Joar Nordtug Roald Sand

Christian Wendelborg Jørund Aasetre

Tilhørighet, pendling og kommunestruktur

En analyse av hvordan tilhørighet og pendling kan påvirke den framtidige

kommunestrukturen i Nord-Trøndelag

NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer

2004

Tittel : TILHØRIGHET, PENDLING OG KOMMUNESTRUKTUR En analyse av hvordan tilhørighet og pendling kan på virke den framtidige kommunestrukturen i Nord-Trøndelag

Forfatter : Joar Nordtug Roald Sand Christian Wendelborg Jørund Aasetre

NTF-notat : 2004:10

Prosjektnummer : 1662

ISSN : 1500–2624

Prosjektnavn : Framtidens kommunestruktur i Nord-Trøndelag

Oppdragsgiver : Kommunenes Sentralforbund (KS) Nord-Trøndelag

Prosjektleder : Joar Nordtug

Layout/redigering : Solrun F. Spjøtvold

Referat : Notatet presenterer en analyse av pendlingstall for tre utvalgte caseområder i Nord-Trøndelag, samt intervjuer som fokuserer på identitet i de samme områdene. Datamaterialet er anvendt for å belyse funksjonalitet som grunnlag for ny kommune-struktur i fylket.

Emneord : Kommunestruktur, Pendling, Identitet

Dato : Januar 2005

Antall sider : 75

Pris : 75,–

Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

i

FORORD Kommunenes sentralforbund (KS) gjennomfører prosjektet "Framtidens kommune-struktur" for å vurdere endringer i kommunestrukturen eller andre organisasjons-endringer som kan bidra til et styrket og reelt lokalt selvstyre. I forbindelse med dette prosjektet gjennomføres lokale prosesser, og Nord-Trøndelagsforskning har gjennom-ført prosjektet "Kommunestruktur i Nord-Trøndelag" som bidrag i dette arbeidet. Dette notatet dokumenterer resultatene fra prosjektet. I tillegg til dette notatet har KS fått overlevert presentasjoner som også utgjør en del av rapporteringen.

Prosjektarbeidet er koordinert med et bidrag til KS fra Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

Hos KS har Fredrik Okkenhaug vært kontaktperson. I NTF er arbeidet utført i en prosjektgruppe, og rapporten er forfattet i fellesskap. Roald Sand har hatt hovedansvar for kap. 2. Christian Wendelborg og Jørund Aasetre har delt ansvaret for kap. 3. Prosjektet inneholder en omfattende datainnsamling og –bearbeiding, blant annet i form av intervjuer i kommunene. Vi vil takke alle bidragsytere for konstruktive bidrag til arbeidet.

Steinkjer, desember 2004

Joar Nordtug prosjektleder

iii

INNHOLD

side

FORORD i INNHOLD iii FIGURLISTE v TABELLER vi

1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Mål, problemstillinger og gjennomføring 3 1.3 Regional utvikling 4 1.4 Tilhørighet og identitet 5

2. REGIONAL UTVIKLING OG KOMMUNE-STRUKTUR 7 2.1 Gjennomføring 7 2.2 De viktigste pendlingsrelasjonene for Nord-Trøndelag (etter antall

pendlere) 8 2.3 Utvikling på kommune- og regionnivå 12 2.4 Utvikling på grunnkretsnivå 20 2.5 Diskusjon: Regional utvikling 23

2.5.1 Avstander og pendlingsutvikling 23 2.5.2 Kommunestruktur og felles bo- og arbeidsmarked 27

3. TILHØRIGHET OG IDENTITET 31 3.1 Faglig perspektiv 31

3.1.1 Individ og identitet 31 3.1.2 Perspektiver på sted og identitet 32 3.1.3 Klassifisering av kommuner 35

3.2 Metode 36 3.2.1 Datainnsamling 36 3.2.2 Presentasjon av data 38

3.3 Midtre-Namdal 39 3.3.1 Typer av stedsbånd 39 3.3.2 Bånd til Flatanger kontra Namsos 40 3.3.3 Kommune og stedsfølelse 42

3.4 INVEST 42 3.4.1 Typer av stedsbånd 43 3.4.2 Bånd til Inderøy kontra Steinkjer 44 3.4.3 Kommune og stedsfølelse 45

3.5 Stjørdalsregionen 46 3.5.1 Typer av stedsbånd 46 3.5.2 Bånd til Stjørdal kontra Meråker 47 3.5.3 Kommune og stedsfølelse 48

3.6 Diskusjon: Tilhørighet og identitet 49 3.6.1 Generelle tendenser i folks forhold til steder 49 3.6.2 Kommune og stedsfølelse 51 3.6.3 Hva kan gjøres for å redusere negative effekter av

kommunesammenslåing? 53

iv

4. OPPSUMMERING 55

LITTERATUR 59

Vedlegg 1: Tabeller

v

FIGURLISTE

Figur side

1.1: Geografisk utstrekning av de tre case-områdene: Midtre Namdal, INVEST-samarbeidet og Stjørdalsregionen 4

2.1: Andelen av norske arbeidstakere etter reisetid mellom bosted og arbeidssted. Kilde er Denstadli 2002 og SIKA 2001. 26

3.1: Klassifisering av kommuner i Nord-Trøndelag 36 3.2: Andel av yrkesaktive som er ansatt i kommunal sektor. 41

vi

TABELLER

Tabell side

2.1: Relasjoner med mer enn 180 inn- og utpendlere i sum for 4. kvartal 2001 og 2003 (Kilde: Bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no) 10

2.2: Relasjoner med mellom 180 og 50 pendlere i sum inn- og utpendling for 4. kvartal (Kilde: Bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no 11

2.3: Utvikling i folketall, flytting, arbeidstakere og arbeidsplasser 2001-2004 (Kilde: Bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no) 12

2.4: Sysselsatte 16–74 år, etter inn- og utpendling over kommunegrensene, 4. kvartal 2003 etter region (Kilde: Bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no) 14

2.5: Avstander i km mellom dagens kommunesentra (Kilde: Statens vegvesen 1999) 15

2.6: Andel utpendlere av antall bosatte arbeidstakere i case-kommunene, i prosent (Kilde: Bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no) 16

2.7: Andel utpendlere av antall bosatte arbeidstakere i kommunen/regionen, kumulative andeler i prosent (Kilde: Bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no) 17

2.8: Vekst i kumulative utpendlingsandeler i prosent i perioden 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2003(Kilde: Bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no) 19

2.9: Folketall (2001), bosatte arbeidstakere og utpendling pr. 4. kvartal 2003 i utkantkommunene Fosnes og Meråker (Kilde: Bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no) 20

2.10: Grunnkrets og delområder Folkemengde, etter region, tid, statistikkvariabel og alder (Kilde: Bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no) 21

2.11: Kumulative utpendlingsandeler for kommuner og delområder i INVEST (Kilde: Bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no) 22

2.12: Avstander til senter og utpendling internt i region og til naboregion 23 3.1: Oversikt over kommuner i undersøkelsen kategorisert i periferi og

sentrum 37 3.2: Typer stedsidentitet og livsfaser 50

1

1. INNLEDNING I dette kapitlet går vi kort gjennom bakgrunn, formål, problemstillinger og gjennom-føring i prosjektet "Framtidens kommunestruktur i Nord-Trøndelag". Kommunenes Sentralforbund i Nord-Trøndelag har vært oppdragsgiver for prosjektet.

1.1 Bakgrunn En (primær-)kommune eller en fylkeskommune er en offentlig myndighet med ansva-ret for å løse offentlige oppgaver innenfor et geografisk avgrenset område og den sty-res av lokalbefolkningen. Kommunestrukturen i Norge har i hovedsak vært uendret siden sammenslåingene tidlig på 1960-tallet, selv om mange hevder at utviklingen i flytting, mobilitet og oppgavene kommune har ansvar for, trekker i retning av større og mer funksjonelle kommuner.

De norske fylkeskommunene og primærkommunene er eksempler på administrative regioner som er formet av administrative regler eller en historisk fordeling av makt mellom nivå i det politiske system (Johnstad et al. 2003). Disse kan også kalles be-slutningsregioner som forvalter og utvikler tjenester og oppgaver for befolkningen. En funksjonell region avgrenses i forhold til omgivelsene av funksjonelle koplinger mel-lom mennesker og anlegg (Johnstad et al. 2003). Det gjelder transport og kontakter av ulike slag, enten det er mennesker, varer, tjenester eller informasjon man flytter eller flytter seg i forhold til. Pendling, handlereiser, transportårer, terminaler, m.v. er ele-menter i avgrensning av en slik region. Den er gjerne sentrert med en kjerne eller et sentrum som betjener et omland. Dette er en type region der grensene tilpasser seg samfunnsutvikling og som kan endre seg raskt i enkelte perioder og områder. Et viktig utviklingstrekk på dette området er at det har blitt mindre samsvar mellom administra-tive regioner og bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Kommunene (primærkommunene) er først og fremst oppgaveløsere for offentlige goder og offentlig tilbydde private goder med et lokalt nedslagsfelt1. I tillegg til lokal tilpasning til lokale behov er demokrati og maktfordeling sentrale argumenter for å ha et kommunalt nivå i offentlig sektor. Etter som det er vidt spekter av offentlige opp-gaver hvor bl.a. stordriftsfordeler og nedslagsfelt varierer får vi i praksis argumenter for flere nivå i den offentlige sektor. Oppgavefordelingen og dagens kommune- og fylkesinndeling bygger på det såkalte generalistkommunesystemet (St.meld. nr 31

1 Et rent offentlig gode kjennetegnes av at mange kan nyte godt av det samtidig uten at den enes forbruk er til fortrengsel for andres. Siden det ikke er rivalisering i forbruket av gode, dvs. ingen ekstra kostnader ved å tilby godet til et ekstra individ, er det ikke ønskelig at noen ekskluderes (Førsund et al. 1991). Tilbyr det offentlig goder som innebærer ekstra kostnader ved å tilby godet til et ekstra individ, defineres dette som offentlig tilbydde private goder. Ved ingen trengsel eller kø er parker og veger eksempler på rene offentlige goder som kommunene tilbyr. Grunnskole, barnehager og eldreomsorg er i den sammenheng å betrakte som private goder. Det å vite at man har krav på utdanning og sykehjemsplass ved behov kan betraktes som et rent offentlig gode mens selve produksjonen og forbruket av tjenesten har kostnader ved seg som tilsier at dette er et privat gode.

2

2000/2001). Dette systemet innebærer at kommuner og fylkeskommuner har ansvar for et bredt spekter av oppgaver.

I St.meld. nr. 31 (2000–2001) Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling, ble det gjort rede for overordnede nasjonale mål for kommuneinndelingen.

• En styrket generalistkommune. Kommunene bør ha forutsetninger i form av kompetanse, kapasitet og økonomi for å tilby et likeverdig og samordnet tjenestetilbud som er tilpasset innbyggernes behov.

• Bedre regional utvikling. Kommunene bør bidra til en bærekraftig lokal og regional utvikling. Kommuneinndelingen bør sikre bedre samordning av fysisk planlegging, arealdisponeringer og miljøvernoppgaver i områder som bør sees i sammenheng.

• Et reelt og meningsfylt lokaldemokrati. Inndelingen bør legge til rette for god folkevalgt styring og folks muligheter til å delta i og påvirke lokalpolitikken. Det bør være et godt geografisk samsvar mellom innbyggernes bruk av kommunale tjenester og deres lokalpolitiske innflytelse.

• Bedre brukerorientering. Tjenester bør være praktisk tilgjengelig for innbyggerne.

• Effektiv ressursbruk. Kommuneinndelingen bør videre bidra til mest mulig effektiv ressursbruk, kompetanseoppbygging og samordning innenfor kommunens egne grenser. Ressursbruken bør vris fra administrasjon til tjenesteyting og tilpasses innbyggernes behov.

• Mobilisering i distriktene. Kommuneinndelingen bør bidra til distriktspolitiske mål om likeverdige levekår og opprettholding av hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Østlandsforskning har sett på inndelingskriterier for kommuner ut fra St. meld. nr. 31 (2000–2001) og Christiansensutvalget inndelingsprinsipper (NOU 1992:15). Blant annet kom de fram til følgende inndelingsprinsipper.

• Enheter med ett kommunesenter. • Avgrensning til geografisk funksjonelle enheter. • Akseptabel tilgjengelighet til kommunesenteret og de viktigste tjenestetilbud. • Kommunene bør så vidt mulig ha minst 5000 innbyggere. • Uhensiktsmessige avgrensninger bør løses slik at befolkningens egne ønsker

tillegges vekt. • Primært ta hensyn til kommunal virksomhet.

Disse inndelingsprinsippene legger føringer for hvilke kommuner som bør samarbeide tettere eller slås sammen. Hvilke kriterier som vektlegges vil naturligvis ha følger for hvilke samarbeidsløsninger som er aktuelle. Jukvam (2002) brukte for eksempel at enkeltkommuner måtte ha minst 10 % pendling til senterkommunene for at en sam-menslåing skal være aktuell. I tillegg var det vurderinger knyttet til en reisetid på

3

maksimalt 75 minutter en veg mellom dagens kommunesentre som et anslag på gren-sen for daglig pendling. På denne måtene er Jukvams forslag basert på de tre første kriteriene, noe som gir en annen kommuneinndeling enn case-regionene vi ser nær-mere på i dette prosjektet.

1.2 Mål, problemstillinger og gjennomføring Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen om hvordan identitet, tilhørighet, pend-ling og regional utvikling kan påvirke framtidens kommunestruktur.

De overordnende problemstillingene er å belyse:

• Hvordan arbeidsreiser, funksjonalitet og regional utvikling kan påvirke kommunestrukturen?

• Hvordan befolkningens identitet, tilhørighet og ønsker kan påvirke kommunestrukturen?

I dette prosjektet belyses disse problemstillingene ved å studere tre aktuelle case i Nord-Trøndelag:

• Stjørdalsregionen som inkluderer kommunene Meråker, Selbu, Tydal, Malvik, Stjørdal og Frosta.

• INVEST-samarbeidet som inkluderer Inderøy, Verran og Steinkjer. • Midtre Namdal som inkluderer Fosnes, Namsos, Overhalla, Namdalseid,

Flatanger.

Figur 1.1 nedenfor viser den geografiske utstrekningen av de tre case-områdene:

4

Trondhe im

Steinkjer

Grong

R ørvik

Namsos

N

TEGNFORKLARING:

: Midtre Namdal

: INVEST-samarbeidet: Stjørdalsregionen

0 50 100 km

Figur 1.1: Geografisk utstrekning av de tre caseområdene: Midtre Namdal,

INVEST-samarbeidet og Stjørdalsregionen

Hvordan prosjektet er gjennomført er utdypet i hvert av delkapitlene – 2. Regional utvikling og kommunestruktur og 3. Tilhørighet og identitet.

1.3 Regional utvikling Mobiliteten og flyttemønstrene i Nord-Trøndelag har forsterket seg de siste ti årene, med de følger at i spredtbygde strøk nord i fylket reduseres folketallet, mens folke-tallet øker i sørdelen av Nord-Trøndelag. Det foreligger registreringer av pendling basert på bostedsadresse og arbeidssted, men det er knyttet stor usikkerhet til disse tallene. Spesielt i kommuner med lavt innbyggertall synes pendlingstallene å virke for høye. Mulige feil kan bl.a. være at tallene ikke sier noe om det er dagpendling, uke-pendling etc. Andre forhold kan være studenter som har deltidsjobb ved studiested, treghet med å melde flytting, arbeidsgiverens registrerte adresse er ikke den samme som oppmøtested, militær virksomhet (bostedskommune blir her registrert som

5

arbeidsstedkommune). Generelt vil det derfor være en fare for at en får for store tall for innpendling til større bykommuner og for høy utpendling fra andre kommuner. Utslagene for småkommuner kan være store.

I kommuner med store avstander kan reisetid til/fra arbeid være svært høy selv om man opererer innen kommunegrensene. Slike reiser innen store kommuner kan være betydelige mer krevende enn f.eks. å reise mellom sentrum i mindre kommuner. Kvalitetssikring av pendlingstall er derfor nødvendig før man kan bruke dette materi-alet til å vurdere konsekvenser av utvidet funksjonalitet og eventuelt som grunnlag for sammenslåing av kommuner.

1.4 Tilhørighet og identitet I avsnitt 1.1. gjengir vi et sett med inndelingsprinsipper som Østlandsforskning har identifisert ut fra St. meld. nr. 31 (2000–2001) og NOU 1992:15 Disse prinsippene er interessante fordi de peker mot et bestemt faglig perspektiv på inndeling av kom-muner. Uttrykk som "funksjonelle enheter" og "ett kommunesenter" assosieres med Walter Christaller og hans teori om et "sentralstedshierarki". Denne teorien bygger på at man har et hierarki av sentralsteder med varierende sentralitet fra et lokalsenter som Sparbu, til en hovedstad som Oslo, eller et verdenssenter som New York. Hvert sentralsted er senter i en "funksjonell region" bestående av ETT senter og det om-landet som dette senteret betjener. Innen geografien har man flere ulike måter å klas-sifisere regioner på. Såkalte "funksjonelle sentrerte regioner", dvs. sentralsteds-regioner, er bare en av flere ulike typer. Innen regional utvikling på et høyere nivå har enkelte valgt å fokusere på såkalte institusjonelle regioner. Dette er regioner som har vokst sammen basert på både funksjonelle – og persepsjonsmessige forhold (Pasi 1986). I forhold til kommuneorganisering indikerer dette at regionale enheter ikke er noe man bare skaper gjennom organisatoriske grep. Regioner er noe som vokser frem gjennom en institusjonaliseringsprosess. På høyere geografisk nivå har man hatt for-søk på å opprette slike regioner, som eksempelvis Midt-Norden regionen (Lysgård 2001). Disse opprettede regionene har fått problemer nettopp fordi det ikke har vært noen institusjonaliseringsprosess som har gjort at folk oppfatter disse regionene som naturlige. Kanskje er kommunesammenslåinger mest vellykket når kommunene som slås sammen er inne i en slik institusjonaliseringsprosess, eller kanskje vil en slik institusjonaliseringsprosess over tid bli en følge av en kommunesammenslåing?

I forhold til regioner og steder er det også problematisk å snakke om dem bare som funksjonelle regioner. Steder som Steinkjer, Sparbu, Straumen, Trondheim er ikke bare sentra i funksjonelle sentrerte regioner, men også steder som folk har forhold til. Ofte vil folk ha både funksjonelle og mer følelsesmessige forhold til de stedene de bor på, jobber ved eller bruker til andre aktiviteter. Imidlertid vil ikke slike forhold være ensartet for alle, og folk vil ha bånd til ulike steder. Et sted er ikke det samme for alle. I den faglige diskusjonen snakker en om essensialistisk forståelse av steder kontra en ny mer "global stedsfølelse". Doreen Massey (1997) som har innført begrepet "global stedsfølelse" fremhever at folks forhold til steder er variable og at steder betyr ulike

6

ting for ulike folk. Implikasjonen av et slikt syn betyr at selv om man kritiserer et funksjonalistisk syn på kommunestruktur basert på sentrerte funksjonelle regioner, så vil det være like galt å anta at det finnes en fastlagt gitt stedsidentitet som man kan bygge kommunestrukturen på.

Når man skal forholde seg til hvilke stedsoppfatninger som er relevante må en være oppmerksom på at dette vil variere fra person til person, og at relasjonene mellom individ og sted varierer med ulike funksjoner. Steder man forholder seg til som rekrea-sjonsområder, nærområde rundt bolig og jobb omland vil være svært ulike. Når det gjelder spørsmålet om kommunestruktur bør man derfor drøfte strukturer som klarer å fange inn slike varierende og dynamiske relasjoner. Dette vil selvsagt ikke være en-kelt, og drøfting av slike kommunestrukturer må gå videre enn bare å se på kommune-grenser, men også omfatte organiseringen av tjenester så vel som politisk representa-sjon. Forskningsmessig vil dette peke i retning av å undersøke hvordan folks relasjo-ner til steder på ulike nivå kan fanges inn i ulike strukturer. Det er ikke nødvendigvis slik at det er selve kommunen innbyggere og enkeltpersoner opplever tilhørighet og identitet i forhold til. Det kan like gjerne være til en grend eller skolekrets. Motstand mot endring av kommunestruktur trenger ikke å ha noe med tilhørighet og identitet i forhold til kommunen å gjøre, men endringer av kommunegrenser kan gi konse-kvenser gjennom eksempelvis frykt for lengre vei til tjenestetilbud eller oppbrytning av skolekretser.

Diskusjonen om kommunesammenslåinger blir ofte knyttet til argumenter som tjenestetilbud, kommuneøkonomi og størrelsen på overføringer. Argumenter for kommunesammenslåing blir også møtt med såkalt "rasjonelle økonomiske" mot-argumenter som at det ikke vil være store økonomiske gevinster av sammenslåing, eller at nærhet for brukerne sikrer bedre tilbud enn om man får en økt avstand til tje-nesteytende institusjoner. Ser man på intensiteten i en del av argumentasjonen får man fort følelse av at diskusjonen handler om mer enn nettopp slike "rasjonelle økono-miske" argument. I den sammenheng blir ikke identitet og stedstilhørighet nevnt eks-plisitt, men det er nærliggende å tro at utrykk som nærhet til befolkningen og brukere nærmest er synonym for dette. En slik tolkning betyr selvsagt ikke at slike argument oppfattes som mindre legitime enn økonomisk orienterte argument. Nettopp såkalte "økonomisk rasjonelle" argument kan forstås som basert på bestemte faglige para-digmer som ikke nødvendigvis er mer riktige enn argument basert på tilhørighet og sosial samhandling. Vårt faglige perspektiv på tilhørighet og identitet utdypes i 3.1.

7

2. REGIONAL UTVIKLING OG KOMMUNESTRUKTUR

En stadig større andel av befolkningen bosetter seg innen en akseptabel dagpendler-avstand til tettsteder og byer. I takt med utviklingen av velferdssamfunnet har kom-munesektoren fått tilført krevende oppgaver som i økende grad har stilt krav til kapa-sitet og kompetanse (St. meld. nr 31 2000/2001). De siste 20–30 årenes utvikling i privatbilisme, IKT og transport- og kommunikasjonskostnader har medvirket til at det i økende grad er blitt mulig å bo lengre unna arbeidsplass og tjenestetilbud.

For en gitt kommunestruktur medfører denne utviklingen at det blir mindre samsvar mellom bo- og arbeidsmarkedsregion og administrative grenser for kommunene. Denne observasjonen er viktig siden samsvar mellom bo- og arbeidsmarkedsområde og kommunegrensene kan gjøre det enklere å planlegge, slik at man kan få bedre regi-onal utvikling i området. En aktuell problemstilling er derfor om pendling og den regionale utviklingen bør ha konsekvenser for kommunestrukturen/arbeidsformer kommunene i mellom i deler av området, herunder om slike endringer kan styrke den regionale slagkraften gjennom f.eks. samordning av arealplanlegging og nærings-utviklingsarbeidet2.

For å belyse dette går vi i dette kapitlet gjennom de viktigste pendlingsrelasjonene i Nord-Trøndelag (kapittel 2.2), utvikling i regioner og kommuner (kapittel 2.3), ut-vikling i grunnkretsene i INVEST og utkantkommunene Meråker og Fosnes (kapittel 2.4), før vi avrunder kapittelet med en diskusjon av resultatene (kapittel 2.5).

2.1 Gjennomføring Dette prosjektet er fokusert på å analysere den regionale utviklingen ved å kvalitets-sikre bo- og arbeidsmarkedsstatistikk og pendlingsdata som finnes for å oppnå bedre forståelse av utviklingen som skjer og vil skje framover. Videre inngår en vurdering av om den regionale utviklingen bør ha konsekvenser for kommune-strukturen/arbeidsformer kommunene imellom i deler av området, herunder om slike endringer kan styrke den regionale slagkraften gjennom f.eks. samordning av areal-planlegging og næringsutviklingsarbeidet.

Pendlingstallene er kvalitetssikret gjennom en analyse av allerede innsamlet, men ikke publisert statistikk fra Statistisk sentralbyrå om bostedskommune, arbeidssteds-kom-mune, gjennomsnittlig arbeidstid og om personen er registrert elev eller student for arbeidstakere som har bosted eller arbeidssted i Trøndelag. I tillegg er det benyttet Nord-Trøndelagsforsknings tidligere innsamlede data om lokalisering av bedrifter og avdelingskontorer til å foreta korrigeringer av pendling. Informasjon om disse sam-

2 Med regional utvikling menes ofte økt verdiskaping, inntekt og sysselsetting i ulike regioner. I en videre forstand handler det om forbedret regional velferd og at dette kan gi grunnlag for høyere bosetting enn hva som ellers ville vært tilfelle (Nijkamp 1986).

8

menhengene i de tre caseområdene, kan brukes til å beregne det sannsynlige omfanget av arbeidsreiser over kommunegrenser.

I analysene har vi også sett på grunnkretstall for kommunene i INVEST (Steinkjer, Inderøy og Verran) samt utkantkommunene Fosnes og Meråker. Disse analysene med grunnkrets og delområde som variabler er spesielt relevant for kommuner med store interne avstander, kommuner som tidligere er slått sammen eller som ligger mellom større sentra. Med informasjon om gjennomsnittlig arbeidstid og hvor mange som er registrert som elever/studenter, gir dette en indikasjon på hvor ofte disse personene reiser de aktuelle strekningene mellom bostedsgrunnkrets og arbeidsstedsgrunnkrets. Denne gjennomgangen øker presisjonsnivået for lengden av arbeidsreisene og hvor ofte de gjennomføres.

2.2 De viktigste pendlingsrelasjonene for Nord-Trøndelag (etter antall pendlere)

I tabellene nedenfor presenteres offisiell pendlingsstatistikk fra SSB og våre korrigerte pendlingstall. Korrigeringen er basert på offisielle tall for arbeidstid/deltid og student og anslag på hvor ofte deltidsarbeidende og/eller studenter pendler mellom bosteds-kommune og arbeidsstedskommune. Samme prosentvise endring er brukt for alle grupper uavhengig av avstanden mellom registrert bosteds- og arbeidsstedskommune. Det er lagt vekt på å beregne reell pendling i caseområdene mest mulig riktig. Bereg-ningsmåten kan lede til at omfanget av kortpendling (f.eks. fra Inderøy til Steinkjer) er underestimert siden man kan anta at en god del deltidsarbeidende har korte arbeids-dager (mindre enn 8 timer) og ikke mindre antall dager i uka som vi har gått ut fra. Omfanget av langpendling (f.eks. fra Steinkjer til Trondheim) er trolig fortsatt over-estimert også etter korrigeringene, siden vi ikke har fjernet all pendling for studenter og fordi vi ikke har fjernet noe av øvrig pendling der oppmøtested er betraktelig nær-mere bosted enn hva registrert arbeidsstedskommune er. I sum er det lagt vekt på å beregne daglig pendling innen egen region og tilgrensende region. Vi har brukt føl-gende forutsetninger for anslagene på korrigert pendling:

• Arbeidstakere med 1–19 timer i registrert arbeidstid i uka som også er student eller elev, er anslått til å pendle i gjennomsnitt 0,75 dager i uka (3 hjemreiser pr. mnd).

• Arbeidstakere med 20–29 timer i registrert arbeidstid i uka som også er student eller elev, er anslått til å pendle i gjennomsnitt 2 dager i uka).

• Arbeidstakere med 30–39 timer i registrert arbeidstid i uka som også er student eller elev, er anslått til å pendle i gjennomsnitt 3 dager i uka).

• Arbeidstakere med 1–19 timer i registrert arbeidstid i uka er anslått til å pendle i gjennomsnitt 1,5 dager i uka.

• Arbeidstakere med 20–29 timer i registrert arbeidstid i uka er anslått til å pendle i gjennomsnitt 3 dager i uka).

9

• Arbeidstakere med 30–39 timer i registrert arbeidstid i uka er anslått til å pendle i gjennomsnitt 4,5 dager i uka).

Deltidsarbeidende pendler sannsynligvis mindre enn 5 dager i uka til og fra jobb i en annen kommune. Oppmøtested i egen kommune (for f.eks. forretningsreisende selgere, transport, bygg og anlegg) turnus, hjemmekontor og andre fleksible løsninger bidrar til at også personer med tilnærmet heltid også anslås å pendle mindre enn fem dager i uka. Slike ordninger antar vi også gjelder deltidsarbeidende. Vi har derfor foretatt en viss reduksjon i pendling for alle grupper, jf. punktene over.

Studenter og elever melder sjelden flytting selv om de tar seg jobb på studiestedet. Vi reduserer derfor pendlingstallene for studenter relativt kraftig. Samtidig er det slik at mange tar deltidsutdanning ett sted f.eks. med base i hjemkommunene mens man job-ber i en annen kommune. Vi fjerner derfor ikke all pendling for deltidsarbeidende studenter og elever. Studenter og elever som jobber over 20 timer pr. uka er sannsyn-ligvis mer arbeidstakere enn studenter/elever og disse får mer lik pendlingsfrekvens som andre arbeidstakere med tilsvarende arbeidstid.

Korrigeringene vi har foretatt reduserer anslagene på utpendling med mellom 24 % og 50 % på viktige pendlingsrelasjoner i Trøndelag. Som forventet blir korrigeringene minst for relativt korte pendlingsrelasjoner spesielt til og fra Trondheim siden de fleste pendlerne her arbeider heltid, mens lengre pendlingsrelasjoner domineres mer av stu-denter og deltid slik at korrigeringsfaktoren her blir større. 75 % av pendlingen fra Stjørdals- til Trondheimsregionen gjelder heltidsstillinger mens under 50 % av pend-lingen fra Ytre, Indre og Midtre Namdal til Trondheimsregionen gjelder heltids-stillinger (SSB 2004).

Totalt for kommunene er antall årsverk 24–35 % lavere enn antall bosatte arbeids-takere. Minst forskjell er det i Trondheim (24 %) og Malvik (25 %), mens det er størst avvik i Fosnes (35 %), Namdalseid (31 %) og Frosta (31 %). Disse korrigeringene medfører tilsvarende reduksjon i tidligere anslag på de interne arbeidsreisene i hver kommune.

Vi har ikke korrigert for at mange innen salg, transport og bygg/anlegg osv. har opp-møtested i egen kommune og ikke i arbeidsstedkommunen. Vi har heller ikke kor-rigert for omfanget av hjemmekontor og andre fleksible ordninger. Dette innebærer at de korrigerte pendlingstallene trolig er et øvre anslag på den daglige pendlingen.

10

Tabell 2.1: Relasjoner med mer enn 180 inn- og utpendlere i sum for 4. kvartal 2001 og 2003 (kilde: bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no)

Mellom Ukorrigert SSB 2001

Ukorrigert SSB 2003

Endring ukorrigert 2001–2003

Korrigert for deltid og

student 2003

Korreksjons- faktor2003

Malvik–Trondheim 3 760 3 931 5 % 3 020 23 % Stjørdal–Trondheim 2 047 2 260 10 % 1 757 22 % Levanger–Verdal 1 465 1 538 5 % 1 098 29 % Steinkjer–Inderøy 796 765 -4 % 563 26 % Steinkjer–Verdal 631 620 -2 % 479 23 % Namsos–Overhalla 572 633 11 % 455 28 % Trondheim–Steinkjer 495 533 8 % 345 35 % Trondheim–Levanger 477 557 17 % 366 34 % Malvik–Stjørdal 466 505 8 % 360 29 % Steinkjer–Levanger 424 403 -5 % 301 25 % Vikna–Nærøy 403 479 19 % 356 26 % Verdal–Inderøy 374 362 -3 % 272 25 % Stjørdal–Levanger 295 351 19 % 247 30 % Selbu–Trondheim 287 335 17 % 245 27 % Leksvik–Trondheim 265 239 -10 % 176 26 % Trondheim–Verdal 239 263 10 % 177 33 % Namsos-Trondheim 219 230 5 % 144 37 % Stjørdal–Selbu 195 184 -6 % 140 24 % Levanger–Frosta 177 183 3 % 130 29 % Levanger–Inderøy 176 221 26 % 160 28 % Steinkjer–Verran 169 200 18 % 140 30 % Sum 13 932 14 792 6 % 10 931 26 %

I tabellen over ser vi at det meste av arbeidsreiser over kommunegrensene foregår på strekningene Stjørdal-Malvik-Trondheim og Levanger- Verdal. Relasjoner innad i caseregionene Midtre Namdal, INVEST og Stjørdalsregionen er uthevet.

Den prosentvise veksten i pendling på disse største pendlingsrelasjonene er også rela-tivt høy (6 %). Her må det legges til at antall studenter har økt med 15 % i Nord-Trøn-delag fra 2001 til 2003 (www.ssb.no). I og med at disse sjelden melder flytting selv med deltidsjobb på studiestedet, bidrar dette til at flere får forskjellig bo- og arbeids-stedkommune uten at det er nevneverdig økning i reiseaktiviteten. Dette betyr at man kan anta at korreksjonsfaktoren trolig er lavere i 2001 enn den er i 2003. Samlet bidrar dette til at tallene overvurderer veksten i pendling i perioden 2001–2003 spesielt til/fra større studiesteder.

11

Tabell 2.2: Relasjoner med mellom 180 og 50 pendlere i sum inn- og utpendling for 4. kvartal (kilde: bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no)

Mellom 2001 2003 Endring 2001-2003

Korrigert for deltid og student

2003

Kor-reksjons-

faktor 2003

Stjørdal–Meråker 161 145 -10 % 106 27 % Trondheim–Inderøy 150 151 1 % 103 32 % Grong–Overhalla 118 118 0 % 87 26 % Steinkjer–Namdalseid 118 121 3 % 82 32 % Steinkjer–Namsos 107 127 19 % 94 26 % Namsos–Nærøy 107 90 -16 % 59 34 % Namsos–Namdalseid 96 92 -4 % 82 11 % Steinkjer–Snåsa 91 105 15 % 75 29 % Stjørdal–Frosta 80 84 5 % 59 30 % Trondheim–Frosta 75 75 0 % 49 35 % Trondheim–Meråker 68 73 7 % 53 27 % Trondheim–Verran 65 34 -48 % 17 50 % Grong–Høylandet 65 59 -9 % 38 36 % Namsos–Fosnes 64 57 -11 % 41 28 % Leksvik–Mosvik 63 69 10 % 51 26 % Steinkjer–Stjørdal 63 64 2 % 43 33 % Verdal–Stjørdal 60 80 33 % 66 17 % Trondheim–Vikna 54 33 -39 % 20 39 % Trondheim–Nærøy 52 57 10 % 30 47 % Grong–Snåsa 51 62 22 % 38 39 % Namsos–Grong 47 62 32 % 42 32 % Overhalla–Trondheim 45 58 29 % 35 40 % Namsos–Flatanger 40 50 25 % 35 30 % Levanger–Namsos 38 61 61 % 44 28 % Sum 1 878 1 927 3 % 1 349 30 %

I denne tabellen ser vi at det er betydelig mindre vekst i pendling på disse mindre pendlingsrelasjonene i gjennomsnitt. Enkelte relasjoner, som for eksempel Levanger-Namsos3, har betydelig økning i pendling mens andre relasjoner, som for eksempel Trondheim-Verran, har betydelig reduksjon. En kan ikke se bort fra at ulik praksis mhp. registrering av arbeidssted kan ha gjort utslag for en del av pendlingsrelasjonene, f.eks. Verran-Trondheim. Videre er det slik at korreksjon for deltid og student/elev medfører betydelige endringer i pendlingstallene, spesielt for pendlingen mellom Namdalen og Trondheim. Selv med en slik korreksjon må en være forsiktig med å tolke gjenværende pendling som daglig pendling. I materialet har vi ikke tilgang på informasjon om ukependling etc. som mye av langpendlingen vil innebære. Vi har heller ikke informasjon om omfanget av annet oppmøtested enn den kommune arbeidsgiveren er registrert.

3 Dette kan skyldes sterkere samordning av sykehusene i fylket.

12

Pendlingstallene i tabell 2.1 og 2.2 er dominert av pendling til og fra større kommuner som Trondheim, Stjørdal, Steinkjer og Namsos, dvs. aktuelle senterkommuner i case-regionene. Dette medfører at pendlingsrelasjonene mellom små kommuner og den aktuelle senterkommunen er med i tabellene over.

2.3 Utvikling på kommune- og regionnivå Tabellen nedenfor viser sentrale indikatorer på regional utvikling i aktuelle regioner og kommuner i Trøndelag.

Tabell 2.3: Utvikling i folketall, flytting, arbeidstakere og arbeidsplasser 2001–2004 (kilde: bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no)

Folketall

pr. 1.1.2004

Befolk-nings-

endring 1.1.2001–

2004

Netto inn-flytting

1.1.2001–2004

Antall bosatte-arbeids-takere 4. kvartal 2003

Vekst arbeids-takere 4. kvartal 2001–2003

Antall Arbeids-

plasser 4. kvartal 2003

Vekst arbeids-

plasser 4. kvartal 2001–2003

Trøndelag 398 239 1,6 % 0,4 % 194 884 0,2 % 191 364 1,0 % Trondheimsreg 179 383 2,9 % 1,3 % 90 106 1,0 % 98 317 2,2 % Stjørdalsreg 40 921 3,0 % 2,1 % 20 139 0,4 % 14 808 0,8 % Øvrig Sør-Tr.lag 74 154 -0,2 % 0,3 % 35 699 -0,5 % 32 983 -0,8 % Leksvik/Mosvik 4 398 -1,1 % -1,7 % 2 134 -2,4 % 1 813 -4,0 % Levanger/Verdal 31 702 2,0 % 1,0 % 14 909 0,6 % 13 965 0,8 % INVEST 28 954 -0,4 % -0,2 % 13 405 -1,2 % 12 210 -0,2 % Midtre Namdal 19 714 -0,8 % -1,2 % 9 371 -2,5 % 8 929 -0,6 % Indre Namdal 9 116 -2,7 % -2,0 % 4 387 -0,4 % 3 898 -0,5 % Ytre Namdal 9 897 -0,3 % -0,8 % 4 734 0,4 % 4 441 2,1 %

Stjørdal 19 199 4,0 % 2,7 % 9 580 0,7 % 8 326 1,6 % Meråker 2 539 -2,1 % -0,5 % 1 125 -3,9 % 1 050 -5,6 % Malvik 11 884 5,1 % 3,1 % 5 893 1,1 % 2 529 2,9 % Frosta 2 454 0,9 % 1,8 % 1 142 1,2 % 926 0,8 % Selbu 3 944 -1,1 % -0,8 % 1 964 -0,3 % 1 584 -1,0 % Tydal 901 -3,6 % -3,2 % 435 -4,4 % 393 -4,8 %

Inderøy 5 819 0,4 % 0,4 % 2 780 -0,5 % 1 798 -0,7 % Verran 2 684 -1,0 % 1,2 % 1 048 0,3 % 934 4,1 % Steinkjer 20 451 -0,5 % -0,5 % 9 577 -1,6 % 9 478 -0,6 %

Namsos 12 426 0,3 % -0,6 % 5 838 -2,8 % 6 183 0,8 % Namdalseid 1 779 -2,7 % -3,0 % 834 -4,4 % 712 -4,4 % Overhalla 3 540 -2,4 % -2,4 % 1 805 -0,7 % 1 308 -3,2 % Fosnes 748 -4,1 % -1,7 % 342 0,0 % 269 3,9 % Flatanger 1 221 -1,7 % -0,6 % 552 -3,7 % 457 -6,9 %

I dette prosjektet har oppdragsgiverer på forhånd utredet hvilke kommuner som ønskes undersøkt. Sammenslått er disse definert som regioner. I tillegg til disse har vi definert en region i og rundt Trondheim, Ytre og Indre Namdal samt øvrige (Sør-)Trøndelag. Følgende regioninndelinger er benyttet i arbeidet:

13

• Stjørdalsregionen er Meråker, Selbu, Tydal, Malvik, Stjørdal og Frosta. • INVEST-samarbeidet inkluderer Inderøy, Verran og Steinkjer. • Midtre-Namdal er Fosnes, Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger. • Trondheimsregionen er Trondheim, Klæbu, Melhus og Skaun. • Øvrig Sør-Trøndelag er kommuner i Sør-Trøndelag som ikke er med i vår

definisjon av Trondheims- og Stjørdalsregionen. • Indre Namdal er Snåsa, Høylandet, Lierne, Grong, Røyrvik og Namsskogan. • Ytre Namdal inkluderer Vikna, Nærøy og Leka kommune.

Tabell 2.3 viser utviklingen i de aktuelle regionene i Trøndelag. Med unntak av Trondheim har alle kommuner og definerte regioner færre arbeidsplasser enn bosatte arbeidstakere. Utviklingen i bosatte arbeidstakere og arbeidsplasser er sterkt korrelert. Jo lengre fra Trondheim, jo svakere utvikling. Unntakene er i første rekke Ytre Nam-dal, spesielt Rørvik og Vikna kommune. Verran og Fosnes har positiv utvikling i an-tall arbeidsplasser, men har negativ befolkningsutvikling. Et stort fødselsunderskudd medvirker til dette. Namsos skiller seg også ut med positiv befolknings- og arbeids-plassutvikling i perioden 2001–2003.

14

Tabell 2.4: Sysselsatte 16–74 år, etter inn- og utpendling over kommunegrensene, 4. kvartal 2003 etter region (kilde: bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no)

Andel daglig

utpend-ling av

bosattearbeids-takere

Andel samlet utpend-ling av

bosattearbeids-takere

Vekst ut-pendlere

2001–2003

Endring i andel

utpend-lere 2001–

2003

Andel daglig

inn-pend–ling av antall

arbeids-plasser

Andel samlet

inn-pend–ling av antall

arbeids-plasser

Vekst i antall

innpend-lere 2001–

2003

Endringi andel

innpend-lere 2001–

2003

Trøndelag 16,6 23,7 1,2 % 0,2 15,5 22,3 5,2 % 0,9 Trondh.reg 12,9 18,6 0,5 % -0,1 17,5 25,4 5,6 % 0,8 Stjørdalsreg 31,5 42,1 2,7 % 1,0 15,1 21,2 9,1 % 1,6 Øvrig Sør-Tr. 15,9 23,1 1,6 % 0,5 12,1 16,8 0,2 % 0,2 Mos/Leksvik 18,6 27,3 -3,8 % -0,4 10,0 14,4 -15,0 % -1,9 Lev/Verdal 19,5 28,5 4,2 % 1,0 16,7 23,6 6,2 % 1,2 INVEST 19,0 27,5 -1,0 % 0,0 14,4 20,4 4,0 % 0,8 Midtre Namdal 15,3 23,2 0,0 % 0,6 13,5 19,4 12,5 % 2,2 Indre Namdal 14,6 22,3 -1,3 % -0,2 8,2 12,6 -2,6 % -0,3 Ytre Namdal 14,8 21,6 0,4 % 0,0 11,5 16,4 11,5 % 1,4 Stjørdal 22,8 31,0 2,3 % 0,5 15,5 20,6 8,3 % 1,3 Meråker 12,4 18,4 -3,7 % 0,0 8,7 12,6 -15,4 % -1,5 Malvik 56,4 73,3 3,3 % 1,5 24,9 37,8 17,4 % 4,7 Frosta 20,2 28,6 1,6 % 0,1 7,8 12,0 -0,9 % -0,2 Selbu 20,9 29,0 5,0 % 1,5 8,7 12,0 9,8 % 1,2 Tydal 12,2 17,7 -4,9 % -0,1 5,5 8,9 -10,3 % -0,5

Inderøy 35,5 50,5 0,9 % 0,7 16,4 23,4 4,0 % 1,0 Verran 17,0 25,4 -0,7 % -0,3 11,3 16,3 26,7 % 2,9 Steinkjer 14,4 21,1 -2,4 % -0,2 14,3 20,3 2,5 % 0,6 Namsos 10,0 15,6 -4,8 % -0,3 14,3 20,3 16,1 % 2,7 Namdalseid 21,4 33,3 -0,7 % 1,2 14,4 21,9 2,0 % 1,4 Overhalla 29,3 42,7 6,3 % 2,8 15,1 20,9 6,2 % 1,9 Fosnes 18,1 27,2 -7,9 % -2,3 4,6 7,4 11,1 % 0,5 Flatanger 14,3 22,6 8,7 % 2,6 3,4 6,6 -9,1 % -0,2

På regionnivå er pendling her definert som gjennomsnittlig kommunevis pendling.

I de utvalgte caseområdene ser vi at Stjørdal, Steinkjer og Namsos utgjør klare sentrumskommuner hvis vi legger antall arbeidsplasser til grunn for dette. Disse by-enes avhengighet av innpendling er nokså like. Vi legger også merke til økning i inn-pendlingen til disse kommunene, spesielt for Namsos og Stjørdal. Reduksjon i antall arbeidsplasser i perioden i Steinkjer bidrar nok sterkt til svakere vekst i innpendlingen for denne kommunen. Nærheten til Trondheim gjør at utpendlingen fra Stjørdal er betraktelig større enn for Namsos og Steinkjer.

Vi ser at andelen som pendlere øker. I Trøndelag var det i gjennomsnitt 1,2 % vekst i antall arbeidstakere som pendler mellom bosteds- og arbeidstedskommune i perioden 4. kvartal 2001–2003. Endringene i utpendlingsandelene er generelt mindre (0,2 %). Størst prosentvis økning i antall utpendlere er det for Stjørdalsregionen og Levanger/Verdal. Av enkeltkommuner er det her størst økning for Flatanger, Over-halla og Selbu. Når det gjelder endring i andelen av de bosatte arbeidstakerne som pendler, går de samme områdene igjen blant de med størst økning. Dette målet på

15

økning i pendling fanger imidlertid opp en økning i andelen utpendlere over kom-munegrensene i Midtre Namdal.

Sammenligner vi med tall fra 1990 (Jukvam 2002) er økningen i andelen pendlere ut av kommunen størst for Stjørdal, Steinkjer og Selbu (11–12 %), Flatanger, Nam-dalseid, Namsos og Verran (8–9 %). De andre kommunene har lavere vekst i utpend-ling med sannsynlig bakgrunn i et allerede høyt nivå i 1990 (Malvik, Inderøy og Overhalla), for lang avstand (Tydal, Meråker og Fosnes) eller andre årsaker som f.eks. vekst i antall arbeidsplasser (Frosta).

Tabell 2.5: Avstander i km mellom dagens kommunesentra (kilde: Statens vegvesen 1999)

Trondheim Stjørdal Levanger Verdal Steinkjer Namsos Malvik 27 7 54 64 93 170 Stjørdal 34 - 47 59 88 165 Selbu 69 39 86 98 127 204 Frosta 73 41 41 52 82 159 Meråker 83 48 95 106 136 212 Tydal 113 83 130 142 171 248 Levanger 80 47 - 11 41 118 Verdal 91 59 11 - 32 109 Inderøy 106 74 28 18 22 99 Steinkjer 120 88 41 32 - 77 Verran 151 119 72 63 31 64 Namdalseid 157 125 78 69 37 40 Namsos 197 165 118 109 77 - Flatanger 208 176 129 120 87 70 Overhalla 222 190 138 129 96 25 Fosnes 237 205 158 149 116 40

Tabellen over viser avstander i kilometer mellom kommunesentrene i case-kom-munene og aktuelle senterkommuner mellom Namsos og Trondheim. Med 60 km/t tilsvarer avstandene de samme tallene i reisetid med personbil. Unntaket her er spe-sielt Fosnes hvor det er betydelig mer reisetid i og med at det går ferje mellom fast-landet og kommunesentret. Kollektivtrafikk er også viktig for arbeidspendling, spe-sielt langs hovedaksene i fylket. Dette har vi ikke hatt ressurser til å samle inn infor-masjon om i dette prosjektet.

16

Tabell 2.6: Andel utpendlere av antall bosatte arbeidstakere i case-kommunene, i prosent (kilde: bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no)

Pendler til øvrig del av region

Pendler til Lev-

anger/ Verdal

Pendler til andre nabo-

regioner

Pendler til Trond-heims-

regionen

Dag-pendler til øvrig del av region

Dag-pendler til

Lev-anger/ Verdal

Dag-pendler til

andre nabo-

regioner

Dag-pendler til

Trond-heims-

regionen

Stjørdal 3,9 1,7 18,0 18,0 2,7 1,3 13,8 13,8 Meråker 7,5 0,5 4,8 4,8 5,2 0,2 3,6 3,6 Malvik 5,8 0,3 59,0 59,0 4,4 0,2 46,0 46,0 Frosta 5,3 12,4 5,8 5,8 3,6 9,4 4,0 4,0 Selbu 7,3 0,2 15,1 15,1 5,4 0,1 11,2 11,2 Tydal 6,2 0,0 6,9 6,9 4,3 0,0 5,2 5,2

Inderøy 21,6 15,1 1,4 5,2 15,7 11,4 0,8 3,6 Verran 11,4 1,5 3,7 3,0 7,8 1,1 2,5 1,5 Steinkjer 2,7 5,1 2,1 4,9 2,0 4,0 1,5 3,2

Namsos 2,5 0,6 2,6 3,2 1,9 0,3 1,7 2,0 Namdalseid 11,2 0,9 8,3 3,4 7,5 0,3 5,7 1,7 Overhalla 28,8 0,4 5,7 3,1 20,5 0,3 4,0 1,9 Fosnes 14,0 0,9 2,1 2,6 10,4 0,2 0,7 1,4

Flatanger 12,1 0,4 1,6 2,7 8,0 0,2 1,2 1,6

I tabellen ser vi hvor stor prosentvis andel av de bosatte arbeidstakerne i case-kommunene som pendler ut til ulike regioner i Trøndelag. I Stjørdalsregionen er det relativt liten utpendling til andre kommuner i regionen. Ingen av de mindre kom-munene kommer opp i en utpendling på 10 % til en tenkt senterkommune i Stjørdal, jf. Jukvams inndeling fra 2002. Frosta er i stedet i nærheten av grensen på 10 % til Levanger/Verdal. Med unntak av Meråker har alle kommunene i Stjørdalsregionen større utpendling til Trondheimsregionen enn de har til andre kommuner i egen region.

Inderøy har betydelig utpendling til Steinkjer mens Verran ligger i grenseland i for-hold til Jukvams grense på 10 %. Avstandene mellom kommunesentrene i Steinkjer og Verran er imidlertid såpass overkommelige at man kan forvente fortsatt vekst i pend-lingen her. I Midtre Namdal har utpendlingen fra Flatanger økt slik at de nå er i nær-heten av grensen på 10 % selv når vi har kontrollert for deltid og studenter. Om lag 1/3 av denne pendlingen er imidlertid ikke til Namsos men til Namdalseid, og dette har vært stabilt over tid. Namdalseid har klart større pendling til Namsos enn til Steinkjer selv om det ikke er betydelige forskjeller i avstand.

17

Tabell 2.7: Andel utpendlere av antall bosatte arbeidstakere i kommunen/regionen, kumulative andeler i prosent (kilde: bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no)

Pend-ler

ut av kommunen

Pend-ler ut

av region

en

Pend-ler ut

av Levan

ger/Verdal

Pend-ler ut

av andre nabo-regio-

ner

Pend-ler ut

av Trond-heim–sregi-onen

Dag-pendl-er ut av

kom-mun-

en

Dag-pend-ler ut

av regi-onen

Dag-pend-ler ut

av Levan

ger/Verdal

Dag-pend-ler ut

av andre nabo-regio-

ner

Dag-pend-ler ut

av Trond-heim–sregi-onen

Trøndelag - 6,3 6,3 6,3 6,3 - 5,2 5,2 5,2 5,2

Trondh.reg - 10,4 10,2 8,9 8,9 - 6,6 6,5 5,5 5,5

Stjørdalsreg - 36,9 35,3 7,3 7,3 - 27,8 26,6 4,9 4,9

Øvrig Sør-Tr - 15,2 15,1 6,5 6,5 - 10,2 10,1 4,0 4,0

Mos/Leksvik - 24,0 22,7 8,5 8,5 - 16,2 15,3 5,5 5,5

Lev/Verdal - 18,2 18,2 11,1 6,5 - 12,1 12,1 7,0 3,9

INVEST - 20,2 13,3 11,3 6,6 - 13,7 8,4 7,0 3,9

Midtre Namd - 13,9 13,3 9,7 6,6 - 8,6 8,3 5,9 4,0

Indre Namd. - 17,1 16,6 8,6 5,9 - 11,3 11,0 5,3 3,6

Ytre Namdal - 11,1 10,9 8,4 6,7 - 7,0 6,8 5,2 4,2

Stjørdal 31,0 27,1 25,4 7,4 7,4 22,8 20,1 18,8 5,0 5,0

Meråker 18,4 10,9 10,4 5,6 5,6 12,4 7,2 7,0 3,4 3,4

Malvik 73,3 67,5 67,2 8,2 8,2 56,4 52,0 51,8 5,8 5,8

Frosta 28,6 23,3 10,9 5,1 5,1 20,2 16,6 7,2 3,2 3,2

Selbu 29,0 21,7 21,5 6,4 6,4 20,9 15,5 15,4 4,2 4,2

Tydal 17,7 11,5 11,5 4,6 4,6 12,2 7,9 7,9 2,7 2,7

Inderøy 50,5 28,9 13,8 12,4 7,2 35,5 19,8 8,4 7,6 4,0

Verran 25,4 14,0 12,5 8,8 5,8 17,0 9,2 8,1 5,6 4,1

Steinkjer 21,1 18,4 13,3 11,2 6,3 14,4 12,4 8,4 6,9 3,7

Namsos 15,6 13,1 12,5 9,9 6,7 10,0 8,1 7,8 6,1 4,1

Namdalseid 33,3 22,1 21,2 12,9 9,5 21,4 13,9 13,6 7,9 6,2

Overhalla 42,7 13,9 13,5 7,8 4,7 29,3 8,8 8,5 4,5 2,6

Fosnes 27,2 13,2 12,3 10,2 7,6 18,1 7,7 7,5 6,8 5,4

Flatanger 22,6 10,5 10,1 8,5 5,8 14,3 6,3 6,1 4,9 3,3

I denne tabellen ser vi hvor stor prosentvis andel av de bosatte arbeidstakerne som pendler ut av kommunen, ut av egen region, ut av større region og Levanger/Verdal, ut av egen region og naboregioner samt av egen region, naboregioner og Trondheims-regionen. Andelene er kumulative. Med de bosatte arbeidstakerne i Stjørdal kommune som eksempel kan tabellen tolkes slik:

• Ut av kommunene er det i gjennomsnitt 22,8 % utpendlere på heltid og 31 % på deltid eller heltid.

• Ut av Stjørdalsregionen er det i gjennomsnitt 20,1 % utpendlere på heltid og 27,1 % på deltid eller heltid.

• Utpendlingen til andre kommuner i regionen utgjør kun 2,7 % (22,8–20,1) å heltid og 3,9 % (31,0–27,1) på heltid og deltid.

• Ut av Stjørdalsregionen og Levanger/Verdal er det i gjennomsnitt 18,8 % utpendlere på heltid og 25,4 % på deltid eller heltid.

18

• Ut av Stjørdalsregionen og naboregionene Levanger/Verdal og Trondheimsregionene er det i gjennomsnitt 5,0 % utpendlere på heltid og 7,4 % på deltid eller heltid.

• Utpendlingen til Trondheimsregionen utgjør 13,8 % (18,8–5,0) på heltid og 18 % (25,4–7,4) på deltid og heltid.

Tabellen viser betydningen av avstand. Etter korrigering for deltid og manglende flyt-temelding for elever og studenter, finner vi at det kun er ut fra Malvik kommune at pendlingen overstiger 50 % hver dag. Utpendlingen fra Malvik går imidlertid i retning av Trondheim og ikke Stjørdal. Ingen av kommunene eller regionene har gjennom-snittlig daglig utpendling på over 6,2 % ut av egen region, naboregion eller Trond-heimsregion. Nøyer vi oss med å ta med naboregion, blir tallet 7,9 %. Dette betyr at under 7,9 % av arbeidstakerne har heltidsarbeid utenfor region og naboregionen der de er bosatt.

Tabellen nedenfor (2.8) viser en klar nedgang i andelen arbeidstakere som har jobb utenfor Trøndelag. I Stjørdalsregionen er det en økning i andelen som har jobb utenfor egen region, hhv. 2,7 % flere utpendlere og en økning i utpendlingsandelen på 0,8 %. Videre ser vi at Stjørdalsregionen har en sterk reduksjon i andelen som har jobb uten-for egen region og naboregionene (inkludert Trondheim). hhv. 8,6 % færre utpendlere og en reduksjon i utpendlingsandelen på 0,7 %. Dette betyr at det fra 2001 til 2003 ble 11,2 % flere pendlere (2,6 + 8,6) og 1,4 % høyere utpendlingsandel fra Stjørdals- til Trondheimsregionen. INVEST og Midtre Namdal har imidlertid begge reduksjon i utpendlingsandel og antall pendlere ut av egen region. Dette ser ut til å bety at hvert av disse områdene i økende grad får et felles bo- og arbeidsmarked.

Ser vi på enkeltkommuner er situasjonen noe mer nyansert. I Stjørdalsregionen er det kun Tydal og delvis Malvik og Meråker som har fått økende integrasjon med arbeids-markedet i resten av regionen. I INVEST har Inderøy fått en økning i utpendlere med jobb utenfor regionen, mens andelen med jobb i regionen synker. I Midtre Namdal har Flatanger en sterk økning i andelen som pendler ut av kommunen.

19

Tabell 2.8: Vekst i kumulative utpendlingsandeler i prosent i perioden 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2003 (kilde: bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no)

Endring i utpendlingsandel Prosentvis endring i antall utpendlere

Eget område

Egen region

Levan-ger/-

Verdal

Øvrig nabo-reg-

ioner

Trond-heims-region

Eget område

Egen region

Levan-ger/-

Verdal

Øvrig nabo-reg-

ioner

Trond-heims-region

Trøndelag -0,5 -7,2

Trondh.reg -0,3 -0,4 -0,5 -0,5 -2,3 -2,9 -4,8 -4,8

Stjørdalsreg 0,8 0,7 -0,7 -0,7 2,7 2,6 -8,6 -8,6

Øvrig Sør-Tr 0,3 0,2 -0,2 -0,2 1,6 1,1 -2,8 -2,8

Mos/Leksvik -0,7 -0,5 -0,6 -0,6 -5,4 -4,5 -9,0 -9,0

Lev/Verdal 0,6 0,6 0,2 -0,2 3,7 3,7 2,1 -1,7

INVEST -0,1 -0,2 -0,5 -0,6 -1,5 -2,8 -5,2 -9,4

Midtre Namd -0,2 -0,5 -0,7 -0,9 -4,2 -5,8 -9,5 -14,0

Indre Namd. 0,1 0,1 -0,5 -0,8 0,0 0,3 -5,8 -11,9

Ytre Namdal -1,4 -1,4 -0,9 -0,4 -11,2 -11,0 -9,3 -5,4

Stjørdal 0,5 0,4 0,3 -1,1 -1,1 2,3 2,4 2,0 -12,2 -12,2

Meråker 0,0 0,2 0,1 -0,6 -0,6 -3,7 -2,4 -3,3 -13,7 -13,7

Malvik 1,5 0,9 0,9 -0,8 -0,8 3,3 2,4 2,4 -7,6 -7,6

Frosta 0,1 0,4 0,1 0,0 0,0 1,6 3,1 2,5 1,8 1,8

Selbu 1,5 2,1 2,1 0,6 0,6 5,0 10,6 10,4 10,5 10,5

Tydal -0,1 -0,4 -0,4 -0,2 -0,2 -4,9 -7,4 -7,4 -9,1 -9,1

Inderøy 0,7 1,9 0,9 0,8 0,6 0,9 6,5 6,6 6,1 9,2

Verran -0,3 -2,7 -3,3 -3,5 -0,7 -0,7 -16,0 -20,6 -28,1 -10,3

Steinkjer -0,2 -0,4 -0,2 -0,5 -0,9 -2,4 -3,5 -3,1 -5,7 -14,0

Namsos -0,3 -0,2 -0,4 -1,0 -1,1 -4,8 -4,1 -5,8 -11,5 -16,7

Namdalseid 1,2 -0,4 -0,5 0,4 1,2 -0,7 -6,1 -6,3 -0,9 9,7

Overhalla 2,8 -0,7 -0,9 -0,9 -1,4 6,3 -5,3 -7,2 -11,4 -23,4

Fosnes -2,3 -0,3 -0,9 -0,6 -0,6 -7,9 -2,2 -6,7 -5,4 -7,1

Flatanger 2,6 0,9 0,7 0,5 0,2 8,7 5,5 3,7 2,2 0,0

Legg merke til at tabellen er utformet med grunnlag i kumulative pendlingsandeler. For å finne økningen i pendling til hvert enkelt område må man ta differansen mellom kolonnen til venstre og kolonnen med tall for området man vil se nærmere på.

Tabellen kan tolkes på følgende måte:

• I Stjørdal og ut av kommunen er det en økning i andelen utpendlere med 0,5 % samtidig som det er 2,3 % økning i antall utpendlere fra 2001 til 2003.

• I Stjørdal og ut av regionen er det en økning i andelen utpendlere med 0,4 % samtidig som det er 2,4 % økning i antall utpendlere fra 2001 til 2003.

• I Stjørdal og ut av egen region og Levanger/Verdal er det en økning i andelen utpendlere med 0,3 % samtidig som det er 2,0 % økning i antall utpendlere fra 2001 til 2003.

20

• I Stjørdal og ut av egen region, Levanger/Verdal og Trondheimsregionen er det en nedgang i andelen utpendlere med 1,1 % samtidig som det er 12,2 % reduksjon i antall utpendlere fra 2001 til 2003.

• Forskjellen i økning i kumulativ utpendlingsandel for Øvrig naboregioner inkludert Trondheim for Stjørdal (-1,1) og Levanger/Verdal (0,3) er –1,4 %, dvs. en økning i utpendlingsandelen til Trondheimsregionen på 1,4 %.

• Forskjellen i prosentvis økning i antall utpendlere kumulativt for Øvrig naboregioner inkludert Trondheim for Stjørdal (-12,2) og Levanger/Verdal (2,0) er -14,4 %, dvs. en økning i antall utpendlere til Trondheimsregionen på 14,4 %.

2.4 Utvikling på grunnkretsnivå Tabellen nedenfor viser sentrale trekk for delområder/grunnkretser i de to utkant-kommunene Fosnes og Meråker.

Tabell 2.9: Folketall (2001), bosatte arbeidstakere og utpendling pr. 4. kvartal 2003 i utkantkommunene Fosnes og Meråker (kilde: bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no)

Folketall

2001 Bosatte

arbeidstakere

Andel med arbeid i

egen kom.

Andel som pendler til

region-senter

Sum Pendler ut av regionen

Jøa: Faksdal/Dun/Hov og Seierstad/Fosnavågen 571 244 81,8 % 6,6 % 88,1 % 11,9 %

Nordsundet/Elvalandet og Salsnes/Salen 199 98 51,0 % 32,7 % 83,7 % 16,3 %

Fosnes 770 342 72,8 5 14,0 % 86,8 % 13,2 %

Kopperå og Teveldal 250 98 77,6 5 7,1 % 84,7 % 15,3 %

Stordal og Dalådal 316 150 74,7 % 6,7 % 81,3 % 18,7 %

Øvrig Meråker (sentrum) 1 993 877 83,2 % 6,6 % 89,9 % 10,1 %

Meråker 2 549 1 125 81,6 % 6,7 % 88,3 % 11,7 %

I Fosnes er det klar forskjell mellom de som bor på øya Jøa i forhold til de som bor på fastlandet (Nordsundet/Elvalandet og Salsnes/Salen). Avhengigheten av ferje bidrar trolig til svært lav pendlingsandel inn til Namsos for arbeidstakere bosatt på Jøa: 6,6 % på deltid og heltid og ca. 5 % på heltid i gjennomsnitt.

I Meråker er det mindre variasjon i pendling mellom delområdene/grunnkretsene. Andelen som pendler til regionsenteret er på rundt 7 % av de bosatte arbeidstakerne i alle områdene. Andelen som pendler hver dag er lavere, vel 5 %. En medvirkende årsak til lav variasjon i pendling er vår inndeling av Meråker i delområder, hvor be-folkningstyngden i hvert delområde ligger nærmere Meråker sentrum enn ytter-punktene Stordal og Teveldal.

21

Datamaterialet fra SSB belyser kun forholdene for arbeidstakere som bor og arbeider i Norge. Inn- og utpendling over grensen til Sverige har betydning for Meråker. Vi har søkt SSB men dessverre ikke fått tilgang til data som belyser dette nærmere. Dette kan om ønskelig følges opp overfor SSB og Nordisk Ministerråd som har skrevet en rap-port om temaet pendling over grensen (Nordisk Ministerråd 2004).

Tabell 2.10: Grunnkrets og delområder Folkemengde, etter region, tid, statistikk-variabel og alder (kilde: bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no)

.

Folke- tall

3.11. 2001

Andel 0-19 år 2001

Andel 20-66 år

2001

Andel over 67 år 2001

2001 bosatte arbeids- takere

2003 bosatte arbeids- takere

Vekst 2001- 2003

Henning/Sparbu (1) 3 055 27 % 58 % 15 % 1 510 1 463 -3,1 % Sentrum/Egge (2) 12 014 24 % 59 % 16 % 5 668 5 539 -2,3 % Beitstad 2 169 28 % 58 % 15 % 1 057 1 052 -0,5 % Kvam 1 033 27 % 58 % 15 % 479 499 4,2 % Stod 1 148 31 % 54 % 15 % 498 497 -0,2 % Ogndal 1 059 31 % 57 % 12 % 512 527 2,9 % Malm 1 823 23 % 52 % 25 % 689 692 0,4 % Verran 854 26 % 54 % 20 % 356 356 0,0 % Røra 1 224 29 % 58 % 13 % 595 573 -3,7 % Straumen 2 165 26 % 58 % 16 % 1 026 1 054 2,7 % Inderøy vest 1 330 30 % 54 % 15 % 624 622 -0,3 % Sandvollan 1 127 32 % 60 % 8 % 550 531 -3,5 %

Sum Steinkjer 20 478 26 % 58 % 16 % 9 724 9 577 -1,5 % Sum Verran 2 677 24 % 53 % 23 % 1 045 1 048 0,3 % Sum Inderøy 5 846 29 % 58 % 13 % 2 795 2 780 -0,5 %

INVEST 29 001 26 % 58 % 16 % 13 564 13 405 -1,2 %

(1) Henning, Sparbu, Mære og Kringla. (2)Sentrum, Egge, Fagerheim, Lerkehaug og Vist.

I tabellen ser vi hvert enkelt delområde i forhold til størrelse (folketall og antall arbeidstakere), befolkningssammensetning samt vekst i antall arbeidstakere. Det er interessant å merke seg at selv om det skjer en fortetting i sentrum av Steinkjer, synker antallet bosatte arbeidstakere i området. Vi ser også en reduksjon i antall arbeidstakere på Røra og Sandvollan i Inderøy kommune, samtidig som det er positiv utvikling i antall bosatte arbeidstakere i en rekke andre av bygdene i INVEST. I disse sentrali-seringstider er dette kanskje noe overraskende, men det kan ha en sammenheng med ulik utvikling i befolkningssammensetningen i de ulike delområdene. Dette har vi dessverre ikke data for i dette prosjektet.

22

Tabell 2.11: Kumulative utpendlingsandeler for kommuner og delområder i INVEST (kilde: bearbeidet statistikk fra SSB 2004 og www.ssb.no)

Ut av

bosteds sone

Ut av Steinkjer sentrum

Ut av Verran

Ut av Inderøy

Ut av Steinkjer

Ut av Levanger og Verdal

Ut av Stjørdals og Trond-

heims-region

Ut av Midtre

Namdal

Deltid og heltid

Sparbu/Henning 70,7 27,3 27,1 23,5 23,0 12,2 7,1 6,5

Sentrum/Egge 25,0 25,0 24,3 22,6 20,4 15,7 10,1 8,9

Beitstad 69,3 25,3 21,4 20,5 19,3 17,1 12,4 7,1

Følling/Kvam 66,5 20,4 20,2 19,2 17,6 14,6 10,6 10,2

Stod 69,2 19,1 18,9 17,5 14,7 12,3 7,4 6,4

Ogndal 69,4 20,9 20,3 19,2 16,9 13,1 8,3 8,2

Malm 29,6 16,8 15,9 15,3 14,7 13,0 10,4 8,5

Verran 39,9 34,6 18,0 17,4 17,1 16,0 11,5 10,7

Røra 73,6 58,8 58,6 45,5 44,0 14,5 8,4 8,0

Straumen 53,3 36,4 36,1 30,6 29,8 15,3 9,8 9,1

Inderøy V 64,0 49,8 49,8 25,1 24,4 15,0 8,8 8,5

Sandvollan 82,5 43,7 43,3 25,2 22,6 15,4 9,8 9,4

Steinkjer 37,5 36,5 34,7 20,0 14,9 9,7 8,2

Verran 89,7 16,6 16,0 15,6 14,0 10,8 9,3

Inderøy 80,0 79,7 31,4 30,1 15,1 9,3 8,8

INVEST 50,4 43,9 32,6 21,8 14,9 9,7 8,4

Omregnet til heltid

Sparbu/Henning 49,1 19,0 18,9 16,0 15,7 7,3 4,0 3,6

Sentrum/Egge 16,1 16,1 15,6 14,4 13,0 9,2 5,7 4,8

Beitstad 47,2 17,1 14,2 13,5 12,5 11,1 7,8 4,3

Følling/Kvam 43,4 13,9 13,8 13,0 11,8 9,4 7,0 6,7

Stod 48,0 13,4 13,2 12,0 10,2 8,1 4,9 4,3

Ogndal 47,2 14,3 13,8 13,0 11,5 8,4 4,8 4,7

Malm 19,9 11,2 10,7 10,2 9,8 8,5 7,0 5,8

Verran 25,0 21,3 10,8 10,6 10,3 9,5 7,5 6,9

Røra 52,0 41,9 41,7 32,9 32,1 9,8 5,5 5,3

Straumen 36,6 23,9 23,7 19,7 19,1 8,0 4,5 4,0

Inderøy V 42,5 31,8 31,8 16,5 16,1 9,3 4,9 4,6

Sandvollan 58,1 29,0 28,6 16,9 15,3 10,2 5,9 5,6

Steinkjer 35,9 34,9 33,1 18,4 12,7 7,9 6,5

Verran 89,9 15,6 15,0 14,5 12,8 10,4 9,0

Inderøy 78,8 78,6 30,2 29,1 12,9 7,2 6,7 INVEST 48,9 42,5 31,1 20,3 12,8 8,0 6,8

Tabellen viser at hele 82,5 % av arbeidstakerne på Sandvollan pendler ut fra delom-rådet. Omregnet til heltid utgjør dette 58,1 % av arbeidstakerne i området. 38,8 % av arbeidstakerne på Sandvollan har arbeidssted på Steinkjer sentrum (82,5–43,7) mens 18,1 % har arbeidssted i andre delområder i Inderøy kommune (43,3–25,2).

Tabellen viser at det er omfattende utpendling fra grunnkretsene utenfor de mest sent-rale områdene i Steinkjer og i Inderøy, mens det er relativ beskjeden utpendling fra Malm og Steinkjer sentrum. Delområdet Verran har videre svært liten pendling til Steinkjer og Inderøy. Denne utgjør mellom 4 og 5 % av de bosatte arbeidstakerne.

23

Delområdet Røra har 22–30 % utpendling til Levanger/Verdal mot ca. 11–16 % pend-ling til Steinkjer.

2.5 Diskusjon: Regional utvikling I dette kapitlet har vi sett nærmere på offisiell pendlingsstatistikk fra SSB, hvordan denne bør korrigeres for deltidsarbeid og studenter/elever som ikke melder flytting samt hvordan denne kan brytes ned på grunnkretsnivå i en del kommuner.

2.5.1 Avstander og pendlingsutvikling Tabellen nedenfor oppsummerer viktige resultater mhp. avstander og pendlingsandeler internt og eksternt i caseområdene.

Tabell 2.12: Avstander til senter og utpendling internt i region og til naboregion Utpendling internt i

regionen, andel i % av bosatte arbeidstakere

Utpendling til nabo-regioner, andel i % av bosatte arbeidstakere

Avstand til senter-

kommune daglig totalt daglig totalt

Stjørdal 0 km 3 % 4 % 15 % 20 % Meråker 48 km 5 % 8 % 4 % 5 % Malvik 7 km 4 % 6 % 46 % 59 % Frosta 41 km 4 % 5 % 13 % 18 % Selbu 39 km 5 % 7 % 11 % 15 % Tydal 83 km 4 % 6 % 5 % 7 % Inderøy 22 km 16 % 22 % 12 % 17 % Verran 31 km 8 % 11 % 4 % 5 % Steinkjer 0 km 2 % 3 % 6 % 7 % Namsos 0 km 2 % 3 % 2 % 3 % Namdalseid 40 km 8 % 11 % 6 % 9 % Overhalla 25 km 21 % 29 % 4 % 6 % Fosnes 40 km 10 % 14 % 1 % 3 % Flatanger 70 km 8 % 12 % 1 % 2 %

Legger vi til grunn en tolkning av pendlingstallene som et tilnærmet maksimalt anslag på daglig pendling, antyder omfanget av deltid og elev/student at de offisielle pend-lingstallene fra SSB er mellom 25–50 % for høye for de områdene vi her har sett nærmere på. Med maksimalt anslag mener vi at tallene for reell daglige reiser fra/til arbeid trolig er vesentlig lavere pga. ordning med hjemmekontor, ukependling og at oppmøtested ikke er det samme som arbeidsstedkommune for mange arbeidstakere i transport, bygg og anlegg, salgsvirksomhet osv. Dette har vi dessverre ikke informa-sjon om.

I tabellen gjenfinnes dette som forskjellen på pendlingsandelene daglig og totalt (ink-ludert deltid). Størst korreksjon er det for pendlingsrelasjonene mellom Namdal og Trondheim (rundt 40–50 %), mens det er minst korreksjon for pendlingsrelasjonene Stjørdal-Malvik-Trondheim. For aktuelle pendlingsrelasjoner vi har sett nærmere på er det relativt liten variasjon i korreksjonsfaktorene internt i case-regionene. Størst kor-

24

reksjon er det på pendlingsrelasjonen Tydal-Stjørdal (36 %) mens det er mellom 24–30 % korreksjon på de andre aktuelle pendlingsrelasjonene.

Betydningen av korreksjonene kan sees opp mot Jukvams (2002) forslag om ny kom-muneinndeling etter bo- og arbeidsmarkedsregioner. Jukvam tok bl.a. utgangspunkt i at enkeltkommuner måtte ha minst 10 % pendling til senterkommunene for at en sammenslåing skal være aktuell. I tillegg var det vurderinger knyttet til en reisetid på maksimalt 75 minutter en veg mellom dagens kommunesentre som et anslag på gren-sen for daglig pendling. Disse inndelingsprinsippene medførte forslag til følgende regioner med innslag fra casekommunene vi ser på i dette prosjektet (Jukvam 2002):

• Trondheimsregionen (Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Selbu, Leksvik, Stjørdal og Rissa).

• Steinkjerregionene (Steinkjer, Inderøy, Verran, Namdalseid og Snåsa). • Levanger/Verdalregionen (Levanger, Verdal, Frosta og Mosvik). • Namsosregionen (Namsos, Overhalla og Fosnes).

Flatanger, Meråker og Tydal ble ikke foreslått sammenslått med noen andre kom-muner pga. for lite pendling (under 10 %) og for store avstander (over 75 minutter reisevei til senterkommune). Jukvams forslag er vesentlig forskjellig fra inndelingen i caseregioner i dette prosjektet.

Tabellen viser at bo- og arbeidsmarkedet i Stjørdalsregionen i liten grad er felles. I den grad det er et felles bo- og arbeidsmarked gjelder dette i større grad Stjørdals- og Trondheimsregionen samlet. Med unntak av Meråker har alle kommuner i Stjørdals-regionen større pendling til Trondheimsregionen enn til andre områder i egen region. Frosta har i tillegg atskillig større pendling til Levanger/Verdal enn til Stjørdal. Mer-åker og Tydal har såpass begrenset med utpendling at man neppe kan si de har noe felles bo- og arbeidsmarked med noen andre kommuner (kfr. Jukvam). Tabellen viser også at bo- og arbeidsmarkedet i Steinkjerregionen i stor grad er felles for Inderøy og Steinkjer mens Verran har betydelig mindre felles med Steinkjer og nesten ingenting felles med Inderøy. Til slutt viser tabellen at det synes å ha blitt et mer felles bo- og arbeidsmarked i Midtre Namdal, hvis vi bruker Jukvams (2002) grense på 10 % pend-ling.

En alternativ tilnærming i forhold til denne tabellen er å se på absolutte pendlingstall slik vi gjorde i kapittel 2.1. Disse tallene sier at det med unntak av Stjørdal-Tydal er mer enn 50 pendlere til/fra senterkommune (Stjørdal, Steinkjer og Namsos) og hver av omegnskommunene i hver case-region. Med unntak for Tydal er det med andre ord betydelig pendling mellom alle omegnskommunene og de aktuelle senterkommunene, selv om det i prosentvis andel utgjør lite.

Tabellene på grunnkretsnivå for INVEST viser hvor sterkt hvert delområde/grunnkrets er integrert med Steinkjer sentrum. Delområdet Verran (Follafoss og vestover) i Ver-ran kommune ligger lengst fra Steinkjer sentrum og har svært liten pendling til dette området i dag (3,7–5,3 % av arbeidstakerne). Reisetiden fra de andre områdene i

25

INVEST kommer stort sett under 35 minutter med bil. Dette er etter hvert blitt en akseptabel pendlingsavstand. Pr. i dag er det nesten 20 % av arbeidstakerne i Norge som har denne reisetiden til og fra arbeid. I INVEST ser vi at delområdet Røra i Inderøy kommune henger sterkere sammen med Levanger/Verdal enn med Steinkjer. Dette har selvsagt også sammenheng med kortere avstand til Verdal, lik avstand til Levanger, og større variasjon og flere arbeidsplasser å velge mellom i Levanger/Verdal i forhold til i Steinkjer.

Tabellene på grunnkretsnivå for Meråker viser liten variasjon innad i kommunen mhp. utpendling til Stjørdal og Trondheim. Dette har nok sammenheng med at det er svært få av innbyggerne i Meråker som bor mer enn en mil fra kommunesenteret. I Fosnes derimot er det stor forskjell på fastlandet og den befolkningstunge delen av kommunen (Jøa) som er avhengig av ferje. I Fosnes er det arbeidstakerne på fastlandet som pend-ler til og fra Namsos og andre steder i Midtre Namdal, mens Jøa er mer isolert og har en utpendling til senterkommunen på linje med Meråker og Tydal.

Vi har også funnet at økningen i pendling de senere årene stort sett er mellom Stjørdal og Trondheim, for Levanger og Verdal samt for småkommunene Flatanger og Over-halla. Pendlingen synes også å ha økt sterkest mot steder med vekst i antall arbeids-plasser. Med bakgrunn i den sterke reduksjonen i antall arbeidsplasser i Flatanger i den aktuelle perioden, må vi konkludere med at avstand og lang reisetid fortsatt er svært viktig for pendlingsutviklingen. Dette er ikke uventet i og med at det fortsatt er slik at svært få tilpasser seg slik at de har lengre reisevei enn 45 minutter til jobb. Dette ser vi klart av figuren nedenfor.

26

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

9 14 19 24 29 34 39 44 49 54 59 64 69 74

Figur 2.1: Andelen av norske arbeidstakere etter reisetid mellom bosted og

arbeidssted (kilde er Denstadli 2002 og SIKA 20014)

Den nederste linjen i figuren viser at i 2001 hadde under 10 % av arbeidstakerne lengre reisevei på jobb enn 45 minutter mens mindre enn 5 % ser seg råd for å ha reisetid lengre enn 60 minutter. I våre pendlingstall er antall personer som reiser over 60 minutter trolig betydelig overestimert bl.a. fordi vi ikke har tilgang på data om antall reiser mellom bosted og arbeidssted pr. uke for langpendlerne. Grunntrekkene er imidlertid de samme i figuren over som i våre pendlingstall. På tabell 2.6 og 2.7 f.eks. ser vi for Midtre Namdal at det kun er Namdalseid som har over 5 % utpendling til Steinkjer- og naboregionene. Siden reisetiden fra Namdalseid til Steinkjer er godt under 45 minutter og Steinkjer er det største senteret i Nord-Trøndelag, er dette et lavt nivå på pendlingen i forhold til hva vi kan forvente ut fra figuren over. Det området som har størst pendling ut av egen region er som vi vet Stjørdalsregionen. Til tross for et attraktivt arbeidsmarked i Trondheim er det mindre enn 14 % som dagpendler fra Stjørdal til Trondheim. I figuren ser vi at ca. 14 % har en reisetid på mellom 28 og 45 minutter. Dette stemmer trolig godt med den aktuelle reisetiden for arbeidstakerne som er bosatt i Stjørdal og som pendler til Trondheim.

Fra 1998 til 2001 økte gjennomsnittlig tidsbruk med om lag 2 minutter til om lag 21 minutter (Denstadli 2002). Økningen var om lag den samme for storbyer, storbyenes omegnskommuner og andre byer. Mer spredbygde kommuner har om lag ett minutt i økt reisetid fra 1998–2001.

4 Kilde er reisevaneundersøkelsen 2001 (Denstadli 2002) og egne beregninger av intervallet innenfor 45 minutter basert på SIKA (2001), siden svenske og norske pendlingstall er svært like når det gjelder hvor mange som reiser innenfor en gitt reisetid.

27

Siden 2001 har vi trolig hatt en ytterligere økning i gjennomsnittlig reisetid både i og rundt storbyene men også i mer grisgrendte strøk. Den øverste linjen i figuren viser hvordan en aksept av 5 minutter økt reisetid kan tenkes å slå ut i pendlingsstatistikken. En slik forskyving vil medføre at 10 % av arbeidstakerne nå vil befinne seg innen 49 minutter reisetid til jobb. Utslaget på kort pendling er relativt stort mens det er mindre utslag på lengre pendlingsrelasjoner. Figuren viser også at selv om alle aksepterer å ha 5 minutter lengre reisevei til arbeid, øker andelen som har lengre reisetid enn 44 minutter kun med 2,0–2,5 % (fra 10,0 % til 12,0–12,5 %). Dette utslaget av økt aksept for lengre reisetid er også relativt robust mot endringer i funksjonsform. Det skal med andre ord svært store endringer til for at store deler av befolkningen skal tilpasse seg slik at de har en reisetid til arbeid på over 44 minutter.

Denne utviklingen stemmer godt med våre funn i Nord-Trøndelag. Det er rundt de større byene og for korte avstander at pendlingen er stor og i økning, mens det generelt er liten eller ingen økning i pendling fra og til andre regioner eller større sentra for spredtbygde kommuner.

På den annen side er utviklingen i antall arbeidsplasser i de fleste utkantkommuner svak, samtidig som det har skjedd og fortsatt vil skje bedringer i tilgjengeligheten i fylket. Tidligere framskrivinger av antall arbeidsplasser i Trøndelag tyder på at ned-gangen i sysselsettingen i landbruket og stagnasjonen i offentlig sektor vil medføre negativ samlet sysselsettingsutvikling i de fleste kommuner i Trøndelag (se f.eks. Sand 2003). Unntakene er spesielt Trondheim, Malvik og Namsos. Selstad (2004) finner også at vekstkraften i fra Steinkjerregionen og nordover i fylket er svak. I Trondheimsregionen og Stjørdalsregionen finner Selstad (2004) høy vekstkraft mens Levanger/Verdals vekstkraft plasserer seg mellom Stjørdalsregionen og Steinkjer-regionen (Selstad 2004). Tidligere har vi fått ny bru over Skarnsundet mellom Mosvik og Inderøy, mens det nå jobbes med E6 Steinkjer og Røra-krysset. Disse endringene medvirker til såkalt regionforstørring (NUTEK 2001) ved at tilgjengeligheten øker og mulighetene for arbeidspendling blir større. Disse faktorene tilsier at lengden på arbeidsreisene vil øke. Det vil derfor bli mer vanlig med pendling fra og til de områder som i dag er egne kommuner.

Videre er det slik at et samarbeid eller sammenslåing av kommuner i seg selv vil sent-ralisere en del arbeidsplasser og på den måten bidra til at man får et mer felles bo- og arbeidsmarked. En slik sentralisering av offentlige arbeidsplasser vil også trekke med seg en sentralisering av handel- og privat tjenesteyting. En skal derfor ikke avvise helt at man etter hvert vil få et betydelig mer felles bo- og arbeidsmarked med en sammen-slåing av casekommunene. Et spørsmål en er nødt til å ta stilling til i den forbindelse, er i hvilken grad felles bo- og arbeidsmarked er et viktig argument i debatten om kommunestruktur.

2.5.2 Kommunestruktur og felles bo- og arbeidsmarked Rent generelt er argumentene som trekker i retning av større kommuner og økt sam-arbeid mellom kommunene:

28

• Økt kompetanse og kvalitet i tjenestetilbudet og utviklingsarbeidet. • Det gjensidige avhengighetsforholdet mellom dagens kommuner blir tatt

hensyn til i planlegging og saksbehandling. • Mindre sårbarhet og bedre utnytting av stordriftsfordeler. • Bedre koordinering og likhet i tjenestetilbudet. • En mer attraktiv samarbeidspartner for fylkeskommune, statlige etater og

andre større organisasjoner.

Frivillig samarbeid har historisk skjedd i lite omfang. Slikt interkommunalt samarbeid kan være svært arbeidskrevende, spesielt hvis det er mange deltakende kommuner, og i tillegg mener mange at dette hindres av norsk kommunelov (Amdam et al. 2003).

Oppgaver innen miljøvern, vannforsyning, renovasjon, kulturtilbud, næringsutvikling, samferdsel, boligbygging og arealbruk, med tilhørende planlegging, innebærer ofte at en kommunes beslutninger har betydning for nabokommunene uten at det tas tilstrek-kelig hensyn til dette i beslutningsprosessen. Dette gjelder f.eks. i forhold til at inn-byggere i andre kommuner reiser inn til arbeid og tjenestetilbud i Trondheim. Trond-heim får dermed kostnadene med tjenestetilbud og det å legge til rette for arbeids-plasser og pendling, mens skatteinntektene går til andre kommuner. Større samsvar mellom bo- og arbeidsmarkedsområde og kommunal planlegging gjør det enklere å planlegge og kan medføre bedre regional utvikling i området. En sammenslåing som i større grad reflekterer at det er snakk om et felles arbeids- og servicemarked, vil gene-relt internalisere tiltak med regionale virkninger fordi frivillig samarbeid ikke skjer (Fevolden 1992). På denne måten vil det gjensidige avhengighetsforholdet mellom de ulike delområdene bli tatt hensynt til i planlegging og saksbehandling.

Når det gjelder arbeid med næringsutvikling og arealplanlegging kan man tenke seg at det blir lettere å få til langsiktig planlegging og vedtak når man er en stor enhet enn med flere små enheter som skal samarbeide eller drive hver for seg. En kan også tenke seg at en større enhet har større slagkraft og konkurranseevne utad i forhold til å sam-arbeide med og tiltrekke seg større statlige og private arbeidsplasser. Ved siden av en positiv innvirkning på antall arbeidsplasser i statlig og privat virksomhet, kan man tenke seg at bedre samordning medfører frigjøring av areal (f.eks industriareal) og andre ressurser som før var bundet opp. Disse positive virkningene forutsetter imid-lertid at det blir større samsvar mellom bo- og arbeidsmarkedsområde, at det er bred enighet om nødvendigheten av sammenslåing og at den nye enheten klarer å utvikle samlende visjoner og strategier (Amdam 2003). Dette betyr bl.a. at ansatte og innbyg-gere må ha en akseptabel tilgjengelighet/reiseavstand til arbeidsplasser og tjeneste-tilbud i den nye enheten. Det må videre ikke være slik at intern drakamp hindrer sam-arbeid og strategiutvikling. Mangler man et klart sentrum som befolkningen har en akseptabel reiseavstand til,5 f.eks. i såkalte polysentriske og spredtbygde områder (Amdam et al.2003) er det stor fare for at slike drakamper vil medføre at sammen-

5 Teorien om funksjonelle regioner er i følge Fevolden et al. (1994) en modell for håndtering av byers problemer.

29

slåingen ikke bedrer arbeidet med næringsutvikling og arealplanlegging. I slike om-råder kan man være avhengig av en felles krise-forståelse eller et sterkt eksternt på-trykk for å få til positive effekter gjennom en kommunesammenslåing (Amdam et al. 2003).

Når det gjelder spørsmålet om man kan klare å bedre den regionale utviklingen som en følge av en sammenslåing er det lite forskning om dette temaet. Det er laget en rekke utredninger og rapporter om behovet og konsekvensene av kommunesammenslåinger (se f.eks. odin.dep.no/krd). Generelt har rasjonelle argumenter som besparende stor-driftsfordeler og økt kompetanse hatt gjennomslag i disse rapportene. I hvilken grad en sammenslåing kan gi bedre effekt på den regionale utviklingen har sjelden vært analysert grundig i den sammenheng. Oftest har man nøyd seg med å påpeke at sam-menslåing vil medføre en reduksjon i antall arbeidsplasser i administrasjon og andre kommunale oppgaver hvor man kan ta ut stordriftsfordeler. Gjennom økt kompetanse, frigjorte ressurser og bedre planlegging håper man å kunne få til bedre tjenester for innbyggerne (økt attraktivitet) og økt vekst i andre typer arbeidsplasser. En god del rapporter er imidlertid inne på at sammenslåing vil medføre en reduksjon i antall kommunale arbeidsplasser og at spesielt gjenværende administrasjon sentraliseres. Denne offentlige sentraliseringen vil trolig medføre en sentralisering av arbeidsplasser i privat sektor i regionen. Dette betyr at aktuelle bostedsområder rundt senteret i den nye kommunen må ha en akseptabel dagpendlingsavstand til senteret hvis man skal klare å opprettholde bosettingen. Kommer man utenfor denne grensen er faren stor for at man kan få en svakere regional utvikling.

31

3. TILHØRIGHET OG IDENTITET

3.1 Faglig perspektiv Tilhørighet og identitet er abstrakte begrep som ofte har diffuse rammer og dermed er forståelsen og forholdet til disse begrepene ofte vag og diffus. Vi ønsker nedenfor å skape klarere forståelsesramme gjennom å vise hva som er gjengse oppfatninger av hva disse begrepene betyr.

Først vil vi sette begrepet identitet i en "sosialpsykologisk" referanseramme. Deretter presenteres ulike perspektiv før vi til slutt ser dette i forhold til hverandre.

3.1.1 Individ og identitet Begrepet identitet sier noe om hvem vi er og er et vanlig begrep, men som er lite av-grenset. Identitetsbegrepet og – betingelsene har blitt vanskeliggjort som følge av at samfunnet har blitt mer pluralistisk, differensiert og individualisert (Krogseth 2003).

Det er ulike dimensjoner i vår identitet. Krogseth (op.cit.) opererer med tre dimen-sjoner:

Kontinuitet; Noe i oss sørger for en følelse av kontinuitet og sammenheng gjennom livet.

Integrert; Noe i oss sørger for en følelse av at vi henger sammen.

Individualitet; Noe i oss gir oss en følelse av personlig egenart.

Mange betrakter identitet som den kjernen i vårt indre og det fundamentet vi står på. De fleste teoretikere mener at det ikke er medfødt, men dannes (Kvello 1998). Identi-teten kan da forstås som en levd relasjon som hele tiden skapes (op.cit.:96).

Smith og Cowie (1991) ser ikke på identitet som enhetlig. De hevder vi har en rekke identiteter som utvikles på ulike områder etter som man gjør seg erfaringer med seg selv i forskjellige forhold. Vi kan da snakke om eksempelvis religiøs identitet, kjønn-sidentitet, yrkesmessig identitet osv. Identitet blir da en beskrivelse av seg selv eller en person sett i forhold til et sosialt miljø. Andre beskriver identitet som en persons sosi-ale plassering og blir da et produkt av de rollene en person har i et samfunn.

Identiteten kan forstås som selvet i en sammenheng eller kontekst eller summen av alle identifikasjoner, men samtidig også refleksjonen over selvet i kontekst og den refleksive tilegnelsen av alle identifikasjonene (Krogseth 2003). Krogseth (op.cit.) refererer til Anthony Giddens som hevder at forutsetningen for en selvidentitet ligger i evnen til å holde en bestemt fortelling om seg selv gående, med stadig nye tolkninger etter hvert som vi samspiller med omverdenen.

32

Vår identitet eksisterer og dannes ikke i et vakuum. Det betyr at vår identitet relateres alltid mot et sosialt objekt. Innenfor tradisjonen symbolsk interaksjonisme poengteres det at vi speiler oss i andre for å forstå hvem vi er.

I forhold til tilhørighet til sted viser en slik "sosialpsykologisk" forståelse av identitet en har til de sosiale interaksjonene – det sosiale miljøet – som eksisterer på sted. Til-hørighet og identitet til sted blir en slik forståelsesramme i forhold til levd relasjon i fortid, nåtid og fremtid.

3.1.2 Perspektiver på sted og identitet Kommunegrenser handler om geografi, dvs. hvor bør en legge grensene mellom ulike geografiske områder. Innen geografien har perspektivet på "geografiske områder" skiftet etter hvilke faglige retninger som har hatt overtaket. To begrep har likevel vært viktige, og disse er rom og sted ("space" og "place"). I forhold til kommunestruktur og hva som er en rasjonell inndeling av kommuner, så har nok "space" begrepet hatt overtaket siden 1960 tallet. I dette perspektivet så har kommunestruktur vært knyttet til inndelinger ut fra hva som er "naturlige" og "funksjonelle" regioner. Områder som avgrenses fordi de utgjør et sammenhengende funksjonelt hele betegnes vanligvis som "funksjonelle regioner". Det er også å forestille seg at kommuner har et sentralt kom-munesenter. Uttrykk som "funksjonell region" og "ett kommunesenter" assosieres ofte med Walter Christaller og hans teori om et "sentralstedshierarki". Denne teorien byg-ger på at man har et hierarki av sentralsteder med varierende sentralitet opp fra et lokalsenter som Sparbu, til en hovedstad som Oslo, eller et verdenssenter som New York. Hvert sentralsted er senter i en "funksjonell region" bestående av ETT senter og det omlandet som dette senteret betjener.

Innen geografien har man flere ulike måter å klassifisere regioner på. Såkalte "funk-sjonelle sentrerte regioner", dvs. sentralstedsregioner, er bare en av flere ulike typer. Innen regional utvikling på et høyere nivå har enkelte valgt å fokusere på såkalte institusjonelle regioner. Dette er regioner som har vokst sammen basert på både funk-sjonelle – og persepsjonsmessige forhold (Pasi 1986). I forhold til kommune-organisering indikerer dette at regionale enheter ikke er noe man bare skaper gjennom organisatoriske grep. Regioner er noe som vokser frem gjennom en institusjo-naliseringsprosess. På høyere geografisk nivå har man hatt forsøk på å opprette slike regioner, som eksempelvis Midt-Norden regionen (Lysgård 2001). Disse opprettede regionene har fått problemer nettopp fordi det ikke har vært noen institusjo-naliseringsprosess som har gjort at folk oppfatter dette som naturlige regioner. Kan-skje er kommunesammenslåinger mest vellykket når kommunene som slås sammen er inne i en slik institusjonaliseringsprosess, eller kanskje vil en slik institusjo-naliseringsprosess over tid bli en følge av en kommunesammenslåing?

I forhold til regioner og steder er det også problematisk å snakke om disse bare som funksjonelle regioner. Steder som Steinkjer, Sparbu, Straumen, Trondheim er ikke bare sentra i funksjonelle sentrerte regioner, men også steder som folk har forhold til. Ofte vil folk ha både funksjonelle og mer følelsesmessige forhold til de stedene de bor

33

på, jobber ved eller bruker til andre aktiviteter. Fokus på funksjonelle regioner, ofte knyttet til det en kan betegne som "positivistisk" økonomisk geografi bygde på en forståelse av geografi som nøytralt rom, "space". Denne retningen fikk utover på - 60 og -70 tallet kritikk fordi den la for lite vekt på menneskers subjektive opplevelse av steder, og hvordan folk definerte seg selv i forhold til steder. Denne humanistiske orienterte kritikken flyttet derfor fokus over på subjektive følelser for steder, "place". Dette fenomenologiske og eksistensialistiske perspektivet blir ofte betegnet som "sense of place". Sentrale representanter for denne tradisjonen er Relph (1976) og Tuan (1974). I forhold til vårt fokus på sammenhengen mellom kommunestruktur og stedsfølelse er "sense of place" en viktig dimensjon som går rett til kjernen i våre problemstillinger. Denne tradisjonen har likevel blitt kritisert fra mange for å gå fra den ene ytterligheten, dvs. en positivistisk "objektiv" tilnærming til kvantitativt mål-bare forhold, til den andre ytterligheten, dvs. en subjektiv og ensidig fokusering på folks individuelle opplevelser og oppfatninger. "Sense of place" tradisjonen har på sin side blitt kritisert for å ha et for romantisk og nostalgisk syn på steder, og ikke minst tradisjonelle steder. Dette peker i retning av et behov for å ha et noe mer nyansert syn på steder enn bare det som ligger i "sense of place" perspektivet. Det vil være nyttig å kombinere dette perspektivet med andre som bygger bro over gapet mellom de "objektive" kontra de "subjektive" tilnærmingene til rom og sted. Vi vil derfor her forsøke å supplere "sense of place" med andre måter å betrakte steder på.

Når det gjelder ulike perspektiv på sted fremhever Agnew & Duncan (1989) en inn-deling i følgende tre perspektiv (se også Antonsen 2001):

• Sted som lokalisering "Location". • Sted som kontekst "Locale". • Sted som “Sence of place".

Sted som lokalisering: Dette er en tilnærming som fokuserer på tradisjonell lokali-sering ut fra fysiske og økonomisk forhold. Dette er en tilnærming som fokuserer på fysiske lokaliseringsfaktorer og egnethet. Ofte er dette tilnærminger knyttet til øko-nomisk geografi, og de tradisjonelle diskusjonene om kommunestruktur basert på funksjonelle inndelinger vil ha røtter i denne tradisjonen.

Sted som kontekst: Dette er en tilnærming inspirert fra sosiologien og da ikke minst Anthony Giddens. Her er hovedfokus på sosiale interaksjoner. Stedet blir sett på som en kontekst som kontinuerlig gjenskapes og påvirkes av menneskelige handlinger. Samtidig påvirker stedet disse handlingene.

Sense of place: Denne tradisjonen har som sagt røtter i humanistiske og kultur-geografiske forståelsesformer med fokus på menneskers identifisering med sted gjen-nom å leve i og oppleve stedet eller stedene. I denne tilnærmingen står fenomen-ologiske og eksistensielle perspektiv sterkt. Dette er perspektiv som vektlegger folks opplevelser og oppfatning av egen identitet.

34

Som nevnt ovenfor har "sense of place" perspektivet blitt kritisert for å være romantisk og nostalgisk. En geograf som har forsøkt å revidere "sense of place" perspektivet er Doreen Massey. Dette har hun gjort ved å innføre begrepet "global stedsfølelse" (Mas-sey 1997). Dette er en tilnærming som etter vår mening i større grad inkluderer alle de tre ulike dimensjonene ved stedsbegrepet som Agnew & Duncan (1989) omtaler. Mas-sey fremhever at oppfatningene av et sted vil variere fra person til person, og at rela-sjonene mellom individ og sted varierer med ulike funksjoner. Steder man forholder seg til som rekreasjonsområder, nærområde rundt bolig og jobb omland vil være svært ulike for ulike personer. Ulike folk vil ha ulike bånd til ulike steder, og vil lege vekt på ulike egenskaper ved disse stedene. Et slikt perspektiv på sted passer også godt inn i sosialpsykologiske betraktninger som drøftet identitet i et individorientert perspektiv (se 3.1). Et slikt perspektiv gir også konsekvenser for Agnew & Duncan (1989) sine tre perspektiv på stedsbegrepet. Disse konsekvensene er etter vår mening som følger:

• Selv om steder fysisk sett fremtrer likt, kan ulike individ bruke stedenes egenskaper ulikt, samtidig som stedene kan ha ulik romlig rekkevidde for forskjellige personer.

• Ulike individ lever ulike liv, deltar i ulike sosiale relasjoner, har ulik historie og forutsetninger.

• Ulike individ bruker ulike romlige egenskaper og har ulike romlige sosiale interaksjon. Dette kan gi ulike opplevelser og ulike bånd til steder.

Implikasjonen av et slikt syn betyr at selv om man kritiserer et funksjonalistisk syn på kommunestruktur basert på sentrerte funksjonelle regioner, så vil det være like galt å anta at det finnes en fastlagt gitt stedsidentitet som man kan bygge kommune-strukturen på6. Når det gjelder spørsmålet om kommuneinndeling så bør en derfor ta utgangspunkt i strukturer som fanger inn slike varierende og dynamiske relasjoner. Dette vil selvsagt ikke være enkelt, og drøfting av slike kommunestrukturer må gå videre enn bare å se på kommunegrenser, men også omfatte organiseringen av tjenes-ter så vel som politisk representasjon. Forskningsmessig vil dette peke i retning av å undersøke hvordan folks relasjoner til steder på ulike nivå kan fanges inn i ulike strukturer. Det er ikke nødvendigvis slik at det er selve kommunen innbyggere og enkeltpersoner opplever tilhørighet og identitet i forhold til. Det kan like gjerne være til en grend eller skolekrets. Motstand mot endring av kommunestruktur trenger ikke å ha noe med tilhørighet og identitet i forhold til selve kommunen å gjøre, men end-ringer av kommunegrenser kan gi konsekvenser gjennom eksempelvis frykt for lengre vei til tjenestetilbud eller oppbrytning av skolekretser.

Ser man på intensiteten i en del av argumentasjonen i forhold til kommune-sammenslåing får man fort følelse av at diskusjonen handler om mer enn "rasjonelle økonomiske" argument. I den sammenheng blir ikke identitet og stedstilhørighet nevnt eksplisitt, men det er nærliggende å tro at utrykk som nærhet til befolkningen og bru-

6 Forestillingen om en gitt fastlagt stedsidentitet betegnes ofte som en "essensialistisk" forståelse av steder.

35

kere nærmest er synonym for dette. Identitet vil være viktig, men den vil skapes gjen-nom levende individ sine liv på fysiske steder i sosiale relasjoner med hverandre. Vårt perspektiv knytter sammen funksjonelle, sosiale forhold sammen med folks følelses-messige bånd til steder. Bare ved et slikt helhetlig og dynamisk syn på steder kan vi få grep på forholdet mellom folks stedstilhørighet og deres holdning til kommune-struktur. Det er dette synet vi har lagt til grunn i denne rapporten.

3.1.3 Klassifisering av kommuner Diskusjoner om endringer i kommunestruktur handler ofte om småkommuner og deres problemer. Dette er upresise begrep. Baldersheim (2003) prøver å dekomponere og klassifisere kommuner. Han understreker at kommunestruktur ikke bare er avhengig av folketall, men også av bosetningsmønster og sentralitet. Tar en hensyn til disse tre dimensjonene, er kommunestruktur et tredimensjonalt rom (op.cit.). Baldersheim deler kommunene i tre like store grupper i forhold til dimensjonen folketall. Kommuner med et folketall under 2 780 innbyggere, kommuner med et folketall mellom 2 781 og 6 950 og kommuner med over 7 000 innbyggere. Bosettingsdimensjonen kategoriserer Baldersheim som spredtbygd, halvspredt eller kompakt. Denne kategoriseringen byg-ger på hvor lang gjennomsnittlig reisetid innbyggerne i kommunen har til kommune-senteret. Sentralitet deles opp i perifer, halvsentrale og sentrale. Denne kategori-seringen bygger på teorien om tettstedshierarkiet, som grupperer tettsteder etter bred-den av kommunale og næringsmessige servicetilbud. Ved en slik kategorisering kan kommuner plasseres i 27 ulike kategorier hvor den mest "ekstreme" småkommunen blir en kommune som har spredtbygd bosetting, er plassert i periferien, og har et fol-ketall på under 2 780. I Norge er det 43 kommuner i denne kategorien (ibid.).

En kategorisering som beskrevet vil føre til en mer nyansert debatt med hensyn til såkalte småkommuneproblem og sammenligning mellom kommuner. En slik fin-masket kategorisering av kommunene er imidlertid ikke like hensiktsmessig i en kva-litativ studie, som den som presenteres i denne rapporten. I denne studien er hensikten å belyse fenomen og sammenhenger, mer enn å sammenligne kommuner. Likevel vil vi prøve å beskrive kommunene ut fra kategoriene Baldersheim har utarbeidet. Figur 3.1 nedenfor gir en oversikt over kommunene i Nord-Trøndelag sett i forhold til Bal-dersheims klassifisering.

36

Folketall i 3 grupper Sentralitet i 3 grupper

Bosetting i 3 grupper

<2780 2781-7000 >7000

Spredt Lierne, Namsskogan, Flatanger

Nærøy

Halvspredt Fosnes Vikna

periferi

Kompakt Mosvik, Snåsa, Røyrvik, Grong, Høylandet, Leka

Spredt Leksvik Steinkjer

Halvspredt Frosta, Verran, Namdalseid

Namsos, Verdal

halvsentrale

Kompakt Meråker Inderøy, Overhalla

Spredt

Halvspredt Levanger

sentrale

Kompakt Stjørdal Figur 3.1: Klassifisering av kommuner i Nord-Trøndelag

Figur 3.1 viser at det i Nord-Trøndelag er en overvekt av småkommuner og som er perifert plassert. Kommuner som i tillegg har et spredt bosetningsmønster er de som i størst grad opplever det som kalles småkommunesyndromet. Dette syndromet består av (1) Et skalaproblem – på grunn av lite befolkningsgrunnlag kan en ikke oppnå de stordriftsfordeler i tjenesteproduksjonen og innkjøp som større kommuner kan. (2) Et kompetanseproblem – på grunn av perifer lokalisering har kommunen problemer med å skaffe eller holde på høykompetent arbeidskraft, samt (3) Et transaksjonskostnads-problem – på grunn av spredt bosetning i kommunene er det store avstander som ska-per ekstra kostnader i tjenesteproduksjonen.

Ulikheter i folketall, sentralitet og bosetningsmønster i kommuner kan ha innvirkning på stedsfølelse, tilhørighet og identitet. Det er derfor viktig å innlemme ulike kom-muner i forhold til disse variabler i denne undersøkelsen.

3.2 Metode

3.2.1 Datainnsamling I kvalitativ forskning er man opptatt av å gå i dybden og å se på betydningen av et fenomen, mens man i kvantitativ forskning vektlegger utbredelse og antall (Thagaard 1998). Konsekvensen av dette skillet er blant annet at man innen kvalitativ forsk-ningsmetode har få informanter og fokuserer på mange variabler, mens det innen kvantitativ metode er vice versa. Innen kvalitativ forskningsmetode er man opptatt av det særegne, mens man innenfor kvantitativ metode er ute etter det gjennomsnittlige (Thagaard 1998).

37

Denne undersøkelsen er på mange måter utforskende. Med det menes at et mål med undersøkelsen er å finne ut hvordan innbyggere selv oppfatter sin identitet og til-hørighet. Vi velger derfor å gjennomføre komparative studier i til sammen seks kom-muner. Én perifert plassert og én sentrumskommune i hver av de tre caseområdene som er valgt. Tabellen under gir en oversikt over kommuner som vil være med i undersøkelsen.

Tabell 3.1: Oversikt over kommuner i undersøkelsen kategorisert i periferi og sentrum

Sentrum Perifer Midtre Namdal Namsos Flatanger INVEST Steinkjer Inderøy Stjørdalsregionen Stjørdal Meråker

I motsetning til en kvantitativ undersøkelse som etterstreber representativitet og randomisering, er kvalitativt design hovedsakelig ute etter et formålstjenlig utvalg av enheter (Miles & Huberman, 1994), men vi ønsker likevel en viss variasjon i valg av kommuner for å ivareta en viss grad av representativitet (jf. Schofield, 1990). Til-svarende vil informantene bli rekruttert på bakgrunn av ulike sentrale egenskaper og bakgrunnsvariabler som:

• yrke • kjønn • servicebehov • oppvekst/alder • sosiale bånd

I hver kommune vil det bli rekruttert fem personer – til sammen 30 informanter.

Hensikten med kvalitativ forskning er å produsere sammenhengende og opplysende beskrivelser og perspektiver som knyttes sammen med en detaljert studie av situa-sjonen. Semistrukturert intervju er valgt som metode i forskningsdesignet i denne stu-dien. Intervjuets form var relativt strukturert ved at rekkefølgen på spørsmålene var fastlagt på forhånd. Bruk av semistrukturerte intervju fører til at man kan sammen-ligne de ulike informantenes svar, mens man samtidig har åpninger for å forfølge tema som er relevante hos enkelte informanter. Utvalget av informantene vil derfor være utpreget ulike og få (grunnet tids- og kostnadskrav), og ett spørreskjema som skal fange all viktig informasjon på tvers av informanter, blir vanskelig å utarbeide. I et semistrukturert intervju vil en i større grad kunne forfølge informantens beskrivelser og derved få et mer rikholdig datamateriale. Spørreskjema har også en svakhet ved at respondentene tenderer mot å besvare dem overfladisk ved åpne spørsmål og kryss av nokså nøytralt (sentrert) ved skaleringer. Dette unngås ved intervju. Det er også lettere å oppdage misforståelser via intervju enn via utfylling av spørreskjema. Ved intervju vil informantene erfaringsmessig gi mer nyanserte svar, og intervjueren kan i større grad sjekke hva de legger i sine svar og begrepsvalg. Intervju gir et godt utgangspunkt for å vurdere informantens kunnskaps- og erfaringsbakgrunn og derved validere

38

informantens uttalelser. Primært er man likevel innen kvalitativ metode interessert i å fange informantens oppfatninger og å få et innblikk i deres verden (Yin 1994). Kvale (1997) hevder at man via kvalitative intervju primært ønsker å forstå verden fra den intervjuede personens side, å få frem betydningen av folks erfaringer og å avdekke deres opplevelse av verden. Svakheten ved å ikke ha et så omfangsrikt utvalg som i kvantitativ forskning (og dermed ofte bruk av spørreskjema), er at man har for få informanter til at man kan generalisere funnene til å gjelde ut over studiens infor-manter. Det innebærer ikke at denne studien ikke har overføringsverdi til andre kom-muner, bare at dataene ikke vil være generaliserbare. Likevel betyr det at det i en del kvalitative studier foretar generalisering fra undersøkelsesobjekt til den virkeligheten som ønskes forklart (Schofield 1990).

3.2.2 Presentasjon av data Parton (2000) hevder at hva mennesker gjør og hva de sier de gjør, og hvordan men-nesker tenker og deres refleksjon over egen tenkning i handling, ikke er det samme. Kvalitative data er derved rådata som må bearbeides. Der ligger forskerens store ut-fordringer. Å gjengi dataene slik informantene har gitt dem, gir ofte bare delvis svar på forskerens hypoteser. En rent refererende stil gir lite til leseren. Databearbeiding innebærer å kategorisere og å tolke dataene. En analyse i form av tolkning blir ofte nødvendig. Her kan konflikter oppstå mellom informant og forsker og mellom forsker og lesere av undersøkelsen. Informanters ordvalg og måte å sette sammen funksjonelle utsagn på, gir et godt bilde på hvordan de fortolker verden. Det er en fare ved be-handling av kvalitative data at forskeren trekker slutninger som informanten ikke til-sikter. Likeså kan informanter besvare spørsmål i tråd med de antagelser man har om hva intervjueren gjerne ønsker å høre.

Fremstillingen av kvalitative data foregår ofte ved siteringer som enten illustrerer kategorier eller leder til kategorier eller tendenser i materialet. Den refererende stilen kan lede til vansker for leseren i å skille mellom det refererende og det argumen-terende. Hvis dette skillet er utydelig, vil det for leseren lett bli en tendensiøs frem-stilling av materialet. I denne rapporten har vi prøvd å typologisere gruppere infor-masjonen for å få fram det typiske i de ulike kommunen. Videre vil vi prøve å be-skrive det typiske for de kommunene som er med i utvalget i de seks kommunene og senere oppsummere, diskutere og trekke konklusjoner. Stedsbåndene som blir be-skrevet er en sammenstilling av flere typiske trekk fra de ulike informantene i kom-munene. Det er dermed ikke en beskrivelse av enkeltpersoners stedsbånd, men en kombinasjon av flere stedsbånd.

Vi har gjennomført intervjuene i to kommuner – en distriktskommune og en sent-rumskommune - i tre case-områder eller regioner. Fremstillingen av dataene vil grup-peres i disse regionene og vi begynner med Midtre-Namdal.

39

3.3 Midtre-Namdal Regionen Midtre-Namdal inkluderer kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla, Nam-dalseid, Flatanger. Namsos er den naturlige sentrum i regionen. Flatanger på sin side er en kommune som har et lavt folketall, plassert i periferien og bosetningsmønsteret i kommunen er spredt (jf. Baldersheim klassifisering av kommuner). Flatanger opplever dermed de tre hovedutfordringer som er typiske for småkommuner (Baldersheim og Øgård 2003). Flatanger er dermed en kommune som i stor grad kan oppleve en trussel i form av å opprettholde et kvalifisert tjenestetilbud samt avfolkning.

3.3.1 Typer av stedsbånd Ved typologiseringer av stedsbånd er det mange fellestrekk med bl.a. alder, kjønn og kommune, samtidig som det er særtrekk innenfor de samme gruppene. Nedenfor blir karakteristiske stedsbånd for Flatanger og Namsos beskrevet.

Stedsbånd Flatanger Stedsbåndene i Flatanger er preget av den trusselen som lokalsamfunnet lever under. Det å opprettholde stedet blir viktig relasjon til det stedet en bor. Nedenfor vil tre "typiske" stedsbånd i Flatanger bli beskrevet.

Til forsvar av stedet: Etter å ha hatt en lenge levd relasjon til stedet hadde forsvareren av stedet vært med å bygge opp bygda – bokstavlig talt. Relasjonen til stedet har ut-viklet seg ved at en har laget idrettsplass, gravet grøfter og bygget samfunnshus til nytte for bygda. Stedsbåndet er sterkt og positivt og smått nostalgisk om hvordan livet i bygda var tidligere. Stedet opplever tilbakegang og forsvareren sloss for å opp-rettholde et livskraftig nærmiljø. Dette kan få følger i kamper om å beholde den lokale skolen, butikken og/eller postkontor, i tillegg til mer eller mindre protestvalg ved kommune og stortingsvalg. Motstanderen er ofte strukturelle krefter og vanskelig å plassere. Kommunen blir derfor en motstander som er representant for kreftene som sentraliserer tjenestetilbud og truer nærmiljøet. Det lokale og bygda blir viktigere enn kommunen, men kommunen blir likevel det minste onde i forhold til en eventuell storkommune.

Byråkraten med overblikk: Byråkraten har et profesjonelt syn på kommunen og ser de utfordringene kommunen står overfor med hensyn til tjenestetilbud og velferdstilbudet som kommunen skal gi innbyggerne. Byråkraten er positivt knyttet stedet, men er villig til å forandre for å opprettholde og forsvare lokalmiljøet. Ved å utnytte det rela-tivt store profesjonelle og regionale nettverket, ønsker byråkraten å samarbeide med andre kommuner for å opprettholde et godt nok tjenestetilbud heller enn å etablere en storkommune. Ved bevaring av et mangfoldig sosialt og kulturelt liv i nærmiljøet vil stedet også bestå i fremtiden. Kommunen i seg selv er ikke det essensielle, men en frykter en eskalerende sosial og kulturell utarming av nærmiljøet hvis kompetansen sentraliseres i en storkommune.

40

Identifikasjon gjennom lokalmiljø: Gjennom deltakelse i lokalmiljøet knyttes steds-bånd. Barn og familie er sentralt og en engasjerer seg i lokalsamfunnet helst gjennom barnas aktiviteter. Gjennom dette engasjementet ønsker de å forsvare stedet og en motsetter seg endringer i kommunestruktur i den grad det truer det sosiale livet i lokalmiljøet. Dette er personer som er innflyttere eller "innfødte" som frykter at end-ringer i kommunestruktur forringer tilbudet til barn og familie.

Stedsbånd Namsos Som nevnt er Namsos det naturlige sentrum i Midtre-Namdal. Innbyggerne i Namsos opplever ikke de samme truslene for utarming av lokalmiljøet som innbyggerne i Flatanger. Båndene informantene har til sted er derfor ikke like mye preget av forsvar, men er ofte preget av stedets nye muligheter og utvikling.

Tjenestemann med sterke meninger: Stedsbånd er ofte knyttet til den rolle og funksjon en har i samfunnet. For den offentlige - ofte regional eller statlig -tjenestemann var statlige og regionale hensyn viktigere enn kommunale interesser. Dette betyr ikke at en ikke var knyttet til sted og har positive bånd til kommunen sin, men så kommunens og innbyggernes interesse i sammenheng med nasjonale og regionale interesser. Den offentlige tjenestemannen er svært positiv til kommunesammenslåing for det vil gi et mer rettferdig og likeverdig statlig tjenestetilbud til kommunene. Endringer i kom-munestruktur utgjør ingen trussel fordi byen Namsos vil bestå uavhengig av kom-munestruktur.

Rotløs(?) ungdom: Sterk opptatt av sted og positiv til kommunens tilbud til ungdom og er på den måten langt i fra rotløs. Er stolt over kommunen sin og den kulturen som Namsos representerer. Men sosiale relasjoner viktigst og opplever at de fleste jevn-aldrende flytter ut av kommunen for å studere eller jobbe. Den rotløse (?) ungdommen vil gjerne oppleve noe helt nytt og skal flytte ut av kommune for å se hva livet har å tilby. Er på denne måten mer rastløs enn rotløs. Vil gjerne flytte tilbake til Namsos med tid og stunder for en ønsker at eventuelle barn skal få oppleve den same trygge og rike oppveksten som en selv har opplevd. Kommunen blir et abstrakt begrep og defi-nerer Namsos som sentrum av byen.

Engasjement for nærmiljøet: Stedsbåndet er sterkt knyttet til det umiddelbare nær-miljøet. Det er en sterk dugnadsånd og samhold i byggefeltet, slik at samholdet virker nærmest ekskluderende for nye eller utenforstående. Identifikasjonen til sted er knyttet til byggefeltet mer enn til kommunen. Er ofte svært engasjert i politikk, lokalmiljøet og samfunnsutvikling og ser behovet for færre kommuner. Dette behovet begrenser seg imidlertid til små kommuner i grissgrendte strøk og ikke for Namsos.

3.3.2 Bånd til Flatanger kontra Namsos Det er mange fellestrekk mellom stedsbåndene i Flatanger og Namsos: alle er positivt knyttet til stedet der de bor, og tilhørigheten bunner i et lavere geografisk nivå enn kommunen, samt at det stedsbåndene er avhengig av den livsfasen de befant seg i og posisjon de har samfunnet. Men det er en stor og viktig forskjell – samfunnet i byg-

41

dene i Flatanger oppleves som truet, mens for innbyggerne i Namsos framstår byen Namsos så sterkt og selvstendig at den vil bestå nesten uavhengig av strukturelle end-ringer i regionen.

Endringer i kommunestruktur oppleves i Flatanger som en direkte trussel mot det levde liv for og identiteten til innbyggerne. Identitet er knyttet til roller og roller er ofte knyttet til arbeidsliv. Andelen som jobber for kommunen i Flatanger er meget stor, som vist i figur 3.2 nedenfor:

Andel sysselsetting i kommunal forvaltning

39,4

18,722,1

19,2

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Flatanger Namsos Gj.snitt Nord-Trøndelag

Landsgj.snittutenom Oslo

Figur 3.2: Andel av yrkesaktive som er ansatt i kommunal sektor

Figuren viser at nærmere 40 % av den yrkesaktive befolkningen i Flatanger er ansatt i kommunal sektor. Det tilsvarende tallet for Namsos er 18,7 %. Bakgrunnen for mye av debatten rundt endring i kommunestruktur er å effektivisere offentlig sektor. Dette betyr at mange innbyggere i Flatanger kan oppleve en kommunesammenslåing som en trussel for sin rolle som kommunalt ansatt. I tillegg er arbeidsplasser en viktig ingredi-ens for et livskraftig samfunn. En kommunesammenslåing framstår for mange inn-byggere i Flatanger som en ytterligere forvitring av samfunnet i kommunen og byg-dene.

Den utviklingen innbyggerne i Flatanger frykter ved en kommunesammenslåing, er en utvikling som de ser allerede er i gang. Informantene oppgir at ungdommen flytter ut av kommunen og bare et fåtall kommer tilbake. Skolekampen i Vik er allerede nevnt og er et eksempel på en slik sentraliseringsprosess. Tjenestetilbud – både offentlige og private – kan bli symboler for et livskraftig samfunn. Tjenestetilbud som lokalbutikk,

42

postkontor og skoler kan få en symbolverdi som er viktig for identiteten og tilhørighet man har til sted, selv om man selv ikke har direkte behov for slike tjenester. En sent-ralisering og endring av kommunestruktur er en trussel for mange slike symboler og kan føre til en sterk motstand og mobilisering av lokalbefolkningen.

En slik utvikling med forvitring av tjenestetilbud, arbeidsplasser og symboler opplever ikke innbyggerne i Namsos som like relevant. Derfor er ikke motstanden mot end-ringer av kommunestruktur like stor i denne kommunen, selv om flertallet ønsker også her at kommunegrensene skal bestå.

3.3.3 Kommune og stedsfølelse Det er ingen direkte kobling mellom tilhørlighet, identitet og kommunestruktur i ver-ken Flatanger eller Namsos. Kommuner er viktig for stedsfølelse, men bare gjennom indirekte effekter på lokalisering og sosial interaksjon (kontekst). Motstand mot end-ringer i kommunestrukturen mobiliseres dersom identiteten trues. Identiteten kan trues når endringer i kommunestruktur påvirker lokalisering, sosiale bånd og handlingsrom. Det vil si om kommunesammenslåing får innvirkning på hvor og hvordan innbyggerne lever sitt liv. Funksjonelle forhold som truer sted, som eksempelvis sentralisering av skole eller nedlegging av lokalbutikk, kan dermed true identitet. Bånd til steder henger nøye sammen med folks levde liv og sosiale nettverk/ interaksjon.

Stedsbåndene er knyttet til sted på et lavere geografisk nivå enn kommunen for begge kommunene. I Flatanger har innbyggerne tilhørighet til den bygda de lever i mer enn kommunen Flatanger. Det var også tendenser til kiving mellom bygdene i kommunen som bunnet i opprettholdelse av tjenestetilbud i bygdene. Et eksempel er skolekampen i Vik, hvor kommunen ønskte å flytte skolen fra Vik til kommunesenteret Lauvnes. For å opprettholde et skoletilbud i bygda ble det i Vik opprettet en Montesorri-skole. Dette ble ikke begrunnet med innbyggerne i Vik sin tro og positiv innstilling til Mon-tesorri- pedagogikken, men ble brukt som et smutthull for å unngå sentralisering av skoletilbudet. De fremste kjemperne for Montersorri-skolen i Vik var ikke alltid barnefamiliene som ville bli direkte berørt av flytting av skolen. Informantene i denne undersøkelsen mente at"Vikinger" i aldersgrruppen 50 og over var de ivrigste akti-vistene. Konflikter som denne viste også at det var et visst motstandsforhold mellom mange innbyggere og kommunen. Kommunen blir en representant for sentrale myn-digheter som "… vil at alle skal bo i Oslo". Imidlertid blir kommunen Flatanger det beste av to onder i diskusjoner om kommunesammenslåing.

3.4 INVEST Regionen INVEST står for kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer. I undersøkelsen intervjuet vi personer i Inderøy og Steinkjer. Intervjuene med informantene viste et vidt spekter av identiteter og tilhørighetsrelasjoner. Det viste seg også vanskeligere å finne typiske trekk ved tilhørighet og identitet både i Steinkjer og Inderøy sammen-lignet med eksempelvis Midtre Namdalen. Samtidig er det både i Inderøy og Steinkjer en høy grad av mobilitet, og da spesielt i Inderøy. Slik sett skiller også Inderøy seg ut

43

fra de andre to "distriktskommunene" i denne undersøkelsen. Ut fra dette forholdet vil vi i denne regionen først ta for oss noen mer generelle typer stedsbånd før vi går vi-dere med å drøfte forholdet til disse to kommunene.

3.4.1 Typer av stedsbånd Noen mer generelle typer tilhørighet fremkom i intervjuene i disse to kommunene. Disse trekkene fant vi for så vidt også i de andre kommunene, men ut fra intervjuene i Inderøy og Steinkjer finner vi det riktig å beskrive disse her.

Byråkratenes stedsbånd: I de to kommunene fremkom det to typer byråkratidentitet, eller kanskje riktigere identiteter knyttet til administrative jobber. Dette var trekk som fremkom i flere intervjuer enn bare blant de to som jobber i henholdsvis Inderøy og Steinkjer kommune. En slik type identitet var knyttet til jobb i regionale institusjoner. Disse hadde en identitet som i større grad var regionalt orientert, dvs. de hadde forhold til et større område som eksempelvis Nord-Trøndelag eller Innherred. For mange av disse handlet dette om regionale relasjoner både profesjonelt og privat. En slik mer regional kontaktflate førte også til at man fikk et mer åpent syn på kommune-samarbeid og sammenslåing. For disse var det lokale stedet, som var det stedet en tross alt hadde mest tilknytting til, tydeligere plassert inn i en regional kontekst.

Det fremkom at også personer som jobber i en småkommune kan se fordelene av sammenslåing. Dette kan være både i forhold til å få et større fagmiljø, og mulige positive effekter i forhold til kommuneøkonomi. Der hvor dette ikke oppleves truende for verken jobb eller stedstilknytting, kan dette gi andre holdninger til kommune-sammenslåing enn dersom dette hadde hatt drastiske effekter på det stedet man har knytting til. For mange på Inderøy er Steinkjer, eller Verdal og Levanger naturlige sentrum både for handel og jobb. Om en skulle jobbe disse stedene og ikke lokalt, utgjør dette derfor ikke noen stor trussel mot egen livssituasjon eller identitet. Dette medførte at det ikke var så stor forskjell i byråkratenes holdninger til kommune-sammenslåing mellom Steinkjer og Inderøy, som det var i det to andre regionene. Med så lite antall intervjuede kan en selvsagt ikke si om dette er utslag av tilfeldigheter, men forskjellen gir mening i forhold til de mer generelle forskjellene mellom de tre undersøkte regionene.

Unges stedsbånd: Til en hvis grad var det fellestrekk i ungdommens forhold til stedet mellom alle kommunene i alle regionene. Det vi i forhold til ungdom i Midtre Nam-dalen kalte det utvidede hjem var noe vi også fant trekk av i Inderøy og Steinkjer. De intervjuede hadde positive og nære bånd til stedet der de budde og hadde vokst opp. Dette betydde nødvendigvis ikke at de så for seg at de kom til å bo på samme sted, men noen av dem foretrakk faktisk også en fremtid på hjemstedet. Enkelte av disse hadde hatt opphold borte som utvekslingsstudent, og kom etter et slikt opphold tilbake hjem med ny friske og mer positive øyne for hjemstedet. Om en skal skille mellom ulike ungdomsidentiteter er det mellom de som er engasjerte i aksjonsgrupper og ide-elle organisasjoner kontra mer apolitisk ungdom som foretrakk å være sammen med venner på en mer uorganisert måte. Uten å bli tatt for å være "overlegen voksen" skilte

44

likevel dette engasjementet seg fra eldre sitt engasjement i lokalmiljøet ved at det var mer generelt idealistisk, og ikke så knyttet til en målbevist kamp for lokale mål. Del-tagelse i eksempelvis Natur og ungdom skjedde jo i en lokal sosial kontekst, men sakene var mer generelle. Likevel hadde også slik aktivitet gitt lokale effekter. En hadde fått etablert en ekstra bussrute på Inderøy, men den hadde blitt lagt ned etter en stund pga. manglende kundegrunnlag. For den mer apolitisk ungdommen var det lokale sosiale livet mer rettet mot å være sammen med venner. For ungdom som var ferdig med videregående ble det at mange måtte dra andre steder, som Trondheim, for utdannelse nevnt som noe som svekket det sosiale miljøet lokalt.

De eldres stedsbånd: Generelt sett synes eldre sitt forhold til stedet der de bor å ha et annet perspektiv enn eksempelvis ungdommen. De eldre syntes, ikke overraskende, å ha et mer tilbakeskuende blikk på egen tilknytting til stedet. Stedet ble satt i relasjon til hvordan de hadde levd, og ikke minst hva de hadde utrettet igjennom livet. I for-hold til dem vi intervjuet i de to INVEST kommunene kom vi til å tenke på typo-logiene "gammel moderniseringshelt" og "gammel hedersborger". Begge hadde vært aktive både lokalt, og i det ene tilfellet også i en videre regional sammenheng. Pers-pektivet på hvordan de så på kommunesammenslåing var også dels knyttet til deres virksomhet igjennom livet, og dels til de behov de hadde som "eldre". I så måte skilte våre to eldre informanter seg fra hverandre ved at den ene har vært aktiv både som lokalpolitiker og ellers i å drive frem rasjonelle forhold. Vedkommende betraktet også spørsmålet om kommunestruktur ut fra et moderniseringsperspektiv. Således var ved-kommende i sin identitet knyttet opp til å være en aktør for samfunnsendring. I øyne på den "gamle hedersborgeren" var fokuset mer knyttet til stedet som tradisjon gjen-nom det levde livet i området. Vedkommende var også historisk interessert og hadde et blikk på hvordan "røttene" ble forvaltet. I dette tilfellet var det en person bosatt noe utenfor kommunesentret, og som i dag opplevde problemer med avstand og marginali-sering av tjenester til eldre. I tilfelle en kommunesammenslåing ville dette kunne med-føre svekking av lokalt tjenestetilbud og økt marginalisering. I dette lå også et kritisk syn på dagens tjenestetilbud. Om en skal oppsummere disse typene stedstilhørighet må det være at stedet generelt vurderes med et tilbakeskuende blikk ut fra de erfaringene den enkelte har hatt igjennom livet. Dette kobles så med de behov og liv som føres som eldre i dagens situasjon. Forskjellen mellom våre to eldre informanter har vel også en sammenheng med at den personen som var mest positiv budde i sentrums-kommunen, mens den mer negative budde utenfor sentrum i Inderøy. Forskjeller gjen-nom livet i mobilitet og syn på tradisjon synes som å være faktorer som skaper varia-sjon mellom akkurat disse informantene.

3.4.2 Bånd til Inderøy kontra Steinkjer Stedsbånd Inderøy: I Inderøy har man en sterk kulturell identitet og stolthet av Inderøy som gir opplevd styrke i forhold til en eventuell ny storkommune. På spørs-mål om hva som måtte til for å sikre at ungdom blir værende i kommunen, fikk vi ikke bare svar angående krav til arbeidsplasser, men også at dette måtte være utfordrene og utviklende arbeidsplasser. I så måte synes informantene her å ha høyere krav til arbeidsplassene enn i de andre kommunene. I forhold til å tape arbeidsplasser på grunn

45

av kommunesammenslåing svarte noen av informantene at "eliten" i kommune, fylke og stat (dvs. fylkesmannen i Nord-Trøndelag) vil fortsette å bo i Inderøy selv om en får en ny storkommune. "Inderøyninger" har altså sterke relasjoner utover kommune-grensene både privat og profesjonelt. Dette fremkommer både i de pendlingsdata som presenteres i denne rapporten og gjennom våre intervjuer. Men samtidig er folk på Inderøy splittet i hvilken retning utenfor kommunen en orienterer seg. Noen har ster-kest relasjoner i retning Steinkjer, eksempelvis en av våre informanter som budde på Sandvollan (nærmest Steinkjer), mens andre var mer orientert mot Verdal (og til dels Levanger). Enkelte av dem som orienterer seg sydover, ser på Steinkjer som lite øns-kelig som nytt kommunesenter. Om en sammenlikner Inderøy med de andre to dist-riktskommunene er motstanden mot kommunesammenslåing betraktelig svakere, selv om holdningene var delte også her. Når det gjelder kommunesammenslåing vil mot-standen kanskje være størst blant sårbare grupper, som eldre, som kan føle større av-stander som truende. Det kan derfor virke som sentrum periferi dimensjonen har en annen betydning mellom kommunene Steinkjer og Inderøy, enn for eksempel mellom Namsos og Flatanger. Det virker som et mye mer jevnbyrdig forhold her enn i de to andre regionene vi undersøkte.

Stedsbånd i Steinkjer: Om en skal si noe generelt om stedsbånd til Steinkjer, er et vik-tig forhold at våre informanter hadde stedsbånd til byen - ikke kommunen. Dette betyr at ved en kommunesammenslåing ville dette være stedsbånd som ikke ville bli truet. En kan vel anta at i dette ligger også implisitt en antagelse av at Steinkjer fortsatt vil være sentrum i en ny utvidet kommune. En oppfattet at en kommunesammenslåing i liten grad ville angå dem selv mer privat. På mange måter fant en god del likhetstrekk mellom folks tilhørighet til Steinkjer og den tilhørigheten folk på Namsos hadde til sin by. Når det gjelder tilhørighet fant vi også at personer med regional identitet betrakter kommunesammenslåing på et abstrakt nivå, ikke sterkt knyttet til identitet.

Inderøy kontra Steinkjer: Om en sammenligner disse kommunene så oppfattes disse som relativ likeverdige kommuner spesielt sammenliknet med situasjon mellom Namsos og Flatanger. Denne likeverdigheten er knyttet til at oppfatningene av de to kommunene utfyller hverandre. Steinkjers styrke ligger i størrelse og at det er et større (relativt sett) sentrum, mens Inderøy har en sterk kulturell identitet. At kommunene også allerede er integrert både gjennom pendling og folks opplevde relasjoner gjør at flere i disse kommunene ikke opplever en storkommune som så truende. Temaet kommunesammenslåing er derfor ikke like "brennbart" som i andre kommuner i Nord-Trøndelag.

3.4.3 Kommune og stedsfølelse På samme måte som vi hevdet for Namdalsregionen finner vi heller ikke her grunn til å hevde at det er noen direkte kobling mellom stedsfølelse og stedsidentitet og kom-munestruktur. Kommuner er viktig for stedsfølelse, men bare gjennom indirekte ef-fekter på lokalisering og sosial interaksjon (kontekst). Folks identifikasjon til sted er ofte knyttet til steder på lavere geografisk nivå enn kommune, selv om nivå og type sted man har bånd til varierer. Videre at bånd til steder henger nøye sammen med

46

folks levde liv og sosiale nettverk/ interaksjon. I forhold til Steinkjer og Inderøy er de steder folk har bånd til mer Steinkjer tettsted, Straumen, Sandvolland, eller Inderøy som bygdesamfunn. Selve kommunegrensene blir mer en abstrakt størrelse. Når folk på Inderøy er mindre skeptisk til kommunesammenslåing enn folk i de andre to distriktskommunene vi undersøkte, har også dette sin årsak til at folk her har rela-sjoner ut over egen kommune. Av våre informanter var det folk som hadde jobb på Levanger, "kjærest på Verdalen", datter som gikk på videregående på Steinkjer. En hadde allerede hverdagsrelasjoner ut over kommunegrensene. En pekte også på at mange, ikke minst folk med gode stillinger pendlet fra Verdalen til eksempelvis Stein-kjer. Å måtte jobbe eller gjøre andre ting utenfor kommunen blir i dette tilfellet ikke noen trussel med den lokalsamfunnsrelasjonen en har til det stedet der en bor. I så måte er også forholdet mellom kommunestruktur og stedsfølelse her bestemt av folks levde liv og relasjoner i hverdagen. Også for de som er skeptiske til kommune-sammenslåing kan en se slike forhold. Sammenslåing kan eksempelvis for eldre bosatt noe mindre sentralt bli oppfattet som en fare for å bli ennå mer marginalisert ved at tjenester blir flyttet lengre unna. Oppfatningene på Steinkjer til kommune-sammenslåing kan også fortolkes som en oppfatning at her vil folk ikke oppfatte at kommunesammenslåing vil påvirke deres liv eller forhold til stedet nevneverdig. Steinkjer vil fortsatt være sentrum i kommunen.

3.5 Stjørdalsregionen Stjørdalsregionen inkluderer kommunene Meråker, Selbu, Tydal, Malvik, og Stjørdal. Den naturlige sentrumskommunen – regnet ut fra folketall – er Stjørdal. Derfor inter-vjuet vi personer fra denne kommunen som representanter fra en sentrumskommune. Personer fra Meråker kommune ble intervjuet som representanter fra en distrikts-kommune i regionen. Meråker er en liten kommune i innbyggerantall, men er halv-sentral plassert og bosetningsmønsteret er kompakt (jf. Baldersheims klassifisering av kommuner, figur 3.1).

3.5.1 Typer av stedsbånd Gjennom intervjuene framkom det ulike varianter av tilknytting som ikke var særegne for enten Stjørdal eller Meråker, men som var felles for kommunene. Disse mer gene-relle stedsbåndene var også tilstede i de øvrige kommunene som inngår i denne under-søkelsen, men kom fram spesielt tydelig i Stjørdalsregionen.

Bosatt lokalt – vidt perspektiv: Mange av informantene har levd et langt og aktivt liv utenfor kommunen. Ofte har de røttene sine i kommunen de nå bor i, men har studert eller jobbet andre steder i landet eller i utlandet. Andre hadde bostedet som base og var en integrert bit av en større helhet. Disse informantene har et vidt perspektiv på hvor man har tilhørigheten sin og hva en føler er viktig ved stedet en bor. De har flyt-tet tilbake til eller bosatt seg i kommunen de nå bor i etter et aktivt valg, hvor en har bestemt seg å bosette seg fordi det har kvaliteter som er høyt verdsatt. Ofte er dette valget influert av den livsfasen og –situasjon en befinner seg i og de behov en har. Dette kan være personer som beslutter å tilbringe pensjonisttilværelsen i den kom-

47

munen de er oppvokst i selv om de i det meste av sitt yrkesaktive liv har levd andre plasser i landet. Andre eksempler er nyetablerte familier som ønsker at ungene skal få en trygg oppvekst slik som de selv hadde. Stedet gir på den måten en trygghetsfølelse, men de verdsetter kvalitetene som de opplevde de andre stedene de har bodd. Dette er med å gi et vidt perspektiv på ven tilknyttingen de har til sted(er) og et reflektert syn på hva som er viktig for dem med tanke på det stedet de bor.

Hjemstedet – lokalt perspektiv: Enkelte er sterkt knyttet til det stedet de bor. Ofte er de født og oppvokst i kommunen og gjerne også i boligen de bor i. Å flytte er uaktuelt og nærmest uavhengig av hvilke behov en har og i hvilken grad disse behovene kan bli oppfylt der de bor. De verdsetter egne røtter og hjemstedets kvaliteter og er ofte svært interessert i lokalhistorie og natur og friluft. På den måten tilbyr og tilfredsstiller hjemstedet ofte de interesser og behov en har. Disse har ofte også bodd utenfor den kommunen de bor i nå og har opplevd og verdsatt kvaliteter andre steder kan tilby, men prioriterer de kvalitetene som er knyttet til de røttene de har til barndomshjemmet og hjemstedskommunen.

3.5.2 Bånd til Stjørdal kontra Meråker Stedsbånd Stjørdal: I Stjørdal er det en selvtillit og stolthet over at kommunen er en vekstkommune. Kommunen er i ferd med å bli den største i folketall i Nord-Trønde-lag, samtidig som offentlige tjenester og næringsliv blir lagt til Stjørdal. I og med at Trondheim lufthavn Værnes ligger i Stjørdal, opplever informantene at kommunen er sentralt plassert både i forhold til Oslo og Europa. Imidlertid har man i Stjørdal en hierarkisk oppfatning av sted og opererte med delkommuner. Det vil si at informan-tene forholdt seg i stor grad til de gamle kommunegrensene fra 1963. Informantene definerte seg som å komme fra eksempelvis Lånke, Hegra eller Skatval. Å være Stjør-dalinger var for mange sekundært. Likevel opplevde informantene en sterk tilhørighet til "Stjørdalen" som kommune og distrikt. Som de øvrige sentrumskommunen i denne undersøkelsen ble ikke endring av kommunestruktur sett på som en trussel. Det ville i så fall være en innlemmelse av de små kommunene rundt kommunen og ville være i tråd med den veksten Stjørdal allerede opplever.

Stedsbånd Meråker: I Meråker har en sterk forståelse av at Meråker er et unik og spe-sielt sted. Denne unikheten er knyttet til at Meråker oppleves som et geografisk isolert sted med historisk sett en mektig arbeiderbevegelse. En er i Meråker vant til å stå på krava. Det er en stolthet over kommunen som er knyttet til tidligere industri, idrett og natur. Økonomisk har kommunen vært privilegert, men opplever nå tendenser til stag-nasjon og usikkerhet. Dette har ført til at det nesten kun er dagligvarer en kan få kjøpt i kommunen. Dersom en eksempelvis skal ha klær eller sko, må en ut av kommunen og reise til Stjørdal eller Trondheim for å få tak i slike varer. Samtidig oppleves kom-munen som geografisk isolert og som en egen naturlig geografisk region som det er unaturlig å slå sammen med andre kommuner eller å endre kommunegrensene. På grunn av avstander opplever en i Meråker at det vil ikke være en økonomisk gevinst ved sammenslåing med for eksempelvis Stjørdal. Det er et lite paradoks at samtidig som informantene definerer Meråker som geografisk isolert med store avstander til

48

nabokommunene opplever de likevel at kommunene er relativt sentralt plassert. Dette skyldes at hovedfartsåren over til Sverige. I tillegg påpekte enkelte at det er raskere for folk i Meråker å dra til Trondheim lufthavn Værnes enn for folk som bor i Trondheim. Meråker er et meget homogent sted i betydningen at det ikke var naturlig å dele opp kommunen i mindre steder eller delkommuner, slik som i Flatanger eller Stjørdal. Dette skyldes mye av at bosetningsmønsteret er kompakt og de fleste bor innenfor et geografisk avgrenset område.

Stjørdal kontra Meråker: I Meråker oppfatter man i større grad enn i Stjørdal at kom-munen er viktig for å opprettholde lokal sosial struktur. I dette ligger det at en for-venter at kommunen legger til rette for og støtter aktiviteter som idrettsarrangement og teateroppsettinger. Dette forventer en ikke i samme grad i Stjørdal, men enkelte mente at Stjørdal kommune prioriterte næringsliv og vekst høyere en å støtte den lokale sosi-ale struktur og nettverk. Ved en eventuell sammenslåing fryktet en i Meråker at lokal-samfunnet ville bli svekket fordi at en storkommune ville ikke prioritere lokale akti-viteter på samme måte som den bestående kommunen. Imidlertid så enkelte infor-manter at utviklingen går mot at Meråkers mulighet til å støtte om rundt de lokale sosial strukturer svekkes. Som i de øvrige regionene oppfattes det som at sentrums-kommunen – Stjørdal – er mindre sårbar for endringer i kommunestruktur enn distriktskommunen – Meråker.

3.5.3 Kommune og stedsfølelse Som for de øvrige to regionene i denne undersøkelsen er det ingen direkte kobling mellom stedsfølelse og stedsidentitet og kommunestruktur. Likevel er kommunen viktig for stedsfølelse, men bare gjennom indirekte effekter på lokalisering og sosial interaksjon (kontekst). Folks identifikasjon til sted er ofte knyttet til steder på lavere geografisk nivå enn kommune, selv om nivå og type sted man har bånd til varierer. Særlig i Stjørdal er identifikasjonen knyttet til de gamle kommunegrensene – eksem-pelvis Lånke, Hegra eller Skatval - mer enn Stjørdal, mens stedet Meråker er mer i overensstemmelse med kommunen Meråker.

Stjørdal og Meråker oppleves som to egne regioner med en naturlig fysisk avgrens-ning. Avgrensingen passer overens med folks mentale regioninndeling både sosialt og geografisk. Men både Stjørdal og Meråker lever i Trondheims skygge. Trondheim blir byen for både Meråkerbygg og Stjørdalinger og er et naturlig handelsenter for begge kommunene. Innbyggere i Meråker legger vekt på å handle i nærmiljøet, men må ut av kommunen for å få tak i andre varer enn dagligvarer. Da kan en like gjerne dra til Trondheim, som til Stjørdal. Også for Stjørdal blir Trondheim primærsentrum og slik sett er Stjørdal på mange måter en forstadsby, men aktiviteten rundt privat næringsliv og offentlig sektor, sammen med flyplassen gir Stjørdal egen tyngde og identitet. Bånd til steder henger nøye sammen med folks levde liv og sosiale nettverk/interaksjon. Meråkerbygg blir tvunget ut av kommunen for å handle øvrige varer enn dagligvarer og en frykter for arbeidsplassen som tradisjonelt har vært sikre. Dette kan føre til at det levde liv i Meråker utvides til å i større grad inkludere Stjørdal og Trondheim. Verken informantene i Stjørdal eller Meråker så på endring av kommunestruktur som

49

aktuelt eller relevant. På grunn av avstander tror en ikke at endringer vil gi funksjo-nelle forbedringer.

3.6 Diskusjon: Tilhørighet og identitet

3.6.1 Generelle tendenser i folks forhold til steder I våre intervjuer fremkom en rekke generelle tendenser som fremkom delvis uav-hengig av den kommunen informantene budde i. Disse tendensene går både på hvor-dan individene forholt seg til stedene der de bor og hvordan folks tilhørighet og iden-titet varierte i forhold til slikt som folks roller og livsfaser.

Individ og sted: Stort sett har folk et positivt forhold til stedet der de bor. Ingen av de vi intervjuet hadde en negativ holdning til stedet der dem budde. Videre var det bare en som ikke hadde en utalt positiv holdning. Likevel, for ungdom så betyr ikke en positiv holdning at de hadde tenkt å flytte bort. Flytting kan også motiveres av ut-ferdstrang og eventyrlyst uten at en har noen negativ holdning til hjemsted. Som sagt har de aller fleste en positiv tilknytting til stedet de bor, men med dette stedet mener de som oftest et sted på geografisk lavere nivå enn kommunenivået. Eksempelvis en av ungdomsrepresentantene fremhevet sin tilknytting til Namsos, men det fremkom at dette ikke var Namsos kommune som geografisk enhet. Selv om Bangsund tilhører Namsos kommune er dette noe annet enn det Namsos vedkommende følte tilhørighet til. Bare i Meråker var det en relativ grad av sammenheng mellom kommune og til-hørighet, men dette kan mer tolkes som at her var lokalt sted sammenfallende med kommune, mer enn at selve kommunen som enhet man hadde tilhørighet til. Videre, selv om de fleste har tilknytting og identitet knyttet til det lokale sted de bor, så har de ulikt forhold til verden rundt. Noen har et større perspektiv til stedene utenfor bosted enn andre. Dette er selvsagt naturlig og henger sammen med de ulike relasjoner folk har. Slike relasjoner kan selvsagt være knyttet både til både jobb og private forhold. Noen reiste mye igjennom jobben og måtte ha forbindelse med folk rundt om i Nord-Trøndelag. Andre hadde slektninger og private forbindelser andre steder, eller hadde budd andre steder før som dem ennå hadde relasjoner til.

Rolle og tilhørighet: Folks tilhørighet til steder varierer også med folks ulike roller. Roller i denne sammenheng kan være både private og profesjonelle. I intervjuene kom det frem at folk i ulike roller hadde ulike relasjoner til stedene. Eksempelvis hadde byråkratene i kommunene andre roller enn de andre respondentene. Rollen som kom-munebyråkrat i små kommuner kunne som sådan også være problematisk for enkelte. De ble relatert til kommunene også utenfor jobbsituasjon, eller knyttet til konflikter mellom kommune og lokalsamfunn. På andre siden opplevde vi at rollen som små-barnsforeldre, pendler osv også påvirket forhold til sted og til omgivelsen rundt hjem-stedet. Personer som var aktive i lag og foreninger hadde også forhold til steder preget av de typene organisasjoner de var aktive i. Eksempelvis var en som var aktiv i "Bymarkas venner" i Namsos veldig fokusert på områdene inntil selve tettstedet, og også områdene som friluftslivsområder og nærmiljøfunksjoner. Andre grupper som

50

pensjonister la også vekt på andre egenskaper ved stedene, som for eksempel kom-munikasjon til sentrum. Avstand til butikker og utbygd servicetilbud er også viktige egenskaper for eldre. Slikt som sammenhengen mellom roller som pensjonister og småbarnsforeldre peker på sammenhengen mellom tilhørighet, identitet og livsfaser.

Livsfase og tilhørighet: Som nevnt ovenfor er folks forhold til steder ulike ettersom de eksempelvis er småbarnforelder eller pensjonister. Dette illustrerer at folks relasjoner til steder som nevnt i avsnitt 3.1.2 er avhengig blant annet av kontekst, dvs. hvilke handlinger og hendelser som skjer i møtet med steder. Folks samhandling med steder vil forandre seg gjennom livet. Dette betyr at folks relasjon, og derigjennom til-knytting og stedsidentitet vil endre seg gjennom ulike livsfaser. I tabell 3.2 har vi skis-sert noen slike typiske relasjoner ut fra hvordan disse synes å variere ut fra livsfase. Vi kaller ungdoms relasjon til stedet for det utvidede hjem. Dette illustrerer den rela-sjonen vi følte eksisterte mellom ungdom og nærmiljøet knyttet til skole, venner, fritid og fritidsaktiviteter. Seinere for barnefamilier virket det som flere engasjerte seg i lokalmiljøet for å arbeide for barn og skole og i forhold til aktiviteter som kunne være positive fritidsaktiviteter for egne barn, dvs. slikt som idrett, korps eller andre fritids-aktiviteter. Også andre livsfaser gav andre typer relasjoner til stedene. Selv om folks livsfase påvirker deres forhold til sted vil også andre forhold som ulike roller eller ulike typer steder påvirke relasjonen. Dette betyr at selv om en ser fellestrekk i folks stedstilhørighet gjennom ulike livsfaser, så vil det også være forskjeller ut fra andre forhold som påvirker tilhørigheten.

Tabell 3.2: Typer stedsidentitet og livsfaser Type Egenskaper

Stedet som det utvidede hjem – "rastløs" ungdom.

Positiv tilknytting til sted, men vil ut å realisere seg selv og oppleve nye ting. Kommune/hjemsted blir en trygg base som en kan returnere til.

Trygt oppvekstmiljø - familieetablering Flytter inn/ tilbake med et fornyet/nytt blikk på stedet preget av impul-ser utenfra. Yter innsats for å bevare og forbedre nærmiljøet – ofte familie/barn.

Godt etablert, men med muligheter for selvrealisering

Positiv knyttet til sted, men kan tenke seg å flytte til "varmere strøk" eller nærmere barna.

Sikre den oppvoksende slekt.

Ofte etablerte personer som engasjerer seg i sitt nærmiljø, men har videre rekkevidde og perspektiv. Forsvarer nærmiljøet mot forvitring

Oppfatning av sted: Oppfatningene av de stedene en hadde tilhørighet til varierte også mellom de ulike stedene som våre informanter har tilhørighet til. Denne variasjonen går likevel an å systematisere ut fra om det gjelder syn på eget sted, eller syn på eget sted i forhold til andre. Ut fra vårt datamateriale kan syn på eget sted differensieres ut fra følgende to dimensjoner:

• Unikt og avgrenset kontra hierarkisk. • Selvtillit og stolt av stedet kontra det svake sted.

Den første dimensjonen kan best illustreres med eksemplene Meråker og Stjørdal. Meråker ble oppfattet som bare et sted. Det viste seg å være tett sammenheng mellom det stedet folk følte tilknytting til og selve kommunen. Videre hadde folk i liten grad oppfatninger av muligheten for å dele Meråker opp i understeder. Når det gjelder Stjørdal var situasjonen annerledes. Her hadde folk ennå forhold til og oppfatninger

51

om de stedene som var egen kommuner før sammenslåingen i 1963. Samtidig sa folk dels at de var fra f.eks. Lånke samtidig som noen sa de var stjørdalinger. En fikk der-for oppfatningen av Stjørdal som et hierarkisk sted, med sted inne i stedet, dvs. både lokalsted og selve Stjørdal. Også andre av stedene hadde elementer av et slikt sted inne i stedet, men ikke så klart som Stjørdal.

Med hensyn til den andre dimensjonen hadde mange av kommunene i denne under-søkelsen en sterk stolthet til den kommunen de bodde i og en tillit til at lokal-samfunnets ville bestå selv med endringer i kommunestruktur. Dette gjelder særlig for sentrumskommunen, men også Inderøy og Meråker hadde en stolthet for kommunen. Flatanger på sin side er en representant for det svake sted. Også i Flatanger var de stolte over kommunen sin, men tilliten til at lokalsamfunnene ville bestå ved en kom-munesammenslåing var liten. Dette opplevdes som en ytterligere trussel og videre-utvikling av forvitringen av tjenestetilbud og arbeidsplasser.

I forhold til de kommunene vi hadde med i vår undersøkelse så fremkommer følgende variasjon:

• Det naturlig avgrensa stedet, kontra • Det regionalt integrerte sted.

I forhold til hva vi kaller det naturlig avgrensa stedet så er igjen Meråker det mest typiske eksemplet. Dette er et sted folk så på som uavhengig av andre steder. Videre var det også som pendlingsdata viser i liten grad integrert. På andre siden er Inderøy et godt eksempel på det regionalt integrerte stedet. På Inderøy hadde de fleste relasjoner ut av kommunene. En reiste enten til Steinkjer eller Verdal. Handlet på disse stedene, jobbet på Steinkjer, Verdalen eller Levanger. Dro ditt på kino, hadde kjærester der eller andre typer relasjoner. Slik sett oppfattet man i større del det lokale stedet som en integrert bit av noe større. I forhold til de andre kommunene plasserer disse seg noe midt imellom Meråker og Inderøy. Et annet element i forhold til regional integrering er den relasjon som eksisterte mellom Stjørdal og til dels Meråker og Trondheim som regionsentrum.

3.6.2 Kommune og stedsfølelse Metodisk valgte vi en såkalt sentrumskommune og en såkalt distriktskommune i hver av de tre regionene. Om vi så går inn og ser på sammenhengen mellom kommune og stedsfølelse, kan det derfor være relevant å skille mellom nettopp sentrumskommuner og distriktskommuner.

"Distriktskommuner" Det var både klare likheter og ulikheter i hvordan de tre distriktskommunene ble opp-fattet av våre informanter. Meråker er som nevnt eksempel på et homogent sted. I forhold til de andre kommunene fant vi i Meråker også en mye tydeligere stolthet over stedet og dets miljø, selv om man alle stedene hadde tro på eget sted. Som flere av de andre distriktskommunene mente man at sammenslåing ville svekke lokalsamfunnet.

52

Samtidig tvilte en i Meråker også i mye større grad på de økonomiske gevinstene av sammenslåing med andre kommuner. En så også at om kommunen ble flyttet bort, ville kanskje også kommunen i mindre grad prioritere lokal aktivitet i nærmiljøet i Meråker.

Går en til Inderøy finner man også en kommune preget av lokal stolthet. Samtidig hadde man her et sted som var mye mer regionalt integrert. En ville ikke være så sår-bar for sammenslåing. Om kommuneadministrasjonen ble flyttet til Steinkjer kunne en fortsatt bo i lokalmiljøet, som en uttrykte det, "… på samme måte som nesten hele administrasjon hos Fylkesmann gjorde i dag". Samtidig kom det frem at kanskje folk på Inderøy stilte større krav til eksempelvis arbeidsmarked for å holde på ungdommen enn de andre kommunene. Et annet forhold var at selv om man var regionalt integrert, så var en ikke enig om i hvilken retning. Noen pekte på at Steinkjer var det mest naturlige sentrum, mens andre sa at "i hvert fall ikke Steinkjer" er det naturlige sent-rumet.

Flatanger var derimot et mye mer sårbart sted enn det Meråker og Inderøy fremsto som (om enn på hver sin måte). Her var det frykt for at en sammenslåing ville rasere stedet. En uttrykte dette så sterkt at han hevdet at de forhold som gjorde det godt å bo i Flatanger helt kunne forsvinne ved en sammenslåing. Et annet forhold var knyttet til samhørighet internt i kommunen. Det fremkom tydelig at det var det lokale sted og ikke kommunen folk primært følte tilhørighet til. For enkelte av stedene var det klart at man heller ikke var så veldig glad i kommunene. Motstanden mot kommune-sammenslåing kunne nesten satt på spissen være at den lokale kommunen var det beste av to "onder". I slike situasjoner hadde man en kamp for å bevare det lokale sted mot utenforstående krefter, også kommunene som ville legge ned den lokale skolen. Det kunne også virke som at denne kampen noen ganger ble ført av personer som individuelt hadde veldig lite å tjene på en seier, og hvor avstanden til eksempelvis ny skole ikke ville være så stor. Kampen kunne derfor også sees som en symbolsk kamp, en kamp i motbakke, for å bevare det lokale sted.

"Sentrumskommuner" I sammenlikningen av distriktskommunene finner vi klare forskjeller mellom de tre kommunene, hvor kanskje Inderøy skiller seg mest ut. Når det gjelder sentrums-kommunene, så er forskjellene mye mindre. I forhold til sammenslåing har man også en mye mer avslappet holdning til sammenslåing. Namsos eller Steinkjer vil fortsatt være Namsos eller Steinkjer etter en sammenslåing. Om grensene for kommunen blir utvidet blir liksom ikke sentrum mindre sentrum av dette. En annen sak er at blant de intervjuede var det en ulik beredskap og fokus på kommunesammenslåing. Både i Namsos og Steinkjer var dette et forhold som informantene så som relativt naturlig. På Stjørdal hadde man i liten grad tenkt på dette, og oppfattet det også som mye mindre realistisk. Ser man på folks tilhørighet til sted og deres stedsidentitet, så var det også andre mer generelle forskjeller mellom distriktskommunene og sentrumskommunene. I sentrumskommunene var det flere med et "vidt perspektiv" på stedene enn i dist-riktskommunene. Med vidt perspektiv tenker vi her på folk som setter sitt sted inn i en

53

videre ramme både kognitivt og i forhold til sine relasjoner. Dette var mer en grads-forskjell enn en vesensforskjell.

Kommune og stedsfølelse Ut fra diskusjonen ovenfor kan en se at det ikke er noen direkte kobling mellom steds-følelse, stedsidentitet og kommunestruktur. I de fleste tilfeller føler folk mer tilhørig-het til steder på et lavere geografisk nivå enn kommunene. Et unntak er kanskje Mer-åker, hvor stedet og kommunens geografiske avgrensning er sammenfallende. Det betyr imidlertid ikke at det er kommunen som sådan en føler tilhørighet til men det sosiale miljøet som lokalsamfunnet utgjør. Kommunene kan likevel være viktig for identitet og tilhørighet. En rekke forhold som livsfaser og roller påvirker folks til-hørighet. Tilhørighet til steder skapes gjennom sosiale interaksjoner på fysiske steder. Dette er forhold som kommunene gjennom serviceyter, arbeidsgiver finansieringskilde med mer er indirekte med å forme. Slik sett vil kommunen og dens egenart være viktig for folks stedstilknytting. Ut fra dette er det vel heller ikke spesielt overraskende at det var i "distriktskommunene" motstanden mot sammenslåing var størst, og at den var minst i "sentrumskommuner". Det vil være i distriktskommunene en lettest kan tenke seg til at endringer i kommunestrukturen vil påvirke den sosiale kontekst folks steds-identitet formes. Dette kom også til syne i folks bekymring for mindre arbeidsplasser, lengre avstand til beslutningstakere og nøkkelpersoner, pluss mindre kommunalt enga-sjement i lokalmiljøet. Alt dette er faktorer som kan utarme lokalmiljøet.

3.6.3 Hva kan gjøres for å redusere negative effekter av kommunesammenslåing?

Frem til nå har vi presentert og drøftet data om forholdet mellom folks identitet, til-hørighet og kommunestruktur. Dette viser blant annet at i distriktskommunene virker det som det (om enn i varierende grad) er motstand mot kommunesammenslåinger. I Sentrumskommunene derimot er det en mye større åpenhet mot en slik sammenslåing. Det er ingen direkte sammenheng mellom folks stedsidentitet og kommunestruktur, men indirekte gjennom sin virksomhet spiller kommunene likevel en viktig rolle. Om en skulle ta behovet for rasjonaliseringer i kommunestrukturen for gitt, blir neste spørsmål som følger: Hvordan kan dette gjøres på en måte som ivaretar folks til-hørighet og identitet?

Tidligere i denne rapporten har vi nevnt en del forhold som peker på en indirekte sammenheng mellom kommunestruktur og tilhørighet. En kommunesammenslåing som tar hensyn til disse må derfor legge vekt på følgende forhold:

• Det å opprettholde et lokale tjenestetilbud (både funksjonelt og symbolsk). • Opprettholde nærhet til administrasjon og politikere. • Opprettholde kommunens rolle i lokalsamfunnets sosiale liv (støtte til lokale

idrettslag).

Dette var forhold som fremkom både direkte i informantenes svar, og som ligger im-plisitt i den indirekte sammenhengen vi påviser mellom identitet, tilhørighet og kom-

54

munestruktur. Slike forhold vil nok etter vår mening dempe det befolkningen ser på trusler for sin stedstilhørighet. Om dette får motstandere av kommunesammenslåinger til å endre sine holdninger er en annen sak. Det ligger nok en grunnlegende konserva-tiv, "vi vet hva vi har" holdning til grunn for folks holdninger også. Dette fremkom blant annet ved at flere av de vi intervjuet godt kunne se både positive og negative forhold ved en sammenslåing likevel uttrykte at de ved en folkeavstemning nok like-vel ville stemme nei. En annen sak er vel også at disse tiltakene vil kunne redusere de kostnadsbesparelser en kan oppnå ved en rasjonalisering av kommunestrukturen. Men dette vil vel også til dels avhenge om en klarer å etablere kostnadseffektive løsninger. Videre også om folk har tillitt til at dette er ordninger som vil bli opprettholt over tid.

55

4. OPPSUMMERING Generelt er det lite forskning på temaet kommunestruktur og effekter på regional ut-vikling. Den studien som har sett grundigst på dette (Amdam et al. 2003) konkluderer med at to forhold er av sentral betydning for en positiv regional utvikling av kom-munesammenslåing:

• De sammenslåtte kommunene bør ha et entydig bestemt senter. • Områdene rundt senteret i den nye kommunene bør være i dagpendleravstand.

I dette kapitlet har vi sett at sentrum, senterkommune og omegnskommuner er relativt entydig bestemt innad i hver av de tre caseregionene (Stjørdal, Steinkjer og Namsos). Det er imidlertid mer varierende i hvilken grad det er dagpendleravstand til senter-kommunen.

Vi har sett at bo- og arbeidsmarkedet i Stjørdalsregionen pr. i dag neppe kan sies å være felles selv om avstandene stort sett er akseptable (unntak Tydal-Stjørdal), mens det er større grunn til å trekke en slik slutning om funksjonell region for INVEST og Midtre Namdal. Flere av omegnskommunene i Stjørdalsregionen har sine sterkeste relasjoner til andre sentra. Dette gjelder i første rekke Malvik mot Trondheim og Frosta mot Levanger/Verdal. Avstandene i seg selv skulle imidlertid tilsi at det burde være mulig å skape et mer felles bo - og arbeidsmarkedsområde med Stjørdal for disse to kommunene samt Selbu og Meråker.

I kapittel 2 har vi også sett at pendlingsutviklingen er sterkt avhengig av avstand til Trondheim eller nærmeste by i Nord-Trøndelag. Økningen i pendling er generelt liten mellom aktuelle omegnskommuner og senterkommuner i de regionene vi har sett nærmere på. Avhengig av utviklingen i antall arbeidsplasser og bostedspreferanser, kan dette selvsagt endres relativt mye.

Legges det til grunn en positiv utvikling i pendling fra omegn til det entydig definerte senteret, kan dette tale for en sammenslåing eller tettere samarbeid i de aktuelle case-regionene. Utviklingen mot et mer felles bo- og arbeidsmarkedsområde i hver case-region vil imidlertid kunne påvirkes sterkt av avstandene til periferien på hhv. Jøa, Flatanger, Verrabotn/Verrastranda, Meråker og Tydal. Store deler av befolkningen i disse områdene har godt over en times reisevei til senteret. Hvordan en kan sikre en akseptabel utvikling i disse utkantområdene er derfor en ekstra utfordring for even-tuelle samarbeidende og/eller sammenslåtte kommuner.

I første del av denne rapporten drøftet vi kommunestruktur ut fra slikt som pendlings-tall og funksjonelle kriterier for regioninndeling. Samtidig har vi i andre deler av rap-porten pekt på at folks vurdering av kommunestruktur også kan være påvirket av mer en bare rene økonomiske og funksjonelle vurderinger. Slikt som tilhørighet og identi-tet kan påvirke folks oppfatninger. I vår drøfting av begrepene identitet og tilhørighet til steder fant vi det formålstjenlig å bygge på et dynamisk og fleksibelt syn på folks tilknytting til steder. Folks stedstilknytting vil variere ut fra folks levde liv og deres individuelle relasjoner til både fysiske steder og andre mennesker.

56

I våre intervjuer fremkom at identitet og stedsfølelse varierte mellom ulike individer ut fra både rolle og livsfase. Vi brukte dette til å bygge et sett med typologier av identi-teter. Slike typologier var slikt som unge med en tilknytting vi følte passet til be-tegnelsen "stedet som det utvidete hjem", eller småbarnsforeldre som engasjerte seg i lokalmiljøet for å få et godt og trygt oppvekstmiljø for sine barn, noe en kan kalle "identifikasjon med lokalmiljøet".

Vi fant også ut at folk som oftest var tilknyttet stedet der de bodde som sådan, og ikke til en kommune. Ofte var dette et mer lokalt sted enn selve kommunen som geografisk enhet, selv om dette også kunne være sammenfallende slik som i Meråker. Noen ste-der ble sett på som unike og entydig avgrensa, mens andre sted ble oppfattet mer hie-rarkisk slik som Stjørdal. I Stjørdal fant vi en tilknytting til både Stjørdal som geo-grafisk enhet, og en identifisering med sin lokale del av kommunen som for eksempel Lånke. I hvilken grad en hadde selvtillit på stedets vegne, eller følte at stedet var sår-bart varierte også mellom de ulike kommunene. Det var i Flatanger at stedet ble sett på som mest sårbart, mens Meråker var den av distriktskommunene en hadde størst selv-tillit på stedets vegne. Når det gjelder stedets integrasjon med omgivelsene varierte denne også. Inderøy var det sted der folk følte seg mest regionalt integrert, mens igjen var Meråker det sted en følte var mest naturlig avgrenset fra omliggende regioner. Syn på regional integrering varierte også ut fra folks livssituasjon og profesjon.

Når det gjelder kommunesammenslåing så var folks oppfatninger knyttet opp til hvor-dan de vurderte at dette ville påvirke dem selv og det sted de hadde tilknytting til, og ikke minst gjennom mulig påvirkning av det sosiale livet i nærmiljøet. Ikke over-raskende var det i distriktskommunene dette opplevdes som mest truende. I sentrums-kommunene oppfattet en at steder som Namsos eller Steinkjer ville fortsette å være Namsos og Steinkjer selv etter en kommunesammenslåing. Av distriktskommunene var det på Inderøy man oppfattet en sammenslåing som minst truende. En var allerede regionalt integrert, og selve Inderøy var sterkt nok som sted til å tåle en slik sammen-slåing. I Meråker oppfattet man imidlertid en kommunesammenslåing som uaktuelt.

Vår konklusjon er derfor blant annet at folks levde liv i et dynamisk forhold påvirker deres tilhørighet til steder. Dette påvirkes bare indirekte av kommunestrukturen. Deres oppfatninger om kommunestruktur formes derfor av hvordan folks levde liv og de stedene de bor påvirkes av denne strukturen. Ut fra dette føler vi at dersom en skal få til kommunesammenslåinger, så kan følgende tiltak være viktige for å få aksept for en slik sammenslåing:

• Det å opprettholde et lokale tjenestetilbud (både funksjonelt og symbolsk). • Opprettholde nærhet til administrasjon og politikere. • Opprettholde kommunens rolle i lokalsamfunnets sosiale liv (støtte til lokale

idrettslag).

Til slutt vil vi fremheve at i denne rapporten har vi forsøkt å belyse spørsmålet om kommunestruktur ut fra to litt ulike perspektiv, og vi tror at denne tilnærmingen har

57

gitt et bredere bilde enn hva vi hadde fått om vi bare hadde valgt et tradisjonelt øko-nomisk og funksjonalistisk perspektiv.

59

LITTERATUR Agnew, J.A. & J.S Duncan (1989): The Power of Place; bringing together

geographical and sociological imaginations. London UK: Unwin Hyman Ltd.

Amdam, J., J. Barstad, L. Halvorsen & G. Tangen (2003): Kommunestruktur og regional samfunnsutvikling. Forskingsrapport 52, 2003. Volda: Møreforsking.

Antonsen, K.M. (2001): Sted; En teoretisk tilnærming til stedsbegrepet i nyere geografisk litteratur. Hovedoppgave i geografi. Trondheim: NTNU Geografisk institutt.

Baldersheim, H. & M. Øgård (2003): IKT på tvers av kommunegrensene. I: Kommunenes Sentralforbund, red.: Er kommunesammenslutning svaret på Kommune-Norges utfordringer?, s. 181–194. Oslo: Kommuneforlaget.

Baldersheim, H. (2003): Dekomponering av "kommunestruktur". Institutt for Statsvitenskap, prosjektnotat nr. 2. Oslo: Universitetet i Oslo.

Christaller, W. (1966): The Central Places of Southern Germany. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall (Orginalutgave: „Die zentalen Orte in Süddeutschland.“ Christallers dr. grad fra 1933).

Denstadli, J.M. (2002): RVU 2001. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Arbeids- og tjenestereiser. TØI-rapport 596/2002. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Fevolden, T., T. Hagen & R. Sørensen (1994): Kommunal organisering. TANO.

Johnstad, T., J.E. Klausen & J. Mønnesland (2003): Globalisering, regionalisering og distriktspolitikk. Makt- og demokratiutredningens rapportserie, rapport 76.

Jukvam, D. (2002): Inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner. NIBR-rapport 2002:20. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.

Krogseth, O. (2003). "Identitet i en pluralistisk kultur". I: I. Markussen, red., Å bli den du er Oppvekst – Identitet - Kontekst. Oslo: Institutt for kulturstudier.

Krueger, R.A. (1994): Focus Groups. A practical guide for applied research (2. utg), Thousand Oaks, CL: Sage.

Kvale, S. (1997): Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Lysgård, H. K. (2001): Produksjon av rom og identitet i transnasjonale regioner – Et eksempel fra det politiske samarbeidet i Midt-Norden. Doktoravhandling. Trondheim: Geografisk Institutt, NTNU.

Massey, D. (1997): "En global stedsfølelse". I: J. Aspen & J. Pløger, red., På sporet av byen, s. 306–319. Oslo: Spartacus forlag.

Miles, B. H. & A. M. Huberman (1994): Qualitative Data Analysis, (2. utg.). London: SAGE Publications.

Nijkamp, P. (1986): Infrastructure and Regional Development: A multidimensional Policy Analysis. Empirical Economics, 11:1–21.

60

NOU (1992:15): Kommune- og fylkesinndeling i et Norge i forandring. Oslo: Miljøverndepartementet.

Parton, N. (2000): “Some Thoughts on the Relationship between Theory and Practice in and for Social Work". British Journal of Social Work, 30:449–463.

Relph G. (1976): Place and Placelessness. London: Pion Limited.

Sand, R. (2003): Regional utvikling i Ytre Namdal. En analyse av sentrale utviklingstrekk. NTF-arbeidsnotat 2003:4. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

Schofield, J.W. (1990): "Increasing the Generalizability of Qualitative Research". I: E.W. Eisner & A. Peshkin, red., Qualitative Inquiry in Education. The Continuing Debate, 201–232. New York: Teachers College, Columbia University.

Selstad, T., N. Njål, F. Berglund, G.M. Grimsrud, S.E. Hagen, E. Køhn, K. Overvaag & J. van der Ros (2004): Regionenes tilstand – 50 indikatorer for vekstkraftige regioner. ØF-rapport nr. 07/2004. Lillehammer: Østlandsforskning.

SIKA (2001): Infrastruktur och regional utveckling. SIKA Rapport 2001:3. Stockholm.

Smith, P. K. & H. Cowie (1991): Understanding Children’s development. 2. utg. London: Basil Blackwell.

SSB (2004): Datasett over sysselsatte 16-74 år med arbeidssted og/eller bosted i Trøndelag. Utarbeidet av SSB i august 2004.

St.meld. nr. 31 (2000–2001): Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet.

Statens vegvesen (1999): 1999 Vegnett. Steinkjer: Statens Vegvesen Nord-Trøndelag, Trafikkavdelingen.

Thagaard, T. (1998): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Oslo: Fagbokforlaget.

Tuan, Y-F. (1974): Topophillia; A study of environmental perception, attitudes and values. Englewood Cliffs: Prentice-Hall.

Yin, R.K. (1994): Case Study Research. Design and Methods, (2. utg.). London: Sage Publications.

VEDLEGG 1: TABELLER

Tabell V1: Pendling 4. kvartal 2003 (kilde SSB)

2003 1663 1664 1665 1702 1703 1711 1714 1717 1718 1719 1721 1723 1724 1725 1729 1736 1738 1739 1740 1742 1743 1744 1748 1749 1750 1751 1755 1601 Trondheim 3931 335 37 533 230 73 2260 75 239 557 263 19 34 34 151 30 16 5 5 47 17 58 10 17 33 57 9 1663 Malvik 50 4 14 4 16 505 2 2 24 7 1 4 0 2 1 2 1 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1664 Selbu 33 5 1 1 184 1 0 4 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1665 Tydal 1 0 1 4 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1702 Steinkjer 127 4 64 8 33 403 620 30 200 121 765 105 6 1 3 37 7 21 2 11 6 15 2 1703 Namsos 2 12 3 0 61 9 0 11 92 11 8 20 6 12 62 36 633 57 50 41 90 14 1711 Meråker 145 1 0 7 1 0 0 1 3 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 1714 Stjørdal 84 9 351 80 1 3 2 15 4 4 1 2 3 1 3 1 2 4 4 1 1717 Frosta 2 183 19 0 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1718 Leksvik 11 5 69 6 0 10 0 0 0 0 2 0 2 0 1 0 3 0 1719 Levanger 1538 27 8 8 221 8 6 3 4 3 3 12 0 2 7 4 0 1721 Verdal 13 21 3 362 5 1 0 3 5 3 2 3 1 0 5 1 1723 Mosvik 4 0 39 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1724 Verran 16 12 0 1 0 1 2 1 0 0 0 1 1 0 1725 Namdalseid 2 4 1 0 0 2 1 10 0 28 0 4 0 1729 Inderøy 5 1 2 1 1 0 2 0 0 1 2 2 1736 Snåsa 1 4 1 62 2 7 0 0 0 0 0 1738 Lierne 12 2 17 2 5 0 0 0 2 0 1739 Røyrvik 18 10 1 2 0 1 1 0 0 1740 Namsskogan 31 6 5 0 0 0 0 0 1742 Grong 59 118 1 0 3 3 0 1743 Høylandet 45 1 0 4 12 0 1744 Overhalla 1 2 0 12 1 1748 Fosnes 0 3 8 0 1749 Flatanger 0 1 0 1750 Vikna 479 7 1751 Nærøy 11

Tabell V2: Korreksjon i pendlingstall ut fra deltid og studenttilværelse, 4. kvartal 2003 (kilde SSB)

v8c 1663 1664 1665 1702 1703 1711 1714 1717 1718 1719 1721 1723 1724 1725 1729 1736 1738 1739 1740 1742 1743 1744 1748 1749 1750 1751 1755

1601 Trondheim 0,23 0,27 0,32 0,35 0,37 0,28 0,22 0,35 0,26 0,34 0,33 0,37 0,49 0,47 0,32 0,39 0,32 0,34 0,43 0,42 0,47 0,39 0,46 0,39 0,40 0,47 0,35 1663 Malvik 0,22 0,36 0,39 0,25 0,32 0,29 0,40 0,40 0,33 0,23 0,40 0,10 0,70 0,40 0,70 0,70 0,70 1664 Selbu 0,27 0,40 0,10 0,40 0,24 0,10 0,30 0,40 1665 Tydal 0,10 0,10 0,36 0,10 1702 Steinkjer 0,26 0,33 0,33 0,25 0,33 0,25 0,23 0,34 0,30 0,33 0,26 0,28 0,50 0,70 0,40 0,27 0,36 0,29 0,40 0,40 0,43 0,32 0,25 1703 Namsos 0,78 0,21 0,40 0,29 0,38 0,25 0,30 0,35 0,44 0,33 0,30 0,33 0,33 0,26 0,28 0,28 0,31 0,34 0,35 0,46 1711 Meråker 0,27 0,85 0,44 0,70 0,10 0,55 0,10 0,85 1714 Stjørdal 0,30 0,43 0,30 0,17 0,10 0,30 0,40 0,20 0,25 0,23 0,10 0,40 0,35 0,85 0,55 0,10 0,48 0,18 0,18 0,10 1717 Frosta 0,25 0,29 0,18 0,85 0,10 0,70 1718 Leksvik 0,24 0,16 0,27 0,28 0,45 0,48 0,40 0,70 0,40 1719 Levanger 0,29 0,41 0,31 0,66 0,28 0,18 0,68 0,10 0,33 0,65 0,30 0,33 0,25 0,55 0,18 1721 Verdal 0,25 0,27 0,40 0,25 0,34 0,40 0,45 0,31 0,55 0,40 0,80 0,10 0,37 0,10 1723 Mosvik 0,44 0,43 1724 Verran 0,39 0,29 0,40 0,10 0,25 0,85 0,10 0,40 1725 Namdalseid 0,10 0,40 0,10 0,10 0,10 0,31 0,49 0,40 1729 Inderøy 0,40 0,70 0,48 0,70 0,85 0,10 0,10 0,25 0,63 1736 Snåsa 0,85 0,48 0,10 0,36 0,48 0,14 1738 Lierne 0,28 0,40 0,44 0,85 0,31 0,48 1739 Røyrvik 0,44 0,31 0,10 0,63 0,10 0,85 1740 Namsskogan 0,31 0,20 0,25 1742 Grong 0,36 0,27 0,70 0,52 0,55 1743 Høylandet 0,31 0,70 0,10 0,40 1744 Overhalla 0,10 0,40 0,48 0,10 1748 Fosnes 0,55 0,48 1749 Flatanger 0,70 1750 Vikna 0,26 0,19 1751 Nærøy 0,30 1755 Leka

Tabell V3: Prosentvis vekst i pendling fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2003 (kilde SSB)

vekst 1663 1664 1665 1702 1703 1711 1714 1717 1718 1719 1721 1723 1724 1725 1729 1736 1738 1739 1740 1742 1743 1744 1748 1749 1750 1751 1755 1601 Trondheim 5 17 3 8 5 7 10 0 -10 17 10 46 -48 -13 1 20 -16 25 400 47 31 29 0 13 -39 10 -18 1663 Malvik 52 33 133 -56 100 8 -60 -67 41 -30 33 -100 -50 0 -100 -100 -50 1664 Selbu -23 0 -80 -6 0 -100 100 -50 -100 -100 1665 Tydal -50 -20 -50 -100 1702 Steinkjer 19 -33 2 14 3 -5 -2 30 18 3 -4 15 -25 -83 -40 16 133 50 -50 0 50 25 100 1703 Namsos -50 -33 0 -100 61 29 83 -4 38 -20 25 -54 100 32 -5 11 -11 25 21 -16 -13 1711 Meråker -10 -36 -50 0 200 0 -100 0 1714 Stjørdal 5 29 19 33 -25 100 -6 33 33 0 -40 0 -40 0 100 -43 1717 Frosta 100 3 -14 -100 -100 1718 Leksvik -42 400 10 0 25 -100 100 100 0 200 1719 Levanger 5 29 60 14 26 0 -40 200 300 -40 50 300 100 133 -50 -100 1721 Verdal -7 110 -40 -3 -29 0 -29 200 100 200 -50 -100 67 1723 Mosvik 100 -100 -9 1724 Verran -6 33 0 100 0 0 1725 Namdalseid 100 300 0 -100 -33 0 67 -20 -100 300 1729 Inderøy 25 0 100 -67 -67 -33 -100 -33 1736 Snåsa -75 100 -67 22 -50 -13 -100 1738 Lierne 20 0 -26 100 0 0 1739 Røyrvik -38 -9 -50 100 -100 1740 Namsskogan 11 0 0 -100 1742 Grong -9 0 200 -25 -100 1743 Høylandet 2 -100 300 0 1744 Overhalla -50 100 -100 -8 -67 1748 Fosnes 33 1749 Flatanger 1750 Vikna 19 -36 1751 Nærøy -15 1755 Leka

Tabell V4: Avstander i km mellom kommunesentrene (kilde: www.visveg.no og Statens vegvesen).

Avstander Trondheim Malvik Stjørdal Selbu Frosta Meråker Tydal Levanger Verdal Inderøy Steinkjer Verran Namdalseid Namsos Flatanger Overhalla Fosnes

Trondheim - 27 34 69 73 83 113 80 91 106 120 151 157 197 208 222 237

Malvik 27 - 7 42 46 56 86 54 64 79 93 124 130 170 181 195 210

Stjørdal 34 7 - 39 41 48 83 47 59 74 88 119 125 165 176 190 205

Selbu 69 42 39 - 80 87 44 86 98 113 127 158 164 204 215 229 244

Frosta 73 46 41 80 - 89 124 41 52 69 82 113 119 159 169 178 198

Meråker 83 56 48 87 89 - 131 95 106 122 136 167 172 212 222 231 251

Tydal 113 86 83 44 124 131 - 130 142 157 171 202 208 248 259 273 288

Levanger 80 54 47 86 41 95 130 - 11 28 41 72 78 118 129 138 158

Verdal 91 64 59 98 52 106 142 11 - 18 32 63 69 109 120 129 149

Inderøy 106 79 74 113 69 122 157 28 18 - 22 53 59 99 109 118 138

Steinkjer 120 93 88 127 82 136 171 41 32 22 - 31 37 77 87 96 116

Verran 151 124 119 158 113 167 202 72 63 53 31 - 24 64 75 84 104

Namdalseid 157 130 125 164 119 172 208 78 69 59 37 24 - 40 51 60 80

Namsos 197 170 165 204 159 212 248 118 109 99 77 64 40 - 70 25 40

Flatanger 208 181 176 215 169 222 259 129 120 109 87 75 51 70 - 90 110

Overhalla 222 195 190 229 178 231 273 138 129 118 96 84 60 25 90 - 64

Fosnes 237 210 205 244 198 251 288 158 149 138 116 104 80 40 110 64 -

Tabell V5: Økning i utpendling i antall personer mellom 4.kvartal 2001 og 4. kvartal 2003 (kilde: SSB 2004), kumulative tall

Eget

område Egen region

Levanger/- verdal

Øvrig Nabo- regioner

Trondheims- regionen

Trøndelag(1) -960 Trondh.reg -221 -278 -404 -404Stjørdalsreg 198 177 -138 -138Øvrig Sør-Tr. 85 56 -66 -66Mos/Leksvik -29 -23 -18 -18Lev/Verdal 97 97 34 -17INVEST -42 -51 -84 -91Midtre Namdal -57 -77 -95 -100Indre Namdal 0 2 -23 -35Ytre Namdal -66 -64 -41 -18Trøndelag (2) -35 -161 -835 -887Stjørdal 68 62 48 -99 -99Meråker -8 -3 -4 -10 -10Malvik 136 94 94 -40 -40Frosta 5 8 3 1 1Selbu 27 41 40 12 12Tydal -4 -4 -4 -2 -2Inderøy 13 49 24 20 17Verran -2 -28 -34 -36 -7Steinkjer -50 -63 -41 -65 -98Namsos -46 -33 -45 -75 -79Namdalseid -2 -12 -12 -1 7Overhalla 46 -14 -19 -18 -26Fosnes -8 -1 -3 -2 -2Flatanger 10 3 2 1 0Sum case 185 99 49 -314 -326

Tabellen viser at 960 færre arbeidstakere med bosted i Trøndelag (1) har arbeidssted utenfor Trøndelag. Samtidig er det slik at det er færre arbeidstakere i Trøndelag (2) som nå har arbeidssted utenfor egen region (-35). Det er hele 887 færre som har arbeidssted utenfor aksen Midtre Namdal-Trondheimsregionen. I enkeltkommunene vi ser nærmere på (case-kommunene) er en økning på 185 utpendlere ut av hver av disse kommunene. Vi ser at det er Malvik, Stjørdal, Overhalla og Selbu som har størst økning i utpendling ut av egen kommune. I neste kolonne ser vi at om lag halvparten (185–99) av økningen i utpendling fra hver kommune medfører økt utpendling til regionen. Det er en økning i 99 personer som pendler ut av regionene disse kommunene er definert til å tilhøre. Tar vi med Levanger og Verdal blir økningen i utpendling til andre områder mer beskjeden. Den økte utpendlingen til Levanger og Verdal utgjør 50 arbeidstakere(99–49). Til øvrige naboregioner, inkludert Trondheimsregionen for Stjørdalsregionen, er det hele 363 (314+49) flere utpendlere fra casekommunene enn situasjonen var i 2001. Nesten 280 av denne økningen er fra Stjørdal og Malvik. Legger vi til Trondheimsregionen for INVEST og Midtre Namdal får vi en ytterligere økning i utpendlingen på 12 (326–314). Dette betyr at det fra 2001 til 2003 ble 326 færre arbeidstakere i case-områdene som har arbeidssted utenfor aksen Midtre Namdal til og med Trondheimsregionen.