studieutvalget - norwegian academy of music · bergenstest som forhåndskrav tre valgemner vil...

MØTEINNKALLING

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: [email protected] NO-0302 OSLO nmh.no

Til: Studieutvalget Sted: Oslo

Dato: 04.03.2016

Studieutvalget

Møtetidspunkt: 04.03.2016 kl. 12:00

Møtested: 140

Saksliste

Vedtakssaker

10/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

11/16 Valgemner 2016-17: Forslag til utlysning og igangsetting

12/16 Forslag til endret karakteruttrykk i hovedinstrument - improvisert

musikk/jazz

13/16 Evaluering av strykerpiloten

14/16 Revisjon av praktisk-pedagogisk utdanning - arbeidsgruppe

15/16 Vurdering av realkompetanse - Unntatt etter Offl §13 jfr Fvl §13.1

Orienteringssaker

Med vennlig hilsen

Bjørg J. Bjøntegaard

Leder

Kjetil Solvik

studie- og FoU-sjef

SAKSFRAMLEGG

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Saksbehandler Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: [email protected] Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:

Saksframlegg for: Sted: Oslo

Studieutvalget Dato: 29.02.2016

Møtedato: 04.03.2016

Saksnr.: 10/16

Arkivref.: 14/00832-56

Godkjenning av protokoll fra forrige møte

Forslag til vedtak:

Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader.

Kjetil Solvik

studie- og FoU-sjef

Silje Marie Øiestad Skeie

seniorrådgiver

Vedlegg:

Protokoll SU 29012016

MØTEPROTOKOLL

1

Sted: Oslo

Dato: 04.02.2016

Studieutvalget


Møtested: 03005

Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Geir Johansen, Håkon Storm-Mathisen, Ole Kristian Ruud, Olav Løland, Carl-Martin Schaathun, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen,

Fra adm: Studie- og FoUsjef Kjetil Solvik, seniorrådgiver Silje Marie Øiestad Skeie, rådgiver Guro C. A. Høimyr (sak 1/16 – 4/16), rådgiver Lisa Katrine Svendsen (sak 1/16 – 5/16), seniorrådgiver Renate Hauge Sund (sak 6/16), seniorrådgiver Anne Cathrine Wesnes (8/16 – 9/16)

Varamedl.

møtt:

Forfall: Kjell Tore Innervik, Marie Rotevatn, Asbjørn Schaathun

Saksliste

Vedtakssaker


2/16 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter Offl §13 jfr

Fvl §13.1

3/16 Søknad om forhåndsgodkjenning av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter

Offl §13 jfr Fvl §13.1

4/16 Søknad om permisjon - Unntatt etter Offl §13 jfr Fvl §13.1

5/16 Kvalitetssystemet - evaluering av åpen uke 2015

6/16 Oppnevning av eksterne sensorer for 2016

7/16 Godkjenning av studieplan for videreutdanningsstudiet Skolekorpsledelse

8/16 Utlysning av videreutdanningsstudier for studieåret 2016-17

9/16 Opptakskvoter 2016

Orienteringssaker

2


Forslag til vedtak:


Votering:

Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

Vedtak:


2/16 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne

Unntatt etter Offl §13 jfr Fvl §13.1

3/16 Søknad om forhåndsgodkjenning av ikke-musikkfaglig valgemne


4/16 Søknad om permisjon


5/16 Kvalitetssystemet - evaluering av åpen uke 2015

Forslag til vedtak:

Studieutvalget har vurdert evaluering av åpen uke 2015 og tar den til etterretning.

Votering:


Vedtak:

Studieutvalget har vurdert evaluering av åpen uke 2015 og tar den til etterretning.

6/16 Oppnevning av eksterne sensorer for 2016

Forslag til vedtak:

Eksterne sensorer for 2016 oppnevnes i henhold til forslaget. Studieutvalgets leder gis fullmakt til å oppnevne sensorer til eksamener der slike ennå mangler, og til å oppnevne nye ved forfall.

Nytt forslag til vedtak:

Eksterne sensorer for 2016 oppnevnes i henhold til forslaget. Studieutvalgets leder gis fullmakt til å oppnevne sensorer til eksamener der slike ennå mangler, og til å oppnevne nye ved forfall. Studieutvalget ber om at det blir forberedt en diskusjonssak der man drøfter ulike kriterier for valg av sensorer.

3

Votering:

Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Eksterne sensorer for 2016 oppnevnes i henhold til forslaget. Studieutvalgets leder gis fullmakt til å oppnevne sensorer til eksamener der slike ennå mangler, og til å oppnevne nye ved forfall. Studieutvalget ber om at det blir forberedt en diskusjonssak der man drøfter ulike kriterier for valg av sensorer.

7/16 Godkjenning av studieplan for videreutdanningsstudiet Skolekorpsledelse

Forslag til vedtak:

Studieutvalget vedtar studieplanen for videreutdanningen «Skolekorpsledelse».

Nytt forslag til vedtak:

Studieutvalget vedtar studieplanen for videreutdanningen «Skolekorpsledelse». Studieutvalget

ber om en tilbakemelding/evaluering etter første studieår.

Votering:

Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Studieutvalget vedtar studieplanen for videreutdanningen «Skolekorpsledelse». Studieutvalget

ber om en tilbakemelding/evaluering etter første studieår.

8/16 Utlysning av videreutdanningsstudier for studieåret 2016-17

Forslag til vedtak:

Følgende videreutdanningstilbud lyses ut for studieåret 2016-17:

Praktisk-pedagogisk utdanning (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år)

Årsstudium i musikk og helse (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år)

Årsstudium i kirkemusikk I (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år)

Årsstudium i kirkemusikk II (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år)

Administrasjon og ledelse (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Anvendt musikkteori (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Ensembleledelse I (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Ensembleledelse II (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Skolekorpsledelse (30 studiepoeng – deltid over 2 år)

Live Electronics (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Komposisjon (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Jazzkomposisjon (15 studiepoeng – deltid over 1 år)

Kulturelt entreprenørskap (15 studiepoeng – deltid over 1 år)- betalstudium

Fagdidaktikkvarianten for musikkteoretiske fag lyses ikke ut for PPU.

Votering:


4

Vedtak:

Følgende videreutdanningstilbud lyses ut for studieåret 2016-17:

Praktisk-pedagogisk utdanning (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år)

Årsstudium i musikk og helse (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år)

Årsstudium i kirkemusikk I (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år)

Årsstudium i kirkemusikk II (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år)

Administrasjon og ledelse (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Anvendt musikkteori (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Ensembleledelse I (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Ensembleledelse II (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Skolekorpsledelse (30 studiepoeng – deltid over 2 år)

Live Electronics (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Komposisjon (30 studiepoeng - deltid over 1 år)

Jazzkomposisjon (15 studiepoeng – deltid over 1 år)

Kulturelt entreprenørskap (15 studiepoeng – deltid over 1 år)- betalstudium

Fagdidaktikkvarianten for musikkteoretiske fag lyses ikke ut for PPU.

9/16 Opptakskvoter 2016

Forslag til vedtak:

De foreslåtte opptakskvotene vedtas. Studieutvalgets leder gis fullmakt til å justere kvotene

underveis i opptaksprosessen.

Votering:


Vedtak:

De foreslåtte opptakskvotene vedtas. Studieutvalgets leder gis fullmakt til å justere kvotene

underveis i opptaksprosessen.

SAKSFRAMLEGG

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Saksbehandler Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: [email protected] Beatrix van Doorn NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:




Saksnr.: 11/16

Arkivref.: 16/00236-1

Valgemner 2016-17: Forslag til utlysning og igangsetting

13. november 2015 fikk fagmiljøene ved NMH invitasjon til å foreslå valgemner for studieåret

2016-17, med svarfrist 8. februar 2016. Valgemnekoordinator fikk i alt inn 115 forslag. Dette

forslaget er for stort i forhold til behovet, noe som fører til at flere emner sannsynligvis ikke blir

igangsatt, eller at emner blir uforholdsmessige dyre grunnet få studenter. Kostnaden for det

samlede forslaget er også over budsjett, og studieadministrasjonen har derfor gjort et forslag til

prioritering av hvilke emner som skal lyses ut. Denne prioriteringen har blitt gjort i åpen dialog

med fagseksjonslederne. Vedlagt er en liste med forslag over valgemner med kommentarer om de

foreslås utlyst eller ikke. Emner som foreslås ikke utlyst er markert med grå bakgrunn, nye

foreslåtte emner er markert med fet skrift.

I studieutvalget 26.05.15 (saksnr.: 20/15) ble det fattet vedtak om at valgemner i hovedsak

skal ha et omfang på 5 eller 15 studiepoeng. Unntak vil være videreutdanninger NMH-

studenter kan ta som valgemner og ensembleprosjekter som gir 2 studiepoeng pr. prosjekt.

På grunn av dette vedtaket vil det være en del endringer i valgemnekatalogen for 2016-17. De

aller fleste valgemner på 10 studiepoeng er det gjort endringer med. Under følger en oversikt

over endringer i valgemner som tidligere har hatt et omfang på 10 studiepoeng:

Endringer i valgemner som tidligere hadde et omfang 10 studiepoeng:

- MUSTEK21 Prosjektstudio. Fra 10 til 15 studiepoeng. Endringer i forhold til økte

arbeidskrav og økt undervisningsressurs.

- MUSTEK22. Lydstudio. Fra 10 til 15 studiepoeng. Større endringer i forhold til

målsettinger, arbeidskrav og økt undervisningsressurs. Endre navn på valgemnet til

Studioproduksjon

- KONSPRO20 Konsertproduksjon for bachelorstudenter. Endres fra 10 til 5 studiepoeng.

Mindre endringer i undervisningsressurs.

- KONSPRO70 Konsertproduksjon for masterstudenter. Endres fra 10 til 5 studiepoeng.

Mindre endringer i undervisningsressurs. Undervisningen vil nå foregå på ett semester

(høst), tidligere gikk emnet over to semester. Det opprettes også KONSPRO71 som vil

være en videreføring av KONSPRO70. Dette emnet vil også være på 5 studiepoeng og

vil foregå i vårsemesteret.

- JZSLAGEN20 Jazz-slagverkensemble. Endre fra 10 til 5 studiepoeng. Undervisningen vil

nå foregå på ett semester (høst), tidligere gikk emnet over to semester. Det opprettes

også en ny versjon av JZSLAGEN21 som vil være en videreføring av JZSLAGENS20.

2

Dette emnet vil også være på 5 studiepoeng og vil foregå i vårsemesteret. Emnet

endrer navn til Slagverkensemble – rytmisk.

- INDMU20 Indisk musikk. Endres fra 10 til 15 studiepoeng. Økning av

undervisningsressurs, både gruppetimer og individuell undervisning.

- SASA20. Sanger- sangskriver. Endres fra 10 til 15 studiepoeng. Økning av

undervisningsressurs, både gruppetimer og individuell undervisning. Økte arbeidskrav

- BLENS20 Blåseensemble. Fra 10 til 2 studiepoeng pr prosjekt.

- ROMINT20 Romanseinterpretasjon. Fra 10 til 15 studiepoeng. Endringer i økte

arbeidskrav.

- INSTENS20 Instrumental- og ensembleundervisning av elever på ulike nivåer. Bestått

Bergenstest som forhåndskrav

Tre valgemner vil fortsatt ha et studiepoengomfang på 10 studiepoeng. Disse emnene er:

- MUSTEK44 Programmering, syntese og signalbehandling i Max (Seksjon for

musikkteori, komposisjon og musikkteknologi). Emnet gjøres i samarbeid med NOTAM

og det virker hensiktsmessig å beholde studiepoengomfanget som i dag.

- NORSK20 Norwegian course. Trolig vil emnet bli mindre attraktivt for

utvekslingsstudenter og andre utenlandske studenter om det økes til 15 studiepoeng,

fordi det da vil ta for stor andel av deres totale studiepoengproduksjon. På grunn av

emnets egenart er det heller ikke aktuelt å redusere til 5 studiepoeng. Emnet beholdes

derfor som i dag, med 10 studiepoeng og intensiv undervisning i høstsemesteret.

- MPHOINST26 Fordypning i hovedinstrument. Etter en samlet vurdering av

studiepoengomfang, arbeidskrav og avsluttende vurdering beholdes emnet som i dag.

Mange av valgemnene på 10 studiepoeng har økt til 15 studiepoeng og flere har også fått økt

undervisningsressurs. Denne økte kostnaden, samtidig som det er få emner som foreslås ikke

igangsatt neste studieår, gjør at vi har fått plass til kun to helt nye valgemner. Disse to emnene

er

- Vokal norsk folkemusikk (15 sp) (seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk)

Faglærer i emnet: Unni Løvlid

- Analyse i praksis (5sp) (Seksjon for klaver, akkompagnement og gitar) Faglærer i

emnet: Einar Henning Smebye

I tillegg til disse to emnene er det foreslått at INTERA20 Interpretasjonspraksis i tidligmusikk .

(15 sp) gjeninnføres.

Forslag til nye valgemner som foreslås ikke igangsatt:

- Music and diaspora (fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi).

Emnet er foreslått med en PhD-stipendiat som faglærer. Det er ikke tatt høyde for

undervisningsressurs i stipendiatens ansettelsesforhold.

- Musikernes lyttende språk (fagseksjon for musikkteori, komposisjon og

musikkteknologi). Emnet er foreslått med en PhD-stipendiat som faglærer. Det er ikke

tatt høyde for undervisningsressurs i stipendiatens ansettelsesforhold.

- Musikk og media (fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi). Emnet

er foreslått med en PhD-stipendiat som faglærer. Det er ikke tatt høyde for

undervisningsressurs i stipendiatens ansettelsesforhold. - Fremføringspraksis i samtidsmusikk. Temaområdet dekkes av valgemnet INTERC20

Interpretasjonspraksis i ny musikk. Studenter bør også kunne fokusere på

3

samtidsmusikk i hovedinstrument om de ønsker det. Kun individuell undervisningsressurs gjør emnet kostbart.

- Jazz og improvisasjon for harpister. (Seksjon for strykere og harpe) Temaområdet

dekkes av emnet IMPRO27.

- Performance coaching (Seksjon for strykere og harpe) Temaområdet dekkes av de

obligatoriske kursene Øving og prestasjonsforberedelse og Scenisk bevissthet som er

plassert i emnet Hovedinstrument I. I tillegg tilbyr NMH frivillige kurs innenfor

prestasjonsforberedelse.

- Analytisk tolkning (Seksjon for klaver, akkompagnement og gitar). Foreslått med

faglærer i emnet som ikke lenger er ansatt på NMH. Temaområdet dekkes av valgemnet

Analyse i praksis.

Emner som gikk i 15/16 som foreslås ikke igangsatt i 16/17:

- DIHO30 Instrumentfordypning for KADI 4.år (10 sp) Det er gjort endringer i

studieplanen for KADI slik at studenter som begynte høsten 2013 har emnet DIHO20

Instrument II til og med høstsemesteret i 4.klasse. Når dette kullet starter i 4.klasse

høsten 2016 vil valgemnet DIHO30 bli overflødig.

- SAMPIA20 Samtidsmusikk for pianister (5 sp). Faglærer i emnet avslutter sitt

ansettelsesforhold ved NMH i løpet av studieåret.

- LYKU20 Lydkunst (5 sp) Faglærer i emnet avslutter sitt ansettelsesforhold ved NMH i

løpet av studieåret.

- UTEST20 Utøverestetikk (15 sp). Faglærer i emnet avslutter sitt ansettelsesforhold ved

NMH i løpet av studieåret.

- SLAGENS20. Slagverkensemble (10 sp). Emnet er obligatorisk for studenter på

Kandidatstudiet i utøving-klassisk med slagverk som hovedinstrument. Dette er også

de eneste studentene som kan velge dette emnet som valgemne.

- INSTUND21 Instrumentalundervisning av elever på ulike nivåer (10 sp). Dette emnet

inngår i INSTENS20. Instrumental og ensembledidaktikk er nært knyttet sammen, og

det virker ikke hensiktsmessig å skille dem slik det nå gjøres i INSTUND21. I

INSTENS20 får studentene halve didaktikkundervisningen i PPU, og alt kan senere

innpasses i denne utdanningen. Det er også svært få studenter som tar INSTUND21

hvert år, i gjennomsnitt 1-2.

- RENENS20 Renessanseensemble (2 sp pr prosjekt) Emnet er ikke foreslått av

fagseksjonsleder og faglærer i emnet.

- GEDID20 Gehørdidaktikk og praksis (15 sp). Emnet har hatt få studenter de siste årene

og har vært et kostbart valgemne med stor undervisningsressurs. Det kan vurderes om

dette emnet skal undervises annethvert år.

Forslaget som nå foreligger til SU dekker behovet for valgemner for 2016-17, inkludert 15-

poengsemner til de studentene som er pålagt å velge dem. Tilbudet er bedret for studenter

innen folkemusikk med et nytt valgemne utformet etter ønsker fra denne studentgruppen.

Utlysningen til valgemnene vil foregå i uke 13. Søknadsfristen vil være den 15.april, to uker

tidligere enn i fjor. Grunnen til dette er at det vil være gunstig å ha samme søknadsfrist for

valgemner og for videreutdanninger. Restetorget vil foregå i uke 34.

Valgemner som også er obligatoriske i noen studieretninger eller videreutdanninger får i

valgemnekatalogen på internett en lenke til egne emnebeskrivelser. Emnebeskrivelsene er ikke

tatt med her, siden SU godkjenner disse i andre saker.

4

Kostnad

Ca. 230 studenter skal ha valgemner i 2016-17. Studentene vil produsere ca. 5200 studiepoeng

ved utgangen av studieåret. Den samlede kostnaden for valgemnene er ca. 6,5 årsverk, som er

tilsvarende studieåret 2015-16.

Samarbeid med IMV

Studenter ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo kan søke om valgemner ved

NMH. Studentene får status som enkeltemnestudenter ved NMH, og prioriteres etter ordinære

NMH-studenter ved stor pågang.

Forslag til vedtak:

Studieutvalget godkjenner forslaget til utlysning og igangsetting av valgemner for studieåret 2016-17

Kjetil Solvik

studie- og FoU-sjef

Beatrix van Doorn

rådgiver

Vedlegg:

Vedlegg 1: Forslag til valgemner 2016-17, med kommentarer

Vedlegg 2: Kostnadsberegning 2016-17

Vedlegg 3: Emnebeskrivelser

FORSLAG VALGEMNER 2016‐17, med kommentarer

Emnekode Emnenavn Sp Semester Nivå Seksjon KommentarADMLED50 Administrasjon og ledelse 30 H+V B Kristin Går uansettAKKREP20 Akkompagnement og repetisjon for pianister 15 H+V B/M Gunnar Foreslås utlystALEX20 Alexanderteknikk 5 H+V B/M Svein Foreslås utlyst

Analyse i praksis 5 V B/M Gunnar Foreslås utlystAnalytisk tolkning 5 M Gunnar Foreslås ikke utlyst

BARENS Barokkensemble 2 Prosjekter B/M Gunnar Foreslås utlystBERBER20 Berber ‐ kulturelt arbeid i Marokko 5 V B/M Morten Foreslås utlystBEVEG20 Musikere i bevegelse 5 H+V B/M Svein Foreslås utlystBFO Bergen filharmoniske orkester 2 prosjekter B/M Tvers Foreslås utlystBLENS20 Blåseensemble 2 prosjekter B/M Matz P Foreslås utlystBRUGIT20/21 Bruksgitar ‐ improvisasjonsrettet 5 H B/M Gunnar Foreslås utlystBRUGITUT20 Bruksgitar for klassiske gitarister 5 H+V B/M Gunnar Foreslås utlystBRUKLA20 Bruksklaver ‐ improvisasjonsrettet 5 H+V B/M Gunnar Foreslås utlystBRUKLA21 Bruksklaver ‐ notespillrettet 5 H+V B/M Gunnar Foreslås utlystBRUKLA51 Bruksklaver for VUKMII 10 H+V VUKMII Gunnar Foreslås utlystBRUTREK20 Brukstrekkspill 5 H+V B/M Gunnar Foreslås utlyst

DIG10 Digital kompetanse for musikere 2,5 H og V Mats C Foreslås utlyst

DIHO30 Instrumentfordypning for KADI 4.år 10 H+V 4.år B Matz P Foreslås ikke utlystECT European Creative Futures 5 V B/M Matz P Foreslås utlyst (gjenninnført)ENSLED21 Ensembleledelse I 30 H+V B Svein Går uansettENSLED22 Ensembleledelse II 30 H+V B Svein Går uansettFMHIST20 Norwegian traditional folk music history 5 V B/M Morten Foreslås utlystFOLKINST20/21 Folkemusikkinstrument 5 H+V B/M Morten Foreslås utlystFORFOR70 Forskerforum 15 H+V M Tvers Går uansett

Fremføringspraksis i samtidsmusikk 5 B Isabelle Foreslås ikke utlystGEDID20 Gehørdidaktikk og praksis 15 H+V B/M Mats C Foreslås utlystGEHØR24 Gehørtrening ‐ rytme 5 H B/M Mats C Foreslås utlyst

GEHØR26 Gehør ‐ praktisk intonasjon 5 V B/M Mats C Foreslås utlyst

GEHØR51 Gehørtrening 15 H+V B Mats C Går uansettGITAR20 Bruksgitar ‐ notespillrettet 5 H+V B/M Gunnar Foreslås utlystGRLED70 Gruppeledelse i orkester 5 H+V M Isabelle Foreslås utlystHISTHARP20 Historisk orientering for harpister 5 V B/M Isabelle Foreslås utlyst

IMPRO27 Jazz‐improvisasjon 15 H+V B Morten H Foreslås utlyst

IMPSTUD20 Improvisasjon i studio 5 H+v B/M Morten Foreslås utlystIMPSAMT20/21 Improvisasjonsbasert samtidsmusikk I/II 15 H+V B/M Tvers Foreslås utlystINDMU20 Indisk musikk 15 H+V B/M Morten Foreslås utlystINSTENS20 Instrumental og ensembleundervisning 15 H+V B Kristin Går uansettINSTUND21 Instrumentalundervisning av elever på ulike nivå 10 H+V B/M Kristin Foreslås ikke utlystINSTVAR20/21 Instrumentvariant 5 H+V B/M Tvers Foreslås utlyst

INTERA20 Interpretasjonspraksis i tidligmusikk 15 H+V B Tvers Foreslås utlyst (gjenninnført)INTERC20 Interpretasjonspraksis i ny musikk 15 H+V B Tvers Foreslås utlystJAENS Jazzensemble 2 Prosjekter B/M Morten Foreslås utlystJAZZENS20/21 Jazzvokalensemble I/II 5 H+V B/M Morten Går uansettJZKOMP50 Jazzkomposisjon 15 H+V B Mats C Går uansettJZSLAGEN20/21 Jazzslagverkensemble (nytt navn: Slagverkensem 5 H+V B/M Morten Foreslås utlyst

Jazz og improvisasjon for harpister 5 B/M Isabelle Foreslås ikke utlystKAKOR Kammerkor 2 prosjekter B/M Svein Går uansettKAMMUS27 Kammermusikk 15 H+V B Tvers Foreslås utlystKAMMUS70 Kammermusikk for master 5 H+V M Tvers Foreslås utlystKOMP26 Komponering,arrangering, instrumentering 15 H+V B Mats C Foreslås utlystKOMP50 Komposisjon 30 H+V B Mats C Går uansettKONSPRO20 Konsertproduksjon ‐ for bachelorstudenter 5 H B Matz P Foreslås utlystKONSPRO70/71 Konsertproduksjon ‐ for masterstudenter 5 H+V M Matz P Foreslås utlystKONTRA20 Kontrapunkt I 5 H B/M Mats C Foreslås utlystKORLED22 Korledelse 15 H+V B Svein Går uansettKORLED50 Korledelse (fordypningsemne VUKMII) 10 H+V VUKM2 Svein Går uansettKPKONS Innstudering og konsertpraksis for komponister 2 Prosjekter B Mats C Foreslås utlystKUNSTHI70 Kunsthistorie 5 V M Mats C Foreslås utlystLYKU20 Lydkunst 5 V B/M Mats C Foreslås ikke utlyst

MPHOINST26 Fordypning hovedinstrument 10 H+V KAMP Tvers Foreslås utlystMusic and diaspora 5 B Matc C Foreslås ikke utlystMusikernes lyttende språk 5 B Matc C Foreslås ikke utlystMusikk og media 5 B Matc C Foreslås ikke utlyst

MUSTEK21 Prosjektstudio 15 H+V B/M Mats C Foreslås utlystMUSTEK22 Lydstudio 15 H+V B/M Mats C Foreslås utlystMUSTEK24 Ableton Live 5 H B/M Mats C Foreslås utlystMUSTEK29 Konsertlyd 5 V B/M Mats C Foreslås utlystMUSTEK37 Mix av lyd 5 H B/M Mats C Foreslås utlystMUSTEK44 Programmering, syntese og signalbehandling i M 10 H+V B/M Mats C Foreslås utlyst MUSTEK45 Vokalproduksjon 5 V B/M Mats C Foreslås utlystMUSTEO20 Musikkteoretisk fordypning 15 H+V B Mats C Går uansettMUSTER20 Innføring i musikkterapi 5 V B/M Kristin Foreslås utlyst

Musikkarbeid i et bistandsprosjekt 5 V B/M Kristin Foreslås utlystNORFOL20 Norsk folkemusikk 15 H+V B Morten Foreslås utlystNORSK20 Norwegian course 10 H B/M Svein Foreslås utlystOPERA20/21 Operaseminar 5 H+V B/M Svein Går uansettOPORK20/25 Operaprosjekt (våren 2017 i samarbeid med Khi 2 Prosjekter B/M Tvers Foreslås utlystORATORIE20 Oratorie‐ og romanseseminar 5 V B/M Svein Går uansettORGEL21 Orgel fordypning 15 H+V KAKM Svein Foreslås utlystORGIMP23 Orgelimprovisasjon valgemne 15 H+V KAKM Svein Foreslås utlystORGIMP51 Orgelimprovisasjon (fordypning VUKM2) 10 H+V VUKM2 Svein Går uansettORK70 Orkester ‐ tilleggsprosjekt(er) 2 Prosjekter M Tvers Foreslås utlyst

Performance coaching 5 B/M Isabelle Foreslås ikke utlystPPU Praktisk‐pedagogisk utdanning 60 H+V B Kristin Går uansettPROPO20 Profesjonell Portfolio 5 H eller V B/M Kristin Foreslås utlyst PRØVESP20/21 Prøvespilltrening 5 H+V B/M Tvers Foreslås utlystRENENS Renessanseemsemble 2 Prosjekter B/M Matz P Foreslås ikke utlystROMINT20 Romanseinterpretasjon 15 H+V B/M Gunnar Foreslås utlystRYTTREN20 Rytmisk trening 5 H+V B/M Morten Foreslås utlystSAMPIA20 Samtidsmusikk for pianister 5 H+V B/M Gunnar Foreslås ikke utlystSAMENS Samtidsmusikkensemble 2 Prosjekter B/M Svein Foreslås utlyst

SANG20 Sang gruppeundervisning 5 H+V B/M Svein Foreslås utlystSANG50 Sang (fordypning VUKMII) 10 H+V VUKM2 Svein Går uansettSASA20 Sanger/Sangskriver 15 H+V B/M Morten Foreslås utlystSATS10 Satslære I 5 H+V B Mats C Går uansettSATS11 Satslære II 5 H+V B Mats C Går uansettSLAGENS20 Slagverkensemble 10 H+V B Matz P Foreslås ikke utlyst SLAGENS30 Slagverkensemble 5 H+V B Matz P Foreslås utlystSSO Stavanger symfoniorkester 2 H+V B/M Tvers Foreslås utlystUTEST20 Utøverestetikk 15 H+V B/M Gunnar Foreslås ikke utlystVOKIMP20 Vokalimprovisasjon for klassiske sangere 5 H+V B/M Svein Foreslås utlyst

Vokal norsk folkemusikk 15 H+V B/M Morten Foreslås utlystVUKM1 Kirkemusikk I 60 H+V B/M Svein Går uansettVUKM2 Kirkemusikk II 60 H+V B/M Svein Går uansettVUMUSTEK Live Electronics: musikkteknologi for utøvere 30 H+V B Mats C Går uansett

VALGEMNER / VALGENHETER

Valgemne/-enhet Emne

kode

Stu

diep

oeng

Ant

all s

tude

nter

Gru

ppes

tr.

Und

ervi

sn.

t/u

(klo

kket

imer

)

Ant

all u

ker/

pros

j.

Vek

ting

Lære

rstil

l i %

tot

fo

r ku

ll

Lære

rres

s pr

stu

d i % Kos

tnad

pr.

st

udie

poen

g i %

EMNER Á 60 SP

Praktisk-pedagogisk utdanning* PPU 60 2 0 0 0 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Kirkemusikk I* VUKM1 60 0,00 %

Orgelspill 15 0 1 0,75 29 2,75 0,0 % 0,0 %

Liturgisk spill 15 0 4 1,25 29 2,75 0,0 % 0,0 %

Kirkemusikkforum* 0 4 1,5 24 0 0,0 % 0,0 %

Orgelkunnskap* 0 4 18 1 0 0,0 % 0,0 %

Liturgikk og hymnologi* 15 0 4 57 1 0 0,0 % 0,0 %

Bruksklaver 5 0 4 0,75 24 2,5 0,0 % 0,0 %

Gehørtrening 5 0 4 0,75 24 4 0,0 % 0,0 %

Musikkteori og satslære 5 0 4 0,75 24 4 0,0 % 0,0 %

Kirkemusikk II* VUKM2 60 0,00 %

Orgelspill 20 0 1 0,75 29 0 0,0 % 0,0 %

Liturgisk spill 15 3 5 1,25 29 0 0,0 % 0,0 %

Kirkemusikkforum* 3 20 1,5 24 0 0,0 % 0,0 %

Orgelkunnskap* 3 5 18 1 0 0,0 % 0,0 %

Liturgikk og hymnologi* 15 3 5 72 1 0 0,0 % 0,0 %

Bruksklaver for kirkemusikere BRUKLA51 10 1 1 0,5 24 0 0,0 % 0,0 %

Korledelse* KORLED50 10 3 3 37,5 1 0 0,0 % 0,0 %

Orgelimprovisasjon ORGIMP51 10 1 1 0,5 24 0 0,0 % 0,0 %

Sang SANG50 10 1 1 0,5 24 0 0,0 % 0,0 %

EMNER Á 30 SP

Adm og ledelse* ADMLED50 30 0,00 %

Klasseundervisning 2 30 4,5 24 0 0,0 % 0,0 %

Undervisning

Individuell veiledning 2 1 0,75 4 0 0,0 % 0,0 %

Anvendt musikkteori* ANVTEO20 30 0,00 %

Musikkteoretisk fordypning MUSTEO20 15 2 4 6 24 0 0,0 % 0,0 %

Gehør.. GEHØR51 15 1 4 6 24 0 0,0 % 0,0 %

Ensembleledelse I* ENSLED21 30 0,00 %

Dirigeringsteknikk 8 12 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Partiturstudier 8 12 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Dirigering/prøvemetodikk 8 12 1,5 24 0 0,0 % 0,0 %

Gehørtrening 8 12 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Instrumentkunnskap 8 12 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Ensembleledelse II* ENSLED22 30 0,00 %

Dirigering 1 12 1,5 24 0 0,0 % 0,0 %

Praktisk gehørtrening 1 12 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Øvingsensemble 1 12 3 18 0 0,0 % 0,0 %

Ensembleledelse II - kor 0,0 %

Repertoarkunnskap 1 4 0,75 24 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %


Partiturspill 1 2 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

(Sang) 1 1 0,75 12 0 0,0 % 0,0 %

Ensembleledelse II - ork 0,0 %

Repertoarkunnskap 1 6 0,75 24 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %


Partiturspill 1 2 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Instrumentkunnskap 1 6 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Komposisjon* KOMP50 30 0,00 %

Gruppeundervisning 0 5 3 24 0 0,0 % 0,0 %


Live Electronics* VUMUSTEK 30 0,00 %

Mustek.for utøvere MUSTEK51 10 0 8 1,5 24 3,5 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Ableton Live MUSTEK52 5 0 8 1,5 12 3,5 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Workshop MUSTEK53 5 0 8 1,5 12 3,5 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Veiledning/Prosjekt MUSTEK54 10 0 8 3,75 1 3,5 0,0 % 0,0 % 0,00 %

EMNER Á 15 SP

Akk og repetisjon I/II AKKREP20/21 15 6 1 0,5 24 2,75 11,7 % 2,0 % 0,13 %

Forskerforum* FORFOR70 15 1 20 2,25 24 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Faglig ledelse 1 1 26 1 0 0,0 % 0,0 %

Jazz-improvisasjon IMPRO27 15 0,18 %

Ensemble/hovedinstrument 7 7 2,25 24 2,75 8,8 % 1,3 %

Støttefag 7 7 1,5 24 4 8,5 % 1,2 %

Faglig ledelse/administrasjon 7 7 24 1 1 1,4 % 0,2 %

Impr. samt.mus I+II IMPSAMT20/21 15 0,11 %

Felles undervisning 14 14 1,5 24 3,5 7,5 % 0,5 %

Gruppeveil., utøving 14 7 1,5 24 3,5 14,9 % 1,1 %

Faglig ledelse/administrasjon 14 14 26 1 1 1,5 % 0,1 %

Instrumental- og ensembleundervisning INSTENS20 15 0,15 %

Instrumentspesifikk didaktikk* Med PPU/KAMP 0 3 0,81 24 5 0,0 % 0,0 %

Felles instrumentaldidaktikk* Med PPU/KAMP 0 12 0,81 24 5 0,0 % 0,0 %

Ensemblespesifikk didaktikk* Med PPU/KAMP 0 3 1,155 12 5 0,0 % 0,0 %

Felles ensembledidaktikk* Med PPU/KAMP 0 12 1,155 12 5 0,0 % 0,0 %

Musikkpedagogiske emner 1 3 1,5 4 4 0,5 % 0,5 %

Instrumentalpraksis* Med PPU/KAMP 1 2 1 50,3 1 1,5 % 1,5 %

Ensemblepraksis* Med PPU/KAMP 1 4 1 20 1 0,3 % 0,3 %

Interpretasjonspraksis etter 1950 INTERC20 15 0,10 %

Felles undervisning 12 12 1,5 24 4 8,5 % 0,7 %

Hovedinstrument/Ensembler 12 12 1,5 24 2,75 5,9 % 0,5 %

Akkompagnement (sangere) 1 1 10,5 1 2,75 1,7 % 0,1 %

Faglig ledelse 12 12 26 1 1 1,5 % 0,1 %

Interpretasjonspraksis før 1800 INTERA20 15 0,10 %


Dans/kammermusikk 12 12 1,5 24 2,75 5,9 % 0,5 %

Akkompagnementsressurs 12 12 1,5 12 2,75 2,9 % 0,2 %

Faglig ledelse/adm 12 12 26 1 1 1,5 % 0,1 %

Kammermusikk I KAMMUS27 15 0,10 %

Musikalsk veiledning og teori 16 4 1,5 24 2,75 23,5 % 1,5 %

Komponering KOMP26 15 0,19 %


Veiledning 9 1 0,75 10 2,75 11,0 % 1,2 %

Heldagsseminarer 9 9 19,5 1 3,5 4,0 % 0,4 %

Faglig ledelse 9 9 26 1 1 1,5 % 0,2 %

Korledelse KORLED22 15 0,06 %

Dirigeringsteknikk* 6 12 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Partiturstudier* 6 12 0 24 0 0,0 % 0,0 %

Dirigering/prøvemetodikk 6 6 1,5 18 3,5 5,6 % 0,9 %

Gehørtrening* 6 12 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Instrumentkunnskap* 6 12 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Norsk folkemusikk NORFOL20 15 0,16 %

Samspill 8 8 1,5 24 2,75 5,9 % 0,7 %

Instrumentalundervisning ind. 8 1 0,375 24 2,75 11,7 % 1,5 %

Folkemusikkhistorie* 0 0 0,75 24 4,5 0,0 % 0,0 %

Folkemusikksats* 0 0 0,75 24 4 0,0 % 0,0 %

Dans* 0 0 0,75 8 2,75 0,0 % 0,0 %

Faglig ledelse 9 9 24 1 1 1,4 % 0,2 %

Orgel fordypning ORGEL21 15 1 1 0,25 29 2,75 1,2 % 1,2 % 0,08 %

Orgelimprovisasjon ORGIMP23 15 1 1 0,5 24 2,75 2,0 % 2,0 % 0,13 %

Jazzkomposisjon* JZKOMP50 15 2 2 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Romanseinterpretasjon ROMINT20 15 0,10 %

Felles seminar 8 8 1,5 12 4 4,3 % 0,5 %

Duo-undervisning 8 2 0,5 24 2,75 7,8 % 1,0 %

Prosjektstudio MUSTEK21 15 0,06 %

Undervisning 12 12 1,5 24 3,5 7,5 % 0,6 %

individuell veiledning 12 1 1,5 1 2,75 2,9 % 0,2 %

Lydstudio (nytt navn: Studioproduksjon) MUSTEK22 15 0,06 %

Undervisning 12 12 1,5 24 3,5 7,5 % 0,6 %

Individuell veiledning 12 1 1,5 1 2,75 2,9 % 0,2 %

Sanger/sangskriver SASA20 15 0,25 %

Undervisning 6 6 5 12 2,75 9,8 % 1,6 %

studio 6 1 20 1 1 7,1 % 1,2 %

Individuell veiledning 6 1 1 8 2 5,7 % 0,9 %

Indisk musikk INDMU20 15 0,08 %

Undervisning 10 10 2 24 2,75 7,8 % 0,8 %

Prosjektuke I 10 10 30 1 2,75 4,9 % 0,5 %

Prosjektuke II 10 10 30 1 2,75 4,9 % 0,5 %


Vokal norsk folkemusikk 15 0,12 %

samspill/sang 10 10 1,5 24 2,75 5,9 % 0,6 %

folkesang enetimer 10 1 0,375 12 2,75 7,3 % 0,7 %

vokal folkemusikkhistorie 10 10 1,5 10 4 3,6 % 0,4 %

arrangering 10 10 1,5 5 4 1,8 % 0,2 %

tralling til dans 10 10 0,75 8 2,75 1,0 % 0,1 %

faglig ledelse 10 10 24 1 1 1,4 % 0,1 %

EMNER Á 10 SP

Fordypning i hovedinstrument MPHOINST26 10 8 1 0,25 29 2,75 9,5 % 1,2 % 0,12 %

Norwegian Course* NORSK20 10 15 15 3 24 4 17,1 % 1,1 % 0,11 %

Programmering, syntese og signalbehandling i MAX MUSTEK44 10 3 1 23 1 1 4,1 % 1,4 % 0,14 %

Bruksklaver for VUKMII BRUKLA51 10 2 2 0,5 24 2,5 1,8 % 0,9 % 0,09 %

Sang for VUKMII SANG50 10 2 2 0,5 24 2,75 2,0 % 1,0 % 0,10 %

Orgelimprovisasjon for VUKMII ORGIMP51 10 1 1 0,5 24 2,75 2,0 % 2,0 % 0,20 %

Korledelse for VUKMII KORLED50 10

EMNER Á 6-2 SP

Blåseensemble BLENS20 6 0,16 %

fellesprøver 10 10 16 3 2,75 7,8 % 0,8 %

gruppe/individuell undervisning 10 10 10 1 2,75 1,6 % 0,2 %

konsert 10 10 5 3 2,75 2,4 % 0,2 %

Konsertproduksjon for bachelor KONSPRO20 5 0,17 %


Veiledning gruppe/prosjekter 10 1 3 1 2,75 4,9 % 0,5 %

Konsertproduksjon for master KONSPRO70/71 5 0,33 %


Veiledning gruppe/prosjekter 6 1 3 1 2,75 2,9 % 0,5 %

European Creative Futures ECF20 5 5 5 3 6 2,75 2,9 % 0,6 % 0,12 %

Berber - Cultural work in Morocco BERBER20 5 0,12 %

Undervisning før Marokko 8 8 15 1 2,75 2,4 % 0,3 %

Uindervisning i Marokko 8 8 37,5 1 1 2,2 % 0,3 %

Jazzslagverkensemble (nytt navn: Slagverkensemble - rytmisk JZSLAGEN20/21 5 16 8 3 12 2,75 11,7 % 0,7 % 0,15 %

Bruksgitar Ia: Impro BRUGIT20 5 2 1 0,375 24 2,5 2,7 % 1,3 % 0,27 %

Bruksgitar IIa: Impro BRUGIT21 5 2 1 0,375 24 2,5 2,7 % 1,3 % 0,27 %

Bruksgitar for kl.git. BRUGITUT20 5 3 1 0,375 24 2,5 4,0 % 1,3 % 0,27 %

Bruksklaver Ia: Impro BRUKLA20/22 5 10 1 0,375 24 2,5 13,3 % 1,3 % 0,27 %

Bruksklaver Ib: Note BRUKLA21 5 3 1 0,375 24 2,5 4,0 % 1,3 % 0,27 %

Bruksklaver IIb: Note BRUKLA23 5 3 1 0,375 24 2,5 4,0 % 1,3 % 0,27 %

Brukstrekkspill BRUTREK20/21 5 1 1 0,375 24 2,5 1,3 % 1,3 % 0,27 %

Folkemusikkinstrument FOLKINST20/21 5 2 1 0,375 24 2,5 2,7 % 1,3 % 0,27 %

Gehør rytme GEHØR24 5 12 12 1,5 12 4 4,3 % 0,4 % 0,07 %

Gehør - praktisk into GEHØR26 5 8 8 1,5 12 4 4,3 % 0,5 % 0,11 %

Bruksgitar Ib: Notesp GITAR20/21 5 2 1 0,375 24 2,5 2,7 % 1,3 % 0,27 %

Gruppeledelse i orkester GRLED70 5 3 1 22,5 3 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Instrumentvariant INSTVAR20/21 5 34 1 0,375 24 2,5 45,3 % 1,3 % 0,27 %

Kammermusikk KAMMUS70 5 12 4 0,75 12 2,75 4,4 % 0,4 % 0,07 %

Kunsthistorie KUNSTHI70 5 12 12 1,5 12 4,5 4,8 % 0,4 % 0,08 %

Ableton Live MUSTEK24 5 8 8 1,5 12 3,5 3,7 % 0,5 % 0,09 %

Konsertlyd MUSTEK29 5 8 8 1,5 12 3,5 3,7 % 0,5 % 0,09 %

Mix av lyd MUSTEK37 5 8 8 1,5 12 3,5 3,7 % 0,5 % 0,09 %

Vokalproduksjon MUSTEK45 5 7 7 1,5 12 3,5 3,7 % 0,5 % 0,11 %

Operaseminar OPERA20/21 5 7 7 1,5 24 3,5 7,5 % 1,1 % 0,35 %

Akkompagnatør 7 7 1,5 20 2,75 4,9 % 0,7 %

Prøvespilltrening I+II PRØVESP20/21 5 30 10 2,25 12 2,75 13,2 % 0,4 % 0,09 %

Rytmisk trening RYTTREN20 5 8 8 1,5 24 3,5 7,5 % 0,9 % 0,19 %

Sang gruppeund. SANG20 5 6 6 1 24 2,5 3,6 % 0,6 % 0,22 %

Ind. veiledning 6 1 0,75 4 2,75 2,9 % 0,5 %

Professional portfolio PROPO20 5 0,20 %

Undervisning 16 8 1,5 12 4 8,5 % 0,5 %

Seminar, 2 dager 16 8 4,5 1 4 2,1 % 0,1 %

Veiledning 16 1 0,75 4 2 5,7 % 0,4 %

Kontrapunkt KONTRA20 5 8 8 1,5 12 4 4,3 % 0,5 % 0,11 %

Oratorieseseminar* ORATORIE20/21 5 7 7 1,5 24 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Satslære I* SATS10 5 1 15 1,5 12 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Satslære II* SATS11 5 1 15 1,5 12 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Alexanderteknikk ALEX20 5 0,14 %

Gruppeundervisning 15 15 1,5 2 2,75 0,5 % 0,0 %

Undervisning i instrumentgrupper 15 7 1,5 3 2,75 1,6 % 0,1 %

Individuell undervisning 15 1 0,5 7 2,75 8,6 % 0,6 %

Digital kompetanse for musikere* DIG10 2,5 1 6 1,5 24 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Stemmefysiologi og anatomi* STEFYS10 2 5 5 0,75 12 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Musikere i bevegelse BEVEG20 5 0,08 %

Undervisning 20 20 1,5 24 2,75 5,9 % 0,3 %

Dagsseminar, 3 pr.år 20 20 3,75 3 2,75 1,8 % 0,1 %

Historisk orientering for harpister HISTHARP20 5 0,12 %

felles teoretisk undervisning 8 8 1,5 3 2,75 0,7 % 0,1 %

gruppeundervisning 8 4 1,5 8 2,75 3,9 % 0,5 %

Innføring i musikkterapi MUSTER20 5 15 15 2,25 8 3 3,2 % 0,2 % 0,04 %

Improvisasjon i studio IMPSTUD20 5 0,12 %

Undervisning 8 8 1,5 12 2,75 2,9 % 0,4 %

Veiledning 8 1 0,5 4 2 1,9 % 0,2 %

Seminar 8 8 6 1 2,75 1,0 % 0,1 %

Norwegian traditional folk music FMHIST20 5 10 10 1,5 12 4 4,3 % 0,4 % 0,09 %

Vokalimprovisasjon for klassiske sangstudenter VOKIMP20 5 4 4 1 12 2,75 2,0 % 0,5 % 0,10 %

Musikkarbeid i et bistandsprosjekt* 5 0,00 %

Undervisning før prosjektreise 10 10 0,75 24 0 0,0 % 0,0 %

Undervisning i prosjektreise. Lærer 1 10 10 37,5 1 0 0,0 % 0,0 %

Undervisning i prosjektreise. Lærer 2 10 10 37,5 1 0 0,0 % 0,0 %

Analyse i praksis 5 10 10 0,75 12 4 2,1 % 0,2 % 0,04 %

Ensembler/prosjekter:

Samtidsensemble (sinfonietta) SAMENS 4 20 20 30 2 3 10,7 % 0,5 % 0,13 %

Barokkensemble BARENS 4 10 10 30 2 3 10,7 % 1,1 % 0,27 %

Jazzensemble - storband JAENS 8 20 20 30 3 3 16,0 % 0,8 % 0,10 %

Jazzensemble - mindre band JAENS 6 8 8 20 2 3 7,1 % 0,9 % 0,15 %

Kammerkor* KAKOR 2 16 16 30 3 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Innstudering og konsertpraksis for komponister KPKONS 2 2 1 2,25 1 2,75 0,7 % 0,4 % 0,18 %

Christiania Blåseensemble CBE 6 30 30 30 3 3 16,0 % 0,5 % 0,09 %

Ensemble Allegria EA 6 2 2 30 3 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Nordic Harmony LM 4 15 15 30 2 3 10,7 % 0,7 % 0,18 %

Aksiom Aksiom 6 2 2 30 3 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

BFO/SSO BFO/SSO 2 10 10 30 3 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Tilleggsprosjekt orkester ORK70/71 2 2 2 30 1 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Operaorkester* OPORK20/25 2 6 6 30 1 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Jazzvokalensemble* JAZZENS20 5 4 10 1,5 24 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Slagverkensemble* SLAGENS30 5 1 1 1,5 24 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Operaprosjekt med KHIO OPERA20/21 5 6 6 30 1 0 0,0 % 0,0 % 0,00 %

Sum: 644,3 %

De foreslått utlyste valgemnene for 12/13 koster 6,5 undervisningsstillinger

noen studieretninger og valgbare for andre

*: Emnet er også videreutdanning, har felles undervisning med et obligatorisk emne, eller er et emne som er obligatorisk i

AKKREP20/21 Akkompagnement og repetisjon for pianister (15) Kort oversikt

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor/Master

Gjennomføres 2 semestre, høst og vår

Avsluttende vurdering Konsert

Forhåndskrav 20-varianten er forhåndskrav til 21-varianten

Undervisningsspråk Norsk eller engelsk

Kort om emnet

I emnet Akkompagnement for pianister innstuderer og framfører klaverstudenten et bredt repertoar i samspill med ulike medspillere. Emnet er åpent for klaverstudenter i 2. avdeling KAUT og KAMP. Emneansvarlig: Matti Hirvonen Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten

viser evne til samarbeid og samspill har evne til effektiv innstudering har kjennskap til et bredt repertoar innen vokal-, stryker- og

blåserrepertoaret, og kan spille dette repertoaret i ulike situasjoner i samspill med medstudenter

har kjennskap til forskjellige yrker som akkompagnement og repetisjon retter seg mot

Innhold

Basisinnholdet er repertoarspill med innstudering og prima vista. Andre aktuelle temaer er

generalbass påhøring av akkompagnementsundervisning

Studenten skal ha en hovedlærer som er pianist, og også ha undervisning/ veiledning/ påhøring hos lærere i vokal-, stryker- og blåserfag. Organisering

Emnet er organisert med individuell undervisning og gruppeundervisning. Veiledende ressurs er 30 min pr student/uke i 24 uker. Det vil bli stilt store krav til selvstendig arbeid. Deler av undervisningen kan organiseres på andre måter dersom det er hensiktsmessig.

2

Arbeidskrav

Studenten skal delta ved minst to konserter. Studenten skal levere repertoaroversikt for gjennomgått og fremført repertoar. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeid med emnet. Ny vurdering: Ny vurdering gjøres på samme måte som ved ordinær eksamen.

ALEX20 Alexander Technique (5) Kort oversikt

Credits 5

Course category Elective course

Level of course Bachelor / master

Year of study 2 semesters, fall and spring.

Assessment methods Continuous assessment and compulsory activities

Language of instruction English. Individual work/assessment can also be in Norwegian

Course description

The course is an introduction to the efficient use of the self, using the principles of the Alexander Technique. The aim of the course will be to help students to develop a deeper understanding of how to best make use of their natural talent and abilities as a performer. Course coordinator: Stephen Parker and [email protected] Learning outcomes

Students are expected to

have the ability to reduce the effect of damaging or unproductive tendencies while practicing and performing

have the capacity to critically observe themselves and their fellow students, and to give constructive advice based on the principles of the Alexander Technique

be able to recognize personal habits that impede coordination of mind and body, have the means to work on these, and the insight into how to apply the Alexander Technique in order to help optimize personal practice and performance

Contents

The course will introduce the basic concepts of the Alexander technique; specifically in relation the application of the technique to musicianship (playing, singing and preparation for these activities). Issues of stage fright will also be addressed. The technique will be modeled around basic anatomical relationships, and these will be introduced in a systematic way both in a general sense and more specifically in relation to instrument types and groups. Topics:

principles of the technique (recognition of habit, inhibition, direction) reading materials recommended course books practical daily use of the technique both with and away from

instrument breathing and the use of exercises

2

Teaching methods Teaching will take place both in groups and individually. There will also be experiential work and written work that will be inspired by essential reading and the personal experience of applying Alexander’s ideas. Coursework requirements

The course includes a research project, a written summary essay, and a self-reflexive statement. In addition, self-study/applying the work using physical activities on a basis of 10-20 minutes per day would be expected. Participation in the scheduled lessons is compulsory. Assessment methods

All coursework requirements must be approved prior to obtaining final assessment. Students are assessed in correspondence to the learning outcomes of the course. Final assessment is expressed with the grades pass/fail, and set by the course teacher on the basis of the level of depth and breadth in the personal approach to using the technique, as the course progresses, and personal ability in detailing habitual responses and developing appropriate strategies in dealing with these. New assessment Students failing the course will have the possibility to re-submit a short summary assignment, together with an oral assessment. Recommended reading

Course books: P. de Alcantara, Indirect Procedures (Oxford University Press, 1997) F. M. Alexander, The Use of the Self (Centerline Press, 1984) Additional reading: M. Gelb, Body Learning (London, 1981) E Langford, Mind and Muscle (Leuven, 2001)

EMNEKODE Analyse i praksis

Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres Over ett semester, vår Avsluttende vurdering Bestått / ikke bestått Forhåndskrav Undervisningsspråk Norsk, engelsk om nødvendig Emneansvarlig Seksjon for klaver, akkompagnement og gitar

Kort om emnet

Å kanalisere studentens kunnskaper i satslære og formanalyse til et praktisk verktøy for egen analyse av verker studenten spiller. Å vise hvordan en slike analyse hjelper til med å komme under huden på et stykke og hvordan den kan gi mange nye ideer til interpretasjon.

Faglærer i emnet: Einar Henning Smebye

Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten:

- Kan arbeide selvstendig analytisk med framtidig repertoar.

- Kan anvende basiskunnskaper i musikkteori i interpretasjon.

- Skal ha oppdaget at analyse ikke gir fasitsvar og således er en stor utfordring til fantasi og kreativitet.

Innhold

Det endelige mål er å gi studenten en dypere forståelse av musikken hun spiller, noe som gir mer autoritet og trygghet i en konsertsituasjon og dessuten er en stor fordel når den kommersielle verden setter inn sitt trykk etter at studiene er over.

Hver enkelt student får i oppgave å analysere et verk el del av et verk han el hun arbeider med, presentere

sin analyse i plenum og jeg vil komme med mine kommentarer, evt i dialog med resten av gruppa. Ett,

maks to verk pr. time.

Arbeidskrav

Hver student skal ha presentert minst to verk i løpet av semesteret. Det er obligatorisk oppmøte i emnet.

Avsluttende vurdering

Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og

fastsettes av faglærer i emnet.

Ny vurdering: For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

Analytisk tolkning Forslag til master-valgfag Etter å ha ledet forskningsprosjektet Den tenkende musiker ved NMH, vil jeg foreslå en videreføring av prosjektets målsetninger ved å innføre et valgfag innenfor interpretasjon for masterstudenter i alle instrumentale og vokale fag klassisk. Det kunne få ovennevnte tittel, Analytisk tolkning, alternativt Tenkning i interpretasjon. Jeg ser for meg faget innrettet omtrent som følger: Kurset vil bestå av 8-10 ganger 3-timers masterclass-undervisning, fordelt på de to semestrene. Hver deltaker vil måtte delta aktivt minst en gang hvert semester, men fremmøte er obligatorisk for alle som velger faget. Det vil kunne være to til tre aktive pr. gang, avhengig av antall påmeldte studenter. De aktive deltagerne vil få instruksjon av meg eller av en innbudt gjesteforeleser. Repertoar må innleveres og godkjennes ved hvert semesters begynnelse, og ved uvanlig repertoar vedlegges kopi av partitur. Deltagerne forventes, i tillegg til å fremføre verket, også å presentere en verbal analytisk redegjørelse. Denne vil da kommenteres og suppleres av foreleseren. Et visst nivå i musikkteoretisk forkunnskap er en forutsetning. Repertoaret kan omfatte soloverk eller kammermusikkverk. Ved flersatsige verk kan man begrense seg til noen av satsene, men forventes å ha gjort seg kjent med hele verket. Spesielt ved verk fra barokk og klassisk repertoar forventes bruk av gode utgaver og en kildekritisk holdning. Undervisningen vil søke å utvikle analytisk sans hos studenten og dermed hjelpe fram en egen, genuin tolkning basert på tenkning i og rundt verket. Historiske og biografiske elementer kan også tas inn i tenkningen, men motivisk, harmonisk og formal analyse vil stå sentralt. Utgangspunktet er at en genuin tolkning må komme innenfra verket selv og ikke være en utenpåklistret dimensjon basert på vanetenkning eller overleverte, ferdige løsninger. Noen vil også søke tolkninger som vil ha mest mulig effekt på tilhørerne eller fungere godt i markedet. Dette er holdninger vi ønsker å bekjempe ved å fremme medskapende interpretasjon. Se ellers om prosjektet Den tenkende musiker: http://www.ballade.no/sak/et-bidrag-til-fornyelse/ http://nmh.no/forskning/medskapende_musiker/den_tenkende_musiker Håkon Austbø Desember 2015

BARENS Barokkensemble Kort oversikt

Studiepoeng 2 per prosjekt

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor / master

Gjennomføres Prosjekt

Avsluttende vurdering Kontinuerlig evaluering og konsert


Kort om emnet

I dette emnet får studentene erfaring i samspill og fordypning i oppføringspraksis. NB: Tildeling av emnet avhenger av besetningsbehovene for de enkelte prosjektene. Registrering av deltagelse skjer i slutten av studieåret. Emneansvarlig: Knut Johannessen Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har kunnskap om og ferdigheter i musikk fra barokken. Innhold

Innstudering og fremføringer av repertoar fra 16- og 1700-tallet i ensembler. Organisering

Ensemblet øver på prosjektbasis. Hvert prosjekt leder fram mot en konsert. Det forventes også at studentene øver på egen hånd. Arbeidskrav

Hvert prosjekt skal dokumenteres ved konsert(er) og/eller lydfesting. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet (dvs ett prosjekt) i sin helhet gjennomføres på nytt.

BERBER20 – Kulturelt arbeid i Marokko Studiepoeng: 5 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor/Master Gjennomføres: 2 semestre, reise til Marokko vår 2015Avsluttende vurdering: Vurdering fra faglærer Forhåndskrav: God erfaring med gehørbasert innøvingUndervisningsspråk: Norsk eller engelsk Kort om emnet Valgemnet er den del av forskningsprosjektet "Barn og unges deltakelse og sosio-kulturelle utvikling i dagliglivet i fjellområder i Marokko". Forskningsprosjektet utføres i samarbeid mellom University of Cady Ayyad, Province of Al Haouz og Høgskolen i Lillehammer. Prosjektets mål er å bidra til å høyne barn og unges utvikling og kompetanse i berberlandsbyer i Atlasfjellene i Marokko, som i all hovedsak ligger i provinsen Al Haouz.

Valgemnet vil bestå av forelesninger og gruppesamlinger, og en ukeslang tur til Marokko. Sammen med unge, lokale folkemusikere vil studentene arbeide med barn og unge i fjellandsbyer i Al Haouz. De vil lære seg lokale musikktradisjoner, samtidig som de deler sine hjemlige norske tradisjoner i samspill med berberske kollegaer.

Målet for arbeidet er mangefasettert. Studentene vil få innsikt i berberkulturen på alle plan; levesett, musikk, dans, helse, samfunnsutvikling, og de vil få anledning til å knytte viktige forbindelser med unge kollegaer fra denne delen av verden. Studentene vil videre få anledning til å arbeide med barn og unge i landsbyene, sammen med de marokkanske musikerne. Disse musikerne, på sin side, kan få høynet sin kompetanse i arbeid med barn og unge i sin hjemlige kultur, og vil kunne få hevet sin selvinnsikt og selvrespekt. De lokale barna kan få større forståelse for egen kultur, samtidig som de får erfare en fremmed kultur fra det nordlige Europa.

Inntil åtte studenter fra NMH kan få plass. Det kreves god erfaring med gehørbasert innøving av musikk, åpenhet i forhold til tverrkulturelt samarbeid og vilje og evne til å omsette/integrere andre kulturelle uttrykk i egne uttrykksformer.

Norges musikkhøgskole dekker flyreise og overnatting i Marokko, mens studentene selv må dekke kost, transport til Oslo Lufthavn Gardermoen, reiseforsikring og vaksinering (reiseforsikring og vaksinering må dokumenteres til emneansvarlig før avreise.)

Emnet er åpent for alle studenter, men folkemusikkstudenter vil bli prioritert.

Emneansvarlig: Steinar Ofsdal

Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten

viser evne til å skape kunstneriske uttrykk med utgangspunkt i andre uttrykksformer og sjangere dokumenterer innsikt og kompetanse i kulturelt arbeid med barn og unge i det nordlige Afrika viser/dokumenterer kunnskap om tradisjonsmusikk og dans i berberkulturen i Al Haouz dokumentererinnsikt i musikkens betydning i andre samfunn og kulturer

Innhold Forarbeidet før reisen til Marokko vil bestå av forelesninger, lytting til berbersk folkemusikk, og å øve inn musikk og dans fra berberkulturen, under veiledning av emneansvarlig, om mulig i samarbeid med marokkanere i Norge. I Marokko vil det faglige innholdet i emnet fokusere på musikalsk samarbeid med unge berbermusikere. Sammen med de unge kollegene skal studentene drøfte og planlegge hvordan de sammen skal jobbe med barn og unge i landsbyene, innen musikk, sang og dans. Sammen skal studentene og de lokale musikerne også holde en felles konsert.

Organisering Emnet består av gruppesamlinger (til sammen 15 timer) før reisen til Marokko. I denne perioden forutsettes det egenarbeid fra studenten, som lytting til berbersk musikk, innstudering og øving. Hovedvekten av arbeidet vil foregå i Marokko. Det vil bli utarbeidet en detaljert tidsplan som foreligger senest ved semesterstart. Det må påregnes noe kvelds- og helgearbeid.

Arbeidskrav Det er obligatorisk deltagelse i alle deler av emnet. Egen forberedelse til undervisning og før avreise til Marokko forutsettes.

Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering.

Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeid med emnet.

Ny vurdering: Ny vurdering i emnet er ikke mulig.

BEVEG20 Musikere i bevegelse (5)* Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne


Gjennomføres 2 semestre, høst og vår.

Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering

Undervisningsspråk Engelsk

Kort om emnet

Emnet byr på praktisk trening av ulike bevegelsesmønstre og bevisstgjøring av sammenhenger mellom kroppens holdning, balanser, pust og oppmerksomhet relatert til deg selv som musiker. Emneansvarlig: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Faglærer i emnet: Hilde Ringlund Læringsmål


har opparbeidet hensiktsmessig avspenning, balanse og kroppsholdning har opparbeidet god koordinasjon og muskelkontroll har grunnleggende ferdighet i Feldenkreis, Yoga og Qigong

Innhold

Aktuelt innhold er: Oppvarmingsøvelser som ivaretar fleksibilitet, balanse og styrking av den indre

muskulatur. Puste- og avspenningsøvelser Energisentrering Arbeid med Feldenkraismetoden, Yoga og Qigong

Organisering

Emnet undervises i gruppe med 90 minutter pr uke i 24 uker. Ukentlig undervisning suppleres med ett dagsseminar (lørdag) i høstsemesteret. Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltakelse i emnet. Studenten skal føre logg over leksjonene og også reflektere over egne erfaringer med treningen. Dette rapporteres 2-3 ganger pr semester til ansvarlig faglærer.

2


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer(e) på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

BFO Ensemblepraksis i Bergen Filharmoniske Orkester

Kort oversikt


Emnetype Valgemne



Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering og konsert

Forhåndskrav Prøvespill


Kort om emnet

Emnet er prosjektbasert og har et omfang på 2 sp per prosjekt. Opptak avgjøres av Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) på bakgrunn av prøvespill og besetningsbehov. Prøvespill vil foregå på NMH i slutten av mai 2014. Dato vil annonseres på et senere tidspunkt. Søknad foregår på samme måte som for andre valgemner, via Studentweb innen 30. april (gjelder ikke studenter som begynner i 1. år høsten 2013, disse sender søknad med navn og instrument til [email protected]). Ensemblepraksis i BFO kan ikke erstatte ensembleplikt ved NMH. 1. årsstudenter kan delta på inntil 4 prosjekter per år. 2. årsstudenter kan delta på inntil 6 prosjekter per år. Hvilke prosjekter praksisen skal foregå i avtales mellom BFO og student. Registrering av deltagelse skjer i slutten av studieåret. Studenten får reise, kost og losji dekket. Emneansvarlig: [email protected] Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har kunnskaper om og ferdigheter i arbeid i profesjonelle orkestre. Innhold

Studentene deltar i det repertoar som er planlagt for den/de aktuelle prosjektuken(e). Hvor mange og hvilke prosjekter den enkelte får delta i avgjøres av BFO. Hver student skal ha en veileder blant de faste musikerne i orkesteret, men deltar for øvrig på lik linje med de øvrige musikerne.

2

Organisering

Prosjektene følger orkesterets spilleplan. Én praksisperiode varer normalt i én uke (kan også inkludere helg), med daglige prøver og avsluttende konsert. Prøvespill: [Se listen over prøvespillrepertoar] Alle utdragene ligger som kopieringsoriginaler på biblioteket. Hvilke utdrag som skal spilles er merket med klammer i kopien. Dersom det ikke står noen klammer skal alt spilles. Studenten må selv ta kopi. Konsertene må studenten skaffe selv. Biblioteket har alle titlene, men vi har ingen garanti for utlånsstatus. Studenten må selv organisere eventuell akkompagnatør. Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse i alle prøver og konsert(er) i tilknytning til de prosjektene studenten skal delta i. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av KORK på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet (dvs ett prosjekt) i sin helhet gjennomføres på nytt.

BLÅSENS20 Blåseensemble Studiepoeng: 2 pr prosjekt Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor/Master Gjennomføres: Høst/vår Avsluttende vurdering: Vurdering fra faglærer Forhåndskrav: Undervisningsspråk: Norsk/Engelsk Kort om emnet Ensemblet settes sammen av to blåsekvintetter (Fl.,Ob.,Klar.,Fag.,Horn) som stamme og utvides når repertoar krever det. Ensemblet vil arbeide med sentrale verk for besetningen og skal forberede studentene mot musikeryrket i profesjonelle ensembler/orkestre. Emneansvarlig: Leif Arne Pedersen / Matz Pettersen Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten

teknisk og interpretatorisk, behersker sentralt repertoar for besetningen

dokumenterer kunnskap om yrket som ensemble/orkestermusiker Innhold I emnet vil studentene arbeide med sentralt repertoar for besetningen og konsertere på profesjonelt nivå. Organisering Ensemblet har normalt 1 prosjekt i høst og 2 prosjekter i vårsemesteret som avsluttes med konserter. Det prøves normalt 4 dager a 4 klokketimer i forkant av sitteprøve og konsert. Gruppeprøver kan komme i tillegg til ordinærere prøver. Arbeidskrav Det er obligatorisk oppmøte på prøver. Egen forberedelse til undervisning og musikalske prøver forutsettes. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

BRUGIT21 Bruksgitar - improvisasjonsrettet II (5)

Studiepoeng: 5 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor / master Gjennomføres: 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering: Kontinuerlig vurdering eller prakstisk eksamen Forhåndskrav: BRUGIT20 Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk

Kort om emnet

Emnet omfatter enkel innføring i besifringsspill og praktisk bruk av instrumentet. Emnet kan ikke velges av studenter med gitar som hovedinstrument.

Emneansvarlig: Geir-Otto Nilsson

Mål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har basisferdigheter i å utnytte gitarens muligheter som støtteinstrument i ulike musikkpedagogiske sammenhenger.

Innhold

Innholdet vil ta utgangspunkt i studentens nivå etter gjennomført 20-variant, og vil bygge videre på innholdet som er spesifisert under BRUGIT20.

Organisering

Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på 2-4 studenter. Innhold og arbeidsmåte tilpasses studentenes nivå. Veiledende undervisningsressurs er 22,5 min/uke pr student i 24 uker.

Arbeidskrav

Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på minst 30 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Pensum-/repertoarlisten skal godkjennes av faglærer.


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering.

Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter:

Alt.1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen (alt. 2) falle bort, og avsluttende vurdering

2

fastsettes av faglærer på grunnlag av en vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Studenten må også ha deltatt ved minst én intern konsert eller gjennomført minst én intern prøve per semester.

Alt. 2: Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i enkel transponering etter gehør og prima vista spill etter besifring.

Ny vurdering:

Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre ny prøve etter samme retningslinjer som for ordinær eksamen.

BRUGITUT20 Bruksgitar for klassiske gitarister (5)

Studiepoeng: 5 Emnetype: Valgemne for klassiske gitarister Emnenivå: Bachelor / master Gjennomføres: 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering: Kontinuerlig vurdering eller praktisk eksamen Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk

Kort om emnet

Emnet omfatter utvidet besifringsspill og improvisasjon på instrumentet.


Mål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har innsikt og ferdigheter i ulike stilretninger, og en harmonisk-musikalsk forståelse av disse.

Innhold

Aktuelt innhold er

akkordenes oppbygning og funksjoner analyse av sentrale verk fra gitarlitteraturen arrangering av jazz/vise/pop (sologitar og med melodifølge) improvisasjon transkripsjon/arrangering

Organisering


Arbeidskrav





2

Alt.1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen (alt. 2) falle bort, og avsluttende vurdering fastsettes av faglærer på grunnlag av en vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Studenten må også ha deltatt ved minst én intern konsert eller gjennomført minst én intern prøve per semester.


Ny vurdering:


BRUKLA20 Bruksklaver - improvisasjonsrettet I (5)

Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne


Gjennomføres 2 semestre,høst og vår

Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering eller praktisk eksamen

Forhåndskrav BRUKLA10 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende


Kort om emnet

Emnet omfatter enkel innføring i besifringsspill og praktisk bruk av instrumentet. Emnet kan ikke velges av studenter med klaver som hovedinstrument. Emneansvarlig: Freddy Hoel Nilsen Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har musikalske, spilltekniske og kreative ferdigheter i å utnytte klaverets muligheter som støtteinstrument ved sang og spill. Innhold

Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med

besifringsspill gehørspill transponering improvisasjon samspill og akkompagnement klaverteknikk

Organisering

Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på 2-4 studenter. Innhold og arbeidsmåte tilpasses studentenes nivå. Veiledende undervisningsressurs er 22,5 min/uke pr student i 24 uker. Arbeidskrav

Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på minst 30 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Pensum-/repertoarlisten skal godkjennes av faglærer. Minste krav til nivå bør tilsvare standardlåter etter besifring fremført med variert akkordbruk.

2


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter: Alt.1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen (alt. 2) falle bort, og avsluttende vurdering fastsettes av faglærer på grunnlag av en vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Studenten må også ha deltatt ved minst én intern konsert eller gjennomført minst én intern prøve per semester. Alt. 2: Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i enkel transponering etter gehør og prima vista spill etter besifring. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre ny prøve etter samme retningslinjer som for ordinær eksamen.

BRUKLA21 Bruksklaver - notespillrettet I (5)

Studiepoeng: 5 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor / master Gjennomføres: 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering: Kontinuerlig vurdering eller praktisk eksamen Forhåndskrav: BRUKLA10 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk

Kort om emnet

Emnet omfatter spill etter noter og praktisk bruk av instrumentet. Emnet kan ikke velges av studenter med klaver som hovedinstrument.

Emneansvarlig: Freddy Hoel Nilsen

Mål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har musikalske og spilltekniske ferdigheter i å utnytte klaverets muligheter som støtteinstrument ved sang og spill.

Innhold


notespill samspill og akkompagnement enkelt partiturspill besifringsspill klaverteknikk

Organisering


Arbeidskrav

Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på minst 30 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Pensum-/repertoarlisten skal godkjennes av faglærer. Minste krav til nivå bør tilsvare Grieg: Lyriske stykker op.12 og standardlåter etter besifring. Klaverstykker fra 20. århundre skal være representert på pensumlisten .


2





Ny vurdering:


BRUTREK20 Brukstrekkspill I (5)

Studiepoeng: 5 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor / master Gjennomføres: 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering: Kontinuerlig vurdering eller praktisk eksamen Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk

Kort om emnet

Emnet omfatter enkel innføring i besifringsspill og praktisk bruk av instrumentet. Emnet kan ikke velges av studenter med trekkspill/akkordeon som hovedinstrument.

Emneansvarlig: Jon Faukstad

Mål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har basisferdigheter i å utnytte trekkspillets muligheter som støtteinstrument i ulike musikkpedagogiske sammenhenger.

Innhold


besifringsspill gehørspill transponering improvisasjon samspill og akkompagnement

Organisering


Arbeidskrav

Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på 15 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Repertoaret bør også omfatte standardlåter og viser med besifring. Pensum-/repertoarlisten skal godkjennes av faglærer.



2



Alt. 2: Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 10 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista spill.

Ny vurdering:


CBE - CHRISTIANIA BLÅSEENSEMBLE Studiepoeng: 2 studiepoeng pr. prosjekt

Emnetype: Valgemne

Emnenivå: Bachelor og master

Gjennomføres: Høst og vår

Avsluttende vurdering: Kontinuerlig vurdering og konsert

Undervisningsspråk: Norsk og/eller engelsk

Kort om emnet

Christiania Blåseensemble (CBE) er et blåseensemble/korps, stiftet og drevet av studenter ved Norges

musikkhøgskole. Ensemblet har janitsjarbesetning og er opprettet med den hensikt å gi studenter og musikere et

korpstilbud på høyt nivå. Opptak til ensemblet gjøres av CBE. Studenter som har CBE som valgemne får 2

studiepoeng per prosjekt.

Emneansvarlig: Matz Pettersen

Læringsmål


- Har evnen til å formidle musikk på en stilsikker måte i samspill med andre.

- har førstehåndskunnskap om både standardverk og verk fra ulike stilretninger og perioder innenfor

ensembletypen blåseensemble/korps.

Innhold

Ensemblet vil arbeide med et variert repertoar som inkluderer musikk fra forskjellige stilepoker og sjangre.

Organisering

Emnet undervises i hovedsak på prosjektbasis. I tilegg kommer egenøving og gruppeøvelser. CBE har vanligvis

3-4 prosjekter hvert studieår.

Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse på alle prøver og konsert(er) i tilknytning til prosjektet.



Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og

fastsettes av emneansvarlig på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet

med emnet.

Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet (dvs ett prosjekt) i sin helhet gjennomføres på nytt.

ECF20 European Creative Futures

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor/master

Gjennomføres vår 2016

Avsluttende vurdering Eksamensmappe/Vurdering av faglærer

Forhåndskrav

Undervisningsspråk Norsk og engelsk

Emneansvarlig Fagseksjon for blåsere og slagverk

Kort om emnet

Valgemnet har hovedfokus på tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom musikere/komponister/ musikkprodusenter (heretter kalt musikkarbeidere) og studenter med bakgrunn fra andre kunstarter og markedsføring/økonomi/teknologi. Studentene skal delta i et 7 dagers ”Intensive Project” (IP) med forelesninger, oppgavearbeid og praktisk tverrfaglig samarbeid. I forkant vil det bli gjort et forberedende arbeide med egne presentasjoner. I etterkant skal det skrives et refleksjonsnotat. IP foregår i Southhampton (England) januar- februar 2016. Samlet pris for kurset, samt overnatting, reise og to måltider per dag er estimert til ca 4500 kroner. Denne kostnaden må studentene selv dekke. Emnet er åpent for alle studenter, men masterstudenter vil bli prioritert. Faglærer i emnet: Andreas Sønning

Læringsmål


kan arbeide med tverrfaglige prosjekt hvor musikk inngår som en viktig del

viser grunnleggende kunnskap om prosjektplanlegging, markedsføring og økonomi

viser evne til å reflektere over faglige utfordringer og arbeidsvilkår for ulike yrkesgrupper representert

på kurset, i en internasjonal kontekst.

viser evnen til tverrfaglig samarbeid

Innhold

Arbeid med emnet skjer i tre faser: 1. Undervisning før IP med fokus på å utvikle presentasjoner av studentene og deres arbeid. 2. Et praktisk faglig samarbeidsprosjekt som gjennomføres ved institusjonen som er vertskap for samlingen.

3. Et avsluttende arbeid med prosjektrapport og refleksjon.

Organisering

Undervisningen organiseres i felles forelesninger og veiledning ved vertsinstitusjonen, og ved NMH i forkant og etterkant av IP-kurset. Emnet er et intensivt prosjekt med opphold på 7 dager ved det gjeldende universitet som er vertskap.

Arbeidskrav

1. Obligatorisk aktiv deltakelse i undervisningen ved NMH og på IP-kurset.

2. Innlevering av presentasjonsmateriale som Studenten må i forkant av IP-kurset lage

presentasjonsmateriale som kan distribueres digitalt. Frist settes av faglærer.


Alle arbeidkrav må være godkjent før studenten får gå opp til avsluttende vurdering Eksamensmappe Studentene setter sammen en mappe med følgende innhold:

Presentasjonsmateriale utviklet til IP-kurset

En kort rapport med logg fra arbeidet

Skriftlig faglig refleksjon av prosjektet, supplert med relevante former for dokumentasjon

(lyd/bilde/eksempler på eventuelle ferdige produkter) Frist: innen 15.mai i emnets andre semester leveres eksamensmappen faglærer


FMHIST20 Norwegian traditional folk music history (5) Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Elective course


Gjennomføres 1 semesters, spring

Avsluttende vurdering Written exam or portfolio assessment

Undervisningsspråk English

Course description

An introduction to Norwegian traditional folk music history - the use of written material, pictures, maps, and listening examples. The course is concentrated on the historical development of the concept of traditional folk music, the history of traditional folk music instruments, vocal traditional folk music, the influence of national romanticism on traditional folk music, the concert era, and the development of competitions, ensemble practices. Course coordinator: Steinar Ofsdal Learning objectives

Students are expected to have knowledge and understanding of the basics of Norwegian traditional folk music history, with emphasis on the musician's history, various vocal traditions, geography, and fiddle and accordion traditions. Overview

During the course the following themes will be explored:

the use and function of traditional folk music through history tonality traditional folk music instruments (in Norway) Sami culture notation forms / notation relations ensemble forms instrumental music, dance forms vocal music traditional folk music geography

Structure

Instruction is provided primarily as lectures, 2 hours per week for 12 weeks. The lectures require a follow-up with review and updating of notes and listening to relevant repertoire. Course requirements

2

Students may be required to complete 80% of the assignments given in the course. Final assessment

All course requirements must be approved prior to obtaining final assessment. Students are assessed in correspondence to the learning outcomes of the course. Final assessment is expressed with the grades pass/fail, and set on the basis of a six hour written exam. Alternatively, the assessment is carried out as portfolio assessment with 3-4 written assignments (essays). The assessment is made by two internal examinators.

FOLKINST20/21 Folkemusikkinstrument (5)

Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne






Kort om emnet

Emnet gir studenten undervisning ifolkelige fløyter (sjøfløyte/seljefløyte). Faglærer i emnet: Steinar Ofsdal Læringsmål


har forståelse for instrumentets egenart behersker spilleteknikk(er) har innsikt i aktuelt repertoar og relevant oppføringspraksis har innsikt i hvordan instrumentet kan brukes i nyere stilarter

Innhold

Studenten lærer å spille på instrumentet, og hvordan det brukes i tradisjonell musikk. Ut fra studentens forutsetninger og interesser kan det også arbeides med å bruke instrumentet i nyere stilarter. Aktuelle tema:

gehørspill spill etter noter slåtter og visetoner fra forskjellige tradisjoner tonalitet asymmetriske tretakter

Organisering

Undervisningen gis i hovedsak individuelt, med en undervisningsressurs på 22,5 minutter per uke i 24 uker. Studenten må selv skaffe instrument.

2

Arbeidskrav

Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på 20-30 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Repertoarmengden tilpasses studentenes forutsetninger. Pensum-/repertoarliste skal godkjennes av faglærer. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet på nytt.

Fremføringspraksis i samtidsmusikk: 20. og 21. århundrets repertoar og spilleteknikker for strykere og harpe I/II Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne



Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering, bestått/ikke bestått

Forhåndskrav Ingen, I-varianten er forhåndskrav til II-varianten


Emneansvarlig Strykerseksjonen / [email protected]

Kort om emnet

I valgemnet ”Fremføringspraksis i samtidsmusikk: 20. og 21. århundrets repertoar og spilleteknikker for strykere og harpe” vil studenten få muligheten til å fordype seg i vår egen tids musikk og spilleteknikker, og til å ha spilletimer med landets fremste spesialister innenfor feltet. Emnet søker å gi studenten mulighet til ytterligere fordypning i samtidsmusikk og nye spilleteknikker, utover det som er kravene i ordinær instrumentalundervisning. Emnet er seksjonsoverskridende, og passer for klassiske strykere og harpister, jazzmusikere og folkemusikere.

Faglærere i emnet: Peter Herresthal Tanja Orning Håkon Thelin Isabelle Perrin

Læringsmål


• har fått innsikt i repertoar og oppføringspraksis i ulike stilretninger innenfor samtidsmusikken fra rundt 1950 og til i dag • utvikler en musikalsk og estetisk forståelse for de ulike stilretningene innenfor samtidsmusikken • har utforsket utradisjonelle og nye spilleteknikker • har utviklet forståelse for nye notasjonsmetoder • har innstudert og fremført utvalgte samtidsmusikalske verker

Innhold

Emnet fokuserer på innstudering av og kunnskap om sentralt repertoar innen samtidsmusikken,

samt en kreativ utforskning av nye spilleteknikker. Studenten vil ha mulighet til å fordype seg i en mengde ulike stilretninger innenfor samtidsmusikken, som for eksempel open form/aleatorisk musikk, instrumentalteater, atonal/fritonal stil, mikrotonal stil, nykompleksitet, minimalistisk musikk og moderne skandinavisk musikk. Tolkning og innsikt i nye notasjonsmåter vil også stå sentralt.

Organisering

Undervisningen gis i hovedsak individuelt, 22,5 min/uke i 24 uker.

Arbeidskrav

Det forutsettes at studentene deltar aktivt gjennom innstudering av repertoar. Repertoarets

omfang avhenger av verkenes vanskelighetsgrad.


Studenten forplikter seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål, og avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått. Ny vurdering: For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

GEDID20 GEHØRDIDAKTIKK OG PRAKSIS (15) Studiepoeng: 15 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor/master Gjennomføres: To semestre, høst og vår Avsluttende vurdering: Vurdering fra faglærer. Forhåndskrav: 3-4 semestre gehørtrening (GEHØR10, 11, 25 eller tilsvarende) Undervisningsspråk: Norsk Kort om emnet Emnet byr på fordypning i gehørtrening, gehørfaglig didaktikk og grunnleggende undervisningsmetoder i gehørtrening/hørelære. Emnet passer for studenter fra utøvende, skapende og pedagogiske studieretninger som ønsker å videreutvikle sine egne gehørferdigheter, ønsker flere pedagogiske ben å stå på og som kan tenke seg å undervise i gehørtrening/hørelære. Emneansvarlig: Gro Shetelig Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten

har gode gehørferdigheter har grunnlag for å kunne undervise i gehørtrening, anvendt musikklære og lytting i

programområdet Musikk i videregående skole, eller ved folkehøgskoler, kulturskoler og innenfor kor- og korpsarbeid

dokumenterer evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere egen gehørundervisning tilpasset den enkelte elev og elevgruppe i samsvar med gjeldende læreplaner/ rammeplaner

har god kjennskap til aktuell litteratur, lærestoff og -bøker viser innsikt og kan drøfte gehørfagets tilknytning til andre musikkfag med sikte på tverrfaglig

samarbeid

Innhold Gjennom arbeid med emnet vil studenten få praktisk og teoretisk innføring i å undervise i gehørtrening, rettet mot videregående skole eller mot kor- eller korpsarbeid.

Emnet undervises i gruppe, og det legges opp til dialog rundt innholdet i emnet, for å sikre at det blir mest mulig relevant for deltakerne. Arbeidsformene omfatter både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver, som kan være skriftlige, muntlige og praktiske.

Generelt

Aktuelle læreplaner og målsettingsproblematikk knyttet til gehørundervisning Drøfting av nødvendige lærerforutsetninger i gehørundervisning Organisering av undervisning i klasser, grupper eller individuelt Lokal læreplanutvikling Yrkesetikk

Didaktikk for gehørtrening, lytting og anvendt musikklære

2

Musikalsk gehør – absolutt gehør, relativt gehør, indre gehør, audiering Metoder for utvikling av grunnleggende gehørferdigheter innen melodi, rytme, harmoni,

lytting Metoder og teknikker for notelesing og noteskriving innen melodi, rytme, harmoni Lyttemetodikk – lyttepartiturer, grafisk notasjon Arbeidsformer – variasjon, samspill mellom teori og praksis Vurdering av ulike læreverk og tilrettelegging av lærestoff Vurdering av vanskelighetsgrad og utarbeidelse av egnede øvelser Differensieringsmuligheter i undervisningen Elevvurdering og vurderingskriterier

Egenferdighet

Videreutvikling av praktiske, muntlige og skriftlige gehørferdigheter innen melodi, rytme, harmoni og lytting

Praktisk klaverspill – inkl. enkel generalbass- og besifringspill Partiturlesing – inkl transponerende instrumenter og ulike nøkler

Organisering

Emnet undervises i gruppe i 4 undervisningstimer i uken, over to semester. Innenfor denne faste tidsrammen vil det også legges individuell undervisning og arbeid i mindre grupper. I prosjektuken i uke 45 høsten 2014 legges det inn et 6 timer seminar. Nærmere detaljer vil fremgå av semesterplan som blir delt ut ved semesterstart.

I tillegg til didaktikk- og egenferdighet inngår både observasjonspraksis og undervisningspraksis. Observasjonspraksis omfatter fire timer på en videregående skole og fire timer på NMH. Undervisningspraksis vil gjennomføres i deler av fire undervisningstimer i GEHØR10 i samarbeid med ansvarlig lærer. Detaljert praksisplan vil bli utarbeidet før studiestart og tilpasset studentens øvrige timeplan.

Praktiske øvelser, forelesninger, diskusjoner, framlegg, rollespill, gjennomgåelse av arbeidsoppgaver og aktuelle læreverk inngår i undervisningen. I tillegg til undervisningstimene kreves egne studier enkeltvis og i grupper. Dette arbeidet består av utarbeidelse av øvelser, oppgaver og prosjekter, lytting, litteraturstudier og praksisrapporter. Det legges opp til en god dialog rundt innholdet i emnet for å sikre at det blir mest mulig relevant for deltakerne.

Arbeidskrav Det er obligatorisk deltagelse i emnet. En avsluttende praksisrapport på rundt 8-10 sider (inkl noteeksempler) basert på observasjonspraksis og egen undervisningspraksis, samt 8 hjemmeoppgaver gjennom året, dels praktiske, dels skriftlige inngår dessuten i arbeidskravene.

Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av aktiv deltakelse og kontinuerlig vurdering av arbeidsinnsats, praktiske og skriftlige oppgaver og faglig utvikling. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet i sin helhet på nytt.

3

Pensum

Faglitteratur: Læreplaner for musikk i videregående skole, Kunnskapsløftet (2006). Programområde

Musikk, Dans, Drama, fordypningsområde musikk). Blix, Hilde og Bergby, Anne Katrine (2007). Øre for musikk. Oslo: Unipub. ca. 160 sider:

Del 1: Generell teori og didaktikk, Del 2: Fokusområder, Del 3: Kapitlene om Informasjonsteknologi (s. 197) og om Absolutt gehør (s. 207)

Reitan, Inger Elise: Kategoriserende persepsjon. Artikkel.

Kjennskap til læreverk: Bjarke, Inge (2000). Musikkens grundbegreber. Arbejdshæfte til hørelære og almen

musikteori. Faaborg: MUFO. Edlund, Lars (1963). Modus Novus. Lärobok i fritonal melodiläsning. Stockholm: AB

Nordiska Musikförlaget. Espeland, Magne (1992). Musikk i bruk. Lyttemetodikk. Bergen: Fagbokforlaget. Johansen, Niels Eskild (2000). Hørelære. Rytmelesing. Oslo: Norsk Musikforlag. Johansen, Niels Eskild (2006). Hørelære. Med på notene. Oslo: Norsk Musikforlag. Sørvik, Tone (1993). Hørelære. VK1 og VK2. Oslo: Gyldendal Kruse, Gro Shetelig (2006). Hører du? – 1. Grunnbok i anvendt musikklære/hørelære.

Oslo: Gyldendal. Kruse, Gro Shetelig (2000). Hva hører du? Hørelære for VK1 og VK2, musikk, dans og

drama. Oslo: Gyldendal. Kruse, Gro Shetelig (2000). Hører du? Hørelære for VK1 og VK2, musikk, dans og drama.

Oslo: Gyldendal. Reitan, Inger Elise (1998). Finn tonen – hold takten. Lærebok i melodilesning og

musikkteori for korsangere. Norsk Musikforlag A/S. 1998. Reitan, Inger Elise (2010). Akkordrekker på gehør. Øvelser med funksjonsanalyse. Oslo:

Unipub. Bremberg, Brita, Kruse, Gro Shetelig & Nielsen, Mette Stig (2007) Listen to Scandinavia.

København: Edition Wilhelm Hansen Melcher, Robert A., Warch, Willard F. & Mast, Paul B. (1988). Music for Study. A Source

Book of Excerpts. New Jersey: Prentice Hall

GEHØR24: GEHØR - RYTME (5)* Studiepoeng: 5 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor/ master/ IMV Gjennomføres: 1 semester (høst) Avsluttende vurdering: Kontinuerlig vurdering Forhåndskrav: GEHØR10 og 11 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende Undervisningsspråk: Norsk Kort om emnet Emnet er åpent for alle studenter som ønsker å videreutvikle sine rytmiske ferdigheter og å bryne seg på litt større rytmiske utfordringer enn grunnkursene byr på. Emneansvarlig: Gro Shetelig Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten

har styrket sin evne til rytmisk presisjon i sang og spill, både solo og i samspill behersker grunnleggende strategier for å løse ulike rytmiske utfordringer kan analysere et rytmisk forløp med tanke på innstuderingsstrategier har økt bevissthet om rytme som musikalsk virkemiddel kan kommunisere rytmisk med andre musikere

Innhold Innholdet i emnet fordeles jevnt mellom rytmisk trening med og uten noter. Vektlegging av de enkelte temaene blir tilpasset studentenes nivå, ønsker og behov.

Emnet vil i hovedsak omfatte arbeid med

metrikk og periodefølelse puls og understrøm vekslende underdeling av grunnpulsen regelmessig og uregelmessig puls vekslende taktarter polyrytmikk og polymetrikk rytmelesingsteknikker - også knyttet til studentens eget repertoar rytmisk imitasjon og memorering rytmiske koordinasjonsøvelser - herunder komplementær- og ensemblerytmetrening rytmisk modulasjon rytmelesing, prima vista trening og rytmisk skyggelesing flerstemmig rytmelesing med vekt på musikk fra 20.århundre rytmiske transkripsjonsteknikker

Organisering Emnet undervises i gruppe med 2 undervisningstimer per uke. Arbeidsformene veksler mellom praktiske øvelser, koordinasjonstrening, lytte- og imitasjonsoppgaver, rytmelesing og repertoarspill /-sang, med og uten instrument. Studenten vil regelmessig få hjemmeoppgaver i tilknytning til stoffet det arbeides med på timene.

Arbeidskrav Det er obligatorisk deltagelse i emnet. Studenten forventes å føre loggbok over arbeidsformer og -metoder gjennom hele semesteret. Videre inngår 8 praktiske hjemmeoppgaver i arbeidskravene.

Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av aktiv deltakelse gjennom semesteret, godkjent loggbok, samt en avsluttende praktisk prøve i forberedte oppgaver i slutten av semesteret. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet på nytt.

GEHØR26: GEHØR – PRAKTISK INTONASJON* Studiepoeng: 5 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor / master / IMV Gjennomføres: 1 semester, vår Avsluttende vurdering: Kontinuerlig vurdering basert på aktiv deltakelse og fullføring av pålagte oppgaver Forhåndskrav: GEHØR 10 og 11 (obligatorisk i 1. avd.) eller tilsvarende Undervisningsspråk: Norsk Kort om emnet Emnet er åpent for strykere, treblåsere og messingblåsere, og det egner seg godt for faste kammergrupper. Emnet inneholder innføring i ulike temaer og praktisk arbeid med instrumentet med fokus på strategier for lytting og problemløsing i forbindelse med intonasjon i ensemblespill.

Emneansvarlig: Anne Katrine Bergby Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten

har kunnskap om faktorer som påvirker intonasjonen og intonasjonsopplevelsen kan bruke ulike strategier for å vurdere og justere intonasjon er bevisst sitt eget instruments intonasjon og virkemåte kan kommunisere verbalt om intonasjon med elever og andre musikere

Innhold

Lyttestrategier Temperert og renstemt intonasjon Svevninger Differansetoner Intonasjonsproblematikk relatert til hovedinstrument Intonasjon i kammerensembler Intonasjon i samspill med klaver Arbeid med partitur Praktiske øvelser Arbeid med eget repertoar

Organisering Emnet undervises med 2 t/u i ett semester, eller som seminarer etter avtale med studentene ved oppstart. Noe av tiden brukes til kollokviearbeid, spilling i grupper og individuell veiledning. Det vil bli gitt anledning til å ha med akkompagnatør eller egen kammergruppe i enkelte timer.

Arbeidskrav Obligatorisk frammøte, og muntlige presentasjoner av hjemmeoppgaver knyttet til eget instrument eller aktuelt repertoar.

Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av individuell vurdering av faglig nivå, innsats og selvstendighet i arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet på nytt eller gjøre et skriftlig arbeid. Pensum Anne Katrine Bergby (2009): Praktisk intonasjon for blåsere. Oslo: Unipub

GITAR20 Bruksgitar - notespillrettet I (5)

Studiepoeng: 5 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor / master Gjennomføres: 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering: Kontinuerlig vurdering eller praktisk eksamen Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk

Kort om emnet

Emnet omfatter spill etter noter og praktisk bruk av instrumentet. Emnet kan ikke velges av studenter med gitar som hovedinstrument.


Mål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har musikalske og spilltekniske ferdigheter i å utnytte gitarens muligheter som støtteinstrument ved sang og spill.

Innhold


spill etter noter/tabulatur enkle gitarstykker og tekniske øvinger samspill og akkompagnement gitarteknikk

Organisering


Arbeidskrav




2




Ny vurdering:


GRLED70 Gruppeledelse i orkester (5) Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne for utøvende strykere på masternivå

Emnenivå Master




Kort om emnet

Emnet gir studenten trening i å være gruppeleder i orkester. Emneansvarlig: Torolf Mørk Karlsen Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har kunnskap om og ferdigheter i ledelse av orkestergrupper. Innhold

Emnet omfatter å delta som gruppeleder på ett prosjekt og som tuttimusiker i to prosjekter pr studieår. Prosjektene kommer i tillegg til ordinær orkesterplikt som inngår i emnet Repertoar og interpretasjon/Repertoarstudier.

Organisering

Gruppeledelse og deltakelse kan foregå i høgskolens symfoniorkester, kammerorkester, samtidsensemble eller andre ensembler etter avtale. Arbeidskrav

Gruppeleder i minst ett prosjekt og tuttimusiker i to prosjekter. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må den delen av emnet som ikke er bestått gjennomføres på nytt.

HISTHARP20 Historisk orientering for harpister

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne


Gjennomføres Over 2 semester, høst og vår

Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer

Forhåndskrav Åpent kun for studenter med harpe som hovedinstrument

Undervisningsspråk Norsk/engelsk

Emneansvarlig Fagseksjon for strykere og harpe

Kort om emnet

Emnet omfatter teoretisk og praktisk innføring i historisk harpespill. Faglærer i emnet: Knut Johannessen

Læringsmål


behersker å spille continuo i et ensemble

viser evne til å lage diminusjoner over en enkel basslinje

har tilegnet seg relevant repertoar for harpe innenfor den aktuelle tidsepoken

Innhold

Emnet inneholder teoretisk og praktisk innføring i generalbass, diminusjonspraksis og ornamentikk med

vektlegging på 15- 16- og 1700- tallet.

Organisering

Undervisningen starter med en teoretisk innføring på 3 dobbelttimer. Deretter følger en mer praktisk undervisning

der studentgruppen er delt i to mindre grupper. Den praktiske undervisningen består av 8 dobbelttimer. Fokus vil

ligge på praktiske øvelser på harpe. Undervisningen foregår gjennom hele studieåret.

Arbeidskrav

Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste som skal godkjennes av faglærer.

Repertoarlisten skal være på minst 30 minutter og skal omfatte solo- og ensemblerepertoar fra ulike stiler.

2

Frist: Repertoarlisten må være godkjent av faglærer innen 15. mai i emnets andre semester



Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og

fastsettes på en av to alternative måter:

Alt.1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil

kravet om eksamen (alt. 2) falle bort, og avsluttende vurdering fastsettes av faglærer på grunnlag av en vurdering

av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet.

Alt. 2: Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et

selvvalgt program på ca. 20 minutter.


IMPRO27 Jazz-improvisasjon (15) Kort oversikt

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor



Forhåndskrav IMPRO10


Kort om emnet

Jazz-improvisasjon for bachelorstudenter fra andre studieretninger ved NMH enn improvisert musikk/jazz. Opptak til emnet forutsetter at deltagerne kan utgjøre et funksjonsdyktig ensemble. Emneansvarlig: Geir Lysne Lærinsmål


kjenner til struktur og oppbygning i ulike typer jazzmusikk kan orientere seg ved hjelp av gehøret i ulike typer musikalske forløp i ulike typer

jazzmusikk kan tilpasse seg og fungere som akkompagnatører og solister i ulike jazz-

samspillsituasjoner kan improvisere soloer over funksjonsharmoniske akkordforløp kan improvisere soloer over modale strukturer kan uttrykke seg skapende og kommunikativt i improvisatorisk samspill, ved hjelp av de

ovenstående verktøyene Innhold

Emnet består av 3 bolker, og er praktisk håndtverksorientert med basis i et ensemble på maks 8 studenter. Dette danner grunnlaget for alt arbeid innen faget. Arbeid innen støttefagene (hovedinstrument, gehørtrening, satslære, komposisjon etc.) integreres så langt det er mulig i arbeidet i ensemblet. Det legges avgjørende vekt på gehørbasert formidling i de aktuelle emner. Vokal utførelse vil stå sentralt – uansett hovedinstrument. I første bolk vil det bli arbeidet ut fra tonal jazzharmonikk og grunnleggende modalharmonikk, begge deler med tilhørende skalateori/formlære etc. Som utgangspunkt brukes melodimateriale som inneholder de nevnte ingredienser, hentet fra jazzhistorien, eller spesialkomponert/egenkomponert materiale.

2

I andre bolk vil studentene få en praktisk innføring i et utvalg sjangere innen emnet med basis i de sjangere som er virksomme og aktuelle i dag. Tilhørende arbeid innen støttefagene skal reflektere de valgte sjangre. I tredje bolk vil studentens egenaktivitet stå sentralt. Det forutsettes at de deltagende studenter skal utarbeide og innøve hoveddelen av det kompositoriske materiale, eller materiale fra andre relevante kilder. Arbeid innen støttefagene skal også her reflektere de aktuelle valg. Organisering

Emnet undervises i klasse 5 t/uke. En del av undervisningen kan være prosjektbasert etter nærmere avtale. Veiledende fordeling av undervisningen: Ensemble/hovedinstrument: 3 timer per uke i 24 uker Støttefag (gehør, satslære, komposisjon): 2 timer per uke i 24 uker Ensembleundervisning, individuell veiledning på hovedinstrument og støttefagsundervisning vil være integrert i hverandre. Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltakelse i alle deler av emnet. Studentene må på tilfredsstillende måte utføre de øvings-/arbeidsoppgaver som blir gitt. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer og en intern sensor på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeid med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

IMPSAMT20/21 Improvisasjonsbasert samtidsmusikk I/II (15)

Kort oversikt

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne



Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering, obligatoriske aktiviteter og konserter



Kort om emnet

Emnet tar sikte på å utvikle og utvide studentens egen utforsking av klangregistre og de spilletekniske muligheter som finnes på hovedinstrumentet. 10 av de 15 sp teller som utøvende. Emneansvarlig: Rolf Erik Nystrøm Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten

kan uttrykke egne musikalske ideer på sitt hovedinstrument kan presentere selvstendig, kreativ musikalsk lydskaping på eget

instrument i former som er aktuelle innen den internasjonale samtidsmusikken, og/eller som personlige komposisjoner

kan skape lydbilder/teksturer som er hensiktsmessige i musikalske forløp av ulik art

har kjennskap til sentrale verk som krever medkomponering/improvisasjon fra utøverens side

har instrumentteknisk forståelse for sitt instruments virkemåte og klangdannelse

Innhold

Emnet tar primært sikte på å utvikle og utvide studentens egen utforsking av klangregistre og de spilletekniske muligheter som finnes på instrumentet. I løpet av studieåret vil studentene jevnlig få kontakt med toneangivelde utøvere og komponister av norsk samtidsmusikk. Studentene vil bli gjort kjent med en del etablerte kompositoriske, improvisatoriske og instrumentale teknikker og få øving i solo- og ensemblespill. Valgemnet krever ikke noen forkunnskap i harmonibasert improvisasjon, ettersom slik improvisasjon er lite relevant i sammenhengen. Studentene vil i løpet av studieåret også fremføre sine egne improvisasjoner og verk ved høgskolen. Emnet består av en utøvende del og en teoretisk del. Den utøvende delen tilsvarer 10 studiepoengs omfang, mens den teoretiske delen utgjør 5 studiepoeng.

2

Aktuelle temaer er grunnleggende øvelser i improvisasjon som solo og i samspill øvelser i ”program”-musikk (stemning/handlingsforløp) teknikker til bevisstgøring av formoppfatning og utvikling av hukommelse instrumentutforskning utforskning lyd og simulering av ikke-instrumnetale lyder mikrotonal intonasjon interaksjion med elektroakustiske virkemidler og bruk av forsterkning fremføring av egne verk/improvisasjoner iscenesettning av opptreden: konsertens dramaturgi fysisk prosedyre ift oppslitting av klangen i musikkens ulike komponenter

(tonehøyde, intensitet, klangfarge, tekstur etc.) ulike notasjonsstrategier (aksjon, reaksjon, suggesjon, symbolsk) omgåelse av instrumentale begrensninger transkripsjon fra et instrument til et annet evaluering via lydopptak og videodokumnetasjon

Eksempler på aktuelt repertoar og verk:

grafisk noterte verk: Anestis Logothesis, Sylvano Busotti, Earle Brown oa. fortolkningsopplegg: John Cage, Morton Feldman, Christian Wolff, Giacinto

Scelsi verk i åpen form: Pierre Boulez, Karlheinz Stockhausen oa. verk som inkluderer improvisatoriske avsnitt minimalistiske verk: Terry Riley, Steve Reich, La Monte Young oa. musikkteater: Mauricio Kagel, Georges Aperghis oa. Karlheinz Stockhausen (intuitive verk fra slutten av 60-tallet) og verk med

tilsvarende problemstillinger Organisering

Undervisningen omfatter tre timer pr uke i 24 uker. Dette er fordelt slik: a) Én time i plenum til forelesninger/demonstrasjoner. Hver workshop/forelesning/demonstration vil ta for seg et tema. Det vil også bli hentet inn fremtredende utøvere og komponister av norsk samtidsmusikk, slik at emnet kan fungere som et vindu mot dette miljøet. Denne delen er ikke obligatorisk for studenter som går del II. b) To timer i gruppe med veileder. Gruppeundervisningen vil i hovedsak ha form av workshops med forskellige lærere. Gruppene settes sammen fra gang til gang for å få størst mulig variasjon i besetning, samt ut fra egne ønsker om besetning og repertoar. Arbeidskrav

Det er obligatorisk frammøte i emnet. Studenten skal fremføre improvisasjoner og verk ved minimum to offentlige konserter i løpet av studieåret. Konsertsted skal godkjennes av faglærer.

3


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av aktiv deltagelse og kontinuerlig vurdering av arbeidsinnsats og fremgang. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

EMNEKODE Improvisasjon i Studio

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne


Gjennomføres Høst og vår

Avsluttende vurdering Mappevurdering

Forhåndskrav Deltagere må ha gjennomført MUSTEK 22 eller kunne dokumentere tilsvarende kunnskaper

Undervisningsspråk Norsk og/eller engelsk

Emneansvarlig Seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk

Kort om emnet

Maleren kan arbeide intuitivt ved lerretet, kan tre et skritt tilbake, betrakte og revurdere, for så på nytt nærme seg lerretet. Improvisert musikk i konsertform materialiserer seg i øyeblikket, og gir ikke i samme utstrekning rom for å tre ut av situasjonen, endre og revurdere. Arbeid i lydstudio gir den improviserende musikeren mulighet til å tilegne seg noe av arbeidsformen til maleren - til å underbygge eller endre intuitive valg, og til å skape musikk som har sin opprinnelse i improvisasjon, men som kan ta helt andre retninger og former enn konsertimprovisasjonen. Emnet vil gi studenten erfaring med dette. Emnet vil også ta for seg hvordan arbeidet i studio kan være en katalysator og inspirator for konsertimprovisasjon. Faglærer i emnet: Ivar Grydeland

Læringsmål


Kan benytte relevante verktøy for improvisasjon i studio

Kan lage verk i lydstudio der både musikalsk improvisasjon og lydstudioets muligheter benyttes

Viser evne til å reflektere over kunstneriske problemstillinger knyttet til det å arbeide som intuitivt

skapende musiker i studio

Kan motta og gi konstruktiv tilbakemelding på egne og medstudenters arbeid

Innhold

Gruppen vil få presentert eksempler på relevante verk, og skal delta i en diskusjon omkring verkene. Gjennom semesteret vil studenten bli presentert for et utvalg verktøy, og vil få enkle oppgaver knyttet til bruken av disse.

Studenten arbeider med arbeidskravet – å lage ett eget verk hvert semester. Disse verkene, og arbeidsprosessen med verkene, kunstneriske problemstillinger o.a. deles med gruppen underveis i semesteret.

Organisering

Det undervises 90 minutter pr uke, i tillegg gis det 120 minutter veiledning pr. student

Arbeidskrav

Det skal leveres 1 gjennomarbeidet verk per semester. Dette skal presenteres for gruppen. I tillegg vil det bli gitt mindre ukentlige oppgaver



Utvalgsmappe Studenten setter sammen en utvalgsmappe som skal inneholde:

- 2 større, gjennomarbeidede verk

- 2 mindre verk

Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke

bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå i utvalgsmappen.

Vurderingen gjøres av faglærer.


Emnekode: Indisk musikk

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne




Forhåndskrav

Undervisningsspråk Engelsk

Emneansvarlig Fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk

Kort om emnet

Grunnleggende innføring i klassisk indisk musikk.

Faglærer i emnet:

Læringsmål


Er i stand til å utøve klassisk indisk musikk på sitt eget instrument.

Innhold

Klassisk indisk musikk er monofon av natur og er satt sammen av raga (det melodiske) og tala (rytmikk). Den omfatter mikrotonalitet i ett system der oktaven deles i 22 deler, og ulike avanserte polyrytmikse mønstre, samt improvisasjon etter gitte rammer.

Organisering

Det undervises 90 minutter i uka i 26 uker, i tillegg kommer to prosjektuker og to konsert. Studentene får også individuell undervisning 30 minutter i 12 uker. Studentene vil arbeide i gruppe, dels bare med stemme og klapping og dels med egne instrumenter. Det vil også til en viss grad bli anledning til å forsøke seg på ulike indiske instrumenter. Det gis øvingsoppgaver underveis i emnet.

Arbeidskrav

Det er obligatorisk aktiv deltakelse i undervisningen, prosjektuken og den avsluttende konserten.



Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og

fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet.

Vurderingen gjøres av faglærer.


INSTENS20 Instrumental- og ensembleundervisning av elever på ulike nivåer (15)

Kort oversikt

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor


Avsluttende vurdering Utvalgsmappe og muntlig eksamen

Undervisningsspråk Norsk

Forhåndskrav Dokumenterte norskkunnskaper på B2-nivå (Bergenstesten)

Kort om emnet Emnet kan velges av studenter i 2. avdeling på KAUT og KAKM, og studenter på UTBA. Emnet kan ikke kombineres med INSTUND21 Instrumentalundervisning av elever på ulike nivåer (10 sp). Valgemnet Instrumental- og ensembleundervisning av elever på ulike nivåer er et tilbud til studenter som ønsker å forberede seg for virksomhet som instrumental-/ensemblelærer i kulturskole, videregående skole, og det frivillige musikkliv. Det understrekes at PPU er nødvendig for å få formell godkjenning som lærer og fast tilsetting i videregående skole og grunnskole. Emnet fokuserer på ulike temaer/emner knyttet til instrumental/ensembleopplæring av barn, ungdom og voksne på ulike nivåer. Emneansvarlig: Bjørg J. Bjøntegaard Læringsmål


har utviklet kunnskaper om undervisningstradisjoner og undervisningsmetoder på eget hovedinstrument, og innenfor relevant ensemblevariant

har tilegnet seg kunnskaper om instrumental- og ensembleopplæring på ulike nivåer kan planlegge, gjennomføre og vurdere instrumental- og ensemble-undervisning

tilpasset den enkelte elev og elevgruppe i samsvar med gjeldende læreplaner/rammeplaner.

Innhold

Valgemnet er inndelt i fem hoveddeler: Didaktiske og musikkpedagogiske emner

1. Instrumentaldidaktikk 2. Ensembledidaktikk 3. Musikkpedagogiske emner

Praksis

4. Instrumentalpraksis 5. Ensemblepraksis

DIDAKTISKE OG MUSIKKPEDAGOGISKE EMNER 1. Instrumentaldidaktikk Instrumentaldidaktikk er inndelt i to områder: 1A. Instrumentspesifikk didaktikk 1B. Felles instrumentaldidaktikk 1A. Instrumentspesifikk didaktikk Aktuelt innhold vil være:

Planlegging, gjennomføring og vurdering av instrumentalopplæring på det enkelte instrument

Individuell undervisning og gruppeundervisning Utvikling av tekniske ferdigheter på ulike nivåer Differensiering og tilpasset undervisning Innstuderingsmetodikk Øving Vurdering av metode-/læreverk og solo-/samspillrepertoar Gehørbasert og improvisasjonsbasert undervisning Noteopplæring Skapende aktiviteter Sjangerproblematikk i instrumentalopplæringen Samspill innenfor instrumentgruppen

Vektlegging av temaene kan variere avhengig av instrument og sjanger 1B. Felles instrumentaldidaktikk Aktuelt innhold vil være:

Planlegging, gjennomføring og vurdering av instrumentalopplæring i forhold til læreplaner for kulturskoler og videregående skole

Ulike instrumentaldidaktiske metoder som er relevante for alle musikksjangere Planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike tilnærminger til

instrumentalopplæringen innenfor notebaserte, samt gehør- og improvisasjonsbaserte tradisjoner

2. Ensembledidaktikk Ensembledidaktikk er inndelt i to områder: 2A. Valgt ensemblevariant 2B. Generell ensembledidaktikk 2A. Valgt ensemblevariant Alle studenter skal ha didaktikk innenfor en av følgende ensemblevarianter:

Kor Korps Strykeorkester Band Alternativt ensemble

Aktuelt innhold vil være:

Planlegging, gjennomføring og vurdering av ensembleundervisning

Organisering av ensemblet Innstudering av øving med det aktuelle ensemblet Utvikling av ensemblets uttrykksmessige og tekniske ferdigheter Gehør- og improvisasjonsbasert undervisning Undervisning i notasjon og musikkteori Repertoar

2B. Generell ensembledidaktikk Aktuelt innhold vil være:

Grunnleggende taktering Kroppsholdning, bruk av mimikk, gestikk Instrumentkunnskap Sammensetting av ensembler Tilpassing og arrangering av repertoar med utgangspunkt i elevenes forutsetninger Arbeid med gehør- og improvisasjonsbasert undervisning og skapende aktiviteter i

ensemblet Arbeid med notebasert undervisning

3. Musikkpedagogiske emner Aktuelle temaer

Musikalitet Kommunikasjon Sosialt samspill Læring og øving

Delemnet skal fungere som et forum for utveksling av studentenes praksiserfaringer. PRAKSIS 4. Instrumentalpraksis Studentene skal ha aktiv praksis på ulike nivåer i NMHs øvingsskole og andre relevante praksisarenaer knyttet til studentens hovedinstrument. Studentene skal gjennom praksis arbeide med:

Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning på eget instrument på ulike nivåer, i henhold til aktuelle læreplaner

Individuell undervisning og gruppeundervisning Valg og tilpassing av repertoar med utgangspunkt i elevenes forutsetninger Innstudering, øving og formidling i konsertsituasjoner Ulike former for lærersamarbeid om undervisning Samarbeid hjem/skole

5. Ensemblepraksis Studentene skal ha aktiv praksis i valgt ensemble, relevant for studentens hovedinstrument. Studenten skal gjennom praksis arbeide med Valgt ensemble:

Planlegging, gjennomføring og vurdering av ensembleledelse i henhold til mål, innhold og arbeidsmåter i de aktuelle institusjoner/organisasjoner

Innstudering og øvingsmetoder for det aktuelle ensemblet Vurdering og utprøving av repertoar Refleksjon over ensemblelederens rolle gjennom egen undervisningserfaring Planlegging, gjennomføring og vurdering av en egen konsert med ensemblet Tilpassing og arrangering av repertoar med utgangspunkt i elevenes forutsetninger

I tillegg vil det arrangeres en felles prosjekt praksishelg der studentene arbeider med sammensatte ensembler. Organisering

1. Instrumentaldidaktikk Undervisningen i instrumentaldidaktikk gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, prosjekter, praktiske øvelser m.m. I tillegg til undervisningstimene kreves egne studier enkeltvis og i gruppe. Instrumentspesifikk didaktikk er organisert slik at alle studenter med samme instrument innenfor samme sjanger undervises i gruppe i 28 timer fordelt over hele studieåret. Deler av undervisningen kan også bli organisert i instrumentgruppe der beslektede instrumenter undervises sammen. Felles instrumentaldidaktikk er organisert slik at alle instrumentaldidaktikkstudenter uansett sjanger - og innenfor samme sjanger, undervises sammen i 28 timer fordelt over hele studieåret. Andre inndelinger i forhold til instrumentsammensetning kan også være aktuelt i enkelte timer. 2. Ensembledidaktikk Didaktikk for valgt ensemble er organisert som undervisning der alle studenter innenfor samme instrumentgruppe/ -sjanger undervises i gruppe i 20 timer, fordelt på høstsemesteret eller vårsemesteret. Generell ensembledidaktikk er organisert som undervisning i 20 timer der alle ensembledidaktikkstudenter uansett sjanger undervises sammen i høstesemesteret eller vårsemesteret. 3. Musikkpedagogiske emner Musikkpedagogiske emner er organisert slik at alle studenter i valgemnet undervises i samme gruppe i 8 timer. Undervisningen i alle temaene gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, prosjekter, praktiske øvelser m.m.. I tillegg til undervisningstimene kreves egne studier enkeltvis og i gruppe. 4. Instrumentalpraksis Instrumentalpraksis organiseres som punktpraksis i NMHs øvingsskole eller tilsvarende, i 24 uker fordelt over hele studieåret. Studentene skal få erfaring med individuell undervisning og gruppeundervisning. 5. Ensemblepraksis Praksis i valgt ensemble organiseres som punktpraksis eller prosjektpraksis, totalt 12 timer. Arbeidskrav

All praksis er obligatorisk. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningstimer med studentfremlegg og til timer der det ikke foreligger relevant litteratur som dekker innholdet i undervisningen. Se semesterplan for hvert delemne med oversikt over arbeidskrav.

Arbeidsmappe Studenten skal i løpet av studieåret utarbeide en arbeidsmappe med følgende innhold: Instrumentspesifikk didaktikk og praksis

Skriftlig oppgave knyttet til gjennomgått pensum i instrumentaldidaktikk. Oppgavens lengde: 5 -7 sider (ca. 500 ord pr. side). (Høst)

Beskrivelse av muntlig oppgave knyttet til et instrumentspesifikt tema. (Vår) Halvårsrapport i praksis (høst) Årsrapport i praksis med tildelt oppgavetittel (Vår) Pensumliste

Felles instrumentaldidaktikk

1 muntlige/skriftlig oppgave (høst) 1 muntlig/skriftlig oppgave (vår) Pensumliste

Musikkpedagogiske emner

1-2 muntlig / skriftlig oppgave Pensumliste

Ensembledidaktikk og praksis

1 rapport i praksis for valgt ensemble 1 rapport/tekst i praksis for sammensatt ensemble Pensumliste

Nærmere presisering om innlevering av oppgavene etc. skal framgå av årsplan/ semesterplan for det enkelte delemne. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av en intern sensor og faglærer på grunnlag av utvalgsmappe og muntlig eksamen. Utvalgsmappe Utvalgsmappen i fagdidaktikk skal bestå av minimum tre skriftlige arbeider fra arbeidsmappen. Samlet sidetall skal være på 15-20 sider. Eventuelle noteeksempler og lignende kommer i tillegg. Årsrapport i instrumentalpraksis, rapport fra ensemblepraksis og oversikt over pensum er obligatoriske deler av utvalgsmappen. Oversikt over pensum teller ikke inn i sidetallet for mappen. Frist for innlevering av utvalgsmappen er 15. mai i eksamenssemesteret. Muntlig eksamen Muntlig eksamen gjennomføres som en 30 min. individuell eksamen mot slutten av studieåret. Studenten eksamineres i sentrale problemstillinger innenfor hele pensum. Studentens teoretiske og praktiske vurderingsevne legges til grunn for vurderingen. Det gis separat karakter på hver deleksamen. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering gjennomføres ny prøve i den aktuelle eksamensdelen. Pensum

Instrumentspesifikk didaktikk Totalt: ca. 500 sider inkludert notemateriale, videoopptak eller lignende. Pensumlisten utarbeides separat av hver student i samarbeid med faglærer, tilpasset det enkelte instrument, og legges i utvalgsmappen. Felles instrumentaldidaktikk Totalt: ca. 300 sider Schenck, Robert (2000): Spelrum – en metodikbok för sång- och instrumentalpedagoger, Bo Ejeby Förlag Ensembledidaktikk Totalt ca. 100 sider tilpasset studentens ensemblevariant. Musikkpedagogiske emner Bruner, J.S. (1970) Verdien av struktur. I: Dale, E. (red.) (1999) Skolens undervisning og barnets utvikling. Oslo: Ad Notam Gyldendal (17 sider) Bråten, I. (red) (2002) Ulike perspektiver på læring. I: Bråten, I. (red) (2002) Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag (20 sider) Bråten, I. og Thurmann-Moe, A.C. (2002) Den nærmeste utviklingssone som utgangspunkt for pedagogisk praksis. I: Bråten, I. (2002) Vygotsky i pedagogikken. Oslo: Cappelen Akademiske (18 sider) Kvale, S. og Nielsen, K. (1999) Mesterlære som aktuell læringsform. I: Kvale, S. og Nielsen, K. (red.) (1999) Mesterlære Læring som sosial praksis. Oslo: Ad Notam Forlag (17 sider) Säljö, R. (2002) Læring, kunnskap og sosiokulturell utvikling: mennesket og dets redskaper. I: Bråten, I. (red) (2002) Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag (25 sider)

INSTUND21 Instrumentalundervisning av elever på ulike nivåer (10)

Kort oversikt

Studiepoeng 10

Emnetype Valgemne



Avsluttende vurdering Utvalgsmappe og muntlig eksamen

Undervisningsspråk Norsk Kort om emnet

Valgemnet instrumentalundervisning av elever på ulike nivåer er et tilbud til studenter som ønsker å forberede seg for virksomhet som instrumentallærer i kulturskole, videregående skole, frivillig musikkliv. Emnet kan velges av studenter i 2. avdeling på KAUT og KAKM, studenter på UTBA og UTMA, og 2. årsstudenter på MAUT og MADIUT. Emnet kan ikke kombineres med INSTENS20 Instrumental- og ensembleundervisning av elever på ulike nivåer (15 sp). Det understrekes at PPU er nødvendig for å få formell godkjenning som lærer og fast tilsetting i videregående skole og grunnskole. Emnet fokuserer på ulike temaer/emner knyttet til instrumentalopplæring av barn, ungdom og voksne på ulike nivåer. Emneansvarlig: Bjørg J. Bjøntegaard Læringsmål


har utviklet kunnskaper om undervisningstradisjoner og undervisningsmetoder på eget hovedinstrument

har tilegnet seg kunnskaper om instrumentalopplæring på ulike nivåer kan planlegge, gjennomføre og vurdere instrumentalundervisning tilpasset den enkelte

elev og elevgruppe i samsvar med gjeldende læreplaner/rammeplaner Innhold

Valgemnet er inndelt i tre hoveddeler: 1. Instrumentaldidaktikk 2. Musikkpedagogiske emner 3. Praksis

1. INSTRUMENTALDIDAKTIKK Instrumentaldidaktikk er inndelt i to områder: 1A Instrumentspesifikk didaktikk 1B Felles instrumentaldidaktikk 1A Instrumentspesifikk didaktikk Aktuelt innhold vil være:

Planlegging, gjennomføring og vurdering av instrumentalopplæring på det enkelte instrument

Individuell undervisning og gruppeundervisning

Utvikling av tekniske ferdigheter på ulike nivåer Differensiering og tilpasset undervisning Innstuderingsmetodikk Øving Vurdering av metode-/læreverk og solo-/ samspillrepertoar Gehørbasert og improvisasjonsbasert undervisning Noteopplæring Skapende aktiviteter Sjangerproblematikk i instrumentalopplæringen Samspill innenfor instrumentgruppen Vektlegging av emner kan variere avhengig av instrument og sjanger

1B. Felles instrumentaldidaktikk Aktuelt innhold vil være:

Planlegging, gjennomføring og vurdering av instrumentalopplæring i forhold til læreplaner for kulturskoler og videregående skole

Ulike instrumentaldidaktiske metoder som er relevante for alle musikksjangere Planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike tilnærminger til

instrumentalopplæringen innenfor notebaserte, samt gehør- og improvisasjonsbaserte tradisjoner.

2. MUSIKKPEDAGOGISKE EMNER Aktuelle temaer vil være:

Musikalitet Kommunikasjon Sosialt samspill Læring og øving

I tillegg skal delemnet fungere som et forum for utveksling av studentenes praksiserfaringer. 3. INSTRUMENTALPRAKSIS Studentene skal ha aktiv praksis på ulike nivåer i NMHs øvingsskole og andre relevante praksisarenaer knyttet til studentens hovedinstrument. Studentene skal gjennom praksis arbeide med:

Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning på eget instrument på ulike nivåer, i henhold til aktuelle læreplaner

Individuell undervisning og gruppeundervisning Valg og tilpassing av repertoar med utgangspunkt i elevenes forutsetninger Innstudering, øving og formidling i konsertsituasjoner Ulike former for lærersamarbeid om undervisning Samarbeid hjem/skole

Organisering

1. INSTRUMENTALDIDAKTIKK Undervisningen i instrumentaldidaktikk gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, prosjekter, praktiske øvelser m.m.

I tillegg til undervisningstimene kreves egne studier enkeltvis og i gruppe. Instrumentspesifikk didaktikk er organisert slik at alle studenter med samme instrument innenfor samme sjanger undervises i gruppe i 28 timer fordelt over hele studieåret. Deler av undervisningen kan også bli organisert i instrumentgruppe der beslektede instrumenter undervises sammen. Felles instrumentaldidaktikk er organisert slik at alle instrumentaldidaktikkstudenter uansett sjanger - og innenfor samme sjanger, undervises sammen i 28 timer, fordelt over hele studieåret. Andre inndelinger i forhold til instrumentsammensetning kan også være aktuelt i enkelte timer. 2. MUSIKKPEDAGOGISKE EMNER Musikkpedagogiske emner er organisert slik at alle studenter i valgemnet undervises i samme gruppe i 8 timer. Undervisningen i alle temaene gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, prosjekter, praktiske øvelser m.m.. I tillegg til undervisningstimene kreves egne studier enkeltvis og i gruppe. 3. INSTRUMENTALPRAKSIS Instrumentalpraksis organiseres som punktpraksis i NMHs øvingsskole eller tilsvarende, i 24 uker fordelt over hele studieåret. Studentene skal få erfaring med individuell undervisning og gruppeundervisning. Arbeidskrav

All praksis er obligatorisk. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningstimer med studentfremlegg og til timer der det ikke foreligger relevant litteratur som dekker innholdet i undervisningen. Se semesterplan for hvert delemne med oversikt over arbeidskrav. Arbeidsmappe Studenten skal i løpet av studieåret utarbeide en arbeidsmappe med følgende innhold: 1. Instrumentspesifikk didaktikk og praksis

Skriftlig oppgave knyttet til gjennomgått pensum i instrumentaldidaktikk. Oppgavens lengde: 5 -7 sider (ca. 500 ord pr. side). (Høst)

Beskrivelse av muntlig oppgave knyttet til et instrumentspesifikt tema. (Vår) Halvårsrapport i praksis (høst) Årsrapport i praksis med tildelt oppgavetittel (Vår) Pensumliste Årsrapport i praksis med tildelt oppgavetittel (Vår) Pensumliste

2. Felles instrumentaldidaktikk

2 muntlige/skriftlige oppgaver (høst) 1 muntlig/skriftlig oppgave (vår) Pensumliste

3. Musikkpedagogiske emner

1-2 muntlige eller skriftlige oppgaver Pensumliste


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av en intern sensor og faglærer på grunnlag av utvalgsmappe og muntlig eksamen. Utvalgsmappe Utvalgsmappen i fagdidaktikk skal bestå av minimum to skriftlige arbeider fra arbeidsmappen. Samlet sidetall skal være på ca. 10-15 sider. Eventuelle noteeksempler og lignende kommer i tillegg. Årsrapport i praksis og oversikt over pensum er obligatoriske deler av utvalgsmappen. Frist for innlevering av utvalgsmappen er 15. mai i eksamenssemesteret. Utvalgsmappen teller 40% av samlet vurdering i emnet instrumentalundervisning. Muntlig eksamen - fagdidaktikk Muntlig eksamen gjennomføres som en 30 min. individuell eksamen mot slutten av studieåret. Studenten eksamineres i sentrale problemstillinger innenfor hele pensum. Studentens teoretiske og praktiske vurderingsevne legges til grunn for vurderingen. Det gis separat karakter på hver deleksamen. Kun karakteren på utvalgsmappen kan påklages. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering gjennomføres ny prøve i den aktuelle eksamensdelen. Pensum

Instrumentspesifikk didaktikk Totalt: ca. 500 sider inkludert notemateriale, videoopptak eller lignende. Pensumlisten utarbeides separat av hver student i samarbeid med faglærer, tilpasset det enkelte instrument, og legges i utvalgsmappen. Felles instrumentaldidaktikk Totalt: ca. 300 sider Schenck, Robert (2000): Spelrum – en metodikbok för sång- och instrumentalpedagoger, Bo Ejeby Förlag Musikkpedagogiske emner Bruner, J.S. (1970) Verdien av struktur. I: Dale, E. (red.) (1999) Skolens undervisning og barnets utvikling. Oslo: Ad Notam Gyldendal (17 sider) Bråten, I. (red) (2002) Ulike perspektiver på læring. I: Bråten, I. (red) (2002) Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag (20 sider) Bråten, I. og Thurmann-Moe, A.C. (2002) Den nærmeste utviklingssone som utgangspunkt for pedagogisk praksis. I: Bråten, I. (2002) Vygotsky i pedagogikken. Oslo: Cappelen Akademiske (18 sider) Kvale, S. og Nielsen, K. (1999) Mesterlære som aktuell læringsform. I: Kvale, S. og Nielsen, K. (red.) (1999) Mesterlære. Læring som sosial praksis. Oslo: Ad Notam Forlag (17 sider) Säljö, R. (2002) Læring, kunnskap og sosiokulturell utvikling: mennesket og dets redskaper. I: I: Bråten, I. (red) (2002) Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag (25 sider)

INSTVAR20/21 Instrumentvariant I/II (5) (inkluderer historiske instrumenter)

Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne






Kort om emnet

Emnet gir undervisning på en historisk variant av studentens hovedinstrument, et instrument som er nært beslektet med hovedinstrumentet, eller en sjangervariant. Eksempler på instrumentvarianter er fiolin/barokkfiolin, trombone/eufonium og klassisk gitar/jazzgitar. Komposisjonsstudenter kan velge sitt hovedinstrument som instrumentvariant. Bare én instrumentvariant kan velges per år, og den samme instrumentvarianten kan velges maksimalt to ganger. Hvilken instrumentvariant som ønskes må sendes som svar på e-post som sendes ut til de som har søkt emnet, i etterkant av påmeldingsfristen (NB: det blir kort frist for å svare, så søkerne må følge med på sin NMH e-post). Studenter som også velger interpretasjonsemnene "Interpretasjonspraksis i tidligmusikk" eller "Interpretasjonspraksis i ny musikk" vil bli prioritert til en relevant Instrumentvariant. Emneansvarlig: [email protected] Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har forståelse for instrumentets egenart behersker instrumentets spille-/sangteknikk har innsikt i aktuelt repertoar og relevant oppføringspraksis

Innhold

Emnet går ut på å utvide sitt hovedinstrument med et beslektet instrument/historiske instrumenter, eller en sjangervariant på hovedinstrumentet. Organisering

Undervisningen gis i hovedsak individuelt, 22,5 min/uke i 24 uker. Visse instrumentvarianter krever at studenten selv kan stille med instrument.

2

Arbeidskrav

Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på minst 30 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Pensum-/repertoarliste skal godkjennes av faglærer. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter: Alt.1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen (alt. 2) falle bort, og avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alt. 2: Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre ny prøve etter samme retningslinjer som for ordinær eksamen. Eksempler på instrumentvarianter:

Altsaxofon Eufonium

Barokkcello Fiolin for bratsjister

Barokkfagott Fløyte for jazz-saksofonister

Barokkfiolin Hammerklaver

Barokkfløyte Historisk orgelspill

Barokkgitar Klarinett for jazz-saksofonister

Barokkobo Klassisk fagott

Barokksang Klassisk gitar for jazz-gitarister

Barokktrombone Klassiske klarinetter

Barokktrompet Kontrafagott

Barytonsaksofon Lutt for gitarister

Blokkfløyte Naturhorn

Bratsj for fiolininster Orgel

Bassklarinett Piccolo

Cello Romantisk gitar for gitarister

Cembalo Sopransaksofon

3

El-fiolin Jazz-piano for klassiske pianister

El-gitar for klassiske gitarister - jazz/rock Seljefløyte

El-gitar for klassiske gitarister - ny musikk Slåttetromme

Engelsk horn

Essklarinett

INTERA20 Interpretasjonspraksis i tidligmusikk (1600-1800)

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor og master

Gjennomføres Over 2 semestre, høst og vår


Forhåndskrav


Emneansvarlig Seksjon for blåsere og slagverk

Kort om emnet

Emnet gir en praktisk og teoretisk innføring i oppføringspraksis på 1700-tallet. Hvordan skal vi tolke

barokkmusikk og klassisk musikk i dag? Kjennskap til historiske kilder (som lærebøkene til Quantz, C.P.E.

Bach, L. Mozart, Agricola og Türk) kan hjelpe oss, og bruken av disse kildene danner et grunnlag for egen

musikkutøvelse. Det kreves ikke at du spiller et historisk instrument.

Musikk og dans er nært knyttet til hverandre i denne perioden, derfor inkluderer emnet også en praktisk

innføring i historisk dans.

Faglærer i emnet: Hans Olav Gorset

Danselærer: Elizabeth Svarstad

Læringsmål


har kjennskap til musiseringstradisjoner fra barokk og klassisisme har kunnskap om utvalgte historiske kilder fra 1600 til 1800 har tilegnet seg elementære kunnskaper om ulike stiler innen perioden kan presentere personlige tolkninger inspirert av historiske kilder

Innhold

Teori og praksis vil belyse bl.a.:

Ornamentikk

Rytmikk

Tempo og musikkuttrykk

Retorikk

Generalbass

Barokk dans

Klassisk dans

Historisk improvisasjon

Historiske instrumenter

Edisjonspraksis

Historisk stemming og intonasjon

Organisering

Emnet består av to deler: Teori, som undervises i 2 timer per uke, og Praksis i 2 timer per uke. Teoridelen

består av innføringer i sentrale oppføringspraktiske problemstillinger. Praksisdelen består av solo- og

kammermusikk og opplæring i historisk dans.

Forelesninger og instruksjon holdes av høgskolens lærere samt gjestelærere, og består av diskusjoner,

selvstendig arbeid, og spill og dans for og med hverandre. Aktiv musisering er avhengig av studentenes

ønsker og individuelle ferdigheter.

Arbeidskrav

Det er obligatorisk frammøte i emnet. Pålagte oppgaver skal leveres eller gjennomføres, og det forventes

at studentene bidrar med egne innledninger til utvalgte temaer. Det kan bli aktuelt å fremføre deler av

repertoaret på konsert.


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer(e), på grunnlag av aktiv deltagelse i faget og innlevering av pålagte oppgaver. Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet i sin helhet på nytt.

Pensum

Anthony Burton (red.) (2002): A Performer`s Guide to Music of the Baroque Period, London: The Associated Board of the Royal Schools of Music Anthony Burton (red.) (2002): A Performer`s Guide to Music of the Classical Period, London: The Associated Board of the Royal Schools of Music En liste over anbefalte bøker deles ut ved semesterets begynnelse. Tekster og noteeksempler velges i samråd med de enkelte forelesere.

INTERC20 Interpretasjonspraksis i ny musikk (fra ca 1950) (15) Kort oversikt

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor




Kort om emnet

Emnet fokuserer på innstudering av og kunnskap om sentralt repertoar innen samtidsmusikk/tonalitetsløs musikk. Sangstudenter fra alle skolens studieretninger er velkomne. For instrumentalister vil repertoaret i hovedsak være basert på at utøverne er skolerte innen klassisk tradisjon. Studenter som velger dette emnet prioriteres til en relevant instrumentvariant som valgemne (5 sp), dersom dette også velges. Emneansvarlig: Tanja Orning Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten

kan innstudere og fortolke samtidsmusikk selvstendig og kreativt har kunnskap om repertoar fra den aktuelle tidsperioden har kunnskap om de historiske linjene innen samtidsmusikken fra

oppløsningen av tonaliteten til i dag – med utgangspunkt i repertoar for sitt eget instrument

har innsikt i notasjonsmåter, nye instrumentale teknikker, estetiske, kompositoriske og dramaturgiske perspektiver ved musikken

Innhold

Utøvelse står i sentrum i dette valgemnet, og fordypning i samtidsmusikkrepertoar for eget instrument er sentralt. I denne sammenhengen er det musikkens estetikk, tonespråk og uttrykk for nytenking i sin samtid som definerer verket som samtidsmusikk – og ikke eksakte årstall for perioden. Emnet består av:

1. Hovedinstrument 2. Ensembler 3. Gehørtrening 4. Perspektiver

2

1. HOVEDINSTRUMENT Aktuelle emner:

Innstudering av samtidsmusikk for eget instrument (solo eller mindre ensembler)

Musikalsk tolkning og utvikling av egen kunstnerisk agenda Variert repertoar for eget instrument innen ulike ”stiler/skoler” fra ca

1920 til i dag Fremføringspraksis og kjennskap til sentrale utøvere og komponister Ulike former for notasjon eller åpen form Utforsking og instrumentteknisk forståelse av klanglige og spilletekniske

muligheter 2. ENSEMBLER Studenten skal delta i minst ett prosjekt med NMH Sinfonietta/ kammermusikkgruppe. Studentene oppfordres til å danne mindre ensembler med utgangspunkt i den tilgjengelige besetningen. Slike ensembler kan også medvirke til valgemnet KPKONS hvor komposisjonsstudenter skriver musikk for en gitt besetning og deltar i innstuderingsarbeidet. 3. GEHØRTRENING Aktuelle emner:

Prima vista og innstudering av avanserte rytmer Strategier for atonal sang Lytting og gehørutvikling gjennom repertoarkunnskap Stemmelek og mikrotonalitet

4. PERSPEKTIVER Verker fra studentenes repertoar og/eller sentrale verker i musikkhistorien belyses gjennom ulike perspektiver – estetisk, historisk, analytisk, interpretatorisk og dramaturgisk. I tillegg kommer en innføring i elektronisk klangbearbeiding. Aktuelle temaer:

biografiske/historiske studier omkring verkene andre kunstformers uttrykk og estetikk i perioden programvalg, fremførelsesstrategier, valg av kommunikasjonsmedier det autonome verket, komponisten, den medskapende utøveren og

mottageren samarbeidsprosessen mellom komponist og utøver analytiske perspektiver ulike metoder for å gjøre det ”uspillelige” spillbart notasjonsformer i samtidsmusikk elektronisk klangbearbeiding

Organisering

Et lærerteam har ansvar for undervisningen, og valgemnet organiseres som en firetimers blokk pr. uke over ett studieår (24 uker). I tillegg kommer inntil to ukeprosjekter med samtidsensemblet. I de ukentlige blokkene er de to første timene i hovedsak avsatt til periodevis gruppeundervisning i Gehør eller Perspektiver. De to siste timene er avsatt til Hovedinstrument og Ensembler, hvor studentene arbeider selvstendig/med lærer etter avtale. Hvis flere studenter har

3

samme hovedinstrument eller utgjør en fast kammergruppe, kan undervisningen organiseres som seminarer/klasseundervisning. Arbeidskrav

Det forutsettes at studentene deltar aktivt gjennom obligatorisk frammøte og innstudering av repertoar. Repertoarets omfang avhenger av verkenes vanskelighetsgrad og forventet arbeidsinnsats i forhold til antall studiepoeng. Deltakelse i minst ett prosjekt med samtidsensemblet/kammermusikkgruppe i løpet av studieåret er obligatorisk. Mot slutten av studieåret skal studenten levere et refleksjonsnotat som inneholder oversikt over gjennomgått repertoar og refleksjoner rundt eget arbeid og utvikling (3-4 sider). Emnet avsluttes med en konsert med obligatorisk deltakelse (solo og/eller ensemble). Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av lærerteamet på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet på nytt.

JAENS Jazzensemble Kort oversikt


Emnetype Valgemne





Kort om emnet

Emnet gir studentene erfaring i å spille i et jazzensemble. Ensemblet er prosjektbasert med ny besetning for hvert prosjekt, 5-6 prosjekter i løpet av studieåret. Hvert prosjekt varer i ca en uke og gir en uttelling på 2 studiepoeng. Ett eller flere prosjekter kan inngå i det obligatoriske emnet Prosjektensemble for jazz-studenter. Emnet er åpent for alle studenter, men jazz-studenter vil bli prioritert. Tildeling av emnet avhenger av besetningsbehovene for de enkelte prosjektene. Registrering av deltagelse skjer i slutten av studieåret. Emneansvarlig: Geir Lysne Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten Innhold

Spill i NMHs jazzensemble skal gi førstehåndskunnskap om både standardverker og forskjellige stilretninger innenfor denne ensembletypen. Hovedvekten ligger på nyere komposisjoner/ arrangementer. Så langt det er mulig skal en del av repertoaret være nyskrevet, helst av studenter ved NMH. Organisering

Emnet undervises i hovedsak på prosjektbasis, med 4-5 timer undervisning per dag i prosjektuken. I tillegg kommer egenøving og gruppeøvelser. Hvert år skal det opprettes en styringsgruppe for emnet, med representanter fra ensemblet og fra NMH. Styringsgruppa setter opp årsplan, instruktører til de forskjellige prosjektene og organiserer konserter/lydfesting. Før hvert studieår setter ansvarlig lærer opp et forslag til prosjekter som kan gjennomføres i løpet av studieåret. Det endelige forslaget utarbeides av ansvarlig lærer og styringsgruppa. De valgte prosjektenes omfang og innhold defineres nærmere av ansvarlig lærer, lærer for det enkelte prosjekt og styringsgruppa i ensemblet.

Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse i emnet. Hvert prosjekt skal dokumenteres ved konsert(er) og/eller lydfesting. Avsluttende vurdering


JZSLAGEN20/21 Jazz-slagverkensemble (5) (nytt navn: Slagverkensemble – rytmisk) Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne for slagverkere (rytmisk)


Gjennomføres 1 semester

Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering og konsert(er)

Forhåndskrav Opptaksprøve ved behov


Kort om emnet

Studentene spiller sammen i et jazzslagverkensemble. Emneansvarlig: Thomas Strønen Læringsmål

Gjennom arbeid med emnet skal studenten bli i stand til å fungere som slagverker i en ensemble-situasjon. Innhold

Emnet innolder Innføring i bruk av ulike slagverkinstrumenter Øvinger i improvisasjon Egenøving og øving i ensemble Orientering om feltet historisk og praktisk Konsertopptredener

Organisering

Emnet organiseres innenfor en tidsramme på 4t/uke i 12 uker, med en kombinasjon av ukentlige timer og seminar/opptredener. Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse i emnet. Pålagte skriftlige og praktiske oppgaver skal leveres/gjennomføres. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en kontinuerlig vurdering av studentens arbeid med emnet, og konsert(er).

2

Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

KAMMUS27 Kammermusikk I (15) Studiepoeng 15 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2 semestre, høst og vår. Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering og en konsert i slutten av hvert semester Undervisningsspråk Norsk og engelsk Kort om emnet Emnet er åpent for KAUT- og KAMP-studenter i 2. avdeling, og kombinerer det utøvende med aktiv bruk av gehør og musikkteori. Studentene settes sammen i passende ensembler, og etablerte ensembler anbefales også å søke. Disse må sende en e-post til [email protected] med informasjon om besetningen. Emneansvarlig: Are Sandbakken Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan arbeide med kammermusikk på en selvstendig og reflektert måte på bakgrunn av en bred innfallsvinkel til verket og den musikalske innstuderingsprosessen, hvor aktiv lytting og anvendt musikkteori er sentrale elementer. Innhold Valgemnet innebærer en grundig musikalsk og musikkteoretisk fordypning i et begrenset repertoar. Det arbeides normalt med ett større sentralt kammermusikkverk pr. semester. Verkene bestemmes av faglærerne i forståelse med kammermusikkgruppen og bør være fra ulike stilepoker. I hele prosessen fra innstudering til konsert legges det vekt på utvikling av estetisk bevissthet omkring verket, samt videre å bruke denne innsikten til å foreta bevisste musikalske valg og å kunne formidle dette på en overbevisende måte. Studenten må tilegne seg et lesepensum tilknyttet arbeidsprosessen og de aktuelle musikkverkene. Aktuelle temaer kan være:

verket og den musikalske tolkning i et historisk perspektiv verket og den musikalske tolkning i et satsanalytisk og lyttemessig perspektiv innstuderingsprosessen fram til konsert

Valgemnet vil ha en tverrfaglig sammensetning av lærere. Organisering Veiledende undervisningsmengde er 2 undervisningstimer (90 min.) per uke i 24 uker. Arbeidsformene vil veksle mellom selvstendig arbeid, seminarer med presentasjon og workshop, lærerstyrt undervisning, diskusjoner og konsert. Arbeidskrav

Kammermusikkgruppens medlemmer er gjensidig ansvarlige for å gjennomføre en kontinuerlig arbeidsprosess med ukentlige prøver

Det er obligatorisk deltagelse i undervisning, og i fremføringer ved seminarer og konserter Studentene skal gjøre skriftlige refleksjonsnotater og utforme korte programkommentarer

Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer(e) på grunnlag av kontinuerlig vurdering basert på arbeidsprosess, seminarer, konserter og skriftlige oppgaver.

Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre de manglende arbeidskravene i emnet på nytt.

KAMMUS70 Kammermusikk for masterstudenter (5)

Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne

Emnenivå Master


Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering og en konsert i semesteret


Kort om emnet

Valgemne for masterstudenter. Alle medlemmene i gruppen må søke emnet i Studentweb. I tillegg sendes opplysninger om hvilke studenter som inngår i gruppen, samt repertoar og lærerønske, til [email protected]. Emnet kan ikke velges av studenter med kammermusikk som studieretning. Emneansvarlig: Are Sandbakken Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten kan realisere og formidle sin kunstneriske, tekniske og

mellommenneskelige kompetanse kan formidle kammermusikk på en interessant, personlig og stilsikker måte

Innhold

Studentenes forslag til repertoar, gruppesammensetning samt lærerønsker er utgangspunktet for undervisningen. Med utgangspunkt i den kammermusikklitteraturen som finnes for det enkelte instrument, kan emnet inneholde innstudering og interpretasjon av kammermusikkverk for ulike besetninger, fra ulike epoker og i ulike sjangre, samt konsertframføring av innstudert repertoar ved intern eller offentlig konsert. Repertoarets omfang skal totalt være på minimum 45 minutter for hele året. Repertoaret kan ikke inngå i emnene Materarbeid eller Repertoarstudier.Det kan gis dispensasjon fra denne repertoarmengden ved innstudering av spesielt krevende verker.

Organisering

Studentene skal fortrinnsvis spille i grupper på 3 -10 utøvere. Unntak fra denne regelen kan innvilges når det spilles sonater som stiller likeverdige krav til utøverne.

2

Kammermusikk krever en stor grad av selvstendig arbeid. Hver gruppe skal dessuten ha minimum seks undervisningstimer (á 45 min) med lærer pr semester. Arbeidskrav

Det er obligatorisk undervisning i emnet Hele eller deler av gruppens repertoar skal fremføres i konserter, én pr

semester. Konserten kan avholdes internt eller eksternt. Studenten (ikke gruppen) skal hvert semester levere en

kammermusikkrapport som skal inneholde oversikt over gjennomgått repertoar, omfang på repertoaret og avholdt(e) konsert(er). Dette skal bekreftes med både lærers og studentens underskrift.


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. I vurderingen vil det bli lagt vekt på studentens tilstedeværelse og innsats i undervisningen, hennes/hans faglige utvikling, samt konsertframføringen av innstudert repertoar. Ved konsertframføringen vil formidling og presentasjonsform tas med i vurderingen. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre et ekstra kammermusikkprosjekt i påfølgende semester.

KOMP26 Komponering, arrangering og instrumentering (15)* Kort oversikt

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor


Avsluttende vurdering Skriftlige oppgaver

Forhåndskrav Innevering av eksempler på eget arbeid i form av notemateriale og/eller lyd


Kort om emnet

Emnet tar for seg komponering som kreativ aktivitet belyst ut fra en sjangerfri posisjon - faget er åpent for studenter som arbeider innen alle musikalske stilarter. Deltagelse innvilges på bakgrunn av innlevert materiale (noter og/eller lyd). Materialet må leveres til emneansvarlig innen søknadsfristen 30. april. Emneansvarlig: Bjørn Kruse. Læringsmål


har tilegnet seg verktøy for kompositorisk bearbeidelse av eget musikalsk materiale, samt relevante arrangerings og instrumenteringsteknikker

har en tverrfaglig kunstnerisk innsikt som gjør han/henne i stand til å inngå i ulike samarbeidsprosjekter med andre kunstnere

har tilegnet seg kunnskaper om hvordan komponistens situasjon er i samfunnet, hvordan han/hun kan møte arbeidslivet

Innhold

Estetikk og formlære som er relevant for alle musikalske stilarter og delvis også for andre kunstarter.

Arrangering/Instrumentering Forholdet mellom ulike typer improvisasjon og komposisjon Arbeid med egne kunstneriske prosjekter Orientering om opphavsrett og arbeidsmuligheter

Organisering

Det undervises i 90 minutter hver uke i 24 uker. I tillegg vil det bli gitt undervisning i mindre grupper, og det vil bli gitt 10 timer veiledning per student. Veiledningen foregår dels i grupper, dels individuelt. Det vil også bli arrangert ett eller flere heldagsseminar(er).

2

Arbeidskrav

Studentene må levere inn 5 oppgaver i løpet av studieåret, til fastsatt tid. Deltagelse i kurset ”The Realtime Music Symposium” (”Sanntidssymposiet”) inngår normalt i emnet. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av 2 interne sensorer på grunnlag av de innleverte oppgavene. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten levere det arbeidskravet som ikke er bestått på nytt.

KONSPRO20/70 Konsertproduksjon (5)

Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor

Gjennomføres 1 semester

Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering og muntlig eksamen

Forhåndskrav Undervisningsspråk Norsk eller engelsk

Emneansvarlig Fagseksjon for blåsere og slagverk

Kort om emnet

Emnets er knyttet til arbeid med å utvikle, gjennomføre og evaluere konserter i ulike formater. Arbeidet omfatter å utvikle en idé tilpasset en spesifikk målgruppe og arena. Emnet har entreprenøriale elementer, som å se en mulighet i konsertmarkedet og realiserer denne. Emnet vil også inneholde opplæring i kommunikasjon med støtteapparatet og publikum, samt innføring i markedsføring.

Studentene inngår normalt i grupper på 3-5 personer, og man gjennomfører en konsertproduksjon med sentrale elementer som inngår i et slikt arbeid. For størst mulig utbytte oppfordres studentene å søke som gruppe (f.eks. kammermusikkgrupper). Emnet er åpent også for individuelle søkere.

I den teoretiske undervisningen vil studentene deles inn i to grupper etter nivå, en bachelorgruppe og en mastergruppe. Bachelorstudentene søker KONSPRO20, mens masterstudentene søker KONSPRO70.

Faglærer i emnet: Andreas Sønning

Læringsmål


Har erfaring med alle deler av arbeidet med en konsertproduksjon Har kunnskap om ulike markeder og målgrupper som er relevante for studentenes egne

produksjoner Kan gjennomføre en konsertproduskjon fra konseptuvikling til framføring Kan reflektere over egen praksis

Innhold

Studentene blir utfordret på ulike roller i arbeidet med konserten, både i utviklingsprosessen, produksjonen og markedsføringen.

Det vil bli gitt undervisning i konsertdramaturgi, historieforteling, regi, og andre temaer etter behov, som for eksempel regi, lyssetting og multimedia. Studentene må i samråd med faglærer ta kontakt med aktuelle konsertarrangører, utarbeide konsertprogram, programkommentarer, plan for PR og pressekontakt. Organisering

Undervisningen vil hovedsakelig foregå i plenum, men studentene vil deles i grupper (ensembler) som skal planlegge og gjennomføre ulike konserter på ulike arenaer. Hver gruppe vil få en veileder. Veiledende undervisningsressurs er 90 min/uke i 10 uker. I tillegg kommer gruppeveiledning i forbindelse med gjennomføring av prosjekter. Arbeidskrav

Obligatorisk oppmøte og gjennomførte prosjekter, samt innlevering av en mappe med egnet dokumentasjons som f.eks: dreiebok, film eller lyd dokumentasjon, egne skriftlige kommentarer og alt relevant materiale som utarbeides i forbindelse med produksjonen. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag to deler: 1. En individuell vurdering av studentens faglige nivå og bidrag gjennom arbeidet med emnet. 2. 20 minutters intervju/muntlig eksamen, der mappen legges frem og drøftes med to interne sensorer. Faglærer er normalt en av sensorene. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

KONTRA20 Kontrapunkt – vokalpolyfoni* Studiepoeng: 5 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor/master Gjennomføres: høst Avsluttende vurdering: Skriftelige arbeider/vurdering fra faglærer. Forhåndskrav: Gjennomført SATS10 eller tilsvarende. Undervisningsspråk: Svensk Kort om emnet Emnet passer for studenter som vil øke sine kunnskaper i satslære gjennom studier i kontrapunkt. 1500-talets vokalpolyfone stil med G. P. da Palestrina som den mest betydningsfulle komponisten er utgangspunktet for studiene.

Emneansvarlig: Anders Tykesson Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten • dokumenterer kunnskap om melodidannelse i kirketonal vokalpolyfoni • behersker stemmeføring og dissonansbehandling i tostemmig kontrapunkt • har forståelse for imitasjonsprinsippene i 1500-talets vokalpolyfone stil • kan utforme tostemmige motettsatser i 1500-talets vokalpolyfone stil Innhold Emnet inneholder • skriftlige øvelser i melodidanning og tostemmig sats i overensstemmelse med prinsippene for 1500-tallets vokalpolyfoni. • analyser av vokalpolyfone satser av Palestrina og samtidige komponister. Organisering Emnet blir gitt som forelesninger med en dobbeltime (90 minutter) 12 uker i høstsemesteret. Arbeidskrav Avsluttende vurdering Studenten skal i løpet av emnet levere inn 10 skriftelige oppgaver. Datoer for innleveringene fastsettes av faglærer. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av de innleverte skriftlige oppgavene. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Pensum Kjell Habbestad, kompendium: Kontrapunkt — Vokalpolyfoni etter Palestrinastilen Robert Gauldin, A Practical Approach to 16th Century Counterpoint

KORLED22 Korledelse (15) Kort oversikt

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor



Forhåndskrav Opptaksprøve kan bli vurdert


Kort om emnet

Emnet omfatter fem delemner: Dirigeringsteknikk Partiturstudier Dirigering/prøvemetodikk Praktisk gehørtrening 1 Instrumentkunnskap 1

Emneansvarlig: Tore Erik Mohn Læringsmål


har tilegnet seg god og hensiktsmessig dirigeringsteknikk har tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter i sangteknikk slik at man kan

forklare og demonstrere på en hensiktsmessig måte behersker metoder for egeninnstudering av partiturer behersker metoder for praktisk prøvegjennomføring dokumenterer hensiktsmessige kunnskaper knyttet til kommunikasjon og

samarbeid Innhold

1. DIRIGERINGSTEKNIKK Aktuelt innhold er:

utførelse av alle taktfigurer teknikker for styrkegrader, tempi, opptakt, avslag, fermater og

lignende dirigeringsanatomi/anatomiske øvelser øvelser for fleksibilitet og avspenning

2. PARTITURSTUDIER Aktuelt innhold er:

innstudering av korrepertoar fra ulike perioder

2

innstudering av verk for kor (blandet kor, manns-/kvinnekor, barnekor)

3. DIRIGERING/PRØVEMETODIKK Aktuelt innhold er:

dirigering av ulike kor dirigering av klasse-kor

4. PRAKTISK GEHØRTRENING 1 (MED HOVEDVEKT PÅ "FRA NOTASJON TIL LYD") Aktuelt innhold er:

harmoni/akkordstemming intonasjon intervalltrening prima vista rytmisk trening

5. INSTRUMENTKUNNSKAP 1 Aktuelt innhold er:

stemmen som instrument oppvarmingsøvelser sangtekniske hovedprinsipper

Organisering

Undervisningen foregår ukentlig i gruppe. Undervisningen kan organiseres i konsentrerte perioder etter en nærmere fastsatt plan, avhengig av repertoaret det til enhver tid arbeides med. Se også emnebeskrivelse for videreutdanningen Ensembleledelse I. Arbeidskrav

1. Ved starten av studiet skal det foreligge en plan for arbeidet med de enkelte delemnene. I planene redegjøres for gjeldende arbeidskrav, som kan være krav til levering av arbeidsoppgaver, verkinnstudering, refleksjonsoppgaver knyttet til innstudering, frammøte. 2. Innstudert repertoar skal være på 60 minutter, hvorav 30 minutter skal være dirigert. Eksempler på verk som kan innstuderes:

Petersson Berger, 8 songer Brahms, Fünf Gesänge op. 104 Britten, Five Flower Songs Sommerro, Tre gregorianske tankar Utdrag fra verk for kor og orkester/ensembler

3


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Vurdering gjøres av faglærer. Ny vurdering: Ny vurdering gjennomføres som eksamen. Vurdering fastsettes av to interne sensorer. Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått.

KPKONS20 Innstudering og konsertpraksis for komponister (2) Kort oversikt


Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor




Kort om emnet

Emnet gir komposisjonsstudenten innsikt i det praktiske arbeidet rundt oppføringen av et verk, gjennom planlegging, utarbeidelse og gjennomføring av en offentlig fremførelse. Ett prosjekt på 2 sp kan inneholde flere verker. Registrering av deltagelse skjer i slutten av studieåret. Faglærer i emnet: Mats Claesson Læringsmål


har evne til å samarbeide og kommunisere med musikere innenfor en kammermusikalsk situasjon

kan tydeliggjøre egne musikalske visjoner for musikerne; både verbalt og gjennom partituret

er kjent med innøvingsprosedyrene til musikerne har kjennskap til det kammermusikalske formatet, og dets muligheter

og begrensninger Innhold

Emnet omfatter hele prosessen fra planlegging til komponering og innstudering av verket, samt gjennomføring av en konsert. Det legges vekt på at musikere og komponist skal samarbeide, og i fellesskap komme frem til det endelige uttrykket. Organisering

Det forventes at studenten selv tar initiativ til å komme med i en kammermusikkgruppe. Skolen har kun i begrenset omfang anledning til å finne en gruppe. Studenten komponerer et verk på 3 - 8 minutter for besetningen, og deltar aktivt i innstuderingsprosessen. Studenten oppfordres også til å benytte seg av musikerne i komposisjonsarbeidet, og gjøre revideringer basert på deres innsikter. En veileder med kompetanse som komponist vil følge prosessen, og være tilstede under noen av prøvene. Emnet avsluttes med en konsert i regi av NMH, for eksempel under vinterlydfestivalen eller Ultima.

2

Arbeidskrav

Det er obligatorisk undervisning i emnet. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av en eller flere faglærere på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Dersom emnet ikke bestås, må konserten gjennomføres på nytt. Studenten står her fritt til å skrive og innstudere et nytt verk, forutsatt at dette avklart dette med den aktuelle kammermusikkgruppen.

KUNSTHI70 Kunsthistorie (5) Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne for masterstudenter

Emnenivå Master

Gjennomføres 1 semester, vår.

Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering og semesteroppgave


Kort om emnet

Emnet gir en innføring i vestens kunsthistorie fra Egypt til den postmoderne perioden. Emneansvarlig: Laima M. P. Sjur og [email protected] Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har kunnskap om og innsikt i vestens kunsthistorie, og kan bruke denne til å belyse og utvide forståelsen av eget kunstnerisk og vitenskapelig arbeid. Innhold

Eksempler hentes fra arkitektur, skulptur og billedkunst. Det inngår i kurset å bli kjent med en basisk kunsthistorisk metode, som gir innsikt i måter å se, analysere og tolke kunstverk på. Et besøk i Nasjonalgalleriet inngår i undervisningen. Emnet tar for seg de sentrale retningene innenfor kunsthistorien, med spesielt fokus på områder som har spesiell relevans og interesse fra et musikksynspunkt. Organisering

Emnet undervises i klasse 2 t/uke i ett semester eller 4 t/u i et halvt semester. En del av undervisningen kan være prosjektbasert etter nærmere avtale. Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltakelse i alle deler av emnet. Studentene skal levere en individuell skriftlig oppgave mot slutten av semesteret. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt

LM KAMMERORKESTERET LEVENDE MUSIKERE Studiepoeng: 2 studiepoeng per prosjekt

Emnetype: Valgemne

Emnenivå: Bachelor og master

Gjennomføres: Høst/vår

Avsluttende vurdering: Kontinuerlig vurdering og konsert

Forhåndskrav:

Undervisningsspråk: Norsk og/eller engelsk

Kort om emnet

Levende Musikere er et kammerorkester, stiftet og drevet av studenter ved Norges Musikkhøgskole og Barratt

Due musikkinstitutt. Opptak til ensemblet gjøres av kammerorkesteret Levende Musikere. Emnet er

prosjektbasert og har et omfang på 2 studiepoeng per prosjekt.

Emneansvarlig: Are Sandbakken

Læringsmål


- Kan formidle kammermusikk på en interessant, kreativ og stilsikker måte i samspill med andre.

Innhold

Ensemblet vil arbeide med et variert repertoar som inkluderer musikk fra forskjellige stilepoker og sjangre.

Organisering

Emnet undervises i hovedsak på prosjektbasis. I tilegg kommer egenøving og gruppeøvelser. Kammerorkesteret

Levende Musikere legger opp til 2 prosjekter hvert studieår.

Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse i alle prøver og konsert(er) i tilknytning til prosjektet.



Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og

fastsettes av emneansvarlig på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet

med emnet.

Ny vurdering:

Ved ikke bestått vurdering må emnet (dvs ett prosjekt) i sin helhet gjennomføres på nytt.

LYKU20 LYDKUNST* Studiepoeng: 5 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor/Master/IMV Gjennomføres: over ett semester (vår) Avsluttende vurdering: Semesteroppgave Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk

Kort om emnet Emnet gir en teoretisk og praktisk introduksjon til lydkunstens historie og samtidens praksis. Det undervises gjennom verkanalyse, tilegning av litteratur på feltet, galleribesøk og diskusjon. Emneansvarlig: Christian Blom Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten

- kan formidle hovedtrekkene ved lydkunstens historie - dokumenterer kjennskap til ikoniske verker innen sjangeren - viser evne til å kunne vurdere verk og utstillingskontekst kritisk - kan gjøre rede for forholdene mellom installasjon, lydkunst og konsertmusikk - dokumenterer kunnskap om hovedretninger innen samtidens lydkunst

Innhold Emnet skal gi en teoretisk introduksjon til lydkunstens historie og samtidens praksis. Kritisk refleksjon rundt verk og utstillingssituasjon vil gjøres gjennom analyse. Studenten skal gjøres kjent med lydkunstens plass i kunstlandskapet mellom billedkunst, musikk og installasjon. En del av emnet vil være å oppsøke utstillinger i Oslo. Hvilke utstillinger dette dreier seg om vil være klart ved undervisningsstart. Organisering Undervisningen undervisnes i en dobbelt undervisningstime (90 minutter) pr uke i 12 uker. Arbeidskrav Studenten skal se utstillingene som er en del av emnets innhold. Studenten skal levere tre tekster i valgfri form. Det kan være en verkspesifikk kritikk, et essay, en kritisk diskusjon rundt begrepsbruk etc. Tekstene skal være på ca 1000 ord. En av tekstene skal danne grunnlag for en semesteroppgave der teksten videreutvikles. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca 2000 ord, og leveres faglærer innen 15.mai. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Pensum Undervisningen tar utgangspunkt i utdrag fra følgende bøker:

- Kim-Cohen, Seth. In the blink of an ear: Toward a non-cochlear sonic art. Continuum International Publishing, New York. 2009

- Voegelin, Salomé. Listening to noise and silence. Continuum International Publishing, New York. 2010 - Licht, Alan. Sound Art: Beyond Music, between categories. Rizzoli, 2007

- Bishop, Claire. Installation Art. Routledge, New York. 2005

MPHOINST26 Utvidet hovedinstrument (10) Studiepoeng: 10 Emnetype: Valgemne for 4. årsstudenter på KAMP Emnenivå: Bachelor Gjennomføres: 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering: Konsert Undervisningsspråk: Norsk Kort om emnet Emnet gir 4. års musikkpedagogikk-studenter ekstra undervisning på sitt hovedinstrument. Emneansvarlig: Hovedinstrumentlærer Læringsmål Se læringsmål for [MPHOINST21] Innhold Se innhold i [MPHOINST21] Organisering Emnet har 15 min. utvidet ukentlig individuell undervisning på eget hovedinstrument, i alt 60 min/uke i 29 uker. Arbeidskrav Utvidelse av repertoarlisten på hovedinstrument i 2. avdeling med 60 minutter. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamen som gjennomføres i tilknytning til hovedinstrumenteksamen, med et selvvalgt program på totalt ca. 40 min (30 min. + 10 min.). Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering gjennomføres ny eksamen i den delen av emnet som ikke er bestått.

Music and Diaspora Studiepoeng: 5 Emnetype: Elective course Emnenivå: Bachelor/master Gjennomføres: 1 semester, autumn Avsluttende vurdering: Undervisningsspråk: English and/or Norwegian Kort om emnet This course will give an introduction to practical and theoretical concepts related to music‐making in diasporic communities around the world. Emneansvarlig: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Course coordinator: Laura Ellestad Mål Upon completing the course it is expected that the student:

understands and can apply basic theoretical concepts from diaspora and cultural theory

understands and can apply basic research methods to investigate music and diaspora

uses this knowledge to complete a practical and theoretical research project on music‐making in diasporic communities

Innhold This course will introduce students to musical, cultural, and social issues linked to music‐making in diasporic communities. Students will also develop research skills needed to investigate musical expression in a diaspora context. The course will include the following elements: Introduction to relevant theory, including diaspora theory, and cultural theory. Introduction to methods used to investigate musical expression in diaspora contexts, including field work, historical research, and practice‐based research. Overview of a selection of previous studies on diasporic music communities around the world. During the course, students will develop and complete a small research project in which they investigate a contemporary or historical example of music‐making in a diasporic community. Students are encouraged to use their own musical praxis as a means of investigating their research topic, and the final presentation of the project may incorporate both performative and theoretical modes of expression. Organisering The course consists of two 45‐minute classes per week over a period of 12 weeks. Lessons may also be organized as seminars or individual supervision. Arbeidskrav

Students must attend a minimun of 80% of classes, and are expected to participate actively in discussions. Reading assignments will be given throughout the course. Students will give a short interim presentation of their research project halfway through the course. Avsluttende vurdering All of the coursework requirements must be satisfied in order for the student to receive a final assessment.

a) Written documentation of research project (2000 words). The written assignment should demonstrate the student’s ability to utilize theoretical and practical concepts studied during the course. The document should conform to formal guidelines for written assignments, and should make use of relevant literature.

b) Oral presentation of research project. This may take the form of a performance, a lecture, or a combination of both.

Students are assessed in accordance with the course’s learning outcomes. Successful completion of the course is assessed on a pass/fail basis.

Musikerneslyttendespråk.Innføringisentralekunstneriskebegreperienmusikalsksammenheng

Studiepoeng:

5

Emnetype:

Valgemne

Emnenivå:

FortrinnsvisBA,meninteresserteMA‐studentererogsåhjerteligvelkommentilådelta.

RekrutteringtilMA.

Gjennomføres:

1semestre.Veiledendeundervisningstidmandagerkl.10‐12.

Avsluttendevurdering:

Kontinuerligvurderingoginnleveringavetkortessay.

Undervisningsspråk:

Norsk

Kortomemnet:

Hvordansnakkerviomvårtspill?«Despillerflott»,«Dettelåtheltforferdelig»,«Dettestykketharaldriblittspiltsåbra»,‐hvamenervimedaltvisieromhvordanvispiller?Hvordanuttrykkerviossomegenogandresspilling?Oghvordanuttrykkerviossnårvimenernoeomhvordannoebørspilles?Kortoggodt:Hvilketordbrukervinårvibeskrivermusikalskpraksis,oghvamenervimeddem?

Musikalskkreativitetikomposisjonoginterpretasjonstårisentrumidettevalgemnet.Valgemnetbindersammenkunnskapfrahovedinstrument/hovedfagmedkunnskapommusikkhistorie,musikkestetikk,filosofioglitteratur.Iemnetvilvireflektereoverhvaviforeksempelmenermedbegrepersomkreativitet,følelser,fantasi,refleksjonogkunstneriskfrihet.

Vilesertekster,vitenkerhøytsammen,viskriverteksterogvilyttersammen.Deltakernekansværtgjerneogsåbidramedspill(ingenforutsetning,menønske).

Måletmedvalgemneteråbevisstgjørenoenavdemestsentralebegrepenemusikerebrukerforåbeskriveklangogmusikk.Sammenvilviprøveåfinnenoensvarpåhvordankanvisnakkelyttendeomdetvispilleroghører.

Emneansvarlig:Fagseksjonformusikkteori,komposisjonogmusikkteknologi

Faglærer:HenrikHolm

Mål:

Vedfullførtemneerdetforventetatstudenten:

Kanreflektereomsinegenforforståelseavhvordanhanellerhunsnakkerommusikk Harkunnskapomhvordanvibrukersentralebegreperinnenformusikalskpraksis Harkunnskapomenkeltesentralemusikkfilosofiskeogestetisketeksterrundt

tematikken Harinnsiktigrunnleggendeteorierommusikkogspråk

Innhold:

Aktuelletemaer:

Reflektereovervårforforståelse:Hvordansnakkerjegogminelærereomhvordanjegspiller?

Finnesdetriktigeoggalemåteråsnakkeommusikalskutøvingpå? Kanjegspilleannerledeshvisjeglæreråsnakkeannerledesommittspill? Hvordankanvifinnefremtiletlyttendespråkommusikalskpraksis? Hvordankankunnskapomkunstneriskebegreperutvidehorisontenhosmusikere? Hvordankanvianvendemusikkestetiske,litterære,historiskeogfilosofiske

perspektiverienmusikalsksammenheng?

Organisering:

Enfaglærerharansvarforundervisningen,ogvalgemnetorganiseressomto45minutterstimerpr.ukeoverettsemester(12uker).Innenfordennetidenkandetorganiseresforelesninger,seminarer,egenpresentasjoner,diskusjoner,skrivetreningogveiledning.

Arbeidskrav:

Detforutsettesatstudentenedeltaraktivtgjennomobligatoriskframmøteogaktivdeltakelse.Studentenskallevereetessaypå2000ordhver.Temaforessayetavtalesetteravtalemedfaglærer.

Avsluttendevurdering:

Allearbeidskraviemnetmåværegodkjentforatstudentenskalfåavsluttendevurdering.

Studentenvurderesetteremnesmål.Avsluttendevurderinguttrykkesmedbestått/ikkebeståttogfastsettesgjennomenindividuellvurderingavstudentensarbeidmedemnet.

Nyvurdering:

Vedikkebeståttmåstudentenfremleggenyttessayog/ellerfølgeemnetpånytt.

MUSMED20 Musikk og media

Studiepoeng

5

Emnetype

Valgemne

Emnenivå

Bachelor/Master

Gjennomføres

Over 1 semester (2 timer per uke, evnt. Også som seminar/workshops)


Mappevurdering (skriftlige arbeider og presentasjon)

Undervisningsspråk

Norsk og/eller engelsk

Kort om emnet

Emnet undersøker forholdet mellom musikk og teknologi. Studentene gis innføring i vestens mediehistorie gjennom utforsking av musikkteknologier og deres uttrykkshistoriske betydning. Denne mediearkeologiske tilnærmingen tilhører et nyere interdisiplinært fagfelt som inviterer til utvidet forståelse av musikkteorier. Eksempler hentes fra vestlig kultur‐ og musikkhistorie, med fokus på områder som har spesiell relevans for studentenes kunstneriske interesser

Emneansvarlig: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi

Faglærer i emnet: Nina Nielsen

Mål


har kunnskap om og innsikt i medienes rolle i musikken har evne til å kritisk vurdere sammenheng mellom musikk og medieteknologi kan bruke denne kunnskapen og kritiske vurderingsevnen til å belyse og drøfte eget kunstnerisk og

vitenskapelig arbeid skriftlig og muntlig

Innhold

Emnet undersøker musikk og teknologi gjennom en mediearkeologisk tilnærming. Eksempler og diskusjoner vil belyse hvordan teknologier har påvirket musikk, medier, og moderne forståelser av den musikalske hverdagen.

Studentene introduseres for nye og sentrale tankeretninger innen musikk‐ og medievitenskap, og øves i kritisk drøfting av teorier. Egenrefleksjon over forholdet mellom musikk og teknologi i kulturelle uttrykk er sentralt i emnet og studentens egen utøving/virke vil bli satt i et uttrykkshistorisk perspektiv.

Trening i skriving og drøfting gis med konkrete og hensiktsmessige formål, inkl.: (1) å forberede studenten på studier på høyere nivå som stiller praktiske krav til refleksjon og skriftlig uttrykksevne, og (2) å forberede studenten på å argumentere for eget kunstnerisk virke i et uttrykkshistorisk perspektiv.

Pensum inkluderer relevant litteratur (eks. Marshall McLuhan, Mark Katz, Siegfried Zielinski og Friedrich Kittler) utvalgt av faglærer. Litteraturen gir teoretisk rammeverk for diskusjon i timene og relateres til konkrete musikkeksempler.

Pensum kan tilrettelegges/tilpasses underveis.

Organisering

Den organiserte delen av arbeidet foregår innenfor en ukentlig tidsramme på 2 timer à 45 minutter i ett semester. Innenfor denne tiden kan det organiseres forelesninger, seminarer, egenpresentasjoner, diskusjoner og skrivetrening. En del av undervisningen kan være prosjektbasert eller organiseres som seminar/workshops etter nærmere avtale.

Arbeidskrav

1) I løpet av kurset skal studenten lese utvalgt litteratur om emnet (Ca. 10‐20 sider per undervisningsuke).

2) Studenten skal innlevere 3 korte (ca. 500 ord) skriftlige oppgaver innen selvvalgte delområder.

3) Studenten skal i slutten av hvert semester presentere et oppgitt tema i klasseforum.



Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet.

Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten på nytt gjennomføre den/de arbeider som ikke er bestått ved ordinær vurdering. Deretter kan det gis ny samlet vurdering i emnet.

MUSTEK21 Prosjektstudio

Studiepoeng 15 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 2 semestre, høst og vår. Veiledende undervisningstid: torsdag 12:45‐14:15 Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering Forhåndskrav MUSTEK10 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende Undervisningsspråk Norsk eventuelt engelsk

Kort om emnet

Emnet henvender seg til de som ønsker å produsere/komponere musikk. Det er ikke lagt føringer til sjanger men emnet passer best for de som ønsker å arbeide i en mer eksperimentell retting.

De teknologier og arbeidsmåter som gjennomgås er direkte overførbare til et ”hjemmestudio”/ prosjektstudio/laptop.


Faglærer i emnet: Mats Claesson

Mål


behersker grunnleggende musikkproduksjonsteknikker i et prosjektstudio, så som opptak, programmere en analog type syntetiser, samplerprogrammering og enkel stereo og 5.1 miks

kan skape og/eller arrangere musikk for CD/internett eller film kan bruke enkle komposisjons og musikkproduksjonsteknikker arbeide selvstendig i et moderne computerbasert musikkproduksjonsmiljø har et grunnleggende begrepsapparat, og en forståelse for, de basiselementer som

moderne lydgenererende/bearbeidende prosesser anvender

Innhold

Emnet gir en grunnlegende opplæring i hvordan man arbeider i et moderne prosjektlydstudio. Emnet gir innføring i arbeid med moderne Audio‐ og MIDI sequenser‐

program og de integrerte elementer som et slikt produksjonsmiljø innholder. Hovedverktøy/programvare er Cubase/Reaktor/Kontakt.

Eksempler:

Innspilling og redigering av lydopptak og MIDI hendelser, herunder også enkel mikrofonopptaksteknikk.

Granulering og Macromontage for lydgenerering og komposisjonsarbeid ”Bygge” og programmere en analoge type syntetiser i et digitalt miljø (Reaktor) Lage egne instrumenter i et digitalt miljø (Reaktor) Hvordan mikse for et stereo og 5.1 format

Organisering

Undervisningen foregår normalt i grupper med 2 t/u i 24 uker. Deler av undervisningen kan bli organisert over internett og/eller seminarer. Hver student får også 2 timer individuell veiledning.

Arbeidskrav

Obligatorisk deltagelse i undervisningen Innlevering av arbeidsoppgaver (normalt 7‐10). Antall og innhold i oppgavene

meddeles i semesterplanen som deles ut når undervisningen starter. I løpet av kurset skal det leveres to større selvstendige arbeider.

Omfang, innhold og leveringsfrister meddeles ved kursstart



Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet.

MUSTEK22 Studioproduksjon

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne


Gjennomføres: Over 2 semestre, høst og vår

Avsluttende vurdering: Kontinuerlig vurdering

Forhåndskrav: MUSTEK10 eller tilsvarende

Undervisningsspråk: Norsk/engelsk


Kort om emnet

Emnet bygger videre på emnet MUSTEK10 eller tilsvarende. Det gir en grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap

om å arbeide i et Lydstudio, som musiker, komponist og produsent.

Faglærer i emnet: Ulf Holand

Målsettinger


har kunnskap om lydens sammensetning

kan bruke de ulike mikrofontypene

har en forståelse av hvordan de tekniske hjelpemidlene i et studio brukes

selvstendig kan gjennomføre konsertopptak som for eksempel opptak av NMHs konserter

kan gjennomføre innspilling av større og mindre ensembler i et multispors lydstudio

har innsikt i enkel nedmiks av multispor opptak

kan bruke forskjellige monitoroppsett for musikere ved innspilling

har opparbeidet seg en ryddige og sikre studio rutine

har utviklet evnen til å samarbeide med musikere uavhengig av sjangre og opprettholde en god stemning i

studio

kan lede teknisk rigg før, under og etter en innspilling

Innhold

Emnet omhandler grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap om opptak i et Lydstudio med multispors teknologi.

Studenten skal selvstendig arbeide i et moderne Lydstudio med produksjon av pop, jazz og klassiske innspillinger,

opptak fra Levin og Lindemann salene

Studenten skal også beherske fjern innspilling fra NMHs konsertsaler, som for eksempel dokumentasjons opptak av

medstudenters konserter.

Eksempler:

Gjøre stereo opptak av konserter ved NMH

Innspilling av egne og andres musikkstykker i et multispors oppsett

Produsere innspillinger av eget sjanger valg, i en pop teknisk tradisjon, med pålegg og etterarbeid

Organisering

Undervisningen foregår hovedsaklig som prosjektundervisning og i grupper med 2 t/u i 24 uker. Undervisningen kan

også bli organisert i seminarer. Hver student vil få 2 timer individuell veiledning.

Arbeidskrav

- Obligatorisk deltagelse i gruppeundervisningen

- Innlevering av arbeidsoppgaver (normalt 7-10)

- Gjennomføring av to egne produksjoner.

Omfang og innhold meddeles ved semesterstart.


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i

forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av aktiv

deltagelse og kontinuerlig vurdering av arbeidsinnsats og fremgang.

Ved ikke bestått vurdering må aktuelle arbeidskrav gjennomføres på nytt.

MUSTEK24 Ableton Live

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne


Gjennomføres Over 1 semester, høst. Veiledendetid: onsdag 10-1130


Forhåndskrav MUSTEK10 eller DIG10 (obligatorisk i 1.avd) eller tilsvarende


Emneansvarlig Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi

Kort om emnet

I emnet lærer studenten å anvende programmet Ableton Live. I emnet arbeides det med programmets funksjonalitet og studentens kunstneriske og estetiske utvikling og refleksjon. Emnet henvender seg til studenter som ønsker å fremføre musikk ved hjelp av moderne musikkteknologi/datamaskin.

NB: Det forutsettes at studenten disponerer en bærbar datamaskin med egnet lydkort og programmet Ableton Live.

Faglærer i emnet: Bernt Isak Wærstad

Læringsmål


kan anvende programmet Ableton Live i en utøvende sammenheng viser skapende evner og kunstneriske egenart

Innhold

Emnet inneholder tema som for eksempel:

opptak og redigering av lyd bruk av Ableton Live signalgang, prosessering av lyd og bruk av VST-instrumenter bruk av eksterne kontrollere synkronisering av flere datamaskiner enkel bruk av programmet Max for Live

Organisering

Undervisningen foregår i grupper. Noe av undervisningen kan bli organisert som prosjektundervisning.

For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se ”Organisering” under beskrivelsen av det enkelte studieprogram.

Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

Arbeidskrav

1. Oppgaveinnleveringer

Det gis normalt 5 arbeidsoppgaver. Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de arbeidsoppgavene som blir gitt. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent




bestått og fastsettes på grunnlag av innleverte oppgavebesvarelser. Vurderingen gjøres av faglærer.


MUSTEK29 Konsertlyd (5)* Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne


Gjennomføres 1 semester, normalt vår.


Forhåndskrav MUSTEK10 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende


Kort om emnet

Emnet er åpent for alle studenter, unntatt komposisjonsstudenter. Emneansvarlig: Håkon Kvidal Læringsmål


har kunnskap om bruk av mikrofoner og høyttalersystemer i konsertsammenheng

kan på selvstendig grunnlag planlegge og gjennomføre lydteknisk avvikling av konserter

Innhold

Emnet består av følgende hovedelementer mikrofon-, forsterker- og høyttalerkonstruksjoner og deres virkemåte mikrofon- og høyttalerplassering akustisk lydoverføring og diffraksjon analog og digital signalgang

Organisering

Undervisningen gis i klasse med inntil 12 studenter 90 min./uke, som forelesninger og gruppearbeid, og som prosjekter med og uten veiledning. Tema for prosjekter kan for eksempel være konsertlyd for små rom og små ensembler, konsert lyd for store rom og store ensembler og flerkanalslyd. Det stilles store krav til studentenes selvstendighet. Arbeidskrav

Innlevering av arbeidsoppgaver Innlevering av individuell dagbok fra prosjekter Obligatorisk deltakelse i undervisningen

2


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av aktiv deltagelse og kontinuerlig vurdering av arbeidsinnsats og fremgang. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må arbeidskravene gjennomføres på nytt.

MUSTEK37 Mix av lyd (5)* Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne


Gjennomføres 1 semester, høst.


Forhåndskrav MUSTEK21 eller 22


Kort om emnet

Emnet bygger videre på emnene Mustek21 Prosjektstudio eller Mustek22 Lydstudio, og gir en praktisk og teoretisk fordypning i hvordan flere lydspor/opptak og lydkilder kombineres til en eller flere kanaler (en miks). Faglærer i emnet: Ulf Holand Læringsmål


har kunnskap om de prosesser som omfatter miksing (summering) av et komplekst lydbilde

har kunnskap om bruken av kunstige rom og andre effekter behersker forskjellige former for komprimering både på individuelle

instrumenter og miksen Innhold

Emnet omhandler fordypningen av mikseteknikk og foredling av innspilt materiale frem til ferdig CD master. Lydteknikk og fokusskifte mellom de individuelle instrumenter og helheten, miksen. Organisering

Undervisningen foregår hovedsaklig som prosjektundervisning og i grupper med 2 t/u i 12 uker (høstsemester). Arbeidskrav

Obligatorisk deltagelse i gruppeundervisningen. Innlevering av arbeidsoppgaver (normalt 5-7) Gjennomføring av en egen produksjon. Omfang og innhold meddeles

ved semesterstart.

2


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av aktiv deltagelse og kontinuerlig vurdering av arbeidsinnsats og fremgang. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må aktuelle arbeidskrav gjennomføres på nytt. Pensum

Roey Izhaki (2007): Mixing audio, Focal Press

Emnekode Programmering, syntese og signalbehandling i Max

Studiepoeng 10

Emnetype Valgemne



Avsluttende vurdering Avsluttende prøve

Forhåndskrav Gode kunnskaper i musikkteknologi


Emneansvarlig Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi

Kort om emnet

Gjennom emnet skal studenten, ved hjelp av programvaren Max, bli i stand til å programmere sine

egne løsninger for live-elektronikk til konsertbruk.

For å følge emnet må studentene i tillegg til en datamaskin med vanlig lyd inn- og utgang ha et USB-

eller MIDI-keyboard, samt programvaren Max. Det kan også være en fordel å ha en enkel mikrofon

koblet til datamaskinens lydinngang.

Læringsmål


Viser forståelse for hvordan programvaren Max brukes

Kan produsere egne, skreddersydde implementeringer for bruk i live-sammenheng, og

for lydgenerering.

Innhold

Emnet gir grunnleggende opplæring i programmering i Max. Deltakerne får kunnskap om arbeider

med digitalisert lyd.

Organisering

Nettbasert kurs med to samlinger i NOTAMs lokaler i Oslo.

Arbeidskrav

Mappeinnlevering med ni obligatoriske innleveringer.



Emnet avsluttes med en større, selvstendig oppgave.

Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått

og fastsettes av faglærer på grunnlag av den avsluttende oppgaven.

For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

MUSTEK45 VOKALPRODUKSJON* Studiepoeng: 5 studiepoeng Emnetype: Valgemne Emnenivå: 2. avd. bachelor og master Gjennomføres: 1 semester, vår Avsluttende vurdering: Egen vokalproduksjon samt redigering av et vokalspor produsert av faglærer Forhåndskrav: MUSTEK22 eller tilsvarende Undervisningsspråk: Norsk/Engelsk Kort om emnet Produksjon av vokal i multisporoppstett og ProTools. For eksempel bruk av Playlist, når og hvordan man bruker Autotune/Melodyne.

Emneansvarlig: Ulf Holand Læringsmål Målet med emnet er at studentene skal kunne veilede seg selv eller andre i vokalopptaks-/produksjonsprosessen, med fokus på tekstlevering, timing og pitch.

Studentene skal kunne bruke de verktøy som er i ProTools 10 og tilleggsverktøy som Autotune og /eller Melodyne, samt kunne sette sammen ett fullverdig vokalspor fra flere klipp uten at dette er hørbart.


kan realisere og formidle et vokaluttrykk på norsk eller engelsk

har god kjennskap til Autotune/Melodyne og anvendelse av dette

kan instruere en sanger mht tekstforståelse, diksjon og intonasjon

behersker gode kommunikasjons- og motivasjonsteknikker

behersker fortløpende skriftlig vurdering av interpretasjon under vokal innspilling Innhold

Enkel tekstforståelse på norsk og engelsk.

Noteringssystem for fortløpende vurdering av kvaliteten under innspilling. Lage et “kart” for raskere redigering mht timing, intonasjon og diksjon

Praktisk trening med redigering av ferdig innspilt vokal og trening med innspilling av vokal

Organisering Undervisningen foregår med undervisning i 2 timer /uke i ett semester. Noe av undervisningen kan bli organisert som prosjektundervisning.

Semesteroppgaven knyttes opp mot SASA20-emnet (Sanger – sangskriver) der studentene blir medprodusenter på SASA20-studentenes innspillinger.

Arbeidskrav Det er obligatorisk fremmøte i emnet.

Studenten skal levere oppgaver underveis i løpet av emnet, og en semesteroppgave ved emnets slutt.



Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av innleverte oppgaver, oppmøte og semesteroppgave.

Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten levere ny oppgave/følge kurset på nytt.

Pensum Settes opp ved emnets start

EMNEKODE Innføring i musikkterapifaget

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne


Gjennomføres Over ett semester – våren 2016


Forhåndskrav Ingen


Emneansvarlig Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi

Kort om emnet

Emnet vil gi en praktisk og teoretisk innføring i musikkterapifeltet. Emnekoordinator: Bente Almås

Læringsmål


kan reflektere over problemstillinger relatert til fagfeltet musikkterapi med utgangspunkt i

relevant teori

viser en fordomsfri, kreativ og fleksibel holdning til eksperimentering og musisering med

kropp, stemme og instrumental lydproduksjon i praktiske øvelser på timene

kjenner til utviklingsarbeid og forskning i musikkterapifeltet, nasjonalt og internasjonalt

Innhold

Undervisningen vil inneholde teoretiske forelesninger og praktiske øvelser, diskusjoner og samtale omkring sentrale tema.

Organisering

Emnet organiseres gjennom ett semester, 8 ganger à 3 undervisningstimer

Arbeidskrav

Det er obligatorisk, aktiv deltakelse i undervisningen.


Studenten skal levere refleksjonsnotat og holde et muntlig fremlegg.



bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet

med emnet. Vurderingen gjøres av emnekoordinator.


NORFOL20 Norsk folkemusikk (15) Kort oversikt

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne - åpent for alle unntatt studenter på folkemusikk

Emnenivå Bachelor


Avsluttende vurdering Konserter og hjemmeeksamen


Kort om emnet

En praktisk og teoretisk innføring i norske folkemusikktradisjoner. Emnet vektlegger utøvende fag, og at de teoretiske fagene skal være nært knyttet til utøvingen. Emnet er åpent for alle studenter, unntatt folkemusikk. Emneansvarlig: Steinar Ofsdal. Læringsmål

Gjennom arbeidet med emnet skal studenten utvikle kjennskap til de ulike stiltrekkene i norsk folkemusikk, tilegne seg et repertoar på ca 25 slåtter og/eller vokalmusikk, og gjennom praktisk og teoretisk arbeid utvikle evne til å lage enkle arrangementer i folkemusikalsk stil. Innhold

Emnet er 5-delt: 1. Samspill 2. Enkelttimer med instrumentopplæring på et folkemusikkinstrument 3. Folkemusikkhistorie (deles i engelsk og norsk v/ behov) 4. Folkemusikksats 5. Dans

1. Samspill i grupper på inntil 10 studenter. 2. Fordypning i relevant folkemusikkinstrument, f.eks:

fiolin: hardingfele/vanlig fele orgel/akkordeon/klaver: torader blåsere: ulike fløyter, lur, bukkehorn gitar: ulike harper og langeleik Sangere: kveding/folkesang

Studenter som velger dette emnet velger folkemusikkinstrument når de svarer på Enalyzer-skjemaet som sendes ut (via NMH e-post) til søkerne, i etterkant av påmeldingsfristen. (NB: det blir kort frist for å returnere Enalyzer-skjemaet, så søkerne må følge med på sin NMH e-post). Ved dokumenterte forkunnskaper hos studenten på et annet instrument, kan dette velges.

2

3. Folkemusikkhistorie Forelesninger om de ulike hovedtrekk i norsk tradisjonsmusikk. Felles undervisning med emnet FMHIST10 Folkemusikkhistorie, som er obligatorisk for studenter på studieretning folkemusikk. 4. Folkemusikksats Teoretisk og praktisk undervisning i gruppe med innføring i ulike måter å arrangere folkemusikk på, ved bruk av egne instrument. Helt eller delvis felles undervisning med folkemusikksats-emnene som er obligatoriske i studieretning folkemusikk. 5. Dans Kort innføring i runddans og bygdedans. Helt eller delvis felles undervisning med danseemnene som er obligatoriske i studieretning folkemusikk. Organisering

Emnet undervises i 24 uker slik: 2 timer/uke samspill i gruppe 4 timer dans/semester 1 time folkemusikksats 1 time folkemusikkhistorie 22,5 min/uke enkelttime i folkemusikkrelatert instrument eller kveding.

Inntil halvparten av denne undervisningen kan gjennomføres i egnede grupper. I 2. semester kan om mulig noe av undervisningen gjennomføres som en prosjektuke. Arbeidskrav

Studenten skal delta på 2 interne konserter der til sammen ca 20 min av pensum framføres.

Studentene må følge minimum 80% av undervisningen for å bestå faget. Studenten skal ved studieårets slutt levere en skriftlig besvarelse på en arrangerings-

oppgave i folkemusikalsk stil. Dette arrangeres som hjemmeeksamen over 4 dager og framføres på den 2. interne konserten.


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer og to interne sensorer på grunnlag av konsertdeltagelse og skriftlig oppgave. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet på nytt. Pensum

25 slåtter og vokalnummer (utdelt som CD ved studiestart) Steinar Ofsdal: Artikler fra ”Norsk folkemusikk og folkedans” Sven Nyhus og Bjørn Aksdal: Utdrag fra ”Fanitullen” Div. arrangeringsoppgaver utdelt gjennom studieåret

NORSK 21/22 Norwegian language course for foreign students

Credits: 10 ECTS

Course category: elective course

Level of course: master students, incoming exchange students and bachelor students in the 3 year will

be prioritized. Max. 25-30 participants.

Year of study: One term/semester. Autumn. Classroom tuition, 4 hours weekly, total 54 hours

Final assessment: Written exam

Prerequisites: the students have to use the Latin alphabet

Language of instruction: English and norwegian

Course description

This is a beginner’s course for international students. The course provides instruction in the following

four language skills: pronunciation/speaking, writing, listening to Norwegian and reading Norwegian.

Course coordinator: Tove Nordahl Obel

Learning outcomes

After completing the course, students are expected to:

- read, speak and write about the subjects listed above under "Course content".

- understand oral discourse about topics relating to everyday life.

- have a pronunciation good enough so that communication is not hampered.

- write about those topics addressed in the course and express thoughts and opinions using

simple language.

Final marks will show extent to which students have benefited from this course.

Contents

It introduces Norwegian phonetics and grammar, e.g. word order, the declension of nouns, adjectives

and verbs, the use of tenses and pronouns and expressions of time. Topics covered include being a

foreign student at a Norwegian higher education institution , greetings/presenting oneself, families,

food and drink, living conditions, tourist attractions and expressing needs, feelings and assessments.

This is a skill course with a final examination.

Teaching methods

Classroom tuition is given weekly 4 hours. Home assignments are given between each lesson. Some

of the preparatory work is organised as group tuition.

Coursework requirements

Participation in all parts of the subject is compulsory. Students not showing up during the

intensive days and first 2 sessions will be expelled from the course

80 % attendance required for this course.

Two longer written assignments in relation to the curriculum must be completed during the

semester.

There will be a verbal test, a 5-10 minutes presentation in front of the class.

Final assessment

All coursework requirements must be approved prior to obtaining final assessment. The final

assessment is a 3-hour written exam. Final assessment is expressed with the grades A-F.

New assessment

In the event of an assessment not passed, a new examination will be carried out in accordance with the

same rules governing ordinary examinations

OPERA20/21 Operaseminar (5) Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne for klassiske sangere og pianister



Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering eller konsert



Kort om emnet

Gjennom arbeid med emnet skal studenten utvikle sin personlige, sosiale og faglige kompetanse for å kvalifisere seg til arbeid med ulike ensembler i amatørmusikklivet. Emneansvarlig: Svein Bjørkøy. Læringsmål


har tilegnet seg kjennskap til sentralt operarepertoar for sin stemmetype har innstudert og fremført utvalgte operascener, arier og resitativer i operaprosjekter og i

samarbeid med andre studenter har tilegnet seg metoder og verktøy for å arbeid med operaroller

Innhold

Seminaret tar sikte på å gi studenten innsikt i sentral operalitteratur, innføring i rollebygging og forberedelse til opptaksprøver på operaskoler. Organisering

Emnet organiseres og undervises normalt som to prosjekter, ett i høstsemesteret og ett i vårsemesteret, totalt undervisningsmengde tilsvarende i 90 min/uke i 24 uker. Arbeidsformene kan omfatte

selvstendige studier av repertoar og støttelitteratur innstuderinger som studenten gjennomfører dels individuelt, dels i ensembler og dels

sammen med repetitør arbeid med sceniske og dramatiske sider ved det innstuderte repertoaret med

lærer/regissør framføring

2

Ved begynnelsen av studieåret, eventuelt hvert semester, skal det foreligge en plan som inneholder oversikt over repertoar som skal innstuderes og framføres, støttelitteratur, undervisningstider og prosjekter og framføringer. Arbeidskrav

Det er obligatorisk oppmøte i emnet. Repertoar Studenten skal innstudere et repertoar på minimum 25 minutter. Konsert I løpet av studieåret presenteres en del av det gjennomgåtte repertoaret i en eller to interne eller offentlige konserter. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. I vurderingen vil det legges vekt på at studenten tilegner seg kunnskaper om repertoar og interpretatoriske spørsmål som knytter seg til emnet, og at studenten kan redegjøre for sin egen interpretasjon. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering gjennomføres eksamen i form av en konsert på ca. 25 minutter med et allsidig repertoar fra emnet. Repertoaret skal godkjennes av høgskolen. Studenten er selv ansvarlig for tilrettelegging og organisering av medspillere.

OPORK20/25 Operaprosjekt (2)

Kort oversikt

Studiepoeng 2

Emnetype Valgemne


Gjennomføres Prosjekt, våren 2017



Kort om emnet

Operaprosjekt gjennomføres våren 2017 i samarbeid med Khio. Tildeling av emnet er avhengig av besetningsbehovene i prosjektet Studieåret 2016-17 er det planlagt prosjekt i uke Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har kunnskap om og ferdigheter i å spille i et operaorkester. Innhold

Repertoaret vil hentes fra operalitteraturen. Organisering

Orkestret øver på prosjektbasis. Prosjekt varer i 1-2 uker med daglige øvelser på 4-5 timer, og leder frem mot en konsert/produksjon. Det må i tillegg påregnes en del egenøving. Arbeidskrav


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

ORATORIE20 Romanse- og oratorieseminar

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne


Gjennomføres Over 2 semester. Høst og vår


Forhåndskrav


Emneansvarlig Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk

Kort om emnet

Emnet er inngår i Hovedinstrument for klassiske sangere i kandidatstudiet i utøving, men kan velges som valgemne av MP-studenter på klassisk sang, klassiske sangere på høyere grads studier som ikke har hatt emnet i grunnutdanningen, og pianister. Som valgemne har emnet en uttelling på 5 studiepoeng. Faglærer i emnet: Svein Bjørkøy

Læringsmål


har tilegnet seg kunnskap om et allsidig romanse- og oratorierepertoar har innsikt i interpretatoriske og stilistiske særegenheter i konsertrepertoar fra ulike tidsepoker har kunnskap om forholdet mellom tekst og musikk

Innhold

innstudering av og veiledning i fransk, tysk og kirkemusikalsk repertoar fremføring av innstuderte verk for klassen i samspill med akkompagnatør forelesning i repertoar

Organisering

Emnet organiseres med to undervisningentimer pr. uke. over to semester.

Arbeidskrav

1) Studenten skal innstudere og fremføre det repertoar som er fastsatt i semesterplanene. Innstudert repertoar til hvert semesteremne for den enkelte student skal være på minimum 15 minutters spilletid.

2) Ved slutten av hvert semester presenteres en del av det gjennomgåtte repertoaret i en intern eller offentlig konsert.



Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og forestas av emnets faglærer(e).

ORGEL21 Orgel fordypning (15) Kort oversikt

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne for KAKM

Emnenivå Bachelor




Kort om emnet

Emnet gir 4. års kirkemusikk-studenter ekstra undervisning i orgel. Emnet kan ikke kombineres med valgemnet ORGIMP23 Orgelimprovisasjon. Emneansvarlig: Harald Herresthal Læringsmål

Se beskrivelse av emnet ”Orgel” i studieplanen for kandidatstudiet i kirkemusikk (KAKM). Innhold

Se beskrivelse av emnet ”Orgel” i studieplanen for kandidatstudiet i kirkemusikk (KAKM). Organisering

Tillegg for studenter med Orgel fordypning (ORGEL21): Emnet undervises med et tillegg på 15 min/u i 29 uker. Samlet hovedinstrumentundervisning er 75 min/u i 29 uker. Arbeidskrav

Tillegg for studenter med Orgel fordypning (ORGEL21): Før eksamen skal det legges fram en hovedinstrumentrapport (sammen med ”ordinær” hovedinstrumentrapport) som inneholder

en oversikt over gjennomgått repertoar på minimum 300 minutter, inkludert repertoaret fra 1. avdeling

oversikt over deltaking på konserter og seminarer oversikt over gjennomgått støttelitteratur

2


Tillegg for studenter med Orgel fordypning (ORGEL21): Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamen som inngår i orgeleksamen. Eksamenskonsertens omfang skal være på 55-60 minutter. Eksamensprogrammet skal inneholde verker med høy vanskelighetsgrad. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre ny eksamen etter samme retningslinjer som ordinær eksamen.

ORGIMP23 Orgelimprovisasjon valgemne (15) Kort oversikt

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne for KAKM

Emnenivå Bachelor




Kort om emnet

Emnet er forbeholdt 4. årsstudenter på kandidatstudiet i kirkemusikk. Emnet kan ikke kombineres med ORGEL21 Orgel fordypning. Emnet tar for seg stil- og formøvelser i ulike typer koralbearbeidelser, preludier/toccataer, partitaer, fantasier, suiter, etc. I 2. semester legges hovedvekten på det 20. århundre og utvikling av eget musikalsk språk. Emneansvarlig: Inger-Lise Ulsrud Læringsmål


har relevante improvisatoriske kunnskaper og ferdigheter viser evne til musikalsk fantasi og kreativitet har innsikt i klassiske formtyper

Innhold

Emnet omfatter blant annet øvelser med stil og form i ulike typer koralbearbeidelser,

preludier/toccataer, partitaer, fantasier, suiter etc. i emnets 2. semester legges hovedvekten på det 20. århundre og

utvikling av eget musikalsk språk. Organisering

Emnet er organisert med individuell undervisning. Veiledende ressurs er 30 min pr student i 24 uker. Det vil bli stilt krav til selvstendig arbeid. Deler av undervisningen kan organiseres på andre måter dersom det er hensiktsmessig. Arbeidskrav

Studenten skal delta med improvisasjon på Orgelforum eller i konsertsammenheng minst en gang per semester.

2


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamen som inngår i hovedinstrumenteksamen i orgel. Improvisasjonsdelen skal være på 10-15 minutter i tillegg til ordinær eksamen. Studenten improviserer over et antall temaer og former som oppgis 3 dager før eksamen. Det gis separate karakterer for orgel og orgelimprovisasjon. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre på nytt den eksamensdelen som ikke ble bestått ved ordinær eksamen.

ORK70 Orkester- tilleggsprosjekt Kort oversikt


Emnetype Valgemne

Emnenivå Master




Kort om emnet

Emnet kan tas av masterstudenter som et tillegg til ordinær orkesterplikt ved NMH. Hver student kan delta på maks 2 tilleggsprosjekter per studieår. NB: Tildeling av emnet avhenger av besetningsbehovene for de enkelte prosjektene. Emneansvarlig: Torolf Mørk Karlsen Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har kunnskaper om og ferdigheter i arbeid i profesjonelle orkestre og ensembler. Se nærmere beskrivelse av mål i emnebeskrivelse for ORK20 Orkester II. Innhold

Repertoar velges dels med tanke på gjennomspilling for å bli kjent med aktuelt repertoar, og dels med tanke på innøving og framføring for publikum. I løpet av en toårsperiode skal repertoaret for orkester så langt det er mulig omfatte

musikk fra 17. århundre til vår egen tid de vanligste musikkformene for orkester og andre større ensembler

Organisering

Studenten deltar i orkesterprosjekter fastsatt av NMH. Se nærmere beskrivelse av organisering i emnebeskrivelse for ORK20 Orkester II. Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse i alle deler av emnet. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet (dvs ett prosjekt) i sin helhet gjennomføres på nytt.

PERFORMANCECOACHINGKortomemnet:Experience freedom on stage with performance coaching from the inside-out. With the combination of group and individual coaching sessions, you will learn about three simple principles about how the mind really works. Great for audition/exam preparation and for teaching skills. Mål:

Uponcompletionofthecoursestudentsareexpectedto:

Haveadeeperknowledgeinthepowerofthoughtandbythatunderstandinggainaccesstotheirfullpotentialasaperformer.

Recognizingnegative,habitualandlimitingthoughtpatternsthatcanlead

toanxietyandstagefright.

Experiencingthevalueofinterpersonalconnectionsinthegroupbysharingtheirinsights.

Personalmotivationforyourpracticeandstudiesfromtheinside‐out.

Innhold:Thecourseiscomprisedof`:Understandingtheprinciplesofmind,thoughtandconsciousness.Real‐timeexperienceofhowthemindworkswhileperformingyourinstrumentinagroupor1:1.Combatingchallengesofanxiety,nervousnessandstagefright.Wewilltouchonsubjectslikeidentity,Socialskills,fearandrage,howtoworkbestinagroup(likechambermusic),grounding,selfconfidence,howtohavestructureinyourstudies,yourgoals,beliefs/limitingbeliefs.Brainspotting™,therevolutionarynewtherapytechniqueforrapidandeffectivechangeisalsotobeintegratedintheworkshops/masterclassesand1:1.Organisering:

Therewillbetwo90minworkshopseachsemesterand3individualsessionswiththemaximumof10participants.Arbeidskrav:

1. Participationiscompulsoryinthiscourse.2. Listeningtoaudiofilesandreadingstudymaterial.3. Keepingapersonallogofinsightsandprogress.4. Activeparticipationintheworkshops

Avsluttendevurdering:Continuousassessmentinkeepingalogofyourdevelopmentandsharingthisbye‐mailwiththecoursefacilitatoronceamonth.Finalassessmentisexpressedwiththegradespass/fail,andsetbythecoursefacilitatoronthebasisofthestudent’spersonalapproachtointegratingthematerial.NewassessmentStudentsfailingthecoursewillhavethepossibilitytore‐submitashortsummaryassignment,togetherwithanoralassessment.Recommendedreading:CoursebooksGarretKramer,StillpowerExcellencewithEaseinSportsandLifeMichaelNeill,TheInsideOutRevolutionOptionalbooks:GeorgePranskyPh.D,TheRelationshipHandbookDavidGrand,Ph.D&AlanGoldberg,Ed.D.,ThisisyourBrainonSports.BeatingBlocks,BlumpsandPerformanceAnxietyforGood.SidneyBanks“TheMissingLink”and“TheEnlightenedGardener”Aboutme;www.ajahumm.com

PROPO20 Professional Portfolio (5) Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgmene


Gjennomføres 1 semester, høst eller vår

Avsluttende vurdering Mappevurdering og presentasjon


Kort om emnet

Emnet skal hjelpe studentene med å bli bevisste sine ulike identiteter, roller og muligheter innenfor musikklivet og øvrige kompetanseområder, for å gjøre dem bedre rustet til å skape seg et liv som musikkarbeidere. Hovedfokuset ligger i å kunne identifisere, utvikle og presentere sin personlige portefølje. Emnet er åpent for alle studenter, men masterstudenter blir prioritert. Emneansvarlig: Morten Halle Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten Har et bevisst forhold til sin egen kunstneriske identitet Har kunnskaper om ulike kommunikasjonskanaler og målgrupper Kan kommunisere med ulike målgrupper om sine egne kompetanseområder Har grunnleggende kjennskap til bruk av sosiale medier og andre mediakanaler

Innhold

Bevisstgjøring om studentenes eget ståsted og kunstneriske identitet Kreativitet og innovasjon Kommunikasjon - begreper, prinsipper og praksis Prosjektarbeid - kunstnerisk og administrativt Utarbeidelse av CV, PR-materiale og forskjellige typer presentasjonsmateriale

Organisering

Det undervises 90 minutter i uka i 12 uker. I tillegg kommer en seminardag, undervisning i mindre grupper og 4 timer individuell veiledning. Arbeidskrav

Studentene må levere ulike skriftlige oppgaver til fastsatt tid i løpet av studieåret, som til sammen skal utgjøre studentens profesjonelle portefølje.

Ved semesterets slutt presenterer studentene sin personlige portefølje for hverandre og emnets lærer(e). Studentene må være til stede i minst 80% av undervisningen. Øvrige arbeidskrav kan bli spesifisert i semesterplanen. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer(e) på grunnlag av portefølje og presentasjon. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet i sin helhet på nytt.

PRØVESP20/21 Prøvespilltrening I/II (5)

Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne for stryk, treblås og messing



Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering og obligatoriske aktiviteter i henhold til emnets plan

Forhåndskrav 20-varianten er forhåndskrav til 21-varianten, ellers ingen forhåndskrav

Undervisningsspråk Norsk, eller engelsk om ønskelig

Kort om emnet

Emnet skal forberede studentene til prøvespill i profesjonelle orkestre. Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har kunnskaper om og ferdigheter i en prøvespillsituasjon musikalsk og mentalt. Innhold

Aktivitetene vil veksle mellom gjennomgang av og arbeid med de mest sentrale orkesterutdragene for aktuelle instrumenter og framføring av utdragene under ulike former for psykisk press. Det forutsettes stor egeninnsats fra studentene, som vil veksle funksjon i rollene som henholdsvis prøvespillende jobbsøker og jurymedlem (med plikt til konstruktive tilbakemeldinger). Organisering

Emnet undervises med tre undervisningstimer annenhver uke i tre grupper: strykere, treblås og messing. Arbeidskrav

Det er obligatorisk undervisning i emnet. Aktiv deltagelse i rollespill og øvingsoppgaver forutsettes. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av aktiv deltagelse og kontinuerlig vurdering av arbeidsinnsats og fremgang. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

RENENS Renessanseensemble Kort oversikt


Emnetype Valgemne



Avsluttende vurdering Kontinuerlig evaluering og konsert


Kort om emnet

Ensemblet innstuderer og fremfører musikk skrevet før 1650. Tidsriktige instrumenter er ikke nødvendige. Emnet er åpent for alle nysgjerrige sangere og instrumentalister som er interessert i musikk som er eldre enn barokken. NB: Tildeling av emnet avhenger av besetningsbehovene for de enkelte prosjektene. Emneansvarlig: Hans Olav Gorset Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten har kunnskap om og ferdigheter i musikk fra middelalder, renessanse og tidlig barokk. Innhold

Repertoaret er middelalder- og renessansemusikk fra Tyskland og England, i tillegg til at det vil bli arbeidet med improvisasjon. Det tas også utgangspunkt i studentenes ønsker og muligheter. Organisering

Ensemblet øver på prosjektbasis. Hvert prosjekt leder fram mot en konsert. Det forventes også at studentene øver på egen hånd. Arbeidskrav



ROMINT20 Romanseintepretasjon

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne


Gjennomføres 2 semestre. Høst og vår

Avsluttende vurdering Kontinuerlig vurdering, konserter og to skriftlige oppgave


Emneansvarlig Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar

Kort om emnet

Emnet gir klaver- og sangstudenter mulighet til felles fordypning i romanseinterpretasjon. Pianist og sanger danner en fast duo og får innsikt i kjernerepertoar fra ulike epoker og språkområder, alt med fokus på interpretasjon.

Tildeling av emnet er avhengig av at søkerne kan kobles sammen til duoer.

Faglærer i emnet: Matti Hirvonen

Læringsmål


Har erfaring og kunnskap om ulike samarbeidsaspekter ved romansekunsten. Har innsikt i det grunnleggende innstuderingsarbeidet som kreves av begge parter. Kan formulere og formidle relevante innstuderingsspørsmål Kan dokumentere innsikt i et bredt repertoar fra ulike epoker og språkområder. Har en bevisst holdning til diktets innhold. Gjennom sin praksis viser forståelse for at pianist og sanger sammen tar ansvar for den

kunstneriske helheten.

Innhold

Duospill for pianister og sangere med samspillet i fokus. Individuell undervisning av både sanger og pianist, med obligatorisk oppmøte for hele duoen. Bevisstgjøring av pianistens rolle i lied-duoen. Diktanalyse og tekstforståelse. Øving av muntlige konsertpresentasjoner.

Organisering

Emnet er organisert med enkeltvise undervisningstimer i duo og felles seminarer. Undervisningen i duo utgjør 30 minuter/24 uker og seminardelen 90 min i 12 uker. Deler av undervisningen kan organiseres på andre måter om man finner det verdifullt, for eksempel påhøring av akkompagnementsundervisning, og felles besøk ved romansekonserter.

Arbeidskrav

Eventuelle arbeidskrav i emnet


Beskrivelse av emnets avsluttende vurdering. Hvordan kan faglærer kontrollere at studenten har oppnådd

læringsmålene i emnet?



ROMINT20 Romanseinterpretasjon (10)

Studiepoeng: 15 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor / master Gjennomføres: 2 semestre, høst og vår. Veiledende undervisningstid: mandag 13-14.30 Avsluttende vurdering: Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk

Kort om emnet

Emnet gir klaver-og sangstudenter mulighet til felles fordypning i romanseinterpretasjon. Pianist og sanger danner en fast duo og får innsikt i kjernerepertoar fra ulike epoker og språkområder, alt med fokus på interpretasjon.

Tildeling av emnet er avhengig av at søkerne kan kobles sammen til duoer.

Emneansvarlig: Matti Hirvonen

Mål


Har erfaring og kunnskap om ulike samarbeidsaspekter ved romansekunsten. Har innsikt i det grunnleggende innstuderingsarbeidet som kreves av begge

parter. Kan formulere og formidle relevante innstuderingsspørsmål Kan dokumentere innsikt i et bredt repertoar fra ulike epoker og språkområder. Har en bevisst holdning til diktets innhold. Gjennom sin praksis viser forståelse for at pianist og sanger sammen tar ansvar

for den kunstneriske helheten.

Innhold

Duospill for pianister og sangere med samspillet i fokus. Individuell undervisning av både sanger og pianist, med obligatorisk oppmøte

for hele duoen. Bevisstgjøring av pianistens rolle i lied-duoen. Diktanalyse og tekstforståelse. Øving av muntlige konsertpresentasjoner.

Organisering

Emnet er organisert med enkeltvise undervisningstimer i duo og felles seminarer. Undervisningen i duo utgjør 30 minuter/24 uker og seminardelen 90 min i 12 uker. Deler av undervisningen kan organiseres på andre måter om man finner det verdifullt, for eksempel påhøring av akkompagnementsundervisning, og felles besøk ved romansekonserter.

Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse i all undervisning. Studentene skal delta ved minst to konserter i løpet av studieåret, og skal levere en oversikt over gjennomgått og framført repertoar. En del av repertoaret skal være urfremføringer av sanger komponert av NMHs komposisjonsstudenter. Lesing og diskusjon av sentrale tekster samt utarbeiding av programkommentarer til konsertene kan forekomme.

Innlevering av to skriftlige oppgaver om innstuderingsarbeidet. Hver oppgave skal være om lag 500 ord.



Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av duoens faglige nivå og utvikling gjennom studieåret. Det blir lagt sterk vekt på studentenes nærvær og innsats i undervisningen, samt konsertframføringer av innstudert repertoar. Ved konsertene blir også muntlige presentasjoner tatt med i vurderingen.

Ny vurdering:

Ved ikke bestått vurdering må studenten/duoen gjennomføre konsert på nytt, med annet repertoar.

RYTTREN20 Rytmisk trening (5)* Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne




Forhåndskrav GEHØR10 og 11 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende


Kort om emnet

I emnet skal det arbeides med å forstå og utøve ulike rytmiske elementer hovedsakelig anvendt i en jazz-sammenheng. Emneansvarlig: Håkon Storm-Mathisen Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten Innhold

Vi går gjennom emner som ofte oppfattes som ”vanskelige”, bl.a. polyrytmisk teori skjeve og blandede taktarter eksperimentering og lek frem til den rette utførelsen av øvelsene

Eksempler hentes fra alle relevante musikkformer. Dette vil innbefatte rytmisk musikk fra vesten, men like ofte fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Organisering

Emnet undervises hovedsakelig i grupper 2 t/uke i 24 uker. Deler av undervisningen kan også foregå på prosjektbasis. Muntlig utførelse og fysisk koordinasjon er hovedarbeidsformer, selv om vi også spiller noe trommer, perkusjon og andre instrumenter der dette er mest hensiktsmessig. Det vil være rom for å prøve nye ting. Arbeidskrav

Det er obligatorisk undervisning i emnet.

2


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeid med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

SAMENS Samtidsensemble (Sinfonietta) Kort oversikt


Emnetype Valgemne





Kort om emnet

Emnet skal gi studenten erfaring i utøving av samtidsmusikk gjennom deltakelse i NMH Sinfonietta. Emnet har et omfang på 2 prosjekter per studieår med 2 studiepoeng per prosjekt. Deltakelse i prosjektene er avhengig i besetningsbehov, men studenter som velger emnet vil bli satt opp på minst ett prosjekt. Deltakelse i minst ett prosjekt inngår som obligatorisk modul for studenter som velger valgenheten "Interpretasjonspraksis i ny musikk". Registrering av deltagelse skjer i slutten av studieåret. Faglærer i emnet: Per Sigmund Thorp Læringsmål


viser styrket musikkforståelse og integritet har erfaring i å arbeide med komponister (komposisjonsstudenter) har førstehåndskjennskap til framtredende komponister i vår tid har kjennskap til ”standardverk” fra 1900 og fram til vår tid

Innhold

Hvert prosjekt består av 4 til 5 verk som på ulike måter kan være knyttet til hverandre gjennom et tema eller et konsept. Dette kan være en komponist, en tidsepoke, en stil eller genre og musikk i lys av andre kunstarter. Det vil også bli uroppført verk av komposisjonsstudenter ved NMH. Organisering

Hvert prosjekt organiseres som prosjektuker med prøver på ettermiddagen og avsluttende konsert. En styringsgruppe som består av to lærere og en student fra ensemblet, setter i god tid før hvert studieår opp en årsplan for prosjektene. Hvert prosjekt dokumenteres ved lydfesting. Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse i emnet.

2



EMNEKODE Samtidsmusikk for pianister

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor og/eller master

Gjennomføres Over to semestre, høst og vår

Avsluttende vurdering Konsertdeltakelse

Forhåndskrav


Emneansvarlig Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar

Kort om emnet

Praktisk tilnærming til nye spilleteknikker og samtidsmusikk-repertoar for pianister

Faglærer i emnet: Ellen Ugelvik

Læringsmål


Viser kunnskap om samtidens repertoar og utviklingen i instrumentalteknikker for piano fra

1950 og frem til i dag

Kan realisere og formidle verk med nye former for estetikk, spilleteknikker (extended

techniques) og notasjon

Innhold

Innstudering og fremføring av utvalgte verk for piano med nye spilleteknikker og ny notasjon.

Innstuderingsmetodikk, kritisk refleksjon og fremføringspraksis i forhold til nye typer estetikk. Praktisk

arbeid med partiturer for bred orientering i musikk for piano fra 1950 og frem til i dag.

Organisering

90 minutter per uke i 12 uker. I denne tiden vil vi også oppsøke aktuelle konserter som grunnlag for våre diskusjoner og refleksjoner. Individuelle timer og konsertmedvirkning.

Arbeidskrav

Obligatorisk, aktiv deltakelse i undervisning og konsert


Individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet og vurdering av medvirkning

på konsert



SANG20 Sang gruppeundervisning (5) Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne





Kort om emnet

Emnet er rettet mot instrumentalstudenter som vil lære grunnleggende sangteknikk og sanginterpretasjon. Undervisningen foregår dels i gruppe, dels individuelt. Emnet kan ikke velges av studenter med sang som hovedinstrument (jazz eller klassisk). Emneansvarlig: Kristin Kjølberg Læringsmål


kan beherske grunnleggende sangteknikk knyttet til avspenning, pust, støtte og klang

kan nyttiggjøre seg sangteknikk i forhold til spill på eget instrument har tilegnet seg et solo- og ensemblerepertoar på ca. 25 minutter

Innhold

Aktuelt innhold er elementær anatomi og stemmefysiologi grunnleggende sangteknikk og øvelsesrepertoar solo- og ensemblerepertoar

Organisering

Undervisningen gis i gruppe på inntil 6 studenter i 60 min/uke og 3-4 individuelle timer i løpet av studieåret. Arbeidskrav

Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum/repertoarliste på ca 25 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Denne skal godkjennes av faglærer. Det er obligatorisk undervisning i emnet.

2


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av aktiv deltagelse og kontinuerlig vurdering av arbeidsinnsats og fremgang. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter.

SASA20 Sanger/Sangskriver*

Studiepoeng: 15 Emnetype: Valgemne Emnenivå: Bachelor/Master Gjennomføres: 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering: Mappevurdering Forhåndskrav: Se ”Kort om emne” Undervisningsspråk: Norsk Emneansvarlig: Beate Lech Lærere i emnet: Beate Lech, Sidsel Endresen, Ulf Holand Kort om emnet Emnet omfatter sangskriving, fremføring og produksjon av eget materiale. Emnet fokuserer på sangskriving som en symbiose mellom tekst, musikk og sanglig fortolkning, og emnet er derfor bare åpent for låtskrivere/komponister som selv er praktiserende sangere. Sangstudenter på IJ og MP jazz/pop/rock prioriteres. Andre sangstudenter kan delta om det er ledig kapasitet. Disse sangstudentene må levere dokumentasjon på sanglige kvaliteter og tidligere sangskriving, ved å sende inn opptak der de synger egen/egne låt(er). Dokumentasjon leveres som lydfil til emneansvarlig innen 15.april 2016. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten

- Evner å komponere, arrangere og fremføre sanger

- Har kunnskap om studioteknikk, og under veiledning kan spille inn, mikse og editere eget materiale

- Er bevisst sin musikalske egenart, stemme og estetiske preferanser

- Kan få og gi konstruktive tilbakemeldinger på egne og andres låter

Innhold I emnet skal studenten arbeide med tekstskriving, sangkomposisjon og arrangering for mindre ensembler. Temaer i undervisningen vil i stor grad preges av studentenes fokusområder. Videre arbeides det med fremføring av eget materiale, og innspilling og editering i studio. Organisering Emnet er organisert i 12 samlinger, hver på 5 timer. Samlingene vil omfatte fellesundervisning, gruppearbeid og egenarbeid med veiledning. I tillegg kommer studioarbeid. Studentene får også individuell undervisning i totalt 8 klokketimer. Selvstendig arbeid med eget materiale mellom samlingene forutsettes. Arbeidskrav Det er obligatorisk deltagelse i emnet. Pålagte skriftlige og praktiske oppgaver skal leveres/ gjennomføres til avtalt tid.

Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering.

Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av individuell vurdering av studentens faglige nivå.

For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

SLAGENS20 Slagverkensemble (10) Kort oversikt

Studiepoeng 10

Emnetype Valgemne for klassiske slagverkere

Emnenivå Bachelor

Gjennomføres 4 semestre/to år (2. avdeling).



Kort om emnet

Kammermusikalsk valgemne for klassiske slagverkstudenter. Emnet undervises i to studieår og har et omfang på 10 studiepoeng. Emneansvarlig: Rob Waring Læringsmål

Slagverkensemble stiller store krav til studentene når det gjelder praktisk tilrettelegging av et stort instrumentarium. Ved fullført emne er det forventet at studenten

har evne til kritisk vurdering av klang i forhold til et musikkverks idé og notasjon

har kjennskap til relevant slagverkrepertoar kan arrangere og gjennomføre slagverkkonserter behersker utøverrollen i en konsertsituasjon

Innhold

Arbeidet omfatter innstudering og framføring av musikk for slagverkensemble utforming av plakat og konsertprogram utforming og distribuering av pressemeldinger oppsetting av prøveplaner, avtaler med komponister, lys- og

lydteknikere planlegging av sceneoppsett og sceneavvikling

Organisering

Emnet undervises i utgangspunktet i to timer per uke i 24 uker per studieår. Noe av denne undervisningen kan organiseres som prosjekter. Det gjennomføres 3-4 konserter og/eller studioopptak per studieår. Det forutsettes at studentene arbeider selvstendig med de oppgavene som gis og er med i hele prosessen fra planlegging til gjennomføring.

2

Arbeidskrav

Det skal gjennomføres 3-4 konsertprosjekter og/eller studioopptak hvert studieår. Det endelige antallet og tidspunkt for prosjektene fastsettes i årsplanen. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av en eller flere faglærere på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge undervisningen i emnet på nytt, enten hele kurset eller deler av det. Omfanget fastsettes individuelt.

SLAGENS30 Slagverkensemble (5) Kort oversikt

Studiepoeng 5

Emnetype Valgemne for klassiske slagverkere i UTBA og KAMP

Emnenivå Bachelor




Kort om emnet

Kammermusikalsk valgemne for klassiske slagverkstudenter på studieretningene UTBA og KAMP. Emneansvarlig: Rob Waring Læringsmål

Slagverkensemble stiller store krav til studentene når det gjelder praktisk tilrettelegging av et stort instrumentarium. Ved fullført emne er det forventet at studenten

har evne til kritisk vurdering av klang i forhold til et musikkverks idé og notasjon

har kjennskap til relevant slagverkrepertoar kan arrangere og gjennomføre slagverkkonserter behersker utøverrollen i en konsertsituasjon

Innhold

Arbeidet omfatter innstudering og framføring av musikk for slagverkensemble utforming av plakat og konsertprogram utforming og distribuering av pressemeldinger oppsetting av prøveplaner, avtaler med komponister, lys- og

lydteknikere planlegging av sceneoppsett og sceneavvikling

Organisering

Emnet undervises i utgangspunktet i to timer per uke i 24 uker. Noe av denne undervisningen kan organiseres som prosjekter. Det gjennomføres 3-4 konserter og/eller studioopptak per studieår. Det forutsettes at studentene arbeider selvstendig med de oppgavene som gis og er med i hele prosessen fra planlegging til gjennomføring.

2

Arbeidskrav

Det skal gjennomføres 3-4 konsertprosjekter og/eller studioopptak hvert studieår. Det endelige antallet og tidspunkt for prosjektene fastsettes i årsplanen. Avsluttende vurdering

Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av en eller flere faglærere på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge undervisningen i emnet på nytt, enten hele kurset eller deler av det. Omfanget fastsettes individuelt.

EMNEKODE Ensemblepraksis i Stavanger Symfoniorkester


Emnetype Valgemne






Emneansvarlig

Kort om emnet

Emnet er prosjektbasert og har et omfang på 2 sp per prosjekt. Opptak avgjøres av Stavanger

Symfoniorkester (SSO) på bakgrunn av prøvespill og besetningsbehov. Prøvespill vil foregå på NMH 5.

mai 2015. Søknad foregår på samme måte som for andre valgemner, via Studentweb innen 30. april

(gjelder ikke studenter som begynner i 1. år høsten 2015, disse sender søknad med navn og instrument til

[email protected]).

Ensemblepraksis i SSO kan ikke erstatte ensembleplikt ved NMH.

Hvilke prosjekter praksisen skal foregå i avtales mellom SSO og student. Registrering av deltagelse skjer i

slutten av studieåret.

Studenten får reise, kost og losji dekket.

Emneansvarlig: [email protected]

Læringsmål


har kunnskaper om og ferdigheter i arbeid i profesjonelle orkestre.

Innhold

Studentene deltar i det repertoar som er planlagt for den/de aktuelle prosjektuken(e). Hvor mange og

hvilke prosjekter den enkelte får delta i avgjøres av SSO.

Hver student skal ha en veileder blant de faste musikerne i orkesteret, men deltar for øvrig på lik linje med

de øvrige musikerne.

Organisering

Prosjektene følger orkesterets spilleplan. Én praksisperiode varer normalt i én uke (kan også inkludere

helg), med daglige prøver og avsluttende konsert.

Prøvespill:

[Se listen over prøvespillrepertoar]

Alle utdragene ligger som kopieringsoriginaler på biblioteket. Hvilke utdrag som skal spilles er merket med

klammer i kopien. Dersom det ikke står noen klammer skal alt spilles. Studenten må selv ta kopi.

Konsertene må studenten skaffe selv. Biblioteket har alle titlene, men vi har ingen garanti for utlånsstatus.

Studenten må selv organisere eventuell akkompagnatør.

Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse i alle prøver og konsert(er) i tilknytning til de prosjektene studenten skal delta

i.




fastsettes av SSO på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet

med emnet.

Ny vurdering:

Ved ikke bestått vurdering må emnet (dvs ett prosjekt) i sin helhet gjennomføres på nytt.

SSO Ensemblepraksis i Stavanger Symfoniorkester

Kort oversikt


Emnetype Valgemne






Kort om emnet

Læringsmål

Innhold

Organisering

Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse i alle prøver og konsert(er) i tilknytning til de prosjektene studenten skal delta i. Avsluttende vurdering

EMNEKODE Utøverestetikk

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor

Gjennomføres Over to semestre, høst og vår

Avsluttende vurdering Skriftlig oppgave og muntlig fremlegg/Vurdering fra faglærer

Forhåndskrav


Emneansvarlig Seksjon for klaver, akkompagnement og gitar

Kort om emnet

Emnet tar sikte på å utvikle studentens forståelse av musikkutøving i et kunstnerisk og filosofisk

perspektiv, tett knyttet opp til eget musikalsk arbeid og repertoar.

Faglærer i emnet: Ingfrid Breie Nyhus

Læringsmål


viser innsikt i filosofiske perspektiver til musikkutøving og musikalske utøvertradisjoner

har evne til å kontekstualisere sin egen musikalske praksis, utøverrolle og musikalske valg

viser kunnskap, vokabular og evne til å reflektere kritisk rundt eget musikalsk arbeid, og diskutere

dette skriftlig og muntlig

Innhold

I løpet av kurset vil disse temaene bli utforsket:

*Introduksjon til relevant kunstfilosofi og teori, knyttet til hovedtemaer som kunstbegrep, interpretasjon,

tradisjon, utøving.

*Bruke denne kunnskapen til å reflektere muntlig og skriftlig, og diskutere med hverandre.

Organisering

Kurset består av 10 samlinger á 4 timer, fordelt over to semestre

Arbeidskrav

Deterobligatoriskaktivdeltakelseiundervisningen


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering.

a) Prosjektoppgave på ca. 15 sider. Studenten skal gjennom prosjektoppgaven dokumentere

teoretisk og praktisk innsikt og vurderingsevne i faget. Det forutsettes at studenten anvender

relevant litteratur samt at oppgavene tilfredsstiller formelle krav til oppgaveskriving.

b) Muntlig fremlegg på bakgrunn av prosjektoppgaven.


fastsettes av faglærer.


EMNEKODE Vokal norsk folkemusikk

Studiepoeng 15

Emnetype Valgemne

Emnenivå Bachelor og/eller master

Gjennomføres Over 2 semestre, høst og vår

Avsluttende vurdering Hjemmeeksamen og konserter

Forhåndskrav


Emneansvarlig Fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk

Kort om emnet

En praktisk og teoretisk innføring i norsk vokal folkemusikk. Emnet vektlegger utøvende fag, og at de teoretiske fagene skal være nært knyttet til utøvingen. Emnet er åpent for alle studenter. Faglærer i emnet: Unni Løvlid .

Læringsmål

Ved fullført emne er det forventet at studenten: har kjennskap til de ulike stiltrekkene i norsk vokal folkemusikk behersker relevant repertoar bestående av de ulike genrer innen vokal folkemusikk har evne til å lage enkle arrangementer i folkemusikalsk stil

Innhold

Emnet er 5-delt: 1. Samspill/sang 2. Enkelttimer med undervisning i folkesang 3. Vokal folkemusikkhistorie (deles i engelsk og norsk v/ behov) 4. Arrangering 5. Tralling til dans 1. Samspill/sang i grupper på inntil 10 studenter. 2. Fordypning i kveding/folkesang. Studenten kan velge en eller flere tradisjoner å fordype seg i 3. Folkesanghistorie Forelesninger om de ulike hovedtrekk i norsk vokal tradisjonsmusikk. Forelesninger om lokaltradisjoner, innsamlere, historisk utvikling og repertoar vi finner igjen utover i Europa. 4. Arrangering/instrumentering Praktisk undervisning i gruppe med innføring i ulike måter å arrangere vokal folkemusikk på. 5. Dans Kort innføring i runddans og bygdedans. Alle studenter får selv prøve å tralle til dans

Organisering

Emnet er organisert med 1,5 timers undervisning i gruppe i 24 uker. I tillegg til dette har hver student 22,5 minutter individuell undervisning i folkesang/kveding. Det vil også være gruppesamlinger med undervisning i vokal folkemusikkhistorie, 1,5 timer i 10 uker. Dette kan bli organiseres som seminarer. Det vil også bli gruppeundervisning i arrangering og tralling til dans.

Arbeidskrav

Fremlegge repertoarliste av folkesanger på ca.40 minutter. Studenten skal delta på intern(e) konserter der til sammen ca. 20 min av pensum framføres. Skriftlig hjemmeoppgave som framlegges som partitur og stemmeutskrifter eller muntleg tradert for intern oppføring. Hjemmeoppgaven kan også bli gjennomført som et skriftlig arbeid om en vokal tradisjon som studenten har fordypet seg i. På bakgrunn av oppgaven innstuderer og fremfører studentene egne arrangement/foredrag, samt svarer på spørsmål fra faglærer. Tid for utlevering av hjemmeoppgaven fastsattes av faglærer.


Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer og to interne sensorer på grunnlag av konsertdeltagelse og skriftlig oppgave. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet på nytt. Pensum Steinar Ofsdal: Artikler fra ”Norsk folkemusikk og folkedans” Sven Nyhus og Bjørn Aksdal: Utdrag fra ”Fanitullen” Noter, sangopptak fra undervisning og arkivopptak

EMNEKODE Vokalimprovisasjon for klassiske sangere Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor og master Gjennomføres Over to semestre, høst og vår Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav For studenter med sang som hovedinstrument Undervisningsspråk Norsk og/eller engelsk Emneansvarlig Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk

Kort om emnet

Fri vokalimprovisasjon basert påklassisk sangteknikk.

Faglærer i emnet: Mona Julsrud

Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten:

er fortrolig med de norske språklydene og kan bruke dem i improvisasjon kan improvisere over gitte intervaller

kan improvisere sammen med andre utøvere, både sangere og instrumentalister, og bruke virkemidler som imitasjon, variasjon og kontrast

Innhold

Undervisningen foregår i en gruppe med maks 4 studenter. Vi begynner åtrene pågrunnleggende improvisatoriske ferdigheter som inkluderer beherskelse av språklyder (norske) og intervaller. Etter hvert legges det til andre elementer: dynamikk, omfang, tempo, rytme, emosjoner etc. Målet er ågi studentene en «verktøykasse»som de kan velge fra slik at improvisasjonen får struktur og form.

I gruppetimene skal studentene bl.a. demonstrere øvelser og bruke de til å initiere improvisasjoner. Det forutsettes at studentene med jevne mellomrom gjør opptak av seg selv og bruke opptakene aktivt i egenøvingen.

Organisering

Undervisningenforgårigruppemedmaks 4 studenter. 90 minutter annenhver uke fordelt påhele studieåret (90 min i 12 uker).

Arbeidskrav

Det er obligatorisk aktiv deltagelse på gruppetimene, og den enkelte student må påregne jevnlig egen øving mellom undervisningstimene.

Studentene skal i tillegg delta med improvisasjon påminst to interne/eksterne konserter i løpet av studieåret.

Den enkelte student fører logg som skal inneholde oversikt over gjennomgåtte øvelser og beskrive erfaringer med å bruke disse. Loggen skal også brukes aktivt i gruppetimene som grunnlag for diskusjon og utprøving/videreutvikling av improvisasjoner.


Alle arbeidskrav i emnet måvære godkjent for at studenten skal fåavsluttende vurdering.

Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens deltagelse og faglige nivå gjennom arbeid med emnet.


SAKSFRAMLEGG





Saksnr.: 12/16

Arkivref.: 16/00136-2

Forslag til endret karakteruttrykk i hovedinstrument - improvisert musikk/jazz

Fagseksjonen for improvisert musikk/jazz og folkemusikk ved Morten Halle har levert et

forslag om at karakteruttrykket for hovedinstrument på KAUTIJ og KAMP-jazz blir endret fra

gradert karakter til bestått/ikke bestått. Dette forslaget har vært sendt til programutvalgene

for jazz og folkemusikkstudier og musikkpedagogikkstudier for tilbakemelding.

Det opprinnelige forslaget fra seksjonen begrunnes blant annet i følgende

1. Det nasjonale prøveprosjektet med gjennomgående ekstern internasjonal sensor som ble gjennomført for en del år siden avslørte at karakterene ikke fungerer som noen målestokk i nasjonal sammenheng, en kan ikke se at en karakter betyr det samme på de ulike institusjonene. Som sådan vil en karakter ofte fungere villedende for eksempel i en ansettelsessak der kandidater fra ulike institusjoner søker.

2. Sjangermessig er uttrykket studentene jobber med så variert og personlig at det i praksis er svært vanskelig å sammenligne og gi karakter etter en skala.

3. Fokuset på tall/bokstav kan bli så stort at det er vanskelig å få en god tilbakemeldingssamtale med studentene.

Historikk

I 2009 hadde vi en bred diskusjon på Musikkhøgskolen om karakteruttrykk på

hovedinstrument. Det var stort engasjement rundt temaet og ulike meninger.

Høringsuttalelsene fra fagseksjoner og programutvalg viste at det totalt sett på NMH var

tilnærmet like mange som ønsket å gå over til bestått/ikke bestått og som ønsket å beholde

gradert karakter. Studiesjefens første forslag til vedtak besto i at kandidatstudiet i utøving –

klassisk og kandidatstudiet i kirkemusikk skulle beholde gradert karakter på hovedemnet,

mens de øvrige kandidatstudiene skulle gå over til bestått/ikke bestått. Studieutvalget var ikke

enig i dette og konkluderte med at det ville være gunstig om det var lik praksis for hovedemnet

på alle kandidatstudiene. I første behandling av saken vedtok studieutvalget at hovedemnet på

alle kandidatstudiene skulle vurderes med bestått/ikke bestått. Av ulike årsaker ble vedtaket

satt til side og det ble gjort en ny vurdering av saken. Også i andre behandling av saken

konkluderte studieutvalget med at de ønsket felles praksis for alle hovedemner p å

bachelornivå, men vedtaket den gangen ble at alle skulle ha gradert karakter. Alle utøvende

mastergradsstudier gikk over til bestått/ikke bestått.

Fagrådet for improvisert musikk/jazz var også da tydelige på at de ønsket å gå over til

bestått/ikke bestått, også dersom andre studieretninger ville beholde gradert karakter.

2

Innenfor jazzmiljøet har det hvert år i sammenheng med hovedinstrumenteksamenene vært

diskusjoner om hvor vidt den graderte karakterskalaen er hensiktsmessig. Etter en grundigere

diskusjon, leverte fagrådet høsten 2014 et formelt forslag om å endre karakteruttrykk. Denne

ble så lagt på vent, fordi man ønsket å få et innspill fra folkemusikkmiljøet før man gikk videre

med saken. Fagrådet for folkemusikk er mer positive til å beholde graderte karakterer og

fagrådet for improvisert musikk/jazz ønsker å endre karakteruttrykk uavhengig av om andre

studieprogrammer og studieretninger ønsker å beholde graderte karakterer eller ikke.

Forslaget gjelder for hovedinstrumenteksamener på 1. og 2. avdeling på kandidatstudiet i

utøving – improvisert musikk/jazz og for kandidatstudiet i musikkpedagogikk for

jazz/pop/rock-studenter (MPHO12 og MPHO22). Både på kandidatstudiet i musikkpedagogikk

og utøving er det ulike emnekoder for ulike sjangre, så det er teknisk sett ikke et problem å ha

ulik karakterskala på jazz/pop/rock og på klassisk og folkemusikk.

Det kan i denne sammenhengen også være relevant å diskutere om man ønsker å beholde

gradert karakter på hovedinstrument på klassisk og folkemusikk på kandidatstudiet i

musikkpedagogikk. Da denne diskusjonen ble tatt i 2009, ble det argumentert for at det var

viktig å ha samme karakteruttrykk på hovedinstrument på utøverstudiene, som på

musikkpedagogikkstudiet. Dette ble blant annet begrunnet i at ulikt karakt eruttrykk på utøving

og musikkpedagogikk kunne styrke en opplevelse av statusforskjell mellom de to

studieprogrammene.

Praktiske følger av en eventuell overgang til bestått/ikke bestått

Det er to tekniske følger av en overgang til bestått/ikke bestått, som man også bør være

oppmerksom på når dette diskuteres:

Selv om man endrer karakteruttrykk på hovedinstrument, så vil studentene, ut fra gjeldende

studieplan, likevel få gradert karakter i flere støtteemner. Karakterutskriften og vitnemålet vil

romme alle emner, både emnene som er vurdert med gradert karakter og emnene som er

vurdert med bestått/ikke bestått. Dersom man tar bort den graderte karakteren fra

hovedemnene, vil vitnemålet likevel vise graderte karakterer i enkelte støtteemner. I en

jobbsøknadssituasjon kan dette føre til at vitnemålet gir et noe skeivt førsteinntrykk av

kandidatens faglige nivå, når de kun har graderte karakterer i enkelte emner.

Studentene på kandidatstudiet i utøving – improvisert musikk/jazz vil få gradert karakter i

musikkforståelse I og II. Studentene på kandidatstudiet i musikkpedagogikk vil få gradert

karakter i musikkforståelse I og II, gehørtrening II, satslære I og II, pedagogikk og fagdidaktikk.

Dersom de senere skulle ønske å søke et studium eller stipend der de blir vurdert på bakgrunn

av karaktergjennomsnitt, vil beståttkarakterene antakeligvis bli omregnet til en C. Vi har ikke

full oversikt over omregningsreglene på alle læresteder, men ut fra det vi kjenner til, ser det ut

til at det er vanlig å regne bestått om til karakteren C. Det er imidlertid usikkert om dette

egentlig er en problemstilling som vil gjelde mer enn noen ytterst få studenter.

Bruk av bestått/ikke bestått

Universitets- og høyskolerådet har gjennom det siste året hatt en arbeidsgruppe som har

utarbeidet forslag til retningslinjer for bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått. Disse

retningslinjene er nå ute på høring. Arbeidsgruppen har ikke ønsket å utforme nasjonale

retningslinjer for valg av karakterskala, men det skrives i utkastet at skal aen bestått/ikke

bestått blant annet kan brukes: «Innenfor utdanninger der det legges vekt på helhetlig

vurdering av kunnskap, ferdigheter og kompetanse og der fingraderte karakterer har liten

mening.»

3

Det er lett å argumentere for at hovedinstrumentemnene innen improvisert musikk/jazz er

emner av en slik karakter der den fingraderte karakteren gir liten mening. Dette er

hovedinstrumentemner der vi ønsker å stimulere studenten til et friere uttrykk og der vi

ønsker å unngå at studentene gjør «strategiske valg» for å øke sjansene for en bedre karakter.

Ved kunstutdanningene er bestått/ikke bestått den vanligste karakterskalaen. En begrunnelse

for dette kan også være at studentene skal stimuleres til å gjøre frie, kunstneriske valg og

gjerne også utfordre det bestående uten at det blir fokus på hvilken karakter dette da vil lede

til.

Tilbakemeldinger fra programutvalgene

Programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier:

Stiller seg bak fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk sitt forslag om at

graderte karakterer på hovedinstrument bør fases ut. Hovedårsaken til dette er erfaringen

av at karakterer i liten grad beskriver kvaliteten på studentens prestasjoner, og således

ofte er misvisende. Utvalget viser ellers til begrunnelsen fra fagseksjon for improvisert

musikk/jazz og folkemusikk, ved Morten Halle som referert på side 1.

På bakgrunn av dette anbefaler programutvalget for improvisert musikk/jazz og folkemusikk

at karakteruttrykket for hovedinstrument på kandidatstudiene i utøving - improvisert

musikk/jazz bør endres fra gradert karakter til bestått/ikke bestått. Programutvalget ønsker

ikke å endre karakteruttrykket for kandidatstudiet i utøving – folkemusikk.

Programutvalget for musikkpedagogikkstudier er noe mer usikre. De melder tilbake:

Programutvalg for musikkpedagogiske studier har behandlet saken om karakteruttrykk på

hovedinstrument for jazzstudenter. Vi er i utgangspunktet positive til endring av

karakteruttrykk, men ønsker at dette utredes videre før vi kan trekke en konklusjon. PUMP

ser det i utgangspunktet som hensiktsmessig at praksisen er lik for alle studenter. Derfor

ønsker vi at dette vurderes også for de klassiske studentene, herunder om forskjellene

mellom jazz- og klassiske studenter er så store at ulik praksis er nødvendig. Det kunne også

være interessant å vite noe om karakteruttrykkene på tilsvarende fagområder ved andre

institusjoner for høyere musikkutdanning, og ikke minst viktig å la studentene bli hørt i

saken.

PUMP er således delvis på linje med studieutvalgets vedtak fra 2009, der det ble argumentert

for en likhet på tvers av ulike studieprogrammer.

Praksis på andre høyere musikkutdanninger

Dersom vi ser til de øvrige utøvende musikkutdanningsinstitusjonene i Norge kan vi se at det

er noe ulik praksis:

Institusjon Jazz/rytmisk Klassisk

Universitetet i Agder Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått

NTNU Bestått/ikke bestått A-F

Griegakademiet, UiBergen A-F A-F

Universitetet i Stavanger Bestått/ikke bestått A-F

Universitetet i Tromsø Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått

4

Ut fra denne oversikten, ser vi at det kun er Griegakademiet i Bergen, som sammen med

Musikkhøgskolen opererer med graderte karakterer på hovedinstrument jazz. Både NTNU og

Universitetet i Stavanger har valgt å ha ulikt karakteruttrykk på jazz og klassisk, mens Agder og

Tromsø har bestått/ikke bestått for alle sjangre.

Dette kan brukes som et argument i begge retninger i denne saken. På den ene siden, betyr det

at det er få andre uteksaminerte jazzstudenter som har fått karakterer i h ovedinstrument. Det

vil dermed i liten grad bli aktuelt å sette karakterer opp mot hverandre på tvers av

institusjoner i nasjonal målestokk. Samtidig ser man at flere institusjoner har vurdert at det er

forskjell på vurdering av kandidater innenfor jazz og klassisk.

Lik praksis innad i kandidatstudiet i musikkpedagogikk?

Dersom studieutvalget nå ønsker å vedta at karakteruttrykket på hovedinstrument skal endres

for jazzstudenter på KAUT-IJ og KAMP, så vil det innebære at det blir ulikt karakteruttrykk på

hovedinstrument innad i kandidatstudiet i musikkpedagogikk. Teknisk sett er det mulig,

ettersom det er ulik emnekode for hovedinstrument for de ulike sjangrene.

Da karaktersaken ble drøftet i 2009 var også et argument som ble brukt, at ulikt

karakteruttrykk innenfor samme sjanger på utøving og musikkpedagogikk kan bidra til å

styrke en opplevelse av ulik status mellom studieprogrammene. Dette kan være et argument

for at en endring på jazz ikke nødvendigvis bør bety at man bør endre karakteruttrykk for

studentene med klassiske instrumenter på kandidatstudiet i musikkpedagogikk.

Det er kanskje musikkpedagogikkstudentene som i størst grad vil komme til å søke på jobber

der det er naturlig å legge ved vitnemål og det er uvisst i hvilken grad det vil skape ulemper for

dem å kun ha graderte karakterer i støtteemner og pedagogiske emner.

Oppsummering

Det er et stort engasjement i jazzmiljøet for å få vedtatt denne endringen. På grunn av

kapasitetsproblemer har saken blitt liggende ubehandlet i et drøyt år.

Som skissert i notatet, ser vi flere grunner både for og imot i denne saken.

Det kan være grunner til å beholde en lik praksis for karakteruttrykk på hovedinstrument på

tvers av studieprogram. Samtidig kan man argumentere for at hovedinstrumentemnet innen for

improvisert musikk/jazz er av en noe annen karakter med mindre håndverksfokus og et større

fokus på eksperimentering og et friere uttrykk. Dette kan være med på å gjøre den graderte

karakterskalaen mindre relevant for denne sjangeren.

På den annen side kan det være uheldig for studentene at de får et vitnemål med bestått som

karakteruttrykk på hovedemnene, mens de får graderte karakterer på mindre viktige

støtteemner. I de sammenhengene der kandidatene skal legge ved vitnemålet ved

jobbsøknader og lignende vil dermed karakterene i støtteemnene være med på å forme et

førsteinntrykk av kandidatene. Dette gjelder både for utøverstudenter og for

musikkpedagogikkstudenter, men det er kanskje grunn til å tro at

musikkpedagogikkstudentene oftere vil være i situasjoner der de skal legge ved vitnemålet for

jobbsøknader.

På tross av de usikkerhetsmomentene vi ser, velger vi likevel å anbefale at forslaget blir

innfridd og at karakteruttrykk for hovedinstrument endres for jazzstudenter på bachelornivå.

Innføring av en eventuell endring av karakteruttrykk

Dersom dette vedtas, må vi også drøfte når endringen bør bli gjeldende fra. Det er flere aktuelle

alternativer:

5

1. Endringen blir gjeldende fra og med startkull 2015.

2. Endringen innføres for studenter som startet på hhv 1. og 2. avdeling høsten 2015. Det

vil innebære at ny ordning gjelder alle studenter fra og med eksamensperioden våren

2017.

3. Endringen innføres for studenter som starter på hhv. 1. og 2. avdeling høsten 2016.

Dette vil innebære at ny ordning gjelder alle studenter fra og med eksamensperioden

våren 2018.

Dersom vi går for alternativ 1 vil endringen først være fullt innført våren 2019.

Dersom endringen innføres for alle fra våren 2017, betyr det i praksis at endringen får

tilbakevirkende kraft. Hovedinstrumentemnet er et emne som går over to år. Det betyr at årets

første og tredjeårsstudenter allerede har påbegynt emnet med en emnebeskrivelse som sier at

det vil bli graderte karakterer til eksamen. Det vil også innebære at studenter som har fått

gradert karakter på sin 1. avdelingseksamen får bestått/ikke bestått på sin 2.

avdelingseksamen.

Dersom vi går for alternativ 3 vil konsekvensene bli nokså like som ved alternativ 2, med

unntak av at endringen da ikke vil få tilbakevirkende kraft.

Selv om hovedinstrumentemnene går over to år, så anser vi at det er en akseptabel

varslingsfrist å varsle en endring for neste års eksamensperiode nå. Vi mener derfor det er

mulig å anbefale alternativ 2.

Forslag til vedtak:

Studieutvalget endrer karakteruttrykk i hovedinstrument for kandidatstudiet i utøving –

improvisert musikk/jazz og for jazzstudenter på kandidatstudiet i musikkpedagogikk fra

bokstavkarakterer A-F til bestått/ikke bestått.

Endringen blir gjeldende fra og med eksamensperioden våren 2017.

Kjetil Solvik

studie- og FoU-sjef


seniorrådgiver

SAKSFRAMLEGG





Saksnr.: 13/16

Arkivref.: 16/00246-1

Evaluering av strykerpiloten

Studieutvalget vedtok i 2014 at det skulle igangsettes et pilotprosjekt for strykere på

utøverstudiet i startkull 2014 og 2015. Formålet med pilotprosjektet var å frigjøre mer tid til

øving for studentene, og det særlig i første avdeling. Dette ble gjort s om en forsøksordning som

skal evalueres før man vurderer om det skal bli en fast ordning.

Det er nå gjennomført en evaluering i form av intervjuer med sju lærere og to studenter. Vi har

ikke lyktes i å få intervjuer med studenter som faktisk er del av forsøksordningen. De har blitt

invitert til å møte til intervju og er gitt tre ulike tidspunkt, men ingen har møtt. To

strykerstudenter fra tredje studieår har blitt intervjuet og har beskrevet sine opplevelser av

studiet og av sin studieplan. Rapport fra evalueringen er vedlagt.

Det er vanskelig å trekke noen klare konklusjoner ut fra evalueringen. Svarene fra lærerne

spriker noe og det eneste det er virkelig enighet om, er hvor mye studentene bør øve. Det er

også enighet om at studentene må jobbe mer enn en ordinær arbeidsuke dersom de skal lykkes

som musikere.

Ingen av studentene som er intervjuet hadde hørt om pilotprosjektet. De sier begge at de

opplever at de er blitt mer selvstendige i løpet av studietiden og at de føler seg bedre rustet til

å strukturere øvetiden som tredjeårsstudenter enn de gjorde da de gikk i første studieår. De er

glad for å ha gjort ferdig de obligatoriske emnene i første avdeling, men sier også klart at de

ikke vet hvordan det ville ha vært å følge den alternative studieplanen for strykerpiloten.

Studentene som følger strykerpiloten vil i sitt tredje studieår ha tre emner som for de øvrige

studentene ligger i første avdeling. Dette gjelder: Improvisasjon, Digital kompetanse og

Ensembleledelse. Vi ser at det er vanskelig for studenter og lærere å gjøre en god vurdering av

om dette bør bli en varig ordning, før vi har hatt studenter som har erfart det tredje studieåret

med disse obligatoriske emnene. Det er også vanskelig å si noe om studentenes muligheter for

mer øving før vi har hatt studenter som har gått gjennom hele studieløpet etter den alternative

studieplanen.

Vi vil derfor foreslå at pilotprosjektet videreføres for to nye år, og at vi gjennomfører en

undersøkelse blant alle strykerstudenter i år der vi kartlegger deres tids bruk på øving og andre

studieaktiviteter. En slik undersøkelse bør gjentas i 2017 og 2018, slik at vi kan følge med på

utviklingen og se om studentene som følger strykerpiloten bruker mer tid på øving.

2

Forslag til vedtak:

Pilotprosjektet for strykere på utøverstudiet videreføres for to nye år; startkull 2016 og 2017. Det

gjennomføres en årlig tidsbruksundersøkelse blant strykerne i disse årene. Ordningen evalueres

på ny vinteren 2017/2018 med sikte på å vurdere om dette skal bli en varig ordning.

Kjetil Solvik

studie- og FoU-sjef


seniorrådgiver

Vedlegg:

Rapport fra evaluering av strykerpiloten

Emnetabeller

NOTAT


Til

Studieutvalget

Sted: Oslo

Dato: 26.02.2016

Fra

Studiesjefen

Arkivref: 16/00246-2

Rapport fra evaluering av strykerpiloten

Studieutvalget vedtok i 2014 at det skulle igangsettes et pilotprosjekt for strykere på

utøverstudiet i startkull 2014 og 2015.. Dette ble gjort som en forsøksordning som skal

evalueres før man vurderer om det skal bli en fast ordning. Forsøket er blitt omtalt som

strykerpiloten.

Formålet med strykerpiloten var at studentene skulle få mer tid til egenøving fra første

studieår og at hovedinstrumentemnet skal ha flere studiepoeng gjennom hele studiet slik at det

generelt blir mer tid til øving. For å oppnå dette ble 3 mindre emner flyttet fra 1. avdeling til 3.

studieår. Dette gjelder emnene: Improvisasjon, Digital kompetanse og Ensembleledelse. I

tillegg er antall studiepoeng avsatt til valgemner redusert fra 55 til 20.

Strykerpiloten ble innført på bakgrunn av et initiativ fra noen av strykerlærerene. Det

opprinnelige forslaget fra initiativtakerne var mer radikalt enn det som ble vedtatt. De ønsket å

gjøre flere emner valgfrie og frigjøre mer tid i de to første studieårene. Begrunnelsen bak

initiativet var at studentene har behov for mer tid til øving i starten og at det er viktig for

studentene å ha god tid for å kunne etablere gode øverutiner fra første studieår.

Strykerpiloten innebærer også at det blir gitt 10 minutter ekstra undervisning hos

hovedinstrumentlærer per student. Denne ekstraressursen følger studenten, men er i

utgangspunktet tenkt som en grupperessurs.

Om evalueringen

Evalueringen ble gjennomført som intervjuer med lærere og studenter. Sju lærere er intervjuet

enkeltvis. De sju ble valgt ut på bakgrunn av hvor mange studenter de har hatt som er involvert

i strykerpiloten. Det ble utarbeidet en intervjuguide som ble brukt under alle lærerintervjuene.

Alle strykerstudenter i 2. studieår ble invitert til å møte på intervju. Det ble sendt ut to

invitasjoner med invitasjon til å møte på ett av tre ulike tidspunkt. I invitasjonen ble det

forklart kort hva strykerpiloten gikk ut på og studentene ble oppfordret til å møte selv om de

ikke nødvendigvis kjente så godt til studieplanen. Det ble presisert i eposten at hovedformålet

var å få vite noe om hvordan de selv har opplevd studiehverdagen på NMH. Ingen av de 15

studentene møtte til noen av de foreslåtte tidspunktene.

Et utvalg strykerstudenter i 2. avdeling ble også invitert til å komme til intervju, slik at vi skulle

ha en referansegruppe. Her møtte to studenter.

Evalueringen – intervjuer med lærere

Presentasjonen av momenter fra intervjuene er her sortert under hvert enkelt spørsmål fra

intervjuguiden. Det er satt inn avstand mellom hver enkelt lærers uttalelser. Rekkefølgen på

svarene fra lærerne er ikke konsekvent.

2 av 7

Hvordan disponerer du de ekstra 10 minuttene per student?

Har av og til morgenklassetime med felles oppvarming og teknikk – ca hver 6. uke. Det er

positiv respons på dette. Tidspunkt er kl 08.00. Ressursene er delt på alle. Studentene har

uansett fått mer undervisning hver uke med hovedlærer, og ofte også med assistenten. Vanlige

klassetimer kommer i tillegg ca en gang i måneden. En gang i måneden er ofte no k. De må ha

stoff klart til å spille.

Disse er nå brukt til å dekke opp undervisning som tidligere har vært gratis -jobbing. Har to

ukentlige klassetimer. Den ene klassetimen er primært for 1.klasse. De har oppmøteplikt, mens

de andre er velkommen om de ønsker. Den andre klassetimen er for alle. Organiseringa

kommer an på studentmassen. Det er ikke hvert år det er naturlig med egen 1. klassetime.

Har brukt ekstra tid på apper og digital kompetanse. Spill med orkester. Har lange klassetimer

for alle studentene, 2 timer hver uke. Inkluderer også TUP-studentene i klassetimene dersom

de får fri fra skolen. Ped studenter har ikke alltid mulighet til å delta pga andre timer.

Bruker så mye tid man trenger å bruke. Studenten får lengre time + eventuelt klassetime kan

også regnes inn i dette. I 1. klasse kreves det ofte mye omlegging og dermed kreves også mer

tid med lærer og mer tid alene. Klassetime hver uke enten med hovedlærer eller med assistent.

Bruker klassetimer til både teknikk og felles forum.

Klassetimer, klassekonserter, gjester utenfra. Tilbudet har gått til hele klassen.

Ukentlige klassetimer med assistent. Klassetimene varer 1-2 timer og inneholder

orkesterutdrag og interpretasjon. Viktige for å holde læringstrykket oppe.

Hvordan ser du på den nåværende ordningen der emnene fordeles mer jevnt

utover studiet? Dette vil medføre mindre valgfrihet/valgemner i 2. avdeling.

Det er et skritt i riktig retning. Hensikten er ikke å koble ut teori, men å frigjøre tid til mer

instrument i 1. avdeling. For mange studenter er det veldig viktig å jobbe med instrumentet i 1.

avdeling. De trenger mer tid og konsentrasjon i starten. Emner av orienterende karakter kan

flyttes til 2. avdeling, evt gjøres om til valgemner. Grunnlegende emner som satslære og

hørelære bør ligge i 1. avdeling. Grunnleggende ferdigheter bør prioriteres. Aller helst skulle

flere av de små emnene vært gjort om til valgemner og på den måten veie opp for valgfr iheten.

Studentenes forutsetninger har mye å si for hvor mye de faktisk kan øve de første årene.

Dersom de ikke er vant til å øve vet de ikke hva de skal gjøre. Har ingen følelse av at studentene

øver mer selv om de har bedre tid. Ferske studenter vet ikke hva de skal fylle tiden med –

uansett hvor mye tid de får. Ikke stor forskjell på fiolin og bratsj. Dersom de kommer fra

Barratt Due eller andre talentutviklingsprogram så har de større kapasitet og er vant til en

annen øveintensitet.

Har tro på fordelingen som er nå. Mange må legge om og trenger tid til dette. Dette er aller

viktigst hos de som ikke har et godt grunnlag. Man burde stille mer krav til studentene – f.eks

felles oppvarming, pliktig oppmøte halvårstester etc. Dette vil kreve oppfølging fra lærerne.

Uten dette vil det ikke ha noen effekt å frigjøre tid.

Viktig med mer instrument i 1. klasse. Stryk krever flere timer enn andre instrumenter fordi

det er fysisk mulig.

Mener det er en god ide, men kan ikke si noe om hva som kommer ut av det med så få elever.

Alle flyttingene av emner syns jeg er fornuftig. Ideelt sett skulle jeg ønske at studentene var på

et høyere instrumental nivå når de begynte. Instrumentalt fokus burde ligge litt tidligere. I

realiteten har man mange som kommer inn på 1 året som har mye talent, men har mange

3 av 7

grunnleggende behov instrumentalt sett, hvis de blir umiddelbart druknet med mange andre

ting går man litt feil vei når de ikke har et godt instrumentalt utgangspunkt. Å begynne i den

enden (mange teoretiske emner) er feil. Det er bedre med instrumentalt grunnlag for så å

kunne frigjøre seg til andre emner som improvisasjon og digital kompetanse senere i studiet.

Det er viktig for studentene å ha pusterom for å få øvd godt.

Det er gunstig å forskyve improvisasjon slik at de er modnere når de får det. Ideelt sett skulle

de hatt stilrettet improvisasjon. Elever fra Barratt Due (Unge talenter) kan øve når de kommer

inn som studenter. De andre trenger mye tid på å lære å øve. Det krever konsentrasjon og

overskudd.

Opplever du at studentene føler at de har mer tid til øving?

Det er veldig individuelt og vanskelig å vite fordi studentene er ulike. Syns det har vært mindre

klaging på lite tid. Frustrasjon tidligere gikk ofte på når emnene var lagt og at morgenen nå i

større grad er fri til å kunne legge inn en god morgenøkt før undervisningen starter. Inntrykk

på at dette er at det er blitt bedre og at det er færre blokkerte dager. Det er vanskelig å si om

det handler om organisering av planen eller faktisk tidsbruk.

Vanskelig å si. Det har ikke vært noe tema i år, men heller ikke mye tema tidligere år. Har ikke

observert noen endring. Det kunne like gjerne vært som før.

Ingen klaging fra den ene studenten dette gjelder. Fornøyd, men er en pliktoppfyllende student.

Ja, spesielt første året. Dette året har han hatt problemer med armene. Det er bra for

studentene å få mer tid til å strukturere seg selv.

Setter alltid opp en øvetimeplan sammen med studentene. Dette er enklere å få til nå. Det er

spesielt viktig å få god og effektiv øvetid på morgenen.

Det er store individuelle forskjeller mellom studentene, men tror de fleste kunne ha nytte av

undervisning tidlig på dagen for å komme seg opp.

Hvordan utnytter de denne tiden?

Noen øver alt de kan og noen vil ikke gjøre noen ting, men de som føler at de har mange andre

krav og strammere tidsplan vil kunne få mer fokusert øving. Det letter presset.

Er enklere å strukturere seg selv.

Det er bedre å ha teorifag om morgenen, hvis de må så kommer de seg opp. Ellers kommer de

seg ofte ikke på skolen.

Øver de i gjennomsnitt mer enn tidligere studenter har gjort i 1. avdeling?

Det er så få studenter at det er vanskelig å sammenligne.

Nei, opplever ikke det.

Kan ikke si noe om det grunnet få studenter.

Studentene er likevel travle og syns de har mye, men opplever at de er mer fokusert.

Hva ser du på som det viktigste utbyttet studentene skal få av et

kandidatstudium her på NMH?

De må kunne uttrykke seg på instrumentet sitt og ha en forståelse for hva de holder på med.

Grunnleggende følelse av de harmoniske spenningene i musikken som skaper hele

harmonikken, hva er rytmikk – helhetsformer. Formfølelsen må være innlemmet i spillet. De

4 av 7

trenger grunnleggende ferdigheter – ikke for mye spesialisering. Det kan de gjøre senere.

Hovedvekt på grunnelementene.

Bør ha mer dannelse, modning. Evne til å arbeide selvstendig videre. Modne studenter har godt

av mer valgfrihet.

Tidligere skulle alle ut i orkester, hvis ikke blir de lærere uten kompetanse. Har inntrykk av at

kulturskoler ikke vil ha ped.studenter. Siden svært få får jobb i orkester blir mange lærere, og

det bør være obligatorisk med innføring i ped i 4. år. Studentene nå gjør veldi g mye ulike ting,

vi utdanner ikke lenger orkestermusikere. Barratt Due plukker ut alle stjernene, den delen er

dekket (solister). Vi bør ikke konkurrere med BD om talentene. Dersom man prøver å spisse

for mye på utdanningen mot orkester vil vi bomme på arbeidsmarkedet. For en gjennomsnittlig

student er det ikke positivt å ta vekk mange emner fordi da sitter de som ikke får jobb i

orkester igjen med veldig lite.

Blitt en bedre stryker, musiker. Alt man tar til seg av kunnskap og erfaringer er av verdi. Det er

ofte for mye som er av verdi og man må velge. Viktig å sette inn støtet tidlig.

De bør være på et nivå der de kan få seg en orkesterjobb. Men det er mye andre ting som også

er viktig. De må også få bruke årene til å utvikle personlige prosjekter, utvikle egen identitet.

Klassen har en personlighet, mange individualister. Det er viktig, og dette får vi til rimelig godt

på bass her ved NMH.

Det er avhengig av hvor de vil. Det viktigste er at de skal være der de ønsker selv å være. Noen

vil på masterstudiet og da syns jeg de skal være klare for det, noen vil jobbe og da må de være

mest skikket for det. De fleste regner med å spille i orkester, litt kammermusikk og undervise

litt. Noen få er veldig klare og de får som regel dette til. Jeg tror det meste pos itive utløses

gjennom et godt instrumentalfundament. Det er viktig at de inspireres til å finne sine egne

veier og jeg som instrumentallærer må prøve å få det mest mulig på plass.

Det er et mål at alle skal kunne kvalifisere for master og at noen ytterst få skal få jobb. Nesten

alle tar master et eller annet sted.

Orkesterdrøm? Med ny digital, sosial media verden er det blitt nye kanaler for å gjøre ting.

Valgmulighetene og kreativiteten gjør orkesterdrømmen litt vanskelig for noen. Det er blitt

mye vanskeligere å få orkesterjobb. Det kommer ut folk som er dyktige som ikke får

orkesterjobb, og da må de finne på nye ting. Hvis de er kvalifisert nok er de flinke til å finne

andre ting å drive med. Er det de som lykkes som sitter i orkester? Noen ganger men ik ke alltid.

Det er flere studenter nå som ser for seg andre ting enn orkester.

Hva tenker du om orkesterfagets plass i studiet?

Riktig med denne organiseringen, bør ikke være mer. Har blitt bedre ved at man ikke bruker

dirigentstudenter så mye i undervisningen. Mye kammermusikk er viktigere enn mye orkester.

Det ligger omtrent der det bør ligge på omfang.

Viktig, men avhengig av gode dirigenter. De prøvene jeg har vært inne og hørt på har vist at det

er dårlig forberedelse blant studentene. Kanskje man må gjøre instrumentallærerne ansvarlig

for at de er forberedt?

Det har til tider vært for mye orkester for strykerne. Har inntrykk av at det fungerer bedre nå.

Det har blitt mye bedre den siste tiden. Bedre resultat. Viktig fag. Repertoar, dirigent, struktu r,

gruppeprøver har blitt bedre og mer gjennomtenkt. Kunne vært mer gruppeprøver. Antall

prosjekt er nok.

5 av 7

Orkesteret er i ferd med å bli mye bedre.

Hvordan ser du for deg studentenes arbeidshverdag 2 år etter endt studium, og

20 år etter endt studium?

Situasjonen endrer seg hele tiden, det blir vanskeligere og vanskeligere. De møter en

konkurranse som blir tøffere og tøffere. Faste jobber, orkester evt distriktsjobber. Frilansere

trengs. Skape jobber som ikke finnes. Må bane vei for klassisk musikk på nye områder. Minske

gapet mellom publikum og musiker, presentasjon på en riktig måte.

50-60 % havner kanskje i et orkester. 20-30 % havner som lærere, kulturskoler og skoler +

frilans. Resten kommer kanskje til å gjøre noe annet. Ansvar her på skolen for å fremme en

selvstendig refleksjon om hva de vil med livet allerede i kandidatstudiet.

Mange blir lærere, og det bør være obligatorisk med innføring i ped i 4. år. Studentene nå gjør

veldig mye ulike ting, vi utdanner ikke lenger orkestermusikere.

Utøvende musikere. Og undervise. Ulike arbeidsoppgaver som musiker. Orkester,

kammermusikk, solister. Ønske om flere deltidsstillinger i orkestre.

Orkester er en aktuell arbeidsplass, men også kammermusikk, jazz/ band, improvisatorisk,

mye ulikt. Egne prosjekter. Har ofte flere ben å stå på i forhold til at de har en bredere

bakgrunn (band etc). Ganske mange kommer fra el-bass. En del kommer også til å undervise.

Orkester, kammermusikk, masterstudie og andre kanaler

Orkester, kammermusikk, frilans, undervisning, positiv fremtidstro.

Hvor mange timer i uka bør det forventes at studentene arbeider med studiet?

Øving? Hovedinstrumentaktiviteter?

Jeg er gammeldags i at hvis man vil bli kunstner så er det en heldags ting. Noen ganger må man

ta seg litt fri, men jeg vil forvente mye mer enn om man går tilsvarende arbeidsdager. Hvis man

vil bli god på et instrument og leve av det så er det hele dagen. Jeg vil forvente mer enn en

arbeidsuke. De bør minimum egenøve tre til fire timer jevnlig hver dag, 6 dager i uken. Mer i

perioder. Jeg forstår dårlig oppmøte på andres konserter, det tar mye tid og det er så mye som

skjer. Jeg skjønner at det er vanskelig å rase frem og tilbake, det er mesterklasser, konserter

med filharmonien, kork.

Øving: 3-4 timer pr dag 6-7 dager i uka. Samspill/kammermusikk/orkester: 6 timer pr uke. Kan

og bør forvente mer enn en vanlig arbeidsuke.

5 timer effektivt – 6 dager i uka.

Det er viktig med en balanse i alle andre emner.

Tidlig øving fungerer ikke så veldig bra for alle. Morgen er ikke typisk øvetid, natt fungerer

bedre for mange. Ikke typisk for unge mennesker å stå opp tidlig for å øve. Dumt med mange

emner som kommer innimellom, samle undervisningen på dagen slik at ikke for mye tid går

med til øveromkø etc.

3-6 timer pr dag, 7 dager i uka – øving (35 timer – for middels studenter). Bør forlange mer enn

40 timer arbeidsuke – mer enn en gjennomsnittlig student.

Øving ca 30 timer i uka – inkludert små pauser (5 minutter). Totalt med studiene 50 timer.

6 av 7

4 timer om dagen effektiv spilletid, stoppeklokke. Ikke under 20 timer pr uke. Alle andre

aktiviteter må regnes litt i forhold til innsats. Unner studentene også å bli fe rdig for dagen og

kunne gå ut med venner av og til, men de må jobbe mer enn en vanlig arbeidstaker.

Man må kunne forvente mer innsats enn en vanlig arbeidsuke. En del av dette er også å gå på

konserter.

Øving ca 30 timer i uka – inkludert små pauser (5 minutter). Totalt med studiene 50 timer.

35 timer øving per uke. Trenger å jobbe mye mer enn normalarbeidsuke.

Evalueringen – studentintervju – to tredjeårsstudenter

I ettertid er det godt å være ferdig med de obligatoriske fagene i 1. avdeling slik at det er mulig

å ta på skylappene og konsentrere seg mer om seg selv og eget spill.

Begge snakker om øving som en kontinuerlig utviklingsprosess. Modningen og evnen til å

benytte tiden godt kommer etter hvert. Det var kanskje nyttig å ha en litt mer presset

tidssituasjon i første år for å bli nødt til å disiplinere øvetiden. Begge sier de er blitt mye mer

strukturerte i løpet av studietiden og bedre i stand til å jobbe selvstendig.

En er usikker på om han ville klart å fokusere nok i førsteklasse med bedre tid . Den gangen var

alt nytt og han hadde akkurat flyttet hjemmefra. Han tror kanskje det var annerledes for

Barratt Due-elever som var vant til et annet øveregime fra tidligere. Kanskje de ville kunne

benyttet tiden bedre. Man må lære å øve først. Det lærer man i hovedsak fra medstudenter. Det

ville vært fint å få mer undervisning i øving og kanskje hatt klassetimer der man snakket bare

om øveteknikker. Han opplever 3. studieår som et roligere år med gode muligheter for å jobbe

selv og er skeptisk til tanken på om han skulle hatt obligatoriske emner også dette studieåret.

Han kunne gjerne tenkt seg å ha litt færre studiepoeng til valgemner i 4. år for å få muligheten

til å konsentrere seg enda mer om å utvikle seg på instrumentet og musikalsk. Det er også

nyttig å få muligheten til ei øveøkt før første undervisningstime slik at man får varmet opp før

man begynner å tenke på andre ting.

Den andre studenten opplever at de ekstra emnene i 1. avdeling har gjort ham modnere. I den

grad det ble for lite øving i 1.avd. opplever han at det heller sto og falt på han selv og hans evne

til å disponere tida. Han opplever at han er mye flinkere til å disponere tiden nå.

Øvekompetansen kan heller ikke sammenlignes med slik det var i 1. klasse.

Det aller viktigste er å få øvetid tidlig på dagen, for å komme godt i gang. Det kan være et

gunstig press for å strukturere øvingen at man vet at man kan bli kasta ut etter en time.

Noen strykere forsøker å få i gang et øveforum der man kan utveksle øveteknikker. Selv har

han opplevd at hovedinstrumentlærer tok han med til Harald Jørgensen og søkte hjelp i en

periode der han strevde med øvingen. Det var positivt.

Det er mulig å se både fordeler og ulemper med å ha de ulike emnene tidligere og senere.

Improvisasjon er et opplysende fag som ga input til øvingen. Man er kanskje mindre bundet i

førsteklasse, men også mindre musikalsk og instrumentalt utvikla. Ensembleledelse kan kreve

mye egenøving hvis klassen er ambisiøs. Det er nyttig uansett når det kommer, men man kan

kanskje tjene på modning før man har emnet? Digital kompetanse er noe man oppdager

behovet for naturlig når man er litt ute og jobber osv. Det er uansett et grunnleggende fag som

gir et godt grunnlag for å utforske videre selv.

7 av 7

Det kunne være interessant å tenke seg mer fleksibilitet i studieløpet slik at man kunne velge

mer selv når man ville ta de ulike emnene. Enkelte ville nok streve med fornuftig disponering,

mens andre kunne tjent på det. Det er viktig å appellere til studentenes egen interesse. Da går

læringen fort.

Han ønsker ikke å si noe om hvilken modell som ser «best» ut. Han har selv kun erfart den ene

og ser at det var gunstig for han og at det er godt å være ferdig med det obligatoriske. Samtidig

vet han ingenting om hvordan det ville være å gå etter den nye studiemodellen.

:

Emnekode Emnets navnStudiepoeng

Emnekode Emnets navnStudiepoeng

1. År 2. År 3. År 4. År 1. År 2. År 3. År 4. År

UTHO10 Hovedinstrument I 62,5 30 32,5 UTHO18 Hovedinstrument I 70 35 35

UTHO20 Hovedinstrument II 50 25 25 UTHO24 Hovedinstrument II 77,5 37,5 40

IMPRO10 Improvisasjon I 2,5 2,5 IMPRO10 Improvisasjon I 2,5 2,5

KAMMUS11 Kammermusikk I 7,5 2,5 5 KAMMUS11 Kammermusikk I 7,5 2,5 5

KAMMUS20 Kammermusikk II 10 5 5 KAMMUS20 Kammermusikk II 10 5 5

BRUKLA10 Bruksklaver I 2,5 2,5 BRUKLA10 Bruksklaver I 2,5 2,5

DIG10Digital kompetanse for musikere

2,5 2,5 GEHØR10 Gehørtrening I 5 5

ENSLED10 Ensembleledelse 2,5 2,5 GEHØR11 Gehørtrening II 5 5

GEHØR10 Gehørtrening I 5 5 SATS10 Satslære I 5 5

GEHØR11 Gehørtrening II 5 5 SATS11 Satslære II 5 5

SATS10 Satslære I 5 5 EXMUS10 Musikkforståelse I 10 10SATS11 Satslære II 5 5 EXMUS12 Musikkforståelse II 10 10

EXMUS10 Musikkforståelse I 10 10 ENSLED10 Ensembleledelse 2,5 2,5

EXMUS12 Musikkforståelse II 10 10 DIG10Digital kompetanse for musikere

2,5 2,5

PROF20Bransje, profesjon og identitet

5 5 PROF20Bransje, profesjon og identitet

5 5

VALG55 Valgemner 55 30 25 VALG20 Valgemner 20 10 1060 60 60 60 60 60 60 60Sum:

Stp pr.år

Ordinær studieplanUtøvende emner ‐ 132,5 sp.

Støtteemner ‐ 52,5 sp.

Valgemner ‐ 55 sp.

Sum:

Stp pr.år

StrykerpilotUtøvende emner ‐ 167,5 sp.

Støtteemner ‐ 52,5 sp.

Velgemner ‐ 20 sp.

SAKSFRAMLEGG





Saksnr.: 14/16

Arkivref.: 16/00247-1

Revisjon av praktisk-pedagogisk utdanning - arbeidsgruppe

I henhold til tiltaksplan for 2016 skal vi sette i gang en revisjon av studieplanen for PPU.

Kunnskapsdepartementet vedtok ny rammeplan for PPU i desember. Rammeplanen legger

nasjonale føringer for hvordan et PPU-studium skal bygges opp. Den angir føringer for praksis

og fastslår hva som skal være de overordnede læringsmålene. Den nye rammeplanen skal

iverksettes fra høsten 2017. Det innebærer at vi har frist til sommeren 2017 med å vedta en ny

studieplan.

Vi har ventet på den nye rammeplanen i flere år og har derfor utsatt å starte vårt

revisjonsarbeid i påvente av denne. I tillegg til PPU-studiet så baserer også de pedagogiske

emnene i kandidatstudiet i musikkpedagogikk seg på rammeplanen for PPU. Disse må derfor

revideres under ett.

Vi ser for oss en todelt prosess i denne saken. Først vil vi nedsette en arbeidsgruppe som får i

oppdrag å fastsette noen overordnede retningslinjer for våre lærerutdanninger. De skal blant

annet vurdere spørsmål som: Hvilke studenter ønsker vi å rekruttere inn i våre PPU-

utdanninger? Hva slags arbeidsmarked ser vi for oss at kandidatene skal være attraktive for?

Denne arbeidsgruppen bør ha ekstern representasjon med representanter fra videregående

skole, kulturskolen og grunnskolen.

Når de overordnede retningslinjene er fastlagt, ser vi for oss at det kan nedsettes en ny

arbeidsgruppe som får i oppdrag å utforme studieplanen.

Forslag til vedtak:

Studieutvalget gir studieutvalgets leder fullmakt til å oppnevne medlemmer til en arbeidsgruppe

som skal fastsette overordnede retningslinjer for PPU-utdannelsene på Norges musikkhøgskole.

Kjetil Solvik

studie- og FoU-sjef


seniorrådgiver

Click here to enter text.

studieutvalget - norwegian academy of music · bergenstest som forhåndskrav tre valgemner vil...

Documents