FolkeregisterkonferanseSide 8

Ungdomssatsningen fortsetterSide 20

God oppslutning på Hamar og LillehammerSide 1011

NTLSKATTFor medlemmer i Skatteetaten og SSØ nr 2 Juni 2010

INTERVJUET:

Tidligere skattedirektørWilly Ovesen Side 4-7

InnHoLd

nTLSKATT

2 Leder 3 Redaktørens hjørne 4 Intervjuet: Willy Ovesen 8 Folkeregisterkonferanse 9 Årsmøte i NTL Skatt øst10 Dagsfonferanser12 Nye utfordringer for Bente16 Skattlegging av

pensjonsinntekt17 Pensjonistbetraktninger18 Sudoku19 KontaktOss20 Ungdomssatsning

Utgis av: NTL SkattOpplag: 5.000

ansv. redaktør Stein ThorvaldsenMObil: 951 89 375e-Mail: utha@online.no

redaktørInge SveåsSkatt Midt-NorgetelefOn: 74 17 02 66MObil: 971 23 891e-Mail: inge.sveas@skatteetaten.no

i-sveaas@online.no

layOUt/trykkLO Media, OsloTlf 23 06 22 76

fOrsidefOtOBjørn Aksel Niska.

redaksjOnen avslUttet28.05.2010

neste nUMMerSeptember 2010

www.ntlskatt.no

nummmer 2 - Juni 2010

NorskTjenestemannslag

Leder

NTL Skatt har rundet de første ti årene som organisasjon. Vår forening ble stiftet i mars 2000, som en sammenslåing av fire av NTLs organisasjoner innenfor daværende skat-teetat. I 2008 ble NTL Skatt så omorganisert til fem regionavdelinger, i tillegg til egne avdelinger for medlemmene i henholdsvis Skattedirektoratet/SITS og SSØ. Vi har per i dag i underkant av 3000 betalende medlemmer, og organiserer medlemmer innen alle stillingsgrupper og fagområder, inkl. medlemmer i lederstillinger.

Når det nå nærmer seg NTL Skatts høyeste organ representantskapsmøte som avholdes i månedsskiftet august/september, er det viktig å ta pulsen på NTL Skatts egen organisasjon.

Vi har i styret fortløpende og kontinuerlige diskusjoner på spørsmålet om vi jobber med de riktige sakene og om vi jobber på riktig måte, og om vi har god nok oppfølging av dere medlemmer. Og ikke minst; har vi som organisasjon og dere som medlemmer god nok innflytelse og medbestemmelse både på egen arbeidssituasjon og på utvik-lingen av etaten.

viktig Med gOd MedleMsaktivitet. Vi i NTL Skatt legger stor vekt på å ha god medlemsaktivitet, og å møte dere ute på arbeidsplassbesøk og konferanser rundt om på arbeidsplassene. Det er en utfordring for oss å være nært nok medlemmene nå som også Skatteetaten er blitt regionalisert (SSØ har vært regionalisert siden stiftel-sen av etaten i 2004). Men dette er ytterst nødvendig for å høre hva DERE mener om saker og ting og gi oss tilbakemeldinger. Synlighet og profilering er viktige stikkord for oss som organisasjon.

Vi er også en fagforening som skal ha et sterkt faglig engasjement bl.a. i gjennom ulike faglige utvalg innenfor de mange fagområdene vi har i de to etatene vi organi-serer medlemmer i. Vi skal også fortsette å ha et sterkt engasjement innen det skat-te, avgifts, kontroll og innkrevingsmessige området.

økt satsning på UngdOMMen. Vi i NTL Skatt ser det som en viktig oppgave å sette fokus på ungdomsarbeidet, og få flere av de yngre ansatte i Skatteetaten og SSØ som medlemmer. I den forbindelse har vi nå bl.a. opprettet et eget ungdomsutvalg i NTL Skatt. Selvsagt skal vi i NTL Skatt ha og har sterkt fokus på alle medlemsgrupper, men det er av vesentlig betydning for oss som organisasjon på sikt, å øke vårt medlemstall ikke minst blant de yngre ansatte, og ha økt fokus på ungdommen.

Medansvar betinger reell innflytelse. Vi i NTL Skatt legger stor vekt på å ta medansvar og å ha innflytelse i våre etater. Vi vil det beste for utvikling av våre arbeids-plasser og ansatte, med trivsel på jobb og attraktive arbeidsplasser, og gode mulighe-ter for faglig og personlig utvikling. Dette fordrer at vi som organisasjon og våre til-litsvalgte har reell medbestemmelse, og at de ansatte blir hørt i den daglige arbeidssituasjonen m.v. Organisasjonenes medansvar fordrer reell medbestemmelse.

Stein Thorvaldsen

nTL Skatt en ung organisasjon

HUrTIGInFo

Siden siste utgave av bladet, har NTL Skatt sendt ut følgende utgaver av Hurtiginfo:

07/2010: Nye satser for reiser innenlands08/2010: Krav til budsjett 2011 09/2010: Fellesmøtet i SKD 15. mars10/2010: Møte i Skatteopplysningen

17. mars11/2010: Fellesmøtet i SKD 13. april12/2010: Møte i Skatteopplysningen 28. april13/2010: Etatens kontorstruktur og service-

funksjoner14/2010: Fellesmøtet i SKD 25. mai

Får du ikke tilsendt NTL Skatt’s infoer? Ta i til-felle kontakt med din tillitsvalgt/lokalavdeling, eller send en e-post til: ntlskatt@online.no Du kan også finne disse på www.ntlskatt.no

redAKTøren

i skrivende stUnd har vi akkurat pas-sert de siste rødmarkerte ukedagene i mai. Dette betyr for de fleste av oss at etter-lengtede fridager utenom helg er nærmest et ikketema inntil vi når fram til vår sårt tiltrengte sommerferie.

vi har gjOrt oss ferdig med vaiende faner og flagg, og har lagt merke til at siste rest av vinter og snø er forsvunnet. Våren, for ikke å si sommeren, ligger ubrukt der frammeog venter.

her på vårparten har enkelte av oss fått oppleve hva naturkreftene virkelig kan stelle i stand. Til tider har vi måttet ta tel-ling og stilt utferdstrang, og kanskje også tålmodighet, i bero fordi vestlige askeskyer har funnet det for godt å innta lite ønske-lige posisjoner i luftrommet.

I slike tilfeller kan vi erfare hvilke krefter som settes i sving.

sMå blir derfOr dagligdagse småpro-blemer som kortnebbinvasjon, gressklip-peren som ikke starter (kan det være forgasseren?), tippeligalag utslått allerede i 2. runde i cupen og hvorvidt det er foren-lig med toppidrettens idealer og delta i pokerturneringer på høyt plan.

årstiden vi står fraMfOr har en lei uvane til å virke kortere enn den egentlig er, og føles tilsynelatende over på et blunk.

Og så Mye som vi egentlig skulle fått unnagjort, oppgavene står nærmest i kø!

Båten skal selvfølgelig på vannet, og så er det muligens samme problemet med påhenger’n som med gressklipperen?

Det kan da lett bli slik at man føler seg ikke så lite sviktet av moderne hjelpemidler inneholdende tidens mest moderne elek-tronikk.

Man blir fOr det første blir tvunget til å ta fram ljåen for å få bukt med gresset og dernest må ta årene fatt for å komme på de store fiskebanker.

Nå har jo begge disse hederskronte redskapene vært gode hjelpemidler i uminnelige tider og viser at de fremdeles gjør nytten. Videre skal det jo heller ikke stikkes under stol at nettopp den siste beskrivelsen i form av trim sikkert gjør oss vel så godt.

Det er bare det tidsrommet hvor man lar ergrelsen over det ulykksalige intrufne ta overhånd det sterkt negative kommer fram.

Uansett triM, uvillige maskiner, en kort sommer og/eller andre gjenvordigheter; en god sommer til dere alle sammen.

Foran sommer og sol

SjeKK vår HjemmeSIde

www.ntlskatt.no

Evaluering av ROSNår dette leses er Skattedirektoratet i ferd med å ferdigstille sin rapport til Finansdepartementet med statusvurdering av ROS (reorganisering av Skatteetaten). Ut fra en foreløpig gjennomgang av tilbakemeldingene og diskusjoner i styret i NTL Skatt sentralt denne våren, har vi i ulike fora med SKD bl.a. kommentert følgende:• Det varierer i hvilken grad våre medlemmer mener

at den at den nye arbeidshverdagen er blitt til det bedre eller dårligere i den nye organiseringen av etaten. Vi har således ikke et entydig bilde av dette.

• Vi mener imidlertid at det nå er vesentlig at etaten setter et større fokus på det med attraktive arbeidsplasser med en god person-lig og faglig utvikling, samt en god lønns- og personalpolitikk.

• Etaten har for vanntette skott, og at det mangler fortsatt mye på samhandling og tverrfaglighet mellom enhetene.

• Etter omstillingsperiodens utløp, opplever mange medarbeidere at de fortsatt undergis endringer mht sine arbeidsoppgaver og kompetanse. Altfor mange av slike grep skjer uten særlig medvirk-ning fra den ansatte eller tillitsvalgte.

• NTL Skatt er opptatt av at vi må ha gode fagmil-jø rundt om i hele etaten og landet. Teknologien legger til rette for dette. Så får vi heller jobbe videre med utfordringene mht fjernledelse.

• Behov for fortsatt kommunikasjon ut til etaten om SITS sin rolle, og avklaring av grensesnitt med fullmakter og budsjettansvar mellom SITS og regionene. Behov for å få til bedre samhand-ling mellom SITS og regionene.

juni 2010 nTLSKATT 3

INTervjueT

BJØrn a. niSka (tekst og foto)

I lufta summet den hvitkledde mygg mens byen lå med vinterdyna trukket helt opp til nesetippen. Og vel så det. Selv om byen var nykledd og nyhvit,så jeg ikke svart på det.

Lett til sinns av gjensynsglede satt jeg etter noen minutter i den smekre flykroppen som skulle dusjes eller de-ices og vaskes ren for det hvite som hadde landet på skrog og vinger.

Nå etter 15 år som pensjonist var han vel fri til å ta i mot det jeg hadde å forære og gi. Sekken var iskald og fylt med mar-kens grøde høstet nord i landet i 2009. Bærene jeg bar var frosne og av farge fantes både de oransje, de blå og de røde. Alle var de et resultat av felles håndarbeid ute i guds frie natur i selskap med mygg og andre insekter kledd i en annen farge på klesdrakten enn den jeg møtte i dag.

fOrhistOrien. Forhistorien for dagens gjensyn skriver seg tilbake til første gangen han ble beskikket som skatte-direktør. Eksdirektøren og den siste fag-lige direktør vi har hatt i denne etaten er som alle kan tenke seg den respek-terte, folkelige, joviale og avholdte Willy Ovesen. Det skjedde 12 år før The best winter games ever fant sted i kongeriket. Han hadde nådd toppen og vunnet eta-

tens viktigste posisjon. Ingen over og ingen ved siden. Ei heller siden. Nå hadde han høstet.

26 års erfaring i etaten før det skjedde. Selv var jeg knapt som en skår-unge å regne. Jeg var nettopp ferdig med etatsskolens andre avdeling. Min etatserfaring nærmet seg samme varig-het som planene til Stalin.

Fra 1. mars i 1982 til 1995 var det han som frontet etaten. Det gjorde han med bravur. Vårt omdømme fikk et skik-kelig oppsving. Willy Ovesen var ikke den som gikk av veien. Det være seg for journalister eller andre mediafolk. Helt uavhengig av om de var de gravende eller om de kom fra de som holdt seg på overflaten. Han var å se og høre på mange arenaer. Han behersket dem alle. Folket likte det de så og hørte. Skat-teetaten var Willy Ovesen. Og Willy Ove-sen var skatteetaten alias vår mann i det offentlige rom.

Skatteetaten på 80-90-tallet, spør du? Jo det var Willy Ovesen. Han etter-lot seg et solid inntrykk uansett i hvilken setting og på hvilken arena han deltok. Profesjonell, faglig dyktig og talefør i klartekst i en språkdrakt som alle for-stod. Det var ikke rart at han vant respekt og anerkjennelse. Vi var og er stolte av det han utrettet i sin tid som direktør. De dagene vi i dag gjerne omtaler som de gode, gamle dager. Når han i tillegg

var utstyrt med humor, humør og et glimt i øyet nådde hans budskap frem. De gikk helt hjem og falt i god jord. Selv fikk jeg gleden av å møte ham mange ganger. Ofte kom han nordover til toppen av landet. Eller våre veier krysset hverandre på samlinger på sentralt hold sett med søringens øye. Med våre nordnorske øyne så det mer perifert ut.

Tiden har fløyet og det ble jeg også i dag tidlig. Da jeg åpnet mine sjelsspeil øynet jeg Mjøsa.

Vi ventet på landingstillatelse og køet oss inn til Gardermoen. Husker jeg rett, så har jeg ikke sett gentleman Ovesen siden vi lot oss underholde av Den fordømte nord-lendingen i Oslo på slutten av det forrige århundre.

på skinner til skøyen. Jeg forflyttet meg raskt på skinnene helt til Skøyen. Der han har bodd i snart 30 år og trives med det. Det han ikke har satt like stor pris på er de to innbruddene han har vært utsatt for. Nå er leiligheten utstyrt med sikker-hetsutstyr slik at noe tredje besøk av ubudne gjester vil han forskånes for.

Jeg derimot var en buden gjest og fikk umiddelbart positivt svar da jeg sendte ham en skriftlig forespørsel pr brev. Den godeste Ovesen er ikke på nett og eier faktisk ikke noen PC. Du finner ham heller ikke i tele-fonkatalogen. Hans nummer deles bare blant de utvalgte. Så jeg tastet hans hem-melige nummer for å avtale sted og tids-punkt.

Nå tror jeg ikke Ovesen så for seg noen hjemmehosreportasje, selv om han foreslo at vi kunne møtes i hans romslige leilighet med god bakkekontakt. Den hadde han også i sin tid på Helsfyr selv om han fysisk var plassert i de øvre etasjer. Han var opp-

Skatteetatens grand old gentlemanKom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn. Slik lød det før,

men nå lyder det; Kom mai du skjønne ville, gjør plogen atter hvit.

Akkurat slik lekte mine tidlige tanker, da jeg i otta en maimorgen

forlot bjørnehiet i Bodø for å besøke Willy Ovesen.

4 nTLSKATT juni 2010

Når journalistene dukket opp

på mitt kontor ble de ofte overrasket

over at det ikke lå bunkevis med

saksdokumenter på pulten min.

(Willy Ovesen)

INTervjueT

tatt av sine medarbeidere, spesielt de som utførte basisoppgavene i etaten. Alle fylker besøkte ham med unntak av ett. Til Hed-mark ble han ikke invitert som skattedirek-tør. Så hedemarkinger det er ennå tid til å invitere vår alles avgåtte og avholdte skat-tedirektør.

I sin tid som fylkesskattesjef i Akershus håndhilste han på samtlige ansatte og snak-ket med dem alle. Jeg gad vite hvor mange det var som gjorde det etter ham. Ikke rart at han ble godt likt og respektert den karen.

besøket. Vårt møte var kl 11, og i skarp rute hørte jeg hans velkomsthilsen ikledd hans vel-kjente og klare stemme.

– Ikke gå opp, men kom ned. Jeg holder til i første etasje.

Det var åpningsordene og deretter skulle vi passiere i bortimot 150 minutter med han som ordstyrer.

Jeg snudde på hælen og øynet straks mannen jeg hadde sett opp til i mange år. Ikke bare fordi han er 15 centimeter høyere enn meg, men av helt andre årsaker. Jaggu, holder han seg godt var min umid-delbare tanke. Der stod han rank med en nærmest militær holdning med en hårmanke som i gamle dager og en vakker ansiktsfarge farget etter de mange og lange gåturene hans i marka. Håndtryk-ket var en gentleman verdig, fast og man-dig. Glimtet i øyet og det sjarmerende smilet vitner om at han er tilfreds med til-værelsen og nyter det gode liv som pen-sjonist.

Avkledd for sko og yttertøy og med penn og papir for hånden benket vi oss i stua etter at han hadde satt kaffen på. Vi wienerbrø-

nTLSKATT 5

INTervjueT

det oss med velsmakende kaffe til mens ordene fant veien fra ham til min A4-skri-veblokk.

krOnOlOgien. Begynnelsen er kronolo-gisk og starter selvsagt nordpå. Han ble født 1. juni 1924 i Sørreisa og hadde 6 søsken. I dag er det bare han og yngste-mannen som lever. Hans far var fra Grav-dal. Lofoten besøker han med jevne mel-lomrom. Går det bra møtes vi der allerede i neste måned når han atter gjensyner landsdelen han oppholdt seg i til jusstudi-ene begynte.

Med en smule stolthet i stemmen avslører herremannen at han var den yngste som mønstret på skoleskipet Statsraad Lehmkull som 14 åring. Han minnes sin klatring i stormasta og balan-sering ut mot siden med 40 meter rett ned. Redsel kjente han ikke. Hans første hurtigrutetur var den til Bergen for å møn-stre på skoleskipet. Andre reis var returen nordover. I voksen alder har han reist åtte ganger tur-retur Bergen Kirkenes. Han kjenner kysten og har en forkjærlighet for Hurtigruta, selv om han synes at det er blitt dyrt å la seg innlosjere ombord i kystens Dronning på en elleve dagers voyage. Han blir litt fjern i blikket når han memoerer turene. I øynene hans ser jeg blått og storhavet i maksvær. Drømmene og minnene om tidligere reiser begeister den reisevante herremann.

anekdOten. Han beretter om sine år i etaten og sine mange besøk nordpå. Spe-sielt husker han besøkene i Nordland og vest i Lofoten. I hans lune stue ser jeg gaver derfra av mine sambygdinger i Flak-stad. Salige Hans Gjertsen alias Smeden i Sund og multikunstneren Johs Røde er behørig til stede. Begge kunstverkene er gaver fra takknemlige ansatte. Det være seg ligningssjefslaget eller andre.

Jeg lar Ovesen få slippe til med følgende anekdote. Han sier:

– Jeg besøkte ligningskontoret i Mos-kenes og visste at den kvinnelige lignings-sjefen hadde født ni barn. Hun hadde nes-ten ikke noe fravær fra kontoret selv med alle disse fødslene. Derfor spurte jeg henne hvordan det var mulig.

– Joda, du skjønner det at eldstebarnet er 22 og derfor fikk jeg god hjelp av mine egne barn til å hjelpe til med sine yngre

søsken. Mannen min er fisker og var mye borte.

– Å ja, men det må jo ha vært noe land-ligge med jevne mellomrom.

Da smilte hun godt og sa seg enig i det skattedirektøren hadde konkludert med.

1940. Vi skrur tiden 70 år tilbake og den unge glunten tok Middelsskoleeksamen på ett år i Borkenes. Deretter ble det real-linja på Harstad Gymnas. En vanskelig tid å være gymnasiast og ei heller enkelt for lærerne.

I 1945 dro han til Oslo for å studere jus. Forberedende og 5 års studium ventet ham. Han gjorde som dagens studenter. Han jobbet ved siden av for å finansiere studiene. Den nyutdannede jurist fikk også opplevene å være arbeidsledig etter å ha avsluttet studiene. I 11 måneder varte denne perio-den for jurist Ovesen. Den ble første og siste gang for hans del. Dommerfullmektig har han vært og.

I 1955 begynte han i justisdepartemen-tet. Hans plan var å bli advokat og tjene godt. Derfor var det viktig med relevant praksis. Slik ervervet han i Riksskattestyret i ulike avdelinger. Da staten overtok lig-ningskontorene fra 1.1.65 var han allerede i etaten og arbeidet under skattedirektør Bugge som kontorsjef. Kontoret i Oslo var

noe for seg selv og av den grunn ble det ikke overtatt før ytterligere tre år. Han min-nes vel de fellesreglene de laget i den for-bindelse. Fra 1.1.73 ble han fylkesskattesjef i Akershus og fremhever sin periode som nestformann i fylkesskattestyret, samt sine år som formann i Riksskattestyret.

– Skatterett var ikke noe fag mens jeg studerte. Etter hvert som tiden gikk endret jeg mitt valg om å bli advokat. Jeg avan-serte raskt og fikk stadig interessante fag-lige utfordringer. Derfor valgte jeg å forbli i etaten. Det har jeg ikke angret på en eneste gang. Da jeg ble beskikket som skattedirektør fra og med mars i 1982 var valget definitivt. Til etaten skulle jeg vie mitt yrkesliv. Og slik ble det i nesten førti år. Jeg søkte og fikk en ny seksårsåremålperiode som utløp i 1994.

– Apropos 1994 og lekene på Lille-hammer. Du lot deg ikke friste av invi-tasjonen til å være tilstede?

– Nei, det skulle ha tatt seg ut at jeg som øverste leder hadde takket ja til da tidens smøretur, selv om det var skiløp det dreide seg om. Aldri var jeg i tvil om svaret. Det måtte selvsagt bli avslag.

– Ellers kan jeg godt fortelle om de to gangene jeg fikk problemer med å få utført arbeid i leiligheten. En gang var det elek-triker her som forsvant brått da de fikk høre

Jeg har ikke besøkt verken direktorat eller andre etatskontor etter at jeg sluttet. Noen lyst til å bli syvende far i huset hadde jeg ikke.

Willy Ovesen

6 nTLSKATT juni 2010

INTervjueT

at jeg ville ha kvittering. Neste håndverker som avsluttet sitt arbeid før det var fullført var rørleggeren. Joda, det hadde sine odi-øse konsekvenser å være skattedirektør. Men historien om at jeg aldri fikk bygget meg noen hytte på grunn av mitt yrke er ikke sann. Sannheten er at familien har utallige hytter, så behovet for egen hytte har ikke vært til stede.

– Ditt forhold til mediene og de glef-sende journalister?

– Mitt forhold til mediene og de tilsatte som arbeidet der var fortreffelig. Jeg var opptatt å selge, og våre tjenester og vinne gehør for vårt samfunnsnyttige arbeid, samt styrke vårt image og omdømme. Så disse menneskene behandlet jeg med respekt. De var viktige for oss og vi var av interesse for dem også. Jeg hadde i en årrekke holdt utallige foredrag, slik at jeg mener at den faglige ballasten var tilført. Derfor var jeg ganske trygg i mine møter med omverde-nen. Dessuten likte jeg å fronte etaten og våre gjøremål. Jeg har derfor bare godt å si om denne yrkesgruppen. På mange måter var de en viktig medspiller og markedsfører for etaten. Tar jeg ikke alldeles feil hadde jeg nok mellom 50 og 100 reisedøgn i året. Og jeg tror sikkert at jeg holdt like mange foredrag i løpet av året.

Når journalistene dukket opp på mitt kontor ble de ofte overrasket over at det ikke lå bunkevis med saksdokumenter på pulten min. Hemmeligheten er at jeg ikke lot en eneste sak overnatte på mitt kontor. Jeg tok straks stilling og ga raskt svar, tilsvar og kommentarer. Mine arbeidsdager fortsatte relativt ofte etter at jeg hadde kommet hjem. Det var ikke få saksdokumenter jeg bar over dørstok-ken hjemme. De ble ikke liggende på litdeparade, men behandlet samme etter-middag, kveld eller natt. Men ferdig ble de alle til neste morgen. For meg var det en god egenskap å stille til ny arbeidsdag med blanke ark og uten at det lå noe ubehandlet og ventet.

de tillitsvalgte. På spørsmål om hans forhold til de tillitsvalgte og fotfolket, sva-rer han:

– Mitt forhold til de tillitsvalgte var i hele min tid etaten svært godt. Der hersket gjen-sidig respekt. Jeg var imponert over det arbeidet de gjør og ikke minst den måten de utførte dette på.

Arbeidsmiljøet var i fokus også i min tid. For meg var det viktig at de tilsatte trivdes. Det var vel så viktig som lønn. Fornøyde medarbeidere levererer som oftest det beste produkt. Vi hadde en god etatsskole som skolerte de tilsatte på en fremragende måte. Du må hilse de som ivaretar vervene som tillitsvalgte. Stein Thorvaldsen må du overbringe en personlig hilsen. Både han og Klaus og de som innehadde vervene tidligere minnes jeg i takknemlighet.

Budsjettene var slik at vi ikke manglet rammevilkår. Vi kunne gjøre en god jobb og det er jeg stolt å kunne bekrefte at de tilsatte i etaten gjorde. Jeg har mye å takke dem for og tenker fortsatt på de jeg møtte. Med tiden kommer nye til, så det tynnes i rekkene av de som har fartstid fra min tid som skipper om bord i skatteskuten av Helsfyr.

– FSA husker jeg fra din tid.– Ja, det er riktig. Jeg kan vel takke den

for at jeg fikk oppfordringen fra Finansde-partementet til å fortsette som skattedi-rektør enda et år etter at andre periode var over i 1994. Det takket jeg ja til og derfor ble det for min del 13 år som skattedirek-tør og 71 år gammel.

– Hva skjedde deretter? Du har ikke vært mye å se eller høre etter at du gikk av. Hvorfor det om jeg tør spørre?

– Det er et bevisst valg jeg har gjort. Jeg har heller ikke besøkt verken direkto-rat eller andre etatskontor etter at jeg slut-tet. Noen lyst til å bli noen syvende far i huset hadde jeg ikke. Min tjeneste var over og det hensyntar og hensyntok jeg. Dog følger jeg med i det som skjer i etaten i mediene og hva jeg synes om det som skjer i etaten er og forblir min hemmelighet.

Ennå har jeg god kontakt med en del av de jeg arbeidet med i etaten.

–Din pensjonisttilværelse og din tids-bruk?

– Min tidligere ektefelle var dessverre plaget med sykdom. Mye av arbeidet i hjem-met var det jeg som foretok. Jeg var både husfar og husmor i mange år. Så fritidspro-blemer hadde vi ikke.

Vi likte begge å reise. Ofte besøkte vi Spania og i Norge var det i Vestfold vi oftest ferierte.

Jeg ble enkemann i 2001 og tilværelsen ble annerledes deretter. Jeg er veldig glad i marka og i fjellet. Hvor mange turer, døgn og kilometer jeg har tilbrakt og vandret i den

norske fjellheimen har jeg ikke tall på. Ski-turene sluttet jeg med for to år siden, men jeg tar meg frem til fots. Hver eneste uke året rundt bruker jeg mange timer til denne form for mosjon. Det gleder meg og jeg holder meg i god form. Tenk at jeg kun har lagt på meg fem kilo på 60 år. Er det rart at jeg trives når jeg går? Det går aldri over og som filosoften så riktig sier: Der finnes ikke et problem du ikke kan gå i fra.

Ellers finner jeg stor glede i sport og ser mye av det på skjermen. Pussig at jeg på Oslo vest holder med RBK, men det er nå klubben i mitt hjerte.

Apropos hjerte. Jeg har vært velsignet med god helse og godt humør. Når jeg har vært så heldig, så har jeg mye å være takk-nemlig for. La meg derfor også få hilse etatens kvinner og menn og takke de jeg har møtt der. De har beriket mitt liv og gitt meg verdi-fulle minner som jeg setter stor pris på.

Uten kOnkUrranse . Det sa han den godeste og aller beste Willy, som hadde en god kamerat i den andre Willy. Politimes-teren i Oslo samtidig med vår alles og tide-nes skattedirektør. De andre opplever det nok som skihopperne etter Wirkola gjør.

Der er bare en og deretter kommer de andre. Så er det også i vår etat. Nye tider og nye kluter, men ingen gjør ham rangen stridig. Det er min ærlige og ærbødige påstand ytret på egen regning og risiko.

Vi takket hverandre for hyggelig sam-vær. Før våre veier atter skiltes orienterte den lokalkjente den ukjente om veien videre i retning Frognerparken. Vi ønsket på gjensyn Skjønt enige var vi om at det kan skje, om gode makter står oss bi i Lofoten, der han har familie og jeg har mitt hjem.

Det blir en annen historie og helt off the record. Takk Willy Ovesen for at du slapp meg inn i ditt vakre hjem og delte av din tid og dine opplevelser høstet i vår felles kjære skatteetat.

Her, som hos deg, er der ingen over og ingen ved siden. Enestående og uten kon-kurranse som vi begge er.

Måtte dine dager stadig berike deg. Du har sådd lenge og vel . Nyt du bare tiden til å høste og pleie deg selv.

Takk skal du ha og på gjensyn på gjen-grodde stier der nord. Vi lover å ikke sette spor med våre nordnorske freske og livsbe-jaende ord.

juni 2010 nTLSKATT 7

FoLkeregISTerkoNFeraNSe

I begynnelsen av mars avholdt

NTL Skatt en vellykket kon-

feranse for medlemmer

tilsatt på folkeregistrene og

veiledning som arbeider med

folkeregistersaker. Innpå 30

forventningsfulle medlemmer

satte hverandre i stevne på

København-båten. Det var stor

interesse for konferansen, med

flere medlemmer på venteliste.

Stein tHorValdSen (tekst og foto)

Veldig positivt med så stor interesse for en slik konferanse sier leder av NTL Skatts folkeregisterutvalg Jan Bertelsen. Dette viser at medlemmene er opptatt av at NTL Skatt skal være en viktig aktør på fagom-råder, og at folkeregister er et viktig fag-område mener han.

Folkeregisterutvalget i NTL Skatt, som i tillegg til Jan, består av Elin H. Arntzen og Anne W. Olaussen, hadde gjort en solid jobb med forberedelser til konferansen.

Konferansen var en kombinasjon av organisasjonssaker, faglig påfyll, herunder prosessforbedringsprogram, konsekvenser ved feilkoding på innvandringsmeldinger, litt om D-nummer, utfordring for folkere-gisteret i fremtiden. Likeledes nytt fra LO-favør, nytt fra vernetjenesten ved etatens hovedverneombud Elin Kristensen, samt informasjon fra NTL Skatts folkeregister-utvalg og styret i NTL Skatt. Dessuten hadde man fått tak i representanter og innledere fra Skattedirektoratet ved tjenes-teeier Ann Kristin Roheim og programleder Boris Sjürmann.

Svein Grasmo fra skatt vest orienterte om arbeidet med prosessforbedring (spe-sielt mht flyttemeldinger og innvandrings-meldinger). Svein er tjenesteutvikler folke-register i Skatt vest og selvskreven medlem i prosessforbedringsprogrammet folkere-gister der Skatt vest er pilot. Videre er han leder for utvalg som skal komme med for-

slag til nye og bedre skjema til bruk på folkeregistersiden. Likeledes hadde Eva Johansen fra skatt nord en orientering om viktigheten av kvaliteten på mottatte inn-vandringsmeldinger, og en sjekkliste for dette. Eva er ansatt i personregisteret og arbeider daglig med registrering av innvan-dringsmeldinger. Spesielt tok hun for seg konsekvensene av feilkoding, både økono-misk og ellers.

Ann Kristin Roheim fra Skattedirekto-ratet orienterte om folkeregisterprosjekter og program. Hun redegjorde for Skattedi-rektoratets og tjenesteeiers hovedfokus for 2010, som er:•  Hevet datakvalitet•  Bolignummerdekning på 95 %•  Prosessforbedring i regionene•  Samarbeid med UDI•  Bedre informasjon på skatteetaten.no

•  Skjemarevisjon•  Ny blankett for postadresse

Hun kom også inn på utfordringer for 2010 og nye krav fra Finansdepartementet. Her nevnes:•   Generell heving av datakvaliteten i regis-

teret•   Særlig arbeid med tilstrekkelig kontroll; 

fiktive og falske meldinger (ID-tyverier)•   Kompetanse innen jus, forebygging og 

kontroll•  Ensarting av praksis•  Økt kvalitet i tyngre saksbehandling•  Generell heving av kompetanse

Når det gjelder Skattedirektoratets kon-krete planer for 2010, nevnte hun:•   Program for modernisering av folkere-

gisteret•   Valg av ny distributør av folkeregister-

opplysninger•  Kontrollnettverket•   Ansette virkemiddelkoordinator og styrke 

rettsavdelingen

Deltakerne ga veldig positive tilbakemel-dinger på konferansens innhold, og ikke minst muligheten til erfaringsutveksling på tvers av regionene på folkeregisterom-rådet.

vellykket konferanse

Boris Sjurmann, Ann Kristin Roheim, Jan Bertelsen.

Eva Johansen skatt nord- engasjert foreleser.

Svein Grasmo fra skatt vest.

8 nTLSKATT juni 2010

NTL SkaTT øST

Over 190 medlemmer møtte

opp når NTL Skatt øst avholdt

sitt årsmøte i begynnelsen av

mars. Så stor var deltakelsen at

årsmøtet måtte flyttes fra Skat-

tekvartalet til Samfunnssalen

ved Oslo Kongressenter i Oslo.

Stein tHorValdSen (tekst)liV H SolBerg (foto)

Meget imponerende oppslutning sier Øivind Nullmeyer, som ble gjenvalgt som leder av foreningen.

Avdelingen hadde også fått besøk av regiondirektør Ann Kjersti Kjeia Sletten og direktør for Skatteopplysningen i øst Marit Walle, som begge orientert om status for arbeidet i henholdsvis skatteregionen og Skatteopplysningen. Dette ble godt mottatt av forsamlingen, og flere spørsmål ble stilt fra salen til disse. Også NTL Skatts leder hadde en kort orientering om aktuelle saker som landsforeningen jobber med for tiden. Selve årsmøtet ble gjennomført på en god måte, og ledet an av nestleder frode Waglen. Av saker som ble behandlet, var både inn-komne forslag og en solid og god årsberet-ning. På forespørsel fra styret, påpekte flere årsmøtedeltakere viktigheten av at NTL Skatt øst har en stor årsmøtesamling/møte i året. Hederstegn til 25- og 40-årsjubilan-ter ble også utdelt.

UtfOrdringer Og Mestring. Dagen åpnet med konferanse og foredrag om stressmestring, i regi av SUNNE organi-sasjoner AS. Hovedfokus var hvordan man kan mestre stress på jobb, og hvordan man i den forbindelse kan forebygge og hånd-tere stress, og ta seg inn igjen etterpå. Hvor går grensen mellom individuelt ansvar og virksomhetens plikt til tilrettelegging? Foredragsholderne påpekte at det blir sta-dig vanskeligere å skille årsaker til stress hos «24-timers-mennesket», og at jobb ohm hjem i denne forbindelse må ses i sammenheng.

De poengterte at stress er et individuelt

helseproblem, men er også et virksomhets-problem.

Psykososialt stress dominerer arbeids-livet nå, forårsaket av dårlig arbeidsklima, trakassering og mobbing, stor arbeids-mengde, og økte krav til prestasjoner og tempo. Ikke minst er stress et samfunns-problem, der over 50 % av sykmeldinger, skyldes psykosomatiske lidelser.

De påpekte også at sykenærvær (du er på jobb, men er delvis syk), koster like mye som sykefraværet, men er lite påaktet i samfunnsdebatten. De påpekte dessuten at all forskning på utbrenthet, tilsier at arbeidsmiljøet spiller størst rolle. Det er altså ikke bare et personlig ansvar å løse pro-blemet for de som sliter med dette.

jObbengasjeMent. Foredragsholderne kom også inn på «driverne» for det store

jobbengasjementet. Man må oppleve til-strekkelig grad av mening, kontroll, støtte og dialog på jobben. Her er bl.a. tydelig-gjøring av hva som forventes av en i jobben, anerkjennelse for godt utført arbeid og kollegaer som bryr seg om en, viktige stikk-ord. På en såkalt «engasjementsindeks» i forbindelse med et spørreskjema rundt disse spørsmålene som medlemmene kunne svare på, var skåren god på bl.a. forventning, tilstrekkelig med hjelpemidler i jobben, og omsorg for hverandre. Men mindre god på anerkjennelse, og på bruk av ansattes talenter og kompetanse.

Avslutningsvis ble det fokusert på for-skjellige mestringsstrategier og teknikker, der både kosthold, mosjon og pauser i job-ben er viktige momenter, samt avspen-ningsøvelser og tilstrekkelig søvn.

Godt besøkt årsmøte

Gjenvalgt nestleder Frode Waglen, med to av 25-års jubilantene, hhv Solfrid Buholt og Tone-Kristin Illevold.

40-årS-jubILaNTer: Torfinn Langfjord, Bjørg Enersen, Jostein Borthen, Vera Sundby og Øystein Holmen.

Chris Ottesen og Christan H. Rafn i og SUNNE Organisasjoner AS.

juni 2010 nTLSKATT 9

DagSkoNFeraNSer

I slutten av mai tok vi i NTL

Skatt turen til Hamar og

Lillehammer og tok pulsen på

arbeidssituasjonen og arbeids-

hverdagen på skattekontorene,

SITS, Skatteopplysningen

og SSØ.

Stein tHorValdSen (tekst og foto)

Over hundre medlemmer møtte opp på konferansene, og mange tilbakemeldinger over tingenes tilstand ble fremført. NTL Skatt som organisasjon er helt avhengig av å ha god medlemsaktivitet, der ikke minst møter og konferanser ute hos med-lemmene står sentralt.

skatteOpplysningen på haMar. På SOL i Hamar orienterte vår hovedtillits-valgt Grethe Ugland om aktuelle saker som diskuteres på de sentrale hovedav-talemøtene i SOL, bl.a. om etablering av det sentrale boligverdiprosjektet og utfor-dringene i den forbindelse. Både tavle-møter og kontinuerlig forbedring i SOL ble diskutert. Møtet var også opptatt av samhandlingen og samarbeid mellom SOL og regionene, og at en her har et klart forbedringspotensial. Medlemmene var også opptatt av at det må gjøres noe med SOL-ansattes begrensede mulighe-ter til avvikling av ferie/fritid, fleksitid/avspasering. Der hensyn til i forhold til pålogging og avvikling av telefonkøer og vaktplaner spiller inn. Dette er spørsmål som Grethe og NTL Skatt har tatt opp med ledelsen i SOL.

sits på lillehaMMer. På konferansen på SITS/virksomhetstjenester/lønn og økonomi, var medlemmene og de fram-møtte spesielt opptatt av hvordan vi kan forbedre kontakten og dialogen med SITS i Oslo, bl.a. med nærmere informasjon om hvordan beslutninger blir tatt og om

hvilken betydning disse får og har på arbeidshverdagen for medlemmene på Lillehammer. Tariff sto også sentralt på dagsorden, ikke minst hvordan en kan fremme lønnskrav, og saksgangen i den forbindelse. Viktigheten av utviklings-

samtaler med oppfølgingsplaner ble i den forbindelse sterkt påpekt av medlem-mene. Dessuten ble det orientert om hva NTL Skatt jobber med som forening, med verving og medlemspleie/medlemsakti-vitet som viktige aktiviteter.

Stort engasjement

Øivind Nullmeyer, Linda Andal og plasstillitsvalgt Per Egil Nilsen fra skattekontoret på Hamar.

Plasstillitsvalgt på SOL Hamar Roar Østby og hovedtillitsvalgt Grethe Ugland.

10 nTLSKATT juni 2010

Medlemmer ved skattekontoret på Lillehammer.

Kontaktpersoner på SITS Lillehammer; Lilly Ann Olsen og Gro Simensen (tillitsvalgt).

skattekOntOrene. På skattekonto-rene på Hamar og Lillehammer hadde NTL Skatt øst ved leder Øivind Nullmeyer og ungdomskontakt Linda Andal invitert til konferanser. Aktuelle temaer på kon-feransene var status for OU-prosjektet i henholdsvis fastsetting og i kontroll- og rettsanvendelse, tariffsituasjonen og regional lønnspolitikk, samt verving og medlemspleie.

For omtale av møtet på SSØ, se annet sted i bladet om ”Hva skjer i SSØ”.

Undertegnede og Astrid Lundanes fra NTL Skatt sentralt vil få takke våre tillitsvalgte og kontaktpersoner for godt tilrettelagte konferanser på disse arbeids-plassene, og takke medlemmene for godt oppmøte og aktiv møtedeltakelse.

juni 2010 nTLSKATT 11

Ny HoveDkaSSerer I NTL

Tidligere i våres ble som kjent

vår nestleder, Bente Næss Holt,

valgt til ny hovedkasserer i NTL,

da daværende hovedkasserer

Tone Rønoldtangen ble valgt

til ny leder av LO Stat. I den

anledning har vi stilt Bente noen

spørsmål.

Stein tHorValdSen (tekst)

Hvordan er det å ta over hovedkasse-rerjobben i NTL?Det er både spennende og utfordrende å ta fatt på jobben som hovedkasserer. Det er så mye jeg må lære! Men det er jo moro, det! I navnet høres det kanskje ut som om rollen som hovedkasserer innebærer regn-skapsføring og dess like, men jobben består faktisk hovedsaklig av helt andre ting. Det er også litt spesielt å begynne i vervet i et år hvor vi skal ha landsmøte på høsten, for da skjer det mye på forbunds-kontoret på våren.

Er det mye å sette seg inn i?Ja, det er det. Internt på forbundskontoret er det jo som overalt ellers – enhver arbeidsplass har sine rutiner og sin kultur som man må bli kjent med. Jeg kjente jo de aller fleste av dem som har sitt daglige arbeid på kontoret fra før, men nesten ingen av dem som jobber på regnskaps-avdelingen og kontingentavdelingen. Det har vært en veldig positiv opplevelse å møte alle de dyktige menneskene som jobber på forbundskontoret!

Det er så lett å tenke regnskap og økonomi når man tenker hovedkasserer og oppga-ver. Men som sagt er jobben min veldig sammensatt og variert. Vervet innebærer at jeg også går inn i flere andre styrer og utvalg – arbeidsområder og fora som er helt ukjente for meg. Jeg har blant annet ansvaret for jobben forbundskontoret gjør opp mot Sparebank1-gruppen og LO-favør, og jeg har for eksempel allerede vært på min første generalforsamling. Og så skal

jeg holde kurs for nyvalgte kasserere på Sørmarka i juni. Selv om jeg har holdt mange kurs som tillitsvalgt i NTL Skatt, så har jeg aldri holdt kassererkurs. Jeg håper det også går bra!

Du kommer inn i vervet, i en periode med mye forberedelser til NTLs lands-møte til høsten. Vil dette prege din arbeidshverdag?Dette har absolutt preget min hverdag siden jeg startet i jobben. Selv om landsmøtet ikke avholdes før første uka i november, bruker vi om våren veldig mye tid til forbe-redelser. Det er nå vi må sortere brikkene i puslespillet for at de skal passe inn når alt skal på plass. Ikke minst gjelder dette alt det praktiske – fra en gjennomførbar kjøreplan og velfungerende teknikk til god informasjon og oversiktlige dokumenter, duppeditter og små detaljer. Veldig mange på forbundskontoret har i hele april og så langt i mai også jobbet intenst med alle forslagene vi har fått inn til de ulike sakene på landsmøtet. Alle forslag skal ha en inn-stilling til vedtak, og vi går nøye gjennom alle relevante dokumenter og utarbeider ganske mange forslag på eget initiativ også. Sjøl har jeg ansvaret for vedtektene og såkalte organisasjonssaker, så jeg har nok å henge fingrene i. Dagene går fort!

Vil du savne Skatteetaten og gode kol-legaer?

Selvsagt vil jeg det! Jeg gjør det allerede! Jeg har jo vært ansatt i Skatteetaten i mer enn 30 år og har virkelig gledet meg over å få jobbe sammen med så flotte kolleger. Jeg har jobbet på flere av etatens kontorer, så jeg har blitt kjent med veldig mange i Skatteetaten. Kolleger jeg har satt stor pris på, og blitt ordentlig glad i. Det er jo også takket være Skatteetaten og etat-skolen at jeg traff den flotte mannen jeg er gift med!

Men den delen av etaten som virkelig har fått en stor plass i hjertet mitt, er NTL Skatt. Spesielt dere i styret i landsfore-ningen. Det blir ikke riktig for meg å kalle dere kolleger – dere er mine venner. Svært nære og gode venner. Jeg har vir-kelig hatt noen helt fantastiske år sammen med dere, og selv om vi innimellom har hatt nok av utfordringer å bryne oss på, har vi også hatt utrolig mye moro sammen! Det har antakelig også vært helt nødven-dig for at vi skulle holde ut med hverandre år etter år… Og en ting er sikkert: det har i alle fall vært mye, mye mer latter enn tårer og tenners gnissel! Vi har delt både sorger og gleder gjennom et nært og godt vennskap, og jeg har sekken stappfull av gode minner! Jeg må jo også si at jeg satte stor pris på å bli invitert som gjest til NTL Skatts representant-skapsmøte på sensommeren – det gleder jeg meg veldig til!

nye utfordringer for Bente

Foto

: Run

e Ped

eRse

n

12 nTLSKATT juni 2010

NTL SSø

Når dette leses har vi fått et

resultat av meglingen i hoved-

tariffoppgjøret i staten.

geir knUtSen (tekst)Stein tHorValdSen (foto)

Vi i NTL SSØ har denne våren både sendt inn krav til NTL til eventuelle sentrale jus-teringsforhandlinger, samt startet forbe-redelser til lokale forhandlinger, som det høyst sannsynlig vil bli til høsten. I den forbindelse har vi nylig avholdt en til-litsvalgtkonferanse i Oslo med våre plasstil-litsvalgte og vararepresentanter, der vi sammen har gått igjennom en del forhold rundt tariffoppgjøret, ikke minst de lokale forhandlingene. Hvordan bør lønnskrav formes, hva kan man søke om, og hva er den tillitsvalgtes rolle i de lokale lønnsfor-handlingene. Hvem forhandler i de lokale forhandlingene, og hvordan berører førin-ger fra sentralt hold og SSØ’s lokale lønnspolitikk de lokale forhandlingene, er sentrale spørsmål som ble diskutert. Vi hadde besøk av både Ingrid Sølberg, Rune Pedersen og Erling Broen fra NTL Skatt sentralt.

Vi tar sikte på å holde lønnsutvalg til høsten, i september, med alle plasstil-litsvalgte for å forberede lokaleforhandlin-ger og gå igjennom alle krav vi får inn. På den måte sikrer vi at alle medlemmer og forhandlingsutvalget får viktig infomasjon å ta med seg.

kOnferanse på ssø haMar. I slutten av mai hadde vi en meget vellykket konfe-ranse for medlemmene på SSØ Hamar.

NTL SSØ organiserere over halvparten av de ansatte ved kontoret, og over 20 medlemmer hadde funnet veien til konfe-ransen, som ble ledet av undertegnede og Ingrid Sølberg fra NTL Skatt sentralt. Vi orienterte om status for tariffoppgjøret, samt lokal lønns-og personalpolitikk i SSØ, og evaluering av kundevirksomheten. For-samlingen var enige om at der er viktig at den enkelte får en årlig medarbeidersam-tale med sin nærmeste leder, også sett i

forhold til de lokale forhandlingene. Like-ledes at det skjer en oppfølging av samta-len overfor den enkelte.

Plasstillitsvalgt Jan Morten Torsmyr ori-enterte om litt om SSØ på Hamar. Det er god trivsel og et bra arbeidsmiljø ved kon-toret. Han orienterte litt om saker man er opptatt av ved kontoret, og nevnte bl.a. kravet om fast tilsetting for de medarbei-dere og medlemmer som jobber på avde-lingen for elektronisk fakturabehandling. Dette vil vi følge opp.

Vi vil fortsette å besøke flere SSØ-kontorer til høsten, bl.a. Sentralenheten i Oslo og SSØ Tromsø. Det er viktig for oss som forening å komme ut og møte dere medlemmer ved de forskjellige SSØ-kontorene, og høre hva dere spesielt er opptatt av, og vil at foreningen skal jobbe med.

For ordens skyld består styret av føl-gende:Leder/HTV: Geir Knutsen, SSØ Kristi-ansandKasserer: Aud Nordheim, SSØ TromsøSekretær: Kirsti Nessjøen, SSØ StavangerStudieleder: Marianne Bråthen, SSØ HamarStyremedlem/Verveansvarlig: Sanne Sagfjæra, SSØ Trondheim1. Varamedlem: Torunn E. Sollie, SSØ Stavanger2. Varamedlem: Jan Bjørn Mortensen, SSØ Sentralenhet.

Alle medlemmer oppfordres til å ta kontakt med plasstillitsvalgt eller en av oss i styret hvis man lurer på noe eller har saker som bør sees nærmere på. Ta kontakt!

Ønsker alle en riktig god sommer.

Hva skjer i SSø

Foto

: Run

e Ped

eRse

n

Interesserte medlemmer på konferansen på SSØ Hamar

Fra venstre, varaplasstil-litsvalgt SSØ Hamar, Thomas Håkensen, tillits-valgt Jan Morten Torsmyr, og Geir Knutsen.

juni 2010 nTLSKATT 13

arbeIDSmILjø

Som kjent er IA-avtalen evaluert

og revidert. Avtalen gjelder fra

1. mars 2010 til 31. desember

2013. En inkluderende arbeids-

livsavtale handler ikke bare om

sykefraværsoppfølging. Det skal

også bidra til å inkludere alle

gjennom å arbeide helhetlig i

arbeidsmiljøspørsmål.

elin kriStenSen (tekst)Stein tHorValdSen (foto)

Det handler om tilrettelegging og ta hen-syn til ulike behov gjennom livsfasen i arbeidslivet.

For oppnå målene er den nye IA-avtalen forsterket gjennom nye virkemidler i forhold til å;•   Forebygge for å redusere sykefravær•   Styrke jobbnærværet og arbeidsmiljøet•   Hindre utstøting og frafall fra arbeidsli-

vet

Gode resultater krever et sterkt ledelse-sengasjement og samarbeid gjennom involvering av medarbeiderne, tillitsvalgte og vernetjeneste.

Tillitsvalgte og vernetjenestens roller er forsterket gjennom den nye ia-avtalen.

Arbeidsgiver har det øverste ansvaret for at avtalens intensjoner etterleves og tillitsvalgte kan være pådrivere i samarbeid med vernetjenesten og bidra til;•   At IA-arbeidet ikke blir en sak men en 

måte å være på.•   Økt felles innsats med positive holdnin-

ger overfor hverandre. •   Bistå i samtaler med leder dersom med-

arbeider ønsker det

•   Bidra til å finne mulige tilretteleggings- og oppfølgingstiltak m.m.

•   Fremme  IA-arbeid og  virkemidler på møter og konferanser.

•   Invitere representanter fra ledelsen og NAV-arbeidslivssenter m. fl.

Opplæring. Forutsetningene for godt IA-arbeid er å ha gode kunnskaper om hva avtalen innebærer.

Det betyr at øverste leder, mellomledere, verneombud og tillitsvalgte må ha opplæring. I tillegg må øvrige medarbeidere få informasjon om hva avtalen innebærer for den enkelte.

Det gjelder praktiseringen gjennom med-virkning og dialogen med nærmeste leder.

Alle enhetene i Skatteetaten har egne aktivitetsmål og planer for IA-arbeidet.

Sentralt ble det arrangert et «IA-semi-nar» 29. april. Sentrale tillitsvalgte fra organisasjonene, og sentrale- og regionale hovedverneombud var invitert og deltok.

Kunnskapsdeling i etterkant av opp-læringstiltak er et positivt bidrag i flere sammenhenger.

Likeledes kan gode virkemidler med for-del videreformidles på tvers av enhetene.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

IllustRasjonsFoto: colouRbox.com

14 nTLSKATT juni 2010

SkaTTeoppLySNINgeN

Hennie startet her i Bodø på fylkesskat-tekontoret etter at hun forlot sitt kjære Lofoten og krysset vestfjorden. At hun dro sørover og oppholdt seg der i 12 år var ikke på grunn av klimaet. Noen kli-maflyktning var hun slett ikke. Med sitt lyse sinn og gode humør lot hun seg ikke bringe ut av fatning av litt nordavind mot nordlendingens bleike vinterkinn.

Likevel vendte hun om og dro tilbake hvorfra hun kom. Ringen er sluttet og hun avslutter sin etatskarriere i byen der hun begynte. I august i fjor kom hun fra Skatt øst der hun jobbet med oppgavekontroll. Tidligere har hun vært organisert i Parat, men valgte denne gangen vår forening.

– Hvorfor det Hennie?Grunnen til at jeg valgte NTL Skatt er at jeg i den forrige foreningen savnet hurtig og aktuell informasjon -

– Hva synes du at foreningen fortjener ros for?Som jeg har nevnt tidligere, så er NTL flinke til å informere. Vår lokale tillitsvalgt er også flink til å ta opp ting med ledelsen som vi medlemmer er opptatt av.

– Hvilke forbedringsområder synes du foreningen bør fokusere på?Jeg har ikke noen gode ideer om hva de kunne ha gjort bedre eller bør forbedre. Jeg synes egentlig at de skal fortsette slik de gjør i dag.

– Hvordan trives du på Skatteopplys-ningen?Jeg trives veldig godt som veileder på Skatteopplysningen. Min arbeidsdag er allsidig. Jeg får derfor mange forskjellige spørsmål som gjelder merverdiavgift. Jeg

er derfor nødt til å holde meg oppdatert på nye regler som kommer på det områ-det. Jeg vil også gi mye av æren til mine gode kolleger for at jeg trives så godt på Skatteopplysningen.

– Noe du har lyst til å legge til helt på tampen?– Nei, egentlig ikke. Jeg har ikke noe spesielt å sette fingeren på eller legge til.

Ja, det sa hun. Hun som foreløpig er den siste medlemstilveksten vår på Skat-teopplysningen i Bodø. Når hun ikke ville legge til noe mer, så unnlater jeg det også. Takk for dine svar og for at du valgte vår forening og sist, men ikke minst at du er fornøyd med det valget. Måtte det samme gjelde alle dine valg. Lykke til Hennie. Problemet for oss mennesker er ikke å velge, men å velge riktig.

Fem kjappe med Hennie på SoL i BodøHennie Beate Johansen er foreløpig den siste på Skatteopplys-

ningen (SOL) i Bodø som har valgt å bli medlem av NTL Skatt.

Hun er ei blid dame med snart 30 års erfaring i etaten.

BJØrn a. niSka (TEKST OG FOTO)

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

Se informasjon på Skattenett - lokale sider og eksempel på IA-arbeid i Midt-Norge.

IA-arbeidet skal prioriteres i hele virk-somheten og vi er viktige pådrivere i denne prosessen.

Vi kan med fordel se hva andre gjør bra og tilpasse virkemidlene til lokale for-hold.

«Vi skal i fellesskap omsette ord og gode intensjoner til praktiske handlin-ger»… Lykke til!

juni 2010 nTLSKATT 15

koNTroLLFagLIg uTvaLg

Regjeringen foreslår et sett

med skatteendringer som skal

innføres fra 2011, begrunnet i

tilpasning til pensjonsreformen.

Forslagene omfatter endring

av skattebegrensningsregelen

for pensjonister, økning i taket

for minstefradraget for pens-

jonsinntekter, fjerning av sær-

fradraget for alder og økning i

trygdeavgiften.

liSa granlUnd (tekst)Skattenettet (foto)

Nettoeffekten av forslagene er et tap for de med pensjon på 280.000 kroner eller mer, hvor tapet øker med økende inntekt. For de med pensjon over 300.000 kroner kan tapet bli kraftig, opp mot vel 10 prosent skatteøkning.

Kontrollfaglig utvalg og styret i NTL Skatt har behandlet forslaget og avgitt foreløpige kommentarer til NTL i saken. Vi mener at utgangspunktet for høringen blir helt feil.

Forslagene om skatteendring skal støtte opp under den nye folketrygdmodellens arbeidslinje ved å redusere marginalskatten for pensjonister som fortsetter sin yrkes-aktivitet etter uttak av alderspensjon. Skat-tereduksjonen for denne gruppen foreslås finansiert ved økning i trygdeavgiften for alle pensjonister som i dag betaler trygde-avgift etter lav sats. Arbeidsincentivet for-sterkes dermed ved at pensjonister som avslutter sin yrkesdeltakelse gis en betyde-lig skatteskjerpelse.

NTL Skatt mener at det viktigste er at pensjonistene ikke skattlegges mer enn i dag. Dette hensynet mener vi må komme

foran hensynet til forenkling av reglene på dette området, hvis det skal koste pensjo-nistene mer med de nye reglene.

Uttalelse fra ntl . Vi viser videre til forbundets uttalelse til LO i saken, som bl.a. kommenterer;

«Forslaget om endringer i pensjonistbe-skatningen reiser viktige og prinsipielle fordelingsspørsmål som etter NTLs syn ikke er løst på en akseptabel måte.

Samfunnet har behov for å stimulere til arbeid, men samfunnet har også behov for å bekjempe fattigdom og vanskelige livs-betingelser for eldre og uføre. Dette kan løses ved at man går inn for skattetekniske grep som gir incentiver for arbeid, men avstår fra å velte omkostningene over på uføre og den gruppen arbeidstakere som ønsker, eller tvinges til, å avslutte sin yrkes-aktivitet ved ordinær pensjonsalder. På denne bakgrunn kan NTL ikke akseptere en økning i trygdeavgiften.

NTL går sterkt i mot forslaget om å finansiere skatteendringene ved å øke trygdeavgiften. Ikke alle har anledning til å stå i arbeid, enten de ikke orker å arbeide mer, eller fordi det ikke er noen arbeidsgi-vere som ønsker å ha dem i arbeid. Det er dessverre ikke slik at arbeidsmarkedet har åpne armer rettet mot alle eldre arbeids-takere. Den reelle muligheten for å stå i arbeid utover normal pensjonsalder, er mar-kant større for grupper med høy utdannelse, høy inntekt, god helse og lite belastende arbeid. De samme parametrene gir også en betydelig redusert risiko for uførhet. Samlet sett innebærer forslaget om end-ringer i pensjonistbeskatningen et nytt skritt i retning av å favorisere og begunstige de mest privilegerte i vårt samfunn på bekost-ning av uføre- og alderspensjonister.

Det er NTLs klare oppfatning at forslaget om lavere marginalskatt må finansieres på en annen måte enn ved omfordeling av byr-dene innenfor gruppen av pensjonister. Enten må det foretas en helhetlig vurdering av alle

skatteytere for å se om det er andre grupper, med betydelig høyere skatteevne, og ikke minst betydelig høyere inntektsevne, som det ut fra fordelingsmessige hensyn er mer nær-liggende å belaste. Eller så er det et alterna-tiv at man ser på behovet for økt arbeidskraft-tilbud som så viktig at samfunnet finner en annen måte å finansiere arbeidsincentivet på, utenfor skattesystemet.

De foreslåtte endringene er uakseptable fordi de vil ramme alderspensjonistene i offentlig sektor i større grad enn i privat sektor. Dette skyldes både ulikheter i de tradisjonelle yrkesmønstrene og ulikheter i pensjonsmodellene. For offentlig sektor vil samlet alderspensjon ligge på 2/3 av inntekten, pluss samordningsfordeler. Med en samordningsfordel på 1/4 G vil en pen-sjon på 280.000 kroner tilsvare en sluttlønn på 390.000 kroner. Dette er ikke et uvan-lig høyt lønnsnivå. Det er derfor ikke rime-lig å anse alle med en sluttlønn på og over dette nivået som så rike at det er forde-lingsmessig helt greit å øke skattene.

Forslaget om ny pensjonistbeskatning gir en gevinst for de som kan ha arbeide ut over full pensjon. Samtidig gir endringen et tap for mange av de som har arbeidsinntekt kombinert med delvis pensjonering.

For de som har AFP i offentlig sektor er det ikke mulig å øke sitt arbeidstilbud uten ved å redusere AFP-prosenten. Her er det i all hovedsak slik at en taper mer på reformen om en har delvis enn om en har full AFP. Også for offentlige alderspen-sjonister er det vanskelig å øke arbeidstil-budet uten ved redusert pensjonsprosent. Det skyldes at en får 100 prosent avkort-ning om en fortsetter i samme virksomhet som en mottar pensjon fra, eller i andre virksomheter innenfor de offentlige pensjons¬ordningene. Forslaget er innret-tet slik at det motvirker økt arbeidsinnsats for offentlige pensjonister, stikk i strid med den erklærte hensikten med forslaget. Dette vil ramme mange av NTLs medlem-mer svært negativt»

Skattlegging av pensjonsinntekt

16 nTLSKATT juni 2010

PenSjonISTBeTrAKTnInGer

65 år etter freden for 2. verdenskrig og i mitt 64 år står jeg foran porten hvor det står Arbeit Macht Frei. Det er med sterke følelser jeg passerer por-ten i et følge på 30 per-soner med en svenskta-lende polsk guide. Ausch-witz forbindes med sterke inntrykk fra min oppvekst. Før vi egentlig var voksne nok til å se dokumentarfilmer fra 2. verdenskrig og spesielt filmer fra konsentrasjonsleirene har Ausch-witz brent seg inn i mitt sinn som noe av det mest avskylige og umen-neskelige som foregikk mot sivile. Det ved selvsyn å være vitne til nazistenes menneskesyn og hvordan de skulle utrydde jøder og andre menneskegrupper som nazistene betegnet som undermennesker er helt uforståelig. Dette var et totalt vannvidd satt i system etter tysk grundighet. Vi startet i Auschwitz I som var hovedleiren. Her var svært mye bevart. Tyskerne rakk ikke å bombe leiren og fjerne bevisene for sine krigsforbrytelser. Derfor står Auschwitz som en dyster dokumen-tasjon fra 2. verdenskrig.

Auschwitz II-Birkenau ble bygget som en rein utryddelsesleir. Byggin-gen starte i oktober 1941. Leieren ble bygget for «den endelige løsning av den jødiske spørsmål» utryddelsen av jødene. Leirområdet var på 2000 m2. Vi hadde overskyet oppholdsvær med en kald vind da vi var i leiren. Vi kunne forestille oss hvordan fangene som ble sendt til slavearbeid med tynne fangedrakter i minus 20 gra-der og med minimum av mat hadde det. Eller når gamle, sammen med kvinner og barn ble skilt ut og sendt inn gasskamrene hvor de trodde de skulle få en dusj etter en lang tog-reise. Da tyskerne forsto at krigen

nærmet seg slutten sprengte de mye av Auschwitz II. Mange av brakkene i tre ble av lokal-befolkningen også etter krigen brukt til husbygging eller som ved. Det var imidlertid bevart så mye av bygningene at vi fikk et

klart innblikk i hvordan fangene hadde de.

Hva var det som gjorde sterkest inntrykk i Auschwitz I og II? Det tar tid å bearbeide inntrykkene. Det å komme inn i rommene å se hullene i taket hvor Zyklon B ble ført inn rommet samt kremasjonsovnene som tilintetgjorde menneskekroppen gjorde et sterkt inntrykk. Det som ble den sterkeste opplevelsen for meg var å se skoene og klærne til små barn som ble henrettet. Jeg kan ikke klare å forstå hvordan mennes-ker - selv med en fullstendig forkva-klet ideologi - kunne påføre men-neskeheten slike utrolige lidelser. Jeg kan virkelig ikke forstå det.

Har menneskeheten tatt lærdom av det som skjedde under 2. ver-denskrig? Vi må erkjenne at det har vi ikke. Vi har fortsatt konsentra-sjonsleirer. Flere land har en utbrett bruk av tortur og dødsstraff. Selv jødene bruker metoder overfor det palestinske folk som er fullstendig forkastelig. Det skjer når jøder og da spesielt ultrakonservative jøder kaster palestinere ut fra sine hjem. Dette tolker de etter skriften som Guds vilje.

Turen til Krakow hadde jeg sammen med min sønn. Besøket bød på mange og sterke inntrykk for oss begge.

Helge Høie

Auschwitz/Birkenau Kontorstruktur og servicefunksjoner i Skatteetatenskattedirektoratet (skd) offentlig-gjorde tidligere i våres en rapport fra en arbeidsgruppe som har sett på etatens framtidige kontorstruktur og service-funksjoner.

Stein tHorValdSen (tekst)

SKD legger opp til at etaten i første omgang ser nærmere på de kontorene som i dag ikke har egne ansatte. Regi-onene vil sette i gang et arbeid med nedleggelse av disse, basert på gjel-dende fullmakter. Rapporten vil bli fulgt opp videre, et arbeid som skal ses i sammenheng med arbeid med nye kanalstrategier.

NTL Skatt mener det er viktig at vi ser hele denne saken i sammenheng, både mht eventuell nedleggelse av kontorer der etaten i dag ikke har egne ansatte og framtidig tilstedeværelse i de mindre kommunene. Ikke minst må konsekvenser for de ansatte utredes nærmere, hvis etatsledelsen på sikt legger opp til en struktur med atskillig færre kontorer enn i dag. Det siste etaten etter NTL Skatts mening tren-ger nå, er en kontorlokasjonsdebatt som fort kan skape uro og utrygghet i etaten.

vi i ntl skatt Mener at:•   at en desentralisert kontorstruktur 

fortsatt må ligge fast, jf. Finansde-partementets forutsetninger ifm. ROS

•   vi vil ha gode fagmiljøer desentralisert rundt om i hele etaten/landet

•   vi forutsetter at Finansdepartementet fortsatt skal ha den endelige avgjø-relsesmyndigheten mht ev. nedleg-gelse av kontorer der det er uenighet om dette lokalt

Vi vil framover behandle nærmere inn-holdet av denne rapporten i samråd med våre tillitsvalgte og dere medlemmer.

juni 2010 nTLSKATT 17

3SUdoKU

riktig løsning sendes til:i-sveaas@online.noeller per. post:Inge Sveås Sunnan7717 Steinkjer

rIkTIg LøSNINg nr. 1/2010: Wenche Lise Olsen, Tordenskjolds gt. 9, 4612 Kristiansand (3 lodd)Harry Nikolai Nilsen, Engeshaugen 46, 8616 MO i RANA (2 lodd)Grethe Helene Vaade, Brettingvn 19, 7796 FOLLAFOSS (1 lodd)

vinnerne og riktig svar offentliggjøres i neste nummer.De tre første uttrukne med riktig løsning belønnes med h.h.v. tre, to og ett flaxlodd. Svarfrist: 20. juli 2010

resultatet av hovedtariffoppgjøret

dIKT

RikdomEr du frisk og velsignet med god helse,da er du virkelig rik.

Har du i tilleggfamilie og venner,samt et arbeid somgir deg utkomme,da har du ingen grunntil å klage eller syte,men heller leve livetog i takknemlighet nyte.

SynstapDu er blindog rammet avsynstap når du ikke evner å seandre enndeg selv.

HumorJeg kysser ikke damersom røyker.

Jeg ventertil de erferdige.

DagenNår dagen gryrer det natten som inn i evigheten flyr.

BAN120510

Totalrammen for oppgjøret ligger på om lag 3,3 prosent. Det er noe over resultatet i frontfaget. Ekstra-midlene til et løft for noen store kvinnedominerte grupper utgjør rundt 300 millioner kroner. Like-lønnssatsingen viser seg gjennom alle tre hovedelementene i den øko-nomiske delen av tariffoppgjøret:

– Det gis et generelt tillegg med virkning fra 1. mai 2010. Det starter på rundt 8500 kroner på de laveste lønnstrinnene hvor NTL har med-lemmer, stigende til 9700 kroner opp til og med lønnstrinn 59, og deretter 2,1 prosent fra lønnstrinn 60 til lønnstrinn 98.

– Det er avsatt 1 prosent til sen-trale justeringsforhandlinger med virkning fra 1. juli 2010. Det er her hovedvekten av likelønnsløftet kom-mer.

– Det er avsatt 0,8 prosent til lokale forhandlinger. Også her er det likelønnsføringer.

Det generelle tillegget gis som kronetillegg opp til og med lønns-trinn 59 og som prosenttillegg fra lønnstrinn 60 og oppover. I tillegg til de generelle tilleggene er det i år satt av 1 prosent til et sentralt justeringsoppgjør og 0,8 prosent til lokale forhandlinger.

18 nTLSKATT juni 2010

KonTAKToSS

Leder: Stein Thorvaldsen, Skatt sør Tlf.: 951 89 375 e-post: utha@online.no

Nestleder:Ny nestleder vil bli valgt på representantskapsmøte høsten 2010.

Sekretær: Erling Broen, Skatt vest Tlf.: 926 83 556 e-post: ntlskatt@online.no

kasserer: Astrid Lundanes, Skatt østTlf.: 62 54 51 42 e-post: astrid.lundanes@skatteetaten.no

Studieleder: Ingrid Sølberg, Skatt Midt-NorgeTlf.: 934 05 747 e-post:i-soelb@online.no

Styremedlem:Rune Pedersen, Skatt nordTlf.: 905 69 725 e-post: rune.pedersen1@skatteetaten.no

Styremedlem: Lisa Granlund, Skatt øst Tlf.: 922 32 521 e-post: lisa.granlund@skatteetaten.no

varamedlem:Bjørn Ove HersdalTlf.: 986 91 123e-post: bjorn.hersdal@skatteetaten.no

varamedlem:Frode Herman Waglen, Skatt øst Tlf.: 413 00 774 e-post: frode.waglen@skatteetaten.no

varamedlem: Kjersti Granlund, Skattedirektoratet/SITS Tlf.: 991 19 148 e-post: kjersti.granlund@skatteetaten.no

redaktør: Inge Sveås, Skatt Midt-NorgeTlf.: 74 17 02 66 e-post: inge.sveas@skatteetaten.no eller i-sveaas@online.no

Sonja MoltumyrSkatt Midt-NorgeTlf.: 71 19 51 94e-post: sonja.moltumyr@skatteetaten.no

Bjørn Aksel NiskaSkatt nordTlf.: 75 54 68 39e-post: bjorn.a.niska@skatteetaten.no

NTL Skatt nord: Rune PedersenTlf.: 905 69 725 e-post: rune.pedersen1@skatteetaten.no

NTL Skatt midt-Norge: Trond TidslevoldTlf.: 922 60 865e-post: trond.tidslevold@skatteetaten.no

NTL Skatt sør:Unni JørgensenTlf.: 952 36 183e-post: unni.jorgensen@skatteetaten.noNTL Skatt øst:Øivind NullmeyerTlf.: 958 33 161e-post: oivind.nullmeyer@skatteetaten.no

NTL Skatt vest:Bjørn Ove HersdalTlf.: 986 91 123e-post: bjorn.hersdal@skatteetaten.noNTL Skatt SkD/SITS:Nina FosshaugTlf.: 412 20 629e-post: nina.fosshaug@skatteetaten.noNTL SSø:Geir KnutsenTlf. 932 42 778e-post: geir.knutsen@sfso.no

STyreT:

nTLSKATTFolkets Hus, rom 504youngsgt. 11, 0181 osloe-post: ntlskatt@online.noInternett: www.ntlskatt.no

AvdeLInGSLedere:

meLdInG om AdreSSeendrInG Husk at melding om adresseendring sendes: Norsk Tjenestemannslag, møllergt. 10, 0179 oslo. Du kan også sende en e-post til: post@ntl.no

redAKSjonSUTvALG:

LederUTvALG:

HovedTILLITSvALGT – SKATTeoPPLySnInGen:

Leder: Astrid Lundanes, Skatt østTlf.: 62 54 51 42

FoLKereGISTerUTvALG:Leder: Jan Bertelsen, Skatt vestTlf.: 993 38 877

Leder: Ingunn Borge Veseth, Skatt vest Tlf.: 911 86 777

KonTroLLFAGLIG UTvALG:

InnmeLdInG

ja, jeg ønsker å melde meg inn i nTL Skatt!Navn:

Fødselsnummer (11 siffer):

Adresse:

Postnr.: Sted:

Stilling:

Arbeidssted:

Dato: Underskrift:

Får lønn utbetalt fra (lønnskontor):

Hvis du er medlem i at annet fagforbund i LO, og vil overføre medlemsskapet til NTL,

oppgi forbundets navn:

kupongen sendes til Norsk Tjenestemannslag, møllergt. 10, 0179 oslo.Du kan også melde deg inn på: www.ntl.no

FyLLeS uT av ForbuNDeT

Forening/avd.: ..................................

Lønnskass.: .......................................

Innmeldt i LO: ...................................

Innmeldt i NTL: ................................

Tidl. LO-forbund: ..............................

Medlemskontingenten er 1,1 pro-sent av brutto lønn. I tillegg kommer premie til Kollektiv hjem-forsikring, som er en gunstig innboforsikring. Denne er obligatorisk for alle med-lemmene i NTL.

Grethe S. Ugland, Skatteopplysningen Kristiansand Tlf.: 913 22 261

juni 2010 nTLSKATT 19

BPostAbonnementreturadresse: NTL Skatt, Folkets hus, rom 504,

Youngsgt. 11, 0181 Oslo

I 2009 fikk NTL Skatt nord på plass regionenes første ungdomskontakt, Vårin Hansen.

I 2010 har det også i øst, vest og midt kommet på plass ungdomskontakter i NTL Skatt, noen

som fast styremedlem i avdelingsstyret, andre med møte- og talerett og det arbeides for at alle

avdelingene skal få dette på plass.

Ungdomssatsning

VÅrin HanSen, linda andal, irene HaUgStad og tine BreiSet (tekst).rUne PederSen (foto)

26. april i år møttes ungdomskontaktene på NTL`s forbundskontor i Oslo for å drøfte det videre ungdomsarbeidet i NTL Skatt sammen med forbundssekretær Leif Helland, samt Rune Pedersen, Lisa Granlund og Ingrid Sølberg fra lands-foreningens styre. LO Stats prosjektan-svarlig for verving, Cecilie Ødegård deltok på deler av møte for å orientere litt om arbeidet i prosjektet.

viktig rekrUttering. Vi hadde et konstruktivt møte der forbundssekretær Leif Helland informerte om NTLs ung-domsarbeid som bla. omfatter student-arbeid, ungdomskonferanser og samar-beid med et søsterforbund i Russland.

Fokus på ungdom er viktig for å rekrut-tere og beholde unge medlemmer, samt å motivere unge til å påta seg tillitsverv og engasjere seg i saker som angår dem. NTL Skatt ønsker å fortsette/øke fokuset på ungdomsarbeidet, og legger til rette for at ungdomskontaktene kan være et talerør inn i avdelingenes styre.

eget UngdOMsUtvalg. I den forbin-delse har styret i NTL Skatt valgt å opp-nevne et eget ungdomsutvalg bestående av avdelingens ungdomskontakter, samt en representant fra styret i NTL Skatt. Styrets representant i utvalget skal være bindeleddet mellom styret og ungdoms-utvalget. Styremedlem Rune Pedersen ble oppnevnt som styret representant i utvalget.

NTL Skatt er i gang med planleg-

gingen av en Ungdomskonferanse for alle NTL skatt s̀ medlemmer under 35 år. Konferansen har fått navnet «Ny, ung og nysgjerrig» og skal gå av stabelen 21.-23. sept. 2010. NTL Skatt vest arran-gerer i tillegg et eget kurs for sine unge medlemmer 19. – 21. august, bl.a. for å markere at det er over 40 unge NTL’ere i regionen.

Det er viktig å nå ut til de unge med-lemmene våre, og ungdomskontaktene ønsker å være tilgjengelige for innspill og spørsmål. Det er derfor et mål at vi skal bli med på arbeidsplassbesøk og delta på egne ungdomskurs for å bli bedre kjent og skape engasjement.

Vi ønsker også å ha et fast samarbeid på tvers av avdelingene, og ser frem imot flere anledninger til å samles for utveks-ling av erfaringer og ideer.

Fra møtet med NTL om ungdomssatsningen. Fra venstre: Irene Haugstad, Linda Andal, forbundssekretær Leif Helland og Vårin Hansen.