1

Tur til Loppa øy 27. august 2011

Loppaværet. Foto: Gammelt postkort/ flyfoto.

Med Fortidsminneforeningen avdeling Finnmark.

2

Den siste lørdagen i august gjennomført Fortidsminneforeningen Finnmark avdeling,

sin lenge planlagte kulturminnevandring på Finnmarks vestligste og mest

sagnomspunne øy, «perlen ute i havet», Loppa øy i Loppa kommune. I det gode

sensommerværet med havblikk ble dette et meget interessant møte med fortid og nåtid

for de 40 deltakerne som kom fra hele fylket.

Loppa øy med Mevær til høyre, Loppaværet og Loppkalven ytterst til venstre. Foto: Tonny

Nilsen 2011

Litt om Loppa øy

Tidligere tiders trafikkforhold med sjøverts forbindelser gjorde Loppa øy tidlig til et sentralt

sted på Finnmarkskysten; faktisk ett av de aller viktigste.

På grunn av landhevningen finner vi tegn til bosetning i mange forskjellige nivåer på Loppa

øy. Rester etter bosetning og graver fra steinalderen er lokalisert til strandvollene rett nord for

Mevær. På høyden nord for Loppaværet, mot Mevær finner vi restene etter et langhus fra

jernalderen. Gårdshaugen på Mevær skriver seg fra middelalderen og avslører at her har det

bodd mange familier på 1500-tallet.

De mest imponerende minner om middelalderen på Loppa finnes lengst nord, på Yttervær.

Som i Mevær har veiarbeider skåret igjennom gårdshauger som vitner om bosetning allerede

på 11- 1200-tallet. Det har vært kirke her, kanskje så tidlig som på 1300-tallet, og restene av

kirkegården og kirka skal ennå kunne iakttas.

3

Lengst syd på Loppa ligger øyas hovedsted i dag, Loppaværet som ikke bare har minner fra

middelalderen, men også fra steinalder og vikingtid. Lengst vest for Loppaværet mot

Rossmålvika ligger en stor gravrøys med en kistegrav fra steinalderen. Lenger mot øst fant

man under veiarbeid i 1960-årene en kvinnegrav fra vikingtiden. I selve Loppaværet er det

rester av en kirkegård som må ha hørte til en gammel kirke allerede i 1698. Kirka kommer

tydelig fra på amtmann Hans Lilienskiolds illustrasjon til «Speculkum Boreale».

Da bebyggelsen på Yttervær, uvisst av hvilke grunner, døde ut på 1700-tallet ble det i 1747

reist ei stor korskirke på Loppaværet som nå var et sted i vekst. Som alt annet i Vest-

Finnmark ble dette vakre bygget flammenes rov i oktober 1944. Dagens kirke er bygd der

presteboligen lå før krigen, på en gammel gårdshaug fra middelalderen! Like vest for

Loppaværet ligger den yngste kirkegården, som fortsatt er i bruk og som forteller nyere tids

historie. Det kan undre en at denne lille relativt ufruktbare øya, bare 7 ½ km lang, på slutten

av middelalderen har hatt 3-4 større bosetninger og 2 kirker. Samfunnet her har klart seg godt

gjennom både da handelen var fri og under monopolperiodene da makta var konsentrert

utenfor denne lille øy. Det var ingen god havn her heller, men nærheten til ressursene i havet

betydde nok svært mye i tillegg til en strategisk plassering for seilskipstrafikken langs

finnmarkskysten.

Opp gjennom historien har Loppa øy spilt en sentral rolle som handelssted og maktsentrum

for regionen. Handelsstedet ble etter hvert preget av velstand med store bolighus, kirke,

posthus, lensmann, skole og mange sjøhus. Her har bodd mange familier som har betydd mye

for utvikling av hele kommunen. Familienavn som Gamst, Buch, Ulich og Solberg, for å

nevne noen få, får mange til å nikke gjenkjennende på hodet. Etter det første

kommunestyremøtet i 1839 var ordførerne hjemmehørende på Loppa øy fram til 1863 og

handelsstedet på øya ble da naturlig nok kommunesenteret. Det var ofte presten eller

handelsbestyreren som var valgt til dette viktige vervet. Seinere var ordførernes hjemsted

enten på Sandland eller i Bergsfjord som da naturlig nok fungerte som kommunesentra, fram

til Øksfjord i 1964 ble utpekt som kommunesenteret i Loppa kommune.

I Loppaværet på Loppa øy ligger i dag den gjenreiste bebyggelsen etter krigen på tuftene av et

sentralt og rikt handelssted som var preget av en, for regionen, monumental bebyggelse som

vitnet om velstand og makt.

4

Tur til Loppa øy

I dag ligger kommunesenteret i Loppa kommune altså på fastlandet i Øksfjord. Og det var på

Vestre-kaia i Øksfjord at deltakerne fikk en interessant innføring i forskjellige sider av

kommunens virksomhet og om hvilke utfordringer næringslivet står overfor.

Foto: Erna Fjelldahl 2011

Kommunens næringsrådgiver Terje K. Haugen ga på denne måten deltakerne et fint bakteppe

for vandringen på Loppa øy.

Loppa øy har som vi forstår en meget lang og meget interessant historie. Allerede navnet

forteller om en spesiell øy med stor nesten magisk tiltrekningskraft. Så stor og så magisk at

den har gitt navn til en hel kommune. Loppa har navnet fra det oldnorske loptr = luftspeiling,

hildring. Dette forsto vi som var på tur denne lørdagen meget godt, der vi i maksvær og

havblikk nærmet oss øya i en hurtiggående farkost som tar hele 50 passasjerer.

5

Foto: Olav E. Johansen 2011

På veien utover var vi oppom Bergsfjord for å studere dette lille interessante industristedet

som også en periode var kommunesenter i Loppa kommune.

Foto: Tonny Nilsen 2011

Kun en rasfarlig vei forbinder bygdene Sør-Tverrfjord og Sandland. Fra begge plassene kom

det turdeltakere som ble med på turen til Loppa øy.

6

Sandland. Foto: Erna Fjelldahl 2011

Med på turen var det mange kunnskapsrike personer som villig delte med oss andre hva de

kunne om det landskapet vi reiste igjennom. Historiker og forfatter Arvid Petterson fra

Porsanger snakket om Loppa øys historie. I tillegg hadde pensjonert rektor Annfrid Slettvold

fra Sør-Tverrfjord forberedt seg godt og supplerte med sine kunnskaper spesielt om kirkene

på øya. Pensjonert 1.amanuensis ved Høgskolen i Finnmark Odd-Mathis Hætta, egentlig fra

Kautokeino, formidlet den spennende steinalderhistorien på øya. Også andre bidro med sine

kunnskaper.

Foto: Tonny Nilsen 2011. Foredragsholderne. Fra venstre Annfrid Slettvold hører på Odd

Mathis Hetta som forteller i forgrunn. Til høyre Arvid Petterson.

7

Til sammen ble dette en historisk vandring gjennom flere tusen år, fra steinalder, jernalder og

middelalder fram til vår tid. I gammel tid hadde øya en strategisk plassering den gangen havet

var viktigste transport- og handelsvei. Russiske handelsmenn og fiskere, også kalt pomorer,

var tidlig her, ikke for å kjøpe eller bytte til seg fisk, men for selv å fiske.

Den såkalte "dronninggraven" fra vikingtiden inneholdt gjenstander som viser at det må ha

vært en betydningsfull kvinne, med kontakter helt ned til Svartehavsområdet som ble gravlagt

her. Det ble funnet bronsespenner, glassperler, hvalbeinsplate og flere bruksgjenstander, også

av jern, men noen dronning var hun nok ikke.

Turdeltagerne samlet ved hellegropene i Rossmollvika (Hvalrossvika).

Foto Erna Fjelldahl 2011

Ved Rossmollvika syd på øya kan man se flere hellegroper som i tidligere tider ble brukt til

trankoking der spekk fra så vel hval som fra hvalross, var råvaren. Det var derfor ikke

unaturlig at Sven Foyn fra Tønsberg tidlig på 1900-tallet anla sitt vestligste og sannsynligvis

siste trankokeri i Finnmark nettopp her. Bortsett fra skiferproduksjon i noen tiår etter kriger

har omsetting av fisk vært hovednæringsvegen på Loppa øy.

8

Kirke- og kirkegårdsruiner I Loppaværet, dagens kirkested, finner man den yngste og den nest yngste kirkegården på øya,

hvor det på den nest yngste fortsatt kan sees konturene av graver samt mange gamle jernkors.

Rester av den eldste kirkegården ligger som nevnt helt mot nord på øya i Yttervær.

Ved grunnmurene til korskirken, som tydelig kan ses også på forsidebildet, fortalte Annfrid

Slettvold om denne staselige kirka som ble bygd i 1747. Til å være på et så lite sted som

Loppa øy, var kirka stor med sine ca. 220 sitteplasser. Noe som forteller om Loppa handels-

og kirkesteds betydning. Antakelig var dette kirkebygget det eneste i sognet på den tiden og

derfor godt besøkt fra andre steder under gudstjenestene. Korskirka ble som nevnt brent

høsten 1944.

Interesserte deltagere

står på trappa til koret i

den gamle korskirken.

Fra venstre; Leif

Eriksen, Anne Lise

Pedersen, Einar Dølør

og Wenche Dølør.

Foto: Erna Fjelldahl

2011

Annfrid fortalte også levende om hvordan bygdefolket med den tyske kommandantens hjelp

reddet unna inventar og løsøre før kirka ble flammenes rov. Inventaret skriver seg både fra

korskirka og fra den eldste kirka i Yttervær. Mye av dette finnes i dag i den nye kirka som ble

bygd i 1953.

9

Går vi på den nyeste kirkegården,

kan vi virkelig lese Loppaværets

nyere historie. Blant annet finner vi

en russisk ortodoks grav fra 1905

her, hvor en 13 år gammel russisk

gutt ligger. Gutten kan ha vært med

sin far som førte en pomorskute. En

russisk-ortodoks prest var for noen år

siden og velsignet gravstedet. Til

minne om dette, hadde han med seg

et ikon som i dag henger i den nye

kirka.

Foto: Erna Fjelldahl 2011

Foto Olav

Johansen

2011

På den nyeste kirkegården finner vi også gravstedet til presten Modolf Wergeland Asheim,

som døde på øya i 1942 etter å ha virket her i 15 år. Han har en helt spesiell plass i

loppafolkets hjerter, noe den vakre gravsteinen vitner om. Den siste presten som er bodde på

Loppa øy og en av de få prester som døde i Finnmark og som er begravet her.

10

«Loppa hovedgård» Under vandringen gjennom været passerte vi «Loppa hovedgård» som ligger akkurat der

væreierhuset lå før krigen. Denne dagen viser det seg at det er en sprek pensjonist, tidligere

altaværing, som kommer ut på trammen for å hilse på de vandrende. Det er Svein William

Bertheussen, en av de få fastboende, som har bestemt seg for å bruke sine eldre dager til å ta

vare på de store husene og eiendommen for etterslekten. Det er også Bertheussens fortjeneste

at restene av korskirkens grunnmur er avdekket og så lett tilgjengelig.

Han tok forsamlingen med på en meget interessant omvisning i familiens private «museum» i

det gamle fiskemottaket hvor det også har vært tørrfiskloft. I første etasje er det samlet mange

gjenstander og bilder fra Loppa øy. Samlingen gir et godt bilde blant annet av kjøpmannslivet

på øya opp gjennom tidene. Andre etasjen er viet familiens eget innholdsrike liv.

Svein Bertheussen har laget en

modell av den gamle

korskirken fra 1747 etter mål

og tegninger som han har fått

fra riksantikvaren. Eksteriøret

er han ferdig med, nå gjenstår

interiøret med inventar. En

utfordrende oppgave som også

burde være av interesse for

flere.

Foto: Olav E. Johansen 2011

Til slutt

Fortidsminneforeningen avdeling Finnmark takker alle for en fin tur til Loppa øy. En ekstra

takk til de som, med sine opplysninger og kommentarer, bilder og kart, bidro til å gjøre dette

til en helt spesiell opplevelse. Takk også til Erna Fjelldahl og Olav E. Johansen som lot oss

bruke deres artikler med bilder, og til Tonny Nilsen for hans bilder fra turen.

Vadsø 19. 09. 2011

Jørgen Dahl

Fortidsminneforeningen, Finnmark avdeling

Leder