E T B L A D F R A S TAT S B Y G G 4 / 2 0 0 3 E T B L A D F R A S TAT S B Y G G 4 / 2 0 0 3

HAUGESUND:Kulturbyen ønsker

Sjøfartsdirektoratet velkommenSide 10

VILLA GRANDE:Skammens hus blir håpets senter

Side 5

GAUSTADBEKKDALEN:Et kraftsenter i

norsk forskningSide 18

Åpent rom nr. 4 – 2003

Et blad for politikere, media og forvaltning.

Utgiver: Statsbygg

Bente Myhre Haast, redaktørØvrige bidragsytere denne utgave: Jan Ivar Bøe,Statsbygg; Reidun Mangrud, Gazette; Morten Ryen,Fete Typer; Nazneen Khan

Redaksjonen avsluttet desember 2003

Design og produksjon: GazettePapir: 170/135g EurobulkOpplag: 4 000Forsidefoto: Eirik B. HagesæterBaksidefoto: Linda Cartridge

ISSN 1503-4720

Statsbygg

ByportenBiskop Gunnerus’ gt. 6Postboks 8106 Dep0032 OSLO

Telefon: 22 24 28 00Telefaks: 22 24 28 06

www.statsbygg.nopostmottak@statsbygg.no

Si din mening til: skri-bente@statsbygg.no.

Bente Myhre HaastAnsvarlig redaktør

Kronstadtomta i Bergen, som fram til 1991 var NSBs vedlikeholdsbasefor materiell på Bergensbanen, utvikles nå. På søndre del skal Høgskoleni Bergen samlokaliseres i et nytt høgskolesenter. Men det skjer mye mer.Statsbygg holder i trådene: Helhet er vårt adelsmerke.

Kronstadtomta ligger i en bydel der det vil skje mye de nærmeste årene.Bergen vil oppgradere offentlig kommunikasjon med bybane og ny søndreinnfartsåre. 300 meter unna ligger Brann stadion og områder for bolig-utbygging. Næringsutvikling er i gang ved Kanalveien og Kronstadparken.

Statsbygg inviterer lokale aktører og næringsliv til å være med på utvik-ling av en tomt med store muligheter, slik det er lagt opp til i Regjeringensstorbymelding.

Staten ønsker altså fortsatt å ta et helhetsgrep, selv om statlige virk-somheter med stor eiendomsmasse omorganiseres og legges ut. Stats-bygg har lang tradisjon for å ivareta dette helhetsgrepet, men skal vi fort-sette med det, må også Statsbygg endre seg i pakt med omgivelsene.

Statsbygg foreslo endring i rammebetingelsene i fjor, og mens vi venterpå at Norman skal blåse i fløyta, praktiserer vi både helhetstenkning ogmangfold – både i Bergen og andre steder. Kronstad er et kroneksempelpå synergien ved å ha så bred kompetanse som Statsbygg har. Dersomikke denne kompetansen skal forvitre, bør Statsbygg få nye vilkår – raskt.

L E D E RK L A R I S P O R 5 – N Å R G Å R F L Ø Y T A ?

STATSBYGG

Forsiden viser Marilyn Monroe-statuen i Haugesundlaget av Nils Aas.

ÅPENT ROM 3 – 04.2003

2003

Desember

Å P E N T R O M – I N N H O L D

5

9

10

13

18

20

■ NYTT HÅP FOR VILLA GRANDEDen store eiendommen på Bygdøy er nok mestkjent som Vidkun Quislings bolig i krigsårene. Nåskal bygget rehabiliteres, og Senter for studier avHolocaust skal flytte inn i 2005. Statsbygg har an-svaret for rehabiliteringen.

■ TETT PÅ: NILS MARSTEIN OG ELLEN DE VIBERiksantikvar Nils Marstein har markert seg i me-diene i den senere tid om flere utviklingsprosjek-ter i Oslo. Etatsdirektør i Plan- og bygningseta-ten, Ellen de Vibe, har også klare synspunkter påbyutvikling.

■ PORTRETTET: SJØFARTSDIREKTØRRUNE TEISRUDSjøfartsdirektoratet er en av flere tilsyn og direk-torat som skal flytte fra Oslo i løpet av de nær-meste årene. Sjøfartsdirektøren ser både utfor-dringer og gleder ved å flytte til Haugesund.Statsbygg skal bistå i flytteprosessen.

■ HAUGESUND – FILM, JAZZ OGSJØFARTHaugesund er en internasjonal og liberal by, ogbyens ordfører er opptatt av samspillet mellomnæring og kultur. Byen ønsker også Sjøfartsdi-rektoratet velkommen, som vil bidra med et sta-bilt kompetansemiljø.

■ GAUSTADBEKKDALEN ET KRAFT-SENTER I NORSK FORSKNINGGrunneierne Statsbygg og Forskningsrådet harspennende planer om utviklingen av Gaustad-bekkdalen, hvor ambisjonen er å etablere kraft-senteret i norsk forskning. – Statsbygg og Forsk-ningsrådet har valgt å se bort fra tomtegrensene,og utvikler hele området under ett, forteller pro-sjektleder Morten Haveraaen i Statsbygg.

■ GJESTESKRIBENTEN– Norge fortjener en hovedstad som er fri for allnostalgi og ydmykhet, skriver høgskolelektorNazneen Khan-Østrem i denne utgavens fastebaksidespalte.

ÅPENT ROM 4 – 03.2003

N O T I S E R – Å P E N T R O M

I september 2003 la statsråd Børge Brendened grunnsteinen for nybygget for Svalbardforskningspark (UNIS). Svalbard forsknings-park vil bli Svalbards største enkeltbygg, medsine 8.500 kvadratmeter. Jarmund VigsnæsArkitekter AS som har tegnet bygget, har lagtspesiell vekt på vind og snødrift.

Vegger og tak, som skal dekkes med kobber, erjustert etter datasimuleringer for hvordan vindog snø vil legge seg. Bygget står på 374 pælerslik at snø og vind kan strømme under bygget.Bygget skal huse avanserte forskningslabora-torier, blant annet et sjølaboratorium med tobassenger. Statsbygg er byggherre og bru-kerne er Universitetssenteret på Svalbard(UNIS), Norsk Polarinstitutt (NP), Sysselman-nen på Svalbard og Svalbard museum. ■

PÅ PÆLER I PERMAFROSTEN

Byggingen av operahuset har nådd sinførste milepæl: 2. oktober ble det tettspunt rundt byggegropa, for å holde van-net tilbake. Milepælen ble nådd noendager før planen, ergo er prosjektetinnenfor den oppsatte framdriftsplan.

Operahuset skal stå på pæler på til sam-men 28 kilometer, som slås ned til fastfjell. Enkelte pæler blir nesten 60 meterlange for å nå ned til fjell. Dette omfat-

tende arbeidet er nå godt i gang. Nesteaktivitet er å grave ut til kjeller for dendelen av operaen som blir stående påland.

Den største utfordringen blir å grave uttil underscenen. Den skal gå hele 16meter ned under vannflaten og vil liggei et område som tidligere var delvis ute isjøen. ■

28 KM PÆLER PÅ GANG

OPERA – 2 0 0 8

Arbeidet med å slå ned tilsammen 28 kilometer pæler i Bjørvika har begynt.

LEIV

ATL

E S

AN

D/S

TATS

BYG

G

håpetsSkammens hus blir

I snart 60 år har Villa Grande stått der ute på Bygdøy som et symbol på skam og svik. Men nå skal hagen ryddes og bygningen pusses opp. Håp, menneskelighet og forståelse skal flytte inn.T E K S T: M O R T E N R Y E N , F E T E T Y P E R F O T O : T H O M A S B J Ø R N F L AT E N O G M I M S Y M Ø L L E R , D A G S A V I S E N

senter

Villa Grande■ Opprinnelig planlagt som bolig for Sam Eyde, generaldirektør i Hydro.

Planene ble aldri realisert.■ Aker kommune kjøpte eiendommen i 1917 og hadde planer om å bruke den

som folkeskole, men planen ble forkastet.■ Kjøpt av skipsreder W.Wilhelmsen i 1926 som skjenket eiendommen til

staten i 1928. Planen var nå at Meteorologisk institutt skulle inn her, menbygningene ble stående uferdig fram til krigen.

■ Vidkun Quisling «overtok» eiendommen og fikk ferdigstilt bygningen.Huset ble døpt om til Gimle og brukt som bolig for ham og Maria Quislingfra 1941 til 1945.

■ Etter krigen har Villa Grande vært offiserskaserne, pleie- og rehabiliterings-hjem, utdanningssenter for helsepersonell. Har stått tomt siden 1998.

FA

KT

A

Huset ble brukt som privatbolig for Maria og Vidkun Quislingfra 1941 til 1945, men det fungerte også som kontor og re-presentasjonslokaler. Her ble det holdt samlinger og offisi-elle mottakelser gjennom hele krigen. Quislings kontor iandre etasje hadde vid utsikt over fjorden. Herfra så han kan-skje med egne øyne skipene som fraktet norske jøder tilTyskland og konsentrasjonsleirene.

ETTER RAGNAROK Quisling døpte huset «Gimle»etter navnet på den storslåtte sal der – ifølge norrøn myto-logi – de overlevende etter Ragnarok skulle møtes. Nå blir

huset et senter til minne om de som ikke overlevde det rag-narok Vidkun Quisling selv var med på å skape.

Når Villa Grande står ferdig oppusset en gang tidlig i 2005,flytter Senter for studier av Holocaust og livssynminorite-ters stilling i Norge (HL-senteret) inn.

Helt uten kontrovers har det ikke vært at senteret skulle fåsine lokaler nettopp i Villa Grande. – Jeg må innrømme atjeg har hatt mine betenkeligheter, sier professor Odd-Bjørn Fure, forskningsdirektør ved HL-senteret.

– Det er en bygning hvor ondskapen

bokstavelig talt sitter i veggene, og

den vekker sterke følelser hos alle

som har et personlig forhold til krigen

og jødenes skjebne.

Quislings kontor i andre etasje hadde vid utsiktover fjorden.

Detalj fra Maria Quislings smykkerom som er riktdekorert med utskjæringer.

▲

Ny sjef for Holocaustsenteret, historieprofessorOdd-Bjørn Fure. Foto: Rolf M Aagaard/Scanpix

– Det er en bygning hvor ondskapen bokstavelig talt sitter iveggene, og den vekker sterke følelser hos alle som har etpersonlig forhold til krigen og jødenes skjebne. Vi har flererepresentanter for den jødiske minoritet i styret, og for demer husets bakgrunn en ekstra belastning.

Likevel, Fure mener at spenningen mellom husets grufullehistorie og senterets humanistiske formål gir muligheter.

– Vi skal og må formidle historien om nazismens vold og ter-ror. Vi snakker om den mest dyptgripende sivilisasjonskrisei europeisk historie. Denne fortiden verken kan eller skalundertrykkes. Tvert imot. Vi skal forsøke å trekke samtidsre-levante slutninger fra denne katastrofale erfaring. Vi skalskape et senter for håp og menneskelighet og med det gihuset en sivilisatorisk ustråling, sier Fure.

BEVARINGSVERDIG Villa Grande var bare et tomtskall da Maria og Vidkun Quisling flyttet inn, noe som inne-bærer at de også fikk sterk innflytelse på innredningen. In-teriøret preges i noen grad av funkisarkitekturen, men dethar også tydeligere referanser til de tradisjonelle strøm-ningen iTyskland i mellomkrigstiden. Riksantikvaren har lagtbegrensninger på hva som kan gjøres innvendig. Det er sær-

lig kontoravdelingen i 2. etasje, de store rommene og biblio-teket i 1. etasje, hirdsalen i underetasjen, samt trappehallenmed repos og tårn det knytter seg bevaringsinteresser til.For å gi plass for 800 kvadratmeter moderne utstillings-lokaler, vil det bli gjort nennsomme endringer.

KREVENDE OMBYGGING – Rehabiliteringen av VillaGrande er krevende, både på grunn av verneinteressene, ogfordi lokalene er lite hensiktsmessige for det bruk de nå skalha, sier prosjektleder i Statsbygg, Håkon Grønnæs.

– Huset bærer preg av at det har vært brukt til ulike formåletter krigen. Derfor må vi gjøre en del ombygging. I de rom-mene som er bevaringsverdige ligger utfordringen i å møtemoderne krav til belysning, ventilasjon og brannsikring.

Grønnæs understreker at oppussingen har et nøkternt om-fang. Prosjektet har en totalramme på cirka 60 millionerkroner. ■

▲

Per Ivar Tang (58)

– Et slikt senter burde liggesentralt, selv om jeg vet athusets historie er viktig.Jeg tror at besøket ville blittstørre hvis det hadde liggeti sentrum av byen. Jegkommer nok til å besøkedet selv om det er en dys-ter historie det forteller.

Paul Beaty-Pownall (37)

– Synes det er bra at et husmed en slik historie blir brukttil et dette formålet. Det erviktig at denne bygningensom hadde en spesiell stil-ling under krigen blir tattvare på. Det ville være inter-essant å besøke senteret forå kunne lære mer om bådeQuisling og det som skjeddei Norge under krigen.

Lise Lynaug (39)

– Synes ikke at det er etstort poeng hvem sombodde der under krigen. Detviktigste bør være at et sliktsenter blir bra besøkt og daer beliggenheten avgjø-rende. Når det nå blir påBygdøy, må det bli godtmarkedsført og interessantå besøke. Så kan man setteav en hel dag til besøket.

Maren Myrvold (19)

– Jeg synes at det er bra atnettopp denne bygningenblir brukt, da blir senteretsatt i en riktig sammenheng.Det som skjedde under kri-gen er en viktig del av norskhistorie som vi ikke måglemme. Kan gjerne tenkemeg å besøke senteret,gjøre det til en søndagsut-flukt.

Bjørg Schønfeldt (72)

– Det er greit at huset blirbrukt til dette formålet. Jeger ikke så veldig opptatt avom Quisling bodde der,men skjønner jo sammen-hengen. Folk bør bli minnetom denne tiden, særlig deunge. Vi trodde jo at detskulle bli fred i verden etter2. verdenskrig, slik har detjo desverre ikke blitt.

Er det viktig at Quislings gamle bolig blir brukt til senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter,og kunne du tenke deg å besøke det? Åpent rom har spurt fem på gaten.

T E T T P Å – Å P E N T R O M D U E L L

1. Riksantikvaren hatt innsigelser mot de byplan-

messige sidene av flere utviklingsprosjekter i Oslo

den siste tiden. Hvilken rolle har Riksantikvaren i

forbindelse med byutvikling i Oslo?

De Vibe: Jeg oppfatter at Riksantikvaren skal sikre atkulturminner av nasjonal og regional betydning tas varepå. Dette betyr både overordnede strukturer og en-keltanlegg. Plan- og bygningsetaten mener nok at kul-turminnemyndighetene i en del saker går betydeliglengre inn i nye enkeltprosjekters utforming enn detsom trengs for å sikre et hensiktsmessig vern av ek-sisterende anlegg.

Marstein: Riksantikvarens rolle er å sikre nasjonaleinteresser. Det gjelder både enkeltbygninger og mil-jøet som de befinner seg i. I Oslo blir vår rolle litt spesi-ell. Byantikvaren er en del av Oslo kommune, og kanikke fremme innsigelser mot egne planer. Derfor er detRiksantikvaren som ivaretar nasjonale interesser her.

2. Det oppstår til tider konflikter mellom dynamik-

ken i byutvikling og behovet for å verne gamle

strukturer og bygninger. Hvordan skal man balan-

sere de to interessene mot hverandre?

De Vibe: Kontinuerlig endring er på mange måter deteneste varige kjennetegnet ved byutvikling. Noen avstrukturene og anleggene har en symbolsk eller arki-tektonisk betydning som går utover enkeltanleggetsbetydning, og blir dermed premissgiver for nye tiltak.De siste årene har vært en del konflikter knyttet tilstørre byutviklingsprosjekter i Oslo. Oslo kommune ar-beider nå med en kommunedelplan for indre by for be-varing og byutvikling som jeg håper vil forebygge slikekonflikter i fremtiden.

Marstein:Konflikter kan unngås. Man kan velge å ta ut-gangspunkt i det som allerede finnes når nye prosjek-ter blir igangsatt. Riksantikvaren er slett ikke i mot ut-vikling, men i Oslo er det er nok av ledige tomter til atvi kan bevare det som er verdt å ta vare på, uten at detoppstår konflikt.

3. Hvilke prinsipper mener du bør legges til grunn

for god byutvikling?

De Vibe:Jeg mener at det er viktigere å ta vare på struk-

turene som for eksempel gatenett og parker, og hellerla de ordinære enkeltbyggene bli skiftet ut. I områderhvor en helhetlig struktur mangler, kan man gi rom tilnyskapte strukturer.

Marstein: God byutvikling er å ta utgangspunkt i detsom allerede finnes, god utvikling skjer på byens pre-misser, ikke i konflikt med dem. Det er ikke alt gammeltsom er verd å ta vare på, men utbyggingen må skje slikat gode arkitektoniske grep som allerede er gjort, blirivaretatt.

4. Legger du noen spesiell arkitekturforståelse til

grunn for din vurdering av byutviklingen i Oslo?

De Vibe: Ikke på annen måte enn at vi som hovedregelmå våge å uttrykke vår tids arkitektur. Vi må våge å værestolte over vår egen tid. Dette gir også historisk dybdei fremtiden. Eksempel på dette er Kvadraturen hvor denoverordnede gatestrukturen er bevart og videreførtmens enkeltbyggene har preg fra ulike epoker.

Marstein: Riksantikvaren har ingen mening om hvasom er stygt eller pent. Vår arkitekturoppfatning bun-ner i hva som fungerer godt i forhold til strukturene somallerede finnes.

5. Hvilket er det viktigste utviklingsprosjektet i

Oslo akkurat nå? Hvorfor?

De Vibe: Gjennomføringen av Fjordbyen er av over-ordnet betydning for Oslos fremtid. Ellers er transfor-masjonen av både Økern, Ensjø og Løren til en tettereby også viktig. Samtidig planlegges og utbygges vik-tige infrastrukturprosjekter som T-baneringen, Bjør-vikatunellen, Dobbeltspor Oslo–Ski og Vestkorridoren.Alle disse er i seg selv med på å tilrettelegge for en mermiljøvennlig byutvikling.

Marstein: Det jeg er mest bekymret for akkurat nå, erat det foregår så mange og store utviklingsprosjekter iOslo samtidig. Det er vanskelig å ivareta mangfold ogvariasjon når det gjøres så mye på en gang. Vi er pregetav trender i vår tid, og dermed får vi mange like bygg,slik man for eksempel ser med NSB-bygningen ogOperahotellet.

Bevare eller forandre?

ÅPENT ROM 9 – 04.2003

Vi utfordrer Riksantikvar Nils Marstein og Etatsdirektør Ellen de Vibe,

Plan og bygningsetaten i Oslo Kommune.

T E K S T : R E I D U N M A N G R U D • F O T O : T H O M A S B J Ø R N F L A T E N O G S T E I N J . B J Ø R G E / S C A N P I X

Sjøfartsdirektøren kommer rett fra Chile, der han har vært enuke i «Internasjonalt forum for etterforskning av sjøulykker».Som luftfarten er sjøfarten avhengig av internasjonale reglerog fora. Norge og Teisrud er aktivt med. Han er en bereistmann, den hvitskjeggede skipper Teisrud, med sine 18 år påsjøen, i stykkgods-, bulk-, gass- og tankfart.

– Erfaringen som styrmann og skipsfører har vært en godskole. Man er nødt til å jobbe i team, må følge oppsatte ruti-

ner og har ikke anledning til omkamper, sier Rune Teisrud(53). Seilene må settes på en bestemt måte for å få skuta ifart. Det er nok lettere å styre et skip enn en organisasjon,og ikke all lærdom er overførbar: I Sjøfartsdirektoratet er detmange fagfelt som skal virke sammen, da må det være romfor diskusjon og helhetstenkning. Men man må ikke gå i ring.

Du har sagt at du selv skal flytte til Haugesund. Får du meddine medarbeidere? – Haugesund er en fin by, og de er en-

ÅPENT ROM 10 – 04.2003

Han har vært på alle hav, RuneTeisrud. Og han har gått pågrunn – med egen seilbåt vedSøgne. Nå skal han få med segSjøfartsdirektoratet til Hauge-sund. Vestvinden er han for-trolig med, men han frykterkompetanseflukten.

T E K S T : B E N T E M Y H R E H A A S T

F O T O : T H O M A S B J Ø R N F L A T E N

– Bare én kan stå ved roret. Man kan ikke

ha allmøte på om vi skal gå i livbåtene, sier

sjøfartsdirektør Rune Teisrud.

Til Haugesu

ÅPENT ROM 11 – 04.2003

tusiastiske over å få Sjøfartsdirektoratet dit. Men jeg er reddat fagekspertisen vår slutter, og at det kan få konsekvenserfor sjøsikkerheten, sier Teisrud med en bekymret rynke i detvennlige ansiktet. – Vi oppretter nå et Servicetorg hos osshvor vi, Haugesund kommune, Aetat, Høgskolen og andreinstanser kan gi råd og hjelp til våre ansatte og deres nær-meste. Det er en god investering med tanke på at det er 250familier som skal finne ut om de kan skape seg et nytt liv iHaugesund.

Hvordan opplever du situasjonen nå? – For å si det sånn fikkjeg ikke rodd hummerfiske i høst slik jeg pleier, ler Rune Teis-rud. Ikke nok med at jeg er sjøfartsdirektør, jeg er flytte-direktør også!

Da passer det vel fint med saltvann i årene og lopper i blo-det? – Det har ubetinget sine fordeler for en sjøfartsdirektørå ha fartstid. Reist har jeg alltid gjort, og bodd i forskjelligeland. Med en far på fart i Karibien har han bodd både i Sur-

nd via Trinidad

ÅPENT ROM 12 – 04.2003

inams hovedstad Paramaribo og på Trinidad. Og i Odda ogBergen. På 15 år rakk kristiansunderen Rune Teisrud å skifteskole åtte ganger!

Hvordan har et så omflakkende liv påvirket deg? – Jeg harsett og opplevd mye interessant, men nære venner rekkerman ikke å få på den måten. Det har sine fordeler nå som jegpendler mellom jobben i Oslo og kjæresten i Kristiansand.Men jeg reiser nok på en annen måte enn før. Det blir heltandre land og mer kultur, mer tid til å se seg rundt. Og så drarjeg til fjells, da. Det har blitt turer både i Egypts Sinai, Sval-bard, Sirdalsheiene og Jotunheimen.

Hadde du redningsvest i båten over Gjende, herr sjøsikker-het? – Jeg skjønner hva du tenker på, smiler Teisrud. Sjø-fartsdirektoratet ble nylig anklaget for å være stivbeint da derefset mannskapet på fjellbåtene for ikke å ha formell sik-kerhetsutdannelse. – Det er tre ting et sikkerhetsmannskapmå kunne; slukke brann, organisere evakuering og sette utflåter. Her firer vi ikke en tomme på regelverket, men det erklart at reglene for skip i internasjonale farvann kan slå littpussig ut lokalt. Men det er en vesensforskjell: På sjøen erdet som regel skip i nærheten. Tenk deg derimot et fjellvann,uten mobildekning og redningsselskap – du klarer deg ikkelenge i kaldt fjellvann, sier han megetsigende og under-streker at Sjøfartsdirektoratet må påse at også fjellturisterføler seg trygge på vannet.

Ifølge Aftenposten ser du ikke russiske tankskip langsnorskekysten som noen trussel. Hva med oljesøl, som fra Pres-tige utenfor Spania? – Jeg vil ikke være med på at det blir gamlerussiske holker som skal frakte oljen langs kysten i Norge. TilEuropa og USA må russerne bruke gode og nye skip, ellerskommer de ikke inn i havnene. Men det er viktig at vi har enberedskap, slik at vi kan ta skip i nød inn i havner eller fjorder.

– Vi må kunne ofre en fjord, istedenfor å få kilometer med ol-jesøl langs strendene. Teisrud presiserer at å avgrense olje-søl til en ubefolket bukt, er god samfunnsøkonomi. Noen må

være villige til å ta belastningen for at ikke alle skal belastes,hevder sjøfartsdirektøren.

Sjefen er imponert over sine ansatte i Sjøfartsdirektoratet.Ikke bare over det faglige nivået, men holdningene. Etter at detverste flyttesjokket har lagt seg, er stemningen nå ganskegod, folk er proaktive og ønsker at direktoratet skal få ry på segfor å sette sjøsikkerheten først. Hvor mange som til sjuendeog sist blir med til Haugesund, er det nok arbeidsmarkedetsom avgjør, sier Teisrud. Hittil har 20 mann gått fra borde.

Dere har fordel av arbeidsmarkedet, men gjør dere noe selvfor å øke flytteandelen? – Selvsagt, og da snakker vi ompenger; bonusordninger og andre vilkår for å sukre pillen. Vier glad for tilskuddet vi har fått, men det er dessverre langtfra det vi trenger til å gjøre det attraktivt å flytte med eller stålengst mulig i jobb. Det er dyrt å kjøre med tospann for å drivesystematisk overføring av kompetanse i overgangsperio-den, sier Teisrud, som har regnet med dublering av 10 pro-sent av arbeidsstokken. Til sammenlikning har Luftfarts-tilsynet som skal flytte til Bodø, lagt opp til og fått gehør for25 prosent dublering, sier han.

Snakker vi om A- og B-lag her? – Nei, det er vel heller ung oggammel næring det står om. Tenk bare på at Sjøfartsdirektora-tet er 100 år i år. Både luftfarten og oljeindustrien er modernenæringer med regelverk i bunnen, men skipsfarten er en gam-mel levevei, der reglene har kommet i kjølvannet hele tiden.Derfor er det tyngre både nasjonalt og internasjonalt å få akseptfor lover og forskrifter, tilsyn og kontroll. – Det samme gjelderopplæring. En flykaptein blir sjekket hver sjette måned mensen sjøkaptein aldri blir sjekket etter fullført utdanning. – Men vispeeder opp nå, særlig med hurtigbåter, sier Rune Teisrud ogser ut som han har lyst å prøve seg i treningssimulatoren.

Sjøfartsdirektøren er glad i fart på land også, og nyter gjerneen mc-tur på sin velbalanserte Virago 1100. På spørsmål omlivsmotto, svarer Rune Teisrud at han ønsker å dø ung så seintsom mulig.

Nå skal han ta i mot Kinas viseminister Weng Mengyong ogsnakke om hvordan arbeidet med sjøsikkerhet er organiserti Norge. Og fortelle hvor Haugesund ligger. ■

Sjøfartsdirektøren imaritimt miljø vedKristiansand havn.Foto: Per Løchen /

SCANPIX

Rune Teisrud■ Født 1950■ Sjøfartsdirektør 2001 –■ Delegasjonsleder IMOs Maritime Safety Committee

2002– ■ Styremedlem European Maritime Safety Agency

2003–■ Tidligere direktør fullriggeren Sørlandet, avdelings-

direktør i Sjøfartsdirektoratet, sjøfartsinspektør iKristiansand, assurandør og havaribehandler i tilleggtil fartstid i utenriksfart og marinen

FA

KT

A

ÅPENT ROM 13 – 04.2003

Ordfører Petter Steen jr. ser gjerne at Sjøfartsdirektoratetsnye hus bygges midt i sentrum. Fra vinduet på kontoret sitthar han blinket ut en passende tomt, men han har forståelsefor at direktoratet kanskje velger en tomt med sjøutsikt.Statsbygg er rådgiver for Sjøfartsdirektoratet når de nå defi-nerer sine lokalbehov og leter etter passende tomter i ogutenfor byen. Statsbygg har allerede satt sitt preg på Hau-gesund: Høgskolen som ligger midt i byen er Statsbyggsverk. Den er blendende hvit. Vis-a-vis troner byens vakre rosarådhus. Tvers over plassen ligger kulturhuset. Symbolikkener tydelig: Kultur og kompetanse er to grunnpilarer i byen.

Innbyggerne mener selv at de bor i en åpen by der det er lettfor innflyttere å finne seg til rette. – Haugesundere er stolteav byen sin, og de tar godt i mot fremmede. Folk kan gledeseg til sommeren, særlig til Sildajazzen, sier Torunn Gabri-

Haugesund er internasjonal og liberal, og skal bli enda merurban, lover ordføreren. Sjøfartsdirektoratet skal flytte til byen i2005, og Statsbygg skal bistå i flytteprosessen.

T E K S T : R E I D U N M A N G R U D • F O T O : E I R I K H A G E S Æ T E R

– Det er en klar fordel for næringslivet at Hauge-

sund har skapt seg en plass på det kulturelle

Europa-kartet. Det gjør det lettere å trekke

arbeidstakere med høy kompetanse til byen.

Ordfører Petter Steen jr.

Gateparade under Sildajazz-festivalen. © Steinar Haugberg/Samfoto Amanda filmfestival har internasjonal ry.

Haraldshaugen, i følge Snorre er det her Harald Hårfagre ble begravet.Byen har mange urbane kvaliteter. Haugesunds byvåpen.

Film, jazz og sjøfart

ÅPENT ROM 14 – 04.2003

elsen (54) som arbeider i en av butikkene i byen. Arne TveitKatla (33) bor på Sveio utenfor byen, og er på handletur iHaugesund. Han skryter av god service i butikkene ogmange gode kulturtilbud i byen. Begge synes det er bra atSjøfartsdirektoratet flytter til Haugesund.

GODT BOLIGMARKED Petter Steen ønsker velkom-men til en by som har godt utvalg av billige boliger, både i sen-trum og utenfor byen, gode muligheter for et aktivt friluftslivog et blomstrende kulturmiljø med tilbud både til publikumog den som ønsker et snev av stjerneglans på egen person.

Drømmer du om enebolig med privat strandlinje? Har du enmillion kroner og er villig til å kjøre en halvtime for å kommetil byen, er det ingen umulighet på Haugalandet. Fortrekkerdu urbane omgivelser? På ordførerens kontor ligger en ut-byggingsplan som kan gi 1500 nye boenheter i sentrum.

NÆRINGSUTVIKLING Arbeidsminister Victor Nord-mann har gitt beskjed om at Haugesund selv må sørge for atflyttingen av direktoratet gir den ønskede effekten på det lokalenæringslivet. Petter Steen tar imot utfordringen, og bedyrer atde allerede er i gang. Han betegner det lokale næringslivet somoppegående, kreativt og modig. ABB, Statoil og Hydro er kjer-nebedrifter. I tillegg er det en underskog av mindre foretak.

– Både næringslivsledere og politikere vet at kommunenikke kan drive næringsutvikling alene, det må skje i et sam-spill mellom kommunale og private krefter, sier Steen. Kom-munen har etablert Haugaland næringspark og deltar i regi-onale utviklingsprosjekter. Olje, gass, skipsfart og teknologier stikkord for satsningene. – Disse næringene er konjunk-turutsatt. Det betyr mye for oss å få en stor offentlig institu-sjon til byen, som kan stabilisere kompetansemiljøet også idårligere tider, sier ordføreren.

I havna treffer vi måker og folk. Marilyns far kommer etter sigende fra byen.

Høgskolen i Haugesund.Vår Frelsers kirke fra 1901. Spennende linjer inne i høgskolen i Haugesund.

Statsbygg som rådgiverSjøfartsdirektoratet ønsker Statsbygg som rådgiver iforbindelse med lokalanskaffelse i Haugesund. Stats-bygg skal blant annet bistå i prosessen med kartleggingav arealbehov, utarbeidelse av teknisk kravspesifikasjonog evaluering av innkomne tilbud. Sjøfartsdirektoratetog Statsbygg utarbeider i fellesskap en prosjektplan ogframdriftsplan for prosessen. ■

FILMFESTIVAL Haugesundere er internasjonalt orien-tert, påstår ordføreren. Lytt til Vamp, for eksempel. Slekt-skapet med irsk musikk er tydelig. Alle vet hvor London er,men ber du dem om å finne Hamar på kartet, blir det straksverre. Tro på egen evne til å markere seg i europeisksammenheng har de også.

– For tjue år siden bestemte vi oss. Vi skulle lage en filmfes-tival som fikk internasjonal oppmerksomhet, sier mannenmed to hatter, kultursjef og filmfestivalsjef Gunnar JohanLøvvik. Det har lykkes. Filmfestivalen i Haugesund blir vur-dert som en av de to viktigste i Skandinavia for nordiske film-skapere som vil møte Europeiske innkjøpere.

URBAN OG LIBERAL Haugesund er en urban og libe-ral øy midt i det haugianske kjerneområde. Her bodde det in-dremisjons- og avholdsfolk som tjente penger som gress,sies det. På 70-tallet fikk Haugesund et rykte som hippie-by,og det førte med seg noen problemer kommunen har slittmed i ettertid.

– Vi har en del storbyproblematikk, blant annet med rusmis-bruk. Kommunen har satset mye på forebyggende arbeid

blant de unge, og det ser vi resultater av nå. Statistikken viserat debut-alderen for alkohol er blitt høyere, og at det er min-dre illegale stoffer i ungdomsmiljøene, sier Petter Steen.

AUGUSTFEST I august er det filmfestival og Amanda-prisutdeling, Sildajazz, verdens lengste sildebord dekkes igågata, det er regatta, mosjonsløp, havnedager, festivalut-stillinger, barnefilmfestival og folkedanstreff. De store arran-gementene er lokomotiver som trekker i gang kulturtiltaksom lever året rundt.

Haugesund er den minste byen i landet som har et fast tea-ter. De har bildegalleri og selvsagt flere kinoer. I oktober erdet kulturnatt. To døgn med et mangfold av arrangementerhele dagen og natta gjennom.

Haugesundere er ikke kjent for å stå med lua i hånda, de ergründere, selvstendig næringsdrivende med risikovilje ogtro på egen evne til å lykkes. Bystyret har aldri hatt et sosia-listisk flertall, forteller ordfører Petter Steen jr., som selvhører til i – ja, akkurat – Høyre. Rådhuset er et manifest oversuksess. Skipsreder Knut Knutsen ga huset og parken uten-for i gave til byen på sin egen 50-årsdag. ■

ÅPENT ROM 15 – 03.2003

Karakteristisk fasade. Trehus med ornamenter er et kjent trekk ved byen. Interiør fra rådhuset i Haugesund.

Rådhuset ble gitt av Skipsreder Knut Knutsen.Filmfestival- og kultursjef Gunnar Johan Løvvik.

ÅPENT ROM 16 – 04.2003

Statsbygg viser mangfoldI oktober deltok Statsbygg på arkitekturtriennalen «Visjoner forhovedstaden». Statsbygg fokuserte på mangfold og spennvidde;fra planlegging via bygging, forvaltning til gjenbruk/riving.

Triennaleutstillingen skulle vise bredden i plan- og bygge-prosjekter i og rundt hovedstaden. Utstillingen omfattet enrekke store, kommende Oslo-prosjekter som Tjuvholmen,Operaen, Bjørvika, Europan-konkurransen, bærekraftige bo-liger i Norden og Alnavisjonen.

Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) sto som ansvarligarrangør sammen med en rekke samarbeidspartnere og ut-stillere som Statsbygg, Oslo kommune, Husbanken, Obos,Oslo Havnevesen, NLA, Europan og Forsvarsbygg.

Det var i tillegg til selve utstillingen flere arrangementer som

ble gjennomført , bl.a. av Bolig og byplanforeningen og NorskForm, med byboligseminar og byøkologisk konferanse samtworkshop og ekskursjoner for å nevne noe.

NALs direktør Hans-Henrik Halvorsen anslår at rundt ti tusenhar oppsøkt de ulike arrangementene i løpet av triennalen.Målet om en utadrettet triennale ser dermed ut til å værenådd. Arkitekturtriennalen satte preg på byen, og folk harbrukt den. Utstillingens innhold hadde tydeligvis stor all-menn appell. Sammenstillingen av aktuelle og viktige Oslo-prosjekter ga en reell mulighet til å oppdatere seg på byensutvikling. ■

Bygg: Statsbygg har værtbyggherre for Regjerings-kvartalet.

Forvaltning: Oslo Tinghusforvaltes og driftes av Stats-bygg.

Gjenbruk/Riving: Statsbygghar ansvaret for utviklingen av Pilestredet Park. Her er eksem-pler på granittsteiner som blirbrukt om igjen.

Plan: Statsbygg har hattansvaret for utvikling av NyeVestbanen.

FOTO

: TH

OM

AS

BJØ

RN

FLAT

EN

Inger Lise Berge,Egil Mikkelsen,

Eli Klerch og KnutDæhlin studerer

og diskutererVestbanetomta.

Ei av dei store miljøutfordringane på Fornebu er å handtereoverskotsmasser frå riving og nedbygging av flyplassen, ogfrå den nye utbygginga. Målet er å gjenvinne mest mogelegav dei eksisterande massene lokalt på Fornebu, slik at trans-port av masser inn og ut av området blir minst mogeleg.

Å realisere målet om maksimalt gjenbruk føreset blant annaat ein kan dokumentere at den gamle asfalten og betongeninnfrir kvalitetskrav for å kunne brukast i nye anlegg. Det vartdifor satt i gang eit FoU-prosjekt for nettopp å vise at gjen-brukt asfalt og betong innfrir kvalitetskrava. I prosjektet «For-søksveg på Fornebu» vart det lagt ein 210 meter lang for-søksveg langs den gamle rullebana med knust asfalt og be-tong som vegmateriale. Denne vegstrekninga var trafikkerti to år, der tilstandsutvikling og bæreevne vart fulgt opp. I til-legg er det gjort omfattande laboratorieprogram på dei gjen-vinningsmassene som vart brukt. Konklusjonen frå prosjek-tet er at massene har god motstandskraft mot deformasjon

og spordanningar i vegbana, og at stabiliteten også aukar deiførste åra etter utlegging.

På grunnlag av resultata frå dette FoU-prosjektet har Statensvegvesen godkjent bruk av gjenbrukte masser i utbygging avvegar, noko som har gjort det mogeleg å gjennomføre mål-setjinga om mest mogeleg gjenbruk av overskotsmasser frå For-nebu. Sommaren 2001 vart den første parsellen av ny Snarøyvegbygd, der gammal Fornebu-asfalt er brukt som vegmateriale.

I tillegg til det miljømessige ligg det også ein økonomisk inn-sparing i å nytte knust asfalt som erstatning for tradisjonellematerialer. Å erstatte varmproduserte asfaltmasser i bære-laget i vegen med eit tjukkare lag av knust asfalt kan redu-sere kostnadene for bærelaget med opp til 40 prosent. I til-legg kjem også reduserte transportkostnader ved å gjen-bruke knust asfalt frå området. Potensialet er 80.000 laste-billass under utbygginga av Fornebu. ■

F O R S K I N G O G

U T V I K L I N G I

S T A T S B Y G G

Forsking og utvikling (FoU) skal veretil beste for eigedomsforvaltning ogprosjektgjennomføring i Statsbygg.Samstundes skal FoU-prosjekta stimulere til ei bærekraftig utviklingi bygge-, anleggs- og eigedoms-næringa.

Miljøområdet er hovudsatsinga forFoU-arbeidet i Statsbygg. Energi stårsentralt, med spesiell vekt på nye ogfornybare energikjelder. Gjenbruk ogombruk av materialer samt helse- ogmiljøfarlege stoff er andre viktigesatsingsområder. FoU-prosjekta blirgjennomført som samarbeidspro-sjekt med deltaking frå sentrale of-fentlege og private aktørar. Stats-bygg brukar årleg eit titals millionarkroner på forsking og utvikling

D E L – 3

Gammal asfalt blirbærekraftig bilvegAsfalt frå rullebana er knust og gjenbrukt i vegutbygginga på Fornebu.Pilotprosjektet er blitt ein døråpnar for gjenbruk av masser til vegut-bygging. Det er bredt presentert og har vakt internasjonal interesse.T E K S T : J A N I V A R B Ø E I L L U S T R A S J O N : S T A T S B Y G G

ÅPENT ROM 17 – 04.2003

ÅPENT ROM 18 – 04.2003

Gaustadbekkdalen skal bli etkraftsenter i norsk forskning.Statsbygg, Forskningsrådet ogUniversitetet har sammen ut-arbeidet en visjon for området,og planleggingen er i gang.

T E K S T : R E I D U N M A N G R U D

F O T O : S T A T S B Y G G / A R A S H A . N E J A D

Gaustadbekkdalen nord for Oslo sentrum er i dag hjemstedfor en tredjedel av Norges forskningsmiljøer. Universitetetog Rikshospitalet er etablert her sammen med blant andreSINTEF, Forskningsparken og GlaxoSmithKline. Gaustad-bekkdalen skal bli et kunnskapsmessig kraftsenter og et ut-stillingsområde for norsk forskning, står det i visjonen som

er utarbeidet av Norges Forskningsråd, Statsbygg og Uni-versitetet i Oslo.

FRAMSYNT – I 1952 avsatte Stortinget området til etframtidig senter for forskning, undervisning og nærings-utvikling. Det var en klok beslutning som mange nok er gladefor i dag, forteller Statsbyggs prosjekterleder MortenHaveraaen. Vedtaket ble gjort før Universitetet på Blindernble bygget, og Stortinget mente allerede da at området ikkebare skulle utbygges for undervisning og forskning, menogså være ynglested for næringsutvikling og gründer-virksomhet.

INFORMATIKKBYGG – Statsbygg og Forskningsrådet,som er grunneiere, har valgt å se bort fra tomtegrensene, ogutvikler hele området under ett, forteller Morten Haveraaen.Statsbygg har hovedansvaret for overordnet planlegging.Neste høst er det byggestart for et nytt informatikkbygg på25.000 kvadratmeter, forutsatt at Stortinget bevilger midler.Her er Statsbygg byggherre på oppdrag for Universitetet. In-formatikkbygget skal samle miljøer som i dag er spredt på

Samling i Gaustad

SINTEF MRL

IFI 2

MET. INST.

IFI 1

FORSKNINGSPARKEN

Indisk bryllup i miljøforskningen?En tredel av landets forskningsmiljøer er konsen-trert rundt Blindern og nærmere halvparten ligger i Oslo-regionen. For å få mest mulig ut av dette, bør det legges opp til velvillig samarbeid og fysisknærhet. Så gjør da også Forskningsparken, miljø-forskningsinsituttene og Universitetet i Oslo (UiO)kur til hverandre.

T E K S T : B E N T E M Y H R E H A A S T

– Det er spesielt viktig å gjøre noen organisatoriske grep for å viderut-

vikle kunnskapsbyen Oslo, sier Tom Johnstad, forsker ved Norsk insti-

tutt for by- og regionforskning (NIBR) til bladet Stat & Styring. – Frag-

menteringen er akilleshælen for Oslo-miljøet, sier han.

Men nå er det ting på gang. Norsk miljøforskning vil ta et krafttak ogsamle seg i Gaustadbekkdalen i Oslo. Miljøforskningssenteret plan-legger å bli «et nasjonalt tverrfaglig senter med internasjonaltyngde». Det vil omfatte åtte viktige nasjonale kunnskapsmiljøer, ogskal stå klart til innflytting høsten 2005. Bak står Forsk-ningsparken, Cicero, NIBR, Norsk institutt for natur-forskning, NIVA og Transportøkonomisk institutt, allemed internasjonal tyngde. Meteorologisk institutt oggeofysisk institutt ved UiO er også inne i bildet.

Åpent rom har kontaktet Norsk institutt for vannforsk-ning (NIVA), der tidligere instituttsjef og nå spesialråd-giver Haakon Thaulow er pådriver. Hvor ser dere po-tensialet? – Visjonen er å bli ett av verdens ledendekraftsentre for forskning på miljø og bærekraftig utvik-ling, sier informasjonssjef Bjørn Faafeng i NIVA.

Utviklingsselskapet fikk i mai en bevilgning på 4,2 millioner kronerfra Forskningsrådet, Forskningsparken har selv spyttet i åtte millio-ner, mens interessentene står for fire. Til sammen vil senteret tro-lig ha rundt 600 medarbeidere over et areal på 20.000 kvadrat-meter. Noen av instituttene skal flytte hele sin virksomhet til Miljø-forskningssenteret, mens andre flytter bare deler. Ett av målene forsenteret er å gi mer forskning for pengene.

– Miljøutfordringene blir stadig mer komplekse og omfattende. Mil-jøforskningssenteret skal bidra til bedre samvirke mellom anvendtforskning og grunnforskning, og ikke minst knytte seg til kommersi-ell virksomhet etter modell av Forskningsparken. Mer tverrfaglighetmellom naturfag, teknologi og samfunnsforskning blir det også.Målet er å gi beslutningstakere i forvaltning og næringsliv bedre løs-ninger, sier Faafeng. Et annet hovedmål er å bidra til at Norge styr-ker sin rolle som pådriver og aktiv utøver i internasjonalt miljøarbeid.

Da gjelder det bare å få finansiert det nye senteret. NIVA planleggerå selge bygget sitt på Kjelsås og ta med pengene i potten. Hva deandre har i medgift, er ikke kjent. Men det er ikke viljen det skal stå på. ■

flere steder, mange i provisoriske lokaler. Men selv etter atdette bygget er ferdig, gjenstår det førti dekar som kan byg-ges ut. I den nordre delen av Gaustadbekkdalen skal det sat-ses på tverrfaglig eksperimentell forskning. Blant annet erdet aktuelt å samle miljøer som arbeider med mikro- og na-noteknologi. Denne forskningen beskjeftiger seg med eks-tremt små dimensjoner, blant annet i tilknytning til medisinog petroleumsindustri.

TURVEIER Morten Haveraaen lover også en opprust-ning av utearealene.

– I dag ser det ikke ut her, for å si det enkelt. Når informa-tikkbygget reises skal vi også lage grøntområder utenfor, oglegge til rette for en gjenåpning av Gaustadbekken som harligget i rør i 50 år. På sikt ser Haveraaen for seg at områdetblir en del av turveinettet i Oslo, og at det bli mulig å gå ellersykle på fine turveier fra Majorstua gjennom Gaustadbekk-dalen og videre opp til Sognsvann.■

bekkdalen

– I dag ser det ikke ut her, sier MortenHaveraaen som også lover en opprustningav utearealene. I bakgrunnen ser vi IFI 1.IFI 2 skal bygges på den nåværende par-keringsplassen.

Bjørn Faafeng, NIVA.

ÅPENT ROM 19 – 04.2003

G J E S T – Å P E N T R O M BReturadresse:Statsbygg,Postboks 8106 Dep0032 Oslo

Min mann og jeg satt på en av de mange lokal-togene mellom London og de ytre bydelene søri Englands hovedstad da vi plutselig fikk øye pånoe ruvende og underlig idet vi krysset Them-sen. I Londons skyline ruvet det som lignet engedigen kapsel. Jeg fikk umiddelbart assosia-sjoner til science-fiction filmer fra 50-tallet, mensir Norman Fosters kapsel på 180 meter harimidlertid lite med fortiden å gjøre. «Thegherkin» som den storslåtte konstruksjonenheter på folkemunne, skal romme hovedkvar-teret til forsikringsselskapet Swiss Re og har gittLondon enda en visuell og arkitektonisk godbit.Langs store deler av Themsen har det i løpet avde siste ti årene kommet til flere ruvende, ele-gante og arkitektonisk innovative bygg, væredet seg denne kapselen eller MI5s sandfargedekoloss overfor Tate Gallery, og ikke minst TateModern, som i seg selv er en uhyre spennendeerfaring. Å stille seg midt på Waterloo-broen iLondon er en opplevelse som gir deg gåsehud.Langs store deler av Themsen kan man nå slen-tre og ta innover seg både elven og byggene. To-talinntrykket er at London er en by som ikke erredd for å posisjonere seg i verden, og brukeralle geografiske muligheter byen tilbyr. Londoner en by som er innovativ og grenseløs i hele sinsjel – og ikke er redd for å vise det gjennom ar-kitekturen.

Det samme kan neppe sies om lille Oslo. Visster det en åpenbar forskjell mellom dissebyene, men enhver hovedstad må være enperle i nasjonens sinn. Det er lite som er stor-slagent i Oslo, og eventuelle forsøk på å skapenoe arkitektonisk utfordrende blir møtt medusedvanlig mye motstand: «For høyt» og «forspesielt» er klassiske argumenter, eller«bevar byens særpreg». Hvilket særpreg un-drer jeg meg. Den totale mangelen på engjennomført byplanlegging?

En by er et møtested, og et av målene forbyens arkitektur må dermed være å konstru-ere områder som innbyr til fellesskap i det of-fentlige rom. Fjorden er for eksempel et avOslos mest attraktive attributter. Her finner vi

Rådhusplassen og Aker Brygge – om som-meren er Rådhusplassen, som på sitt viskan sies å være storslagen, fylt med etyrende liv, men bare dersom det skjer noeder. Er ingen tivolier, sirkuser eller arrange-menter til stede, er det ganske livløst der –hadde det ikke vært for skaterne som ut-nytter trappene. Rådhusplassen slik denfremstår i dag er et stort offentlig rom utenattraksjon. Ser man på tilsvarende områderi andre land vi drømmer om å etterligne, erdette steder hvor folk elsker å samle seg ogvise seg frem. Mangelen på interaksjon erogså til stede foran Utenriksdepartementetsom gir oss nydelig utsikt mot Akershus-festning. Området er helt blottlagt og blom-sterkassene er fylt med kratt. Det sammetomheten slår deg ved Tinghuset. Ingen avdisse offentlige plassene er utnyttet til for-del for Oslos befolkning. Verken intellektuelteller bruksmessig. Reiser man til Berlin ellerParis eller New York er dette byer som søkerå integrere kunst med folket.

I et spakt forsøk på å glede (og utfordre?)Oslos borgere ble det for noen år tilbakeplassert en installasjon på den lille plassenforan Tinghuset, men klagene over installa-sjonen ble så mange at den ble fjernet.

En by skal innby til fellesskap med fremmedeog utfordre sinnet. Ser man utover Oslo fra enhøydetopp er det bemerkelsesverdig at bareOslo Plaza og det nye Posthuset gir hoved-staden fornemmelsen av en storby. For øvrigvirker byen fullstendig sjelløs og blottet forambisjoner. Det snakkes mye om at utbyg-gingen i Bjørvika og ved Vestbanen skal giOslo fornyet glans – men da må noen våge åvære stolt og visjonær og ikke komme trek-kende med triste sosialdemokratiske kom-promiss. Norge fortjener en hovedstad somer fri for all nostalgi og ydmykhet.

Nazneen Khan-Østrem Høgskolelektor ved Journalistutdanningen,Høgskolen i Oslo.

Vær stolt, Oslo