Øvrebyen videregående skole - hedmark...3 elever i vg2 og 6 elever i vg3 (disse 6 har til sammen...

17. november 2017

Årsmelding 2016/2017

Øvrebyen Videregående Skole

Årsmelding 2016/17 2

Årsmelding 2016-2017: Øvrebyen VGS

Innhold:

1. GRUNNDATA FOR SKOLEN ...................................................................................................... 3 VIRKSOMHETSDATA ...................................................................................................................................................................... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER ...................................................................................................................................................... 4

2. RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL .............................................................................. 5 MINSTE ÅRSTIMETALL .................................................................................................................................................................. 5

3. RESULTATER OG GJENNOMFØRING ........................................................................................ 5 FULLFØRT OG BESTÅTT ................................................................................................................................................................. 5 OVERGANG VG2-LÆRE PR. 1. SEPTEMBER ................................................................................................................................ 7 FRAVÆR OG SLUTTERE .................................................................................................................................................................. 7 KARAKTERER .................................................................................................................................................................................. 9 AVVIK STANDPUNKT - EKSAMEN ................................................................................................................................................. 9

4. LÆRINGSMILJØ – MOBBING ................................................................................................. 10 ELEVUNDERSØKELSEN – ANDEL SOM OPPGIR AT DE ER MOBBET ....................................................................................... 10

5. STANDARD FOR GOD UNDERVISNINGSPRAKSIS .................................................................... 11 STANDARD FOR GOD UNDERVISNINGSPRAKSIS ...................................................................................................................... 11

6. SKOLEBIBLIOTEKET ............................................................................................................... 13 VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER .................................................................................................................................... 13

7. PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2016/17 ..................................................................... 13 FYR-PROSJEKTET ....................................................................................................................................................................... 13 ANDRE PROSJEKTER/PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID VED SKOLEN ............................................................................... 14

8. ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2016/17 ................................................................ 15

9. REKTORENES VURDERING AV SKOLEÅRET 2016/17 ............................................................... 17


1. Grunndata for skolen

Virksomhetsdata

15-16 16-17

Antall elever ved skolen pr. 1 oktober 473 477

Antall elever tatt inn etter individuell vurdering 6 7

Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 4 1

Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) 0 0

Antall minoritetsspråklige elever 23 24

Antall elever med OLA-avtaler 0 0

Antall årsverk i undervisningsstilling 35,9 37,3

Antall årsverk i lederstilling 4,45 4,95

Antall årsverk andre ansatte 10,2 11,7

Skolens bruttobudsjett for kalenderåret 50.218.800 52.001.850

Skolens nettobudsjett for kalenderåret 42.711.500 43.712.300

Skolens analyse og kommentarer

Minoritetsspråklige elever:

Skolen har 24 elever med minoritetsspråklig bakgrunn. De siste to årene har vi jobbet for tidlig kartlegging og tidlig igangsetting av tiltak for disse. Vi har nå systematisert og formalisert kartleggingen og oppfølgingen på en god måte. Vi har satt av ressurser til kartleggingsarbeidet. Opplæringen av de minoritetsspråklige elevene foregår i studieverkstedets lokaler. På den måten blir elevene også integrert og en del av fellesskapet. Studieverkstedet ved ØVS er et tilbud som benyttes av alle elever uavhengig av faglig nivå og klasse.

Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning:

Vi har kun ett enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette gjenspeiler likevel ikke det enorme arbeidet som legges ned for tilrettelegging for den enkelte elev, enten det er sykdom (psykisk eller fysisk), utvidet skoletid eller andre tiltak.

Service og samferdsel:

Elevene på service- og samferdsel er en sammensatt elevgruppe. Det var 5 minoritetsspråklige med behov for særskilt språkopplæring i tillegg til at det er mange som har ulike utfordringer; faglige, personlige samt elever med psykiske lidelser. Mange av elevene har Service- og samferdsel som sitt 2. valg eller 3. valg ved søkning til videregående opplæring.

ØVS har et godt samarbeid med NAV:

Vi har en ansatt på ordningen varig sysselsettingstiltak.

To ansatte med høyt gjentagende fravær har fått funksjonsvurdering gjennom Eskoleia. Tiltak er satt i gang i henhold til vurderingen.

IA-oppfølging i samarbeid med NAV

Ansattfravær per juli 2017:

Ansattfravær per juli 2016 var 7,9 %. Fraværet per juli 2017 var 6,6 %

Skolen har lite korttidssykefravær, men noen langtidssyke. Alt sykefravær følges godt opp av sin


avdelingsleder – oppfølgingen er både formell slik den er beskrevet i IA-avtalen men kanskje enda viktigere også uformell gjennom hyppige samtaler og kontakt mellom den sykemeldte og nærmeste leder.

Fraværet for perioden januar 2017 til juli 2017 var på 6,6 %. Korttidsfraværet i samme periode var på 1,3 %, mens langtidsfraværet var på 5,3 %

Vi har flere ansatte med kroniske lidelser

Elevenes forutsetninger

15-16 16-17

Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 43,7 43,8

Andel elever 0,1 -< 25 poeng 2 % 1 %

Andel elever 25 -< 30 poeng 4 % 4 %

Andel elever 30 -< 35 poeng 6 % 8 %

Andel elever 35-< 40 poeng 14 % 13 %



Andel elever >= 50 poeng 20 % 22 %

Andel elever uten poeng 1 % 3 %

Skolens analyse og kommentarer

Årets kull avviker ikke vesentlig i forhold til tidligere kull hva gjelder inntakspoeng.

Årets Vg3-kull hadde visse atferdsmessige utfordringer, ikke minst i russetiden.

Det er en sammenheng mellom hva elevene kommer inn med og hva de går ut med, men elever som er motivert og jobber godt klarer seg også godt. Vi er derfor spesielt oppmerksomme på motivasjon og trivsel. Kontaktlærerne i Vg1 har tidlig oppstartsamtaler med alle i Vg1, vi har bli-kjent-turer, tidlig informasjonsmøte med foresatte, og vi legger stor vekt på at kontaktlærer raskt tar tak i ting hvis noe butter.

Vår helsesøster er på ØVS fire dager pr uke og er flittig besøkt, og i Elevteamet behandler og løser vi ukentlig saker der noe har oppstått.

På Service- og samferdsel er det normalt flere elever med dårlige norskkunnskaper, og elever som har større utfordringer på det personlige plan enn gjennomsnittseleven. Vi setter derfor inn ekstra ressurser i disse klassene i en del timer. Vi ser at elevene har stort faglig utbytte, samt at læringsmiljøet blir bedre.

På studiespesialisering tilbyr vi Studieverksted. Det er en økt pr uke i norsk, matematikk og fremmedspråk som eleven kan oppsøke. Det tilbys både til svake og sterke elever. Vi opprettet også Studieverksted for Vg3 realfag etter jul utfra elevenes ønske. Disse tilbudene er godt besøkt, og vi viderefører tilbudet også skoleåret 2017/2018.

Påbygg får studieverkstedet inn i klassen i noen norsktimer og matematikktimer. Elevene melder at de har utbytte av dette.

Skolen tilbyr ekstra norskundervisning for fremmedspråklige elever på tre trinn i tillegg til ekstra ressurser for service og samferdsel og påbygg-klassen. Alle minoritetsspråklige elever kartlegges i norskkunnskaper ved oppstart av skoleåret.


I tillegg til karaktermessige forutsetninger ser det ut til at flere elever nå enn før sliter med stressrelaterte plager. Vår helsesøster jobber med dette. Vi vil for skoleåret 2017/2018 tilby stressmestringsgrupper ledet av kommunepsykologen. Vi jobber med utformingen av dette tilbudet og har tro på at det vil kunne hjelpe mange.

Det er viktig å understreke at skolen også har mange faglig sterke elever. Disse elevene har også ekstra tilbud gjennom Forskerlinjen – for realister med stor kapasitet – og studieverkstedet. I alle fag vil elevene kunne få utfordringer tilpasset sitt faglige nivå. Vi nevner spesielt fagdagene i matematikk vg1 som tilbyr ulike temakurs på tvers av klasser og grupper. Eksamensrettede tiltak var også et tilbud til faglig sterke elever som ønsket å heve sitt faglige nivå ytterligere.

2. Rapportering av minste årstimetall

Minste årstimetall

Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall ifølge læreplanen i sine fag? Ja

Skolens kommentarer

Skolen bruker timetellingsfunksjonen i Novaschem for å sikre at minste årstimetall blir oppfylt. Avvik fra

denne meldes på avviksskjema som leveres til timeplanansvarlig. Korrigeringer på timeplan for å oppnå

minste årstimetall gjøres fortløpende. De tre siste ukene av skoleåret endres normalt oppsatt timeplan.

De siste skjevheter i timetall korrigeres det for i denne perioden.

3. Resultater og gjennomføring

Fullført og bestått Andeler

Resultat

15-16 Resultat

16-17 Skolens

mål 16-17

Fullført- og beståttprosent (uten A-elever) 88,8 89,5

Beståttprosent alle fag - 1.termin 91,7 88,7

Skolens analyse – fullført og bestått

Skolen er fornøyd med gjennomføringen skoleåret 2016/2017. Med en forventningsindikator på 86,2 % viser resultatet i Corporater på 89,5 % at skolens innsats og tiltak har gjort en forskjell. Skolens mål har vært statisk de senere år med 90 %. Fordeling på programområder:

Idrettsfag: 96,6 % (NB! Vg3 hadde 100 % fullført og bestått)

Studiespesialiserende (unntatt påbygg): 88,9 %

Service- og samferdsel: 90,9 %

Påbygg: 69 % Følgende tiltak er gjennomført i hht til skolens utviklingsplan for å øke andel elever som fullfører og


består:

Mellomoppgjør med kartlegging av elever med 1/IV i november og april med oppfølging av den enkelte elev

Tilbud om ekstra vurdering både for elever som står i fare for å få karakteren 1 og for elever som ønsker å forbedre sin karakter.

Studieverksted med tilbud til alle elever

Streng oppfølging av de nye fraværsreglene med en nedgang fra 10,7 dager i 2015/2016 til 6,4 dager i 2016/2017

To lærere i fellesfagene på service- og samferdsel

Fagdager med mulighet for alternative vurderinger/oppfølging av elever

Satsning på eksamensrettede kurs i alle fag elevene har etterspurt. Gjennomføringen fordeler seg slik (kilde: Corporater):

Elever som har fullført, men ikke bestått: 5,2 %. Dette fordeler seg slik: Det ble gitt 18 1-ere som standpunktkarakterer fordelt på 15 elever. Skolens «mellomoppgjør» med fokus på 1 og IV samt tett oppfølging av kontaktlærer, av faglærer, på studieverksted og tilbud om eksamensrettede tiltak har hjulpet mange av de som vippet mellom 1 og 2. Elevene er også blitt fulgt tett av avdelingsleder for å sikre at de benytter seg av skolens tilbud. Ser vi på individnivå, er det fagene matematikk og norsk som er elevenes faglige utfordring. Elevene i påbyggklassen skiller seg ut med syv 1-ere. Her er det også matematikk og norsk som er hovedutfordringen. Dette stemmer godt overens med tidligere erfaringer, og påbyggklassen har derfor vært delt i mindre grupper i perioder i disse fagene. Ser vi på mellomoppgjøret med fokus på 1 og IV, ser vi at resultatet for påbygg er langt bedre enn forventet. Eksamenskarakter: der det gitt 24 1-ere til eksamen fordelt på 21 elever og 15 ulike fag. Eksamenskarakteren 1 fordeler seg på flere fag, og det er ikke lett å finne et mønster. Likevel; ser vi på påbygg, finner vi 8 1-ere hvorav 6 av dem er i norsk sidemål og matematikk. Det er kun 2 elever som har fått karakteren 1 både i standpunktkarakter og til eksamen. Begge disse elevene går i påbyggklassen. Avslutningsvis: Sammenligner vi resultatet og forventningsindikatoren, ser vi at mange elever har hatt god nytte av skolens tiltak – se ovenfor. Hvilke av tiltakene som virker, er ofte forskjellig fra elev til elev. Uansett er det oppfølgingen av den enkelte elev som er viktig. Som tidligere nevnt har avdelingslederne pushet elever til å delta på studieverksted og eksamensrettede tiltak. Ser vi på listen over elever som har endt opp med karakteren 1 i standpunkt, finner vi en overvekt av elever som etter flere påminnelser har takket nei til dette ekstra tilbudet.

Elever med IV: 2,7 %. Det er gitt totalt 30 ikke-vurdert. Disse er fordelt på 10 elever hvorav 1 i vg1, 3 elever i vg2 og 6 elever i vg3 (disse 6 har til sammen fått ikke-vurdert i 21 fag). Disse 10 elevene er alle fulgt tett opp av kontaktlærer, rådgiver og helsesøster, og skolen har god oversikt over hva disse elevene gjør også dette skoleåret.

Delkurselever eller elever som har fått innvilget et 4. eller 5. år: 0,8 %. Skolen har god oversikt over disse elevene og følger de nøye opp.

Elever som har sluttet: 1,7 %. Dette resultatet er analysert under Fravær og sluttere. Fraværsreglementet:

Nytt fraværsreglement påvirker også fullført og bestått tallene for skolen til en viss grad. 6 av elevene som ikke fikk vurdering med karakter i ett eller flere fag til standpunkt, ville etter gamle regler hatt grunnlag for karakter.

Service- og samferdsel:

Elevene på Service- og samferdsel er en sammensatt elevgruppe med 5 minoritetsspråklige elever og til dels mange elever med individuelle utfordringer.

Konsekvenser for Utviklingsplan:


Ser vi på forventningsindikatoren og fullført og bestått %, ser vi at oppfølging av den enkelte elev hjelper. Vi ønsker således å videreføre og videreutvikle tiltakene nevnt ovenfor også skoleåret 2017/2018.

Prosjektet Mativasjon kommer i gang fra og med høsten 2017. Her vil vi lære opp en gruppe elever som skal motivere og lære opp medelever og yngre elever ved skolen.

Når det gjelder påbyggklassen, vil vi fortsette med studieverkstedstilbud og perioder med to lærere og delte grupper i norsk og matematikk. I tillegg vil vi skoleåret 2017/2018 ikke lenger gi elevene valgmuligheter når det gjelder programfag. Vi har satt opp sosialkunnskap for hele klassen. Det er flere årsaker til dette. Blant annet ønsker vi å frigjøre flere timer på timeplanen til studieverksted og eksamensrettede tiltak i stedet for at de har ulike programfag til ulike tider og dermed ikke har felles timer til slike tiltak.

Overgang Vg2-lære pr. 1. september Andeler

Resultat

15-16 Resultat

16-17 Skolens

mål 16-17

Andel Vg2 YF-elever som har søkt læreplass 50,0 38,5

Andel læreplass-søkere med kontrakt pr. 1/9 20,0 0,0

Skolens analyse – Overgang Vg2-lære

Ingen av skolens Vg2-elever valgte å gå over til lærlingplass etter fullført vg2, service og samferdsel. Skolen hadde totalt tolv elever. Syv elever har begynt på Påbygging til generell studiekompetanse. En elev tar, som planlagt, Vg2 over to år. De fire resterende elever fikk alle tilbud om læreplass, men takket nei. Øvrebyen jobber strukturert og målrettet med å få våre elever inn på læreplass. Denne gang ville dessverre ikke elevene ta imot de tilbudte læreplassene. Alle elevene følges tett opp av kontaktlærer og YFF-lærer med ansvar for utplassering og læreplasser.

Hvorfor tar ikke elevene imot tilbudet om læreplasser? Det ser ut til at elevene er selektive på hvor og hva slags læreplass de ønsker.

Fravær og sluttere

Resultat

15-16 Resultat

16-17 Skolens

mål 16-17

Fravær (dager pr. elev) 10,7 6,4

Sluttet (andel i prosent) 1,9 1,7

Skolens analyse – fravær og sluttere

Fravær:


Tallene viser at fraværet har gått ned, og at færre faller fra underveis i skoleåret.

Med innføringen av nasjonal fraværsgrense opplevde Øvrebyen videregående skole en del støy og usikkerhet knyttet til bruk og tolkning av de nye reglene, men dette ble bedre utover høsten etter god innsats fra ansvarlig leder, kontaktlærere og faglærere. Når vi i januar fikk tydeligere sentralt reviderte brukerveiledninger, skapte det større trygghet i gjennomføring av fraværsføringen. Dette førte også til mindre feil og bedre oppfølging av elevene.

Tilgang til fraværsrapporter som viste elevenes udokumenterte fagfravær, gjorde det også enklere å identifisere og følge opp elever i faresonen. Denne oversikten gjorde arbeidet med å begrense antall elever som ikke fikk karakter i ulike fag betydelig enklere da vi kunne fange opp elever i faresonen meget raskt.

Effekten av fokus på fravær og nytt reglement har vært klar i året som har gått. Enda tydeligere føringer på tolkning av reglement og erfaringer fra forrige skoleår for både elever og ansatte vil påvirke effekten videre i positiv retning for skoleåret 2017/18.

Hvorvidt nytt fraværsreglement ville ha noen påvirkning på om flere elever valgte å slutte i løpet av året, var noe vi var spente på. Tallene viser at antall sluttere også har gått ned, så fraværsgrensen kan ikke sies å ha påvirket dette i negativ retning.

Sluttere:

Vår skole har ikke mange som slutter helt, men noen går over til annen skole eller ut i arbeid. Vi har også noen som slutter av medisinske årsaker, større operasjoner eller på grunn av psykiske forhold. Elever fra sistnevnte kategori vil da normalt sett være på plass igjen året etter.

Skoleåret 2016/17 sluttet 11 elever: o 1 fikk arbeid og det var en god løsning for han

o 5 byttet til annen skole etter eget ønske

o 1 hadde en større operasjon og er tilbake på skolen nå for å fullføre

o 2 sluttet på grunn av depresjon/psykiske forhold. Disse er nå tilbake på skolen etter

behandling

o 2 Vg1 elever kom hit med mangelfullt gjennomført ungdomsskole. For disse var ikke

skolen et alternativ, og Oppfølgingstjenesten ble kontaktet. Disse følges nå opp av

oppfølgingstjenesten. Disse elevene hadde høyt fravær i grunnskolen på grunn av

sykdom. I tillegg til sykdom var kompetansenivået svært lavt.

Våre rådgivere jobber systematisk og grundig med alle elever som er i ferd med å droppe ut. Vi legger forholdene godt til rette for elevene, og med det bidrar vi til at de fullfører skoleåret.

Konsekvenser for utviklingsplanen og kommende skoleår:

Skolen fortsetter den tette oppfølgingen av hver enkelt elev gjennom det systematiske arbeidet på alle nivå; faglærer, kontaktlærer, elevteamet og ledelse.


Karakterer Snitt

Resultat

15-16 Resultat

16-17 Skolens

mål 16-17

Karakterutvikling SF Vg1 -0,52 -0,38

Karakterutvikling SF Vg2 0,00 -0,05

Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg -0,02 -0,05

Karakterutvikling SF Påbygg -0,88 -0,99

Karakterutvikling YF Vg1 0,71 0,09

Karakterutvikling YF Vg2 0,53 0,16

Skolens analyse – karakterer

Ser vi på karakterutvklingen totalt sett, er vi fornøyd med utviklingen. Vi har fortsatt og videreutviklet våre tiltak slik de er nevnt ovenfor.

Det har vært en positiv karakterutvikling i alle programfagene på realfagene. Dette gjelder også eksamensresultatene. Dette er et resultat av økt fokus på samarbeid, nye lærerkrefter og pedagogisk praksis herunder relevans og variasjon i metoder.

Ser vi på karakterutviklingen SF vg3 påbygg, er vi ikke fornøyd med karakterutviklingen. Her har vi et avvik på nærmere 1. Dette er tatt opp med faglærerne i de fagene hvor avviket er størst og det er gjort endringer i samarbeid med avdelingsleder for kommende skoleår. Det er verdt å merke seg følgende. For det første: utfordringen er eksamen. For det andre: prosentandelen som fullførte og bestod påbygg skoleåret 2016/2017 var 69 %. I 2014/2015 var tilsvarende resultat 83,3%. Noe av årsaken til at vi lyktes så godt i 2014/2015, var det gode læringsmiljøet. I 2016/2017 hadde vi store utfordringer med enkelte elever som forsuret klassemiljøet i vesentlig grad. En god relasjon mellom elevene og mellom elev og lærer, er viktig for å skape et godt læringsmiljø. Inntakspoengene (grunnskolepoeng) skoleåret 2016/2017 viser et gjennomsnitt hos elevene på 35,3. For skoleåret 2014/2015 var tilsvarende tall 41,0.

Avvik standpunkt - eksamen Snitt

Resultat

15-16 Resultat

16-17 Hedmark

16-17 Alle fylker

16-17

Matematikk 1P-Y (MAT1001) -0,8 -0,3

Matematikk 2P (MAT1015) -0,7 -0,7 -0,9 -0,7

Matematikk 2P-Y (MAT1005) -1,4 0,2 -0,8 -0,7

Norsk hovedmål Pb (NOR1231) 0,1 -0,3 -0,7 -0,6

Norsk hovedmål SF (NOR1211) 0,0 -0,4 -0,6 -0,5

Norsk sidemål Pb (NOR1232) -0,3 -0,7 -0,7 -0,5

Norsk sidemål SF (NOR1212) -0,1 -0,1 -0,5 -0,5


Skolens analyse - Avvik standpunkt - eksamen

Matematikk 2P:

Her har vi ligget stabilt med landssnittet for avvik de siste to skoleårene. Dette må sees på som at vurderingene som gjøres, er riktige.

For to år siden startet vi en prosess der målet var å gjøre elevene enda bedre eksamensforberedt da vi så at våre elever gjorde det relativt dårlig til eksamen. Dette ser det ut til at vi har lykkes med og dermed fått et avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakter på et rettferdig og riktig nivå.

Matematikk 2P-Y:

Skoleåret 2015/16 hadde vi et avvik på 1,4. Dette skyldtes i hovedsak noen elever med gode standpunktkarakter som presterte dårlig på eksamen. Skoleåret 2016/2017 ser vi en klar endring mot at elevene presterer klart bedre på eksamen. Våren 2016 gikk ingen elever opp i karakter til eksamen, mens 70% gikk ned. Tilsvarende tall for våren 2017 var 25% opp og 17% ned. Samtidig gikk antall med karakteren 1 ned med 50%.

Prestasjonene på eksamen ser ut til å være hovedgrunnen til at avviket i 2P-Y er kraftig endret. Trolige årsaker er at skolen har satt fokus på å forberede elevene godt til eksamen. Elevene fikk også tilbud om 2 timer kveldstrening med lærere til stede 6 ganger mellom offentliggjøringen av eksamenstrekket og eksamen. Elevene møtte opp til et stort antall av disse timene. Mye tyder på at dette har hatt god påvirkning på eksamensresultatene.

Det kan stilles spørsmål om hvorvidt standpunktvurderingen i har vært noe streng.

Norsk hovedmål påbygg: Avviket på ØVS er på -0,3, mens avviket i HFK er på -0,7 og landsgjennomsnittet er på -0,6. Selv om utvalget er lite og det er vanskelig å trekke konklusjoner, er dette tatt opp på avdelingen og diskutert med faglærerne. Ser vi på norsk sidemål på påbygg, er det ikke avvik i forhold til landsgjennomsnittet og snittet i HFK.

Norsk hovedmål SF: Her har ØVS et avvik på -0,4, mens gjennomsnittet for landsgjennomsnittet er -0,5. Dette er vi fornøyd med, og selv om utvalget er lite, ser vi at det vi har jobbet med i norsk-seksjonen er i ferd med å gi resultater.

Norsk sidemål SF: Disse resultatene er vi ikke helt fornøyd med. Her kan det se ut som om vi fortsatt har en jobb å gjøre siden avviket er langt mindre enn for HFK og landsgjennomsnittet. Avviket er tatt opp på fagmøtet i norskfaget, og vi jobber også med vurdering i SKUP-prosjektet.

4. Læringsmiljø – mobbing

Elevundersøkelsen – andel som oppgir at de er mobbet

Andeler

Resultat

16-17 Hedmark

16-17 Landet 16-17

Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?

4,5 2,8 2,9

Er du blitt mobbet digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?

4,9 1,9 1,7

Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?

2,8 2,0 2,2

Andel elever som oppgir at de i en eller annen 7,0 4,5 4,7


kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere

Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene?

2,3 0,9 1,0

Har du mobbet andre digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?

2,6 0,8 0,8

Skolens analyse

Dersom vi ser på tallene for skoleåret 2016/2017 sammenlignet med tidligere år (kilde: elevundersøkelsen), har tallene vært relativt stabile de siste 3 år.

Tallene ovenfor er dessverre ikke overraskende for skolens ledelse. Vi har de siste 3 årene jobbet mye med mobbing og utenforskap i forbindelse med russefeiring, russevan og russebusser. Sammen med Elev- og Lærlingombudet i Hedmark har det vært gjentagende møter for å forsøke å løse opp i flokene. Sakene har vært svært krevende da det har vært store sammensveisede gjenger hvor det har vært vanskelig å få innpass. Det har også vært svært vanskelig for ledelsen og Elev- og lærlingeombudet i Hedmark å nå frem til tross for at det er blitt jobbet utrettelig på alle nivå; faglærere, kontaktlærere, rådgivere, avdelingsleder, rektor, elevombud, informasjonsmøte med foresatte osv. På vg1 og vg2 ser det også ut til å være et økende press på sosiale medier vedrørende deltakelse på fest og «russeaktiviteter»

Skolen har også hatt §9a saker i tilknytning til de minoritetsspråklige elevene. Det er jobbet mye med dette.

Ser vi på lærerundersøkelsen er det likevel slik at lærerne i 2015/2016 oppga at de oppdaget langt flere brudd på §9a enn skoleåret 2016/2017. Dette kan være vanskelig å finne en entydig forklaring på, men vår antagelse er at en del av mobbesakene vi hadde i avgangskullet 2017 i løpet av 3 år, gikk fra å være synlige på skolen til å foregå i det skjulte og til andre arenaer enn skolen (fritiden, sosiale medier osv).

Konsekvenser for skoleåret 2017/2017:

Skolemiljøarbeider kommer på plass fra skoleåret 2017/2018.

Ekstra trykk på systematisk arbeid med §9a for alle ansatte, foresatte gjennom økt fokus på russefeiring og utenforskap og elevene.

Informasjonsmøte for foresatte i vg3 skal gjennomføres med politi, helsesøster og SLT-kontakt til stede.

Styrke tilsynet i undervisningsbygget og kantina ytterligere.

Øke svarprosenten på elevundersøkelsen (svarprosenten for skoleåret 2016/2017 var 72,2 %).

§9a og mobbing som fast sak på møtene i skolemiljøutvalget. Dette var også tema på det første skolemiljøutvalgsmøtet høsten 2017.

VIP-prosjektet vil ha §9a, mobbing og utenforskap som tema. Alle elevene skal delta.

5. Standard for god undervisningspraksis

Standard for god undervisningspraksis

Lærer er i samspill med elevene ansvarlig for å skape en god relasjon. Elevene plikter å delta aktivt for å nå opplæringens mål, og til å delta i planleggingen og vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal medvirke


til å skape et godt læringsmiljø og gode arbeidsforhold. Alle elever og lærere skal møtes med anerkjennelse, respekt og høflighet. Alle møter godt forberedt, både elever og lærere.

Oppstart a) Starte økten presis og etablere arbeidsro b) Klargjøre mål og sikre elevenes forståelse for hva de skal lære c) Vise positive forventinger til alle elever og sørge for å se den enkelte elev

Gjennomføring a) Presentere lærestoffet på en relevant og motiverende måte b) Stille tydelige krav til alle elevene c) Tilpasse lærestoffet til den enkelte elev og tilrettelegge for utvikling av ulike læringsstrategier d) Veilede underveis og gi tilbakemeldinger som gir retning for videre arbeid

Avslutning a) Tilrettelegge for refleksjon over egen læring b) Oppsummere og avslutte tydelig c) Formidle tydelige forventninger til videre arbeid

Skolens analyse

Vi har arbeidet med alle punktene i «Standard for god undervisningspraksis». Temaet har vært behandlet på fellesmøter og på avdelingsmøter.

Avdelingslederne har avlagt klassebesøk hos mange lærere. Lærerne er flinke til å starte presis, til å presentere en oversikt over hva som skal foregå i økta og over hva elevene skal lære. Positive forventninger til elevene blir stilt, som en naturlig del av introduksjonen til økta.

I oppstartsamtalen, i fagsamtaler, og i utviklingssamtalen søker lærer å bli godt kjent med den enkelte elev. Vi søker etter informasjon som kan brukes som motivasjonsfaktor for den enkelte elev, og som læreren kan benytte seg av i gitte anledninger. Vi søker også informasjon om elevens livssituasjon som kan være nødvendig å kjenne til. Vi bygger gode relasjoner med elevene for at de skal være motiverte for deltakelse i undervisningen.

Resultatene av kartleggingsprøvene formidles til samtlige kollegaer slik at alle elevens lærere er kjent med utgangspunktet for elevens læring.

Lærere på studieverksted i norsk, matematikk og engelsk samarbeider med lærerne elevene har ordinært i fagene.

Innenfor SKUP har vi arbeidet med vurdering for læring. Dette har bidratt til enda mer fokus på deling av arbeidsopplegg og vurderingsformer innenfor vurdering for læring.

Vi vil i neste års utviklingsplan fokusere på refleksjon rundt lærestoffet, refleksjon over egen læring samt oppsummering av lærestoffet på slutten av øktene.


6. Skolebiblioteket

Virksomhetsdata og indikatorer

15-16 16-17

Stillingsressurs 50 % 50 % + 50%

Åpningstider 8-1530 /8-12

Areal

Skolens kommentarer og analyse – Skolebiblioteket

Skolebiblioteket ved Øvrebyen videregående skole har blitt omstrukturert de siste årene og fyller med dette nye funksjoner ved skolen. Lesesalen, som tidligere lå i forbindelse med biblioteket, har blitt flyttet en etasje opp for å gjøre plass til studieverkstedet med tilhørende grupperom. Studieverkstedet er en del av bibliotekområdet og danner en aktiv del av skolens romressurser og tilbud. Studieverkstedet er et viktig satsingsområde for å styrke oppfølging og ekstraundervisning for økt gjennomføring og høyere måloppnåelse. Biblioteket er en del av denne satsingen som vil videreføres og utvides i 2017-18.

Bibliotek fikk en oppgradering med nye møbler og fasiliteter i 2016 for at det skal være et rom for samarbeid og elevfelleskap i rolige omgivelser. Dette tiltaket har gjort at biblioteket brukes aktivt

Biblioteket har gjennom samarbeid med NAV 50 % stilling (varig sysselsettingstiltak) i tillegg til skolens egen 50 % stilling.

7. Prosjekter ved skolen skoleåret 2016/17

FYR-prosjektet

Resultat

15-16 Resultat

16-17

EU: Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) er tilpasset utdanningsprogrammet mitt

4,00 4,2

EU: Fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) bruker ofte eksempler fra yrkesfagene

4,00 4,2

Skolens kommentarer og analyse – FYR-prosjektet

Det er alltid hyggelig å se en resultatbedring. Skolen har tatt ytterligere tak i FYR-arbeidet. Vi har fått både programfaglærere og fellesfaglærere med på kursing. Dette har gitt en god ramme for det faglige samarbeidet. Noen lærere har samarbeidet svært tett, andre i noe mindre grad. Alle har deltatt på månedlige møter og sett verdien av et tettere faglig samarbeid. I tillegg har vi nå også fått på plass norsklærer som også underviser i programfagene. Realfagslærerne er også blitt Fyr-kurset. Vi tror at summen av dette har gitt oss et bedre resultat enn tidligere år.


Andre prosjekter/pedagogisk utviklingsarbeid ved skolen

Studieverksted og eksamenstrøkk: Skoleåret 2015/2016 startet vi opp med studieverksted og eksamensrettede tiltak. Dette ble til Eksamenstrøkk i regi av studieverkstedet skoleåret 2016/2017, og omfanget ble vesentlig større. Etter at elevene fikk vite hvilke skriftlige fag de var trukket ut til den 12. mai, planla vi 6 ettermiddager med eksamenstrøkk. Dette foregikk på ettermiddagen fra klokka 1600 til klokka 1800. Elevene fikk også ett måltid av skolen i forkant av undervisningen. Totalt ble det gjennomført 26 undervisningsøkter av 2 klokketimer. Fagene skolen prioriterte var matematikk 2P og 2PY, matematikk S1 og R1, fremmedspråk og norsk sidemål. Elevene møtte opp i varierende grad, men både lavt- og høyt-presterende elever møtte opp. Dagen før skriftlig eksamen i 2P/2PY møtte 35 elever opp på kveldsundervisning, av totalt 49 elever som skulle opp til skriftlig eksamen. Ellers var oppmøte jevnt fordelt, og skolen er totalt sett godt fornøyd med oppmøte. Noen erfaringer rikere har vi blitt, og vi ser at for eksempel 16. mai var en mindre heldig dato. Totaleffekten av dette tilbudet mener vi har vært bra. Årets elever har bedre gjennomsnittsresultater på eksamen både i matematikk 2P og 2P-Y. 2P har gått fra 2,3 til 2,7 i gjennomsnitt, mens 2P-Y har gått fra 1,9 året før til 2,8 i gjennomsnitt. Vi bemerker også at Spansk II gikk fra 2,8 til 3,5 i gjennomsnittsnitt.

Vet vi hvilke elever som møtte opp? Ja, vi har en relativ god kontroll på dette, og for å nevne matematikk vet vi at de 3 elevene som strøk i 2P ikke møtte opp mer enn 1 av 6 ganger.

Skolen har også gjennomført eksamenstrøkk i regi av studieverkstedet. Dette handler om tidlig innsats der vi får tilbakemeldinger fra lærere om elever som får utfordringer med å bestå til standpunkt (avdekkes blant annet av faglærer gjennom vurderingssituasjoner og fagsamtaler samt gjennom mellomoppgjøret i november og april). Ett eksempel er når læreren tidlig i september i faget treningslære 2 tar opp på møtet at 4 elever i Vg3 vil få store utfordringer med å bestå standpunkt og eksamen. Her satte vi inn tiltak løpende gjennom hele året. Resultatet ble 100% fullført og bestått på idrettsfag Vg3. Kartlegging 1/IV – mellomoppgjør: Skolen fortsetter sitt mellomoppgjør 1. november og 1. april. Oppfølging av den enkelte elev så tidlig som mulig er viktig for at elevene skal kunne fullføre og bestå.

SKUP: Skolen følger Programmet Vurdering for læring samt at ledelsen følger modulen Veiledningskompetanse.

Minoritetsspråklige: Alle minoritetsspråklige elever blir omfattende testet i forhold til norskkunnskaper ved skolestart i vg1 og deretter fortløpende ved behov. Alle får et trinnvis tilbud i grunnleggende norsk.

Forskerlinjen: Vi har dette skoleåret gjennomført første klasse i «forskerlinjen». 7 elever har vært med og gjennomført første del av Teknologi og forskningslære 1. Elevene fortsetter i VG2 og nye elever på «forskerlinjen» ser ut til å doble seg. Vi håper å kunne fortsette å utvikle innholdet og dermed trekke enda flere elever til «linjen».

FN-pluss skole: Dette innebærer et forpliktende samarbeid med det norske FN-sambandet. FN-rollespill og årlig menneskerettighetskonferanse er årlige høydepunkter innenfor dette samarbeidet. FN-sambandet har også gode kurstilbud til våre lærere som benyttes årlig. Innføring av fagdager har også medført at det er blitt enklere å benytte mange av tilbudene.

Elevteamet bestående av skolens rådgivere, PPT, helsesøster og skolens ledelse har ukentlige møter. Her


diskuteres enkeltelever og hva de ulike instansene kan bidra med av hjelpetiltak. Oppfølging av tiltak er også sentralt i dette arbeidet. Partene opplever møtet som svært effektivt for å hjelpe elevene så raskt og riktig som mulig.

VismaFlyt – fag- og timefordeling, samt timeplanlegging

Uke 52: Skolen klargjorde i SATS for skoleåret 2017/18. Skoleår, starttidsmal, timeplanramme, perioder, spesielle dager og bruk av spesialrom. Dette ble lastet over i Novaschem, og et utkast til timeplan ble laget.

Uke 3: Skolen gjennomførte informasjon til elevene om fagvalg for skoleåret 2017/18.

Uke 4: Prøvevalg gjennomføres

Uke 6: Fagvalg gjennomføres

Uke 11: Skolen besluttet fagtilbudet for skoleåret 2017/18

Uke 13-15: Fag- og timefordeling legges. o Fagene ble lastes opp i SATS (med elever i fellesfagene), men lærere ble valgt å ikke

legges inn i fag og timefordelingen på dette tidspunktet. Dette fordi vi fikk oppsigelser og sykemeldinger spesielt innen faget norsk. Utfordringer med det å skaffe lærerkrefter i norsk gjorde at vi måtte endre store deler av den opprinnelige fag- og timefordelingen. Endelig fag- og timefordeling ble først klar i uke 25. Den resterende delen av fag- og timefordelingen ble lagt i SATS i perioden etter uke 25. Denne ble lastet over i Novaschem i uke 25.

Uke 25-26: Timeplanen legges i Novaschem

Kommentar til gjennomføringen av treningsprogrammet i VismaFlyt:

Skolen fikk dette skoleåret en utfordring ved at vi mistet flere norsklærere. Dette medførte at vi valgte å utsette arbeide med å plassere lærere på de ulike fagene, for ikke å måtte gjøre jobben to eller flere ganger. Dermed fikk vi ikke generert «aktiviteter» i SATS innen tidsfristen for treningsprogrammet i Visma FLYT.

8. Elevrådets vurdering av skoleåret 2016/17

Elevrådets årsmelding omhandler elevrådets virksomhet og organiseringsform i det forrige skoleåret. Den inneholder informasjon om møtevirksomheten, behandlede saker, oppslutning rundt elevrådet, opplæring gitt ved elevrådet og elevrådets forhold til skoleledelsen. Elevrådsstyret 2016-2017 har bestått av:

- Leah Henriksen

- Stian Sønsterud

- Guttorm Grenness

- Jim Adrian Dalsberget Rønning


- Ole Christian Nygårdseter

- Phillip Tran

- Guro Håland

- Georg Bergersen

- Aksel Pejman Tarlani (kun et halvt år)

Inntil nyttårsskiftet var Guttorm Grenness fungerende leder, før påtroppende leder Leah Henriksen tok over. Etter dette har Guttorm Grenness fungert som rådgiver for elevrådsstyret. Stian Sønsterud var nestleder og Phillip Tran fungerte som sekretær. Resten var styremedlemmer. Høsten 2016 ble det holdt årsmøte hvor de som er nevnt ovenfor ble valgt inn, utenom de fire nederste som ble valgt på neste møte. I oktober fikk vi besøk av Brede Skogbakken fra elev- og lærlingombudet i Hedmark. Etter dette ble det holdt et møte 14. desember hvor følgende saker ble tatt opp:

- Mer laktose- og glutenfritt i kantina. Dette var det bred enighet om i elevrådet, og forslaget gikk

gjennom hos ledelsen.

- Klage fra ledelsen angående søppel i kantina. Ledelsen ønsker forslag på eventuelle tiltak. Elevrådet

sendte inn totalt fire tiltak. Vi så en bedring på forsøplinga etter hvert.

- Eventuelt. Her tok elevrådsrepresentantene opp følgende saker;

o Hvordan det ble med musikk på doene

o Det er ofte tomt for såpe på do

o Det er dyrt i kantina

o Dårlig utvalg i kantina

Neste møte var 16. januar. Her var det ingen spesielle saker som ble tatt opp. På eventuelt kom noen av de samme ønskene/spørsmålene som på forrige møte. Flere ønsker inkluderte bedre trykk på dusjene, studieverksted i tysk og fransk også og at klasserommene er veldig kalde. 2. mars ble det tredje møtet holdt hvor glutenfri mat i kantina, gratis grøt og musikk i kantina ble tatt opp. Disse forslagene ble sendt videre til ledelsen. I dag er det både glutenfri og laktosefri mat i kantina. 16. mai ble det holdt ekstraordinært møte. Grunnen var et ønske om å endre vedtektene slik at leder sitter hele skoleåret, ikke bare fra jul til jul. Det var ikke nok oppmøtte til å stemme over dette, og saken ble dermed forskjøvet til årsmøtet etter skolestart høsten 2017. Spesielt invitert var Odin, en psykolog som jobber på Øvrebyen, som forklarte elevrådet om hvordan han hadde tenkt il å jobbe med alle elevene på skolen. Odin lurer på hvordan mobbing er på skolen, hvorav elevene svarer at det blir holdt skjult for elevene og at han heller burde ta kontakt med ledelsen angående dette. Som eventuelt saker kom det opp at guttegarderoben av ødelagt og at brannalarmen er alt for lav. Det ble ikke holdt flere møter. Oppmøtet har vært bra på alle møtene, utenom det i mai. Dette kan forklares med at det er mange viktige prøver for standpunkt. I tillegg har elevrådet jobbet med Elevorganisasjonen angående møter med dem og Operasjon Dagsverk. I slutten av året kom det også opp ønske om bedre kildesortering på skolen. Dette ble tatt opp med elevrådets kontaktperson Anne Jess som skulle se på det til neste år. Kontakten med ledelsen har vært god. Halve styret har ofte vært på møte med assisterende rektor Øivind Smerkerud i miljøutvalget hvor det har blitt diskutert viktige ting om både fysisk og psykisk miljø på skolen. Dette syns styret har fungert bra og at sakene vi ville få en endring på har fått gjennomslag.


9. Rektorenes vurdering av skoleåret 2016/17

Skoleåret 2016/2017 har vært et krevende skoleår. Planleggingen og oppstarten av skoleåret gikk som normalt, men fra medio september ble rektor sykemeldt og i tillegg ble også en avdelingsleder langvarig syk i en periode på våren. Det har således vært få hender og minimalt med lederressurser dette skoleåret. Vi har likevel fortsatt våre prosjekter og tiltak med fokus på oppfølging av den enkelte elev. Vi jobber systematisk for at alle våre elever skal fullføre og bestå – og bestå med best mulig resultat. Og vi har jobbet systematisk og konstruktivt med SKUP. I tillegg til at alle har tatt i et tak for å kompensere for at vi i perioder har hatt lite ressurser i ledelsen, må vi også takke lærerne for forståelse og ikke minst den innsatsen de har gjort for hver enkelt elev. Med bakgrunn i at vi dette året har hatt et avgangskull som har vært krevende gjennom 3 år, ble resultatet meget bra og langt over forventningsindikatoren skulle tilsi. Fagforeningene (Utdanningsforbundet og Fagforbundet) ved skolen, elevrådet og medlemmer av skolemiljøutvalget, Eiendom – vi opplever et godt samarbeidsklima på alle disse områdene og er takknemlig for måten vi sammen klarer å takle de utfordringene som måtte oppstå underveis.

Øvrebyen videregående skole - hedmark...3 elever i vg2 og 6 elever i vg3 (disse 6 har til sammen...

Documents