Nr 3 2012

Åarjelsaemien gærhkoeplaerieSørsamisk kirkebladSydsamiskt kyrkoblad

Äntligen samiskt centrum Side 2 | Satsar på urfolk Side 4

Historiske konfirmanter

Side 2

2

”Vi er historiske”Det første konfirmant-kullet har nå gjennomført samisk konfirmant-opplegg i Norge. Fire konfirmanterknelte ved alteret i Værnes kirke søndag 12. august 2012. De har gjennomført to helgesamlinger og en uke leir-opphold.

Nå har man også på norsk side fått et egetkonfirmantopplegg for samiske ungdom-mer. I Sverige har det i en årrekke vært muligå bli konfirmert etter deltakelse på ”samisktkonfirmandläger”.

– Vi er historiske, sa konfirmantene vedflere anledninger da de var samlet til denavsluttende leiren på Teveltunet i Meråker.Vi kan vel få pizza i kveld, for vi er historiskekonfirmanter!

Argumentet ”historisk” ble for resten bruktflere ganger og i liknende tilfeller. Fire kon-firmanter knelte ned ved alteret i Værneskirke søndag 12. august. De var de første kon-firmantene i Norge som fulgte et samisk kon-firmantopplegg som endte opp med konfir-masjons-gudstjeneste.

HARDT ARBEIDMandag kveld, 7. august, var det oppmøteog innkvartering for konfirmanter ogledere på leirstedet hvor de skulle være framtil søndagen og konfirmasjonsgudstjenes-ten.

Det skulle bli en uke med hardt arbeid ogmange fine opplevelser. De tre førstedagene var det undervisning fra kl 9 til kl 17.

Det måtte til for å få tatt opp de mange vik-tige emnene.

HØYT UNDER HIMMELENDet ble også tid til opplevelser utenom detvanlige. Konfirmanter og ledere fikk seileetter en stål-line fra en berghylle til enannen. Det ble et høyt svev langt over bak-ken og nær himmelen.

– Vi sender Monica først, for hun er lederi Samisk menighet, foreslo en av konfir-mantene.

Alle var enige i at det var et godt forslag –alle utenom én: Monica. Alle som kom overtil den andre siden etter det første luftigesvevet, så lettet og glade ut og var mindrenervøse før de to siste linene.

TEKST OG FOTO: BIERNA LEINE BIENTIE

Fra venstre: Ane Maren Sesseng Nordfjell,Peder Kristian Bientie Aasvold, Hilje KristofferJåma og Alf Roger Sesseng Nordfjell får engjennomgang av det som skal skje under guds-tjenesten av Ole Thomas Bientie Reiten.

Äntligen samiskt resurscentrumFrån första september ärHärnösands stifts samiskaresurs- och utvecklings-centrum i funktion medprästen Gabrielle Jakobssonsom handläggare.

Det nya centret lokaliseras tillVästra Storsjöbygdens försam-ling och har sitt kontor vid pas-torsexpeditionen i Mörsil.

I likhet med tidigare startadecentra för sverigefinskt och förteckenspråkigt arbete, i Sundsvallrespektive Härnösand, är centreti Mörsil ett samarbete mellanstiftet och församlingen.

Gabrielle Jacobsson, som harvuxit upp i västra Jämtland ochi nära kontakt med samer, har

just gjort sitt år som pastorsad-junkt i församlingen. Honarbetar från första septemberhalvtid med samiskt kyrkolivoch halvtid med ett lokalt pro-jekt inriktat på barn och unga.

Under det första året somsamisk handläggare kommerganska mycket av Gabrielles tidatt gå åt till det samiska konfir-mandlägret 2013, då förlagt tillHärnösands stift.

Hon ska också gå en intensiv-kurs i sydsamiska med särskildinriktning på ”kyrkspråk”. Dentid som är disponibel därutöverkommer att gå åt till att lärakänna arbetsområdet, tillsamarbete med stiftets samiskareferensgrupp, till information,rekrytering, utbildning etc.

STÖD FRÅN STIFTSKANSLIETVid stiftskansliet i Härnösandefterträds Urban Engvall somsamordnare för stiftets flersprå-

kiga arbete första oktober av biskopsadjunkten Mia Ödmark.Hon kommer att ha ett närasamarbete med Gabrielle.

Likaså fungerar Kicki Åker-lund vid stiftskansliet som en viktig resurs i det samiskaarbetet liksom i stiftets sverige-finska och teckenspråkigaarbete.

URBAN ENGVALL

Monica Kappfjell har flott utsyn der hunhenger høyt over Helen Jönsson og AneMaren Sesseng Nordfjell i båten.

FOTO: KENT LIVENDAHL

Gabrielle Jacobsson är från ochmed september handläggare förHärnösands stifts samiska arbete.

DaerpiesDierie

Gieres almetjh!

Första sidan:Samisk konfirmasjon i Værnes kirke søndag 12. august 2012.Sittende fremst: Ane Maren Sesseng Nordfjell, sittende fravenstre: Peder Kristian Bientie Aasvold og Alf Roger Sess-eng Nordfjell; stående fra venstre: Toamma Bientie, BiernaLeine Bientie, Hilje Kristoffer Jåma og Bertil Jönsson.

Orre saernieh: NyheterGieries almetjh!: Kära läsare!Noere almetjh: Barn, ungdomGuvvie: PorträttDoen jïh daan bïjre: Lite av varje

Guktie ussjedem: Hur jag tänkerÅssjalommesh: Tankar, andaktGie jïh gusnie årroeminie: Vem och varKultuvre: Kultur

Samiska vinjetter i Daerpies Dierie

3

Saemien gærhkoeraerie / Samisk kir-keråd flytter fra det kirkelige makt-senteret i Oslo til et samisk område.

Jeg tror det var en riktig beslutningå flytte sekretariatet for Saemiengærhkoeraerie (SGR) fra Oslo tilTromsø. Det må være rett at det orga-net som skal legge til rette for samiskkirkeliv, også er nær områdene derstorparten av samene i Norge levereller i det minste i et samisk område.Selv om det bor mange samer i Oslo,vil man ikke kalle det et ”samiskområde”.

Det var mange som hadde håpet atkansliet til Samiska rådet i Svenskakyrkan skulle forbli i et samiskområde og ikke plasseres i Uppsala.Men slik ble det ikke. Kansliet somtilsvarer det norske ordet sekretariat,ble flyttet fra Funäsdalen til Uppsala.Da Karin Rensberg Ripa var leder,hadde hun kontoret der hun bodde, iFunäsdalen. Da hun sluttet i fjor,avgjorde Kyrkostyrelsen at kontoretskulle flyttes til Uppsala som erhovedsete for Svenska kyrkan.

Selvfølgelig er det mange gode

argumenter for at sekretariatene skalvære plassert i Oslo og Uppsala derDen norske kirke og Svenska kyrkanhar sine hovedkontorer. Der leggesplanene og der tas mange viktigeavgjørelser for kirkens liv. Derfra sty-res også mye av økonomien.

SGR har nå flyttet til Tromsø ognærmere det folket organet skaltjene. SGR vil nå i større grad bli opp-fattet som et samisk-kirkelig organmed strek under ”samisk”.

På sørsamisk hold har man en vissengstelse og bekymring for at lokali-

seringen til et nordsamisk område vilgjøre SGR til et nordsamisk kirkeråd.Tiden vil vise om det er grunn til enslik bekymring. Vi i sørsamiskområde får være flittige til minneSGR om at det finnes sørsamer iSameland. Det samme gjelder folketi lulesamisk område.

BIERNA LEINE BIENTIE

Nærmere folket

Nu ska Svenska kyrkan satsa stort påarbetet med språkliga minoriteteroch urfolk. Det framgår av artikel påsidan 4.

Samtidigt som kyrkostyrelsen tagitdetta beslut har man antagit en radmålsättningar för det flerspråkigaarbetet. De följer den tidigare pre-senterade utredningen En flerspråkigkyrka.

De mål man nu beslutat om gällerden nationella nivån. Men kyrkosty-relsen rekommenderar samtidigt stiftoch församlingar att anta mål förarbetet på sina respektive nivåer.

Här finns nu en under lång tid pro-cessad och till slut överenskommengrund för kyrkans djupare engage-mang i och för de många människorsom har en annan språklig och kultu-rell bakgrund än den ”vanliga”svenska.

De här allmänna och välformule-rade målen ska göra skillnad, är detmeningen. I hög grad är det kyrkansanställda och förtroendevalda sombehöver inse att flerspråkighet ochurfolksfrågor hör till deras normalaansvar.

Men i ändå högre grad är det kyr-kans medlemmar, bland andra alla demedlemmar som är samer, som behö-ver driva på, inspirera, dela med sig,ställa krav.

Nästa år är det kyrkoval till Svenskakyrkans beslutande organ på allanivåer. Vi borde kunna räkna med attfrågor om urfolk och flerspråkighetfår en framträdande plats i valrörel-sen?

URBAN ENGVALL

Rätt tid för urfolksfrågor”Etnisk diskriminering somutfordring for samisk kirkeliv”,var hovedtema på Samisk kirke-livskonferanse i Tromsø nylig.

En av foreleserne var KetilLenert Hansen, Senter forsamisk helseforskning. Hanviste til en stor helseunder-søkelse blant samer i Norge.Spørsmål om folks opplevelserav mobbing og diskrimineringinngikk. Hele 10 prosent haddeopplevd å bli diskriminert,mange av dem med symptomerpå psykiske helseproblemer. Detvar særlig kvinner utenfor for-valtningsområdene for samiskspråk, som hadde opplevd diskri-minering.

Folk liker å tenke at det ikkefinnes rasisme i Norge. I fjorkom det opp en debatt om same-hetsing som en velkjent form for

humor. Den viser hvor intolerantet samfunn kan være, sa KariHelene Partapuoli, Antirasistisksenter.

I gitte situasjoner kan skjultrasisme komme til overflaten.Det skjedde da mange samerreagerte på at Tromsø by villetrekke tilbake søknaden om å blien tospråklig kommune. Desamene som stod fram i media,ble utsatt for sjikane og mangestygge angrep, fortalte HanneKristine Svinsås Magga. Hun såogså på nært hold hvordan barnareagerte.

Tore Johnsen, Saemien Gærhkoeraerie, avsluttet medsitt foredrag om å være kirke imøte med etniske spenninger.Han holdt fram visjonen omlikeverd.

BIERNA LEINE BIENTIE

Etnisk diskriminering

4

Kyrkostyrelsen beslutadenyligen om en rad åtgärderför att främja och utveckladet flerspråkiga arbetetinom Svenska kyrkan.

Beslutet innebär att målsätt-ningarna för den nationellanivåns ansvar i frågor som rörspråkliga minoriteter och urfol-ket samerna förtydligas. Stiftenoch församlingarna rekommen-deras också att anta ett antalmålsättningar för det flersprå-kiga arbetet.

Kyrkokansliet ska under åren2013-2015 särskilt stödja det fler-språkiga arbetet i stift och för-samlingar. Syftet är att på ettbättre sätt inkludera och synlig-göra samer, sverigefinnar, torne-dalingar, romer och tecken-språkiga i Svenska kyrkans verk-samhet.

ÖKA KUNSKAPENDet handlar bland annat om attöka kunskapen och medveten-heten om språkliga minoriteteroch urfolket samerna och derasrättigheter och förutsättningarsamt bidra med verktyg som un-derlättar det flerspråkiga arbe-tet.

Ett treårigt pilotprojekt skagenomföras i samarbete medutvalda stift för att vidareut-veckla arbetssättet, och särskiltfokus kommer att läggas på dia-

konalt arbete och verksamhetbland barn och unga.

URFOLKSFRÅGOR UTVECKLASSvenska kyrkans arbete medurfolksfrågor ska också utveck-las. Inom ramen för den förso-ningsprocess som pågår medsamerna ska dokumentation avkyrkans övergrepp mot samerna

i historisk tid samlas in liksomsamiska vittnesbörd om senaretiders övergrepp.

Det handlar bland annat omerfarenheter från den nomad-skola som kyrkan under lång tidvar huvudman för.

Svenska kyrkan ska även vida-reutveckla sitt förhållningssätti urfolksfrågor och lyfta fram

samisk andlighet som någotberikande. Insatser ska ocksågöras för att öka användningenav samiska i gudstjänstlivet.

Resultatet ska återrapporterastill kyrkostyrelsen under 2015.

Källa: Svenska kyrkanBearbetning: Urban Engvall

Svenska kyrkan satsar på minoritets-och urfolksfrågor

Dam programmem maahtahinternettesne gaavnedh jïh dovdatamaskinese åadtjodh. Ael-hkie dïhte. Ohtsedh daam adres-sem: www.divvun.no.

Desnie tjaalasovveme guktieedtjh darjodh gosse edtjh damprogrammem åadtjodh jïhutnedh.

Gosse edtjh åarjelsaemien gïe-lesne tjaeledh, dellie tjoerh ”slo-vakisk” veeljedh.

Aellieh bååhperh gosse tjaalahverbh, voestes klassesne, prete-ritumesne. Dellie rööpses gïe-vege vååjnoe gosse tjaalah ”buv-viejim” (buvvedh I) vuj ”bijrie-jim” (bijredh I). Jïh muvhth baa-koeh mah Lajla Mattsson Mag-gan baakoegærjesne, ovnohkensdivvun-programmese leah.

Programme badth stoerre vie-hkine!

BIERNA LEINE BIENTIE

Samisk mässa i Uppsala domkyrka med Tuulikki Koivunen Bylund, biskop i Härnösands stift.

FOTO: JOSEFINE CASTERYD IKON

Sørsamisk retteprogramGratis retteprogram for sørsamisk språk finnes på nettet, påadressen www.divvun.no.

Der finnes beskrivelse for hvordan man laster programmetned til både Windowsmaskiner og MacOs-maskiner og dettefungerer bra sammen med for eksempel skriveprogrammetWord.

Enkelte små mangler og feil finnes ennå. En må ikke bli over-rasket om det kommer en feilmelding når man skriver et verb,klasse I, i preteritum.

Retteprogrammet er til god hjelp!

Viehkie staaran tjaeledhDataprogramme mij viehkehte staaran tjaeledh, gååvnese.

Rett til bruk av mark og svenskeog norske myndighetersbehandling av samepolitiskespørsmål gjennom historien varnoen av temaene ved midtsom-merseminaret i Røyrvik i juni.

I år var det andre året på rad at Røyr-vik kommune arrangerer midtsom-merseminar om samiske spørsmål.

– Artig å se at så mange viser inte-resse, sier kultur- og museumsleder ikommunen, Anne Bjørg Svestad.

Ideen om å arrangere seminarspringer blant annet ut i fra et prosjektsom ble opprettet i kommunen for treår siden, om utvikling av sørsamiskspråk og kultur. Prosjektperioden ernå over, men de ansvarlige i kommu-nen håper å gjøre midtsommersemi-naret til et fast årlig arrangement.

– Sørsamisk språk er et spesielt vik-tig fokus for oss, og vi håper å kunnefortsette arbeidet framover og blantannet holde seminar også neste år, sierAnne Bjørg Svestad.

TO I ENSalen i samfunnshuset i Røyrvik erfullsatt av alle typer interesserte,både tilreisende og fastboende.Temaene som foredragsholderne taropp er relevante for alle sambyg-dinger, uavhengig om man er foreksempel reindriftssame eller gård-bruker.

– Oppi her er vi to i én. Spørsmålom distriktspolitikk, historie og na-

turvern tror jeg er interessante bådefor samen og bonden, kommentererbonde og vara-ordfører i kommunenLiv Tømmermo-Reitan.

Denne torsdagen før midtsommerhar da også lokket til seg folk fra allekanter, både samer og ikke-samer.Og det er heller ingen tilfeldighet atseminaret har blitt lagt til akkuratdenne dagen.

– Vi ville at det skulle passe medmidtsommerhelgen i Ankarede, slikat folk som er på tur dit skal kunnestoppe her i Røyrvik, forklarer Sves-tad. Hun synes det er gøy å se at såmange har dukket opp i dag ogunderstreker at alle skal føle seg vel-kommen.

– Og så håper jeg vi får inn mange

gode forslag til tema for neste årsseminar, oppfordrer hun.

SUBJEKTIVE RETTIGHETEREtter åpningstale fra ordfører i Røyr-vik kommune, Arnt Mikkelsen, star-tet Mattias Åhrén seminaret med etforedrag om sørsamers landrettighe-ter. Han har selv vokst opp i en svensksameby og har doktorert i rettsviten-skap ved universitetet i Tromsø.

Hans fokus er urfolksrettigheter,blant annet gjennom å se på defini-sjonene av begreper som ”bruksrett”og ”eiendomsrett”. Historisk sett harnorske og svenske myndigheter defi-nert disse spørsmålene ut ifra jord- ogskogbruk, og som resultat harsamiske rettigheter blitt overkjørt.

– Hvordan myndigheter har defi-

nert og behandlet saker om eien-domsrett, baserer seg på subjektivebetraktninger tatt fra jordbruket.Man har dømt som om reinen er eiku, argumenterer Åhrén.

DISKRIMINERINGProblemet med dette i praksis er atdet har vært tilnærmet umulig forsamer å opparbeide seg eiendoms-rett på land, siden reindrift ogsamers rettigheter som urfolk ikkehar vært med i myndighetenes reg-nestykke i utgangspunktet.

– Før tenkte man ”lik rett blantlike”. De siste 10-15 årene har detteimidlertid forandret seg til ”ulik rettblant ulike”, men det er likevel etstykke å gå i arbeidet med å få sluttpå diskriminering av urfolk og deresrettigheter, kommenterer Åhrén.

Han understreker at det er viktigfor reineiere selv å gjøre seg kjentmed historien og hvordan myndig-heter idag behandler slike spørsmål,slik at man kan motarbeide diskri-minering. Samtidig tror Åhrén deter fordelaktig å se framover.

– Selv om det gjennom historienhar blitt begått masse urett motsamer, må man ikke grave seg ned idet, insisterer han. Läs om sydsamernas utmarksrättig-heter på: www.svenskakyrkan.se/harnosandsstift/samiskt

TEKST OG FOTO: LINA SOLVOR JØNSSON

5

Orre saernieh

David Jonasson lea tjaalemeveerbi bïjre: ”Åarjelsaemien ov-agkusatijvh jïh kausatijve mol-sedimmie” gosse dæjman edtjiTromsø universiteetesne maaster-tjaalegem tjaeledh.

Aalkovisnie David tjaala satnesæjhta ov-agkusatijve veerbi bïjretjaeledh. Tsoepkenidh, gaahpanidhjïh bæjjanidh leah dagkerh baakoeh.Vaenie tjaalasovveme dagkerh veerbibïjre.

Dah veerbh vuesiehtieh man jïj-njh joekehts baakoeh åarjelsaemiengïelesne gååvnesieh.

– Gosse manne eelkim åarjel-saemien gïelem lohkedh, dah seer-kemegietjieh mannem ïedtjeldehtin.Maehtebe gietjiem veerbese lissieh-tidh jïh dellie orre veerbem åad-tjodh, David soptseste.

– Ij nuekies goerehtalleme daangïelen bïjre. Dannasinie jïjnjh åssja-lommesh gïelen bïjre eah staaran.Manne sïjhtem daennie barkosnenaakenh dejstie ov-saetnies åssja-lommesidie murhkedh, Davidsåårne.

TEEKSTE JÏH GUVVIE: BIERNA LEINE BIENTIE

Samers rettigheter på agendaen

Veerbide gïehtedamme

David Jonasson.

Forskning på sørsamiske verb

David Jonasson har levert enmasteroppgave i samisk språkved Universitetet i Tromsøvåren 2011. I sin oppgave har hanundersøkt den ikke-akkusativegruppen av sørsamiske verb ogden kausative alternasjonen tilslike verb. Disse verbene har fåttliten oppmerksomhet i degrammatikkene som er skrevet.En forståelse for denne gruppeav verb er nødvendig for å forstårikdommen i sørsamisk morfo-logi. Oppgaven har tittelen”Åarjelsaemien ov-agkusativejïh kausatijve molsedimmie”.

Mattias Åhrén talade om sydsamernas landrättigheter.

FOTO

: BIERN

A LE

INE

BIEN

TIE

6

Konfirmation leddetill ledarutbildning

Jon-Krista Jonsson har varitmed som ledare på det samis-ka konfirmandlägret i Härnö-sands stift sedan 2009. Dåhade han gått två av de tre ste-gen i ung konfirmandledarut-bildningen som Härnösandsstift anordnar.

Ledarutbildningen bestårav tre steg under tre års tid.Steg ett är de samiska ungdo-marna och de svenska var försig. För samerna är det fokus pådet kyrkliga och den samiskaidentiteten. De övriga två ste-gen är gemensamma för alla,men även under dessa stegtalas det om den samiska iden-titeten. Jon-Krista tycker attdet är viktigt med unga ledare.

– Vi länkar över från devuxna till konfirmanderna. Juäldre man blir desto längreifrån konfirmanderna kom-mer man.

VIKTIGAST PROVA PÅLedarutbildningen har varitbra, enligt Jon-Krista Jonsson.Det viktigaste var när mansjälv fick prova att vara ledarepå riktigt. Teorin tycker hanvar ett bra komplement. Hanvill vara ledare även på nästasamiska konfirmandläger somär sommaren 2013 i Härnö-sands stift.

– Ja det hoppas jag kunnavara, säger Jon-Krista Jonsson.

Jon-Krista har en bra rela-tion till kyrkan, till de andraunga konfirmandledarna ochtill det samiska konfirmand-

lägret. Men han har inte ”hit-tat hem” i sin svenska försam-ling.

– En vanlig svensk försam-ling är inte min grej, säger han.

En av anledningarna till detsäger han är att det är för fåsamiska inslag i församlingsli-vet.

SATSA PÅ DET SAMISKAHans förslag är att satsa merpå det samiska i församling-arna för att locka dit flersamer.

– Det samiska ska inte varaen dekoration som är medsom utfyllnad. Den samiskahistorien ska alltid vara med.Sedan får man väva in detkyrkliga.

Utbildningen till ung kon-firmandledare har Jon-Kristahaft nytta av. Han bor i Sor-sele men har precis avslutatsina studier i Vadstena, på ennatur och friluftslivsutbild-ning. Planen är att han skasatsa på turistbranschen, medinriktning mot barn ochunga. Inspirationen till attarbeta med unga har han fåttfrån konfirmandledarutbild-ningen.

– Om fem år hoppas jag attjag har ett aktivitetsföretagmed evenemang som riktarsig mot unga, säger Jon-KristaJonsson.

MARIA EDDEBO PERSSON

Jon-Krista Jonsson, ung konfirmandledare.

FOTO: BRITT-MARIE FRISELL

”Det är den roligaste grejen jag gjort”, säger Jon-KristaJonsson, 20 år, om sitt engagemang som samisk konfirmand-ledare. Han ville bli ledare på grund av det han såg under sinegen konfirmationstid. ”Vi såg hur kul ledarna hade och villefortsätta. När jag sedan fick erbjudandet att gå ledarutbild-ningen, hoppade jag på direkt”, säger han.

7

Noere almetjh

I anledning samiske kirkedager i Mo i Rana august 2013 skal vi lage et samisk ung-domskor. Det skal framføres musikk av Frode Fjellheim m.fl. Tilbudet er for samiskungdom i alderen 14 – 25 år, med akkurat den sangstemmen hver og en har fåttutdelt. Det vil bli 3 helgesamlinger fordelt på begge sider av landegrensene.Det er gratis å være med, men reiseutgifter må dere dekke selv. Tips! Søk hos dinegen menighet / församling om støtte.Første samling blir 10. og 11. november på SnåsaInformasjon får du hos +46 72 20 93 228 (Anna Sara Stenvall) eller +47 90 10 6003 (Karin Eline Hartviksen). Påmelding sendes innen 29. oktober til samiskmenig-het@kirken.no eller annasarastenvall@yahoo.se. Arr: Saemien åålmege og Samiska referensgruppen i Härnösands stift

Kom og bli med i samisk musikkprosjekt

”Bro bro brille” saemiengïelesneOrre maana-DVD saemiengïe-lesne båata.

Prosjekt-åejvieh Elsy Labba jïh Karo-lina Eriksson gærjam jïh DVDemmaanide dorjeme. Dah lægan jarkoe-stamme jïh sjïehtedamme sveerjenmaanalaavlomh noerhte, luvlie- jïhåarjelsaemiengïelese.

DVDesne maehtebe govledh jïhvuejnedh guktie edtjebe stååkedidhjïh daanhtsodh. Maanah Johke-maehkien saemienskuvleste dennieDVDesne.

– Naan laavlomh libie aaj sjïehte-damme mijjen kultuvrese jïh naanlaavlomh libie jarkoestamme. Gossemaanah åadtjoeh ietniegïelesne ståå-kedidh jïh laavlodh, dellie aavoediehjïh gïele statusem åådtje. Daam mae-htebe utnedh gosse edtjebe gïelemööhpehtidh, Elsy Labba jeahta.

Dah leah jarkoestamme ”Bro brobrille” jïh dïhte sjædta ”Gil gal galla”:Gil gal galla, geadtan vuelkedh,miesieh njulhtjieh, jis ih goh vuel-kieh, vuelkieh, åvtelen oksen.

Kilde: NRK internettside

”Bro bro brille” påsamiskElsy Labba og Karolina Erikssonhar laget bok og DVD for barn.De har oversatt svenske barne-sanger til nord-, lule- og sørsa-misk. Barn fra Jokkmokks same-skole er med når sangene pre-senteres. Materialet som presen-teres er til glede for barn og girogså hjelp i språkinnlæring. ”Brobro brille” har blitt til ”Gil galgalla”.

Tre nye samiske veivisere forskoleåret 2012-13 er plukket ut.De skal reise Norge rundt for åpresentere samisk kultur ogsamfunn. Naina Helén JåmaWigdahl fra sørsamisk område,er én av dem.

Under åpningen av Riddu Riddu fes-tivalen ble de nye Samiske Veivi-serne for skoleåret 2012 -13 offentlig-gjort. Det er Sarakka Gaup, 20 år fraOslo, Sandra Márjá West, 21 år fraManndalen og Naina Helén JåmaWigdahl, 21 år fra Snåsa. Tre flotterepresentanter som skal reise Norgerundt og fortelle om samisk kulturog samfunn, og om hvordan det er åvære samisk ungdom for elever påvideregående skoler og andre ung-domsfora.

Vi møter Naina Helén Jåma Wig-dahl på hybelen hun er i ferd med åflytte ut av. Reinstunger står på kok,og det lukter deilig på kjøkkenet.Det gjør det til en lun og god stem-ning selv i flyttesjauen.

FORMIDLE HISTORIERNaina Helén forteller: ”Jeg er ei 21 årgammel sørsamisk jente fra Snåsa,men min storfamilie er fra Røyrvik iNord Trøndelag. Mine drømmer er å

kunne leve av å reise rundt som foto-graf og historieforteller. Formidlehistorier gjennom bilder.

På videregående hadde jeg store pla-ner om å bli mester i friidrett og leng-dehopp, men idrettskarieren er lagtpå hylla til fordel for den store verdenog alt spennende den har å by på.

Jeg har flere somre guidet turisterved Saemien Sijte, og synes infor-masjonsarbeid om samisk kultur oghistorie er givende og ikke minst vel-dig viktig. Det er inspirerende nårfolk viser interesse og vil vite mer.

Som Samisk Veiviser får jeg enflott mulighet til å møte forskjelligemennesker rundt om i landet og for-midle min kultur. Nå i høst skal jegsammen med de to andre veivisernestudere formidling av samisk kulturog samfunn på Høgskolen i Kauto-keino. Så reiser vi ut og holder fore-drag til de skolene og ungdomsforasom er interessert.

BRYTE NED FORDOMMERJeg ønsker å vekke nysgjerrighet ogbryte ned fordommer, enten det ermine eller andres, ved ikke å være såselvhøytidelig og ved bruk av humor.Det er også fint og viktig at vi er treVeivisere som representerer for-skjellige samiske områder.

Et år som Samisk Veiviser tror jeg

vil gi meg et løft. Jeg kommer til å blimer sikker på meg selv og min iden-titet. Det er i møte med andre men-nesker en utvikler seg og definererseg selv. Det å få lov å gjøre noe somjeg anser er så viktig for å forebyggefordommer og å øke bevissthetenom dagens samiske samfunn, vilgjøre noe med min selvfølelse. Detblir et spennende år og jeg gledermeg veldig.”

Vi takker for serveringen og pra-ten, og tenker: så flott at vi har såengasjerte samiske ungdommer.

TOVE METTE JÅMA WIGDAHL

Veivisere utpekt

Naina Helén Jåma Wigdahl skal være samisk veiviser skoleåret 2012-13.

FOTO

: TOV

E ME

TTE

JÅMA

WIG

DAHL

88

Aahka Aina, presenterer hun seg som når huner på besøk på skoler, barnehager, bedehuseller andre steder hvor hun kommer for å for-telle om saemieh. En aahka som er vokst oppi reindriftsmiljø. Hennes aehtjie var AkselToven og hennes tjidtjie var Lisa Jåma.

Aahka Aina Toven Malum har forrestenogså dusinet fullt av egne aahkuvh. Tre voksnebarn har hun og Jens (Malum) oppdratt pågårdsbruket sitt i Singsås, Sør-Trøndelag. I til-legg har de hatt mange barn som har hatt til-hold hos dem for kortere tid. Aina og Jens harvarme hjerter for barn som sliter og har trengtet opphold i fosterhjem.

SORG OG SAVNLille Aina, 6 år, vinket farvel til foreldrene sineda de to skulle til Tromsø på stiftelsesmøte tilNorske Reindriftssamers Landsforbund i 1948.Stoere-åabpa Sally, 13 år, hadde lovet å passegodt på småsøsknene sine, Aina og Kjell, 4 år.Dette skulle bli en tung byrde for Sally. Morakom aldri hjem igjen, hun døde på hjemtu-ren. Faren kom hjem, men var hardt preget avden forferdelige Dunderlands-ulykka hvor 16saemieh druknet etter at bussen kjørte avveien og havnet i den flomstore Ranelva.

Denne ulykka ble traumatisk for store delerav den sørsamiske befolkningen, de mistet såmange. Sorgen og savnet har preget miljøet ialle år seinere. For Aina og søsknene ble detvanskelig år. Ja, de hatt en klangbunn av trist-het i seg.

– Vi bodde hos slektninger, forteller Aina.Det ble flere ulike boplasser for dem. Alle

tre har sine historier de kan fortelle. Det ervondt å lytte til dette, at barn skulle få så myeå slite med. Aina forteller en liten historie franoe hun opplevde for bare noen få år siden, ogdenne historien forteller mye om et lite barni sorg og hvordan dette sitter som en sårhet ikroppen i alle år:

MINNER I ETT PAR SKOAina var på Trones og der glemte hun igjenhåndveska si. Ei dame fra Sæterhaugen tokveska med hjem til seg. Dit dro så Aina sam-

men med venninne og slektning Naina Wig-dahl for å hente veska.

– På veggen inni stua hang det et par goelke-gaamegh. Sæterhaug-dama tok dem ned ogville gi dem til meg, for hun sa at det var mintjidtjie som hadde sydd dem. Je vart aldelesstill og kunne itj si noen ting. ”Nå må du berreta imot”, sa Naina til meg etter ei stund. Oghun sa også at antagelig hadde je sitti på bor-det i lag med Tjidtjie mens hun sydde disse, fordet brukte je visst å gjøra, forteller Aina.

– Denne dama måtte ha forstått mye, atdette kunne bety mye for meg, sjøl om je itjkunne bruke dem. De var gamle og velbrukte.Mora til Sæterhaug-dama hadde nok syntesde var fine, for hun hadde sagt til dattera:”Disse skal du ha etter meg.”

Nå henger goelke-gaamegh i i kårstua påSingsås. Aina går alene dit innimellom. Da harhun seg en stille stund der ved skoene.

FORSVARSLØS FUGL– Nei, du vil itj tru det ... Je blir som to men-neska, og det må en lær seg å leve med. Her iSingsås er je bondekone, samtidig er je som enforsvarslaus fuggel. Da er det klart at en må hamed seg nån som kan bær en igjennom livet.Det kan Jupmele. Åt Jupmele kan en rase ogskrike. Da skjemmes je ... men Jupmele sei: ”Nåer det min tur, Aina.” Og da sei han det som enødvendig for å hjelpe meg igjennom det.

JUPMELE OG JENS– Han Jens veit om alt detta, føyer hun til. Dasmiler Aina. Hun som har disse to gode hjel-perne: Jupmele og Jens.

– Jaja, sier Aina, det sku nå ha vørri saemieen hadde gifta seg med. Je har nå alltid fåtthøre at je e gift med en laedtie. Men je kunnenå itj ha hatt det bedre, je!

Aina ler og setter i gang med å fortelle omalle Jens sine gode sider. Disse to har hatt godtav hverandre. Jens vet jo også hvordan det er åbli morlaus så altfor tidlig i livet. Han mistamor si da han var 4 år. Ikke til å undres over atAina og Jens har hatt mye glede av å gi foster-barn en trygg heim når de har trengt det.

– Det går da godt an å væra glad i andresbarn, sjø! sier Aina om dette.

VILLE BLI SJUKEPLEIERDet var sjukepleier hun ville bli. Hun søkteMenighetssøsterhjemmet Sykepleierskole ogkom inn. Men så var det økonomien ... Hunhadde ikke penger til skolen og måtte skrive tilforstanderinna og takke nei til plassen sin denhøsten. Da fikk hun til svar at hun var vel-kommen til å starte opp etter jul. Og Ainaforsøkte, men det gikk ikke. Da fikk hun etlangt brev fra forstanderinna som sa at hunkunne søke ny plass seinere. ”Se om livetforandrer seg for deg”, skrev hun, ”Gud åpnerog lukker dører”. For Aina forble denne døralukket.

– Det vart no so sån, sier Aina ettertenk-somt når hun minnes dette året.

I tida som kom tok hun seg arbeid, både påbutikk og fabrikk. Det ble til og med et år i enmisjons-organisasjon som ”ettåring” på Vest-landet. Da tjente hun seg også noen kronerved å sy barneklær for folk. Til Oslo påsykepleierskole kom hun seg ikke.

Men skole ble det. Etter hvert ble det bådefolkehøgskole og bibelskoler, ja, til og medhusmorskole. Og det ble jo en riktig godutdanning for virket som gardkjerring,forkynner og diakoni-arbeider!

Aina synes likevel det var en ekstra velsig-nelse da dattera Lise Marit var ferdig utdannasykepleier ved Diakonhjemmet.

– På skole-avslutninga sto hun der i sin nyegapta, det var sterkt for meg! Det var nesten sådet var meg sjøl som sto der.

REISENDE OMSORGSARBEIDEREtter at barna ble voksne, var det tid for Ainaå se utover gårdsgrensa. Hun ble ansatt somdiakoni-arbeider i sørsamisk område. Det harvært både Nidaros bispedømmeråd og Same-misjonen som har lønna henne disse årene.Aina fikk sydd seg ny gapta og tok fatt på sinnye jobb som reisende omsorgsarbeider. Hvormange mil hun har trilla på veien har hun ikkerede på, men mange er det. Folk begynte åringe: ”Kommer du snart hit til meg?”

– Det blir jo til at en får dårlig samvittighethvis det går for lang tid imellom besøkene, sierAina. Det som er viktig, er at folk får snakkeog fortelle.

– Je har likt det her arbeidet og je har lærtmye. Folk har fortalt meg fra livene sine, hva

En lukket dør og mange åpneAina Toven Malum prater og smiler. Plutselig kan det høres på stemmen hennes atgråten ikke er langt unna. Slik ble det for henne her i livet; glede og sorg tett sammen.Slett ingen dårlig utrustning for en som skal være til hjelp og trøst for andre. Samiskdiakoni-arbeider har parkert bilen for en stund. Hun er blitt pensjonist.

9

Guvvie

livet gjør med folk. Fortellingene kunne væretriste, men de reiser seg og går videre. Je måbare beundre dem for måten de bærer det på.

Nå er hun pensjonist på heltid, men hun for-teller at bilen alltid er ferdigpakka for en tur til.Samemisjonen har lovet å betale reisa, så detkan godt hende at hun tar seg noen turer nåogså. Kanskje får hun med seg han Jens medgitaren, han er jo kårkaill og liker å være medpå tur, han også.

Du fikk være med på det historiske Kirkemøtet dadere la fram Handlingsplan for samisk kirkeliv?

– Ja, det var stor stas. Je var i Nidaros bis-

pedømmeråd og Samisk Kirkeråd. Vi haddepå oss gapta, alle vi saemieh som var på Kir-kemøtet. Det var Oddvar Andersen som lafram dokumentet. Vi fikk blomster og media-omtale. Da gikk je på talerstolen og sa at ”Je haritj en heil bibel, je”. Etterpå kom biskopen tilmeg og sa at je hadde satt en støkk i ham, oghan personlig skulle forsøke å få til at Bierna(Leine Bientie) kunne få mer permisjon tilsamisk bibeloversetter-arbeide.

Aina prater brukbart samisk etter alle årenei ei grend uten noen å snakke dette språketmed. Men hun sier at hun har gjort en stor feil,

og det er at hun ikke har prata samisk medbarna sine. Og hun er svært glad for at barnahennes vil bruke gapta. Og hun blir varm omhjertet når barnebarn vil ha undervisning isamisk på skolen. At de er stolte av denne mors-arven, er noe hun setter umåtelig stor pris på.

VEIVISERENAina sier om seg selv at hun har i alle fall énnådegave: hun er god på å snakke! Og det pas-ser jo bra når en til stadighet blir spurt om åkomme og fortelle om saemieh i forskjelligesammenhenger. Akkurat nå holder hun på åforberede seg til fordrag i Rotary på Støren.

– Det e itj mange som veit noe særlig om sae-mieh, ler Aina oppgitt. De spør og de spør omalt mulig. Je lægg itj band på meg. Je fortælkæm je e og sei at je er en aahka som er opp-vokst i det samiske. Noen ganger siterer je finn-markingen som sa til meg at je hadde byttabort rein med ku-sjit, det var på et møte iRøros han sa det så høyt at alle flira, da. Og såhar je med meg forskjellig som je viser fram.Kanskje har je på meg gapta også, de veit jo itjhvordan den ser ut heller!

Mens Aina forteller fra alle sine besøk her ogder, så ligger den tanken nær: at Aina er jo enveiviser. Ikke en ungdom som tar et år forSametinget, men en veiviser fra den eldregenerasjonen. En som har vist vei i mange år.

ANNE-GRETHE LEINE BIENTIE

aahka = bestemorsaemie/saemieh = same/sameraehtjie = fartjidtjie = moraaukuvh = barnebarnstoere-åabpa = storesøstergoelke-gaamegh = skinnsko (med hår)Jupmele = Gudlaedtie = mann (som ikke er same)gapta = kofte, samedrakt

FOTO: BIERNA LEINE BIENTIE

Aina Toven Malum.

10

Fellesskapi tåke og sol

Den årlige friluftsgudstjenesten vest om Majavatn ble en fin opplevelse til tross for regn og tåke.

En rapport från Världsnatur-fonden, WWF, visar att olagligjakt och förföljelse av kungsörnnu är så stor att den påverkarartens bevarandestatus i Sverige.WWF misstänker dessutom attjakt och förföljelse är större änvad som kunnat dokumenteras.

Det handlar inte bara om attkungsörnar skjuts. De förgiftas,boplatser störs och bon plund-ras på ägg.

WWF har uttalat att de flestaolagligt dödade kungsörnarnahar hittats bland annat irenskötselområdena i Norrlandsfjällvärld.

Uttalandet har vållat debatteftersom WWF utan bevis gjortkopplingen till renskötare ochdärmed möjligen till samer i all-mänhet.

Företrädare för samerna kon-staterar att örnar gör stor skadapå rennäringen. Men man taravstånd från all olaglig jakt.

KÄLLA: SAMETINGETBEARBETNING:

URBAN ENGVALL

Olaglig jakt på kungsörnen

Åttahundra meter från densvenska gränsen – på ett 42kvadratkilometer stort områdeöster om Kopperaa i Meråkerskommun – ska en vindkraftparkmed 70 vindkraftverk byggas, omallt går som EON vill.

I området bedrivs i dag rennär-ing och där har tidigare registre-rats lodjur, järv, älg och björn. Huren eventuell vindpark kommeratt påverka djurlivet och miljön iövrigt kommer att undersökas ien konsekvensutredning. Blandannat har EON en dialog medberörda samer.

KÄLLA: LTZ.SE

Vill bygga vindkraft -park nära Storlien

Vått overalt. Regn hele natta. Gudstjeneste undertak. Velsignelsen ut i tette tåka og inn i hvert et hjerte.

Så fikk vi kirkekaffe. Da kom fjellene fram.Etter hvert kom sola også. Da fant vi ut at helemenigheten skulle ut på vandring. Ingen haddelange nok støvler til å vade over vannrike bekker.Da tok vi en omvei, en riktig så flott omvei medgod utsikt i alle retninger.

Anna Granefjell fortalte fra sine barneår iområdet og viste hvor de kom ned til aallije / til-holdsted under store steiner. Vi så fram mot aal-lije, men gikk ikke helt fram denne gangen.

Etter vandringa laga vi oss kaffe og sveler, ogsåkalt ”lapper”, igjen. Yngstemann på laget, LarsJönsson, kom da tilbake til serveringa, han også.Med fiskefangst etter fluefisket sitt.

TEKST OG FOTO: ANNE-GRETHE LEINE BIENTIE

Diakonarbeier Bertil Jönsson sitter bak en presenning og steker ”lapper”.

Prest i sørsamisk område,Bierna Leine Bientie, lyservelsignelsen i et landskapinnhyllet i tåke.

11

Doen jıhdaan bijre

Samiskt språkcentrum arbetarmed metodutveckling för attstärka enskildas förutsättningaratt bruka och återta de samiskaspråken. MentorprogrammetBihkedäjja har pågått under ettår och har nyligen avslutats.

Syftet med mentorprogrammet harvarit att få fram fler muntliga talareoch att stimulera språkmedvetenhetoch aktiv användning av sydsamis-kan. Projektet har uppnått mycketgoda resultat och inte bara hjälpt

lärlingarna utan också stärkt mento-rerna.

Revitaliseringsinsatser ska göraslokalt. Det handlar om att börjaanvända språket i sin vardag.Modersmålstalare kan göra skillnadoch inspirera – de har språket natur-ligt och kan vägleda andra.

NÖJDA MENTORER– Det har våra mentorer varit fantas-tiska på, säger Patricia Fjellgren somvarit projektledare för Mentorpro-grammet.Modersmålstalarna har gått ut med

ett offentligt upprop för att få fleräldre att ta ansvar och våga prata syd-samiska igen. Elias Torkelsson, somdeltagit som mentor i projektet, är enav dem.

– Att vara mentor och aktivt börjaanvända mitt språk igen har gett migmycket. Det är viktigt att vi äldre tarplats och använder vårt språk, sägerhan.

KÄLLA: SAMETINGETBEARBETNING: URBAN ENGVALL

Lyckad metodutvecklingger sydsamiskan hopp

Undervisningen vil legge vekt på samisk kristendomsforståelse,kultur, identitet og språk. Konfir-masjon vil bli lagt til Mo i Ranasamtidig med Samiske Kirkedager2013.

KONFIRMASJONSUNDERVISNING:Konfirmasjonsundervisning gismed 3 samlinger i løpet av2012–2013. Undervisningen startermed første samling fredag 5. oktober – søndag 7. oktober 2012 iMo i Rana. Konfirmasjonsgudstje-nesten blir fredag 9. august. Fredager også åpningsdag for Samiske kir-kedager.

Vi regner med at en del av kon-firmantene ønsker å bli konfirmerti sin heimemenighet. Disse er ogsåvelkommen til å delta i dettesamiske opplegget og være med påden avsluttende gudstjenesten fre-dag 9. august. Der kan de få gjen-tatt – på samisk med håndspåleg-gelse – den bønnen som ble bedtunder konfirmasjonsgudstjenes-ten i heimemenigheten.

KOSTNADER:Egenandel for hele konfirmant-perioden blir på kr 2.000,- og kr4.000,- for dem som ikke er med-lemmer i Saemien Åålmege. SÅ vil

betale reiser for konfirmantene tilalle samlingene. Nærmere infor-masjon blir gitt til dem som melderseg på.

PÅMELDING: Påmelding innen 24. september.Påmelding kan gjøres påwww.samiskmenighet.no. UnderAktiviteter finner du påmel-dingsskjema til venstre for aktivi-tetskalenderen eller på mail:samiskmenighet@kirken.no. Ellerskan dere også gjerne ta direktekontakt med oss.

KONTAKT:Monica Kappfjell, daglig leder SÅ,tlf. 99 34 94 77 (kontordager tirsdagog onsdag ) eller e-post: samiskmenighet@kirken.no.Toamma Bientie, ansvarlig for tros -opplæring tlf. 99 37 21 28, e-post:toamma.bientie@kirken.no.

Saemien Åålmege ønsker deg hjertelig velkommen til samisk kon-firmasjonsopplegg!

Saemien Åålmege (SÅ)/Samisk menighet i sørsamisk område inviterer ungdom til konfirmantundervisning/ konfirmasjonsopplegg undervisningsåret 2012/2013.

Samebyöverklagarvindkraft-beslutVilhelmina norra sameby överklagarlänsstyrelsens beslut att godkänna pla-nerna för två vindkraftsanläggningarvid Blackfjället och Blodrotsberget iÖrnsköldsviks kommun. Enligt same-byn kommer anläggningarna attpåverka den traditionella renskötseln iområdet. Nu vill samebyn att mark-och miljödomstolen ska pröva frågan.

KÄLLA: SR VÄSTERNORRLAND

Samisk konfirmantundervisning

12

De tre finalistene innenfor deulike kategoriene ble delvisstemt frem av folket og avspesielle jurygrupper. Underhelgen fikk finalistene i trekategorier vise hva de sto forgjennom ulike konkurranser.

Kokkene fikk utdelt diverseråvarer som de skulle lage entreretters middag av på underto timer og sløyderne haddesløydutstilling. De ungereindriftsutøverne fikk bryneseg på ulike konkurranser. Deskulle memorere reinmerker,vise kunnskap om reinens ulike

utseender og farger og til sist enskytekonkurranse. Felles forsamtlige jurygrupper var åfinne den utøveren som ernytenkende, men samtidigbesitter gode kunnskaper oghar respekt for det tradisjonellesamiske innenfor sin kategori.

BJØRNEKJØTT PÅ MENYENI løpet av helgen kunne en ogsåfå med seg forskjellige foreles-ninger, draktvisning og delta påandre aktiviteter for både barnog voksne. På kveldene ble detservert middag i storlavvoen

der bjørnekjøtt og andresamiske spesialiteter ble sattfram. De som ikke hadde spistbjørnekjøtt tidligere, fikk enmessing-ring som de skullespise den første biten i gjen-nom. Utover kveldene opp-trådde flere kjente samiskeartister som for eksempelAdjágas, Jar a, Sofia Jannok ogRolffa på utescenen.

Lassokasting er ofte en selv-følge på samiske arrangement.Men nytt for de fleste var atfinalene pågikk under mid-nattssol. Under lørdagen kvali-fiserte de beste lassokasterneseg videre til finalene som bleholdt ved midnatt. HelenaOmma vant dameklassen ogBengt-Erik Pittsa herreklassen.

SÁPMI AWARDS VINNEREDet var mange som møtte oppog samlet seg foran scenen davinnerne i hver kategori skullepresenteres. Samtlige finalisterankom høytidelige til prisutde-lingen i båter over Talvatis, sam-tidig som Simon Marainenstemningsfylt joiket fra scenen.

I følge jurygruppene var detingen lett oppgave å utpekevinnerne. I tradisjonell mat-kunst og kunnskap vant MartinJönsson fra Skaulo, i musikka-tegorien vital samtidsmusikkstakk Sara Marielle Gaup ogLawra Westerfjell Somby iAdjágas av med seieren, Maj-Doris Rimpi fra Porjus kåret tilvinner i Duodji design og kunstog årets unge kyndige reindrift-sutøver ble Ole Johan J. Eira fraFossbakken.

Premien som vinnerne fikkta med seg hjem var en sjekk påhundre tusen kroner og ikkeminst æren som historiens fireførste Sápmi awards vinnere.

TEKST OG FOTO: BRITA IREN THOMASSON

Sápmi Awards:

Prisdryss over Saepmie

Helgen 15.-16. juni ble historiens første Sápmi Awards holdt iJokkmokk. Sápmi awards er en nystiftet pris som hyller detsamiske livssynet og som ønsker løfte fram den samiske kul-turen gjennom å premiere fire utøvere innenfor kategorienesløyd, mat, musikk og reindrift.

Ole Johan J. Eira (i midten) vil ta med seg kjæresten på en reise for premiepengene. Til venstre finalistenJonas Stenberg fra Arvidsjaur og til høyre Neila Fjällström fra Borkan i Kittelfjäll.

Vinnerne i kategorien Vital sam-tida musik i Sápmi ble Sara Marielle Gaup og Lawra WesterfjellSomby i gruppa Adjágas.

13

Guktieussjedem

Algot Jåma er leder i Tjåehkere sïjte. Innen detdistriktet han driver med rein, ble det på 1961etablert en nasjonalpark. Reindrifta ble garan-tert fri bruk av området.

Mange var redde for at en så omfattende fred-ning av store fjellområder ville legge hindringeri veien for rein-næringen. I dag er Algot Jåmafrustrert og opplever at fredningsmyndighetenehar blitt en motpart som reineierne må slåss mot.Algot Jåma førteller:

Fylkesmannen i Nordland stevnet oss rein-eiere i Østre Namdal for retten for ikke å hainnhentet tillatelse til å sette opp to gjeter-hytter inne i Børgefjell nasjonalpark. Sakengjaldt feil prosedyre og ikke vår rett til å setteopp slike hytter. Vi tapte saken både i herreds-rett og lagmannsrett.

Det var en underlig opplevelse å værerepresentant for reineierne i retten. Jeg opp-levde at jeg personlig stod tiltalt for en for-brytelse. Det var en ekkel følelse.

Så måtte vi prøve på nytt og gjøre alt heltriktig før gjeterhytter ble satt opp. Vi fikkmed fylkesmannen både i Nordland og Nord-Trøndelag på befaring for å se på de områ-dene som kunne passe til bygging. Etter detsendte vi en søknad om å sette opp hyttersom kan gjøre arbeidet enklere for oss. Dasvaret kom, ble vi forskrekket. Vi fikk avslag!

I brevet stod det at vi kunne anke til Direk-toratet for naturforvaltning. Det gjorde vi.

Så kom svaret fra direktoratet. Jeg åpnetbrevet sent en kveld. Anken var avvist. Vifikk ikke sette opp gjeterhytter.

Det var som å få et slag i ansiktet. Og detvar jeg som fikk slaget. Det var reindrifta somfikk avslaget, men jeg tok det personlig ogopplevde at jeg ble krenket.

ALGOT JÅMA I SAMTAL MED BIERNA LEINE BIENTIE

Føler meg krenket

En samisk familie består av mor, far,barn - og en sosial-antropolog. Ja,slik kunne man si det for noen årtilbake. Det var mange som kunnegjøre karriere ved å studere en ekso-tisk folkegruppe. De observerte,intervjuet og fotograferte. Etterdem finner vi et ikke ubetydeligantall doktorgrader og avhand-linger. Og fotografier: ”Samiskfamilie ved boplassen", ”Samiskmann”, ”Samekvinne med barn”.

VISSTE INGENTINGHvem er de, alle disse alvorligeansiktene som stirrer mot kame-raet? Ofte, svært ofte, vet vi detikke. Ikke hvor de holdt til heller.I beste fall kan opplysningenvære: ”Samisk mann i Tydalsfjel-lene”. Men hva het han? Det varikke viktig.

Alle disse samene på gamlefotografier er ikke ment somportretter av bestemte mennes-ker, men som eksempler fra same-folkets tilværelse. Vise utseende,bekledning og aktiviteter. Dettevar jo interessant: hvordan levdedisse menneskene i villmarken?

BAKMENN TJENTE PENGERNår noe var ekstra merkverdig,kunne man tjene penger på det.Et menneske med hårvekst påhele kroppen, siamesiske tvil-linger, lavvokste, høyvokste ellernoen som kunne noe som andreikke fikk til; de kunne få segarbeide på et sirkus og reise rundtfor å vise seg fram. Ja, det var velmest sirkusdirektøren som tjentepengene, da. Men en viss syssel-

setting for ”den eksklusive” vardet jo også. At dette dekket et fol-keopplysnings-behov, kan man joogså tenke seg.

Vi har mange fortellinger omsamiske familier som reiste rundtmed sirkus og viste fram seg ogsitt for publikum. Vi har foto som:”Samisk familie på sirkus i Paris”og ”Samegutt i København”.Fremdeles kan vi finne personersom har vært med på slike reiser.De forteller om en familie-drømom å tjene til livets opphold pådenne måten. De ble vel ikkeakkurat rike av dette. Men rike påopplevelser ble de helt sikkert.

NAZISTENES JAKTJeg tenker dessuten at disse sir-kus-reisene dessuten kan ha hatten uvurderlig betydning for heledet samiske folket.

Se bare her (fra krigen 1940-45):”Historien viser at det var stor

iver blant de norske nazistene etterå deportere samene”, fortellerhistoriker Kjersti Dybvig. Hunhar skrevet boka ”Jøder og politii Stavanger. Glemselens bekvem-melige letthet.”

Hun søker å snakke sant omjødehat og fremmedfiendtligheti landet vårt. Hun er ikke over-rasket over at mange i Norge øns-ket samene deportert til utryd-delsesleire i Tyskland. Hun menerdet var en stilltiende nasjonalsammensvergelse som mulig-gjorde at så mange norske jøderble deportert til Tyskland ogtilintetgjort. Det hører med tilunntakene at noen i det hele tatt

gjorde noe aktivt for å hindredette. Hun avdekker mørke hold-ninger i folket vårt.

At samene ikke ble deportert,skyldes at SS-leder Heinrich Him-mler stoppet forslaget, forteller hun.Han ville heller ha samene inter-nert i en leir som turist-attraksjonpå betingelse av at de ikke blandetseg med andre raser.

MANGE MÅTTE DØJeg har fundert på hvorfor nazis-tene ikke satt i gang med å utryddesamene. De ville jo ren-odle denariske rasen og forhindre innblan-ding fra andre ”mindreverdige”folkegrupper (som jøder og sigøy-nere).

Lenge har jeg tenkt at nazistenelot samene være i fred fordi delevde så langt til fjells og ikke varlette å kontrollere. Tyskernehadde antagelig heller ikke særligkunnskap om samene, og derfor lådet ikke nære til for dem (der nedei Tyskland) å sette i gang en depor-terings-aksjon i fjerntliggendestrøk i Norge. Slik har jeg tenkt.Men det forelå altså konkrete pla-ner om ”same-forfølgelse”...

HIMMLER FASINERT AV SAMER?Jeg vet ikke dette sikkert, men jegser for meg at Himmler haddevært på sirkus i sin barndom. Derfikk han møte ”En samisk fami-lie”. Kanskje ble han bedt inn tildem på kaffe? Kanskje lot han segimponere av deres ferdighetermed lassoen? Kanskje ble han sjar-mert av samens vennlighet og til-pasningsdyktighet?

Om slikt vet vi ingenting. Menvi vet altså at Himmler, som varen sentral person under planleg-gingen av utryddelsen av jødene,satte en stopper for planen om åiverksette deportering av samene.De skulle ikke deporteres (ogtilintetgjøres), men vises fram.

Selvfølgelig måtte man gjøre noefor å forhindre rase-blanding mel-lom samer og ariere. Han tenkteseg en eller annen form for ”ghetto”eller inngjerding. Dette understre-ker jo hvor lite kunnskap hanhadde om dette spredtboende fol-ket: hvordan i all verden skulle hankunne få dem alle inn i ”en leir”?

Tenk på det neste gang du ser etfoto av ”Samefamilie på sirkus”.Kanskje reddet de livene i en helfolkegruppe i Norges land.

ANNE-GRETHE LEINE BIENTIE

Samer på sirkus reddet liv?

Samer i Boulogneskogen i Paris 1888.

FOTO

TILHØ

RER

MUSE

E DY

QUA

L BR

ANLY

Hvorfor stod ikke samene på dødslistene til nazistene undersiste verdenskrig? Reichsfürer-SS Henrich Himmler ville ikke det.Men hvorfor? Var han egentlig fasinert av samene og deres liv?

Anita Dunfjeld Aagård, AnnaLiisa Jåma jïh Morten Berg leahgærjam dorjeme Liljan bïjre. Liljaedtja stoerre-åabpine sjïdtedh.

Lilja lea Morten gon AnnaLiisan nïejte. Lilja lea golmenjaepien båeries jïh stoerre-åabpine sjædta.

Daate gærja lea hijven gærjadovne maanide jïh eejhtegidie.

Maanah tuhtjieh luste guv-

vide vuartasjidh jïh goltelidhmejnie Lilja gïehteldeminie.Lilja åtna luste tjidtjeben sto-erre tjåejjiem damtedh gosseonnemaana dan sisnie tjiektje-deminie. Naa guhkiem vuer-tedh! Lilja jïh aehtjebe kruana-sjædtoeh seehtigan. Liljamiesieh mïerhkesje jïh guessineaahka gon aajjaj luvnie. Tjidtje-ben tjåejjie stuerebe sjædta jïh

dellie maa onne-åabpa reakede!Lilja dallah skïemtjegåatanvualka altese onne-åabpam båa-rastehtedh. Onneåabpan gïetedan onne! Gosse onne-åabpinegåatan båetieh, dellie Lilja væj-kele viehkiehtidh.

Daate lea åehpies gellie åarjel-saemiej fuelhkide. Daenniegærjesne baakoelæstoe. Delliegærja maahta viehkine årrodh

dejtie gïeh sijhtieh åarjelsaemiengïelem altese maanajgujmiesoptsestidh jïh orre baakoeh lïe-redh.

Gïelem nastedh, Snåasesne jïhSaemiedigkie lægan beetnegh-viertie vadteme.

MEERKE KRIHKE LEINE BIENTIE

14

Orre gærja: Lilja stoerre-åabpine sjædta

Anita Dunfjeld Aagård har skrevet enbarnebok om da Lilja skulle bli sto-resøster. Anna Liisa Jåma og Morten

Berg, foreldrene til Lija, har tatt bildenetil boka.

Boka er en fin hjelp til de som ønsker

å lese for sine barn på samisk og lærenye ord om slikt som er aktuelt for små-barns-familier.

Ny bok: Lilja stoerre-åabpine sjædta

Rolf Christofferssonsinteresse for den samisketromma især og samisk religionshistorie generelt,endte opp i en doktor-avhandling.

Det er kanskje noen som ennåikke kjenner til at det har kom-met en doktoravhandling avRolf Christoffersson i 2010 omden samiske seremoni-tromma:”Med tre röster och tusende bil-der – om den samiska trumman”.

Christoffersson har studertde ca 70 trommene som ennåfinnes på diverse museer og demer enn 3 000 tegnene på disse.Han har sett på hvordan de erkonstruert og han har selv lagettrommer.

Slik ville han finne ut mestmulig om hvordan en trommekunne fungere som hjelp for åoppnå transe, som musikkin-strument og spådomsinstru-ment. Blant annet har han fun-net ut at arpa / viseren som

danser rundt på skinnet nårman trommer, ikke kan styrespå noen måte. Det påstod foreksempel J. A. Friis i sin bok”Lappisk Mythologi, Eventyrog Folkesagn”. Dette er bare etteksempel på hans nitidigearbeid for å finne ut mest muligom tromma.

Christoffersson har samletdet meste som man finner iskriftlige kilder om densamiske tromma, og sammen-holdt de mange opplysningene.

Den som ønsker å vite merom samiske trommer, bør leseChristoffersons avhandling.

BIERNA LEINE BIENTIE

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman,Uppsala universitet, Uppsala2010, ISBN 978-91-506-2120-4

Den samiske tromma

1515

Kultuvre

Wilks- og Tapio-kvinnene stårbak utstillingen ”… jïh dïhte lïjmijjieh” / … och det var vi”.Naturen, kvinners liv og arbeidhar inspirert til skapelse av dikt,drakter og kjoler, akvareller ogmalerier.I juni åpnet Kristin Storvig fraNord-Trøndelag fylkeskommunevandreutstillinga til Wilks og Tapio”… jih dihte lij mijjieh, … och det varvi” på Saemien Sijte i Snåsa.

– Denne utstillinga kan jeg anbe-fale til alle, uansett alder og kultur.Den inspirerer til drøm, sa Storvig.

– Utstillingen er blitt godt mot-tatt og besøkende er imponert overhåndtverket, og mange er fasinertover alle de flotte kjolene, sier turist-guide Thomas Gælok.

Til BerlinDet er de tre søstrene Wilks:Hanne-Lena, Eva Anette og LailaGunilla fra Snåsa og de svenske

vennene Inghilda Tapio, Lise TapioPittja og Ulrika Tapio Blind somlenge har snakket om å gjøre en fel-les vandreutstilling / salgsutstilling,og endelig ble den til. Den har alle-rede vært på Ajtte museum i Jokk-mokk i Sverige og i Kautokeino, ogden skal videre til Berlin i Tyskland.

– Kvinnens rolle i den samiskefamilien, overlevelsen, det å klareseg, gi liv og føre urkraften videreog respekten for naturen og livet,har vært vår inspirasjon. Vi ønskerå vise mangfoldet og allsidigheten iproduksjonen. Det er brukt natur-materialer, først og fremst fra rein,men også fiskeskinn, fugl og annetpelsverk, sier Laila Gunilla Wilks.

Moderne samisk kultur– Med naturen som utgangspunkt iutstillingen, møter du poesi ogbudskap ikledd ulike drakter gjen-nom språk, former, farger og tek-

nikker. Det er en moderne tilnær-ming til egen kultur og kulturelleuttrykk, sier formidler ved SaemienSijte, Susanne Lyngman. Material-bruken er spenstig, noe som gjen-speiler at kunstnerne har stormaterialkunnskap. Du kan ogsåfinne tradisjonelle bruksgjenstan-der, akvareller, maleri i akryl, diktog kjoler du kan føle deg helt spesi-ell i.

... jih dihte lij mijjiehMij aejlegsvaarjoeh gåårvedimhAahkajgujmie ektineJieleden deahpadimmie… jih dihte lij mijjiehGieddegasgalguGåetien sjaljoe vaarjeli

TEKST OG FOTO: TOVE METTE JÅMA WIGDAHL

”… jïh dïhte lïj mijjieh”

”… och det var vi som klädde oss helgdagsfina tillsammans med gudinnorna för livets alla händelser.” Søstrene Laila Gunilla,Eva Anette og Hanne-Lena Wilks.

En kvinnlig förebild

Lilian O. Montmar har skrivit enbok om Maria Magdalena Mathsdotter, en av flera kvinnorpå sydsamiskt område som tagitpolitiska och andra initiativ. Maria Magdalena Mathsdotter levde1835-1873 i Vilhelmina. Två gångergick hon till kungs (80 mil på skidor)för att få hjälp att bygga upp skoloroch barnhem i lappmarken. Honfick stöd av det svenska missionssäll-

skapet och särskilt av den franske pas-torn i Stockholm Henri Roehrich.

Det påtagliga resultatet var attnågra barnhem byggdes i Marias hem-trakter. Säkert har hennes resor ävenbetytt en hel del för att öka kunska-pen om samerna och för att inspireraandra samekvinnor till initiativ vik-tiga för den samiska gemenskapen.

Montmars bok är en roman, medromanens dialog, men den är byggdpå en tillförlitlig historisk bas.

Den är klart läsvärd, intressant ochlevande för den som vill ha mer kun-skap om Maria och hennes tid. Denhar mottagits mycket positivt ochuppskattande av många recensenter.

Tidningen Samefolkets recensenthar dock valt att avfärda den därföratt hon har funnit sakfel som har medskildringen av sydsamernas levnads-förhållanden att göra. Felen hänförrecensenten till att författaren hargjort ett alltför begränsat val av källor.

För mig, som inte har riktigt dendetaljkunskapen, känns detta som”att inte se skogen för vissa träd”.

Så läs och låt dig inspireras avMaria Magdalena!

URBAN ENGVALL

Lilian O. Montmar: Maria MagdalenaMathsdotter. Kungen, samekvinnan ochden franske pastorn. Bokförlaget Alerta2012. ISBN 978-91-977941-3-8.

16

Daerpies DierieSydsamisk kirkeblad * Sydsamiskt kyrkoblad

Adress: Heggvollan, N-7760 Snåsa, Norge Telefon: 0047 74 15 11 55, mobil 0047 950 54 490,

e-post: dd@samiskmenighet.noRedaktör och ansvarlig utgivare:

Bierna Leine Bientie, adress ovan.

Adress-ändring skikkas til adress ovan.

Svensk samordnare: Urban Engvall, Brån 101, 870 32 Ullånger, tel 070-344 08 82,

E-post: urban.engvall@svenskakyrkan.se

Daerpies Dierie utkommer med fyra nummer per år och har stöd från Härnösands stift, Nidaros bispedømmeråd,

Sametinget i Norge och Svenska kyrkan.

Prenumeration under 2012: 140 kronor.Bank-konto i Norge: 7694.05.10402

Grafisk form & repro: Berling Press AB.

Tryck: V-TAB, Örebro.

SverigeSamiska rådet inom Svenska kyrkanOrdförande: Sylvia Sparrok, tel 0647-352 40. e-post: sylvia.sparrok@same.netHandläggare för samiska frågor: Kaisa Huuva, Svenska kyrkan,751 70 Uppsala, tel 018-16 95 00, e-post kaisa.huuva@svenskakyrkan.se

Referensgruppen för sydsamiskt församlingsarbete i Härnösands stiftEva Rehnfeldt, tel 0684-250 57, Bo Lundmark, Inger Mattsson,Jessica Andersson, Anna Sara Stenvall, Jon Sjödin, och NoraVasara Larsson. Kontakt: Gabrielle Jacobsson, Samiskt resurs- och utvecklings-centrum i Härnösands stift, Byevägen 7, 830 04 Mörsil, tel. 076-119 19 48. gabrielle jacobsson@svenskakyrkan.se

Samiska krisnätverkettel: 063-10 12 30 fredagar och söndagar mellan klockan 20 och 24.

NorgeSamisk kirkeråd Generalsekretær: Tore Johnsen, postboks 799 Sentrum, 0106 Oslo, telef 23 08 12 00, e-post: tore.johnsen@kirken.no. Leder: Anne DalheimSørsamisk representant i Samisk kirkeråd: Linn Ellen Bientie Sivertsen

Saemien åålmegeraerie SÅR/Samisk menighetsråd i sørsamisk områdePostboks 2, 7898 Limingenwww.samiskmenighet.noepost: post@samiskmenighet.noLeder: Sigfred Jåma, e-post: shjaama@hotmail.nomedlemmer: Oddvin Leine Bientie, Nils Tonny Bransfjell, May Jönsson Botnvik og prest Bierna Leine BientieSekretær: daglig leder (se nedenfor)

Saemien åålmegen beajjetje åejvie / daglig leder i samisk menighet i sørsamisk område: Postboks 2, 7898 LimingenMonica Kappfjell telef, 0047 99 34 94 77 e-post: monica.kappfjell@kirken.no

Prest i sørsamisk område: Bierna Leine BientieHeggvollan, 7760 Snåsa, telef. 74 15 11 55, mobil 950 54 490, priv 74 15 16 21, e-post: prest@samiskmenighet.no

Diakoniarbeider i sørsamisk område: Bertil Jönsson7898 Limingen, mobil: 994 88 827, e-post: diakon@samiskmenighet.noLeder trosopplæringsprosjekt: Toamma BientieKirkebakken 6, 8614 Mo i Rana, telef. 75 12 33 44, mobil 993 72 128, e-post: toamma.bientie@kirken.no

Gie jïh gusnie årroeminie

Texter och bilder till nummer 4 avDaerpies Dierie skickas senast 31 oktober till

dd@samiskmenighet.no.

1717

Pensjonister fra hele det sør-samiske området i Norge varsamlet til treff i Elgå 6. - 8. juni.Det ble tid til både historier,utflukt og samtale på samiskmed skolebarn.

En junidag med solskinn og kaldvind møttes 18 pensjonister, flere avdem som pensjonist for første gang,på Femund Fjellstue, Elgå. Vi startetmed lunsj og maten på fjellstua kananbefales.

Deltakerne kom fra flere hold, Moi Rana, Majavatn, Røyrvik, Singsås,Oppdal, Trysil og Elgå.

GUIDEN OG HANS AAJJAJonas Danielsen, vår lokale guide,fortalte om Svahken Sïjhte. Nevnesmå en engasjert person ved navnDaniel Mortensson, aajja / bestefartil Jonas. Han drev med reindrift iSvahken Sïjhte etter sin far Lars.

Aajja Daniel var engasjert i mye,han startet avisa Waren Sardne, varmedlem i kommunestyret og ivretfor egen skole for samebarn. Han var

også med på å opprette sameskolen iHavika ved Namsos.

Utflukt ble det også, til Svukuri-set. Lars Danielsen hadde sin boplassder, likeså broren Nils Daniel. Husastår for det meste ubrukt nå etter-som en kan kjøre bil heim til Gutuhver dag. På 60-tallet ble sommer-boligene flyttet til Gutu.

NY REINFLOKK LØSTE PROBLEMETTidligere hadde distriktet store pro-blemer med reinen som trakk overpå svensk side. Siden problemet ved-varte ble reingruppa enig om åslakte ned den gamle reinstammen,bare kalv og noen kviger ble holdtigjen. Det ble kjøpt inn rein til enny flokk fra flere kanter av landet.Det viste seg at den løsningen varbra, den nye flokken hadde ikke forvane å dra til Sverige, så slik gikk detmye bedre med den nye reinflokken.

Etter frokost den andre dagen vardet Elin Fjellheim som hadde regien.Alt er satt inn på revitalisering avsamisk språk på skolen og det har sålangt lykkes. Tre elever var med og

kunne bekrefte at samisk var mor-somt på skolen.

Vi fikk også se en film fra Elgå ogFemundsmarka. Så vart det omvis-ning på Femund Nasjonalparksentersom ble åpnet i 2005. De har også ensamisk del på senteret.

Skolen ble nedlagt våren 2012. Kir-ken er fra 1878. Det startet med sko-lesal i første etasje og kirke i andreetasje. Pensjonistgruppa haddehåpet på å få se og benytte kirka tilen andakt, men det kostet så mye å fåkomme inn i Herrens hus så vi valgteen enklere løsning, og det gikk likebra.

Avreisedagen var til evaluering, ogdet var bare positive signaler. Somseg hør og bør avsluttet vi med ensolid lunsj.

ANNA JOMA GRANEFJELL

Gode dager i Elgå

Samiske trommer iErkebispegården

En franskmann er blitt interes-sert i samiske tradisjonelletrommer. Nå lager han slike ogselger dem i Erkebispegårdenunder Olavsfestdagene.

Jean Louis Pageot kommer opprin-nelig fra Frankrike, men bor nå iTrondheim. Han forteller gjerne omsin interesse for samisk handarbeidog samiske trommer. Han har gåttett år på sløydlinja ved Samisk høy-skole i Kautokeino.

Han jobber og selger skinnpro-dukter som er inspirert av samiskhåndverk, men også direkte kopier.Han forteller at da han villebegynne å lage trommer var detingen som ville lære bort noe. Der-for har han selv lett fram og kopiertmønster fra trommene.

MANGE SOM REAGERTE– Det var mange som reagerte i deførste årene jeg stod her og solgtesamiske trommer. Men i de senereårene har det blitt bedre, fortellerhan.

Men da jeg fortalte om min bak-grunn ville han ikke snakke mermed meg.

TEKST OG FOTO: MONICA KAPPFJELL

Eli Kappfjell (til venstre) og Beret Mårtensson deltok i pensjonist-treffet i Elgå.

FOTO

: BER

TIL

JØNS

SON

Kopi av en tradisjonell tromme frasørsamisk område.

18

Den 14. og 15. juli 2012 ble detarrangert en folkerettssak medfokus på de helsemessige kon-sekvensene av det canadiskegruveselskapet Goldcorps virk-somhet i Mexico, Guatemalaog Honduras.

Nå er folket lei av overgre-pene og mangelen på respektfor deres rettigheter. Under deto dagene som rettsakenpågikk, var fagkyndige, vitnerfra tre ulike lokalsamfunn ogtretten dommere samlet for åse på konsekvensene av Gold-corps virksomhet.

NORSKE PENGER INVESTERTJakten på gullet var en av hoved-årsakene til koloniseringen avLatin-Amerika. Etter finans-krisen har behovet for sikreinvesteringer økt, og gullet harigjen blitt en lukrativ handels-vare.

I utgangen av 2011 hadde Sta-tens Pensjonsfond Utland inve-

stert 1,1 milliarder kroner i gruve-selskapet Goldcorp som harblitt dømt for grove brudd påmenneskerettighetene av denInteramerikanske menneske-rettighetsdomstolen i 2010.

Mens internasjonale aktørerhover inn millioner på gruve-industrien, lider folk og miljøav skadene som utvinningspro-sessen påfører dem.

SLIPPER UT BLÅSYREGoldcorp har særlig blitt kriti-sert for å sprenge ut store åpnedagbrudd. Denne teknikkenødelegger store naturområderog generer forurensende støv.

Gullet utvinnes i tillegg vedhjelp av store mengder vanntilsatt det giftige stoffet cyanid(blåsyre).

Marlin-gruva i San MiguelIxtahuacan forbruker 250 000liter vann pr time, noe som gårhardt utover lokalbefolk-ningens vannreserver. Mangelpå renseanlegg gir i tillegg uts-lipp med høyt innhold av gif-tige syrer og tungmetaller somkobber, jern, arsenikk, alumi-nium og magnesium.

FOLK OG NATUR LIDERAlvorlige hudsykdommer, lunge-problemer og fødselskomplika-sjoner er noen av de helsemes-sige konsekvensene lokalsam-funnene må leve med.

– Det første barnet mitt blefødt med misdannelser i kranietog måtte opereres. Under denandre graviditeten hadde jegmye smerter både før og etterfødselen. Erik ble født etter åttemåneder og hadde problemermed å puste, forteller PetraMaturana fra Guerrero i Mexico.

Rettssakens fokus var på helse-problemer, men også de miljø-messige konsekvensene stodsentralt.

– Naturen som omgir oss ervåre lunger. Uten den finnes detikke liv, sier Don Angel fra Hon-duras. Han er bekymret for densterke avskogingen og all for-urensningen gruvedriften harforårsaket.

Miguel Angel fra Guerrero,Mexico understreker at proble-mene knyttet til gruvedrifta har

flere aspekter. I tillegg til skaderpå helse og miljø, påvirker demektige selskapenes tilstedevæ-relse også det sosiale samspillet.

Lokalbefolkningen må tastilling til om de ønsker gru-vedrifta eller ikke. Slike avgjø-relser skaper konflikt, ogsåinnenfor familier. Noen tilbyspenger eller mottar direkte trus-ler og er redde for hva som vilskje med dem hvis de ikke sam-tykker.

DOMMENAv Goldcorp krevde rettenoppreisning for helse- og miljø-skadene urfolks- og bondesam-funn er blitt påført. Rettenuttalte videre at all gruvedrift iMellom-Amerika må stanses.

Rettsaken var symbolsk ogderfor ikke juridisk bindende.Likevel vakte den stor opp-merksomhet gjennom alterna-tive medier og en fikk bekreftetat det eksisterer en sterk mot-stand blant folket.

Deres dom var klar: de ønskerikke gruvedrift i lokalsamfun-net sitt og de holder Goldcorpansvarlig for overgrep mot folk,miljø og samfunn. Av statenekrevde de en reell implementer-ing av nasjonalt og internasjo-nalt lovverk som garanterurfolks rett til fritt og informertsamtykke før gruvedriften set-tes i gang.

TEKST OG FOTO: EVA FJELLHEIM

Gullutvinning skaper lidelser

Urfolk i Latin-Amerika har arrangert ”folkets rettsak” mot etgruveselskap som påfører miljø og mennesker store skader.

Petra Maturana er bekymret for fremtiden til sine barn hvis gruve-driften vedvarer.

Marlin-gruva i San Miguel Ixtahuacan, Guatemala. er et

skrekkeksempel på uaktsom gruvedrift i urfolksområder. Detkanadiske gruveselskapet Gold-corp har siden 2005 påført store

skader på folk, natur og samfunn.

19

Åssjalommesh

Da jeg i sin tid hadde kjøretimer forå ta sertifikatet, fortalte sjåførlære-ren meg hvordan jeg skulle tavenstresvinger:

– Du må huske å se inn mot mid-ten av veien mens du kjører; ellersvil bilen bli dratt ut mot den høyrekanten, og du kan i verste fall kjøreutfor veien, sa han.

Jeg har tenkt mye over det somhan forklarte. Kan ikke denne lær-dommen fra kjøreopplæringen over-føres til også andre livsområder?

Det som i alle fall er sikkert, er atsjåførlærerens utsagn stemmer ove-rens med noe jeg opplevde noen årsenere:

Da traff jeg en tidligere narkomansom hadde tatt imot Jesus som sinfrelser, som hadde sluttet med stoffog som hadde begynt å arbeide blantrusmisbrukere i Oslo. Der delte hanut matpakker til dem som trengtedet. Og han vitnet gjerne om hvaJesus hadde gjort for ham i livet. Detsiste han sa til meg, var dette:

– Det du fester blikket på, gir dumakt.

Har ikke sjåførlæreren og den tid-ligere narkomane pekt på noe viktig?

Jo, jeg tror det. Lærdommen er atfokus er viktig.

Merker vi ikke det også selv i vårteget liv? At det miljøet som vi van-ker i, at de opplevelsene som vi har,at de menneskene som vi møter, atde tv-programmene som vi ser – ja,at alt dette som fyller vårt liv, pregervår tenkning og hvordan vi har det?

Nettopp dette med fokus ersentralt i den teksten i Bibelen somhar fått overskriften ”Troens opp-havsmann og fullender”. Denneteksten finner du i brevet til hebre-erne, kapittel 12, versene 1-3. Leggspesielt merke til dette med fokus:

Derfor, når vi har så stor en sky avvitner omkring oss, så la oss legge avalt som tynger, og synden som så lettfanger oss inn, og med utholdenhet full-føre det løpet som ligger foran oss, medblikket festet på ham som er troens opp-havsmann og fullender, Jesus. For å fåden gleden han hadde i vente, holdthan ut på korset uten å bry seg omskammen, og nå har han satt seg påhøyre side av Guds trone. Ja, tenk påham som holdt ut en slik motstand frasyndere, så dere ikke blir trette og mot-løse.

Dette handler om en sunn kristenlivsholdning: I stedet for å fokuserepå hvor stor synder jeg er, hvormindreverdig jeg føler meg, eller

hvor redd jeg er for andre menneskerog Gud – ja, i stedet for å fokusere påalt dette som ligger i ”grøftekanten”,så kan jeg konsentrere meg om detsom virkelig er kjernen:

Jesus Kristus har gjennom sin sei-rende død og oppstandelse frigjortoss fra synden, vist at vi er høyt els-ket – og ikke trenger å frykte noe,

hverken nå eller i tiden som kom-mer. Det er dette som vi kan holdefram for oss selv.

Det du fester blikket på, gir dumakt.

TEKST OG FOTO: LARS JOHNSEN

FokusFokus

16Gånka dellie stilli edtjin Daanem veedtjedh jïh dam leejjone-haavtanbeelhkedh. Gånka Daanese jeahta: ”Vaajt, dov Jupmele, gïem datneiktesth heevehth, datnem gorrede!” 17Haevtie-raejkien stoere gierkinegaptjin jïh dam tsïeglesjin guktie idtji gie maehtieh Daanem viehkieh-tidh. 18Gånka dellie jïjtse slåahtese veedtsi jïh idtji maam byöpmedhgoske aerede. Idtji sïjhth gie nyjsenæjjide sov gåajkoe båetedh. Idtjinahkesth gænnah.

19Gånka aereds-låvnen tjuedtjele jïh leejjone-haavtan skådta.20Gosse dahkoe båata, Daanese asvesne tjåårve: ”Daane, jielije Jupme-len gaagkije! Mejtie dov Jupmele gïem iktesth heevehth, datnem leejjo-nijstie gorredamme?” 21Daane vaestede: ”Gånka datne edtjh ihkuvassejieledh! 22Mov Jupmele eengkelem seedti jïh leejjoni njaelmide daahpiguktie idtjin mannem haavresth juktie skåltohth leam; jïh dutnjien imleah maam båajhtode dorjeme.”

Daanen gærja 6. kaapitelistie / Daniel 6, 16-22

Teekste gosse ”Mikaeli / Mikkelsmesse”

Vaino Persson daelie aalkemeåarjelsaemien doelhkinebarkedh.

Vaino Persson daelie doelhkinebarkeminie. Skuvlesne gööktejaepieh jïh dellie doelhkestegosse tjåanghkoe.

– Manne tuhtjem luste doel-hkestidh. Gosse jarkosteminie,dellie daerpies skåajhtehke leam.Tjoerem spaajhte ussjedidh jïhdallah soptsestidh, Vaino såårne.

VARKI USSJEDEJeenjemesh dellie doelhkemaahta lohkedh dam maam

edtja jarkoestidh, åvtelen tjå-anghkose vualka. Dellie maahtaraeffesne gåetesne tjahkasjidhjïh ussjedidh guktie edtja jar-koestidh. Muvhtene badth ijnaan tjaalegem åadtjoeh.

Gosse doelhke barkeminie,dellie bielie-skåehpesne tja-hkesje goltele gosse gie-akthååle jïh dallah jarkoste dammaam gåvla. Barkoes sjædtagosse ij håaloje guktie voesteghtjaaleme. Dellie doelhke tjuaradallah sjïehtesjidh.

Dan gïjren Vaino Tråantesebööti. Desnie stoerre tjåang-hkoe dejtie gie åarjelsaemien

ööhpehtimmesne. Vaino gööktebiejjieh jarkoesti.

– Idtjim åadtjoeh daejredhmaam edtjim doelhkestidhaerebe goh dahkoe böötim. Del-lie barkoes lea. Daelie mov åej-

jieh saejriedieh, Vaino jeahtajïh mojjehte gosse minngemesbiejjie nåhkeme.

TEEKSTE JÏH GUVVIE: MEERKEKRIHKE LEINE BIENTIE

20 NÖÖRJEN GÆRHKOE

Barkoes doelhkestidhDoelhke Vaino Persson tuhtjie luste jarkoestidh. Altese baernie Jeremias Persson Fjällman dåerede gosse tjidtjebe tjåanghkose vualka. Numhtie jïjnjem leara.

Vaino Persson er nyutdannetsørsamisk tolk. Hun fortellerom utfordringene og gledenemed å tolke i ulike sammen-henger. Som oftest kan hunforberede seg hjemme i for-kant av jobbene. Dennevåren kom hun til den sørsa-

miske opplæringskonferanseni Trondheim. Hun haddeikke fått tilsendt noe i for-kant av konferansen og måttedermed ta alt på sparket.Dermed var tolken rimeligsliten etter to lange dager itolkeburet.