16 dagbladet 14. oktober

FRISTADEN CHRISTIANIAtekst: øystein lie foto: øystein lie, kjeld grønberg, scanpix og ekstra bladet

Fristaden Christiania skullebli det fredeligste sted på jord.

Opp i røyk

qSå startet narkokrigen.

17dagbladet 14. oktober

Harmoni: Christianittene fikk lage lovene selv. De røykte hasj og snakket om fred og harmoni.Her fra midten av 70-tallet.

18 dagbladet 14. oktober

– IDIOTI!En guttegjeng roper mot politiet. De sender mørke

blikk.Fem politibetjenter smeller støvlene i brusteinene i

Pusher Street – Christianias hovedgate.Blåskjortene med køller er på jakt. Byttet er en flau unggutt i bar overkropp. Han gelei-

des av uniformene mot utgangen. Det er bare noenminutter siden han tok et magadrag av jointen sin vedet vertshus. Dette trekket vil koste ham dyrt.

For ser politiet hasjrøyking nå, snur de ikke lengerdet andre kinnet til. De hanker inn.

Idet gutten går ut, raver en full mann etter følgetmed et videokamera i høyre hånd og ei flaske øl i denvenstre. Han har et hvitt skilt på ryggen der det står«Prosjekt STATSTERRORISME» – med tilføyelsen«Et utrolig dårlig kunstprosjekt om statsterrorisme iChristiania». For mannen med kameraet er pågripel-sen dårlig kunst, mens gutten må inn i svartemarja el-ler saksbehandlervogna, som det heter her nede.

Hippiedrømmen er for lengst blåst bort i fristaden.Men unggutten som nå sitter i vogna og angrer, har

ingen grunn til å klage over ydmykelsen og hundre-lappene han må ut med.

Det skjer mye verre ting her.

CHRISTIANIA SKULLE BLI hippiens drømmested, dersmå og store skulle leve i harmoni med seg selv ogandre. I fristaden skulle teori bli praksis. Rundt 1970rev en gjeng unge ned et gjerde til ei gammel militær-kaserne og ble boende der.

Mange ser på det som starten på eventyret Christi-ania. Andre ser det som starten på en tragedie.

På et 340 000 kvadratmeter stort område skjenketav myndighetene, bygde christianittene små, fine ogkreative hus. Lovene fikk de lage selv. Selv om det var

og er ulovlig å røyke og selge hasj, var det aldri noensom måtte bøte for det. Politiet lukket øynene, sjøl omhasjtåka kunne skjæres med kniv.

Det var tross alt et sosialt eksperiment. På et ellerannet tidspunkt feilet det.

EN APRILDAG I 2005 går dansken Morten Holmberg(26) nedover Pusher Street. Fem maskerte innvandre-re kommer ut av det blå. Tre har våpen, en av dem etmaskingevær av typen Kalashnikov. 35 skudd fradrapskvintetten peprer hasjgata, og tilfeldig forbipas-serende kaster seg ned i panikk. Få sekunder seinereligger Holmberg på bakken. Han er drept med etskudd i ryggen.

Hasjkrigen har krevd sitt første liv.Fem andre ligger også nede. De er hardt skadd etter

å ha blitt truffet i mage, bryst, ben og i baken. Bare enav de skadde bor i Christiania.

– Det ble skutt på måfå, det var tilfeldig hvem somble drept. Det har ikke vært trygt å gå i Christiania, sierSteffen Th. Steffensen, fungerende sjef for narkotika-politiet i København.

Holmberg hadde en viss tilknytning til hasjmiljøet iChristiania, men politiet mener han ikke var en av destore fiskene i fristaden. Han bodde i bydelen Nørre-bro i København.

Den blodige aksjonen i Pusher Street var en hevn.Dagen før hadde en palestiner havnet i krangel medpusherne i Christiania. Det burde han ikke ha gjort.Han ble forsøkt plaffet ned i Abegrotten, pusherneshovedkvarter i fristaden.

Der smalt det også i januar samme år, da en kvinneble skutt i foten. Hun var på feil sted til feil tid.

IFØLGE POLITIET er det to fronter i Københavns under-verden. Motorsykkelgjenger som Hells Angels og

multietniske gjenger kjemper om det samme narko-markedet. «Englene» har regjert lengst. De kontrolle-rer de fleste hasjselgerne i Pusher Street. Men kampenmot stadig mer aggressive innvandrergjenger som vilinn på markedet, hardner til. Og partene skyr ingenmidler i kampen om hasjmillionene. Politiet menerdet lukrative hasjmarkedet er på en halv milliard kro-ner i året, kanskje det dobbelte. Partene i kampen sky-ter med maskinpistoler og stikker med kniver. Det erutpressing, blodige hevnaksjoner og drap på åpen ga-te.

Høsten 2005 smeller det igjen. En dørvakt på CafeRust på Nørrebro blir en lørdagskveld angrepet avfem-seks menn. Dørvakta trekker en pistol og skyter.Prosjektilene treffer Ammar Mahmud Hasan (24) oghans bror Tumana Hasan (24). Ammar dør, Tumanaskades i lysken og bringes til sykehuset.

Men dramaet er ikke over. Seinere på kvelden stor-mer åtte hettekledde menn Rigshospitalet. De tar segopp til 16. etasje, der Tumana Hasan ligger skadd –strengt bevoktet av politi. Gjengen truer betjentene,og stikker av gårde med den sårede mannen.

De maskerte mennene er gjengmedlemmer og ven-ner av den skadde – og de ville opplagt ikke at hanskulle snakke med politiet.

For politiet var drapet på Nørrebro nok et bevis påen ny og galopperende utvikling, og at kampen omnarkomarkedet flyter utover den danske hovedsta-den. Og med den – vold, hevnaksjoner og drap. Nør-rebro utpekes som det nye Christiania. Her holderinnvandrergjenger til. De er ikke like hierarkisk opp-bygd som Hells Angels, men de vel 100 innvandrer-gangsterne har et sterkt samhold.

CHRISTIANIAS USKYLD – hvis det overhodet var noeigjen av den – ødelegges for godt 29. mai i år. En 19 år

Tok en joint: «Et utrolig dårlig kunstprosjekt om statsterrorisme i Christiania», er underteksten på skiltet mannen til venstre bærer på ryggen. Mannen filmer pågripelsen av en unggutt som har røykten joint i fristaden.

Skuddrama: Ambulansepersonell behandler en av de fem skadde etterskytepisoden på Pusher Street i fjor – der danske Morten Holmberg(26) ble et tilfeldig offer for narkokrigen i Christiania.

q

19dagbladet 14. oktober

gammel danskpakistansk gutt, Khurram Waqar, prø-ver å selge litt hasj til spotpris utenfor den skjulte om-setningen i fristaden. Men han oppdages. 19-åringenløper ut med 15-20 hardkokte pushere i hælene, mensnubler. Pusherne kaster seg over ham med køller ogslår og sparker 19-åringen til døde.

Hvorfor?Fordi han ikke skjønte reglene som mobben og

hasjmafiaen har vedtatt: At ingen andre enn dem harlov til å selge hasj.

Drapet 29. mai er et bevis på at de mest hardkoktepusherne nå regjerer. Politiet møter en mur av taushetnår de skal etterforske sakene. Ingen vil si noe, ikke en-gang bekrefte om det er falt skudd i og utenfor Abe-grotten. Politiet har så langt fengslet tre personer somde mener er skyld i Waqars død. Hovedmannen, en21-åring, nekter straffskyld.

Dørvakta som skjøt og drepte Ammar MahmudHasan høsten 2005 slapp tiltale, fordi han handlet inødverge. Men han ble dømt for våpenbesittelse.

– ORGANISERT KRIMINALITET på sitt verste, sier inspek-tør Ole Wagner.

Han sitter bak et møtebord i Politigården i Køben-havn sentrum. Han er sjef for 100 ansatte i narkotika-avdelingen, som har i oppgave å rydde byen og Chris-tiania for dop. Han har sittet som sjef i seks år og fulgtmiljøet tett. Snart går han av med pensjon:

– Hvis noen tror at de som selger hasj i fristaden ernoen fredelige hippier med sandaler, så tar de feil.

– Hvem styrer narkomarkedet i Christiania? – Ulike grupperinger har levert hasj til Christiania.

Motorsykkelbandene Hells Angels og Bandidos harvært involvert. Etter min mening er det særlig HellsAngels som har styrt store deler av salget. Dette ersvart økonomi. Det er en maktkamp som sprer seg ut- q

Sorg og frustrasjon: Kista med Morten Holmberg (26) føres ut av Vor Frelsers Kirke i København.

Drept: 29. mai i år blir dansk-pakistanske Khurram Waqar(19) slått ihjel med køller fordi han går Christiania-pushernei næringa.

Drept: Høsten 2005 blir Ammar Mahmud Hasan (24)drept og broren Tumana (30) skadd i en skyteepisode på Nørrebro. Bydelen utpekes som det nye Christiania.

«Det er en maktkamp somsprer seg utoverhele Københavnog til resten avlandet.»Ole Wagner, kriminalinspektør

kim». 28-åringen er arkitektstudent, og sier han røy-ker hasj av og til – mest i helgene – for å få inspira-sjon. Han kan velge mellom flere ulovlige hasjklubberi nabolaget. I kveld er han på vei til sitt favorittsted.Her er det best utvalg.

– Det er like enkelt å få tak i hasj som før politietsstoroffensiv, sier «Joakim».

28-åringen sier det er i orden at Magasinets journa-list blir med – forutsatt at jeg holder kjeft og ikke tarbilder. Etter et par minutters gange, går vi ned entrapp og inn en dør. I kjelleren sitter to menn. «Joa-kim» kan velge mellom flere typer cannabis. Lys pol-lo. Mørk afghaner. Og ulike typer skunk, som Nor-thern lights og white zoombie.

Penger skifter hender, og «Joakim» går ut. I løpetav et minutt har han skaffet seg det han vil ha, og in-gen har sagt noe særlig.

– VOLDEN OG SKYTINGEN KOMMER utenfra. Det harskapt bitterhet i hjertet mitt, sier Lars Grund (83).

Han er opprinnelig fra Bergen, men flyttet tilChristiania i 1973. Siden har han bodd her og livnærtseg som kunstmaler.

– Jeg bodde i bydelen Vesterbro, var blakk og drotil fristaden. Jeg låste meg inn i en av etasjene sam-men med en prest – rommet mitt var 12 meter langtog seks meter bredt. Her bor jeg og maleriene mine,sier Lars, eller Laurie som han kaller seg.

Han minnes den første tida i fristaden som entusi-astisk, selv om noen av folka der ikke hadde kontrollover livet sitt. Hans lille flik av fristaden utgjør 70kvadratmeter, inkludert dusj og do, i den største mili-tærkasernen som huser til sammen 82 hoder.

– I Christiania ble vi alle indianere. Vi hadde barestearinlys og hentet vann i bøtter. Vi skaffet oss ovnerslik at leilighetene holdt 15 grader om vinteren. Detvar veldig spennende og primitivt. Så dannet vi enomvendt militær rangorden, der soldatene ble plas-sert på toppen og generalene nederst.

Når samtalen dreier inn på volden, smatter Lauriepå pipa og tar sats.

– Dette er sabotasje fra myndighetene.Han gir myndighetene, politiet og mediene skylda

for voldsbølgen som herjer i Christiania.– Før var hasjmarkedet regulert mellom to gule

streker i Pusher Street. Det var et rent marked. Dø-dens kjøpmenn, de som solgte og brukte heroin ogandre tyngre stoffer, ble kastet ut av Christiania påslutten av 1970-tallet. Men da politiet bestemte segfor å fjerne også hasjselgerne, falt alt i kaos. Det var dadet kom grupper til Christiania med skytevåpen for åtilegne seg makt. Volden og skyteepisodene kommermed andre ord utenfra.

Laurie er på høygir.– Og hva er resultatet? Det er bare på Politigården

hvor det nå ikke omsettes hasj. Folk i Christiania harvært ærlige og sier at de selger hasj. Det har vært vårbane. Beboerne er ikke det spor glade for at tilfeldig-hetens lurerier har overtatt.

over hele København og til resten av landet, sierWagner.

MILJØET HAR GRADVIS hardnet til de siste åra. Det be-gynner så smått i 2002. De etablerte hasjpusherne fårmotstand fra den harde kjernen av kriminelle inn-vandrere, som vil inn på det lukrative hasjmarkedet.Pusherne begynner å skjule våpen i og omkring hasj-bodene. Folk i fristaden begynner å gå med skuddsik-re vester.

I 2004 har politi og myndigheter sett seg lei på detstadig voksende hasjsupermarkedet i Pusher Street.Den blå regjeringen bestemmer at en nulltoleranseskulle iverksettes. Da har salget foregått åpenlyst iover 30 år.

4. januar 2004 tar beboerne i fristaden fram rivjer-net i protest mot nulltoleransepolitikken. Med verk-tøy som våpen går pusherne amok. Hasjbodene iPusher Street rives ned og blir tent på. Hasjsupermar-kedet går opp i flammer.

Med restene av sine arbeidsplasser forkullet og lagti ruiner, går pusherne under jorda. Der går de kreativtog dumdristig til verks for å nøytralisere myndig-hetenes kampanjer. De etablerer selskapet «De BruneBude» – et nettverk av mobile pushere. Et mobilnum-mer står oppført i telefonkatalogen, og københavner-ne ringer og bestiller det de vil ha. Budet kommer su-sende på moped.

Det betyr at hasj er å få tak i overalt – i butikker, pågata, på skolen, via bilen og selvfølgelig via mobilen.

Men det gikk som det måtte gå. En dag ringte poli-tiet.

Samtidig selges det hasj fra ulovlige buler over helebyen. Politiet har stengt godt over 100 hasjklubber,men nye dukker opp med det samme en klubb sten-ger. Noen påstår det nå er langt flere hasjklubber enndet var hasjboder i Christiania.

– Den organisasjonen som selger hasj i Christianiaer like voldelig og organisert kriminell som alt muligannet innenfor denne bransjen. Dette er Nordensstørste hasjmarked. Jeg vil ikke vil bli forbauset omdet årlig blir ført inn rundt 35 tonn hasj i Danmark,sier kriminalsjef Ole Wagner.

PÅ NØRREBRO – knappe 100 meter fra der AmmarMahmud Hasan ble drept på Cafe Rust, er det natt.Nørrebro er en idyllisk bydel, som københavnerneselv kaller Nordens Paris. Men det er også arnestedetfor bråk og opptøyer. Det er her det ble kastet steinmot politiet etter avstemningen om Maastricht-trak-taten i 1992, som endte med at politiet kjørte på medtåregass og fyrte av skudd i menneskemengden. Deter i dette strøket store deler av narkomarkedet fraChristiania har flyttet seg etter at Abegrotten i PusherStreet ble stengt av politiet. De som går inn der nå, ri-sikerer fire måneder i fengsel.

Men her på Nørrebro selges fortsatt stoff. Fra mør-ke kjellere.

Ved en fontene på Sankt Hans Torv treffer vi «Joa-

20 dagbladet 14. oktober

Sorg: Flagg vaier på halv stang etter et avdrapene som har rammet fristaden siste åra.

Sterkere lut: På slutten av 70-tallet fårmarihuana og hasj konkurranse av heroin.

q

q

21dagbladet 14. oktober

Lars Grund (83),Christiania-beboer

ChristianiaHISTORIEN OM CHRISTIANIA starter i årsskif-tet 1969/1970. En gammel militærkasernestår ubrukt og beboere i området tenner og ri-ver ned gjerdet. De vil gi barna en ny leke-plass med store grøntområder. Kommunensvarer med å bygge opp gjerdet, som beboer-ne river ned igjen. Slik fortsetter det til 1971,da barna får sin lekeplass. Den alternativeavisa «Hovedbladet» skriver at Christiania eret eldorado for husløse og folk som vil leve etalternativt liv. Det får folk til å komme i hope-tall, og kommunen våkner. Men for seint. Po-litiet klarer ikke å fjerne alle beboerne.

I 1972 INNGÅR christianittene en avtale medgrunneier, Forsvaret. De enes om at beboerneskal betale for vann og strøm. Politikerne de-finerer Christiania som et «sosialt eksperi-ment». Året etter går politikerne inn for å ryd-de bydelen. Beboerne går sammen og organi-sere seg i mindre områder med lokalt selvsty-re. Fellesmøtet er høyeste myndighet.

I 1975 BLIR fristaden en kasteball mellomstat og kommune. Folketinget vedtar at områ-det skal ryddes en gang for alle 1. april 1976.Datoen blir en aprilsnarr. Christiania byggeropp infrastruktur med fellesbad, egne søppel-tømmere og barnehager. Bydelen blir sentrumfor politiske aksjoner og beboerne går til sakmot staten for å råde området alene – uten ålykkes. På slutten av 70-åra strømmer heroi-nen inn. Politiet driver klappjakt på pushereog junkier. I 1980 gjennomfører christianitte-ne en junkblokade. Folk som selger og brukerheroin eller andre harde stoffer, kastes ut.

I 1981 BER regjeringen et konsulentselskaplage en plan for bydelen. Selskapet foreslår atfristaden får status som forsøksby med stortselvstyre. Siden går tilfellet Christiania mereller mindre i glemmeboka. På 80-tallet blirbydelen stadig mer politisk normalisert.

I 1992 SMELLER det igjen. Politiet vil renskeområdet for hasj, og gatekamper oppstår. Et-ter halvannet år har politiet tvunget hasjpus-herne i kne. Christianittene innleder verdensførste «hasjstreik». Protesten, som varer i femdager, gikk ut på å bake hasjkaker som dedelte ut til københavnerne. Justisministerentruer med å rydde området hvis ikke hasjenforsvinner. Kampen fortsetter gjennom storedeler av 1990-tallet.

I 2001 FÅR DANMARK en ny borgerlig regje-ring som vil fristaden til livs. Den vil bygge300 boliger. Beboerne erklærer krig og senderen dekorert hasjbod til Nationalmuseet i til-felle hasjkulturen i Pusher Street dør ut. Imars 2004 går bodene opp i flammer, og poli-tiet rykker inn. Siden har mye av narkotikasal-get flyttet til andre bydeler i København. Nørrebro utpekes nå som det nye Christiania.

Kilder: christiania.orgwikipedia.dk

Et sosialt eksperiment: Midt på 70-tallet bygger Christiania opp infrastruktur med fellesbad, samt egne søppeltømmere og barnehager. Bildet er fra 1979.

Kastes på dør: I 1980 gjennomfører christianitteneen junkblokade. Heroinselgere og -brukere kastes ut.

Christianitt i 33 år: Lars Grund (83), opprinnelig fraBergen, gir myndighetene skylda for voldsbølgen.

«I Christiania ble vi alle indianere. Vi hadde bare stearinlys og hentet vann i bøtter.»