Den tyske regjeringen vil ha 1 million elbiler på veiene innen 2020. – Vårt mål er å gjøre Tyskland til markedsleder innen elektriske biler, sa finansminister Karl-Theodor zu Guttenberg da planene ble kunngjort onsdag.

Tysklandvil ha elbiler

6 TORSDAG20. AUGUST 2009

Sommer:Slår værvarselet til, er det gode muligheter for et bad de to nærmeste dagene.

Sommer og sol på torsdag og fredagsynke litt. Kristiansund og Surnadal skal da på dagtid få 19 grader, mens Sunndal skal få 18 grader. Som på torsdag, meldes det nedbør om kvelden.

bør.Også i Sunndal blir det godt

og varmt. Her melder Yr 25 grader på dagtid og 26 grader om kvelden.

I Kristiansund er varselet for torsdag 20 grader på dagtid og 25 grader om kvelden. Også her meldes det nedbør.

Fredag skal temperaturene

SOMMEREN er så langt fra over. Slår værvarselet på Yr til, blir det mellom 19 og 25 grader på Nordmøre torsdag og fredag.Varmest skal det bli i Surnadal torsdag. Her varsler Yr 24 gra-der og sol på dagtid og hele 27 grader om kvelden. Men da kan man også regne med ned-

Dyrker taresom biodrivstoffTRONDHEIM: Dyrking av tare som biodrivstoff kan bli en ny stor havb-ruksmulighet.

mener Skjermo og har vår lang strakte gunstige kyst i tankene.

På verdensbasis dyrkes tare hovedsakelig til matformål, og den leveres hovedsakelig fersk. Alginat er et annet bruksom-råde.

Forskerne forteller til Tidens Krav at i dag dyrkes tare hovedsakelig på horisontale tau i vannsøylen. På overflaten ser det ut som et skjellanlegg.

Potensial � På verdensbasis er det rundt 15 millioner tonn havplanter med en anslått markedsverdi på 30 milliarder norske kroner. Av rundt 200 arter som dyrkes er japansk tare (Saccharina japonica) den viktigste enkeltarten med en produksjon på over 4,6 millio-ner tonn. Til sammenligning ble det i 2007 produsert 737.000 tonn laks i Norge.

Det høstes årlig mellom 130.000 og 200.000 tonn tang og tare her til lands.

ROALD SEVALDSENroald.sevaldsen@tk.no

Det tror forsker og utflytta surnadaling, Jorunn Skjermo, som har oppløftende forsøk med taredyrking gående ved Tjeldbergodden.

– Taren vokser veldig fort, 2 centimeter om dagen på det meste. Den lengste taren er over 2 meter lang, forteller forskeren ved Sintef.

Sammen med kollega Silje Forbord driver hun forsøk med taredyrking som biodrivstoff.

– Det gjør vi for at verden skal slippe å bruke matjord til å dyrke råstoff til bioetanol og biodiesel. Tare som biodrivst-off reduserer bruken av fossilt brensel, og den binder CO2 når den vokser, opplyser Skjermo.

Oppløftende � Forsøket som nærmer seg slutten, viser gode resultater. Av ett tonn tør-ket tare får forskerne 250 liter biodrivstoff.

– Dette gir perspektiver,

Tar avmed tare

Suppe: Fylkesordfører Olav Bratland (H) serverte fiskesuppe til fylkespolitiker Jorunn E. Kirketug (Ap) fra Sogn og Fjordane.

Oppdrettsansvar fra nyttårmunen som skal gi tillatelser innen akvakultur, skolekvoter, taretråling og seljakt for å nev-ne noen områder. Dette betyr at vi må styrke bemanningen for å kunne ivareta de nye opp-gavene, sier Bratland.

Staten har bevilget 18 millio-ner kroner for å sette fylkene i stand til å overta ansvaret som til nå har vært ivaretatt av Fiskeridirektoratet regionalt.

drettsfylke. – Oppdrettsnæringen betyr

svært mye for oss. Dette er ei næring med store utfordringer som krever kunnskap, forsk-ning og finansiering, sier San-dal.

– Det er også viktig at vi har en best mulig kjennskap til en næring som vi overtar forvalt-ningsansvaret for fra årsskif-tet. Fra da av er det fylkeskom-

FYLKESORDFØRER Olav Bratland (H) var travelt opp-tatt med å servere fiskesuppe til sultne besøkende og andre på Vestlandsstanden i går. Suppa var god den, for da klok-ka slo tolv, var panna tom.

Sammen med kollega Nils R. Sandal fra nabofylket i sør var Møres fremste ombudsmann på plass på Nidarø, som seg hør og bør landets største opp-

– Drømmedama vår

Møteplass: Fiskefôrselger Lisbeth Ingebrigtsen hos Skretting er ei populær dame hos settefiskprodusentene Agnar Jakobsen og Inger Brækkan fra Otterøya.

Norge, Finnland og Sverige ved spesiallinja til fabrikken i Kristvika.

fisk.Skretting Averøy produserer

alt ferskvannsfôr til kunder i

LISBETH INGEBRIGTSENer ei populær dame blant sett-efiskprodusenter.

– Ho e drømmedama vår, utbrøt settefiskprodusenten Agnar Jakobsen da han støtte sammen med ferskvannsfôr-dama til Skretting på messa i går.

– Og jeg har funnet drømme-jobben min, returnerte fôrsel-geren kjapt tilbake til den smi-lende nordtrønderen.

Ingebrigtsen er i Trondheim for å treffe og pleie kundemas-sen.

– Selv om vi ikke har stand på messa i år, er det viktig å være her og møte folk. Vi arrangerer treff på kveldstid og skal blant annet ha møte sammen med Marin Harvest i morgen kveld, for øvrig en av våre største kunder, forteller kvinnen som opplever stor etterspørsel etter fôr til sette-

Populær: Einar Kristian (fra venstre), Einar Birger og Bård Vaagland med den eneste not-vaskeren på messa.

Populær vaskemaskin

sønnene alene tilbake på Nid-arø med vaskemaskina til opp-dretterne.

Far og sønner Einar Birger, Einar Kristian og Bård Vaagl-and er på plass på Nidarø. Besøket har vært bra på mes-sas andre dag.

– Notvaskeren har vært med siden vi lanserte den på fiske-rimessa for 23 år siden. Da var vi alene på markedet. På opp-drettsmessa året etter var det 12 – 13 andre som stilte med vaskemaskin. Noen var rene plagiat, forteller Einar Birger Vaagland.

På Aqua Nor 2009 er han og

NOTVASKEREN fra Halsa har ikke forandret seg mye siden den første ble lansert på fiskerimessa i Trondheim i 1986. Den er bare blitt større.

Mye større. Trommelen er økt fra 5 til 60 kubikkmeter. Vaskemaskina har est ut etter hvert som oppdrettsnota har blitt større.

Den gang håndterte to mann laksenota når den skulle vas-kes og renses. Nå må det maskinkraft til for å få nota inn og ut av trommelen.

Trives: Kinesiske Sunnie Shang fra China og Mantija Pateepsut fra Thailand i Ava Group syntes det var trivelig i Trondheim.

Internasjonaltne oppdrett slik det praktisert i dag gjennom tre tiår. Dagen teknologi kan ha nådd grensen for sin anvendelse og nye løs-ninger må finnes.

Årets oppdrettsmesse foku-serer derfor på de utforringer oppdrettsforskningen står overfor i dag.

DET ER 30 år siden den første oppdrettsmessa ble holdt i Trondheim. En rekke fiskero-ppdrettere, forskere, og utstil-lere fra mer enn 50 nasjoner er samlet på Nidarø for å finne nye veier.

Forskning har lagt grunn-laget for utviklingen av moder-