OU-prosjektet Rapport fra spørreundersøkelse rettet til fylkessekretærene26. september 2016

I forbindelse med kongressens vedtak i 2015 om utviklingen av en fremtidig strategi for FFO og sentral tilsetting av fylkessekretærer innen 1. januar 2018, har det vært nødvendig å foreta en kartlegging av fylkessekretærenes opplevelse av FFO og hva FFO skal være i fremtiden. Som et ledd i dette arbeidet er det gjennomført en spørreundersøkelse som ble avsluttet 31.8.2016. zUndersøkelsen tok sikte på å utvide vår kunnskap om fylkessekretærenes opplevelse av sin arbeidssituasjon, innstilling til sentral ansettelse, forhold som vil kunne påvirke relasjonen mellom lokallaget og FFO nasjonalt, og forhold knyttet til brukermedvirkning.

Svar på undersøkelsenAlle fylkessekretærene har svart på undersøkelsen, noe som gir et godt grunnlag for innsikt i sakene som det er stilt spørsmål ved. Men selv om svarprosenten er på 100 prosent og vi har fått svar på alle spørsmål som er stilt, betyr ikke det at vi har fått svar på alle de spørsmålene vi sitter med. I mange tilfeller gir svarene grunnlag for nye spørsmål. Det kartleggingsarbeidet som vil gå forut for arbeidet med strategien og sentral ansettelse vil derfor fortsette i andre fora. Oppbygning av undersøkelsen og resultaterUndersøkelsen er utformet slik at vi vil kunne se om det er forskjeller i svarene i fra de som har vært ansatt mindre enn ett år, 1-3 år og mer enn 4 år. Siden antallet respondenter i de to første gruppen er såpass lite, er det vanskelig å si at det er en tendens til at gruppene svarer særlig forskjellig. Det vi imidlertid ser er at de som har vært ansatt 0 – 3 år svarer i tråd med flertallet av gruppen «mer enn 4 år».Vi kan også se om det er forskjeller i besvarelsene fra de som er tilsatt i deltidsstillinger og de som er tilsatt tilnærmet hele stillinger. Heller ikke her ser vi at det er forskjeller i svarene fra de to gruppene.

Til spørsmåleneVi har stilt spørsmålet: Hva slags tilsettingsvilkår har du i dag, med følgende svaralternativ,

- Fast tilsetting- Tariffavtale- Pensjonsordning- Reiseforsikring

Vi har fått følgende resultat:

Fast tilsetting (n=18) Tariffavtale (n=5) Pensjonsordning (n=13) Reiseforsikring (n=5)0.0%

10.0%

20.0%

30.0%

40.0%

50.0%

60.0%

70.0%

80.0%

90.0%

100.0%100.00%

27.78%

72.22%

27.78%

Svarene indikerer at alle fylkessekretærene har fast tilsetting, mens kun 72% har pensjonsordning og bare ca. 27 % har tariffavtale og reiseforsikring. Hva slags lønnsvilkår som gjelder for de som mangler tariffavtale sier ikke undersøkelsen noe om.

Spørsmål knyttet til nasjonal tilsettingSpørsmålet er knyttet til forhold rundt nasjonal tilsetting. Hva er din innstilling til nasjonal ansettelse av fylkessekretærer under de forutsetninger som er beskrevet nedenfor?

- At det etableres felles ansettelsesvilkår.- At de ansatte blir tatt med i ansettelsesprosessen.- Endrede arbeidsoppgaver- At rapportering kan skje til FFO nasjonalt- Tydelig stillingsinstruks som avklarer arbeidsfordelingen mellom fylkesleder og FFO

nasjonalt.

På en skala fra 1 – 5 hvor 1 er negativ og 5 er positiv, får vi følgende svar:

0.00%10.00%20.00%30.00%40.00%50.00%60.00%70.00%80.00%90.00%

100.00%

77.78%72.22%

33.33%

50.00%

83.33%

1. Negativ2. Litt negativ3. Hverken eller4. Litt positiv5. Positiv

Hvis vi skal peke på kritiske suksessfaktorer i forbindelse med nasjonal ansettelse, må det være:

- at det etableres felles ansettelsesvilkår, - at de ansatte blir tatt med i ansettelsesprosessen, - at ansvarsforholdet mellom fylkesleder og FFO nasjonalt fremgår av

stillingsinstruksen.

Tilgang til nye muligheterSpørsmålet er knyttet til følgende utsagn: Som nasjonalt ansatt vil du få tilgang til en del

muligheter nevnt nedenfor. Hvordan vil du vurdere verdien av disse?

- Del av et større fagmiljø å arbeide innenfor- Enklere å få råd/bistand- Enklere å utveksle erfaringer med andre fylkessekretærer- Tilgang på felles driftssystemer og ressurser-

Angitt på en skala fra 1 – 5 hvor 1 er mindre viktig og 5 er svært viktig, får vi følgende svar:

0.00%

20.00%

40.00%

60.00%

80.00%

100.00%

66.67%55.56%

38.89%61.11%

1. Svært liten verdi2.3.4.5. Svært stor verdi

Som vi ser vil et stort flertall (71 – 78 %) synes det har stor eller svært stor verdi å ha tilgang til de ressursene som er beskrevet.

Forutsetninger for nasjonal tilsettingI dette spørsmålet, knyttet til forutsetninger for nasjonal ansettelse, har vi pekt på følgende: Det kan være visse forutsetninger som påvirker innstillingen til nasjonal ansettelse av fylkessekretær. Hvilke forutsetninger mener du er viktig?

- Lik utforming av arbeidsavtaler- Lik utforming av stillingsinstruks- Samordning av lønnsfastsettelse- Lønn utbetales fra FFO nasjonalt- Like avtaler rundt pensjon og forsikring- Innbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift skjer av FFO nasjonalt- Medarbeidersamtaler skjer med FFO nasjonalt- Felles opplæring med andre fylkessekretærer- Felles møteplasser med andre fylkessekretærer-

Angitt på en skala fra 1 – 5 hvor 1 er mindre viktig og 5 er svært viktig, får vi følgende svar:

0.00%

10.00%

20.00%

30.00%

40.00%

50.00%

60.00%

70.00%

80.00%

90.00%

100.00%

50.00%

38.89%

55.56% 55.56%

66.67%

50.00%44.44%

72.22%

83.33%

1. Mindre viktig

2.

3.

4.

5. Svært viktig

Dette diagrammet viser at de tre viktigste forholdene som har betydning ved sentral ansettelse, er:

- Felles opplæring med andre fylkessekretærer- Felles møteplasser med andre fylkessekretærer- Like avtaler rundt pensjon og forsikring

Det som kan synes mindre aktuelt, men som allikevel over 50% har vurdert som viktig, er:- Lik utforming av stillingsinstruks- At medarbeidersamtaler skjer med FFO nasjonalt

Positive effekter av nasjonal ansettelseNeste spørsmål retter seg mot forventet positiv effekt av nasjonal ansettelse av fylkessekretærer og, - i hvilken grad vil dette gjelde for følgende forhold?

- Større interessepolitisk slagkraft lokalt- Større interessepolitisk slagkraft nasjonalt- Mer formelt ordnede arbeidsforhold- Tettere samarbeid mellom fylker- Lettere å rekruttere tillitsvalgte- Lettere å rekruttere ansatte- Minske konfliktnivået i fylkene- Økt politisk og organisatorisk samarbeid med FFO nasjonalt- Bedre ressursutnyttelse på tvers av FFO- Bedret kvalitet i organisasjonsarbeidet

Angitt på en skala fra 1 – 5 hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig får vi følgende svar:

Større

inter

essep

olitisk

slagk

raft lo

kalt (

n=18)

Større

inter

essep

olitisk

slagk

raft nasj

onalt (n

=17)

Mer form

elt ord

nede a

rbeid

sforh

old (n=1

8)

Tettere

samarb

eid m

ellom fy

lker (n

=18)

Lettere

å rek

ruttere

tillitsva

lgte (

n=18)

Lettere

å rek

ruttere

ansatt

e (n=1

8)

Minske ko

nfliktnivå

et i fy

lkene (

n=17)

Økt politi

sk og o

rganisa

toris

k sam

arbeid

med

FFO nasj

onalt (n

=18)

Bedre

ressu

rsutn

yttels

e på t

vers

av FF

O (n=1

8)

Bedret

kvali

tet i o

rganisa

sjonsar

beidet

(n=18)

Annet (n=6

)0.00%

10.00%

20.00%

30.00%

40.00%

50.00%

60.00%

70.00%

80.00%

90.00%

100.00%

38.89%41.18%

61.11%

44.44%

11.11%

27.78%23.53%

66.67%

50.00%55.56%

83.33%

1. Helt uenig2.3.4.5. Helt enig

Vi ser at forventningene til størst effekt av nasjonal ansettelse er knyttet til:- Økt politisk og organisatorisk samarbeid med FFO nasjonalt, - Bedre kvalitet i organisasjonsarbeidet, - Bedre ressursutnyttelse på tvers av FFO- Mer formelt ordnede arbeidsforhold.

Derimot er det ikke like stor tro på at det blir enklere å rekruttere hverken tillitsvalgte eller ansatte. Forventninger til minsket konfliktnivå er heller ikke høyere enn 50%.

De som har krysset av for Annet, har svart følgende:- Viktig at styrene i fylket er enige i arbeidsoppgavene/fordelingen- Åpne for samarbeid, FFO må bli mer inkluderende ovenfor ansatte, bedre tilgang til ansatte

nasjonal- Websider må ha en aktivitetsoversikt for fylkene.- Nettverkssamarbeid / erfaringsutveksling- For fylker som driver et FI-senter vil dette og bli en viktig del av arbeidet til en fylkessekretær.

Forutsetninger for godt samarbeidFor å lykkes i prosessen vi skal inn i, vil det være helt avgjørende at samarbeidet mellom FFO nasjonalt og fylkeslagene fungerer. Derfor har vi stilt spørsmål om hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å ha et godt samarbeid og en god prioritering mellom oppgavene fra FFO nasjonalt og FFO i fylket. Vi har pekt noen forhold som vi har bedt om å få tilbakemelding på. Disse er:

- Faste møter mellom sekretær og styret lokalt- Faste møter mellom sekretær og FFO nasjonalt- Stillingsbeskrivelse utformet av FFO nasjonalt- Stillingsbeskrivelse utformet i samarbeid mellom FFO nasjonalt og fylkesstyret- Tettere kontakt mellom fylkesstyret og FFO nasjonalt- Annet-

Angitt på en skala fra 1 – 5 hvor 1 er mindre viktig og 5 er svært viktig, får vi følgende svar:

0.00%10.00%20.00%30.00%40.00%50.00%60.00%70.00%80.00%90.00%

100.00%

72.22%56.25%

47.06% 43.75% 41.18%

80.00%

1. Mindre viktig2.3.4.5. Svært viktig

Vi ser at alle de forholdene som er foreslått blir pekt på som viktige. I hvilken grad Stillingsbeskrivelse utformet av FFO nasjonalt er viktig, er det imidlertid noe mere delte meninger om.Mange har kommentarer til spørsmålet om forutsetninger for et godt samarbeid:

- Stillingsbeskrivelse med lokale tilpasninger som er viktig for fylket hvor sekretæren arbeider

- Møtefrekvensen bør ikke bli for høy (koster tid og penger)- Styret mitt kjenner ikke FFO- Tettere samarbeid mellom fylkessekretærer. Minst to møter i året. Webløsninger hvor

fylkets aktivitet fremkommer.- Godt definerte stillingsinstrukser- Viktig at fylkessekretærene er med på styremøtene slik at man har gjensidig informasjon om

virksomheten.- Som dere skjønner, skeptisk og negativ!! - Stillingsbeskrivelsen vil være ulik ut i fra hva fylkene har av arbeidsoppgaver som FI-senter.

Samarbeidet, FFO i fylket – FFOs sekretariatFylkessekretærenes erfaringer og tanker om samarbeid mellom FFO nasjonalt og fylkene vil veie tungt når sentral ansettelse skal skje. Derfor har vi stilt spørsmålet: I en landsomfattende organisasjon som FFO, hvordan anser du at et godt samarbeid bør være mellom fylkesstyret og FFO nasjonalt?

Her foreligger ingen svaralternativer og fylkessekretærene har svart følgende:

- At det er god informasjonsflyt og kontinuitet i oppfølgingen, slik at man lettere snakker med samme stemme. Et sterkere fellesskap gjennom flere samlinger både regionalt og sentralt.

- Fylkesstyrene må følge FFOs handlingsplan og strategi, men at det blir rom for å prøve ut nytt for eksempel sekretærtjeneste til brukerkontor ved lokale sykehus, noe HSØ verdsetter høyt og FFO kan bidra med opplæring evt. samlinger i likepersontjenesten.

- Det er viktig at kontakten opprettes kort tid etter årsmøtene. Avklaring mellom styreleder og FFO om retningslinjer og hvem som bestemmer er viktig. Styret må ikke føle seg "umyndiggjort" av instrukser o.l. fra FFO. Da kan det bli vanskelig å få gode styreledere i fylkesstyret i fremtiden. Fylkessekretæren bør ha en sjef å forholde seg til - og det bør være fylkeslederen.

- Forståelse og respekt for hverandres arbeid og ståsted. Kunne diskutere problemer og strategier og innhente råd og hjelp når det trenges.

- Klare retningslinjer i forhold til ansvarsområder mellom fylket /nasjonalt i daglige oppfølging av ansatt.

- Må i forkant av året/perioden samarbeide om hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres, og hvordan prioriteringen/arbeidsoppgavene skal vektlegges.

- Det bør gå ut info om det daglige arbeid fra FFO Nasjonalt til styrene i fylkene, vi som bor i Nord føler oss veldig utenfor og har ingen kontakt med de andre fylker, kan heller ikke samarbeide grunnet økonomi, (…) (Økonomien begrenser (red anm.)) (…) En gang pr år burde en av rådgiverne komme på besøk på ett styremøte(..) forslag til forbedringer, endringer etc.

- FFO Nasjonalt og FFO fylker må kjenne hverandres agenda. Det nasjonale leddet oppleves ofte som fjernt og utilnærmelig pr dags dato. Besøk fra hovedstyret kun til fylkenes årsmøte er for sjeldent.

- Det bør være et godt samarbeide, men det er også viktig at Fylkesstyret ikke blir overkjørt da styremedlemmene er frivillige fra våre medlemsorganisasjoner.

- Det er viktig at det er lokale tilpassinger og at ikke arbeidsoppgaver ol. blir "tredd" nedover fylkesstyrene. Arbeidsoppgaver ol. må passe "fylket". Noen saker er mer viktig ett fylke enn i ett annet. Synes godt FFO nasjonalt kan komme med anmodninger om osv. Så er det opp til fylkesstyre og avgjøre om dette er viktig for vårt fylke. (..)

- Tett og engasjerende

- Gjensidig forståelse og respekt for hverandre, evnen til å lytte til hverandre, være kreativ og målbevisst.

- Bør være på lik linje. Begge parter må dra lasset i samme retning for at det ikke skal skape forvirring og illojalitet for sekretæren.

- Informasjonsflyt slik at en kan ta opp positive og negative aspekter ved organisasjonsarbeidet.

- Likeverdighet - null toleranse for nedlatenhet!- (…)Arenaer for å kunne treffes. ..bli kjent med de som til enhver tid sitter i et Fylkesstyre. Kan

være at det må bli et AU som treffer FFO Nasjonalt jevnlig. (…) .. stor ulikhet i hvordan fylkene driftes. Vi driver i tillegg til et aktivt interessepolitisk arbeid og et stor FI-senter der de store organisasjonene i FFO er aktive og samarbeider med oss. Dette gjør at arbeidsavtaler til fylkessekretærene vil måtte være ulike ut i fra ulike oppgaver. (…)Noen av fylkene har og mer en 1 fast ansatt nettopp pga. alt arbeidet som genereres ved driften av FI-senter.

Det er utvilsomt mange viktige momenter i det som her fremkommer om samarbeidet mellom fylkesstyret og FFO nasjonalt. Dette må det tas hensyn til i det videre arbeidet. Noen stikkord for svært mange av kommentarene er: Informasjon, respekt, og forståelse for ulike forutsetninger i fylkene.

Fordeler og ulemper ved nasjonal tilsettingDet neste spørsmålet vi har stilt er også åpent, uten svaralternativer. Hva anser du vil være de største ulempene og de største fordelene ved nasjonal ansettelse av fylkessekretær? På det har vi fått følgende svar:

- En felles stillingsbeskrivelse utfordrer kanskje våre ulike måter å jobbe på?- Problemet er å bytte arbeidsgiver hvert år med ulike erfaring som arbeidsgiver.- Ulempe: Kan miste full økonomisk oversikt. Er også skremt over hvor lite nasjonalt har

hjulpet når problemer oppstår.- Ulemper: Fylkesstyret blir passivisert/umyndiggjort. Fordeler: Fellesskapsfølelse og like

arbeidsforhold.- Fordel: Arbeidsgiverrollen blir profesjonell og bedre personalpolitikk. Ulempe: Dårlig

kommunikasjon og oppfølging?- Profesjonelt ansettelsesforhold i henhold til tariffer og avtaler.- Ulempe: Konflikt ang arbeidsoppgaver. Fordel: Bedre råd og veiledning- Ulempe: Redd for at det lokale styret mister gløden. Positivt: For egen del tror jeg det vil bli

positivt - Fordel: Like og tryggere ansettelsesforhold. Ulempe: Kan skape avstand mellom styret og

sekretær- Fordeler - mer ensartet organisasjon. Ulempe - mer byråkrati- Ulempe: Hvis vi mister nærheten til lokal interessepolitikk? Fordel: Trygt arbeidsmiljø- Ulemper: lokale forhold ....Fordeler: en mere ryddig organisasjon- Fordel: Felles arbeidsgiver, pensjonsordninger, føringer. Ulempe: Drift av FI-sentrene- Ser ikke store fordeler.

Svarene peker på viktige forhold, som de som skal legge til rette for nasjonal tilsetting må ta med seg i sitt arbeid.

Samarbeidsklimaet i fylkeneFFO har opp igjennom årene erfart at det er store utfordringer i samarbeidet i fylkene. Det kan være samarbeid mellom ansatte og styreleder eller med deler av styret. Derfor har vi stilt spørsmålet Hvordan opplever du samarbeidsklimaet i ditt fylke?Det er listet opp en rekke utsagn som man blir bedt om å svare på, etter en skala fra 1 – 5 hvor 1 er helt uenig mens 5 er helt enig.

- Jeg samarbeider godt med fylkesleder- Det er et godt samarbeidsklima i styret- Jeg opplever å bli tatt med på råd og blir hørt.- Jeg samarbeider med styreleder om saker til styremøter og arrangementer- Jeg har en god relasjon til alle i styret- Jeg har en tydelig arbeidsavtale- Jeg har en tydelig stillingsbeskrivelse

Vi har fått følgende svar.

0.00%10.00%20.00%30.00%40.00%50.00%60.00%70.00%80.00%90.00%

100.00%

66.67% 61.11%77.78%

61.11% 66.67%77.78%

66.67%

1. Helt uenig2.3.4.5. Helt enig

Det er positivt å se at nesten samtlige har gitt uttrykk for et godt samarbeidsklima. Det er verd å merke seg at vi spør om samarbeidsklima i dagens situasjon. Hvordan dette stemmer med sekretariatets opplevelser over tid, vil vi komme tilbake til i oppsummeringen.

BrukermedvirkningBrukermedvirkning er en sentral oppgave for fylkene og er pekt på som et viktig område i OU-prosjektet og skal beskrives i FFOs strategiske plan. Derfor er det viktig å kunne danne seg et bilde av hvordan dette arbeidet drives på lokalt nivå.

Områder for brukermedvirkningVi har stilt spørsmålet, På hvilke områder har FFO brukerrepresentanter i ditt fylke?Det er følgende avkryssingsmuligheter:

- Kommunale råd- Fylkeskommunalt råd- Regionalt brukerutvalg (spesialisthelsetjenesten)- Helseforetak- NAV, lokalt- NAV, fylke- Tidsavgrensede prosjekt- Annet (beskriv)

Vi har fått følgende svar:

Kommunale råd (n=18)

Fylkeskommunalt råd

(n=18)

Regionalt brukerutvalg

(spesialis-thelsetjen-

esten) (n=16)

Helseforetak (n=17)

NAV, lokalt (n=14)

NAV, fylke (n=18)

Tidsav-grensede prosjekt (n=12)

Annet (beskriv)

(n=6)

0.0%

10.0%

20.0%

30.0%

40.0%

50.0%

60.0%

70.0%

80.0%

90.0%

100.0%100.00% 100.00%

88.89%94.44%

77.78%

100.00%

66.67%

33.33%

De som har krysset av for Annet har gitt følgende utsagn:- Rehabiliteringssteder, Statens Vegvesen, Hjelpemiddelsentralen, osv.- Vi er ikke inne i alle kommunale råd- Fagråd under Regionalt brukerutvalg (RBU)- Frisklivsnettverk, Frivillighetspriskomiteer/ Ulike konferanser som vi arrangere sammen med

forskjellig samarbeidspartnere- Forskning, samferdsel/transport, miljøpakke, brukerråd- Elevsamlinger med de fleste av Fylkets videregående skoler der organisasjonene treffer

elever og forteller om sin diagnose.

De som har krysset av for Tidsavgrensede prosjekt har utdypet dette med:

- Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv- Pilotprosjekt f.eks i Vestre Viken/Fylket/FFO

Nasjonalt/opplæring/dialogsamlinger etc.- Høgskole - helseforetak nettverk- Rehabiliteringsprosjekt STHF- Ulike prosjekt ved St. Olavs Hospital- Mange prosjekter gjennom Helse Nord-Trøndelag. - NAVs KLAR-prosjekt- Innen kommunal helseomsorgen, forskning.- Alt fra gateplan, nye sykehjem til demenslandsby mm.- Bygging av nytt sykehus, ny bussvei, nye skoler, barnehager, konserthus, osv.

BrukeropplæringSpørsmålet lyder: Hva slags opplæring tilbys brukerrepresentantene i ditt fylke/region? Følgende svaralternativer er ført opp:

- Funkis brukermedvirkningskurs i FFOs regi - Funkis brukermedvirkningskurs i andre organisasjoners regi - I kommunal regi- Modulbasert brukeropplæring- Annet

På en skala i fra 1 - 5 hvor 1 er Aldri og 5 er Alltid, har vi fått følgende:

Funkis

bruke

rmed

virkn

ingskurs

i FFO

s reg

i (n=1

7)

Funkis

bruke

rmed

virkn

ingskurs

i andre

organisa

sjoners

regi

(n=1

3)

I kommunal

regi (n

=15)

Modulbasert

bruke

ropplæ

ring (

n=14)

Annet (n=9

)0.00%

10.00%20.00%30.00%40.00%50.00%60.00%70.00%80.00%90.00%

100.00%

1. Aldri2.3.4.5. AlltidVet ikke

De som har krysset av for Annet, har tilføyd følgende:

- Eget opplegg der skriftlig innhold er oversatt til samisk- I dag har både brukerorganisasjonene, FFO og FFO Samarbeide grunnkurs- Vi har utarbeidet egen opplæring i forhold til det ulike utvalg trenger- Hvert enkelt råd har egen opplæring av egne brukerrepresentanter

- Egne konferanser og opplæring av brukerrep.- Temamøter for brukerrepresentantene- FFO NT - Grunnkurs - Møtepunkter for hvert utvalg, nav, helse osv. Konferanser som er for

brukerrep. - Mye basert på erfaring, tillitsvalgt etc.- Møter 2 ganger i året for oppfrisking av informasjon, erfaringskonferanse- Egne nettverksplattformer- Vi har faste brukerforum/brukerkurs 2 ganger i året. Ofte over 1 helg. Da lager vi et eget

opplegg

Vi ser at det er store variasjoner i hvilken type opplæring som blir tilbudt.

Rekruttering av brukerrepresentanterDet er av stor interesse å få innblikk i hvordan brukerrepresentanter rekrutteres og har stilt følgende spørsmål, Hvordan rekrutteres brukerrepresentanter i deresfylke/region? Svaralternativene er som følger:

- Vervene fordeles av styret i et samspill med, og etter forslag i fra medlemsorganisasjonene- Vervene fordeles mellom medlemsorganisasjonene- Styrets medlemmer fordeler vervene seg imellom- Styreleder tar beslutning og fordeler vervene- Utvelgelse skjer utenfor FFOs kontroll- Annet

Skala i fra 1 – 5 hvor 1 er svært sjelden og 5 er svært ofte

0.00%

10.00%

20.00%

30.00%

40.00%

50.00%

60.00%

70.00%

80.00%

90.00%

100.00%

77.78%

27.78%

11.11%

50.00%

94.44%83.33%

61.11%

77.78%

1. Svært sjelden2.3.4.5. Svært ofte

- Vi kan med glede fastslå at i overveiende grad så skjer rekrutteringen ved at: Vervene fordeles av styret i et samspill med, og etter forslag i fra medlemsorganisasjonene, eller Vervene fordeles mellom medlemsorganisasjonene. Uheldig vis skjer en viss utvelgelse utenfor FFOs kontroll. Årsaken til at det skjer kan være flere og må følges opp videre.

Kvalitet på opplæringVi har stilt følgende spørsmål: Hvordan anser du at kvaliteten på opplæringen av brukerrepresentantene er, på bakgrunn av de tilbakemeldingene du får?

Etter en skala i fra 1 – 5 hvor 1 er Dårlig og 5 er Meget god.

1. Dårlig (n=0) 2. (n=0) 3. (n=3) 4. (n=7) 5. Meget god (n=7) Vet ikke (n=0)0.0%

10.0%

20.0%

30.0%

40.0%

50.0%

60.0%

70.0%

80.0%

90.0%

100.0%

17.65%

41.18% 41.18%

Opplevelsen er at opplæringen er god/meget god i over 80%.

Oppfølging av brukerrepresentantene.Vi har stilt spørsmål om oppfølging av brukerrepresentantene: I hvilken grad følgesbrukerrepresentantene opp lokalt? - og fått følgende svar:

- Fylkessekretær forsøker å holde kontakt og dialog med de ulike råd/utvalg- Innkaller brukerrepresentanter til styremøter. Her får de ca. 15 minutter for å legge fram om sitt arbeide som - brukerrepresentant. - Vi arrangerer årlig samling hvor lederne i de fleste utvalgene foreller om hva de har gjort samt hva som

forventes ved å si ja til et slikt verv. Dette har gjort vervet interessant og er positivt.- Har 2 samlinger for våre brukerrepresentanter i året- Erfaringssamlinger, konferanser, egne møter, rapport- Informasjon sendes ut får referater fra utvalgene- Opplever vel ikke at det er stor oppfølging, - Svært viktig, det er FFO lokalt som skal følge opp, med kontakt med den enkelte brukermedvirker,

ikke alle svarer på brev. (…) Sjelden at medlemsorganisasjonene sender inn saker til brukermedvirkeren. - Egne erfaringskonferanser og møter i fylket- Vi har kurs to ganger i året, og temamøter for brukerrepresentantene- Årlig oppdatering med konferanse og dialogmøter- invitasjon til temamøter, den enkeltes årsrapporter, påbyggingskurs- Dialog/erfaringskonferanser 2 ganger i året og de kan alltid ringe til styret eller fylkessekretæren- Erfaringsutvekslinger- Egne samlinger minimum 4 ganger pr år

Rutiner for oppfølgingUt fra vår erfaring med hvordan oppfølging av brukerrepresentantene i fylkene foregår, har vi beskrevet følgende:

- Det er etablert rutine for kontakt med brukerrepresentant i forkant av møter- Det er etablert rutiner for tilbakemelding fra brukerrepresentantene til FFO styret v/leder

eller fylkessekretær.- Det er etablert en form for rapportering fra brukerrepresentantene til FFO styret.- Det er etablerte møter mellom FFO / fylkessekretæren og de ulike brukerrepresentantene. - Vet ikke

Vi har bedt om tilbakemelding om hvordan dette stemmer med erfaringene. Ut fra hvorvidt dette stemmer er det krysset av på en skala fra 1 – 5, hvor 1 er Stemmer ikke og 5 er Stemmer helt.

0.00%10.00%20.00%30.00%40.00%50.00%60.00%70.00%80.00%90.00%

100.00%

1. Stemmer ikke2.3.4.5.Stemmer heltVet ikke

Svarene både på dette og det forrige spørsmålet viser at det er store forskjeller i praksis i fylkene. I en videre dialog om erfaringer med ulik praksis vil vi kunne komme videre i arbeidet med å utvikle gode rutiner rundt arbeidet med oppfølging av brukerrepresentanter.

Brukermedvirkning som nasjonalt ansvarVi har stilt spørsmålet -Er det områder innenfor brukermedvirkning hvor du mener at FFO nasjonalt bør ta et større ansvar? Vi har fått følgende svar:

- Litt mer aktive rådgivere til å følge opp fylkene på kursmateriell og etc.- Helt klare retningslinjer for hvordan oppnevnelsene skal skje. Hvem kan oppnevnes o. s,v, - Kan for eksempel brukerrepresentantene oppnevnes fra et annet fylke?- Da må det gjelde å være rådgivende ift geografisk/kjønn/egnethet/fordeling i forhold til fylkene i regionen- Bedre forståelsen og trykket mot medlems.org. sentralt- Kommunale råd- Vi har problemer med å rekruttere brukermedvirkere

- NAV, - her fungerer det ikke helt etter planen- Større ansvar for å gi modulbasert brukeropplæring (MBO) likt i hele landet- Grunnopplæring av alle brukerrepresentanter slik at rekrutteringen hadde gått lettere, - - og en form for oppfølging av dem. - Ønsket er at rådgiverne nasjonalt får anledning til å komme ut i fylkene. Dette er svært viktig for oss, - og det blir ofte etterspurt av våre samarbeidsparter. FFO NT har mange samarbeidskonferansen ol. - med det "offentlige" Nord-Trøndelag. Det er viktig at brukerrep. som blir oppnevnt i vårt fylke har en

tilhørighet til oss. Noe som ikke har skjedd vedr. brukerrep. i Statped feks. veldig uheldig og ganske uholdbart for de som er brukerrep.

- Bedre kontakt med helseforetak, NAV og dep. Behov for k.personer innen FFO-N /støtte de enkelte områder.

- Bør gripe inn i større grad hvor kommuner/NAV ikke følger retningslinjene for oppnevning av - brukerrepresentanter/betaling av brukerrepresentanter- FFO nasjonalt bør engasjere seg i større grad for å få brukerrepresentanter oppnevnt til NAV organisasjoner. - Sørge for oversikt over brukerrepresentanter i helseforetakene.- NAV- FFO Nasjonalt bør engasjere seg mer i viktigheten av at organisasjonene rekrutterer dyktige

brukerrepresentanter til viktige verv. Vi ber om å få brukermedvirkning, da må vi og sende inn dyktige kandidater. Dette skjer ikke alltid. Flere av organisasjonene engasjerer seg ikke og dette er veldig beklagelig. Det er også veldig personavhengig ut i fra hvem som er Fylkesleder i de ulike organisasjonene. Ofte må Fylkessekretærer/styreledere ut i fra tips om gode kandidater henvende seg til org. for å be dem om å foreslå vedkommende dersom de er enige.

KommunikasjonskanalerVi har behov for å få en god forståelse for hvordan informasjon best kan formidles, både fra FFO nasjonalt og fra fylkene. Derfor har vi stilt spørsmål om webløsningen FFO benytter på nasjonalt nivå og som noen av fylkene benytter: Noen av dere bruker i dag en webløsning som er en del av http://www.ffo.no - Dersom ditt fylke bruker denne løsningen ber vi om at du svarer på spørsmålene nedenfor. Hva mener du må til for at vi skal få en bedre webløsning i fremtiden?

- Opplæring!- Besøk i Fylket med opplæring- Venter på opplæring- Enklere og bedre opplæring, mer malsider- Mer brukervennlig, enklere- Opplæring for det system vi har kjøpt, - lær oss å bruke det- Bedre opplæring. Fylkenes aktivitet må synliggjøres på hovedside- WEB-siden er OK, men jeg har ikke tid og anledning til å være aktiv her.- Styrke støtteapparatet internt hos FFO-N. Yte bistand og felles profilering.- Opplæring til nye sekretærer- Betraktelig bedre opplæring samt profesjonell og stabil brukerstøtte.

Hvilke fordeler og ulemper er det med denne løsningen?

- Bare fordeler da også styreleder/eller annen valgt IT-ansvarlig kan velge å bli med for å lære.- Flere vil bruke det, enklere, men kanskje noen synes det blir for snevert (?)- Vi sitter for langt fra hverandre- Når flere medlemmer. Siden har stor forbedringspotensial- Fordeler: fellesplattform ... Ulempe: må ikke låse seg fast til webbruk, må kunne være fleksibel,

mange tillitsvalgte kan ikke/ønsker ikke å være aktive webbrukere.- Ingen opplæring er gitt

Her er det også tilbakemeldinger som er viktig å ta med seg når vi skal planlegge felles informasjonssystemer.

OppsummeringAlt i alt vil vi kunne oppsummere ut fra undersøkelsen at innstillingen til nasjonal ansettelse av fylkessekretærer er meget positiv, med noen svært få unntak. Det betyr at vi kan ha forventninger om en god og konstruktiv prosess som fører frem til nasjonal ansettelse innen 1. januar 2018.

Erfaringen i FFOs sekretariat er at samarbeidet i mange av lokallagene har vært konfliktfylt gjennom mange år. Dette har vært krevende både personlig og ressursmessig. I kommentarene i den forrige undersøkelsen, som gikk til organisasjonene og fylkeslagene, fremkommer dette som en utfordring og det pekes på at det må gjennomføres tiltak for å bedre samarbeidet.

Vedtaket om nasjonal tilsetting av fylkessekretærer og utforming av arbeidskontrakter som regulerer forholdet mellom FFO nasjonalt, fylket og fylkessekretæren, er forventet å skulle ha en positiv innvirkning på konfliktnivået i fylkene. Men på spørsmålet om forventninger om minsket konfliktnivå ved gjennomføring av disse tiltakene, så svarer kun 50% seg helt eller delvis enig. Når man i undersøkelsen spør om samarbeidsklima i fylket, så svarer nesten samtlige enig eller helt enig på alle utsagn med positivt fortegn, dvs. at de ikke opplever at det er konflikt. Disse svarene kan forståes på to måter. 1) At det i øyeblikket er et godt samarbeidsklima i fylkene og at det derfor ikke vil bety noe med sentral ansettelse. 2) Ja, det er tidvis store problemer med samarbeidet, men nasjonal ansettelse vil ikke gjøre noen forskjell. Det er med andre ord all grunn til å følge opp disse svarene.

Svarene gir dessuten verdifull informasjon om mange av de utfordringene en nasjonal ansettelse vil medføre. Det vil være helt nødvendig å ta disse utfordringene på alvor. For å motvirke de mulige negative virkningene av sentral ansettelse som det er pekt på, er det noen områder som det må legges vekt på i en fremtidig strategi. Det handler først og fremst om informasjon og kommunikasjon, utvikle tillit og gjensidig respekt, og vilje til samarbeid om problemer. De samme områdene vil være avgjørende for hvorvidt vi skal lykkes i en fremtidig organisasjon, hvor utvikling av en felles kultur bety mye for at vi skal kunne oppnå strategiens formål.