13.Te1d6 Jeg har spilt en sjelden variant motsvarts aksellererte drage og har fåttet lite utviklingsforsprang. Det er like-vel drøyt å tro at det påfølgende trek-ket skulle holde vann. Det gjør det jofor så vidt heller ikke da data-programmet Schredder fant en red-ning for svart. Uansett var det sværttilfredsstillende å kunne utføre...

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������14.Sb6!!? Rett i slag, og den må taspå grunn av dobbelttrusselen mot tår-net og d5-feltet. 14...Dxb6 15.Txe7+

Kf8 16.Lh6 Sh5?! Etter 16...Dxb2matter hvit vakkert med 17.Tae1 Dxc318.Te8+ Sxe8 19.De7+ osv. Det mådog innrømmes at Schredder fant enutvei for svart med 16...d5! 17.Tae1Lf5! (det eneste). Her trodde vi lengeat 18.Tb7!? var godt for hvit, men svartlar være å ta tårnet og spiller isteden18...Dd6 19.T1e7 Ld7 med fordel. Et-ter 16...Sh5, som faktisk var det trek-ket jeg selv var mest bekymret for dajeg kalkulerte offeret, står hvit bestogså ifølge computeren. 17.Sd5! Dd8Hvit truer å matte med Te8+ så svartmå dekke e8-feltet. Hvis han derimotsetter damen på c6, har hvit en ny flottmatt: 17...Dc6 18.Txf7+ Kxf719.De7+ Kg8 20.Sf6+. 18.Tae1 Le6Her var det vanskelig å finne forsvarfor svart, men nå følger en forholdsvisforsert sekvens som gir hvit avgjø-rende fordel.

�����������������������������������������������������������������������������������������������������������������19.T1xe6! Lxh6 20.Tf6! Dxe721.Sxe7 Sxf6 22.Dxf6 Lg7 23.Dxd6Te8 24.Sxg6+ Kg8 Svart er hjelpes-løs mot dronningen og springeren.25.Se7+ Kf8 26.Sf5+ Kg8 27.Kf1Lxb2 28.Dg3+ Kf8 29.c3 Svart blirsnart matt. 1-0

�����������������������������������������������������������������������������������������������������������Partiet dyttet meg også over 2300 ogsikret meg FM-tittelen!

Byklumkommenterer

Het romanse mellom Byklum og Caïssa

Skinnoffer på FærøyeneBergens Schakklubs webmaster, IM Ei-rik Gullaksen (39) deltar flittig uten-lands. Sist var han i aksjon i KlaksvikInternational, en 6-manns berger-turnering på Færøyene. 5½ poeng av 10holdt til delt 2.plass, men han fikk innen fin seier mot turneringsvinneren fraSverige:

IM Eirik Gullaksen (2382), NorgeIM Johan Eriksson (2423), Sverige

���������������������������������������������������������������������������������������������������������������19.Sd5! Et klassisk siciliansk skinn-offer som imidlertid krever en del reg-ning i denne utgaven. 19...Dd8 Hvit fårfordel i varianter som 19...exd520.exd5 Lb5 21.d6 Dc4 22.dxe7 Dxa223.Txd7! Da1+ 24.Kd2 Da5+ 25.c3Lxd7 26.Dxb7 fulgt av eventuelt Lc6.20.Sb6 Tb8 21.Dh3 med ideen Th8.21...Lf6 22.Lc5! Svart kan knapt be-vege seg. Hvit truer blant annet Sc4og Sd6+, eller Dh5 og Th7. 22...Sxc523.Txd8+ Lxd8 24.Th8! Txh825.Dxh8+ Ke7 26.Dxe5 Lxb627.Dxb8 Dette sluttspillet med dron-ning mot to lette offiserer vant Gull-aksen uten problemer. (1-0, 42)

Pent, men ikke pent nok... til å komme i bladet. Bjarte Leer-Salve-sen (26) hadde flere gode partier i NiceOpen, blant annet en fin remis i over-kant mot Vlad Tkatsjev (2625). NSb ogBjarte var imidlertid enige om at det mesteville blekne mot klubbkamerat og tidli-gere skolekamerat Byklums praktparti.Derfor blir remispartiet mot Tkatsjev for-bigått nesten i stillhet. Nevnt, men snartglemt.

Småpent

27

Alltid energiske ØysteinBrekke er ekstra oppglødddagen etter at læreboka”Sjakkskolen 1” er trykketi et opplag på 6000. –Avalle de tingene jeg har gjort

i norsk sjakk, føles dette som det viktig-ste, forteller han i solskinnet utenfor detnye sjakkmøtestedet Haraldsheim Van-drerhjem i Oslo. –Det var nå eller aldri.Jeg har lenge kviet meg for å satse profe-sjonelt på sjakk i frykt for å miste hob-byen min, men nå ville jeg ”ta den heltut”.

Behov–Da jeg sluttet som salgssjef i Aftenpos-ten i 2004, så jeg mot nye sjakk-muligheter. Som jeg ser det, er det toulike former for behov: Unike spilleresom Simen og Magnus gir rom for unikemuligheter. Med all oppmerksomhetenrundt Magnus i fjor følte jeg at vi måttegripe sjansen med sjakkfestivalen i Dram-men. ”Fordelen i stillingen må utnytteshvis ikke smuldrer den bort”, somSteinitz sa det. Men samtidig fins detmer varige behov. Barn vil alltid spillesjakk – og derfor er ”Sjakkskolen” enmer langsiktig satsning.

På nyåret kommer ”Sjakkskolen 2”– akkurat i tide til å møte barna somhar lekt seg gjennom ”Sjakkskolen 1” ihøst. Serien avsluttes med ”Sjakkskolen3” neste sommer. Behovet for lærehefterburde være stort for sjakkpedagogene somhittil har vært nødt til å improvisereundervisningen. Et viktig poeng forBrekke er dessuten at det skal kunne væremulig å drive meningsfylt sjakk-undervisning for barn også for sjakk-lærere med begrenset sjakkbakgrunn.Bokserien inngår for øvrig i en størrepakke, med løsningshefter og annet

Øystein Brekke:

–Sjakkskolen er min størstesatsning noensinne

sjakkmateriell. For å pleie kundene harBrekke opprettet Sjakkbutikken NorskSjakkbutikken NorskSjakkbutikken NorskSjakkbutikken NorskSjakkbutikken NorskSjakkforlagSjakkforlagSjakkforlagSjakkforlagSjakkforlag og nettstedet http://www.sjakkskolen.no/ (med kyndig data-hjelp fra sønnen Audun (15)). Brekkeforteller at Sjakkbutikken også er ment ådekke et generelt behov i sjakk-Norge et-ter at Sølvkongen ble nedlagt. Foreløpigskjer salget under turneringer og overinternett, men på sikt er det planer om åetablere et butikkutsalg.

Brekke trekker fram to hovedmotivfor å skrive ”Sjakkskolen”: –Barnesjakker i dag konsentrert på veldig få steder.De som styrer og steller i norsk sjakk,burde jobbe med Norgeskartet foran seg,da ville de ha sett hvor kort vi er kom-met. Og markedet er enormt, som Mag-nus Monsen har vist oss i ord og hand-ling. Jeg har fått forhåndsbestillinger fraklubber som ikke har drevet barnesjakkpå flere år. Det ser jeg som en stor seier.

–Et annet problem er at barna gjerneforsvinner fra sjakken etter et år eller to.Produktet som tilbys, er ikke bra nok.

Jeg har selv erfart hvor krevende det er ådrive sjakkundervisning uten noen formfor hjelpemidler, og jeg håper virkelig atSjakkskolen kan bidra til å holde på med-lemmene. Jeg må si jeg er kjempespent!Som en unge!

Lang fartstidBrekke har vært involvert i nær sagt altsom rører seg i norsk sjakk. Han inn-rømmer at sjakk-CV’en er ”grusom”.

Brekke er av den typen som kommertil Oslo som 18-årig student, stikkerinnom Akademisk, vinner lynturner-ingen og blir valgt til formann uka etter.Det var for øvrig det samme året somhan startet gjenopplivingen av NorskSjakkblad. –Jeg er litt stolt over at jeg tokansvar for Norsk Sjakkblad den gangensom 18-årig innflytter i Oslo. Jeg liker åta tak i utfordringer, å finne ut hvorbehovet ligger. NSb utviklet seg teknisksett lite de neste 25 årene, så da jeg på nyble redaktør i år 2000, var det viktigste ågi bladet en ansiktsløftning.

av Atle Grønn

26

Dette var tredje året en gjeng fra SOSSspilte i Nice Open i begynnelsen avaugust. Bjarte Leer-Salvesen ble vårbestemann med en 10. plass og en2455-prestasjon. Raymond Vagle ogBjarne Zachariassen gjorde det mid-dels utfra forventningene. I år var detto unge nordmenn med også; MortenLillehagen fra SK 1911 og Nikolai Getzfra OSS. Sistnevnte fikk enratingpremie hvis jeg ikke husker feil.Selv tapte jeg litt sløvt på tid i sisterunde og falt utenfor premieplassene.Det var derfor overaskende at navnetmitt likevel ble lest opp under premie-utdelingen, men etterpå kunneturneringslederen oppklare at det varen pris for ”a very, very special game”...

Bjørnar Byklum, NorgeSebastien Monsieux, FrankrikeSiciliansk1.e4 c5 2.Sf3 g6 3.d4 cxd4 4.Dxd4Sf6 5.Lb5 a6 6.La4 b5 7.e5 Sc68.Dh4 Sxe5 9.Sxe5 Da5+ 10.Sc3bxa4 11.Sc4 Dc7 12.0-0 Lg7 13.Te1d6 Jeg har spilt en sjelden variant motsvarts aksellererte drage og har fåttet lite utviklingsforsprang. Det er like-vel drøyt å tro at det påfølgende trek-ket skulle holde vann. Det gjør det jofor så vidt heller ikke da data-programmet Schredder fant en red-ning for svart. Uansett var det sværttilfredsstillende å kunne utføre...

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������14.Sb6!!? Rett i slag, og den må taspå grunn av dobbelttrusselen mot tår-net og d5-feltet. 14...Dxb6 15.Txe7+

Kf8 16.Lh6 Sh5?! Etter 16...Dxb2matter hvit vakkert med 17.Tae1 Dxc318.Te8+ Sxe8 19.De7+ osv. Det mådog innrømmes at Schredder fant enutvei for svart med 16...d5! 17.Tae1Lf5! (det eneste). Her trodde vi lengeat 18.Tb7!? var godt for hvit, men svartlar være å ta tårnet og spiller isteden18...Dd6 19.T1e7 Ld7 med fordel. Et-ter 16...Sh5, som faktisk var det trek-ket jeg selv var mest bekymret for dajeg kalkulerte offeret, står hvit bestogså ifølge computeren. 17.Sd5! Dd8Hvit truer å matte med Te8+ så svartmå dekke e8-feltet. Hvis han derimotsetter damen på c6, har hvit en ny flottmatt: 17...Dc6 18.Txf7+ Kxf719.De7+ Kg8 20.Sf6+. 18.Tae1 Le6Her var det vanskelig å finne forsvarfor svart, men nå følger en forholdsvisforsert sekvens som gir hvit avgjø-rende fordel.

�����������������������������������������������������������������������������������������������������������������19.T1xe6! Lxh6 20.Tf6! Dxe721.Sxe7 Sxf6 22.Dxf6 Lg7 23.Dxd6Te8 24.Sxg6+ Kg8 Svart er hjelpes-løs mot dronningen og springeren.25.Se7+ Kf8 26.Sf5+ Kg8 27.Kf1Lxb2 28.Dg3+ Kf8 29.c3 Svart blirsnart matt. 1-0

�����������������������������������������������������������������������������������������������������������Partiet dyttet meg også over 2300 ogsikret meg FM-tittelen!

Byklumkommenterer

Het romanse mellom Byklum og Caïssa

Skinnoffer på FærøyeneBergens Schakklubs webmaster, IM Ei-rik Gullaksen (39) deltar flittig uten-lands. Sist var han i aksjon i KlaksvikInternational, en 6-manns berger-turnering på Færøyene. 5½ poeng av 10holdt til delt 2.plass, men han fikk innen fin seier mot turneringsvinneren fraSverige:

IM Eirik Gullaksen (2382), NorgeIM Johan Eriksson (2423), Sverige

���������������������������������������������������������������������������������������������������������������19.Sd5! Et klassisk siciliansk skinn-offer som imidlertid krever en del reg-ning i denne utgaven. 19...Dd8 Hvit fårfordel i varianter som 19...exd520.exd5 Lb5 21.d6 Dc4 22.dxe7 Dxa223.Txd7! Da1+ 24.Kd2 Da5+ 25.c3Lxd7 26.Dxb7 fulgt av eventuelt Lc6.20.Sb6 Tb8 21.Dh3 med ideen Th8.21...Lf6 22.Lc5! Svart kan knapt be-vege seg. Hvit truer blant annet Sc4og Sd6+, eller Dh5 og Th7. 22...Sxc523.Txd8+ Lxd8 24.Th8! Txh825.Dxh8+ Ke7 26.Dxe5 Lxb627.Dxb8 Dette sluttspillet med dron-ning mot to lette offiserer vant Gull-aksen uten problemer. (1-0, 42)

Pent, men ikke pent nok... til å komme i bladet. Bjarte Leer-Salve-sen (26) hadde flere gode partier i NiceOpen, blant annet en fin remis i over-kant mot Vlad Tkatsjev (2625). NSb ogBjarte var imidlertid enige om at det mesteville blekne mot klubbkamerat og tidli-gere skolekamerat Byklums praktparti.Derfor blir remispartiet mot Tkatsjev for-bigått nesten i stillhet. Nevnt, men snartglemt.

Småpent

27

Alltid energiske ØysteinBrekke er ekstra oppglødddagen etter at læreboka”Sjakkskolen 1” er trykketi et opplag på 6000. –Avalle de tingene jeg har gjort

i norsk sjakk, føles dette som det viktig-ste, forteller han i solskinnet utenfor detnye sjakkmøtestedet Haraldsheim Van-drerhjem i Oslo. –Det var nå eller aldri.Jeg har lenge kviet meg for å satse profe-sjonelt på sjakk i frykt for å miste hob-byen min, men nå ville jeg ”ta den heltut”.

Behov–Da jeg sluttet som salgssjef i Aftenpos-ten i 2004, så jeg mot nye sjakk-muligheter. Som jeg ser det, er det toulike former for behov: Unike spilleresom Simen og Magnus gir rom for unikemuligheter. Med all oppmerksomhetenrundt Magnus i fjor følte jeg at vi måttegripe sjansen med sjakkfestivalen i Dram-men. ”Fordelen i stillingen må utnytteshvis ikke smuldrer den bort”, somSteinitz sa det. Men samtidig fins detmer varige behov. Barn vil alltid spillesjakk – og derfor er ”Sjakkskolen” enmer langsiktig satsning.

På nyåret kommer ”Sjakkskolen 2”– akkurat i tide til å møte barna somhar lekt seg gjennom ”Sjakkskolen 1” ihøst. Serien avsluttes med ”Sjakkskolen3” neste sommer. Behovet for lærehefterburde være stort for sjakkpedagogene somhittil har vært nødt til å improvisereundervisningen. Et viktig poeng forBrekke er dessuten at det skal kunne væremulig å drive meningsfylt sjakk-undervisning for barn også for sjakk-lærere med begrenset sjakkbakgrunn.Bokserien inngår for øvrig i en størrepakke, med løsningshefter og annet

Øystein Brekke:

–Sjakkskolen er min størstesatsning noensinne

sjakkmateriell. For å pleie kundene harBrekke opprettet Sjakkbutikken NorskSjakkbutikken NorskSjakkbutikken NorskSjakkbutikken NorskSjakkbutikken NorskSjakkforlagSjakkforlagSjakkforlagSjakkforlagSjakkforlag og nettstedet http://www.sjakkskolen.no/ (med kyndig data-hjelp fra sønnen Audun (15)). Brekkeforteller at Sjakkbutikken også er ment ådekke et generelt behov i sjakk-Norge et-ter at Sølvkongen ble nedlagt. Foreløpigskjer salget under turneringer og overinternett, men på sikt er det planer om åetablere et butikkutsalg.

Brekke trekker fram to hovedmotivfor å skrive ”Sjakkskolen”: –Barnesjakker i dag konsentrert på veldig få steder.De som styrer og steller i norsk sjakk,burde jobbe med Norgeskartet foran seg,da ville de ha sett hvor kort vi er kom-met. Og markedet er enormt, som Mag-nus Monsen har vist oss i ord og hand-ling. Jeg har fått forhåndsbestillinger fraklubber som ikke har drevet barnesjakkpå flere år. Det ser jeg som en stor seier.

–Et annet problem er at barna gjerneforsvinner fra sjakken etter et år eller to.Produktet som tilbys, er ikke bra nok.

Jeg har selv erfart hvor krevende det er ådrive sjakkundervisning uten noen formfor hjelpemidler, og jeg håper virkelig atSjakkskolen kan bidra til å holde på med-lemmene. Jeg må si jeg er kjempespent!Som en unge!

Lang fartstidBrekke har vært involvert i nær sagt altsom rører seg i norsk sjakk. Han inn-rømmer at sjakk-CV’en er ”grusom”.

Brekke er av den typen som kommertil Oslo som 18-årig student, stikkerinnom Akademisk, vinner lynturner-ingen og blir valgt til formann uka etter.Det var for øvrig det samme året somhan startet gjenopplivingen av NorskSjakkblad. –Jeg er litt stolt over at jeg tokansvar for Norsk Sjakkblad den gangensom 18-årig innflytter i Oslo. Jeg liker åta tak i utfordringer, å finne ut hvorbehovet ligger. NSb utviklet seg teknisksett lite de neste 25 årene, så da jeg på nyble redaktør i år 2000, var det viktigste ågi bladet en ansiktsløftning.

av Atle Grønn

28

Øystein Brekke (49)Øystein Brekke (49)Øystein Brekke (49)Øystein Brekke (49)Øystein Brekke (49)� Over 30 år med barnesjakk� Sjakkfar til fem, hvorav de to eldsteJorunn (18) og Audun (15) har nådd lengst.� Medlem av Gjøvik, Akademisk (NM-finalist!), Brugata (NM-finalist!), tilbake iGjøvik (NM-finalist!), Eiker, Modum� Internasjonal dommer (IA) siden 1980� Kaptein for norske OL-lag på 1980-tallet� Norges FIDE-delegat i perioden 1980-89� Generalsekretær i NSF/NSFU 1982-88� En rekke tillitsverv på klubb-, krets- ognasjonalt plan� Arrangør av en rekke festivaler og turneringer, som stormester-turneringene Gjøvik 1983, Brugata 1986 og 88 og Drammen 2004/05� Redaktør av Norsk Sjakkblad 1975-79, samt i kortere perioder på 80-talletog senest for 2000-årgangen� Driver Norsk Sjakkforlag� Har utgitt 9 sjakkbøker, blant annet ”Nordisk Sjakk i 100 år” i 1999� Aktuell med www.sjakkskolen.no

Et annet område er jentesjakken:–Sammen med Odd Birkestrand og

Sigmund Salamonsen var jeg med på ådra i gang jentesjakken på 80-tallet. Jeghusker med gru da Norge kun klarte åstille én jente til jentelandskamp motDanmark. Vi måtte supplere laget mednoen gutter fra Gjøvik så våre danskegjester fikk litt motstand.

Og sånn kan vi fortsette å ramse opp...Men de nasjonale oppgavene går alltidhånd i hånd med lokalt arbeid.

–”Skal det ikke være sjakk her,pappa?”, spurte min eldste datter Jorunnda vi flyttet til Åmot for 10 år siden – ogdermed startet jeg opp Modum sjakklubb.Nå er yngstemann Øyvind (6) klar forSFO, så da blir det vel sjakkurs der også.Spesielt nå som boka er klar!

SjakkskribentBrekke har i alle år skrevet om sjakk –siden starten for 35 år siden med klubb-organet ”Sjakkgal” i Gjøvik. Som KnutBøckman en gang skrev i Aftenposten,var tittelen på denne trykksaken gansketreffende – mannen er definitivt sjakk-gal.

Mange av dagens sjakkspillere er vokstopp med ”Spill Sjakk 1 & 2”, som Brekkega ut på begynnelsen av 80-tallet. Mål-

gruppen den gang var imidlertid en an-nen enn for ”Sjakkskolen”. Brekke for-teller: –”Spill Sjakk” hadde en altfor raskprogresjon, men så var de da også bereg-net for 12-14-åringer med sjakk somvalgfag i ungdomsskolen. For den al-dersgruppen ble bøkene en suksess, men

det siste 10-året har jeg følt ganske klartat behovet nå var å skrive lettfattelig forde aller minste. Jeg sa derfor nei til åtrykke nye opplag av ”Spill Sjakk”, menjeg må få nevne at Trond Romsdal iTromsø fikk dispensasjon til å kopiereopp bøkene. Det er alltid hyggelig å kunnebidra når det skjer store ting lokalt ellernasjonalt. Og skolesjakkrevolusjonen iTromsø de siste årene gir virkelig grunntil optimisme.

En annen kanal for Brekkes sjakk-stoff er lokalaviser rundt om i landet, oghan har gjort følgende erfaring somsjakk-Norge bør legge merke til: –Det erikke noe problem å få sjakk i avisene pånyhetsplass – lokale spillere er alltid godtstoff. Det er derfor irriterende å se atsjakkfolket står med lua i hånda når vihar et knallgodt produkt som kan selgesi alle retninger. Det er ingen floskel åhevde at sjakk er salgbart. Det er bare påkongressen man kan syte over at mediaikke er opptatt av sjakk – problemet er atsjakkfolket ikke er opptatt av media. Mankan jo ikke vente at mediene skal opp-spore alle mulige hemmelige aktiviteter.

Også leserne av Norsk Sjakkblad har

”Mitt livs parti”Han er overalt i norsk sjakk, menobserveres sjelden i ro og mak vedbrettet. Han har imidlertid fått fa-miliens tillatelse til et lite comeback,og spillelysten er til stede. Den fore-løpig siste internasjonale turnerin-gen var Arnold Eikrems Memorialpå Gausdal i 1996 – og der slo hantil med sitt livs parti:

Øystein Brekke (2220), NorgeGM Igors Rausis (2495), LatviaDronningbondespill1.d4 d5 2.c4 Lf5 3.Sc3 e6 4.Sf3c6 5.Db3 Db6 6.c5 Dc7 7.g3 Sd78.Lf4 Dc8 9.Lg2 Sgf6 10.0-0 Le711.Se5 Sxe5 12.Lxe5 0-0

13.Dd1 b6 14.b4 Td8 15.Tc1 Db716.b5!? cxb5

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������17.c6! Da6 18.c7 Tdc8 19.Lxf6!Lxf6 20.e4! b4 21.Sxd5 exd522.exf5 Dxa2 23.Df3! a5 24.Df4! Tf825.Dd6 Lxd4 26.Lxd5 Dd2 27.Dxf8+Kxf8 28.Lxa8 Lxf2+ 29.Kh1 1-0

29

GeneralsekretærSøkes!

De viktigste arbeidsoppgavene til generalsekretæren omfatter:-Daglig drift av sjakkontoret-Personalansvar for alle ansatte ved sjakkontoret-Regnskaps- og budsjettansvar for forbundene-Drift av kontorets IT-utstyr og oppdatering av www.sjakk.no-Kontakt med sentralt tillitsvalgte og deltagelse ved styremøter-Kontakt med klubber og kretser i begge forbund-Gjennomføring av arrangementer og prosjekter

Vi ønsker en resultatorientert og utadvendt person med selvstendig ar-beidskapasitet og gode samarbeidsegenskaper. Vi vil i tillegg vektlegge:-Høyere utdanning, gjerne innen økonomisk-administrative fag-Erfaring fra arbeid med frivillige organisasjoner-Ledererfaring-Kjennskap til norsk sjakks organisasjon og et utstrakt kontaktnett i sjakkmiljøet

Vi kan tilby variert arbeid i et spennende og hyggelig miljø på Lofthus i Oslo.Lønn og andre betingelser etter avtale.

Kontaktpersoner for nærmere informasjon:Generalsekretær Bjarke Sahl. Sjakkontoret, tlf. 22 15 12 41, sjakkfor@online.noNSF-styret v/ Helge A Nordahl, tlf. 91 60 64 49, helge.nordahl@nhh.noUSF-styret v/ Trond Gabrielsen, tlf. 92 80 22 21, trond.gabrielsen@gmail.com

Søknad sendes til:Norges Sjakkforbund, Frenningsv. 3, 0355 Oslo, sjakkfor@online.no.

Søknadsfrist: 10. november 2005

for Norges Sjakkforbund ogUngdommens Sjakkforbund

Generalsekretæren er ansvarlig for driften av Sjakkontoret som er norsksjakk sitt administrative kontor. Sjakkontoret er et samarbeid mellomNorges Sjakkforbund og Ungdommens Sjakkforbund, og generalsekretæ-ren rapporterer til forbundene ved de respektive styrer. Kontoret har i dagseks ansatte og til sammen ca. tre årsverk.

i alle år hatt glede av Brekkes bidrag,men da særlig om norsk sjakkhistorie.–Min hovedlidenskap er nok norsk sjakk-historie. På det området føler jeg megsom en Livingston i Afrika, her er detmange oppdagelser og opptegnelser sommå gjøres. Mitt livsprosjekt er et ”NorskSjakkleksikon” som jeg har holdt på medi 25 år. Det er en stor jobb, men det girogså en stor glede å sitte på bibliotekeneog bla seg gjennom aviser på jakt ettersjakkhistorien.

StasfaktorenVed større sjakkarrangementer dukkerBrekke alltid opp. Hvis han ikke selv ermed å arrangere, observeres han gjernesom et vandrende sjakkleksikon som medstor iver formidler sjakkkultur til storeog små. Ved siden av rollen som levendeleksikon er han ifølge eget utsagn ogsåen arrangementsfreak. Det er ikke til-feldig at han var involvert både i OL påLillehammer og fjorårets skiflyvning iVikersund, og disse erfaringene overfø-rer han gjerne til sjakken: –Jeg elskerfestivaler. Vi må tenke stort – alle får enstørre opplevelse når man slår sammenarrangementer. Det skal være stas. La-ger man et arrangement som ikke erstas, er det bedre å la være.

–Men misforstå meg ikke – det erikke alltid så mye som skal til. Det kanvære stas med en flott plakat, en fin vegg-tabell eller en fin nettside. Men det måvære stas der og da. Hvorfor skal sjakk-folket ellers møte opp? Et eksempel er

Landsturneringen på Gjøvik i 1991 da visatte ny deltakerrekord til tross for av-standen til Oslo. For oss som arrangørervar problemstillingen følgende: Simensa klart at han ikke ville spille, men vi ogsjakk-Norge ville ha med Simen. Resul-tatet ble den minneverdige 2-2-matchenmellom Karpov og Agdestein, som satteen ekstra spiss på NM.

Det er ikke tilfeldig at Simen stadig �

trekker fram Øystein Brekke som en avsine viktigste inspirasjonskilder til sjakk-glede. Simen vet hva han snakker om ogbestilte like gjerne 1000 – ett tusen (!) –eksemplarer av ”Sjakkskolen 1” til NTGsomfattende SFO-undervisning i samar-beid med Oslo Schakselskaps Ungdom.Det finnes heldigvis noen i vårt lille miljøsom vet å tenke stort.

28

Øystein Brekke (49)Øystein Brekke (49)Øystein Brekke (49)Øystein Brekke (49)Øystein Brekke (49)� Over 30 år med barnesjakk� Sjakkfar til fem, hvorav de to eldsteJorunn (18) og Audun (15) har nådd lengst.� Medlem av Gjøvik, Akademisk (NM-finalist!), Brugata (NM-finalist!), tilbake iGjøvik (NM-finalist!), Eiker, Modum� Internasjonal dommer (IA) siden 1980� Kaptein for norske OL-lag på 1980-tallet� Norges FIDE-delegat i perioden 1980-89� Generalsekretær i NSF/NSFU 1982-88� En rekke tillitsverv på klubb-, krets- ognasjonalt plan� Arrangør av en rekke festivaler og turneringer, som stormester-turneringene Gjøvik 1983, Brugata 1986 og 88 og Drammen 2004/05� Redaktør av Norsk Sjakkblad 1975-79, samt i kortere perioder på 80-talletog senest for 2000-årgangen� Driver Norsk Sjakkforlag� Har utgitt 9 sjakkbøker, blant annet ”Nordisk Sjakk i 100 år” i 1999� Aktuell med www.sjakkskolen.no

Et annet område er jentesjakken:–Sammen med Odd Birkestrand og

Sigmund Salamonsen var jeg med på ådra i gang jentesjakken på 80-tallet. Jeghusker med gru da Norge kun klarte åstille én jente til jentelandskamp motDanmark. Vi måtte supplere laget mednoen gutter fra Gjøvik så våre danskegjester fikk litt motstand.

Og sånn kan vi fortsette å ramse opp...Men de nasjonale oppgavene går alltidhånd i hånd med lokalt arbeid.

–”Skal det ikke være sjakk her,pappa?”, spurte min eldste datter Jorunnda vi flyttet til Åmot for 10 år siden – ogdermed startet jeg opp Modum sjakklubb.Nå er yngstemann Øyvind (6) klar forSFO, så da blir det vel sjakkurs der også.Spesielt nå som boka er klar!

SjakkskribentBrekke har i alle år skrevet om sjakk –siden starten for 35 år siden med klubb-organet ”Sjakkgal” i Gjøvik. Som KnutBøckman en gang skrev i Aftenposten,var tittelen på denne trykksaken gansketreffende – mannen er definitivt sjakk-gal.

Mange av dagens sjakkspillere er vokstopp med ”Spill Sjakk 1 & 2”, som Brekkega ut på begynnelsen av 80-tallet. Mål-

gruppen den gang var imidlertid en an-nen enn for ”Sjakkskolen”. Brekke for-teller: –”Spill Sjakk” hadde en altfor raskprogresjon, men så var de da også bereg-net for 12-14-åringer med sjakk somvalgfag i ungdomsskolen. For den al-dersgruppen ble bøkene en suksess, men

det siste 10-året har jeg følt ganske klartat behovet nå var å skrive lettfattelig forde aller minste. Jeg sa derfor nei til åtrykke nye opplag av ”Spill Sjakk”, menjeg må få nevne at Trond Romsdal iTromsø fikk dispensasjon til å kopiereopp bøkene. Det er alltid hyggelig å kunnebidra når det skjer store ting lokalt ellernasjonalt. Og skolesjakkrevolusjonen iTromsø de siste årene gir virkelig grunntil optimisme.

En annen kanal for Brekkes sjakk-stoff er lokalaviser rundt om i landet, oghan har gjort følgende erfaring somsjakk-Norge bør legge merke til: –Det erikke noe problem å få sjakk i avisene pånyhetsplass – lokale spillere er alltid godtstoff. Det er derfor irriterende å se atsjakkfolket står med lua i hånda når vihar et knallgodt produkt som kan selgesi alle retninger. Det er ingen floskel åhevde at sjakk er salgbart. Det er bare påkongressen man kan syte over at mediaikke er opptatt av sjakk – problemet er atsjakkfolket ikke er opptatt av media. Mankan jo ikke vente at mediene skal opp-spore alle mulige hemmelige aktiviteter.

Også leserne av Norsk Sjakkblad har

”Mitt livs parti”Han er overalt i norsk sjakk, menobserveres sjelden i ro og mak vedbrettet. Han har imidlertid fått fa-miliens tillatelse til et lite comeback,og spillelysten er til stede. Den fore-løpig siste internasjonale turnerin-gen var Arnold Eikrems Memorialpå Gausdal i 1996 – og der slo hantil med sitt livs parti:

Øystein Brekke (2220), NorgeGM Igors Rausis (2495), LatviaDronningbondespill1.d4 d5 2.c4 Lf5 3.Sc3 e6 4.Sf3c6 5.Db3 Db6 6.c5 Dc7 7.g3 Sd78.Lf4 Dc8 9.Lg2 Sgf6 10.0-0 Le711.Se5 Sxe5 12.Lxe5 0-0

13.Dd1 b6 14.b4 Td8 15.Tc1 Db716.b5!? cxb5

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������17.c6! Da6 18.c7 Tdc8 19.Lxf6!Lxf6 20.e4! b4 21.Sxd5 exd522.exf5 Dxa2 23.Df3! a5 24.Df4! Tf825.Dd6 Lxd4 26.Lxd5 Dd2 27.Dxf8+Kxf8 28.Lxa8 Lxf2+ 29.Kh1 1-0

29

GeneralsekretærSøkes!

De viktigste arbeidsoppgavene til generalsekretæren omfatter:-Daglig drift av sjakkontoret-Personalansvar for alle ansatte ved sjakkontoret-Regnskaps- og budsjettansvar for forbundene-Drift av kontorets IT-utstyr og oppdatering av www.sjakk.no-Kontakt med sentralt tillitsvalgte og deltagelse ved styremøter-Kontakt med klubber og kretser i begge forbund-Gjennomføring av arrangementer og prosjekter

Vi ønsker en resultatorientert og utadvendt person med selvstendig ar-beidskapasitet og gode samarbeidsegenskaper. Vi vil i tillegg vektlegge:-Høyere utdanning, gjerne innen økonomisk-administrative fag-Erfaring fra arbeid med frivillige organisasjoner-Ledererfaring-Kjennskap til norsk sjakks organisasjon og et utstrakt kontaktnett i sjakkmiljøet

Vi kan tilby variert arbeid i et spennende og hyggelig miljø på Lofthus i Oslo.Lønn og andre betingelser etter avtale.

Kontaktpersoner for nærmere informasjon:Generalsekretær Bjarke Sahl. Sjakkontoret, tlf. 22 15 12 41, sjakkfor@online.noNSF-styret v/ Helge A Nordahl, tlf. 91 60 64 49, helge.nordahl@nhh.noUSF-styret v/ Trond Gabrielsen, tlf. 92 80 22 21, trond.gabrielsen@gmail.com

Søknad sendes til:Norges Sjakkforbund, Frenningsv. 3, 0355 Oslo, sjakkfor@online.no.

Søknadsfrist: 10. november 2005

for Norges Sjakkforbund ogUngdommens Sjakkforbund

Generalsekretæren er ansvarlig for driften av Sjakkontoret som er norsksjakk sitt administrative kontor. Sjakkontoret er et samarbeid mellomNorges Sjakkforbund og Ungdommens Sjakkforbund, og generalsekretæ-ren rapporterer til forbundene ved de respektive styrer. Kontoret har i dagseks ansatte og til sammen ca. tre årsverk.

i alle år hatt glede av Brekkes bidrag,men da særlig om norsk sjakkhistorie.–Min hovedlidenskap er nok norsk sjakk-historie. På det området føler jeg megsom en Livingston i Afrika, her er detmange oppdagelser og opptegnelser sommå gjøres. Mitt livsprosjekt er et ”NorskSjakkleksikon” som jeg har holdt på medi 25 år. Det er en stor jobb, men det girogså en stor glede å sitte på bibliotekeneog bla seg gjennom aviser på jakt ettersjakkhistorien.

StasfaktorenVed større sjakkarrangementer dukkerBrekke alltid opp. Hvis han ikke selv ermed å arrangere, observeres han gjernesom et vandrende sjakkleksikon som medstor iver formidler sjakkkultur til storeog små. Ved siden av rollen som levendeleksikon er han ifølge eget utsagn ogsåen arrangementsfreak. Det er ikke til-feldig at han var involvert både i OL påLillehammer og fjorårets skiflyvning iVikersund, og disse erfaringene overfø-rer han gjerne til sjakken: –Jeg elskerfestivaler. Vi må tenke stort – alle får enstørre opplevelse når man slår sammenarrangementer. Det skal være stas. La-ger man et arrangement som ikke erstas, er det bedre å la være.

–Men misforstå meg ikke – det erikke alltid så mye som skal til. Det kanvære stas med en flott plakat, en fin vegg-tabell eller en fin nettside. Men det måvære stas der og da. Hvorfor skal sjakk-folket ellers møte opp? Et eksempel er

Landsturneringen på Gjøvik i 1991 da visatte ny deltakerrekord til tross for av-standen til Oslo. For oss som arrangørervar problemstillingen følgende: Simensa klart at han ikke ville spille, men vi ogsjakk-Norge ville ha med Simen. Resul-tatet ble den minneverdige 2-2-matchenmellom Karpov og Agdestein, som satteen ekstra spiss på NM.

Det er ikke tilfeldig at Simen stadig �

trekker fram Øystein Brekke som en avsine viktigste inspirasjonskilder til sjakk-glede. Simen vet hva han snakker om ogbestilte like gjerne 1000 – ett tusen (!) –eksemplarer av ”Sjakkskolen 1” til NTGsomfattende SFO-undervisning i samar-beid med Oslo Schakselskaps Ungdom.Det finnes heldigvis noen i vårt lille miljøsom vet å tenke stort.

30

Første gangen vi møtteLars Monsen, hadde hanakkurat gått Norge pålangs, og bar tydelig pregav det.

Det er ganske mange år siden nå, underen hurtigsjakkturnering på Sjusjøen, deralle deltakerne mesket seg hele helga medbugnende koldtbord foran sprakende pei-ser. Alle unntatt én: Lars Monsen insis-terte på å ligge ute i kulda – i telt.

Vi syntes kanskje flere av oss atdrabantbygutten fra Oslos urbane øst-mark brifet en smule for demonstrativtmed skriveunderlaget merket Villmarks-liv, og begynte å fleipe oss i mellom: Kan-skje vi burde gå Norge på tvers, selvfølge-lig fra svenskegrensa ned til Rombaks-fjorden ved Narvik, der landet er usle åttekilometer bredt, og man i tillegg harnedoverbakke hele veien? Vi hadde nem-lig merket oss at de tilstedeværende da-mene sukket henført alle som en overMonsens villmannspermanent spekketmed barnåler mellom krøllene.

Spesielt levebrødSiden den gang har Lars vært tro motsitt kall. Han har tilbrakt et firesifretantall netter ute i vinternatten, derav fem-ten julekvelder. Han har trasket Alaskapå tvers – og avstanden er like stor somNorge på langs, omtrent 300 mil – dettok ham ti måneder. Han har også krys-set det gigantiske canadiske innlandetmed hundespann, og møtt både blodtør-stige isbjørner og viltskytende squawerpå sin vei. Faktisk er han rangert som enav det 20. århundres mest betydnings-fulle villmarksmenn, bare overgått avHelge Ingstad. Og her snakker vi omNorges stolteste kulturarv – Nansen ogAmundsens ettermæle.

Allerede den gangen oppå Sjusjøenhadde Lars klart for seg at det var mulig

å skape et levebrød avvillmarkslivet. Vi lolitt den gangen, menhan fikk rett. Så harhan også tatt valg-språket: ”Alt, absoluttalt er mulig”. Det harblitt foredrag, enrekke bøker, tidsskrift-artikler og en popu-lær TV-serie ut av dethele – i tillegg til atLars også har etablertsitt eget forlag. Der-med skulle det bli noktil både salt i grøtenog fòr til de tjue bik-kjene han leversammen med på Hadeland.

Sjakk i soveposenAt det ikke har blitt så mye tid og anled-ning til sjakkturneringer ute i ødemarka,er ikke så vanskelig å forstå. Men dennesommeren dukket jammen krølltoppenopp i Landsturneringen i Sandnes, og isitt comeback slo han til med 6 poeng ogen sterk 11. plass i klasse 2.

– Jeg har faktisk tenkt en del på sjakkunder turene mine, og fant ut at jegsavna å spille. Derfor bestemte jeg megfor å legge inn tid til NM, det handler jobare om å bestemme seg og så iverksette,ikke sant?– Fortell meg ikke at du har liggi medtent lommelykt i soveposen der oppe påtundraen i Alaska og studert åpnings-teori?– Jo, faktisk har jeg hatt med både bøkerog reisesjakk, og særlig i mørketida harsjakken vært et godt alternativ til walk-man.

NM-tittelen glappSom så mange andre startet Lars med

skolesjakk i småskolen etter å ha lærtreglene av faren sin. På Løren skole holdtden talentfulle junioren Aleks Semakoffkurs, og Lars mener at Aleks har mye aværen for at sjakkinteressen ble vekket.

– Vi reiste mye rundt på sjakkturnerin-ger i distriktet, og det fungerte knallbrafor meg, jeg ble Oslomester flere gangerpå barneskolen. Så meldte jeg meg inn iStjernen, og der fortsatte framgangen,jeg spilte meg helt opp til 3. plass i NMfor 15-16 åringer. Der gikk jeg for øvrigpå mitt livs tøffeste nederlag i siste runde.Jeg trengte kun remis for å bli mester, oghadde tatt i dronningen for å sette mot-standeren matt da jeg tapte på tid…– Du Lars…– Ja?– Kjenner du ikke regelen om at mattengår foran?– Hæ?– Jo, hvis du har matt i trekket, gjelderdet selv om klaffen din har falt. Du vantegentlig det partiet, du.(stille)– Ødela jeg dagen for deg nå?– Nei – jeg vet ikke – husker bare at jeg

Tekst og foto: Arne Danielsen

Lars Monsen:

Motvekt til homsepatruljen

31

måtte gå meg en lang tur etter det par-tiet. Og det er noe av det fine med sjak-ken, du lærer å forholde deg til nederlag,å tape er bare noe du må finne deg i.

Måtte velge– Så det var ikke den episoden som fikkdeg til å legge vekk brikkene?– Nei, men som så mange andre tenår-inger måtte jeg velge. For det første haddejeg villmarkslivet, som jeg faktisk varblitt stimulert til av faren min fra jeg varliten. Vi flyttet til Rustad da jeg var el-leve, med marka som nærmeste nabo,og jeg begynte stille og forsiktig med åligge ute i soveposen på verandaen. Såspilte jeg i tillegg fotball på et relativtbrukbart nivå, på Skeid og Ullern. Jegmå innrømme at jeg kutta sjakken først,og så røyk også fotballen etter hvert.

– Men nå har Landsturneringen gitt degmersmak?– Absolutt, jeg har lyst til å spille flereturneringer. Problemet mitt er mangelpå tid. Nå har jeg også tenkt å begynnemed konkurranser innen hundekjøring.Det krever at du er sammen med bik-kjene fem timer daglig fem ganger i uka.Men noen må jo – hehe – skape en vissmotvekt til homsepatruljen!

Tam på brettet– Du kan vel også bidra til å senkenerdefaktoren i sjakkmiljøet også?– Tja, man kan vel ikke nekte for atsjakkmiljøet har et spesielt rykte. Menjeg skal si deg en ting: Det er faktisk ettmiljø der man treffer langt flere nerderenn i en sjakklubb, og det er blanthundekjørerne!– Til slutt, Lars, det er noe jeg brenneretter å få vite: Er du en villmann påsjakkbrettet også?– Nei, nei, definitivt ikke.

Vil du vite mer om Lars Monsen, an-befales: www.larsmonsen.no

Ole Birkeland fra Kristian-sand Sjakklubb leder enav de mest prestisjetungeNM-konkurransene med36 tett fulgt av Ole Chris-tian Moen fra OSS somhar 35.

Saken gjelder selvfølgelig antalldeltagelser i Landsturneringen, blant demsom til enhver tid deltar. Og alle vet at dei siste instans konkurrerer med avdødeThor Støre fra OSS som topper total-statistikken med hele 45 Lands-turneringer fra 1950 til 2000, derav 39på rad.

Ole Birkeland (71) har nå 35 strakedeltagelser fra og med Skien i 1971, menfølges tett av navnebror Ole ChristianMoen (53) som har 35.

Sterke utfordrereOle Christian Moen ligger godt an medsin ganske unge alder, men evig ungeJøran Jansson (43) kan være enda farli-gere med sine 32 NM-starter på rad. Jørandebuterte som 12-åring i Sandefjord i1974 og har ikke sviktet en eneste gangsiden.

I år var Jøran også tilbake i eliteklas-sen, mens Ole Christian etter en god startikke klarte å kjempe seg tilbake dit, selvom han kvalifiserte seg til eliten nettoppunder forrige Landsturnering i Sandnes,i 1973.

TopplistaFlest starter blant årets NM-deltagerehadde disse spillerne:

Ole Birkeland, Kristiansand 36Ole Chr. Moen, OSS 35Jan Svenske, Strømmen 33Jøran Jansson, Asker 32Ragnar Edvardsen, Drammen 30Helge Theting, Kragerø 30Arne Danielsen, Nordstrand 30Helge Theting, Kragerø 30

Diplomer blir delt ut til alle jubilanterhvert femte år fra og med ti deltagelser.

Statistikkmester MellaDenne gode tradisjonen har siden slut-ten av 80-tallet latt seg gjennomføre tak-ket være et utrettelig statistikkarbeid avAage Mella.

Mella kunne også påpeke at Cato Ro-senberg, Sandnes hadde den tidligsteNM-starten blant årets deltagere, frajuniorklassen i 1953, forøvrig nærmestfulgt av Ragnar Hoen, OSS og Aage Mella,Strømmen, begge 1957 og Willy L. Ol-sen, OSS 1959.

Blant årets jubilanter i Sandnes nev-ner vi at Svein Harald Johnsen, Vadsø ogJan Ludvigsen, Fredrikstad fikk diplometfor 25 starter og Steinar Sidselrud, Kongs-vinger, Per Sondresen, Follo og Jahn Spil-lum, Moss for 20 starter.

Ole Birkeland kom over fra klasse 5og tok en titt på Ole Christian Moenunder spillet i mesterklassen i Sand-nes. I maratonkonkurransen stårikke Ole B. bak, men ligger en viktigdeltagelse foran.

Ole foran Ole av Øystein Brekke

30

Første gangen vi møtteLars Monsen, hadde hanakkurat gått Norge pålangs, og bar tydelig pregav det.

Det er ganske mange år siden nå, underen hurtigsjakkturnering på Sjusjøen, deralle deltakerne mesket seg hele helga medbugnende koldtbord foran sprakende pei-ser. Alle unntatt én: Lars Monsen insis-terte på å ligge ute i kulda – i telt.

Vi syntes kanskje flere av oss atdrabantbygutten fra Oslos urbane øst-mark brifet en smule for demonstrativtmed skriveunderlaget merket Villmarks-liv, og begynte å fleipe oss i mellom: Kan-skje vi burde gå Norge på tvers, selvfølge-lig fra svenskegrensa ned til Rombaks-fjorden ved Narvik, der landet er usle åttekilometer bredt, og man i tillegg harnedoverbakke hele veien? Vi hadde nem-lig merket oss at de tilstedeværende da-mene sukket henført alle som en overMonsens villmannspermanent spekketmed barnåler mellom krøllene.

Spesielt levebrødSiden den gang har Lars vært tro motsitt kall. Han har tilbrakt et firesifretantall netter ute i vinternatten, derav fem-ten julekvelder. Han har trasket Alaskapå tvers – og avstanden er like stor somNorge på langs, omtrent 300 mil – dettok ham ti måneder. Han har også krys-set det gigantiske canadiske innlandetmed hundespann, og møtt både blodtør-stige isbjørner og viltskytende squawerpå sin vei. Faktisk er han rangert som enav det 20. århundres mest betydnings-fulle villmarksmenn, bare overgått avHelge Ingstad. Og her snakker vi omNorges stolteste kulturarv – Nansen ogAmundsens ettermæle.

Allerede den gangen oppå Sjusjøenhadde Lars klart for seg at det var mulig

å skape et levebrød avvillmarkslivet. Vi lolitt den gangen, menhan fikk rett. Så harhan også tatt valg-språket: ”Alt, absoluttalt er mulig”. Det harblitt foredrag, enrekke bøker, tidsskrift-artikler og en popu-lær TV-serie ut av dethele – i tillegg til atLars også har etablertsitt eget forlag. Der-med skulle det bli noktil både salt i grøtenog fòr til de tjue bik-kjene han leversammen med på Hadeland.

Sjakk i soveposenAt det ikke har blitt så mye tid og anled-ning til sjakkturneringer ute i ødemarka,er ikke så vanskelig å forstå. Men dennesommeren dukket jammen krølltoppenopp i Landsturneringen i Sandnes, og isitt comeback slo han til med 6 poeng ogen sterk 11. plass i klasse 2.

– Jeg har faktisk tenkt en del på sjakkunder turene mine, og fant ut at jegsavna å spille. Derfor bestemte jeg megfor å legge inn tid til NM, det handler jobare om å bestemme seg og så iverksette,ikke sant?– Fortell meg ikke at du har liggi medtent lommelykt i soveposen der oppe påtundraen i Alaska og studert åpnings-teori?– Jo, faktisk har jeg hatt med både bøkerog reisesjakk, og særlig i mørketida harsjakken vært et godt alternativ til walk-man.

NM-tittelen glappSom så mange andre startet Lars med

skolesjakk i småskolen etter å ha lærtreglene av faren sin. På Løren skole holdtden talentfulle junioren Aleks Semakoffkurs, og Lars mener at Aleks har mye aværen for at sjakkinteressen ble vekket.

– Vi reiste mye rundt på sjakkturnerin-ger i distriktet, og det fungerte knallbrafor meg, jeg ble Oslomester flere gangerpå barneskolen. Så meldte jeg meg inn iStjernen, og der fortsatte framgangen,jeg spilte meg helt opp til 3. plass i NMfor 15-16 åringer. Der gikk jeg for øvrigpå mitt livs tøffeste nederlag i siste runde.Jeg trengte kun remis for å bli mester, oghadde tatt i dronningen for å sette mot-standeren matt da jeg tapte på tid…– Du Lars…– Ja?– Kjenner du ikke regelen om at mattengår foran?– Hæ?– Jo, hvis du har matt i trekket, gjelderdet selv om klaffen din har falt. Du vantegentlig det partiet, du.(stille)– Ødela jeg dagen for deg nå?– Nei – jeg vet ikke – husker bare at jeg

Tekst og foto: Arne Danielsen

Lars Monsen:

Motvekt til homsepatruljen

31

måtte gå meg en lang tur etter det par-tiet. Og det er noe av det fine med sjak-ken, du lærer å forholde deg til nederlag,å tape er bare noe du må finne deg i.

Måtte velge– Så det var ikke den episoden som fikkdeg til å legge vekk brikkene?– Nei, men som så mange andre tenår-inger måtte jeg velge. For det første haddejeg villmarkslivet, som jeg faktisk varblitt stimulert til av faren min fra jeg varliten. Vi flyttet til Rustad da jeg var el-leve, med marka som nærmeste nabo,og jeg begynte stille og forsiktig med åligge ute i soveposen på verandaen. Såspilte jeg i tillegg fotball på et relativtbrukbart nivå, på Skeid og Ullern. Jegmå innrømme at jeg kutta sjakken først,og så røyk også fotballen etter hvert.

– Men nå har Landsturneringen gitt degmersmak?– Absolutt, jeg har lyst til å spille flereturneringer. Problemet mitt er mangelpå tid. Nå har jeg også tenkt å begynnemed konkurranser innen hundekjøring.Det krever at du er sammen med bik-kjene fem timer daglig fem ganger i uka.Men noen må jo – hehe – skape en vissmotvekt til homsepatruljen!

Tam på brettet– Du kan vel også bidra til å senkenerdefaktoren i sjakkmiljøet også?– Tja, man kan vel ikke nekte for atsjakkmiljøet har et spesielt rykte. Menjeg skal si deg en ting: Det er faktisk ettmiljø der man treffer langt flere nerderenn i en sjakklubb, og det er blanthundekjørerne!– Til slutt, Lars, det er noe jeg brenneretter å få vite: Er du en villmann påsjakkbrettet også?– Nei, nei, definitivt ikke.

Vil du vite mer om Lars Monsen, an-befales: www.larsmonsen.no

Ole Birkeland fra Kristian-sand Sjakklubb leder enav de mest prestisjetungeNM-konkurransene med36 tett fulgt av Ole Chris-tian Moen fra OSS somhar 35.

Saken gjelder selvfølgelig antalldeltagelser i Landsturneringen, blant demsom til enhver tid deltar. Og alle vet at dei siste instans konkurrerer med avdødeThor Støre fra OSS som topper total-statistikken med hele 45 Lands-turneringer fra 1950 til 2000, derav 39på rad.

Ole Birkeland (71) har nå 35 strakedeltagelser fra og med Skien i 1971, menfølges tett av navnebror Ole ChristianMoen (53) som har 35.

Sterke utfordrereOle Christian Moen ligger godt an medsin ganske unge alder, men evig ungeJøran Jansson (43) kan være enda farli-gere med sine 32 NM-starter på rad. Jørandebuterte som 12-åring i Sandefjord i1974 og har ikke sviktet en eneste gangsiden.

I år var Jøran også tilbake i eliteklas-sen, mens Ole Christian etter en god startikke klarte å kjempe seg tilbake dit, selvom han kvalifiserte seg til eliten nettoppunder forrige Landsturnering i Sandnes,i 1973.

TopplistaFlest starter blant årets NM-deltagerehadde disse spillerne:

Ole Birkeland, Kristiansand 36Ole Chr. Moen, OSS 35Jan Svenske, Strømmen 33Jøran Jansson, Asker 32Ragnar Edvardsen, Drammen 30Helge Theting, Kragerø 30Arne Danielsen, Nordstrand 30Helge Theting, Kragerø 30

Diplomer blir delt ut til alle jubilanterhvert femte år fra og med ti deltagelser.

Statistikkmester MellaDenne gode tradisjonen har siden slut-ten av 80-tallet latt seg gjennomføre tak-ket være et utrettelig statistikkarbeid avAage Mella.

Mella kunne også påpeke at Cato Ro-senberg, Sandnes hadde den tidligsteNM-starten blant årets deltagere, frajuniorklassen i 1953, forøvrig nærmestfulgt av Ragnar Hoen, OSS og Aage Mella,Strømmen, begge 1957 og Willy L. Ol-sen, OSS 1959.

Blant årets jubilanter i Sandnes nev-ner vi at Svein Harald Johnsen, Vadsø ogJan Ludvigsen, Fredrikstad fikk diplometfor 25 starter og Steinar Sidselrud, Kongs-vinger, Per Sondresen, Follo og Jahn Spil-lum, Moss for 20 starter.

Ole Birkeland kom over fra klasse 5og tok en titt på Ole Christian Moenunder spillet i mesterklassen i Sand-nes. I maratonkonkurransen stårikke Ole B. bak, men ligger en viktigdeltagelse foran.

Ole foran Ole av Øystein Brekke

32

Sjakkspillere. Et traust folkeslag somhøflig skjuler sine følelser og takker forkampen selv om man sitter inne med desterkeste mishagsfølelser. Man svelgerklumpen, trykker en svett hånd og star-ter analysen.

På sjakkserverne på Internett er detannerledes. Skjult bak et anonymtbrukernavn milevis fra den ukjente mot-standeren, får man utløp for skjellsor-dene; alt fra tufs til hemmis til sterkereuttrykk som ikke egner seg på trykk iNorsk Sjakkblad. Noen har kanskje tenkt«Er det bare jeg som får slike meldin-ger?». «Hva er det med meg som gjør atandre blir så sinna?».

Selv vet jeg bedre. Jeg vet at andre fårminst like kjipe meldinger som meg. Jegfår dem nemlig selv. Ja, de til de andre.Mange av Norsk Sjakkblads lesere vil væregodt kjent med hvordan man skriver mel-dinger på sjakkservere som FICS («FreeInternet Chess Server»). En beskjed blirsendt til en spiller gjennom å skrive«message», mellomrom, brukernavnetpå den man vil skrive til, nytt mellom-rom, og deretter det man har på hjertet.«Ivar» kan for eksempel spørre «Halv-ard» om hvordan det står til på vestlandet:

message Halvard Hvordan er væretpå vestlandet?

Når man så trykker “Enter”, dukker føl-gende melding opp hos spilleren medbrukernavnet Halvard:

Ivar (...): Hvordan er været påvestlandet?

Jeg kaller meg ikke «Ivar» på FICS. Mittbrukernavn er «Are». Hvorfor skulle jegkalle meg Are når jeg heter Ivar? Det måha noe med etternavnet å gjøre... Menvalget av alias var i mitt tilfelle mindreuskyldig enn jeg hadde forestilt meg.

Hver gang noen glemmer å skrivebrukernavnet og begynner en setning med

«Are», havner meldingen i min innboks.Engelsk er det mest brukte språket påFICS, og siden «Are» ikke er en helt uvan-lig måte å innlede en setning på, har jegjevnt og trutt mottatt feilsendte meldin-ger siden 1998. Og hva skriver så sjakk-spillerne?

Det meste handler om sjakk, mensjakkspillere er selvsagt opptatt av merenn brett og brikker. Jeg får spørsmålom alder, nasjonalitet og hva jeg liker åse på TV. På FICS kan man dessuten bliinvitert til ulike sosiale aktiviteter. Denfølgende ble fulgt opp av et forslag omtid og sted for møtet:

Are you a dancer? (...) You might be abit young, but I am only there to dance.

eller

Are you good at hacking i amlooking for someone willing to teachme some basics.

Men som sagt handler det meste omsjakk, blant annet hengepartier. Og deter jo ikke rart. Når en spiller mister nett-forbindelsen midt i kampens hete, la-gres partiet. Hvis man ikke er altfor ofteinnom – hva er sjansen for å treffe påakkurat denne spilleren igjen? Sjansenøker hvis man spør pent om man kan«møtes»:

Are you ready to finish our game nextweek?

Tidspunkt må også avtales, og det kanvære vanskelig når man skal flytte brik-ker sammen med folk som sitter mangetitalls lengdegrader lenger øst eller vest:

Are you sure yours is -2 GMT. I am at+8 GMT. Anyway Friday would befine, say around 10 am server time(3 pm GMT).

Noen meldinger handler om pågåendepartie:

Are you going to give me a draw likea gentleman?

ble kanskje skrevet i en desperat tidsnødi en teoretisk remisstilling. Og så var det1-minuttshaien som ved en tastefeil for-villet seg inn i rene langsjakken og de-sperat prøvde å komme seg ut av uføret:

Are you going to give me an abort ornot? i meant to type 1 2 not 12 ... itis move 2 ... have a bit of character.

Her ligger det mye informasjon i et litemellomrom, da «1 2» er internett-sjargongen for 1 minutt + 2 sekundertillegg per trekk.

Ikke alle får respons med en gang:

Are you deaf or don’t know how totalk?

Svaret kan være:

(...) I was Thinking, asshole. Were weplaying chess or did we have a teaparty?

Interessante er også meldingene somfølger ved partiets slutt. Det er her vi overbrettet sier «Takk for partiet» og av og tilviser storsinn med setningen «Bra spilt».Men på FICS skryter man sjelden avmotstanderens spill.

Are you Garry Kasparov?

er en av få komplimenter jeg har mot-tatt. Mer vanlig er det å respondere pågodt spill med:

Are you using computer?

eller

Are you cheating?

Flere spør rett ut:

Å være Areav Ivar Areklett

33

Are u an idiot?

Enkelt og greit. Men spørsmålet kan ogsåstilles mer raffinert:

Are you a professional jerk or do youdo it just as a hobby?

Som sagt skjer det rett som det er at noenmister forbindelsen mens man spiller.Eller «mister» forbindelsen:

Are you a sport to disconnectbefore losing a match? I’ll have thismatch adjudicated, so you’ll loseanyway.

Man kan få inntrykk av at sjakkspillingog irritasjon går hånd i hånd. De van-ligvis så høflige og korrekte sjakkspillerneviser seg fra en annen side bak skjerm ogtastatur. Og kanskje er dette et speilbildeav sannheten? For er det ikke slik at visjakkspillere oftere er irritert på oss selvenn vi er preget av selvtilfredshet?

Jeg husker da jeg som ungdomsskole-elev begynte i en sjakklubb. Jeg drømteom et firesifret ratingtall. Kanskje villejeg en vakker dag bli klasse 3-spiller?Kunne jeg bli like god som PerHagesæther? Der omkring måtte gren-sen gå, tenkte jeg. For å bli like god somJohannes Melkevik, som hadde nesten1600 i rating, kunne jeg ikke drømmeom. Han var jo Karmøys beste, mens jegjo bare var en vanlig gutt som knapt varbest i klassen.

Årene gikk. Jeg passerte raskt Per ogetablerte meg på 1400-tallet. Da jeg stu-derte i Trondheim, bykset jeg opp til 1700.Derfra gikk det jevnt og trutt oppover, ogmot slutten av 1900-tallet tok jeg sanne-lig igjen Johannes også. Men ble jeg for-nøyd? Vel, små glimt av sjakklykke harjeg opplevd. Jeg husker hvor stolt jeg varda jeg kom hjem med min første premieetter å ha blitt nummer 4 i ungdoms-skoleklassen i Karmøymesterskapet 1988.Et annet høydepunkt var mine 7 poeng iklasse 2 i Landsturneringen i Alta 8 årsenere. Det var også stort å spille remismot GM Skembris i legendariske Linares

på backpackerturen i 2000.Joda, oppturer har jeg hatt. Men etter

kort tids glede justeres målsetningene.Jeg er ikke lenger bedre enn jeg var i fjor.Nei, jeg er snarere dårligere enn jeg drøm-mer om å bli neste år.

Nå, mange år og mange hundreratingpoeng etter debuten irriterer jegmeg over at jeg ikke har klart å passere2000. Og skulle det skje, kommer jegneppe til å slå meg på brystet og tenke«Jeg klarte det! Jeg er blitt så god som jegdrømte om, ja faktisk mye bedre.» Nei,jeg vil nok se fremover mot nye mål.

Har kanskje de fleste sjakkspillere detpå samme måten? IMer er irritert over atde ikke er blitt GMer? Nummer hundrepå verdensrankingen skulle ønske hanvar nr. 50? Og verdens beste irriterer segover at han ikke er bedre enn DeeperBlue, eller hva nå disse maskinene he-ter? Den eneste som kan være fornøyd ervel Deeper Blue – men han eller hun ertil gjengjeld den eneste av oss som erfullstendig blottet for følelser og likegyl-dig til egen fremgang.

Og med så mye irritasjon ute og gårer det kanskje ikke rart at det bobler overi blant:

Are rating points that valuable to you?I’d like to see what kind of parentsproduced you.

Mer stoff om og av artikkelfor-fatteren Ivar Areklett kan dulese på http://home.no.net/ivarare/sjakk/, en personlig ogunderholdende hjemmeside.Her finner du blant annet «Anek-doter fra et langt sjakkliv»,sjakkquiz samt sjakkstatistikk.

Morcken 95 årVi gratulerer en av Norges store spillerepå 50-tallet, Otto B. Morcken, med 95-årsdagen 11. oktober.

Morcken var norgesmester i 1956 ogspilte fire ganger på rad fra 1950 til 56på ett av de tre øverste bordene for Norgei sjakkolympiadene. Særlig kjent ble sei-eren over den gamle stormester Berns-tein på førstebord i Amsterdam i 1954.

Morcken er bergenser, lærte sjakk avsin far som liten gutt og spilte i BergensSchakklub på 20-tallet. Fra 30-tallet harhan bodd i Oslo og var først medlem av”Schakklubben av 1924” og siden OsloSchakselskap. Først i 1950 debuterte hani landslagsklassen med tredjeplass, oghan hevdet seg siden alltid på øvre del avtabellen til og med sin 11. og siste delta-gelse i toppklassen på Hamar i 1962.

Morcken har gjort stor suksess i for-retningslivet og gleder seg over en flottkunstsamling og et bibliotek med 60.000bind. Sjakk-karrieren ligger langt tilbakei tid, men med bare hyggelige minnerom de mange sjakkvennene som kom-mer fram i samtalen.

– Vi trente ikke sjakk, vi spilte, om-trent som å gå på kino. For meg varsjakk et veldig morsomt spill, fortellerOtto B. Morcken mens vi henter et kjærtminne ned fra hylla. Det er norgesmester-pokalen som han vant i Steinkjer fornesten 50 år siden.

Øystein Brekke

32

Sjakkspillere. Et traust folkeslag somhøflig skjuler sine følelser og takker forkampen selv om man sitter inne med desterkeste mishagsfølelser. Man svelgerklumpen, trykker en svett hånd og star-ter analysen.

På sjakkserverne på Internett er detannerledes. Skjult bak et anonymtbrukernavn milevis fra den ukjente mot-standeren, får man utløp for skjellsor-dene; alt fra tufs til hemmis til sterkereuttrykk som ikke egner seg på trykk iNorsk Sjakkblad. Noen har kanskje tenkt«Er det bare jeg som får slike meldin-ger?». «Hva er det med meg som gjør atandre blir så sinna?».

Selv vet jeg bedre. Jeg vet at andre fårminst like kjipe meldinger som meg. Jegfår dem nemlig selv. Ja, de til de andre.Mange av Norsk Sjakkblads lesere vil væregodt kjent med hvordan man skriver mel-dinger på sjakkservere som FICS («FreeInternet Chess Server»). En beskjed blirsendt til en spiller gjennom å skrive«message», mellomrom, brukernavnetpå den man vil skrive til, nytt mellom-rom, og deretter det man har på hjertet.«Ivar» kan for eksempel spørre «Halv-ard» om hvordan det står til på vestlandet:

message Halvard Hvordan er væretpå vestlandet?

Når man så trykker “Enter”, dukker føl-gende melding opp hos spilleren medbrukernavnet Halvard:

Ivar (...): Hvordan er været påvestlandet?

Jeg kaller meg ikke «Ivar» på FICS. Mittbrukernavn er «Are». Hvorfor skulle jegkalle meg Are når jeg heter Ivar? Det måha noe med etternavnet å gjøre... Menvalget av alias var i mitt tilfelle mindreuskyldig enn jeg hadde forestilt meg.

Hver gang noen glemmer å skrivebrukernavnet og begynner en setning med

«Are», havner meldingen i min innboks.Engelsk er det mest brukte språket påFICS, og siden «Are» ikke er en helt uvan-lig måte å innlede en setning på, har jegjevnt og trutt mottatt feilsendte meldin-ger siden 1998. Og hva skriver så sjakk-spillerne?

Det meste handler om sjakk, mensjakkspillere er selvsagt opptatt av merenn brett og brikker. Jeg får spørsmålom alder, nasjonalitet og hva jeg liker åse på TV. På FICS kan man dessuten bliinvitert til ulike sosiale aktiviteter. Denfølgende ble fulgt opp av et forslag omtid og sted for møtet:

Are you a dancer? (...) You might be abit young, but I am only there to dance.

eller

Are you good at hacking i amlooking for someone willing to teachme some basics.

Men som sagt handler det meste omsjakk, blant annet hengepartier. Og deter jo ikke rart. Når en spiller mister nett-forbindelsen midt i kampens hete, la-gres partiet. Hvis man ikke er altfor ofteinnom – hva er sjansen for å treffe påakkurat denne spilleren igjen? Sjansenøker hvis man spør pent om man kan«møtes»:

Are you ready to finish our game nextweek?

Tidspunkt må også avtales, og det kanvære vanskelig når man skal flytte brik-ker sammen med folk som sitter mangetitalls lengdegrader lenger øst eller vest:

Are you sure yours is -2 GMT. I am at+8 GMT. Anyway Friday would befine, say around 10 am server time(3 pm GMT).

Noen meldinger handler om pågåendepartie:

Are you going to give me a draw likea gentleman?

ble kanskje skrevet i en desperat tidsnødi en teoretisk remisstilling. Og så var det1-minuttshaien som ved en tastefeil for-villet seg inn i rene langsjakken og de-sperat prøvde å komme seg ut av uføret:

Are you going to give me an abort ornot? i meant to type 1 2 not 12 ... itis move 2 ... have a bit of character.

Her ligger det mye informasjon i et litemellomrom, da «1 2» er internett-sjargongen for 1 minutt + 2 sekundertillegg per trekk.

Ikke alle får respons med en gang:

Are you deaf or don’t know how totalk?

Svaret kan være:

(...) I was Thinking, asshole. Were weplaying chess or did we have a teaparty?

Interessante er også meldingene somfølger ved partiets slutt. Det er her vi overbrettet sier «Takk for partiet» og av og tilviser storsinn med setningen «Bra spilt».Men på FICS skryter man sjelden avmotstanderens spill.

Are you Garry Kasparov?

er en av få komplimenter jeg har mot-tatt. Mer vanlig er det å respondere pågodt spill med:

Are you using computer?

eller

Are you cheating?

Flere spør rett ut:

Å være Areav Ivar Areklett

33

Are u an idiot?

Enkelt og greit. Men spørsmålet kan ogsåstilles mer raffinert:

Are you a professional jerk or do youdo it just as a hobby?

Som sagt skjer det rett som det er at noenmister forbindelsen mens man spiller.Eller «mister» forbindelsen:

Are you a sport to disconnectbefore losing a match? I’ll have thismatch adjudicated, so you’ll loseanyway.

Man kan få inntrykk av at sjakkspillingog irritasjon går hånd i hånd. De van-ligvis så høflige og korrekte sjakkspillerneviser seg fra en annen side bak skjerm ogtastatur. Og kanskje er dette et speilbildeav sannheten? For er det ikke slik at visjakkspillere oftere er irritert på oss selvenn vi er preget av selvtilfredshet?

Jeg husker da jeg som ungdomsskole-elev begynte i en sjakklubb. Jeg drømteom et firesifret ratingtall. Kanskje villejeg en vakker dag bli klasse 3-spiller?Kunne jeg bli like god som PerHagesæther? Der omkring måtte gren-sen gå, tenkte jeg. For å bli like god somJohannes Melkevik, som hadde nesten1600 i rating, kunne jeg ikke drømmeom. Han var jo Karmøys beste, mens jegjo bare var en vanlig gutt som knapt varbest i klassen.

Årene gikk. Jeg passerte raskt Per ogetablerte meg på 1400-tallet. Da jeg stu-derte i Trondheim, bykset jeg opp til 1700.Derfra gikk det jevnt og trutt oppover, ogmot slutten av 1900-tallet tok jeg sanne-lig igjen Johannes også. Men ble jeg for-nøyd? Vel, små glimt av sjakklykke harjeg opplevd. Jeg husker hvor stolt jeg varda jeg kom hjem med min første premieetter å ha blitt nummer 4 i ungdoms-skoleklassen i Karmøymesterskapet 1988.Et annet høydepunkt var mine 7 poeng iklasse 2 i Landsturneringen i Alta 8 årsenere. Det var også stort å spille remismot GM Skembris i legendariske Linares

på backpackerturen i 2000.Joda, oppturer har jeg hatt. Men etter

kort tids glede justeres målsetningene.Jeg er ikke lenger bedre enn jeg var i fjor.Nei, jeg er snarere dårligere enn jeg drøm-mer om å bli neste år.

Nå, mange år og mange hundreratingpoeng etter debuten irriterer jegmeg over at jeg ikke har klart å passere2000. Og skulle det skje, kommer jegneppe til å slå meg på brystet og tenke«Jeg klarte det! Jeg er blitt så god som jegdrømte om, ja faktisk mye bedre.» Nei,jeg vil nok se fremover mot nye mål.

Har kanskje de fleste sjakkspillere detpå samme måten? IMer er irritert over atde ikke er blitt GMer? Nummer hundrepå verdensrankingen skulle ønske hanvar nr. 50? Og verdens beste irriterer segover at han ikke er bedre enn DeeperBlue, eller hva nå disse maskinene he-ter? Den eneste som kan være fornøyd ervel Deeper Blue – men han eller hun ertil gjengjeld den eneste av oss som erfullstendig blottet for følelser og likegyl-dig til egen fremgang.

Og med så mye irritasjon ute og gårer det kanskje ikke rart at det bobler overi blant:

Are rating points that valuable to you?I’d like to see what kind of parentsproduced you.

Mer stoff om og av artikkelfor-fatteren Ivar Areklett kan dulese på http://home.no.net/ivarare/sjakk/, en personlig ogunderholdende hjemmeside.Her finner du blant annet «Anek-doter fra et langt sjakkliv»,sjakkquiz samt sjakkstatistikk.

Morcken 95 årVi gratulerer en av Norges store spillerepå 50-tallet, Otto B. Morcken, med 95-årsdagen 11. oktober.

Morcken var norgesmester i 1956 ogspilte fire ganger på rad fra 1950 til 56på ett av de tre øverste bordene for Norgei sjakkolympiadene. Særlig kjent ble sei-eren over den gamle stormester Berns-tein på førstebord i Amsterdam i 1954.

Morcken er bergenser, lærte sjakk avsin far som liten gutt og spilte i BergensSchakklub på 20-tallet. Fra 30-tallet harhan bodd i Oslo og var først medlem av”Schakklubben av 1924” og siden OsloSchakselskap. Først i 1950 debuterte hani landslagsklassen med tredjeplass, oghan hevdet seg siden alltid på øvre del avtabellen til og med sin 11. og siste delta-gelse i toppklassen på Hamar i 1962.

Morcken har gjort stor suksess i for-retningslivet og gleder seg over en flottkunstsamling og et bibliotek med 60.000bind. Sjakk-karrieren ligger langt tilbakei tid, men med bare hyggelige minnerom de mange sjakkvennene som kom-mer fram i samtalen.

– Vi trente ikke sjakk, vi spilte, om-trent som å gå på kino. For meg varsjakk et veldig morsomt spill, fortellerOtto B. Morcken mens vi henter et kjærtminne ned fra hylla. Det er norgesmester-pokalen som han vant i Steinkjer fornesten 50 år siden.

Øystein Brekke

34

Dersom du skal spille en sjakkmatch motet svensk lag, hva gjør du da for å vinne?Svaret kunne selvsagt vært: En som hol-der lyspæra og 20 som vrir ham rundt,men det er nok ikke riktig denne gan-gen. Nei, det riktige svaret er: Få et solidpsykologisk overtak før kampen starter!

Og hvordan gjør man det? Jo! Manspiller på Kristiansten festning i Trond-heim! Denne forsøkte svenskene å erobreunder Karolinernes felttog i Trøndelag i1718-19. Etter lengre tids beleiring avfestningen måtte svenskene trekke seg til-bake, en av de mest katastrofale tilbake-trekninger i svensk historie! Omlag 2200soldater døde i snøstormen i Tydals-fjellene, og ytterligere 5-600 døde av ska-dene de pådro seg. Vel – dette er jo lengesiden, og hvem husker vel det? Jo – det errelativt greit å huske på, når hendelsener godt dokumentert på veggene i spille-lokalet! Både malerier og uniformer hjalppå hukommelsen. En større ansamlingav døde og lemlestede svensker skal manlete lenge etter!

Og dette må ha hjulpet oss, for gjeste-nes ratingovervekt hjalp svært lite. Detvar knapt motstand å spore på noe bord.Etter at Trondheims ordfører, RitaOttervik, hadde satt matchen i gang,kunne man tydelig se hvordan jemtenekastet nervøse blikk opp på veggen, hvortipptippoldefar stupte under tungkardeskild! Og hvis motstanderen et øye-blikk klarte å fokusere på brettet, så blun-ket vi hånlig til general Armfeldt på veg-gen, og sa: «Å nei du, ikke denne gangenheller», før vi svindlet til oss nok en kva-

litet. Maleriet på veggen fal-met i takt med de svenskestillingene.

Men så da, etter å havunnet 13-4? Jo – da feier vilemlestede bønder og tårnurunder teppet, svenskene hen-ger naget på veggen, og såtar vi fram flasker og glass!En lang og trivelig festbankettmed god mat og drikke sattepunktum for en utroligsjakkdag! Alle var svært så fornøyde, ogjemtene kunne knapt få roset vertskapetnok. Her blir det returmatch, det er detingen tvil om!

Historisk lyn-GPSå gikk man lykkelig hver til sitt (veldigtidlig) for å lade opp til søndagens dyst!Da spilte vi Norges første GP-lyn, Ro-senborg Grand Prix. En maraton over24 runder som tok på kreftene. Menturneringsleder Erling Skjelstad klarte åholde styr på de 36 deltakerne, med godhjelp fra Tore Løvås, og knapt et feil-poeng ble notert. Ellers viser helgen atsamarbeid ofte kan være tingen.

1 Dag Madsen 2268 - Hans Jonsson 2422 ½ - ½2 Torben Myrvold 2093 - Gunnar Hjor th 2249 1 - 03 Edwin David 2073 - Ulf Persson 1959 1 - 04 Tore Kolås 2046 - Christer Mäki 1945 1 - 05 Kjell A. Lilleløkken 1930 - Sven-O. Andersson 1912 1 - 06 Tom R. Evensen 1871 - Stefan Andéer 1907 1 - 07 Terje Lund 1865 - Stig Holmlund 1870 1 - 08 Tormod Ingul 1708 - Josip Vrabec 1829 1 - 09 Jan Elvebakk 1704 - Bo Wik 1807 ½ - ½10 Kjell Ove Blekken 1688 - Bengt Öberg 1646 1 - 011 Jon A. Stokhaug 1656 - Anders Nylén 1469 1 - 012 Matts Eriksen 1541 - Fredrik Blixt 1469 1 - 013 Rune Haug 1539 - Sven-Åke Eliasson 1274 1 - 014 Emil Mona 866 - Joakim Silfver 1270 0 - 1 (junior)15 Pål Hansen 720 - Anders Wik 1128 1 - 0 (junior)16 Jakob Gastinger - Max Andréasson 1128 0 - 1 (junior)17 Mats Evensen - Johan Öhlund 1087 0 - 1 (junior)

Totalt 13 - 4

En leksjon i sjakkpsykologi

Trøndelag - Jämtland27. august, Kristiansten festning, Trondheim

Trondheimsklubbene TSF og SMPOAÅ slosine slanter sammen og fikk til et arran-gement det vil gå gjetord om i flere dagerframover! Og ikke bare det; God PR forsjakken ble det også, med oppslag iAdressa både før og etter matchen. Ogdet strømmet på med publikum, sikkertover 100! Vel, de fleste var gamle kjerrin-ger som hadde gått seg bort fra resten avturbussen, men en håndfull kom ogsåfor å se på. Så får vi med dette håpe at viklarte å vekke litt sjakkinteresse i Trøn-delag. Gud skal vite at det trengs!

Tormod Ingul, SMPOAÅ

Den norske laglederen Tore Kolås vinner her påfjerdebord mot Christer Mäki.

Rikspressen informerer«Det er visst en del slike norsk-sven-ske oppgjør for tiden. Også Moss vetjeg spilte vennskapsmatch mot Karl-stad denne helga. Sviger faren minvant nemlig begge par tiene og ber-get uavgjor t resultat 15-15. Dessu-ten er det en postlandskamp over100(!) bord der det eneste jeg vet, erat under tegnede står elendig motStellan Brynell.»(Simen Agdestein i VG 1/9.)

Et arrangement det vil gå gjetord om i flere dager framover:

35

God start for Norske Vandrerhjem GP

Han er 18 år gammel, men har alleredevært medlem av studentklubben Akade-misk i en liten mannsalder. Nå er mas-koten blitt stor og er selvskreven på ASKOsførstelag i seriesjakken, som en av deytterst få egenproduserte spillere i ASKO-stallens historie.

Men det er viktig også å pleie kontak-ten med jevnaldrende, derav medlems-skapet i OSSU og en fersk gullmedalje iårets NM for juniorNM for juniorNM for juniorNM for juniorNM for junior-lag-lag-lag-lag-lag i Bergen 9.-11.september. Favorittene fra OsloSchakselskaps førstelag (Jon LudvigHammer, Ørnulf Stubberud, DanielKovachev, Inge S. SkrondalInge S. SkrondalInge S. SkrondalInge S. SkrondalInge S. Skrondal og MartinValla) vant mesterskapet komfortabeltforan SK 1911. (Les mer om mesterska-pet i siste nummer av Førsteraden redi-gert av Sjakkontoret v/Victor Hansen).

Her skal vi se Inge i et parti fra 5.runde, som lukter akademia lang vei.Åpningen kan spores tilbake til labora-toriet til «professor» Øystein Hole (sompå sin side har stjålet analysene fraKhalifman/Kramnik, men slikt fore-kommer jo i akademiske kretser). Også

Skrondalkommenterer

Inge S. Skrondal (1982), OSSUKai Inge Esbensen (1600), 1911UEngelsk, hedgehog1.Sf3 c5 2.c4 b6 3.g3 Lb7 4.Lg2 e65.Sc3 d6 6.0-0 Sf6 7.Te1 a6 8.e4Sbd7 9.d4 cxd4 10.Sxd4 Dc7 11.Le3En vanlig stilling i pinnsvinforsvaret.Svart stiller seg opp passivt med pig-gene ut, og hvit må hele tiden være påvakt for brudd på de lyse feltene langsfemteraden. 11...Dxc4?!Å gå på bonde-rov før kongen er i sikkerhet, er alltidskummelt. 11...Le7 er derfor bedre.En vanlig fortsettelse er 12.f4, og hvithar en tydelig terrengfordel, mensvarts stilling er solid. 12.Tc1 Db413.a3 Da5? Etter 13...Dxb2 14.Sb1!får svart problemer i tollen med for

mange bønder i bagasjen. Straffetollenviser seg å være dyr.

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������14.Sd5! Hvit truer Ld2 med dronning-vinst. Samtidig er svarts konge utsattpå e8 etter en eventuell åpning av e-linjen. Alternativet 14.g4 gir god kom-pensasjon for bonden, men heller ikkemye mer. 14...Sxd5 14...exd5 15.Ld2Dxd2 16.Dxd2 dxe4 17.Tc7 er ogsåvondt for svart. 15.exd5 Sc5 16.dxe6Lxg2 17.exf7+ Stillingen er håpløs.Halvparten av svarts offiserer har pro-blemer taktisk, mens den andre halv-parten fremdeles er fullt innviklet (detgleder oss å se at dette nyordet som isin tid ble unnfanget av Simen – seNSb nr.1/2005 – nå er en naturlig delav vårt språk – red.). 1-0

Norsk sjakks yngste akademikerdet tematiske springerofferet på d5 er åregne som pensum, men det er jo ingenskam å ha fulgt med i timen:

Nysatsningen NVGP har hittil vært ensuksess med 12 turneringer i løpet avaugust og september. Enkelte haier pe-ker seg allerede ut, som «sjakkproffen»Torbjørn R. Hansen (26) fra SK 1911 (seomtale på http://tromsosjakklubb.com/ngp/) og Jon Ludvig Hammer (15) fraOslo Schakselskap. Førstnevnte har alle-rede vunnet to langsjakkturneringer,mens sistnevnte overrasket alle da handukket opp i Tromsø for å ta med seg toraske seire, én i lyn og én i hurtigsjakk.

Overlegen stormesterVåre stormestere har foreløpig stort settholdt seg borte, med unntak av RuneDjurhuus (35) fra Akademisk. To starterhar gitt to seire i godt besøkte hurtig-sjakkturneringer i Oslo. Her en smake-bit fra Det Åpne OslomesterskapetDet Åpne OslomesterskapetDet Åpne OslomesterskapetDet Åpne OslomesterskapetDet Åpne Oslomesterskapet:

GM Rune Djurhuus (2509), ASKOGudmund Stenersen (2186), Stjernen

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������19.Txd5! Poenget er å lokke dronnin-gen bort fra dekningen av f6-feltet.19...Lxg5 Svar t blir matt etter19...Dxd5 20.Lf6 Lf8 21.Dh8#.20.Sxg5 Dxd5 21.e6! Dxg5 22.Dxg5Txe6 23.Dd5 Tae8 24.Dxa2 og hvitvant lett (1-0)

Proft arrangementVadsøsjakkenVadsøsjakkenVadsøsjakkenVadsøsjakkenVadsøsjakken skiller seg positivt ut, bådenår det gjelder spilleforhold og inter-nettdekning. I partisamlingen finner vifølgende miniatyr fra 1.runde:

Kjell Magne Johnsen (1794), SamiskMikael Rølvåg (2079), Narvik

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������Nå smeller det i en tilsynelatende ro-lig stilling. 15.Scb5! Db8 16.Sxe6!Tfe8 17.Sxg7! Svart gav opp pga. bin-dingen etter 17...Kxg7 18.Txd7. 1-0

34

Dersom du skal spille en sjakkmatch motet svensk lag, hva gjør du da for å vinne?Svaret kunne selvsagt vært: En som hol-der lyspæra og 20 som vrir ham rundt,men det er nok ikke riktig denne gan-gen. Nei, det riktige svaret er: Få et solidpsykologisk overtak før kampen starter!

Og hvordan gjør man det? Jo! Manspiller på Kristiansten festning i Trond-heim! Denne forsøkte svenskene å erobreunder Karolinernes felttog i Trøndelag i1718-19. Etter lengre tids beleiring avfestningen måtte svenskene trekke seg til-bake, en av de mest katastrofale tilbake-trekninger i svensk historie! Omlag 2200soldater døde i snøstormen i Tydals-fjellene, og ytterligere 5-600 døde av ska-dene de pådro seg. Vel – dette er jo lengesiden, og hvem husker vel det? Jo – det errelativt greit å huske på, når hendelsener godt dokumentert på veggene i spille-lokalet! Både malerier og uniformer hjalppå hukommelsen. En større ansamlingav døde og lemlestede svensker skal manlete lenge etter!

Og dette må ha hjulpet oss, for gjeste-nes ratingovervekt hjalp svært lite. Detvar knapt motstand å spore på noe bord.Etter at Trondheims ordfører, RitaOttervik, hadde satt matchen i gang,kunne man tydelig se hvordan jemtenekastet nervøse blikk opp på veggen, hvortipptippoldefar stupte under tungkardeskild! Og hvis motstanderen et øye-blikk klarte å fokusere på brettet, så blun-ket vi hånlig til general Armfeldt på veg-gen, og sa: «Å nei du, ikke denne gangenheller», før vi svindlet til oss nok en kva-

litet. Maleriet på veggen fal-met i takt med de svenskestillingene.

Men så da, etter å havunnet 13-4? Jo – da feier vilemlestede bønder og tårnurunder teppet, svenskene hen-ger naget på veggen, og såtar vi fram flasker og glass!En lang og trivelig festbankettmed god mat og drikke sattepunktum for en utroligsjakkdag! Alle var svært så fornøyde, ogjemtene kunne knapt få roset vertskapetnok. Her blir det returmatch, det er detingen tvil om!

Historisk lyn-GPSå gikk man lykkelig hver til sitt (veldigtidlig) for å lade opp til søndagens dyst!Da spilte vi Norges første GP-lyn, Ro-senborg Grand Prix. En maraton over24 runder som tok på kreftene. Menturneringsleder Erling Skjelstad klarte åholde styr på de 36 deltakerne, med godhjelp fra Tore Løvås, og knapt et feil-poeng ble notert. Ellers viser helgen atsamarbeid ofte kan være tingen.

1 Dag Madsen 2268 - Hans Jonsson 2422 ½ - ½2 Torben Myrvold 2093 - Gunnar Hjor th 2249 1 - 03 Edwin David 2073 - Ulf Persson 1959 1 - 04 Tore Kolås 2046 - Christer Mäki 1945 1 - 05 Kjell A. Lilleløkken 1930 - Sven-O. Andersson 1912 1 - 06 Tom R. Evensen 1871 - Stefan Andéer 1907 1 - 07 Terje Lund 1865 - Stig Holmlund 1870 1 - 08 Tormod Ingul 1708 - Josip Vrabec 1829 1 - 09 Jan Elvebakk 1704 - Bo Wik 1807 ½ - ½10 Kjell Ove Blekken 1688 - Bengt Öberg 1646 1 - 011 Jon A. Stokhaug 1656 - Anders Nylén 1469 1 - 012 Matts Eriksen 1541 - Fredrik Blixt 1469 1 - 013 Rune Haug 1539 - Sven-Åke Eliasson 1274 1 - 014 Emil Mona 866 - Joakim Silfver 1270 0 - 1 (junior)15 Pål Hansen 720 - Anders Wik 1128 1 - 0 (junior)16 Jakob Gastinger - Max Andréasson 1128 0 - 1 (junior)17 Mats Evensen - Johan Öhlund 1087 0 - 1 (junior)

Totalt 13 - 4

En leksjon i sjakkpsykologi

Trøndelag - Jämtland27. august, Kristiansten festning, Trondheim

Trondheimsklubbene TSF og SMPOAÅ slosine slanter sammen og fikk til et arran-gement det vil gå gjetord om i flere dagerframover! Og ikke bare det; God PR forsjakken ble det også, med oppslag iAdressa både før og etter matchen. Ogdet strømmet på med publikum, sikkertover 100! Vel, de fleste var gamle kjerrin-ger som hadde gått seg bort fra resten avturbussen, men en håndfull kom ogsåfor å se på. Så får vi med dette håpe at viklarte å vekke litt sjakkinteresse i Trøn-delag. Gud skal vite at det trengs!

Tormod Ingul, SMPOAÅ

Den norske laglederen Tore Kolås vinner her påfjerdebord mot Christer Mäki.

Rikspressen informerer«Det er visst en del slike norsk-sven-ske oppgjør for tiden. Også Moss vetjeg spilte vennskapsmatch mot Karl-stad denne helga. Sviger faren minvant nemlig begge par tiene og ber-get uavgjor t resultat 15-15. Dessu-ten er det en postlandskamp over100(!) bord der det eneste jeg vet, erat under tegnede står elendig motStellan Brynell.»(Simen Agdestein i VG 1/9.)

Et arrangement det vil gå gjetord om i flere dager framover:

35

God start for Norske Vandrerhjem GP

Han er 18 år gammel, men har alleredevært medlem av studentklubben Akade-misk i en liten mannsalder. Nå er mas-koten blitt stor og er selvskreven på ASKOsførstelag i seriesjakken, som en av deytterst få egenproduserte spillere i ASKO-stallens historie.

Men det er viktig også å pleie kontak-ten med jevnaldrende, derav medlems-skapet i OSSU og en fersk gullmedalje iårets NM for juniorNM for juniorNM for juniorNM for juniorNM for junior-lag-lag-lag-lag-lag i Bergen 9.-11.september. Favorittene fra OsloSchakselskaps førstelag (Jon LudvigHammer, Ørnulf Stubberud, DanielKovachev, Inge S. SkrondalInge S. SkrondalInge S. SkrondalInge S. SkrondalInge S. Skrondal og MartinValla) vant mesterskapet komfortabeltforan SK 1911. (Les mer om mesterska-pet i siste nummer av Førsteraden redi-gert av Sjakkontoret v/Victor Hansen).

Her skal vi se Inge i et parti fra 5.runde, som lukter akademia lang vei.Åpningen kan spores tilbake til labora-toriet til «professor» Øystein Hole (sompå sin side har stjålet analysene fraKhalifman/Kramnik, men slikt fore-kommer jo i akademiske kretser). Også

Skrondalkommenterer

Inge S. Skrondal (1982), OSSUKai Inge Esbensen (1600), 1911UEngelsk, hedgehog1.Sf3 c5 2.c4 b6 3.g3 Lb7 4.Lg2 e65.Sc3 d6 6.0-0 Sf6 7.Te1 a6 8.e4Sbd7 9.d4 cxd4 10.Sxd4 Dc7 11.Le3En vanlig stilling i pinnsvinforsvaret.Svart stiller seg opp passivt med pig-gene ut, og hvit må hele tiden være påvakt for brudd på de lyse feltene langsfemteraden. 11...Dxc4?!Å gå på bonde-rov før kongen er i sikkerhet, er alltidskummelt. 11...Le7 er derfor bedre.En vanlig fortsettelse er 12.f4, og hvithar en tydelig terrengfordel, mensvarts stilling er solid. 12.Tc1 Db413.a3 Da5? Etter 13...Dxb2 14.Sb1!får svart problemer i tollen med for

mange bønder i bagasjen. Straffetollenviser seg å være dyr.

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������14.Sd5! Hvit truer Ld2 med dronning-vinst. Samtidig er svarts konge utsattpå e8 etter en eventuell åpning av e-linjen. Alternativet 14.g4 gir god kom-pensasjon for bonden, men heller ikkemye mer. 14...Sxd5 14...exd5 15.Ld2Dxd2 16.Dxd2 dxe4 17.Tc7 er ogsåvondt for svart. 15.exd5 Sc5 16.dxe6Lxg2 17.exf7+ Stillingen er håpløs.Halvparten av svarts offiserer har pro-blemer taktisk, mens den andre halv-parten fremdeles er fullt innviklet (detgleder oss å se at dette nyordet som isin tid ble unnfanget av Simen – seNSb nr.1/2005 – nå er en naturlig delav vårt språk – red.). 1-0

Norsk sjakks yngste akademikerdet tematiske springerofferet på d5 er åregne som pensum, men det er jo ingenskam å ha fulgt med i timen:

Nysatsningen NVGP har hittil vært ensuksess med 12 turneringer i løpet avaugust og september. Enkelte haier pe-ker seg allerede ut, som «sjakkproffen»Torbjørn R. Hansen (26) fra SK 1911 (seomtale på http://tromsosjakklubb.com/ngp/) og Jon Ludvig Hammer (15) fraOslo Schakselskap. Førstnevnte har alle-rede vunnet to langsjakkturneringer,mens sistnevnte overrasket alle da handukket opp i Tromsø for å ta med seg toraske seire, én i lyn og én i hurtigsjakk.

Overlegen stormesterVåre stormestere har foreløpig stort settholdt seg borte, med unntak av RuneDjurhuus (35) fra Akademisk. To starterhar gitt to seire i godt besøkte hurtig-sjakkturneringer i Oslo. Her en smake-bit fra Det Åpne OslomesterskapetDet Åpne OslomesterskapetDet Åpne OslomesterskapetDet Åpne OslomesterskapetDet Åpne Oslomesterskapet:

GM Rune Djurhuus (2509), ASKOGudmund Stenersen (2186), Stjernen

����������������������������������������������������������������������������������������������������������������19.Txd5! Poenget er å lokke dronnin-gen bort fra dekningen av f6-feltet.19...Lxg5 Svar t blir matt etter19...Dxd5 20.Lf6 Lf8 21.Dh8#.20.Sxg5 Dxd5 21.e6! Dxg5 22.Dxg5Txe6 23.Dd5 Tae8 24.Dxa2 og hvitvant lett (1-0)

Proft arrangementVadsøsjakkenVadsøsjakkenVadsøsjakkenVadsøsjakkenVadsøsjakken skiller seg positivt ut, bådenår det gjelder spilleforhold og inter-nettdekning. I partisamlingen finner vifølgende miniatyr fra 1.runde:

Kjell Magne Johnsen (1794), SamiskMikael Rølvåg (2079), Narvik

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������Nå smeller det i en tilsynelatende ro-lig stilling. 15.Scb5! Db8 16.Sxe6!Tfe8 17.Sxg7! Svart gav opp pga. bin-dingen etter 17...Kxg7 18.Txd7. 1-0

36

Bergen Sommer GP, 31. juli - 5. augustGr. A: 1. Terje Karlsen, Fana 5/6, 2. Odin Blikra Vea, NTG 4, 3. Hafsteinn Agustsson,Nordnes 4 (16 deltakere)Gr. B: 1. Peter Fotland, Bergens 5/6, 2. Sigvat Stensholt, Bergens 4½, 3. Joachim B.Nilsen, Bergens 4 (20 deltakere)

Vadsøsjakken, 26.-28. augustGr. A: 1. Pål Røyseth, Tromsø 4½/5, 2. Gunnar Berg Hanssen, Tromsø 4, 3. IM Helge A.Nordahl, Black Knights 3½ (18 deltakere)Gr. B: 1. Vidar Nordberg, Vadsø 4½/5, 2. Emil-Lion Nomat, Tromsø 4, 3. Jan ArntHammari, Komsa 3½ (16 deltakere)

Nordstrand GP (hurtigsjakk), 27. augustGr. A: 1. GM Rune Djurhuus, Akademisk 6/7, 2. Bjar te Leer-Salvesen, SOSS 5½, 3.Torbjørn R. Hansen, SK 1911 5½ (40 deltakere)Gr. B: 1. Svein Erik Lurdalen, Kongsberg 6/7, 2. Pål Farmen, Caïssa 5½, 3. TarekSpreemann, SK 1911 5½ (44 deltakere)Gr. C: 1. David Ottersen, Arendal 6/7, 2. Jathavan Suntharalingam, OSS 6, 3. NicholasCarding, Kragerø 5½ (25 deltakere)

Rosenborg GP (lynsjakk), Trondheim 28. augustGr. A: 1. IM John P. Wallace, Australia (8 deltakere)Gr. B: 1. Håkon Haugsrud, Fredrikstad (8 deltakere)Gr. C: 1. Egil Eikseth, Trondheim (10 deltakere)Gr. D: 1. Jan Elvebakk, Trondheim (10 deltakere)

Ishavsbyen lynsjakk NVGP, Tromsø 3. september1. Jon Ludvig Hammer, OSS 10½/12, 2. Pål Røyseth, Tromsø 9½, 3. Trond Romsdal,Tromsø 8 (22 deltakere)

Ishavsbyen hurtigsjakk NVGP, Tromsø 4. september1. Jon Ludvig Hammer, OSS 7/7, 2. Torben Søraas, Narvik 5½, 3. Jan S. Berglund,Tromsø 4½ (19 deltakere)

Halden GP, 3.-4. septemberGr. A: 1. Torbjørn R. Hansen, SK 1911 5/5, 2. SjurFerkingstad, Sevland 4, 3. Jahn Spillum, Moss 4 (17 delta-kere)Gr. B: 1. Torkel K. Tande, Masfjorden 4½/5, 2. HåkonBriseid, Akademisk 4, 3. Timmie Nygaard, Porsgrunn 4 (18deltakere)

Løten GP, 3.-4. septemberGr. A: 1. Johannes L. Kvisla, SK 1911 4/5, 2. SigmundReppen, Kongsvinger 3½, 3. Vidar Taksrud, Tempo 3 (10deltakere)Gr. B: 1. Anders G. Hagen, Våler 4½/5, 2. Per M. Berg-Jensen, OSS 3½, 3. Svein Erik Lurdalen, Kongsberg 3½(17 deltakere)Gr. C: 1. Emir Cerkezovic, Lillehammer 4½/5, 2. Lars O.

Dalsegg, Elverum 4, 3. Anders Stanghelle, Nord-Odal 3½ (13 deltakere)

Nedre Glomma GP, Fredrikstad 17.-18. septemberGr. A: 1. Torbjørn R. Hansen, SK 1911 4½/5, 2. Daniel Kovachev, OSS 4, 3. SjurFerkingstad, Sevland 3½ (20 deltakere)Gr. B: 1. Helge Fjellestad, SK 1911 4½/5, 2. Peter Groot, Fredriksstad 4½, 3. HaraldOmland, Asker 3½ (26 deltakere)

Åpent OM i hurtigsjakk, Haraldsheim Vandrerhjem 24. septemberGr. A: 1. GM Rune Djurhuus, Akademisk 5½/6, 2. Torbjørn R. Hansen, SK 1911 4½, 3.Trond Gabrielsen, Bergens 4 (23 deltakere)Gr. B: 1. Endre Larsplass, SK 1911 5/6, 2. Christian Romslo, OSS 5, 3. Larry Pagtama,OSS 4½ (28 deltakere)Gr. C: 1. Olav Bakke, OSS 5/6, 2. Mithunan Sivagnanam, OSS 5, 3. Harald Omland, Asker5 (25 deltakere)

Åpent OM i lynsjakk, Haraldsheim Vandrerhjem 25. september1. Øystein Hole, Akademisk 20½/25, 2. Harald B. Borchgrevink, Bergens 18½, 3.Torbjørn R. Hansen, SK 1911 18½ (53 deltakere)

Polarsirkelen GP, Mo 24.-25. september1. Gunnar Berg Hanssen, Tromsø 4½/5, 2. Thomas Thomassen, Mo 4, 3. Arne Petter-sen, Mo 4 (22 deltakere)

NVGP

Sammenlagtetter 12 turneringer

Klasse Mester1 Torbjørn R. Hansen, SK 1911 1062 Jon Ludvig Hammer, OSS 763 Rune Djurhuus, Akademisk 60

Klasse 11 Daniel J. Kovachev, OSS 912 Johannes Kvisla, SK 1911 693 Per Omtvedt, Stjernen 68

Klasse 21 Andreas Larsen, Narvik 762 Svein E. Lurdalen, Kongsb. 673 Emil-Lion Nomat, Tromsø 50

Klasse 31 Emil-Lion Nomat, Tromsø 642 Anders Rønningen, Kongsv. 623 Ingar Burchard, Hammerf. 60

Klasse 41 Jathavan Suntharalingam, OSS 862 Emil-Lion Nomat, Tromsø 863 Harald Omland, Asker 59

Klasse 51 Emil-Lion Nomat, Tromsø 1062 Harald Hansen, SK 1911 603 Tor Botheim, SK 1911 55

SuperbonusFølgende spillere ligger best an medto klasseseire:Ingar Burchardt, Rune Djurhuus,Jon Ludvig Hammer, Torbjørn R.Hansen, Emil-Lion Nomat og IngeS. Skrondal

Torbjørn R. Hansen.

37

NVGP

PI=påmelding/informasjon fra 22. oktober

I korte trekkBest i Norden IOslo Schakselskap vant Nordisk mester-skap for klubblag på internett (ICC) foranDanmarks og Islands representanter.Merkelig nok klarte ikke Sverige og Fin-land å stille lag til denne hurtigsjakk-turneringen. Best på OSS var GM EinarGausel og IM Leif Øgaard med 3 av 3.

Best i Norden IINorges representanter gjorde sine sakerbra i de nordiske skolemesterskapene.NTG vant klassen for videregående sko-ler, Nordseter tok sølv i klassen forungdomsskoler, mens Korsvoll var nest-best blant barneskolene. Mesterskapet forbarneskoler ble for øvrig arrangert påHaraldsheim Vandrerhjem i Oslo.

IM Eirik Gullaksenble årets norskecafémester etter åha slått RoarNjaalsund istikkampen. 67deltakere møttefram til cafésjakkunder Bergen spill-festival i august.

Veldig lokal sjakkspalteEks-president Hugo Parr, Nittedal, stårbak en ny sjakkspalte i lokalavisen Var-ingen. Opplegget er klart: kun partierspilt av nittedøler kommer i betraktning!Med andre ord, hvis du vil ha partiet ditti avisa, burde et medlemsskap i Nittedalvære en god start.

Harde tak i EMÅtte norske sjakkungdommer fikk merkehvor høyt nivået er blitt internasjonalt ide yngre årsklassene. I EM for ungdom iMontenegro var det kun årets junior-norgesmester Ørnulf Stubberud fra OSSsom klarte 50% i sin klasse (GU18). Sta-vangers lilleputtmester Lasse Østbø Løvik(GU14) og 1911s Marianne Wold Haug(JU14) tok begge hederlige 4 poeng av 9.

Følg NVGP på:http://tromsosjakklubb.com/ngp/

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

22. oktober (Oslo Schakselskap): OSS hurtigsjakkPI: Sverre Johnsen, tlf. 22 59 84 01, tafl@online.no

22.-23. oktober (Trondheim SF): Knut Brokstads minneturneringPI: Tom R. Evensen, tlf. 909 18 597m, trichaev@online.no el. Roald Arentz,

tlf. 90 77 93 76p, gerd-uro@online.noSe annonse NSb nr. 4/2005

28.-30. oktober (Alta SK): KalotturneringenPI: Viktor Paulsen, viktorp@barentsnett.no

28.-30. oktober (SK Caïssa): Sandefjord GPPI: Pål Farmen, tlf. 982 10 085, pal.farmen@broadpark.no

Se annonse NSb nr. 4/2005

29.-30. oktober (Voss SK / NSF): Voss Vandrerhjem GPPI: Helge A. Nordahl, tlf. 91 60 64 49, helge.nordahl@nhh.no

Se annonse side 39

5.-6. november: NSFs seriesjakk (1. kamphelg)

11.-13. november (Oslo Schakselskap): OSS GPPI: Sverre Johnsen, 22 59 84 01, tafl@online.no

12.-13. november (Stjørdal SK): Ivar Berris MinneturneringPI: Jon Arne Stokhaug, tlf. 926 35 234m

18. november (Tromsø SK): TromsøsjakkenPI: Jan S. Berglund, tlf. 992 79 489, simsen@tele2.no

18.-20. november (Kragerø SK): Kragerø Vandrerhjem GPTruls Jørgensen, tlf. 917 14 450, trj@fibranet.no

Se annonse side 39

19. november (Sotra SK): Bronstein CupPI: Tom Eriksen, tlf. 55 50 01 08 el. 952 12 719, tom.eriksen@sotrasjakk.net

19.-20. november (Fredriksstad SS): NM i hurtigsjakk for seniorerPI: Steinar Sæther, tlf. 69 14 32 71p, 97 62 80 04m, steinar.raniets@c2i.net, el.Bjørn B. Johansen, tlf. 69 34 52 20, sjak.bjoer@c2i.net

25.-27. november (Sørum): NM for ungdomPI: post@sorumsjakk.org

3.-4. desember: NSFs seriesjakk (2. kamphelg)

9.-11. desember (Bergens Schakklub): Bergen GPPI: Eirik T. Gullaksen, Eirik.Gullaksen@bergen.online.no

10. desember (NTG SK, Bekkestua): NTG hurtig-GPPI: Johannes Kvisla, tlf. 917 38 080 el. Simen Agdestein simen@ntg.no

10. desember (Molde SK): Molde hurtig-GPPI: Håkon Bentsen, marbents@online.no

11. desember (SMPOAÅ, Trondheim): Det Store OffisersslaktetPI: Tormod Ingul, smpoaa@online.no

17. desember (Kongsberg SK): 75-års jubileumslynPI: Knut Atle Johnsen, e-post: knut-atle-johnsen@c2i.net

36

Bergen Sommer GP, 31. juli - 5. augustGr. A: 1. Terje Karlsen, Fana 5/6, 2. Odin Blikra Vea, NTG 4, 3. Hafsteinn Agustsson,Nordnes 4 (16 deltakere)Gr. B: 1. Peter Fotland, Bergens 5/6, 2. Sigvat Stensholt, Bergens 4½, 3. Joachim B.Nilsen, Bergens 4 (20 deltakere)

Vadsøsjakken, 26.-28. augustGr. A: 1. Pål Røyseth, Tromsø 4½/5, 2. Gunnar Berg Hanssen, Tromsø 4, 3. IM Helge A.Nordahl, Black Knights 3½ (18 deltakere)Gr. B: 1. Vidar Nordberg, Vadsø 4½/5, 2. Emil-Lion Nomat, Tromsø 4, 3. Jan ArntHammari, Komsa 3½ (16 deltakere)

Nordstrand GP (hurtigsjakk), 27. augustGr. A: 1. GM Rune Djurhuus, Akademisk 6/7, 2. Bjar te Leer-Salvesen, SOSS 5½, 3.Torbjørn R. Hansen, SK 1911 5½ (40 deltakere)Gr. B: 1. Svein Erik Lurdalen, Kongsberg 6/7, 2. Pål Farmen, Caïssa 5½, 3. TarekSpreemann, SK 1911 5½ (44 deltakere)Gr. C: 1. David Ottersen, Arendal 6/7, 2. Jathavan Suntharalingam, OSS 6, 3. NicholasCarding, Kragerø 5½ (25 deltakere)

Rosenborg GP (lynsjakk), Trondheim 28. augustGr. A: 1. IM John P. Wallace, Australia (8 deltakere)Gr. B: 1. Håkon Haugsrud, Fredrikstad (8 deltakere)Gr. C: 1. Egil Eikseth, Trondheim (10 deltakere)Gr. D: 1. Jan Elvebakk, Trondheim (10 deltakere)

Ishavsbyen lynsjakk NVGP, Tromsø 3. september1. Jon Ludvig Hammer, OSS 10½/12, 2. Pål Røyseth, Tromsø 9½, 3. Trond Romsdal,Tromsø 8 (22 deltakere)

Ishavsbyen hurtigsjakk NVGP, Tromsø 4. september1. Jon Ludvig Hammer, OSS 7/7, 2. Torben Søraas, Narvik 5½, 3. Jan S. Berglund,Tromsø 4½ (19 deltakere)

Halden GP, 3.-4. septemberGr. A: 1. Torbjørn R. Hansen, SK 1911 5/5, 2. SjurFerkingstad, Sevland 4, 3. Jahn Spillum, Moss 4 (17 delta-kere)Gr. B: 1. Torkel K. Tande, Masfjorden 4½/5, 2. HåkonBriseid, Akademisk 4, 3. Timmie Nygaard, Porsgrunn 4 (18deltakere)

Løten GP, 3.-4. septemberGr. A: 1. Johannes L. Kvisla, SK 1911 4/5, 2. SigmundReppen, Kongsvinger 3½, 3. Vidar Taksrud, Tempo 3 (10deltakere)Gr. B: 1. Anders G. Hagen, Våler 4½/5, 2. Per M. Berg-Jensen, OSS 3½, 3. Svein Erik Lurdalen, Kongsberg 3½(17 deltakere)Gr. C: 1. Emir Cerkezovic, Lillehammer 4½/5, 2. Lars O.

Dalsegg, Elverum 4, 3. Anders Stanghelle, Nord-Odal 3½ (13 deltakere)

Nedre Glomma GP, Fredrikstad 17.-18. septemberGr. A: 1. Torbjørn R. Hansen, SK 1911 4½/5, 2. Daniel Kovachev, OSS 4, 3. SjurFerkingstad, Sevland 3½ (20 deltakere)Gr. B: 1. Helge Fjellestad, SK 1911 4½/5, 2. Peter Groot, Fredriksstad 4½, 3. HaraldOmland, Asker 3½ (26 deltakere)

Åpent OM i hurtigsjakk, Haraldsheim Vandrerhjem 24. septemberGr. A: 1. GM Rune Djurhuus, Akademisk 5½/6, 2. Torbjørn R. Hansen, SK 1911 4½, 3.Trond Gabrielsen, Bergens 4 (23 deltakere)Gr. B: 1. Endre Larsplass, SK 1911 5/6, 2. Christian Romslo, OSS 5, 3. Larry Pagtama,OSS 4½ (28 deltakere)Gr. C: 1. Olav Bakke, OSS 5/6, 2. Mithunan Sivagnanam, OSS 5, 3. Harald Omland, Asker5 (25 deltakere)

Åpent OM i lynsjakk, Haraldsheim Vandrerhjem 25. september1. Øystein Hole, Akademisk 20½/25, 2. Harald B. Borchgrevink, Bergens 18½, 3.Torbjørn R. Hansen, SK 1911 18½ (53 deltakere)

Polarsirkelen GP, Mo 24.-25. september1. Gunnar Berg Hanssen, Tromsø 4½/5, 2. Thomas Thomassen, Mo 4, 3. Arne Petter-sen, Mo 4 (22 deltakere)

NVGP

Sammenlagtetter 12 turneringer

Klasse Mester1 Torbjørn R. Hansen, SK 1911 1062 Jon Ludvig Hammer, OSS 763 Rune Djurhuus, Akademisk 60

Klasse 11 Daniel J. Kovachev, OSS 912 Johannes Kvisla, SK 1911 693 Per Omtvedt, Stjernen 68

Klasse 21 Andreas Larsen, Narvik 762 Svein E. Lurdalen, Kongsb. 673 Emil-Lion Nomat, Tromsø 50

Klasse 31 Emil-Lion Nomat, Tromsø 642 Anders Rønningen, Kongsv. 623 Ingar Burchard, Hammerf. 60

Klasse 41 Jathavan Suntharalingam, OSS 862 Emil-Lion Nomat, Tromsø 863 Harald Omland, Asker 59

Klasse 51 Emil-Lion Nomat, Tromsø 1062 Harald Hansen, SK 1911 603 Tor Botheim, SK 1911 55

SuperbonusFølgende spillere ligger best an medto klasseseire:Ingar Burchardt, Rune Djurhuus,Jon Ludvig Hammer, Torbjørn R.Hansen, Emil-Lion Nomat og IngeS. Skrondal

Torbjørn R. Hansen.

37

NVGP

PI=påmelding/informasjon fra 22. oktober

I korte trekkBest i Norden IOslo Schakselskap vant Nordisk mester-skap for klubblag på internett (ICC) foranDanmarks og Islands representanter.Merkelig nok klarte ikke Sverige og Fin-land å stille lag til denne hurtigsjakk-turneringen. Best på OSS var GM EinarGausel og IM Leif Øgaard med 3 av 3.

Best i Norden IINorges representanter gjorde sine sakerbra i de nordiske skolemesterskapene.NTG vant klassen for videregående sko-ler, Nordseter tok sølv i klassen forungdomsskoler, mens Korsvoll var nest-best blant barneskolene. Mesterskapet forbarneskoler ble for øvrig arrangert påHaraldsheim Vandrerhjem i Oslo.

IM Eirik Gullaksenble årets norskecafémester etter åha slått RoarNjaalsund istikkampen. 67deltakere møttefram til cafésjakkunder Bergen spill-festival i august.

Veldig lokal sjakkspalteEks-president Hugo Parr, Nittedal, stårbak en ny sjakkspalte i lokalavisen Var-ingen. Opplegget er klart: kun partierspilt av nittedøler kommer i betraktning!Med andre ord, hvis du vil ha partiet ditti avisa, burde et medlemsskap i Nittedalvære en god start.

Harde tak i EMÅtte norske sjakkungdommer fikk merkehvor høyt nivået er blitt internasjonalt ide yngre årsklassene. I EM for ungdom iMontenegro var det kun årets junior-norgesmester Ørnulf Stubberud fra OSSsom klarte 50% i sin klasse (GU18). Sta-vangers lilleputtmester Lasse Østbø Løvik(GU14) og 1911s Marianne Wold Haug(JU14) tok begge hederlige 4 poeng av 9.

Følg NVGP på:http://tromsosjakklubb.com/ngp/

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

NVGP

22. oktober (Oslo Schakselskap): OSS hurtigsjakkPI: Sverre Johnsen, tlf. 22 59 84 01, tafl@online.no

22.-23. oktober (Trondheim SF): Knut Brokstads minneturneringPI: Tom R. Evensen, tlf. 909 18 597m, trichaev@online.no el. Roald Arentz,

tlf. 90 77 93 76p, gerd-uro@online.noSe annonse NSb nr. 4/2005

28.-30. oktober (Alta SK): KalotturneringenPI: Viktor Paulsen, viktorp@barentsnett.no

28.-30. oktober (SK Caïssa): Sandefjord GPPI: Pål Farmen, tlf. 982 10 085, pal.farmen@broadpark.no

Se annonse NSb nr. 4/2005

29.-30. oktober (Voss SK / NSF): Voss Vandrerhjem GPPI: Helge A. Nordahl, tlf. 91 60 64 49, helge.nordahl@nhh.no

Se annonse side 39

5.-6. november: NSFs seriesjakk (1. kamphelg)

11.-13. november (Oslo Schakselskap): OSS GPPI: Sverre Johnsen, 22 59 84 01, tafl@online.no

12.-13. november (Stjørdal SK): Ivar Berris MinneturneringPI: Jon Arne Stokhaug, tlf. 926 35 234m

18. november (Tromsø SK): TromsøsjakkenPI: Jan S. Berglund, tlf. 992 79 489, simsen@tele2.no

18.-20. november (Kragerø SK): Kragerø Vandrerhjem GPTruls Jørgensen, tlf. 917 14 450, trj@fibranet.no

Se annonse side 39

19. november (Sotra SK): Bronstein CupPI: Tom Eriksen, tlf. 55 50 01 08 el. 952 12 719, tom.eriksen@sotrasjakk.net

19.-20. november (Fredriksstad SS): NM i hurtigsjakk for seniorerPI: Steinar Sæther, tlf. 69 14 32 71p, 97 62 80 04m, steinar.raniets@c2i.net, el.Bjørn B. Johansen, tlf. 69 34 52 20, sjak.bjoer@c2i.net

25.-27. november (Sørum): NM for ungdomPI: post@sorumsjakk.org

3.-4. desember: NSFs seriesjakk (2. kamphelg)

9.-11. desember (Bergens Schakklub): Bergen GPPI: Eirik T. Gullaksen, Eirik.Gullaksen@bergen.online.no

10. desember (NTG SK, Bekkestua): NTG hurtig-GPPI: Johannes Kvisla, tlf. 917 38 080 el. Simen Agdestein simen@ntg.no

10. desember (Molde SK): Molde hurtig-GPPI: Håkon Bentsen, marbents@online.no

11. desember (SMPOAÅ, Trondheim): Det Store OffisersslaktetPI: Tormod Ingul, smpoaa@online.no

17. desember (Kongsberg SK): 75-års jubileumslynPI: Knut Atle Johnsen, e-post: knut-atle-johnsen@c2i.net

38

��������������Norges SjakkforbundFrennings vei 30588 Oslo

Tlf. 22 15 12 41faks 22 71 00 07e-post sjakkfor@online.noNSF på Internett: www.sjakk.noBankgiro 9365.05.98332.

Kontoret er åpentmandag til fredag kl. 10-16Generalsekretær: Bjarke Sahl

Medlemsavgift 2005 gjennom klubbVoksen kr 350junior/kadett kr 160lille- og miniputt kr 80Direkte medlemsskap i NorgesSjakkforbund koster det dobbelte.

NSFs sentralstyrePresidentTorstein Bae (SK av 1911)Tlf 924 09 376e-post president@sjakk.no

VisepresidentJan S. Berglund (Tromsø SK)Tlf 77 69 43 90p, 992 79 489me-post simsen@tele2.no

TurneringssjefØistein Yggeseth (Asker SK)Tlf 66 79 68 39p, 22 96 03 01ae-post oistein.yggeseth@online.no

KassererHelge A. Nordahl (Black Knights)Tlf 916 06 449e-post helge.nordahl@nhh.no

EliteutvalgslederRoaul Abrahamsson (SK av 1911)Tlf 994 51 370e-post roaul.abrahamsson@chello.no

Styremedlem uten porteføljeKenneth Gvein (OSS)Tlf 977 11 257e-post gvein77@hotmail.com

USFs lederTrond Gabrielsen (Bergens)Tlf. 928 02 221e-post t.gabrielsen@dnbnor.no

av Bjarke Sahl, generalsekretær

Fortsatt vekst i medlemstalletFortsatt vekst i medlemstalletFortsatt vekst i medlemstalletFortsatt vekst i medlemstalletFortsatt vekst i medlemstalletMed 2539 registrerte medlemmer per 26.september er NSF sikret en brukbar frem-gang i medlemstallet i år også. Ved ut-gangen av 2004 hadde NSF 2533 med-lemmer.

Regionale kontaktpersonerRegionale kontaktpersonerRegionale kontaktpersonerRegionale kontaktpersonerRegionale kontaktpersonerVi ber alle regionale og lokale tillitsvalgtevære oppmerksomme på at Sentralstyrethar oppnevnt følgende regionale kontakt-personer: Frode Wiggen (Rogaland), JanSigmund Berglund (Nord-Norge), HelgeNordahl (Midt-Norge, Hordaland samtSogn og Fjordane) og Torstein Bae (Øst-landet og Sørlandet). Nøl ikke med å kon-takte disse dersom dere lurer på noe.

Kontingentsatser i 2006Kontingentsatser i 2006Kontingentsatser i 2006Kontingentsatser i 2006Kontingentsatser i 2006Fra og med 1. januar 2006 endres for-bundets kontingentsatser til:for voksne kr 360 (økt fra kr 350)for studenter kr 360 (økt fra kr 160)for juniorer kr 180 (økt fra kr 160)for lilleputter kr 90 (økt fra kr 80)for kvinner kr 360 (økt fra kr 0)

TTTTTerminlisten – nye arrangementererminlisten – nye arrangementererminlisten – nye arrangementererminlisten – nye arrangementererminlisten – nye arrangementerVi minner om at terminlisten for vårener i ferd med å bli fylt. Søknadsskjemaerfor terminfesting kan lastes ned fraSjakktuelt på http://www.sjakk.no/NSF/Skjemaer/Skjema_Index.htm

Hva er et silikonmonster?I artikkelen ”Mennesket vs. Maskinen ½- 5½(!)” (NSb nr. 4/2005), som redaktø-ren har oversatt, forekommer en sam-menblanding av de engelske ordenesilicon og silicone. Men NSbs redaktører i godt selskap, da den samme feilenbegås hyppig av norske sjakkskribenter,jf. det leserbrevet jeg skrev i Postsjakk nr.6/2001:

«I Postsjakk nr. 3/2001 går redaktøren isamme felle som Einar Gausel har blittoffentlig uthengt for tidligere. Deep Fritzbeskrives som ”silikon-monster”, oghadde den vært det, ville den nok vært lettå slå. Silikon er ifølge mitt leksikon entype syntetiske polymerer som blant an-net omfatter silikongummi, silikon-harpikser og silikonoljer. Grunnen tilmisforståelsen er rett og slett enoversettelsesfeil og en meget vanlig så-dan! Så vanlig at den gjentas i Postsjakk

nr. 5/2001, hvor Øystein Lorentzen skri-ver ”aktuell teori som ikke vil tåle engrundig gransking av silikonhjerner.”Deep Fritz kan kanskje beskrives som etmonster, men hadde den vært laget avsilikon ville den neppe slått underteg-nede i ludo. Og jeg skulle gjerne se denteorivarianten som en silikonhjernekunne bidra noe til.

De engelske ordene silicon og siliconeser jo nokså like ut, men betydningeneer vesensforskjellige. Silicon er et kje-misk grunnstoff, med betegnelsen Si,atomnummer 14 og norsk navn sili-sium. Silisium er en viktig bestanddel imange datamaskindeler. Silicone, deri-mot, heter silikon på norsk, men haroverhodet ikke noe med datamaskiner ågjøre. Den anvendelsen de fleste tenkerpå, er vel som fyllstoff for kvinnelige brys-ter og lepper.»

Per Lea,Follo

39

Arrangør: Kragerø SjakklubbSted: Kragerø Sportell (somogså er vandrerhjem)Betenkningstid: 2 timer 40trekk, 30 min. resten av partietGruppeinndeling: To grupperA og B med ratingskille på 1500

Premier: A: 2500-1500-500, B: 1500-1000-500Ekstrapremier til vinner av klasse: 2, 4 og 5 med 500hver. Premiene forutsetter min. 40 deltagereStartavgift: kr. 200 for jr. og stud. under 30 år ogkr. 300 for andre. Gratis for IM/GMTurneringsleder: Tore NarvøyKontaktperson: Truls R. Jørgensen, trj@fibranet.noSpilleplan:Fredag: 1. runde kl. 1930Lørdag: 2. runde kl. 1000, 3. runde kl. 1545Søndag: 4. runde kl. 0900, 5. runde ca. kl. 1415.Påmeldingsfrist: 17.11.05 – fremmøte senest kl. 1900 (ved forsinkelse ring 917 14450)

Kragerø Vandrerhjem GP 18.-20. november

Voss Vandrerhjem GP 28./29.-30. oktoberArrangør: Voss SK/NSFSted: Voss VandrerhjemBetenkningstid: 90 min. på 40 trekk, 30 min. resten av partietGruppeinndeling: To grupper A og B med ratingskille på 1250Premier: A: 1500-800, B: 1200-800-600; Alle klassevinnere: 800 (hvis ikke andre pengepremier)Startavgift: junior: 200, andre: 350Turneringsleder og kontakt: Helge A. Nordahl, helge.nordahl@nhh.no, tlf. 91606449Spilleplan: Fredag: Treningsprogram for juniorer og andre interesserte (åpent) kl. 1900 - 2030Fredag: Foredrag v/ IM Helge A. Nordahl: «Magnus Carlsen - Norges sjakkhåp» kl. 2030Lørdag: 1. runde kl. 1015, 2. runde kl. 1430, 3. runde kl. 1900Søndag: 4. runde kl. 1000, 5. runde kl. 1400.Påmeldingsfrist: 27.10.05, fremmøte innen kl. 1000 (Si fra om du tar tog kl. 8.40 fra Bergen – på Voss kl. 9.54)

Norske Vandrerhjem Grand Prix 2005/06

Innkvarteringstilbud på Voss Vandrerhjem(spillestedet) fra kr 200 pr døgn. Allesjakkspillere får medlemspris! Tlf 56512017.http://www.vandrerhjem.no/voss

Innkvarteringstilbud på Kragerø Sportell (spillestedet) frakr 250 pr person. Tlf 35985700.www.vandrerhjem.no/kragero

38

��������������Norges SjakkforbundFrennings vei 30588 Oslo

Tlf. 22 15 12 41faks 22 71 00 07e-post sjakkfor@online.noNSF på Internett: www.sjakk.noBankgiro 9365.05.98332.

Kontoret er åpentmandag til fredag kl. 10-16Generalsekretær: Bjarke Sahl

Medlemsavgift 2005 gjennom klubbVoksen kr 350junior/kadett kr 160lille- og miniputt kr 80Direkte medlemsskap i NorgesSjakkforbund koster det dobbelte.

NSFs sentralstyrePresidentTorstein Bae (SK av 1911)Tlf 924 09 376e-post president@sjakk.no

VisepresidentJan S. Berglund (Tromsø SK)Tlf 77 69 43 90p, 992 79 489me-post simsen@tele2.no

TurneringssjefØistein Yggeseth (Asker SK)Tlf 66 79 68 39p, 22 96 03 01ae-post oistein.yggeseth@online.no

KassererHelge A. Nordahl (Black Knights)Tlf 916 06 449e-post helge.nordahl@nhh.no

EliteutvalgslederRoaul Abrahamsson (SK av 1911)Tlf 994 51 370e-post roaul.abrahamsson@chello.no

Styremedlem uten porteføljeKenneth Gvein (OSS)Tlf 977 11 257e-post gvein77@hotmail.com

USFs lederTrond Gabrielsen (Bergens)Tlf. 928 02 221e-post t.gabrielsen@dnbnor.no

av Bjarke Sahl, generalsekretær

Fortsatt vekst i medlemstalletFortsatt vekst i medlemstalletFortsatt vekst i medlemstalletFortsatt vekst i medlemstalletFortsatt vekst i medlemstalletMed 2539 registrerte medlemmer per 26.september er NSF sikret en brukbar frem-gang i medlemstallet i år også. Ved ut-gangen av 2004 hadde NSF 2533 med-lemmer.

Regionale kontaktpersonerRegionale kontaktpersonerRegionale kontaktpersonerRegionale kontaktpersonerRegionale kontaktpersonerVi ber alle regionale og lokale tillitsvalgtevære oppmerksomme på at Sentralstyrethar oppnevnt følgende regionale kontakt-personer: Frode Wiggen (Rogaland), JanSigmund Berglund (Nord-Norge), HelgeNordahl (Midt-Norge, Hordaland samtSogn og Fjordane) og Torstein Bae (Øst-landet og Sørlandet). Nøl ikke med å kon-takte disse dersom dere lurer på noe.

Kontingentsatser i 2006Kontingentsatser i 2006Kontingentsatser i 2006Kontingentsatser i 2006Kontingentsatser i 2006Fra og med 1. januar 2006 endres for-bundets kontingentsatser til:for voksne kr 360 (økt fra kr 350)for studenter kr 360 (økt fra kr 160)for juniorer kr 180 (økt fra kr 160)for lilleputter kr 90 (økt fra kr 80)for kvinner kr 360 (økt fra kr 0)

TTTTTerminlisten – nye arrangementererminlisten – nye arrangementererminlisten – nye arrangementererminlisten – nye arrangementererminlisten – nye arrangementerVi minner om at terminlisten for vårener i ferd med å bli fylt. Søknadsskjemaerfor terminfesting kan lastes ned fraSjakktuelt på http://www.sjakk.no/NSF/Skjemaer/Skjema_Index.htm

Hva er et silikonmonster?I artikkelen ”Mennesket vs. Maskinen ½- 5½(!)” (NSb nr. 4/2005), som redaktø-ren har oversatt, forekommer en sam-menblanding av de engelske ordenesilicon og silicone. Men NSbs redaktører i godt selskap, da den samme feilenbegås hyppig av norske sjakkskribenter,jf. det leserbrevet jeg skrev i Postsjakk nr.6/2001:

«I Postsjakk nr. 3/2001 går redaktøren isamme felle som Einar Gausel har blittoffentlig uthengt for tidligere. Deep Fritzbeskrives som ”silikon-monster”, oghadde den vært det, ville den nok vært lettå slå. Silikon er ifølge mitt leksikon entype syntetiske polymerer som blant an-net omfatter silikongummi, silikon-harpikser og silikonoljer. Grunnen tilmisforståelsen er rett og slett enoversettelsesfeil og en meget vanlig så-dan! Så vanlig at den gjentas i Postsjakk

nr. 5/2001, hvor Øystein Lorentzen skri-ver ”aktuell teori som ikke vil tåle engrundig gransking av silikonhjerner.”Deep Fritz kan kanskje beskrives som etmonster, men hadde den vært laget avsilikon ville den neppe slått underteg-nede i ludo. Og jeg skulle gjerne se denteorivarianten som en silikonhjernekunne bidra noe til.

De engelske ordene silicon og siliconeser jo nokså like ut, men betydningeneer vesensforskjellige. Silicon er et kje-misk grunnstoff, med betegnelsen Si,atomnummer 14 og norsk navn sili-sium. Silisium er en viktig bestanddel imange datamaskindeler. Silicone, deri-mot, heter silikon på norsk, men haroverhodet ikke noe med datamaskiner ågjøre. Den anvendelsen de fleste tenkerpå, er vel som fyllstoff for kvinnelige brys-ter og lepper.»

Per Lea,Follo

39

Arrangør: Kragerø SjakklubbSted: Kragerø Sportell (somogså er vandrerhjem)Betenkningstid: 2 timer 40trekk, 30 min. resten av partietGruppeinndeling: To grupperA og B med ratingskille på 1500

Premier: A: 2500-1500-500, B: 1500-1000-500Ekstrapremier til vinner av klasse: 2, 4 og 5 med 500hver. Premiene forutsetter min. 40 deltagereStartavgift: kr. 200 for jr. og stud. under 30 år ogkr. 300 for andre. Gratis for IM/GMTurneringsleder: Tore NarvøyKontaktperson: Truls R. Jørgensen, trj@fibranet.noSpilleplan:Fredag: 1. runde kl. 1930Lørdag: 2. runde kl. 1000, 3. runde kl. 1545Søndag: 4. runde kl. 0900, 5. runde ca. kl. 1415.Påmeldingsfrist: 17.11.05 – fremmøte senest kl. 1900 (ved forsinkelse ring 917 14450)

Kragerø Vandrerhjem GP 18.-20. november

Voss Vandrerhjem GP 28./29.-30. oktoberArrangør: Voss SK/NSFSted: Voss VandrerhjemBetenkningstid: 90 min. på 40 trekk, 30 min. resten av partietGruppeinndeling: To grupper A og B med ratingskille på 1250Premier: A: 1500-800, B: 1200-800-600; Alle klassevinnere: 800 (hvis ikke andre pengepremier)Startavgift: junior: 200, andre: 350Turneringsleder og kontakt: Helge A. Nordahl, helge.nordahl@nhh.no, tlf. 91606449Spilleplan: Fredag: Treningsprogram for juniorer og andre interesserte (åpent) kl. 1900 - 2030Fredag: Foredrag v/ IM Helge A. Nordahl: «Magnus Carlsen - Norges sjakkhåp» kl. 2030Lørdag: 1. runde kl. 1015, 2. runde kl. 1430, 3. runde kl. 1900Søndag: 4. runde kl. 1000, 5. runde kl. 1400.Påmeldingsfrist: 27.10.05, fremmøte innen kl. 1000 (Si fra om du tar tog kl. 8.40 fra Bergen – på Voss kl. 9.54)

Norske Vandrerhjem Grand Prix 2005/06

Innkvarteringstilbud på Voss Vandrerhjem(spillestedet) fra kr 200 pr døgn. Allesjakkspillere får medlemspris! Tlf 56512017.http://www.vandrerhjem.no/voss

Innkvarteringstilbud på Kragerø Sportell (spillestedet) frakr 250 pr person. Tlf 35985700.www.vandrerhjem.no/kragero

I Norge:B-blad i postabonnementTil øvrige land: B-Economique

Returadresse:Norges SjakkforbundFrennings vei 3, N-0588 OSLO