vannetvart 09

2009

Vannet vårtHYDROLOGI I NORGE

5Kjærelesar 6Årskavalkade 8Flommeri200910Ennormalsnøvinter

ifjellet12Åretsvannføringer

ogvær14Storsedimenttran-

sportiMørkridselva16Lokaltsværthøy

grunnvannsstandiSør-Norge

18GodskøyteispåØstlandet

20Varierendevann-temperaturielveroginnsjøer

22Deflestebreeneminketi2009

24Brefrontenefortsetteråsmeltetilbake

26Forskerkonferanseunderbreen

28Hydrologisketilbakeblikk

30Internasjonaltsamarbeid

32Vannetskretsløp34Kontaktinformasjon

Innhold

Vannet Vårt er utgitt aV:norges vassdrags- og energidirektorat

opplag: 3.000

rapporten er tilgjengelig på: www.nve.no

redaksjon:sverre sivertsen (ansvarlig redaktør), Heidi H. pikkarainen (redaktør), Margrethe elster, Bjarne kjøllmoen, Frode randen, lars a. roald, knut ola aamodt

graFikk: rune stubrud og neue design studio

andre Bidragsytere:Hervé Colleuille, Hallgeir elvehøy, ingjerd Haddeland, lars egil Haugen, Miriam jackson, Morten johnsrud, ånund kvambekk, kjetil Melvold, Heidi B. stranden, gaute strømme

Foto:Foto forrige side: Miriam jacksonFoto denne side: Bjørn lytskjoldBilder der fotograf ikke er angitt, er tatt av nVe

rådgiVning og design: neue design studio

produksjon: Fladby grafisk rådgivning og produksjon as

NVEsflaumvarslingstenestevartopprettafor20årsidan,meddetføremålåredusereskadarvedflaum.Gjennomårahartenestavaksetilådekkeheilelandetogveredøgnkontinuerleg.Prognosaneforflaumvertgjorttilgjengelegemellomannapåwww.nve.noogpåNRKtekst-TV.IVannetvårtkandulesemeiromflaumhendinganesomvari2009.

ItilleggtildeihydrologisketilhøvakandumellomannaleseomkorleiseinforskarkonferansevartarrangertunderSvartisenogkorleisvihjelpertilmedåopprettahydrologiskstasjonsnettidetkrigsherjaAust-Timor.

Agnar Aasvassdrags- og energidirektør

Kjære lesar!IVannetvårtsummerarvioppdeiviktigastehen-dinganeinnanhydrologiiløpetavåretsomhargått.Bådefagmiljøogallmentaviserstorinteresseforfaktainformasjonknytttilvatnetsittkretsløp.Påwww.nve.noersanntidsdatafråhydrologiskemålestasjonarnokreavdeisidenesomermestbesøkt.Kvartårvertrundt40millionarhydro-logiskeenkeltdatalagraiNVEsinedatabasar.Dessedatavertkvalitetssikraavvårehydrologaroggjorttilgjengelegeforalle.

SomnasjonalfaginstitusjonforhydrologiharNVEeiviktigoppgåveåobservereogdokumen-teredeihydrologisketilhøvaiNoreg,inkludertSvalbard.IVannetvårtkanduleseomgrunnvatn,brear,snø-ogistilhøve–alteindelavdethydro-logiskekretsløpet.Viharillustrerttilhøvamedgrafarsomviserendringarieinlengretidsperiode.Langemåleseriaravhydrologisketilhøvekangjeosseitbileteavendringaravklimaet.Vedhjelpavulikeframtidsscenariarkaneinevaluerekvaverknadklimaendringarvilhapånorskevassressursar,nokosomkanvereviktigmellomannaforkorleisviskaltilpasseossklimaendringane.

6 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Januar�� VinterflomfraRogalandtil

Sunnfjord11.–12.januar�� KaosibygatenepåSør-ogØstlandet

etteretrealtlassmedsnø

April�� VårflomiNordlandfraBodøog

nordover26.april

Juli�� Varmebølgeden3.juli,

33graderiOslo�� LøsmasseskrediHedmark,

Oppland,BuskerudogØstfoldisluttenavmåneden

Oktober�� Tørtogkaldt�� Brefrontenefortsatteåsmelte

tilbake�� Isenbegynteåleggesegpåflere

vannisluttenavmåneden

Februar�� Lavetemperaturerihelelandet�� MyesnøpåØstlandetogTrøndelag�� Godeskiforholdifjellet

Mai�� NVEsFlomvarslingstjeneste

fylte20år�� Snøsmeltingenforegikk

roligtiltrossformyenedbør�� NVEvarmedåarrangere

regionalworkshopomflomvarslingiDubrovnik,Kroatia

August�� Mildstartforhøsten.Varmest

iNord-Norge�� Etterentørrsommerforsvant

EngavatnetiVelfjordiBrønnøykommunehelt17.august.Vannetbegynteåstige31.augustogvarnormaltigjenrundt11.september

November�� LøsmasseskrediSognogFjordane

rundt20.november�� StorhøstflomiEgersund

20.–21.november

Mars�� ForskerkonferanseunderSvartisen

Juni�� Kjølig,menvarmenkomislutten

avmåneden

September �� LøsmasseskrediHordaland

rundt1.september�� JøkulhlauppåBlåmannisen.20mill.

m3vanndrenerteunderbreen�� FlomogskrediIndreSogn30.august–

1.septemberog9.september.FlomiNordlandogNord-Trøndelag

�� E16iNærøydalenblesperretpågrunnavskred

�� Våtesteseptemberpåover100åriTrøndelagogHelgeland

Desember�� MangeiSør-Norgefikkoppleve

hvitjul

Årskavalkade

7v a n n e t v å r t 2 0 0 9

1 Flom i Raundalselva i september. Foto: Tommy Skårholen. 2 Høstfarger i Jotunheimen. Foto: Bjørn Lytskjold.3 Sommervarmen kom til slutt. Foto: Bjørn Lytskjold.4 Kjølig februar. Foto: Bjørn Lytskjold.5 Vannet før (over) og etter (under) tappingen da jøkulhlaupet

skjedde på Blåmannsisen. Foto: Hans Martin Hjemaas, Elkem.6 Forskerkonferanse ble arrangert under Svartisen.

Foto: Miriam Jackson.

1

2

3

5

5

4

6

8 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Flommer i 2009

januar

11.–12.januarfaltdetmyenedbørfraSørlandettilNordland.Detblesattnyedøgnrekorderforjanuarpåenrekkeavmet.nosinestasjonerpåØstlandetogVestlandet.MestnedbørblemåltpåVosshvordetkom123,5millimeterden12.januar.Nedbørenfaltsomregnutepåkysten,oginnoverilandetogpåSørlandetfaltdensomsnø.Detteresulterteiflomvann-føringerielveneytterstpåkystenpåJæren,iSunnhordaland,NordhordalandogSunnfjordogmindrevinterflommerikyst-vassdragpåSunnmøreogiNordland.Vinterflommenbleimid-lertidovergåttavregnflommeninovemberidissevassdragene.

septeMBer

Isluttenavaugustog9.septemberfaltdetendelnedbørpåVestlandet.DetteutløsteskredsomsperretE16iNærøydalen.DetvarflomblantannetiJostedølaogMørkridsvassdragetogenkelteveierandrestederiIndreSognblestengtsomfølgeavflomogskred(seside12).TrøndelagogHelgelandhaddedenvåtesteseptemberpåover100år.Enrekkeavstasjonenetilmet.nosattenyerekorderfornedbørsumiseptember.Nedbørenførtelikevelikketilstorflomilandsdelen.

noVeMBer

StorenedbørmengderførtetilflomiflerevassdragpåSør-ogVestlandetisluttenavnovember2009.MestnedbørfaltdetiRogalandogHordaland.PåOpstveitiKvinnheradbledetmålt143millimeterommorgenen20.november.Detbleogsåmåltover50millimeterpåflerestasjoneriVest-AgderogiSogn.Imangevassdraghaddedenneflommenetgjentaksintervallpåoverfemår,mensdetienkeltevassdragbleregistrertflomvannføringerovernivåetfor10-årsflom.Itabellenpånestesidefinnesenoversiktoverstasjonenehvordetblemåltvannføringerstørreenn5-årsflominovember2009.Dissestasjoneneerfordetmestedesammesomhaddeflomijanuar.FlommenførtetilstengningavenrekkeveierpåSør-ogVestlandet,ogmangehuseierefikkvannikjel-leren.Detgikkrasfleresteder,blantannetpåE134likevedAustmannalitunneleniRøldal.StørstoppmerksomhetrundtflommenvardetiEgersund,hvorethusstoifareforåraseutiLundeåna.

Året hadde ingen virkelig storflom, men

det var flere mindre hendelser som førte til

oversvømmelser og ras lokalt.

1

9v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Målestasjon Feltareal største 5-årFloM største 5-årFloM

tiMesVannFøring (Findata) døgnVannFøring (døgndata)

km² m³/s m³/s m³/s m³/s

55.5Dyrdalsvatn,Oselva 3 8 10 6 5 55.4Røykenes,Oselva 50 74 80 61 59 42.2Djupevad,Handalandselva 30 88 79 53 40 28.7Haugland,Håelva 140 73 70 64 51 27.25Gjedlakleiv,Bjerkreimselva 645 468 344 402 324 27.24Helleland,Hellelandselva 186 252 210 206 140 26.26Jogla,Sira 31 48 49 33 21 24.9Tingvatn,Lygna 272 169 144 145 132

1 Vann på trappa til Helleland Bedehus i november 2009. Foto: Gaute Strømme.

oversikt over nedbørfelt der novemberflommen overskred 5-årsflom.

f a k t a

størrelsen på vannføringen i ulike elver er avhengig av størrelsen på nedbørfeltet. i figurene er derfor vannføringen oppgitt i enheten liter per sekund og kvadratkilometer, slik at vannføringene på ulike stasjoner lettere kan sammenliknes. i figurene er det vist observert døgnnedbør på noen av stasjonene til Meteorologisk institutt. nedbøren avleses om morgenen og noteres på dagen den er avlest. storparten av nedbøren har falt i det foregående døgnet. det er grunnen til at nedbøren i figurene kommer etter flomtoppen.

� nigardsbrevatn i jostedøla � Bøyumselv i Bøyaelvi� Myklemyr i jostedøla

� gilja i Mørkridselva� krokenelv i krokadalselvi

0

100

200

300

400

500

600

700

800

19/8

21/8

23/8

25/8

27/8

29/8

31/8 2/9

4/9

6/9

8/9

10/9

12/9

14/9

16/9

18/9

Septemberflommer i Indre Sogn (døgnmidler)Spesifikk vannføring (l/s km2)

� kvamsskogen� kvåle

� røykenes� dyrdalsvatn

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

0

20

40

60

80

100

120

00

:00

03

:00

06

:00

09

:00

12

:00

15

:00

18

:00

21

:00

00

:00

03

:00

06

:00

09

:00

12

:00

15

:00

18

:00

21

:00

00

:00

03

:00

06

:00

09

:00

12

:00

15

:00

18

:00

21

:00

Vannføring (l/s km2)Nedbør (mm)

Flommen i Oselva 12/1-2009

� røykenes� dyrdalsvatn

� kvamsskogen� kvamsøy� Hatlestrand

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

0

20

40

60

80

100

120

00

:00

03

:00

06

:00

09

:00

12

:00

15

:00

18

:00

21

:00

00

:00

03

:00

06

:00

09

:00

12

:00

15

:00

18

:00

21

:00

00

:00

03

:00

06

:00

09

:00

12

:00

15

:00

18

:00

21

:00

Vannføring (l/s km2)Nedbør (mm)

Flommen i Oselva 20/11-2009

10 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Vinteren 2009

ÅretstartetmedmindresnøennnormaleniNord-NorgeogpåVestlandet,mensdetifjelletpåØstlandetogiTrøndelagvartilnærmetnormaleforhold.IløpetavjanuarfikkimidlertidSør-ogØstlandetetrealtlassmedsnø,noesomskaptekaosibygatene.UtovervinterenvardetØstlandetogTrøndelagsomfikkdestørstesnømengdene.PåVestlandetogiNord-Norgekomdettotaltsettmindresnøennnormalen.

SnøforholdeneifjellområdenepåVestlandetbedretsegimidlertidutovervinteren,ogisluttenavmarsvardetomtrentnormaltmedsnø.IindredeleravAgdervardetmindresnøennnormaltgjennomhelevinteren,mensdetiytreområdervaromtrentsomnormalt.IytrestrøkavFinnmarkogTromsvardetmindresnøennnormalt,mensdetpåviddaogiindredeleravTromsvaromtrentsomnormalt.INordlandvardetmindresnøennnormaltnordforSaltfjellet,mensdetiOfotenogsørforSaltfjelletvartilnærmetnormalesnømengder.ITrøndelagvardetmersnøennnormalenilavereliggendeområder,mensdetiindreområdervaromtrentsomnormalt.

snøsMeltingen

Myeavsnøenilavereliggendeområdersmeltetbortrundtpåsketider.Iløpetavpåskenstartetogsåsnøsmeltingenforfulltifjellet.Detbleimidlertidingenstorflomutavdet,verkeninordellersør.

En normal snøvinter i fjellet

kartet viser snøforholdene per. 1. april 2009. det var stort sett som normalt med snø i fjellet i sør-norge og i trøndelag. i områdene rundt oslofjorden var det mer snø enn normalen.

en helt ordinær vinter på snøputen på Bakko i Hol kommune i Hallingdal.

snøMengdeprosent aV norMalen1. april 2009

snø, normalt barmarkover 300200-300130-200110-13090-11070-9050-7010-50under 10Barmark, normalt snøBarmark normalt barmark

� observasjoner� kontrollmålinger� Maksimum� Median� Minimum

f a k t a

ukentlig i vintersesongen legges en beskrivelse av snøforholdene i landet, snørapporten, ut på våre nettsider, www.nve.no. du kan også følge snørapporten på Facebook og twitter.

2

0

100

200

300

400

500

600

700Snøens vannekvivalent i millimeterSnøputen på Bakko

1/9 1/10 1/11 1/12 1/1 1/2 1/3 1/4 1/5 1/6 1/7 1/8

Vinteren 2008/2009 bød på omtrent normale

snømengder, med unntak av sørvestlige fjell

områder og i NordNorge nord for Saltfjellet.

-498

– -

250

Fig. 1 (øverst) og fig. 2 (nederst)

-249

– 0

1 –

250

251

– 50

050

1 –

750

751

– 10

0010

01 –

125

012

51 –

150

015

01 –

175

017

51 –

200

020

01 –

225

022

51 –

250

025

01 –

275

027

51 –

300

030

01 –

325

032

51 –

350

035

01 –

375

037

51 –

400

040

01 –

425

042

51 –

450

045

01 –

475

047

51 –

500

050

01 –

525

052

51 –

550

055

01 –

575

057

51 –

600

060

01 –

625

062

51 –

650

065

01 –

675

067

51 –

700

070

01 –

725

072

51 –

750

075

01 –

775

077

51 –

800

080

01 –

825

082

51 –

850

085

01 –

875

087

51 –

900

090

01 –

925

092

51 –

950

095

01 –

975

097

51 –

100

00

P2d37P2d38

P2d37P2d38

0 0,1 0,2 0,3 0,4 km

N

0 0,1 0,2 0,3 0,4 km

N

Fig. 3

-498

– -

250

-249

– 0

1 –

250

251

– 50

050

1 –

750

751

– 10

0010

01 –

125

012

51 –

150

015

01 –

175

017

51 –

200

020

01 –

225

022

51 –

250

025

01 –

275

027

51 –

300

030

01 –

325

032

51 –

350

035

01 –

375

037

51 –

400

040

01 –

425

042

51 –

450

045

01 –

475

047

51 –

500

050

01 –

525

052

51 –

550

055

01 –

575

057

51 –

600

060

01 –

625

062

51 –

650

065

01 –

100

00

40000 50000 60000 70000 80000 90000 100000 110000 120000 130000

6650

000

6660

000

6670

000

6680

000

6690

000

6700

000

6710

0000 4 8 12 16

kmN

1

11v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Metode

Usikkerhetenidagensmodellertesnøfordeling(www.seNorge.no)forområdeterstor,noesomistorgradskyldesusikkerhetenimeteorologiskeinngangsdata(nedbørogtemperatur).Foråfåetbedredatasettforåforbedreogvalideremodellertsnøfordelingblesnødypetmåltoveret240km2stortområdepåHardangerviddavedhjelpavlaser-skanningfrafly.Metodenerbasertpååmåledensnødekteterrengoverflatenshøydeogdensnøfrieterrengoverflatenshøyde.Høydeforskjellenmellomsnødektogsnøfrittterrenggirsnødybde.Foråbestemmesnøensvannverdibletett-hetenmåltienrekkepunkt.LaserskanningenbleutførtavTerraTecAS,menssnøenstetthetblemåltavpersonellfraNVE,FjelloppsynetogHardangerviddavillreinutvalg.

resultater

Fralaserdataenefårmanetdetaljertbildeavsnøfordelingen(fig.1).Ifigurensermanstorelokalevariasjoner,oginnenforetområdepå1km2variertesnødypetfra0til8meter.Fradata-settetkanmanjevneutogfordelesnøfordelingentilstorskalaogsammenlignemedmodellerteverdier.Detteervistifigur2,hvorsnødataeneerfordeltietrutenettpå500x500meter.

ResultaterforheledetundersøkteområdetviseratdetersamsvarmellommodellertogmåltstorskalasnøfordelingpåHardangervidda.Deterentydeligøst-vestgradient(mersnøivestenniøst)ogenmindretydelignord-sydgradient(mersnøisydenninord)vinteren2008(fig.3).Detsammemønstretblefunnetogsåi2009,mensnødypetvardaigjennomsnitt35prosentmindreenni2008.

Snøkartlegging med laserskanning fra fly

1 Snøfordeling ved Hårteigen. Foto: Kjetil Melvold.2 Snømålinger på Hardangervidda i forbindelse med

BREMSprosjektet 15. april 2009. Foto: Heidi Bache Stranden.

f a k t a

en laserskanner er et måleinstrument som benytter infrarødt lys til å måle avstander til terrenget. på bakken vil lyspulsene bli reflektert og ved å måle returpulsene kan man beregne avstanden fra flyet til terrengoverflaten. Ved hjelp av presis posisjonering av flyet, vil hvert eneste retursignal bli bestemt i posisjon og høyde. nøyaktigheten i lasermålingene er avhengig av flyhøyden. typisk nøyaktighet vil være 3-5 centimeter med flyhøyde 200 meter, og 15-20 centimeter med flyhøyde 2000 meter over terrenget.

I forbindelse med FoUprosjektet Bedre Romlige

Estimater av Meteohydrologiske Synoptiske

felt (BREMS) har man de to siste årene utført et

omfattende måleprogram på snøfordeling i et

begrenset område på Hardangervidda.

1

12 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Mild start

Ibegynnelsenav2009bledetmålthøyetemperatureroverhelelandet.Månedsmiddeletforjanuarvarnestentregra-derhøyereennnormalt.StørstavvikvardetiØst-Finnmarkdertemperaturenvaroppeisjugraderovernormalen.Fordennordligstelandsdelenbetødimidlertiddetteattempe-raturenelikevelvargodtundernullgrader,ogmednedbørunder50prosentavnormalenmangestedergadetlavevannføringsverdiergjennomvinteren.Vårflommenkomimidlertidnoetidligereennnormalt,ogkulminertealle-redetidligimaipåetnoelaverenivåennmiddelflommen.Detsammemønsteretgjaldtogsåfordetonestnordligstefylkenegjennomvårenogsommeren.DetkomendelregniNord-Norgeimai,menvårenblefulgtavenrelativtvarmogtørrsommer.SeptemberbleimidlertidvåtiheleNord-NorgeogsøroverlangskystentilHordaland.Dettegamarkantehøstflommermangesteder,samtflerejordras.

kald slutt

ISør-Norgebleennormalvinterogvåravløstavensommersomvarvarmisistehalvdelavjuni,mensomblesværtvåtgjennomjuliogaugust.Septembervarrelativtmildforhelelandet,menSør-ogØstlandetskiltesegutmedtørtværogrelativtlavevannføringerdeflestesteder.Oktoberkommedfinthøstværdeflestestederilandetogtemperaturensankmangestedertilundernullgrader.TilsigetfrahøyereliggendeområdersankogvannføringeneminketideflestevassdrageneførnovembersatteinnmedrelativthøyetemperaturerognedbørpåSør-ogØstlandet,somresulterteiennoeforsinkethøstflom.Omåretstartetrelativtmildtidetmesteavlandet,avsluttetdetmedtemperaturerundernormalenfordesemberdeflestesteder.Snøenlasegetterhvertheltnedtilstrand-kanten,ogdeflesteopplevdeenhvitjulmedislagtevannogstadigsynkendevannføringerivassdragene.

Årets vannføringer og værDet ble registrert flere jordras, og i mange vassdrag

var det en markant høstflom, men uten ekstremvær

ble det ikke mange ekstreme hendelser.

13v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Middelvannføring i forhold til normalt ved utvalgte målestasjoner

1 Åneselva i Møre og Romsdal i februar 2009. Foto: Ingeborg Kleivane.

1

2

3

4

5

6

7

9

10

8

0

5

10

15

20

Leirbotnvatn i Leirbotnelva (Finnmark)

1

Observasjonsperiode: 1961-2009

J F M A M J J A S O N D

0

10

20

30

40

50

60

70

Øvrevatn i Salangselva(Troms)


2


0

20

40

60

80

100

Fustvatn i Fusta(Nordland)

Observasjonsperiode:1908-2009

3


0

5

10

15

20

25

30

35

Øyungen i Årgårdselva(Nord-Trøndelag)

Observasjonsperiode:1916-2009

4


0

5

10

15

20

25

Øye i Bygdaelva v/Hellesylt (Møre og Romsdal)


5


0

50

100

150

200

Bulken i Vosso (Hordaland)


6



0

5

10

15

20

25

Møska i Lygna (Vest-Agder)

7



0

10

20

30

Gjerstad i Gjerstadelva (Aust-Agder)

8



0

200

400

600

800

Losna i Gudbrandsdalslågen (Oppland)

9



0

5

10

15

20

Magnor i Vrangselva(Hedmark)

10


� Middelvannføring for hver enkelt måned i 2009.

� Middelvannføring for hver enkelt måned i perioden 1979 – 2009.

enheten på den vertikale aksen er m3/s.

14 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Målinger

NVEharforetattsedimentmålingeriMørkridselvasiden1988.Utenomflommeneervassdragetkarakterisertvedlavsedimenttransportoglavesedimentkonsentrasjoner(2-40mg/l).Breeneinedbørfelteterplatåbreerogbotnbreer.SedimentproduksjonenfradissebreeneeravmoderatstørrelsesammenliknetmedutløperefraJostedalsbreen.

Snø-ogbresmeltinggjøratvannføringenerrelativtstormestepartenavsommerhalvåret,mennoenavdestørsteflom-meneharkommetsomresultatavmyenedbøromhøsten.

I2009bledetmåltentransportavsuspendertesedimenterpå9150tonn.Ca.60prosentavtransportenforegikkiløpetavnidagerundertremarkerteflommeriaugustogseptember.Denførsteavdisseinntraff21.august(høyestesediment-konsentrasjonvar184mg/l).Imånedsskiftetaugust/septemberkomdetstorenedbørmengderiIndreSogn.Dettemedførteflom,rasogstengteveierflerestederiSogn.FlommenvarblantdehøyestesomermåltiMørkridselva.Konsentrasjonenavsuspendertesedimenterivannmasseneblemålttil345mg/l,somogsåernoeavdethøyestesomermåltidettevassdraget.Barei1997og2007erdetmålttilsvarendevannføringerogsedimentkonsentrasjoner.Iforbindelsemeddentredjeflommen9.septemberblesedimentkonsentrasjonenmålttil65mg/l.

nedBørFeltet

MørkridsvassdragetliggerhovedsakeligiLusterkommuneiIndreSogn.Nedbørfelteterpå279km2medutløpiLuster-fjordeninnerstiSognefjorden.Vassdragetstrekkersegfrahavnivåogopptilhøyfjelletmedinnslagavflerebreer.DestørsteerSpørteggbreenivest,HarbardsbreeniøstogGreinbreeninord.Breeneutgjørca.33km2avnedbørfeltet.ØvredelavMørkridsdalenertrangmedbrattedalsiderogfosserogstryk.NedredeleravelvaerenbredereU-dalmedhengendesidedaler.DeterbygdoppdeltavedinnløpettilflereavvanneneogvedelvasutløpiLusterfjorden.DesisteparkilometerneførutløpetvedSkjoldengårelvaistoremeanderbuer.

Breerosjonogelveerosjonikvartæreløsmassererdeviktig-stekildenetilsedimenttransportenivassdraget.DestørsteavsetningenefinnesinedredeleravMørkridsdalenogvedAsetvatnet.StoremengderfluvialeogglasifluvialesedimenterfylleroppnedredelavMørkridsdalenfraMørkritilSkjolden.

Flom i månedsskiftet august/september som følge

av mye nedbør medførte erosjon og stor sedi

menttransport i Mørkridsvassdraget i Indre Sogn.

1

Stor sedimenttransport i Mørkridselva

15v a n n e t v å r t 2 0 0 9

1 Mørkridsdalen. Foto: Renate Sæle, Sogn Avis.

2 Målestasjonen etter flommen i september 2009. Foto: Kristen Åsen.

3 Kart over Mørkridsdalen. Målestasjon for sedimenter er markert med rødt.

2

Mørkridselva

Mørkrisdalen

Fortundalen

MørkriOfsarvatnet

Spørteggbreen

Harbardsbreen

FortundalsbreenGreinbreen

SveidalsbreenAustratjømene

Nobbelvi

Holmevatnet

Slirevotni

Isvatnet

Fortundalselvi

Kringlevatnet

Smørvevatnet

Åsetvatnet

� Vannføring (q)� sedimentkonsentrasjon (Cs)

Vannføring og konsentrasjon av suspenderte partikler varierer gjennom målesesongen. de høyeste vannføringene og sedimentkonsentrasjonene er registrert under flommene i august og september.

0

50

100

150

200

250

300

350

400

0

50

100

150

200

250

april mai juni juli august september oktober

Vannføring (m3/s) Sedimentkonsentrasjon (mg/l)

Sedimentkonsentrasjoner i Mørkridselva i 2009

3

16 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Lokalt svært høy grunnvannsstand i SørNorge sommer og høst

Vestlandet.PåØstlandetførteenkjøligogregnfattigoktobertilatgrunnvannsstandenigjennærmetsegnormalforholdeneogienkelteområderlavere.MyenedbørimidtenavnovemberførtetilsværthøygrunnvannsstandidesørligedeleravNorge.INord-Norgevargrunnvannsstandenfraaugustnormalellerlavere,medunntakavenkeltelokaleområder.IsluttenavdesembervargrunnvannsstandenlavereennnormaltoverstoredeleravNorgemedunntakavSør-Østlandet.

Vinterenogvåren2009vargrunnvannsforholdenerelativtnormaleiheleNorge.Utoverforsommerenvargrunnvanns-standenavtakendeistoredeleravlandet.IandrehalvdelavjuliførtemyenedbørtilsværthøygrunnvannsstandistoredeleravSør-Norge,spesieltpåSørlandetogdeleravØstlandet.DetfinesommerværetiNord-Norgeførtetilenklartlaveregrunnvannsstandennnormalt.IbegynnelsenavseptembervargrunnvannsstandensværthøypåØstlandetogVestlandet.Utoverinovembervargrunnvannsstandenfortsatthøypå

1

grunnVanntilstand i ForHold til norMalt

Fargene i bakgrunnen er basert på beregninger med hydro-logisk modell, mens punktene representerer virkelige observa-sjoner. referanseperioden er fra 1990 til 2008.

22. juli 1. september 20. november 31. desember

� svært høy� Høy� normal� lav� svært lav

3

17v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Vanntilstand og varsling av løsmasseskredfare

Flere løssMasseskred i 2009

INorgeførerløsmasseskredhvertårtilstorskadepåinfra-strukturogboliger.8.–9.juligikkdetflereløsmasseskrediHedmarkogOppland.IsluttenavjuligikkdetskrediBuskerudogØstfold,ogrundt1.septemberiHordaland(Osterøy,VossogGranvin),samtiSognogFjordanerundt20.november.

Vurdering aV Fare

Fellestrekkforalleforekomsteneavskrederrelativtstorenedbørmengderkombinertmedhøygrunnvannsstandogvannmettetjord.Prognoserforvanntilførselfraregnogsnø-smeltingsammenmedinformasjonomjordasvanntilstanderviktigienvurderingavfareforløsmasseskred.

erosjon

Intensnedbørogstorsnøsmeltingførertilstorvannføringieksisterendeelverogbekkermedpåfølgendeøkterosjonielvebredden.Enkeltegangerkandetteføretilatbekkenellerelvalagersegnyeløpsommedførerflomogerosjoninyeområder(somiFlå,EtnedalogAurlandi2009).Dennegrav-ingenkanogsåutløseskredgjennomatelvebreddenraserut.Etvarslingssystemforslikehendelsermåtautgangspunktiprognoserforhvorrasktvannetfranedbørellersnøsmeltingtransporterestilvassdragene.Dettestyresiførsterekkeavjordasteleforholdogjordasevnetilåholdetilbakevannet.

Varslingstjeneste

Ekspertvurderingeravhydrometeorologiskinformasjonskaldannegrunnlagetfordenregionaleovervåkings-ogvarslings-tjenestenavløsmasseskredfarepåregionaltnivå,tilsvarendeflomvarslingstjenesten,somNVEeriferdmedåutvikleisamarbeidmedandrenorskeinstitusjoner.Deførsteresultateneerlovende,mendetgjenståretbetydeligutviklingsarbeidførenslikvarslingstjenestevilværeoperativ.

1 Høy grunnvannstand og mye nedbør førte til oversvømmelser i Gaular vassdraget i september. Foto: Tommy Skårholen.

2 Skred i Nærøydalen i Sogn og Fjordane. Foto: Tommy Skårholen.

Løssmasseskred fører hvert år til stor skade på

infrastruktur og boliger. Et tiltak for å forebygge

skredulykker er å etablere et varslingsopplegg

for skredfare på regionalt nivå tilsvarende NVEs

flomvarslingstjeneste.

1

18 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

God skøyteis på Østlandet

islegging

Alleredeimånedsskiftetoktober/novemberbledetskøyteispåfleresmåvannpåØstlandet.Devirkeliggodeskøyte-forholdenekomrundtårsskiftetdamangestørrevannbleislagtogsnøenuteble.PåVestlandetførteenkuldeperiodeijanuar/februartilatmangevannbleislagt.Destoreinn-sjøeneifjelletsomTyinogGjendebleislagtimidtenavdesember,mensBygdinbleislagtiførstedelavjanuar.Ivinterferienogpåskeferienvardettryggeisforholdifjellet.

ITrøndelagognordovervardetenforholdsvisnormalisvinter.FraTrøndelagtilNordlandblevanneneiindrestrøkislagtinovember/desember,mensvanneneiTromsogFinnmarkbleislagtioktober/november.Ikyststrøkeneblevanneneislagtlittsenere.

isløsning

PådestorevannenepåVestlandetforsvantiseniløpetavmars,ogiførstedelavaprilvarisenborteogsåpådesmåvannene.IlavlandetpåØstlandetgikkisenimånedsskiftetapril/mai.Ifjelletvardetsomvanligstorelokalevariasjoner.Pådeflestevanneneforsvantisenimaiellertidligijuni,menpåenkeltevannivestligehøyfjellstrøklåisentiljuli.

IsløsningenilavlandetfraTrøndelagtilNordlandbegynteimars,ogiløpetavaprilforsvantdenhelt.ITromsogFinnmarkbleisensvekketimidtenavapril,ogforsvantheltiløpetavmai.Ifjelletvarisløsningenimai/juni.Isløsningenielveneforløpstortsettutenproblemer.

Isforholdene var relativt normale i hele landet. Små

vann på Østlandet ble islagt tidlig og mange større

vann ble islagt rundt årsskiftet. Isløsningen forløp

uten store problemer.

2

19v a n n e t v å r t 2 0 0 9

1 Gode isforhold ga mulighet til å gå på skøyter på mange vann. Foto: LarsEvan Pettersson.

2 Isløsning i Råsensjøen i NordOdal. Foto: Ånund Kvambekk.

O N D J F M A M År

2002-03

2003-04

2004-05

2005-06

2006-07

2007-08

2008-09

O N D J F M A M

Figuren viser tidspunkt for islegging og isløsning på Borrevannet ved Horten.

Flere ForHold påVirker isen

Deterikkebarelufttemperaturensomavgjørtidenforis-legging.Faktorersomvindognedbørspillerogsåinn.Omvårenvilihovedsaktemperaturogsnømengdeavgjørenårisenløsesopp.Vinteren2008-09varomtrentsomnormaltpåØstlandet.SomfigurenviservarisleggingenpådetkystnæreBorrevannetvedHortenomtrentsomgjennom-snittetfordesisteseksårene.Isløsningenvaromtrentenukeforsinket.

Vær oppMerksoM på isen i elVeos og sund!det vil alltid være dårlig is i elveos og sund. størrelsen på slike områder varierer med værforholdene og isforholdene generelt.

20 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

elVene

JulistartetmedvarmtvanniSør-Norgeetterenvarmebølgedensisteukenavjuni.Restenavsommerenvarforholdsviskjøligogvanntemperaturensankraskt.Månedsmiddeletforjuliblelikevel0–2gradervarmereenngjennomsnittetfordesistetiårene.Foraugustderimotblemånedsmiddelet1–3graderkaldereenndesistetiårene.MålingeneiBegnanedenforSperilleniBuskerudviserhvordanvanntempera-turensankfratidligijuli.Sefigur.

ITromsogFinnmarkvardetsomsåofteførheltomvendtavSør-Norge.Ijulivardet1–3graderkalderevannenngjennomsnittet,mensdetiaugustvar1–2gradervarmere.INordlandogTrøndelagvarvanntemperaturenielvene0–1graderhøyereenngjennomsnittetfor1998–2008.

BreVassdrag

Ielvermedbretilsigellerstorsnøsmeltingførerhøyluft-temperaturtiløkttilførselavkaldtsmeltevann,mensdetikaldesomreblirmindresmeltevann.Detvarlikevelingenklartendensi2009.IøstligedeleravJotunheimenvartempe-raturenenhalvgradlavereennisistetiårsperiodebådeijuliogaugust.IbrevassdragenepåVestlandetbledetmåltenhalvgradhøyerevanntemperaturijuliogsomnormaltiaugust.

innsjøene

Lufttemperaturenvirkerogsåinnpåtemperatureniinnsjøene,menhererspesieltvindenenviktigfaktorforåfåblandetdetvarmeoverflatevannetmedunderliggendekalderevann.SommerensmålingerfraLygneiVest-Agderviseratdeøverstesjumeternevarkaldereennmiddeletfordesistetiårene,sefigur,mensdetfrasjutil13metersdypvarvarmereennmid-delet.Dettyderpåmervindomrøringennvanlig,slikatmeroverflatevannerfraktetnedidypet.

I juli var vanntemperaturen høyere enn normalt

i SørNorge og lavere i Troms og Finnmark. I

august var det omvendt. I MidtNorge var det

litt varmere vann enn normalt hele sommeren.

Varierende vanntemperaturer i elver og innsjøer

1 Kanoidyll på Velmunden. Foto: Bjørn Lytskjold.

2 Badeglede i Lofoten. Foto: Bjørn Lytskjold.

1 2

21v a n n e t v å r t 2 0 0 9

� -3 til -2 °C� -2 til -1 °C� -1 til -0 °C� 0 til 1 °C� 1 til 2 °C

Forskjell i elvenes vanntemperatur mellom 2009 og perioden 1999-2008 for månedene juli (venstre) og august (høyre).

� Begna 2009� Begna 1999-2008

Vanntemperaturen i Begna var høy i begynnelsen av juli, men sank utover sommeren.

Vanntemperatur (°C)21

20

19

18

17

16

15

14

13

5Juli 10 15 20 25 5August 10 15 20 25

Vanntemperatur i Begna nedenfor Sperillen

� 12. august 2009� august 1999-2008

Vanntemperaturen i lygne i Vest-agder 12. august 2009. de øverste sju meterne var kaldere enn middelet for de siste ti årene.

Dyp (m)

Vanntemperatur (°C)4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24

0

-10

-20

-30

-40

-50

-60

Vanntemperatur i Lygne i Vest-Agder

22 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

I2009bledetgjortmassebalansemålingerpå14breeriNorge;tolviSør-NorgeogtoiNord-Norge.SeksavbreeneiSør-Norgeharværtmålti47årellermer.INord-NorgeerdetEngabreenpåSvartisensomhardenlengstemåleserienmed40år.

Mild og snøFattig Vinter

Medunntakavoktoberogjanuarvarvinteren2008/2009forholdsvissnøfattigogmildiSør-Norge.Vinterbalansenbleomtrentsomnormaltpådeflesteavdemåltebreeneisør.StørstavvikvardetpåAustdalsbreenmed86prosentavgjennomsnittet,ogpåRembesdalsskåkamed112prosentavgjennomsnittet.OgsåiNord-Norgevarvinterenstortsettmildogsnøfattig.UnntaketvarensnørikjanuariNordland.VinterbalansenvarmindreennnormaltbådepåEngabreenogpåLangfjordjøkeleniVest-Finnmark.

VarM soMMer

Sommeren2009varlittvarmereennnormaltimeste-partenavlandet.Selvomjunivarkjølig,haddebådejuli,augustogseptemberhøyeregjennomsnittstemperaturennnormalt.SommerbalansenvarlittstørreennnormaltpådeflestebreeneiSør-Norge.Denrelativtstørstesommer-balansenblemåltpåÅlfotbreenogHansebreeniNordfjordmedhenholdsvis113og112prosentavgjennomsnittet.PåNigardsbreenvarsommerbalansenlittmindreennnormalt.INord-NorgevarsommerbalansenlittstørreennnormaltpåbådeLangfjordjøkelenogEngabreen.

sMå endringer

Ettersombådesnømengderogsmeltingvarforholdsvisnor-maltbledetingenstorevolumendringerfordeflesteavdemåltebreeneilandet.BlomstølskardsbreenpåFolgefonnafikkdenstørsteøkningenmed+1,1metervannekvivalent,mensLangfjordjøkelenfikkdetstørstevolumtapetmed−1,3metervannekvivalent.Langfjordjøkelenminketfortretten-deåretpårad.Pådeandremåltebreenevarnettobalansenmellom+0,4og−1,0metervannekvivalent.

Vinteren 2008/2009 kom det omtrent som normalt

med snø på breene i SørNorge, men mindre enn

normalt i NordNorge. Sommeren var relativt varm

i hele landet. Dette førte til at de fleste av de målte

breene minket i 2009. Noen få breer i SørNorge la

imidlertid på seg.

De fleste breene minket i 2009

1 2

23v a n n e t v å r t 2 0 0 9

1 Aluminiumsstenger bores ned i breen for å måle smeltingen utover sommeren. Foto: Hallgeir Elvehøy.

2 På slutten av vinteren måles snødypet i en rekke punkter på breen ved hjelp av lange sondestenger. Foto: Miriam Jackson.

9

12

3

5

6 78

4

10

kartet Viser HVilke Breer nVe utFørte MasseBalanseMålinger på i 2009

1 ålfotbreen og Hansebreen2 nigardsbreen3 austdalsbreen4 rembesdalsskåka5 gråfjellsbrea, Breidablikkbrea,

svelgjabreen og Blomstølskardsbreen

6 storbreen7 Hellstugubreen8 gråsubreen9 engabreen10 langfjordjøkelen

Massebalansen for 2009 på ni av de målte breene i sør-norge. Breene er ordnet fra vest mot øst. Både vinter- og sommerbalansen minker østover. Balansen er oppgitt i meter vannekvivalenter, det vil si hvor tykt vannlag massebalansen tilsvarer dersom den er jevnt fordelt over hele breflaten.

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

Ålfo

tbre

en

Han

sebr

een

Svel

gjab

reen

Blom

støl

skar

dsbr

een

Brei

dabl

ikkb

rea

Grå

fjel

lsbr

ea

Nig

ards

bree

n

Aus

tdal

sbre

en

Rem

besd

alss

kåka

Balanse (meter vannekvivalenter)

Massebalansen i 2009 for ni breer i Sør-Norge ordnet fra vest mot øst

� Vinterbalanse� sommerbalanse� nettobalanse

24 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

1

1

sør-norge

I2009vardetKjenndalsbreen,BødalsbreenogFåbergstøls-breen,alletreutløperefraJostedalsbreensomtrakksegmesttilbake.KjenndalsbreeniStryntrakksegtilbake93meterogharblittnesten600meterkorteresiden2000dadetsistebrefremstøtetstoppetopp.BødalsbreeniStrynogFåbergstølsbreeniLustertrakksegtilbake52og59meteri2009.Beggehartrukketsegtilbakeca.225metersiden2000.

IHardangergikkBondhusbreeniKvinnheradogRembes-dalsskåkaiEidfjordtilbaketimeter.Beggehartrukketsegtilbakerundt300metersidensluttenav1990-tallet.BuerbreeniOddavisteentilbakegangpåfemmeter.Brefrontenseruttilåhastabilisertsegiområdetderbrefrontenlåiperioden1960-80.Breenharsmeltettilbake227metersiden1998.

IJotunheimenerdeårligeendringenenormaltsmå.Firemåltebreersmeltettilbakemellomfemogtimeter.Hellstugu-breenogStorbreenharværtmåltsammenhengendesiden1901og1902,oghartrukketsegtilbakenesten1100meteridenneperioden.

nord-norge

INord-Norgeblefembreermålt.EngabreenpåSvartisenhartrukketsegtilbakeåttemeterdetsisteåret,og255metersiden1999,dadetsistebrefremstøtetstoppetopp.Engabreenvar2200meterlengredamålingenebegyntei1903.TrebreeriLyngenharsmeltettilbaketitil20meter.Toavbreenehartrukketsegtilbakeomlag200metersidenmålingenebegyntei1998.EnøstligutløperavLangfjordjøkeleniLoppaiVest-Finnmarksmeltettilbake53meter.Breenhartrukketsegtilbake372metersiden1998oghele1166metersiden1965.

Frontposisjon ble målt ved 27 breer i 2009.

Det ble målt tilbakegang på 22 av breene.

De målte breene utgjør ca. 14 prosent av

brearealet i Norge.

Brefrontene fortsetter å smelte tilbake

2

25v a n n e t v å r t 2 0 0 9

1 Fra 1998 (øverste bilde) til 2009 (nederste bilde) trakk Kjenndalsbreen seg tilbake ca. 600 meter. Foto: Hallgeir Elvehøy.

2 Langfjordjøkelen i Loppa, VestFinnmark, trakk seg tilbake 46 meter fra 2008 til 2009. På midten av 1960tallet lå brefronten omtrent der fotografen har tatt bildet – ca. 1,2 kilometer fra brefronten i 2009. Foto: Heidi Bache Stranden.

� Briksdalsbreen, jostedalsbreen� nigardsbreen, jostedalsbreen� Buerbreen, Folgefonna� engabreen, svartisen� Midtdalsbreen, Hardangerjøkulen� stegholtbreen, jostedalsbreen� Hellstugubreen, jotunheimen

1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

-300

-225

-150

-75

0

75

150

225

300

Lengdeendringer fra 1982 til 2009 for sju utvalgte breer

Fram

Tilb

ake

Met

er

26 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

et unikt laBoratoriuM

LaboratorietliggerienfjelltunnelunderEngabreenpåSvart-iseniNordland.Fratunnelåpningenerdet1,6kilometerinntillaboratorietsomliggerunder200meterbreis.DebesøkendebletattimotavforskerefraNVEogCranfieldUniversitetiStorbritanniasomalleredehaddeutførtforskningilabora-torietifleredager.Takketværefintværvardetmuligåflyalledeltakerneopptiltunnelinngangenmedhelikopter.

oMVisning

Etterfotograferingvedinngangenvardetomvisningitunne-len.Sedimentkammeret,spyletunnelen,laboratoriebygningenogandredeleravtunnelsystemetblevistfram.Høydepunktet

varforskningssjaktensombeståravenvertikalsjaktogenhorisontalsjaktmedtilgangtilbunnenavbreisen.Påtoppenavvertikalsjaktenerdetmuligåplassereinstrumentersomforetarkontinuerligemålingervedbrebunnen.Myeavfors-kningensomhargjortbrelaboratorietkjenterforetattpådenmåten.Frahorisontalsjaktenkandetsmeltestunneleriisenlangsfjelloverflaten.Alledeltakernevarimponertovertunne-lenogopplevelsenavåståunder200metertykkis.Manfikkopplevehvorenkeltdeteråtaisprøver,hvordanbunnismedmyesedimenterserut,oghvorujevnbrebunnenkanvære.Detteerviktigefaktorerforallglasiologiskforskning.

Foredrag

KonferanseninkluderteforedragomforskningsomtidligereergjortvedbrelaboratorietogforskningsomergjortpålignendestedersomunderBondhusbreapåFolgefonnaogGlacierd’ArgentièreiFrankrike.DetbleogsåholdtforedragomseismiskforskningfraEngabreen,vanninntaksproble-merunderMerdeGlaceiFrankrikeogundersøkelserknyttettilplanleggingavpermantentelagerforhøyaktivtatom-avfall.HallgeirElvehøyfraNVEpresenterteresultaterfra40årmedmassebalansemålingerpåEngabreen.

En subglasial workshop over to dager i mars 2009

var den første forskerkonferansen som noensinne

har funnet sted under en isbre. 29 forskere fra

10 forskjellige land besøkte Svartisen subglasiale

laboratorium, som er helt unikt på verdensbasis.

Forskerne, som representerte universiteter, kraft

selskap og atomavfallsindustrien, møttes for å dele

erfaring og kunnskap om subglasial is og prosesser.

Forskerkonferanse under breen

1 Ekskursjon til fronten av Engabreen. Foto: Miriam Jackson.

2 Hele forskergruppen samlet ved inngangen til tunnelen. Foto: Werner Anderson.

3 Under isen. Foto: Werner Anderson.

1

27v a n n e t v å r t 2 0 0 9

2

3

28 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Hydrologiske tilbakeblikk

30 år siden14.–15. august 1979

RegnflomiJostedalen,seside29.

50 år siden7. oktoBer 1959

RegnflomiSalangselvaogenkelteandreelveriTromssomfølgeav80-142milli-meterregnpåetdøgn.FlommenerdenstørstevedVassås/Øvstevatnsidenmålingenestartetderi1913ogerenavdetostørstemålteflommeneiTroms.

70 år siden19.–23. juli 1939

VårflommenvarblantdeallerstørstevårflommeneiGudbrandsdalslågen,Begna,Hallingdalselva,Suldalslågen,Aurlandselva,Lærdøla,ÅrdalselvaogiflereelveriSaltenogiindreTroms.

80 år siden25.–26. oktoBer 1929

StorflomiVest-AgderogpåJærensomfølgeavopptil140millimeterregnovertodøgniregionen.Størstemålteflompåflerestasjoner.DetvarogsåflomiHordalandogiYtreSognogSunnfjord,menflommendervarmindretiltrossfortodøgnsnedbørpå60-176millimeter.

100 år siden14. august 1909

StorflompåNord-Møresomfølgeavopptil153milli-meterregnpåetdøgn.LokaltsammenliknbarmedflommeniMøreogRomsdal14.–15.august2003.

130 år siden1879

StorflomblantannetiGudbrandsdalslågenoppstrømsOtta,iNumedalslågen,Skienselvaogiflereavelvenefravann-skilletmotdeinnerstefjord-botnenepåVestlandeti1879.

150 år siden1859

StorsommertørkeiHallingdalogRomsdali1859.Juni,juliogaugustvarpraktisktaltutenregniRomsdal.

160 år sidenFeBruar-Mars 1849

Snøskredårmedminst21omkomneifebruar–mars1849.

170 år siden1839

SommertørkeiGudbrands-daleni1839.SkadeflomiNumedalslågenogArendalsvassdragetomhøsten.

210 år siden27. Mai 1799

DambruddiIlabekkeniTrondheimetteretfemdagersregnværpåtoppenavsnøsmelting.22menne-skeromkom.

220 år siden21.–23. juli 1789

20.–23.juli1789bleNorgerammetavdenstørsteflomkatastrofenihistorisktid–kjentsomStorofsen.Flommenram-metsærligiGlomma,Drammensvassdraget,Numedalslågen,Skienselva,Driva,OrklaogGaula.DetvarogsåflomvannføringiTrysilelva,NidelvaogOtrapåSørlandet,iBreimselvaiNordfjord,iRaumaogiSurna.Vel1300gårdsbrukledskade,enstordelsomfølgeavskred.Offisiellekil-deroppgirat68menneskeromkom,mensandrekildertyderpåatantallomkomnelånærmere80.FlommenskyldtesetlavtrykkfrasørøstmedopphaviMiddelhavetogeravsammetypesomdesomharforårsaketdestørsteflommeneiSentral-Europa.

260 år sidenMai 1749

StorvårflomiGlomma(sammenliknbarmedflom-menei1717og1733)ogiArendalsvassdraget.

270 år siden1739

SnøsmeltingkombinertmedregnutløsteskredsomdemmetoppAurlandselvaoggjordestorskadepågårdeneLaoiogTerai1739.

290 år siden13. august 1719

EkstremflomrammetVossevangen13.august1719.FlommenvarpåstørrelsemedStoreflaumenidesem-ber1743ogflommensammestedi1795.Sannsynligårsakvartroligresteravtropiskorkankombinertmedsmelting.

300 år siden1709

Ekstremkaldvinteroghun-gersnød.Skagerak,KattegatogVestlandsfjordeneislagt.

320 år siden1689

FlomogskredvedKappestadiBreimfeideallehusenepåMyklebustvatnet.StoreskadeflommeriOrklaogGaula.Ekstremstormfrasør-vestblåstened13kirketårniTrøndelag11.–12.desember.

330 år siden6. FeBruar 1679

MangestoresnøskredrammetSunnmøreogiHornindal6.februar1679medtapavflereliv.Sannsynligårsakvarpolartlavtrykk.DetverstesnøskredåretiNorgevedsidenav1868.

400 år siden1609

StorflomiEngesetelvapåSunnmørei1609.GårdenTennfjordledbetydeligskade.FlommenvartroligforverretavbetydeligavskoginglangsvassdragetforsalgavtømmertilNederlandogEngland.

1

29v a n n e t v å r t 2 0 0 9

14.–15. august 1979 – et 30-års Minne

14.–15.august1979bleJostedalenrammetavenstorflomsomlangtovergikkstorflommeni1898istørrelse.Detfalt78millimeternedbørpåFåbergiJostedalenogvedbrefrontenvedNigardsbreenbledetmåltover100millimeternedbør14.august.VannstandenstegfemtilseksmeterenkeltestederiJostedøla,oggravingogavsettingaverodertemasserførtetilstorskadepådyrketmark.Ca.100bolighusog30–40drifts-bygningerbleskadet.Åretshøyavlingbletattavflommen,ogseksstoreogmangemindrebroerbleødelagt.Detbleogsåstoreskaderpåveinettetogpåelveforbygningene.

Flommenskyldtesetlavtrykksomkomfrasørvestuten-forkystenavVestlandet.ØstforlavtrykketstrømmetvarmogfuktigluftfraMiddelhavetmotNordvest-Europa.DetteførtetilkraftignedbøriRogaland,nordredelavVest-AgderogpåVestlandetopptilNordfjord.DetvarogsånedbøritilknytningtilvarmluftenvedMøsvatnpåHardangerviddaoglengstvestiOttadalen.DenkraftigstenedbørenfaltpåHøg-Jæren,mendetvarogsåsterknedbøriJostedalen.Varmluftenikombinasjonmednedbørførtetilenkraftigsmeltingavgjenværendesnøpåogutenforbreene.DettevarårsaktilstorflommeniJostedalen.DetvarogsåstorflomiHellelandselvenpåJæren,ogiÅstrilangtvestiOttadalenvarflommendenstørstemåltesidenobservasjonenestarteti1965.MangeandrestasjonerpåVestlandethaddeenkort-varigflomtopp,mendissevarstortsettmindreennåretsstørsteflompåhverstasjon.EnbetydeligstørreflomblemåltiFjærland7.september1966,mendalåJostedalenilefordenkraftigstenedbøren.

0

10

20

30

40

50

60

70

0

10

20

30

40

50

60

70

6/8

7/8

8/8

9/8

10/8

11/8

12/8

13/8

14/8

15/8

16/8

17/8

18/8

19/8

20/8

21/8

22/8

23/8

24/8

25/8

Vannføring (m³/s)Nedbør (mm)

Nigardsbrevatn i 1979

� Bjørkehaug� nigardsbrevatn i jostedøla� Myklemyr i jostedøla� Bøyumselv i Fjærland� suphellerelv Fjærland

� grønengstølvatn i gaula� teita bru i Breimselva� liavatn i årstri i otta� gya i Bjerkreimselva

� nigardsbrevatn i jostedøla

Figuren viser spesifikke flomstørrelser (døgnverdier) på stasjoner i Fjærland, jostedalen og i åstri i ottadalen. den spesifikke flomstørrelsen i Fjærland (Bøyumselv og suphellerelv) var større enn i jostedalen.

Flommen i Jostedalen1 Storflommen førte til store skader i

Jostedalen for 30 år siden.

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1/8

2/8

3/8

4/8

5/8

6/8

7/8

8/8

9/8

10/8

11/8

12/8

13/8

14/8

15/8

16/8

17/8

18/8

19/8

20/8

21/8

22/8

23/8

24/8

Vannføring (l/s km2)

Flomstørrelser på Vestlandet i august 1979

30 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

1

Internasjonalt samarbeid

etaBlering aV et Hydrologisk stasjonsnett på øst-tiMor

Øst-Timoreretlandmedtropiskklima.Deter300kilometerlangt,80kilometerbredtogmedhøyestepunktpåca.3000moh.De1,2millionerinnbyggerneharentraumatiskfortidbakseg.Førstsomportugisiskkolonifremtil1974,deretterunderindonesiskkommandofremtilfrigjøringeni1999.Underfrigjøringsdagenebleover250000øst-timoreseredrept.Bruerblesprengt,husblebrentned,geiter,kyrogbøflerble

skuttogallelektrisitetsforsyningødelagt.NVEblegjennomNoradspurtomåassisterelokalemyndig-

heterigjenoppbyggingenavelektrisitetsforsyningen.Landetstopografigirstorevariasjoneriklima.Tørketidogregntiderikkeoptimaleforholdforvannkraft,mengeologienmedsand-ogkalksteingirgodegrunnvannsmagasinogmulighetforproduksjongjennomstoredeleravåret.

Foråutnyttevannkraftenmåttemanvitehvilkevann-ressursersomvartilgjengeligeoghvadisseblebrukttil.Detbleundersøkthvasomfantesavdatahosportugisiskeogindonesiskemyndigheter.Endelopplysningerbleframskaffetavportugiserne,mendetvarindonesernesomhaddegjortdegrundigsteundersøkelsene.Dehaddetroligetvelfungerendenasjonaltmålestasjonsnettforvannføringognedbør,mendettebleødelagti1999.

ØstTimor sliter fortsatt med ettervirkningene av

frigjøringskampene mot Indonesia, men er nå i gang

med gjenoppbyggingen av elektrisitetsforsyningen

med faglig bistand fra NVE.

31v a n n e t v å r t 2 0 0 9

1 På leting etter en ny lokalitet for nedbørmålinger. Foto: Gaute Strømme.

2 Ny nedbørmåler moteres i Liquisa. Foto: Gaute Strømme.

3 Gammel målestasjon ved Gleno. Dette er en av to målestasjoner som står igjen etter Indonesernes herjinger. Foto: Gaute Strømme.

2

3

stasjonsnett

Åetablereetstasjonsnettforvannressursovervåkningietutviklingslandmågjøresgradvisslikatmanfårdettilpassettildelokaleforholdene.Vårkompetansebyggerpågrunn-leggendekunnskapinnenfagområdersomietu-landofteerfraværende.Deterderforviktigåfåoppforståelsenavdethydrologiskekretsløpetoghvorforkartleggingenavvann-ressurseneernødvendig.

Endelavkartleggingsarbeidetblegjortutifradenbegrensedeinformasjonensomalleredeforelå.Detidligerekoloniherreneharimidlertidingendatatilgjengeligforlandetogmålingenesomforegåridagblirikkekvalitetskontrollert.MangevestligelandhardonertavanserteklimastasjonerhvordataenestopperoppienkleExcel-arkutenbackup-systemerellerkontrollrutiner.

Vivalgteåstartemedenklemanuelleregistreringeravnedbør.Nedbørmålereernåsattutpårundt20lokaliteterrundtomilandetogdataflyten,seruttilåfungere.Våresamarbeidspartnerereiserjevnligrundttildelokaleobser-vatøreneogsamlerinndataeneførdeblirlagtinnidennyetablertedatabasenfraHydata.

Defremtidigeplaneneeråfåsystemetforinnsamledenedbørdatatilåfungereknirkefritt.Samtidigmådetetableresrutinerforsikkerdatalagring.Nårviseratdagenspersonellklareråstyredennedataflytenkandetstartesmedåetableremålestasjonerforvannføring.Detteermeravansertemålingerhvordetkreveslokalkompetansepåflerefagområder.

32 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Vannets kretsløp

Målestasjoner settes opp for å samle hydrologiske data. Datainnsamlingen skjer ofte kontinuerlig, og data kan overføres umiddelbart på telelinjer eller via satellitt til et sentralt mottak.

fordampingfra hav

vanndamp fra havet til land

retur til hav

fordampingfra elver

transpirasjon fra vegetasjon

fordamping fra jord

Overflate-avrenning

returtil havet

fordamping frainnsjøene

returtil land



Kraftledningene transporterer elektrisiteten fra kraftstasjonen og ut til brukeren. Enkelte steder føres elektrisiteten i kabelen under bakken av miljøhensyn.

Vann må magasineres, skal vi kunne produsere elektrisitet om vinteren, derfor etableres magasiner. For å få stor fallhøyde, er magasiner i høyfjellet gunstig.

Småkraft er kraft pro-dusert fra kraftstasjoner med mindre enn 10 MW effekt. Vi snakker også om minikraftverk (100-1000 kW) og mikro-kraftverk (<100 kW). Norske småkraftverk produserer vel 4TWh årlig.

Nedbørfelt kalles det landområdet som leverer vann til et punkt i en elv. Nedbørfeltene er begrenset av et vannskille.

Badeliv og rekreasjon er viktige for vår trivsel, og vi må derfor beskytte vannkvaliteten i våre vassdrag mot forurens-ning og forsøpling

Grunnvann kalles vannet under bakken når det fyller alle porer. Over grunnvannet ligger en sone med markvann, der bakken ikke er mettet med vann. Grunnvann utgjør 97 % av alt flytende ferskvann på jorda.

Terskler bygges i regu-lerte vassdrag for å bøte på problemer for livet i elvene, og for å gi en bedre synsopplevelse av vassdrag med minsket vannføring. Dette er ett av flere tiltak man kan bruke for å bedre miljø-forholdene.

Våre breelver er vann- og slamrike under smelte-perioden.

Kraftutbyggingen fører med seg en rekke inngrep i landskapet, som demninger, mindre vann i elveløp, tidvis tørre fosser, veier

Fisketrapper bygges for å hjelpe fisk forbi vandrings-hindre som er kommet på grunn av kraftverket. Stort sett dreier det seg om tørrlagte stryk og fall.

Vannet føres i tunneler fra magasinet til kraftstasjonen, som også ofte ligger inne i fjellet. Utløpet fra kraftstasjonen er enten lengst ned i elva eller ute i fjordenutenfor deltaområdet.

33v a n n e t v å r t 2 0 0 9

Målestasjoner settes opp for å samle hydrologiske data. Datainnsamlingen skjer ofte kontinuerlig, og data kan overføres umiddelbart på telelinjer eller via satellitt til et sentralt mottak.

fordampingfra hav

vanndamp fra havet til land

retur til hav

fordampingfra elver


fordamping fra jord

Overflate-avrenning

returtil havet


returtil land



Kraftledningene transporterer elektrisiteten fra kraftstasjonen og ut til brukeren. Enkelte steder føres elektrisiteten i kabelen under bakken av miljøhensyn.

Vann må magasineres, skal vi kunne produsere elektrisitet om vinteren, derfor etableres magasiner. For å få stor fallhøyde, er magasiner i høyfjellet gunstig.

Småkraft er kraft pro-dusert fra kraftstasjoner med mindre enn 10 MW effekt. Vi snakker også om minikraftverk (100-1000 kW) og mikro-kraftverk (<100 kW). Norske småkraftverk produserer vel 4TWh årlig.

Nedbørfelt kalles det landområdet som leverer vann til et punkt i en elv. Nedbørfeltene er begrenset av et vannskille.

Badeliv og rekreasjon er viktige for vår trivsel, og vi må derfor beskytte vannkvaliteten i våre vassdrag mot forurens-ning og forsøpling

Grunnvann kalles vannet under bakken når det fyller alle porer. Over grunnvannet ligger en sone med markvann, der bakken ikke er mettet med vann. Grunnvann utgjør 97 % av alt flytende ferskvann på jorda.

Terskler bygges i regu-lerte vassdrag for å bøte på problemer for livet i elvene, og for å gi en bedre synsopplevelse av vassdrag med minsket vannføring. Dette er ett av flere tiltak man kan bruke for å bedre miljø-forholdene.

Våre breelver er vann- og slamrike under smelte-perioden.

Kraftutbyggingen fører med seg en rekke inngrep i landskapet, som demninger, mindre vann i elveløp, tidvis tørre fosser, veier

Fisketrapper bygges for å hjelpe fisk forbi vandrings-hindre som er kommet på grunn av kraftverket. Stort sett dreier det seg om tørrlagte stryk og fall.

Vannet føres i tunneler fra magasinet til kraftstasjonen, som også ofte ligger inne i fjellet. Utløpet fra kraftstasjonen er enten lengst ned i elva eller ute i fjordenutenfor deltaområdet.

34 v a n n e t v å r t 2 0 0 9

NVE Region SørTønsberg

HovedkontorOslo

NVE Region ØstHamar

NVE Region Midt-NorgeTrondheim

NVE Region NordNarvik

NVE Region VestFørde

HoVedkontor

Drammensveien211Pb.5091Majorstuen0301Oslo

Telefon 22959595Telefaks22959000www.nve.no

norges Vassdrags- og energidirektorat (nVe)

ta kontakt MednVe Hydrologisk aVdeling på:

Telefon 22959332Telefaks22959201E-post [email protected]

Har du spørsmål om hydrologi?

region Midt-norge

TrekantenVestreRosten817075Tiller


region nord

Kongensgate14-18Pb.3948505Narvik

Telefon 76923350Telefaks 76923351E-post [email protected]

region sør

AntonJenssensgate5Pb.21243103Tønsberg


region Vest

Naustdalsvn.1bPb.536801Førde


region øst

Vangsveien73Pb.42232307Hamar


HoVedkontorDrammensveien211Pb.5091Majorstuen0301OsloTelefon 22959595Telefaks22959000www.nve.no

norges vassdrags- og energidirektorat

vannetvart 09

Education