yrkesfaglig utvalg for kontor, handel og service

KONTOR, HANDELOG SERVICE

YRKESFAGLIG UTVALG FOR

Utdanningsdirektoratet

Oslo 2016

RAPPORT FRA YRKESFAGLIG UTVALG FOR KONTOR, HANDEL OG SERVICE

3

Innhold

Sammendrag .................................................................................................................................................................... 5

1. Innledning ............................................................................................................................................................... 7

1.1 Bakgrunn for arbeidet ................................................................................................................................... 7

1.2 Mandat .......................................................................................................................................................... 8

1.3 Utvalgets tolkning av mandatet ................................................................................................................... 8

1.4 Sammensetning ............................................................................................................................................. 9

1.5 Utvalgets arbeid ............................................................................................................................................ 9

1.6 Rapportens oppbygning ................................................................................................................................ 9

2. Dagens fagopplæring innen kontor, handel og service ...................................................................................... 10

2.1 Kontor .......................................................................................................................................................... 10

2.1.1 Fagopplæringens plass innen kontor ................................................................................................ 10

2.1.2 Overgang til påbygging og høyere utdanning................................................................................... 12

2.1.3 Arbeidsmarkedet ................................................................................................................................ 12

2.1.4 Lærlingene i kontor- og administrasjonsfaget og overgang til arbeidslivet .................................... 13

2.2 Handel .......................................................................................................................................................... 14

2.2.1 Fagopplæringens plass innen handel ................................................................................................ 14

2.2.2 Arbeidsmarkedet ................................................................................................................................ 15

2.2.3 Lærlingene i salgsfaget og overgang til arbeidslivet ........................................................................ 16

2.2.4 Sterke tradisjoner for internopplæring ............................................................................................. 17

2.3 Service .......................................................................................................................................................... 18

2.3.1 Fagopplæringens plass innenfor bank, finans og forsikring ............................................................ 18

2.3.2 Fagopplæringens plass innen vakt og sikkerhet ............................................................................... 19

2.3.3 Arbeidsmarkedet innen vakt og sikkerhet ........................................................................................ 20

2.3.4 Førstelinje- og kundeservicetjenester .............................................................................................. 20

2.4 Delkonklusjon .............................................................................................................................................. 21

3. Utviklingstendenser og fremtidig behov ............................................................................................................. 23

3.1 Utviklingstendenser .................................................................................................................................... 23

3.1.1 Handel ................................................................................................................................................. 23

3.1.2 Kontor ................................................................................................................................................. 25

3.1.3 Servicenæringer ................................................................................................................................. 26

3.2 Utviklingen i arbeidsstyrken ....................................................................................................................... 28

3.2.1 Konkurransesituasjonen innenfor handel......................................................................................... 28

3.2.2 Konkurransesituasjonen innenfor kontor og administrasjon .......................................................... 28

3.2.3 Konkurransesituasjonen innenfor den øvrige servicenæringen ...................................................... 29

3.3 Delkonklusjon .............................................................................................................................................. 29


4

4. Fordypning og fleksibilitet .................................................................................................................................... 31

4.1 Utviklingen av norsk fag- og yrkesopplæring de siste 20 årene ............................................................... 31

4.1.1 Reform 94 ........................................................................................................................................... 31

4.1.2 Kunnskapsløftet .................................................................................................................................. 32

4.1.3 Evaluering av Kunnskapsløftet .......................................................................................................... 33

4.2 Muligheter for fleksibilitet og fordypning innenfor eksisterende regelverk ............................................ 34

4.2.1 Strukturelle tiltak for fleksibilitet og fordypning på ungdomstrinnet ............................................. 34

4.2.2 Strukturelle tiltak for fleksibilitet og fordypning på videregående trinn ........................................ 35

4.2.3 Pågående forsøk ................................................................................................................................. 36

4.2.4 Lokale prosjekter ................................................................................................................................ 37

4.3 Delkonklusjon .............................................................................................................................................. 38

5. Erfaringer fra andre land ..................................................................................................................................... 39

5.1 Danmark ...................................................................................................................................................... 39

5.1.1 Reform av dansk fag- og yrkesopplæring ......................................................................................... 39

5.1.2 Fordypning i form av «spesialer» og «profiler»................................................................................ 40

5.2 Sveits ............................................................................................................................................................ 41

5.2.1 Forberedelse til yrkesfag ................................................................................................................... 41

5.2.2 Bransjekurs ......................................................................................................................................... 41

5.2.3 Overganger i utdanningssystemet .................................................................................................... 41

5.3 Delkonklusjon .............................................................................................................................................. 42

6. Kjedeskoler og fagopplæring .............................................................................................................................. 43

6.1 Ulike modeller for integrasjon og samarbeid ............................................................................................ 44

6.1.1 Kjedeskolen som innhold i prosjekt til fordypning ........................................................................... 44

6.1.2 Kjedeskolen som del av læretiden .................................................................................................... 44

6.1.3 Kjedeskolene som eget kvalifikasjonsnivå i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ............................ 45

6.1.4 Kjedeskolene som del av en realkompetansevurdering .................................................................. 45

6.1.5 Forsøk med modulbaserte læreplaner ............................................................................................. 45

6.2 Delkonklusjon .............................................................................................................................................. 46

7. Vurderinger og tilrådninger ................................................................................................................................. 47

7.1 Kontor .......................................................................................................................................................... 47

7.2 Handel .......................................................................................................................................................... 49

7.3 Sikkerhet ...................................................................................................................................................... 52

7.4 Kundeservice- og førstelinjetjenester ........................................................................................................ 53

7.5 Digitale kompetanse ................................................................................................................................... 53

7.6 Samhandling og veiledning ......................................................................................................................... 53


5

Sammendrag Denne rapporten inngår som en del av beslutningsgrunnlaget for å foreslå endringer i opplæringstilbudet på

videregående nivå innen kontor, handel og service. Utvalget ser på bransjer som samlet sett utgjør et av landets

største arbeidsmarkeder, men hvor fagarbeidere utgjør en liten del av den totale sysselsettingen. Målet for utvalget

har vært å foreslå endringer som gjør fagopplæringen mer relevant for arbeidslivet. Utvalget har sett på de

eksisterende utdanninger innen området, det vil si salgsfaget, kontor- og administrasjonsfaget og sikkerhetsfaget. I

tillegg har utvalget sett på framtidig og udekket kompetansebehov innen andre deler av servicenæringen, herunder

behov innen banknæringen og i den brede kategorien av kundeservice og førstelinjetjenester.

Utvalget har sett på sentrale utviklingstendenser som påvirker behovene for fagarbeidere. Videre har utvalget sett

på hva vi kan lære av andre lands fagopplæringssystemer. Utvalget har sett nærmere på de muligheter for

fleksibilitet og fordypning som finnes i dag. Temaer som er særlig berørt i rapporten, er bedrifters egne systemer for

opplæring, konsekvenser av teknologi og digitalisering og trender mot økt akademisering.

Utvalget har vært opptatt av at fagbrevet skal gi en sluttkompetanse som er etterspurt av arbeidslivet, og at

arbeidslivet vil rekruttere gjennom lærlingordningen.

Utvalgets tilrådninger

Av konkrete endringer i tilbudsstrukturen tilråder vi følgende:

● Utvalget anbefaler å legge ned kontor- og administrasjonsfaget.

● Utvalget foreslår å opprette et eget Vg2 i handel, og at det opprettes flere og mer spissede programfag som

tydeliggjør kompetansen til elevene.

● Utvalget foreslår å opprette et eget Vg2 i sikkerhet og beredskap, og at opplæringen på Vg2 kan inkludere den

lovpålagte opplæringen som følger av vaktvirksomhetsloven.

Utvalget vurderer at det må gjøres flere grep i tillegg til å endre strukturen. Utvalget kommer også med en rekke

tilrådninger som handler om innhold, samhandling og overganger i utdanningssystemet.

Kontor

Statsforvaltning og kommuner tar inn tre av fire lærlinger i kontor- og administrasjonsfaget. Inntaket av lærlinger i

offentlige virksomheter handler ikke om et reelt rekrutteringsbehov, men om å ta et samfunnsansvar. Dette blir

tydelig når få av lærlingene blir tilbudt ansettelse etter endt læretid. Stat og kommune tar ansvar for opplæringen,

men ikke faget. Arbeidsgivere foretrekker kandidater som har høyere utdanning, og mange lærlinger velger også

videre studier.

Teknologi og endringer i arbeidsfeltet har gjort at mange av de tradisjonelle kontoroppgavene er borte eller overført

til ansatte i fagstillinger. Det har også skjedd et klart skifte i utdanning innenfor økonomi og administrasjon mot

høyere utdanning.

Utvalget vurderer at det finnes arbeidsoppgaver innenfor kontor hvor kompetanse på videregående nivå er

relevant, og mener også at kombinasjonen av teori og praksis kan være en god læringsvei for mange elever. Utvalget

har imidlertid ikke tro på at ansettelseskulturen vil endre seg, og stiller spørsmålstegn ved å opprettholde et

yrkesfag hvor sluttkompetansen til lærlingene ikke etterspørres i arbeidslivet.

Handel

I varehandelen ser mange bedrifter ikke verdien av fagbrevet. En av tilbakemeldingene som går igjen i møte med

bedrifter, er at innholdet i skoleopplæringen er lite relevant og for generell. Distansen mellom skole og bransjer

oppleves som stor.


6

Varehandelen er det største arbeidsmarkedet for ungdom som jobber mens de er i utdanning. Utvalget ser et

potensiale for flere lærlinger i salgsfaget, men det krever at utdanningen ses mer i sammenheng med den måten

næringen selv driver opplæring.

Utvalget anbefaler at handel får et eget Vg2-løp hvor bransjene er tett involvert i å utvikle en ny fagstruktur.

Utvalget ønsker flere spissede programfag som tydeliggjør kompetansen til elevene. En slik fagstruktur vil gjøre det

enklere å se fagopplæringen i sammenheng med internopplæringssystemer som for eksempel varehandelens

kjedeskoler. Servicenæringen preges av stadig ny teknologi og nye tjenester. Det er derfor viktig at digital

kompetanse styrkes i alle fag, og dette gjelder ikke minst i et nytt Vg2 handel. Salg av tjenester og kapitalvarer,

netthandel og handel mellom bedrifter må også inngå. Utvalget mener det er viktig at beslutningstakere fra de store

kjedene, partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene har en dialog om hvordan kjedeskolene kan passe inn i

et nytt Vg2 handel.

Utvalget ser at mulighetene i det lokale handlingsrommet er underkommunisert. Det er behov for et tettere

samarbeid mellom skole og bedrift i form av lokale læreplaner og inngåelse av skolefaglige avtaler. Utvalget

anbefaler at den kompetansen kjedeskolene gir, blir en del av hele opplæringsløpet gjennom en systematisk bruk av

prosjekt til fordypning. Et tettere samarbeid kan også løses gjennom å legge deler av opplæringen i programfag til

bedrift, eller hente opplæringsressurser fra næringslivet inn i skolen. En fast struktur for det lokale samarbeidet kan

bidra til at opplæringen blir mer tilpasset behovet i arbeidslivet og øke motivasjonen til elevene.

Sikkerhet

Utvalget vurderer faget som relevant for arbeidslivet. Det er en bransje i vekst og som vil oppleve sterkere krav i

fremtiden. Utvalget merker seg at dersom det kommer nye sertifiseringskrav, vil dette også styrke fagbrevets

posisjon. Utvalget foreslår at det opprettes et eget Vg2 for sikkerhet og beredskap, og at elevene gjennomfører den

lovpålagte opplæringen på Vg2. En forutsetning for dette er at regelverket knyttet til alderskrav og vandel endres.

For denne bransjen er gode muligheter for videre utdanning viktig, og det vil være med på å gjøre fagopplæringen

mer attraktiv. Utvalget mener høyskolesektoren bør stimuleres til y-veier innenfor sikkerhet og beredskap.

Kundeservice og førstelinjetjenester

Utvalget har sett på kundeservice og førstelinjetjenester i forbindelse med kundesentre. Utvalget er usikker på om

det vil være etterspørsel etter en utdanning på videregående nivå. Innenfor bank, finans og forsikring etterspørres

kandidater med høyere utdanning. Deres kundesenter fungerer blant annet som en rekrutteringsbase for studenter

innen økonomi og finans. En del kundehenvendelser grenser mot rådgiving og krever både spisskompetanse og bred

erfaring fra bedriften. Utvalget ser heller at service og kundebehandling bør være en sentral del av Vg2 handel.


7

1. Innledning

1.1 Bakgrunn for arbeidet Fagopplæringen bygger på lange håndverkstradisjoner, og fagarbeidere representerer en kompetanse som

samfunnet trenger. Ifølge framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle 90 000 fagarbeidere i 2025. En

grunnleggende forutsetning for velfungerende lærefag er at de gir merverdi og har en tydelig plass i virksomhetenes

arbeidsdeling. Stortingsmelding 20 (2012-13) «På rett vei» viser at fag- og yrkesopplæringen i stor grad gir en

kompetanse som verdsettes på arbeidsmarkedet. Likevel ser vi at ikke alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

fungerer like godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet. Det er forskjeller på i

hvilken grad næringene rekrutterer arbeidskraft gjennom lærlingordningen. I tillegg gjennomfører elevene i for liten

grad videregående opplæring med fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse. Mange elever faller fra underveis i

opplæringen eller velger påbygg til generell studiekompetanse.

Med dette som utgangspunkt har Kunnskapsdepartementet (KD) gitt Utdanningsdirektoratet (Udir) i oppdrag å

styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå utdanningstilbudet på

videregående nivå i samarbeid med partene i arbeidslivet. Gjennomgangen skal bidra til at opplæringen bedre

imøtekommer elevers og arbeidslivets behov. Vi må sikre at fag- og svennebrevene er godt tilpasset virksomhetenes

behov for kvalifiserte fagarbeidere – både i dag og tiden som kommer. Målet er at opplæringstilbudene skal bli mer

relevante for arbeidslivet, at rekrutteringen er i tråd med arbeidslivets behov, og at elevene i større grad skal fullføre

med fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse.

For å løse dette oppdraget har Udir blant annet nedsatt fem yrkesfaglige utvalg, som skal vurdere arbeidslivets

kompetansebehov på kort og lang sikt, og gi innspill til hvordan fremtidens yrkesutdanninger bør se ut. Utvalgene er

delt inn etter næringsområde:

Helse, oppvekst og velvære

Handel, kontor og service

Reiseliv, matproduksjon og primærnæringen

Bygg, elektro og industri

Immateriell kulturarv og verneverdige fag

Denne rapporten omhandler næringsområdene kontor, handel og service. Dette er områder som har mange av de

samme utfordringene, men som også til dels er svært ulike. Videre er dette forholdsvis brede områder med mange

underliggende bransjer. I avsnitt 1.3 vil vi beskrive utvalgets forståelse av sitt mandat, deriblant avgrensningen

utvalget har gjort innenfor servicesektoren.

Hva er bakgrunnen for utvalgsarbeidet? Hva har vært

utvalgets hovedfokus?


8

1.2 Mandat

1.3 Utvalgets tolkning av mandatet Det mandatet utvalget fikk fra Utdanningsdirektoratet, var bredt, og det ble nødvendig å gjøre noen prioriteringer.

Dette knyttes særlig til begrepet service, som er svært bredt.

Utvalget representerer en del av arbeidslivet hvor flere av fagområdene i fagopplæringen ikke står sterkt. Det

viktigste målet for utvalget har vært å foreslå endringer som gjør fagopplæringen mer relevant for arbeidslivet.

Videre har det vært viktig for utvalget at man i større grad oppnår en formell kompetanse.

Av bransjer og næringer har utvalget hatt et hovedfokus på handel, herunder varehandelen, og på behov innenfor

kontorstillinger og administrative stillinger både privat og offentlig.

Servicesektoren omfatter mange ulike typer bedrifter. Service inngår i mange typer stillinger i arbeidslivet, og ulike

deler av den tjenesteytende næringen har ulikt behov for fagarbeidere. Utvalget har ut fra sin sammensetning sett

på behov innen sikkerhetsbransjen og innen bank, finans og forsikring. Utvalget har også diskutert behov som går på

tvers av store deler av tjenesteytende næringer, nemlig behovet for medarbeidere innenfor kundeservice og

førstelinje.

Av mandatets nevnte temaer for utviklingstrekk i samfunn og arbeidsliv, har utvalget særlig sett nærmere på

systemer for internopplæring, bruk av ufaglært arbeidskraft, økt akademisering, ny teknologi og økt digitalisering.

Utvalgene skal ta utgangspunkt i bransjens behov for kvalifiserte fagarbeidere. Utvalgene skal levere en

rapport 01.03.2016 der de presenterer en vurdering av løsninger som kan bidra til at bransjen eller

sektoren investerer i lærlingordningen og at flere gjennomfører fag- og yrkesopplæringen med en relevant

kompetanse. Opplæringstilbudene skal bli mer attraktive både for elever og bedrifter, og overganger

videreutvikles.

Utvalgene skal vurdere og foreslå løsninger til utfordringer i bransjen eller sektoren knyttet til:

rekruttering og verdsetting av fagarbeidere

framtidig og udekket kompetansebehov og hvorvidt dette kan dekkes av fagarbeidere

behovet for omstillingsdyktige fagarbeidere, herunder smal eller bred kompetanse

Utvalgene skal vurdere utviklingstrekk i samfunnet og arbeidsmarkedet som vil kunne få betydning for fag-

og yrkesopplæringen på kort og lang sikt. Avhengig av bransje/sektor vil flere tema kunne være relevante,

for eksempel:

ny teknologi, økt digitalisering, omlegging til miljøvennlige løsninger

konjunktursvingninger, konkurranse fra utlandet, effektivisering, endret forbruksmønster, endring i

regelverk og økte krav til sikkerhet

økt bruk av ufaglært arbeidskraft og innleid og/eller utenlandsk arbeidskraft

økt sentralisering av virksomhetsstruktur, geografiske forskjeller, kjønnstradisjonelle valg og

demografi

systemer for internopplæring

økt akademisering


9

1.4 Sammensetning Ansgar Gabrielsen, utvalgsleder, AGC Consult AS

Torgeir Nyen, Fafo

Trude Steinmo, Ringerike kommune

Sissel Gåre Andresen, Telemark fylkeskommune

Linda Leone, NorgesGruppen

Synøve Buan, Securitas

Morten Hovland, Expert Norge AS

Nina Bitt Husebø, DnB

Norunn Alling, Posten Norge AS

Lars Martin Torget, Adecco

Medlemmene i utvalget er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet, og lederen er oppnevnt av

Kunnskapsdepartementet. Alle i utvalget er personlig oppnevnt.

Rasmus D. Henriksen, Mari B. Ingebrigtsen, Hafsa Nadeem og Unni Teien fra Utdanningsdirektoratet har vært

utvalgets sekretariat.

1.5 Utvalgets arbeid Utvalget har hatt syv møter fra august 2015 til februar 2016. Til flere av møtene har utvalget invitert

ressurspersoner som innledet til debatt om problemstillinger innenfor utvalgets mandat.

Eksterne innlederne har vært: Anne Lervik fra Virke, Christine Bar fra AOF Opplæringskontor, Runar Karlsen fra NHO

Service, Per E. Pedersen fra Center for Service Innovation, Anders Ekeland fra SSB, Bruno Clematide fra Kubix, Jon

Skålerud fra Dansk Supermarked, Tone Grimstad fra Clas Ohlson, Rune Heistad fra Mailand videregående skole,

Eddy Kjær, Anne R. Hegdahl og Cecilie Fragaat fra Faglig råd for service og samferdsel. I tillegg har flere personer fra

varehandelen og sikkerhetsbransjen bidratt på gruppearbeid i et av utvalgets møter.

1.6 Rapportens oppbygning Rapporten åpner med å gi et innblikk i hvordan dagens fagopplæring fungerer innen områdene kontor, handel og

service. I kapittel 3 beskriver vi hvilke sentrale utviklingstendenser som påvirker kompetansebehovene nå og i

fremtiden. Kapittel 4 tar for seg den historiske utviklingen i norsk fag- og yrkesopplæring, med særlig fokus på hvilke

muligheter for fleksibilitet og fordypning som er til stede i dag. I tillegg omtales pågående forsøk og prosjekter som

er av interesse.

Utvalget har også sett på hva vi kan lære av fagopplæringssystemene i andre land, og utvalget har i kapittel 5 trukket

frem det de synes er de viktigste problemstillingene utvalget skal vurdere. Kapittel 6 presenterer ulike måter for å få

til en tettere kobling mellom kjedeskoler og den offentlige fagopplæringen.

Alle kapitler er etterfulgt av delkonklusjoner som beskriver utvalgets diskusjoner og vurderinger. I kapittel 7

oppsummerer utvalget sine viktigste vurderinger og gir sine tilrådninger.

Utvalget mener at å øke opplæringstilbudets relevans for arbeidslivet kan innebære endringer ikke bare i

tilbudsstrukturen, men også endringer i lov og forskrifter, i innholdet i læreplanene eller nye

implementeringsstrategier. Utvalget har forsøkt å være tydelig på skillet mellom disse ulike virkemidlene.


10

2. Dagens fagopplæring innen kontor,

handel og service Dette kapittelet gir en virkelighetsbeskrivelse av dagens fagopplæring innen områdene kontor, handel og service

basert på det vi vet fra forskning og statistikk. Videre beskrives også arbeidsmarkedet fagene er rettet mot og

hvordan bransjene rekrutterer arbeidskraft.

2.1 Kontor Utdanning innen kontor- og administrasjonsarbeid har en lang historie, og faget har alltid befunnet seg i et

spenningsfelt mellom yrkesutdanning og allmennutdanning. Faget ble lenge organisert gjennom mindre, private

handelsskoler og noen handelsgymnas. Integreringen i det offentlige systemet startet med at handel og kontor ble

lagt inn under lærlingloven fra 1961. På 1980-tallet ble utdanningen innen handel og kontor, som ga både

yrkeskompetanse og studiekompetanse, etter hvert nesten like stor som studieretningen for håndverk og industri.

På starten av 1990-tallet falt imidlertid søkningen med 20-25 prosent. Kravet til handelsbrev for å drive

handelsnæring falt bort i 1980, og det var en økende tendens fra 1970-tallet og utover til å rekruttere til kontor fra

høyere utdanning. Antall studenter i økonomisk-administrativ høyere utdanning var 15 000 i 1984. Dette medførte

at handels- og kontorfag ble integrert i studieretningen for allmenne fag (som gir studiekompetanse) gjennom

Reform 94.

Opprettelsen av lærefaget – kalt kontorfaget – i 1997 var begrunnet i behovet for mer praktisk yrkeskunnskap.

Kontor- og administrasjonsfaget ble med Kunnskapsløftet i 2006 lagt inn under utdanningsprogrammet service og

samferdsel, og følger i dag programområdet salg, service og sikkerhet.

2.1.1 Fagopplæringens plass innen kontor

NIFU og Fafo gjorde høsten 2015 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet en dybdestudie på kontor- og

administrasjonsfaget1 med utgangspunkt i blant annet disse problemstillingene:

Hva kjennetegner lærlingene i kontor- og administrasjonsfag?

I hvilken grad og hvor får de arbeid etter læretid og fagbrev?

Hva mener arbeidsgiverne om deres anvendelighet?

Hvordan er konkurransesituasjonen overfor andre grupper?

Funn fra denne rapporten er brukt gjennomgående i dette kapittelet om kontor- og administrasjonsfaget.

1 Høst og Reegård, 2015

Hvorfor er det viktig å diskutere endringer i

fagopplæringen knyttet til kontor, handel og service?


11

Søkningen til kontor- og administrasjonsfaget har vært jevnt stigende de siste årene, og nærmere 75 % av søkere til

læreplass fikk godkjent søknaden sin i dette faget i 2015, noe som er høyere enn gjennomsnittet. I 2014 var det 663

løpende lærekontrakter i faget2. Likevel er antallet innenfor kontor- og administrasjonsfaget beskjedent

sammenlignet med nivået på handel og kontor før Reform 94.

Figur 2.1. Antall løpende lærekontrakter i kontor- og administrasjonsfaget3

I skoleåret 2013/2014 ble det avlagt 390 fagprøver i kontor- og administrasjonsfaget. Av disse ble 30 prosent avlagt

av praksiskandidater4, noe som er noenlunde likt gjennomsnittet for alle lærefag. Læreplassene er konsentrert i

noen få fylker. Oslo har den høyeste andelen av kontor- og administrasjonslærlingene med 18,4 prosent. Rogaland

og Hordaland har 17,1 prosent og 9,8 prosent av de nye lærekontraktene. Det ble i 2014 inngått ingen (eller svært

få) lærekontrakter i faget i Finnmark og Sogn og Fjordane5. Dette kan indikere at behovet for faget i distriktene er

veldig lite.

Lærebedriftene i kontor- og administrasjonsfaget finner vi i hovedsak innen offentlig administrasjon. Kommuner og

statsforvaltning utgjør 38 og 31 prosent av fordelingen av de løpende lærekontraktene. Bare en av fire jobber i

privat sektor.

Tabell 2.1 Lærekontrakter i kontor- og administrasjonsfaget fordelt på sektorer. Tall fra 20146.

SEKTOR ANDEL

Kommuner 38 %

Statsforvaltning 31 %

Private aksjeselskaper mv. 26 %

Ideelle organisasjoner 5 %

Sum 100 %

2 Utdanningsdirektoratet, 2016 3 Utdanningsdirektoratet, 2016 4 Personer som kan dokumentere lang og allsidig yrkespraksis som er 25 prosent lengre enn den fastsatte læretiden. 5 Utdanningsdirektoratet, 2016 6 Høst og Reegård, 2015


12

2.1.2 Overgang til påbygging og høyere utdanning

Kontor- og administrasjonsfaget springer ikke ut fra et eget Vg2, men vi vet at av de elevene som går på Vg2 salg,

service og sikkerhet, er det om lag halvparten som søker seg til påbygging til generell studiekompetanse fremfor å

søke læreplass7. Fra kullet som startet i skoleåret 2006/2007, var det kun 10 prosent av elevene som hadde

læreplass i kontor- og administrasjonsfaget som førsteønske8.

Generelt i samfunnet har nå nærmere én av tre høyere utdanning, en andel som har økt jevnt i mange år9. Når det

gjelder høyere utdanning i økonomisk-administrative fag, har det skjedd en stor økning. Fra 15 000 studenter i

utdanning i 1984 har antallet økt til over 45 000 i dag (se figur 2.2).

Figur 2.2. Økonomisk-administrativ utdanning på videregående og høyere nivå10.

Rundt hver tredje som tar fagbrev i kontor og administrasjonsfaget, går videre til høyere utdanning i løpet av noen

år11. Det er om lag dobbelt så mange som for gjennomsnittet av nyutdannede fagarbeidere. Forskning har pekt på at

mange elever har startet fagutdanningen i kontor- og administrasjonsfaget som åpne og søkende12. Etter hvert som

lærlingene møter et arbeidsmiljø hvor det er mange ansatte med høyere utdanning, kan de dreie mot ønsket om

påbygg og høyere utdanning.

2.1.3 Arbeidsmarkedet

Kontor- og administrasjonsfaget fører ikke til et spesifikt yrke, men er rettet mot et bredt spekter av kontoroppgaver

som kan finnes i store deler av arbeidsmarkedet. Det er derfor vanskelig å avgrense arbeidsmarkedet som

kontorfaget er relevant for. Likevel er det riktig å si at lærefaget ikke har noen sterk posisjon i arbeidslivet. Med 663

løpende lærekontrakter utgjør lærlinger en svært liten del av rekrutteringen til stillinger i arbeidslivet som har slike

arbeidsoppgaver.

7 Utdanningsdirektoratet, 2016 8 Høst og Reegård, 2015 9 Befolkningens utdanningsnivå per 1. okt. 2014. Kilde: SSB, 2015. 10 Tallene fra 2014 er stipulerte. Kilde: Høst og Reegård, 2015 11 16,1 prosent søker seg til videre utdanning rett etter fagbrevet. Gjennomsnittet for alle fag er 9,6 prosent. Målt syv år senere har 34 prosent av de som tar fagbrev i kontor og administrasjonsfaget, gått videre til høyere utdanning. Kilde: Høst og Reegård, 2015 12 Høst (red.), 2015


13

Utfordringen for dette lærefaget er at arbeidsgiverne som er aktuelle, foretrekker å ansette personer med høyere

utdanning. Dette er en kombinasjon av at oppgavene har blitt mer komplekse, og at arbeidsgiverne har god tilgang

til søkere med denne kompetansen.

Ansatte i offentlig virksomhet må håndtere svært mange ulike oppgaver fra saksbehandling og analyse, men også

rene praktisk-administrative oppgaver knyttet til økonomi, arkiv og praktisk prosjektstyring. Videre er det slik at

kontoroppgaver på lavere nivå i større grad har blitt og blir rasjonalisert bort, noe av dette som resultat av den

teknologiske utviklingen13. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 3.

2.1.4 Lærlingene i kontor- og administrasjonsfaget og overgang til arbeidslivet

Basert på intervjuer med både lærebedrifter og opplæringskontorer vurderer NIFU/Fafo at det er vanskelig å se

hvem som er pådrivere for faget14. Økningen i antallet lærlinger det siste årene virker mer begrunnet i et ønske om

å ta et samfunnsansvar enn at virksomhetene ser på det som en naturlig rekrutteringsvei. Noen virksomheter mener

kontor- og administrasjonslærlingen kan bli for «bred i profilen», noe som betyr at kandidaten har for generelle

kompetanser til å bidra inn mot en spesifikt felt. Rotasjonen mellom ulike avdelinger (arkiv, sentralbord, HR, etc.) i

læretiden kan bidra til at lærlingene «lærer litt om alt».

Av de virksomhetene som er med i studien, ble lærlingene normalt

ikke tilbudt jobb i virksomheten etter endt læretid. Forskerne

skriver at i stedet for at inntak av lærlinger var knyttet til et faktisk

rekrutteringsbehov, virker det som om arbeidsgiveren mer vurderer

hvorvidt virksomheten har kapasitet til å drive denne opplæringen.

Hvorvidt lærlingen ble tilbudt jobb, var avhengig av en rekke

faktorer, blant annet om en annen person i samme avdeling

pensjonerte seg eller byttet jobb. Studien viser at for offentlige

virksomheter var det vanskelig å opprette nye stillinger uten ekstra

bevilgninger, selv om lærlingen var dyktig og personlig egnet.

De kvalitative intervjuene og analysen av registerdata peker mot at kontor- og administrasjonsmedarbeideren i

mindre grad enn faglærte fra andre lærefag går ut i relevant arbeid15. Figur 2.3 viser de vanligste yrkeskategoriene

blant de som tok fagbrev i 2009/2010, og som gikk over i jobb etterpå. Etter kontormedarbeider er det

butikkmedarbeider som er den vanligste yrkeskategorien.

13 Høst og Reegård, 2015 14 Høst og Reegård, 2015 15 Høst og Reegård, 2015

Ifølge utdanning.no finnes det ca.

70 000 stillinger i kategorien kontor-

og administrasjonsmedarbeider. Til

sammenligning ble det i 2015

inngått 374 nye lærekontrakter i

kontor- og administrasjonsfaget.


14

Figur 2.3. Sysselsetting november 2010 etter yrke blant dem som tok fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget i

2009-2010. Andel av sysselsatte. Tall i prosent.16

Forskningen viser også at kontor- og administrasjonsmedarbeidere har en lavere andel med arbeid som

hovedaktivitet, sammenlignet med alle faglærte kort tid etter avlagt fagbrev17.

Forskerne skriver at faget har utviklet seg i retning av det de karakteriserer som «utdanningsfag». I det ligger det at

mange bruker den som et springbrett inn i høyere utdanning eller fagskoler. Mange av virksomhetene som ble

intervjuet i denne studien, mente at deres lærlinger ikke ønsket ansettelse etter læretiden fordi de ønsket å ta

høyere utdanning. Opplæringskontorene er også med på å legge til rette for at lærlingene kan ta påbygg til generell

studiekompetanse.

2.2 Handel Handels- og kontorutdanningen ble lagt ned ved Reform 94, og salgsfaget (tidligere butikkfaget) ble innført. Faget

rettet seg mot et stort arbeidsmarked for ungdom, nemlig varehandelen.

2.2.1 Fagopplæringens plass innen handel

Salgsfaget er det nest største lærefaget i utdanningsprogrammet service og samferdsel, målt etter antall søkere til

læreplass18. Som vi ser av grafen under, har det vært en økning i antall læreplasser i salgsfaget de siste årene. I

skoleåret 2014-2015 var det 832 løpende lærekontrakter i salgsfaget.

Høsten 2015 var det 970 personer som søkte læreplass i salgsfaget, og per 1. januar 2016 hadde 546 personer

inngått lærekontrakt19. Dette svarer til en formidlingsandel på 56 prosent, noe er lavere enn gjennomsnittet, og en

god del lavere enn kontor- og administrasjonsfaget.

16 I antall tilsvarer dette 191 personer. Kilde: Høst og Reegård, 2015 17 73,5 prosent har arbeid som hovedaktivitet, mot gjennomsnitt på 81 prosent for alle faglærte. 18 IKT-servicefag er det største lærefaget, både når det gjelder søking og antall løpende lærekontrakter 19 Utdanningsdirektoratet, 2016


15

Figur 2.4. Antall løpende lærekontrakter i salgsfaget20

I skoleåret 2013/2014 ble det avlagt 550 fagbrev i salgsfaget. 52 prosent av disse fagprøvene ble avlagt av

praksiskandidater21. Bakgrunnen for at det er mange praksiskandidater i faget, kan være, som vi vil se nærmere på i

det følgende, at det i denne bransjen ikke er krav om fagbrev for å bli ansatt. Tvert imot er det slik at de fleste

starter sin karriere i varehandelen uten formell kompetanse, eller de har en annen bakgrunn. Å ta fagprøven vil

derfor kunne være en måte å få formalisert sin kompetanse på.

2.2.2 Arbeidsmarkedet

Varehandelen er den klart største enkeltnæringen innen privat tjenesteyting. Varehandelen sysselsatte 367 000

personer i første kvartal 2014, og er dermed den næringen som sysselsetter flest mennesker innenfor privat sektor.

Varehandelen er konsentrert rundt byene, og omtrent halvparten av sysselsettingen er å finne i Oslo, Akershus,

Hordaland og Rogaland22.

Markedet består først og fremst av mange små virksomheter, men de bedriftene som er relativt store, blir stadig

større og vinner stadig større markedsandeler23. Dette er også en næring som i stigende grad er utsatt for

internasjonal konkurranse, blant annet gjennom netthandel.

Varehandelen kan karakteriseres som et utpreget ungdomsarbeidsmarked med høy turnover og mange

deltidsstillinger. Tall fra SSB viser at det er i overkant av 167 000 arbeidstakere innen varehandelen som oppgir at de

har en annen hovedaktivitet enn lønnsarbeid. Dette er i hovedsak unge som fortsatt er i utdanning.

Dette er en næring som har hatt en sterk produktivitetsvekst siden 1990-tallet. Konkurranseforholdene har endret

seg, og betydelige ressurser har vært benyttet, blant annet for å effektivisere logistikksystemer og ta i bruk nye

forretningsmodeller. Det har vært en utvikling mot flere og større varehus og lengre åpningstider. I 1985 hadde

dagligvarebutikkene åpent i snitt (mandag-fredag) 41 timer, mens i 2011 hadde de åpent i snitt 64 timer24. Dette

innebærer en økt etterspørsel etter deltidsarbeidskraft. Et viktig utviklingstrekk gjennom 90-tallet har vært fusjoner

20 Utdanningsdirektoratet, 2016 21 Utdanningsdirektoratet, 2016 22 SSB, 2016 23 Meld. St. 39 (2012-2013) 24 Jordfald og Mühlbradt, 2015


16

og samarbeid mellom bedrifter. Det tydeligste eksempelet er dagligvaremarkedet som i dag domineres av tre store

dagligvaregrupperinger25.

NHO Handel har uttalt at det å ha tilgang til kvalifisert arbeidskraft vil være en utfordring i tiden som kommer. Ifølge

Kompetansebarometeret til NHO i 2015 oppgir nær 70 % av bedriftene i NHO Handel at de har et stort eller noe

behov for yrkesfaglig kompetanse26.

2.2.3 Lærlingene i salgsfaget og overgang til arbeidslivet

Selv om varehandelen er et ungdomsarbeidsmarked, er det en svært liten del av ungdommene som jobber i

næringen, som er lærlinger. Kun 10 prosent av de under 20 år som har butikkarbeid som hovedaktivitet (over 20

timer i uken), er lærlinger. Til sammenligning utgjør lærlinger i bygg- og anleggsbransjen 99 % av det totale antallet

sysselsatte under 20 år27. Lærlinginntaket er lavt og ikke en del av en bevisst rekrutteringspolitikk.

Mange virksomheter i tjenestesektoren er virksomheter uten spesielt høye krav til formell kompetanse ved

ansettelse28. NIFU og Fafo har vist at varehandelen har få sysselsatte med fagutdanning og få ansatte med høyere

utdanning. Hele 44 prosent av de ansatte med over 20 timer i uken har enten uoppgitt utdanning eller kun

grunnskoleutdanning. 25 prosent har annen videregående utdanning enn fagbrev. Dette er en næring som er preget

av et internt arbeidsmarked, og med karriereløp som ofte er basert på egne kjedeskoler29.

Analyser av salgsfaget viser at ungdommen har veldig ulike

innganger til faget. Et hovedtrekk er at de preges i sterk grad av å

være usikre og åpne. De følgende avsnittene er basert på studien

av kvalitet i fagopplæringen. Salgsfaget var et av fagene hvor

elever, lærere, bedrifter og lærlinger ble intervjuet30.

Studien bekrefter at utdanningsprogrammet service og samferdsel i

stor grad består av elever som ikke vet hva de vil, men som har et

ønske om noe å gjøre noe mer praktisk. For noen var det nærmest

tilfeldigheter som gjorde at de havnet på dette utdanningsprogrammet. Mange elever er umotiverte og usikre i valg

og overganger, og de har utydelige interesser. Derfor vil erfaringene elevene gjør gjennom fag som prosjekt til

fordypning, ofte være avgjørende. Studien viser til at det var varierende hvilke arbeidsoppgaver elevene fikk når de

var utplassert i bedrift. Dersom elevene fikk en negativ opplevelse av salgsarbeid (eks. lite motiverende

arbeidsoppgaver eller følelse av å være lite integrert i arbeidsmiljøet), svarte de at det var mindre sannsynlig for at

de vil velge læretid i salgsfaget. De få elevene som viste interesse for salg allerede på Vg1, var gjerne koblet til et

spesifikt produktsegment innen handel, for eksempel data/elektronikk eller mote. Noen fortalte også at de

identifiserte seg med salgsyrkets verdier med å gi god kundebehandling, og noen så for seg en lederstilling innen

varehandel.

Lærlingene i studiet forteller om et godt arbeidsmiljø hvor de fikk ansvar og vist tillit. Forskerne mener de kan spore

forsiktige tegn på at faget etablerer seg. Blant annet er det flere av bedriftene som ble lærebedrifter for første gang

etter initiativ fra den aktuelle lærlingen. Flere av bedriftene kunne tenke seg å ta inn lærlinger igjen. Forskerne kan

også spore tegn til utviklingen av en «yrkesfaglig salgsidentitet», da lærlingene ble tillagt mer ansvar og mer

krevende oppgaver enn de øvrige ansatte, som ofte også var unge, men ufaglærte og deltidsansatte.

Fafo og NIFU har vist gjennom registerdata hvordan faglærte klarer seg i arbeidsmarkedet etter oppnådd fagbrev.

Generelt i Norge har faglærte en meget høy sysselsettingsandel, lav arbeidsledighet og en lav andel som står utenfor

både arbeid og utdanning. Imidlertid er det forskjell mellom de ulike lærefag. Faglærte i salgsfaget går i noe lavere

25 NorgesGruppen, Coop og Rema 1000. 26 NHOs Kompetansebarometer 2015 27 Høst & Michelsen, 2010 28 Bore mfl., 2012 29 Hovdhaugen mfl., 2013 30 Høst (red.), 2015

Ifølge utdanning.no finnes det ca.

320 000 stillinger i kategorien

salgsmedarbeider. Til sammenligning

ble det i 2015 inngått 546 nye

lærekontrakter i salgsfaget.


17

grad ut i relevante næringer enn andre faglærte31. Av de kandidatene som tok fagbrev i salgsfaget (kun lærlinger) i

2010-2011, var 83,8 prosent i arbeid i november 2011.

Tabell 2.2. Sysselsetting og arbeid november 2011 av de som tok fagbrev som lærling 2010-201132

SALGSFAGET ANDEL

Arbeid 83,8 %

Utdanning 9,9 %

Verken i arbeid eller utdanning 6,3 %

Sum 100 %

Figur 2.5 viser fordelingen på ulike typer arbeid disse personene hadde. Herunder er det 82 prosent som var i

relevant arbeid.

Figur 2.5. Sysselsetting fordelt på ulike type arbeid. Tall i prosent33.

Samlet sett er det 69 prosent av de som tok fagbrev i salgsfaget, som gikk ut i relevant arbeid etter fagprøve. Dette

er noe lavere enn andre fag, men høyere enn kontorfaget. Høyest er overgangen til de som tar fagbrev som

rørleggere (81 prosent)34.

2.2.4 Sterke tradisjoner for internopplæring

Varehandelen har tradisjoner for å rekruttere ufaglærte som gjennom arbeid og internopplæring kan jobbe seg opp

i interne karrierestiger. En rekke av de større kjedene har etablert omfattende internopplæringssystemer

(«kjedeskoler»)35.

Fafo har skrevet en rapport om internopplæring i varehandelen36. Her er kjedeskolene definert på følgende måte:

«En kjedeskole er en måte å organisere systematisk opplæring på innenfor foretak med mange enheter av samme

type, som enten har samme eier eller på annen måte er nært sammenknyttet. Et viktig trekk ved kjedeskolene er at

det enkelte foretak har beslutningsmyndigheten over hva som skal læres, og hvordan opplæringen skal gis.»37

En fordel for virksomheten er at opplæringen skreddersys til deres kompetansebehov, og det kan være å foretrekke

fremfor å forholde seg til et gitt eksternt tilbud som har relevante og mindre relevante elementer. Handelsnæringen

kan derfor sies å være ganske selvforsynt når det gjelder kompetanse.

31 Høst (red.), 2015 32 Høst (red.), 2013 33 Sysselsetting i november 2011 etter yrke blant dem som tok fagbrev i salgsfaget i 2010-2011. Kilde: Høst (red.), 2013 34 Høst (red.), 2015 35 Kjente eksempler er «Kiwi-skolen», «Rema-skolen» og «Clas Ohlson Academy». 36 Bore mfl., 2012 37 Bore mfl., 2012, side 6


18

Her er det viktig å ha med seg at dette også er en bransje som tilbyr opplæring og arbeid til grupper av befolkningen

som det kan være vanskelig å inkludere på arbeidsmarkedet, og som kanskje har falt fra utdanningssystemet av ulike

grunner.

I tillegg til begynneropplæring er selgeropplæring og funksjonsbasert opplæring den mest utbredte formen for

opplæring innen varehandelen. Ifølge Fafos undersøkelser38 varer slike tilbud i gjennomsnitt 33 timer.

Lederopplæring varer lenger, i snitt 83 timer per deltaker. Flertallet av virksomhetene har faste opplæringstilbud

som blir gjennomført en eller flere ganger årlig. Deltakelse i slik opplæring er mer eller mindre obligatorisk for de

ansatte.

Internopplæringen spiller en viktig rolle for å gi de ansatte, som ofte er unge uten formell utdanning, opplæring og

arbeidserfaring. Fafo skriver imidlertid at den kompetansen de får, ofte ikke blir anerkjent utenfor handelsnæringen.

Det er derfor grunn til å tro at internopplæringen kan spille en større samfunnsmessig rolle dersom de ansatte som

kommer inn i næringen, oppnår en formell kompetanse samtidig som de jobber.

Videre skriver Fafo at å satse mer på fagopplæringen og ta inn flere lærlinger er en viktig måte varehandelen kan

bidra på til at flere oppnår formell kompetanse. Rapporten viser at det er lite sannsynlig at kjedene vil gå over til å

rekruttere gjennom fagopplæringen, i stedet for å la ansatte gjennomgå et internt opplæringssystem. Derimot er

det mulig at kjedene kunne ta inn lærlinger, som i læretiden gjennomgår internopplæringen som en del av

opplæringen frem mot fagbrevet.

En sterkere satsing på fagopplæring forutsetter at kjedene får mulighet til å ta vare på sin egen internopplæring.

Den spiller en viktig rolle i å formidle og bygge opp kjedens verdier og kultur, hvor innstillingen til jobben i seg selv er

en viktig del av læringen. Dette er viktig for måten kjedene sikrer kvaliteten i oppgaveløsningen på.

2.3 Service En vanlig definisjon på servicenæringen er at det er en næring som ikke produserer produkter, men som tilbyr

tjenester. Service er et åpenbart element i svært mange jobber, og det foregår salg av tjenester i veldig mange typer

bedrifter.

Utover varehandelen som er beskrevet tidligere, kan servicenæringen i sin vide form inkludere transport og lagring,

overnattings- og serveringsvirksomhet, reisearrangørvirksomhet, omsetning av eiendom (meglertjenester),

forretningsmessig tjenesteyting (vakttjenester, eiendomsdrift, telefonsalg, etc.) og kongress- eller messevirksomhet.

Og denne listen er ikke uttømmende39. Generelt har ikke fagopplæringen i Norge etablert seg på samme måte i

servicenæringen som den har i håndverks- og industrinæringene. Dette kan ha sammenheng med egenskaper ved

arbeidsoppgavene og kompetansebehovene. Personlighet og sosiale kompetanse er ofte av stor betydning for

rekrutteringen til handel, resepsjon, hotell og restaurant og til andre tjenesteytende næringer. Fagopplæringen er

kun en av mange mulige inngangsporter.

Utvalget har begrenset sitt mandat til å se på deler av servicenæringen. Dette inkluderer spesielt sikkerhets- og

vektertjenester og behov innen kundeservice og førstelinje. Sistnevnte er et arbeidsområde i mange store bedrifter.

Utvalget har spesielt sett nærmere på behovene innen bank, finans og forsikring.

2.3.1 Fagopplæringens plass innenfor bank, finans og forsikring

Bank, finans og forsikring er et stort arbeidsmarked hvor fagopplæringen i hovedsak ikke har noen plass i Norge.

Antall sysselsatte i næringene kan anslås til nærmere 50 00040. Teller man også med meglervirksomhet, juridiske

tjenester og regnskap, er det totalt bortimot 100 000 sysselsatte innen disse næringene.

38 Bore mfl., 2012 39 Kategoriene er hentet fra SSBs standard for næringsgruppering (SN2007). 40 Tall fra SSB, sysselsatte etter næring (88 grupper, SN2007), registerbasert sysselsetting per 4. kvartal 2014.


19

Tidligere hadde næringen sin egen felles utdanning innen bank og finans gjennom det privateide Bankakademiet.

Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Handelshøyskolen BI. Næringen valgte dermed å satse på rekruttering fra det

formelle utdanningssystemet i stedet.

De fleste banker søker i dag medarbeidere med utdanning innen økonomi eller finans på høgskole- eller

universitetsnivå, og for å få jobb innen forsikringsmegling er det et minimumskrav at du har tre års høyere

utdanning fra universitet eller høgskole41. Dette er altså områder hvor det i Norge kreves høyere utdanning. Det er

også en del arbeidsoppgaver i banken som det er vanskelig å se for seg kan bli utført av lærlinger eller helt unge

ansatte. Dette gjelder for eksempel rådgivning knyttet til boliglån, pensjon, osv. Kundebehandling gir i disse tilfeller

innsyn i sensitive kundeopplysninger.

Ved å se på andelen med fagutdanning i SSBs ulike hovednæringer, ser vi at andelen er lavest innen finans og

forsikring. I Tyskland finnes det etablerte lærlingfag som retter seg mot banknæringen, men av ulike grunner er ikke

dette tilfellet i Norge. Selv om det finnes et ferskt eksempel på et finansforetak som tar inn lærlinger innen

salgfaget, er dette kun et unntak fra regelen42. Som vi kommer nærmere inn på i kapittel 4 og 5, er utviklingen av

utdanninger i sterk grad påvirket av tradisjoner, historie, politikk og kultur.

2.3.2 Fagopplæringens plass innen vakt og sikkerhet

I motsetning til bank, finans og forsikring har sikkerhetsbransjen et etablert fagbrev. Sikkerhetsfaget ble innført etter

Reform 94. Frem til Kunnskapsløftet i 2006 het faget vekterfaget.

I sikkerhetsfaget er det en stor andel som tar fagbrev som praksiskandidater. Av 121 personer som tok fagbrev i

sikkerhetsfaget i 2013-2014, var 68 av disse praksiskandidater (tilsvarer 56 prosent). Generelt viser statistikken at

det er en lav formidling av søkere til læreplass – bare 37,3 % av de som søkte, fikk læreplass høsten 2014.

Figur 2.6. Antall løpende lærekontrakter i sikkerhetsfaget43

Sikkerhetsbransjen er underlagt loven om vaktvirksomhet. Dette inkluderer også kravene til vekterutdanning. I

tillegg til at man kan ta fagbrev gjennom videregående opplæring (to år i skole og to år i lære), kan man ta den

lovpålagte vekteropplæringen via de store sikkerhetsbedriftene. Dette er den vanligste veien inn i yrket som vekter.

Vekteropplæringen består både av teori og praksis. Flere spesialtjenester krever tilleggsutdanning som bedriftene

41 Utdanning.no, 2015 42 Bergens Tidende, 2016 43 Utdanningsdirektoratet, 2016


20

også står for. Dette inkluderer verditransporttjeneste, ordensvakttjeneste og ledsagertjeneste. Sikkerhetskontrollør

på en flyplass krever tilleggsopplæring som er fastsatt av luftfartstilsynet etter luftfartsloven.

I vaktvirksomhetsloven44 står det at den som skal tilsettes» i et foretak etter loven, og som skal «utføre

vakttjeneste» eller «har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste», må ha tilfredsstillende vandel. Personen må også

ha fylt 18 år. Denne begrensningen fører til at bedriftene har vansker med å gi elever praksis gjennom faget prosjekt

til fordypning45.

Det er satt i gang et arbeid mellom bransjen og myndigheter for å se på oppdateringer av den lovpålagte

vekteropplæringen. I den forbindelse kan det komme nye krav til sertifisering der personer som har fagbrev unntas

fra kravet om regodkjenning hvert fjerde år46. Dette kan føre til at fagbrevet blir mer etterspurt.

2.3.3 Arbeidsmarkedet innen vakt og sikkerhet

I 2014 var det 256 godkjente vakt- og sikkerhetsselskaper med

over 8000 ansatte. De største selskapene står for 80 prosent av

markedet47. De fleste store selskapene er medlemmer i NHO

Service. Deres rapport fra 2014 viser at majoriteten av

omsetningen til medlemsbedriftene i NHO Sikkerhet kommer fra

vakthold, transport og verdihåndtering48.

Vektere og sikkerhetsbransjen omfatter svært ulike tjenester og

oppgaver, og oppgavene til den enkelte vekter vil avhenge av

oppdragsgiveren.

I de siste ti årene har veksten i sikkerhetsbransjen ligget på seks til åtte prosent i året, med et ekstra hopp på 10

prosent etter terroren i 2011, og det ble anslått en omsetning i 2015 på over 10 milliarder kroner. Lavest var

veksten i det manuelle vektermarkedet, mens det er sterk vekst på teknikk som kameraer, overvåkningssystemer og

adgangssystemer. Denne utviklingen kommer vi nærmere inn på i kapittel 3.

2.3.4 Førstelinje- og kundeservicetjenester

Arbeid innen førstelinje og kundeservice omfatter ofte førstelinjetjeneste på telefon og e-post, posthåndtering,

registrering og forefallende kontorarbeid. Mange store bedrifter og konsern har omfattende førstelinjetjenester

som ofte er organisert som kundesenter. Utvalget har ikke sett nærmere på behov som knytter seg til IKT.

Det finnes ikke et fagbrev som er rettet mot dette arbeidsområdet direkte. Innholdet i fagbrevet i resepsjonsfag er

rettet mot hotellene. Arbeidsoppgavene skissert over dekker imidlertid en del av innholdet i fagbrevet i kontor- og

administrasjonsfaget, uten at vi har en oversikt over hvor mange av de ansatte innen dette området som har

fagbrev. I kapittel 3 kommer vi nærmere inn på utviklingen i arbeidsmarkedet for disse tjenestene.

44 Vaktvirksomhetsloven § 8 og Vaktvirksomhetsforskriften § 5 45 Etter tilbakemelding fra både sikkerhetsbransjen og faglig råd for service og samferdsel har Utdanningsdirektoratet i en henvendelse (d. 09/15) til Kunnskapsdepartementet bedt dem fremme sak til Justis- og beredskapsdepartementet for å få en klarhet i hvordan regelverket skal forstås for lærlinger og praksiselever. 46 Informasjon fra NHO Service og Securitas 47 Politiet og NHO Service, 2015 48 NHO Service, 2014

Ifølge utdanning.no finnes det i ca.

12 000 stillinger i kategorien vekter.

Til sammenligning ble det i 2015

inngått 60 nye lærekontrakter i

sikkerhetsfaget.


21

2.4 Delkonklusjon Til tross for at servicedelen av fagopplæringen retter seg mot det største ungdomsarbeidsmarkedet i Norge, utgjør

fagarbeidere en liten del av den totale sysselsettingen. Kvalifikasjonene som fagbrevene skal representere, blir i de

fleste tilfeller dekket av rekruttering og opplæring på andre måter.

Lærlinger er en marginal del av rekrutteringen innenfor varehandel. Innen kontor er det mange som får læreplass,

men de får i liten grad jobb etterpå. Innenfor sikkerhet er faglært arbeidskraft etterspurt, men det er fortsatt de

private vekterskolene som er hovedveien inn i yrket.

Mange elever i salg, service og sikkerhet velger påbygg til generell studiekompetanse fremfor å gå ut i lære, noe som

kan tolkes som en indikasjon på at lærlingordningen ikke blir sett på som attraktiv nok.

Situasjonen de tre fagene står overfor, fremstår som ulike, og vi kan derfor ikke snakke om et samlet

utfordringsbilde for kontor, handel, sikkerhet og øvrige servicefag. Blant annet retter fagene seg mot veldig ulike

arbeidsmarkeder. Utvalget oppsummerer hovedutfordringene slik:

Handel

Bedrifter innen varehandel ser ikke verdien av fagbrevet. Det følger blant annet av at varehandelsnæringen har

utydelige fagtradisjoner, noe som gjør at fagarbeideren ikke har en definert plass. Fagbrevet er lite utbredt i

næringen, noe som betyr at lærlingene konkurrerer mot ufaglærte og studenter som er deltidsansatte.

Internopplæring er utbredt, men gir i de aller fleste tilfeller ikke formell kompetanse. Dette er særlig en ulempe når

det gjelder å søke arbeid utenfor bedriften eller næringen.

Kontor

Fagarbeiderutdanning innen kontor retter seg ikke mot spesielle stillinger eller posisjoner i arbeidslivet, og lærlinger

blir normalt ikke tilbudt stilling i bedriften etter endt læretid. Lærlinger i kontor- og administrasjonsfaget er i sterk

konkurranse med kandidater som har høyere utdanning. At fagbrevet er lite etterspurt på arbeidsmarkedet, tvinger

kandidatene ut i en usikker utdannings- og arbeidssituasjon. Mange lærlinger velger å gå videre til høyere utdanning

etter endt læretid.

Sikkerhet

Fagbrevet i sikkerhetsfaget er noe mer etablert i sin bransje, da faglært arbeidskraft etterspørres. Samtidig er det

den lovpålagte vekteropplæringen som bedriftene selv står for, som er hovedveien inn i yrket. Sikkerhetsbransjen

står overfor sterkere krav (fra både publikum og myndigheter) i fremtiden, og det er behov å styrke posisjonen til

fagbrevet ytterligere. Det er en utfordring at bransjen opplever at det er for få kvalifiserte kandidater til læreplass,

noe som er med på å forklare en lav formidlingsandel.

Bank, finans og forsikring

Lærlingordningen er bare etablert i et utsnitt av bransjer innenfor tjenesteytende næringer. Det finnes ingen

utdanninger på videregående nivå som retter seg mot bank og forsikring slik de har i andre land. Denne delen av

den tjenesteytende næringen er preget av etterspørsel etter kandidater med høyere utdanning.

Førstelinje- og kundeservicetjenester

Utvalget ser at det finnes arbeidsoppgaver knyttet til kundeservice og førstelinje, som kunne danne grunnlag for en

utdanning på videregående nivå. Det er imidlertid usikkert om denne utdanningen vil bli etterspurt, da flere

bedrifter ser ut til å bruke kundesenteret i rekrutteringsøyemed, og de dekker behovet med blant annet studenter.

Behovet for å ha god kunnskap om hele bedriften og dens produkter gjør at mange dekker kundeserviceoppgavene

med allerede eksisterende medarbeidere, blant annet gjennom omstillingsprosesser.

Utsikter og potensiale

De tre eksisterende fagene som utvalget har sett på (kontor, salg, sikkerhet), strever av noe ulike grunner. Det finnes

likevel noen positive tegn. Funn fra de kvalitative studiene for salgsfaget viser noen tegn til at faget kan bli etablert


22

som en yrkeskategori i varehandelen. Det er også en bransje som sysselsetter mange ungdommer, og som viser til

stadig vekst i omsetningen. For sikkerhetsfaget kan oppdateringer av den lovpålagte vekteropplæringen, blant annet

mulige endrede krav til sertifisering, gi positive effekter for ytterligere etablering av fagbrevet.

Kontor- og administrasjonsfaget har opplevd en stigning i antall lærekontrakter de siste årene, men få blir ansatt i

virksomheten i etterkant. Det økte antallet lærlinger representerer derfor ikke en økt etterspørsel etter denne typen

arbeidskraft.

I Norge er det ikke opprettet lærefag rettet mot bank, finans og forsikring, slik de har i andre land, for eksempel i

Tyskland og Danmark. I Norge er det høyere utdanning som er hovedveien inn, og utvalget oppfatter at dette er en

rekrutteringsmåte som vil vedvare. Banknæringens førstelinjetjenester er også under store omstillinger med

bakgrunn i ny teknologi og digitalisering.


23

3. Utviklingstendenser og fremtidig behov Det følgende kapittelet trekker frem tendenser innenfor kontor, handel og service, som utvalget vurderer kan

påvirke arbeidsoppgavene til – og behovet for – fremtidige fagarbeidere. Videre er trekk knyttet til tilbudssiden

beskrevet, bl.a. utdanningsvalg som har betydning for hvilken arbeidskraft bedrifter og virksomheter har tilgjengelig

i årene fremover.

3.1 Utviklingstendenser Områdene kontor, handel og service representerer ulike typer arbeidsmarkeder som påvirkes av ulike

utviklingstendenser. I det følgende trekker utvalget frem tendenser som vil påvirke arbeidsoppgaver og

kompetansebehov i handel, kontor og service. Det er også en del drivkrefter som vi ser vil påvirke alle de tre

områdene. Disse trekkes frem i delkonklusjonen i slutten av kapitelet.

3.1.1 Handel

The European Sector Skills Council for Commerce (ESSC)49 publiserte i 2014 en rapport hvor de beskriver fremtidig

kompetansebehov innenfor handel50. I rapporten trekker de frem en rekke eksterne og interne drivkrefter som vil

påvirke handelen i årene fremover. Videre beskriver rapporten også kompetanse som vil være viktige for ulike typer

jobber innenfor service og handel. I det følgende presenteres en rekke av de viktigste funnene i rapporten.

3.1.1.1 ‘Multi-channel’-forbrukere

Internett gir oss i stadig større grad muligheter til å hente informasjon om både butikk og produkt før vi går handler.

Det stiller større krav til de ansatte i butikken, da de skal kunne veilede kunder som i forveien vet mye om den varen

de ønsker å kjøpe. Samtidig vil kunnskap om hva konkurrerende kjeder kan tilby av produkter og priser, bli stadig

viktigere.

En viktig kompetanse som vil bli etterspurt, er teknologisk kompetanse. Å skape kontakt med kunder og

demonstrere produkter på sosiale medier eller på butikkens egen nettside vil bli viktigere. Dette får ESSC til å

konkludere med et voksende behov for butikkansatte med avanserte IT-kompetanser51.

3.1.1.2 Netthandel

At netthandel er en tydelig trend, er dokumentert flere steder, blant annet av Posten som siden 2009 har publisert

en årlig rapport om E-handel i Norge. Rapporten fra 2015 viste at 23 prosent av norske kunder handler på nett flere

ganger i måneden. Rapporten viste også at de som handler på nettet, har begynt å handle oftere. Videre bekreftet

rapporten at flere nå bruker mobil og nettbrett til å finne informasjon om varen før kjøp.

49 Rådet støttes av Europakommisjonen. Blant medlemmene er organisasjoner som jobber med handel på både nasjonalt og europeisk nivå. Det har også representasjon fra arbeidsgiverforeninger og handelskamre. 50 ESSC, 2014 51 ESSC, 2014

Hvor er vi på vei? Hvilke kompetanser vil bli i etterspurt i

årene fremover innenfor kontor, handel og service?


24

Posten skriver i rapporten at «når priser og produkter blir mer like og transparente for kunden, må nettbutikkene

skille seg ut med full valgfrihet i levering og eksepsjonell kundeservice». Igjen peker pilen i retningen av økt IT-

kompetanse.

3.1.1.3 Teknologibruk og teknologiforståelse

Den teknologiske utviklingen vil også føre til et økt fokus på logistikk og vareflyt. Netthandel gjør at kunden kan

handle 24/7, og det vil stille større krav til planlegging og logistikk52. Dataprogrammer og mobile enheter gjør at

butikkmedarbeidere i dag kan utføre flere arbeidsoppgaver samtidig. Oppgaver som vareopptelling, justering av pris

og bestilling av nye varer kan gjøres fra samme mobile enhet. Det å kunne bruke teknologi effektivt i

arbeidshverdagen vil bli stadig viktigere. I tillegg blir det å forstå sammenhengen mellom ulike deler av logistikk-

kjeden (supply chain) en viktig kompetanse, ifølge ESSC53.

3.1.1.4 Digitalisering og automatisering

SSB har i en rapport beregnet hvilke yrkesgrupper i Norge som er mest utsatt for tap av arbeidsplasser gjennom

automatisering og digitalisering de neste tiårene. Beregningene bygger på en metode utviklet av Frey og Osborne,

hvor de har tatt for seg den typen arbeidsoppgaver som en yrkesgruppe utfører, og har forsøkt å vurdere om disse

automatiseres eller ikke. Tabellen nedenfor viser et utdrag av beregningene til SSB54.

Tabell 3.1. Sannsynlighet for automatisering55

SANNSYNLIGHET AUTOMATISERING

STORE YRKESGRUPPER MED DENNE SANNSYNLIGHETEN FOR AUTOMATISERING

> 90%

Butikkmedarbeidere, kontormedarbeidere, regnskapsførere, regnskapsmedarbeidere, telefonselgere, revisorer, resepsjonister, transportfunksjonærer, servitører og gatekjøkken- og kafemedarbeidere.

80-90 %

Lagermedarbeidere, anleggsarbeidere (av ulike slag), vektere, postbud/sorterere, kjøkkenassistenter, industrioperatører (av ulike slag) og elektronikkingeniører.

65-80 %

Tømrere og snekkere, IKT driftsingeniører, kokker, skipsmannskap, sjefssekretærer og forsikringsagenter.

50-65 %

Renholdere, pleiemedarbeidere, vaktmestere, bilmekanikere, kundebehandlere, skoleassistenter, sjåfører (av ulike slag) og ingeniører (av ulike slag).

35-50 %

Helsefagarbeidere, rørleggere, finansanalytikere, selgere, lastebilsjåfører, hjemmehjelper, finansrådgivere og andre ledere.

20-35%

Høyere saksbehandlere, andre ingeniører, frisører og helsesekretærer, personalrådgivere og programvareutviklere.

10-20 % Elektrikere, politi, varehandelssjefer og miljøarbeidere.

< 10 %

Lektorer, lærere, barnehageansatte, ledere, sivilingeniører, spesialsykepleiere, kiropraktorer, psykologer og farmasøyter.

Som det fremgår av tabellen, er butikkmedarbeidere og kontormedarbeidere i den gruppen som mest sannsynlig vil

bli rammet av automatisering. Vektere er også blant de yrkesgruppene med høy sannsynlighet. Beregningene sier

ikke noe om hvor mange arbeidsplasser som vil forsvinne som følge av automatisering, men viser en sannsynlighet

for at det vil skje innenfor arbeidsområdet (yrket).

52 ESSC, 2014 53 ESSC, 2014 54 Ekeland, 2015 55 Tabellen er hentet fra SINTEF-rapporten «Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings- og arbeidsliv». Calin (red.), 2015


25

I enkelte tilfeller vil endringer i teknologi kunne endre behovet for arbeidskraft fundamentalt. Selv-skanning og

betalingsautomater i butikker er eksempler på teknologier som kan redusere behovet for arbeidskraft i fysiske

butikker betydelig56.

Så langt har ikke selv-skanning i butikker ført til en automatisering av betalingsprosessen. Det er fremdeles ansatte

som har ansvaret for de selvbetjente kassene, og som må være tilgjengelig for betalingshjelp. I tillegg skal disse

medarbeiderne følge med på eventuelt svinn. Erfaringer fra Meny og Kiwi som har innført selvbetjeningskasser i

noen av butikkene viser en marginal besparelse på antall arbeidstimer på 3-5 prosent i butikkene med

selvbetjening57. I tillegg vil en del av de ansatte som tidligere jobbet i kassen, få andre oppgaver, særlig knyttet til

kundeopplevelsen.

I Sverige åpnet for kort tid siden det første supermarkedet uten ansatte, der kundene ordner alt selv. Utvalget har

ikke kjennskap til lignende eksempler i Norge.

3.1.1.5 Lovgivning

Viten om regelverk og endringer i loven er et annet område som ESSC trekker frem. Handel blir i stigende grad

underlagt både nasjonal og internasjonal lovgivning. Butikkmedarbeidere må ifølge ESSC være oppdatert med

forbrukerloven, endringer i bytterett, etc. Det samme vil gjelde for ansatte som jobber med kundeservice.

3.1.1.6 Fremtidens kompetansebehov innenfor handel

ESSC kommer med et samlet estimat av hvilke kompetanser og ferdigheter som det vil være behov for i årene

fremover58. For butikkmedarbeidere nevnes:

Gode kommunikasjonsferdigheter

Produktkunnskap

Å være oppdatert når det gjelder kjøps- og bytterett og andre deler av forbrukerloven

Å kunne ta i bruk ny teknologi og nye programmer

Å kunne håndtere konflikter med kunder

Å kunne identifisere kundens behov og forventninger

Å kunne fungere i et arbeidsmiljø som blir stadig mer multikulturelt

Å kunne jobbe i team

Å kunne håndtere varebestillingssystemer

For personer som jobber mer dedikert med netthandel, nevnes blant annet:

Kunnskap om nettdesign

Kunnskap om online salg, betalingsløsninger etc.

Kunnskap om kundenes atferd på nett

Å kunne bruke sosiale medier i salgssammenheng

Analysere innsamlet data knyttet til trender, salg etc.

Å kunne behandle kundehenvendelser på e-post og sosiale medier effektivt

Forståelse for å koble salg i ulike kanaler (fysiske butikker, nett, mobil etc.)

3.1.2 Kontor

NIFU og Fafo har i en dybdestudie av kontor- og administrasjonsfaget sett på hvilke strukturelle endringer det har

vært og fortsatt er innen dette arbeidsområdet59. Forskerne finner flere utviklingstrekk som påvirker

arbeidsgivernes etterspørsel etter faglært arbeidskraft.

56 ESSC, 2014 57 Aftenposten, 2015 58 ESSC, 2014 59 Høst og Reegård, 2015


26

3.1.2.1 Overføring av oppgaver til faglig ansatte

Den teknologiske utviklingen har ført til at mange enkle kontoroppgaver har blitt overført fra administrativt eller

merkantilt ansatte til ansatte i fagstillinger60. Den tradisjonelle sekretæren eksisterer i liten grad, og mange bedrifter

har satt ut deler av de administrative og økonomiske oppgavene til eksterne tilbydere. Disse har for eksempel

spesialisert seg innenfor regnskapstjenester, lønn, fakturering, HR eller IKT. Ny teknologi har også ført til at flere

kontoroppgaver på lavere nivå er rasjonalisert bort61. En større del av arkiveringen foregår i dag automatisk, eller

mange etterspør arkivutdanning på høyere nivå. Digital kommunikasjon har også ført til nedbemanning av

sentralbordfunksjon og post.

3.1.2.2 Oppgaver øker i kompleksitet

Nifu og Fafo skriver samtidig at de kontorrelaterte oppgavene som er igjen, ser ut til å øke i kompleksitet. Det kan

gjelde krav til analytisk kompetanse, kunnskap om dataprogrammer eller krav til økt forståelse for den aktuelle

sektoren eller for politikkområdet62.

3.1.2.3 Krav om høyere utdanning

I dybdestudiet beskriver forskerne en utvikling i retningen av en todelt sammensetning av merkantilt og

administrativt ansatte:

«På den ene siden er de eldre arbeidstakerne som har jobbet i virksomheten i lang tid. Disse har gjerne utdanning på

videregående nivå, ofte handelsskole eller allmennfaglig videregående, kanskje supplert med fagskole eller kort

høyere utdanning innenfor merkantile fag. På den andre siden er det yngre ansatte som normalt har høyere

utdanning. Mange har samfunnsvitenskapelig eller humanistisk utdanning, eller økonomisk-administrativ

utdanning.»63

Hva som har ført til dette skiftet i rekrutteringen, kan ifølge forskerne skyldes flere ting. Det kan være at de

kontoradministrative oppgavene i mange tilfeller har blitt såpass kompliserte at de krever høyere utdanning. En

annen drivkraft er at antall nyutdannede med høyere utdanning har økt mye, og at denne gruppen jobbsøkere

fortrenger de med lavere utdanning (mer om dette i avsnitt i 3.2).

Uansett hva som er hovedforklaringen, ser utvalget ikke noe tegn på at denne endringen i rekrutteringsmønsteret

vil snu. Kvalifikasjonskravet til administrative stillinger er flyttet fra videregående opplæring til høyskole. Det finnes

oppgaver innenfor offentlig og statlig forvaltning hvor de ansatte ikke trenger master eller bachelor, men også i

disse stillingene rekrutterer virksomhetene personer med høyere utdanning.

3.1.3 Servicenæringer

En del av de drivkreftene som er beskrevet i avsnittet om handel, vil sannsynligvis også påvirke servicesektoren, ikke

minst de som jobber med kundeservice.

3.1.3.1 Omstilling av banksektoren

Banksektoren er et område hvor det skjer store endringer i arbeidsoppgaver. Nettbank og utviklingen av digitale

løsninger gjør at store deler av de ‘tradisjonelle’ bankoppgavene kan gjøres av kunden selv. Dette stiller større krav

til kundesupport, og mange bedrifter – ikke bare innenfor bank og forsikring – tilbyr kundeservice store deler av

døgnet. En større del av kundeservicen foregår i dag på nett, for eksempel gjennom chat-funksjoner, noe som stiller

krav til de ansattes IT-kompetanse og deres kapasitet, for eksempel evnen til å besvare flere kunder samtidig. De

som jobber innen kundeservice, må kunne litt om alt, inkludert å kjenne hele bedriften. Ofte kreves det en

kombinasjon av spisskompetanse og bred erfaring for å kunne håndtere komplekse kundeservicehenvendelser.

60 Høst og Reegård, 2015 61 Høst og Reegård, 2015 62 Høst og Reegård, 2015 63 Høst og Reegård, 2015, side 49


27

Det er ulikt hvordan bedrifter velger å organisere oppgaver knyttet til kundeservice. En del større bedrifter velger å

«outsource» en del støttefunksjoner eller samle dem til et felles internasjonalt kundesenter. Andre bedrifter velger

å opprette et kundeservicesenter i egen organisasjonen.

En del ansatte i kundeservicesenterne er studenter som jobber deltid. I banksektoren har det de siste årene vært en

stor omplassering av medarbeidere fra fysiske filialer til andre jobbfunksjoner, blant annet innen kundeservice. Det

økende behov for ansatte innenfor kundeservice er delvis dekket av eksisterende medarbeidere.

3.1.3.2 Digitale kompetanser

Slik som i handelen vil digital kompetanse og teknologiforståelse være helt sentralt også i den øvrige

servicesektoren. Det er en sektor som er preget av et digitalt skifte og raske endringer. Markedsføring og

kundeservice er i stor grad flyttet over på digitale plattformer. Vi ser at endringene skjer raskt, noe som krever at

medarbeiderne må tilegne seg nye programmer og forholde seg til nye måter å jobbe på. Metakompetanse (evnen

til å lære), kapasitet og god dømmekraft vil derfor etterspørres. For eksempel er flere bedrifter aktive på sosiale

medier og kommuniserer med sine kunder her. I kommunikasjonen må de ansatte og bedriftene gjøre etiske

overveielser og kunne forutse forbrukernes atferd på en helt annen måte enn før.

3.1.3.3 Delingsøkonomi og ‘service som opplevelser’

Den nye delingsøkonomien kan få stor betydning for servicesektoren. Programvareselskaper som Airbnb og Uber

eier ikke den tjenesten de tilbyr, og har ikke arbeidsgiveransvar for dem som utfører tjenesten, men de har inntatt

en sentral «meglerrolle» mellom eiere og forbrukere. Tjenestene setter de som vil leie ut eller dele, og de som

ønsker å benytte seg av slike muligheter, i kontakt med hverandre. Ettersom enkeltindivider ofte kan selge varer

billigere og tilby mer individuelle tjenester, har disse nye selskapene på kort tid tatt markedsandeler fra de etablerte

bedriftene.

En annen tendens som påvirker kompetansebehovet i servicesektoren, er knyttet til en trend som handler om å se

service som en opplevelse. Flere bedrifter har begynt å designe tjenester og salg som en del av en opplevelse. Et

eksempel er «Boligreisen» hos DnB, der tjenester som lån og boligkjøp blir designet som en livsopplevelse. En god

kundeopplevelse gjør at produktet/tjenesten får større verdi. Det betyr et økt kompetansekrav om å forstå hele

verdikjeden, inkludert kundens verdikjede.

3.1.3.4 Endringer i sikkerhetsbransjen

De siste tiårene har sikkerhetsbransjen og funksjonene til vekterne hatt en tydelig utvikling i retning mot mer

publikumsrettet aktivitet, heller enn for eksempel overvåkning av bygninger på nattestid. Vektere er blant annet

engasjert av oppdragsgivere for å ivareta ro, orden og sikkerhet, i tillegg til å drive veiledning og gi informasjon til

publikum.

Allerede i dag er det flere virksomheter som slår sammen sikkerhetsbemanning og resepsjons- eller

kundeservicefunksjoner. Det er for eksempel vektere som i dag tar imot besøkende til departementene.

Lønnskostnader til vektere har økt de seneste årene, og dette kan føre til en ytterligere utvikling i denne retningen64.

I Sverige har sikkerhetsselskaper fått flere oppgaver knyttet til brann og beredskap, og de driver opplæring via egne

brannskoler65. I Norge går utviklingen i samme retning, og flere selskaper tilbyr i dag beredskapstjenester. Et område

hvor sikkerhetsselskaper har og sannsynligvis vil få flere oppgaver er på flyplasser.

I flere andre land har vektere også tatt over oppgaver til politiet. I Norge har bransjen så langt ikke ønsket dette66,

men det ble i 2015 utarbeidet en samhandlingsveileder mellom politiet og sikkerhetsbransjen.67 Målet med

64 Foredrag av Runar Karlsen, NHO Service, utvalgsmøte 19.08.2015 65 Securitas, 2016 66 Foredrag av Runar Karlsen, NHO Service, utvalgsmøte 19.08.2015 67 Politiet/NHO service, Samhandlingsveileder mellom politiet og sikkerhetsbransjen. Oslo, 25.11.2015.


28

veilederen er blant annet å beskrive hvordan sikkerhetsbransjen og politiet kan samhandle innenfor dagens

regelverk, og bidra til økt forståelse for hverandres oppgaver, rammer og roller.

Sikkerhetsbransjen er blant de bransjene som i stor grad påvirkes av digitalisering og automatisering (se tabell 3.1.).

Et eksempel er overvåking av områder ved hjelp av overvåkningskameraer og droner i stedet for fysisk overvåking.

Veksten i markedet i 2014 var høyest for de tekniske tjenestene68. Blant annet har Norge antakelig verdens høyeste

andel boligalarmer i forhold til antall husstander, hele 17 prosent. En utvikling som dette viser at kundene ønsker

mer elektronisk sikkerhet og overvåkning, og de har et bevisst forhold til risiko.

Om bransjens utfordringer fremover uttaler Nokas at en stor utfordring vil være de offentlige rammebetingelsene

og kostnadsutviklingen ved å ha en høy personalkostnad i produksjonen69. Overgangen til mer elektronisk sikkerhet

vil fortsette, men det vil kreve tilstrekkelig bemanning til å følge opp systemene. Dette er interaktive systemer som

krever en kombinasjon av menneske og teknologi.

3.2 Utviklingen i arbeidsstyrken

3.2.1 Konkurransesituasjonen innenfor handel

Varehandelen rekrutterer i dag en stor del ufaglærte. SSBs prognoser viser et voksende overskudd av ufaglærte

frem mot 203070. I en rapport som presenterer beregninger av tilbud og etterspørsel på arbeidskraft frem mot 2030,

skriver SSB følgende om situasjonen knyttet til gruppen av ufaglærte:

«[E]tterspørselen etter arbeidskraft med kun grunnskoleutdanning eller uoppgitt utdanning faller over tid. Samtidig

er arbeidstilbudet, målt i antall personer, omtrent uendret frem mot 2030 for denne gruppen. Dermed øker det

beregnede overskuddet for utdanningsgruppen fremover.»71

Varehandelen er en av de få bransjene hvor det er mulig å få jobb uten fullført videregående skole. Et overskudd av

arbeidskraft på grunnskolenivå vil føre til lavlønnspress i arbeidsmarkedet for varehandel.

3.2.2 Konkurransesituasjonen innenfor kontor og administrasjon

Innen kontor og administrasjon rekrutteres primært personer med høyere utdanning. Også på dette

utdanningsområdet viser SSBs prognoser et voksende overskudd frem mot 2030. Samlet sett viser framskrivningene

at det vil være et overskudd av utdannede med kort og lang høyere utdanning i økonomiske og administrative fag på

drøye 60 000.

Ifølge SSBs beregninger vil det fortsatt være sterk vekst i etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft med

økonomiske og administrative fag. Beregnet tilbud vokser imidlertid enda mer enn etterspørselen for denne

gruppen frem mot 2030, og derfor vil det samlet sett være et overskudd av denne gruppen.

Som SSB skriver i rapporten, «betyr ikke dette uten videre at det blir stor arbeidsledighet blant de med høyere

utdanning. Men en del må trolig utføre jobber som de er overkvalifiserte for»72.

En situasjon med et overskudd av personer med høyere utdanning i økonomiske og administrative fag vil ikke

nødvendigvis påvirke inntaket av lærlinger, men det vil sannsynligvis påvirke muligheten for ansettelse etter bestått

fagprøve. Jobbutsiktene vil avhenge av kvalifikasjonene til søkeren og stillingskravene.

68 NHO Service, 2014 69 NHO Service, 2014 70 Kunnskapsdepartementet, 2015 71 Kunnskapsdepartementet, 2015, side 12 72 Gjefsen mfl., 2014


29

3.2.3 Konkurransesituasjonen innenfor den øvrige servicenæringen

Service dekker som tidligere nevnt, et stort spekter av bransjer, og det er derfor vanskelig å komme med en generell

beskrivelse av tilbud og etterspørsel.

Et trekk som imidlertid går igjen for flere bedrifter innenfor servicesektoren, er en høy andel akademikere. En

rapport fra Menon Business Economics73 viser at en bransje som finansiering og forsikringsvirksomhet i 2013 hadde

en andel på 20 prosent akademikere74. Rapporten fra Menon viser samtidig at det har vært en vekst i andelen

akademikere innenfor alle næringer i perioden 2008-2013. Det er med andre ord ingen unntak fra denne sterke

trenden mot akademisering75.

Det er også arbeidsområder innenfor tjenesteytende næring, eller servicenæring, hvor det er vanskelig å få innpass

uten høyere utdanning. De fleste banker søker i dag medarbeidere med utdanning innen økonomi eller finans på

høgskole- eller universitetsnivå, og for å få en jobb innen forsikringsmegling er det et minimumskrav at du har tre

års høyere utdanning på universitet eller høgskole76.

Det forventes en økt tilgang på arbeidskraft med høyere utdanning framover. Selv om studietilbøyeligheten, det vil

si andelen av et kull som begynner i høyere utdanning, har flatet ut etter 2000, vokser andelen med høyere

utdanning i arbeidsmarkedet. Dette fordi unge som kommer inn i arbeidsmarkedet, har et høyere utdanningsnivå

enn eldre som går av med pensjon.

3.2.3.1 Konkurransesituasjonen innenfor sikkerhet

En av bransjene innenfor servicesektoren som tar inn fagarbeidere og personer uten fullført videregående

opplæring, er sikkerhetsbransjen. Som beskrevet ovenfor (avsnitt 3.2.1) viser SSBs prognoser et overskudd av denne

gruppen frem mot 2030. Sikkerhetsselskapene vil med andre ord ha god tilgang på arbeidskraft, dersom de velger å

fortsette å rekruttere fra denne gruppen i årene fremover.

3.3 Delkonklusjon Det er flere trekk ved den teknologiske utviklingen som kan medføre store konsekvenser for arbeidsstyrken innenfor

kontor, handel og service.

Endringer skjer raskt innenfor disse bransjene, og det kan være en utfordring for skoler og lærere å følge

utviklingen. Utvalget mener det er en av flere grunner til at bedrifter og kjedeskoler, som er de som opplever

endringene først, må involveres mer i opplæringen. På denne måten kan utdanningen også spisses tidligere enn i

dag, slik at de bedre kan møte kravene til økt eller endret kompetanse.

Handel

Innenfor handel vil netthandel påvirke de fleste bedriftene i årene fremover. Flere vil bruke internett og mobil til å

kjøpe varer og tjenester. Utvalget ser det som sannsynlig at butikker og kjøpesentre vil bestå. Det av flere grunner.

For det første vil folk fortsette å kjøpe direkte i butikken. For det andre vil en del bruke de fysiske butikkene til å

vurdere produkter – for så å gå hjem og bestille på nettet, mens andre vil bestille på nettet og hente i butikk.

Utvalget antar det vil bli en dreining mot at flere jobber opp mot nettkunder, og at det blir behov for færre personer

i butikkene. Dette vil blant annet føre til et økt behov for digitale kompetanser blant de ansatte.

Det at flere bestiller varer på nettet, vil også øke behovet for ansatte med kompetanse innenfor logistikk og

forståelse av vareflyt. Samtidig vil en økning i netthandelen kunne føre til en sterkere arbeidsdeling mellom de

ansatte som jobber med å hente og pakke varer fra lageret, og de ansatte som jobber i kontakt med kunden.

73 Grünfeld mfl., 2014 74 Med akademikere refererer Menon til personer med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå (mastergrad) og de med forskerutdanning (Phd) 75 Grünfeld mfl., 2014 76 Utdanning.no, 2016


30

Kompetansekravene til de som jobber med å hente varene på lager og gjøre klar bestillingene, vil antakelig bli ulik

kravene til de som jobber med kundebehandling, og kan dreie seg mer mot ufaglærte. Netthandelen kan også øke

potensialet i andre lærefag som logistikkfaget.

Samtidig beskriver blant annet ESSC en utvikling hvor kundene i fremtiden vil ønske mye informasjon om produkter

og priser når de kommer inn i butikken. Dette vil antakelig være med på å øke kompetansekravene til de som jobber

i butikkene, og det vil bli stadig viktigere at ansatte forstår hele verdikjeden, inkludert kundenes opplevelser og

handlinger.

Kontor

Når det gjelder kontor og administrasjon, ser utvalget flere utfordringer. For det første har teknologi og endringer i

arbeidsfeltet ført til at flere av de ‘klassiske’ kontoroppgavene forsvinner eller overføres til ansatte i fagstillinger. For

det andre viser utdanningsstatistikken at det har skjedd et klart skifte i utdanning innenfor økonomi og

administrasjon. Der det tidligere var en stor andel som tok en økonomisk utdanning på videregående nivå, er det i

dag mer enn 80 prosent som tar denne utdanningen på høyskole eller universitet. Framskrivninger fra SSB viser at

denne trenden vil fortsette, og at det forventes å være et overskudd av personer med økonomisk og administrativ

utdanning.

Utvalget ser det som sannsynlig at fagarbeidere innenfor kontor vil fortsette å være i sterk konkurranse med

personer med høyere utdanning.

Bank, finans og forsikring

Behovet for medarbeidere med digital kompetanse og teknologiforståelse øker. Dette gjelder for de som jobber

med kundeservice, men også for den gruppen som jobber med å utvikle nye tjenester for kundene. Banksektoren er

preget av større omstillingsprosesser. En del av behovet mot kundeservice dekkes av eksisterende medarbeidere,

blant annet fordi det er behov for en spisset kompetanse og bred erfaring. Dette gjør det vanskelig å se for seg at

bankene (og lignende virksomheter) vil begynne å rekruttere personer med fagbrev inn i disse stillingene.

Sikkerhet

Sikkerhetsbransjen har opplevd en økende vekst, og kravene til bransjen ser ikke ut til å bli mindre de neste årene.

Nye krav til sertifisering kan også gjøre fagbrevet mer attraktivt. Med dette som bakgrunn vurderer utvalget at

behovet for lærlinger og fagarbeidere innenfor sikkerhetsfaget vil øke i de kommende årene.


31

4. Fordypning og fleksibilitet Lærlingordningen strever med å finne fotfeste innenfor store deler av det arbeidsmarkedet som utvalget ser på. En

av tilbakemeldingene som går igjen i møte med bedrifter, er at fagene er for brede og i for liten grad er rettet mot

bransjene, eller at det ikke er stort nok rom for fleksibilitet.

Kvalitet og relevans i opplæringen har også historisk sett vært målet for endringer i opplæringstilbudet i Norge.

Målet med dette kapittelet er å vise hvordan ulike avveininger mellom bredde og faglig fordypning har trukket i

forskjellige retninger tidligere.

Mens Reform 94 ble betegnet som en struktur og styringsreform, ble Kunnskapsløftet betegnet som en

innholdsreform. Bredde og faglig fordypning kan oppnås ved endringer i både struktur og innhold.

Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at videregående opplæring, slik den i dag er innrettet og organisert, ikke i stor

nok grad møter behovet for fordypning i fag- og yrkesopplæringen77. Tilbakemeldinger fra partene i arbeidslivet

gjennom SRY og flere av de faglige rådene peker i samme retning. Det er også dokumentert at et opplæringsløp

basert på 2+2-modellen ikke passer behovene til alle elever eller alle bransjer. Det bør i større grad bli mulig å

tilpasse organisering og gjennomføring av opplæringen til elevenes valg og til lokale behov og forutsetninger.

Dette kapittelet beskriver utviklingen av fagopplæringen fra Reform 94 frem til i dag, og viser hvilke muligheter det

lokale handlingsrommet gir for fordypning og fleksibilitet.

4.1 Utviklingen av norsk fag- og yrkesopplæring de siste 20 årene

4.1.1 Reform 94

Reform 94 var svaret på en rekke strukturelle og innholdsmessige utfordringer i norsk utdanningssystem. Ungdom

fikk ikke elevplass på videregående skole, da alder og karakterer bestemte inntaket. Muligheten for å komme videre

det andre året var dårlig og resulterte i at mange tok flere grunnkurs. Det var også stor mangel på læreplasser.

Voksne ble prioritert. Blant inngåtte lærekontrakter i 1980- og begynnelsen av 1990-årene var flesteparten av de

som fikk læreplass, over 20 år. Dette samtidig som ungdomsarbeidsmarkedet forsvant.

Før Reform 94 var det 113 mulige inngangsporter til videregående opplæring, og majoriteten var innenfor yrkesfag.

Dette innebar spesialisering fra dag 1. Denne spesialiseringen ble sett på med bekymring ut fra at den fremtidige

arbeidskraften burde være fleksibel overfor endringer i samfunns- og arbeidsliv.

Den eksisterende læreplanstrukturen med opplæringsplaner for fagopplæring og fagplaner for skoleopplæringen

gjorde det vanskelig å få til den nødvendige faglige og pedagogiske sammenhengen i opplæringen. Et viktig moment

77 For en utdypende beskrivelse se blant annet kapittel 6 i Stortingsmelding 20 – På rett vei.

Hva har vært prøvd før? Hva er mulighetene i eksisterende regelverk?


32

med Reform 94 er at lærlingordningen ble integrert i offentlig videregående opplæring. Dessuten ble det

opplæringsmodell for all yrkesfaglig utdanning på videregående nivå, med noen få unntak.

Reform 94 ble hovedsakelig en struktur- og styringsreform. Det ble innført en 2+2 modell der fag- og

yrkesopplæringen skulle bestå av to år opplæring i skole og to år opplæring i bedrift. Opplæringen i bedrift skulle

bestå av ett år opplæring og ett år verdiskaping. Antall grunnkurs ble redusert til 13, der elevene kunne velge

mellom 104 Vk1-kurs (andre året)

All ungdom som hadde fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, fikk etter søknad rett til tre års heltids

videregående opplæring. Retten gjaldt uansett hvilke kunnskaper eller ferdigheter søkeren hadde tilegnet seg i

grunnskolen.

Videregående opplæring skulle ha nasjonale læreplaner for hele opplæringen både i skole og bedrift. Partene i

arbeidslivet inngikk en forpliktende samarbeidsavtale om å bistå med å skaffe læreplasser.

Reform 94 lyktes de første årene med å løse opp de strukturelle hindringene slik at elever og lærlinger kunne oppnå

studie- eller yrkeskompetanse. På yrkesfaglige studieretninger ble gjennomføringen forbedret med nær 100 prosent

de tre første årene etter innføringen.

Utviklingen videre viste imidlertid at visse sider ved tilbudsstrukturen motvirket rekruttering til enkelte yrker og

kompetanseområder.

Blant annet påpekte Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 32 (1998–1999) Videregående

opplæring, at Vk1-strukturen (andre året) hadde blitt et alvorlig hinder for rekruttering til yrkeslivet. Den store

oppsplittingen det andre året førte til at det ikke var elevgrunnlag for å opprette klasser i den enkelte

fylkeskommune78.

4.1.2 Kunnskapsløftet

Arbeidet med Kunnskapsløftet ble satt i gang som svar på utfordringene i kjølvannet av Reform 94. Det ble uttalt at

en fremtidig modell for videregående opplæring skulle være en videreføring og forbedring av strukturen for Reform

94. Hovedmodellen (2+2) skulle videreføres som normalmodell for lærefagene.

Ambisjonen var at alle elever skal nå lengst mulig i utvikling av egen kompetanse. Videregående opplæring skulle

være på høyde med internasjonale trender og etterkomme krav til kompetanse i en verden preget av større

mobilitet mellom land, regioner og yrkesgrupper.

Fokuset var fleksibilitet overfor endringer i arbeidslivet. Kunnskapsløftet fokuserte på et innhold som ga et stort

lokalt handlingsrom. Det var et ønske om bærekraftige læreplaner som kunne ta høyde for endringer i teknologi og

arbeidsprosesser. Læreplanene ble utformet slik at det på lokalt nivå kunne tilpasses kompetansekrav i arbeidslivet

og ta høyde for regionale ulikheter i utøvelsen av yrker. Valg av spesialisering skulle skje gradvis og så sent som

mulig i opplæringsløpet.

Antall Vg1 ble redusert fra 12 til 9 utdanningsprogrammer innen fag- og yrkesopplæring, og elevene kunne etter

Kunnskapsløftet velge blant ca. 50 Vg2-tilbud, en reduksjon fra 90 VK1-kurs i Reform 94-strukturen. Strukturen

skulle både gi rom for fleksibilitet og gi grunnlag for både studiekompetanse og/eller yrkeskompetanse.

Et nytt tiltak, Prosjekt til fordypning, ble innført med Kunnskapsløftet. Målet med faget var at elevene skulle få

mulighet til å bli kjent med aktuelle yrker tidlig i opplæringen, samtidig som elever som hadde interesse for spesielle

fag eller fordypninger, skulle få mulighet til å velge dette på et tidlig tidspunkt. Prosjekt til fordypning blir beskrevet i

avsnitt 4.1.2.

78 Meld. St. nr. 32 (1998-1999)


33

Videregående opplæring skal fortsatt ha nasjonale læreplaner for hele opplæringen, både i skole og bedrift. Det

skulle utarbeides kompetanseplattformer som grunnlag for læreplanarbeidet, og læreplanene skulle utformes på en

måte som ga et stort lokalt handlingsrom.

Kompetansemålene i læreplanene skulle beskrive nasjonale forventninger til hva elever og lærlinger skulle mestre i

fagene og uttrykke mål for bruk av kunnskaper og ferdigheter. Læreplanene skulle gi lokal handlefrihet når det

gjaldt:

Å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs forutsetninger, grupper av elever innenfor rammen av

fellesskapet og lokale forhold (se f.eks. eksemplet fra Mailand videregående skole, avsnitt 4.2.4).

Å velge innholdet i opplæringen.

Hvordan opplæringen skal organiseres.

Hvilke arbeidsmåter som skal brukes.

Den kompetansen som både elever og fagarbeiderne satt igjen med, skulle være tilpasset et samfunn og et

arbeidsliv i endring og måtte i større grad ses som en kompetanseplattform for livslang læring.

Med Kunnskapsløftet er det mulighet for tidlig spesialisering, men det er i stor grad avhengig av at det skjer

gjennom det lokale handlingsrommet. Utviklingen de siste årene viser et tydeligere ønske om at elevene bør få

mulighet til tidlig spesialisering i opplæringen for å møte arbeidslivets kompetansebehov, samtidig som opplæringen

skal tilpasses den enkelte elev og lærling. Tabellen under viser utfordringer knyttet til spesialisering og fleksibilitet

slik den har utviklet seg gjennom årene.

Tabell 4.1. Illustrasjon av utviklingen av norsk fag- og yrkesopplæring

FØR REFORM 94 REFORM 94 KUNNSKAPSLØFTET VEIEN VIDERE?

113 mulige inngangsporter til videregående opplæring, og majoriteten var innenfor yrkesfag. Dette innebar spesialisering fra dag 1. 79

Spesialisering ble sett på med bekymring ut fra at den fremtidige arbeidskraften burde være fleksibel overfor endringer i samfunns- og arbeidsliv80.

Det må kunne åpnes for større fleksibilitet i omfanget av og rekkefølgen på den opplæringen som foregår i skole og den som foregår i bedrift. Økt fokus på lokalt handlingsrom81.

Et hovedproblem med Reform 94-modellen var at over hundre fag ble samlet i ni samlelinjer. Det betyr at elevene kommer sent i gang med å spesialisere seg i sine fag82.

4.1.3 Evaluering av Kunnskapsløftet

SINTEF skriver følgende i en evalueringsrapport om Kunnskapsløftet: «Aktører i utdanningssystemet lokalt og

regionalt hadde ulike syn på om Kunnskapsløftet ville ha noen effekt på kvaliteten i opplæringen. Mange var

skeptiske, og fryktet at den nye opplæringsstrukturen med brede fag på Vg1 og Vg2 i Kunnskapsløftet ville gå ut over

spesialiseringen i yrkesfagene.»83

Evalueringen av Kunnskapsløftet viste blant annet at det er ganske krevende å få de brede programfagene til å

fungere på en god måte. Avstanden til yrkene og fagene kan svekke motivasjonen til elevene, særlig innenfor

fagområder hvor fagbrevet ikke hadde en tradisjon fra før (blant annet servicefag). Hvorvidt prosjekt til fordypning

fungerer i fagene, viser seg å være svært viktig for helheten84. Avsnitt 4.2 omhandler muligheter innenfor

eksisterende regelverk for fleksibilitet og fordypning.

79 Meld. St. nr. 30 (2003-2004) 80 Meld. St. nr. 32 (1998-1999) 81 Meld. St. nr. 30 (2003-2004) 82 Kunnskapsministeren 3.9.2015 til klassekampen 83 Dahl mfl., 2012 84 Nyen og Tønder, 2012


34

4.2 Muligheter for fleksibilitet og fordypning innenfor eksisterende

regelverk Fleksibilitet i videregående opplæring skal gi mulighet for fordypning og tilpasning etter elevers ulike valg og etter

ulikheten mellom fagområder. De som har bestemt seg for et yrke når de begynner på videregående opplæring, skal

få mulighet til å få opplæring og erfaring fra yrket tidlig i opplæringsløpet. De som ikke er sikre på sine

utdanningsvalg, skal få et godt grunnlag for å gjøre et riktig valg. Særlige tiltak her er arbeidslivsfag og

utdanningsvalg på ungdomstrinnet og prosjekt til fordypning på videregående trinn. Elever som i utgangspunktet tar

sikte på å oppnå grunnkompetanse, skal få mulighet til å fullføre fag- og yrkesopplæringen på et senere tidspunkt.

Tiltak her er lærekandidatordningen og forsøk med praksisbrev, begge på videregående trinn.

En utfordring er å sørge for at innholdet i videregående opplæring er relevant for samfunnets og arbeidslivets

framtidige behov for kompetanse. Dette krever mulighet til faglig fordypning og fleksibilitet i

utdanningsprogrammene. Det ligger muligheter i det lokale handlingsrommet for bransjer og næringer til å

samarbeide med skoler om å tilpasse innholdet i opplæringen til lokale kompetansekrav.

4.2.1 Strukturelle tiltak for fleksibilitet og fordypning på ungdomstrinnet

Dette avsnitt gir en oversikt over tilbud innenfor det formelle opplæringssystemet som kan gi elever mulighet til

fordypning og individuelle løp på ungdomstrinnet.

4.2.1.1 Arbeidslivsfaget

Arbeidslivsfaget er et valgfag på ungdomstrinnet. Faget

skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å

arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for

yrkesfaglig opplæring. Timerammer er 222 timer i året

der skolen i samarbeid med lokalt næringsliv kan bruke

bedrifter som læringsarena. I veileder for arbeidslivsfag

finnes eksempler på organisering av faget, hvordan

skolen og lokalt arbeidsliv kan samarbeide, og hvordan

arbeidsoppdrag kan se ut.

4.2.1.2 Valgfag på ungdomstrinnet.

Valgfagstilbudet på ungdomstrinnet består av 14

læreplaner, blant annet reiseliv og produksjon av varer

og tjenester. Skolene må tilby minst to valgfag. I

læreplan for produksjon av varer og tjenester står det

blant annet at mål for opplæringen ar at elevene skal

kunne planlegge, produsere, markedsføre og tilby en

vare eller tjeneste til en definert målgruppe.

Utdrag av formålet med arbeidslivsfaget

«Dagens arbeidsliv har et stort behov for

faglært arbeidskraft innenfor ulike bransjer

og sektorer. Endringer i jobbinnhold og

muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo.

Dette krever høy kompetanse og gode

grunnleggende ferdigheter av den enkelte

arbeidstaker. Arbeidslivsfaget skal bidra til at

elever på ungdomstrinnet får kjennskap til

fag- og yrkesopplæring gjennom erfaring

med arbeidsoppgaver hentet fra forskjellige

yrker som produserer tjenester og

produkter.»


35

4.2.1.3 Utdanningsvalg

I veilederen for utdanningsvalg står det blant annet at

deler av faget kan foregå på andre steder enn i

klasserommet for å gi elevene mulighet til praktiske

aktiviteter og erfaringer. I denne sammenheng

fokuserer veiledningen på viktigheten av samarbeid

med eksterne aktører i blant annet lokalt arbeidsliv.

4.2.2 Strukturelle tiltak for fleksibilitet og

fordypning på videregående trinn

Dette avsnitt gir en oversikt over tilbud innenfor det

formelle opplæringssystemet som kan gi elever

mulighet til fordypning og individuelle løp på

videregående nivå.

4.2.2.1 Prosjekt til fordypning (PTF)

Prosjekt til fordypning ble innført med Kunnskapsløftet for at elevene på yrkesfag skulle få arbeide med det

lærefaget de ønsket så tidlig i opplæringen som mulig. Oppsummering av forskningen på fag- og yrkesopplæringen

konkluderer med at prosjekt til fordypning er den faktoren i Kunnskapsløftet som har den tydeligste effekten på

elevenes yrkesvalg, motivasjon for utdanning, mulighet for læreplass og forståelse av sammenhengen mellom teori

og praksis. Prosjekt til fordypning ble innført

samtidig med at man reduserte antall Vg2 (se

avsnitt 4.1.2), og faget er sentralt for å

‘balansere’ de brede programfagene.

I veilederen for prosjekt til fordypning finnes

eksempler på organisering, innhold, vurdering

og dokumentasjon av opplæring i prosjekt til

fordypning. Eksempler og ideer kan utvikles

videre lokalt i dialog mellom aktørene i skole og

bedrifter/virksomheter.

4.2.2.2 0+4 modell

Fylkeskommunen står fritt til å formidle elever til lærebedrift fra første året i videregående opplæring. Det betyr at

en elev kan få opplæring i bedrift gjennom hele det fireårige løpet. Eleven må imidlertid følge læreplanene for

Kunnskapsløftet.

Tilbudet kan gjelde for elever som er skoletrette eller av andre grunner ønsker å begynne praktisk opplæring tidlig.

Målet er fag-/svennebrev. Opplæringen må organiseres på en slik måte at eleven får opplæring i alle relevante

læreplaner.

4.2.2.3 Lærekandidatordningen

En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte

på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

Mens lærlingens målsetting er å nå alle målene i læreplanen,

sikter lærekandidaten mot arbeidsoppgaver innenfor et

begrenset antall mål i læreplanen og en mindre omfattende

prøve enn fag- eller svenneprøve. Ordningen krever et

enkeltvedtak fra pedagogisk-psykologisk tjeneste og er ment for

elever som ikke har forutsetninger for å gjennomføre hele det

4-årige løpet.

Utdrag fra formålet i utdanningsvalg «Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og

sammenheng i grunnopplæringen og knytte

grunnskole og videregående opplæring bedre

sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst

egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar

mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke.

Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets

krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å

skape grunnlag for entreprenørskap.»

Utdrag av formålet med prosjekt til fordypning «Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få

erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

karakteriserer de ulike yrkene innen

utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål

fra læreplanene på Vg3-nivå. Her oppfordres bedrifter å

samarbeide med skoler om organisering av faget i

bedriftene.»

Utdrag fra opplæringsloven om

muligheten for 0+4

«Fylkeskommunen kan i det enkelte

tilfellet godkjenne lærekontrakt eller

opplæringskontrakt som inneheld unntak

frå den fastsette opplæringsordninga».


36

4.2.2.4 YSK-modell: Yrkes- og studiekompetanse

YSK-modellen er et 4-årig løp som gir både yrkeskompetanse og studiekompetanse. Tilbudet bestemmes lokalt.

Modellen ble først tilbudt for elever innenfor elektrofag og industrifag som ønsket en alternativ vei inn til

ingeniørhøyskolene. Tilbudet ble kalt tekniske allmennfag (TAF). I senere tid har helse- og oppvekstfag og bygg- og

anleggsfag fattet interesse for et slikt tilbud. Tilbudet har derfor skiftet navn til YSK (yrkes- og studiekompetanse), og

tilbys lokalt av skoler som har mulighet for å tilrettelegge for et slikt tilbud.

4.2.3 Pågående forsøk

Dette avsnitt gir en oversikt noen pågående forsøk som kan bidra til fleksibilitet og/eller fordypning.

4.2.3.1 Praksisbrev

Praksisbrev er en forsøksordning spesielt rettet mot dem som ønsker en mer praktisk videregående opplæring. Det

kan være et alternativ for dem som vet det kan bli vanskelig å fullføre et fag- eller svennebrev. Praksisbrev er en

grunnkompetanse som kan bygges videre til fag- eller svennebrev. Det er foreslått at praksisbrevordningen skal bli

en fast ordning.

4.2.3.2 Splitting av programfag på Vg2

De fleste Vg2 har 2-3 felles programfag. Det er åpnet for forsøk med at felles programfag på Vg2 kan splittes, og at

valgfrie programfag knyttes mer til det enkelte lærefag eller grupper av lærefag.

Etter en gjennomgang i de faglige rådene for de ulike utdanningsprogrammene var det to faglige råd som ønsket

splitting, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel med unntak av transportfagene. De syv andre

faglige rådene ønsket å utsette saken til arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen er ferdig.

4.2.3.3 Vekslingsmodell

I forbindelse med Meld. St. 20 På rett vei ble det foreslått å prøve ut modeller med mer veksling mellom skole og

bedrift. Målet med utprøvingen var økt motivasjon, bedre sammenheng mellom opplæringen i skole og bedrift,

tidligere spesialisering og bedre og tidligere forståelse for arbeidslivets normer og regler.

Det er ikke gitt en klar definisjon av vekslingsmodellen fra sentralt hold, og det er opp til fylkene å utarbeide sine

vekslingsmodeller. Et sentralt element i vekslingsmodellene er at opplæringen er organisert slik at eleven pendler

hyppigere mellom skole og lærebedrift enn det som i dag er mulig i hovedmodellen (2+2) for videregående

opplæring.

Tretten fylker er med i forsøket om å prøve ut vekslingsmodeller, og første delrapport fra evalueringen av

vekslingsmodell i fag- og yrkesopplæringen viser at den vanligste modellen er 1+3-veksling, der elevene

gjennomfører et tilnærmet normalt første år i skole. Noen modeller skiller seg ut, eksempelvis starter vekslingen i

Hordaland allerede på Vg185.

4.2.3.4 Lokale prosjekter

Fylkeskommuner kan ha en «vifte» av ulike tilbud ut over ordinær 2+2-modell. I tillegg kan fylkeskommuner søke

Utdanningsdirektoratet om å sette i gang egne forsøk for å prøve ut nye pedagogiske og/eller organisatoriske

løsninger. Det er også mange eksempler på lokalt arbeid med samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Nedenfor er

det presentert to prosjekter om lokalt samarbeid knyttet til utdanningsprogrammet service og samferdsel.

85 Høst mfl., 2015

http://utdanning.no/ordforklaringer#Svennebrev

http://utdanning.no/ordforklaringer#Grunnkompetanse

http://utdanning.no/tema/nyttig_informasjon/fagbrev_og_svennebrev


37

4.2.4 Lokale prosjekter

EKSEMPEL│Fleksibel opplæring i varehandelen (Telemark)

Prosjektet skal bidra til fornying av fag- og yrkesopplæringen innenfor servicefagene for varehandel, og det

skal utvikles og testes modeller for gjennomføring og opplæring. Videre skal prosjektet bidra til bedre

samarbeid mellom skole og arbeidsliv.

Følgende tiltak er gjort gjennom prosjektet: Gjennom prosjektet rekrutteres voksne med mer enn 5 års

yrkeserfaring til å ta fagbrev som praksiskandidater. Det er i liten grad faglærte fagarbeidere ute i

bedriftene innen salgsfaget. Dette vil bidra til økt yrkesstolthet, høy status for salgsfaget i fagopplæringen

og dermed økt rekruttering av lærlinger i faget. Innen vekslingsmodellen skal eleven inn på et 1+3 løp med

opplæring i fellesfag på skolen og programfag i bedrift. Det tegnes intensjonsavtaler med bedrifter, som

innebærer informasjonsmøter om hva eleven skal lære og tett oppfølging under vekslingsperioden.

Fokus på kompetanseheving for ansatte gjennom kurs er et viktig del av dette prosjektet. Dette har bidratt

til at flere har tatt fagbrev gjennom disse kursene.

EKSEMPEL│Mailand videregående skole

Mailandmodellen er en didaktisk tilnærming til hvordan elever på utdanningsprogrammet Service og

samferdsel kan tilegne seg den arbeidslivskompetansen næringslivet etterspør. Modellen illustrerer

skjæringspunktet mellom tradisjonell fagopplæring, pedagogisk entreprenørskap og karriereveiledning. I

Mailandmodellen står eleven i sentrum, læreren er sentral som fagperson og karriereveileder.

Elevene på Vg1 og Vg2 jobber med mål fra Vg3 opplæring i bedrift, for eksempel Salgsfaget, gjennom

arbeidspraksis året igjennom. Arbeidspraksis gjennomføres vanligvis innenfor rammen av faget Prosjekt til

fordypning (PTF). Elevens medvirkning i valg av fag er sentralt. Dette for å sikre at elevens forventninger til

valgt yrke og yrkets innhold stemmer overens.

Gjennom bruk av pedagogisk entreprenørskap, som for eksempel ungdomsbedrift (UB) som metode i

programfagene på Vg1 og Vg2 jobber elevene med læreplanmålene på en variert og praktisk måte.

Gjennom bruk av denne metoden tilegner elevene seg grunnleggende og nødvendige nøkkelkompetanser

som gjør dem attraktive som lærlinger og arbeidstakere.

Arbeidspraksis og ungdomsbedrift gjør elevene i bedre stand til å tilegne seg den teoretiske kunnskapen de

får i møte med fagstoffet, og i bedre stand til å bruke den. Skolehverdagen blir mer realistisk og elevene

bedre rustet til morgendagens næringsliv.


38

4.3 Delkonklusjon Utvalget mener at å øke opplæringstilbudets relevans for arbeidslivet kan innebære endringer i rammebetingelser

(lovverket), tilbudsstrukturen, innholdet i læreplanene og/eller implementeringsstrategier.

Utvalget vil ikke foreslå endringer i rammebetingelser som innebærer endringer i opplæringsloven og i forskrift til

opplæringsloven.

Med hovedfokus på relevans for arbeidslivet vil utvalget foreslå enkelte endringer i tilbudsstrukturen for å øke

relevansen av opplæringen for bransjene, men utvalget tror økt relevans kan oppnås innenfor rammen av en 2+2-

modell. Endringer i tilbudsstrukturen vil medføre endringer i læreplanene. Utvalgets tilrådninger vil bli konkretisert i

kapittel 7.

Utvalget ser videre at samarbeid mellom skole og bedrift kan gi den nødvendige fleksibilitet og spesialisering som

kan øke relevansen av opplæringen og bidra til at bransjene ser merverdien av fagopplæringstilbudet som

kompetansebygging for fremtiden. Prosjekt til fordypning vil her spille en sentral rolle for å øke relevansen og

synliggjøre fagutdanningen. Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv lokalt, på fylkesnivå og nasjonalt vil også

innbefatte en mer aktiv informasjons- og implementeringsstrategi fra stat og privat næringsliv. Bransjene har også

mulighet til å motivere elever allerede fra ungdomstrinnet gjennom valgfagstilbudet og arbeidslivsfaget.


39

5. Erfaringer fra andre land Som et ledd i arbeidet har utvalget innhentet erfaringer og informasjon om fagopplæringssystemene i Danmark og

Sveits. Disse systemene er kontekstavhengige, og andre lands systemer kan ikke implementeres direkte i Norge.

Derfor har utvalget valgt å fokusere på og hente inspirasjon og innspill til overordnede diskusjoner fra de

elementene i deres utdanningssystemer som er relevante for Norge.

Danmark er en interessant case når det gjelder fagopplæring, blant annet fordi de har en høyere andel lærlinger

innen varehandelen enn det vi har i Norge. Men også fordi Danmark har vært gjennom en reform nylig som har ført

til flere endringer. Sveits er et land som på mange områder har lykkes med en fagopplæring, som både er attraktiv

for elevene og verdsatt i arbeidslivet86.

5.1 Danmark Danmark har 105 yrkesfag (på dansk «erhvervsutdannelser»). De 105 yrkesfaglig utdanningene består av ulike trinn

og spesialer. Dette gir til sammen litt over 300 ulike opplæringstilbud87. Et yrkesfag i Danmark kan ta mellom 2 og

5½ år. En yrkesfaglig utdanning innenfor handel tar ca. 3 år. Innenfor kontor er lengden typisk 4 år, mens utdanning

til sikkerhetsvakt tar 2 år88. Tidligere var det mulig å ta en kortere butikkutdanning på 2 år, men denne er nedlagt

med den nye reformen av fag- og yrkesopplæringen (se nedenfor).

Utdanningene er oppdelt i et «grunnforløp», som normalt foregår på en yrkesfagskole, og et «hovedforløp», som

primært består av å være lærling i bedrift. Hovedforløpet er basert på en veksling der eleven får skoleundervisning i

bolker på mellom 1 og 3 uker.

5.1.1 Reform av dansk fag- og yrkesopplæring

Dansk fagopplæring var nylig gjennom en reform. Blant annet har de valgt å innføre et obligatorisk,

studieforberedende løp (EUX) innenfor noen lærefag. EUX innebærer at yrkesutdanningen kombineres med

undervisning som gjør at elevene oppnår generell studiekompetanse89. Det har tidligere vært mulig å ta EUX som en

frivillige ordning i en rekke lærefag.

Nytt fra skoleåret 2015/16 i Danmark er at kontorutdanningen og finansutdanningen kun kan gjennomføres med et

obligatorisk EUX-løp. Bakgrunnen for denne endringen er ifølge det danske Uddannelsesnævnet for handels- og

86 Clematide, 2015 87 Den danske UddannelsesGuiden, 2016 88 Her refereres til lengden på hovedforløpet, dvs. grunnforløpet kommer i tillegg. 89 EUX kan sammenlignes med YSK-modellen i Norge, som gir både fagbrev og generell studiekompetanse

Hva kan vi lære av andre land?


40

kontorområdet90, at arbeidslivet stadig etterspør elever med et høyere kompetansenivå, og da særlig innen

kontorutdanningen91.

Ved å innføre obligatorisk EUX-forløp mener de at de får en utdanning som er mer attraktiv for arbeidslivet.

Samtidig vil de elevene som fullfører skoleløpet, ha bedre mulighet til å studere videre.

Danmark har tidligere hatt butikkutdanning på et lavere nivå (trinn 1). Utdanningen fikk navnet butikkmedhjelper og

var et 2-årig opplæringsløp, ett år i skole og ett år i bedrift. Denne kortere versjonen av salgsfaget ble fjernet med

reformen.

Ifølge Uddanningsnævnet ble dette gjort fordi tilbudet ikke fungerte etter hensikten. Kompetansebehovet på det

danske arbeidsmarkedet har i likhet med det norske ikke utviklet seg i retning av lavere kompetanse, men tvert imot

etterspurte arbeidsmarkedet elever og medarbeidere med høyere kompetanse.

5.1.2 Fordypning i form av «spesialer» og «profiler»

Både kontorutdanningen og detaljhandelsutdanningen har fordypningsområder som elevene velger mellom når de

starter opplæringen i bedriften. Innen kontor er det fordypningsområder i administrasjon, advokatsekretær,

legesekretær, offentlig administrasjon, reiseliv, revisjon, spedisjon og shipping, samt økonomi.

Innen detaljhandelsutdanningen er det tre ulike fordypningsområder: salgsassistent med profil, blomsterdekoratør

og visual merchendiser.

Videre velger salgsassistenten å avslutte læretiden med en profil, og her er det mange profiler å velge mellom.

Eksempler er optikk, bokhandel, dagligvare, fotohandel, møbelhandel, byggevarer, fargehandel, tekstil etc. Dette kan

i Norge sammenlignes med ønsket om å spesifisere fordypningsområder på vitnemålet.

I Danmark er det vanlig at bedrifter, eksempelvis en kjede innen varehandelen, samarbeider med en skole om

opplæringen. På denne måten har bedriften påvirkning på undervisningen, og internopplæringen blir integrert i det

offentlige utdanningssystemet.

90 Svarer til faglig råd i Norge. 91 Informasjon fra sekretariatsjef Per Clausen, Uddannelsesnævnet for handels- og kontorområdet, Danmark.

EKSEMPEL │ Dansk Supermarked

Over 1400 butikker totalt, 50 000 medarbeidere i 5 land. Dansk Supermarked utdanner hvert år ca. 450

lærlinger, og 70 % av lærlingene fortsetter i bedriften etter endt læretid.

For Dansk Supermarked er lærlingordningen sentral i «næringskjeden» for utvikling av ledere. Det gir seg

utslag i at 40 % av varehussjefene i Føtex har lærlingbakgrunn, og 40 % av seksjonssjefene i Bilka har

lærlingbakgrunn. «Lærlingene tilføyer viktige kompetanser til butikkene og er faglige rollemodeller for

deltids- og unge arbeidstakere», skriver Dansk Supermarked.

Lærlingene kombinerer praksis i varehusene/butikkene med teori på Dansk Supermarkeds eget kurssenter i

Ebeltoft. Ut over de obligatoriske skoleoppholdene tilbyr de også lærlingene en rekke valgfrie fag.


41

5.2 Sveits Fagopplæringen er en ettertraktet utdanning i Sveits. Det er ca. 65 prosent av elevene fra hvert kull som velger

yrkesfag i Sveits. Det finnes både toårige (EBA) og tre- og fireårige (EFZ) yrkesfaglige løp i Sveits. 90 prosent går på

EFZ-løpene på tre eller fire år. I salgsfaget og kontorfaget finnes det både toårige og treårige løp.

Berufsmittelschule (BMS) er en tredje vei for de som velger yrkesfag. Her får lærlingene i tillegg til kompetansebevis

(Fähigkeitszeugnis EFZ) også generell studiekompetanse (Berufsmaturität)92.

Veksling står sentralt i det sveitsiske yrkesutdanningssystemet. Veksling mellom skole og bedrift foregår fra dag 1.

Virksomhetene har dermed en avgjørende rolle fra starten av, og de har innflytelse på innholdet i skoleopplæringen.

I motsetning til Danmark veksler eleven i Sveits hver uke. Ofte benyttes ‘sliding scale’, dvs. elevene i den første

perioden har flest ukedager i skolen, men gradvis får de flere dager i bedrift. Sammenlignet med Norge utgjør

læretid i bedrift en vesentlig større del av den samlede opplæringstiden.

5.2.1 Forberedelse til yrkesfag

For å forberede elever til et yrkesfaglig utdanningsprogram blir de introdusert til fag- og yrkesopplæring allerede i

grunnskolen gjennom bedriftsbesøk, besøk på industri- og utdannelsesmesser, besøk av tidligere elever som

forteller om sine jobber (rollemodeller), etc. Dette kan til dels sammenlignes med faget utdanningsvalg i Norge.

Videre får elevene på ungdomsskolen tre timer i uken med individuell undervisning med utgangspunkt i de kravene

til måloppnåelse de ulike yrkesutdanningene har. Det tidlige yrkesvalget har sammenheng og er gjennomførbart

fordi det er en fleksibilitet i systemet med tanke på omvalg og tilgang til høyere utdanning.

5.2.2 Bransjekurs

I tillegg til de to opplæringsarenaene skole og bedrift har Sveits en tredje arena, nemlig bransjekurs. Bransjekursene

sikrer at lærlingene får tilstrekkelig bredde av fagkompetanse, noe som gjør at lærlingen ikke bare tilegner seg

kompetanser fra den spesifikke virksomheten. Omfanget av bransjekurs varierer fra bransje til bransje. En vanlig

organisering er en eller to ukers bransjekurs per semester93.

5.2.3 Overganger i utdanningssystemet

I det sveitsiske utdanningssystemet er det mulig å ta høyere utdanning etter fullført fagopplæring.

Yrkesutdanningssystemet i Sveits er bygget på en slik måte at det alltid er mulig å komme seg videre på et høyere

nivå. Den åpne veien til høyere utdanning er en medvirkende faktor til at yrkesfagene har en høy status.

Hele det sveitsiske utdanningssystemet har ulike veier som gjør det mulig å gå fra yrkesfaglige utdanninger til

høyere utdanning. Sveitsiske myndigheter fremmer som et prinsipp mobilitet oppover i systemet fra alle deler av

fagopplæringssystemet. Fleksible veier er introdusert for å sikre mobilitet og for å unngå risikoer ved å møte

blindveier i utdanningssystemet. Fleksibiliteten i systemet sørger også for at elever ikke velger bort yrkesfag, da det

ellers kan oppleves som en blindvei for å komme seg videre i systemet. Elever som vil ta høyere utdanning, må følge

forberedende kurs enten mens de tar yrkesfaglig utdanning, eller etter avlagt fagbrev før de kan avlegge føderal,

yrkesfaglig eksamen som gir adgang til høyere utdanning94.

92 Clematide, 2015 93 Clematide, 2015 94 Clematide, 2015


42

5.3 Delkonklusjon I både Danmark og Sveits er det vesentlig flere lærlinger innen varehandel og kontor. I Danmark ble det i fjor inngått

litt mer enn 8000 nye lærekontrakter innenfor kontor og handel (de merkantile fagene)95. Det er rundt 10 ganger så

mange som i Norge. I Sveits er salgsfaget en av de mest søkte utdanninger96.

Utvalget mener det mange likhetstrekk mellom norsk og dansk næringsliv, både når det gjelder kontor og handel.

Det at Danmark har valgt å legge ned de helt korte utdanningene på videregående nivå, ser utvalget som et tegn på

at dette ikke er en vei å gå for Norge. I Sveits er det også det 3-årige tilbudet som er den vanligste

opplæringsmodellen innenfor varehandel.

Det har de siste årene vært et økt fokus på alternative gjennomføringsmodeller i Norge (vekslingsmodell). Utvalget

mener det sveitsiske dualsystemet og vekslingsmodellen i Danmark kan være en inspirasjon for å få opplæringen i

skole og bedrift til å til å henge tettere sammen, hvor skolen, bedriften og opplæringskontoret samarbeider tettere

for å få det til. Det er ikke nødvendigvis gjennom vekslingsmodeller dette må skje. Det er en måte å «strukturelt»

tvinge frem dette samarbeidet, men det kan også løses gjennom aktivt bruk av prosjekt til fordypning, ved å legge

undervisningen av programfag i bedrift eller ved å hente undervisningsressurser fra næringslivet inn i skolen.

I Sveits har fagarbeideren en tydelig vei fra opplæring på videregående nivå til høyere utdanning. I Norge er generell

studiekompetanse i de fleste tilfeller den eneste vei inn til videre utdanning. Det gjør blant annet at mange elever

her velger overgang til påbygg fremfor å gå ut i lære. Analysen fra Sveits viser at bedriftene ikke har valgt å satse på

en allmennutdanning, men verdsetter en fagarbeiderutdanning som har en åpen vei mot videre studier. Utvalget

mener dette viser at det gir mening å satse på gode overganger til høyere utdanning.

Det er etter hvert etablert flere «y-veier» til høyere utdanning i Norge. Det er midlertid stor variasjon mellom de

ulike utdanningsprogrammene. En oversikt over «y-veier» på utdanning.no viser at det i dag finns litt mer enn 40

ulike tilbud fordelt på en rekke universiteter og skoler. Kun ett av disse tilbudene er rettet mot service og

samferdsel.

Utvalget mener det er hensiktsmessig med flere tilbud innen «y-veier». Dette kan bidra til å øke søkingen inn mot

fagene, da elevene vil føle seg tryggere på at de har en vei videre, dersom de skulle ønske det.

95 Informasjon fra sekretariatsjef Per Clausen, Uddannelsesnævnet for handels- og kontorområdet, Danmark. 96 Clematide, 2015


43

6. Kjedeskoler og fagopplæring Kjedeskoler og bedriftsintern opplæring er utbredt innenfor varehandelen og sikkerhetsbransjen. For varehandelen

er en egen bedriftsintern opplæring den viktigste utdanningsarenaen.

Dette kapittelet handler om hvordan kjedeskoler og fagopplæringen kan kobles tettere sammen. Særlig innen

varehandel og sikkerhet er internopplæring vanlig, og den er en viktig rekrutteringskanal og plattform for

kompetanseutvikling i bedriftene. Vi ser blant annet på hvordan kompetanse fra kjedeskolene kan bli godkjent som

del av det formelle utdanningssystemet, og videre hvilke virkemidler som kan være aktuelle å foreslå for at

kompetanse oppnådd på kjedeskolen kan bli formell.

Definisjon av kjedeskoler og kompetanse

«En kjedeskole er en måte å organisere systematisk opplæring på innenfor et foretak med mange enheter av

samme type, som enten har samme eier eller på annen måte er nært sammenknyttet»97.

I forskrift til opplæringsloven § 6-46 som omhandler realkompetansevurdering, omtales formell, ikke formell og

uformell kompetanse.

Formell kompetanse: Fullført og ev. avbrutt videregående opplæring fra Norge eller fra utlandet.

Ikke-formell kompetanse: Kurs eller kompetansehevende tiltak på arbeidsplassen i regi av et studieforbund

eller andre.

Uformell kompetanse: Kunnskap og ferdigheter gjennom arbeid, organisasjonsarbeid, annet frivillig arbeid

eller erfaring fra andre steder der læring ikke er det primære formålet. Uformell læring er ikke organisert

eller strukturert med hensyn til mål, tid eller læringsstøtte, og den er i de fleste tilfeller utilsiktet fra

«elevens» side.

Formell kompetanse omfatter all offentlig godkjent utdanning som gir kompetanse på grunnskolenivå, videregående

nivå, eller høyere utdanningsnivå. Kompetanse oppnådd på kjedeskolene er på bakgrunn av dette definert som ikke-

formell kompetanse, da opplæringen normalt ikke gir kompetanse som er offentlig godkjent (selv om unntak kan

forekomme, f.eks. noen lederutdanninger).

Kompetanse oppnådd på kjedeskolene er på bakgrunn av dette definert som ikke-formell kompetanse.

Fafo stiller spørsmål i sin rapport «Kjedeskoler – internopplæring i varehandelen» om kjedeskolene bidrar til at

personer kommer inn i et internt arbeidsmarked med mulighet for utvikling og mobilitet, eller om de kommer inn i

et åpent delarbeidsmarked med begrensede utviklingsmuligheter. Å få godkjent en kompetanse som del av det

formelle utdanningssystemet kan være et virkemiddel som sikrer mobilitet for elever i et stadig skiftende

arbeidsmarked.

97 Hagen og Nyen, 2010

Kan vi få til en tettere kobling?


44

6.1 Ulike modeller for integrasjon og samarbeid Dette kapittelet vil handle om hvordan kompetanse fra kjedeskolene kan bli godkjent og inngå som del av det

formelle utdanningssystemet. Kjedeskolene kan være et ledd i arbeidet med prosjekt til fordypning, eller en del av

den totale læretiden, og kan være gjenstand for realkompetansevurdering.

Målet er at alle bør få sin kompetanse dokumentert og få mulighet til å bygge videre kompetanse knyttet til jobb og

utdanning for fremtiden. Videre er dokumentert kompetanse et virkemiddel som kan sikre mobilitet, dvs. at de kan

bruke kompetansen i andre sammenhenger, og at bransjer sikrer kompetanse for fremtiden. I det følgende

presenteres fire ulike måter der ikke-formell kompetanse kan gjøres formell.

6.1.1 Kjedeskolen som innhold i prosjekt til fordypning

Skoleeierne har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i prosjekt til fordypning, for at opplæringen blir

gjennomført i samsvar med disse læreplanene, og for at elevene blir vurdert i forhold til kompetansemålene i de

lokale læreplanene. Prosjekt til fordypning har som mål at eleven skal få mulighet til å få opplæring på andre

arenaer enn skolen. Samarbeid mellom skole og bedrift om innholdet i prosjekt til fordypning er viktig i denne

forbindelse. Innholdet i kjedeskolene må relateres til de nasjonale læreplanene, og vurderingsansvaret ligger hos

skolen elevene går på.

Modell for fordeling av oppgaver og ansvar når elevene har opplæring på en kjedeskole i prosjekt til fordypning, kan

illustreres gjennom tabellen under.

PLANLEGGING OPPLÆRING VURDERING

Skolen Utarbeide en lokal læreplan med vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse for sluttvurdering

Forberede elevene til opplæringen på kjedeskolen, og gi motivasjon og støtte

Oppfølging av elevene på kjedeskolen

Undervegsvurdering

Sluttvurdering

Bedriftene som eier kjedeskolen

Bidra i utviklingen av lokal opplæringsplan med utgangspunkt i kompetansemål på Vg3, Relatere innholdet i kjedeskolen til de nasjonale læreplanene

Mottak/introduksjon

Praktisk opplæring

Motivasjon og støtte

Gjennomføre opplæringen

Tilbakemeldinger om progresjon

Bistå læreren i vurderingsarbeidet

Samarbeid skole/bedrift

Rolleavklaring

Vurdere elevenes forkunnskaper

Diskusjon om innhold og vurderingskriterier

Kontakt med og oppfølging av elevene og samarbeide om innhold og vurdering

Vurderingssamtale ved slutten av opplæringen

Kjedeskolene kan på denne måten bli en del av den formelle opplæringen på Vg1 og Vg2.

6.1.2 Kjedeskolen som del av læretiden

Bedriften som eier kjedeskolene, kan gjennomføre opplæringen som en del av læretiden for lærlinger. Opplæring i

kjedeskolene kan også tenkes gitt til lærekandidater som ikke sikter mot fagbrev. Kapittel 4 i opplæringsloven

omhandler lærlinger og lærekontrakter. Kapittelet sier blant annet at lærlinger er arbeidstakere i den bedriften de

har tegnet arbeidsavtale med. Videre står det at bedrifter som påtar seg opplæring, må være godkjent av

fylkeskommunen og skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen i samsvar med nasjonale læreplaner.


45

I tillegg til å bruke kjedeskolen som del av opplæringen får lærlingen mulighet til å jobbe i bedriften i læretiden.

Bedriften må utarbeide en lokal læreplan som beskriver de læringsaktivitetene eller de arbeidsoppgavene lærlingen

skal delta i før en fagprøve. Læringsaktivitetene skal relateres til den nasjonale læreplanen for opplæring i bedrift.

Kjedeskolene som del av prosjekt til fordypning eller som del av læretiden er enkelt å få til innenfor rammen av

regelverket, dersom aktuelle bedrifter ser merverdien ved det. Kjedeskolene vil da være en del av en formell

kvalifikasjon.

Kjedeskolene som del av læretiden forutsetter at bedriftene tegner lærekontrakt med elevene etter Vg2, og

forplikter seg til opplæring etter læreplanen for Vg3.

6.1.3 Kjedeskolene som eget kvalifikasjonsnivå i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

30. april 2015 ble det levert en utvalgsrapport om Innplassering av kvalifikasjoner fra ikke-formell opplæring i

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til Kunnskapsdepartementet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er et verktøy

som skal legge til rette for sammenlikning av kvalifikasjoner fra ulike land, og legge til rette for verdsetting av

realkompetanse og kompetanse utenfor det formelle utdanningssystemet. Kjedeskolene er definert som ikke-

formel kompetanse, og gjennom en innplassering i et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk kunne kompetansen bli

synliggjort som en kvalifikasjon. Det er imidlertid ikke tatt en beslutning i Kunnskapsdepartementet om oppfølging

av denne rapporten.

6.1.4 Kjedeskolene som del av en realkompetansevurdering

Realkompetansevurdering er regulert i opplæringsloven § 4A-3 og i forskrift til opplæringsloven §§ 4-13 og 6-46. Fra

det året en person fyller 25 år, kan hun eller han ha voksenrett til videregående opplæring. En

realkompetansevurdering skal gjennomføres med utgangspunkt i den yrkes- eller studiekompetansen den voksne

ønsker. Det vil si at dersom den voksne ber om en vurdering av yrkeskompetanse, så skal

realkompetansevurderingen gjennomføres med utgangspunkt i læreplanene for Vg3.

Mens 6.1.1 og 6.1.2 viser hvordan kjedeskolene kan inngå i et opplæringsløp mot formell kompetanse, innebærer en

realkompetansevurdering at voksne har en individuell mulighet til å oppnå slik formell kompetanse uten å gå et slikt

opplæringsløp. Det innebærer derfor ikke en endring av selve opplæringsløpet og kjedeskolenes rolle i det, kun at

det finnes en åpning for å få kompetanse utviklet gjennom praksis godkjent som likeverdig.

Gjennom realkompetansevurdering kan voksnes kompetanse bli kartlagt, vurdert, verdsatt og dokumentert i forhold

til Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Den voksnes realkompetanse kan være tilegnet gjennom formell, uformell

og ikke-formell læring. Dersom den voksnes realkompetanse er likeverdig med den kompetansen som oppnås

gjennom videregående opplæring, skal den godkjennes. Resultatet av realkompetansevurderingen skal føres på et

kompetansebevis for å dokumentere realkompetansen. Resultatet kan blant annet brukes ved inntak til

videregående opplæring for å gi et tilpasset opplæringstilbud.

Gjennom en realkompetansevurdering kan ansatte som ikke tidligere har fullført videregående opplæring, bli

vurdert på bakgrunn av både opplæring og arbeidspraksis i bedriften han/hun jobber i. Kjedeskolene som del av

internopplæringen vil bli vurdert og integreres i den formelle opplæringen.

6.1.5 Forsøk med modulbaserte læreplaner

Det er satt av 7,5 millioner på statsbudsjetter for 2016 til forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne.

Målet er at voksne kan få en vurdering av sin kompetanse. Modulstrukturering kan innebærer å gi opplæring i

mindre enheter som avsluttes med en dokumentert vurdering. Modulstrukturert opplæring kan bidra til å gjøre det

mer overkommelig for flere å delta i organisert opplæring for voksne og bli realkompetansevurdert.

Ved at opplæringen organiseres i moduler, kan den enkelte velge å ta de modulene som er spesielt nyttige i den

jobben de har, og over tid bygge ut sin kompetanse til hele kvalifikasjoner, f.eks. å kunne gå opp til fagprøve. For å

nå den enkelte voksne der han eller hun befinner seg, og for å gjøre tilbudet mest mulig attraktivt for den enkelte,

https://www.regjeringen.no/contentassets/5d48c0acb6554abc862807a9743e8d99/nkrrapport.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/5d48c0acb6554abc862807a9743e8d99/nkrrapport.pdf


46

skal modulene kunne tilbys og gjennomføres på ulike arenaer: på skoler, på arbeidsplasser, hos studieforbund,

nettbasert eller kombinasjoner av disse.

6.2 Delkonklusjon Bedriftsintern opplæring, herunder kjedeskolene, er i endring og utvikling. Det kan vanskeliggjøre en formalisering

av utdanningene. Utvalget mener det er viktig å finne gode og enkle løsninger for å integrere kjedeskolene i det

formelle utdanningstilbudet. Det viktigste virkemiddelet i denne sammenheng er samarbeid mellom skole og

arbeidsliv om prosjekt til fordypning og lærlingordningen.

Kjedeskolene som del av innholdet i prosjekt til fordypning kan bidra til et bedre samarbeid mellom skole og

arbeidsliv. Regionalt og lokalt arbeidsliv kan i samarbeid med skolene få mulighet til å definere innholdet i

opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov. Innholdet i kjedeskolene kan bli en naturlig del av opplæringen

som kan gis på skole kombinert med praksis. Skole og bedrift samarbeider om en lokal læreplan som bygger på den

nasjonale læreplanen. Den lokale læreplanen og elevens læringsaktiviteter i bedrift vil utgjøre dokumentasjon på

gjennomgått opplæring.

Utvalget mener at gjennomført kurs og annen utdanning i bedriftsintern opplæring, som en del av prosjekt til

fordypning eller læretiden, bør dokumenteres.


47

7. Vurderinger og tilrådninger Ifølge mandatet er målet med denne rapporten å «presentere en vurdering av løsninger som kan bidra til at bransjen

eller sektoren investerer i lærlingordningen og at flere gjennomfører fag- og yrkesopplæringen med en relevant

kompetanse. Opplæringstilbudene skal bli mer attraktive både for elever og bedrifter, og overganger videreutvikles.»

Rapporten skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for å foreslå endringer i tilbudsstrukturen innenfor

yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Utvalget vurderer at det må gjøres flere grep i tillegg til å endre strukturen. Vi

mener likevel det er mange forbedringer som er mulige å få til innenfor eksisterende struktur. Utvalget vil derfor

også komme med en rekke tilrådninger som handler om innhold, samhandling og overganger i utdanningssystemet.

Utvalget gir tilrådninger om konkrete endringer knyttet til utdanningstilbudet innenfor kontor, handel og sikkerhet.

Utvalget har også gjort seg noen vurderinger knyttet til kundeservice, førstelinjetjenester og digitale kompetanser. I

tillegg peker utvalget på noen områder som Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet bør vurdere

nærmere.

7.1 Kontor

Utfordringer

● Få lærlinger som tar fagbrev i kontorfaget, får relevant jobb etter endt læretid.

● Arbeidslivet etterspør ikke denne type fagopplæring.

● De fleste kontorfunksjoner i arbeidslivet dekkes i dag av personer med høyere utdanning.

● Lærefaget i kontor- og administrasjon har blitt en vei til høyere utdanning.

Et hovedinntrykk hos utvalget er at fagbrevet ikke er etterspurt av arbeidsgiverne. Det er blitt en viktig måte for

staten å vise samfunnsansvar ved å skaffe læreplasser og gi ungdom opplæring i bedrift, men det er ikke koblet til et

faktisk rekrutteringsbehov i virksomhetene. Det blir tydelig når kandidatene i liten grad får tilbud om ansettelse

etter avlagt fagprøve. Faget er også svakt forankret i bedrifter i privat sektor.

De fleste kontorfunksjoner i arbeidslivet dekkes i dag av personer med høyere utdanning. Samtidig er flere

kontoroppgaver rasjonalisert bort. Framskrivninger viser at det fortsatt vil være et stort tilbud av personer med

høyere utdanning innenfor økonomi og administrative fag.

Vurderinger

Utvalget stiller spørsmålstegn ved å opprettholde yrkesfag hvor sluttkompetansen til lærlingene ikke etterspørres i

arbeidslivet, og hvor det er små tegn til at dette vil endre seg i fremtiden.

Utvalget vurderer at det finnes arbeidsoppgaver innenfor kontorområdet hvor kompetanse på videregående nivå er

relevant. Utvalget ser imidlertid få muligheter for at man kan motvirke en trend med økende utdanningskrav, og

mener at kontor- og administrasjonsfaget retter seg mot en type stillinger som det er synkende etterspørsel etter.


48

Regjeringens strategi om inntak av lærlinger i departement og underliggende virksomheter innebærer å stille

læreplasser til disposisjon, ikke at fagopplæring skal bli en definert vei inn i bestemte yrker i staten. Kort sagt, staten

tar ansvar for lærlingordningen, men ikke for faget. Dersom fagarbeideren skal få flere muligheter i offentlig sektor,

må virksomhetene revurdere hvordan de tenker rundt rekruttering og arbeidsdeling.

Utvalget har liten tro på at ansettelseskulturen vil endre seg i stat og kommune, dette til tross for at utvalget ser en

rekke ulemper ved å ansette folk i stillinger som de er overkvalifiserte for. Blant annet er det fare for en høy

turnover, dårligere motivasjon, dårlig utførelse av oppgavene, misnøye og så videre.

Utvalget har vurdert om endringer i innhold vil kunne øke kontor- og administrasjonsfagets relevans i arbeidslivet.

Blant annet har utvalget diskutert et forslag om å gi elevene mulighet for å ta valgfag på Vg2, slik at elevene kan

spesialisere seg innenfor et bestemt fagområde, f.eks. arkiv eller HR. Et annet forslag som har blitt diskutert, er

muligheten for å innføre en modell som gir både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK-modellen), slik de har

valgt å gjøre i Danmark98.

I begge tilfeller har utvalget kommet til den konklusjonen at endringene ikke vil kunne løse de grunnleggende

utfordringene faget står overfor.

Selv om lærlingene gis mulighet til å fordype seg innenfor f.eks. arkiv, vil de fortsatt bli utkonkurrert av personer

med høyere utdanning.

Når det gjelder YSK-modellen, er utvalgets vurdering den samme. En YSK-modell vil gi lærlingene bedre mulighet for

å ta videre utdanning, men den vil ikke gi dem bedre mulighet for jobb etter endt fagbrev. Sluttkompetansen et YSK-

tilbud gir, vil ikke være tilstrekkelig for å konkurrere med det voksende tilbudet av personer med høyere utdanning.

Utvalget mener likevel en kombinasjon av praksis og teori kan være en bra læringsvei for mange elever. Praksis i

arbeidslivet kan samtidig være en motivasjon for elever som ønsker å komme bort fra skolebenken. Utvalget mener

økonomi og administrasjon er et område hvor den teoretiske opplæringen med fordel kan kombineres med kortere

perioder med praksis.

En minimumsvariant vil være å opprette et eget valgfag på studieforberedende utdanningsprogram i administrasjon

og offentlig forvaltning. Valgfaget kan organiseres som en praksisperiode i offentlig sektor, og det kan bidra til økt

kunnskap om sektoren og motivasjon til å søke arbeid etter høyere utdanning.

Tilrådning

● Utvalget anbefaler at kontor- og administrasjonsfaget legges ned.

● Utvalget peker på en mulighet for å opprette et praksisorientert valgfag på studieforberedende

utdanningsprogram.

98 Dvs. en bestemmelse om at skoletilbud i kontor- og administrasjonsfaget kun kan opprettes som dobbeltkompetanseløp.


49

7.2 Handel

Utfordringer

● Bedriftene ser ikke verdien av fagbrevet.

● Bedriftene inngår få lærekontrakter i forhold til antall ansatte i bransjen.

● Opplæringen i skolen oppleves som lite relevant og for generell.

● Bransjen oppfatter at for få lærere har relevant erfaring og kompetanse fra bransjen.

● Distansen mellom offentlig skole og bransje oppleves som stor.

● Bransjen har en høy andel arbeidstakere med ikke-formell kompetanse.

Til tross for at salgsfaget retter seg mot det største ungdomsarbeidsmarkedet i Norge, utgjør lærlinger bare

promiller av sysselsettingen og er en marginal del av rekrutteringen til bedriftene.

Bedrifter innen varehandel ser ikke verdien av fagbrevet. Fagbrevet er lite utbredt i næringen, noe som betyr at

lærlingene konkurrerer mot ufaglærte og studenter som er deltidsansatte.

Bedriftsintern opplæring er utbredt i varehandelen, men gir i de aller fleste tilfeller ikke formell kompetanse. Dette

er særlig en ulempe når det gjelder å søke arbeid utenfor bedriften eller næringen.

Vurderinger

Utvalget vurderer at en lærlingordning innen salg er relevant for arbeidslivet, og potensialet for lærlinger og

behovet for fagarbeidere innenfor varehandel er større enn det som dagens antall tilsier.

Utvalget mener de nødvendige endringene av salgsfaget kan skje innenfor rammen av 2+2-modellen. Utvalget ser et

behov for tidligere spissing og bransjetilpasning, slik at opplæring i skole gir en tydeligere verdi for bedriftene.

Utvalget ser også en gevinst i å integrere kjedeskolene i det formelle utdanningstilbudet.

Utvalget har diskutert hvordan man får til en tidligere fordypning i handel. Blant de forslagene som har blitt

diskutert, er innføring av valgfrie programfag på Vg2 som kan rettes mot ulike bransjer, prosesser eller områder.

Utvalget vurderer at forslaget om valgfrie programfag rettet mot bransjer (eksempelvis dagligvare, elektronikk,

tekstil) vil fungere dårlig på skoler med få elever. I stedet anbefaler utvalget at det opprettes et eget Vg2 handel, og

at det opprettes flere programfag knyttet til salg og service. Utvalget mener lærlingordningen vil fremstå som mer

attraktiv dersom det blir tydeligere for bedriften hvilken opplæring elevene har hatt på skolen. Utvalget anbefaler

derfor at det i stedet for få store programfag opprettes flere mindre programfag på Vg2. Disse skal være spisset mot

et ‘knippe’ av kompetanser, for eksempel service- og kundebehandling, salgsledelse, produktkunnskap, netthandel.

Utvalget viser til ESSCs estimat om fremtidens kompetansebehov innenfor handel (se kapittel 3).

Opplæring i regelverk, for eksempel forbrukerloven og kjøpsloven, vil også være med på å øke fagets relevans for

arbeidslivet. Dette er temaer bransjene spesielt er opptatt av, og utvalget mener et fokus på dette i opplæringen på

Vg2 vil øke verdien for bransjen.

Det er viktig for utvalget at fagopplæring i handel ikke begrenses til varehandelen. Salg av tjenester, netthandel og

B2B (handel mellom bedrifter) bør også inngå i et Vg2 handel.

Når det gjelder erfaringer fra andre land, har utvalget gjort følgende vurderinger: Erfaringer fra Danmark viser at

kortere utdanningsløp ikke er noen vei å gå. Tilbud av kortere varighet samsvarer ikke med kompetansebehovet i

arbeidslivet og trekker ut opplæringskapasitet i bedriftene. Praksisbrev som gir grunnkompetanse, kan imidlertid

være en mulighet som springbrett til full fag- og yrkesopplæring for noen (se kapittel 4).

Utvalget anbefaler at man i forbindelse med utviklingen av et nytt Vg2 handel ser nærmere på fagtilbud og innhold i

de danske lærefagene. Den danske modellen med bransjeprofiler (f.eks. innenfor tekstil, elektronikk eller sko) er et


50

annet element som man bør se nærmere på i utviklingen av nye læreplaner99. Vekslingsmodellen ser ut til å fungere

godt i både Danmark og Sveits. Utvalget mener fleksibiliteten i den norske modellen, med blant annet utplassering i

prosjekt til fordypning, gjør det mulig å oppnå en betydelig grad av veksling mellom skole og bedrift. Dette skjer

imidlertid i altfor liten grad i dag.

Utvalget ser at mulighetene for både fleksibilitet og fordypning ligger i rammebetingelsene. Mulighetene er

underkommunisert, og det er etter utvalgets oppfatning et behov for å styrke samarbeidet mellom skole og

arbeidsliv nasjonalt, regionalt og lokalt.

Varehandelen i Norge er preget av få store aktører. Det gjelder dagligvarehandelen, elektronikkhandelen,

sportsbransjen og så videre. Dersom lærlingordningen skal få en sterkere forankring i denne næringen, må disse

kjedene i samarbeid med utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet bli enige om en rekke felles standarder

for faget.

Utvalget har diskutert muligheten for å innføre kjedeskoler som et eget programfag på Vg2. En slik modell

innebærer at det nedsettes en nasjonal læreplangruppe, som utarbeider en nasjonal læreplan med både teori og

praksis basert på felleselementer i kjedeskolene. I det forslaget som ble diskutert, var kjedeskoler et av flere valgfrie

programfag.

Utvalget mener en slik modell kan ha effekt, særlig når det gjelder å synliggjøre kjedeskolene og gi dem en mer

definert plass i fagopplæring innenfor handel.

Utvalget viser imidlertid til at enkelte kjeder allerede har laget opplegg for at deler av kjedeskolene kan inngå i

prosjekt til fordypning og i læretiden. Slike opplegg bør i stor grad kunne ivareta de læringsmessige gevinstene av en

sterkere integrering av kjedeskolene i yrkesfagopplæringen. Utvalget ser også utfordringer med valgfrie programfag,

blant annet at valgfaget lettest kan tilbys i storbyene. I tillegg kan det bli en overlapp mellom opplæringen i

valgfaget (kjedeskolen) og opplæringen i de andre programfagene.

Utvalget anbefaler derfor i stedet at den kompetansen kjedeskolene gir, blir en del av hele opplæringsløpet

gjennom en systematisk bruk av prosjekt til fordypning. Elevene på Vg1 og Vg2 kan bruke prosjekt til fordypning til å

få et innblikk i handelsnæringens internopplæring. Skolen og bedriftene bør samarbeide om en lokal læreplan i

prosjekt til fordypning som kan inneholde elementer fra internopplæringen kombinert med praksis i bedrift. En slik

løsning kan bidra til økt rekruttering til næringen, og elevene blir godt forberedt til en eventuell læretid.

Utvalget peker på at siden varehandelen i høy grad gjør bruk av interne opplæringssystemer, gir det gode

muligheter for at kjeder kan profesjonalisere hvordan butikker og skoler bruker prosjekt til fordypning lokalt. Det er i

tillegg gode muligheter for at bransjer som dagligvarer, tekstil eller elektronikk utarbeider nasjonale eller regionale

standarder for prosjekter til fordypning.

Standarder for prosjekt til fordypning kan også bidra til en bedre dokumentasjon av eventuelle kurs og annen

utdanning som elevene får i regi av kjedeskolene. Forskning innenfor andre utdanningsprogrammer har pekt på

flere utfordringer ved å etablere en dokumentasjonsordning100, noe det er viktig å ha med i vurderingen av om - og

eventuelt hvordan - slik dokumentasjon bør skje.

Utvalget mener det er viktig at beslutningstakere fra de store kjedene, partene i arbeidslivet og

utdanningsmyndighetene har en dialog om hvordan kjedeskolene kan passe inn i et nytt Vg2 handel.

Utvalget tror ikke endringer i sammensetningen av den skolebaserte opplæringen vil kunne løfte faget alene.

Etterspørselssiden, dvs. bedriftene, må være omforent i forhold til de endringer som gjøres. Det er et behov for å

revitalisere – ikke bare endre – fagopplæringen innenfor handel.

99 Se kapitel 5. 100 Høst mfl., 2012


51

Tilrådning

● Utvalget foreslår at det opprettes et eget Vg2 handel

Fagstrukturen endres mot flere spissede programfag som tydeliggjør kompetansen til elevene.

Ved endringer i læreplanene bør det å tas utgangspunkt i ESSCs anbefalinger.

Man bør også se på den danske modellen når det gjelder fagtilbud og bransjespesialisering.

● Gjennomført kurs og annen utdanning i bedriftsintern opplæring, som en del av prosjekt til fordypning eller

læretiden, bør dokumenteres.

● Samarbeidet mellom skole og næringsliv må styrkes nasjonalt, regionalt og lokalt.

Bransjene må være tett involvert i utviklingen av et nytt Vg2.

Skolen og bedriftene bør samarbeide om en lokal læreplan i prosjekt til fordypning som kan inneholde

elementer fra internopplæringen kombinert med praksis i bedrift.

● Utvalget anbefaler at bransjene bidrar med kompetanse inn i skolen, og anbefaler at faglig

råd/utdanningsmyndighetene inviterer til et samarbeid med de store kjedeskolene.

Det må vurderes i hvilken grad bedriftsintern opplæring (herunder kjedeskoler) kan integreres i et nytt Vg2.


52

7.3 Sikkerhet

Utfordringer

● Lovkrav til alder og vandel oppleves som utfordrende for bransjen.

● Bransjen opplever en mangel på kvalifiserte søkere til læreplass. Få av søkerne til læreplass får lærekontrakt.

● Blant rådgiverne og andre i skolen er det ikke tilstrekkelig kunnskap om faget. Informasjon og rådgivning

oppleves derfor som mangelfull.

Vurderinger

Utvalget vurderer faget som relevant for arbeidslivet. Det er en bransje i vekst som vil oppleve sterkere krav i

fremtiden. Sikkerhetsbransjen opplever at personer som kommer inn i bransjen via fagopplæringen, ofte er mer

motiverte, og de får og påtar seg større ansvar i bedriftens oppgaver.

Utvalget merker seg at dersom det kommer nye sertifiseringskrav, hvor fagbrev unntas fra kravet om regodkjenning

hvert fjerde år, vil det også kunne styrke fagbrevets posisjon.

Utvalget ser nytten av et eget Vg2 rettet mot sikkerhet og beredskap. Utvalget vurderer at et eget Vg2 vil bidra til å

synliggjøre faget, noe som vil påvirke søkningen positivt. Bransjen må samtidig være innstilt på å opprette flere

læreplasser.

Utvalget mener innholdet på Vg2 bør kunne inkludere den lovpålagte opplæringen som følger av

vaktvirksomhetsloven.

Vaktopplæringen er en kombinasjon av teori og praksis. Vaktvirksomhetsloven krever at det er et godkjent

vaktselskap med tillatelse til å drive opplæring som forestår denne opplæringen. Utvalget mener dette vil stimulere

til et bedre samarbeid mellom bransje og skole ved at undervisningen enten skjer i et vaktselskap eller ved at

instruktører derfra gjør dette på skolen.

En videre fordel av at elevene på Vg2 har gjennomført den lovpålagte opplæringen, er at de vil kunne utføre arbeid

som vektere. Det vil da bli enkelt å tilrettelegge for at elevene kan praktisere som vekter gjennom prosjekt til

fordypning. Videre kan bedrifter i langt større grad enn i dag bruke læretiden på praktisk trening i ulike tjenester. På

denne måten får læretiden en økt grad av spesialisering, noe som vil gi en økt sluttkompetanse hos lærlingen.

En forutsetning for å få til disse foreslåtte endringene er at regelverket tilpasses med tanke på alderskravet og

vandelskravet.

For denne bransjen er gode muligheter til videre utdanning viktig, og det vil også være med på å gjøre det

yrkesfaglige løpet mer attraktivt for ungdommen. Utvalget mener derfor høyskolesektoren bør stimuleres til y-veier

innenfor sikkerhet og beredskap.

Tilrådning

● Utvalget foreslår at det opprettes et eget Vg2 Sikkerhet og beredskap.

● Utvalget foreslår at den lovpålagte vekteropplæringen kan skje i Vg2.

● Utvalget påpeker at ovenstående endringer forutsetter at det finnes en løsning for at vaktselskaper kan få

dispensasjon fra alderskravet for de elever som går på sikkerhetsfaget.

● Utvalget anbefaler at det stimuleres til y-veier innenfor sikkerhet og beredskap


53

7.4 Kundeservice- og førstelinjetjenester Utvalget har vurdert behovet for nye fag innenfor tjenesteytende næring. Utvalget har i den forbindelse sett på

behovet for et fag rettet mot kundeservice, som er et arbeidsområde som går igjen i mange bedrifter innenfor

tjenesteytende næringer.

Utvalget vurderer at det ikke er behov for et eget fag rettet mot kundeservice eller førstelinjetjenester i

tjenesteytende næringer.

Denne vurderingen baserer utvalget på flere observasjoner. Kundeserviceoppgaver utføres ofte av personer med

høyere utdanning eller lang arbeidserfaring. Komplekse kundehenvendelser krever både spisskompetanse og bred

erfaring. Innenfor bank, finans og forsikring skjer det for tiden en høy grad av omstilling med bakgrunn i nye

forbrukermønstre og bruken av ny teknologi.

I stedet for å opprette nytt fagbrev rettet mot bank, forsikring og finans mener utvalget at kundeservice og

kundebehandling bør være en sentral del av Vg2 handel. Tjenestesalg og salg av kapitalvarer (for eksempel bilsalg)

bør også være en del av handel.

7.5 Digitale kompetanse Utvalget mener digitale kompetanse bør styrkes i alle fag og være sentralt i et nytt Vg2 i handel. De foregående

beskrivelsene og vurderingene i rapporten viser at arbeidslivet er i stadig endring. God digital kompetanse er

nødvendig for å kunne anvende teknologi og tjenester på en reflektert måte. Blant annet vil det bli stadig viktigere i

fremtiden å ivareta god dømmekraft og etiske hensyn (blant annet knyttet til personvern) i bruken av ny teknologi.

Her legger også utvalget vekt på at skolen må være med på å styrke ‘metakompetanser’, det vil si arbeidstakernes

endringsevner og kapasitet, blant annet i å kunne ta i bruk nye systemer og se løsninger.

7.6 Samhandling og veiledning Fagopplæringen har i mange år strevd med å få fotfeste i servicenæringen, og det er ikke nødvendigvis slik at en ny

sammensetning av den skolebaserte tilbudsstrukturen vil føre til at bransjene investerer mer i lærlingordningen.

Hvis lærlingordningen skal bli en attraktiv rekrutteringsvei for denne delen av arbeidslivet, mener utvalget det må

være en større grad av samordning internt i bransjene og mellom bransjene og utdanningsmyndigheter.

Utvalget ser også et behov for bedre samhandling på det lokale nivået. Utvalget viser til flere gode eksempler på

samarbeidsformer som i mye større grad bør tas i bruk. I kapittel 4 omtales prosjekter som fleksibel fagopplæring i

Telemark og Mailandmodellen. Utvalget mener det er behov for en sterkere koordineringsrolle i forbindelse med

utplassering av elever i faget prosjekt til fordypning og i formidlingen av søkere til læreplass. En slik bruk av

arbeidslivsveiledere og formidlingskoordinatorer kan være særlig viktig i næringer der fagopplæringen ikke er tydelig

etablert.

Formalisering av avtaler (skolefaglige avtaler) gir en fast struktur for det lokale samarbeidet. Dette kan bidra til at

opplæringen blir mer tilpasset behovet i arbeidslivet og øke motivasjonen til elevene.

Utvalget mener det er behov for tettere kontakt mellom skole og bedrift om utformingen av lokale læreplaner som

samsvarer med servicenæringens behov for kompetanse. Dagens læreplaner gir et stort handlingsrom som blir

brukt i varierende grad, og som ofte gir høyst forskjellige læringsresultater. Utvalget mener en tett dialog mellom

arbeidslivet og skolen er avgjørende for at bedriftene skal se verdien av å ta inn lærlinger.


54

Litteraturliste

● Aftenposten. (2015). Én av tre norske jobber kan bli digitalisert. http://www.aftenposten.no/jobb/karriere/n-av-tre-norske-

jobber-kan-bli-digitalisert-7981492.html: Lest 19.02.2016.

● Bergens Tidende. (2016). Satser på finanslærlinger. http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Satser-pa-finanslarlinger-

3524052.html: Lest 19.02.2016.

● Bore, L., Nyen, T., Reegård, K., & Tønder, A. H. (2012). Internopplæring i varehandelen. Oslo: Fafo-rapport 2012:23.

● Calin (red.), M. (2015). Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings‐ og arbeidsliv. SINTEF

● Clematide, B. (2015). Erhvervsuddannelser i Schweiz. Analysenotat. København: Kubix.

● Dahl, T., Buland, T., Mordal, S., & Aasild, B. E. (2012). På de samme stier som før - Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen.

Trondheim: SINTEF.

● Den danske UddannelsesGuiden. (2016). https://www.ug.dk/. Lest 19.02.2016.

● Ekeland, A. (2015). Computerization and the Future of Jobs in Norway. Oslo: SSB.

● ESSC European Skills Council. (2014). Report 2014. Employment and Skills. Belgium: Eurocommerce og UNIEuropa Commerce.

● Gjefsen, H. M., Gunnes, T., & Stølen, N. M. (2014). Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med

alternative forutsetninger for innvandring. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå (SSB).

● Grünfeld, L. A., K. Høiseth-Gilje & R. B. Holmen (2014). Høyere utdanning som kilde til produktivitet og konkurranseevne: Hva

sier tallene for Norge? Menon - Business Economics. Publikasjon nr. 36/2014.

● Hagen, A., & Nyen, T. (2010). Kjedeskoler - Internopplæring i varehandelen. Oslo: Fafo-notat 2010:20.

● Hovdhaugen, E., Høst, H., Skålholt, A., Aamodt, P. O., & Sveinung, S. (2013). Videregående opplæring – tilstrekkelig grunnlag

for arbeid og videre studier? Oslo: NIFU. Rapport 50/2013.

● Høst (red.), H. (2015). Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, Sluttrapport. NIFU, Fafo, HiOA, Universitetet i Bergen

● Høst (red.), H. (2013). Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, Fokus på skoleopplæringen. Rapport 2 Forskning på kvalitet i fag-

og yrkesopplæringen. NIFU, Fafo, HiOA, Universitetet i Bergen

● Høst, H & Michelsen, S. (2010). Fag- og yrkesopplæringen i Norge - noen sentrale utviklingstrekk (2). Oslo: NIFU STEP. Rapport

2/2010.

● Høst, H., T. Nyen, K. Reegård, I. Seland & A. H. Tønder (2015). Evaluering av vekslingsmodell i fag- og yrkesopplæringen.

Delrapport 1. Fafo-notat 2015:12. NIFU-Arbeidsnotat 2015:20.

● Høst, H., & Reegård, K. (2015). Fagopplæring eller statlig utdanning i arbeidslivet? – Om lærefagene IKT Service og Kontor- og

administrasjonsfaget. Oslo: Rapport 2015:40.

● Høst, H., A. Skålholt, H. Nore & A. H. Tønder (2012). Gjennomgående dokumentasjon, eller opplæringsboka i ny form? Oslo:

NIFU. Rapport 16/2012.

● Jordfald, B., & Mühlbradt, M. (2015). Arbeidskraftbehov ved søndagsåpne butikker. Oslo: Fafo-notat 2015:03.

● Kunnskapsdepartementet. (2015). Utdanning og arbeidsmarkedet - En gjennomgang av Statistisk sentralbyrås beregninger

frem mot 2030. Oslo.

● Lovdata. (2015). Forskrift om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-

03-28-337.

● Lovdata. (2015). Lov om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-01-05-1.

● Meld. St. 39 (2012-2013). (u.d.). Mangfold av vinnere - Næringspolitikken mot 2020. Nærings- og handelsdepartementet.

● Meld. St. nr. 30 (2003-2004). (u.d.). Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet.

● Meld. St. nr. 32 (1998-1999). (u.d.). Videregående opplæring. Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet.

● NHO Service. (2014). Statistikk og trender 2014. Oslo.

● Nyen, T., & Tønder, A. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i

Kunnskapsløftet. Oslo: Fafo-rapport 2012:47.

● Politiet og NHO Service. (2015). Samhandlingsveileder mellom politiet og sikkerhetsbransjen. Oslo: Versjon 1.1.

● Securitas. (2016). http://www.securitas.se/sv/utbildning/brandsakerhet/. Lest 19.02.2016.

● SSB. (2015). Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2014. https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv/aar/2015-06-

18: Lest 19.02.2016.


55

● SSB. (2016). https://www.ssb.no/.

● Utdanning.no (2016). Kunderådgiver i bank. Utdanning. http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/kunderadgiver_i_bank. Lest

19.02.2016.

● Utdanning.no (2015). Forsikringsrådgiver. Utdanning. http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/forsikringsradgiver. Lest

20.12.2015

● Utdanningsdirektoratet. (2016). Statistikkportalen. https://statistikkportalen.udir.no/fogy/Pages/default.aspx: Lest

19.02.2016.


56

Des

ign:

Ana

gram

Des

ign

Foto

: Utd

anni

ngsd

irekt

orat

et /

Kili

an M

unch

/Nor

gesG

rupp

en, E

rik T

hallh

aug/

Secu

ritas

[email protected]

YRKESFAGLIG UTVALG FOR KONTOR, HANDEL OG SERVICE

yrkesfaglig utvalg for kontor, handel og service

Documents