TRYGDERETTEN

Denne ankesaken ble avgjort den 3. august 2018i Trygderettens lokaler i Oslo.

Rettens sammensetning:

1. Olav Vik, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator2. Rajinder Midha, medisinsk kyndig rettsmedlem

Ankenr: 17/02723

Ankende part: Ap, X

Prosessfullmektig: Advokat B, […]

Ankemotpart: NAV Klageinstans

Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på krav om arbeidsavklaringspenger medtilleggsytelse som ung ufør, jf. folketrygdloven § 11-16 tredje ledd førlovendring i kraft fra 1. januar 2018.

Anke nr. 17/02723 2Ap

K J E N N E L S E:

Ap, født […] februar 1984, fikk i vedtak av 13. september 2010 innvilgetarbeidsavklaringspenger fra samme dato. Hun fikk i NAV Ws vedtak av 15. oktober 2015avslag på krav om å få ytelsen beregnet etter reglene for unge uføre. Etter klage ble vedtaketstadfestet av NAV Klageinstans i vedtak av 9. desember 2016. Ap har anket dette vedtaketinn for Trygderetten ved erklæring av 23. januar 2017.

NAV Klageinstans har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven§ 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans har forberedt sakenfor behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling avsaksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert7. august 2017.

Ap har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikkekommet med ytterligere merknader i saken.

Ankesaken ble sendt til Trygderetten 25. september 2017.

NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN

Når det gjelder de faktiske forhold, framgår ihovedsak følgende av oversendelsesbrevet:

"Den ankende part er en kvinne født i 1984, som fylte 26 år den […] februar 2010.Krav om arbeidsavklaringspenger ble søkt om 27. juli 2010, og motatt 29. juli 2010.jf. dok. II. 1 vedtak av 13. september 2010 fikk hun innvilget ytelsen frasøknadsdato, jf. dok. III.

Av erklæring fra psykolog ved C Medisinske Senter datert 4. april 2011 fremgår detat den ankende part hadde vært i ukentlige terapitimer fra 15. juni 2010, jf. dok. 1.Den ankende part tok kontakt med C på grunn av økende depressive symptomer juni2010, og fortalte at hun hadde følt seg nedstemt i over et halvt år. Hun hadde ogsåvært nedstemt tidligere, da hun var 19 år og gikk på folkehøyskole i U. Dette gikkover når hun flyttet hjem. Når hun tok kontakt med C Medisinske Senter hadde hunlite energi, lavt selvbilde, vansker med å ta valg for fremtiden, hun slet på jobb, ogble sykmeldt. Psykolog vurderte at hun oppfylte vilkårene for dystymi, i perioderkunne hun oppfylle vilkårene for moderat depressiv episode.

Legeerklæring datert 8. januar 2014 diagnostiserer den ankende part med ME. Hunvar svært sliten og utmattet, hadde vondt i hele kroppen, klarte ikke å gå tur medhundene, kunne ikke ha både lyd og bilde på tv, hun var følsom for lys, og hun klarteikke vaske håret. Hun fortalte at plagene hadde gått i bølger siden 2002, med en klarforverring etter oppstart i jobb for ni måneder siden. Det var blitt påvist mild grad avsøvnapne, men dette kunne ikke forklare plagene. Kontakt med psykolog varavsluttet.

I poliklinisk notat fra nevroklinikken datert 7. mars 2014 står det at den ankende partopplyste om at hun hadde kyssesyke i 2002 på slutten av videregående, og at hun ble

Anke nr. 17/02723 3Ap

svært sliten i etterkant av dette. jf. dok. 24. Hun klarte å fullføre videregående, oghadde arbeidet med J. Den nevrologiske undersøkelsen var normal.

Av tverrfaglig epikrise fra rehabiliteringsinstitusjon D datert 2. februar 2015fremkommer det at den ankende part var sengeliggende i to til tre måneder i 2014,men at hun hadde kommet seg noe innen et opphold på et mestringskurs i ME, jf.dok. 24. Hun klarte ikke å fullføre kurset, og fikk kun med seg en til en og en halvuke. Dette fordi kurset var svært belastende for henne, og symptomene økte.

Den ankende part fortellerom sin egen historie fra hun fikk kyssesyken i 2002, ogfrem til hun ble diagnostisert med ME i dok. 15. Hun skriver at hun fullførtevideregående takket være legeerklæringer som minsket de høye fraværstallene, hunforsøkte seg i en deltidsjobb i en klesbutikk, men hadde også der høyt fravær. Ettervideregående dro hun på folkehøyskole. Året ble sa vidt godkjent på grunn av myefravær. I mai 2004 var hun til lege med utmattelsen for første gang, og hun fikkbeskjed om at det var halsbetennelse. Symptomene gikk ikke over.

Den ankede part skriver videre at hun etter folkehøyskolen startet å jobbe heltid i enforhandler av P. Hun arbeidet mye, men hadde lange perioder med sykmelding. Hunbeholdt jobben som en deltidsjobb da hun begynte å studere studieretningE påutdanningsinstitusjon F. Hun måtte gi opp studiet etter tre måneder. Hun haddemuskel og skjelettplager, hodepine, kvalme og konstant feberfølelse. Hun fortsatte åarbeide i forhandler av P etter at hun sa fra seg skoleplassen, men hadde mye fravær.

Hun skriver at hun startet på en bachelor i studieretning G på utdanningsinstitusjonH, og at hun var elev der i to år. Hun hadde dårlig oppmøte, og dårlige karakterer.Igjen ble hun sengeliggende og sluttet på skolen. Hun fikk seg så jobb somyrke/stilling Q. Hun arbeidet turnus med fem dager jobb og fire dager fri. Hunskriver at hun enten sov i de fire dagene hun hadde fri, eller at hun solgte fridagerslik at hun jobbet mer. Også her hadde hun mye fravær. Hun ville bli yrke/stilling R,og kom inn på enskole innenfor bransje T i land utenfor EU/EØS. Hun klarte ikke åfullføre de teoretiske prøvene, og formen ble dårligere. Hun ble sendt til Norge foroperasjon av endometriose, men da hun kom tilbake til land utenfor EU/EØS skjøntehun at det ikke gikk. Etter åtte måneder dro hun tilbake til Norge uten å ha fullførtnoen sertifikater. Tilbake i Norge fikk hun seg en jobb som yrke/stilling V, og hunarbeidet i jobben i tre uker før hun ble sykmeldt.

I referat fra samtale med NAV notatført 23. juli 2010 var den ankende part sykmeldtfra en jobb hun hadde hatt i tre uker, jf. dok IV. Hun hadde ingensykepengerettigheter, og ville søke dagpenger, men fordi hun var sykmeldt på grunnav depresjoner skulle hun kontakte fastlege for å starte prosessen med å søkearbeidsavklaringspenger.

Hun skriver at hun startet på en bachelor i studieretning G på utdanningsinstitusjonH, og at hun var elev der i to år. Hun hadde dårlig oppmøte, og dårlige karakterer.Igjen ble hun sengeliggende og sluttet på skolen. Hun fikk seg så jobb somyrke/stilling Q. Hun arbeidet turnus med fem dager jobb og fire dager fri. Hunskriver at hun enten sov i de fire dagene hun hadde fri, eller at hun solgte fridagerslik at hun jobbet mer. Også her hadde hun mye fravær. Hun ville bli yrke/stilling R,og kom inn på en skole innenfor bransje T i land utenfor EØS. Hun klarte ikke å

Anke nr. 17/02723 4Ap

fullføre de teoretiske prøvene, og formen ble dårligere. Hun ble sendt til Norge foroperasjon av endometriose, men da hun kom tilbake til land utenfor EØS skjønte hunat det ikke gikk. Etter åtte måneder dro hun tilbake til Norge uten å ha fullført noensertifikater. Tilbake i Norge fikk hun seg en jobb som yrke/stilling V, og hunarbeidet i jobben i tre uker før hun ble sykmeldt.

I referat fra samtale med NAV notatført 23. juli 2010 var den ankende part sykmeldtfra en jobb hun hadde hatt i tre uker, jf. dok IV. Hun hadde ingensykepengerettigheter, og ville søke dagpenger, men fordi hun var sykmeldt på grunnav depresjoner skulle hun kontakte fastlege for å starte prosessen med å søkearbeidsavklaringspenger.

Den ankende part skriver i brevet at etter dette ble diagnostisert med depresjon, og athun var i ukentlige samtaler med psykolog. Hun ble bedre psykisk, men ikke fysisk.Hun klarte å fullføre to kurs, og ble autorisert innenfor yrke/stilling I og J. Kursenevar delkurs fordelt utover to år. Under kurset i yrke/stiling J fikk hun praksis på enklinikk innenfor K, og ble tilbudt et vikariat på 40 prosent. Hun ble ansatt somyrke/stilling N hos M. Hun hadde nå sluttet hos psykolog, og var psykisk frisk. Hunlikte den nye jobben svært godt, men etter en stund ble kroppen mer og mer sliten.Hun fikk tilslutt beskjed av lege at hun ikke kunne arbeide mer. Hun ble sådiagnostisert med ME.

I vedtak datert 15. oktober 2015 ble godkjenning av ung ufør avslått fordiarbeidsgiverregisteret viste at hun hadde hatt 100 prosent stillinger i ca. tre år, og atdet først var de tre til fire siste årene at symptomene hadde økt, og at funksjonsevnenble vesentlig nedsatt, jf. dok. 26. Arbeidsevnen var ikke varig og alvorlig, og den bleikke nedsatt før hun fylte 26 år.

Vedtaket ble påklaget i dok. 27 datert 16. november 2015, og utfyllende merknaderble mottatt i dok. 29.

NAV W opprettholdt vedtaket, og sendte saken videre til NAV Klageinstans i brevdatert 31. mai 2016, jf. dok. 34.

I spesialisterklæring datert 25. november 2015 av Dr. O ble det vurdert at psykisklidelse ikke var årsaken til den ankende parts nedsatte arbeidsevne, men at diagnosenME kunne forklare den nedsatte arbeidsevnen. jf. dok. 37.

NAV Klageinstans opprettholdt vedtaket 9. desember 2016, jf. dok. 38, og vedtaketble anket i erklæring av 23. januar 2017.

1 vedtak av 28. juni 2017 fikk den ankende part innvilget søknad om uføretrygd fra1. august 2017. jf. dok. 50. Hun fikk ikke innvilget rettigheter som ung ufør."

PARTENES ANFØRSLER

Den ankende part, Ap, har nedlagt påstand om at hun har rett til tilleggsytelse som ung uførog har i hovedsak anført:

Anke nr. 17/02723 5Ap

"Vurderingstemaet er etter dette om Ap fikk sinarbeidsevne nedsatt med minst 50%før hun fylte 26 år, om sykdommen er å anse som alvorlig og av varig karakter.

Nedsatt arbeidsevne før fylte 26 år:Ap fylte 26 år den […] februar 2010. Spørsmålet er følgelig om hun hadde nedsattarbeidsevne pga varig og alvorlig sykdom før dette tidspunkt (…)

Det er ikke slik at vilkåret ikke er oppfylt som en direkte følge av at Ap har stått iarbeid før/etter fylte 26 år. Regelverket er lagt opp på en måte som gjør at syke/uføreskal gis mulighet til å forsøke seg i studier/arbeid i et forsøk på å komme ut i etalminnelig arbeidsliv, uten å fratas rettigheter som ung ufør dersom det viser seg atforsøket mislykkes.

Reelt sett har ikke Ap vært arbeidsfør i mer enn noen uker av gangen hun var ansatt iY. Studiene i land utenfor EU/EØS havarerte nærmest umiddelbart og jobben i Z varhun overhodet ikke i stand til å utføre. Selv om formell sykemelding ikke forelå før ijuni 2010, er det ikke tvil om at hun var arbeidsufør lenge før dette.

Nav klageinstans legger til grunn at Ap ikke har ME, hvilket innebærer atklageinstansen overprøver både spesialist i indremedisin og fastlegen. En vurderinghos psykiater, som klageinstansen tilsynelatende har innhentet, er ikke egnet til åvurdere pasient hvor primære helseplage er detsom beskrives som ME i alvorliggrad. Spesialist i indremedisin fastslo i 2014 at Ap fylte Canadakriteriene for ME.ME ble ansett som sannsynlig diagnose dersom det ikke var andre sykdommer somkunne forklare plagene. Ap har gått til oppføling hos fastlege gjennom mange år ogdet er ikke andre sykdommer som forklarer plagene.

I denne sammenheng bemerkes at canadakriteriene er de foretrukne å bruke veddiagnostisering av voksne. Videre er det praksis for at diagnosen kan settes avfastlege, dog fortrinnsvis av spesialist i indremedisin. I herværende sak er spesialistog fastlege enige, og det er vanskelig for å akseptere at Nav klageinstansunderkjenner diagnosen ved «et pennestrøk».

Det må legges til grunn at Ap lider av ME og at denne forårsaker kraftig redusertfungering. Det er velkjent at personer med ME opplever svært svingende fungering. Iherværende sak fremkommer det klart at Ap har hatt varierende fungering sidenslutten av tenårene. I epikrise fra rehabiliteringsinstitusjon D fremgår følgende:

"Langvarig utmattelse. Hatt plager i perioder de siste 13 år. For 3-4 år siden "møttehun veggen" (beskriver det selv) med økte symptomer og nedsatt funksjon. Fikk da endepresjonsdiagnose."

Det henvises her til den perioden Ap gikk til psyk behandling, med oppstart i juni2010. I erklæring fra psykologen fremkommer det imidlertid at Ap, pr. juni 2010,hadde hatt depresjoner mv. i et halvt år før hun kom til behandling. Dette samsvarermed opplysningene om at hun ikke klarte å gjennomføre studier i land utenforEU/EØS høst/jul/vinter 2009/2010. Pr. april 2011 fikk hun dessuten diagnosendystymi, som pr. definisjon er vedvarende depressiv tilstand av mer enn 2 årsvarighet. Dette tilsier at Ap pr. april 2011 ble vurdert å ha vært depressiv siden

Anke nr. 17/02723 6Ap

senest) våren2009. Hertil kan for øvrig opplyses at hun også ble diagnostisert meddystymi tilbake i 2004.

Fastlegen oppgir for øvrig at Ap har vært helt arbeidsufør siden september 2002, jfr.legeerklæring. I likhet med rehabiliteringsinstitusjon D bekrefter han at Ap har hattsvingende fungering siden 2002, da hun var 18 år.

I veileder for utredning ved ME/CFS-Senter, utarbeidet av spesialister ved OsloUniversitetssykehus, fremgår følgende:

"Alle ME-pasienter er pr. definisjon minst 50% arbeidsufør i aktiv fase avsykdommen, de fleste 100% i lengre perioder... Mange ender opp med f.eks. 50 variguførhet på sikt... Mange ME-pasienter blir betydelig verre hvis slike tiltak prøves fortidlig, da de ofte er urealistisk optimistiske på egne vegne og selv ønsker å fungere.Ofte presser de seg for langt, noe som forverrer og forlenger sykdomsforløpet formange med opptil flere år."... ."

Nettopp press for å fungere normalt, ved å vekselsvis forsøke seg i jobb og studier,har trolig medført forverring av Aps sykdom. Hun ønsket å fungere, ønsket seg jobb ibransje T, men som beskrevet i veilederen fra MS/CFS-senteret, så hadde hun altforoptimistiske tanker om egen fungering. Nettopp det at hun gjorde sitt beste for åfungere, endte med "totalhavari" høsten 2009.

Nav kan ikke begrunne avslag på ung ufør i det faktum at Ap har gjort sitt beste for åfungere i jobb og studier. Det faktum at hun tidvis klarte å fungere i jobb før hunfylte 26 år, er på ingen måte grunn til å avslå ung ufør. Systemet er lagt opp til at Apskalkunne gi alt i et forsøk på å fungere, uten at slike forsøk skal brukes mot henne itrygderettslig sammenheng senere.

Som det fremgår i skrivet fra MS/CFS-senteret er MS-pasienter pr. definisjon minst50% arbeidsuføre i aktive sykdomsperioder. På grunnlag av den dokumentasjon somforeligger i denne saken er det all grunn til å tro at Ap har hatt flere perioder medaktive sykdomsfaser, der hun altså - ifølge medisinfaglige spesialister -pr. definisjonhar vært minst 50% ufør. Etter avsluttet arbeidsforhold i Y sommeren 2009 har hunpå ingen måte hatt en fungering forenlig med studier og/eller jobb, og har vært 100%arbeidsufør.

Alvorlighetskriteriet:Ved vurdering av alvorlighetskriteriet skal det gjøres tilsvarende vurdering som etterftrl. § 12-13. Loven sier ingenting om hva som ligger alvorlighetskriteriet. I Ot.prp.nr. 8 (1996-97) fremgår imidlertid at formålet ved å stille særlige krav til lidelsensalvorlighet var å få en "bedre målretting mot fødte og unge uføre som ikke har hattmulighet til å delta i inntektsgivende arbeid på grunn av en tidlig omfattendemedisinsk lidelse."

Videre er det gitt noen retningslinjer ift. hvilke lidelser som vanligvis kommer innunder ordningen. ift. psykiske lidelser er bl.a. massive angst, tvangs-og depressivelidelser nevnt. Samtidig er det uttalt at listen med sykdommer som vanligvis fylleralvorlighetskriteriet ikke er uttømmende. Det er sikker rett, jfr. omfattenderettspraksis, at det skal foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak, om hvorvidt

Anke nr. 17/02723 7Ap

den uføressykdom skade/lyte er av en slik karakter og har et slikt omfang somkreves under folketrygdloven § 3-21 første ledd. Videre er det sikker rett at det erden samlede funksjonsnedsettelsen som skal vurderes, dersom man har flere lidelser.Personer med flerelidelser som til sammen medfører en alvorlig ogvarig funksjonsnedsettelse allerede før fylte 26 år, har rett til garantert minstetilleggspensjon.

I forbindelse med lovendringen i 1998, uttalte justisdepartementet at "barn som ikkeer født uføre, men som blir ervervsuføre i så ung alder at det nærmest ikke foreliggermuligheter for å få medregnet fremtidige tilleggspoeng, også bør omfattes avreformen."

Det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, og det er ikke diagnosenalene, men alvorlighetsgraden av sykdomstilstanden og dens følgetilstander som eravgjørende. Det er dermed den samlede funksjonsnedsettelsen som må legges tilgrunn. Det må være dokumentert at den samlede funksjonsnedsettelsen har medførtbetydelig invalidisering i bådedaglig-og arbeidslivet før fylte 26 år. Det anføresherifra at så er tilfellet her.

Aps fastlege oppgir at han "i trygdesammenheng" må si at "hennes plager er varigeog alvorlige." Funksjonsevnen er beskrevet som marginal. Ap beskrives å ha ME i tildels alvorlig grad, som langt på vei må anses som en "alvorlig" sykdom i seg selv. Idenne saken må det imidlertid også sees hen til at Ap er diagnostisert med dystymi(vedvarende depresjon), angst og edometriose, som kompliserer sykdomsbildetytterligere.

Sykdommen har vedvart siden 18 års alder, med betydelig forverring sidensommeren 2009. Selv om Ap ved utstrakt tilrettelegging/tilpasning i hverdagen klarteå stå i jobb som yrke/stilling Q i 14 måneder -dog med flere sykmeldinger -tok dettealle krefterut av henne. Hun har vært betydelig invalidisert siden hun sluttet somyrke/stilling Q og forsøkte seg på studier i land utenfor EU/EØS høsten 2009. Derble hun akutt syk pga edometriose og hun opplevde samtidig økt utmattelse ogdepresjon (dystymi). Behandling gir ikke ønsket virkning og sykdommen forventes åvære langvarig. Det anføres på dette grunnlag at Ap har sykdom av alvorlig og varigkarakter slik loven forutsetter.

Dokumentasjonskravet:Det er sikker rett at det ikke nødvendigvis kreves at dokumentasjonen av denmedisinske tilstanden eller diagnosen foreligger eller er entydig før skjæringspunktet(26 år), Visse sykdommer utvikler seg gjerne gradvis og over tid, og det kan værevanskelig og tidkrevende å komme frem til en sikker diagnose. Retrospektivt må dettas stilling til om det finnes «klart dokumentert» at en person før fylte 26 år frembødklare og uførebetingende tegn på den senere diagnostiserte «alvorlige» sykdommen.Hva gjelder ME som er hovedårsaken til at Ap i dag er arbeidsufør, er dette ensykdom som utvikler seg over tid og som er svært vanskelig å diagnostisere.

Følgende fremgår i veilederen til ME/CFS-senteret ved Oslo universitetssykehus:

"ME er en utelukkelsesdiagnose. Det finnes foreløpig ikke noen biologisk markørsom bekrefter sykdommen. For å stille diagnosen må visse diagnosekriterier (se

Anke nr. 17/02723 8Ap

under) være oppfylt og ande sykdommer som kan forklare symptombildet må væreutelukket."

Ap har gradvis utviklet ME etter kyssesyken i 2002. Hun har altså vært syk i 13 år ogmed fullstendig kollaps høsten 2009. Selv om sikker ME-diagnose først ble stilletetter Ap fylte 26 år, er det ingen tvil blant medisinerne som har uttalt seg I saken, atdet er kyssesyken som utløste sykdommen. Til dette kan det også vises til at et avsymptomene på ME er "sykdomsfølelse og perioder med sår hals eller ømme/hovnelymfeknuter", jfr. veileder fra MS/CFS-sentere. I følge fastlegejournalen hadde Apslike helseplager en rekke ganger før ME-diagnosen ble stilt, relativt ofte siden 2005.I tillegg kommer leddplager og overømfintlighet som også oppgis å være et avsubjektive symptomer på ME, og som Ap har hatt i perioder lenge før hun fylte 26år.

I dag er det ingen tvil om at det var ME Ap led av og som forårsaket den sværtsvingende fungeringen også før hun fylte 26 år. Det kan ikke være tvil om at hun --før hun fylte 26 år -viste klare og uførebetingende tegn på ME, som pr. i dag er avnærmest invalidiserende karakter.

Subsidiært anføres det å foreligge saksbehandlingsfeil pga manglende utredning, jfr.forvaltningsloven § 17. Nav avslo i utgangspunktet rettigheter som ung ufør med en"enkel" henvisning til at Ap periodevis har stått i jobb før hun fylte 26 år. Dette erikke en tilfredsstillende begrunnelse, da det ikke er et vilkår at man må ha værtheltarbeidsufør før man fylte 26 år for å få rettigheter som ung ufør. Nav klageinstanshar underveis i klageomgangen tilsynelatende innhentet vurdering fra psykiater O,men heller ikke dette kan anses tilstrekkelig, all den tid de primære helseplagene erME. ME er en sykdom som verken vurderes eller diagnostiseres av psykiater, og enstusser derfor på at Nav har innhentet vurdering fra psykiater og ikke spesialist iindremedisin. Det er sistnevnte spesialist som vurderer og diagnostiserer personersom mistenkes å lide av ME. Både fastlege og spesialist i indremedisin har uttalt segtydelig om at Ap vurderes å lide av ME og ved en «second opinion» må Nav i detmiste benytte spesialist med riktig kompetanse."

Ankemotparten, NAV Klageinstans, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at detpåankede vedtak stadfestes oghar anført:

"For å få rett til arbeidsavklaringspenger er det et grunnleggende vilkår at man pågrunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at manhindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, jf. folketrygdloven§ 11-5. Det fremgår av § 11-13 at arbeidsevnen må være nedsatt med minsthalvparten.

Folketrygdloven § 11-16 tredje ledd krever at man for å få innvilgetarbeidsavklaringspenger beregnet etter særreglene for ung ufør må ha fått redusertarbeidsevnen før fylte 26 år. Reduksjonen av arbeidsevnen må skyldes en alvorlig ogvarig sykdom som er klart dokumentert. Bestemmelsen stiller strengere krav enn detsom kreves for a få innvilget arbeidsavklaringspenger. Det må foretas en konkretvurdering i hvert enkelt tilfelle av om sykdommen er alvorlig og varig.

Anke nr. 17/02723 9Ap

NAV Klageinstans legger til grunn at den ankende parts helsemessige utfordringerantas å oppfylle vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger etter § 11-5, jf.§ 11-13 fra søknadsdato, på den måten at arbeidsevnen anses nedsatt med minimumhalvparten til ethvert yrke.

Vi ser at den ankende part hatt helseutfordringer siden hun var 18 år i 2002, oghelseutfordringene kan således anses å være varige.

I vurderingen av om vilkårene for ung ufør er oppfylt er det derimot ikke nok atsykdommen er varig, den må også være alvorlig. Alvorlig sykdom innebærer atsykdommen er klart dokumentert og at den forklarer en varig reduksjon avinntektsevnen. Det er ikke diagnosen, men alvorlighetsgraden av sykdommen ogdens følgetilstander, som er avgjørende. Videre er det ikke tilstrekkelig å være helteller delvis arbeidsufør for å oppfylle alvorlighetskravet. Tilstanden må være alvorligsammenlignet med sykdom som vanligvis medfører nedsatt arbeidsevne.Trygderetten har vist til at vurderingen er streng og at det må foreligge betydeliglangvarig tap av evnen til å utføre nødvendige daglige gjøremål.

Det generelle inntrykket av rettspraksis i ME-saker er at det stilles meget strengekrav til sykdommens alvorlighet for å komme inn under ordningen ung ufør. ME eren symptomdiagnose hvor årsaken ofte ikke er kjent. Trygderetten har uttalt at det erofte er vanskelig å dokumentere rent medisinsk at sykdommen er alvorlig. Følgeliglegger man betydelig vekt på det medfølgende funksjonstap.

Etter at den ankende part hadde kyssesyken i 2002, har hun fullført videregående,arbeidet deltid, arbeidet fulltid i totalt over tre år, hun har deltatt i studier, oghun hardeltatt på kurs. Den ankende part har ved gjentatte anledninger måttet slutte med dethun holdt på med fordi helseutfordringene ble for store, men hun har klart å kommetseg tilbake i aktivitet etter kort tid. Det legges til grunn at hun i store perioder harfungert både i dagliglivet og i arbeidslivet på tross av helsesituasjonen. Det er førstetter at hun fylte 26 år at helseutfordringene klart forverret seg.

NAV Klageinstans vurderer etter dette at den ankende part ikke oppfyller vilkåreneetter § 11-16. Dette fordi hun ikke har hatt betydelig langvarig tap av evnen til åutføre nødvendige daglige gjøremål. Det medfølgende funksjonstapet etter at hun harmåttet slutte med enten arbeid eller studier, har ikke vært stort nok til å oppfyllevilkårene for godkjennelse som ung ufør. Hun har ikke fått arbeidsevnen sin nedsattfør fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, som er klart dokumentert.NAV Klageinstans finner etter dette at det påankede vedtaket av 9. desember 2016 eri samsvar med gjeldende regelverk og praksis."

RETTENS BEMERKNINGER

Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om Ap fyller vilkårene for rett til å fåarbeidsavklaringspengene beregnet etter særreglene for unge uføre.

Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 11-16.Arbeidsavklaringspengenes størrelse tredje ledd lød før lovendring fra 1. januar 2018:

Anke nr. 17/02723 10Ap

”For et medlem som får sin arbeidsevne (jf. § 11-5) nedsatt før fylte 26 år på grunnav en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteårlige ytelse 2,44 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har værtmer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram førmedlemmet fyller 36 år. Arbeidsavklaringspenger etter dette ledd kan tidligst gis fraog med den dagen medlemmet fyller 20 år.”

Tilsvarende regler er nå inntatt i folketrygdloven § 11-21.

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst halvparten,jf. tidligere § 11-13 første ledd i folketrygdloven (nå § 11-5 første ledd).

Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten, og vil bemerke:

Ap fylte 26 år den […] februar 2010. Spørsmålet er da om hun før fylte 26 år hadde fått sinarbeidsevne nedsatt med minst halvparten på grunn av en alvorlig varig sykdom som er klartdokumentert.

Det framgår i saken at Ap har en langvarig sykehistorie som, etter det retten forstår, startetmed mononukleose (kyssesyke) i 2002. Hun var da 18 år.

Det er nå lagt til grunn at hun har et kronisk utmattelsessyndrom, CFS/ME. Etter det rettenforstår bestrider ikke NAV Klageinstans at Ap har denne diagnosen. Retten vil bemerke atdiagnosen CFS/ME, som det framgår blant annet av prosessfullmektigens ankeerklæring, eren såkalt utelukkelsesdiagnose. Diagnosen settes først når andre sykdomsdiagnoser ikke erpåvist.

I kortversjonen av Nasjonal Veileder for CMS/ME, utgitt av Helsedirektoratet, framgår blantannet:

”CFS/ME gir et komplekst sykdomsbilde der årsak og sykdomsmekanismerforeløpig er uavklart. Det hersker imidlertid stort sett enighet om at årsakene tilutvikling og opprettholdelse av CFS/ME må forstås som multifaktorielle, og atsykdommen skyldes et samspill mellom biologiske og psykososiale faktorer. Det erviktig å være klar over at det er stor heterogenitet i pasientgruppen, og at årsakene tilsykdomsutvikling og det kliniske bildet av CFS/ME kan variere fra pasient tilpasient.

Forløpet av CSF/ME kan arte seg svært forskjellig og gi ulik grad avfunksjonssvikt.De aller sykeste blir sengeliggende og pleietrengende i lengre perioder. Andel ogantallet av de aller sykeste er ikke kjent, men gruppen utgjør en mindre andel av totalforekomst. Hos enkelte pasienter varer sykdommen en kortere tid, mens for andreblir dette en langvarig tilstand som kan strekke seg over mange år.”

Det foreligger en rekke avgjørelser i Trygderetten og enkelte dommer fra lagmannsrettenesom gjelder spørsmålet om diagnosen CFS/ME gir rett til tilleggsytelse som ung ufør. Selvom de fleste avgjørelsene gjelder uførepensjon/uføretrygd, har de relevans også for sakervedrørende arbeidsavklaringspenger. Særlig gjelder det vurderingen av sykdommensalvorlighet og dokumentasjonskravet.

Anke nr. 17/02723 11Ap

Etter rettens mening må det ut fra praksis stilles krav om at de medisinske opplysningene isaken klart dokumenterer at Ap, før hun fylte 26 år den 15. februar 2010, hadde fåttarbeidsevnen nedsatt med minst halvparten i forhold til ethvert arbeid. Det må framgå klart avdokumentasjonenat hun på skjæringstidspunktet […] februar 2010 hadde vesentlig nedsattfunksjonsnivå. Det kan ikke være tilstrekkelig at hun har hatt vedvarende sykdomsplager frafør fylte 26 år.

Retten viser her til at et kjennetegn ved CFS/ME er at sykdomsforløpet ogsymptomtrykketkan være nokså forskjellig hos de som har sykdommen, jf. ovennevnte sitat fraHelsedirektoratets veileder.

Ap har gitt en redegjørelse for sin situasjon i årene etter at hun fikk kyssesyke i 2002 i enegenbeskrivelse av 23. juni 2014. Retten sammenholder denne også med hennes CV. Hunoppgir at hun etter fullført videregående skole prøvde seg i deltidsjobb i en klesbutikk. Hunhadde betydelig fravær, både på skolen og i jobben. Hun gikk deretter på folkehøgskole(2002-2003). Det samme mønsteret med stort søvnbehov og mye fravær fortsatte.

Etter året på folkehøgskole, begynte Ap i fulltidsjobb i forhandler av P. Hun jobbet langedager og hadde få fridager. Også her hadde hun flere perioder med sykmelding. Hun begyntestudie E ved utdanningsinstitusjon F og beholdt en deltidsstilling i forhandler av P. Detteholdt hun ut i bare tre måneder.

Høsten 2006 startet Ap bachelorstudiet i studieretning G ved utdanningsinstisusjon H. Hunvar student der i to år og fullførte dermed ikke studiet. Hun oppgir stort fravær og dårligestudieresultater på grunn av helseplagene.

Fra april 2008 til juli 2009 var Ap ansatt som yrke/stilling Q i Y. Hun hadde også her myesykefravær og presset seg selv til å arbeide selv om hun ikke var frisk.

Hun hadde en drøm åbli yrke/stilling R og kom inn på skole innenfor bransje T i land utenforEU/EØS. Hun klarte likevel ikke å bestå teoretiske prøver. Hun ble sykere og sykere og drohjem fra land utenfor EU/EØS etter 8 måneder uten å ha fått noe utbytte av utdanningen. Etterat hun kom hjem fikk hun en jobb som yrke/stilling V, men den klarte hun bare i tre uker.

Senere tok Ap kurs som yrke/stilling I og J. Hun fikk vikariat/praksisplass i 40 prosent stillingved M.

Ut fra det som er nevnt over, finner retten at Ap, selv om hun har hatt helseplagersammenhengende fra 2002, har hatt et funksjonsnivå som må sies ha variert forholdsvis mye.Hun har i lengre perioder studert og vært i arbeid, herunder lengre perioder i fulltidsarbeid.Blant annet må det kunne pekes på at arbeid som Q i full stilling må sies å indikere etforholdsvis bra funksjonsnivå.

Videre peker retten på at Aps utmattelsestilstand synes å ha utviklet seg over tid. Mens det ilegeerklæringene nå fokuseres på kronisk utmattelsessyndrom, har hun tidligere fåttdiagnosen dystymi (depressiv lidelse) i 2004 og 2011. Våren 2010 ble hun operert forendometriose. Diagnosen CFS/ME ble stilt flere år etter at hun fylte 26 år.

Anke nr. 17/02723 12Ap

Retten er på denne bakgrunn enig med NAV Klageinstans i at det ikke er klart dokumentert atAp funksjonstap før fylte 26 år var så omfattende at sykdommen fyller alvorlighetskravet ifolketrygdloven § 11-16 tredje ledd.

Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes.

Sakskostnader

Ap har lagt ned påstand om atsakskostnader tilkjennes.

Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 29pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken harmedført for den ankende part (sakskostnader).

Daavgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for Ap, kan sakskostnader ikke tilkjennes.

Søknad om fri sakførsel i saken blir behandlet etter reglene i rettshjelploven.

Anke nr. 17/02723 13Ap

S L U T N I N G:

1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 9. desember 2016 stadfestes.

2. Sakskostnader tilkjennes ikke.

Olav Vik Rajinder Midha(sign.) (sign.)

Bekreftes forrettens administrator

Ann Johnsenetter fullmakt