zoon politikon 2007/1: framtida
TRANSCRIPT
Framtida
Redaksjonen
Redaktør: Johan Christensen
Journalister:Alan C. AguilarNina Dølvik BrochmannJohan ChristensenSirianne DahlumLine GrenheimHaakon GunnerudTora HøgenesElisabeth HøstmælingenMathias JohannessenRaymond KarlsenSilje MosgrenIngrid RædergårdSarah F. SinnathambyMarte Finess Tretvoll
Hvordan kommer framtida til å fortone seg? Får vi det bedre eller dårligere? Denne utgaven av Zoon Politikon handler om hva vi kan vente oss for framtida. Et utviklingstrekk som går igjen i nær sagt alle artiklene er globalisering. Vi lever i dag i en globalisert verden, og denne omveltende kraften vil bli sterkere og sterkere. Globalisering dreier seg om alt fra YouTube til amerikanske call centere i India og globale miljøproblemer og -løsninger. For å sitere Bill Clinton: ”Globaliseringen er et faktum. Spørsmålet er om den totalt sett vil virke positivt eller negativt.” Mitt svar er at den vil virke positivt. Jeg tror vi mennesker vil få det bedre i morgen enn i dag og bedre neste år enn i år. Det er riktignok ikke slik at alle piler peker oppover. Verden står overfor alvorlige miljøproblemer, forskjellene mellom folk er store, og mange mennesker blir fortsatt mishandlet og undertrykt. Men vi har en tendens til å overvurdere problemene og de dystre utsiktene. Jeg vil derfor slå et slag for framtidsoptimismen. På veldig mange områder går ting bra, og de kommer til å gå enda bedre framover.
Viktigst av alt er det at en stadig mindre andel av jordens befolkning lever i fattigdom. Verdens velstandsøkning kommer flere og flere til gode. Barnedødeligheten er halvert på 20 år, sultkatastrofer blir mer sjeldne, og vi har utryddet en rekke alvorlige sykdommer. Det er også færre enn før som lider under krig og væpnet konflikt. Og skal vi tro Johan Galtung er det håp for fred selv i de mest fastlåste konfliktene i Midtøsten. Demokrati blir dessuten stadig mer utbredt. 1,4 milliarder flere mennesker lever i dag under demokratiske systemer enn for 15 år siden. Despoter har takket for seg og blitt erstattet med ledere som respekterer folkestyret. Globaliseringen av ny teknologi sprer makt på stadig flere hender. Eller som Gudmund Hernes formulerer det: ”Alt blir mer gerilja!”.
Samfunnsforskning bidrar til at verden går framover. Vi vet mer enn noen gang om hvordan vi kan skape velferd og økonomisk vekst. Forskningen gjør det mulig å organisere samfunnet og utforme demokratiske institusjoner på en mer hensiktsmessig måte enn tidligere.
Framtidsoptimismen er ikke et forsvar for å ikke gjøre noe. En lys framtid avhenger av vår egen og andres innsats. Men jeg er overbevist om at under de rette forutsetningene vil alle bidra. For det menneskelige potensialet er enormt. Framtida blir ikke bra av seg selv. Den blir bra fordi vi vil det.
JOHAN CHRISTENSEN, REDAKTØR
Adresse:Zoon Politikon v/ISVMoltke Moes vei 31Pb 10970317 Oslo
E-post:[email protected]
Redaksjonen avsluttet:10.03.2007Trykkeri: Reprografisk Industri A/SOpplag: 800
Zoon Politikon utgis av det Machiavelliske Samfund. Målgruppen er statsvitenskapstudenter og andre statsvitenskaplig interesserte ved Universitetet i Oslo. ZP kommer ut en gang i semesteret, med støtte fra Kulturstyret i SiO og Fagutvalget på statsvitenskap.
Framtida er lys
Desk og layout:Raymond KarlsenSilje MosgrenJohan ChristensenElisabeth Høstmælingen
Annonseansvarlige:Line GrenheimMarte Finess Trettvoll
Bli med!Kunne du tenke deg å være med i redaksjonen? Vi trenger journalister, fotografer, grafisk designere og it-ansvarlige som bidrag-sytere til avisen.
Redaksjonsarbeid gir deg verdifull erfaring og et godt sosialt miljø.
Zoon Politikon
2 ZOON POLITIKON
ESSAY: Despotene takker for seg 20FOREDRAG: Når verden svarer med ulltepper 22PETIT: Changes 2008 23INTERVJU: Fransk valg: - It’s a mess! 24FILMANMELDELSE: Diktator i kilt 26REISEBREV: Flue på veggen i FN 28UTDANNING: Russland: Med glasnost i ryggsekken 30
NYHETER: Flukten fra master 4NYHETER: Tranøy fikk Brageprisen 5
INTERVJU: Hernes: Frp, forskning og Facebook 6 KOMMENTAR: Beretningen om en varslet miljøkrise 8TOPP 10: Hvorfor klimaendringene er til det bedre 9INTERVJU: Galtung: Fredsfyrsten 10FOREDRAG: Spår imperiets fall 11SCENARIO: Skrekkabinettet 12ESSAY: Det menneskelige potensialet 14REPORTASJE: India: Kaos og kontraster 16FAGLUNSJ: Cuba etter Castro 19
Instituttet
Tema: Framtida
Verden
3ZOON POLITIKON
ZOON POLITIKON�
78 søkere på 60 plasser. Det var fasiten for opptaket til master i statsvitenskap dette semesteret. Aldri før har søkingen på masterprogrammet vært så dårlig. 49 av søkerne fikk tilbud om plass, og kun 41 takket ja. På de innledende masterkursene står dermed hver tredje stol tom denne våren. - Dette er det første semesteret hvor vi ikke har klart å fylle kvoten på master, sier studiekonsulent Øyvind Colbjørnsen på Institutt for statsvitenskap. Nedgangen i søkere er dramatisk. Antall studenter som vil inn på master i statsvitenskap har falt fra 136 våren 2005 og 115 i fjor til bare 78 dette semesteret. Også ved det mer populære høstopptaket har antall søkere gått ned, fra 222 i 2004 til 174 i fjor høst. NedgangsspiralEr masteren i statsvitenskap på vei inn i nedgangsspiral der lave søkertall fører til at det faglige nivået faller, som igjen går utover søkingen? En indikasjon på at det faglige nivået
Flukten fra masterTenkt til å begynne på master i statsvitenskap? Da tilhører du en utdøende rase. For første gang er søkingen på master så dårlig at instituttet ikke klarer å fylle plassene.
blant masterstudentene faller er at in-ntakskravet har gått ned de siste årene. Karakterkravet for å komme inn på mas-ter i statsvitenskap har sunket fra et rent B-snitt våren 2004 til et rent C-snitt i år. Et karaktersnitt på C er også instituttets absolutte minstekrav. Faren er at masterprogrammet mister status og virker mindre forlokkende for potensielle søkere. Flinke studenter kan komme til å velge andre studiesteder hvis de har inntrykk av at det faglige student-miljøet i Oslo ikke er stimulerende nok. Men den dårlige søkingen har også positive sider. Det lave antallet studenter som ble tatt inn denne våren gjør at det blir mer ressurser og oppfølging til hver enkelt. Det er dessuten flere vitenskapelig ansatte som mener at instituttets kapasitet ligger på 45 snarere enn 60 nye masterstu-denter per semester.
Ingen krise ennåDe dårlige søkertallene har ennå ikke skapt krisestemning på instituttet. Men mange klør seg i hodet og lurer på hvor i all verden det har blitt av alle de poten-sielle masterstudentene.
- Hvis denne utviklingen fortsetter er det klart det er alvorlig, mener professor Bjørn Erik Rasch, som har det faglige ansvaret for masterprogrammet. - Men dette gjelder ikke bare oss. Også mastergradene i andre fag på SV-fakulte-tet og i statsvitenskap andre steder i landet sliter med få søkere. Institutt for statsvitenskap tar likevel selvkritikk på at masterprogrammet har vært markedsført for dårlig. Det er enighet om at man burde gjort mer for å tiltrekke seg studenter. - Framover må vi prøve å profilere studiet bedre. Dette har det vært for lite vekt på, mye fordi vi ikke har vært i en konkurransesituasjon tidligere, mener Ra-sch.
Tøff konkurranseKonkurransen fra universiteter andre steder i verden har hardnet til de siste årene. Studentene kan velge og vrake mellom mastergrader av ulik lengde og innretning. Og mange velger å ta master i utlandet. - Dette er ikke systematisk undersøkt, men det kan virke som noen av studentene
JOHAN CHRISTENSEN
Kar
akte
rsnitt
Søkere på master Inntakskrav på master
NYHETERINSTITUTTET
ZOON POLITIKON �
med best resultater søker seg ut. Disse får ofte tilbud fra flere universiteter, sier Ra-sch. Dessuten er det svært få studenter fra de tverrfaglige bachelorprogrammene – blant andre internasjonale studier – som søker seg inn på master i Oslo. Når UiO ikke tilbyr spesielle mastergrader innen-for for eksempel internasjonal politikk eller politisk økonomi, er det mange som prøver lykken andre steder.
- Noe av problemet er at vi ikke har vært flinke nok til å si på hva instituttet faktisk tilbyr. Den generelle mastergraden rommer store muligheter for fordypning, også på felt som politisk økonomi eller internasjonal politikk, mener Rasch
Jobb framfor studierFakultetet har nedsatt en arbeidsgruppe for å se på svikten i søkere til master. Men hva som er forklaringen på at stadig færre vil begynne på master er fortsatt i det blå.Bjørn Erik Rasch mener at dagens gun-stige arbeidsmarked har noe av skylden. - Søkning til studier går generelt ned når arbeidsmarkedet er godt. Når det er gode tider for Norge er det dårlige tider
for instituttet. Men å skylde på strukturelle forhold kan være en lettvint reaksjon, ettersom det fritar instituttet fra å aktivt finne en løsn-ing på problemet. Og hvor langt kommer man egentlig på arbeidsmarkedet med en bachelor i statsvitenskap i en tid da det nesten er like vanlig å ha universitetsut-dannelse som å bruke sokker?
Forskning eller praksisEnkelte har påpekt at det sterke fokuset på forskningsmetode på masterprogrammet i Oslo skremmer vekk en del studenter. Mastergrader i utlandet er ofte langt mer praktisk rettet. Men Bjørn Erik Rasch vil ikke høre snakk om å lage en master som er mindre innrettet mot forskning. - Mer yrkesrettet utdanning kan man få andre steder. Vi mener at metodeutdannin-gen vår er et konkurransefortrinn som det er viktig å holde fast ved. Undersøkelser fra arbeidslivet viser nettopp at arbeidsgi-vere setter pris på analytisk kunnskap. -Erdetmuligåseforsegenoppdelingienforskningsrettetogenpraktiskrettetmasterpåsikt? - Det er ikke umulig. Men dette vil ha sammenheng med om man legger om til en modell der det er mulig å gå rett på en doktorgrad uten å ta veien om en master-oppgave først. En slik endring ville måtte innføres nasjonalt, konstaterer Rasch.
På de innledende masterkursene står hver tredje stol tom denne våren.
Bent Sofus Tranøy er førsteamanuen-sis ved UiO og forsker ved Fafo. I mai i fjor kom boken ”Markedets makt over sinnene”, og i november ble Tranøy tildelt Brageprisen for boksuksessen.
Utoptisk markedstenkningBoken er et oppgjør med markedsliberal-istene og deres ukuelige tro på markedet som det eneste rette svar. - Jeg skrev denne boken i det som kan-skje var et fåfengt håp om at folk skal tenke mer over forbrukernes makt. Troen på at markedskreftene alltid jobber til for-brukernes beste, er en myte, sier Tranøy.
- Ble skikkelig sugenPrisen ble del ut under en seremoni med kunstneriske innslag og Oscar-tendenser. - Jeg trodde ikke det skulle berøre meg noe særlig, men jeg ble skikkelig sugen mens jeg satt der. Og jeg hadde aldri tenkt på at jeg kunne få noe sånt, så det varmet å få prisen. Etter utdelingen har Tranøy mottatt gratulasjoner fra fjern og nær. - Jeg har blitt så vant til gratulasjoner at nå blir jeg nesten snurt hvis jeg treffer noen jeg ikke har sett siden før jeg fikk prisen, og de ikke sier noe, smiler han.
Mer i venteOg selv om det ikke vil skje med det første, er det godt mulig det kommer mer liknende litteratur fra Tranøy. - Jeg kunne godt tenke meg å skrive mer i samme genren, men det blir ikke på en stund ennå. Det var faktisk en kraftan-strengelse å skrive den boka og jeg fikk tømt meg skikkelig. Man investerer mye emosjonell energi i en slik bok.
Instituttets egen Bent Sofus Tranøy er hedret med Brage-prisen 2006 for boken ”Marke-dets makt over sinnene”.
Tranøy fikk Brageprisen
RAYMOND KARLSEN
ZOON POLITIKON�
- I høst skrev du artikkelen ”Det er noe i det… Om Fremskrittspartiets vekst” i Samtiden. Der sier du at Frp kanskje burde få en sjanse i regjer-ing. Tror du det er en realistisk spå-dom for neste Stortingsvalg?- Med mindre Frp gjør for mange dumme ting – og i politikk får du hver dag sjansen til å gjøre en ny dumhet – er sjansen veldig høy for at de kan få flertall sammen med Høyre til å danne regjering. Og får de to flertall, så danner de regjering.
- En Frp-regjering kan få ”irrevers-ible politiske endringer som re-sultat”, skriver du. Kan du utdype dette?- I forhold til skolevesenet tror jeg det kan få katastrofale følger. I det man åpner opp for et stort antall privatskoler, og disse fylles av elever, blir det et politisk vedtak som nesten er irreversibelt. Man kan ikke stenge ned fulle skoler ved hver svingning i politisk flertall.
- Men hva med konsekvenser for partisystemet mer spesifikt?
- Frp vil da bli det største partiet i Norge. De andre borgerlige partiene vil på et vis ramle ut, og da tror jeg det kan bli svært vanskelig å komme tilbake igjen. Det gunstige ville jo være hvis det fikk den virkningen at Arbeiderpartiet begynte å tenke gjennom sin egen ideologi, noe som ikke har vært gjort på lenge. Hva skal en sosialdemokratisk ideologi være i et steinrikt, globalisert Norge? Det skal bli spennende å se hva de kommer fram til.
- Etter at du ledet den første Mak-tutredningen ble du huket inn som statssekretær og senere statsråd i to Ap-regjeringer. Hvordan opplevde du å gå fra forskertilværelsen til politikken?- Det som slo meg da jeg gikk inn i en politisk rolle var alt det jeg kunne gjøre. Særlig som statsråd har en veldig mye makt. Det er ingenting, sånn rent bortsett fra Grunnloven og stortingsflertallet, som holder deg tilbake. I tillegg har du et fan-tastisk apparat i embedsverket, så det var jo bare å sette i gang. Det gjorde jeg med
liv og lyst! Som alle vet herjet jeg så mye at man til slutt ropte ”Hernes må fjernes” i gatene.
- Ja, det var stor motstand fra ”dine egne” – studentene – da du lanserte utdanningsreformene på 90-tallet som kirke- og utdanningsminister. Hvordan var det å være minister da?- Det er særlig én ting jeg har angret veldig på i ettertid. Da jeg hadde 17 000 student-er demonstrerende mot meg i Oslos gater
NINA D. BROCHMANN
Gudmund Hernes har hatt kroppskontakt med samfunnet som minister og maktutreder. Nå vil han lære ”capsen på snei”-studentene om viktigheten av krangling, YouTube og gode historier.
Frp, forskning og FacebookGudmund Hernes om
De som ikke er på YouTube og Facebook tilhører allerede for-rige generasjon
INTERVJUTEMA | FRAMTIDA
Gudmund HernesFødt 1941
I dag: Forsker ved Fafo, Professor II ved BI og President i International Social Science Council (ISSC).Kjent for: Kontroversiell leder av den første maktutredningen på 70-tallet. Ut-viklet modeller om makt med inspirasjon fra ny-klassisk økonomi. Statsråd i to Ap-regjeringer. Direktør for det Internas-jonale instituttet for utdanningsplanleg-ging i UNESCO. Utdanning: Studerte sosiologi ved John Hopkins University i USA. Geniforklart doktorgrad om maktforholdene på Stort-inget. Professor i Bergen som 30-åring.
ZOON POLITIKON �
– de manglet bare høygaflene – skulle jeg gått ut på balkongen og stått der som en Ludwig den 16., bare uten Marie Antoi-nette ved min side. Makten var truet og folket på marsj, og jeg var i rollen som herskeren som skulle veltes overende.
- Dette begynner å bli en stund siden. På hvilke måter har norsk politikk endret seg siden du gikk inn i politikken første gang på 80-tallet?- De politiske problemene Norge nå basker med er påført oss utenfra i langt større grad enn før. Det mest åpenbare er miljøproblemene og alt som har å gjøre med migrasjon. Fra mikro til makro, fra klasserommet til utformingen av byene – det er en veldig omveltende kraft. Alt dette er sterkt koblet til globaliseringen
- Du er kjent for din interesse for media. Hvilke endringer har vi vært vitne til på det feltet? - Det er andre medier i dag, de fyller våre liv på en helt annen måte. De som ikke er på YouTube og Facebook tilhører allerede forrige generasjon. Såkalte individuelle medier representerer en mulighet for di-rekte kontakt med dem som er hjemme i den virtuelle verden. Dette har svære kon-sekvenser for politikk generelt.
- Føler du at medienes nye rolle er en styrke for demokratiet?- Ja! Det er jo selvfølgelig alltid en god og en dårlig side, men nettoen er avgjort positiv. Et eksempel er valget av senator i Virginia. Det ble avgjort av et filmklipp av en av kandidatene som kom med en rasistisk kommentar som ble lagt ut på YouTube. Dette avgjorde i sin tur fler-tallet i Senatet også. YouTube satte den politiske dagsorden. De nye mediene gjør at man kommer nærmere inn på livet slik det er for dem som lever nede på bakken. Med en metafor: Alt blir mye mer gerilja! Jevnt over vil dette si at stadig flere folk har fått makt lagt i sine hender som de aldri tidligere har hatt.
- Hvordan bør dagens studenter utøve sin makt? - Dere må være det kritiske perspektivet! Det kritiske vil ikke nødvendigvis bety å
Studietiden er den siste sjansen du får til å oppdage ditt eget tal-ent, og hvis du ikke griper den kan du like gjerne begynne å tenke på pensjon
God samfunnsforskning er gode fortellinger
kjefte på dem som har makta, men heller å se verden på en annen måte enn de eta-blerte. Kritikk vil da først og fremst være kritikk av kolleger, gjengse oppfatninger og konvensjonell visdom. Min erfaring er at de som kan se ting på en annen måte, som kan bruke andre begreper på virke-ligheten, også lettere får politikerne til å sette skapet på plass. Og det er vel kan-skje den viktigste oppgaven, fordi vi er alle fanget av våre forestillinger.
- Du har tidligere kritisert sam-funnsforskningen for å være for lite empiribasert. Hva la du i den kri-tikken?- Tidligere mener jeg man var fanget inn av store, omfattende teorier. Man må ha en fortrolighet med disse. Du bør kjenne Weber, Marx og de andre klassikerne. Men så må du komme deg ut av dem også – komme forbi dem. Du må ha dem in-nabords, men så må du hele tiden se på det som skjer rundt deg. En samfunnsfor-sker kan ikke bare være en som lever i en modellverden.
- Så hva slags forhold bør en sam-funnsforsker ha til samfunnet? - Det viktigste arbeidsredskapet en sam-funnsforsker har, det er en selv. For å hin-dre at en får et altfor litterært forhold til virkeligheten, bør man være med i en el-ler annen form for samfunnspolitisk virk-somhet. Du får en helt annen type innsikt ved å ha kroppskontakt med samfunnet.
- Har samfunnsforskningen bedre ”kroppskontakt” i dag?- Ja, det har den nok kanskje litt for mye. Mange hopper fra tabell til tabell uten at man klarer å lage en historie. God sam-funnsforskning er gode fortellinger. Det betyr at man bruker empirien til å kon-struere en fortelling om det som er. Man
kan si at det er den litterære siden av sam-funnsforskningen, og den savner jeg til tider.
- Hva er ditt inntrykk av dagens nor-ske studenter? - I mine verste øyeblikk har jeg jeg spurt meg selv om vi egentlig bør bruke mer penger på utdanning og på studenter i Norge. På reiser i Afrika har jeg sett stu-denter som sitter fire på hver pult med kun en bok på deling, og allikevel har de den enorme lysten til å komme videre – lære, forstå og skjønne. Og så ser jeg den der ”capsen på snei”-studenten her hjemme. Alt er en selvfølge, og dere har lite å være bekymret for. Så hvis man selv da ikke klarer å bruke studietiden til noe fornuft-ig, da har man egentlig ikke fortjent den! - Dette var en hard dom over stu-dentene. Hva kan vi gjøre da? - Ta dere selv på alvor! Det betyr at hvis du en dag legger deg og er den samme som da du stod opp, var den dagen bort-kasta. Med fare for å høres moralistisk ut,
mener jeg at studietiden er den viktigste selvforankrende og formative perioden i livet. Det er den siste sjansen du får til å oppdage ditt eget talent, og hvis du ikke griper den kan du like gjerne begynne å tenke på pensjon.
- Men hvis man ikke vil pensjo-nere seg helt ennå er det kanskje noen praktiske råd en kan følge? Hva er din oppskrift på suksess på Blindern? - Fei gjennom pensum de første par månedene, les så alt du kommer over, før du til slutt tar en liten repetisjon før ek-samen. Videre må du engasjere deg med de andre studentene! Minst én god faglig krangel hver dag. Kom deg ut i samfunnet og lær, noe som også vil si å komme deg ut i verden. Som jeg sa da jeg var min-ister: ”Gjør Norge til et bedre sted, kom deg ut!”
ZOON POLITIKON�
Etter en førjulsvinter som minnet mest om april har klimaendringene fått mye oppmerksomhet. Utallige avissider fylles daglig med stoff om hvor ødeleggende vårt levesett er for miljøet. Det er lett å føle avmakt. En gidder ikke anstrenge seg for å gjøre en forskjell, fordi det ikke virker som det har så mye å si uansett. Hvorfor skal akkurat jeg bry meg?
Harde faktaFNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av de observerte endringene i det globale klimasystemet de siste 50 årene er menneskeskapte. Det er den brutale konklusjonen i verdens viktig-ste klimarapport. Det nye med årets rapport er at FNs klimapanel (IPCC) er sikrere enn noen gang på at menneskelig aktivitet er skyld i problemene. ”Meget sannsynlig” betyr at det er mer enn 90 prosent sannsynlig at klimaendringene er forårsaket av men-neskelig aktivitet. Det er vår skyld, og vi må ordne opp.
AvmaktNår det gjelder klimaproblematikken, tror jeg vi står overfor et avmaktsproblem. Stikkordet her er håpløshet. Det er lett å tenke at alt går til helvete uansett. Hvilken forskjell kan jeg gjøre? En kommer gjerne til at hva en selv gjør har liten betydning og velger å skyve problemet vekk. Vår kollektive mangel på handling kan sammenliknes med en svær haug med ul-est pensum: Jo mer som hoper seg opp, jo mindre lyst har en til å begynne å lese. Mange har følelsen av at det er for seint og at det går rett vest uansett hva vi gjør nå. Ordene ”miljøkrise” og ”klima” er i ferd med å bli oppbrukt. Det er i dag en
Beretningen om en varslet miljøkrise Klimaet er i endring. Endrin-gene er menneskeskapte og farlige. Noe må gjøres. Hvordan har det seg da at vi gjør så lite?
utfordring å skrive noe om klimaet vi ikke alt har hørt flere ganger før.
Lille, rike NorgeJeg tror folks passive holdning henger sammen med landet vi bor i. Vi lever i rike Norge, som foreløpig er ganske uberørt av klimaproblemene, i hvert fall i forhold til resten av verden. Hvor lenge kan dette egentlig vare? IPCC har slått fast at endringene bare vil skje raskere og raskere framover. Kli-
maproblemene vil vise seg i Norge også. Ikke nødvendigvis om 100 år. De kan fint komme om 10.
Fra idé til handlingMange av oss, meg selv inkludert, har en tendens til å tro at alt vi kan gjøre for å forbedre klimaet koster tid og penger. Dette er langt fra sannheten. Vi studenter, som tross alt er framtida, må bli klar over hvordan vi kan bidra. Her er noen enkle forslag: sorter søpla di, bytt til sparedusj, slå av lys i rom du ikke er i. Gå litt mer enn du kjører bil. Slike tiltak krever minimalt med innsats og blir virkningsfulle hvis alle tar ansvar. I mitt eget nabolag har dette vist seg å fungere kjempebra. Vi sorterer plast, glass, metall, matavfall, tekstil og papir. Dessuten har vi sparedusj og fjernvarme.
TORA HØGENES
SØRLANDSKYSTEN: Kanskje er dette Sørlandskysten om noen år?
Norge må gå i bresjen internas-jonalt for en bærekraftig miljø-politikk. Men vi som innbyggere i landet er nødt til å være med på å dra lasset.
KOMMENTARTEMA | FRAMTIDA
ZOON POLITIKON �
Beretningen om en varslet miljøkrise
10Noen mener det er ille når det ikke er snø på julaften. Men hva med alle de positive sidene? En slipper å måke oppkjørselen, og nissen sklir ikke på taket når han kommer med gavene. Hvis man absolutt vil ha snø så kan man bare la være å avise fryseren.
9 I deler av verden er det vanlig å høste inn avlinger to ganger i året. Endelig vil vi kunne få mu-ligheten til å gjøre det samme her i Norge. Ikke bli overrasket om det blir overflod av Hardangere-pler om få år.
8Klimaendringene kan føre med seg mer ekstremvær. For eksem-pel vil det bli mer vind og nedbør langs kysten. Det vil kunne gå hardt utover vestlandet og “skarre-r-land”, men litt svinn får en tåle.
7 Typiske vinteridretter som lan-grenn og skiskyting vil slite med å få arrangert like mange verden-scupløp som før. Det betyr at vi vil se mindre til alle de bloddopa menneskene som flyr rundt med en halvmeter snørr på haka.
6Varmere temperaturer fører med seg varmere badevann. Det blir med andre ord endelig levelig å bade i sjøen. Og Sørlandskysten kan bli Europas nye Riviera.
Grunner til atklimaendringene er til det bedre
5 Hvis vinteren blir mildere slip-per vi å slite oss ut med å bære inn ved og fyre i ovnen helt ut i mai. Vi kan heller konsentrere oss om viktigere ting, som å lese VG og sjekke ut videoklipp på Youtube.
4Klimaendringene vil få isbreer og polene til å smelte bort. Det vil sette en endelig stopper for inflasjonen som har vært i polferder de siste årene. Hvor interessant er det egentlig å lese artikler av typen ”Børge Ousland gikk baklengs til Nordpolen for tredje gang”?
3Ettersom kommunistene i SV og alle de andre miljøfanatikerne mener det er så galt å ta fly, vil vi andre endelig få brukbar bein-plass ombord. Det vil til og med kunne bli ganske romslig!
2Vannstanden vil på lang sikt kunne stige med noen meter. Hvem ler sist da, Danmark? Mulig vi er fjellaper, men vi slipper i det minste å få hele landet flomlagt. Endelig hevn for 434 år med undertrykkelse.
1Om 100 år har vår generasjon tatt kvelden uansett. Hva er da problemet, liksom?
FNs klimarapport hevder at det er 90 prosent sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapte. Men hvem sier at klimaen-dringer bare er negativt? Her er de 10 beste tingene ødeleggende utslipp og opphetet klima fører med seg.
Det tar utrolig lite tid for den enkelte å sortere søpla, og hvis flere kommer i gang med kildesortering kan det ha stor effekt.
Tro på framtida!Norge må gå i bresjen internasjonalt for en bærekraftig miljøpolitikk. Det er regjerin-gens jobb å føre Norge på rett kurs. Men vi som innbyggere i landet er nødt til å være med på å dra lasset. Det nytter å ha tro på framtida, og uten tro på den, hva har vi da? Ingenting. Jeg er overbevist om at mange av dem som forholder seg passive til problemene egentlig ønsker å hjelpe. Avmaktsproblemet kan overvinnes hvis vi starter i det små med å reise kolle-ktivt og sortere søppel. Framtida venter på oss, og det er vår oppgave å ta vare på den.
Topp 10
HAAKON GUNNERUD
SØRLANDSKYSTEN: Kanskje er dette Sørlandskysten om noen år?
ZOON POLITIKON10
Johan Galtung sitter på flytoget. Det er et halvt døgn siden Galtung holdt tale på Næss sin 95-årsdag. Det korte Norges-oppholdet er over, og neste stoppested er New Delhi. Der skal han tale på en kon-feranse om Gandhis lære. Å si at Galtung har en tett timeplan ville være en stygg underdrivelse. Likevel finner han tid til å svare på Zoon Politikons spørsmål. -Duregnesavmangesomgrunnleg-geren av freds- og konfliktforskning. Som direktør i TRANSCEND leder du et net-tverk av freds- og utviklingsforskere. Hva går egentlig TRANSCEND-metoden ut på? – Hovedpoenget er konstruktivt, ved at vi spør: ”Hvordan ser den virkelighet ut, hvor partene vil kunne finne seg til rette sammen, slik at alle deres legitime mål-
setninger er noenlunde godt realisert?” Det er ikke en tradisjonell metode. Det tradisjonelle er å trekke en grense, eller la dem kjempe til den ene part vinner.
Religion som inspirasjonGaltung har latt seg inspirere av religion, men i motsetning til folk flest har han lagt vekt på å lære fra flere forskjellige reli-gioner. – Mine kilder er i stor grad religiøse budskap. Det er ikke samfunnsvitenskap, det er ikke statsvitenskap. Galtung mener at fredsforskningen med sin vekt på konstruktiv terapi likner mer på medisin enn på internasjonale studier. – Man må gi avkall på tesen om at det er én som har skyld og at den andre er of-fer. Man må også se på skylden hos of-feret og offerposisjonen til den skyldige. På den måten går alle kausalkjeder i spiral
og sirkel – de er ikke lineære. Dette har Vesten oppdaget etter 2500 år og kalt sys-temteori.
Savner konstruktive bidragGaltung er lite imponert over Norges rolle i fredsforskning og internasjonal mek-ling. –Vilikeråsepåossselvsomenfred-snasjon her i Norge. Men det ser ikke ut til at Norge i særlig grad lykkes med åmekle,ommanforeksempelserpåOslo-avtalen? – Det er det ene, og det andre er Sri Lanka. To helt klare fiaskoer. Det henger sammen med noe man kunne kalle norsk dypkultur. Den er moralistisk og kritisk. Nordmenn føler seg til rette når de kan felle en moralsk dom, og forskningen er i stor grad kritisk. Den er avslørende. Det som mangler, er det dypt empiriske, dyp-
HAAKON GUNNERUD
INTERVJUTEMA | FRAMTIDA
Fredsforsker Johan Galtung foreslår en konferanse for sikkerhet og samarbeid i Midtøsten med tre punkter på dagsorden: Irak, Israel/Palestina og det kurdiske spørsmålet.
Fredsfyrsten
ZOON POLITIKON 11
Johan Galtung spådde tidlig på 1980-tallet Sovjetunionens fall, og når foredraget på Chateau Neuf var i gang mandag 12. feb-ruar var han ”klar til å la det amerikanske imperium gå under ca. klokka halv åtte”. Økt misnøye mot president Bush og amerikansk utenrikspolitikk verden over er et faktum. Dette gjelder også innad i USA. – I det øyeblikket det amerikanske folk innser at imperiet ikke trengs, vil nedgan-gen være et faktum, sier Galtung alvors-tungt. Den frittalende professoren legger ikke akkurat skjul på sine følelser for ameri-kansk politikk, til jubel og trampeklapp fra en fullsatt storsal.
Ikke lenger USAs logrehunderMotstanden mot USA er ifølge den Gal-tung selv en viktig indikasjon på at ikke alle lenger ønsker å være ”unnlatende, lydige og pistrete logrehunder” for USA og NATO. Galtungs kritikk av USA er satt på
Spår imperiets fallJohan Galtung har spådd USAs fall som supermakt innen år 2020. Helst ser han at dette skjer den 24. oktober, på sin egen fødselsdag. Han må jo feire.
kunnskap, hvor ikke nordmenn borer dypt nok. – Det andre som mangler i norsk freds-forskning er det konstruktive. At man tenker seg nye verdener, nye virkeligheter hvor ting kunne skje. Nå finnes det god kritisk forskning i Norge om f.eks. Israel og til dels også om de arabiske land, noe av det utført ved PRIO. Men det finnes ikke konstruktiv forskning. Derfor får man verken god mekling eller særlig in-teressant fredsforskning.
Konferanse for Midtøsten– Du har foreslått en konferanse forMidtøsten, på samme måte som konfer-ansen i Finland under den kalde krigen. Erdetegentligmuligåseforsegendi-plomatisk løsning i f.eks. Irak? – Jada, hvis man tenker seg en kon-feranse for sikkerhet og samarbeid i Midtøsten, så ville det etter mitt skjønn vært tre punkter på dagsorden: Irak, Is-rael/Palestina og det kurdiske spørsmålet. Dette ville være en helt forferdelig konfer-
spissen, men samtidig svært treffende i enkelte tilfeller. Siden 1805 har ameri-kanerne intervenert militært 240 ganger, og etter 1945 70 ganger. - USA må lære å oppføre seg skikkelig, hvilket innebærer at de rett og slett må slutte å drepe og heller fokusere på dialog og forhandling som konfliktløsningsme-kanismer, mener Galtung.
Så enkelt kan det faktisk gjøresJohan Galtung skal ikke beskyldes for å ha beskjedne fremtidsvisjoner. Disse byg-ger blant annet på at verden vil bestå av sju ulike regioner og at nasjonskonseptet blir passé. Han ønsker seg et EU som er mer lydhøre overfor egne medlemmer og et demokratisk reformert FN. Galtungs metoder for konfliktløsn-ing bygger på ikke-voldsprinsippet og viktigheten av forhandlinger. Hans poeng er at partene ofte ser seg blinde på det komplekse i fastlåste konfliktsituasjoner og unnlater å komme med konkrete løsn-ingsforslag. Galtung har erfaring fra mekling i van-skelige konflikter. Løsningene han legger frem, blant annet for konfliktene i Pales-
tina, Kashmir, Sri Lanka og Afghanistan, er konstruktive og svært konkrete. Hans argument kan kort oppsummeres med at ”så enkelt kan det faktisk gjøres”.
Peace of Cake?Fremtidsvisjonene til Galtung er omfat-tende og kan virke usannsynlige. Flere av løsningene han presenterer kan i beste fall karakteriseres som utopiske. Er han naiv? Ja, kanskje han er nettopp det, men hva så? Galtung har spådd det amerikanske hegemoniets fall innen år 2020, nedjust-ert fra år 2025 etter at George W. Bush ble valgt til president. Han ønsker seg et Norge som tør å ha anstendighet nok til å stå imot et sterkt USA og NATO, og han kommer med løsningsforslag til fastlåste konflikter. Det er vanskelig å tro at de fremtidsut-siktene Galtung skisserer vil kunne realis-eres i løpet av kort tid. Men som en god venn sa til meg: - Å ikke håpe på det er bare tåpelig.
MARTE FINESS TRETVOLL
anse, den ville bli brutt opp for så å kom-me sammen igjen. Den burde være i FN-regi, men ikke i vestlig regi. Altså verken i USA, Madrid eller Oslo. En slik konfer-anse Burde blitt drevet av Midtøstens land selv, mener Galtung. – Jeg tror man ville kommet frem til noe mellom konføderasjon og føderasjon for Irak. Den kurdiske delen av Irak ville ha full adgang til de kurdiske områdene i de tre andre landene. Og for sjia-de-len av Irak er det igjen grensene som er avgjørende. De ønsker adgang til arabere og sjiamuslimer i Iran. De eksisterende grensene er trukket av vestlige koloni-makter. En må i stedet legge til rette for flyt mellom folk som føler seg som slekt-ninger, naboer, venner.
Midtøsten-fellesskap– Du har foreslått et slags Midtøsten-fel-lesskap. Vil det være et resultat av kon-feransen? – Nei, jeg tenker at dette kunne være to parallelle ting. Midtøsten-fellesskapet har
jeg arbeidet med lenge. Det er nå kommet et veldig langt skritt videre, men det vil jeg ikke gå inn på. Det er nå kommet opp på politisk nivå. Der er tanken et seks-statsfellessskap. Israel avfinner seg med grensene fra 4. juni 1967 med noen modi-fikasjoner, og det blir to jødiske kantoner på Vestbredden og to palestinske kantoner i det som i dag er Israel, sier Galtung en-gasjert. – Så tenker man seg da et fellesskap veldig likt det europeiske fellesskap fra 1958. Med åpne grenser for varer og tjenester, og naturligvis for mennesker, men ikke med bosettingsrett eller inves-teringsrett på det nåværende tidspunkt. Det ville bli et mindre Israel enn dagens Israel – et Israel som kunne være aksepta-belt for Hamas. Det er helt galt å tro at Hamas ikke vil anerkjenne Israel. De vil ikke anerkjenne dagens Israel. Det er der pressen driver sine løgner, sier Galtung rolig, men bestemt.
ZOON POLITIKON12
krekkabinettetEt skrekkscenario for utfallet av Stortingsvalget i 2009
STil høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Ifølge Dagbladet vil Frp kunne gå fra å ha 13 ord-førere til å oppnå hele 129. Bestselgeren ”Kongepudler” hevder at Frp ved dette valget vil oppnå hele 40 prosent av stemmene. Men det er først i 2009 det blir virkelig ille. Da vil nemlig denne gjengen innta regjeringskvartalet.
Keiserens kontorKeiserens kontor skal arbeide for å gjenop-prette Norges status internasjonalt slik den var rundt år 800. Et navnebytte er dessuten øn-skelig slik at Skandinavisk Miniatyr Kulelager (SMK) ikke skal motta flere sensitive e-poster.
Siv Jensen
KrigsdepartementetKrigsdepartementet skal arbeide for å fremme norske interesser overfor andre stater, og dette skal helst gjøres med våpen i hånd. - Diploma-tiet har over tid vist at krig er eneste effektive måte å føre utenrikspolitikk på, var Carl I. Hagens åpningsreplikk på Frps landsmøte rett før valget. Carl I. Hagen
OljefonddepartementetOljefondsdepartementet skal arbeide for å hurtigst mulig bruke opp nasjonens oppsparte midler. Celina Midelfart har over lang tid op-parbeidet seg god personlig kjennskap til høyt forbruk. Celina Midelfart
HandelsdepartementetHandelsdepartementet vil liberalisere netthan-delen, slik at alle som vil kan spre støtende materiale gjennom nettauksjoner. - Det er like ille å selge Che Guevara-effekter som det er å selge nazi-produkter, sier tidligere par-tisekretær Geir Mo i en kommentar. En annen kjernesak er å avvikle momsen, til fordel for alle de vanskeligstilte i Holmenkollåsen.
Geir Mo
Urbaniserings- og industrialiserings-
Urbaniserings- og industrialiseringsdepar-tementet skal arbeide for å utrydde norsk landbruk og fiskeri, samt samle all befolkning i landet sør for Hamar. Petter Stordalen har gjennom bygging av hotell og kjøpesentre gått i bresjen for et mer urbanisert Norge.
Petter Stordalen
SamferdselsdepartementetSamferdselsdepartementet skal arbeide for å sette opp fartsgrenser, særlig i tettbebygde strøk, samt bidra til å avskaffe bygdene gjen-nom å bygge motorvei der disse ikke finnes per i dag. Martin Schanke
Forurensnings- og forsøplings-
Forurensnings- og forsøplingsdepartementet skal arbeide med å redusere mulighetene til å resirkulere, samt øke CO2-utslipp mest mulig. Helen Bjørnøys manglende resultater innenfor miljøvernsarbeid gjør henne til en ypperlig Forurensnings- og forsøplingsminister.
Helen Bjørnøy
JustisdepartementetJustisdepartementet skal arbeide for differen-sierte straffer for nordmenn og innvandrere, samt gjøre det lovlig å snylte på lisensinnbeta-lingen. Per Sandberg egner seg som justismin-ister da han har grundig kjennskap til tiltaltes side av rettsvesenet.
Per Sandberg
departementet
departementet
SCENARIOTEMA | FRAMTIDA
ZOON POLITIKON 13
BarnedepartementetBarnedepartementet skal sørge for at barn og unge har en trøstende skulder å lene seg på i hverdagen. – Jeg er villig til å stille personlig opp for alle barn som måtte trenge støtte, ut-taler Søviknes i et intervju.
Terje Søviknes
Kultur- og kirkebrenningsdepartementetKultur- og kirkebrenningsdepartementet skal arbeide for å opprettholde etnisk norsk kulturarv, med unntak av kirker. Greven (aka Varg Vikernes) sier at han nå også har innsett betydningen av å brenne moskeer.
Varg “Greven” Vikernes
LikestillingsdepartementetLikestillingsdepartementet skal arbeide for å gjenopprette det Frp betrakter som likestilling. Dette innebærer kynisk utnyttelse av kvinnen. Videre tar departementet sikte på å øke por-noindustriens fortjeneste med 50 prosent over en fireårsperiode.
Aylar Lie
Arbeids- og ekskluderingsdepartementet skal arbeide for å fjerne tiltak som får folk ut i ar-beidslivet, samt sørge for nedsettelse av trygder slik at de som faller utenfor må komme seg enda tidligere opp om morran. Vidar Kleppe har per-sonlig erfaring med å være ekskludert fra det gode selskap og er derfor spesielt godt egnet til denne ministerposten. Vidar Kleppe
KunnskapsløsdepartementetKunnskapsløsdepartementet skal arbeide strategisk for å holde kunnskapsnivået blant befolkningen på lavest mulig nivå og dermed sikre en høy velgerskare for Frp. Eli Hagens bok indikerer at det er en kraftig overdrivelse å si at hun har kunnskap om annet enn andre menneskers sexliv, og hun er derfor meget kvalifisert til jobben. Eli Hagen
InnvandringsstoppdepartementetInnvandringsstoppdepartementet skal arbeide for å stenge Norges grenser for all fremtidig innvandring, med særlig vekt på ikke-vestlige land. Tore Tvedt
PropagandadepartementetPropagandapartementet skal arbeide for å spre informasjon om Frps politikk gjennom medi-ene. Se og Hør fungerer allerede som Frps par-tipresse, og det er naturlig å fortsette det gode samarbeidet med redaktør Odd Nelvik.
Odd J. Nelvik
HelsedepartementetHelsedepartementet skal arbeide for å innføre såkalt sunn ”fastfood.” Ved å bruke Lindbergs gode navn og rykte i markedsføringen av store nasjonale søplematkjeder, skal man lure folk til å tro at hamburger og pizza kjøpt her er den eneste riktige maten ernæringsmessig.
Fedon Lindberg
PartydepartementetPartydepartementet skal arbeide for å fremme norsk drikkekultur. Videre har Partydeparte-mentet i oppgave å sikre at alle nordmenn, med spesiell vekt på mindreårige, skal ha tilgang på rikelige mengder billig alkohol til enhver tid. Sven O. Høiby
Arbeids- og ekskluderingsdepartementet
HAAKON GUNNERUD
MATHIAS JOHANNESSEN
ZOON POLITIKON1�
Det menneskelige potensialetFredsprisvinner Muhammed Yunus mener at mennesket selv er kilden til utvikling. Bak dette prinsippet ligger en fascinerende tanke om hva det vil si å være menneske.
Ved å rette blikket mot framtida gjør vi mer enn bare å tilfredsstille vår egen in-derlige appetitt på det ukjente. Vi uttrykker også en tanke om at det er innenfor vår rekkevidde å bidra til å forme den. Skakkjørte og slitne tilnærmingsmåter til fattigdomsbekjempelse har vist at det er nødvendig å tenke nytt rundt utvikling. Problemet har vist seg å være ikke bare
mangelen på ressurser, men også man-glende muligheter til å kunne nyte godt av disse ressursene. Tynget av samfunnsmessige begren-sninger mister menneskene evnen til å kunne fungere slik at de kan dekke sine egne behov.
Nytt syn på utviklingEn av de inderligste forkjempere for dette tankesettet er den ferske nobelprisvin-neren Muhammed Yunus. Som grunnleg-ger og leder for Grameen Bank har han
vekket allmenn oppsikt gjennom sitt tilsynelatende vellykkede bidrag til å bry-te den onde sirkelen av fattigdom i et så problemfylt og komplekst samfunn som Bangladesh. Yunus har for alvor bidratt til å be-grave tradisjonelle, møllspiste tilnærm-ingsmåter til utvikling. Prosjektet hans bygger på en optimistisk forutsetning om at mulighetene for utvikling allerede lig-ger latent hos mennesker.
Mikrokreditt Institusjonens fanesak – mikrokreditt – innebærer at tilbudet av kreditt utvides til å gjelde fattige som ikke er kvalifisert for tradisjonelle lån. Den konvensjonelle gjeldssikkerheten basert på eiendom og økonomiske verdier er byttet ut med en sikkerhet basert på gjensidig tillit. På denne måten gis fattige en ny mulighet til å ta del i økonomisk aktivitet. Den underliggende tanken er at fat-tige har krefter og evner som på grunn av strukturene i samfunnet forblir uutnyttet. Målet til Grameen Bank er å bidra til å ut-løse de kreftene som ligger i hvert enkelt menneske.
Dette må gjøres gjennom en endring i de institusjoner og rammer som mennes-ket er omgitt av og som definerer dets mu-ligheter til utfoldelse. Eller som han selv sa det i fjorårets fredspristale: - Human beings are a wonderful crea-tion embodied with limitless human qualities and capabilities. Our theoreti-cal constructs should make room for the blossoming of those qualities, not assume them away.
Veldedighet vs. initiativDenne tanken blottlegger det svake punk-tet til utviklingsstrategier der bistand gis i form av veldedighet. Et slikt system vil
SIRIANNE DAHLUM
Løsningen på fattigdomsprob-lemet må være å bidra til å frem-bringe den kreativitet og energi som ligger urealisert hos ethvert menneske
ESSAYTEMA | FRAMTIDA
MIKROKREDITT: Grameen Bank gir fattige kvinner i Bangladesh mulighet til å ta opp lån slik at de kan ta del i økonomisk aktivitet.
ZOON POLITIKON 1�
i følge Yunus ikke gjøre annet enn å op-prettholde fattigdommen. Ved å skape avhengighet dreper veld-edighet enkeltindividets initiativ til å selv kunne bryte ut av den onde sirkelen. Uten eget initiativ vil mennesket være lammet. Det vil ikke ha mulighet til å utfolde sin menneskelighet og vil derfor ikke kunne nyte godt av bistanden. Løsningen på fattigdomsproblemet må heller være å bidra til å frembringe den kreativitet og energi som ligger urealisert hos ethvert menneske.
Menneskelige evnerTanken om at menneskelig utvikling henger sammen med utfoldelsen av ska-pende evner kan spores tilbake til filos-ofien. Martha Nussbaum – som ivrige statsviterspirer har stiftet kjennskap til i Politisk teori – har gitt tanken en tydelig form. Argumentet er en del av Nussbaums omfattende og dyptgående teorier. Ved ro-ten av det ligger en forutsetning om at det finnes en universell menneskelighet som alle utvikler, uavhengig av for eksempel kulturell tilknytning. Denne menneskeligheten kommer til uttrykk i alt et menneske kan være og
gjøre. Alt dette faller inn under samle-betegnelsen ”menneskelige funksjons-måter”. Dette er en idé som kan spores helt tilbake til dydstanken hos gamle tra-vere som Aristoteles. Jo flere måter å fungere på et menneske tar del i, jo sterkere utfolder han eller hun sin menneskelighet. Nussbaum kaller denne utfoldelsen av evner og anlegg for menneskelig blomstring. Hun mener at dette er noe alle mennesker bør kunne nyte godt av. Dersom muligheten for menneskelig blomstring er utilgjengelig, lever man et liv som ikke passer for men-nesker.
Hjelp til selvhjelpI tett samarbeid med den indiske økonomen Amartya Sen har Nussbaum bidratt til å grunnlegge den såkalte ”ca-pability approach” til utvikling. Målet er at alle skal kunne ha muligheten til å real-isere alle menneskelige funksjonsmåter. Slike reelle muligheter – kapabiliteter
Yunus har for alvor bidratt til å begrave tradisjonelle, møllspiste tilnærmingsmåter til utvikling
– kan best realiseres gjennom en bistands-politikk som virker som hjelp til selvhjelp. Dette bidraget har for lengst tatt skrittet ut av akademikernes verden og har fått sterkt gjennomslag hos allmennheten. Muhammad Yunus er skoleeksempe-let på en vellykket realisering av tanke-settet som ligger til grunn for Nussbaum og Sens teorier. Filosofien til Grameen Bank er gjennomsyret av det samme syn på mennesket og på hva som er godt for mennesket.
Politisk gjennomslagI løpet av de siste tiårene har ideen til og med inspirert politikere og byråkrater til å tenke nytt rundt utvikling. Nussbaum og Sens bidrag har påvir-ket innholdet i strategiene til viktige or-ganisasjoner. Særlig i FNs rapporter om menneskelig utvikling er ideen om men-neskelige muligheter et fast innslag. Teorien er også omhyggelig flettet inn i vårt eget bistandsprogram, spesielt gjennom regjerningens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør fra 2002. Her stilles det opp som mål å gi ”enkeltin-divider og grupper muligheter til å ta ans-var for egne liv og egen velferd”.
FREDSPRISVINNER: Muhammed Yunus fikk Nobels fredspris for sitt arbeid med å bekjempe fattigdom.
ZOON POLITIKON1�
Hyderabad i staten Andhra Pradesh. På vei gjennom Indias raskest voksende IT-by lagres bilder av det som kjennetegner India: kaos og kontraster. Gjennom bilruta skimter man luksuriøse leilighetskomplekser side om side med slumkvarter. Enn så lenge. En del mennesker lever nå i troen på at globaliseringsbølgen som er i ferd med å skylle innover India skal føre landet inn på et mer vellykket utviklingsspor. Da jeg i fjor tilbrakte et semester som statsvitenskapsstudent ved University of Hyderabad, var globalisering et hyppig
diskusjonstema. Universitet har store kvoter for studenter med lavkastebakgrunn som har følt globaliseringen på kroppen.
KlasseforskjellerIndiske studenter og professorer var svært kritiske til vestlige firmaers virksomhet i landet. Det er omtrent utelukkende middelklassen og de øvre sosiale lag som blir tildelt jobber i globale selskaper. Selv om man gjerne omtaler India som et land med særdeles gode engelskkunnskaper, gjelder dette først og fremst middelklassen og oppover. Nivået på undervisningen i grunnskolen er generelt labert, så i hovedsak er det bare de som har råd til å gå på privatskoler som behersker flytende engelsk. Følgelig stiller de mye sterkere i konkurransen om jobber i vestlige selskaper. - Så lenge de som er ansatte i vestlige
firmaer og tjener gode lønninger fortsetter å gi hushjelpen sin den samme lønnen som før, vil ingen dramatiske endringer skje i forhold til den sosiale situasjonen i India, annet enn at de rikere blir rikere og de fattigere blir fattigere, mente Rakesh Pandey, professor i historie ved universitetet.
Diksjonskurs Med store internasjonale firmaer som Google og Microsoft innenfor bygrensene, er Hyderabad et naturlig tilholdssted for mange av Indias utallige call centers. Her sitter unge indiske kundebehandlere og tar i mot telefoner fra vestlige kunder som ofte ikke aner at den de snakker med befinner seg på andre siden av kloden – vel å merke hvis diksjonskurset har gitt tilfredsstillende resultater. Gode engelskkunnskaper og kommunikasjonsevner er de viktigste kvalifikasjonene for å få jobb på
Kaos og kontrasterMange indere tror at globaliseringen skal skape økonomisk utvikling. Men Indias fattige ser lite til økningen i levestandarden. Selv sentralbordjobber er forbeholdt de øvre sosiale lag.
India møter globaliseringen
SARAH F. SINNATHAMBY
REPORTASJETEMA | FRAMTIDA
ZOON POLITIKON 1�
kundesenteret til et vestlig firma. En slik jobb virket svært lukrativ for mange av studentene i samfunnskunnskap ved universitetet hvor jeg studerte. Dette skyldes en blanding av dårlige jobbmuligheter og løfter om en relativt god lønn.
Muligheter for noenIndiske kundebehandlere finnes ikke bare på call centers, men også i andre serviceyrker. Noen styrer internettspill, som for eksempel poker. Unge indere med jobb i de globale selskapene har blandete oppfatninger om jobbene sine. En bekjent jobbet som ufaglært kundebehandler i et call center. Han endte imidlertid med å si opp fordi han følte at jobben ikke bød på noen utfordringer eller muligheter til å avansere, og dermed ville hindre ham i få andre jobber senere. En annen er utdannet ingeniør og utvikler programmer for pokerspill på nett. Han har allerede vært på en jobbrelatert tur til USA og regner med å få arbeid der senere gjennom firmaet. Han tjener mer enn 10 000 norske kroner i måneden, som er enormt mye i India.
Jobb framfor utdanningLønningene i internasjonale firmaer er så fristende at mange velger å jobbe for dem framfor å ta høyere utdannelse utover bachelornivå. Likeledes er det mange høyt utdannede som foretrekker å tjene servicesektoren i India, eller reiser utenlands for å jobbe, framfor å utvikle sine respektive fagfelt i India. Derfor er det nå flere indiske akademikere som frykter at de internasjonale selskapenes inntreden på det indiske markedet fører til hjerneflukt. Kunnskapen indiske akademikere sitter på vil gradvis forsvinne ut av landet og heller tilfalle rikere arbeidsgivere i vestlige land.
Mobiltelefonens svøpeI en artikkel i Dagbladet i november konstaterer bloggredaktør Rachel Rawlins at ”[en del indere] bruker mobiltelefoner med masse funksjonalitet, med mulighet for bilder og video [og at de] gjør fantastiske community-ting på mobilen”.
Hun påstår videre at mobiltelefoner er framtida i India. Men mobiltelefonboomens konsekvenser for tilgangen på informasjon og samfunnsengasjementet blant Indias fattige bør ikke overdrives. Det er riktig at mange fattige i India har hengt seg på mobilbølgen, men det er svært få av dem som eier multifunksjonelle telefoner. Grunnen til at en rekke arbeidere har blitt mobileiere er ganske banal. Arbeidsgivere deler ut telefoner for å kunne kontakte arbeiderne til alle døgnets tider, slik at disse ikke har noen unnskyldning for ikke å stille på jobb. I tillegg koster det billigste kontantkortet like mye som fire lunsjer på et middelmådig indisk spisested. Dermed har mange kun råd til å bruke telefonen til å svare på oppringninger fra arbeidsgiver. Altså har mobiltelefonen i India faktisk gjort arbeidsforholdene verre for mange arbeidere. GlobaliseringsslaveneMange lavkastearbeidere i Andhra Pradesh jobber i byggesektoren, som for tiden har mange store oppdrag. På kundelista finner man en rekke internasjonale selskaper som ønsker å være med på Indias utviklingsboom. Et interessant spørsmål er hvorfor ikke disse arbeiderne får ta del i lønnsøkningen
som har skjedd i mange av de andre sektorene som har kontakt med globale aktører. Shantha Sinha, professor i statsvitenskap ved University of Hyderabad peker på underkontraktering som en viktig grunn: - De store firmaene betaler underleverandører for å ansette fattige og medgjørlige arbeidere på elendige kontrakter. Disse arbeiderne jobber i det som blir kalt uformell sektor. Virksomhetene er ikke offentlig registrert, og arbeiderne er ikke beskyttet av statlige og juridiske reguleringer, som for eksempel loven om minstelønn.
Barnearbeid i jordbruketShantha Sinha er styremedlem i MV Foundation, som jobber for bekjempelse av barnearbeid i India.
Lønningene i internasjonale firmaer er så fristende at mange velger å jobbe for dem framfor å ta høyere utdannelse utover bachelornivå.
Så lenge de ansatte i vestlige firmaer fortsetter å gi hushjelpen samme lønnen som før, vil ingen dramatiske endringer skje i forhold til den sosiale situasjonen i India.
RAKESH PANDEY,PROFESSOR I HISTORIE
►
FOTO: MALIN SØDERBERG
ZOON POLITIKON1�
- Gevinstene av den økonomiske boomen, som vi for tiden ser i India, er veldig ujevnt fordelt. Størsteparten av den økonomiske gevinsten går utelukkende til spesifikke grupper i samfunnet, som de multinasjonale selskapene. Det er først og fremst middelklassen som tjener på den raske økonomiske veksten. Husk at majoriteten av indere lever på landsbygda, så en åpning av markedet gagner ikke dem det store flertall. De ser ikke
Vinu J. George, statsvitenskapsstudent
Organisasjonen er i gang med forberedelsene til hva de håper skal ende i en rettssak mot et multinasjonalt selskap som driver med bomullsproduksjon. Selskapet har delt ut lån med skyhøy rente til mange fattige jordbruksfamilier i Andhra Pradesh. Fordi familiene ikke klarer å betale tilbake lånet blir de presset til å sende barna sine som arbeidskraft på bomullsmarkene, slik at disse kan ”arbeide ned” lånet. Men de høye rentene gjør at mange familier aldri klarer å betale ned lånet. Resultatet er at barna ender opp som arbeidende gjeldsslaver. Problemet for MV Foundation er at disse firmaene ikke deler ut lån direkte til de fattige, men heller gjennom godseiere og underkontraktører. På den måten blir det vanskelig å få dømt de ansvarlige.
Trenger et rettsoppgjørVi kan bare håpe at en av hjelpeorganisasjonene i India får til et oppgjør med noen av de internasjonale selskapene. For det er svært lite sannsynlig at staten vil gjøre det, ettersom den tjener gode penger på selskapene. På en ekskursjon med MV Foundation besøkte jeg en skole for tidligere barnearbeidere. Hvis globaliseringen i India skal slå gunstig ut for folk flest, må også disse barna få ta del i den rivende utviklingen som preger indisk økonomi. Forhåpentligvis kan den slavelignende barndommen de var dømt til snart bli snudd til en langt lysere hverdag. For ettersom disse unge jentene nå får hjelp til å ta høyere utdanning, er det kanskje nettopp en av dem som om noen år vil svare på mine rop om hjelp i telefonen når jeg har problemer med laptopen.
særlig mye til fordelene ved et åpent marked. For eksempel har det jo ingenting for dem å si hvilket flyselskap som vinner i kampen om å erobre ”The Indian skies”. Det er jordbruk som er den viktigste inntektskilden for majoriteten av den indiske befolkningen. Så fram til det blir investert ytterligere i jordbrukssektoren vil ikke økonomiboomen nå de dårligst stilte gruppene i samfunnet.
Syns du at den indiske økonomiske utviklingen foregår på en tilfredsstillende måte,oghvisikke,hvaerdestørstesvakhetene?
ELISABETH HØSTMÆLINGEN
I framtidaHva tenker vi på når vi hører ordet framtid? Vi tenker på noe magisk og fremmed. Noe som er fjernt fra den verden vi lever i nå.
TEMA | FRAMTIDA REPORTASJE
I science fiction-filmer er framtida preget av tidsmaskiner og flygende tallerkener og biler. Men det har vist seg at spådommer om hvordan framti-da vil fortone seg stort sett har bommet grovt. Enten har vi overvurdert mu-ligheten og behovet for ny teknologi, som med flygende biler og roboter som skulle erstatte menneskene. Eller vi har rett og slett ikke klart å se for oss den rivende teknologiske utviklingen som
faktisk har funnet sted. Menneskene har klart å bygge magnetdrevne au-tomatiske tog som svever et par cen-timeter over bakken i 430 kilometer i timen. Dessuten er forskere i ferd med å utvikle teknologi som gjør at enorme passasjerfly kan både lette og lande på autopilot. Og i sjakk er datamaskinen mennesket overlegen. Så kanskje er ikke våre villeste framtidsvisjoner så fjerne og urealistiske likevel?
ZOON POLITIKON 1�
– Selv ikke den tørrlagte alkoholiker og frelste fundamentalist i Washington hadde trodd at regimet ville overleve Cas-tros sykdom. Men det som skjedde var at broren, forsvarsministeren Raul, tok over i rolige former. Sa NRKs garvede korrespondent Haa-kon Børde på faglunsj i U1. Han var invit-ert for å snakke om Cuba etter Castro.
– Ferdig som aktiv leder – Cuba er et kommunistisk fyrtårn om-gitt av kapitalistiske land på alle kanter. På lengre sikt er det liten sjanse for at regimet kan overleve i en slik globalisert og liberalisert verden. Børde mente at spenningsmomentet ville bli hvor mye av revolusjonens re-former som overlevde Fidel Castro. – Castro er nok ferdig som aktiv leder. Han kan bli en beundret/beskyttet syvende far i huset, som hentes fram når man skal feire. Få Cuba-kjennere tror på et brått regimeskifte. Hæren er viktig, og den er som nevnt kontrollert av yngste bror Cas-tro. Børde trodde i stedet at ledersjiktet under Castro vil rykke opp og utgjøre en mer kollektiv ledelse.
Blokade siden 1962Cuba og Castro er ikke spesielt populære i Washington. Det har vært mange forsøk på å ta Castro av dage, men den nå 80 år gamle Fidel har overlevd 10 amerikanske presidenter. USAs blokade av Cuba har vart siden 1962. – Kun 3 av FNs medlemsland støtter USAs blokade av Cuba. Det er Marshal-løyene, Palau og Israel. Sammen med USA her de 1/48 av FNs medlemsmasse. Det er med andre ord ingen voldsom oppslutning omkring en av USAs fanesaker: å bringe demokratiet til Cuba, mente Børde.
Cuba etter Castro
Ugress i bakgården– USA er opptatt andre steder, og de har ikke overskudd til sin egen bakgård. Det er vokst fram mange venstreorienterte regjeringer i Latin- og Sør-Amerika de siste årene. Cuba, Bolivia og Venezuela er eksempler på regimer som utgjør en allianse mot den amerikanske markeds-liberalismen. Det tomrommet som opp-stod da Sovjet kollapset har i noen grad blitt fylt av Venezuela. Landet leverer
Hva? Faglunsj med Haakon Børde, NRKHvor og når? U1, onsdag 14/2/07
nå billig olje til Cuba, sa Børde. Før han avsluttet med en oppfordring: – Ikke vent med å dra til Cuba. Der vil du oppleve salsa og stivbeint byråkrati av god, gammel sovjetisk modell.
HAAKON GUNNERUD
Dra nå hvis du vil oppleve salsa og stivbeint byråkrati av god, gammel sovjetisk modell.
Faglunsj med Haakon BørdeTid: 14. februar 2007Sted: U1
TEMA | FRAMTIDA FAGLUNSJ
FERDIG: Få tror at Fidel Castro kommer tilbake som aktiv leder for Cuba.
ZOON POLITIKON20
Fjoråret var et dårlig år for verdens dik-tatorer. Listen over despotiske herremenn som forlot oss i 2006 er lang. Slobodan Milosevic døde av hjerteinfarkt på cella i Haag mens han ventet på rettssaken sin. Pinochet døde i desember etter langvarige helseproblemer og klarte dermed også å unngå rettssak. Turkmenistans superek-sentriske diktator Saparmurat Nijazov døde rett før jul, og på årets nest siste dag ble Saddam Hussein hengt i et fengsel i Bagdad. Verden har reagert på dødsfallene med blandede følelser. For selv om alle disse mennene har hersket ved hjelp av terror og vold, har de også vært gjenstand for til dels intens beundring og personkultus. Hvordan er dette mulig?
Tradisjon og karismaFør du legger deg i kveld bør du tenke litt på hvor heldig du er som lever i et land hvor statsministeren gikk på Steinersko-len og liker å gå tur i skog og mark. Den moderne staten der lederne er valgt av befolkningen gjennom frie valg er en ny oppfinnelse. I store deler av verden kan denne styreformen fortsatt ikke tas for gitt. Det har vært herskere til alle tider, men grunnen til at man godtar å bli her-sket over forandrer seg. I følge vår venn Max Weber finnes det forskjellige typer herredømme, som kan deles inn etter hva som er herskernes begrunnelse for at de skal styre. Den moderne staten er et le-galt herredømme, der styret er basert på et system av lover og regler. Gjennom historien har imidlertid de fleste styresett basert seg på det We-ber kaller tradisjonelt eller karismatisk
Saddam er død. Pinochet er død. Milosevic er død. Hva skal det bli til med tyranni og stormannsgalskap nå?
herredømme. I et tradisjonelt herredømme er makten nedarvet fra gammelt av, og man respekterer herskeren nettopp på grunn av hans opphav.
Staten, det er megI et karismatisk herredømme er hersk-erens rett til å herske derimot bygget på hans person og egenskaper. Han er statens leder fordi han er den han er. Eller rettere sagt: fordi han er den han er i befolknin-gens øyne. En karismatisk hersker vil gjerne prøve å sette seg inn i en tradisjonell sammen-heng, for eksempel ved å bruke historiske symboler og titler. Slik får han noe av den kraften og aksepten som ligger i det tradisjonelle herredømmet. Nazistenes fe-drelandsdyrkning er et klassisk eksempel på dette. Karismatisk herredømme er ofte en overgangsform, for eksempel under en revolusjon. Dette styret kan da gå over i et legalt herredømme etter en tid. Men i et despoti er det karismatiske herredømmet gjort permanent. Den lov-givende og den utøvende myndighet er samme person, og despoten lager lover etter eget forgodtbefinnende og gjør mer eller mindre som han vil.
Alle turkmeneres høvdingNylig avdøde Nijazov var et eksempel på en despot som baserte sin politikk på kulten rundt sin egen person og isolerte landet sitt fullstendig. Nijazov hersket over Turkmenistan i tjueen år og klarte på den tiden å bli kjent innenlands som Turkmenbasji – alle turkmeneres høvding – og utenlands for å være mildt sagt rav-ende gal. De fleste offentlige bygninger, skoler, sykehus og diverse er oppkalt etter ham selv. Det er også et vodkamerke, en havneby ved Kaspihavet, en komet som viste seg over landet i 2003, og ukedagen mandag.
Turkmenistans viktigste bok er Ruhna-ma, nasjonalfortellingen Nijazov (hvem ellers?) selv har skrevet. Denne utgjør en sentral del av pensum i alle landets utdan-ninger. Dette gjelder også førerprøven.
Råtten statsbyggerHvorfor godtar turkemenerne dette? Er de spesielt dumme og uutdannede? Eller var Nijazov rett og slett en så sjarmer-ende mann at de godtok hva som helst fra ham? Han var i alle fall ikke mye til statsby-gger. Turkmenistan har rike forekomster av olje og gass, men disse har i liten grad bidratt til noen reell utvikling for landet. Mye av oljeindustrien er avhengig av ek-spertise fra Russland, og infrastrukturen er blitt dårligere, for ikke å si bevisst by-
INGRID RÆDERGÅRD
Despotene takker for seg
Bortsett fra Kim Jong-Il og Rob-ert Mugabe begynner det å bli tomt i det politiske redselskabi-nettet
ESSAYVERDEN
ZOON POLITIKON 21
gget ned. Lengden på utdannelsene har blitt kor-tere, 12 000 lærere har fått sparken, og an-tallet studenter har blitt kraftig redusert. I tillegg besluttet Nijazov for et par år siden å legge ned alle sykehus utenfor de største byene.
Den eneste løsningenDet er kanskje på denne måten man får befolkningen til å godta et slikt styresett. Fjern alternativene. Turkmenistan har in-
gen livskraftig politisk opposisjon. Det finnes bare et parti og ingen fri presse. Den vanlige innbygger har ingen rolle i det politiske liv utenom å være en trofast undersått, og slik skapes et folk av under-såtter. Det turkmenske systemet er ikke det beste, men for turkmenerne har det den udiskutable fordelen av å være det eneste. Om man ikke er så uheldig å være oppo-sisjonell, byr livet i Turkmenistan også på sine fordeler. De 4,8 mill innbyggerne har gratis strøm, gratis vann og gratis gass. I tillegg er bensin nesten gratis. Så får man heller bære over med at bart og skjegg er forbudt ved lov. Det er hel-ler ikke tillatt med hunder i hovedstaden, fordi Nijazov ikke likte lukten av dem.
Tomt i redselskabinettet11. februar holdt Turkmenistan valg til ny president, for første gang på 20 år med mer enn en kandidat. Vinneren med 89 prosent av stemmene ble Kurbanguly Berdymukhamedov, som i likhet med alle de andre kandidatene representerer regjer-ingspartiet. Han lovte i sin innsetningstale å fortsette Nijazovs kurs for landet. Det gjenstår å se hvordan fremtiden blir for Turkmenistan, men i resten av verden er despotenes tid kanskje forbi. Bortsett fra Kim Jong-Il og Robert Mu-gabe begynner det å bli tomt i det poli-tiske redselskabinettet. Har demokratiet endelig seiret, eller har despotene bare tatt en pause?
Despotene takker for seg
Nijazov har fått sitt navn på et vodkamerke, en havneby ved Kaspihavet, en komet som viste seg over landet i 2003, og uke-dagen mandag.
TEPPEFALL: Saddam Hussein er bare én av flere despoter som har falt fra den siste tida.
ZOON POLITIKON22
- Hovedkonklusjonen er at verdens-samfunnet har sviktet i Darfur. Verken innsatsen på det politiske plan for å bilegge konflikten eller på det sikkerhetsmessige plan for å begrense overgrepene har stått i forhold til den humanitære innsatsen. Slik lød Jan Egelands oppsummering av verdens innsats i Darfur-konflikten i Sudan. Egeland var invitert til å holde foredrag av professor Bernt Hagtvet ved Institutt for statsvitenskap, i forbindelse med kurset ”Folkemord og politisk massevold i det 20. århundre”. Men også for mange som ikke tar faget fristet det å få med seg foredraget til den tidligere visegeneralsekretæren i FN.
Ulltepper vs. sikkerhet- Det er ikke først og fremst mangel på ulltepper eller matvarer. Det er mangel på sikkerhet, mente Egeland. - Kvinnene som kom fra leirene og besøkte oss, sa: ”Takk for maten. Takk for vann og sanitære muligheter. Takk for telt, takk for skoler – det er første gang våre barn har gått på skole noensinne.
Når verden svarer med ulltepper
Men vær klar over at dere bare holder oss i live, vi har intet liv.” Som nødhjelpskoordinator og ansvarlig for humanitære forhold i FN besøkte Egeland flere ganger konfliktområdene i Darfur. Enkelte ganger fikk han ikke innpass, andre ganger valgte han å dra inn uanmeldt. Noe som ikke er noen spøk. - Da jeg var der i mai i fjor døde en kollega fra den Afrikanske Union. Han ble drept i leiren etter at jeg hadde forlatt den.
Miljøkonflikt- Dette var en glemt konflikt helt til våren 2004. Man kan godt si at krigen, massakrene, i Darfur, på mange måter er en miljøkonflikt. Det er en politisk konflikt, det er en miljøkonflikt, og det er en etnisk konflikt. Det er ikke noen
FNs tidligere visegeneralsekretær savner politisk engasjement for å ivareta sikkerheten til fordrevne og sivile.
religionsdimensjoner her, for alle er muslimer, sa Egeland. Han forklarte også problemene rundt det å forsøke å karakterisere konflikten som et folkemord: - Folkemord - genocide - er veldig politisk, og det blir lett til en voldsom diskusjon mellom jurister. Jeg holdt et innlegg som systematisk dokumenterte det jeg kalte for etnisk rensking. Vi følte at det var mer enn nok å si at det var krigsforbrytelser, forbrytelse mot menneskeheten, massakrer og etnisk rensning.
Bare plaster på såretEgeland kommenterte også Norges rolle i saken: - Norge er stort, viktig og effektivt med hensyn til å levere livsnødvendigheter. Men Norge har ingenting å stille opp med som stanser overgrepene i Darfur. Ingenting i gåseøyne. I alt for mange sammenhenger svarer land med ulltepper og ikke med politiske løsninger. Vi setter stadig bedre plaster på såret, men vi leger det ikke.
Foredrag med Jan EgelandTid: Tirsdag 6. februar 2007Sted: Sophus Lies auditorium
I alt for mange sammenhenger svarer land med ulltepper og ikke med politiske løsninger. Vi setter stadig bedre plaster på såret, men vi leger det ikke.
JAN EGELAND
FOREDRAGVERDEN
HAAKON GUNNERUD
ZOON POLITIKON 23
Come on, come on
Hvem er så denne Barack Obama som alle plutselig har fått øynene opp for? Få hadde hørt navnet før han i 2004 holdt hovedtalen på Demokratenes landsmøte, en tale som ble beskrevet som fremragende fra mange ulike hold.
‘cause both black and white is smokin’ crack tonight
Sammenliknet med presidentkandidater flest er ikke Obama helt A4. Som ungdom skal han ha prøvd både marijuana og kokain. Han har kenyansk far, ble født på Hawaii og vokste opp i Indonesia. Selv er han aktiv kristen – som sikkert er en fordel hvis man har ambisjoner om å bli president i USA. Og også den nåværende presidenten har innrømmet bruk narkotika. Så akkurat det svekker ikke nødvendigvis kandida-turet.
And although it seems heaven sent, we ain’t ready, to see a black President
Obama er den femte afro-amerikanske senatoren i USAs historie. Han er utdannet ved prestisjeuniver-sitetene Columbia og Harvard og var den første svarte presidenten i Harvard Law Review. Men å ta steget opp til presidentembetet kan holde hardt. Mange amerikanere er skeptiske til å ha en svart president. Mellomnavnet Hussein og etternavet Obama klinger heller ikke særlig bra. Flere ganger har han ved en tabbe blitt kalt Osama på amerikansk TV. Også når det gjelder politisk erfaring er han fersk for en presi-dentkandidat – 45 år gammel.
We gotta make a change... It’s time for us as a people to start makin’ some changes
Obama legger vekt på konsensusbygging. Han vil minske polariseringen man har sett i amerikansk politikk de senere årene. Før konsensusbyggingen kan ta til må han imidlertid utpekes som demokratenes kandidat. Den nominasjonsprosessen vil bli et race mellom flere sterke kandidater. Her finner vi navn som Hillary Clinton og John Edwards. Skulle han be-stå den testen, venter det kanskje en Rudolph Giuliani eller John McCain i presidentvalget.
It’s war on the streets & the war in the Middle East
Albumet/sangen? Changes ble først utgitt i 1998, … år etter 2Pac’s død. 10 år senere er det tydelig at det er enkelte ting man vanskelig blir kvitt, som for eksempel krig i Midtøsten. Obama markerte seg tidlig som motstander av Irak-krig. Med sin veltalenhet og sjarmerende personlighet kan han meget vel gjøre sine saker bedre enn forgjengeren John Kerry. Spørsmålet er om USA er klare for en svart president?
Changes 2008Obama feat. 2Pac
Ready to see a black president?
HAAKON GUNNERUD
hørt på forelesning
- Jeg får en rekke åndelige orgasmer når jeg leser amerikanske filosofer.
Bernt Hagtvet
hørt på allmøte
- Fagutvalget har mange store utfordringer foran seg, blant annet lesesalsplasser og andre småting.
- Drit i demokratiet, da!
Barack Obama Tupac Shakur
ZOON POLITIKON2�
Det mener den franske Blindern-studenten Raphaël Schmidt. Han studerer samfunnsfag ved Universitetet i Oslo. Søndag 22. april skal det franske folket avgi sin stemme i første runde av valget. Presidentkandidatene og hovedmotstanderne Ségolène Royal (PS) og Nicolas Sarkozy (UMP) er i gang med sine respektive kampanjer. I tillegg har sentrumskandidaten François Bayrou seilt opp som en reell utfordrer de siste ukene. Nå som Raphaël bor i Norge ser han med nye øyne på valget i hjemlandet.
Savner venstre-alternativ- Jeg skal i alle fall stemme. Men ikke nødvendigvis fordi det er den kandidaten jeg helst vil stemme på. Ségolène Royal er venstrepolitiker, men for moderat for meg. Schmidt mener et av hovedproblemene i fransk politikk er at det ikke finnes et alternativ av betydning som ligger mellom Royal og ekstrem-venstre. - Det er et problem for venstresiden at den er så splittet. Samtidig sto ekstrem-venstre sterkt under demonstrasjonene mot CPE-loven, utdyper han. CPE-loven var en lov som skulle gi arbeidsgivere muligheten til å sparke arbeidstakere under 26 år uten å måtte gi noen gyldig grunn, i inntil to år etter
ansettelsen. Dette skulle gjøre det enklere for arbeidsgiverne å ansette unge arbeidstakere. Loven var så upopulær, særlig blant studentene, at den ble trukket tilbake.
Manglende kunnskap- Ytterste venstre gjorde også mye ut av seg under demonstrasjonene mot EU-grunnloven. Dermed er det mulig at ekstrem-venstre også kan komme til å sanke inn en del stemmer ved dette valget. Dersom Schmidt skulle pengene sine på en kandidat, ville han satt de på Sarkozy. - Etter min oppfatning har mange franskmenn svært lite begrep om hva de politiske partienes program egentlig
Fransk politikk en måned før valget
Svake kandidater, lite kunnskap om politikk blant folk flest og mangel på gode og tydelige alternativer. Slik ser fransk politikk ut en måned før presidentvalget.
SILJE MOSGREN
- It’s a mess
INTERVJUVERDEN
Ségolène Royal Nicolas Sarkozy
ZOON POLITIKON 2�
- Det ville ikke skjedd i Frankrike, mener Raphaël Schmidt. Gapet mellom politikere og vanlige mennesker i Frankrike er enormt stort. Så godt som alle politikerne har gått på ”Sciences Po”, ENA (Ecole Nationale d’Administration) i Paris, og hvis du ser et av skolens promoteringsbilder vil du finne dem alle: Chirac, Sarkozy, Royal, alle sammen. Og Schmidt har rett. Blant annet gikk Ségolène Royal i samme klasse
To forskjellige verdener
som Frankrikes nåværende statsminister, Dominique de Villepin. Hun er også samboer med lederen for sosialistpartiet, François Hollande, som hun møtte på ENA. Verden er liten i fransk politikk. - De kommer fra rike familier og er høyt utdannede. De er en politisk elite som har lite å gjøre med folk flest. Man kan si det slik: vi kappet kongenes hoder, men vi gjorde det bare fysisk. Mye av den gamle mentaliteten sitter igjen.
- Jeg blir alltid overrasket over norske politikere. På Stortinget står representantene i kø i kantina med matbrett!
inneholder. Dermed kan Sarkozy vinne. Franskmenn liker sterke personligheter som ham. Han har jo også vært innenriksminister og har erfaring fra politikken. Alle vet hvem han er. Royal har derimot klart å gjøre mange feil til nå, som i Canada og Kina, og få har særlig kjennskap til henne.
Uheldige uttalelserRaphaël viser til Royals besøk i nevnte land. På besøk i Canada ga hun sin støtte til Québecs frigjørelse fra Canada, noe som ikke falt i særlig god jord hos canadierne. Den canadiske statsministeren Stephen Harper var alt annet enn fornøyd med Royals engasjement. - Erfaring har vist at det er meget uhøflig for en utenlandsk leder å blande seg inn i de demokratiske prosesser i et annet land, tordnet Harper. Da Royal besøkte Kina i januar i år sa hun at det kinesiske juridiske systemet var raskere enn det franske. Hun glemte blant annet at Kina hvert år sender 10.000 fanger i døden. UMP var selvfølgelig raskt ute og kritiserte hennes håndtering av internasjonale saker og stilte spørsmål ved hennes egnethet som president. - Begge kandidatene har gode rådgivere, men Royal gjør feil når hun blir tatt på senga med spørsmål hun ikke er forberedt på. Så nå blir hun testet av media i langt større grad enn Sarkozy. Hun sanker nok likevel stemmer fordi hun er kvinne, og det er selvfølgelig mange som gjerne hadde sett en kvinnelig president, mener Schmidt.
- Heller kjeltring enn fascistResultatet av første valgrunde 21. april 2002 overrasket de fleste. I stedet for Lionel Jospin (PS) mot Jaqcues Chirac (UMP) i andre runde endte man opp med Chirac mot høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen (Front National). De to ukene mellom første og andre valgrunde ble preget av en rekke demonstrasjoner mot Le Pen. Ved andre valgrunde vant Chirac overlegent, om enn med stemmer gitt noe uvillig av mange franskmenn. Chirac er anklaget for å ha drevet med snuskete virksomhet da han satt som borgermester i Paris, men har immunitet så lenge han er president. Et av slagordene i demonstrasjonene mot Le Pen var da også «Stem heller på en kjeltring enn på en fascist».
Rotete politikkDet sjokkerte mange at Le Pen hadde så mange velgere. I 2002 kalte man det et protestvalg, og man prøvde å unnskylde seg for at han hadde fått så mange
stemmer. Frankrike var jo ikke et ”sånt” land. - Det ble framført mange dårlige unnskyldninger i etterkant. Sannheten er at franskmenn ikke var interessert nok i å stemme, og det var mange som ikke visste hva de skulle stemme på, mener Schmidt. Men hva hvis det skjer igjen i år? Hva om ekstremhøyre er sterke denne gangen og, hvordan skal man da unnskylde seg? Dessuten vil mange si at også Nicolas Sarkozy ligger svært langt til høyre politisk. Sarkozy har mange av Le Pens holdninger, blant annet når det gjelder innvandring. Under opptøyene i forstedene høsten 2005 sa han blant annet at han skulle renske Paris’ forsteder med høytrykksspyler. Le Pen gikk da ut og sa at det var det han også ville, og at Sarkozy hadde stjålet programmet hans. Sarkozy har på sin side beskyldt Royal for å stjele hans program. Schmidt bare rister på hodet. - Politikken i Frankrike er rotete, og det er sikkert noe av grunnen til at folk ikke vet hva de skal stemme. It’s a mess.
Union pour un Mouvement Populaire (UMP) er et fransk konservativt politisk parti. Grunnlagt i 2002. Dette skjedde ved en sammenslutning av flere høyre- og senterpartier, deriblant Jacques Chiracs nygaullistiske Rassemblement pour la République (RPR). Partiets formann er Nicolas Sarkozy. Partiet er medlem av det europeiske folkepartiet og Europademokratene (EPP-ED) i det europeiske parlamentet. Partiet støtter generelt president Jacques Chirac. Fra 2004 har imidlertid partiet blitt mer og mer uavhengige. Chiracs og statsminister Jean-Pierre Raffarins økende upopularitet førte til at Chiracs rival, Nicolas Sarkozy, fikk kontroll over partiet.
Parti Socialiste (PS) er Frankrikes største venstreparti og ble dannet i 1969 ved sammenslåingen av det gamle Section française de l’Internationale ouvrière (SFIO) og andre partier og klubber. François Mitterrand ble leder for det nye partiet. Siden valgnederlaget i 2002 har PS gått gjennom interne stridigheter, blant annet uro på partiets venstreside der det ønskes en mer radikal politikk. Det var også uenighet om partiets standpunkt til den foreslåtte europeiske grunnloven. Partiet sentralt anbefalte et «ja» ved folkeavstamningen, mens flere viktige medlemmer anbefalte et «nei». 16. november 2006 valgte partiet Ségolène Royal som partiets kandidat ved det franske presidentvalget valget våren 2007.
Kilde:Wikipedia
Vi kappet kongenes hoder, men vi gjorde det bare fysisk. Mye av den gamle mentaliteten sitter igjen.
RAPHAËL SCHMIDT
ZOON POLITIKON2�
Historien om Idi Amins brutale styre starter i Skottland, av alle steder. Den nyutdannete skotske legen Nicholas Gar-rigan er lei livet faren vil han skal leve. Han ønsker å reise av gårde og snurrer globusen. Fingeren lander på Uganda. Garrigan er drevet av eventyrlyst og en naiv tanke om å hjelpe til i et land som har behov for hans medisinske eksper-tise. Han jobber på et sykehus på lands-bygda inntil tilfeldigheter fører ham inn i Amins nærmeste omgangskrets. Han blir fort Amins personlige lege, og Amins forkjærlighet for skotsk kultur knytter de to tett sammen.
Karismatisk psykopatI begynnelsen ser Garrigan kun diktato-rens karismatiske side. Amins lovord om et fritt Uganda får Garrigan til å tro på ham, og han blir etter hvert diktatorens nærmeste rådgiver.
Diktator i kiltI 1971 lovte Idi Amin å gi Uganda tilbake til folket. 8 år senere lå landet i ruiner. The Last King of Scotland forteller deler av historien om Amins skrekkvelde.
Regi:Kevin MacdonaldManus: Jeremy Brock,Giles Foden (roman)Genre: Drama/ThrillerSkuespillere:Forest Whitaker, JamesMcAvoy, Kerry Washington, Simon McBurney, Gillian Anderson Nasjonalitet: USALengde: 2 t. 2 min.Distribusjon: Fox Films AS
Men jo mer Garrigan ser, jo sterkere blir hans følelse av at noe er alvorlig galt. Amins psykopatiske side trer stadig sterk-ere fram, og situasjonen i Uganda blir verre og verre. Garrigan forstår plutselig hva han er blandet inn i og prøver des-perat å komme seg ut før det er for sent.
Blodige konsekvenserDiktatoren Idi Amins regime drepte over 300 000 ugandere. Filmen viser flere ek-sempler på denne brutale virkeligheten. Armer og bein kuttes av og sys på igjen, og folk heises opp til taket etter kroken festet i huden. Enkelte kastes til krokodil-lene når det ikke er tid til å bygge graver, mens andre bare forsvinner. Forest Whitaker ble tildelt en Oscar for beste mannlige hovedrolle, og det er ikke uten grunn. Hans rolletolkning av Idi Amin er fantastisk og til tider skrem-mende. Med sine stadige vekslinger mel-lom overstrømmende glede og heftig raseri får Whitaker fram nettopp hvor ka-rismatisk og uberegnelig diktatoren var.
Virkelighet versus fiksjonFilmen er basert på en sann historie. Rik-tignok er enkelte deler av filmen fiksjon, men det gjennomgående temaet er brutalt virkelig. Idi Amins blodige diktatur er et mørkt kapittel i Ugandas historie. Selv om dette skjedde for 30 år siden er filmen helt klart aktuell. Grusomheter som dette foregår den dag i dag, med hele verden som vit-ner.
The Last King of Scotland
VERDEN FILMANMELDELSE
TORA HØGENES
ZOON POLITIKON 2�
Vannrett1 – Tidligere kjent som Joseph Ratzinger7 – Norges offentlige utredninger8 – Internet Explorer9 – Nummer10 – En verden med to dominerende super-makter12 – Større tettsted13 – Del av de britiske øyer16 – Operasjon Dagsverk17 – Trusler er ofte … 19 – Olje- og energiminister20 – 12 måneder
Loddrett1 - Bruttonasjonalprodukt2 – Elevorganisasjonen3 – Forskningsinstitutt4 – Internasjonal organisasjon (baklengs)5 – Land6 – Den skaper frykt10 – Politikk er fordeling av .... og goder11 – Gresk tenker12 – Alternativ energikilde14 – Norske kroner15 – Det Machiavelliske Samfund18 – Amerikansk band (baklengs)
hobby med haakonHAAKON GUNNERUD
Løsningen trykkes i neste utgave av Zoon Politikon
KARISMATISK PSYKOPAT: Forest Whitaker (til venstre) i rollen som Idi Amin (til høyre)
ZOON POLITIKON2�
En jobb i en internasjonal organisasjon som FN frister sikkert mange statsviten-skapsstudenter. Men få benytter seg av mulighetene som finnes til å få en fot in-nenfor. Dette semesteret tok jeg permisjon fra statsvitenskapsstudiene for å jobbe som praktikant ved FNs hovedkontor i Nairo-bi, med forventninger om å lære noe man ikke lærer på lesesalen.
Flue på veggenSom praktikant i FN ville jeg få mulighet til å tilegne meg relevant arbeidserfaring, samt å oppleve det å jobbe i et internas-jonalt miljø. I tillegg kunne jeg finne ut om dette var en type arbeid som passet meg. Et internship gir deg mulighet til å være flue på veggen. Du ser og lærer hvordan ting fungerer og ikke fungerer, hvordan forholdene er mellom de ulike kontorene, og hvordan avgjørelser tas (i kantina). Men jeg skal ikke påstå at det ikke vil se bra ut på CV’en også. Framtida nærm-er seg. Slutten på studiene i hvert fall. Og for å nå sine mål må man gripe de mu-lighetene man får.
Gamle kontorrotterTil en viss grad blir man behandlet som en flue også. Noen ignorerer deg, mens andre prøver å vifte deg bort. For noen ansatte i FN-systemet er praktikanter et stort irri-tasjonsmoment. Praktikanter er som regel
Flue på veggen i FNSom statsvitenskapsstudenter leser vi side opp og side ned om FN. Men det er noe helt an-net å se hvordan den store organisasjonen faktisk fungerer (eller ikke fungerer) fra innsiden. Som praktikant ved FNs hovedkontor i Nairobi har jeg fått erfare begge deler.
unge, energiske, tenker nytt og har lyst til å bevise noe. Gamle kontorrotter kan føle seg truet av mindre. I tillegg tilbringer praktikanter kun 3-6 måneder på en FN-stasjon, altså en relativt kort periode. Mange faste ansatte tar seg da ikke bryet med å bli kjent med ”just another intern”. Heldigvis er ikke alle slik. Mange ser at mye av FNs arbeid faktisk ville stoppet opp uten hjelp fra praktikanter og frivil-lige.
Egen liten bobleDen største utfordringen har vært å sette seg inn i alt det nye. Fra hvordan det in-terne telefonsystemet virker, til å tilpasse seg et liv i et annet land. Vi får ukentlige oppdateringer om an-tall ran og bilkapringer. I begynnelsen blir man litt skremt, men etter hvert oppdager man hvor trygt det er i området rundt FN og den amerikanske ambassaden som lig-ger over gaten. FNs ansatte lever i sin egen lille bo-ble i utkanten av Nairobi. Sikkerheten er høy, bostandarden er god, miljøet er in-ternasjonalt, og man har alt på et sted så man skal slippe å dra inn til byen. Men ti minutter unna ligger Mathare-slummen.
Langt mellom liv og læreJeg vet ikke om det er riktig å kritisere noen for å bo for komfortabelt, men kontrastene er så store at man kan stille spørsmålstegn ved viljen til å forandre. Livet i Nairobi er behagelig, og å jobbe i
FN gir status. Det virker som at enkelte er mest interessert i å mingle, knytte kontak-ter og få sin del av godene FN tilbyr. Noen jobber med utviklingsspørsmål og bor i store villaer. Andre jobber med miljøspørsmål og kjører store firehju-lsdrevne SUV-biler med UNEP-skilter. Jeg har bare sett en eller to som har syklet i området rundt FN. Skal man lede ved eksempel, gir dette dårlig troverdighet. Byråkrati og talk shopKritikken om at FN er for byråkratisk er velrettet. Ting tar tid her. Hver minste ting må innom flere kontorer for godkjen-ning. Skal man få teknisk avdeling til å fikse printeren, må man fylle ut utallige skjemaer. Dette er lite effektivt og viser at FN virkelig trenger å reformeres. Men det er lite trolig at det vil skje, selv om den nye generalsekretæren ønsker det. Forandrin-gene må skje fra innsiden, og de ansatte virker tilfredse med situasjonen. Mye av aktiviteten i FN dreier seg om å organisere konferanser og møter. Hver uke er det en ny konferanse. Diskusjoner og nettverksbygging er viktig, men det kan bli mye prat og lite handling. For mange prosjekter er også målet bare å produsere en rapport. En rapport! Man kan ha høyere ambisjoner enn som så.
Prosjekter på mange områder FN er bygd opp av ulike programmer, som for eksempel UNEP (miljø), og UN-HABITAT (urbanisering og bosetting),
ALAN AGUILAR
REISEBREVVERDEN
ZOON POLITIKON 2�
som har sine internasjonale hovedkontor-er i Nairobi. Ved alle disse kontorene er det praktikanter, og det er utrolig givende å jobbe i et slikt internasjonalt miljø. Programmene er delt opp i ulike divis-joner, som igjen er inndelt i ulike grupper eller sektorer. Alle grupper har sine små og store prosjekter. Min praktikantplass var i UN-HABITAT, FNs etat for urbani-sering og byspørsmål. Her ble jeg plassert i Partners and Youth Section under Moni-toring and Research Division.
Folk flest bor i slumUN-HABITATs formål er å fremme en sosial og bærekraftig urban utvikling, inkludert rimelig bolig for alle. Verdens byer vokser i rasende fart, hvilket gjør bærekraftig urbanisering til en av de mest presserende utfordringene i det nye år-hundret. Over halvparten av verdens befolkning bor i byer. Byene skaper velferd og mu-ligheter, men også kriminalitet, fattigdom og forurensning. I Afrika sør for Sahara utgjør slum-boere rundt 70 prosent av bybefolknin-gen, og de har liten eller ingen tilgang til
bolig, vann, kloakk, utdanning eller hel-setjenester. Uten radikale endringer vil det være over tre milliarder slumboere i verden i år 2050, av en total befolkning i byer på rundt 6 milliarder. Det er derfor nødvendig å fremme ef-fektiv boligbygging, innovativ teknologi og tilgang til billige byggematerialer. UN-HABITAT har ansvar for å forbedre levestandarden til minst 100 millioner slumboere innen år 2020, samt å halvere andelen som ikke har rent drikkevann.
Samarbeid med privateI den forbindelse ble jeg satt til å jobbe med et nytt initiativ som søker å inkludere privat sektor for å skape bærekraftig ut-vikling i byene. Initiativet heter Business Partnership for Sustainable Urbanisation (BPSU), der FN samarbeider med private selskaper med teknologisk kompetanse innenfor sektorer som boligbygging, fi-nans, vanntilgang, søppel, transport, en-ergi, IT og entreprenørskap. Teknologisk utvikling ses som nød-vendig for en bærekraftig urbanisering. BPSU har som formål å være et forum der ulike parter kan dele teknologi og
ideer til fordel for byenes fattigste. Om slike partnerskap bidrar til å nå sentrale utviklingsmål, eller ender opp som PR for egen innsats, gjenstår å se.
Hva skal jeg bli?Som praktikant blir man satt til å gjøre mye kjedelig arbeid. Jeg har kanskje ikke brukt kunnskapene mine direkte, men jeg lærer allikevel utrolig mye bare av det å være her. Internship på en relevant ar-beidsplass burde vært en obligatorisk del av utdanningen og gitt semesterpoeng. ”Hva skal jeg bli når jeg blir stor?” er spørsmålet jeg aldri slutter å stille meg selv. Da jeg var liten ville jeg bli parker-ingsvakt fordi de hadde fine uniformer. Senere ville jeg bli oppdagelsesreisende og arkeolog som Thor Heyerdahl. Etter studier i statsvitenskap trodde jeg en jobb i FN ville være det ideelle. Nå er jeg mer i tvil. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor.
FN i NairobiFor mer informasjon om FN i Nairobi og internship, se www.union.org
Til en viss grad blir man behandlet som en flue. Noen ignorerer deg, mens andre prøver å vifte deg bort.
ZOON POLITIKON30
Etter drapene på Anna Politkovskaja og Aleksandr Litvinenko har Putins Russland blitt et hett tema i debatten om demokrati og ytringsfrihet. Landet er i dag preget av korrupsjon, politiske og institusjonelle begrensninger på demokratiske friheter og sterk konsentrasjon av makt. Hvor lenge kan vi fortsette å kalle Russland et demokrati? Jeltsins grunnlov av 1993 fastslår at Russland er en ”føderal, demokratisk rettsstat,” men vi ser stadig eksempler på at dette ikke er tilfelle. Som nabo og for-retningspartner i nord kan vi ikke slå oss til ro med at det som skjer innenfor Rus-slands grenser utelukkende er Russlands anliggende. Det er nok av ting å ta tak i når man skal sette seg inn i det post-sovjetiske politiske landskapet. Men hvorfor sitte på Blindern og lese deg grønn på Duma-valg og Putins politiske krumspring når du kan oppleve ”den russiske måten” på nært hold?
Masterkurs i St. Petersburg Russland er ikke så langt unna som mange kanskje tenker seg – verken geografisk eller studiemessig. Det norske univer-sitetssenteret i St. Petersburg tilbyr mas-terstudenter i statsvitenskap ett semester utveksling til St. Petersburg. Studentene får sjansen til å fordype seg i temaer som det russiske valgsystemet og russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I løpet av høstsemesteret følger stats-vitenskapsstudentene tre måneder med intensiv undervisning i to emner á femten studiepoeng ved universitetssenteret i St. Petersburg. Professorene er fra både det statlige og det europeiske universitetet i byen.
Høy kvalitet Helge Blakkisrud ved NUPI er med og organiserer tilbudet. Han kan fortelle om et godt tilrettelagt utvekslingstilbud med undervisning av høy kvalitet.
Med glasnost i ryggsekkenVinterpalass, løkkupler, skummel president og vodka på innerlomma. Nå har du muligheten til å gjøre den rus-siske drømmen til virkelighet.
LINE GRENHEIM
Masterutveksling til Russland
UTDANNINGVERDEN
LENIN: Statue av Lenin i St. Petersburg.
ZOON POLITIKON 31
– Det norske universitetssenteret hjelper studentene å finne innkvartering etter øn-ske, enten privat hjemme hos en russisk familie eller i leilighet. Undervisningen foregår selvfølgelig på engelsk, så det er ingen forutsetning at studentene snakker russisk. Dessuten tilbys det et frivillig språkkurs for interesserte. Oppholdet var-er i nitti dager og er en strålende mulighet for reiselystne studenter til å få innblikk i et land med en spennende politisk og kul-turell historie.
- Ryddig og profesjoneltMasterstudentene Olav Vanvik, Simen Steive og Aksel Norum er tre av de fem statsvitenskapsstudentene fra Oslo som studerte ved universitetssenteret i høst. Alle har bare lovord å komme med om utvekslingsprogrammet og det å være norsk student i Russland. - Programmet er både ryddig og pro-fesjonelt organisert og veldig godt tilret-telagt for studentene, sier de. De forteller at de hadde godt utbytte av oppholdet både faglig og for øvrig. – I og med at vi bare var fem studenter på programmet fikk vi god kontakt med foreleserne og veldig bra oppfølging. Det var en annerledes og positiv opplevelse, når man er vant til store forelesninger med mange studenter og et distansert forhold til foreleserne, mener de.
FingerspråkIngen av guttene kunne russisk i forkant av turen og innrømmer at språkkurset ble noe nedprioritert til fordel for å reise rundt og oppleve kulturen. – Selv om det ble en del fingerspråk og kreative kommunikasjonsmetoder går det greit å klare seg i en så stor by som St. Pe-tersburg uten å kunne noe videre russisk. St. Petersburg er en flott by som har mye å by på for de fleste, nesten uansett hva man er interessert i. Dessuten lever man godt som student på norsk lån og stipend i Russland, sier guttene og forteller hyp-pige besøk på byens mange restauranter.
- Relevant for alleHelge Blakkisrud understreker at kursene i St. Petersburg ikke bare er interessante for masterstudenter som skal skrive opp-gave om Russland. – Kursene har en sterk teoretisk kom-ponent og kan være relevante også for stu-denter med andre interesseområder, som for eksempel sikkerhetspolitikk. Kursene krever ingen forkunnskaper og gir en grei innføring i russisk politikk for alle som er interessert i området og kunne tenke seg å lære mer. Vanvik, Steive og Norum anbefaler også opplegget på det varmeste og fram-hever at kursene i St. Petersburg er fine å bygge videre på uavhengig av om man har tenkt å arbeide videre med Russland eller ikke. Og den russiske kulturen er en opplev-else i seg selv. Hvis fordommene om vod-kadrikking og pelsluer sitter langt inne har du nå en strålende sjanse til å bekrefte eller avkrefte dem selv.
Det norske universitetssenteret i St. Petersburg er et statlig samar-beid mellom universitetene i Tromsø, Trondheim (NTNU), Bergen og Oslo. Det ble åpnet i 1998, med mål om å fremme forskningssamarbeid mellom Norge og Russland. Det er tredje året mastergradskursene i statsvitenskap tilbys ved senteret. Kursene holdes bare i høstsemesteret og er hen-holdsvis STV4336 - Electoral Politics in Contemporary Russia: Political Parties, Voters and Institutions, og STV4337 - Russian Foreign and Secu-rity Policy. De undervises av profes-sorene Grigorij Golosov og Vjatsjeslav Morozov.
Oppholdet varer i nitti dager og er en strålende mulighet for re-iselystne studenter til å få innb-likk i et land med en spennende politisk og kulturell historie.
HELGE BLAKKISRUD, NUPI
FAST FOOD: McDonalds på russisk.
LUKSURIØST: Russland er et land fullt av kontraster.
KUPLER: Løkkupler preger bybildet.
SOVJET: Rester etter Sovjetunionen er fortsatt synlig i St. Petersburg.
RedaksjonenVåren 2007
Fra venstre:Marte, Raymond,Sirianne, Johan, Nina,Ingrid, Line og Haakon
Ikke med på bildet:Alan, Tora, Elisabeth,Mathias, Silje og Sarah
Hernes på Facebook Intervju side 6-7
Fredsfyrsten Galtung Intervju side 10-11
India: Kaos og kontraster Reportasje side 16-18
Master i St. Petersburg Side 30-31