4

TEKNOLOGIRÅDETS

ÅRSMELDING 2012

5

Teknologirådet

Prinsensgate 18

0152 Oslo

ISBN: 978-82-92447-60-4 (trykt versjon)

ISBN: 978-82-92447-61-1 (elektronisk versjon)

Utgitt: Oslo, april 2013

Omslag: Commando Group

Elektronisk publisert på: www.teknologiradet.no

6

NYE MULIGHETER

Rådsleder Siri Hatlen Foto: Carsten Aniksdal

I august 2012 fikk jeg en unik og spennende mulighet til å bidra i diskusjonen

om vår tids viktigste spørsmål.

Som ny leder av Teknologirådet skal jeg sammen med de 14 andre rådsmed-

lemmene og sekretariatet gi uavhengige, strategiske råd til Stortinget og regje-

ringen om både teknologiens muligheter og konsekvenser for samfunnet.

Arbeidet gjør vi ikke alene, men i en kunnskapsdugnad: I utformingen av

rådene trekker vi inn Norges fremste eksperter, bruker vårt internasjonale

nettverk og konsulterer med lekfolk.

7

Evalueringen fra 2011 viste tydelig at denne arbeidsformen gir gode resultater

og høy merverdi for Norge. Næringsminister Trond Giske ga følgende attest

ved utnevnelsen av nytt råd: «Teknologirådet bidrar til en bred debatt om

teknologiske veivalg for samfunnet og gir viktige bidrag til regjeringens arbeid

på en rekke områder». Helse- og omsorgssektoren har vært et slikt område,

der vi har hatt en konstruktiv rolle i å sette nye temaer som omsorgsteknologi,

helseportal og pasientenes tilgang til journal og kvalitetsinformasjon på agen-

daen.

Dette gir ingen grunn til å hvile på laurbærene. Teknologiutviklingen byr på

stadig nye muligheter og utfordringer som må gripes og håndteres.

22. juli-kommisjonen ga en sterk beskrivelse av tapte muligheter til å bruke

teknologi i samfunnets tjeneste. En av hovedkonklusjonene i kommisjonens

rapport var at «potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har

ikke vært godt nok utnyttet». Et prioritert prosjekt for Teknologirådet er der-

for «Sikkerhet og åpenhet etter 22. juli». Her gjør vi en analyse av det nye

mulighetsrommet som digitalisering, smartmobiler og data-analyser gir for

politiets arbeid. Like viktig er diskusjonen om personvern, overvåkning og

ytringsfrihet som følger med.

Norsk lakseoppdrett er et annet eksempel på at teknologien representerer

både muligheter og utfordringer. Norge har i løpet av få år blitt verdensleden-

de innen fiskeoppdrett, med store eksportinntekter, økt sysselsetting og til-

gang til næringsrik mat som resultat. Samtidig sliter næringen med rømming

og lakselus. Basert på arbeidet i en bred ekspertgruppe, kunne Teknologirådet

i 2012 presentere forslag for å fremtidssikre oppdrettsnæringen både for Stor-

tinget og Fiskeri- og kystministeren.

Å sikre fremtiden for Norge er utenkelig uten en solid satsing på neste genera-

sjon. I 2012 kom vi med vårt bud på «Fremtidens skole». En ny generasjon

smarte læremidler kan samle inn data fra elevenes arbeid, analysere dem for

læreren og eleven, og presenterer det på en lettfattelig måte. Poenget med å

bruke digitale læremidler er at de kan gi tid og anledning for læreren til å gi

hver enkelt elev tilpasset undervisning.

Det er ikke teknologien i seg selv det dreier seg om. Det handler om mennes-

ker.

8

INNHOLD

NYE MULIGHETER 6

TEKNOLOGIRÅDET 10

SEKRETARIATET 12

EN SKOLE FOR FREMTIDEN 14

Teknologirådets anbefalinger .................................................................................................. 15 Ekspertgruppens medlemmer ................................................................................................. 16

OMSORGSTEKNOLOGI OG E-HELSE 17

HELSE-EFFEKTEN ....................................................................................................................... 17

UTSTILLING OM FREMTIDENS ALDERDOM ............................................................................ 19

SIKKERHET OG PERSONVERN 20

ÅPENHET OG SIKKERHET ETTER 22. JULI ............................................................................. 20 Referansegruppe .................................................................................................................... 22

DRONER ....................................................................................................................................... 22 Militær bruk .............................................................................................................................. 22 Sivil bruk .................................................................................................................................. 23

DU BESTEMMER .......................................................................................................................... 24 Nettdebatt, ytringsfrihet og ytringsansvar ............................................................................... 24 Nettvett og personvern på urdu, somali og arabisk ................................................................ 25 Evaluering viser økt bevissthet blant elevene......................................................................... 25

BESLUTNINGER OM SIKKERHET – EN PRAKTISK GUIDE .................................................... 25

FOLKETOPPMØTER OM SIKKERHET ....................................................................................... 26

9

BÆREKRAFT OG KLIMA 27

FREMTIDENS LAKSEOPPDRETT .............................................................................................. 27 Teknologirådets anbefalinger .................................................................................................. 28 Ekspertgruppens medlemmer ................................................................................................. 28

KLIMATOPPMØTE I SKOLEN ..................................................................................................... 29

AVANSERT PRODUKSJON 31

INTERNASJONALT 33

PACITA – BEDRE TEKNOLOGIPOLITIKK ................................................................................. 35 Samarbeid over grenser.......................................................................................................... 35 Teknologirådet bistår Irland .................................................................................................... 35 teknologi og politikk ................................................................................................................. 35

FORMIDLING 2012 36

Synlighet og kommunikasjon .................................................................................................. 36 Publikasjoner ........................................................................................................................... 39 Undervisningsopplegg ............................................................................................................. 39 Åpne møter i regi av Teknologirådet ....................................................................................... 39 Utvalgte foredrag og presentasjoner ...................................................................................... 39 Nyhetsbrev .............................................................................................................................. 41 Samarbeidspartnere 2012 ...................................................................................................... 41

ÅRSREGNSKAP 43

10

TEKNOLOGIRÅDET

Siri Hatlen, tidligere adm. direktør ved Oslo Universitetssykehus, ble ny leder

av Teknologirådet 16. august 2012.

- Teknologirådet bidrar til en bred debatt om teknologiske veivalg for samfun-

net og gir viktige bidrag til regjeringens arbeid på en rekke områder. En nylig

gjennomført evaluering av rådet har belyst nytten og kvaliteten i rådets arbeid.

Rådet får en bred sammensetning som sørger for at det kan fortsette sitt ar-

beid på en god måte, sa nærings- og handelsminister Trond Giske da det nye

rådet ble presentert.

Det nye rådets representanter har bred samfunnsmessig erfaring og god tek-

nologikunnskap. Rådet har en bred kjønnsmessig, geografisk og aldersmessig

fordeling.

TEKNOLOGIRÅDET FRA 16. AUGUST 2012 TIL 14. AUGUST 2016

Frittstående konsulent Siri Hatlen (leder)

Teknologidirektør Håkon Wium Lie, Opera Software

Direktør Cecilie Mauritzen, CICERO

Leder Christine Meisingset, Bærekraftige investeringer i Storebrand

Førsteamanuensis Bent Sofus Tranøy, Høgskolen i Hedmark

Post doktor Cathrine Holst, Universitetet i Oslo ARENA senter for

europaforskning (Redaktør i Nytt Norsk Tidsskrift)

Dekan Reid Hole, Universitetet i Nordland

11

Forsker Andrew Booth, SINTEF

Direktør Odd Roger Enoksen, Andøya rakettskytefelt

Sjefsforsker Randi Haakenaasen,

Forsvarets forskningsinstitutt (gjenoppnevning)

Professor Ragnar Fjelland, Universitetet i Bergen (gjenoppnevning)

Managing director Silvija Seres, TechnoRocks (gjenoppnevning)

NTO Shahzad Asghar Rana, Microsoft (gjenoppnevning)

Professor Ola Dale, NTNU (gjenoppnevning)

Politisk rådgiver Edina Christin Ringdal,

Oslo Arbeiderpartis bystyregruppe (gjenoppnevning)

12

SEKRETARIATET

Direktør Tore Tennøe Foto: Carsten Aniksdal

Teknologirådets sekretariat holder til i Prinsensgate i Oslo sentrum og ledes av

direktør Tore Tennøe.

I 2012 har sekretariatet bestått av følgende personer:

Direktør Tore Tennøe

Kommunikasjonssjef Torgeir Knag Fylkesnes

Førstekonsulent Adele Flakke Johannessen

Prosjektleder Marianne Barland

Prosjektleder Jon Fixdal

Prosjektleder Christine Hafskjold (tom 02.03.12)

Prosjektleder Kari Laumann

Prosjektleder Hilde Lovett

Prosjektleder Åke Refsdal Moe

Prosjektleder Robindra Prabhu (fom 01.10.12)

13

Studentmedarbeider Henriette Birkelund (fom 01.10.12)

Studentmedarbeider Rémi C. F. Bredesen (fom 01.10.12)

Studentmedarbeider Christian Guttormsen (tom 31.06.12)

Studentmedarbeider Ane Hagtvedt

14

EN SKOLE FOR

FREMTIDEN

Myndigheter og skoleeiere har i de siste tiår satset mye på datamaskiner og

digital kompetanse. I dag har skolene en god digital infrastruktur. Likevel er

det gjort lite for å ta i bruk teknologien slik at det styrker læringen og frigjør

lærerens tid slik at de kan jobbe mer med undervisning og elevene.

Teknologirådets ekspertgruppe mener mulighetene som ligger i smarte digita-

le læremidler er store og bør dras nytte av i norsk skole. Læremidlenes smart-

het ligger i at de samler inn data fra elevenes arbeid, analyserer dem for lære-

ren og eleven, og presenterer det på en lettfattelig måte.

Kikora – smart og norskutviklet

Med det norskutviklede matteprogrammet

Kikora løser elevene oppgaver på nett og

får umiddelbare tilbakemeldinger på

hvordan de ligger an. På den andre siden

får læreren vite hva elevene strir med,

hvor mye og hvor lenge de jobber med

oppgavene. Programmet retter

oppgavene slik at læreren kan fokusere

på å hjelpe elevene der det trengs.

Foto: iStockphoto

Å gjøre opptak av undervisningen og legge det på nett er et annet element i

fremtidens skole. I USA er dette i ferd med å forandre måten skoledagen blir

15

organisert på. Her gjøres leksene på skolen og undervisningen hjemme – tatt

opp av læreren og lagt på nett. De kaller det for «flipped classroom» – det

omvendte klasserommet.

Den sosiale utfordringen knyttet til lekser forsvinner, og på skolen bruker

læreren tiden på å hjelpe hver enkelt elev gjennom oppgaver og læringsknei-

ker fremfor å holde foredrag ved tavla. Ved Clintondale High School utenfor

Detroit var resultatet etter 18 måneder med omvendt klasserom en halvering

av antall stryk, markant forbedring i nasjonale tester, bedre oppmøte og disi-

plin i klassen.

TEKNOLOGIRÅDETS ANBEFALINGER

Etablere en helhetlig IKT-arkitektur for skolen

Stimulere markedet for smarte digitale læremidler

Gi senter for IKT i utdanningen i oppdrag å anbefale og kvalitetssikre

digitale læremidler

Lærerutdanningen må styrke bruken av teknologi i opplæringen og sørge

for at nye lærere blir i stand til å integrere teknologi i undervisningen

Avsluttende eksamen i utvalgte fag i grunnskolen bør endres slik at det er

naturlig å bruke internett ved gjennomføringen

Konklusjonene fra prosjektet har blitt presentert på egne møter med KUF-

komiteen på Stortinget og Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, samt på flere

konferanser og møter. Det har også vært stor interesse fra media, med blant

annet et førstesideoppslag i Dagbladet.

«På dette området er det mange eksempler (…) på hvordan man ved

hjelp av nye teknologier kan snu måten man jobber på i klasserommet.»

(Kunnskapsminister Kristin Halvorsen i Stortinget, 20.11.12)

16

EKSPERTGRUPPENS MEDLEMMER

Pål André Fahlstrøm, Svensedammen skole

Bjørn Bolstad, Ringstabekk skole

Ole Erstad, Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo

Tove Hauge, Utdanningsforbundet

Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika videregående skole og grunnlegger av Del og Bruk

Kjell Atle Halvorsen, lærerutdanningen ved NTNU

Silvija Seres, Microsoft/Teknologirådet

Prosjektet har blitt ledet av Kari Laumann, Christine Hafskjold og Hilde Lo-

vett i Teknologirådets sekretariat.

17

OMSORGSTEKNOLOGI OG

E-HELSE

HELSE-EFFEKTEN

Det siste året har regjeringen adoptert mange av Teknologirådets forslag til

fornyelse av helse- og omsorgspolitikken.

I 4-årsperioden fra 2008-2012 har Teknologirådet involvert eksperter, lekfolk

og berørte parter for å gi innovative innspill til helse- og omsorgssektoren.

Omsorgsteknologi var et nærmest ukjent begrep da Teknologirådet presenter-

te rapporten «Fremtidens eldreomsorg» på Stortinget i 2009. Gjennom et

hundretalls påfølgende presentasjoner og medieoppslag har «omsorg» og

«teknologi» blitt knyttet sammen. I kjølvannet opprettet regjeringen et eget

utvalg om ”Innovasjon og omsorg”, der leder og to andre medlemmer var

hentet fra Teknologirådets ekspertgruppe. Teknologirådets anbefalinger ble

lagt til grunn for flere av utvalgets forslag.

18

Trygghetspakken var kjernepunktet i Teknologirådets anbefalinger. Tanken er

at alle eldre skal få tilbud om omsorgsteknologiske løsninger tilpasset den

enkeltes behov med tanke på å bo trygt hjemme så lenge som mulig. I den

ferske meldingen «Morgendagens omsorg» har regjeringen varslet at den vil

gi utviklingen av trygghetspakker høy prioritet. Bærum kommune har etter

modell fra Teknologirådets allerede utviklet en slik trygghetspakke for hjem-

mebasert omsorg. Teknologirådets rapport om omsorgsteknologi har også

vært en inspirasjonskilde for Omsorgslabben ved Høgskolen i Bergen og sat-

singen i Stavanger-regionen.

En offentlig helseportal med muligheter for selvbetjening og e-dialog ble fore-

slått av Teknologirådet våren 2010. Helse- og omsorgsministeren lanserte

portalen www.helsenorge.no sommeren 2011.

Elektronisk tilgang til egen pasientjournal var tema for et eget innspill fra

Teknologirådet til Stortinget i oktober 2010. Der argumenterte vi for at dette

kan gi pasienten større innsyn og kontroll over egen helse, og gjøre livet som

syk enklere. Regjeringen har fulgt opp i Meld. St. 9 (2012–2013) «Én innbyg-

ger – én journal».

Pasientenes behov for kvalitetsinformasjon på nett var det siste temaet i vårt

prosjekt «Pasient 2.0». Teknologirådets anbefalinger om mer åpenhet førte til

fornyet debatt om kvalitet i helsetjenesten våren 2011.

Alle disse punktene har nå blitt behandlet i meldingen «En innbygger – en

journal» som ble sendt til Stortinget i november 2012. Vi siterer fra sammen-

draget:

Gjennom «Min helse» på nett skal pasienter og brukere få elektronisk

tilgang til egen journal

I tillegg skal innbyggerne få tilbud om selvbetjeningsløsninger og

mulighet for elektronisk dialog med helsepersonell

Informasjon om helse- og omsorgstjenestene, som kvalitet, ventetider,

tjenestetilbud og brukererfaringer, skal gi innbyggerne mulighet til å ta

reelle valg knyttet til eget behandlingsopplegg

Tjenestene skal være tilgjengelig for innbyggerne via den nasjonale

helseportalen, helsenorge.no

19

UTSTILLING OM FREMTIDENS ALDERDOM

Det er naturlig at neste generasjon eldre og pleietrengende i en aldrende be-

folkning begynner å bekymre seg hvordan alderdommen kommer til å bli.

Spesielt når man vet at det blir færre helsearbeidere enn det vi har i dag.

Utstillingen «Klar for eldrebølgen» forteller tre historier om alderdom, med

Anne-Berit (85), Khalid (62) og Gunnar (79) i hovedrollene. De tre viser ulike

muligheter og utfordringer vi kommer til å møte når eldrebølgen kommer, og

hvordan omsorgsteknologi kan spille en rolle. Hvilke ønsker har de eldre for

fremtiden? Hvordan skal helsetjenesten møte den kommende eldrebølgen?

Teknologirådets utstilling går direkte inn i den diskusjonen og viser hvordan

teknologien kan bidra i eldreomsorgen.

Foto: Ellen Lande Gossner

Siden utstillingen ble lansert for første gang i 2009 har den besøkt og skapt

debatt på 27 forskjellige steder i landet. I 2012 har utstillingen vært på tur 5

ganger, blant annet i Røyken kommune, på Fremtidsfestivalen i Bjugn kom-

mune og jubileumsfeiring for omsorgssenteret i Risør kommune.

20

SIKKERHET OG

PERSONVERN

ÅPENHET OG SIKKERHET ETTER 22. JULI

Etter dramatiske hendelser som 22. juli 2011, er det naturlig å søke etter tiltak

som styrker samfunnets evne til å forutse, avverge og håndtere angrep. Tekno-

logi spiller en stadig viktigere rolle i slikt sikkerhetsarbeid. Siden 11. septem-

ber 2001 har den globale satsingen på samfunnssikkerhet skutt fart, og vi har i

dag helt andre midler til å beskytte samfunnet enn før. For å ta noen eksemp-

ler: Avansert datalagring og -analyse kan avdekke planer, mens sporings- og

lokaliseringssystemer, sensorteknologier, biometri, adgangskontroll og droner

utvikles for å avverge angrep.

Hvilke sikkerhetsteknologier en skal ta i bruk er derfor et viktig politisk

spørsmål, der det gjelder å ha helheten for øye. Kan vi utvikle en “forhånds-

klokskap” og en overordnet strategi som ivaretar balansen mellom sikkerhet

og åpenhet?

I løpet av året har Teknologirådet arrangert flere møter hvor åpenhet og sik-

kerhet har vært tema:

«Hvordan kan man beskytte det offentlige rom mot terror?»

I februar ble forsker Sunniva Meyer fra Transportøkonomisk institutt

invitert for å fortelle om sin forskning på terrorangrep. På møtet ble

det diskutert hvordan man kan beskytte terrormål i offentlige rom,

uten at det går på bekostning av verdier som frihet, likhet og velferd.

21

«Ungdommens politiske bruk av sosiale medier»

Forskningsleder på Institutt for Samfunnsforskning Bernard Enjolras

ble i mars invitert til Teknologirådet for å snakke om ungdommers

politiske bruk av sosiale medier, med fokus på engasjement før og et-

ter 22. juli 2011.

«Radicalization and the Internet»

I juni arrangerte Teknologirådet konferansen «Radicalization and the

Internet» sammen med Nobels Fredssenter. Hovedinnlederen på

konferansen var professor Peter Neumann, grunnlegger og leder av

the International Centre for the Study of Radicalization på King’s

College i London.

Hva kan gjøres for å motvirke ekstremisters bruk av nettet som et

redskap for radikalisering og rekruttering? Bør ekstremistisk innhold

på internett blokkeres? Må vi tåle mer på nett, eller bør loven hånd-

heves hardere? Dette var noen av spørsmålene som ble diskutert på-

konferansen, som også hadde innlegg fra PST, Forsvarets forskning-

institutt, AUF og FpU.

Professor Peter Neumann innledet på konferansen «Radicalization and the

Internet» (Foto: Johannes Granseth)

22

I november samlet Teknologirådet innledere fra 22. juli-

kommisjonens sekretariat, IBM, G4S og Palantir Technologies for å

diskutere hvordan dataanalyse og informasjonsdeling kan bidra til et

bedre politi. 22. juli-kommisjonen avdekket store mangler i politiets

evne til å koordinere og samhandle, og konkluderte med at politiet

ikke utnytter det potensialet som ligger i IKT – kan data være nøkke-

len til et kjappere, bedre og mer effektivt politi?

Prosjektgruppen har hatt møter med viktige aktører på feltet som PST og

Justisdepartementet, og har også sett på hvordan andre land bruker data i

politiarbeid, blant annet ved å besøke Innenriksministeriet i Finland og politi-

ets operasjonssentral i Madrid.

Prosjektet om sikkerhet og åpenhet etter 22. juli gjennomføres med støtte fra

Justisdepartementet og fortsetter i 2013.

REFERANSEGRUPPE

Gisle Hannemyr, Institutt for informatikk, UiO

Inger Marie Sunde, Politihøyskolen

Silvija Seres, Techno Rocks/Teknologirådet

Haakon Wium Lie, Opera/Teknologirådet

Prosjektet ledes av Hilde Lovett og Robindra Prabhu i Teknologirådets sekre-

tariat.

DRONER

Våren 2012 startet Teknologirådet sitt arbeid med droner. Prosjektet følger to

spor: bruk av droner i det militære og den stadig økende sivile bruken.

MILITÆR BRUK

I regjeringens langtidsproposisjon for forsvaret er det foreslått å gjøre det

pilotbaserte F-35-flyet til en ny hovedplattform for de kommende 40 år. I

forbindelse med Stortingets behandling av meldingen hadde Teknologirådet et

innspill om hvordan droner kan være med på å skape et mer fremtidsrettet

forsvar. I den forbindelse uttrykte Teknologirådets direktør en bekymring for

23

at Norge binder seg til en teknologisk plattform som er i ferd med å fases ut.

Dronene har åpenbare fordeler i forhold til fly med pilot:

De er lettere, kan fly fortere, manøvrere bedre, svinge krappere.

Har raskere reaksjonstid

Har brattere læringskurve enn piloter – ny intelligens og erfaring kan

deles med en programvareoppdatering

Kan koordineres med andre fly. En pilot kan styre flere.

Kan holde seg mye lengre i luften, mer enn 24timer

Teknologirådet anbefalte at norske politikere inngår avtaler som er mest mulig

fleksible og samtidig styrker forsvarets UAS-kompetanse.

SIVIL BRUK

Droner er en teknologi som i stor grad har blitt forbundet med våpen og mili-

tær bruk. Nå inntar droneteknologien også det sivile luftrom, med nye bruks-

områder. De sivile dronene er ubemannede og kan utstyres med en rekke

sensorer: kameraer som kan se detaljer på langt hold, nattsyn, sensorer som

kan lytte, lukte og måle. Høsten 2012 startet Teknologirådet sitt nye prosjekt

om sivil bruk av droner ved å arrangere seminaret «Droner som redder liv».

På seminar om droner fikk publikum se Prox Dynamics’ drone som veier kun 16 gram (Foto:

Teknologirådet )

24

Formålet med seminaret var å starte debatten om sivil bruk av droner i Norge.

Norske luftfartsmyndigheter, utviklerindustri og potensielle brukere som

politi, forskning og redningstjeneste var representert.

Kan droner styrke sikkerhet og beredskapsarbeidet i Norge? Bør de brukes i

den norske redningstjenesten? Hva er fallgruvene? Dette er problemstillinger

som vil være aktuelle fremover. Teknologirådet vil nå etablere en ekspert-

gruppe som vil fortsette dette arbeidet i 2013.

Prosjektet ledes av Åke Refsdal Moe i Teknologirådets sekretariat.

DU BESTEMMER

Du bestemmer er et undervisningsopplegg, utviklet av Teknologirådet, Senter

for IKT i Utdanningen og Datatilsynet. Opplegget tar blant annet for seg per-

sonvern, digital mobbing og kildekritikk på nett. Du bestemmer ble lansert i

2007 og er siden den gang brukt av over 600 000 norske skoleelever. Oppleg-

get er også oversatt og tilrettelagt for bruk i 16 andre land.

NETTDEBATT, YTRINGSFRIHET OG YTRINGSANSVAR

I 2012 ledet Teknologirådet arbeidet med å utvikle en ny modul for Du be-

stemmer. Modulen tar opp problemstillinger rundt debatt, ytringsfrihet og

ytringsansvar på nett. Etter 22. juli har det vært en økning i ekstreme ytringer

på nett, og en europeisk undersøkelse viser at norsk ungdom ligger på europa-

toppen når det kommer til å besøke nettsider med skadelig innhold. Etter

lansering har filmen «Trollus Netticus» mottatt pris under Fredrikstad Ani-

mation Festival.

En undersøkelse i regi av Teknologirådet viser at så mange som 69 prosent av

norske ungdommer har sett ekstreme ytringer som rasisme, trusler eller opp-

fordringer til vold på nett. Bare 14 prosent sier at de selv har varslet om slikt

innhold. Selv om et fåtall av ungdommene varsler, er hele 90 prosent enige i at

slike innlegg bør fjernes gjennom moderering.

Den nye Du bestemmer modulen om nettdebatt legger til rette for at ungdom

kan diskutere hvordan man kan forholde seg til slike ytringer, og hva man kan

gjøre selv for å skape et bedre debattklima på nett.

25

Arbeidet med den nye modulen ble ledet av prosjektleder i Teknologirådets

sekretariat Marianne Barland.

NETTVETT OG PERSONVERN PÅ URDU,

SOMALI OG ARABISK

Mange elever i norsk skole har andre morsmål

enn norsk, spesielt gjelder dette elever i Oslo-

skolen. Tall fra Utdanningsetaten i Oslo viser

at omtrent 8400 elever har urdu, somali eller

arabisk som morsmål.

Forskning viser at nest etter skolen, har foreldre en svært viktig rolle når det

gjelder å bidra til at elever blir gode og trygge nettbrukere. Det foreligger lite

informasjon om disse viktige temaene for minoritetsspråklige i Norge, og dette

ønsker Du bestemmer å gjøre noe med. Våren 2012 ble derfor undervisnings-

heftene til Du bestemmer oversatt til urdu, somali og arabisk.

EVALUERING VISER ØKT BEVISSTHET BLANT ELEVENE

I løpet av 2012 ble Du bestemmer evaluert i en masteroppgave, og resultatene

var gode. Evalueringen viser en positiv holdningsendring blant elevene som

har tatt det i bruk, samtidig som opplegget øker elevenes bevissthet om egen

nettbruk.

Evalueringen er gjennomført av lærer og masterstudent Per Myklatun, og er

en del av hans masteroppgave i IKT i læring ved høgskolen Stord/Haugesund.

Per Myklatun undersøkte i hvilken grad Du bestemmer påvirker elevene med

fokus på risikoatferd og elevenes egen kunnskap om sikker nettbruk. Evalue-

ringen viser at elevene som arbeidet med Du bestemmer hadde en signifikant

endring i alle typer risikoatferd – til det bedre. Elevene selv mente også at

opplegget styrket deres teknologiske kompetanse.

BESLUTNINGER OM SIKKERHET – EN PRAKTISK GUIDE

I Norge har hendelsene 22. juli 2011 satt fokus på sikkerhet og beredskap i

samfunnet, og vi vil trolig se en økning i sikkerhetsinvesteringer, både i det

private og offentlige. Hva kan vi gjøre for at disse investeringene skal fungere

26

på best mulig måte i samfunnet? Hvem skal involveres når slike beslutninger

skal tas? Hvordan kan man gå frem for å kunne ta gode beslutninger?

DESSI (Decision support on Security Investment) er en prosess for beslut-

ningsstøtte som tar hensyn til kompleksiteten i dagens samfunn og gir et bud

på hvordan man kan håndtere dette i praksis. Prosessen åpner opp beslut-

ningsrommet, henter innspill fra flere aktører og tar inn flere perspektiver i

beslutningsprosessen. Prosjektet er EU-finansiert og Teknologirådet er en av

fem europeiske partnere.

I 2012 ble konseptet ferdig utviklet, og i løpet av høsten ble den testet i en

østerriksk domstol i samarbeid med Justisdepartementet i Østerrike. Tekno-

logirådet er, sammen med PRIO, ansvarlig for den siste testen av prosessen,

som vil bli utført i Norge. For å gjennomføre denne testen har Teknologirådet

inngått et samarbeid med Røde Kors, og vil bruke DESSI til å vurdere hvorvidt

droner bør innføres i norsk søk- og redningstjeneste.

DESSI-prosjektet avsluttes med rapporter og en konferanse i løpet av 2013.

Prosjektet ledes av Åke Refsdal Moe i Teknologirådets sekretariat.

FOLKETOPPMØTER OM SIKKERHET

SURPRISE er et EU-finansiert prosjekt som skal undersøke holdninger til

overvåkning og personvern blant europeiske borgere. Gjennom å organisere

folketoppmøter i ni ulike land vil vanlige folk få mulighet til å diskutere, gjøre

seg opp en mening og stemme over ulike problemstillinger knyttet til overvå-

king og personvern. Prosjektet hadde oppstart i februar 2012 og har en varig-

het på tre år. Teknologirådets rolle i prosjektet er knyttet opp mot organise-

ringen av det norske folketoppmøtet.

I 2012 har prosjektgruppen kartlagt sikkerhetsutfordringer i Europa, og hvor-

dan ulike land har reagert på disse utfordringene. Dette arbeidet har lagt

grunnlaget for informasjonsmateriell og filmproduksjon som vil bli vist delta-

kerne på folketoppmøtene. Det norske folketoppmøtet vil bli avholdt i Oslo 1.

februar 2014.

Prosjektet ledes av Marianne Barland i Teknologirådets sekretariat.

27

BÆREKRAFT OG KLIMA

FREMTIDENS LAKSEOPPDRETT

Norsk oppdrettsnæring har kommet langt siden de første forsøkene på slutten

av 60-tallet. I dag er fiskeoppdrett Norges tredje største eksportnæring, og

sysselsetter om lag 20 000 mennesker. Internasjonalt er vi i front på teknologi

og utvikling, og norsk oppdrettsfisk er svært ettertraktet for sin kvalitet.

Storting og regjering vil ha en fortsatt sterk oppdrettsnæring, men understre-

ker samtidig at videre utvikling må skje innenfor bærekraftige rammer. I dag

sliter næringen med å nå dette målet – de må håndtere både rømming av fisk

og utfordringen med lakselus på en bedre måte enn i dag. Kan ny teknologi

bidra til å møte kravene om både bærekraft og videre vekst i næringen?

Dette var tema for Teknologirådets prosjekt «Fremtidens lakseoppdrett». En

grunnleggende innsikt fra prosjektet var at ingen med sikkerhet kan si hvilke

teknologier oppdrettsnæringen vil trenge for å sikre drift i tråd med bære-

kraftkriteriene, og for fortsatt å være verdensledende om 10 og 20 år.

Vi kan komme til et punkt hvor det vil være behov for et teknologisk sprang,

over til en ny grunnleggende teknologi. Lukkede oppdrettsanlegg kan være en

slik teknologi. Det vil være uheldig dersom næringen havner i en situasjon

med åpenbare behov for nye løsninger uten at det er gjort en innsats for å

forberede et slikt eventuelt teknologiskifte.

28

TEKNOLOGIRÅDETS ANBEFALINGER

For å fremtidssikre norsk oppdrettsnæring anbefalte Teknologirådets ekspert-

gruppe at videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring bør følge to spor paral-

lelt:

Ny satsing på umoden teknologi. Systematisk undersøkelse av

potensialet for lukket teknologi og andre umodne men potensielt løfterike

teknologier. Det bør være en ambisjon å teste ut 3-4 ulike konsepter med

dokumentert potensial i løpet av fem år.

Styrke videreutviklingen av eksisterende teknologi, fôrutvikling,

biologiske løsninger, bedre driftsrutiner, vaksinasjonsmetoder osv.

Prosjektet og anbefalingene har blitt presentert for politisk ledelse i Fiskeri- og

kystdepartementet og Næring- og handelsdepartementet. Stortingets næ-

ringskomité arrangerte i mai 2012 et miniseminar hvor rapporten ble presen-

tert.

«Fremtidens fiskeoppdrett» har også møtt stor interesse i fagmiljøene og

blant annet blitt presentert på Havbruks-konferansen i Stavanger og på fag-

seminar hos NIVA. Rapporten er blitt presentert i oppslag i Dagens Nærings-

liv, kronikker i flere aviser, og har blitt et referansepunkt i den pågående de-

batten om norsk oppdrettsnæring.

EKSPERTGRUPPENS MEDLEMMER

Karoline Andaur, WWF

Tor Ole Olsen, Olav Olsen AS

Geir Molvik, Cermaq

Erik Sterud, Norske Lakseelver

Harald Sveier, Lerøy Seafood Group

Trond Wiliksen, Akva Group

Ulf Winther, SINTEF fiskeri og havbruk

Åse Åtland, NIVA

Edel Elvevoll, Universitetet i Tromsø og Teknologirådet

Prosjektet ble ledet av prosjektleder i Teknologirådets sekretariat Jon Fixdal.

29

KLIMATOPPMØTE I SKOLEN

I 2012 ble klimatoppmøter gjennomført av elever over hele landet for fjerde år

på rad.

Vi fikk intense diskusjoner, hemmelige avtaler i lunsjpausen, utskjelling-

er og unnskyldninger på toppolitikernivå. Klassen synes det var veldig

kjekt og lærerikt, og elevene var flinke til å sette seg inn i rollene og ar-

gumentere for sitt lands interesser.

Louise Ognedal, lærer ved Tastaveden skole i Rogaland.

Undervisningsopplegget «Klimatoppmøte i skolen» er et rollespill hvor skole-

klasser simulerer et internasjonalt forhandlingsmøte. Gjennom å innta roller

som ulike land og organisasjoner, setter de seg inn i andres situasjon og lærer

om klimaforandringene, ulike tiltak og internasjonal politikk på området.

Skoleklassene fikk også mulighet til å lage sine egne klimaråd, som ble over-

sendt miljøvernminister Bård Vegar Solhjell før han reiste til 2012-

forhandlingene i Doha.

Foto: Bjørn Erik Larsen

30

Vi mener at Norge må være med på å kutte utslippene sine som anbefalt av FN, samtidig er

vi helt avhengig av å holde på oljeindustrien. Vi må satse på utvikling og bruk av alternative

energikilder, vindmøller i havet og på land er særlig aktuelt for oss på Vestlandet. Vi bør

også få flere til å skifte til elbiler og hybridbiler, kanskje bør sykebiler og andre offentlige

kjøretøy være en del av dette. Det ble også foreslått lover som begrenser bilkjøring, men

det tror vi blir vanskelig å gjennomføre. På det personlige plan kan vi alle bidra ved å gå

eller sykle mer, ikke bli kjørt til skolen eller trening. Alle i klassen kan også prøve å påvirke

foreldrene til å velge noe annet enn bilen.

Klimaråd fra elever ved Tastaveden skole

Klimatoppmøte i skolen har mottatt gode evalueringer fra lærere hvert år.

Elevene engasjerer seg i rollespillet, og det pedagogiske opplegget får gode

skussmål fra lærerne. I tillegg har både Miljøverndepartementet, Kunnskaps-

departementet og andre fagmiljøer gitt gode tilbakemeldinger.

Arbeidet ble utført med støtte fra Miljøverndepartementet, og ble ledet av Kari

Laumann i Teknologirådets sekretariat.

31

AVANSERT PRODUKSJON

(Foto: Flick_by CreativeTools)

Teknologi er i ferd med å endre betingelsene for industriell produksjon. Ny,

digitalisert produksjonsteknologi er raskere, billigere og mer fleksibel enn

tidligere. Teknologirådet vedtok høsten 2012 å gjennomføre et forprosjekt om

temaet «avansert produksjon».

Ny produksjonsteknologi som 3D-printere og forbedrede industriroboter gjør

det mulig å produsere mer effektivt og kundetilpasset enn tidligere. Samtidig

ønsker flere land å reversere trenden med outsourcing av produksjon til lav-

32

kostland, og på denne måten skape nye arbeidsplasser og styrke egen produk-

sjons- og designkompetanse.

26. november 2012 inviterte Teknologirådet til seminaret «3D-printing – håp

eller hype?». Seminaret var Teknologirådets første aktivitet i et forprosjekt om

avansert produksjon. Hva slags potensial har 3D-printere som teknologi? Og

hvordan kan norske virksomheter dra best mulig nytte av den? Teknologirådet

inviterte innledere fra arkitektur- og designmiljø for å diskutere mulighetene

og utfordringene ved denne nye teknologien. Etter seminaret publiserte Tek-

nologirådet «Saken forklart: 3D-printing og fremtidens industriproduksjon».

Prosjektet om avansert produksjon ble i desember fulgt opp med seminaret

«Roboter i industrien». Hvor viktig er automatisering for industriell produk-

sjon i Norge? Og er automatisering en forutsetning for vekst i norsk industri?

Innledere fra produsenter som Ekornes og Kleven industri fortalte om sine

erfaringer, og innledere fra forskningsmiljøer la frem strategiske perspektiver

på temaet.

Teknologirådet vil publisere en rapport om temaet i 2013.

Prosjektet ledes av Jon Fixdal i Teknologirådets sekretariat.

33

INTERNASJONALT

EPTA (European Parliamentary Technology Assessment) er et europeisk nett-

verk bestående av organer som Teknologirådet. Nettverket har 14 medlemmer

og 4 assosierte medlemmer. I 2012 hadde det katalonske parlamentet presi-

dentskapet. De arrangerte blant annet en konferanse i Barcelona, hvor parla-

mentarikere fra hele Europa diskuterte temaet «Personalized Medicine».

I tillegg ble det årlige Directors Meeting arrangert i Sitges. En nyvinning i

2012 var en rapport som utførlig beskriver organisering, arbeidsmåter og

fremtidsplaner hos de ulike EPTA-medlemmene.

I 2013 overtar den finske Riksdagen presidentskapet.

Teknologirådet samarbeider tett med flere av EPTA-partnerne i EU-

prosjekter. Våren 2012 besøkte sekretariatet dessuten vår amerikanske part-

ner, Government Accountability Office (GAO), i kongressen i Washington DC.

EPTAS MEDLEMMER

Scientific and Technological Options Assessment (STOA), European

Parliament

Fonden Teknologirådet, Danish Board of Technology (DBT)

Tulevaisuusvaliokunta, Committee for the Future, Finnish Parliament

Instituut Samenleving en Technologie (IST), Institute Society and

Technology, Flemish Parliament

34

Office Parlementaire d’Evaluation des Choix Scientifiques et

Technologiques (OPECST), Parliamentary Office for Evaluation of

Scientific and Technological Options, French Parliament

Büro für Technikfolgen Abschätzung beim Deutschen Bundestag (TAB),

Office of Technology Assessment at the GermanBundestag

Committee of Research and Technology Assessment (GPCTA), Greek

Parliament Parliament

Comitato per la Valutaz ione delle Scelte Scientifiche e Tecnologiche

(VAST), Committee for Science and Technology Assessment, Italian

Parliament

Rathenau Instituut, Rathenau Institute, Netherlands

Teknologirådet, Norwegian Board of Technology (NBT)

Zentrum für Technologiefolgen Abschätzung, Centre for Technology

Assessment at the Swiss Science and Technology Council (TA-SWISS)

Parliamentary Office of Science and Technology (POST), United Kingdom

Consell Assessor del Parlament sobre Ciència i Tecnologia (CAPCIT), The

Advisory Board of the Parliament of Catalonia for Science and Technology

Riksdagens utvärderings- och forskningssekretariat, The Parliamentary

evaluation and research unit, Swedish Parliament

ASSOSIERTE MEDLEMMER

Parliamentary Assembly of the Council of Europe (PACE), Strasbourg

Institut für Technikfolgen abschätzung (ITA), Institute of Technology

Assessment , Austria

Belgian Federal Science Policy Office (BELSPO) , formerly Belgian

Federal Office for Scientific,Technological and Cultural Affairs (OSTC),

Belgium

Biuro Analiz Sejmowych (BAS), The Bureau of Research, Polish

Parliament

U.S. Government Accountability Office (GAO), United States of America

35

PACITA – BEDRE TEKNOLOGIPOLITIKK

PACITA (Parliaments and Civil Society in Technology Assessment) har som

mål å forbedre og spre metoder for teknologivurdering i europeiske parlamen-

ter. Prosjektet er finansiert av EU-kommisjonen, og Teknologirådet var invol-

vert i flere aktiviteter i 2012.

SAMARBEID OVER GRENSER

I juni og november arrangerte Teknologirådet seminarer om «Cross European

Technology Assessment» i København og Karlsruhe. Møtene samlet viktige

aktører fra hele Europa, og diskuterte hvordan man kan gjennomføre samar-

beidsprosjekter på best mulig måte.

TEKNOLOGIRÅDET BISTÅR IRLAND

Teknologirådet har gjennom 2012 hatt tett kontakt med Universitetet i Cork,

som kartlegger mulighetene for å etablere et organ for teknologivurdering

knyttet til det irske parlamentet. Teknologirådet bistår med sine erfaringer og

har deltatt på flere workshoper med temaet «Expanding the TA landscape in

Europe».

TEKNOLOGI OG POLITIKK

I juni deltok Teknologirådet, sammen med to norske stortingsrepresentanter

på en europeisk konferanse for parlamentarikere i København. Konferansen,

som ble arrangert i det danske parlamentet, hadde «Knowledge-based policy-

making» som tema og samlet parlamentarikere fra hele Europa til diskusjon.

Tore Tennøe ledet sesjonen om «Lessons learned and future developments».

PACITA fortsetter i 2013, og Teknologirådet vil blant annet lede et delprosjekt

om fremtidens alderdom og omsorgsteknologi i Europa.

Prosjektet ledes av prosjektleder Marianne Barland og direktør Tore Tennøe i

Teknologirådets sekretariat.

36

FORMIDLING 2012

SYNLIGHET OG KOMMUNIKASJON

Teknologirådet jobber aktivt med kommunikasjon i alle prosjekter. Målgrup-

pene spenner fra Storting og regjering, til presse og allmennheten. I 2012 har

vi valgt å profilere spesielt tre prosjekter.

Droner er en teknologiplattform i sterk utvik-

ling, med tilsvarende behov for kunnskap om

forskjellige bruksområder og politisk hand-

lingsrom. Teknologirådet har derfor ønsket å

etablere et fundament for samfunnsdebatten

om droner i Norge gjennom ulike medieut-

spill og åpne møter.

Våren 2012 satte vi derfor fokus på hvordan

droner utfordrer regjeringens storstilte sat-

sing på jagerflyet F-35 som teknologiplatt-

form for luftforsvaret. Teknologirådets utspill

ble dekket av blant annet Dagsrevyen og fikk

flere oppslag i Dagbladet og Dagens Nærings-

liv.

Faksimile Dagbladet

37

I november lanserte vi diskusjonen om sivil bruk av droner i politi og bered-

skap i Dagsrevyen og i Teknisk ukeblad.

Tore Tennøe på Dagsrevyen

29. november

En målrettet satsing har vært «Fremtidens lakseoppdrett». Teknologirådet

har presentert prosjektet og gitt anbefalinger til både Stortinget og aktuelle

departementer, samt relevante fagmiljøer over hele landet. Ved lansering av

rapporten ble anbefalingene presentert i Dagens Næringsliv. I tillegg til kro-

nikker i tre regionale aviser, har rapporten vært omtalt i fagpresse og blitt et

referansepunkt i debatten om norsk oppdrettsnæring.

Faksimile Dagens Næringsliv

38

Teknologirådets anbefalinger om «En skole for fremtiden» ble forsideoppslag

i Dagbladet 7. juni, og fulgt opp med fyldig dekning i etterkant. I tillegg skrev

Tore Tennøe og Kari Laumann en kronikk som ble publisert i flere aviser.

Faksimile Dagbladet

Helseprosjektene til Teknologirådet er stadig aktuelle. I oktober 2012 var

omsorgsteknologi hovedtema i NRK1 «Puls», der Teknologirådets direktør

kommenterte utviklingen på området og diskuterte med statssekretær Kjell

Erik Øye i Helse- og omsorgsdepartementet.

Teknologirådets konferanse «Radicalization and the Internet» fikk oppmerk-

somhet fra flere ulike medier. Både Dagbladet, Morgenbladet, VG og nrk.no

laget saker fra konferansen. Tore Tennøe fulgte opp temaet med en kronikk i

Dagbladet i august 2012.

39

PUBLIKASJONER

En skole for fremtiden (Fra rådet til tinget)

Fra kull til grønne skoger (Fra rådet til tinget)

3D-printing (Saken forklart)

Fremtidens lakseoppdrett (Rapport)

3 utgaver av magasinet VolTA (leveranser i PACITA prosjektet)

UNDERVISNINGSOPPLEGG

Du bestemmer

o Modul om nettdebatt og ekstreme ytringer

o Oversettelse til urdu, somali og arabisk

Klimatoppmøte i skolen

ÅPNE MØTER I REGI AV TEKNOLOGIRÅDET

Hvordan kan man beskytte det offentlige rom mot terrorangrep?

(februar)

Ungdommens politiske bruk av sosiale medier (mars)

Radicalization and the Internet (juni)

Stråling: hva vet vi og hvor før var bør vi være? (september, i samarbeid

med de nasjonale forskningsetiske komiteene)

Klipp, lim og del (oktober, i samarbeid med De nasjonale forskningsetiske

komiteene)

Smart politi etter 22. juli (november)

3D-printing – håp eller hype? (november)

Droner som redder liv (november)

Roboter i industrien (desember)

UTVALGTE FOREDRAG OG PRESENTASJONER

«Fremtidens lakseoppdrett og ny teknologi» Havbrukskonferansen i

Stavanger

40

«Hvordan arbeide med forsknings- og fremsynsspørsmål?» Riksdagens

framtidsdag, Stockholm

«Fremtiden er ubemannet», Seminaret «Demokrati og terrorisme – før

og etter 22.juli» hos Datatilsynet

«En skole for fremtiden» Seminar på Stortinget i regi av Høyre og IKT-

Norge

”Den førerløse fremtiden. Droner, sivilsamfunn og sensorer i skyene”

Overvåkningsseminaret, Universitetet i Oslo

«Fremtidens lakseoppdrett» Seminar i regi av Stortingets næringskomité

«Hvor lenge bør skogen stå?» Tidsregimer i konflikt, Universitetet i Oslo

«En skole for fremtiden» Åpningsforedrag på skolelederkonferansen

«Hva skjer på teknologifronten?» Seminar i Næring- og

handelsdepartementet

«Velferdsteknologi i helse og omsorg» eHelse forum hos Helse Sør-øst

«Can technology meet the challenges of the future?» Seminar i regi av

Polyteknisk forening / Forum for utvikling og miljø

«Fremtidens lakseoppdrett og ny teknologi» Presentasjon for politisk

ledelse i Fiskeri- og kystdepartementet og Næring- og

handelsdepartementet

«Omsorg og teknologi» seminar hos Tekna

«Lessons learned and future developments» Konferanse om teknologi og

politikk i Folketinget, København

«Nettdebatt, radikalisering og ekstreme ytringer» Presentasjon for

nettverksgruppe i Oslo politidistrikt og Oslo kommune

«Expanding the TA landscape in Europe» Workshop om

teknologivurdering i Europa, University of Cork

“Technology assessment – Connecting society and technology” Workshop

om teknologivurdering i Europa, University of Cork

41

NYHETSBREV

Omtrent 1500 personer mottar Teknologirådets nyhetsbrev. 10 utgaver ble

sendt ut i 2012.

SAMARBEIDSPARTNERE 2012

De nasjonale forskningsetiske komiteene

Datatilsynet

Senter for IKT i utdanningen

Miljøverndepartementet

Miljølære

Teknisk museum / Nasjonalt medisinsk museum

Nobels Fredssenter

Universitetet i Oslo: Institutt for medier og kommunikasjon,

Sosialantropologisk institutt, Kultrans

PACITA – 15 europeiske partnere, blant annet University of Cork, The

Austrian Institute of Technology Assessment, Applied Research and

Communications Fund (Bulgaria) og Rathenau Institutt (Nederland)

DESSI – 5 europeiske partnere, blant annet Teknologirådet (Danmark),

PRIO (Norge) og Association for sociological research and consulting

(Tyskland)

SURPRISE – 11 europeiske partnere, blant annet Data Protection Agency

of Community of Madrid, European University Insitute (Italia), Swiss

centre for Technology Assessment og The Open University (Storbritannia)

42

Teknologirådets direktør Tore Tennøe innleder på konferansen «Radicalization and the

Internet» på Nobels Fredssenter (Foto: Johannes Granseth)

Paneldebatt på konferansen om radikalisering på nett. Fra venstre: Tore Tennøe, Tonje

Brenna, Himanshu Gultai og Brynjar Lia. (Foto: Johannes Granseth)

43

ÅRSREGNSKAP

2012 2011

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

Driftsinntekter

Generelle midler 7 000 000

7 000 000

Spesielle midler 2 101 956

2 317 714

Sum inntekter 9 101 956

9 317 714

Driftskostnader

Programmer 3 392 085

4 539 077

Prosjekter med ekstern delfinansiering 2 869 379

2 433 221

Administrasjons- og felleskostnader 2 214 737

1 873 217

Sum driftskostnader 8 476 201

8 845 515

DRIFTSRESULTAT

625 755

(472 199)

44

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Finansinntekter

Renteinntekter 1 708 1894

Finansinntekter 334 42

Sum finansinntekter (2 418) 1936

Finanskostnader

Rentekostnader 782

289

Andre finanskostnader 3 679

6

Sum finanskostnader 4 460

295

NETTO FINANSPOSTER (2 418)

1 641

ÅRSRESULTAT

623 337

(473 840)

OVERFØRINGER

Overføringer annen egenkapital 623 337

(473 840)

SUM OVERFØRINGER 623 337

(473 840)

45

2012 2011

EIENDELER

Omløpsmidler

Kundefordringer 80 243

224 164

Andre fordringer 3 353 626

2 272 306

Bankinnskudd, kontanter o.l. 218 825

625 835

Sum omløpsmidler 3 652 694

3 122 306

SUM EIENDELER 3 716 764

3 122 306

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital 932 484

309 147

Sum opptjent egenkapital 932 484

(309 147)

Sum egenkapital 932 484

(309 147)

Gjeld

Kortsiktig gjeld

Bevilgninger 1 211 866

1 276 162

Leverandørgjeld 545 458

586 484

Skyldig offentlige avgifter 486 974

441 404

Annen kortsiktig gjeld 539 982

509 108

Sum kortsiktig gjeld 2 784 280

2 813 158

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 3 716 764

3 122 306

46