1

TBS, NTNU NMD 2009

MARINE MÅLESERIER 1963 - 2009

Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010

2

TBS, NTNU NMD 2009

Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste og syvende dypeste fjord. Fra Steinkjær til utløpet er det 13 mil.

Den har også den største marine arts-diversiteten blant norske fjorder.

Den er svært grundig studert med hensyn til hydrografi og biologi.

3

TBS, NTNU NMD 2009

Trondheimsfjorden ligger ved ”Riksveg 1” og har regulære årlige innstrømninger vann av atlantisk opprinnelse og av kyststrømvann.

4

TBS, NTNU NMD 2009

Atlanterhavsvann kan presse påutenfra og skvulpe over terskleneinnover i fjorden. Dette vanner ersalt og tungt og danner bunnvann.Bunnvannsutskifting skjer vanlig-vis ved innstrømninger om våren(atlantisk vann) og høsten (kystvann).

Trondheimsfjorden hartre hovedbassengseparert av terskler vedAgdenes, Tautra ogSkarnsundet.

5

TBS, NTNU NMD 2009

Det generelle strømsystemet i ytre Trondheimsfjord

Fløende sjø Fellende sjø

6

TBS, NTNU NMD 2009

FF ”Harry Borthen I”(1962 – 2006)

FF ”Gunnerus” (2006 - )

7

TBS, NTNU NMD 2009

8

TBS, NTNU NMD 2009

ROV ”Minerva”

”Sea Bird” hydrografi-sonde

”Gunnerus” utrustning

Utrustning for øvrig bl.a.:Dieselelektrisk maskineriBaugtrusterDynamisk posisjoneringOlex kartmaskinMultistråle ekkoloddDoppler strømmålerBunn- og pelagisk trålFangstsensor utstyr

9

"Gunnerus" tar inn reke-trålen etter et hal på 100 m dyp i Verrasundet i indre Trondheimsfjord.

Gunnerus” har bunntrål og pelagisk trål

10

TBS, NTNU NMD 2009

En fiskeribiologisk og genetisk overvåkningsserie ble startet I 1976(J. Mork). Serien inkluderer genetiske studier og beregninger av relativ årsklassestyrke for torskestammen i Trondheimsfjorden.

11

TBS, NTNU NMD 2009

Clip from Excel spreadsheet with biologic and genetic fish data

12

TBS, NTNU NMD 2009

Ved ervervelsen av FF ”Harry Borthen I” i

1962 ble TBS i stand til å vedlikeholde en

omfattende og rutinemessig hydrografiserie

på 3 faste stasjoner i Trondheimsfjorden.

Denne ble koblet til en tilhørende innsamling

av plante- og planteplankton.

13

TBS, NTNU NMD 2009

Teknisk ansvarlig for innhenting, opparbeiding og kvalitetssikring av hydrografiseriene:

Overingeniør Kjersti Andresen, TBS

14

Hydrografi i Trondheimsfjorden

1963-2008

Hvor, hva, når og hvordan

Ved Kjersti Andresen

15

HydrografistasjonerHydrografistasjoner i Trondheimsfjordeni Trondheimsfjorden

16

F/F ”Harry Borthen I”F/F ”Harry Borthen I”

17

Hva er målt, samlet inn

• Temperatur

• Klorinitet, Konduktivitet

• Oppløst oksygen ml /l

• Seccidyp

• Planteplankton

• Zooplankton

18

TemperaturTemperatur

Frem til august 1996Temperatur måles med 2 vendetermo-metre (F.Gohla, Kiel)montert på Nansen vendevannhentere.

Fra september 1996Sea Bird-CTD-rigg

Beregning korrigert snitt-temperatur etter ligning (Siedler 1968) og korrek-sjoner som følger med termometerene eller software i CTD-rigg.

19

KonduktivitetKonduktivitet1976 - mars 1993 Konduktivitet med CSIRO Inductively coupled salinometer

April 1993 – aug1996Konduktivitet med Autosal 8400A

September 1996 Sea Bird-CTD-rigg

Beregning: Saltholdighet ut fra konduktivitet etter ligning UNESCO 1981a

20

Saltholdighet (S)Saltholdighet (S)

Kan beregnes ut fra • Konduktivitet• Titrering av klorinitet etter Mohr-Knudsen metode• Brytningsindeks (refraktometer)• Tetthet (areometer)

(Saltholdighet (S) benevnes psu og er ubenevnt)

21

Klorinitet Klorinitet

1963 -1976: Titerering av klorinitet etter Mohr-Knudsens metode

BeregningS% = 0.03+1.8050 Cl%

22

Sigma-t (tetthet)Sigma-t (tetthet)

Tettheten beregnes ut fra temperatur og

saltholdighet (Millero and Poisson 1981)

23

Oppløst oksygenOppløst oksygen

1963- Winklers metode

Red-oks titrering, utført ombord

Beregning

Støkiometrisk ligning

ml oksygen/liter ved standard trykk og

temperatur

24

Temperatur Røberg 400meter

25

Temperatur Røberg 2 meter

26

33.0

33.5

34.0

34.5

35.0

35.5

36.0

SA

LT

HO

LD

IGH

ET

røberg500 m

røberg400 m

ytterøy400m

Beitstad230m

Beitstad200m

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005

Saltholdighet tre hydrografistasjonerSaltholdighet tre hydrografistasjoner

27

OksygenmetningOksygenmetning

• Løsligheten av oksygen som funksjon av salinitet og temperatur beregnes ut fra ligning gitt av Millero (UNESCO 1973)

• Oksygenmetnings% beregnes ut fra oksygen målt og løsligheten av oksygen ved målt temperatur og saltholdighet

28

OO22 –metning på St 15, Røberg 2 meter –metning på St 15, Røberg 2 meter

29

OO22 -metning-metning i dypvanneti dypvannet på tre stasjonerpå tre stasjoner

30

Secchi-skive for måling av”siktedyp”Secchi-skive for måling av”siktedyp”(lysgjennomtrengelighet, turbiditet)(lysgjennomtrengelighet, turbiditet)

31

TBS, NTNU NMD 2009

32

TBS, NTNU NMD 2009

33

TBS, NTNU NMD 2009

34

TBS, NTNU NMD 2009

THANKS FOR YOUR ATTENTION!THANKS FOR YOUR ATTENTION!

35

TBS, NTNU NMD 2009

36

TBS, NTNU NMD 2009