Å klare seg mot alle odds1511186678000/Å...(eu data, 2.may 2016) siv førde,...

Å klare seg mot alle oddsEnslige barn på flukt

Hvordan oppdager vi som hjelpere hvem som trenger hjelp? Det ser jo ut

som om de klarer seg så bra? Hvordan måles «Å klare seg bra»?

Hvem har egentlig kompetanse på å bestemme hvem som «klarer seg bra» eller ikke?

Hvorfor får mennesker med problemfylt oppvekst eller svære traumatiske opplevelser ulike helsemessige psykiske konsekvenser?

Hvilken hjelp får de? Og av hvem?

Hva har betydning for hvordan barn takler livet?

Overordnet spørsmål: What is raising human beings above zero?

Siv Førde, Migrasjonshelsekonferansen Oslo november 2017

Undringer….

”those who are separated from both parents and are not

being cared for by an adult who, by law or custom, is responsible to do so”


UNHCR’s definisjon på Ensligemindreårige flyktninger

Til en hver tid ca 100 000 barn alene på flukt i Vest Europa (Fazel and Stein, 2002; CMRD,2004; UNHCR 2013).

Det er vanskelig å slå fast eksakt antall EM som kommertil europeiske land, ettersom det er svært mangelfullesystem for registrering, og dessuten blir barn ofte hindreti å søke asyl av myndighetene. (Committee on Migration, Refugees and Demography,2004 (CMRD), European Council, Parliamentary Assembly)

i 2015 søkte omtrent 88,300 enslige barn asyl i EU-land. 13% av barna var yngre enn 14 år, og hadde kryssetstore kontinent helt alene på leting etter et trygt sted. (EU data, 2.May 2016) Siv Førde,

Migrasjonshelsekonferansen Oslo november 2017

Antall enslige flyktningbarn i Europa

2007: 403 enslige barn og unge søkte asyl i Norge

2008- 2009: Antall 1300-2500 barn

2010- 2015: Mellom 900- 1240 enslige barn

2015: 5 480 enslige barn og unge søkte asyl i Norge. Dette er det høyeste antallet noen gang, og mer enn en firedobling sammenlignet med 2014

i 2016 var tallet 320 enslige barnKilde: UDis informasjonsside, sist oppdatert 10. april 2017

Antall enslige asylsøkerbarn til Norge

Siv Førde, Migrasjonshelsekonferansen Oslo

november 2017

Forskning fra USA og Storbritania , Eritrea, Finland,Sverige og Norge påviser svært vanskelige forhold for disse barna i det nye landet, og alvorlige psyko-sosiale symptomer hos barna

(Williams,1991; Ben-Porath, 1991; Sourander 1998; Afro American Newswire, 2004; Fazel and Stein, 2002; Tunstrøm 2004; SUD 2006; Redd Barna 2004; Garcia-Peltoniemi (1991), Netland (1997 ), Wolff and Fesseha (1999), Dyregrov (2000),Raundalen (2000), Kidane (2001) , Eide og Lidèn (2013)


november 2017

Studier om enslige flyktningbarns livssituasjon i Europa

En rapport fra Parliamentary Assembly of Council of Europe: “The Situation of young migrants in Europe”, Doc. 9645, 13 January 2003) dokumenterer at :

Barn blir plassert i oppsamlings-leire som er overbefolkede og har sværtdårlige forhold

Barn blir innelåst i fengsler, sammen med voksne kriminelle.

Barn blir nektet tilgang til helsehjelp og utdanning

Barn blir nektet retten til å søke asyl, og blir behandlet krenkende/voldeligav politi når de kommer til landet

Summariske utkastelser av barn uten forsikringer om at de vil bli returnerttil familiene sine eller til et sosialt hjelpesystem i opprinnelseslandet.

Barn blir solgt til prostitusjon, tvungent arbeid, fjerning og salg av organer, og illegal adopsjon.

Mangel på politisk vilje i Europa, svake og utydelige lover, og mangel på enreell strategi blant politikere til å bekjempe rasisme, sjåvinisme ogintoleranse.

NB! Selv om dette har vært godt kjent i mer enn 14 år, er situasjoneni dag enda verre enn i 2003!


november 2017

Enslige flyktningbarns faktiske situasjon

Flyktningbarn befinner seg alle i en risikosone med tanke på faren for å utvikle alvorlige posykososiale problemer. Når vi nå har kunnskap om antall enslige flyktningbarn Europa og den livssituasjonen de befinner seg i, bør vi da spørre oss selv:

Er vi vitne til tusenvis av barn med en tapt eller frarøvet barndom?


Refleksjoner

Merkelig nok…

ser det ut som om såmye som halvpartenav disse barnautvikler seg bra påtross av sine sværevanskeligheter

Noen ser til og med ut for å bli sterkereetter disseopplevelsene

Hvordan kan detteha seg? Siv Førde, Migrasjonshelsekonferansen

Oslo november 2017


Resilience

a relative resistance to environmental risk experiences, the overcoming of stress or adversity, or a relatively good outcome despite risk experiences.

(Michael Rutter 2006; 2012;

Michael Ungar, 2005

The term has historically entered from applied

physics and engineering, where it refers to the ability of materials to “bounce back” from stress and resume their original shape or condition, like for example a rubber ball.

The term developed to medicine, to characterize the recovery of patients from physical traumas such as surgery or accidents.

Later it was adapted to psychology through study of children of mentally ill mothers (Førde 2007)


november 2017

”Resilience”


november 2017

Apropos resiliens…

En diamant er ikke annet enn et stykke kull som har taklet stress eksepsjonelt godt !

individuelle faktorer som erfaringer og egenskaper hos barnet

relasjonelle faktorer, som kvaliteten på nære relasjoner

Mellommenneskelig samhandling over tid og egenskaper ved det sosiale miljøet

(Rutter, 2000; Masten, 2001; Fraser, 2004; Borge, 2003; Waaktaar and Christie, 2000; Dyregrov, 2000; Raundalen, 2000; Luthar and Cicchetti, 2000; Ecker, 1998; Werner &Smith; Ungar, 2005).

Biologiske prosesser forårsaket av tilgang til kjærlighet og omsorg er av stor betydning for utviklingen av helse og følelse av velvære

(Perry et al 2011; Gerhardt 2010; Cloninger, 2004; Gerhardt 2004; Lewis et al, 2001).


november 2017

Teorier om hva som ansees som viktig for utvikling av resiliens

Resiliens?Nahom:

Kom til Norge fra Eritrea i 2011. Han var 15 år og forsto ikke et eneste norsk ord.

Nå snakker han flytende norsk med lokal dialekt

Sommeren 2016 avsluttethan Videregåande skole i Florø med 18 seksere og 3 femmere.

Nå er han begynt som student ved teknisk høyskole (NTNU) Siv Førde,


“Traditional resilience researchers have based their conclusions

about “resilience as an outcome” on observations of behaviour and interviews. in this way the behaviour of the children does not necessarily express the resilience in children, but visualize a learnt behaviour used to achieve benefits like acceptation from the environment to feel good” (Michael Ungar, 2005)

F.eks. Hvordan kan vi forklare at en ungdom somtilsynelatende fungerer helt flott plutselig går hen og tar sitteget liv?


november 2017

Den tradisjonelle resilensforskningens

begrensninger

I tillegg til indre egenskaper eller oppførsel, erresiliens mye mer;

Det foreligger et voksende bevismateriale somviser at resiliens like mye handler om strukturelle forhold, relasjoner, og tilgang til ensosial rettferdighet som oppleves av barna, somav en hvilken som helst individuell egenskap.

(Ungar, 2005; Rutter 2012; Gerhardt 2004, 2010; Perry et al

2011).


november 2017

Resiliens; en ubegrenset, automatisk, og medfødt egenskap?


november 2017

Advarsel!

Det advares mot å trekke konklusjoner som at barn vil klare seg godt uansett hvor store og mange påkjenninger de blir utsatt for

Det er klare grenser for hvor mye et barn kan tåle uansett hvor godt rustet det ellers måtte være til å takle motgang og traumer.

Flere studier fra ulike land viser at prognosen er avhengig av voldsomheten av traumet, gjentakelser av hendelsene og varigheten av påkjenningene.

(James Garbarino, 2005).


november 2017

Barns perspektiv!

Det vi som sosialt samfunndefinerer som resilient, behøverikke være det samme som det den andre opplever som en styrke.

Det er overbevisende forskningsom viser at barn og voksne ikkedeler den samme opplevelsen avhva i livet som er helse og uhelse for den enkelte

For at fagfolk og barn skal forståhverandre bedre, må fagfolkenevære i stand til å temme sin egenfagekspertise med en rimelig dose ydmykhet, og tillate barnet å selvforklare og fortolke sin barndom

(Boyden og Mann 2005)

Tallrike forskningsresultater viser enkelte universelle verdier, uansett alder, kjønn, og etnisk tilhørighet:

“To be valued and appreciated “ Det vil imidlertid være store variasjoner i hvilke veier

man velger å gå for å få oppleve disse verdiene

(Ungar, 2005a; Boyden and Mann, 2005; Lewis et al 2001, Rutter,

2012).


november 2017

Universelle behov


november 2017

Med andre ord…

Barn søker ikkenødvendigvis tilkriminelle gjengerfor å røve og stjele, men heller for å fåtilgang til vennskap, tilhørighet ogrespekt som de ikkefinner andre steder.

(Ungar 2005)

Vi må lære oss hvordan barn forhandler

med seg selv og omgivelsene, og hvordande navigerer mot det de selv opplever somet sunt liv og psykisk styrke.

Så må vi støtte dem i letingen etter enlivskvalitet som er basert på deres egneperspektiver.

Siv Førde, Migrasjonshelsekonferansen

Oslo november 2017

Bakgrunnen for min studie

Jeg startet å arbeide som psykiatrisk sykepleier/ helsesøster for flyktningbarn i 1992. Eg fant at mange barn led av alvorlige psykososiale problemer. Gjennom nær samhandling med disse barna gjennom mange år fant jeg at de levde under direkte uakseptable forhold – forhold som var det stikk motsatte av det som fremmer helse.

Jeg ville finne ut hvordan flyktningbarn selv opplevde livet i andre asylmottak i Norge - og Europa,

Ved å lære hva som fremmer resiliens kan det være mulig å gripe inn og snu en negativ utvikling til positiv (Ungar, 2005; Rutter , 2000).


november 2017

Dybdeintervju med fem enslige flyktningbarn mellom 16 og 17

år. Fire hadde bodd i asylmottak i Norge mellom 3- 10 år, og gjorde det også på undersøkelsestidspunktet. En bodde i boligmed støtte.

Helse og sykdom er tradisjonelt blitt definert avhelseautoriteter. Jeg besluttet derfor å bruke enkonstruktivistisk tilnærming til resiliens:

Fokus på individets egen opplevelse og egen følelse avsubjektiv velvære da dette er den eneste måten å måle det på.

I intervjuene forklarte barna hvordan de forhandlet med segselv og omgivelsene, og navigerte i disse omgivelsene i sin bestrebelse etter å oppleve psykisk helse, subjektivt velvære ogresiliens

Metodologi


november 2017

Spørsmålene er

Føler barna segsunne? Lykkelige? Tilfreds? Trygge? Hvordan beskriverde faktiske årsakerfor hvordan de føler seg? Hva erderes opplevelser avhva som er “livs-kvalitet”? Hva somer “helse”?


november 2017

Hva fremmer subjektiv velvære og psykisk helse hos flyktningbarn, og hvordan kan deltakelse og opplevelsen av empowerment bidra til utvikling av resiliens i livene deres?


november 2017

Forskingsspørsmål


november 2017

Mangel på respekt og forståelse Skrekken ved feilaktige alderstester Depresjoner/suicidalitetsproblematikk Mottaksansatte var ikke støttende, og skrek til dem og brukte

stygge ord Trusler fra utlendingsmyndighetene Lite- om i det hele tatt noen- psykososial hjelp Uforutsigbarn situasjon – ingen opplevelse av indre kontroll

eller sammenheng (sense of coherence) Demotiverende lærere, helsepersonell, mottakspersonell,

ansatte i utlendingsmyndighet Opplevelsen av å være forlatt, glemt og ensom

Barnas svar: Norge er ikke det lovede gylne landet for alle barn!

Sana

“Før jeg kom hit var jeg veldig sterk. Etter at jeg kom hit begynte jeg å bli så redd. Jeg vet ikke om jeg kommer til å få bli her – jeg vet bare at etter et år og åtte måneder kan du få oppholdstillatelse i Norge, eller du kan bli sendt tilbake til hjemlandet ditt (…) Husk på at jeg er en asylsøker, sant? Kanskje jeg må tilbake i morgen… (Ordene ble etterfulgt av stillhet).


november 2017

Aida, 17

:“…Jeg blødde neseblod hver morning når jeg sto opp for å gå til skolen. Og hodepine, det var helt vanlig. ..Og ved siden av klarte jeg ikke å få sove om natten (…) Men nå- etter at jeg har fått oppholdstillatelse, klarer jeg faktisk å konsentrere meg. For eksempel når jeg har prøver på skolen-jeg er ganske fornøyd med karakterene mine- firere og femmere.”


november 2017

Aida, om mangel på barns rettigheter

“Jeg føler på en måte at UDi – de har aldri behandlet oss som mennesker. “Først er dere utlendinger, det må dere huske på”, imiterte hun. “Så er dere mennesker - og helt til slutt er dere barn!”


november 2017

Sana

:” Dette mottaket er veldig vanskelig – det er veldig vanskelig å få hjelp fra de som arbeider her-jeg får aldri det! (…) Så- hele tiden sitter jeg bare på rommet mitt og gråter. Kanskje jeg kommer til å dø- men de kommer ikke til å legge merke til det! De åpner aldri døra mi (…) Jeg bare gråter, og ingen ser – ikke bare jeg, men alle som ikke har familie her. De snakker ikke med oss…”


november 2017

Sana og ønske for fremtiden

Hva ønsker du for fremtiden din??

“Jeg ønsker å være glad – å være glad i en halv time kanskje – eller tyve minutter. Da ville jeg bli veldig fornøyd”.

Når hun ser det overaskende uttrykket i ansiktet mitt, forklarer hun:

“i tyve minutter – jeg kan ikke tenke lenger enn det. Men en dag kan jeg kanskje det?”

Hun bekreftet at hun aldri tidligere hadde vært glad lenger enn det. Siv Førde,


«…du kommer til et punkt der du føler at du bare

drukner. Du føler det som om du ønsker å få tak i en kniv og – skjønner du - stikke den inn i hjertet ditt og ta livet ditt. Men så, det er alltid en stemme inne i deg som sier at ”Jeg vet du kan klare det, fordi…” Det er bare den stemmen der – jeg vet ikke hvor den kommer fra – den bare er der…»


november 2017

Sally

Er en tapt barndom uunngåelig??

Hvis ikke- hva hjelper?Siv Førde,


Betydningen av psykososial omsorg

Den eneste personen du kan fortelle alt til er den psykiatriske personen – du holder alt for deg selv helt til du får snakke med dem, fordi- jo mer du snakker om det, desto mer lettet blir du.(…) De gir deg råd om hvordan du skal takle situasjonen – og det er veldig viktig å fortsette å snakke(…) bare få ut alt du har på hjertet – fordi – de er akkurat som en søppelbøtte hvor du kaster alle problemene dine - og så er de der for å lytte til deg

Jeg tenker at det som virkelig har hjulpet meg å bygge meg opp igjen, er andre mennesker”.

Sally, 17Siv Førde,


“Jeg trodde at det var på grunn av skjebnen at slike ting hendte med oss, men det er faktisk ikke det! Du kan faktisk forandre noe selv dersom du vet eller har forstått!


november 2017

Aida

Personen må være kjærlig, snill, en god lytter, og så må han forstå situasjonen min – det er det viktigste! (…) Og så må personen være omsorgsfull (…) Når jeg ser på deg og forteller deg situasjonen jeg har vært gjennom, og når jeg ser på ansiktet ditt og kan lese ansiktet ditt (…) da vet jeg om du tror på meg eller ikke. Og så, den responsen du gir meg har noe med holdningen din til meg å gjøre!

Sally 17 årSiv Førde,


Beskrivelsen av en god hjelper

Å bli snakket til og om i vennlige termer, og bli møtt med en

vennlig holdning

Å bli lyttet til, stolt på og forstått

Å få lære om den nye situasjonen sin, og de nye omgivelsene.

Fred og trygghet både i samtaler og i miljøet slik at en kan slappe av, og føle muligheter for å blomstre og bruke hele seg.

Å være omgitt av og føle tilhørighet med venner

Å være aktiv og fokusere på hyggelige ting

Ha tilgang til psykososial støtte

Å ha hjelpere som hjelper en med å strukturere dagene, og støtte en, også politisk og sosialt


november 2017

Oppsummerte svar om hva som er avgjørende for barnas opplevelse av

bedring og styrke

ingen motsetninger mellom mine funn og andrerelevante studier

Barna vurderte deltakelse og empowerment som viktigfor å unngå den ødeleggende følelsen av “lærthjelpeløshet” og for å utvikle resiliens, psykisk helse ogsubjektiv velvære

Men de sto fast på at uten støtten og den unikeomsorgen fra de få troverdige og tillitsvekkende voksneog venner, ville de sannsynligvis ikke vært i stand til å delta positivt i livet sitt i det hele tatt.


november 2017

Konklusjoner

Barna i min studie hadde forhandlet og navigert i flere retninger over lang tid før de endelig fant et par viktige personer som hjalp dem “ to make the healthy choice the easy choice”.(Health promotion theories)

Det er imidlertid mange flyktningbarn som aldri finner slik støtte. Begrensede eller manglende navigasjons-muligheter gir grunn til bekymring for i hvilken retning de kommer til å navigere; noen ganger vil det ikke være til det beste for hverken barnet eller samfunnet for øvrig

Alle deltakerne i min studie kom fra ulike land med helt forskjellige kulturer. Likevel beskrev de alle visse felles grunnleggende behov som måtte oppfylles før de klarte å aktivisere seg positivt i eget liv:

Trygghet og sikkerhet, fred, og opplevelsen av å ha en alliance med en viktig og tillitsvekkende voksen som viste dem oppriktig interresse og en kjærlig tilnærmingSiv Førde,


Konklusjon..

Det er aldri for sent å få en god barndom!

(Ben Furman,2000; Peterman and David 2000; M.Raundalen)


november 2017

Hvis vi skal ta dette utsagnet på alvor må vi også ta

på alvor barnas ord om hvordan dette kan skje –

Ved å se resultatene fra min studie i sammenhengmed andre beslektede studier og i lys av relevanteteorier, er det grunn til å etterlyse en mye større grad av profesjonelle og personlige kvalifikasjoner hoshjelpere som samhandler med enslige flyktningbarnenn det som er påkrevd i møter med andre ogmindre sårbare barn!

NB!


november 2017

Hvordan kan vi gi støtte som hjelper?

«Det eneste er å skape fred! Vi trenger alle fred. Skap fred – det må du skrive! Og så må du ha kjærlighet i hjertet ditt. Jeg mener – tenk deg at det er ditt eget barn! (…)

Så må du behandle barnet på samme måte som du behandler ditt eget barn, og på samme måten som du selv ønsker å bli behandlet!

That’s it!» Sally, 17 år


november 2017


november 2017

Abraham Maslow (Motivation and personality,1954:181)

”it’s amazing how little the empirical sciences have to offer on thesubject of love. Particulary strange is the silence of psychologists, for one might think this to be their particular obligation. Probablythis is just another example of the besetting sin of the academians, that they prefer to do what they are easily able rather than whatthey ought, like the not-so-bright kitchen helper i knew whoopened every can in the hotel in one day, because he was so verygood at opening cans”. (…)

Our duty is clear here. We must understand love; we must be able to teach it, to create it, to predict it, or else the world is lost to hostility and to suspicion”

Takk for oppmerksomheten!Siv Førde,


Å klare seg mot alle odds1511186678000/Å...(eu data, 2.may 2016) siv førde,...

Documents