1•2

00

1

Den internasjonale kvinnedagen•Vanskelig og spennende for Nicaragua •På slettene i Dghe•Bruk og bevaring av biologisk mangfold • Nødhjelp til Somalia

U-NYTT

2

Akkurat nå

En ny verden er mulig

World Social Forum som nylig ble av-holdt i Porto Alegre i Brasil med ti tusendeltakere fra frivillige organisasjonerover hele verden, kan komme til å bli stå-ende som et historisk vendepunkt. Foru-met ble avholdt under mottoet En nyverden er mulig!

Forumet ga noen politiske signaler ogutfordringer som bør føre til omfattendediskusjoner og omlegging av kursen imange norske organisasjoner om de føl-ges. Det holder ikke lenger å påpeke fat-tigdommen og problemene i verden. Ogdet holder ikke lenger å protestere motden kursen de multinasjonale selskapeneog institusjonene fører. Det er nødvendigå sette søkelyset på hva som er drivkrefte-ne bak utviklingen, å gå i mot hele det«vedtatte» utviklingskonseptet, og å ut-vikle radikale alternativer. Tør fagfore-ninger, humanitære organisasjoner, mil-jøorganisasjoner og andre ta denne ut-fordringen?

Selv om det ikke var noen felles platt-form eller slutterklæring i Porto Alegre,så var det ingen tvil om at forumet varsamlet om en klar motstand mot den ny-liberalistiske politikken som dominererverden og Bretton Woods-institusjonene(Verdensbanken, IMF og WTO), og etsyn om at det er ulike, motstridende in-teresser i verden, – ikke bare ulike syn ogvurderinger. Det er nok langt i fra noealle norske frivillige organisasjoner erenige om. Forhåpentligvis stimulerer for-umet i Porto Alegre til mer diskusjon omslike overordnede spørsmål også i Norge.

World Social Forum pekte framovermot et annet samfunn der hensynet tilnaturen og menneskenes behov styrer ut-viklingen. Det er en stor utfordring til fri-villige organisasjoner og ulike miljøer ådrive fram debatter om alternativer tilden samfunnsutviklingen som er nå. Fri-ends of the Earth som Naturvernforbun-det i Norge er medlem av, la under foru-met fram et dokument med tittelen«Fram mot bærekraftige økonomier – enutfordring til den nyliberalistiske økono-miske globaliseringen.» Det er behov forslike diskusjoner. Tør organisasjoneneutfordre hele samfunnsutviklingen, ellerer en fornøyd med å påpeke de verste ut-vekstene?

Aksel Nærstad

Nødhjelp til SomaliaI november 2000, etter en periodemed forhandlinger og undersøkelser,fikk Utviklingsfondet en bevilgningfra Utenriksdepartementet for byg-ging av brønner i Somalia. Dette ar-beidet vil gjennomføres i samarbeidmed en lokal organisasjon, Somali De-velopment and Rehabilitation Organi-sation (SDRO), og er en spennendeutfordring for oss.

Afrikas Horn har lenge vært et pri-oritert område for Utviklingsfondet ,og vi har hatt et ønske om å spre ossnoe mer på land og organisasjoner in-nenfor dette området. Somalia er etland som har opplevd borgerkrig oganarki sammenhengende i over 12 år,og de menneskelige lidelser på grunnav situasjonen er selvsagt enorme.

I slutten av januar var Arvid Sol-heim, leder for Prosjektavdelingen i

Utviklingsfondet, på besøk i Mogadis-hu og i prosjektområdet Mudug i densentrale delen av landet. Dette er ettørt savanneområde, som strekker segfra grensen til Etiopia og ut til kysten.Han fikk et godt inntrykk av arbeids-forholdene i Somalia, og forsikringerfra de lokale eldreråd om at man skullekunne arbeide trygt. Han møtte ogsåmedlemmer av den nyutnevnte sen-tral-regjeringen, som ga sin fulle støttetil arbeidet. Utviklingsfondets partner,SDRO, har en god infrastruktur ogstab, med den nødvendige kapasitet tilå gjennomføre byggingen av de to bo-rehullene med pumper som er planen iførste omgang. Vi har gode forhåp-ninger om at dette vil bli et svært vel-lykket tiltak, som vil gi et stort antalltrengende familier adgang til den vik-tigste ressursen av alle, nemlig rentvann i tilstrekkelige mengder!

Forsidebildet er fra Etiopia (se side 5),og er tatt av Aksel Nærstad.Bildet tilvenstre viser Berge Furre og en repre-sentant for de jordløses bevegelse i Bra-sil (MST) på World Social Forum i Brasil(se lederartikkel). Foto:Aksel Nærstad

Fra området i Somalia der Utviklingsfondeet skal yte nødhjelp gjennom So-mali Development and Rehabilitation Organisation (SDRO). Foto: Arvid Solheim

Møte med Bunker RoyNylig avholdtUtviklings-fondet etmøte medBunker Royfra India.Han er førstog fremstkjent for sittarbeid rela-tert til «Em-

powerment and capacity building forpoor communities.» Roy er initiativ-taker til og leder av « the BarefootCollege». Han har også engasjert seg imot utvinningen av bauxitt i Orissa,prosjektet der bl.a. Nork Hydro er in-volvert. Se mer informasjon på inter-nett: www.barefootcollege.org

Nye i stabenKnut H. Hedløv (42)er nyansatt i Utvik-lingsfondet som mar-kedsansvarlig nærings-liv. Han er siviløko-nom og har bred erfa-ring fra salg- ogmarkedsføring fra uli-ke bransjer, blant an-net fra reklamebransjen samt egenvirksomhet innen relasjonsbyggendetiltak for bedrifter. Han er tidligere va-ramedlem i Utviklingsfondet`s styre.Rosalba Ortiz skal ar-beide for Utviklings-fondet i seks månedermed oppfølging av or-ganisasjoner og pro-sjekter i Latin-Ameri-ka. Hun er ressursøko-nom fra Costa Rica oghar bodd i Norge i ett år.

To nye sivilarbeidere har også nyligbegynt hos Utviklingsfondet; FrodeSundnes, Harald Westerweld. Vi øn-sker alle fire velkommen!

Lautaro Sanidino Montes som er planleg-gings- og prosjektdirektør i FundacionAugusto C. Sandino (FACS) i Nicaragua,var nylig på Norges-besøk. Jens Stolten-berg kjenenr han fra den tiden vår nåvæ-rende statsminister var leder for AUF ogaktiv i solidaritetsarbeidet for Nicaraguaetter revolusjonen i 1979. Lautaro var på1980-tallet leder for den internasjonaleavdelingen av Jovenes Sandinistas 19 deJulio, ungdomsbevegelsen til sandinist-partiet som sto i spissen for revolusjonenog som satt med regjeringsmakten framtil 1995. Fra 1991 til 1993 var Lautaro le-der for den internasjonale avdelingen tilsandinistpaertiet, FSNL.

«FACS er et barn av revolusjonen ogsandinistbevegelsen,» sier Lautaro, «menpå begynnelsen av 1990-tallet ble vi enuavhengig organisasjon. Vi spør ikke omfolk er liberalere, konservative eller sandi-nister, om de er katolikker, protestanter el-ler ateister. Vi arbeider sammen med fatti-ge mennesker, for fattige mennesker uan-sett politiske og religiøse oppfatninger.»

PengebehovDen viktigste grunnen til Lautaros besøk iNorge og andre skandinaviske land, varjakt på nye samarbeidspartnere som kanstøtte arbeidet til FACS økonomisk. «Ut-viklingsfondet har helt fra midten av1980-tallet vært en av våre viktigste støt-tespillere, og står i dag for en stor del avden økonomiske støtten FACS får. Vi erutrolig takknemmelige for den solidarite-ten folk i Norge viser bl.a. gjennom å gipenger til Utviklingsfondet. Men vi treng-er mer penger for å kunne gjøre en størreinnsats for befolkningen i Nicaragua. fat-tigdommen er utrolig stor, og den vok-ser,» sier Lautaro.

Nye kontakterDet er for tidlig å si om Skandinavia-be-søket gir FACS et bedre økonomisk fun-dament, men det har i alle fall gitt en delinteressante nye kontakter, bl.a. innenfornæringslivet. Lautaro understreker ogsåat samtalene med Utenriksdepartementetog NORAD var veldig verdifulle og kon-struktive.

Aksel Nærstad (tekst og foto)

Vanskelig og spennende for Nicaragua

Det var ikke for å møte sin gamle venn ogkampfelle Jens Stolten-berg han kom til Norge.Men det korte oghjertelige møtet medstatsministeren satteen ekstra spiss på besøket

3

Bildet er fra Esteli-området nord i Nicaragua der Utviklingsfondet støtter prosjek-ter gjennom FACS.

Lautaro SandinoMontes er plan-og prosjektdi-rektør i FACS.

Spennende valgDet skal være parlaments- og presi-dentvalg i Nicaragua i november, ogdet er store muligheter for at sandin-istpartiet FSLN med den tidligere pre-sidenten Daniel Ortega i spissen, igjenvil vinne tilbake makten. Ikke minstga resultatene ved lokalvalget i fjorsandinistene håp. Da vant FSLN tolvav seksten fylker, inklusive hovedsta-den Managua, Matagalpa, Estelí, Chi-nandega, León, og overraskende ogsåområdene Puerto Cabezas og Bluefi-elds på atlanterhavskysten.

Det er fortsatt mange usikkerheterknyttet til valget i november. Det ervanskelig å spå oppslutningen om Par-tido Liberal Constitucionalista (PCL)siden den sittende presidenten Arnol-do Alemán Lacayo fra PCL ikke kanstille til valg i henhold til landets lover.De konservative har nå dukket oppsom en tredje kraft, og de prøver å fåden tidligere presidenten Violeta Bar-rios de Chamorro, til å stille opp. «Ni-caraguas bestemor» som hun kalles,har foreløpig sagt at hun ikke er aktu-ell, men mange tror det bare er et spill.Aksel Nærstad

NicaraguaNoen faktaAreal . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 254 km2

(Ca 1/3 av Norges størrelse)Folketall . . . . . . . . . . . . 4,9 mill. (1996)Hovedstad . . . . . . . . . . . . . . . Managuabnp pr. innbygger . . . . usd 380 (1996)(Norge: usd 34 510)hdi- rangering 1998 (av 174) . . . . 121Dyrket land . . . . . . . . . . . . . . . 850 km2

Bruksfordeling av landet:– dyrkbar land . . . . . . . . . . . . . . . . .9 %– avlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 %– beitemark . . . . . . . . . . . . . . . . . .43 %– skog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35 %– annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 %

Fattigdom:I 1990 levde 16 prosent av befolkning-en i ekstrem fattigdom og 62 prosent ifattigdom (inklusive de som lever iekstrem fattigdom).I 1998 var tallene endret til 46 prosentsom lever i ekstrem fattigdom og 82prosent som lever i fattigdom.

Analfabetisme:1990: 25 prosent1998: 34 prosent

4

Hva er hovedutfordringene for kvinnene ideres land?Teamrat Belay (nestleder i WAT): Siden vier i rekken av de mindre utviklede lande-ne i verden, er fattigdommen vår hoved-utfordring. I følge Human DevelopmentReport 2000 er Etiopia rangert som nr171 av 174 land, med et brutto nasjonal-produkt per innbygger på USD 283 forkvinner og USD 764 for menn. Et anslagpå 75 prosent av befolkningen har ikketilgang til forsyning av rent vann, 45 pro-sent har ingen tilgang til helsetjenester, og81 prosent har ingen adgang til sanitærefasiliteter. Gjennomsnittelig lese- og skri-vekyndighet for befolkningen over 15 årer regnet som en nøkkelindikator for ut-vikling og levestandard. Den er 30,5 pro-sent for kvinner og 42,1 prosent for menni Etiopia. 80 prosent av befolkningen eravhengig av landbruket og den alvorligeeroderte og utpinte jorda som ikke får til-strekkelig nedbør. Vår hovedutfordring erden kroniske fattigdommen.

Kahandawa (styrele-der i FIOH): Mangelpå sosial sikkerhet. Fordet første; som et pa-triarkalsk samfunn,blir eiendom overførttil menn dersom eien-domsforholdene ikkeer skriftlig nedtegnet

med noe annet. Dette er veldig tydelig nårdet gjelder statsstøtte og leie. Dette gjør atmange kvinner blir fattige, spesielt hvis deikke har noen andre inntektskilder ennjorda. For det andre; seksuell vold og an-nen vold mot kvinner øker. Som et resul-

tat av det, er det veldig utrygt for kvinnerå reise alene. Vold mot kvinner i familieneøker også, og det meste av det blir, av for-ståelige årsaker, aldri rapportert.

Hva er de viktigste kvinnene i deres landhar oppnådd de siste tiårene? Teamrat Belay: Det viktigste Women’s As-sociation of Tigray (WAT) har oppnåddde siste tiårene har vært å sikre retten til

land, sosiale og politiske rettigheter etc.WAT yter viktige bidrag til den nasjonaleutviklingen i Tigray. Noe av det viktigstevi har oppnådd består i organiseringen ogmobiliseringen av kvinner i forskjelligeutviklingsaktiviteter. 90 prosent av med-lemmene deltar aktivt i arbeid med beva-ring av jord og vann, skogplanteprosjek-ter og andre liknende aktiviteter.Kahandawa: Innenfor servicesektoren harkvinner fått like jobbmuligheter sommenn. Det er faktisk slik at kvinnene do-minerer arbeidsmarkedet. Det er en egenminister i regjeringen for kvinnespørs-mål. Det viser at regjeringen ser at det mågis spesiell oppmerksomhet til kvinne-spørsmål.

Hvordan arbeider deres organisasjon medkvinnespørsmål og kjønnsrelaterte spørs-mål?Teamrat Belay: WAT arbeider mye medkvinnespørsmål. Kvinner blir undervur-dert og er underrepresentert i politikk ogder avgjørelser tas så vel som i sosiale- ogøkonomiske sektorer. Vi har derfor de sis-te tiårene arbeidet med å eliminere slikeproblemer. Fordi vi har fokusert så sterktpå kjønnsspørsmål, blir endelig kvinnersstatus og rettigheter gitt oppmerksomhet

I forbindelse med deninternasjonale kvinne-dagen 8. mars har U-nyttstilt noen spøsmål til toav våre samarbeid-organisasjoner, Women’s Associasion of Tigray (WAT) i Etiopiaog Future in Our Hands(FIOH) på Sri Lanka.

Internasjonalkvinnesolidaritet

Bildet viser restauranten som Women’s Association of Tigray (WAT) driver i byenmekelle i Tigray. Utenfor står lederen for WAT, Kidusan Nega, og nestlederen Tam-rat Belay som er intervjuet i artikkelen. U-nytt beklager at vi ikke har et portrett-bilde av Tamrat Belay. Foto: Aksel Nærstad

Produksjon og salg av sopp er blitt enviktig inntektskilde for kvinner i selv-hjelpsgrupper på Sri Lanka. På bildetpakkes soppen. Foto: Aksel Nærstad

på de politiske, sosiale og økonomiskeområdene.

WAT har arbeidet mye også med å for-bedre lovverket i Etiopia, bl.a. familielo-ven, slik at kvinnenes rettigheter blir lov-festet. WAT oppmuntrer også medlem-mene sine til å delta i det nasjonale og re-gionale parlamentet, og også på kommu-ne- og landsbynivå. Gjennom dette erkvinnene i Tigray i stand til å delta aktivti utformingen av grunnloven og i valge-ne.Kahandawa: Kvinnespørsmål er en av deviktigste aktivitetene til organisasjonen.Vi anstrenger oss spesielt for å motiverekvinner og menn på landsbygda og påplantasjene til åpent å diskutere kvinne-nes stilling, og for å sette i gang tiltak somkan forbedre kvinnenes posisjon. Orga-nisasjonen gjennomfører trening og se-minarer på lokal- og distriktsplan for åforandre holdningen til politikere når detgjelder kvinnenes stilling.

Hvor mange prosent av staben og ledelsen ideres organisasjon er kvinner?Teamrat Belay: Alle i ledelsen av WAT erkvinner, og over 70 prosent av staben erkvinner.Kanadawa: 21 av 37 personer i staben erkvinner (56%). På nivået av assistenter tilkoordinatorene er 2 av 5 (40%) kvinner. Ide lokale organisasjonene som er dannetunder FIOH, så er 70 prosent av leder-skapet kvinner.

Har datoen 8. mars noen spesiell verdi ellerbetydning for dere?Tamrat Belay: Det er virkelig en stor ærefor oss å peke på betydningen av kvinne-dagen 8. mars, spesielt for oss som leveret sted med forferdelig fattigdom ogmindre oppmerksomhet for kvinner. 8.mars-initiativer er ikke begrenset til suk-sessfull implementering av kjønsspørs-mål. Samarbeid mellom kvinner fra ulikehjørner av verden definerer og støtteropp om global handling. Vi kan faktisk siat vi nyter godt av kvinnedagens mål oghensikt. Vi, kvinnene i Tigray, har hvertår en varm feiring av 8. mars med de-monstrasjoner og tradisjonelle seremo-nier med servering av forfriskninger.Kahandawa: FIOH deltar vanligvis i ar-rangementer på den internasjonale kvin-nedagen på distriktsnivå og nasjonalt. Viorganiserer også lokale diskusjoner omkjønnsrelaterte spørsmål i tiden rundt 8.mars.

BirøkterskenVi måtte gå de siste tre-fire hundre me-terene til huset hennes. Noen bilvei fan-tes ikke. Selv gikk hun et par timer hvervei når hun skulle på markedet å selgehonning eller kjøpe det nødvendigste.Stolt viste hun fram bikuben som haddegitt familien et bedre liv.

Det er enkle kår hos Teyele Desfa. Påkjøkkenet står det noen leirfat og -kruk-ker ved siden av det åpne ildstedet..Noen få egg ligger på ei hylle og et spannmed melk står på gulvet. På en knagg isove- og oppholdsrommet henger to-treklesplagg. Det er de eneste klærne vi kanse utenom dem hun, mannen og de fireungene har på seg. Likevel er Desfa ogfamilien ikke blant de dårligst stilte –selv om forskjellene mellom folk er småi Tigray i Nord-Etiopia i forhold til defleste andre utviklingsland. Det er«bare» en halv time å gå til vannpumpader hun kan hente reint vann, de har eiku, og hun har fått opplæring i birøkt oglån til å kjøpe en koloni med bier.

400 000 kvinnerTeyele Desfa er et av 400 000 medlem-mer i kvinneorganisasjonen Women’sAssociation of Tigray (WAT). Det er enimponerende organisasjon i et av de fat-tigste områdene i et av de fattigste lan-dene i verden. Sult er noe en stor del avde 3,3 milloner innbyggerne i Tigray harerfart i løpet av de siste tiårene.

Desfa er med i ei lokalgruppe av WATsammen med tjue andre kvinner i om-rådet. Det er ca 2600 innbyggere i tabia-nen (kommunen) Abrathe Astiba, ogdet er 450 medlemmer i WAT fordelt på15 lokalgrupper. Gruppene har møterannenhver uke.

520 kroner i lånDesfa forteller at hun har meldte fra ilokalgruppa si i WAT at hun ønsket væremed på kurs i birøkt, og ta opp lån for åkunne sette i gang;

– Jeg var en av de heldige som bleplukket ut. Jeg fikk opplæring i hvordanjeg skulle drive med birøkt for to år si-

den, og har lånt 520 birr (tilsvarende ikroner) til å kjøpe en bikoloni og det ut-styret jeg trenger.

Utstyret hun snakker om er en plast-bolle, et desilitermål av plast og et me-tallfat. Bikuben har hun og mannen la-get selv. Ikke med lite stolthet fortellerhun at lånet pluss renten var ferdig til-balkebetalt for et halvt år siden.

– Tre ganger i året tar jeg ut honning,og hver gang får jeg 30-40 kilo. En tre-djedel bruker vi selv, og resten selger jeg.Prisen jeg får på markedet varierer mel-lom 17 og 25 birr per kilo.

For oss virker en årsinntekt fra hon-ningsalget på ca 1300 kroner som lite,men for Teyele Desfa og familien er detet stort beløp. De kan få kjøpt ei ku, eller20 geiter for det. Det tilsvarer tre må-nedslønner for en lærer eller sjåfør.

– Vi har fått det mye bedre etter at jegbegynte med birøkt. Det er vanskelig åklare seg med bare fi hektar jord, og i årer det dårlige avlinger på grunn av tør-ken. Nå ønsker jeg meg et nytt lån så jegkan kjøpe to bikolonier til.

Aksel Nærstad

5

Teyele Desfa er en av de 400 000medlemmene i Women’s Associationof Tigray. Foto Aksel Nærstad

• Jenter og kvinner utgjør 80% av denfattigste delen av verdens befolkning

• Mellom 80 og 90 % av de fattigste fa-miliene har kvinnelige eneforsørgere

• Rundt en fjerdedel av verdens voksnebefolkning er analfabeter – to av tre erkvinner

• Kvinner og jenter utfører to tredjedelerav alt arbeidet som utføres i verden. Demottar 5% av verdens inntekter.

• To tredjedeler av arbeidet kvinner ut-fører er ulønnet

• Kvinner i Afrika produserer 80% avmaten

• Kvinner i utviklingsland diskrimineresi forhold til å kunne ha eiendomsrett.Flesteparten har ikke lov til å eie denjorden de dyrker.Kilde: Opplysninger fra hjemmesidenetil Fokus: www.fokuskvinner.no

Lederen for Women’s Association ofTigray, Kidusan Nega

Kvinner – noen fakta

Det er flere problemer knyttet til denneutviklingen. I områder med god tilgangpå vann og andre innsatsfaktorer, har ris-dyrking i økende grad blitt avhengig av etbegrenset antall promoterte frøsorter. Av-lingene øker ofte sterkt i den første perio-den etter at disse sortene tas i bruk. Menderetter følger ofte nye problemer medskadedyr, insekter og sykdom. Resultateter en ond sirkel hvor økt bruk av plante-vernmidler fører til økende motstands-kraft blant skadegjørerne.

I marginale områder, der tilgangen påvann og gjødsel er begrenset, eller dårli-gere jordsmonn, gir heller ikke de pro-moterte sortene så store avlinger somforventet.

Et kanskje større problem, er at detsjelden eller aldri investeres i utvikling avbøndenes egen kunnskap. De trekkes ikke

aktivt med i utviklingen av landbruket,men behandles som passive mottagere avny og kostbar teknologi.

Over hele sørøst Asia er bønder blittovertalt til å ta ibruk de nye frøsortene.Dette har skjedd uten noen diskusjon omde langsiktige kostnadene som bare noenfå bønder har ressurser til å klare. I kam-panjene for de nye frøsortene er ikke detgenetisk mangfoldet viet noen oppmerk-somhet. Dette skjer på tross av at lokaleproblemer kunne blitt håndtert mer bæ-rekraftig gjennom lokal tilpasning ennved masseproduserte løsninger.

BUCAP (Biodiversity Use and Conser-vation Asia Programme) har tatt fatt iproblemene ved redusert genetisk mang-fold og i behovet for å involvere bøndeneselv i landbruksutviklingen. Programmeter et samarbeide mellom Utviklingsfon-det, vår mangeårige partner SEARICE påFilippinene, og nasjonale organisasjoner iVietanm. Laos og Bhutan.

Hovedaktiviteten i BUCAP er at bøn-dene skal få tilgang til et genetisk mer va-riert plantemateriale. Samtidig videreut-vikles bøndenes tradisjonelle kunnskaperom frøvalg, planteavl og foredling. BU-CAP setter igang opplæringsprogrammersom omfatter valg, rehabilitering og for-bedring av rissorter tilpasset lokale for-hold. Arbeidet er basert på deltagendeforsøksvirksomhet der bøndene selv utfø-rer eksperimenter og tar avgjørelser ba-sert på egne observasjoner og systematiskanalyse, en virksomhet med paraleller tillandbrukets forsøksringer i Norge).

For å sikre at resultatene kan føres vi-dere, samarbeider BUCAP med offentligerådgivnings-tjenester. Særlig viktig er denasjonale Integrated Pest mangement(IPM) programmene. Deres «Farmers’ Fi-eld School» modell er lagt til grunn foropplæringsprogrammene i BUCAP. IPM-

programmene er underlagt de nasjonalelandbruksdepartementene og er en inn-fallsport for å påvirke landbrukspolitikk imer bærekraftig retning.

Resultatene etter første år med BUCAP(2000) er oppmuntrende. Åtte Farmer Fi-eld Schools ble gjennomført og deltagere-ne er full gang med egne eksperimenter.Flere FFS er planlagt og erfaringene fraførste runde gir verdifulle tilskudd til denvidere gjennomføringen av prosjektet

Waranoot Tungittiplakorn, Koordinator,Utviklingsfondet (tekst og foto)

6

Bruk og bevaringI kjølvannet av «dengrønne revolusjonen»er antallet sorter av risi Asia de siste 30 åreneblitt betydelig redusert.Dette er et resultat avmassive kampanjer forå få bøndene til å ta ibruk noen få nye sortersom gir spesielt storeavlinger.

Fakta om BUCAPPeriode: første fase 2000-2004Område: Vietnam, Laos og BhutanStøtte fra noradÅr 2000: nok 1 million ÅR 2001: nok 1,5 millionerFormål: Bedre bruk av det genetiskemangfoldet

Viktige aktiviteter• Utvikle treningsprogram• Utdanne lærere• Gjennomføre Farmer Field Schools i

valg og utvikling av rissorter• Sikre bøndene tilgang til et variert

plantegenetisk materiale• Dokumentere bøndenes bidrag til beva-

ring og utvikling av plantegenetisk ma-teriale

• Arrangere nasjonale og regionale kurs• Arrangere utvekslingsordninger for

både bønder og lærere• Forfekte de politiske synspunkter pro-

grammet bygger på

Farmer Field School En farmer field school er en gruppe på25-30 bønder i én landsby. Disse møtesén morgen hver uke gjennom hele ris-se-songen. Hver FFS har et forsøksfelt på1000m2 (ett mål) delt opp i eksperi-mentfelter og øvingsfelter. Bøndene ar-beider i grupper på 5-6 personer. Hveruke gjør de observasjoner

i forsøksfeltene, oppsummerer, analy-serer og vurderer resultatene.

Bøndene som deltar i en FFS utførerogså eksperimenter. Dette kan for ek-sempel være ulike tiltak når det er opp-stått skader. Deltagerene etablerer insek-thager for å studere predasjon, parasitterog effekten av plantevernmidler. Innen-for BUCAP er det startet opp aktiviteterfor bevaring og utvikling av sortsmang-foldet.

Gjennom gruppeprosesser styrkessamholdet mellom bøndene. Arbeideromfatter også formidling av erfaringfergjennom folkelige media. I Vietnam ale-ne har mer enn 400,000 risbønder del-tatt på mer enn 15.000 Farmer FieldSchools.

av biologisk mangfold

7

I skyggen fra stråtaket satt vi på våre lavekrakker og drakk te og pratet i landsbyenAdribrihim. En håndfull menn fra lands-byen satt sammen med oss. Stemningenvar lun og avslappet. Kvinnene som drevden lille kaféen, drev med sitt i bakgrun-nen. Lunchen ble forberedt med oppde-ling av kjøtt og grønnsaker, og steking avinjera – store svampaktige pannekaker la-get av sorgum-mel, som er hovedingredi-ensen i kjøkkenet i store deler av Eritrea.To kvinner med esel ruslet forbi. Er pargeitekillinger kommer nysgjerrig bortom,før de hopper og danser videre. Litt lengreute på sletta kommer et par kameler du-vende med store vedfang bundet fast påryggen. Det er lett å forstå hvorfor de blirkalt ørkenens skip.

Mennene fortalte om de gode resulta-tene fra graving av en kanal og fordelingav vann på noen av åkerlappene. 31 fami-lier i området hadde nytt godt av irriga-sjonen. På afrikansk vis hadde landsbyendiskutert seg fram til enighet om hvemsom burde få fordelene av vannet. Forde-ling og omfordeling av jord skjedde utenkonflikter. Vi fikk et enkelt eksempel påhvordan det afrikanske konsensusprin-sippet virker. En tok den tiden det treng-tes på å finne ut av problemene og kom-me fram til enighet.

I fjor var det brukbare avlinger, men iår kom regnet seint. Det burde ha kom-met i juli, men kom først en måned seine-re, og da kom det for lite. «Geite- og saue-flokkene vil nok finne mat,» sier HumesOsman Dirar, «men de som har mye kveg,må nok dra til Sudan om et par måne-der.» Det blir i så fall ikke første gangen.Det er helt vanlig at de ca ti prosentene avfamiliene som eier 20 til 100 kyr sendernoen av familiemedlemmene på vandringsammen med dyra til bedre beitemarker iSudan i tørketida. De bruker nesten enmåned på marsjen, blir i Sudan 4-5 må-neder, og en måned på tilbaketuren. Detvirker ikke som turene er en plage. Men-nene forteller med varme og latter om åvandre med kvegflokkene.

Dyrene er viktig her på det tørre slette-landet nord-vest for hovedstaden Asma-ra. Vi bryter opp fra tedrikking og samta-ler, og drar lengre ut på slettene. Jeg vil hanærbilder av et par kvegflokker, men bliradvart mot å gå nærmere. Et par okserskuler stygt på meg. En gjeter dukker oppog blir fortalt om vårt ærend. Da er detbare å komme nærmere. Det virker somflokken forstår gjeterens syngende rop.Sier han til dem at de må oppføre segpent, fordi det er en utlending som vil tabilder av dem? Det virker sånn.

Litt lengre bort på sletta driver ensauegjeter en flokk på et par hundre dyr.De løper forskremt i alle retninger da vikommer kjørende. Vi stopper bilen, oggjeteren kommanderer sauene tilbake iflokken. Som en general kommandererhan dem. Flokken stopper opp mens visnakker med gjeteren. Så kommandererhan dem videre, og hele flokken bevegerseg i den retningen han vil de skal gå. Vistår der måpende av beundring. Gjeterenutstråler ro, verdighet og stolthet.

Aksel Nærstad (tekst og foto)

Daglig leders kommentar:

Organisasjonenei det sivile samfunn

var tema for et seminar i NORAD 15.og 16. Januar i år. Her fikk organisa-sjonene kritikk for å ha mistet evnetil nytenkning når det gjelder per-spektiver, metoder og resultater.Vihar blitt for nærsynt opptatt av våreprosjekter og glemmer bort de sam-funnsmessige utfordringene i de lan-dene vi arbeider.

Utviklingsfondet tar kritikken påalvor.Våre prosjekter skal bidra til åbygge bærekraftige samfunn.Vi erblant annet i gang med å utvikle etprogram for «forvaltningsutviklingnedenfra». Målet er økt samarbeidog gjensidig læring mellom vårepartnerorganisasjoner og lokalfor-valtningen, – et kommunestyre i Hon-duras, et lokal miljøkomite i Nepaleller et landsbyråd i Etiopia. Ideener at prosjektene i tillegg til å mobili-sere folk selv, også skal bidra til åstyrke lokaldemokrati og folkeligdeltakelse. Prosjektene får et mer ty-delig samfunnsbyggende siktemål,samtidig som vi beholder Utviklings-fondets grunnleggende filosofi, at ut-vikling skjer nedenfra og opp.

Til høsten skal Utviklingsfondetevalueres av NORAD.Vi har formu-lert 4 kriterier vi ønsker bli vurdertpå. De gjelder vår:

Troverdighet, at vi har en fagligstyrke og et solid, idellt verdigrunn-lag.

Etterettelighet, at vi holder våreforpliktelser og er til å stole på forpartnere og givere.

Gjennomsiktighet, at alle økono-miske forhold er åpne for innsyn.

Effektivitet,at vi skaper gode resul-tater for private og offentlige midler.

Vi går til evalueringen med viljetil å lytte for å bli bedre.Vi har ingen-ting å skjule, men alltid mye å lære.Vi håper og tror på positive svar påalle kriteriene. Det skal våre givere,våre partnere i sør og NORAD trygg-het for at Utviklingsfondet også i åre-ne framover vil være en viktig støtte-spiller i arbeidet for verdens fattigeog deres rettigheter.

Bjørn LindgrenDaglig leder

På slettene i Dghe

C - B L A D Returadresse:UtviklingsfondetNedregate 80551 Oslo

Utviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjon, sprunget ut fra Framtiden i våre hender.Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia.

Utviklingsfondet, Nedregate 8, 0551 Oslo.Tlf: 22 35 10 10 Faks: 22 35 20 60, Redaktør: Aksel Nærstad,e-post: u-fondet@u-fondet.no, internett:http://www.u-fondet.no/

Vi sliter, - men tusentakk til dere...Tusen takk til alle dere som støttet ossgjennom fjoråret. Det er dere somgjør det mulig å gjennomføre prosjek-tene, og vi takker på vegne av alle demsom har fått en lettere hverdag gjen-nom det dere bidrar med.

Men, til tross for dere som er trofas-te, så sliter vi. I fjor klarte vi ikke å sam-le inn det vi hadde som mål. Vi engsteross litt for fremtiden, den dagen midle-ne fra TV-kampanjen, Miljø for livet, erbrukt helt opp. Fra neste år er detstopp. Det er nå vi må legge grunnla-get for å kunne klare oss videre. Vi hå-per alle dere som kjenner oss vil bidramed det dere kan. I løpet av året vildere få nærmere informasjon om situa-sjonen, og er det noen som har godeideer til tiltak som kan skaffe flere mid-ler, tar vi gjerne i mot råd og tips. Dukan enten skrive til oss, ringe, eller sen-de mail til elisabeth@u-fondet.no

Vi hadde håpet at flere ville delta ivervekonkurransen i fjor. En ekstratakk til dere som svarte. Totalt fikk vi8 nye givere, men vi hadde håpet på500. Da ville vi fått kr 600.000 tildekning av egenandelen - og med No-radstilskuddet sikret 3 millioner tilprosjektene. Husk at det er aldri forsent. Hvis du kjenner noen du trorkan ha interesse av arbeidet vårt, erdet flott om du gir beskjed, slik at vikan ta kontakt, eller om du verver selvog sier i fra.

Operasjon DagsverkUtviklingsfondet har fulgt opp søknadenfra i fjor om å bli tildelt Operasjon Dags-verk. Søknaden er et samarbeid med Dennorske Tibetkomité og Voice of Tibet.Midlene vil bli brukt til opplærings- ogutdanningsprosjekter for de tibetanskeflyktningene i India og Nepal. Søknadenhar gått igjennom i første runde, og er nåsendt ut til uravstemming på skolene.

Det er 6 andre organisasjoner som vikonkurrerer videre med. Disse er: Felles-utvalget for Palestina/Norsk Folkehjelp,Redd barna, Røde Kors, Afghanistan ko-miteen, Regnskogsfondet og Flyktninge-rådet. Fredag 16. mars avholdes Elevor-ganisasjonens Elevting, der det blir av-gjort hvem som vinner. Vi krysser fingre-ne og håper det er vår tur i år.

Årsmøte 31.maiUtviklingsfondet avholder sitt årsmøtetorsdag 31. mai. Alle som har bundet segtil å bidra til Utviklingsfondets arbeidmed minst kr 200,- i inneværende ellerforegående år, har møte- og stemmerettpå årsmøtet. Årsmeldingen og innkallingtil årsmøtet blir sendt ut i begynnelsen avapril. Har du ikke bundet deg til faste bi-drag, er det fortsatt tid til det. Sett av da-toen og kom på årsmøtet.

ATTAC dannes i NorgeDen internasjonale bevegelsen ATTACsom startet i Frankrike med ugangspunkti kravet om en avgift på valutatransaksjo-ner, den såkalte Tobin-skatten, vil få ennorsk avdeling i nær framtid. Et bredt ini-tiativ er på gang i det U-nytt går i trykken.

ATTAC har utviklet seg til en stor in-ternasjonal bevegels som har engasjertseg på mange områder mot en markeds-liberalistisk politikk. Informasjon omATTAC finnes på internett på adressen:

www.attac.no

Gener, makt og mangfolder tittelen på temadelen i Tredje verdenmagasinet X sitt første nummer i 2001.Utviklingsfondet har både bidratt medstoff og finansiering av temadelen. Vi harogså kjøpt opp et ekstraopplag, så om duikke abonnerer på X, og ønsker temade-len, så kan det bestilles fra Utviklingsfon-det (kr 10 per stk + porto)

Ny brosjyreUtviklingsfondet har laget en ny brosjyremed informasjon om alle organisasjone-ne vi samarbeider med og støtter i utvik-lingsland, og om de temaene og fagfelte-ne som organisasjonen prioriterer. Bro-sjyren (16 sider) sendes gratis til demsom ønsker den.

Verdens kornproduksjon

FNs organisasjon for mat og landbruk,FAO, melder at beregningene på korn-produksjon for 2000 ser ut til å bli 1848millononer tonn, noe som betyr en ned-gang på 1,7 prosent i forhold til året før.

Mellom oktober 1999 og oktober 2000økte antallet menneskeer som sto overforalvorlig matmangel fra 52 til 62 millionermennesker. Den største økningen (45%)var i Afrika sør for Sahara, spesielt Afri-kas horn. Antall mennesker som er feil-eller underernærte har de senere åreneligget stabilt på rundt 800 millioner men-nesker