1•2

00

3U-NYTT

* Mellom krig og fred på Sri Lanka * ALCA og WTO * Folkefest mot nyliberalistisk globalisering * GATS: Trekk kravene til utviklingsland

2

Akkurat nå

Gjennomslag!

Det er hyggelig å kunne komme med positive nyheter i en verden som i stor grad er preget av fattigdom, sult, krig og krigstrusler. Det er ekstra hyggelig for Utviklingsfondet at vi i det året organisasjonen fyller 25 år, kan fortelle om at vi ha fått politisk gjennomslag og støtte for viktige saker. Utviklingsfondet var en av initiativtakerne bak en stor konferanse om genmodifisert mat som ble avholdt i februar. At konferansen ble avholdt og at vi åpnet konferansen sammen med landbruksminister Sponheim, var i seg selv en liten ”fjær i hatten” for Utviklingsfondet. Enda viktigere var vi fikk støtte til viktige saker for Utviklingsfondet på konferansen. I sitt innlegg sa utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson at regjeringen nå har bestemt at den skal sikre at norsk nødhjelp ikke skal inneholde gen modifiserte mat varer. Det var Utviklingsfondet som reiste denne saken da det i fjor ble kjent at genmodifisert mat ble brukt i nødhjelp til Afrika, og at regjeringene ble presset til å ta i mot genmodifisert mat mot sine ønsker. Vi kritiserte både norske myndigheter, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp for å ha bidratt til å kjøpe inn og distribuere genmodifisert mat til tross for at det var nok annen mat tilgjengelig for nødhjelp. Vi er glad for at Utviklingsfondet har fått gjennomslag i denne saken. En annen sak Utviklingsfondet i mange år har slåss for, er å øke andelen av norsk bistand som går til landbruksformål. Andelen har gått ned i mange år. Under fire prosent av norsk bistand går nå til landbruksformål. Nå har et utvalg nedsatt av Utenriksdepartementet for å se på hvordan norsk bistand til landbruket kan styrkes, gått inn for at andelen skal heves til 15 prosent. Utviklingsministeren har gitt sin støtte til hovedkonklusjonene i utvalgets innstilling. Nå gjelder det å gjennomføre det! Utviklingsfondet og alle som støtter opp om organisasjonen, har all grunn til å være stolte av den innsatsen organisasjonen har gjort gjennom sine 25 år. På mange områder har Utviklingsfondet gått i spissen, og etter hvert fått støtte fra både myndigheter og andre organisasjoner. Men enda viktigere er det at Utviklingsfondet har vært en viktig støttespiller til organisasjoner og folk i utviklingsland. Vi kommer tilbake med mer stoff om 25-års jubileet i neste nummer av U-nytt.

Aksel Nærstad

Forsidebildet er fra den store marsjen under World Social Forum i Brasil i januar. Se artikler på side 4 og 5. Foto: Aksel Nærstad, Utviklingsfondet

Utviklingsfondet arrangerer seminar:Bevaring av biologisk mangfold og styrking av levekårene for småbrukereBevaring av det biologiske mangfoldet i jordbruket er viktig både for å opprettholde eksisterende jordbrukssystemer og for global matsikkerhet.

Seminaret vil presentere erfaringer fra BUCAP (Biodiversity, Use and Conservation in Asia Program), et regionalt program som gjennomføres i Bhutan, Laos og Vietnam. Der har lokale institusjoner og organisasjoner fått muligheten til å bistå bønder med å bevare, utvikle og bruke sitt eget såkorn. Seminaret vil også belyse sosiale og politiske prosesser som virker inn på levekårene til jordbrukere i utviklingsland. Programmet er utviklet av Utviklingsfondet i samarbeid med den filippinske organisasjonen SEARICE, med støtte fra NORAD.

Seminaret arrangeres av Utviklingsfondet i samarbeid med Bistandstorget. Se mer informasjon på Utviklingsfondets internettsider: www.utviklingsfondet.no Onsdag 5. mars kl 0900-1700 i NORADs auditorium, 4. etg, Ruseløkkvn 26, OsloPåmelding til Turi Hammer, telefon 22 55 38 40, sekretariat@bistandstorget.no

Det inviteres også til eget fagseminar tirsdag den 4. mars:Bridging traditional seed selection and scientific plant breeding Seminaret er fra tirsdag 4. mars kl 1230 til 1730 i Møterommet i Student-samfunnet, på Landbrukshøgskolen på Ås. Se mer informasjon på Utviklingsfondets internettsider: www.utviklingsfondet.no eller ring til Utviklingsfondet: 22 35 10 10

CD og video Utviklingsfondet har laget en video fra Vietnam og Laos om programmet som støttes der for bevaring og bruk av det biologiske mangfoldet av ris. Seminarene som omtales ovenfor, er om det samme programmet, BUCAP.

Den 12 minutter lange filmen finnes både på CD som kan spilles på vanlige datamaskiner, og som video. Kommentarene er på engelsk. Begge selges for kr 50,- pluss porto, og kan bestilles fra Utviklingsfondet (se adresse på baksiden).

Årsmøte 22. maiUtviklingsfondet har årsmøte torsdag 22. mai. Alle som har tegnet seg for faste bidrag på minst 200 kroner i året, er medlemmer av Utviklingsfondet og har stemmerett på årsmøtet. Sakspapirer med bl.a. årsmelding og regnskap sendes ut i posten i begynnelsen av april.

Ny bedriftssponsor!Vi har inngått et spennende samarbeid med IT-bedriften, ECsoft. På initiativ fra blant andre Portalrådgiver Rune Semundseth har bedriften startet ECAid. Dette har resultert i fire flotte engasjementer. 40 av bedriftens ansatte har inngått en avtale om trekk i lønn, hvor pengene går til Utviklingsfondet. De følger Gash Barka -prosjektet i Eritrea som eksempel på vårt arbeid. Videre har ECAid startet et årlig arrangement, JazzAid (se s 8). ECsoft har dessuten tatt et initiativ overfor IKT Norge, bransjens egen interesseorganisasjon, hvor det i disse dager startes en kampanje. IT-bedrifter og ansatte oppfordres til å støtte Utviklingsfondet og/eller Leger uten Grenser. Nå kan du også gå inn på de nye hjemmesidene våre og se den fantastiske jobben ECsoft har gjort med gratis arbeidsinnsats. Tusen takk til ECsoft for inspirerende samarbeid.

BUCAP-deltakere i Vietnam

Det norske nærværet er stort på den vesle øya Sri Lanka. Det er unekteleg morosamt å besøke eit land på den andre sida av kloden der alle nikkar gjenkjennande når dei høyrer kvar du kjem frå. Og ein venner seg aldri heilt til at Oslo er representert på alle internasjonale ur og oversikter. Noreg har hatt ei viktig rolle i fredsforhandlingane. Fleire norske bistandsorganisasjoner støttar også arbeid på Sri Lanka. Utviklingsfondet er representert gjennom fleire partnerorganisasjonar: Centre for Human Development (CfHD) og The Future in Our Hands (FIOH) er to av dei.

Sult og krig- Det blir ikkje fred så lenge folk er svoltne, meiner H. Podinilame – ”Podi” – i CfHD. Vi er på veg til ein landsby utafor Vavoniya i den sørlege delen av landet. Her har organisasjonen hans starta opp fredstryggande arbeid nettopp med dette utgangspunktet: Mat.

- Jordbruket har alltid vore den viktigaste næringsvegen i dette landet. Jorda blir dyrka av småbrukarar med ørsmå jordlappar, fortel Podi.

- Problemet er at overdriven bruk av sprøytemiddel og kunstgjødsel øydelegg livsgrunnlaget til bøndene. Jorda blir utarma og vaska vekk, og avlingane går nedover, seier han, men har løysinga klar.

- Vi lærer opp bønder i økologisk dyrking, og hjelper dei som ynskjer det, med å gå tilbake til dei tradisjonelle

jordbruksmetodane. Slik trygger vi matforsyninga til landsbyen, samtidig som vi reduserer erosjonen og dei helse- og miljøproblema sprøytemidla fører med seg, forklarer Podi. Verktøya hans er mange – frå komposteringsmetodar til innsamling og dokumentering av tradisjonelle ris-sortar.

Men korleis er økonomien i omlegging til øko-drift for fattige småbønder? Podi er ikkje uroa.

- Dei fyrste åra utan sprøyting og kunstgjødsel går avlingane sjølvsagt nedover. Men fordi bøndene slepp høge utgifter til kjemikaliar og gjødsel held økonomien seg likevel stabil, seier han, og legg til:

- Når så jorda får bygd seg opp att og avlingane etter eit par år tek til å øke, blir den økonomiske situasjonen til bonden berre betre.

Lei av å venteForsamlingshuset i landsbyen vi kjem til er fullt av oppmøtte. Forventningane til besøket frå Noreg er store. Og det er ei møtevand forsamling vi treff – dei fleste menneska i det vesle murhuset har vore deltakarar i CfHD sitt store dialogprosjekt der menneske frå alle tre folkegrupper; tamilar, singalesarar og muslimar, har samla seg til diskusjon og dialog kring sentrale tema i fredsprosessen. Møtet med oss nordmenn blir enda eit høve til å komme fram med eigne synspunkt på krigen og fredsforhandlingane.

Det er ei avventande stemning som rår blant dei meiningssterke menneska i forsamlingshuset. Alle håper dei på fred, men ingen tør å seie noko sikkert. Våpenkvila er berre mellombels. Og mens ein ventar på kva framtida vil bringe er det nok av frustrasjonar å lufte:

- Problemet er at politikarane ikkje høyrer våre røyster. Det er deira krig – vi vanlege menneske vil berre ha fred!

Den engasjerte talaren er snikkaren i landsbyen. No deler han sine politiske analyser med forsamlinga, og får stor applaus.

- Situasjonen er håplaus så lenge samfunnstoppane tenkjer meir på eiga makt enn på fred og utvikling. Og dette er ei skildring av situasjonen som dei fleste oppmøtte kan skrive under på.

Og mens srilankesarar frå alle folkegrupper ventar på freden, gjer den internasjonale observatørstyrken det dei kan for å halde på våpenkvila. Jan Ledang, distriktssjef for observatørstyrken i Trincomalee, fortel at både hæren og LTTE bygger opp styrkene sine.

- Dersom det bryt ut krig igjen, vil det skje i Vavoniya, seier han.

Om dei veit det, dei som ivrig diskuterer fredspolitikk i forsamlingshuset utafor Vavoniya, er ikkje godt å seie. Men redde er dei ikkje. Berre leie av krig – leie av å vente på freden.

Bård LahnNestleder i Natur og Ungdom

3

Mellom krig og fred på Sri Lanka

Freden rår på Sri Lanka – eitt år etter at våpenkvila kom. Likevel er det ei dramatisk tid landet er inne i: Kvar går vegen framover etter 20 år med borgarkrig? Eg opplevde ei avventande stemning, men mange lyspunkt under mi rundreise med Utviklingsfondet sine partnerorganisasjonar.

Dette var en gang en skole. Om freden varer kan den bygges opp igjen.

Får Utviklingsfondet Operasjon Dagsverk?Bare to organisasjoner står igjen i konkurransen om å få årets Operasjon Dagsverk (OD); Flyktningerådet og Utviklingsfondet. Det er stor aktivitet på de videregående skolene og mange ungdomsskoler i den internasjonale uka, og det arbeides inn ca 25 millioner kroner til det prosjektet som får tildelt OD. Nå skal det stemmes på alle skoler, og 13. mars avgjøres det på elevtinget. Utviklingsfondet håper inderlig det er vi som får støtte av fl ertallet blant elevene.

Prosjektet Utviklingsfondet har søkt OD til, heter “SRI LANKA - med kunnskap som våpen”. Det vil gi ungdom yrkesrettet utdanning innen miljø og økologisk landbruk, og drive aktiviteter for fred, forsoning og forståelse mellom tidligere fiender.

4

Selv om mange land i Latin Amerika allerede har liberalisert sin handel kraftig de siste 10 årene, vil FTAA få store konsekvenser, særlig på tre områder:

Investeringer: FTAA vil gi en unik beskyttelse for utenlandske investeringer fra andre FTAA-land. Den foreløpige investeringsavtalen innebærer blant annet at et utenlandsk selskap kan saksøke et lands myndigheter hvis det innfører reguleringer som selskapet mener har redusert dets profitt. Dette legger sterke begrensninger på myndigheters muligheter til å stille krav til for eksempel miljø- og menneskerettighetsstandarder.

Privatisering: Avtalene om markeds-tilgang, tjenester og leveranser til myndigheter vil legge ytterligere press på regjeringer for å privatisere, og man vil ikke kunne hindre utenlandske selskaper fra å komme inn i sektorer som tidligere har vært sterkt regulert. Det forhandles riktignok om unntak for blant annet helse og utdannelse, men likevel vil FTAA medføre mindre statlig styring i viktige sektorer.

Landbruk: FTAA vil medføre liberalisering av handel med landbruksvarer. Dette kan være til de latinamerikanske landenes fordel når det gjelder enkelte produkter, men generelt frykter man at markedene vil bli oversvømt av billige, subsidierte varer fra USA (som ironisk nok ofte er produsert

med billig latinamerikansk arbeidskraft). De latinamerikanske landenes håp er at avtalen om subsidier vil tvinge USA til å redusere sine overføringer til landbruket, noe som vil redusere USAs konkurransedyktighet på noen områder.

Parallelle forhandlingerParallelt med forhandlingene om FTAA pågår det også forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO). WTO så dagens lys i 1995, men etter fiaskoen i Seattle i 1999 var det knyttet stor usikkerhet til organisasjonens framtid. Under ministermøtet i Doha i 2001 kom imidlertid forhandlingene om ytterligere liberalisering i gang igjen, og alles blikk er nå rettet mot det neste ministermøtet, i Mexico i september i år. WTO-forhandlingene omfatter mange av de samme temaene som i FTAA, og latinamerikanske kritikere av handelsliberalisering frykter at dersom man skulle klare å få stanset deler av FTAA, vil de samme avtalene dukke opp igjen i WTO. Eller omvendt. På det nåværende tidspunkt er det meste av oppmerksomheten blant sivilsamfunnet i Latin-Amerika rettet mot FTAA, mens WTO-toget tøffer ufortrødent videre. Mens WTO ser ut til å være på skinner igjen, eksisterer FTAA fortsatt kun på papiret. Troen på at FTAA vil realiseres har variert sterkt i årenes løp. Etter at George W. Bush fikk utvidet forhandlingsmyndighet fra kongressen i August 2002 (noe Bill Clinton aldri fikk)

har troen på at prosjektet er realiserbart styrket seg. Imidlertid er det langt igjen til en ferdigforhandlet avtale, og motstanden vokser, ikke bare hos en stadig sterkere allianse mellom frivillige organisasjoner i regionen. Også en rekke lands presidenter har stilt seg skeptiske til avtalen i den nåværende form. Brasil har hele tiden vært skeptisk, og den nyvalgte presidenten Luiz Inacio Lula da Silvas krav om at FTAA må inkludere mekanismer for sosial beskyttelse ser ut til å få økende støtte blant andre ledere i regionen. Man skal heller ikke overdrive USAs entusiasme for avtalen, ettersom Latin-Amerika nå ligger langt nede på prioriteringslisten for USAs utenrikspolitikk. Imidlertid er det sterke krefter som presser på for en FTAA, både i USA og i Latin-Amerika.

Benedicte Bull er Forsker på Senter for Utvikling og Miljø (SUM).

Amerikas frihandelssone - og WTOParallelt forhandles det nå om to frihandelsavtaler som vil få vidtrekkende konsekvenser for Latin-Amerika. Både den all-amerikanske frihandelsavtalen (FTAA/ALCA) og Verdens handelsorganisasjon (WTO) berører mange temaer som ikke kun omfatter handel, slik som investeringer, privatisering, subsidier og landbruk. Motstand mot krig og den all-amerikanske frihandelsavtalen sto i sentrum under den store

marsjen under World Social Forum i Brasil. Se også s 7. Foto: Aksel Nærstad

FTAA/ALCA www.alca-ftaa.orgFTAA = Free Trade Agreement of the AmericasALCA = Area de Libre Comercio de las Americas• Lansert av Bill Clinton i 1994• Skal etter planen tre i kraft

1.1.2005• Omfatter hele Nord- og Sør-

Amerika bortsett fra Cuba

Nicaragua: ALCA truer mellombøndeneFrihandel vil normalt virke forskjellig på storbønder, mellom- og småbønder. Storbønder vil vanligvis tjene på økte eksportmuligheter. Fattige småbønder som først og fremst produserer til eget

forbruk vil ”i teorien” bli mindre berørt direkte, selv om de risikerer å bli mer marginalisert. Mellombøndene som har rundt to hektar er mest utsatt. Disse vil få mest problemer i konkurransen med utenlandsk storproduksjon og avansert teknologi. De vil ikke kunne møte dette

uten å øke investeringskostnadene med ny teknologi, noe de færreste har råd til. Alternativet er å selge jorden som dermed vil akkumuleres i stadig større enheter. Mellombøndene vil da migrere eller måtte selge arbeidskraften sin til industrien eller til storbøndene.

5

Hva sier Utviklingsfondets partnerorganisasjoner i Mellom-Amerika om frihandelsavtalen ALCA (FTAA)? Hvilke konsekvenser ser de på landsbygda blant bønder de jobber med, og deres medlemmer i kooperativer og bondebevegelser? Og hva gjør de for å prøve å påvirke prosessen?

I 2003 begynner et samarbeidsprosjekt om “campesino- kommersialisering”, hvor målet er bærekraftig alternativ handel med garanterte markeder og rettferdig minstepris. Her vil Utviklingsfondets partnere i Mellom-Amerika bidra med erfaring om nasjonal “campesino”-økonomi og handel (CIPRES), økologisk kaffe, sertifisering og samvirke (ADROH, FBC), kooperativer og kreditt (FMM) og markedsadgang (ANAI). Slike konstellasjoner prøver å finne alternativer.

Honduras: Lite informasjonFortsatt er det få grasrotorganisasjoner på landsbygda som har tilgang på informasjon om ALCA. De organisasjonene i Honduras som driver med kampanjevirksomhet mot frihandelsavtalen, har til nå rettet seg mest mot den urbane befolkningen.

ADROH, bondeorganisasjonen vest i Honduras med ca. 2500 medlemmer, sier at frihandelsavtaler som ALCA angår bonde- og indianergrupper direkte.

- Nå som ALCA-prosessen er i gang vet vi at våre lokale økonomier vil bli truet, samt miljøet, matsuvereniteten og familien. Familien mister samholdet når man ikke produserer sammen og når familiemedlemmer må reise til storbyene for å finne jobb, sier Ramiro Téllez fra Via Campesina som sammen med ADROH styret har reflektert over ALCA.

ADROH ser at det haster med å skolere medlemsmassen om ALCA og hva det vil bety for det lokale markedet og lokal økonomi.

- Det tradisjonelle landbruket er truet, og det medfører også at matkulturen endres. Store reklamekampanjer opp -fordrer allerede folk til å kjøpe importert mat, og vi frykter ytterligere press dersom ALCA blir en realitet, sier Téllez.

Costa Rica: ALCA tjener maktgruppene Benson Venegas Robinson fra partnerorganisasjonen ANAI på den karibiske kysten i Costa Rica, beskriver situasjonen som håpløs.

- Vi blir maktesløse når usynlige krefter bestemmer hvordan veien blir til. Derfor kan ALCA sammenlignes med et lokalt utrykk som sier at ”tigeren er løs, mens eselet er tjoret til treet”. Selv om avtalene sikkert gir muligheter som man kan dra nytte av, hjelper dette lite når en nasjon eller befolknings- gruppe er lite forberedt. Av talen vil i praksis gagne en liten urban gruppe med økonomisk og politisk makt, sier Benson.

- Det vi må gjøre nå er å forberede oss slik at vi best kan hindre negative konsekvenser. Vi må få tilgang til informasjon slik at vi er blir mindre ignorante. Da kan vi være vaktbikkjer i forhold til forhandlingene på regionalt nivå, sier Benson.

Nicaragua: Dårlig utgangspunktUtviklingsfondets samarbeidspartner Fundación M Fotoanolo Morales (FMM) sier at noen ser på frihandelen som en måte å gi nytt liv til en integrasjonsmodell i Mellom-Amerika som i 1960- og 1970-årene bidro til vekst. Men i dag, som ett av de fattigste landene på kontinentet, har Nicaragua et dårlig utgangspunkt for handel.

-Produksjonsvirksomheten er så dårlig koordinert at prisene per produksjonsenhet blir blant de høyeste i regionen uten at man har noe garantert

eksportmarked. Dårlig veiforbindelse, problemer med lagring av avlinger og forsinkende eksportprosedyrer gjør at Nicaragua strever, sier Carlos Garcia.

FMM har vært involvert i ALCA-prosessen på to måter. Det ene er gjennom en allianse med NGO-sammenslutningen i Nicaragua som representerer stemmen til det sivile samfunn. Det andre er gjennom Utviklingsfondets partnernettverk i regionen, ”Nettverk for alternativt samarbeid”, hvor man nå planlegger det regionale prosjektet om småbonde kom mersialiser ing. La Universidad Nacional i Managua er opptatt av denne problematikken og samordner en konsultasjonsprosess hvor FMM og andre partnere som CIPRES og FACS deler sine erfaringer.

Carlos Benavente Gomez, som jobber i Fundación Sandino, FACS. Han forteller at de siste tyve årene har det vært en voksende motstand fra folket mot de multinasjonale selskapene. Campesino-organisasjonene har gitt sterkt utrykk for at de ikke støtter frihandelsavtalene i regionen som de mener bare tekker interessene til de store selskapene. De tar avstand fra ALCA og WTOs landbruksavtale. I juli i 2002 støttet FACS det “mesoamerikanske” forumet i Managua med deltagelse fra Mellom-Amerika og Mexico. De fortsetter å være aktive i et nasjonalt nettverk for det sivile samfunn, som blant annet har forlangt at regjeringen skal være mer åpen om forhandlingene.

Alice Ennals er prosjektkoorinator for Latin-Amerika

“Tigeren er løs mens eselet er tjoret til treet”

Benson Venegas Robinson

Hvordan vil disse barna i Nicaragua bli påvirket av handelsavtalene som det nå forhandles om? Foto: Aksel Nærstad / Utviklingsfondet

6

Utviklingsfondet har sendt brev til regjeringen i forbindelse med de pågående forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon om tjenestesektoren. I det U-nytt går i trykken har følgende organisasjoner sluttet seg til brevet fra Utviklingsfondet: Mellomkirkelig råd, Care Norge, Changemaker, ATTAC, Fellesrådet for Afrika, FIVAS, WWF.

Til regjeringen

Norge og utviklingslandene i GATS-forhandlingene Norge har i de pågående forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon innen tjenestesektoren, GATS-forhandlingene, fremmet anmodninger om liberalisering av handelen med tjenester i 51 land. – over 30 av dem er utviklingsland. Anmodningene er fremmet på bakgrunn av ønsker fra norsk næringsliv. Utenriksdepartementet skriver på sine internettsider at ”Norges bilaterale forslag reflekterer de viktigste norske eksportinteressene på verdensmarkedet for tjenester.”

Det er ikke kjent for offentligheten verken i Norge eller i de landene Norge har fremmet anmodninger overfor, hva Norge har bedt om. Utenriksdepartementet har opplyst at anmodningene omfatter skipsfart, energitjenester, teletjenester, yrkes- og forretningstjeneste (bl.a. arkitekt-, ingeniør- og datatjenester),

finanstjenester, luftfartstjenester, miljøtjenester og utdanningstjenester.

Norges anmodninger til utviklingslandene er utarbeidet i nært samarbeid med norsk næringsliv som har interesser i disse landene. Bistands- og solidaritetsorganisasjoner er ikke spurt om våre syn, og får heller ikke vite hvilke anmodninger Norge har stilt.

Honørord i bistand?Norske myndigheter legger i bistandssammenheng vekt på prinsipper som partnerskap, åpenhet, godt styresett og mottakerstyring. Måten Norge nå opptrer på overfor utviklingslandene i WTO-forhandlingene bryter klart med disse prinsippene. Det er ikke strategier for fattigdomsbekjempelse eller utvikling av nasjonalt næringsliv som ligger til grunn, men norske eksportinteresser. Det er ikke utviklingslandene som fremmer forslag om å liberalisere sin tjenestehandel, men Norge. Norge vil ikke fortelle befolkningene i de landene det angår hvilke handelsliberalisering Norge ber om. Vi som i regi av bistands og utviklingsorganisasjoner daglig arbeider med bistand, matsikkerhet og næringsutvikling i disse landene, får heller ikke vite noe.

Om utviklingsland ønsker å liberalisere handelen med tjenester innen enkelte sektorer, må det være fritt opp til dem, men Norge bør ikke, være pådriver i slike nasjonale prosesser. Norge har selv bygd opp store deler av sitt næringsliv og offentlig sektor gjennom nasjonal beskyttelse. En bør ikke legge press på utviklingsland for at de skal åpne slik at utenlandske selskap skal få minst like gode betingelser som nasjonale selskaper og offentlig virksomhet.

Sektorer av vital betydningEnergitjenester er et av de viktigste områdene der Norge ønsker

handelsliberalisering i de pågående WTO-forhandlingene. Den kraftige økningen av strømprisene i Norge og den pågående debatten om virkningene av liberalisering av energimarkedet i Norge, viser med all mulig tydelighet at dette er viktig for folk flest. Også flere av de andre sektorene Norge har fremmet anmodninger innenfor, er av vital betydning. Når Norge har bedt om liberalisering av bl.a. undervisningstjenester, miljøtjenester og finanstjenester (bank og forsikring), griper en inn i grunnleggende spørsmål for landene og befolkningen.

VI BER DEN NORSKE REGJERINGEN

1. Vi ber om at alle norske anmodninger overfor utviklingsland om liberalisering med tjenestehandelen offentliggjøres slik at det kan bli en åpen, demokratisk offentlig debatt om dem både i Norge og de landene det gjelder.

2. Vi ber om at norske bistands- og solidaritetsorganisasjoner blir invitert til å delta på lik linje med norsk næringsliv i de pågående drøftingene omkring forhandlingene i WTO.

3. Vi ber Norge trekke anmodninger og krav til utviklingsland om liberalisering av handelen med tjenester.

GATS: - Trekk krav til utviklingsland

Bildet er fra en av de mange markeringene under WTO’s ministermøte i Qatar i 2001.

Internettsteder om GATSWTO: www.wto.orgUtenriksdepertementet: http://odin.dep.no/ud/ATTAC: www.attac.noInternasjonal GATS-kampanje:www.gatswatch.orgOur World Is Not For Sale:www.ourworldisnotfor sale.orgUtviklingsfondet: www.u-fondet.no/Foredrag/foredragindex.html

Privatisering av vannforsyning er et av temaene i GATS-forhandlingene. Bildet er fra en demonstrasjon under FN-toppmøtet i Johannesburg i fjor.

Vi sitter og svetter i konferanseteltet der Jean Dreze snakker om retten til mat og andre sosiale rettigheter. Det er vinter i Sør-India, hvilket betyr at det såvidt er mulig for nordboere å unngå heteslag. Dreze snakker om hvordan indiske myndigheter ikke lever opp til sine grunnlovsfestede forpliktelser. Om hvordan dette kan forklare hvorfor folk fortsatt sulter i India, som riktignok har mange munner og mette, men også har halvparten av Asias dyrkbare jordbruksareal. I hvert fall er dette hva vi tror han snakker om. Han har nemlig bestemt seg for å snakke hindi, og simultanoversettelsen fungerer ikke. Dersom vi skal dømme etter responsen fra de mange indiske tilhørerne rundt oss, snakker Dreze i hvert fall om ting som er viktige, ting som engasjerer.

Stort arrangementDette er første dag av Asian Social Forum (ASF) i Hyderabad, et arrangement som er vanskelig å beskrive i ord. Det er nesten lettere å ta tallene til hjelp: seks dager; mer enn 300 konferanser, seminarer og verksteder; ca 100 spillefilmer og dokumentarer; ca 200 kulturinnslag; 15400 registrerte delegater fra 42 land, pluss ca. 1500 frivillige, en hel del ikke-betalende deltakere, trolig omkring 20000 mennesker totalt.

Vi gir opp Dreze for denne gang, men sikrer oss en engelsk versjon av innlegget hans, slik at vi kan studere det i ro og mak på hotellrommet etterpå. Vi prøver å finne noe annet å høre på, men det er vanskelig å velge. Her berøres alt fra handel og WTO til Verdensbanken, genplyndring, jordbruk, militarisme, amerikansk imperialisme og menneskerettigheter for marginaliserte grupper. Ettersom vi er i India, er naturlig nok spørsmålet om kaste og dalitenes (de kasteløse) situasjon viktig; det samme

gjelder spørsmål om terrorisme og religiøst motivert vold. Det er langt fra enkelt å navigere verken i programmet eller på det kaotiske konferanseområdet, men vi finner da omsider et og annet seminar som verken er avlyst, flyttet, eller på et språk vi ikke forstår.

Vellykket kaosInntrykket fra den første dagen endret seg ikke mye. Den asiatiske grenen av World Social Forum-bevegelsen var et stort organisatorisk kaos. Hvorfor var Asian Social Forum likevel en sukess? Mela er et indisk ord som betegner en slags sirkusaktig festival. Indere elsker mela, og i Hyderabad fikk de fullt utbytte. Stemningen var fantastisk. Midt oppe i alt kaoset var det faktisk en slags enighet, et felleskap, en samlende idé. Her var mennesker fra hele Asia, mange av dem folk med vidt forskjellige interesser og politiske ideologier som ikke kunne tenkt seg å samarbeide om noe slikt for bare et år siden. Likevel var alle samlet i kritikken av dagens globalisering, og i troen på at en annen verden er mulig.

Til neste år blir det virkelig alvor. Da skal India etter planen avholde World Social Forum, når Porto Alegre lar stafettpinnen gå videre.

Tekst og foto: Christoffer Ringnes KlyveEn lengre versjon av denne artikkelen kan

leses i Verdensmagasinet X, nr 1/2003. Se www.verdensmagasinetx.no

7

World Social ForumFor tredje gang på like mange år ble World Social Forum (WSF) arrangert i slutten av januar i Porto Alegre sør i Brasil. Et gigantisk nettverksmøte, en kjempekonferanse og en diger protestfestival, alt dette er passende betegnelser på hva som skjer når 90 000 mennesker fra 126 land samles.

World Social Forum ble etablert som motstykke til elitens World Economic Forum i Davos, og det første WSF i 2001 samlet ca. 10 000 mennesker. Nå har Forumet begynt å leve sitt eget liv, og fungerer som en slags årssamling for den globaliseringskritiske bevegelsen.

Viktige temaer under årets Forum var trusselen om krig i Irak og handelsspørsmål, og Forumet var samlet i sin kritikk av både Bush-administrasjonens krigshissing, og Sharon-regimets undertrykking av palestinerne. Frihandel, WTO, og kanskje spesielt den amerikanske frihandelsavtalen FTAA/ALCA (se egen sak s. 4-5) var også høyt oppe på agendaen.

Det var også betydelig optimisme å spore under årets WSF. Innsettelsen av Luiz Ignacio “Lula” da Silva som president i Brasil fant sted kun noen få uker før Forumet, og Lula var selvskreven gjest. Lulas parti, PT, har spilt en viktig rolle i oppbyggingen av World Socal Forum, og det er nå knyttet stor spenning til om hvorvidt Lula kan gjøre Brasil til et fyrtårn for globaliseringskritikerne.

www.forumsocialmundial.org.br

Globaliseringskonferansen I løpet av det siste året har World Social Forum også spredd seg til andre verdensdeler, med regionale sosiale fora i både Europa, Asia og Afrika. Her i Norge hadde vi i 2001 og 2002 Globaliseringskonferansen i Oslo, med Utviklingsfondet som aktiv bidragsyter. Den siste konferansen, i månedsskiftet november/desember 2002, samlet ca. 1200 mennesker. 70 seminarer ble arrangert, og framstående representanter både for det internasjonale sivilsamfunnet og den norske regjeringen møttes til debatter, seminarer og verksteder.

Planleggingen av den neste Globalieringskonferansen er allerede i gang. 2003-utgaven vil finne sted i Folkets Hus i Oslo, fra 30. oktober til 2. november.

www.globalisering.no

Asian Social Forum i Hyderabad, India, var et organisatorisk kaos, men likevel en suksess. Klarer India å arrangere World Social Forum til neste år?

Fra avslutningsmøtet under Asian Social Forum i Hyderabad.

Folkefest mot nyliberalistisk globalisering

B - B L A D Returadresse:UtviklingsfondetNedregate 80551 Oslo

Utviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjon, sprunget ut fra Framtiden i våre hender.Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia.

Utviklingsfondet, Nedregate 8, 0551 Oslo. Tlf: 22 35 10 10 Faks: 22 35 20 60, Redaktør: Aksel Nærstad, e-post: u-fondet@u-fondet.no, internett:http://www.u-fondet.no/

Savner kaffeseremonienTraktekaffen er en del av vår stressa hverdag, mens i Etiopia er kaffe en obligatorisk del av seremonien når man får besøk eller når familie og naboer tar seg en velfortjent pause i arbeidet.

Jeg har nettopp returnert til Norge etter 10 måneder som Fredskorpser i Etiopia, i prosjektet ”Frivillige for bærekraftig utvikling” der Utviklingsfondet er en av partnerne. Etiopia er et spennende og veldig annerledes land og jeg savner familie og venner i mitt andre hjem. Mekelle er den største byen i nordprovinsen Tigray. Familien jeg bodde hos var veldig omtenksom og de gjorde alt for at jeg skulle trives. Ikke siden jeg var liten og hadde øreverk har jeg opplevd så omtenksomme og hjelpsomme mennesker. Spesielt når jeg fikk mageproblemer, noe som gjentok seg ofte.

Språket, tigrinsk, er vanskelig å lære og jeg savnet veldig å kunne prate med alle rundt meg. Derfor ble jeg så glad i kaffeseremoniene. Det tar gjerne to timer å lage tre runder med små kopper kaffe, og mens en av de unge damene forbereder

kaffen, sitter vi andre å småprater eller slapper av med en liten høneblund på gulvet. Dette var en helt avslappet måte å lytte til språket, observere kroppsspråket, og med engelsktalende venner til stede fikk jeg endelig kommunisert litt med de etiopiske damene, som veldig sjelden snakker engelsk. Luktene i rommet av kaffe og røkelse, den stemningsfulle atmosfæren og kaffen i seg selv, kan ikke beskrives med ord. Det må bare oppleves.

Heidi Neilson

Fredskorpsdeltakerne Hilde Halland og Enrique Plaza González som har arbeidet ved henholdsvis Mekelle University og REST (Relief Society of Tigray) i Tigray i Etiopia er akkurat kommet hjem. Deres ti måneders uteopphold har vært en opplevelse for livet og du kan lese mer om dem på deres internett sider hos Fredskorpset på:http://www.fredskorpset.net

Hefte om matsikkerhet,matsuverenitet,og retten til mat

Utviklingsfondet har utgitt et hefte med organisasjonens egen plattform for arbeidet med retten til mat og matsikkerhet, og andre dokumenter som styret har sluttet seg til innenfor samme tema. Det kan bestilles for kr 50,- inklusive porto, eller lastes ned gratis fra Utviklingsfondets internettsider.

Utviklingsfondet feirer i år sitt 25 års jubileum! Det vil bli fl ere arrangementer gjennom hele året som vil markere jubileet. Et av høydepunktene blir en dagskonferanse som avsluttes med festmiddag. Arrangementet skal være på Henie Onstad kunstsenter i Bærum. Alle er velkommen.

Programmet er ikke klart enda, men arbeidet for å sikre både retten til mat for alle, og miljøet, vil stå i fokus. Det vil bli gode innledere, god kultur, god mat, og mange hyggelige mennesker. Nærmere informasjon vil bli lagt ut på internett.

Ta også gjerne kontakt per telefon for nærmere opplysninger.

Pris for seminaret med lunsj og festmiddag: kr 450 Pris uten festmiddag: kr 200.Meld deg på!

ECsoft, Utviklingsfondets nye bedriftssponsor, har på eget inititativ startet et årlig arrangement “JazzAid”. 29de januar gikk den første konserten av stabelen på “Gamla” (Stortorvets Gjestgiveri) i Oslo. Av billettinntektene gikk 75% til Utviklingsfondet, og 25% gikk til den unge jenta, Ynghild Solholm, fra Asker. Hun jobber for tiden blant fattige i Zimbabwe. Vi takker Gamla som stilte med gratis lokaler, og Stortorvets Gjestgiveri for rabatterte matpriser. Et av bandene var ECsoft sitt eget husband. Det andre var Majken Swing Society, tydelig inspirert av Ella Fitzgerald. Begge bandene spilte gratis og gjorde kvelden til en kjempeopplevelse. Det kom godt over 100 personer, ikke minst mange fra ECsofts nettverk. Vi takker alle for innsatsen og gleder oss allerede til neste år.

Artikler fra fredskorpsdeltakere

JazzAid 2003

Sett av 12. juni til 25-årsfeiring!