1

UNGDOM SOM EKSPERIMENTERER

MED RUSMIDLER:

SER VI DEM? NÅR VI DEM?

GJØR VI DET TIDLIG NOK,

OG PÅ RIKTIG VIS?

KARTLEGGING I REGI AV

UTEKONTAKTEN I TØNSBERG KOMMUNE

HKH-rapport nr. 1

2018

UNDER RADAREN?

2

Utgitt av Ungdomskontoret, Tønsberg kommune, Virksomhet kultur, idrett, folkehelse

Tønsberg 2018

Forfattere:

Arve Howlid

Torild Gunn Kristoffersen

HKH-team:

Martin Bekken

Arna Bragvin

Sandra Hjertås

Arve Howlid

Torild Gunn Kristoffersen

Per-Egil Aas

Prosjektleder:

Arve Howlid

Veileder:

Rosanne Kristiansen (KoRus Sør)

Nettreferanse:

www.tonsberg.kommune.no

ISBN-nummer: 978-82-303-3819-3

3

Innholdsfortegnelse

Sammendrag................................................................................................................... 4

Kapittel 1: Innledning ....................................................................................................... 5

1.1 Bakgrunn for kartleggingen .................................................................................... 5

1.2 Hovedproblemstilling.............................................................................................. 5

1.3 Kartleggingstemaet og forankring i kommunen ...................................................... 6

Kapittel 2: Ungdoms rusbruk - nasjonale funn og generell teori. ...................................... 6

Kapittel 3: HKH – prosessen ........................................................................................... 8

3.1 Metoder og kilder ................................................................................................... 9

3.2 Kategorisering av data ......................................................................................... 10

Kapittel 4: Funn fra kartleggingen .................................................................................. 10

4.1 Funn rusbruk........................................................................................................ 10

4.1.1. Hva viser Ungdata om rusbruk blant ungdom i Tønsberg? ........................... 10

4.1.2. Hva sier informantene om rusbruk blant ungdom? ....................................... 11

4.1.3. Hvilke tiltak finnes for målgruppen i forhold til rus? ....................................... 13

4.2 Funn arena. ......................................................................................................... 15

4.2.1 Familie/privat ................................................................................................. 15

4.2.2. Vestfold Kollektivtrafikk AS (VKT) ................................................................. 15

4.2.3 Fritid/«hengesteder» ..................................................................................... 16

4.2.4 Skole ............................................................................................................. 17

4.2.5 Hvilke tiltak har kommunen ved ulike arenaer ............................................... 17

4.3 Funn tverrfaglig samarbeid .................................................................................. 19

4.3.1 Tverrfaglig team ............................................................................................ 20

4.3.2 Samordnede lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) ................. 20

Kapittel 5: Oppsummering og anbefalinger av videre tiltak ............................................ 21

5.1 Tre hovedgrep: .................................................................................................... 22

5.1.1. Ungdom må ha noen å gå til. ........................................................................ 22

5.1.2. Voksne må få økt kunnskap om og forståelse av ungdoms rusbruk. ............ 22

5.1.3. Tverrfaglige samarbeid må forbedres og tiltakene må gjøres tilgjengelige. ... 23

Kapittel 6. Handlingsplan ............................................................................................... 24

Litteratur ........................................................................................................................ 26

4

Sammendrag

Målet med kartleggingen er å få kunnskap om hvordan tjenesteapparatet kan nå ungdom

som begynner å eksperimentere med rusmidler på et tidligere tidspunkt enn i dag.

Denne rapporten er ment som et innspill og et kunnskapsgrunnlag som vi håper flere

tjenester kan dra nytte av.

Hovedproblemstilling:

Hva kan gjøres annerledes i Tønsberg kommune for at ungdom i alderen 13-16 år

som har begynt å bruke rusmidler, fortrinnsvis alkohol og cannabis og som kan

utvikle en problematferd, skal oppdages tidligere og møtes av gode forebyggende

tiltak?

For å få svar dette ble det innhentet informasjon fra flere kilder. Ungdataundersøkelsen

sier noe om omfanget av hasj- og alkoholbruk blant ungdom i vår målgruppe, samt om

dette er et voksende problem. Undersøkelsen kan også si noe om hva som kan

kjennetegne disse ungdommene på andre områder. Videre ble det avholdt to

konsultasjonsmøter der ansatte i kommunen, fylkeskommunen og frivillig sektor deltok.

Det ble også gjort intervjuer med nøkkelinformanter. Sist, men ikke minst, ble det

innhentet informasjon ved å ha intervju med ungdommer – både i grupper og enkeltvis.

Oppsummert viser kartleggingen at noen ungdommer ikke oppdages tidlig nok med

hensyn til bekymringsfull bruk av rusmidler. Kartleggingen viser samtidig at ungdom i vår

målgruppe som rapporterer tidlig og gjentagende bruk av alkohol og hasj også har

kontakt med ulike deler hjelpeapparatet.

Skolehelsetjeneste, sosiallærer, utekontakt og fritidsklubber er i praksis lagt opp for å

være tilgjengelig alle hverdager. Ungdommene sier likevel at de ønsker seg en åpen dør

med lav terskel der de kan ta kontakt med voksne uten avtale. Det har blitt pekt på at

miljøterapeut i skolen ville være et positivt supplement til det eksisterende. En person

med sosialfaglig kompetanse – også på rus – og som er aktiv i forhold til å oppsøke

ungdommene på deres arena, ikke fast knyttet til et kontor.

Der rusbruk ikke avdekkes og adresseres, viser kartleggingen to hovedgrunner. Den ene

er at ungdommene skjuler sitt bruk av rusmidler og at dette foregår i fritiden og på private

arenaer. Den andre grunnen er at voksne – for eksempel foreldre og lærere - mangler

kunnskap om ungdoms rusmiddelbruk. I tillegg savner mange fagpersoner et bredere

fora i skolen der bekymringer kan drøftes. Ungdommene savner informasjon om hvor de

kan gå med egne problemer eller melde bekymring for venner.

Tilgjengelig tjenesteapparat, fenomenkunnskap om rusmiddelbruk og kjennskap til

intervensjonsmetoder er sentrale elementer for at ungdom som begynner å bruke

rusmidler skal oppdages tidlig og få hjelp. Oversikt over tiltak og samarbeidspartnere er

like nødvendig. Vi håper vår rapport kan være nyttig for å gjøre tjenesteapparatet bedre i

stand til å oppdage og adressere tidligere.

5

Kapittel 1: Innledning

1.1 Bakgrunn for kartleggingen

Utekontakten i Tønsberg erfarer at det er unge i alderen 13-16 år som går «under

radaren» når det gjelder å bli sett av hjelpeapparatet. Tønsberg kommune søkte midler

fra Kompetansesenter rus – region sør (KoRus-Sør) til en kartlegging knyttet til ungdoms

bruk av rusmidler og hva som gjør at risikobruk i denne aldersgruppa ikke fanges opp

tidlig nok.

Ungdom i alderen 13-16 år er i skolepliktig alder, bor i hovedsak hjemme og mange

deltar i ulike fritidsaktiviteter. De er under myndighetsalder og er i kontakt med flere

voksne personer/systemer. Det er all mulig grunn til at de skal bli sett. Utekontakten

erfarer at flere av ungdommene de kommer i kontakt med på videregående skole,

forteller at rusbruken startet i ungdomsskolealder, uten at det ble oppdaget eller tatt tak i

den gang. Utekontaktens kontakt med ungdom har ofte bakgrunn i rusbruk. Tjenesten

blir dermed godt kjent med debutalder og debutsitasjoner. Utekontakten møter ungdom

ute ved feltarbeid, og følger opp ungdom ved ruskontrakt i forbindelse med straffesak1.

Ungdata viser andelen ungdom i ungdomsskolealder i Tønsberg som har erfaring med

bruk av alkohol og cannabis. Gjennom HKH-rapporten kartlegges rusmønsteret til

ungdom i alderen 13-16 år i Tønsberg ytterligere. Vi ser etter kjennetegn på situasjoner

for rusdebut og bruk, hvor, med hvem og til hvilken tid, samt hvordan ungdom som ruser

seg skjuler disse. Slik kunnskap kan gi mulighet til å oppdage rusbruk tidligere og gi

tjenesteapparatet en bedre mulighet til å snakke med ungdom om inngangen til rusbruk.

I denne rapporten defineres «under radaren» som en situasjon eller signal som burde

vært fanget opp, men som ikke blir oppdaget eller adressert. Med «radar» forstås tiltak,

tjenester og personer som kan være i posisjon til å bli oppmerksom på disse.

1.2 Hovedproblemstilling

Problemstillingen retter seg mot kommunalt tjenesteapparat: Hva kan gjøres annerledes i Tønsberg kommune for at ungdom i alderen 13-16 år som har begynt å bruke rusmidler, fortrinnsvis alkohol og cannabis og som kan utvikle en problematferd, skal oppdages tidligere og møtes av gode forebyggende tiltak?

Nøkkelspørsmål i kartleggingen:

I hvilken grad stemmer det at ungdom som bruker rusmidler ikke fanges opp tidlig

nok av fagfolk, som skole, barnevern, helsestasjon, utekontakt og fritidssektor?

I hvilken grad er hjelpetjenestene kjent og tilgjengelige for ungdom?

Hva kan være grunner til at rusbruk blant ungdom ikke avdekkes og adresseres?

1 Ungdom under 18 som blir tatt for brudd på narkotikalovgivningen og inngår en ruskontrakt, må

avlegge jevnlige urinprøver. Fullfører man kontrakten får man påtaleunnlatelse. Se mer https://www.korusoslo.no/wp-content/uploads/Web_Korus_Frivillig-ruskontrakt-1.pdf

6

Avgrensninger

Rapporten begrenses til ungdoms bruk av rusmidler med vekt på alkohol og cannabis.

Gjennom kartleggingsprosessen så kartleggingsteamet en oppmerksomhet også mot

nikotin/tobakk og doping. Dette kan ha liknende preg med hensyn til introduksjon og

sårbarhet for å utvikle problematikk, men er ikke tema for denne rapporten.

1.3 Kartleggingstemaet og forankring i kommunen

Kartleggingsteamet i Tønsberg er basert på de ansatte i Utekontakten, Arna Bragvin,

Per-Egil Aas, Martin Bekken og Arve Howlid, og rådgiver (i kommunen) Torild Gunn

Kristoffersen. Leder for Ungdomskontoret, Sandra Hjertås, har fulgt HKH arbeidet og

deltatt i deler av det.

Videre har ungdomskontoret ved ungdomsklubbledere Alagie Joof, Elisabeth Dyre-

Hansen og Tommy Løvig-Larsen vært involvert i organisering og gjennomføring av

innledende og avsluttende konsultasjoner.

Virksomhetsleder i Kultur, idrett og folkehelse, og SLT-koordinator er med i

oppfølgingssamtaler for å sikre at rapporten er forankret i kommunen. SLT-koordinator er

den som følger opp Ungdata i kommunen. KoRus Sør gir veiledning gjennom prosessen.

Kapittel 2: Ungdoms rusbruk - nasjonale funn og generell teori.

Kartleggingen har Tønsberg-ungdom i alderen 13-16 år som målgruppe. Nasjonale funn

viser at på 8. trinn er det 5 % som svarer at de har drukket seg fulle, mens på VG1

svarer 51 % det samme. Det å bruke alkohol som rusmiddel går altså fra å være et

marginalt fenomen til å bli del av en normal ungdomskultur i dette aldersspennet2.

Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom. Cannabis et det mest brukte

illegale rusmiddelet. Rett over 1 % av 8. klassingene har brukt dette, og litt over 8 % på

VG13. Når det gjelder cannabis er det litt flere gutter enn jenter som bruker dette. Det er

ikke store kjønnsforskjeller når det gjelder alkohol.

Forskning viser at ungdomstiden er den perioden i livet hvor det er størst risiko for å

utvikle rusproblemer (Clark, Thatcher, & Tapert, 2008), og prevalensen av rusbruk er

høy blant unge – også i Norge (Guttormsen, et al., 2009) (Pedersen & Skrondal, 1998)

(Wichstrøm, 1998). Dette er urovekkende når mye tyder på at den helseatferden man

etablerer i ungdomstiden er avgjørende for helse videre i livet. De aller fleste som

kommer til å drikke alkohol eller innta andre rusmidler, vil debutere i ungdomstiden –

dette kan anses som normativt (Clark, Thatcher, & Tapert, 2008) og del av en symbolsk

overgang fra ungdom til voksen (Hellandsjø Bu, Watten, Foxcroft, Ingebrigtsen, &

Relling, 2002).

Bentsen og Møllers rapport om alkoholbruk i ungdomstida (Møller & Bentsen, 2015)

viser at jo mer tid eleven bruker på lekser, jo mer fornøyde elevene er med karakterer,

desto mindre sannsynlig er det for at de har ruset seg på alkohol. Jo mer skoleproblemer

2 Nasjonale Ungdata-tall for perioden 2013-2016.

3 Ibid.

7

eleven har, desto større sannsynlighet for å ha ruset seg på alkohol. Skolen som

læringsarena – mestring av fag og aksept av normative rammer – har betydning for hele

ungdomstiden. Studien viser videre at jo flere vennerelasjoner en ungdom har, desto

mer sannsynlig er det at ungdommen har ruset seg på alkohol. Fritidsarenaer spiller

også en sentral rolle når det gjelder alkoholbruk blant ungdom. Inntak av alkohol er en

sosial aktivitet – ungdom drikker svært sjelden alene. Ungdommer som tilbringer mye av

fritida med familie eller alene reduserer sannsynligheten for alkoholberuselse.

Møller og Bentsen finner at betydningen av foreldrerelasjonene svekkes noe etter hvert

som ungdommene blir eldre, men finner likevel at foreldres alkoholregler og eget

alkoholbruk har en permanent betydning uavhengig av klassetrinn. Ung i Agder 2017

(Vardheim, 2017) viser at foreldres regler for alkoholbruk og relasjonene i familien i stor

grad påvirker ungdoms rusbruk. De som får lov til å drikke alkohol av foreldre drikker mer

alkohol enn de som ikke får lov. Jo dårligere tillitsforhold ungdommene har til sine

foreldre, desto oftere drikker de alkohol. Ungdom som har minst en forelder med stort

alkoholkonsum drikker seg oftere beruset enn andre ungdommer. Disse faktorene blir

viktigere jo eldre ungdommene blir. Foreldre som rollemodell svekkes altså ikke fra 8.

trinn til VG1. Særlig gjelder dette ungdom som får lov av foreldrene å drikke alkohol.

Generelle og strukturelle rammer regulerer tilgang og bruksområder for rusmidler, mens

holdninger og vaner skapes i familiene. Der disse holdningene likner holdninger i

vennemiljøene vil de være aksepterende. Strenge foreldreregler og gode

foreldrerelasjoner forebygger mot rusbruk. Dette er forhold skole/hjem-samarbeidet kan

styrke. Overfor vennemiljøet er det likefullt viktig å legge til rette for rusfrie arenaer.

Ungdoms viktigste påvirkningskilder er familie og venner.

Veilederen «Fra bekymring til handling» (Helsedirektoratet, 2012) peker på at offentlig

ansatte som kommer i kontakt med barn og unge voksne i risiko, ofte unnlater å handle

på bakgrunn av bekymring. De som ikke daglig arbeider med rusrelaterte

problemstillinger, anser ikke som sin oppgave å finne ut om et problem kan være

rusrelatert. Mange offentlig ansatte opplever at de ikke har nok kompetanse eller tid til å

ta tak i bekymringene (Helsedirektoratet, 2012). Studier av ungdom som ruser seg viser

at gutter er mer risikovillige enn jenter, samt at atferdsproblemer (rus, kriminalitet,

skoleopposisjon) forekommer hyppigere hos gutter. Ungdom med psykiske lidelser har

større risiko for å utvikle rusproblemer i ungdomsalderen. Noen risikofaktorer er

kjønnsspesifikke. Jenter som utvikler problemer ser ut til å ha svake venninnerelasjoner

og mangler positive erfaringer med den støtte som knyttes til vennskap. Gutters bruk av

rusmidler brukes for å få bekreftelse på egne prestasjoner (Helsedirektoratet, 2012, ss.

17-19).

En Actis-rapport fra 2017 viser elever og læreres kjennskap til kjøp/salg og bruk av

rusmidler i skolen (Actis, 2017). Det deltok 747 elever i alderen 15-20 år, (207 fra i

videregående skole) og 452 lærere i både grunnskole og videregående skole. Her

forteller 31 % av alle respondentene, og 17 % av lærerne at de kjenner til at kjøp/salg

har forekommet på deres skole. 20 % av elevene og 13 % av lærerne kjente til at elever

hadde møtt ruset på skolen. Rapporten viser at rusbruk oppdages på skolen. I de

tilfellene lærerne oppdaget at elevene hadde ruset seg, hadde de bare i ca. halvparten

av tilfellene tatt initiativ til en samtale med eleven om rusbruk. Lærere har en unik

8

posisjon til å formidle hjelp til elever og deres familier. Den enkelte skole må ha rutiner

for tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeide (Actis, 2017).

Kapittel 3: HKH – prosessen

KoRus Vest og Utekontakten i Bergen utviklet kartleggingsmetoden HKH etter modellen

Rapid Assement & Response (RAR), utviklet av WHO. Ved siden av å kartlegge et

problem kartlegges pågående innsats på området. (KoRus Vest, 2014).

Kartleggingsmodellen er utviklet for sosiale og helsemessige problemområder.

Prosessen starter med en problemopplevelse. Fra Utekontakten kom en bekymring

rundt ungdom som går «under radaren» i forhold til rusbruk. En foreløpig problemstilling

ble formulert og forankret på virksomhetsledernivå, en forenklet referansegruppe.

Deretter inviterte vi til en innledende konsultasjon. Målet var å klargjøre problem,

hvilke tiltak som eksisterer, og øvrige resurspersoner vi burde kontakte. Vi kartla

problemet ved å innhente eksisterende informasjon, intervjuer med nøkkelinformanter

og strukturerte gruppesamtaler, samt observasjon. Parallelt kartla vi eksisterende tiltak

i kommunen, hvilke tjenester kommunen har, og hvordan «problemet» håndteres.

Deretter foretok vi analyse av funn som omhandler problemene, og av instansenes

nåværende håndtering av problemene. Vi så etter «hull» mellom problem og tiltak.

Vi presenterte våre funn for en bred gruppe ved avsluttende konsultasjon. Her fikk vi

tilbakemeldinger som vi arbeidet videre med. Gjennom rapportskriving ble vi

oppmerksom på mangler i analysen og gikk på ny gjennom innsamlet materiale og

ferdigstilte rapport og handlingsplan. Kartleggingsteamet får tett veiledning av

Behov/forespørsel

Innledende konsultasjon

Kartlegge problemet Kartlegge

pågående innsats

Etablere referansegruppe

Avsluttende

konsultasjon

Analyse

Rapport og handlingsplan

Figur 1 Modell for kartlegging etter HKH-metodikken

9

Rosanne Kristiansen fra KoRus-Sør ved kartlegging, analyse og skriving av rapporten

med anbefalinger og handlingsplan. KoRus har og bidratt til planlegging, gjennomføring

og analyser av innledende og avsluttende konsultasjon. En viktig del av dette HKH-

arbeidet er at kommunen tilegner seg en ny kartleggingsmetode.

3.1 Metoder og kilder

Våre data er sammensatt av flere typer, fra flere kilder. Utekontaktens feltrapporter

legges til grunn. Erfaring fra hasjavenningskurs og ruskontrakter gir kunnskap om

ungdoms rusbruk. Kartleggingsteamet har gjennomført innledende og avsluttende

konsultasjoner, og intervju av nøkkelinformanter fra lokalt tjenesteapparat. Kunnskap fra

øvrige HKH-rapporter, Ungdata-undersøkelser og faglitteratur er tatt med. Videre er

målgruppa med gjennom intervju med enkeltinformanter og strukturerte gruppeintervju.

Innledende konsultasjon er det første møtet med informanter. Formålet er å sikre ulike

gruppers medvirkning, og å danne et grunnlag for veien videre. Dette møtet var en halv

dag 10. januar 2017. Her deltok 44 fagpersoner som jobber med barn og ungdom i vår

aldersgruppe, inkludert frivillige organisasjoner og private aktører. De som møtte var:

Tønsberg kommunes rusteam og flere tjenester for barn og unge, herunder

helsestasjon, barnevern, fritidsklubber og tiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

Ungdomsskoler og videregående skoler møtte med ulike funksjoner, som rektorer,

inspektører og sosiallærere.

Oppfølgingstjenesten, politiet, vektertjeneste fra kjøpesenteret og enkelte

nabokommuner med en ungdomsbefolkning som sogner til Tønsberg.

Fra frivilligheten deltok Røde Kors og Barne- og ungdomsrådet i Vestfold.

Det ble valgt ut 9 nøkkelinformanter, 5 fra tjenestene + 4 ungdommer:

leder for forebyggende seksjon i politiet,

leder for barnevernets ungdomsteam,

rådgiver i virksomhet Barn og Unge (BOU)4,

sosiallærer ved den største ungdomsskolen,

kommunens SLT-koordinator, og

fire ungdommer, som har hatt kontakt med utekontakt med bakgrunn i rusbruk

Kartleggingsteamet har hatt semistrukturerte gruppeintervju med ungdom fra forskjellige

miljø ved tre ulike fritidstiltak. En gruppe av 12 unge ved en ideell fritidsklubb med unge i

alder 14 – 23 år, likt fordelt mellom gutter og jenter. En gruppe fra en kommunal

fritidsklubb hvor 8 ungdom fra 13 – 18 år deltok, overvekt gutter. Ved UngInfo hadde vi

en mindre gruppe, fire unge i alder 17 – 21 år fra risikoutsatte miljø i sentrum, tre jenter

og en gutt. Videre hadde vi fire ungdommer som nøkkelinformanter.

Kartleggingsteamet har valgt å lage en overordnet intervjuguide for bruk i samtlige

intervjuer, både overfor grupper og enkeltinformanter. Denne inneholdt spørsmål om:

4 Informanten er mangeårig leder for barnevernvakta i Vestfold, i permisjon derfra for å arbeide

som rådgiver.

10

1) Debutsituasjon. Alder, sted, tid på dag, hvem man er sammen med, forventning

til debuten, fører dette til at man gjentar, trapper opp eller avslutter.

2) Vedvarende bruk. Hva gjør at det går over til vedvarende bruk? Eksempel på

bekymring; hva så man, hva tenkte man, hva gjorde man?

3) Usynlig bruk. Hvordan skjules ungdoms rusbruk, hvordan unge og fagpersoner

tenker at dette burde noen sett. Hva ser vi etter, og hva gjør vi med det vi ser?

4) Tiltak. Hvilke tiltak finns i kommunen? Hvilke tiltak kjenner ungdom og fagfolk til?

Hvilke tiltak burde kommunen hatt?

Kartleggingsteamet har gått gjennom informasjonsmateriell inn mot ungdoms- og

videregående skoler i Tønsberg for å se hva som vektlegges. Sommeren 2017 inviterte

kartleggingsteamet til avsluttende konsultasjon, hvor det ble lagt fram foreløpige funn

med målsetting om å kontrollere om prosessen så langt var riktig, og ingen vesentlige

deler var utelatt. Her deltok 35 fagfolk, både deltakere fra innledende konsultasjon, og

andre som kom med i prosessen.

3.2 Kategorisering av data

Data er kategorisert under tre overskrifter, som ligger til grunn for analysen; rusbruk,

arena og tverrfaglig samarbeid. Inndeling er gjort da dette er spesifikke tema både i

forhold til kunnskapsinnhenting og sammenstilling. Dette er tema som er sentrale for

Utekontaktens arbeid opp mot rusbruk generelt, og som er lett å koble opp mot

problemstillingen for rapporten. De neste kapitlene presenterer hva kartleggingen viser

av problemområder og tiltak innen disse ulike overskriftene. Deretter analyseres funn og

det legges fram forslag om hva som bør gjøres videre i Tønsberg kommune for at

ungdom som bruker rusmidler ikke skal gå under radaren i framtiden.

Kapittel 4: Funn fra kartleggingen

Dette kapittelet omhandler hva kartleggingen har vist når det gjelder problemområdet, og

hvilke tiltak som allerede finnes. Funn er delt inn i kategoriene: «rusbruk», «arena» og

«tverrfaglig samarbeid».

4.1 Funn rusbruk.

4.1.1. Hva viser Ungdata om rusbruk blant ungdom i Tønsberg?

Ungdata-undersøkelsene fra 2011, 2014 og 2017 viser at mye er stabilt når det gjelder

ungdoms bruk av rusmidler i Tønsberg kommune. Ungdata viser også at funn for

Tønsberg er relativt likt tall far Vestfold og landet for øvrig. I Tønsberg oppgir 4 % av

ungdomsskoleelevene og 11 % av VG1-elevene at de minst en gang siste året har brukt

cannabis, noe mer enn for fylket og landet med 3 % på ungdomsskolen og 11 % på

videregående skole. For alkoholbruk skårer vi høyere enn landsgjennomsnitt på

ungdomsskoletrinnet, i Tønsberg har 14 % vært beruset siste året, mot 12 % for landet

og 16 % for Vestfold.

Tallmaterialet ble presentert på avsluttende konsultasjon, og det ble klart i

konsultasjonen at fagmiljøene har tiltro til Ungdata. Samtaler med ungdomsgrupper viser

stor tiltro til tallene, men også at ungdommen i det ene gruppeintervjuet mener det

forekommer en underrapportering knyttet til bruk av rusmidler.

11

Figur 2 viser at andelen som har drukket seg beruset to ganger eller mer øker for hver

trinn, og at de største hoppene i omfang er mellom 9. og 10. trinn og mellom 10. trinn og

VG1. Når det gjelder cannabis, er dette et rusmiddel som brukes i mye mindre omfang.

Også her er økningen i bruk mest markant mellom 9. og 10. trinn, og 10. trinn og VG1.

Figur 2 Ungdom i Tønsberg som har drukket seg beruset/brukt cannabis to ganger eller mer siste 12 mnd.

Når kartleggingsteamet ser nærmere på kjønnsforskjeller og alkoholbruk, ser vi ikke

store forskjeller mellom jenter og gutter. Noen flere gutter enn jenter, både på

ungdomsskolen og på videregående skole, har drukket seg beruset to ganger eller mer

det siste året.

Blant de som har røyket cannabis to ganger eller mer det siste året, er det en stor

overvekt av gutter på begge skolenivå. På ungdomstrinnet er det dobbelt så mange

gutter som jenter som har røyket cannabis, mens det på videregående er seks ganger så

mange gutter som jenter som har brukt cannabis to ganger eller mer det siste året

Ser vi røyking opp mot annen rusbruk, er det en sterk samvariasjon mellom det å røyke

og det å drikke seg beruset og/eller det å røyke cannabis. Av de som røyker daglig, som

riktignok ikke er mange, har 82 % drukket seg beruset to ganger eller mer og 66 % har

brukt cannabis to ganger eller mer.

Det er også en sterk samvariasjon mellom å ha drukket seg beruset og å ha røyket

cannabis to ganger eller mer. Av de som aldri har drukket seg beruset er det heller ingen

som har røyket cannabis 2 ganger eller mer, mens det er 41 % av dem som har drukket

seg beruset 11 ganger eller mer som har brukt cannabis to ganger eller mer.

4.1.2. Hva sier informantene om rusbruk blant ungdom?

Ungdom sier de bruker rusmidler fordi det er spennende og gøy, fordi man vil ta bort noe

ubehagelig, eller på grunn av press fra venner. Dette er en samstemt oppfatning fra

ungdom og faginformanter i så vel informantintervju som ved innledende og avsluttende

3% 5%

18%

42%

2% 2% 4%

7%

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1

Drukket seg beruset 2 ganger eller mer Brukt cannabis 2 ganger eller mer

12

konsultasjon. Det er viktig for kartleggingsteamet å ha den positive motivasjonen med

som et grunnlag for å forstå rusbruk. Ved innledende konsultasjon var det flere som også

påpekte at mønsteret alltid har vært slik og at spenning og utprøving av nye ting er en

viktig del av dette bildet. Her ble det også påpekt at unge gjør det fordi de opplever seg

selv som voksne, eller for å demonstrere overfor voksne, som en form for opposisjon.

Tidlig rusbruk holdes hemmelig for foreldre. Det er både for å skjerme seg selv og

venner. Det er skam knyttet til det å bli «tatt» av foreldre/voksne. Når kartleggingsteamet

spør ungdommene om hvem det er viktigst å holde dette skjult for, viser det seg at det er

«mamma», hun er «mest bekymra». Ungdommer som går på frivillig ruskontrakt hos

Utekontakten bekrefter at når familie avdekker cannabisbruk, er det ofte mor som

avdekker rusbruk og ber om ekstern hjelp.

Alkohol oppleves av ungdomsgruppa som vanlig fra slutten av ungdomsskolen. Ungdom

sier de ofte får tak i alkohol via eldre ungdommer. Andre ungdommer forteller at de får

lov å drikke hjemme, eller får med seg øl hjemmefra når de drar på fest, sjelden gjelder

dette ungdomsskoleungdom. Såkalt «sprit-taxi» som leverer alkohol rett til ungdom for

en rimelig penge, er også utbredt. Dette er innsmuglet hjemmebrent, på flasker som ser

ut som originalvarer. Noen ungdom forteller om venner som stjeler i butikker. Noen har

vært på «dagsfylla» i helger og ferie, altså drukket midt på dagen for at de skal være

edru når de kommer hjem på kvelden. Ungdommene forteller at de drikker alkohol ved

hjemme-alene-fester, i ferier eller når de skulker.

Med cannabis er bildet et noe annet. Her er det vanlig å få tilbud på fest, og debut skjer

gjerne samtidig med alkoholbruk. Ungdommene HKH-teamet snakker med forteller om

eldre ungdommer/unge voksne som har med seg cannabis. Ungdom selv definerer disse

som «feil folk», og at det ofte er «sårbar ungdom» som blir med. «Feil folk» defineres av

ungdommene som «De som får deg til å gjøre noe du ikke burde». Dette kan være alle

typer folk og det legges til: «Det er både pappagutter med vaffeljakker, VKT-ere5 med

caps og hettegenser og innvandrerungdom». Ungdom definerer «sårbar ungdom» som

«ungdom som sliter», som ikke liker seg på skolen hverken i timene eller friminuttene, de

har få venner, blir mobba, har lav selvtillit og mangler et sted å gå. Dette støttes av

Bentsen og Møllers funn om at ungdom som bruker hasj har en klarere

fremtidspessimisme enn øvrig ungdom, altså negativ forventning til egen framtid (Møller

& Bentsen, 2015). Ungdommene forteller at det er lett å få tak i hasj, de vet hvem som

har/selger og at hasj er billigere enn alkohol.

Fra avsluttende konsultasjon ble det også sagt av flere informanter at ungdom som ruser

seg endrer atferd, har dårligere karakterer, skulker, og øker risikovillighet på flere

områder. Samtidig pekes det på at ressurssterk ungdom som klarer å balansere venner

5 VKT er forkortelse for Vestfold Kollektivtrafikk AS. Ungdom benevner området ved

rutebilstasjonen i Tønsberg som VKT og ungdom som henger der som VKT’ere.

«mamma er mest bekymra»

13

og fritid med rusbruk skaper press i jevnaldermiljø. Det pekes på at endring av

omgangskrets kan være et tegn som en skal se nærmere på. Ved overgang til ny skole

vil endring av omgangskrets være naturlig, og dette kan være en utfordring for foreldre.

Det ble også pekt på at endring av for eksempel hvordan ungdom ser på og snakker om

cannabisbruk er noe både lærere og voksne som møter ungdom bør være obs på, og ta

opp med ungdommene. Flere voksne sier under avsluttende konsultasjon at de trenger å

trene «radaren» sin, eller mangler kunnskap til å se om noen har brukt rusmidler.

Når barnevernet starter undersøkelser avdekker de ofte at rusbruken har vedvart, og at

ungdommene er del av et jevnaldermiljø som bruker rusmidler. Barnevernet mener at de

bare får melding om bruk av rusmidler for en mindre del av det som foregår av rusbruk i

Tønsberg kommune. Når politiet tar ungdom for bruk eller besittelse av cannabis, er

dette ofte ungdom politiet kjenner fra tidligere, eller som tilhører miljøer politiet kjenner.

Politiet mener at det er flere ungdommer som ruser seg enn det antall de har saker på. I

2016 hadde politiet 25 straffesaker med rus hvor unge 15-17 år var involvert. Noen

foreldre kontakter selv barnevernet, politi eller Utekontakten for råd og eventuell

rustesting. Gjennomgang av ruskontrakter viser en utvikling med flere frivillige kontrakter.

Opplevelsene fra politi og barnevern støttes av Utekontaktens feltrapporter som viser

arenaer med synlige spor etter ungdom og rusbruk. Dette er parker, barnehager, forlatte

hus og andre tilgjengelige steder. Gjennom samtaler med unge på gata, ved oppfølging

og støttesamtaler, og gjennom ruskontrakt forteller ungdom om rusbruk.

4.1.3. Hvilke tiltak finnes for målgruppen i forhold til rus?

Tønsberg kommune er en stor organisasjon med mange tjenester og tiltak. Det er tre

virksomhetsområder som i all hovedsak treffer målgruppen og temaet for denne

kartleggingen. Virksomhet Barn og Unge som omfatter alle hjelpetiltak for barn/unge,

virksomhet Kultur, Idrett og Folkehelse som omfatter fritidstiltak, og Fagenhet oppvekst-

skole som møter alle i vår målgruppe. Ungdom forteller at ikke alle vet hvor de kan gå

med egne problemer, eller med bekymring for andre ungdommer. De får informasjon fra

venner, men da må man ha venner, alle har ikke det.

Virksomhet Barn og Unge (BOU) driver lovpålagte tjenester og tiltak overfor vår

målgruppe: Barnevern, barnevernvakt, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT),

helsestasjon og skolehelsetjeneste, tiltak for funksjonshemmede (TFF) og senter for

forebygging. I tillegg har virksomheten rådgiver for vold i nære relasjoner, SLT-

koordinator og kommunelege for barn og unge. Virksomheten har egne institusjoner for

enslig mindreårige flyktninger og asylsøkere (TEMFA). Flere av tiltakene treffer

risikoutsatte og/eller risikovillige unge som også utvikler rusbruk. Av tiltakene er få rettet

direkte mot ungdoms rusbruk, i hovedsak barneverntiltakene multisystemisk terapi

(MST) og rusbehandling i institusjon. Barneverntjenesten bruker Utekontakten som tiltak

ved for eksempel ruskontrakt og veiledning til foreldre der ungdom bruker rusmidler.

Barneverntjenesten og helsestasjonen kan henvise ungdom videre til Sykehuset i

Vestfold ved PUT og BUPA som tilbyr behandling for ungdom og deres familier.

Virksomhet Kultur Idrett og Folkehelse (KIF) har tiltak som er universelt rettet, og

omfatter folkehelsearbeidet i kommunen. Ungdomskontoret er i denne virksomheten,

med Utekontakt, fritidsklubber, UngInfo, ferietiltak og prosjekter. KIF organiserer videre

kulturarenaer for ungdom som musikkverkstedet Haugarrock, svømmehallen og UKM.

14

Biblioteket og kulturskolen er egne virksomheter innen denne delen av kommunens

tiltak. Disse er treffsteder for unge, og dermed steder der voksne ansatte kan fungere

som «radarer». For at de skal virke må de også ha noe kunnskap om rus, og de må vite

hvor de tar opp eventuelle bekymringer for ungdom eller ungdomsmiljø.

Skolene. Skolene berører rus gjennom mål i lærerplanen. Alle skolene har sosiallærere,

mellom 30 og 65 % stilling. Helsesøster har mellom 30 og 50 % stilling på hver av de

kommunale ungdomsskolene. På de to skolene som har fra 1. til 10. klasse er

helsesøster mer tilgjengelig. På den største ungdomsskolen var det i tillegg til

helsesøster ansatt sosionom i 30 %, og det arbeides for miljøterapeutstilling fra 2018.

Alle ungdomsskoler har tverrfaglig team der barnevern, PPT og helsesøster deltar.

Teamet diskuterer enkeltsaker, foreldre og ungdom kan også delta. Noen drøftinger

konkluderes med en bekymringsmelding til barnevernet. Skolene har også halvårlige

oppfølgingssamtaler med elev og foreldre. Oppfølgingssamtalene følger en gitt struktur

gjennom hele skolegangen slik at endringer og bekymringer kan bli synlig.

Alle ungdomskolene i Tønsberg har rusforebygging som tema og benytter «Mitt valg» i

samarbeid med Lions. Dette omfatter overnattingstur til Hudøy ved oppstart 8. trinn,

oppfølging gjennom ungdomsskolen og avsluttes våren 10. trinn (Lions, 2018).

Utekontakten driver systematisk oppsøkende arbeid på arenaer som er nevnt under

kapitlet arenaer i denne rapporten, inkludert inne på kommunale og ideelle fritidsklubber.

Utekontakten har to team som er ute to kvelder i uka. Utekontakten mottar også

bekymringer for miljøer fra samarbeidspartnere, frivillige lag og befolkning for øvrig.

Utekontaktens ansatte er tilgjengelig ved lavterskeltiltaket UngInfo sammen med kolleger

med sosialfaglig utdanning. Utekontakten er fast ved ungdoms- og videregående skoler i

kommunen, og har møter med sosiallærere og elevtjenester. Tjenesten har i tillegg faste

samarbeidsmøter med barnevern og seksjon forebyggende politi.

Ved siden av det oppsøkende arbeideidet driver Utekontakten med kartlegging,

oppfølging og veiledning for ungdom, foreldre og familier. Utekontakten tilbyr

hasjavenningskurs og samarbeider med politiet om gjennomføring av ruskontrakter.

Utekontakten igangsatte og driver prosjektet Knarresmed, et aktivitetsstiltak i samarbeid

med Oseberg båtlag som knytter unge opp mot et etablert miljø som ivaretar

vikingtradisjoner. Alle ansatte ved Utekontakten er kurset i motiverende intervju (MI) og

benytter MI ved oppfølgings- og endringsarbeid.

Ruskontrakter lages mellom politi og ungdom/familie og er enten basert på straffesak,

eller som frivillig middel å takle ungdommens rusbruk. Siden 2012 har i overkant av 10

unge årlig vært på kontrakt, en høy andel går gjennom uten brudd. Med ett unntak er

sakene knyttet til cannabisbruk. Ungdommen debuterte i hovedsak i alderen 13-16, likt

kartleggingens målgruppe. Ved at ungdommene snakker med ansatte i Utekontakten

annenhver uke i inntil ett år får Utekontakten god innsikt i ungdoms forhold til rusbruk.

15

4.2 Funn arena.

Her skisseres hva kartleggingen viser når det gjelder arenaer hvor ungdommene bruker

rusmidler. Hvilke arenaer finnes i Tønsberg, hvilke tiltak finnes på arenaene og hvordan

brukes de? Kartleggingsteamet legger her til grunn de samme informanter som for øvrig,

mens informasjon fra politi og utekontakt blir sterkere vektlagt overfor fritidsarenaer med

få voksne tilstede da disse tjenestene er de eneste som er systematisk til stede her.

4.2.1 Familie/privat

Ungdoms viktigste påvirkningskilder er deres nære familie og venner. For vår målgruppe

er hjemmet, den private sfære, en av de viktigste arenaene hvor unge blir introdusert for,

debuterer med og bruker rusmidler. Det skjer enten hjemme hos en selv, eller hjemme

hos venner. Ungdom forteller om hjemme-alene-fester som debutarena for rusbruk.

Noen ungdommer flytter også tidlig ut eller kjenner noen som bor alene, slik at de har et

sted å gå hvor de voksne ikke er. Flere informanter forteller om dette.

Fagfolk fra ulike etater trekker fram at populære og resurssterke ungdom «får til» å ruse

seg: «idrettsungdommene på 10. trinn på ungdomsskolen drar i gang festmiljø, de

kombinerer dette med skole og prestasjoner ellers, men de legger press på andre».

Ungdomsinformantene sier at foreldrene må «røske tak i» ungdommene, de kjenner

også enkelte ungdom som ruser seg, hvor foreldre fornekter det selv etter at venner har

sagt ifra. I tillegg forteller ungdommene at noen foreldre lar ungdom drikke alkohol

hjemme og kjøper alkohol de kan ta med på fest.

Foreldre som tar opp bekymringer med Utekontakten forteller ofte at de er usikre på hvor

de skal henvende seg ved uro for egne barn eller deres jevnaldermiljø. Noen av

ungdommene som er på frivillig ruskontrakt er kommet til Utekontakten etter at foreldre

har oppdaget eller bekymrer seg for at deres barn ruser seg. Når en sammenligner tall

for ruskontrakt gjennom flere år, har antall frivillige kontrakter økt tydelig.

4.2.2. Vestfold Kollektivtrafikk AS (VKT)

Rutebilstasjonen kalles VKT og er treffsted for unge fra hele fylket, og ungdom som ikke

finner innpass der de bor. Utekontakten gjennomførte en kartlegging av området i 2005

hvor unges egne tanker om bruk av området var sentralt, «Unge med hyppig tilhold her

omtaler seg selv som VKT-gjengen. Ved rutebilstasjonen opplever de frihet fra de to

sentrale oppdragerenhetene: hjem og skole.» (Howlid, 2005). VKT er det enkeltområdet

de aller fleste informantene tydeligst kobler til rusbruk.

Ungdommene kartleggingsteamet snakker med beskriver rutebilstasjonen i sentrum som

en magnet. Her får man innpass, og tatt opp i gjengen. VKT er også et sted med lett

tilgang til rusmidler, både alkohol og cannabis. Dette bekreftes i stor grad av informanter

som barnevern, politi og vektere. Noen unge bruker mye tid her, ofte på jakt etter

nettverk. Bruk og omsetning av alkohol, cannabis og annen narkotika foregår relativt

åpenlyst. En ungdom som er mye ved VKT sa at rusbruk er en fellesnevner og

tilbakevennende tema i samtaler dem imellom: «Når du hører noe ofte nok blir det

vanlig». Ikke slik å forstå at alle ved VKT bruker rusmidlene, men de blir eksponert for

det og tar det inn i livet sitt som en hverdagslig sak. Sosiallærere viser også til VKT som

et samlingssted hvor for de som ikke bruker rusmidler.

16

Kartleggingsteamet opplever at en sentral grunn til å dra til VKT er deltakelse, fellesskap

og inkludering. Er du utstøtt hjemme blir du inkludert her. Dette er Utekontaktens erfaring

fra feltarbeid. En gang tjenesten kom til VKT og traff noen ungdommer som ikke var

kjent, gikk feltarbeiderne bort og presenterte seg og spurte: «Er det greit om vi setter oss

ned litt?» Svaret fra ungdommene var: «Så klart, her er det plass for alle». Mange av de

som påtreffes her forteller Utekontakten at de er eller har vært i kontakt med

hjelpeapparatet. I gruppesamtale med ungdommer kom det fram at ungdommene også

trodde at Utekontakten visste hvem som solgte hasj til andre ungdommer.

For ungdommen var det kjent hvem som solgte, de mente at andre ved VKT også visste.

Utsagnet over kan tyde på at ungdom tror Utekontakten vet det de selv vet.

Alle informanter: vektere, ungdom, barnevern, politi, skole, frivillige og fritidssektor, er

samstemt i at VKT er en sentral arena for kontaktetablering. Unge får tak i rusmidler her.

Det er ingen tiltak utover Utekontakten og politiet som retter blikket systematisk mot

VKT. Utekontaktens tiltak her er observasjon og kartlegging av miljø, kontaktetablering

og støttesamtaler på stedet, invitasjon til ytterligere oppfølging, eventuelt veiledning til

andre hjelpetiltak som barnevern, helse- og psykiatritjenester eller NAV.

4.2.3 Fritid/«hengesteder»

Kartleggingsteamet har delt «hengesteder» opp i sentrum og offentlige arenaer utenfor

sentrum (skoler, idrettsarenaer og liknende). Med «hengested» menes steder ungdom

kommer for å treffe jevnaldrende. Dette er uformelle arenaer som egner seg for ungdom.

Ungdom kaller det ofte å henge, de kaller dem som henger ved VKT som VKT-ere.

I sentrum treffer Utekontakten ungdom ved Haugar og Slottsfjellet, ved skateparken og i

skoler/barnehager på ettermiddag/kveld. Arenaene er tilgjengelige og gir det privatliv

ungdommene søker. Her finner Utekontakten rester av rusbruk: flasker, bokser, bonger,

sprøyter og pillebrett. Ungdom som bruker disse arenaene er fra hele Vestfold, de bruker

også åpne møtesteder i sentrum; UngInfo (Kommunen), Quasimodo (Domkirkens kafe),

Fellesverket (Røde kors) og Don’t tell Mama (Fri).

Utenfor sentrum finns flere treffsteder. Disse er ulike og av stort omfang. Utekontakten

er innom skolegårder og barnehager, tomme hus, idrettsanlegg og skogområder med

både bålplasser og lavvoer. Messeområdet er godt besøkt, både av unge i organisert

aktivitet og de som søker et sted å være. Messeområdet ligger inntil både Byskogen

skole som er sentrumsungdomsskolen, og den største videregående skolen,

Greveskogen vgs. Ved gangveier i skogen, ganske tett innpå skolene finner

Utekontakten spor etter rusbruk, naturlig nok mest i sommerhalvåret.

Barnevern, politiet og utekontakt kontaktes av foreldre som er bekymret for unges

rusbruk. Det er i hovedsak cannabis som er bekymringen når det kommer til rus, men

også bruk av alkohol og hærverk blir tatt opp. I slike tilfeller blir også steder beskrevet,

som et tomt hus her eller en barnehage der. En idrettsleder Utekontakten snakker med

på en feltrunde forteller om ungdom fra 14-15 års alder som kommer til idrettsplassen

«du må jo vite hvem det er!»

17

når aktiviteten der slutter, de drikker, røyker og kan virke litt skumle på andre barn og

unge, og foreldre blir bekymret for miljø og forsøpling.

Kommunale fritidsklubber ligger i bo-områdene rundt sentrum, på Eik, Sem og Tolvsrød.

De benyttes av unge fra 13-18 år. Slike organiserte aktiviteter er forebyggende og en

viktig arena for tilhørighet og deltakelse. Fritidsklubbene gir unge en arena, og de gir

kommunen en kontaktflate inn mot uorganisert og risikoutsatte unge.

4.2.4 Skole

Ungdata rapporterer hyppigere ureglementert fravær (skulk) blant ungdom som har brukt

rusmidler. Skoleskulkere finner hverandre i gangene på skolen og på skolevei. Noen

unge er ensomme på skolen. De møter, men deltar i liten grad sosialt eller faglig. Dette

er en gruppe som sosiallæreren mente lett vil gå under radaren. Som en

ungdomsinformant sa: «Når du er vant til å ikke bli sett, er det lett å skjule seg».

Ungdomsinformantene sier at lærere ikke forventer rusbruk hos ungdom i

ungdomsskolen og ikke har nok kunnskap om rusmidler og rusbruk. Ungdom vil både

skryte av helgens fest, og de vil ikke bli sett av læreren. En ungdom sier: «Se etter han

som står midt i gruppa i storefri mandag, han har noe spennende å fortelle».

Videre forteller ungdomsinformantene at røykereglene gjør det vanskelig for skolens

ansatte å ha oversikt over disse miljøene. Røyking i skoletiden er dermed skjult. Holdes

dette opp mot at mange av de som røyker sigaretter har brukt cannabis er dette miljøer

skolene kan ha bedre oversikt over.

Ungdomsinformantene trekker fram mobbing som sentral variabel som gjelder nesten

alle som får et omfattende rusbruk, dette kan peke ut en retning for tiltak. Slike forhold

kan fanges opp i skole-familie-samarbeid.

Actis-rapporten om rusbruk i skolen viser at rus oppdages på skolen, men bare i ca.

halvparten av tilfellene tas det initiativ til samtale med eleven om rusbruk (Actis, 2017).

En kan tenke at ansatte på skolene mistenker rus, er usikre og unnlater å ta dette opp

med ungdommen eller foreldre, eller melde til barnevernet. Det er derfor avgjørende at

den enkelte skole har gode kunnskaper og rutiner for tidlig intervensjon og tverrfaglig

samarbeid knyttet til blant annet bekymring for ungdom og bruk av rusmidler.

Det er samstemthet blant ungdom, fagfolk og funn fra Ungdata om at det ikke finnes

enkelte «problemskoler» i Tønsberg. Kommunens ungdomsskoler har en forholdsvis lik

elevsammensetning, både i forhold til kjønn og sosioøkonomiske forhold. Problemer med

ungdom og rus vil oppstå fra tid til annen på de ulike skolene.

4.2.5 Hvilke tiltak har kommunen ved ulike arenaer

Utekontakten er jevnlig ved VKT, med kartlegging, kontaktetablering og oppfølging. Her

møter Utekontakten vektere. Vekterne er ikke et rusforebyggende tiltak, de er en

servicetjeneste for Farmandstredet. De gjør sine oppgaver uten å kontakte unge med

«Se etter han som står midt i gruppa i storefri

mandag, han har noe spennende å fortelle»

18

mindre de er mye til stede eller gjør uønskede ting. De ser daglig unge som er ruset,

men ikke nødvendigvis de samme ungdommene hver dag. Politiet er også ved VKT,

men er sjeldnere og mer orientert mot ordensproblemer enn sosiale problemer. Politiet

har forebyggende seksjon og forebyggende kontakter ved alle operative team.

I sentrum er flere aktiviteter lagt opp ved skateanlegget. I boligområdene generer

klatreparker og liknende ved skoler aktivitet fra en større del av befolkningen. De

stedene Utekontakten treffer ungdom i risiko er som regel offentlig tilgjengelige steder

som VKT, sentrumsbarnehager, Haugar og Messe-området utenfor sentrum.

I sentrum er det flere åpne tilbud, som UngInfo, Fellesverket, Quasimodo og Fri. Her har

ungdom som bruker sentrum som fritidsarena åpne møteplasser med voksne som kan

veilede videre i hjelpesystemet der det trengs. I alle boområdene er det rusfrie

fritidsklubber for ungdom. Klubbene som drives av Tønsberg kommune har alle ledere

med sosialfaglig utdanning og er gode faglige tiltak. De brukes også som «kulturhus» for

barn og ungdom gjennom utleie til klassefester og bursdager. Kommunen har også

kommunalt eide idrettsanlegg hvor mange frivillige ledere møter ungdom. Det har vært

natteravn i Tønsberg, dette er ikke operativt nå

Helsestasjonen er et tilbud for barn og unge i alderen 0 – 20 år. Oppgaver den er satt til

å løse er å forebygge sykdom og skade og jobbe for å fremme psykisk og fysisk helse,

samt fremme gode sosiale forhold. Alle ungdoms- og videregående skoler i Tønsberg

har helsesøstre i varierende stillingsprosenter. Helsestasjonen for ungdom er åpen en

ettermiddag i uken, her er det i tillegg til helsesøstre også lege og psykologer.

Helsestasjonen har DU-kurs (kurs i mestring av depresjon) rettet inn mot ungdommer, og

oppfølgingssamtaler med ungdom med ulike utfordringer/ behov, herunder rusbruk.

Ungdomsskolene har godt etablert familiesamarbeid og jobber også med nettverk

mellom foreldre. Tilgang på sosiallærere og helsetjenester i skolen gir ungdom i vår

målgruppe tilgang til hjelpetjenester på en tilnærmet daglig basis. Ungdomsgruppene

forteller at de ved bekymring først og fremst henvender seg til sosiallærer og

kontaktlærer. Deretter kommer helsesøster og utekontakt. Skolene samarbeider med

Lions i sitt rusforebyggende arbeid og bruker programmet «Mitt valg» (Lions, 2018).

Programmet har fokus på et styrket klassemiljø og redusert rusbruk og startes med en

overnattingstur til Hudøy for alle 8. klasser. Programmet følges gjennom hele

ungdomsskolen, og er en arena for forebyggende arbeid. Alle lærere er involvert i en

form for rusmiddelforebyggende arbeid i skolen. Dette er integrert i ulike fagplaner, men

blant lærere er det ulik kompetanse. Kompetansen er gjerne tilegnet gjennom interesse

og/eller erfaring, og ikke gjennom lærerutdanningen eller en plan ved den enkelte skole.

Fra 2018 er skolevegringsteamet styrket med LOS-funksjon som kan reise hjem til

familier og følge opp unge som ikke møter på skole. Tjenesten er lagt til

ungdomskontoret.

Slottsfjellfestivalen er en arena Utekontakten har hatt fokus på. De første årene arbeidet

Utekontakten i og rundt festivalområdet. Konklusjoner da var at dette var en god arena,

bredt sammensatt aldersmessig og ikke preget av mye rusbruk verken blant de over eller

under 18 år. Grunnen til at Utekontakten ikke er fast ved Slottsfjell etter dette, er at det

har ikke vært så tydelig påkrevd, ung-til-ung-arbeid ble avviklet og at festivalen er midt i

19

juli med ferieavvikling for en tjeneste uten faste vikarer. Ungdomskontoret hadde deretter

flere år aktiviteter i sentrum før, under og etter festivalen. Signaler kommunen har fått nå

tilsier mer rusbruk ved og rundt festivalen. Slottsfjellfestivalen innfører 18-årsgrense fra

2018, der personer under 18 år kun kan delta på festivalen hvis de er med en edru

person over 25 år.

4.3 Funn tverrfaglig samarbeid

Alle ungdomsskolene har tverrfaglig team som kan benyttes til å ta opp bekymringer

knyttet til enkeltungdommer. I de tverrfaglige teamene sitter representanter for skolen,

helsesøster, PPT og barnevernet. Teamene kan kontaktes av ungdommen selv og deres

foreldre. Saker kan drøftes uten navn, eller med navn etter samtykke fra dem det gjelder.

Sosiallærer savner informasjonsflyt mellom skole, utekontakt, barnevern og

ungdomsetterforsker om miljø og enkeltungdom og at ungdomskontoret deltar ved

skoleturer/klasseturer. For skolen er første kontakt rettet mot foreldre ved å bygge

relasjon og skape tillitt. Overfor mobbing, vold og skulk finnes det rutiner, slike rutiner

burde eksistere for rusmistanke, og innebære forpliktende familiesamarbeid.

Skolen etterspør arenaer de kan drøfte sine bekymringer på. Det er tverrfaglige team på

alle ungdomskoler hvor dette ligger i mandatet. På avsluttende konsultasjon kom det

fram ønske om at disse teamene burde endres ved at flere instanser, for eksempel

Utekontakten burde delta. Videre at for eksempel politiet kunne være med i perioder.

Dette kan bety en dreining fra et klart individfokus til også å favne miljøfokus.

Barnevernet er avhengig av at det kommer en bekymringsmelding før det åpnes

undersøkelse. Barnevernets har ansvar for å sikre at barn og unge som lever under

forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg, samt å

bidra til trygge oppvekstsvilkår. Ved rusbruk kan det settes inn tiltak som MST,

institusjonsbehandling og samarbeid med politiet og Utekontakten.

Politiet etterforsker saker der ungdom har brukt eller vært i besittelse av rusmidler.

Politiets påtaleenhet kan bestemme at ungdommer skal få tilbud om ruskontrakt.

Utekontakten jobber direkte med ungdommene med hensyn til urinprøvekontroller og

oppfølgingssamtaler. Politi og Utekontakt har jevnlige samarbeidsmøter.

Helsesøster har fra 30 % til 50 % stilling ved hver av de kommunale ungdomsskolene. Ut

over dette er helsestasjon for ungdom (HFU) åpent tirsdager kl. 14:30 til 17:00 og

lavterskeltilbudet Villa Adler for barn og unge 0-20 år og deres familier har variert tilbud

gjennom uka. Skolehelsetjenesten sitter i tverrfaglige team ved alle skoler. Ved de to

videregående skolene har elevtjenesten både rådgivere og miljøarbeidere, i tillegg til

faste samarbeidsfora med eksterne fagmiljø. Skolehelsetjenesten er fast ved de

videregående skolene. Utekontakten har en fast kontaktperson overfor hver enkelt skole.

Ungdommene har i prinsipp mulighet for å snakke med helsesøster eller sosialarbeider

nesten hver dag, men helsesøster har pålagte oppgaver som begrenser tilgjengelighet.

Folkehelsearbeidet vil berøres av Regjeringens plan for at alle kommuner innen 2027

har økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid

som fremmer barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Dette inkluderer også

20

rusforebyggende arbeid (Regjeringen, 2017). KPMG reviderte kommunens rusarbeid i

forkant av forrige Ruspolitisk handlingsplan, og konkluderte da med: «Dårlig struktur og

oppfølging av rusarbeid i planarbeidet». (KPMG 2010). Her var ikke Utekontakten nevnt.

Nytt planarbeid startes i forbindelse med kommunesammenslåing med Re kommune.

Inntil det gjelder Rusplan 2011-2014.

Tønsberg kommune har 2 definerte team som skal samarbeide knyttet til målgruppen i

denne kartleggingen; tverrfaglige team ved ungdomskolene og SLT.

4.3.1 Tverrfaglig team

Teamet oppnevnes av rektor på den enkelte ungdomsskole og består av ansatte fra

skolen, ofte sosiallærer, samt PPT, helsesøster og representant fra barnevernet.

Retningslinjene for tverrfaglige team sier at arbeidet i team bygger på følgende grunnlag:

drøfte unge med etablerte eller påbegynte psykososiale vansker,

skal være et lavterskeltilbud, skal drøfte videre oppfølging av skolen eller tiltak fra

Virksomhet barn og unge,

involvere eleven, foreldre, nettverk, lærere.

dersom foreldre ikke deltar skal de ha gitt skriftlig samtykke til drøftingen

saker kan drøftes anonymt dersom foreldre ikke gir samtykke

4.3.2 Samordnede lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)

Samordning av det lokale rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT) ble etablert i Tønsberg kommune i 2013 i samarbeid med Nøtterøy kommune. Tønsberg kommune er i gang med en større gjennomgang av SLT-organiseringen. Organiseringen avhenger av samarbeid med Færder kommune og sammenslåingen av Tønsberg og Re kommuner i 2020. Satsingsområdene for SLT-arbeidet i 2018 er rusbruk, regelbrudd, vold og

nettbevissthet, i tillegg til psykisk helse. Arbeidet skal vurderes i forhold til

ungdataresultatene på hver enkelt skole. Foreldrene har her mulighet til å danne nettverk

og kan lettere ta kontakt med hverandre for eksempel i forbindelse med å komme fram til

felles oversikt, regler og grenser knyttet til ungdommene.

Kommunen har mange tilbud, mange arenaer, men det framstår uoversiktlig. Kommunen

må se hvordan dagens tiltak virker for ungdom og familier. Fagpersoner blir usikre på

hvordan de tar opp uro og bekymring.

21

Kapittel 5: Oppsummering og anbefalinger av videre tiltak I dette kapittelet vil kartleggingsteamet ta for seg mangler og utfordringer som har

kommet fram i kartleggingen, og vurdere hva som kan settes inn av nye tiltak samt

foreslå endringer i de eksisterende tiltak i Tønsberg kommune. Målet er å identifisere og

håndtere bruk av rusmidler hos de unge på et tidlig tidspunkt. Det er de kommunale

tiltakene som først og fremst omhandles i denne rapporten.

Hvilke funn har kartleggingen avdekket?

det er ingen vesentlig ulikhet mellom Ungdata fra 2011, 2013 og 2017

det er ingen systematisk ulikhet mellom skoler

ungdom ruser seg på private arenaer, hjemme hos seg selv og venner

VKT er sentral arena

foreldre er usikre på hva de skal se etter og hvor de skal få hjelp

ungdommer mener at voksne/lærere ikke har nok kunnskap om rusbruk

barnevern mener de får for få /for sene meldinger

Hva slags tiltak finnes?

barnevern

politi og ruskontrakt

utekontakt

fritidsklubber

helsestasjon

sosiallærer

systematisk skole-hjem samarbeid

«Mitt valg» i skolene

skolevegringsteam og LOS

Hvilke tiltak mangler?

kunnskap om rus og risikofaktorer i tiltakene

tiltakene må gjøres kjent for ungdom og familier, for fagfolk og frivillige ledere

fritidsklubb i sentrum

større innsats på VKT

ungdom må ha noen å snakke med

tverrfaglig team i skolene med fokus på ungdomsmiljø

rus blant ungdom tas tydelig inn i folkehelsearbeidet

oppdatert rusplan som tydelig omhandler ungdom

22

5.1 Tre hovedgrep:

5.1.1. Ungdom må ha noen å gå til.

Alle våre informanter, spesielt ungdomsgruppene og fagfolk som deltok ved avsluttende

konsultasjon, vektlegger at ungdom trenger noen de kan gå til ved behov. Skolen og

sentrum med vekt på VKT nevnes spesielt som arenaer hvor de må ha noen voksne å

gå til. Ved en intern omlegging ved ungdomskontoret, har en nå flere ansatte som kan

jobbe som utekontakt. Dette har ført til at deler av sentrum har blitt prioritert på bakgrunn

av den kjennskap man har hatt fra tidligere og den kunnskap en har fått fra ungdom som

har deltatt i HKH-kartleggingen. Et sted å gå til for målgruppa er fritidsklubbene,

kommunen må se på en styrking av fritidsklubbene som lokale kulturhus for ungdom og

vurdere sentrumstiltak, som kommunalt drevet fritidsklubb/ungdomshus i sentrum. På

den måten ville en ha et rusfritt tilbud for de ungdommene som enten bor i sentrum eller

oppholder seg der. Klubben bør være bemannet med ansatte med sosialfaglig utdanning

med kjennskap til bruk av rusmidler hos ungdom.

«Miljøarbeider» i skolen kom opp som et ønsket tiltak fra alle involverte. Når dette sees

opp mot at flere peker på mangler ved kunnskap og samarbeid må evt. miljøterapeut ha

nødvendig kunnskap, eventuelt bruke beredskapsordningen Kjentmann6. Kjentmann gir

opplæring i tegn og symptomer og bruk av MI (motiverende intervju) som vil sette

ansatte på skolen i stand til å fange opp utfordringer knyttet til rusbruk tidligere. Selve

kurset er gratis fra KoRus Sør, men vikar må settes inn må derfor vurderes opp mot

skolens budsjetter. Kjentmann kan kobles mot sosiallærer og helsesøster.

Ungdom er klare på at informasjon om tilbud og tiltak må gjøres tydelig og visuelt, helst

med informasjonsplakater på alle skoler og fritidsarenaer.

5.1.2. Voksne må få økt kunnskap om og forståelse av ungdoms rusbruk.

De som treffer unge i ulike settinger må ha kunnskap nok til å håndtere det de møter av

uro i ungdomsgruppa. Skolepersonell, ungdomsarbeidere, foreldre og andre kan tilbys

kurs i tegn og symptom. Kartleggingsteamet har tatt slikt kurs. Ved å legge opp til dette

på tvers av grupper kan kommunen øke kunnskap og skape en felles arena for å møte

temaet. Kurs om tegn og symptomer på bruk av rusmidler tilbys fra Norsk

Narkotikapolitiforening. Kurset har høy faglig kvalitet og sier noe om endringer/ trender

knyttet til hvilke rusmidler som benyttes og hvor dette omsettes eller brukes.

Som vist i Actis-rapporten unnlater noen ansatte ved skoler å melde saker videre ved

mistanke om at elever bruker rusmidler. Dette kan også gjelde flere tjenester. Et tiltak er

om jurist fra barnevernet kurser kommunalt ansatte i meldeplikt til barnevernet.

Kartleggingsteamet foreslår foreldremøter på ungdomsskolene med tema tegn og

symptomer ved rusbruk, og foreldre som rollemodeller. På disse foreldremøtene bør alle

hjelpetjenestene presenteres så det blir lett å henvende seg. Møtene bør avholdes i 8.

6 «Kjentmann» er en beredskapsordning til bruk i ungdoms- og videregående skole, der målet er

å sette skolen i stand til å oppdage og håndtere problematisk rusbruk blant elevene på en konstruktiv måte (KoRus Sør, 2016).

23

og 10. klasse. Ved behov kan politi redegjøre for trender i ungdomsmiljøet. Ved å

avholde tverrfaglige foreldremøter vil foreldrene få god informasjon om rusbruk hos

ungdom, samtidig som de møter representanter fra hjelpeapparatet. Dette vil møte

foreldrenes behov for et sted å henvende seg med bekymring.

Kartleggingsteamet mener det er viktig å spørre ungdommer som plages av depresjon

om deres forhold til rusmidler. Dette gjelder særlig unge som har vært utsatt for

belastninger tidlig i livet. Kartleggingsteamet mener at bruk av ulike screeningverktøy vil

kunne være gode hjelpemidler. Flere av testene er tilgjengelige på nettet og brukes som

et kartleggingsverktøy for alkohol og andre rusmidler, som rop.no/snakkomrus. Ved å

endre noe på eksisterende kartlegginger, vil en imøtekomme det ungdommene har

etterspurt, at hjelperne må spørre ungdom om bruk av rusmidler

5.1.3. Tverrfaglige samarbeid må forbedres og tiltakene må gjøres tilgjengelige.

En forutsetning for å drive godt forebyggende arbeid er godt tverrfaglig og tverretatlig

samarbeid. Ved siden av at problemutvikling skal oppdages på et tidlig tidspunkt, må

man ha gode kartleggingsverktøy og kunnskap om tiltak overfor de enkelte målgrupper.

Kommunen har mange tiltak, men bildet blir uoversiktlig for både ungdom, familier og

fagfolk. Det må gjennomgås hvordan kommunen viser fram ulike tjenester internt og

eksternt. Her må ungdom være med å medvirke – de kjenner kanalene de unge bruker.

Ansatte på skolen trenger noen å drøfte sine bekymringer med. Tverrfaglige team ved

skolene kan suppleres ved at utekontakt blir fast medlem med sin kunnskap om rusbruk

og miljø. Denne ordningen hadde man for noen år siden. Siden Utekontakten allerede

har fast kontaktperson på alle ungdomsskolene, er det naturlig at denne deltar i de

tverrfaglige teamene. I noen tilfeller bør de tverrfaglige teamene drøfte bekymring knyttet

til grupper av ungdom eller utsatte miljøer i skolekretsen.

Politiet har jevnlige møter i SLT-samarbeidet og møter med Utekontakten. I disse

møtene diskuteres bekymring knyttet til ungdomsmiljøer. Kartleggingsteamet vurderer

møtene som nyttige. Denne miljøkunnskapen kan være nyttig inn i tverrfaglige team.

Barnevernet opplyser om få bekymringsmeldinger knyttet til ungdoms bruk av rusmidler.

Ved innhenting av informasjon i undersøkelser har det kommet fram at informanter har

vært bekymret, men ikke meldt denne. Dette stemmer med det som beskrives i «Fra

bekymring til handling» (Helsedirektoratet, 2012). Kartleggingsteamet foreslår at

barneverntjenesten underviser kommunalt ansatte om tjenesten og om meldeplikten.

Bedre tverrfaglig innsats (BTI) er et omfattende brukerorientert program med fokus på å

samordne tjenester uten brudd i oppfølgingen (KoRus Sør, 2016). Veiledningen ved

implementering er gratis fra Korus-Sør, men det vil være økonomiske og organisatoriske

kostnader i forbindelse med innføringen av tiltaket. Det faller utenfor denne rapporten,

men vi ser at slike program kan sikre at færre går «under radaren».

24

Kapittel 6. Handlingsplan Handlingsplanen er satt opp med tiltak, formål, og hvilken instans innen kommunen

HKH-teamet mener bør ha ansvaret for iverksettelse. Tabellen sier noe om kostnader og

når det bør iverksettes, men dette må vurderes av tjenestene. Planen er et

kunnskapsgrunnlag ment som faglige innspill gitt vår hovedproblemstilling. Flere av

tiltakene som er mer omfattende kan sees på fram mot kommunesammenslåing i 2020.

TILTAK

FORMÅL

HVEM

KOSTNAD

NÅR

Ungdomskontoret Fritidsklubb i sentrum som er åpen hele året

Rusfritt tiltak for ungdom som bor eller er i sentrum

Virksomhets-leder og kommunal-direktør

En større kostnad, vil kreve planlegging

Ikke definert

Utekontakten bruker mer tid til oppsøkende virksomhet i sentrum/VKT.

Avdekke bruk av rusmidler hos ungdom og tilby endringstiltak

Ungdoms-kontoret og Utekontakt

Interne prioriteringer

Er allerede igangsatt

Gjøre Ruskontrakt og hasjavenningskurs mer tilgjengelig

Lavterskel-tilbud til ungdom som ønsker endring

Utekontakt og ungdoms-kontoret

Interne prioriteringer

Er et tilbud i dag, men bør gjøres bedre kjent

Bekymringsveiledning for ungdom og foresatte

Ungdom og familie kan drøfte uro og bekymring og få veiledning

Ungdoms-kontoret

Interne prioriteringer

Er et tilbud i dag, men bør gjøres bedre kjent

Helsestasjon Vurdere screening ved kartlegging av ungdom med psykososiale utfordringer, som også tar med rusbruk

Sikre at bruk av rusmidler kartlegges for risikoutsatte ungdommer

Helse-tjeneste for ungdom vurderer slikt tiltak

Interne prioriteringer Screenings-verktøy er tilgjengelige på nett gratis

Vurderes innen rimelig tid

25

TILTAK

FORMÅL

HVEM

KOSTNAD

NÅR

Skole Miljøterapeut i skolen. Med sosialfaglig utdanning og med kunnskap om målgruppa

Ungdommen får økt kontakt med voksen ved behov

Vurderes, evt. som del av folke-helseplan

En større kostnad, vil kreve mye planlegging

Vurderes i tråd med plan for folkehelse 2017/2027

«Kjentmann» som metode implementeres i alle ungdomsskoler. Kan kobles mot sosiallærer.

Økt kunnskap om rus-, og samtaleteknikk

Skolene vurderer behov

Gratis kurs fra KoRus, vikarutgifter til kursdager

Det foreslås kurs for en kjentmann/ skole pr år

Tverrfaglig team utvides med en ansatt fra Utekontakten

Drøfte bekymringer ved mistanke om rus

Skolene Rektormøtet Kommunal-direktør

Interne prioriteringer

Innen rimelig tid

Barnevern og Utekontakt inn i alle klasser

Kunnskap om hjelpetjenester

Barnevern Utekontakt

Interne prioriteringer

Innen rimelig tid

SLT Skolering av foresatte med bakgrunn i at ungdommene skjuler seg, og at de ser «mamma» som viktigst

Gi foresatte kunnskap om rus og rusbruk, bygge nettverk

SLT legger til rette, med skolene og politiet

Interne prioriteringer Politiet holder kurset gratis

Innen rimelig tid

Stormøter på skolene med ungdom/ foreldre/ hjelpe- tjenester og politi

Kunnskap om hjelpeapparat og melde bekymring

SLT legger til rette, med skole og tjenestene

Interne prioriteringer

Innen rimelig tid

Spre informasjon via kommunens nettsider. Plakater på offentlige kontorer/skole. Hvem kontaktes ved bekymring eller behov

Informasjon mot ungdom, fagfolk og befolkning som helhet

SLT-koordinator og/eller folkehelse-rådgiver

Kostnader vil avhenge av omfang

Ved sammen-slåing av kommunene i 2020

Oppfølging av rapport Vurdere HKH-rapporten og handlingsplan

Vurdere forslag og sørge for fremdrift

Kommunal-direktør og virksomhets-ledere

Vurderes i forhold til tiltak

Ved sammen-slåing av kommunene i 2020

26

Litteratur Actis. (2017). Skolen: Arena for rusforebygging. Oslo: Actis.

Clark, D. B., Thatcher, D., & Tapert, S. (2008). Clark, D. B., Thatcher, D. L., & Tapert, S.

F. (2008). Alcohol, psychological dysregulation, and adolescent brain

development. Alcoholism: Clinical and Experimental Research. Pittsburg:

Research Society on Alcoholism.

Dalgard, O. S. (2006). Folkehelseinstituttet. Hentet fra Sosiale risikofaktorer, psykisk

helse og forebyggende arbeid. .

Guttormsen, U., Ahlström, S., Balakireva, O., Bjarnason, T., Kokkevi, Kokkevi, A., . . .

Hibell, B. (2009). Substance use among students. Stockholm: The 2007 ESPAD

report.

Hellandsjø Bu, E., Watten, R., Foxcroft, D., Ingebrigtsen, J., & Relling, G. (2002).

Teenage alcohol and intoxication debut: the impact of family socialization factors,

living area and participation in organized sports. Alcohol and alcoholism. Oxford:

Hellandsjø Bu, E. T., Watten, R. G., Foxcroft, D. R., Ingebrigtsen, J. E., & Relling,

G.

Helsedirektoratet. (2012). Fra bekymring til handling. Oslo: Helsedirektoratet.

Howlid, A. (2005, Nr 5). En kollektiv reise. Rus og Avhengihet.

Korus. (2004). Rus – en nødvendig del av ungdomstiden? Oslo: Oslo kommune

RUSMIDDELETATEN KORUS .

KoRus. (2014). Flinkiser og «dropouts». Oslo: KoRus Oslo og KoRus Øst.

KoRus Nord. (2012). Støttemateriell; Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen – forslag til

læringsaktiviteter. Hentet fra Kompetansesenter rus – region Nord (KoRus-Nord):

http://skole.forebygging.no/Stottemateriell-Rusforebyggende-arbeid-i-skolen---

forslag-til-laringsaktiviteter/

KoRus Sør. (2016). www.korus-sor.no. Hentet fra https://www.korus-

sor.no/utviklingsprogram/bedre-tverrfaglig-innsats/

KoRus Sør. (2018, mars 26). www.korus-sor.no. Hentet fra https://www.korus-

sor.no/utviklingsprogram/bedre-tverrfaglig-innsats/

KoRus Vest. (2014). HKH – manual. Bergen: Bergensklinikkene.

Lions. (2018, mai 23). www.lions.no. Hentet fra http://www.lions.no/Vaart-

arbeid/Forebyggende-arbeid-for-barn-og-unge/MITT-VALG

Mounteney, J., & Leirvåg, S.-E. (2007). HKH – manual. Bergen: Bergensklinikkene.

Møller, G., & Bentsen, A. (2015). Hva påvirker alkoholbruken gjennom ungdomstida?

Rusfag.

27

Oslo, K. (2014). Rus – en nødvendig del av ungdomstiden? Hentet fra

http://www.minskole.no:

http://www.minskole.no/DynamicContent/Documents/398-bd82fcf0-b61e-47d2-

ad7d-5d245fb000b5.pdf

Pedersen, W., & Skrondal, A. (1998). Alcohol consumption debut: predictors and

consequences. New Jersey: Journal of studies on alcohol.

Regjeringen. (2017). www.helsedirektoratatet.no. Hentet fra

https://helsedirektoratet.no/Documents/Folkehelsearbeid%20i%20kommunen/Pro

gram%20for%20folkehelsearbeid%20i%20kommunene%202017-2027.pdf

Regjeringen, B. (2007). Fokus på forebyggende innsats for barn og unge. Rundskriv Q-

16/2007. Regjeringen.

Skogen, J. C. (2013). Forebygging.no . Hentet fra Kompetansesenter for

rusmiddelforskning i Helse Vest: http://www.forebygging.no/Artikler/2014-

2012/Tidlig-debut-av-rusbruk-rusproblemer-og-mental-helse-hos-ungdom/

Uteseksjonen. (2012). Innenfor Utenfor. Oslo: Korus.

Vardheim, I. (2017). Ung i Agder 2017. Skien: KoRus Sør.

Vestel, V. (2014). De som er kasta ut av det normale. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og

Akershus.

Wichstrøm, L. (1998). Alcohol intoxication and school dropout. Sydney: Drug and alcohol

review.

Wilhelmsen, B. U. (2004). Utfordringer i helsefremmende arbeid - fokus på alkoholbruk

blant unge. Bergen: Høgskolen i Bergen / Nordnorsk Kompetansesenter.

28

UNDER RADAREN

SER VI DEM? NÅR VI DEM?

GJØR VI DET TIDLIG NOK,

OG PÅ RIKTIG VIS?

HKH-rapport nr. 1

2018

Utgitt av Ungdomskontoret

Tønsberg kommune

Virksomhet kultur, idrett, folkehelse

PB 2410

3104 Tønsberg

Nettreferanse:

www.tonsberg.kommune.no

ISBN-nummer: 978-82-303-3819-3