Oppland Radiobjøllelag

• Utvikling i Oppland: (radiobjølle = RB)

• Fram til 2009: ubetydeleg – nokre få private

• 2010: 400 RB

• 2011: 1200 RB

• 2012: 2000 RB

• 2013: 2100 RB + 400 FMS

• 2014: 2250 RB + 715 FMS

• 2015: 2550 RB + 700 FMS

• 2016: 2850 RB + 860 FMS

• 2017: 3550 RB + 987 FMS

• 2018: 4356 RB + 1226 FMS

• 2019: 5276 RB + 1417 FMS*

Utfordringar med tilsyn Utfordringar med ettersanking

Utfordringar med rovvilt og tap av dyr

Oppland Sau og Geit

Hjelp til tilsyn, sanking og dokumentasjon

”Gjetargut” i Telemark

Lindholt data – Led-Sau

Kva er planen for beitesommaren?

Kva skjedde i fjor?Kva kan vi gjera betre i år?Kva må vi gjera betre i år?Beitelaget ein viktig arenaPlanleggingStrategi:

Elektronisk overvaking!!HandlingResultatEvaluering

Beitesesongen 2017 – eks. sau/1.års sau

00022 60198

Praktisk bruk:Lading/nye batterier - Registrering/programmeringStarting og testing FØR sesongen, ikkje sleppdagen

Prosjekt Fron Vest

• 400 radiobjøller påsett lam over 2 år

• Overvaking på lam – effektivt

• Handle raskt for dokumentasjon

• Uten prosjektet – ingen dokumentert!

• Dokumenterte skader av:

• Kongeørn

• Gaupe

• Jerv

Rask reaksjon må til:

• Svart lam: Alarm kl. 07.46, funnet kl. 08.27

• Kongeørn på lammet ved funn

• Drept, hol/ribbein bite av

• Kvitt lam: Alarm 05.17, funnet 11.30, heldig m/hodet….

Tap%, sett i forhold til lam med eller utan klaver

*) Resultat av tapsprosent på prosjektslam i 2019 ser normalt ut, der «normaltapet» kjem ut på 3,75%. Ei såpass stor gruppe som 400 lam visar at besetningen i alle fall ikkje har noko sjukdomsproblem. Dei høge tala på lam utan radiobjøller visar kor vanskeleg eller umogleg det er å finna kadaver og i tillegg dokumentera dei.

**) Tala er prega av «høg» prosent-andel attfunne på innmarksbeite om våren

Registrering Tap% lam Dokumentert tap% freda rovvilt

Ukjent tapsårsak

attfunne i %

Sum anna tap i %

År 2018 2019 2018 2019 2018 2019 2018 2019

Prosjektlam 7,5 5,5* 1,50 1,75* 2,00 2,50 6,00 3,75*

Andre lam 14,5 13,8 0,17 0,45** 0,00 1,13 14,33 13,35

Alle lam 12,8 11,2 0,50 0,86** 0,50 1,56 12,30 10,34

Konklusjoner i prosjektet som bekrefter nytten av elektronisk overvakingsutstyr:

• Erfaring tilseier at ein ikkje hadde klart å dokumentere tapsårsak for prosjektlamma med ordinært tilsyn utan bruk av radiobjøllene.

• Ein ser òg at tidsfaktoren er svært avgjørende, og at når det blir respondert raskt på alarm fra radiobjøllene er mulighetene til å dokumentere tapsårsak større og motsatt ved venting.

• Tapsprosenten på prosjektlamma - lam med klave var signifikant lavere enn på andre lam. En ser at gaupa avsto fra å avlive lam med klave hos beitebruker i 2019. Tapsprosenten auka òg i nabobuskapar som ikkje hadde lam med sporing.

• Prosjektet har gitt klart svar på at freda rovvilt er ei utfordring på Fron Vestside, beitebruker, fikk erstatta alle lam utenom normaltap i 2019

Konklusjoner/påstander

• Beitebruker greier ikkje dokumentere nok skadde/drepe dyr til å få erstatta det han har krav på.

• Radiobjøller er det beste virkemiddelet for å oppnå tilstrekkelig dokumentasjon av skader i beiteområde.

• Kadaverhundekvipasje er det nest beste virkemiddelet.

• Tilsyn er best ved å ta med ein kadaverhund, gjetarhunden kan gjerne utdannast og brukes.

• Tilsyn uten GPS og GPS-kunnskap er det liten vits å drive med.

• Prosjektet må kunne hjelpe beitebrukere i framtidige erstatningssaker.

• Tap av lam med klave er signifikant mindre enn uten klave.

• Elektronisk overvaking krev god oppfølging både heime og ute på beite. •

Elektronisk overvåking/husdyr/beitebrukar

• Utstyret er kome for å bli, beitenæringa er vorte avhengig....

• 1. årsdyr av storfe og småfe – greit å følge desse betre enn andre

• Storfe – større verdier, råd til å ha på ein større prosent av dyra

• Søyer – litt oversikt 10%, bra oversikt 25%, god oversikt 50% av dyra

• Bjørn/ulv som skadevoldere – elektronisk utstyr på søyer

• Jerv/kongeørn/gaupe som skadevoldere – elektronisk utstyr på lam

• FKT-forskrifta hindrar stor nok utvikling av elektronisk overvaking, da utstyret er for dyrt for beitebrukere med sau

• Beitebrukere tapar kvar dag dyr og pengar grunna mangel på overvaking

• Utstyret er ikkje nok å ha, det krevs god oppfølging i beitesesongen

Konklusjonen min nå• Basert på dagens teknologi ville eg ha tenkt på dette i besetningen

min i forhold til bruk av elektronisk overvåking:

• Produkt/firma: Følg med på nyheter, men la andre teste ut nytt

• Beiteområdet: Dyr ut av området: geofence. Mobildekning: Velg produkt som går

• Rovdyrarter: utstyr m/alarmer, urovarsel, stressvarsel

• Stor andel på unge mordyr, men ha på ei kontrollgruppe av vaksneòg. Kongeørn, gaupe og jerv: Vurder å ha på lam

• Andeler av enheter må sjølvsagt vera i henhold til økonomi, men egville ha styrt beitelagsmidler litt fra ekstra tilsyn med gjetar til elektronisk overvaking, slik at andelen har vorte relativ høg

MEN HUGS EIN TING:

• Elektronisk overvaking er ikkje nok å ha på dyra

• Gjer det til vane og sjekk dataen ofte, og sov ikkje lenge om morgenen

• Installer apper og ha alltid egen GPS med deg

• Gå i alle fall på alarmer du MÅ gå på

• Ta det med i planlegginga/drifta av beitelaget

Framtida kjenner ingen, men det blir vel ikkje mindre

elektronikk!

LYKKE TIL VIDARE!