yrkesetiske retningslinjer - kommunehelsesamarbeid.no · de fleste profesjoner og fagorganisasjoner...
TRANSCRIPT
Yrkesetiske retningslinjerFasilitatorkurs for etisk refleksjon Høsten 2016
Førstelektor Heid S. Aasgaard HSN
Yrkesetiske retningslinjer: En felles plattform for verdier og yrkesidentitet
Regler som sier noe om plikter/holdninger og hvordan en skal opptre når en
utøver et yrke i ulike samarbeidsforhold.
Yrkesetiske retningslinjene er med på å gi en yrkesgruppe en felles verdimessig
plattform og en felles identitet.
Retningslinjene skal også gi pasienter/ brukerne trygghet for at ingen skal kunne
misbruke stillingen sin.
De fleste profesjoner og fagorganisasjoner har etablert profesjonsetiske råd for sitt arbeid med medlemmenes yrkesetikk
”En sykepleiestudent går inn for å avlive barn med funksjonshemninger i et evalueringsskjema på avgangskullet like før studieslutt.”
Yrkesetiske retningslinjer er normer som skal
verne om verdier
Rådet for sykepleieetikk, NSF mener studenten bør stoppes.
”Vi sendte et svarbrev til høyskolen
før semesteret var avsluttet. Her
anbefaler vi skolen å identifisere
studenten og velge åpenhet om
temaet. Vi ba om at hensynet
til pasient måtte være overordnet.”
Marie Aakre
”Slik vi betrakter et menneske - slik behandler vi det også”
• Direktør Per Haugum:
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell er ikke sikker på om
studentens uttalelse ville ha hindret personen fra å få autorisasjon som
sykepleier, og viser til loven som sier at man må utvise atferd, og ikke
bare holdninger som er uforenlig med jobben.
Jeg synes det er et avskyelig utsagn. Sånt helsepersonell vil vi ikke
ha.
Yrkesetiske retningslinjer for ergoterapeuter og helsefagarbeider og sykepleiere• http://ergoterapeutene.org/Ergoterapeutene/Om-
ergoterapi/Ergoterapeuters-kompetanse/Yrkesetiske-retningslinjer
• https://delta.no/yrke/helsefagarbeidere-i-delta/yrkesetiske-retningslinjer-for-helsefagarbeidere-i-delta
• https://www.nsf.no/vis-artikkel/2193841/17102/Yrkesetiske-retningslinjer
• Forskjeller og likheter? Alle knytter seg an til lovgivningen. Husk Nordbys undervisning
Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
• Alle menneskers likeverd
• Å vise respekt for den enkelte
• Forpliktelsen til å utvikle seg faglig
• Å fremme et positivt samarbeid med andre
yrkesgrupper
• Å sørge for at pasienten/brukeren får
informasjon om sine rettigheter, blant annet
rett til innsyn i egen sak og medbestemmelse
• Å overholde taushetsplikten
Sykepleieren og profesjonen
Sykepleieren og pasienten
Sykepleieren og pårørende
Sykepleieren og medarbeiderne
Sykepleieren og atbeidsstedet
Sykepleiern og samfunnet
Yrkesetiske retningslinjer er selvpålagte styring av egen yrkesutøvelse. Vedtas av yrkesorganisasjonene Hva er hensikten til yrkesetiske retningslinjer?
Bidrar til å legitimere utøvelsen av yrket og er et element i utvikling av yrkesidentitet
Gir innsyn i fagarbeidernes etiske grunnlag
Avklarer hva befolkningen kan forvente av hjelpernes praksis.
Gir inspirasjon og veiledning for etisk refleksjon og diskusjon
Styrker etisk bevissthet
Hjelper fagpersonalet i vanskelige situasjoner
Er en del av hjelpernes evne til å evaluere egen og felles praksis
Er en forsikring mot at pasienten utsettes for vilkårlig behandling.
Setter kritisk søkelys på fagarbeiderne
Er grunnlag for klager til yrkesetisk råd
«Dette må vi lære studentene, dette må vi innprente i hver enkelt vi i dag utdanner.»• …. noe av det viktigste vi i dag kan gjøre for å styrke sykepleierrollen
og sykepleiens profesjonsetikk, er å fokusere på sykepleierens moralsk og faglige autonomi. Det innebærer å kunne tenke selv, nødvendigheten av å kritisere autoriteter og idealer man ikke tror på og samtidig å kunne gi gode grunner for kritikk og egne handlinger. Evnen til kritisk refleksjon sammen med en respekt for menneskeverdet til den enkelte pasient og pårørende er således sementen i profesjonsetikken. Etikk uten refleksjon og kritikk av illegitim makt, av undertrykking og lydighet og lojalitet for lojalitetens skyld, er ingen etikk. (Per Nortvedt. Sykepleie og ondskap)
Det innebærer å tenke selv: Teorier som dere har gått gjennom har betydning for yrkesetikken
Pliktetikken (Normativ etikk) Immanuel Kant (1724 -1804) ”Du skal alltid handle slik at du betrakter
både deg selv og enhver annen person som et formål i seg selv ogikke bare som et middel».
Konsekvensetikken (Normativ etikk) Jeremy Bentham (1748-1832),John Stuart Mill (1806-1873)
De 4 prinsippers etikk (Normativetikk) En medisinsk etisk kommisjon kom frem til enighet om prinsippene i 1970 årene
Dydsetikken Når de yrkesetiske retningslinjene fastslår som sykepleierens grunnlag at «sykepleie skal bygge på barmhjertighet og omsorg peker YR på dydsetikken og nærhetsetikken
Aristoteles (384 f.Kr.-322 f. Kr.) Tar også utgangspunkt i situasjonsforståelsen
Nærhetsetikk
Nærhetsetikk har mange navn s. 116FundamentaletikkRelasjonsetikkAnsvarsetikkOmsorgsetikk
Emmanuel Levinas (1906-1995)Knud Ejler Løgstrup (1905-1981)
Kari Martinsen Martinsen er en anerkjent fortolker av Løgstrup
Tidsepoke Verdier/ prinsipper Påvirkning på dagens praksis
Antikkens medisinske omsorg Den hippokratiske lære (Corpus).
Velgjørenhet, ikke skade og rettferdighet.
Forbud mot abort og eutanasi.
Handle til pasientens beste
Fremme helse, behandle sykdom og lindre lidelse. Ikke påføre unødig skade og ubehag. Ikke ta liv
Middelalder/kristen hospitaltradisjon
Sykepleiens kallstradisjon
1600-45
Barmhjertighet og nestekjærlighet overfor syke og fattige
Legge vekt på holdningsdannelse og motivasjon til å handle godt
Vektlegge evnen til å forstå pasientens sykdomserfaringer, «hva det er å
være syk»
Gud og legen var autoritetene.
Yrket var et kall.
Opplysningstiden Kant og Mill.
Lik rett til helsehjelp for alle med medisinske behov og pleiebehov (lovfestet i form av
pasientrettigheter og prioriteringsforskrifter).
Utvikling av prioriteringsveiledere
Den personlige forpliktelsen som lå i kallet erstattet med vekt på holdningsdannelse i utdanningen og
vektlegging av den enkelte pasients personlige opplevelser og behov (pleien skal være individuelt
tilpasset, forstått osv.) I tillegg har sykepleien (og andre helsefagutdanninger) et samfunnsmandat;
dvs at de skal utføre en tjeneste i tråd med det samfunnet til enhver tid har behov for.
Utforming av yrkesetiske retningslinjer
Hierarki og autoritetstro fortsatt forventet i enkelte praksiser?
Kallstanken er forlatt, verdiene er sekulære
Tiden etter annen verdenskrig til ca 1990 Menneskerettigheter og global helse
Forskningsetikk og Helsinkideklarasjonen
Etiske teorier og biomedisinske prinsipper
Pasientautonomi og rettferdighet etableres som sentrale prinsipper
Helselovgivningen fra 1999 er forankret i menneskerettigheter
Etablering av forskningsetiske komiteer
Etiske teorier og prinsipper brukes som hjelpemidler i etiske beslutninger og begrunnelser.
Etablering av etiske komiteer i spesialist og kommunehelsetjenesten (KEK og EIK)
Pasienten har fått mer innflytelse over helsehjelpen (brukermedvirkning, autonomi
Nåtid
De siste 20 årene
Krav om faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp
Helsepersonelloven og lov om pasientrettigheter
Lovfestede krav til helsepersonells autorisasjon og yrkesutøvelse
Diverse forskrifter som del av helselovgivningen for eksempel verdighetsgarantien og
prioriteringsforskriften
Historisk oversikt over verdier og prinsipper fra ulike tidsepoker og deres påvirkning på dagens praksis
Gylne regel Nestekjærlighet &Barmhjertighet
Kallstanken
Målet med å gå inn i sykepleien, var å få realisere et personlig kall.
Det kristne budskap om i lignelse om den barmhjertige samaritan. Du skal elske din neste som deg selv
Yrkesetiske retningslinjer
Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene
• I dag betegner vi ikke sykepleie som et kall. Likevel er det et fag som på grunn av sin spesielle karakter, historie og samfunnsmessige verdi krever at omsorgsverdier ligger til grunn.
• Altruisme
Respekt for menneskerettigheteneHumanismens fundament : menneskeverdet
Humanismens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene.
"Alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Artikkel 1
Menneskerettighetene beskytter særlig sårbare grupper. Enkelte grupper som kvinner, barn, funksjonshemmede og urfolk har fått sine egne konvensjoner.
Temarapport: menneskerettigheter i norske sykehjem Norsk senter for menneskerettigheter Det juridiske fakultet Illevarslende påstander om situasjonen i eldreomsorgen. 2014
Rapporten har påstander om grove krenkelser og alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Eldre mennesker er naturligvis beskyttet av de samme grunnleggende menneskerettighetene som andre
Er beboere i sykehjem beskyttet mot mishandling og nedverdigende behandling i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 7?
Trenger vi en egen konvensjon særskilt for eldres rettigheter ?
07.11.2016HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD –
PROFESJONSHØGSKOLEN 13
YR 1.3 sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig
Helsejussen:LoverJussForskrifterRegler
Fakta
Etikk
Holdninger,
verdier følelser
kunnskap
YR 1.1 Sykepleie skal bygge på forskning erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap
1.4 Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumenterer praksis innen
eget fagområde og bidrar til at ny kunnskap anvendes i praksis
Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert
kunnskap
Brukerkunnskap og brukermedvirkning
Kunnskapsbasertpraksis
Jamtvedt, 2002
KONTEKST
YR 1. Sykepleieren og profesjonen 1.3 sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig . YR. 2. Sykepleieren og pasienten: Sykepleieren ivaretar den enkeltes pasients verdighet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenketSammenhengen mellom Juss og etikk
Lover vedtas av Stortinget etter en spesiell lovgivningsprosedyre
Forsvarlighetskravet er tosidig
1 Hjelpen skal være innenfor faglig aksepterte normer
2. Hjelpen skal ytes på en omsorgsfull måte
hvordan personell opptrer overfor pasienten
at pasienten gis bestemte ytelser: pleie og omsorg
(rettferdighetsprinsippet og prioriteringer)
En utfordring med å opptre hensynsfullt og ivaretagende. Pasienten
skal møtes med respekt, verdighet, innlevelse og imøtekommenhet
Her vil det etiske skjønnet være vesentlig i sykepleien
Krever spesielt oppmerksomme på makt?
Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
Bygger på det internasjonale sykepleierrådets grunnprinsipper og
beskriver idealer for moralske handlinger. De skal tjene som
redskaper for refleksjon og faglig argumentasjon
Etikk har å gjøre med begrunnelse av gode, rette og rettferdige
handlinger. Etikk forstås som en systematisk refleksjon over
moralsk atferd. Det fins ulike retninger innenfor etikken (For eks.
konsekvensetikk pliktetikk, nærhetsetikk og dydsetikk).
YR 1.5 Ledere av sykepleiertjenester har et særskilt ansvar for å
skape rom for fagutvikling og etisk refleksjon, og bruker
yrkesetiske retningslinjer som et styringsverktøy
Kristine Nilsen døde 14. juni 2005 på Olavsgården
sykehjem.
Opptaket fra Mp3-spilleren datteren hadde plassert på morens rom avdekket at en
sykepleier matet henne selv om det ble konstatert at hun ikke kunne svelge. Nilsen
døde en halv time etter matingen, og pleierne skal ha blitt enige om å lyve om
dødstidspunktet for å unngå spørsmål fra pårørende. Opptaket avdekket også at
Nilsen måtte tåle kjeft fra sykepleieren.
Saken ble etterforsket av politiet, men henlagt på grunn av bevisets stilling. Helsetilsynet i Troms mente at beboeren hadde fått forsvarlig behandling.
Marie Aakre : Hvis dette er godt nok, undergraver det alt vi kjemper for avfagligheti pasientbehandlingen og verdibevissthet i god sykepleiepraksis.
28.07.2008 Ny vending i Harstad-saken: Helsetilsynet I Oslo: Refs og advarsel
Velgjørenhetsprinsippet er uttrykt i :
Lovgivning
Helsepersonelloven § 4 om faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp kravet til forsvarlighet handler om at sykepleie-handlingene i størst mulig grad skal være basert på vitenskap og tiltak med dokumentert effekt.
NB makt!
Yrkesetiske retningslinjer
Forsvarlige pleie og omsorgstjenester innebærer å ta hensyn til tjenestens hensikt og sykepleierens ansvar
• Sykepleieren viser omsorg for alle som lider, uansett årsak til lidelsen
Sykepleierens fundamentale plikt
• Å fremme helse
• Å forebygge sykdom
• Å lindre lidelse
• Å sikre en verdig død
Nærmere om forsvarlighetskravet (Kjersti Harnes)• Rettslig standard/norm som forandrer seg over tid – ingen målbar standard
• Basert på helsepersonells utøvelse av sitt yrke
• Faglig/etisk/rettslig norm for hvordan utøve arbeidet
• Ikke et krav om optimalitet
• Hva man vanligvis kan forvente i den aktuelle situasjon
• Faglig forsvarlighet ligger som oftest lavere enn kravet til god praksis (se kvalitetsforskriften)
• Plikt til å holde seg oppdatert innen:
- eget fagområde
- det lovverk som regulerer
- forskning, utvikling
Sammenheng til etikken?
(Muligheten til å yte faglig forsvarlige tjenester og omsorgsfull hjelp på individnivå henger imidlertid sammen med prioriteringer på administrativt og politisk nivå)
19
Pasientens autonomi er stadfestet i juridiske regler og yrkesetiske retningslinjerDen økte vektleggingen av pasientens ønsker er i tråd med demokratiseringen av helsevesenet, og med nyere helselovgivning (lov om pasient- og brukerrettigheter (1999) og lov om helsepersonell (1999). Heleslovgivningens bestemmelser om samtykkekompetanse kan få stor betydning for forvaltning av autonomi i praksis (Marie Aakre, 2016)
Dansk forskning: Inddragelse af ældre fejler
Syge og svækkede ældre patienter har ofte svært ved at deltage i den brugerinddragelse, som er en vigtig del afpolitikernes modernisering afvelfærdssamfundet. Gamle mennesker oplever sygdom og svækkelse på måder, der ofte ikke passer ind i den standardiseredebrugerinddragelse, konkluderer forsker fra Roskilde Universitet i ny ph.d.-afhandling. -Jette Thuesen, Institut for Psykologi og Uddannelsesforskning, Roskilde Universitet, mobil: 6177 7280, e-mail: [email protected].
Autonomiprinsippet er også i overenstemmelse med de idealer som uttrykkes i yrkesetiske retningslinjer om sykepleiere i punkt 1.• Yrkesetiske retningslinjer:
Sykepleieren fremmer pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjørelser ved å gi tilstrekkelig, tilpasset informasjon og forsikre seg om at informasjonen er forstått
• Sykepleieren respekterer pasienten rett til valg, herunder å frasi seg sin selvbestemmelse
• Fra paternalisme til pasientautonomi
• Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse i møte med helsetjenesten.
• Økt bevissthet om menneskerettighetene,
• Vekst i nasjonalt regelverkEn endring i pasientrollen Tar vi tilstrekkelig hensyn til pasienten sårbarhet ?
Retten til å nekte behandling
• God og objektiv informasjon• Vurdering av pasientens
kompetanse• Har pasienten fått god nok
informasjon• Er pasienten kompetent til å ta valg• Er pasientens preferanser
konsistente• Er pasienten fri fra ytre press om å
ta en avgjørelse som vedkommende ellers ikke ville ha tatt
• Hva kan påvirke personens evne til å foreta autonome beslutninger?
• Heleslovgivningens bestemmelser om samtykkekompetanse kan få stor betydning for forvaltning av autonomi i praksis Marie Aakre s. 39 B og C 2009
Trender – noen myndighetsføringer
• Fra paternalisme til autonomi
• Økt bruker/pasientmedvirkning
• Bruk av velferds/omsorgsteknologi
• Forebyggende hjemmebesøk
• Egne brukerskoler for demente
• Lovpålagt dagtilbud til demente fra 1.1.2020
23
PårørendeAlice Kjellervold oppsummerer de statlige føringene oppsummeres slik:
• Pårørende må få tilgang til nødvendig informasjon, råd, veiledning og opplæring
• Det må legges til rette for at pårørende får formidle pasienten eller brukerens ønsker og behov, samt påberope pasienten / brukerens rettigheter
• Pårørende må involveres i utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenestene til dem de er pårørende for.
• Pårørende må betraktes som en ressurs, og deres kunnskaper om pasienten / brukeren må anerkjennes av helse- og omsorgspersonell
• Helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på pårørendes egne behov for offentlige tiltak
• Barns som pårørende må gis særlig oppmerksomhet
07.11.2016 24
SLUTT