studieplan bibliotek- og informasjonsvitenskap 2012-13

1

Studieplan

Bachelorstudium i bibliotek- og

informasjonsvitenskap

Bachelor Programme in Library and Information

Science

Studieåret 2012/2013

180 studiepoeng

Fulltid

Godkjent Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag 16. april 2012

2

Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Innledning ...................................................................................................................................................................3 Målgruppe ..................................................................................................................................................................3 Opptakskrav ..............................................................................................................................................................3 Læringsutbytte ..........................................................................................................................................................3

Kunnskaper ...........................................................................................................................................................3 Generell kompetanse .........................................................................................................................................3

Innhold........................................................................................................................................................................3 Studiets oppbygning ................................................................................................................................................4 Organisering og arbeidsformer ............................................................................................................................5

Arbeidskrav ..........................................................................................................................................................5 Studieprogresjon .................................................................................................................................................5 Praksis ....................................................................................................................................................................5

Internasjonalisering ..................................................................................................................................................5 Vurdering og sensur ................................................................................................................................................5

Vurderingsuttrykk ...............................................................................................................................................6 Første studieår ..............................................................................................................................................................7

Introduksjon til dataverktøy ..................................................................................................................................7 Emnegruppe Bibliotek og samfunn ......................................................................................................................7

Emne Bibliotek og samfunn (15 studiepoeng) ..............................................................................................7 Emnegruppe Litteratur og bruker .................................................................................................................... 11

Emne Teksthistoriske linjer (15 studiepoeng) ........................................................................................... 11 Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning ..................................................................................... 12

Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 (15 studiepoeng) ...................................................... 16 Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 (15 studiepoeng) ...................................................... 19 Lesepensum ....................................................................................................................................................... 21

Andre studieår ........................................................................................................................................................... 22 Emnegruppe Bibliotek og samfunn ................................................................................................................... 22

Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng) .................................................................................................. 22 Emne Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng) ...................................................... 22

Emnegruppe Litteratur og bruker .................................................................................................................... 24 Emne Teori og analyse (10 studiepoeng) ................................................................................................... 24 Emne Tekststudier (5 studiepoeng) ............................................................................................................. 30

Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning ..................................................................................... 32 Emne Kunnskapsorganisasjon 2 (15 studiepoeng).................................................................................... 32 Emne Brukere, gjenfinning og systemer (15 studiepoeng) .................................................................... 36

Tredje studieår........................................................................................................................................................... 39 Emnegruppe Bibliotek og samfunn ................................................................................................................... 39

Emne Bibliotekutvikling (15 studiepoeng) .................................................................................................. 39 Emnegruppe Litteratur og bruker .................................................................................................................... 43

Emne Moderne skandinavisk litteratur (15 studiepoeng) ....................................................................... 43 Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning ..................................................................................... 46

Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 studiepoeng) ......................................................... 46 Bacheloroppgave (15 studiepoeng) .................................................................................................................. 51 Fordypende valgfag ............................................................................................................................................... 52

Emne Mellom forandring og forankring: Endringsledelse i bibliotek (15 studiepoeng) ................... 52 Emne Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek (15 studiepoeng) ................................................ 53 Emne Utforming av nettsteder (15 studiepoeng) ..................................................................................... 55 Website Production (15 ECTS Credits)..................................................................................................... 56 Emne Vindu mot verden: Oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge (15 studiepoeng) ...... 57 Emne E-bøker (15 studiepoeng) ................................................................................................................... 58

3

Bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bachelor Program in Library and Information Science

Innledning

Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred innføring i organisering, gjenfinning og formidling av

ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det

flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til

arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet

er organisert i større emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk

sammenheng mellom studiets forskjellige deler.

Målgruppe

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å

kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der

dokumenthåndtering, formidling av informasjon samt kultur- og litteraturformidling inngår.

Opptakskrav

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også

tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Læringsutbytte

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og

problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes.

Ferdigheter


kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og

informasjonsvirksomhet.

har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen biblioteksektorens

ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling

inngår.

Generell kompetanse


har evne til analytisk tenkning og refleksjon.

kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger.

kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre.

kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet.

har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet.

har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.

kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet.

Innhold

Studiet er delt inn i tre emnegrupper:

4

bibliotek og samfunn – i hovedsak med samfunnsfaglig metodegrunnlag

litteratur og leser – i hovedsak med humanvitenskapelig metodegrunnlag

kunnskapsorganisasjon og gjenfinning – i hovedsak med metoder og redskaper fra matematikk

og informatikk

Emnegruppene blir nærmere presentert under hvert enkelt studieår.

Studiets oppbygning

Studiet er treårig og fører til graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap (180

studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og

informasjonsvitenskap. Søkere med generell studiekompetanse og bestått årstudium i bibliotek- og

informasjonsvitenskap kan søke om innpassing til bachelorstudiet.

3. år

6. sem

(LOB3-07H)

Moderne skandinavisk litteratur

eller

(LKOG3-08H)

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3

(LBACH-06H)

Bacheloroppgave

Valgfritt fordypningsemne:

(LVAL301)

Vindu mot verden. Oversatt og

fremmedspråklig litteratur i Norge

(LVAL303)

Utforming av nettsteder

(LVAL306)

Mellom forankring og forandring.

Endringsledelse i bibliotek

(LVAL302)

Biblioteket som læringsarena:

Skolebibliotek

(BIBV3000)

E-bøker

5. sem (LBOS3-08H)

Bibliotekutvikling

2. år

4.sem (LPRAK2-07H)

Undersøkelsesmetoder i

teori og praksis

(LBOS23-07H)

Bibliotek og

læring

(LKOG2.2-08H)

Brukere, gjenfinning og systemer

3.sem (LOB21-07H)

Teori og analyse

(LOB22-07H)

Tekststudier

(LKOG2.1-07H)

Kunnskapsorganisasjon 2

1.år

2.sem (LOB1-05V-1)

Teksthistoriske linjer

(LKOG1.2-07H)

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

1.2

1.sem (LBOS1-06H)

Bibliotek og samfunn

(LKOG1.1-08H)

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

1.1

15 sp 15 sp

5

Organisering og arbeidsformer

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger,

øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid,

studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og

selvstudium.

Arbeidskrav

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema.

Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan

fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å

levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten

bli trukket fra eksamen.

Studieprogresjon

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på

nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått – ved ordinær eksamen

eller ved ny/utsatt eksamen – før kandidaten kan fortsette på trinnet over. Det er tillatt å mangle ett

fag fra 1. og 2. studieår, men alle emner innenfor èn emnegruppe må være bestått for å kunne

fortsette på emnegruppen i 2. studieår. Alle emner fra 1. og 2. studieår må være bestått før 3.

studieår kan påbegynnes.

Praksis

I bachelorstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. De ti

praksisukene er fordelt på to perioder.

Første praksisperiode er lagt til begynnelsen av 2. semester første studieår. Etter første

praksisperiode skal studentene skrive en praksisrapport som skal godkjennes av faglærer. Første

praksisperiode avsluttes med et obligatorisk praksisseminar. Godkjent praksis, praksisrapport og

praksisseminar er en forutsetning for å få 1. studieår godkjent. Studentene får også en intern

praksisopplæring ved høgskolens læringssenter som en obligatorisk del av første studieår.

Annen praksisperiode er lagt til slutten av 4. semester. Denne inngår som del av emnet

Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng). Studenten skal i andre praksisperiode

gjennomføre en selvstendig undersøkelse av et emne som er av interesse for praksisstedet. Alle må

gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Studentene må ha avlagt 90 studiepoeng av studiet før studentene kan gå ut i praksis og avlegge

eksamen. Vurderingsformen er en prosjektrapport.

Internasjonalisering

Studenter ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett eller

to semestre tredje studieår. Utdanningen har avtaler innenfor Erasmus- og Nordplusprogrammet.

Studentene kan også søke på HiOAs avtaler utenfor Europa. Mer informasjon finnes på studiets

nettside.

Vurdering og sensur

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr.

15 om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Hvert emne blir

avsluttet med eksamen i ulike former. Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens

sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av

emnepresentasjonene.

6

Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme

vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av

ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et

utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer

informasjon om vurdering og sensur finnes i emnepresentasjonene.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette

gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

Dersom tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i

oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt.

Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven

tidligere er brukt ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland

og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk.

Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan

bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den

forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra

egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket veksler mellom en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og

F for ikke bestått, og Bestått/Ikke bestått. Vurderingsuttrykket fremgår av emnebeskrivelsene.

7

Første studieår

Introduksjon til dataverktøy

For å sikre at studentene kan bruke verktøy som blir benyttet i studiet, må alle

gjennomføre kurset introduksjon til dataverktøy. Der skal studentene tilegne seg

kunnskap om operativsystem, tekstbehandling, regneark, filbehandling, internett, e-post

og læringsplattformen Fronter.

Arbeidskrav

3 individuelle oppgaver

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan avlegge første

eksamen.

Pensum

Høsten 2012

Fagansvarlig: Anne-Stine Husevåg

Husevåg, A.-S. (2012). Introduksjon til dataverktøy.

Kurset ligger i Fronter.

Emnegruppe Bibliotek og samfunn

Emne Bibliotek og samfunn (15 studiepoeng)

Libraries and Society (15 ECTS Credits)

Kode: LBOS1-06H

Emnet består av tre delemner med integrerte arbeidsoppgaver. Delemnene tar opp bibliotekets og

bibliotekarens roller ut fra tre ulike perspektiv:

Samfunn, bruker og bibliotekar: forholdet til bruker og samfunn

Organisering av bibliotektjenester: organisering og utvikling av tjenester

Medier og marked: medier og teknologisk utvikling

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har bred kunnskap om biblioteket som samfunnsinstitusjon og bibliotekarprofesjonens rolle

kjenner til bibliotekfeltets historie og tradisjoner.

har innsikt i hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker biblioteksektoren.

har innsikt i bibliotekenes rolle i det flerkulturelle samfunnet.

har kunnskap om organisering og utvikling av bibliotektjenester i offentlig og privat sektor.

har kjennskap til analog og digital dokumentproduksjon og

-distribusjon, endringer innenfor dette området og nye dokument- og

8

kommunikasjonsformer, internasjonalisering, statlige reguleringer og

opphavsrett.

Ferdigheter

Studenten

kan diskutere biblioteket og bibliotekarens rolle, bibliotekutvikling, organisering og rammevilkår,

både i historisk og aktuelt perspektiv.

kan finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver slik

at det belyser en faglig problemstilling.

kan benytte prinsippene for faglig forfatterskap med særlig vekt på korrekt sitering, referering

og kildeangivelser, og kan sette opp litteraturlister.

Organisering og arbeidsmåter

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid med veiledning og selvstudium.

Arbeidskrav

To skriftlige gruppeoppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer.

Vurdering

Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurderingsformen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen (ca. 5 sider)

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for

vurdering av ekstern sensor.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift

om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Pensum

Bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs

Høsten 2012

Fagansvarlig: Synnøve Ulvik

Pensum kunngjøres i forbindelse med skriveuken.

Delemne Samfunn, bruker og bibliotekar

Høsten 2012

Fagansvarlig: Øivind Frisvold

Audunson, R. A. (2001). Folkebibliotekenes rolle i en digital framtid: Publikums, politikernes og

bibliotekarenes bilder. I R. A. Audunson & N. W. Lund (Red.), Det Siviliserte samfunn: Folkebibliotekenes

rolle ved inngangen til en digital tid (s. 206-224). Bergen: Fagbokforlaget.

Byberg, L., & Frisvold, Ø. (2001). Hvorfor folkebibliotek?: Et tilbakeblikk på bibliotek og politisk

legitimering ved tre hundreårsskifter. I R. A. Audunson, & N. W. Lund (Red.), Det Siviliserte

informasjonssamfunn: Folkebibliotekenes rolle ved inngangen til en digital tid (s. 65-85). Bergen:

Fagbokforlaget.

9

Frisvold, Ø. (Red.). (2004). Bibliotek - kultur og samfunn: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Inneholder artikler av bl.a. Arne Martin Klausen (om kulturbegrep), Arne Kokkvoll (om

arbeiderkultur), Pierre Bourdieu (fra "Distinksjonen"), Marianne Gullestad (om norsk kulturell

egenart), Einar Niemi (om samer og kvener), Kulturbrev av 1945 og 2001. Pensumartikler er merket

med *.

Frisvold, Ø. (2004). Bibliotek - kultur og samfunn: Lærebok. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Et av de tre følgende verk velges:

Mangset, P. (1992). Kulturliv og forvaltning: Innføring i kulturpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: s. 11-152, 233-266.

Vestheim, G. (1995). Kulturpolitikk i det moderne Noreg. Oslo: Samlaget, 1995.

Dahl, H. F., & Helseth, T. (2006). To knurrende løver: Kulturpolitikkens historie 1814-2014. Oslo:

Universitetsforlaget.

Delemne Organisering av bibliotektjenester

Høsten 2012

Fagansvarlig: Synnøve Ulvik

Bibliotekvederlagsloven (1987). Lov om bibliotekvederlag. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-

19870529-023.html

Børde, C., & Søndersrød, V. (2008). På rett hylle med Åndsverkloven: En veiledning i opphavsrett for arkiv, bibliotek og museum. Oslo: ABM-utvikling. 104 s. (ABM-skrift 45). Hentes frå: http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-45/ Folkebibliotekloven (1985). Lov om folkebibliotek. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19851220-

108.html

Forskrifter er også pensum.

Moseid, T. (Red.). (2011). Bibliotek i Norge. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tilgjengelig i Fronter i korridoren BIBIN Fjernundervisning.

Pliktavleveringslova (1989). Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument. Hentet fra

http://www.lovdata.no/all/hl-19890609-032.html

Forskrifter er også pensum.

Sanda, K.G. (udatert) Hovedpunkter fra rapporten Hvordan lykkes med interkommunalt samarbeid? Bø.

Telemarksforskning. Hentet fra nettet 28. juni 2011:

https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:9Bj7eWGCSBoJ:www.ks.no/PageFiles/4778/hvordan%2

520lykkes%2520med%2520interkommunalt%2520samarbeid,%2520hovedpunkter,%2520TF%2520rap

port.pdf+Hovedpunkter+fra+rapporten+Hvordan+lykkes+med+interkommunalt+samarbeid%3F&hl=

no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESi_PrBWI9uOztRgR0m6nhHlfmFaXW_O_fetrTcwnsXOCBQhMI_i

MQG_9QZz7LPomG4-lGX7gO3xhgusNb41nn5Fme-

47kuLSaGgi6iMbdPcaK7Fv2hZahIt1jOHX225py5nMyDM&sig=AHIEtbSggkjgavKIz6xgFWB_2N8yj29O

cA



http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-45/




https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:9Bj7eWGCSBoJ:www.ks.no/PageFiles/4778/hvordan%2520lykkes%2520med%2520interkommunalt%2520samarbeid,%2520hovedpunkter,%2520TF%2520rapport.pdf+Hovedpunkter+fra+rapporten+Hvordan+lykkes+med+interkommunalt+samarbeid%3F&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESi_PrBWI9uOztRgR0m6nhHlfmFaXW_O_fetrTcwnsXOCBQhMI_iMQG_9QZz7LPomG4-lGX7gO3xhgusNb41nn5Fme-47kuLSaGgi6iMbdPcaK7Fv2hZahIt1jOHX225py5nMyDM&sig=AHIEtbSggkjgavKIz6xgFWB_2N8yj29OcA







10

St.meld. nr. 23 (2008-2009). (2009). Bibliotek: Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital

tid. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-23-

2008-2009-.html?id=555516

St.meld. nr 24 (2008-2009). (2009). Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv.

Hentet fra http://www.regjeringen.no/pages/2176228/PDFS/STM200820090024000DDDPDFS.pdf

Pensum: s 44-71.

Åndsverkloven (1961). Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.: Åndsverkloven . Hentet fra


Kapittel 1 i forskriften er også pensum.

Enkelte artikler kan komme i tillegg.

Supplerende lesing (ikke pensum):

ABM-utvikling (2006). Bibliotekreform 2014: Del II Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur.

Oslo: ABM-utvikling. Lokalisert 13. august 2010 på Verdensveven: http://www.abm-

utvikling.no/publisert/abm-skrift/bibliotekreform2014_del2.pdf

Kommunenes sentralforbund. (2005, mars). Interkommunalt samarbeid – styrker og svakheter ved ulike

modeller. Hentet fra

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/krd/red/2003/0213/ddd/word/244907-

ks_samarbeidsnotat_160305.doc

Delemne Medier og marked

Høsten 2012

Fagansvarlig: Anita Sandberg

Andreassen, T. (2006). Boken i samfunnet. I T. Andreassen: Bok-Norge: En litteratursosiologisk

oversikt (s. 33-45). Oslo: Universitetsforlaget.

Fredriksson, M. (2010). Svensk upphovsrätt genom tvåhundra år. I M. Fredriksson, Skapandets

rätt: Ett kulturvetenskapligt perspektiv på den svenska upphovsrättens historia (Doktoravhandling)

(s. 309-325). Gøteborg: Daidalos. Hentet 23. mai 2012 fra http://liu.diva-

portal.org/smash/get/diva2:287984/FULLTEXT01

Hamilton, S. (2004). The Commodification of Information and the Increasing Corporatism of the

Internet (s. 199-236). I S. Hamilton, To what extent can libraries ensure free, equal and

unhampered access to Internet-accessible information resources from a global perspective?

København: Royal School of Library and Information Science/FAIFE. (Doktoravhandling).

Hentet 23. mai 2012 fra http://www.ifla.org/files/faife/publications/StuartHamiltonPhD.pdf

Naper, C. (2009). Fra mangfold til enfold: Litteraturpolitikk og lesevaner i forandring. Nytt norsk

tidsskrift, 2009 (1), 30-39. Oslo: Universitetsforl. Hentet 23. mai 2012 fra

http://www.idunn.no/ts/nnt/2009/01/fra_mangfold_til_enfold_-

_norsk_litteraturpolitikk_og_norske_lesevaner_i_fo

Olsen, M. H. (2009). E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger. Oslo: Norsk

kulturråd. Hentet 23. mai 2012 fra

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Litteratur/RAPPORTOME-

BOKAOGINNKJoPSORDNINGENE.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-23-%202008-2009-.html?id=555516

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-23-%202008-2009-.html?id=555516

http://www.regjeringen.no/pages/2176228/PDFS/STM200820090024000DDDPDFS.pdf


http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/bibliotekreform2014_del2.pdf

http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/bibliotekreform2014_del2.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/krd/red/2003/0213/ddd/word/244907-ks_samarbeidsnotat_160305.doc

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/krd/red/2003/0213/ddd/word/244907-ks_samarbeidsnotat_160305.doc

http://liu.diva-portal.org/smash/get/diva2:287984/FULLTEXT01

http://liu.diva-portal.org/smash/get/diva2:287984/FULLTEXT01

http://www.ifla.org/files/faife/publications/StuartHamiltonPhD.pdf

http://www.idunn.no/ts/nnt/2009/01/fra_mangfold_til_enfold_-_norsk_litteraturpolitikk_og_norske_lesevaner_i_fo

http://www.idunn.no/ts/nnt/2009/01/fra_mangfold_til_enfold_-_norsk_litteraturpolitikk_og_norske_lesevaner_i_fo

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Litteratur/RAPPORTOME-BOKAOGINNKJoPSORDNINGENE.pdf

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Litteratur/RAPPORTOME-BOKAOGINNKJoPSORDNINGENE.pdf

11

Olsen, M. H. (2011). E-boka, Kulturrådet og støtteordninger: En oppdatering. Oslo: Norsk

kulturråd. Hentet 23. mai 2012 fra

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Litteratur/dokumenter/Ebokrapport2010.pdf

Oslo Economics (2011). Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler (s. 1-8, 67-100).

Oslo: Kulturdepartementet. Hentet 23. mai 2012 fra

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utred

ning_om_litteratur-og_spraakpolitiske_virkemidler_2012.pdf

Rønning, H., Slaatta, T., Torvund, O., Larsen, H., & Colbjørnsen, H. (2012). Til bokas pris:

Utredning om litteraturpolitiske virkemidler i Europa. 189 s. Oslo: Kulturdepartementet og

Kunnskapsdepartementet. Hentet 23. mai 2012 fra

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utred

ning_av_litteraturpolitiske_virkemidler_i_Europa_2012-2.pdf

Sandberg, A. (2012). Digitale avis- og tidsskriftmarkeder – imperfeksjoner og korrigeringer.

Under arbeid.

Teknologirådet (2004). Programvarepolitikk for fremtiden: Teknologiske strategier for et åpnere

samfunn. Oslo: Teknologirådet. Hentet 23. mai 2012 fra

http://www.teknologiradet.no/dm_documents/ENDELIG_PROGRAMVAREPOLTIKKRAPPO

RT_1lTZd.pdf

Siden e-bokmarkedet er i rask endring tar vi forbehold om at pensumlitteraturen kan bli supplert

med relevante rapporter som måtte komme i perioden juni-november 2012.

Emnegruppe Litteratur og bruker

Emne Teksthistoriske linjer (15 studiepoeng)

Perspectives on Literature in History (15 ECTS Credits)

Kode: LOB1-05V

Emnet utvikler studentens sjangerkunnskaper og forståelse for hvordan produksjon og lesing av

litteratur har forandret seg gjennom tidene. I emnet inngår en bred historisk og sosiologisk

gjennomgang av litteratur for barn og voksne.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

ser sammenhengene mellom samfunnsendringer, litteraturproduksjon og lesing.

har forståelse for grunnleggende sammenhenger mellom utvalgte litterære verk og deres samtid

i ulike perioder fra antikken til vår egen tid.

Ferdigheter

Studenten

kan redegjøre for hvordan sjangerkonvensjoner oppstår og forandrer seg.

kan reflektere over ulike formidlings- og aktualiseringsmåter for litteratur.

behersker elementær vitenskapelig skriving.

behersker elementær utstillingsteknikk.

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Litteratur/dokumenter/Ebokrapport2010.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_om_litteratur-og_spraakpolitiske_virkemidler_2012.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_om_litteratur-og_spraakpolitiske_virkemidler_2012.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_av_litteraturpolitiske_virkemidler_i_Europa_2012-2.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_av_litteraturpolitiske_virkemidler_i_Europa_2012-2.pdf

http://www.teknologiradet.no/dm_documents/ENDELIG_PROGRAMVAREPOLTIKKRAPPORT_1lTZd.pdf

http://www.teknologiradet.no/dm_documents/ENDELIG_PROGRAMVAREPOLTIKKRAPPORT_1lTZd.pdf

12


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer og selvstudium. Det inngår et eget

heldagsseminar om bestselgerlitteratur, et eget skrivekurs og et utstillingsseminar.

Arbeidskrav

Tre oppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. To oppgaver er knyttet til

skrivekurset: en artikkel og en skriftlig og/eller muntlig respons. Èn oppgave er knyttet til

utstillingsseminaret: å lage en bokutstilling.

Vurdering


Vurderingsformen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen (ca. 5 sider).






Pensum

Våren 2013

Fagansvarlige: Helge Ridderstrøm og Tonje Vold

Bøker:

Ridderstrøm, H. (2008). Litteraturhistoriske tekstpraksiser. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Hele boka er pensum.

Tveit, Å. K. (2004): Innganger: Om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforlaget.

Kapittel 7 er pensum i år (de andre kapitlene leses senere i løpet av studiet).

Tekster samlet i et kompendium som er pensum:

Bergsten, S. (1990). Det klassiska genresystemet. I S. Bergsten, Litteraturhistoriens grundbegrepp (s.

85-110). Lund: Studentlitteratur.

Bull-Gundersen, M. (1991). Sentrale trekk ved essayet. Kritikkjournalen 1991, 74-79.

Lange, P. (1964). Om essayets kunst. I P. Lange, Samlede essays (s. 147-152). København: Gyldendal.

Chandler, D. (2000). An Introduction to Genre Theory: The Problem of Definition. Lokalisert 14.

desember 2012 på Verdensveven: http://www.aber.ac.uk/media/Documents/intgenre/intgenre1.html

Darnton, R. (2003). Hva er bøkenes historie? I T. Rem (Red.), Bokhistorie (s. 43-67). Oslo:

Gyldendal.

Grepstad, O. (1997). Ein retorisk teori om sakprosa. I O. Grepstad, Det litterære skattkammer:

Sakprosaens teori og retorikk (s. 497-528). Oslo: Det Norske Samlaget

Grepstad, O. (1998). Sakprosaens linjer. I E.B. Johnsen (Red.), Norsk litteraturhistorie: Sakprosa fra

1750 til 1995 (s. 594-613, 621-623, 647). Oslo: Universitetsforlaget.

Bind 2

13

Ridderstrøm, H. (2007). Litteraturens kaskader: Om noen sammenhenger mellom bøker, filmer,

tegneserier og dataspill. Riss: Tidsskrift om språk og litteratur, (1), 98-111.

Ridderstrøm, H. (2011). Kulturarvfilmer: Mellom underholdning og historieleksjon. Bok og Bibliotek,

(6), 31-33.

Svensen, Å. (1985). Litterære genrer. I Å. Svensen, Tekstens mønstre: Innføring i litterær analyse

(s.30-43). Oslo: Universitetsforlaget.

Watt, I. (2000). Realism and the Novel Form. I I. Watt, The Rise of the Novel: Studies in Defoe,

Richardson and Fielding (s. 9-34). London: Pimlico.

Teksteksempler:

Homer: utdrag fra Odysseen (1. sang, 12. sang og 24. sang)

Homer (1975). Odysseen. Oslo: Gyldendal.

Oversatt av P. Østbye og med innledning av K. Kleve.

Michel de Montaigne: "Om samvittigheten" og "Om kunsten å samtale"

Hentet fra Heggelund, K. & Skei, H. (1990). Korttekster – en antologi: Fabler, brev, essay, eventyr,

noveller. Oslo: Ad Notam forlag.

Jane Austen: utdrag fra Stolthet og fordom

Austen, J. (1970). Stolthet og fordom. Samlerens Bokklubb. U. st. U. å.

Oversatt av E. Hauge og E. Hauge

Amanda Grange: utdrag fra Mr. Darcy's diary

Grange, A. (2007). Mr. Darcy's Diary. Naperville (Illinois): Sourcebooks Inc.

Charles Baudelaire: "Korrespondansar", "Kattene", "Albatrossen" og prosadikt

Baudelaire, C: (1999). Spleen og ideal. [Oslo]: Bokvennen.

Oversatt av H. Dahlen

Baudelaire, C. (1981). Prosadikt. Oslo: Dreyer.

Oversatt av T. Stubberud

Arthur Rimbaud: "Det berusede skip"

Hentet fra Finstad (Red.): (1981): "Det beruste skip": 7 bidrag til tydning av diktet. Oslo: Aschehoug.

Diktet er oversatt av K. Gundelach

Franz Kafka: korttekster

Kafka, F. (2000). Efterlatte fortellinger og skisser: Kritisk utgave efter håndskriften. Oslo: Gyldendal.

Oversatt og med etterord av T. Winje; 2. utgave

I tillegg kommer disse digitale tekstene:

Christian, D. (2011). Big history [Videoklipp]. Lokalisert 9. oktober 2012 på Verdensveven:

http://www.youtube.com/watch?v=yqc9zX04DXs

Ridderstrøm, H. (2012). Biografi. Lokalisert 14. desember 2012 på Verdensveven:

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/biografi.pdf

Ridderstrøm, H. (2012). Populærvitenskap. Lokalisert 10. desember 2012 på Verdensveven:

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/populaervitenskap.pdf

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/populaervitenskap.pdf

14

Barnelitteratur Primærlitteratur (verk)

Egner, T. (1976). Ole Jakop på bytur. Oslo: Cappelen. Originalutgave utgitt på Mittet forlag, 1949.

eller

Egner, T. (1976). Da Per var ku. Oslo: Cappelen. Originalutgave utgitt av Halvorsens bokhandel, 1945.

Primærlitteratur (korttekster og utdrag) Hansen, M. (1974). Lille Alvilde. I K. Skjønsberg (Red.), Gavnlige og morende Fortællinger for Børn. Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt 1829. Moe, J. (1974). Beate og Viggo Viking. I K. Skjønsberg (Red.), Gavnlige og morende Fortællinger for Børn. Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt 1850. Alcott, L. M. (1923). Småfrøkner: fortelling. Kristiania: Aschehoug. Oversatt av Elise Horn. Zwilgmeyer, D. (1950). Eiebakke. I D. Zwilgmeyer, Vi barn. Sjustjernen . Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt 1890. Løland, R. (1974). Vaarblomsten. I K. Skjønsberg (Red.), Gavnlige og morende Fortællinger for Børn (s. 138-148). Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt i R. Løland, Kvitebjørnen , 1906. Ott, E. (1939). Siri fra Svalbard. Oslo: Aschehoug. Oversatt av Esther Normann Treider. Kvasbø, A. (1962). Vi ror i natt. Oslo: Gyldendal. Hopp, Z. (2005). Trollkritte. Bergen: Vigmostad & Bjørke. Originalverket utgitt 1948. Keene C. (1972). Detektiv Nancy Drew og det stjålne armbånd. Oslo: Forlagshuset. Oversatt av Ivar Grotnæss. Vestly, A. (1954). Hemmeligheten. I A. Vestly, Ole Aleksander på farten. Oslo: Tiden. Prøysen, A. (1967). Kjerringa som ble så lita som ei teskje. Oslo: Tiden. Originalverket utgitt 1957.

15

Wernström, S. (1975). Trellene. Oslo: Cappelen. Oversatt av Jo Ørjasæter. Ambjørnsen, I. (1987). Farlig søppel. I I. Ambjørnsen, Pelle og Proffen: Kjempene faller. Oslo: Cappelen. Knutsen, P. (1988). Svart cayal. Oslo: Cappelen. Harald Roseløw Eeg. (1996). Svidd. Oslo: Aschehoug. Eriksen, E. L. (2002). Pitbull-Terje går amok. Oslo: Aschehoug. Storck, Å. (2004). Badedrakten. Oslo: Damm. Oversatt av Marianne Viermyr. Alle disse utdragene blir trykket opp i en egen tekstsamling som må kjøpes: Tveit, Å.K. (2013). Barne- og ungdomslitteratur. Hefte 1: Teksteksempler. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus Faglitteratur (verk) Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K. B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utgåva. Oslo: Samlaget. Pensum: s. 11-84, s. 89-154, s. 171-202, s. 208-230, s. 252-270, s. 375-402. Faglitteratur (artikler og enkeltkapitler) Birkeland, T. og Storaas, F. (1993). Den norske biletboka. Oslo: Cappelen. Pensum: S. 38-41 og 76-83. Johnson, D. (1995). From Paragraphs to Pages: The Writing and Development of the Stratmeyer Syndicate Series. I C. Stewart Dyer and N. Tillman Romalov (Red.), Rediscovering Nancy Drew . Iowa City: Iowa University press Newth, E. (2003). Faglitteratur for barn: forfatterens og formidlerens utfordringer.. I A. Holmefjord et.al. (Red.), Håndbok i barnebibliotekarbeid: å formidle litteratur til barn (s. 49-58). Bergen: Fagbokforlaget Romalov, N. T. (1995). Children’s Series Books and the Rhetoric of Guidance: A Historical Overview. I C. Stewart Dyer and N. Tillman Romalov (Red.), Rediscovering Nancy Drew. Iowa City: Iowa University press Risa. G. (2006). Barneforteljinga. I I. Mjør, T. Birkeland og G. Risa (Red.), Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar . Oslo: Cappelen Akademisk forlag Alle disse fagtekstene blir trykket opp i en egen tekstsamling som må kjøpes: Tveit, Å. K. (2013). Barne- og ungdomslitteratur Hefte 2: Teoripensum. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus

16

Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 (15 studiepoeng)

Knowledge Organisation and Retrieval 1.1 (15 ECTS Credits)

Kode: LKOG1.1-08H

Emnet er knyttet til temaområdene brukere og deres informasjonsbehov, katalogisering, klassifikasjon

og indeksering, referansearbeid og informasjonssøking, og vevpublisering.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

ser sammenhenger i feltet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning.

har innsikt i grunnleggende problemstillinger, tilnærmingsmåter og løsninger innen dette

området.

har kunnskap om brukere og deres informasjonsbehov.

forstår hvordan organisering av informasjon kan legge til rette for søking og gjenfinning.

har kjennskap til grunnleggende teorier, metoder, standarder, hjelpemidler og verktøy for

arbeidet med å beskrive, gjenfinne, tilgjengeliggjøre, velge og vurdere ulike typer

informasjonskilder.

forstår sammenhengen mellom struktur og utseende i utformingen av nettsteder.

Ferdigheter

Studenten

kan utforme grunnleggende beskrivelser av dokumenter med tanke på lagring, søking og

gjenfinning.

kan velge mellom, vurdere og bruke ulike metoder og hjelpemidler for referansearbeid og

informasjonssøking.

kan bruke relevante standarder for vevpublisering.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudium og

gruppearbeid.

Arbeidskrav

Én skriftlig gruppeoppgave knyttet til en kombinasjon av vevpublisering og

referansearbeid/informasjonssøking skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer.

Vurdering

Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen i

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1.

Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 4-timers eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert

skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern

sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.

17



Pensum

Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1

Høsten 2012

Taylor, A. G., & Joudrey, D. N. (2009). Organization of recorded information. I A. G. Taylor & D. N.

Joudrey, The organization of information (3rd ed., s. 1-38). Westport: Libraries unlimited.

Se også egne lister over de ulike temaområdene i kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1.

KOG 1.1: Vevpublisering

Høsten 2012

Fagansvarlig: Tor Arne Dahl

Google Norge. (2008, 13. november). Googles startveiledning for søkemotoroptimalisering, versjon 1.1.

Hentet fra

http://static.googleusercontent.com/external_content/untrusted_dlcp/www.google.no/no/no/intl/no/w

ebmasters/docs/search-engine-optimization-starter-guide-no.pdf

Norges blindeforbund. (2010). Internett for alle: Et hefte om hvordan gjøre internett tilgjengelig for

synshemmede. Norges blindeforbund. Hentet fra https://www.blindeforbundet.no/internett/fakta-og-

publikasjoner/brosjyrer/filer/internett-for-alle/Internettforalle.pdf

Referanse- og støttelitteratur:

Castro, E. (2007). HTML, XHTML, & CSS: Visual quickstart guide. Berkeley, CA: Peachpit Press.

Stauffer, T. (2003). Absolute beginner’s guide to creating web pages. Indianapolis, IN: Que.

Zeldman, J. (2010). Designing with web standards. Berkeley, CA: New Riders.

Øvrebø, O. A. (2008). På nett? Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren. ABM-skrift #50. Oslo: Norsk

kulturråd. Hentet fra http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift-50

KOG 1.1: Katalogisering

Høsten 2012

Fagansvarlige: Unni Knutsen og Jørn Helge Dahl

Katalogiseringsregler: Anglo-American cataloguing rules, second edition (3. utg.). (2007). Oslo:

Nasjonalbiblioteket.

2. utg. fra 1998 kan også benyttes med rettelser

(http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/revisjoner-til-

katalogiseringsregler)

Hegna, K. (2002, 16. april). Universell bibliografisk kontroll: Mål, midler, teknologi. Hentet fra

http://folk.uio.no/knuthe/dok/kathist/kataloghistorie.pdf

http://static.googleusercontent.com/external_content/untrusted_dlcp/www.google.no/no/no/intl/no/webmasters/docs/search-engine-optimization-starter-guide-no.pdf

http://static.googleusercontent.com/external_content/untrusted_dlcp/www.google.no/no/no/intl/no/webmasters/docs/search-engine-optimization-starter-guide-no.pdf

https://www.blindeforbundet.no/internett/fakta-og-publikasjoner/brosjyrer/filer/internett-for-alle/Internettforalle.pdf

https://www.blindeforbundet.no/internett/fakta-og-publikasjoner/brosjyrer/filer/internett-for-alle/Internettforalle.pdf

http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift-50

http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/revisjoner-til-katalogiseringsregler


http://folk.uio.no/knuthe/dok/kathist/kataloghistorie.pdf

18

Knutsen, U. (2009). Fragmentering eller fellesløsning? Hentet fra http://www.abm-

utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-60

Pensum: Kap. 1-5

Knutsen, U. (Red.). (2012). Katalogisering: Oppgavesamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

NORMARC: Format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form (2. utg.). (1999). Oslo:


Suppleres med revisjoner

(http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc)

Finnes også i elektronisk form på:

http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc Omfang ca 225 sider i utskrift.

Spangen, I. C. (2000). Register til NORMARC (2. utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket.

Kan vurderes innkjøpt.

KOG 1.1: Klassifikasjon og indeksering

Høsten 2012

Fagansvarlige: Synnøve Ulvik, Marit Kristine Ådland og Anita Sandberg

Ådland, M. K., & Anjer, J. (2009). Klassifikasjon og indeksering. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Pensum: Kap. 1-15

Dewey, M. (2002). Deweys desimalklassifikasjon (5. norske forkortede utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket.

2 bind.

Innledningen og innledningene til hjelpetabellene er lesepensum.

Rettelser og endringer til verket publiseres på:

http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/nkki/klassifikasjon-og-

indeksering/endringer-i-ddk5 .

KOG 1.1: Referansearbeid og informasjonssøking

Høsten 2012

Fagansvarlig: Jørn Helge Dahl og Tor Sveum

Undervisningshefter

Holter, J. (2012). Opplysningssøking: Utvalgte referanseverk. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hentet fra http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG1ref/Holter2012.pdf

Omfang ca 65 s.

Lesepensum

*-merket materiale finnes i artikkelsamlingen Berget, G. & Holter, J. (Red.). (2011). Referansearbeid og

informasjonssøking 1.1. og 1.2: Artikkelsamling . Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Berget, G., & Holter, J. (2008). Håndbøker . Oslo: Høgskolen i Oslo.

Tilgjengelig i fagets Fronterrom.

http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-60


http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc


http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/nkki/klassifikasjon-og-indeksering/endringer-i-ddk5


http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG1ref/Holter2012.pdf

19

* Casell, K. A., & Hiremath, U. (2009). Reference and information services in the 21st century: An

introduction (2. utg.). London: Facet.

Pensum: Kap. 1-3, 13, 15

* Chowdury, G. G. (2004). Introduction to modern information retrieval . London: Facet.

Pensum: Kap. 11

* Fisher, K. E., Erdelez, S., & McKechnie, L. (Red.). (2005). Theories of information behavior . Medford,

NJ: Published for the American Society for Information Science and Technology by Information

Today. (ASIST monograph series).

Pensum: Kap. 3 og Theories: Kap. 2, 5, 16, 21, 63 og 64

* Ford, C. (2008). Crash course in reference . Westport, CT: Libraries Unlimited.

Pensum: Kap. 3, 9

Fransson, J. (2007). Effektivare informationssökning på webben: Handbok i konsten att söka information .

Ronneby: Hexaförlag. Hentet fra http://www.jonasfransson.com/innehallsforteckning/ og

http://v.calameo.com/2.0/cviewer.swf?bkcode=000194461ce231a7ecae6&langid=en

Pensum: Kap. 1-13

* Hinman, L. M. (2008). Searching ethics: The role of search engines in the construction and

distribution of knowledge. I: A. Spink & M. Zimmer (Red.), Web search: Multidisciplinary perspectives (s.

67-76). Heidelberg: Springer.

* Sauers, P. (2009). Searching 2.0 . London: Facet.

Pensum: Kap. 4

* Schiff, S. (2006, 31. juli). Know it all: Can Wikipedia conquer expertise?. The New Yorker . Hentet fra

http://www.newyorker.com/archive/2006/07/31/060731fa_fact? ¤ Tate, M. A. (2010). Web wisdom:

How to evaluate and create information quality on the web. Boca Ranton, FL: CRC Press.

Pensum: Kap. 2-4

* Werts, C. E. (2010). Comparing search engines for quick and dirty answers. Online, 34 (1), 32-35.

Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 (15 studiepoeng)

Knowledge Organisation and Retrieval 1.2 (15 ECTS Credits)

Kode: LKOG1.2-07H

Emnet er knyttet til temaområdene katalogisering, klassifikasjon og indeksering, referansearbeid og

informasjonssøking samt databaseteori.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

forstår problemstillinger, tilnærmingsmåter og løsninger innen feltet kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning.

har kunnskap om hvordan ulike hjelpemidler og verktøy kan anvendes i arbeidet med

dokumentbeskrivelse, lagring, søking og gjenfinning.

kan vurdere funksjonaliteten i dokumentbeskrivelsene.

forstår prinsippene for datamodellering.

http://www.jonasfransson.com/innehallsforteckning/

http://v.calameo.com/2.0/cviewer.swf?bkcode=000194461ce231a7ecae6&langid=en

20

kan vurdere ulike typer informasjonskilder i forhold til et gitt informasjonsbehov.

Ferdigheter

Studenten

kan utforme grunnleggende beskrivelser av dokumenter med tanke på lagring, søking og

gjenfinning.

kan bruke hjelpemidler og verktøy for dokumentbeskrivelse, lagring, søking og gjenfinning.

kan modellere relasjonsdatabaser.

kan velge mellom ulike typer informasjonskilder i forhold til et gitt informasjonsbehov.

kan bruke hensiktsmessige søkestrategier.



gruppearbeid.

Arbeidskrav

Én temaovergripende gruppeoppgave. Arbeidskravene skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av

faglærer.

Vurdering

Eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 må være bestått, og alle arbeidskrav godkjent av

faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2.

Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 6-timers eksamen.






Pensum

Databaseteori

Våren 2013

Fagansvarlig: Tor Arne Dahl

Berget, G. (2010). Relasjonsdatabaser og datamodellering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus,

Fakultet for samfunnsfag, Institutt for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.

Katalogisering

Våren 2013

Fagansvarlig: Unni Knutsen og Jørn Helge Dahl



2. utg. fra 1998 kan også benyttes.

21

(http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/revisjoner-til-

katalogiseringsregler)

Knutsen, U. (Red.). (2012). Katalogisering: Oppgavesamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.




(http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc)

Finnes også i elektronisk form på:

http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc Omfang ca 225 sider i utskrift.

Spangen, I. C. (2000). Register til NORMARC (2. utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket.

Kan vurderes innkjøpt.

Klassifikasjon og indeksering

Våren 2013

Fagansvarlige: Synnøve Ulvik, Marit Kristine Ådland, og Anita Sandberg

Ådland, M. K., & Anjer, J. (2009). Klassifikasjon og indeksering. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Pensum: Kap. 16-28

Dewey, M. (2002). Deweys desimalklassifikasjon (5. norske forkortede utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket.

Rettelser og endringer til verket publiseres på:

http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/nkki/klassifikasjon-og-

indeksering/endringer-i-ddk5 .

Universal decimal classification: Abridged edition. (2003). London: British Standards.

Referansearbeid og informasjonssøking

Våren 2013

Fagansvarlig: Jofrid Holter

Undervisningshefter

Hald, O. H. (2011). Litteratursøking: Utvalgte referanseverker. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Ny utgave vil foreligge våren 2013.

Lesepensum

(*-merket materiale finnes i artikkelsamlingen Berget, G. & Holter, J. (Red.). (2011). Referansearbeid og

informasjonssøking 1.1. og 1.2: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.)

* Bell, S. S. (2009). Librarian’s guide to online searching (2. Utg.). Westport, CT: Libraries unlimited

Pensum: Kap. 2 (s. 19-35), 3 (39-49) og 11 (s. 237-252).

Hald, O. H. (2010). Litteratursøking: Studieplan med oppgaver (8. utg.). Oslo: Høgskolen i Oslo.







22

Andre studieår


Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng)

Libraries and Learning (5 ECTS Credits)

Kode: LBOS23-07H

Innholdet i kurset er i hovedsak knyttet til temaene læring og læringsteori, undervisningsmetoder,

veiledningsstrategier og veiledningsteknikker, informasjonssøkeprosessen, informasjonskompetanse,

elevers og studenters informasjonssøkeatferd, utdanningsbiblioteket som pedagogisk ressurs,

læringssentermodellen, og bibliotekaren som veileder og pedagog.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har kunnskap om og forståelse for bibliotekets og bibliotekarens rolle i undervisning og læring.

kjenner til teorier om og modeller for læring, undervisning og veiledning,

kjenner til teorier om og modeller for informasjonssøkeatferd.

forstår sammenhengen mellom informasjonssøking, informasjonsanvendelse og læring.

Ferdigheter

Studenten

kan anvende aktuelle teorier og modeller for å forklare og reflektere over problemstillinger

innen feltet.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og selvstudium.

Arbeidskrav

Det gis ingen arbeidskrav i emnet.

Vurdering

Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 3-dagers hjemmeeksamen.






Pensum

Våren 2013

Fagansvarlig: Ellen Hjortsæter

Litteratur merket med * finnes i Hjortsæter, E. (Red.). (2012). Bibliotek og læring: Artikkelsamling. Oslo:

Høgskolen i Oslo og Akershus.

23

* Boger, T.S., & Tufte, G.C. (2009). Erfaringer fra samarbeid mellom fagseksjon og bibliotek i emnet

samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Uniped, 32 (1), 52-58.

* Bruce, C. (1997). The seven faces of information literacy. Adelaide: Auslib Press.

Pensum: S. 1-13, 110

* Fagerli, H. M. (2007). Fra bibliotek til læringssenter og litt til. DF Revy 30 (2), 4-6.

* Folkesson, L. (2004). Samspel mellan lärare och skolbibliotekarier. I M. Ullström (Red.), Sök för att

lära: Om lärande, informationssökning och bibliotek (s. 100-116). Lund: Bibliotekstjänst.

Granberg, M. (2005). Pedagogikk for bibliotekarer. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Pensum: Del I Læring og del II Undervisningslære/didaktikk.

* Hansson, B. (2009). Handledning: Ett biblioteksperspektiv. I B. Hansson & A. Lyngfelt (Red.),

Pedagogiskt arbete i teori och praktik: Om bibliotekens roll för studenters och doktoranders lärande (s. 155-

176). Lund: BTJ förlag.

* Johnston, B., & Webber, S. (2003). Information literacy in higher education: A review and case

study. Studies in Higher Education, 28, [335]-352.

Mathisen, P., & Høigaard, R. (2004). Veiledningsmetodikk: En håndbok i praktisk veiledningsarbeid.

Kristiansand: Høyskoleforlaget.

* Pors, N. O. (2005). Studerende, Google og biblioteker: Om studerendes brug af biblioteker og

informationsressourcer . København: Biblioteksstyrelsen.

Pensum: Sammenfatning, s. 9-15.

* Thomas, N.P. (2004). From library skills to information skills instruction: Kuhlthau's Information

Search Process (ISP). I N.P. Thomas, Information literacy and information skills instruction (s. 30-43).

Westport, CT: Libraries Unlimited.

*Torras, M.-C., & Sætre, T.P. (2009). An educational platform for information literacy. I M.-C. Torras,

& T.P. Sætre, Information literacy education: A process approach: Professionalising the pedagogical role of

academic libraries (s. 9-30). Oxford: Chandos.

Emne Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng)

Research Methods – Theory and Practice (10 ECTS Credits)

Kode: LPRAK-07H

Emnet gir studentene en introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap som forskningsfelt.

Temaer er problemformulering, operasjonalisering, innsamling og analyse av data, kvantitative og

kvalitative metoder og forskningsmessige tilnærminger, observasjon som metode. tolkning og bruk av

tabeller, regneark og aktuell statistikk.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

har innsikt i kvantitative og kvalitative samfunnsfaglige metoder.

har, gjennom en praksisperiode, opparbeidet seg kjennskap til hvilke formål slike metoder kan

tjene i profesjonsfeltet.

24

Ferdigheter

Studenten

kan gjennomføre enklere undersøkelser og analyser innenfor praksisfeltet.

kan anvende samfunnsfaglige metoder og teori i arbeid med oppgaveløsning i sitt videre

studieforløp.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, øvinger og selvstudium. I tillegg gjennomføres det en

fem ukers praksisperiode hvor studenten gjennomfører en selvstendig undersøkelse av et emne som

er av faglig interesse for praksisstedet. Tema for oppgaven velges fra en liste med prosjektforslag

utarbeidet av de ansvarlige for de tre emnekretsene ved bibliotekutdanningen. Studentene skal bruke

50 % av sin arbeidstid til å gjennomføre prosjektet og å skrive prosjektrapporten, og tilbys noe

individuell veiledning med prosjektet. Prosjektrapport innleveres umiddelbart etter avsluttet praksis

og til gitt frist.

Arbeidskrav


Vurdering

Studentene må ha avlagt 90 studiepoeng av studiet før studentene kan gå ut i praksis og avlegge

eksamen. Vurderingsformen er en prosjektrapport.




Pensum

Våren 2013

Fagansvarlig: Anita Sandberg

Audunson, R. (2007). Library and Information Science Education: Discipline, Profession, Vocation. Journal of

Education for Library and Information Science, 48 (2), 94-108.

Johannessen, A., Tufte P.A., & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode.

Oslo: Abstrakt.

Ross, C. (2006). What role does reading play in the life of the reader. I C. Ross, L. McKechnie, & P.

M. Rothbauer, Reading Matters. Westport: Libraries Unlimited.

(s. 160 - 172).

Vi tar forbehold om at det kan komme til en eller flere tekster ved semesterstart.


Emne Teori og analyse (10 studiepoeng)

Theory and Analysis (10 ECTS Credits)

Kode: LOB21-07H

Emnet utvikler studentens litterære kompetanse. Studenten øves i nærlesning. Det legges spesiell

vekt på studentens skriftlige formidlingskompetanse.

Læringsutbytte

25

Kunnskaper

Studenten

har kunnskap om tekstvitenskapelig, litteraturvitenskapelig og litteratursosiologisk teori og

metode.

Ferdigheter

Studenten

kan analysere, fortolke og kvalitetsvurdere skjønn- og faglitterære tekster.

er i stand til å overføre sin kompetanse i tekstanalyse til å fortolke også andre kulturelle uttrykk.

kan argumentere for egne vurderinger av tekster og teksters kvalitet.

kan påvise sosiale og kulturelle forskjeller i resepsjon, lesevaner og bruk av litteratur.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, øvelser, kollokviegrupper med veiledning,

studentpresentasjoner og selvstudium.

Arbeidskrav

En skriftlig, individuell analyseoppgave skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer.

Vurdering

Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 4-timers eksamen.






Pensum

Høsten 2012

Fagansvarlig for generell innføring: Knut Oterholm

For barnelitteraturdelen: Tonje Vold

For faget Bestselgerlitteratur med og uten Nobelpris: Cecilie Naper

Skjønnlitteratur og sakprosa: generell innføring

Tekster merket * finner du i tekstsamlingen til faget

Askeland, N., Otnes, H., Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2003). Tekst i tale og skrift: Innføring i

tekstarbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: s. 9-39 og s. 79-102.

Aspaas, Ø. (2008). Presentasjoner Leserorientert teori. I Ø. Aspaas, Fire litteraturteoretiske retninger

med røtter i 1960-årene. Oslo: Unipub.

Pensum: s. 109-137 og s. 158-164.

26

*Brodersen, R. B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K, & Ågotnes, K. (c2007). Tekstens autoritet:

tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: s. 27-39, s. 47-61 og s. 76-86.

* Dahle, G. (1994). Hvor har du gjemt det du glemte? I G. Dahle, Regnværsgåter. Oslo: Cappelen.

* Grip, J. (2003). Hentet. I J. Grip, Enkle dikt. Oslo: Cappelen.

* Gripsrud, J. (2006). Mediekultur, mediesamfunn . Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: s. 142-143 og s. 84-106.

*Grøn, R. (2010). Formidlingens kontekster. I Rasmus Grøn, Oplevelsens rammer Former og rationaler i

den aktuelle formidling af skønlitteratur for voksne på danske folkebiblioteker København: Department of

Information Studies Royal School of Library and Information Science, Denmark

Pensum: 46-51

Janss, C., & Refsum, C. (2003). Hva er lyrikk? I C. Janss & Christian Refsum, Lyrikkens liv. Innføring i

diktlesning. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: s. 9-43

Krogh, T. (2009). Hermeneutikk – om å forstå og fortolke . Oslo: Gyldendal akademisk.

Pensum s. 22-72

* Penne, S. (2010). Literacy, litteratur og ulike lesemåter i mediesamfunnet. I Sylvi Penne, Litteratur og

film i klasserommet Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: s. 109-122

Skei, H. (2006). Å lese litteratur: Lærebok i litterær analyse. Oslo: Gyldendal akademisk.

Pensum: s. 33-75 og s. 92-102

*Smidt, J. K. (2005). Narrativ analyse. I J. K. Smidt (Red.), Tekstsamling: Emnegruppe Litteratur og bruker

II. Oslo: Høgskolen i Oslo.

*Smidt, J. (1995). Blir teksten til i lesningen? Om resepsjonsteori. I E. M. Petersen (Red.),

Litteratursociologi: En antologi (s. 136-149). Ballerup: Bibliotekcentralen.

*Tveit, Å. K. (2005). Elementer til bruk ved analyse av lyriske tekster. I J. K. Smidt (Red.),

Tekstsamling: Emnegruppe Litteratur og bruker II. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Tveit, Å.K. (2004). Innganger: Om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforlaget.

Pensum: s. 54-76 og s. 118-127.

*Walker, J. R. (2008). Blogging. Malden, USA Polity Press.

Pensum: s. 9-23 og s. 111- 125

Walker, J. R. (2008). Blogs, Literacies and the collapse of Privat and Public. Leonardo Electronic Almanac.

Vol 16 Issue 2-3 Hentet fra: http://jilltxt.net/txt/Blogs--Literacy%20-and-the-Collapse-of-Private-and-

Public.pdf

Følgende tekster pensumtekster brukes til analyse i undervisningen:

* Grip, J. (2003). Hentet. I J. Grip, Enkle dikt. Oslo: Cappelen.

27

* Falkeid, K. (1983). Kjennsgjerninger I K. Falkeid, Redningsforsøk. Oslo: Cappelen.

* Aidt, N. M. (2008). Kvinnen i baren. I N. M. Aidt, Bavian. Lysaker: Dynamo forlag.

Bruk gjerne dansk utgave:

Aidt, N. M. (2006). Kvinden i baren. I N. M. Aidt, Bavian. København: Gyldendalske boghandel,

Nordisk Forlag A/S.

* Høgmoen, A. & Eriksen, T. H. (2011). Et lite stykke anti-Norge. Samtiden, (1), 29-38.

http://litteratur.wordpress.com/ http://vest-telemarkbiblioteka.blogspot.no/

Dessuten velges en av seks tekster til analyseøvelse i egen obligatorisk arbeidsoppgave:

Lyrikk:

Enten * Dahle, G. (1994). Hvor har du gjemt det du glemte? I G. Dahle, Regnværsgåter. Oslo:

Cappelen.

Eller * Mehren, S. (2008). Midtsommernatt. I S. Mehren, Ordre. Oslo: Aschehoug.

Novelle:

* Rishøi, I. (2011). Trylle bort mennesker. I I. Risøi, Historien om fru Berg. Oslo: Gyldendal.

Artikkel:

* Endsjø, D. Ø. (2012, 19. juni). Attenårsgrense for omskjæring. Dagbladet. Hentet fra

www.dagbladet.no.

Novelle for barn:

* Osland, E. (2004). Veslebror og Karlson. I E. Osland, Nær nok. Oslo: Samlaget.

http://eidsvollbibliotek.blogspot.no/ http://nattbord.wordpress.com/

Annen litteratur av interesse (ikke pensum)

Andersen, L. A., Steen, I. M., & Aase, L. (1988). Språkbruksanalyse. Oslo: Samlaget.

*Andersen, P. T (1987). Kritikk og kriterier. I J. Kjærstad (Red.), Vinduet, 41, (2), 17-25.

Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer: Sakprosaens teori og retorikk . Oslo: Samlaget.

Janss, C., & Refsum, C. (2003). Lyrikkens liv: Innføring i diktlesning. Oslo: Universitetsforlaget.

Johnsen, E. B. (1995). Den andre litteraturen: Hva sakprosa er. Oslo: Cappelen akademisk.

Kittang, A., Linneberg, A., Melberg, A., & Skei, H. H. (Red). (2003). Moderne litteraturteori: En antologi

(2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

http://litteratur.wordpress.com/

http://vest-telemarkbiblioteka.blogspot.no/

http://eidsvollbibliotek.blogspot.no/

http://nattbord.wordpress.com/

28

Lothe, J. (2003). Fiksjon og film: narrativ teori og analyse (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Lothe, J., Refsum, C., & Solberg, U. (1997). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Olsen, M., & Kelstrup, G., (Red.). (1981). Værk og læser: En antologi om receptionsforskning. København:

Borgen.

Smidt, J. K. (2002). Mellom elite og publikum: Litterær smak og litteraturformidling blant bibliotekarer i

norske folkebibliotek. Oslo: Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: Unipub.

Vagle, W., Sandvik, M., & Svennevig, J. (1994). Tekst og kontekst: En innføring i tekstlingvistikk og

pragmatikk. Oslo: Landslaget for norskundervisning Cappelen.

Vagle, W. (1995). Kritisk tekstanalyse. I J. Svennevig, M. Sandvik, & W. Vagle, Tilnærminger til tekst:

Modeller for språklig tekstanalyse (s.123-125). Oslo: Landslaget for norskundervisning Cappelen.

Barnelitteratur, humor og bilder

Tekster merket * vil bli trykket opp i tekstsamling til faget som vil foreligge ved semesterstart.

Tema: Barnelitteraturteori

* Appleyard, J. A. (1990). Introduction. I Becoming a reader: The experience of fiction from childhood to

adulthood. Cambridge: Cambridge University Press.

*Bache-Wiig, H. (1996). Den dobbelte stemmen i barnelitteraturen. I Norsk barnelitteratur: Lek på

alvor. (s. 180-197). Oslo: Cappelen akademisk.

*Nikolajeva, M. (2004). Barnbokens byggklossar. Lund: Studentlitteratur.

Pensum: Kap. 1 og utdrag fra kap. 2 og 4

Penne, S. (2003). Noen lesere på mellomtrinnet akkurat nå. En undersøkelse av 10-13-åringers lesing av

skjønnlitteratur. Oslo: Høgskolen, Avd. for lærerutdanning.

Pensum: Kap. 2.0-3.7 og kap. 4.3-6.0

*Westin, B. (2002). Vad är barnlitteraturforskning. I S. Bergsten (Red.), Litteraturvetenskap: en

innledning. (s. 125-137). Lund: Studentlitteratur.

Tekster til analyse

*Christensen, L. S. (1992). Jubel. I L. S. Christensen, Ingens. (s. 99-116). Oslo: Cappelen.

Ousland, B. (2009). Sydover. Kappløpet mot Sydpolen. Oslo: Cappelen Damm.

Kleiva, R. (1997). Ikkje gløym å klappe katten. Oslo: Samlaget

Saint-Exupéry, A. de (2008). Den lille prinsen. Oslo: Aschehoug

1. no.utg. 1962, original utg. 1943.

Lea, S. (2012). Leon og Mei. Oslo: Cappelen Damm.

Tema: Bildeanalyse

*Barthes, R. (1994). I tegnets tid. Oslo: Pax.

Pensum: Bildets retorikk, s. 22-35.

29

*Traavik, I. (2007). Innføring i bildeanlayse. Oslo: Unipub.

Pensum: Lesing og tolking av bildebøker, s. 19-31.

Tekster til analyse

Hole, S. (2008). Garmanns gate. Oslo: Cappelen Damm.

Torseter, Ø. (2012). Hullet. Oslo: Cappelen Damm

Rishøi, I. H., & B. Kaltenborn (2011). Pling i bollen. Fine og ufine barnerim. Oslo: Cappelen Damm.

Tema: Humor

* Flekkøy, K.M. (1967). Alvorsord om skjemt. Syn og segn, 345-347.

* Reiersen, T. (2005). Begreper for humor. (Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø). Tromsø:

Universitetet i Tromsø.

Pensum: Kap. 3.

Tekst til analyse

Rørvik, B. F., & Aalbu, R. (2012). Purriot og den usynlige mannen. Oslo: Cappelen Damm.

Bestselgerlitteratur med og uten nobelpris

Tekster merket med * finner du i tekstsamlingen til faget

Faglitteratur

* Cawelti, J. G. (1995). Notater til en typologi for litterære formler. I A. Elgurén & A. Engelstad

(Red.), Eassys om kriminallitteratur (s. 100-121). Oslo: Cappelen.

* Kolbjørnsen, T. (1999). Melodrama. I P. Larsen og L. Hausken (Red.), Medier, tekstteori og

tekstanalyse. (s. 171 – 189). Bergen: Fagbokforl.

Naper, C. (2007). Kvinner, lesning og fascinasjon. Oslo: Pax.

Pensum: s. 15-19, s. 52-56, og s. 77-87.

Skei, Hans H. (2008). Blodig alvor. Oslo: Aschehoug.

Pensum: s. 58-73.

Skjønnlitteratur

David, N. (1986). Sjarmøren fra Radio 6. Det nye, (1), 68.

Gaiman, N. (1997). The wake. Sandman, (10), 121 – 144.

Jeg trenger deg. Fortelling fra virkeligheten. (1965). Det nye, (1), 9-12.

Maxwel, L. (1978). Hvem trenger penger i jungelen. Det nye, (1), 24-25.

Poe, E. (1997). Usher-huset. I N. Nordberg (Red.), Mordene i Rue Morgue og andre selsomme

fortellinger (s. 67-85). Oslo: Bokklubben.

Poe, E. (1997). Mordene i Rue Morgue. I N. Nordberg (Red.), Mordene i Rue Morgue og andre

selsomme fortellinger (s. 85-119). Oslo: Bokklubben.

30

Sjøwall, M. (1995). Dansk intermezzo. I N. Nordberg (Red.), Verdens største detektiver. Oslo:

Bokklubben.

Stockett, K. (2010). Barnepiken. Oslo: Cappelen Damm.

Emne Tekststudier (5 studiepoeng)

Textual Studies (5 ECTS Credits)

Kode: LOB22-07H

Den teoretiske kunnskapen fra emnet Teori og analyse ligger til grunn for emnet. Studenten vil kunne

velge mellom ulike tematiske områder å fordype seg i. De ulike tematiske områdene vil bli presentert

ved semesterstart.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har kunnskap om hvordan ulike tekster og sjangre anvender ulike metodiske og teoretiske

strategier.

Ferdigheter

Studenten

behersker selvstendig analyse av litterære tekster eller visuelle uttrykk.

behersker muntlig formidling.

er i stand til å gi muntlig/skriftlig respons på andres innlegg.

er i stand til å skrive anmeldelser og/eller andre formidlende tekster forankret i egne analyser

og problemstillinger.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og selvstudium.

Arbeidskrav

En muntlig presentasjon av en tekst eller et tema i plenum.

Vurdering


Vurderingsformen er en mappe, bestående av èn lengre eller flere kortere tekster.

Vurderingsuttrykket er Bestått / Ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg

på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.



Pensum

Høsten 2012

Ridderstrøm, H. (2012). Filmanalyse. Hentet fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmanalyse.pdf

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmanalyse.pdf

31

Ridderstrøm, H. (2012). Filmkamerabruk. Hentet fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmkamerabruk.pdf Ridderstrøm, H. (2012). Filmmusikk og filmlyd. Hentet fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmmusikk_og_lyd.pdf Ridderstrøm, H. (2012). Filmkutt. Hentet fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmkutt.pdf Ridderstrøm, H. (2012). Filmsjanger. Hentet fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmsjanger.pdf [til sammen ca. sider ca. 50 sider teori]

Tekststudier: Litteratur og etikk

Coetzee, J. M. Vanære. Oslo. Cappelen, 2000

Tekster som legges i Fronter

Tom Eide: «Litteratur og etikk. Et riss av et problemfelt i litteraturforskningen». Fra Gundersen.

Karin og H.H. Skei. Con Amore. Festskrift til Arne Havnevik på syttiårsdagen. Oslo: Aschehoug, 1994:

213-232.

Frode Nyeng: «Innledning: etisk teori og moralske normer». Fra Etiske teorier. En systematisk

fremstilling av syv etiske teoriretninger, Oslo: Fagbokforlaget, 2010: 11-31.

Tilgjengelig på nettet:

Liv Lundberg: «Tekstens etiske øyeblikk.»

http://web2.gyldendal.no/vinduet2/tekst.asp?id=211 Publisert 29. 05. 2000

Stig Sæterbakken: «Litteraturen og det etiske» Samtiden 01/2000.

http://www.samtiden.no/00_1/art2.html

[til sammen ca. sider ca. 50 sider teori] I tillegg til Vanære, velges en roman fra en liste faglærer setter opp eller i samråd med faglærer. Et

eget teoripensum på ca 50 sider skal legges opp i tilknytning til oppgaven.

Tekststudier: Mord og melodrama

Bestselgerlitteratur med og uten nobelpris

Fagansvarlig: Cecilie Naper

Grunnlaget for dette faget er lagt i emnet Teori og analyse (Bestselgerlitteratur…). Pensum derfra forutsettes kjent.

Teori

Dahl, W. (1974). Dårlig lesning under parafinlampen . Oslo: Gyldendal.

Pensum: Det folk virkelig leste, s. 7-16.

Freud. S. (1977). Digteren og fantasierne. I: J. D. Johansen (Red.), Psykoanalyse, litteratur,

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmkamerabruk.pdf

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmmusikk_og_lyd.pdf

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmkutt.pdf

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmsjanger.pdf

http://web2.gyldendal.no/vinduet2/tekst.asp?id=211

http://www.samtiden.no/00_1/art2.html

32

tekstteori, s. 21–30. København: Borgen. Oppr. utgitt: 1907

Todorov. T. (1995). Kriminalromanens typologi. I: A. Elguren og A. Engelstad (red.). Essays

om kriminallitteratur, s. 202 – 215. Oslo: Cappelen. Oppr. utgitt 1971

I tillegg kommer et valgfritt teoripensum på 40 sider. Dette pensumet setter dere sammen slik at det støtter opp om mappeoppgaven deres.

Teoripensum blir lagt ut i fagets rom i Fronter

Skjønnlitteratur

2 fritt valgte bøker innenfor samme sjanger. Hvis det dreier seg om krevende eller

omfangsrik litteratur, er det tilstrekelig å velge en bok. Avtales med faglærer.

Tekststudier: Litteratur, kritikk og kvalitet

Tekstene er tilgjengelige i Fronter.

Andersen, Per Thomas 1987: Kritikk og kriterier, i Vinduet (17-25)

Culler, Jonathan 2000: Poetics versus Hermeneutics. I J. Culler: Literary Theory. A Very Short

Introduction. New York: Oxford University Press (s 61-62)

Hagen, E. B. (2004): Kvalitet. I E. B. Hagen: Litteraturkritikk. Oslo: Universitetsforlaget (s. 25-31 og

44-49)

Christiansen, A. (2010). Kritikarboka: Om litteratur, journalistikk og kvalitet. Bergen: Fagbokforlaget

(s.71-82)

Oterholm, K. & Skjerdingstad, K:I (2011): Å tenke kvalitet. I Audunson (red): Krysspeilinger.

Perspektiver på bibliotek- og informasjonsviternskap. Oslo: ABM-Media (s.37-63)

Studentene legger opp ett til to verk fra samtidslitteraturen. Valget av verk skal godkjennes av

faglærer.


Emne Kunnskapsorganisasjon 2 (15 studiepoeng)

Knowledge Organisation 2 (15 ECTS Credits)

Kode: LKOG2.1-07H

Emnet bygger på Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 og Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

1.2. Emnet består av to delemner med hvert sitt undervisningsopplegg: Katalogisering og

datautveksling (ca. 7 sp) og Klassifikasjon og indeksering (ca. 8 sp).

Delemne Produksjon og utveksling av metadata

I dette delemnet inngår formell beskrivelse av ulike dokumenttyper, strukturering av data med

markeringsspråk, ulike typer metadataskjema og kriterier for metadatakvalitet. Videre behandles

vevbasert metadatautveksling fra generelle protokoller som HTTP til ulike praksiser i bibliotekene,

sluttbrukertjenester og eierskap til metadata.

Delemne Klassifikasjon og indeksering

33

I dette delemnet inngår klassifikasjons- og indekseringsteori, ulike typer indekseringsspråk og

spesialskjemaer, og fasettert klassifikasjon. Videre behandles emneordskatalogisering, lagring og

gjenfinning av emnedata, og frembringende og rangerende gjenfinningssystemer.

Standardiseringsarbeid, aktuelle temaer og prosjekter innen feltet inngår også.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

forstår hvordan ulike medieformer og teksttyper kan analyseres og beskrives, både emnemessig

og formelt, og hvordan dokumentbeskrivelsene kan inngå i et gjenfinningssystem.

kjenner til verktøy og metoder for strukturering og utveksling av data.

forstår og kan bedømme sammenhengen mellom datakvalitet og gjenfinning.

kjenner til utviklingen innen klassifikasjonsteori og utviklingen av gjenfinningssystemer.

forstår og kan forklare oppbyggingen av og funksjonen til forskjellige typer indekseringsspråk.

kan vurdere ulike metoder for konstruksjon av klassifikasjonssystemer og verbale

indekseringsspråk.

Ferdigheter

Studenten

kan analysere og beskrive ulike medieformer og teksttyper, både emnemessig og formelt, slik at

dokumentbeskrivelsene kan inngå i et gjenfinningssystem.

kan strukturere data og digitale dokumenter med markeringsspråk.

kan anvende ulike metoder for konstruksjon av klassifikasjonssystemer og verbale

indekseringsspråk.



gruppearbeid.

Arbeidskrav

To oppgaver knyttet til Klassifikasjon og indeksering (der den ene oppgaven er en gruppeoppgave

som gjelder konstruksjon av et fasettert klassifikasjonsskjema, den andre er en undersøkelse av

sammenhengen mellom emneordspraksis og gjenfinning, arbeidet utført individuelt eller i gruppe).

Vurdering


Vurderingsformen er én skriftlig, individuell 6-timers eksamen i begge delemnene






34

Pensum

Produksjon og utveksling av metadata

Høsten 2012

Fagansvarlige: Unni Knutsen, Kim Tallerås

Chowdhury, G. G. (2010). Introduction to modern information retrieval (3. utg. ). London: Facet.

Pensum: Kap. 4

Coyle, K. (2010). Library data in a modern context. Library Technology Reports, 46 (1), 5-13.

Fulltekst tilgjengelig via Læringssenteret:

http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=48650360&site=ehost-live

Hannemyr, G. (2005). Hva er internett? Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: Kap. 2



Spesielt kapitlene 5, 6, 7, og 9 i tillegg til Del II

2 utg. fra 1998 kan også benyttes i kombinasjon med:

Katalogiseringsregler: Reviderte regler for Elektroniske ressurser (kapittel 9) og Løpende ressurser (kapittel

12) . (2004). Oslo: Nasjonalbiblioteket.

Knutsen, U. (2009). Fragmentering eller fellesløsning? Hentet fra http://www.abm-


Pensum: Kap. 6 -10

Lindström, H., & Malmsten, M. (2008, 15. desember). User-Centred Design and agile development:

Rebuilding the Swedish National Union Catalogue. Code4Lib Journal, (5). Hentet fra

http://journal.code4lib.org/articles/561





Finnes også i elektronisk form:


Omfang ca 225 sider i utskrift.

Oliver, C. (2010). Introducing RDA: A guide to the basics. London: Facet.

Pensum: Kap. 1-3

Engelsk eller amerikansk utgave kan brukes.

Ray, E. T. (2003). Learning XML (2. utg.). Beijing: O'Reilly. Hentet fra

http://www.oreilly.com/catalog/learnxml2/chapter/ch02.pdf

Pensum: Kap. 2.

Søndersrød, V. (2009). Katalogdata: Juridiske problemstillinger knyttet til eierskap og produksjon . Hentet

fra http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-53




http://journal.code4lib.org/articles/561



http://www.oreilly.com/catalog/learnxml2/chapter/ch02.pdf


35

U. S. RDA Test Coordinating Committee. (2011, 13. juni). Report and recommendations of the U.S.

RDA Test Coordinating Committee: Executive summary . Hentet fra http://www.loc.gov/bibliographic-

future/rda/rda-execsummary-public-13june11.pdf

“Verktøykasse”

Haugen, F. B. (2010,11. oktober). Norsk oversettelse av DCMI Metadata terms. Hentet fra

http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/anbefalinger

Library of Congress. (2012, 24. mai). SRU: Search/retrieval via URL. Hentet fra

http://www.loc.gov/standards/sru/

Library of Congress, Network Development and MARC Standards Office. (2008, 23. april). Dublin

Core to MARC crosswalk . Hentet fra http://www.loc.gov/marc/dccross.html

Library of Congress, Network Development and MARC Standards Office. (2008, 24. april). MARC to

Dublin Core crosswalk . Hentet fra http://www.loc.gov/marc/marc2dc.html

W3Schools.com (udatert). XML tutorial. Hentet fra http://www.w3schools.com/xml/

W3Schools.com. (udatert). DTD tutorial. Hentet fra http://www.w3schools.com/dtd/

Klassifikasjon og indeksering

Høsten 2012

Fagansvarlige: Ellen Hjortsæter og Elise Conradi

Litteratur merket med * finnes i artikkelsamlingen:

Hjortsæter, E. & Salvesen, G. (Red.). (2011). Klassifikasjon og indeksering: Artikkelsamling . Oslo:


Broughton, V. (2004). Essential classification . London: Facet.

* Foskett, A. C. (2005). The Bibliographic classification. I A. C. Foskett, The subject approach to

information (5th ed., repr., s. [295]-302). London: Facet.

* Foskett, A. C. (2005). Features of an information retrieval system. I A. C. Foskett, The subject

approach to information (5th ed., repr., s. [12]-32). London: Facet.

* Henriksen, T. (1998). Description of indexing languages: A structural model . Oslo: Oslo College.

Hentet 1. juli 2008 fra http://home.online.no/~iosbibin/publ/descript.htm

* Hjortsæter, E. (2008). 780 Musikk i Deweys desimalklassifikasjon fra et klassifikasjonsteoretisk synspunkt

. Oslo: [Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag].

Hjortsæter, E. (2009). Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring (3. utg.).

Oslo: ABM-media.

* Hunter, E. J. Classification and the Internet. I E. J. Hunter, Classification made simple (3rd ed., s.

[127]-144). Farnham: Ashgate.

* Hunter, E. J. (2002). Faceted classification. I E. J. Hunter, Classification made simple (2nd ed., s. 8-24).

Aldershot: Ashgate.

http://www.loc.gov/bibliographic-future/rda/rda-execsummary-public-13june11.pdf

http://www.loc.gov/bibliographic-future/rda/rda-execsummary-public-13june11.pdf

http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/anbefalinger

http://www.loc.gov/standards/sru/

http://www.loc.gov/marc/dccross.html

http://www.loc.gov/marc/marc2dc.html

http://www.w3schools.com/xml/

http://www.w3schools.com/dtd/

http://home.online.no/~iosbibin/publ/descript.htm

36

* Introduction. (2005). I Universal decimal classification: Volume 1 (standard ed., 3rd ed., s. XI-XXVII).

London: British Standards Institution.

* Markey, K. (2007). The online library catalog: Paradise lost and paradise regained? D-lib magazine,

13 (1/2). Hentet 27. juni 2011 fra http://www.dlib.org/dlib/january07/markey/01markey.html

* Mills, J. (2004). Faceted classification and logical division in information retrieval. Library trends, 52 ,

[541]-570.

* Nilsen, A. I. (1986). Indekseringsspråk. I A. I. Nilsen, Klassifikasjon (s. 8-16). Oslo: Statens

bibliotekhøgskole.

* Salvesen, G. (1994). Automatisk gjenfinning. I G. Salvesen, Termvekting i automatisk gjenfinning (s. 10-

22). Oslo: Statens bibliotek- og informasjonshøgskole.

Universella decimalklassifikationen (UDK) (Svenska förkortade uppl., 3. rev. utg.). (1977). Stockholm:

Tekniska litteratursällskapet.

Emne Brukere, gjenfinning og systemer (15 studiepoeng)

Users, Retrieval and Systems (15 ECTS Credits)

Kode: LKOG2.2-08H

Emnet omfatter tre separate delemner: Referansearbeid, Offentlig informasjon og Utforming av

gjenfinningssystemer. Sett under ett, behandler emnet samspillet mellom bruker, informasjon og

gjenfinning.

Læringsutbytte delemne Referansearbeid

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om teorier og metoder for referansearbeid, kundebehandling,

brukerkommunikasjon og kvalitetssikring.

forstår hvordan slike teorier og metoder kan anvendes og vurderes.

har kunnskap om bibliografisk metode og teknikk.

har særskilt kunnskap om informasjonssøking og informasjonskilder innen bibliotek- og

informasjonsvitenskap.

Ferdigheter

Studenten

kan planlegge en bibliografi innen et avgrenset emne.

kan finne fram til, velge, bruke og vurdere informasjonsressurser i ulike sammenhenger og innen

bibliotek- og informasjonsvitenskap spesielt.

er i stand til å kommunisere med bruker på en hensiktsmessig måte.

Læringsutbytte delemne Offentlig informasjon :

Kunnskap

http://www.dlib.org/dlib/january07/markey/01markey.htmlMills

37

Studenten

har kunnskap om bibliotekets rolle som formidler av informasjon fra offentlig styring og

forvaltning.

kjenner til teorier og metoder for offentlig informasjonsformidling.

har kunnskap om hvordan offentlige informasjonsressurser produseres, gjenfinnes og formidles,

og forstår sammenhengen mellom dette og demokratiske beslutningsprosesser, terminologi

og gjenfinningssystemer.

Ferdigheter

Studenten

kan finne fram til, velge, bruke og vurdere offentlige informasjonsressurser, inkludert rettskilder,

statistikk og informasjonsressurser fra internasjonale organisasjoner.

Læringsutbytte delemne Utforming av gjenfinningssystemer:

Kunnskap

Studenten

forstår hvordan Verdensveven og vevbaserte gjenfinningssystemer er oppbygd og fungerer.

Ferdigheter

Studenten

kan utvikle dynamiske nettsteder ved hjelp av programmering og relasjonsdatabaser.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, gruppearbeid, øvelser og

selvstudium.

Arbeidskrav

To skriftlige oppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Den ene oppgaven er

knyttet til delemnet Referansearbeid: En plan for en bibliografi, oppgaven løses enten individuelt eller

i gruppe. Den andre oppgaven er knyttet til delemnet Utforming av gjenfinningssystemer. Oppgaven

løses individuelt.

Vurdering

Eksamen i Kunnskapsorganisasjon 2 må være bestått, og alle arbeidskrav godkjent av faglærer før

studenten kan fremstille seg til eksamen i Brukere, gjenfinning og systemer.

Vurderingsformen er tredelt: en prosjektoppgave for hvert av delemnene:

Referansearbeid: En dokumentasjon av et nærmere angitt prosjektarbeid eller et arbeid av mer

teoretisk karakter. Prosjektoppgaven utføres individuelt eller i gruppe. Et individuelt refleksjonsnotat

leveres sammen med prosjektoppgaven.

Offentlig informasjon: prosjektoppgaven utføres individuelt eller i gruppe.

Utforming av gjenfinningssystemer: prosjektoppgave om temaet dynamiske nettsteder. Utføres i

gruppe.


Hvert delemne teller 1/3 av den samlede karakteren. Delkarakterer vil bli oppgitt. Alle oppgavene blir

vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene i delemnene Referansearbeid og Offentlig

informasjon blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.

38

Kandidater som ikke består hele eller deler av eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de

delene som ikke er bestått.

Pensum

KOG: Offentlig informasjon

Våren 2013.

Fagansvarlig: Øivind Frisvold

Frisvold, Ø. (2011, 31. desember). Offentlig informasjon. Hentet fra http://jbikurs.hio.no/offpub/

Brukernavn og passord blir oppgitt på forelesning av faglærer.

Frisvold, Ø. (2011). Bibliotek og offentlig informasjon (17. utg). Oslo: Høgskolen i Oslo.

Anbefalt bakgrunnslesning

Østbø, I. B. (2010). Storting og regjering. Oslo: Schibsted.

Ericson, A. (2001). Videst mulig informasjon: Ei debattbok om folkebiblioteka og samfunnsinformasjonen i et

e-Norge. Oslo: Biblioteksentralen.

KOG: Utforming av gjenfinningssystemer

Våren 2013.

Fagansvarlig: Michael Premiger

Preminger, M. (2009). Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og relasjonsdatabaser. Oslo: Høgskolen

i Oslo.

KOG: Referansearbeid

Våren 2013.

Fagansvarlig: Jørn Helge Dahl

Undervisningshefte

Sveum, Tor (2011). Bibliotekfag: Oversikt over internettressurser og referanseverker. Oslo: Høgskolen i

Oslo. Hentet fra http://www.jbi.hio.no/bibin/2c2/bibliotekfag_sveum_2011.pdf

Lesepensum

Høivik, T. (2008) Fire veier til kvalitet: Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole. Dansk

biblioteksforskning, 4 (1), 35-45. Hentet fra http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf

Langballe, A. M. H. (1991). Bibliografisk metode og teknikk: Kompendium. Oslo: Statens bibliotek og

informasjonshøgskole.

Ajourført og delvis revidert utgave ved Odd Heide Hald og Inger Cathrine Spangen.

Pensum: Kap. 1-3 (25 s.)

Salvesen, G. (2006). Oppsummering og konklusjon. I G. Salvesen, Kan biblioteket finne svaret: En

kvalitativ tilnærming til referansetjenesten i norske folkebibliotek (s. 206-217). Åbo: Åbo akademis förlag.

Sveum, T. (2007). Quality information on the Internet: Norwegian library students on the search.

New library world, 10 (7/8), 332-341. doi: 10.1108/03074800710763626

http://jbikurs.hio.no/offpub/

http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf

39

Sveum, T (2010) Bibliografisk metode: En kort veiledning . Oslo: Høgskolen i Oslo. Hentet fra

http://www.jbi.hio.no/bibin/2c2/uv02/Bibliografisk%20metode2_veiledning.pdf

Supplerende litteratur

Salvesen, G. (2006). Regulering av sosiale relasjoner. I G. Salvesen, Kan biblioteket finne svaret: En

kvalitativ tilnærming til referansetjenesten i norske folkebibliotek (s. 159-205). Åbo: Åbo akademis förlag.

Salvesen, G., & Ulvik, S. (1994). Finner biblioteket svaret: Utprøving av referansetjenestens kvalitet i norske

folkebibliotek. Tønsberg: Prosjektet "Biblioteket finner svaret".

Salvesen, G., & Ulvik, S. (1996). Hvem sitter i skranken: Kartlegging av referansepersonale og

referanseverker i norske folkebibliotek. Tønsberg: Prosjektet "Biblioteket finner svaret".

Tredje studieår


Emne Bibliotekutvikling (15 studiepoeng)

Library Development (15 ECTS Credits)

Kode: LBOS3-08H

Innholdet i kurset er knyttet til bibliotekenes nye rolle i samfunnet, hvilke formelle rammebetingelser

som finnes for bibliotekene, hvordan bibliotekenes rolle kan realiseres, samt evaluering av

bibliotekvirksomheten.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har innsikt i økonomiske og organisatoriske rammer for ulike typer av bibliotek og

informasjonstjenester, og konsekvenser av endrede rammebetingelser.

har kjennskap til hvordan bibliotekene forholder seg til eierne (moderinstitusjon eller

kommune) og politiske organer.

forstår hovedprinsippene i sentrale lover som arbeidsmiljøloven, offentlighetslov, forvaltningslov,

kommunelov og personopplysningslov.

har kunnskap om bibliotekets rolle som møteplass i et flerkulturelt samfunn.

har innblikk i teorier og prinsipper for utvikling av fysiske og digitale samlinger, herunder

utfordringer ved integrering av fysiske og digitale bibliotekressurser.

har innblikk i metoder og verktøy knyttet til administrasjon, planlegging og evaluering av

tjenester, blant annet prosjektledelse og strategiarbeid.

har grunnleggende kjennskap til informasjons- og bibliotekøkonomi, blant annet praktiske bruk

av kvalitetsindikatorer.

kjenner arbeidsformer som bygger på bruk av kvantitative og kvalitative verktøy.

Ferdigheter

Studenten

behersker av kvantitative og kvalitative verktøy.

http://www.jbi.hio.no/bibin/2c2/uv02/Bibliografisk%20metode2_veiledning.pdf

40

kan reflektere kritisk over biblioteket rolle i samfunnet.

kan identifisere og fortolke forhold i samfunnet som påvirker bibliotekenes samfunnsoppdrag.

kan videreutvikle bibliotekenes tjenester og samlinger med utgangspunkt i empiriske data og

metoder.

kan anvende teorier om prosjektorganisering og strategisk planlegging.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studiebesøk, diskusjoner, gruppearbeid,

prosjektarbeid med veiledning og selvstudium.

Arbeidskrav

Det gis ingen arbeidskrav i emnet

Vurdering

Vurderingsformen er todelt: en prosjektoppgave med selvvalgt pensum (8-10 sider), utføres

individuelt eller i gruppe, og en skriftlig, individuell 6-timers eksamen.


Prosjektoppgaven teller 40 % og den skriftlige eksamen 60 % av den totale karakteren. Delkarakterer

oppgis. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut

for vurdering av ekstern sensor.



Pensum

Høsten 2012

Fagansvarlige: Unni Knutsen og Lis Byberg

Aabø, S. (2009). Libraries and return on investment (ROI): A meta-analysis. New Library World, 110

(7/8), 311-324. Hentet fra https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/336/2/475260.pdf

Omfang: 14 s.

Aabø, S, Audunson, R., & Vårheim, A. (2010). How do public libraries function as meeting places?

Library & Information Science Research, 32 (1), 16-26. Hentet fra

https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/335/2/503013.pdf

Omfang: 11 s.

Björneborn, L. (2008). Serendipitetsfaktorer og brugeradfærd på det fysiske bibliotek. Dansk

biblioteksforskning, 4 (2), 43-56. Hentet fra

http://www.danskbiblioteksforskning.dk/2008/nr2/bjorneborn.pdf

Omfang: 14 s.

Bokhandlerforeningen, & Den norske Forleggerforening. (2012, 6. juni). Det digitale bok-Norge. Hentet

fra http://www.forleggerforeningen.no/nor/media/files/det_digitale_bok_norge

Omfang: 14 s.

Busch, T., Vanebo, J. O., & Dehlin, E. (2010). Organisasjon og organisering (6. utg.). Oslo:


Pensum: Kap. 1-3, 4, 8.

Omfang: 126 s.



http://www.danskbiblioteksforskning.dk/2008/nr2/bjorneborn.pdf

http://www.forleggerforeningen.no/nor/media/files/det_digitale_bok_norge

41

Byberg, L. (2006). Brukeren i sentrum?: Noen utviklingstrekk i folkebibliotekenes samlingsutvikling. I

Å. K. Tveit (Red.), Velge og vrake: Samlingsutvikling i folkebibliotek (s. 12-25). Oslo: Biblioteksentralen.

Omfang: 13 s.

Dempsey, L. (2006, april). Libraries and the long tail. D-Lib Magazine, 12 (4), Hentet fra

http://www.dlib.org/dlib/april06/dempsey/04dempsey.html

Omfang: 9 s. i utskrift

Evans, G. E., & Saponaro, M. Z. (2005). Developing library and information center collections (5. utg.).

Westport, CT: Libraries Unlimited.

Pensum: Kap. 1, 3 og 13-14

Omfang: 76 s.

Gundersen, A. (2012, februar). Bibliotekene og e-bøker: En statusbeskrivelse. Hentet fra

http://www.nb.no/nbdigital/nbblogg/wp-content/uploads/2012/03/Statusnotat-e-b%C3%B8ker-feb-

2012.pdf

Omfang: 21 s.

Hagen, T. P. & Sørensen, R. J. (2006). Kommunal organisering: Effektivitet, styring og demokrati (6. utg.).

Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: Kap. 4 og 6

Omfang: 38 s.

Hvem er de og hvor går de?: Brukeratferd i norske storbybibliotek. (2008). Hentet fra http://www.abm-

utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-46.html/

Omfang: 65 s.

Key Perspectives. (2007, april). Researchers’ use of academic libraries and their services: A report

commissioned by the Research Information Network and the Consortium of Research Libraries. Hentet fra

http://rinarchive.jisc-collections.ac.uk/system/files/attachments/Researchers-libraries-services-

report.pdf

Omfang: 70 s.

Larson, J. (2011). CREW: Håndbok i samlingsutvikling for bibliotek. Buskerud: Buskerud fylkesbibliotek.

Omfang: 78 s.

Poll, R., & Boekhorst, P. te. (2007). Measuring quality: Performance measurement in libraries (2. omarb.

utg.). München: Saur.

Også tilgjengelig i fulltekst via Ebrary

Pensum: S. 13- 38

Omfang: 25 s.

Pors, N. O. (2006). Kassation i det hybride folkebibliotek. I Å. K. Tveit (Red.), Velge og vrake:

Samlingsutvikling i folkebibliotek (s. 26-49). Oslo: Biblioteksentralen.

Omfang: 24 s.

Roldan, M. (2004). Marketing plans for e-commerce projects. I Hossein Bidgoli (Red.), The Internet

encyclopedia (B. 2, s. 574-585). Hoboken, NJ: John Wiley.

Omfang: 12 s.

http://www.dlib.org/dlib/april06/dempsey/04dempsey.html

http://www.nb.no/nbdigital/nbblogg/wp-content/uploads/2012/03/Statusnotat-e-b%C3%B8ker-feb-2012.pdf


http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-46.html/

http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-46.html/

http://rinarchive.jisc-collections.ac.uk/system/files/attachments/Researchers-libraries-services-report.pdf

http://rinarchive.jisc-collections.ac.uk/system/files/attachments/Researchers-libraries-services-report.pdf

42

Rowlands, I., Nicholas, D., Williams, P., Huntington, P., Fieldhouse, M., Gunter, B., … Tenopir, C.

(2008). The Google generation: The information behaviour of the researcher of the future. Aslib

Proceedings, 60 (4), 290- 310. Doi 10.1108/00012530810887953

Omfang: 21 s.

Strauss, J. (2004). Marketing communication strategies. I Hossein Bidgoli (Red.), The Internet

encyclopedia (B. 2, s. 562-573). Hoboken, NJ: John Wiley.

Omfang: 12 s.

Udvalget om folkebibliotekerne i vidensamfundet. (2010). Folkebibliotekerne i vidensamfundet. Hentet

fra

http://www.bibliotekogmedier.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/folkebib_i_vidensamfund

et/pdf/Folkebib__i_videnssamf.pdf

Pensum: Kap 1- 4, Vedlegg 1

Omfang: 81 s.

Zigler, C. O., & Skaug Paulsen, B. (2005). Markedsføringsledelse: Kort og godt. Oslo:


Pensum: S. 11-125, 134-188.

Omfang: 170 s.

Totalt pensum: 881 sider. I tillegg kommer selvvalgt pensum (opp til 150 sider) i forbindelse med

skriving av prosjektoppgave.

Studentene forventes å følge med på bibliotekpolitiske blogger, Bok og bibliotek, samt e-postlista Biblioteknorge. Vi anbefaler også sterkt at man følger med på debatter i øvrige bibliotektidsskrift og andre medier.

Det anbefales å også gjøre seg kjent med:

Indikatorer for norske folkebibliotek. (2010). Hentet fra http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-

skrift/abm-skrift-64

Indikatorer for norske universitets- og høgskolebibliotek . (2010). Hentet fra http://www.abm-


Arbeidsmiljøloven (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet

fra http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html

Kap. 1-3, 7.

Forvaltningsloven (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Hentet fra


Kommuneloven (1992). Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Hentet fra

http://www.lovdata.no/all/nl-19920925-107.html

Offentleglova (2006). Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemnd (offentleglova). Hentet fra


Personopplysningsloven (2000). Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html

http://www.bibliotekogmedier.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/folkebib_i_vidensamfundet/pdf/Folkebib__i_videnssamf.pdf

http://www.bibliotekogmedier.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/folkebib_i_vidensamfundet/pdf/Folkebib__i_videnssamf.pdf










43


Emne Moderne skandinavisk litteratur (15 studiepoeng)

Modern Scandinavian Literature (15 ECTS Credits)

Kode: LOB3-07H

For å dyktiggjøres som litteraturformidler blir studenten dels gjort kjent med et spekter av litterære

uttrykk i en tverrestetisk og litteratursosiologisk kontekst, dels får hun øvelse i å anvende ulike

formidlingsmetoder i forskjellige formidlingssjangre.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har oversikt over kontinuitet, brudd og mangfold i utviklingen av den moderne skandinaviske

litteraturen fra 1870 til i dag.

forstår sammenhengen mellom utviklingen av moderne skandinavisk litteratur og ideologiske og

estetiske strømninger.

Ferdigheter

Studenten

er i stand til å diskutere tendenser i de nåtidige skandinaviske bokmarkedene, bestselger- og

avantgardetrender samt aktuell litteraturdebatt og -kritikk.

behersker formidling av moderne sakprosa og skjønnlitteratur for barn og voksne muntlig og

skriftlig.

kan reflektere selvstendig omkring sin egen rolle som litteraturformidler.

er i stand til å skrive en artikkel tenkt publisert i et fagorgan.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og selvstudium.

Arbeidskrav

To gruppeoppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer: en praktisk

formidlingsoppgave internt ved utdanningen, og gjennomføring av en formidlingsoppgave (bokprat,

utstilling eller lignende) eksternt i bibliotek eller andre arenaer i det offentlige rom.

Vurdering


Vurderingsformen er todelt: innlevering av en selvvalgt artikkel (ca. 8 sider) der tema er godkjent av

faglærer, og en muntlig eksamen. Hver del teller 50 % av samlet karakter. Delkarakterer oppgis. Et

utvalg på 25 % av besvarelsene (artiklene) blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor, mens det

vil være to sensorer på muntlig eksamen.




44

Pensum

Høsten 2012 / våren 2013

Fagansvarlige: Jofrid Karner Smidt, Kjell Ivar Skjerdingstad, Helge Ridderstrøm, Knut Oterholm

Formidling

Johannesson, K. (2003). Ta ordet: Ti øvelser i praktisk retorikk. Oslo: Aschehoug.

ELLER

Johannesson, K. (2006a). Tala väl: Ti lektioner i praktisk retorik. Stockholm: Norstedts.

ELLER

Johannesson, K. (2006b). Praktisk retorik: 10 lektioner i kunsten at overbevise. Åstorp: Retorikforlaget.

Tveit, Å. K. (2004). Innganger: Om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforlaget.

Pensum: Kapittel 6 og 8.

Tilleggslesning (ikke obligatorisk)

Mandela, N. (2010). Conversations with Myself. New York: Farrar, Straus and Giroux.

Verk

Enquist, P. O. (2004). Nedstörtad ängel. Stockholm: Pan.

Fosse, J. (2000). Morgon og kveld. Oslo: Samlaget.

Göransson, F., & Strindberg, A. (2010). INFERNO. Kolik förlag. Hentet fra

http://www.tronsmo.no/bok/9789197610384/INFERNO

Karlsvik, M. (2011). Bli Björk: roman. Oslo: Samlaget.

Khemiri, J. H. (2008). Ett öga rött. Stockholm: Nordstedts.

Lundberg, K. (2009). Yarden: en berättelse. Stockholm: Brutus Östlings bokförlag.

Meyer, S. (2005). Evighetens kyss. (2006). Oslo: Gyldendal

Rimbereid, Ø. (2011). Jimmen: et dikt. Oslo: Gyldendal.

Ørstavik, H. (1997). Kjærlighet. Oslo: Oktober.

Tekster i tekstsamling

Andersen, U. C. (2009). Å være seg selv. Hanne Ørstavik. I U. C. Andersen, Har vi henne nå?

Kvinnelige forfattere og media. Oslo: Gyldendal.

Askildsen K. (1987). En plutselig frigjørende tanke. I K. Askildsen, En plutselig frigjørende tanke. Oslo:

Oktober.

Berg, Ø. (2011) Edikt for poeter. I O. Karlsen (Red.), Poesi og bildekunst: En antologi. Bergen:

Fagbokforlaget.

http://www.tronsmo.no/bok/9789197610384/INFERNO

45

Borges, J. L. (1990): John Wilkins’ analytiske sprog. I Almen Semiotik (s. 11-14). Aarhus: Aarhus

Universitetsforlag.

Carmona-Alvarez, P. (2011). Stotring. I G. Bakke, & E. Ingebrigtsen (Red.), Respons 22/7 (s. 35-45).

Oslo: Oktober.

Christensen, I. (1969). Det. I I. Christensen, Det. København: Gyldendal.

Utdrag.

Egeland, M. (2000). Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre. Oslo:


Utdrag.

Farsethås, A. (2008). Har vi knust mytene nå? Om utviklingen i norske forfatterbiografier. Prosa, (5).

Grøn, R. (2010). Formidlingens kontekster. I R. Grøn, Oplevelsens rammer (Doktoravhandling, Royal

School of Library and Information Science, Dannmark) (s. 46-51). Hentet fra

http://pure.iva.dk/files/30872029/rasmus_PHD.pdf

Hagerup, H. (1998). Ikke glem kamelen. I H. Hagerup, Vinternotater (s. 149-162). Oslo: Tiden.

Hauge, O. H. (2011). Til eit Astrupbilete. I O. Karlsen (Red.), Poesi og bildekunst: En antologi. Bergen:

Fagbokforlaget.

Helle, H. (2000). Globryllup, I H. Helle, Biler og dyr. København: Samleren.

Holm, S. (1969). Hvor er Edvardsen henne: Et frivillig fragment. I S. Holm, Rex: Noveller. København:

Hans Reitzel.

Høeg, P. (1990). Spejlbillede af en ung mand i balance. I P. Høeg, Fortællinger om natten. København:

Rosinante.

Kittang, A. (1998). Møtet, slumpen, sjølvoverskridinga. Funderingar over surrealismens prosa og

filosofi. I A. Kittang, Ord, bilete, tenking: artiklar om fiksjonar (s. 235-261). Oslo: Gyldendal.

Kongslien, I. (2007). New voices, new themes, new perspectives: Contemporary Scandinavian

multicultural literature. Scandinavian Studies, 79 (2), 197-226.

Lunden, E. (2011). Utan tittel, 2, Til eit bielte av Martinus Rørbye. I O. Karlsen (Red.), Poesi og

bildekunst: En antologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Løveid, C. (2011). Klovn i pysjamas. I Karlsen, O. (Red.), Poesi og bildekunst: En antologi. Bergen:

Fagbokforlaget.

Meyer, S. (udatert). The Official Website of Stephanie Meyers. Hentet fra

http://www.stepheniemeyer.com/twilightseries.html

Moi, T. (2001). Jeg er en kvinne. Kroppen som bakgrunn. I T. Moi, Jeg er en kvinne. Det personlige og

det filosofiske (s. 89-107). Oslo: Pax.

Nesse, Å. M. (2011). Arbol de la vida. I Karlsen, O. (Red.), Poesi og bildekunst: En antologi. Bergen:

Fagbokforlaget.

http://pure.iva.dk/files/30872029/rasmus_PHD.pdf

http://www.stepheniemeyer.com/twilightseries.html

46

Olsson, A. (2011). Att läsa exilens litteratur. I A. Olsson, Ordens asyl: inledning till den moderna

exillitteraturen (s. 7-24). Stockholm: Bonnier.

Oterholm, K. & Skjerdingstad K. I. Fornemmelse og oppmerksomhet, artikulasjon og stemme: Et kroppslig

perspektiv på formidling. Upublisert.

Oterholm, K., & Skjerdingstad, K. I. (2011). Å tenke kvalitet. I R. Audunsson (Red.), Krysspeilinger.

Perspektiver på bibliotek- og informasjonsvitenskap. Oslo: ABM-media.

Ravatn, Agnes (2009). Det er din feil. Ein bibliotektilsett seier det som det er. Prosa (4).

Sjklovskij, V. B. (1991). Kunsten som grep. I A. Kittang (Red.), Moderne litteraturteori: En antologi (s. 11-

26). Oslo: Universitetsforlaget.

Ullmann L. (1994). Den tredje stemmen: Hans Herbjørnsruds tvisyn. Bøk (2), 77-89.

Ulven, T. (2011). April. Blodflekker…, GiacomettI: Tête sur tige. I O. Karlsen (Red.), Poesi og

bildekunst: En antologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Urke, K. J. (2011). Bokomtalar frå biblioteket : speler dei noko rolle? Bok og bibliotek, (1), 56-65.


Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 studiepoeng)

Knowledge Organisation and Retrieval 3 (15 ECTS Credits)

Kode: LKOG3-08H

I delemnet Kunnskapsorganisasjon 3 inngår gjenfinningsteori, indeksering og gjenfinning av

skjønnlitteratur, fotografier og multimedia, konstruksjon og vedlikehold av tesauri og tesaurofasetter,

og utforming av referater. Videre behandles naturlig språk og gjenfinning, automatisk

dokumentanalyse og indeksering, gjenfinning på Verdensveven, katalogiseringsprinsipper og

bibliografiske strukturer, og brukeratferd og bruker-system-interaksjon. Standardiseringsarbeid,

aktuelle temaer og prosjekter innen feltet inngår også.

Delemnet Referansearbeid og informasjonssøking 3 er konsentrert om referansearbeid innen

humaniora, naturvitenskap og samfunnsfag.

Følgende temaer behandles: Fagenes terminologi, kunnskapsorganisering og bibliografiske

hjelpemidler. Søkesystemenes organisering og søkemuligheter. Evaluering av informasjonsressurser.

Læringsutbytte delemne Kunnskapsorganisasjon 3

Kunnskaper

Studenten

har utdypet og utvidet kunnskap om og forståelse for kunnskapsorganisatoriske emner som er

behandlet tidligere i studiet.

har kunnskap om og kan redegjøre for teorier, modeller, metoder og hjelpemidler for

oppbygging, bruk og evaluering av gjenfinningssystemer.

forstår hvordan disse elementene kan anvendes ved analyse, representasjon, lagring og

gjenfinning.

har innsikt i brukeratferd og bruker-system-interaksjon.

47

Ferdigheter

Studenten

kan anvende teorier, modeller, metoder og hjelpemidler i arbeid med oppbygging, bruk og

evaluering av gjenfinningssystemer.

Læringsutbytte delemne Referansearbeid og informasjonssøking 3

Kunnskaper

Studenten

har kunnskap om og forståelse for avansert faglig referansearbeid.

Ferdigheter

Studenten

kan finne fram til, velge, bruke og evaluere bibliografiske databaser og andre

informasjonsressurser.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, øvelser, oppgaver, gruppearbeid og

selvstudium.

Arbeidskrav

Den ene oppgaven er knyttet til delemnet Kunnskapsorganisasjon 2:en skriftlig gruppeoppgave som

skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Den andre oppgaven er knyttet det det andre

delemnet Referansearbeid og informasjonssøking 3: Det selvvalgte temaet skal presenteres for

medstudentene individuelt eller to studenter sammen (se under vurdering)

Vurdering

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurderingsformen er todelt:

Kunnskapsorganisasjon 3: en skriftlig, individuell 4-timers eksamen.

Referansearbeid og informasjonssøking 3: en oppgave med selvvalgt tema, knyttet til valg og

evaluering av informasjonsressurser, der studenten også skal dokumentere kunnskaper innen

kunnskapsorganisasjon. Oppgaven skal utføres individuelt eller av to studenter sammen.



vurdering av ekstern sensor. Karakteren i delemnet Kunnskapsorganisasjon 3 teller 2/3 av den

samlede karakteren i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3. Karakteren i delemnet Referansearbeid

og informasjonssøking 3 teller 1/3 av den samlede karakteren i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

3. Delkarakterer oppgis.


delene som ikke er bestått

Pensum

KOG: Kunnskapsorganisasjon 3

Høsten 2012 / våren 2013

Fagansvarlige: Ellen Hjortsæter, David Massey, Ragnar Nordlie

Litteratur merket med * finnes i artikkelsamlingen:

48

Hjortsæter, E., Massey, D., & Salvesen, G. (Red.). (2011). Kunnskapsorganisasjon 3: Artikkelsamling.

Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Enten Aitchison, J., Gilchrist, A., & Bawden, D. (2000). Thesaurus construction and use: A practical

manual (4th ed.). London: Aslib.

Eller Broughton, V. (2006). Essential thesaurus construction. London: Facet.

* Bianchini, C. & Guerrini, M. (2009). From bibliographic models to cataloging rules: Remarks on

FRBR, ICP, ISBD, and RDA and the relationships between them. Cataloging & classification quarterly,

47, 105-124.

* Broughton, V. (2006). The need for a faceted classification as the basis of all methods of information

retrieval. Aslib proceedings, 58 (1/2), 49-72.

* Buckland, M., & Plaunt, C. (1994). On the construction of selection systems. Library hi tech, 12 (4),

15-28.

Chowdhury, G.G. (2010). Introduction to modern information retrieval (3th ed.). London: Facet. Følgende

kapitler er pensum: Kap. 8, 10, 11, 12, 16, 18

* Chu, H. (2005). Information retrieval models. I H. Chu, Information representation and retrieval in the

digital age (2nd print, s. 97-115). Medford: Information Today.

* Coyle, K. (2010). Changing the nature of library data. Library technology reports, 46 (1), 14-29.

Hentet 24. juni 2010 fra http://alatechsource.metapress.com/content/w41833/

* Creider, L. S. (2009). A comparison of the Paris Principles and the International Cataloguing

Principles. Cataloging & classification quarterly, 47, 583-599.

* Eriksson, R. (2010). AMP-systemet. I: R. Eriksson, Klassifikation og indeksering af skønlitteratur: Et

teoretisk og historisk perspektiv (s. 110-130). København: Danmarks Biblioteksskole.

* Eriksson, R. (2010). Det skønlitterære værk og brugerbehovene. I R. Eriksson, Klassifikation og

indeksering af skønlitteratur: Et teoretisk og historisk perspektiv (s. 18-21). København: Danmarks

Biblioteksskole.

* Erklæring om internasjonale katalogiseringsprinsipper. (2009). Hentet 23. juni 2010 fra

http://nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/anbefalinger

Norsk oversettelse av Statement of international cataloguing principles.

* Gorman, M. & Oddy, P. (1998). The Anglo-American cataloguing rules, second edition: Their

history and principles. I J. Weihs. (Ed.), The principles and future development of AACR (s. 158-165).

Ottawa: Canadian Library Association.

* Gorman, M. (2002). Why teach cataloguing and classification? Cataloging & classification quarterly, 34

(1/2), 1-13.

http://alatechsource.metapress.com/content/w41833/%C2%A4Creider

http://nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/anbefalinger

49

* Gorman, M. (2004). Authority control in the context of bibliographic control in the electronic

environment. Cataloging & classification quarterly, 38 (3/4), 11-22.

* Hegna, K. (2000). Functional requirements for bibliographic records: En presentasjon. Hentet 23. juni

2010 fra http://www.ifi.uio.no/~knuthe/dok/FRBR.pdf

* Hegna, K. (2001). Universell bibliografisk kontroll: Mål, midler, teknologi. Norsk tidsskrift for

bibliotekforskning, 6 (16), 35-69.

* Hillmann, D. (2005). Using Dublin Core. [Ohio?]: Dublin Core Metadata Initiative. Hentet 23. juni

2010 fra http://dublincore.org/documents/usageguide

Pensum: Kap. 1,2,3,5

International Organization for Standardization. Technical Committee. (1986). Documentation:

Guidelines for the establishment and development of monolingual thesauri. (2nd ed.). Genève: ISO.

(International standard ; ISO 2788)

* International standard bibliographic description (ISBD) (consolidated ed., draft as of 2010-05-10).

(2010). Hentet 18. juni 2010 fra

http://www.ifla.org/files/cataloguing/isbd/isbd_wwr_20100510_clean.pdf

Pensum: Introduction s. V-X.

Lancaster, F.W. (2003). Indexing and abstracting in theory and practice. (3rd ed.). London: Facet.

Følgende sider er pensum: X-XIII, 6-19, 24-35, 68-82, 200-219.

* Layne, S. S. (1994). Some issues in the indexing of images. Journal of the American Society for

Information Science, 45 (8), [583]-588.

* Mathes, A. (2004). Folksonomies: Cooperative classification and communication through shared metadata .

Hentet 24. juni 2010 fra http://www.adammathes.com/academic/computer-mediated-

communication/folksonomies.pdf

* Ménard, E. (2007). Image indexing: How can I find a nice pair of Italian shoes? Bulletin of the American

Society for Information Science and Technology, 34 (1), 21-25.

Norges standardiseringsforbund. (1982). Dokumentasjon: Referater av artikler og andre dokumenter.

Oslo: Norges standardiseringsforbund. (Norsk standard; NS 4114)

* Oliver, C. (2007). Changing to RDA. Feliciter, 53 (5), 250-253. Hentet 23. juni 2010 fra

http://www.rda-jsc.org/docs/felicitervol53no7p250-253.pdf

* Rowley, J. (1994). The controlled versus natural indexing languages debate revisited: A perspective

on information retrieval practice and research. Journal of information science, 20 (2), 108-119.

* Salton, G. (1981). A blueprint for automatic indexing. SIGIR forum, 16 (2), 23-36.

* Salvesen, G. (1994). Termvekting i automatisk gjenfinning. Oslo: Statens bibliotek- og

informasjonshøgskole.

Pensum: Bl. 10-23, 29-32, 53-56.

http://www.ifi.uio.no/~knuthe/dok/FRBR.pdf

http://dublincore.org/documents/usageguide

http://www.ifla.org/files/cataloguing/isbd/isbd_wwr_20100510_clean.pdf

http://www.adammathes.com/academic/computer-mediated-communication/folksonomies.pdf

http://www.adammathes.com/academic/computer-mediated-communication/folksonomies.pdf

http://www.rda-jsc.org/docs/felicitervol53no7p250-253.pdf%C2%A4Rowley

50

KOG: Referansearbeid og informasjonssøking 3

Høsten 2012

Fagansvarlige: Jørn Helge Dahl og Jofrid Holter

Alt lesepensumet finnes i artikkelsamlingen Berget, G. (Red.). (2011). Referansearbeid og

informasjonssøking 3: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Baggs, J. G. (2008). Issues and rules for authors concerning authorship versus acknowledgements,

dual publication, self plagiarism, and salami publishing. Research in Nursing & Health, 31 (4), 295-297.

Bell, S. S. (2009). Librarian’s guide to online searching (2nd ed.). Westport, CT: Libraries unlimited

Kap. 2: Working with databases: The searcher’s toolkit part 1

Kap. 3: The Searcher’s toolkit part 2

Kap. 11: Evaluating databases

Bourne, C. P. (1999). 40 years of database distribution and use: An overview and observation.

Information Services & Use, 24 (1), 49-57.

Ellis, D. & Haugan, M. (1997). Modelling the information seeking patterns of engineers and research

scientists in an industrial environment. Journal of Documentation, 53 (4), 384-403.

Falagas, M. E., Pitsouni, E. I., Malietzis, G. A. & Pappas, G. (2008). Comparison of PubMed, Scopus,

Web of Science, and Google Scholar: Strengths and weaknesses. Faseb Journal, 22 (2), 338-342.

Fitzgibbons, M. & Meert, D. (2010). Are bibliographic management software search interfaces

reliable?: A comparison between search results obtained using database interfaces and the EndNote

online search function. Journal of Academic Librarianship, 36 (2), 144-150.

Haglund, L. & Olsson, P. (2008). The impact on university libraries of changes in information behavior

among academic researchers: A multiple case study. The Journal of Academic Librarianship, 34 (1), 52-

59.

Haraldstad, A.-M. B. (2002). Litteratursøk: Liv eller død?. Tidsskrift for Den norske legeforening, 122 (9),

942-944.

Jacsó, P. (2010). Metadata mega mess in Google Scholar. Online Information Review, 34 (1), 175-191.

Jamali, H. R. & Asadi, S. (2010). Google and the scholar: The role of Google in scientists’ information-

seeking behavior. Online Information Review, 34 (2), 282-294.

Kent, T. (2009). Reference software: What you need to know. Refer, 25 (3), 15-16.

Kessler, J. & Ullen, M. K. V. (2006). Citation help in databases: Helpful or harmful?. Public Services

Quarterly, 2 (1).

Lawrence, D. W. (2008). What is lost when searching only one literature database for articles

relevant to injury prevention and safety promotion? Injury Prevention, 14 (6), 401-404.

Ollé, C. & Borrego, Á. (2010). A qualitative study of the impact of electronic journals on scholarly

information behavior. Library & Information Science Research, 32 (3), 221-228.

51

Park, S., Mardis, L. A. & Ury, C. J. (2011). I've lost my identity - oh, there it is … in a style manual:

Teaching citation styles and academic honesty. Reference Services Review, 39 (1), 42-57.

Tate, M. A. (2010). Web wisdom: How to evaluate and create information quality on the web . Boca

Ranton, FL: CRC Press

Kap. 2: Information quality criteria for web resources

Kap. 3: Additional challenges presented by web resources

Kap. 4: Weblogs and Wikis: Social media content

Tenopir, C. (2008). Online systems for information access and retrieval. Library trends, 56 (4), 816-

829.

Tenopir, C., King, D. W., Spencer, J. & Wu, L. (2009). Variations in article seeking and reading

patterns of academics: What makes a difference?. Library & Information Science Research, 31 (3), 139-

148.

Tonkin, H. (2010). Navigating and expanding the MLA International Bibliography. Journal of Scholarly

Publishing, 41 (3), 340-353.

Vibert, N., Rouet, J.-F., Ros, C., Ramond, M. & Deshoullieres, B. (2007). The use of online electronic

information resources in scientific research: The case of neuroscience. Library & Information Science

Research, 29 (4), 508-532.

Walters, W. H. (2009). Google Scholar search performance: Comparative recall and precision. Portal-

Libraries and the Academy, 9 (1), 5-24.

Ware, M. (2011). Peer review: Recent experience and future directions. New Review of Information

Networking, 16 (1), 23-53.

Webster, A., Cross, N. B., Mitchell, R. & Craig, J. C. (2010). How to get the most from the medical

literature: Searching the medical literature effectively. Nephrology, 15 (1), 12-19.

Williamson, N. J. (2007). Knowledge structures and the Internet: Progress and Prospects. Cataloging

& Classification Quarterly, 44 (3/4), 329-342.

Bacheloroppgave (15 studiepoeng)

Bachelor Thesis (15 ECTS Credits)

Kode: LBACH-06H

I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig

valgt problemstilling. Studentene velger selv tema for oppgaven.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har oversikt over aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler

og kan anvende dette på eget materiale.

52

Ferdigheter

Studenten

er i stand til å utarbeide en presis og avgrenset problemstilling.

er i stand til å innhente, analysere, vurdere og organisere relevant materiale.

kan anvende relevant teori på eget materiale.

Generell kompetanse

Studenten

kan drøfte egne valg av metode og teoretisk grunnlag i forhold til alternative løsninger.

er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid.


Arbeidsform for emnet er veiledning og evt. oppgaveseminar.

Arbeidskrav

Tema for oppgaven skal godkjennes av instituttet. Forslag til emne for oppgaven samt opplysninger

om kontaktet veileder meldes til administrasjonen innen en fastsatt frist. Veiledning under

skriveprosessen er obligatorisk. For å velge tema innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning og Litteratur og bruker, må man ha det respektive emnet som 3. års fordypningsemne.

Vurdering

Vurderingsformen er en bacheloroppgave.


Alle oppgavene blir vurdert av to interne sensorer.

Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet

besvarelse. Studenten har krav på begrunnelse og én times ekstra veiledning. Hvis besvarelsen

fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny

problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en helt ny besvarelse basert på en ny

problemstilling ved neste eksamen. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

Fordypende valgfag

Vær oppmerksom på at ikke alle valgfag tilbys hvert studieår.

Emne Mellom forandring og forankring: Endringsledelse i bibliotek (15 studiepoeng)

Between Trend and Tradition: Managing Change in Libraries (15 ECTS)

Kode: LVAL306

Emnet fokuserer på ledelsesfunksjonen med særlig vekt på endringsledelse kontra verdibasert ledelse.

De spesielle utfordringene en leder har i kunnskapsorganisasjoner og i svært små organisasjoner blir

også vektlagt. Eksempler på konkrete ledelsesverktøy presenteres og vurderes. Emnet diskuterer

biblioteklederens mange konkurrerende roller, som leder, profesjonsutøver, byråkrat og

samfunnsaktør. Langsiktig profilering av biblioteket behandles her.

Læringsmål

Kunnskaper

Studenten

53

har innsikt i endringsprosesser, i organisasjonsteorier og i de spesielle utfordringer som ligger i å

lede små kunnskapsorganisasjone.

kjenner til ulike ledelsesfunksjoner med særlig vekt på endringsledelse kontra verdibasert

ledelse.

har fått en innføring i biblioteklederens mange konkurrerende roller som leder,

profesjonsutøver, byråkrat og samfunnsaktør.

kjenner til hvordan biblioteket kan profilere seg både på kortere og lengre sikt.

Ferdigheter

Studenten

kan reflektere over hva som bør endres og hva som bør bevares i en bibliotekorganisasjon.

kan ”lese” en organisasjon og initiere endringsprosesser med bakgrunn i en bevissthet om

bibliotekidentitet.

kan anvende ulike former for ledelsesverktøy.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, seminarer, studiebesøk, prosjektarbeid

og selvstudium.

Arbeidskrav


Vurdering

Vurderingsformen er en mappe. Mappen skal inneholde to prosjektoppgaver, den ene oppgaven er

individuell, den andre kan være et samarbeid mellom to studenter. I tillegg skal det leveres et

refleksjonsnotat


Hver prosjektoppgave teller 50 % av den samlede karakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern

sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.

Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet mappe.

Hvis mappen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny mappe med

nye problemstillinger ved neste ordinære eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må

levere en helt ny mappe basert på nye problemstillinger ved neste eksamen.

Pensum

Våren 2013

Fagansvarlig: Grete Bergh

Amundsen, O., & Kongsvik, T. (2008). Endringskynisme. Oslo: Gyldendal akademisk.

Pensum: Kap. 1-13. Omfang: 111 s.

Audunson, R. (1999). Between professional field norms and environmental change impetuses: A

comparative study of change processes in public libraries. Library and Information Science Research, 21,

(523-552).

Omfang: 29 s.

Bang, H. (2011). Organisasjonskultur. (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum kap. 6-9. Omfang:

171s.

54

Busch, T., Vanebo, J. O., & Dehlin, E. (2010). Organisasjon og organisering (6.utg). Oslo:


Pensum: Kap. 5, 7, 9-14. Omfang: 251s.

Hennestad, B. (2009). Endringsledelse i endringssituasjonen: En liminell utfordring. I Magma, 12(1).

Hentet fra http://www.magma.no/endringsledelse-i-endringssituasjonen.

Omfang: 8 s.

Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon: Å arbeide som profesjonsutdannet. Bergen: Fagbokforlaget.

Pensum: S. 17 – 221.

Omfang: 204 s.

Jacobsen, D. I. (2012). Organisasjonsendringer og endringsledelse (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Omfang: 245 s.

Johannessen, J.-A., & Olsen, B. (2009). Positivt lederskap. I Magma, 12(1). Hentet fra

http://www.magma.no/positivt-lederskap.

Omfang: 15 s.

Totalt 1034 sider.

Emne Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek (15 studiepoeng)

The Library as an Arena for Learning: School Libraries (15 ECTS Credits)

Kode: LVAL302

Blant emnene som tas opp er: Informasjonskompetanse, skolebibliotek og læring, elevers og

studenters bruk av bibliotek og informasjonsressurser, didaktikk og læringsteori, lesestimulering og

lesestrategier, veiledning, Kunnskapsløftet, den norske flerkulturelle skolen, krysskulturell forståelse.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har kunnskap om skolebibliotekets og skolebibliotekarens rolle i skolens pedagogiske

virksomhet og om samhandling mellom ulike aktører innen feltet.

forstår hvordan skolebiblioteket kan bli en sentral læringsarena i arbeidet med å utvikle

læringsstrategier, informasjonskompetanse og digital kompetanse, og hvordan

skolebiblioteket kan fungere som kulturformidler.

har kjennskap til didaktisk tenkning.

har kunnskap om organisering, sentrale offentlige dokumenter, tiltak og satsingsområder innen

feltet.

har kjennskap til aktuelle utfordringer i dagens skole.

Ferdigheter

Studenten

kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning basert på didaktisk tenkning.

kan gi tilbakemeldinger og reflektere over mottatt respons.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, studiebesøk og selvstudium.

http://www.magma.no/endringsledelse-i-endringssituasjonen

http://www.magma.no/positivt-lederskap

55

Arbeidskrav

Deltakelse i det praktiske formidlingsarbeidet.

Vurdering


Vurderingsformen er en mappeinnlevering. Mappen skal inneholde tre skriftlige, individuelle arbeider:

et refleksjonnotat, en teoretisk framstilling av et nærmere angitt emne og en dokumentasjon av et

formidlingsarbeid av mer praktisk karakter.








Emne Utforming av nettsteder (15 studiepoeng)

Kode: LVAL303

Det gjøres oppmerksom på at emnet gis på engelsk dersom utvekslingsstudenter deltar.

Emnet bygger på kunnskaper om vevpublisering og strukturering av data og digitale dokumenter.

Temaer som tas opp er informasjonsarkitektur, grafisk design for skjerm, planleggings- og

prosjektarbeid, skriving for nett, sosiale teknologier, opphavsrett og praktisk vevpublisering med

publiseringsverktøy.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har kjennskap til egenskaper ved ulike typer nettsteder.

har innsikt i sentrale utfordringer ved utformingen av ulike typer nettsteder.

kan reflektere over bibliotekarens rolle i et nettstedprosjekt.

har kjennskap til aktuelle utviklingstrekk, hjelpemidler og verktøy.

Ferdigheter

Studenten

kan anvende aktuelle hjelpemidler og verktøy i arbeid med utforming og publisering av

nettsteder.

kan planlegge, vedlikeholde og ha et redaksjonsansvar for mindre institusjoners nettsteder.

kan vurdere og stille krav til vevbaserte varer og tjenester.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og selvstudium.

Arbeidskrav


Vurdering

56

Vurderingsformen er en mappeinnlevering. Mappen skal inneholde to arbeider: Ett individuelt arbeid

og ett prosjektarbeid i gruppe. Prosjektarbeidet skal også inneholde en rapport.


Den individuelle oppgaven teller 60 % og gruppearbeidet 40 % av karakteren. Alle oppgavene blir

vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern

sensor.





Website Production (15 ECTS Credits)

Code: LVAL303

This course expands on earlier courses that have covered web publishing and the organization of

data and digital documents. Some of the themes that are covered are information architecture,

graphic design in a web context, planning and project work, writing for the web, social technologies,

copyright and practical skills in publishing tools.

Learning outcome

Knowledge

The student

has an understanding of the key characteristics of different types of web sites

has knowledge of the core issues in the creation of different types of sites

is able to reflect on the role of the librarian in web projects

has knowledge about current trends and tools

Skills attainment

The student

is able to use tools to create and publish a web site

is able to plan, maintain and edit small scale sites

is able to procure web based services and solutions

Structure

The course consists of a combination of lectures, group work, labs and home work.

Required Coursework

There is no mandatory coursework on this course.

Assessment

The student will create a folder that includes one individual essay and one group based project. The

project will also result in a written report.

Grading

Students are awarded grades on a descending five-point scale from A to E for pass and F for fail. The

essay accounts for 60% of the grade, while the remaining 40% comes from a group-based project.

57

Each folder will have an internal examiner. A selection of 25 % of the folders will have an external

examiner.

Syllabus

Spring 2013

Abbott, A. (1988). The system of professions: An essay on the division of expert labor. Chicago, IL:

University of Chicago Press.

(Chapter 1 and 8)

Abbott, A. (1998). Professionalism and the future of librarianship. Library Trends, 46(3), 430–443.

Available from the HiOA network:


Damarin, A. K. (2006). Rethinking occupational structure: The case of web site production work.

Work and Occupations, 33(4), 429-463, Retrieved from http://dx.doi.org/10.1177/0730888406293917

Herring, S. C., Scheidt, L. A., Bonus, S., & Wright, E. (2004). Bridging the gap: A genre analysis of

weblogs. Proceedings of the 37th Annual Hawaii International Conference on System Sciences, 2004.

http://dx.doi.org/10.1109/HICSS.2004.1265271

Krug, S. (2006). Don`t make me think!: A common sense approach to web usability. Indianapolis, IN: New

Riders.

Morville, P., & Rosenfeld, L. (2007). Information architecture for the World Wide Web (3rd ed.). Beijing:

O’Reilly.

Robertson, S., & Robertson, J. (2006). Mastering the requirements process. Upper Saddle River, NJ:

Addison-Wesley.

Reference literature

Hedengren, T. D. (2011). Smashing WordPress: Beyond the blog. Chichester: Wiley.

Williams, R. (2008). The non-designer's design book: Design and typographic principles for the visual novice

(3rd ed.) Berkeley, CA: Peachpit Press.

WordPress. (udatert). Codex. Hentet fra http://codex.wordpress.org/Main_Page

Technical specifications

Cascading Style Sheets Level 2 Revision 1 (CSS 2.1) Specification. (udatert). Hentet fra

http://www.w3.org/TR/CSS2/

HTML 4.01 Specification. (udatert). Hentet fra http://www.w3.org/TR/html401/

Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0. (udatert). Hentet fra

http://www.w3.org/TR/WCAG20/

Emne Vindu mot verden: Oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge (15

studiepoeng)

Translated and Foreign Literature in Norway (15 ECTS Credits)

Kode: LVAL301

Emnet bygger på kunnskaper fra Litteratur og leser 1. og 2. studieår. Faget har to hoveddeler. Første

del tar opp oversettelsesteori og litteratursosiologiske tema knyttet til produksjon og spredning av


http://dx.doi.org/10.1177/0730888406293917


http://codex.wordpress.org/Main_Page

http://www.w3.org/TR/CSS2/

http://www.w3.org/TR/html401/

http://www.w3.org/TR/WCAG20/

58

oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge. Utfordringer knyttet til formidling av oversatt og

fremmedspråklig litteratur er sentralt. Andre del er et eksempelstudium fra et enkelt lands eller

språkområdes litteratur, oversatt til norsk.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har innsikt i noen grunnlagsproblemer i oversettelsesarbeid.

har kjennskap til den oversatte og fremmedspråklige (annen originallitteratur enn den norske)

litteraturens posisjon i det norske bokmarkedet.

Ferdigheter

Studenten

er i stand til å formidle litteratur både for fremmedspråklige og norskspråklige lesere.

kan arbeide skriftlig og målgrupperettet med litteraturformidling.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ekskursjoner og selvstudium.

Arbeidskrav

To oppgaver: En muntlig presentasjon av en litterær tekst og en skriftlig bokomtale, for et nettsted

eller en blogg skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer.

Vurdering


Vurderingsformen er en mappe. Mappen skal inneholde to skriftlige arbeider samt et refleksjonsnotat:

Ett individuelt arbeid over oppgitt emne fra faglærer og ett individuelt arbeid ut fra selvvalgt emne,

som skal godkjennes av faglærer.








Pensum

Våren 2013

Fagansvarlig: Tonje Vold

Om oversettelse og noen eksempler:

Berman, A. (2000). Oversettelsen som manifest. Vagant, (3/4), 64-68.

Fougner, A. (1991). Oversetter vi ord og setninger eller meninger? I P. Qvale et al. (Red.),

Det umuliges kunst: Om å oversette . Oslo: Aschehoug.

59

Ness, S. (1991). Menneskesjela lever ikke av enstavelsesord alene: Om å oversette for barn. I

P. Qvale et al. (Red.), Det umuliges kunst: Om å oversette . Oslo: Aschehoug.

Kragh-Schwarz, B.,& Nielsen, K. L. (2006). Samlingsudvikling i et flerkulturelt perspektiv. I Å.

K. Tveit (Red.), Velge og vrake: Samlingsutvikling i folkebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.

Pedersen, V. H. (1999). Oversættelse: Et vue. I I. Hasselbalch (Red.), Glas kaster skygge: Om

litterær oversettelse . København: Gyldendal.

Qvale, P. (1998). Forfatteren og oversetteren. I P. Quale. Fra Hieronymus til hypertekst (s. 61-

105). Oslo: Aschehoug.

Qvale, P. (2003). Kultur og kontekst. I B. Behrens, & C. Christensen (Red.), Oversettelse i teori

og praksis . Oslo: Novus.

Økland, E. (1991). Oms. av oms. I P. Qvale et al. (Red.), Det umuliges kunst: Om å oversette.

Oslo: Aschehoug.

Shakespeare, W. Macbeth. (korte utdrag fra fem norske oversettelser)

Skyum-Nielsen, E. (1997). Litterær oversettelse: Historie og teori, praksis og etikk. I E.

Skyum-Nielsen, Den oversatte klassiker: Tre essays om litterær traditionsformidling . København:

Det kongelige bibliotek.

Aambø, R. (1998). Litterær resepsjon: Nokre premissar for å forstå ein litterær tekst i ein

annan kultur. I R. Aambø (Red.), Litteraturmøte (s. 13-25). Oslo: Landslaget for

norskundervisning Cappelen akademisk.

Tekstene er trykket i kompendiet Tveit, Åse Kristine (2013). Vindu mot verden. Oslo:

Høgskolen i Oslo og Akershus som fås kjøpt ved semesterstart.

Selvvalgt pensum:

En bok som er på Innkjøpsordningen for oversatt litteratur 2010. Se lista over innkjøpte

titler

Om afrikansk litteratur: primær- og sekundærtekster:

Achebe. C. (1966). Mønsteret rakner. Oslo: Dreyers forlag

Achebe, C. (1998). Et bilde av Afrika. Rasisme i Mørkets hjerte av Joseph Conrad. Vinduet,

(3).

Dangarembga, T. (1990). Sisi Tambu. Oslo: Emilia forlag.

Fugard, A. (2007). Tsotsi. Oslo: Cappelen

Fanon, F. (2007). On National Culture. I African Literature. An Anthology of Criticism and Theory.

T Olanyian & A. Quayson (Red.). Malden: Blackwell Publishing

Gordimer, N. (1996). Sensurert, forbudt, kneblet. I Brev fra Johannesburg, H. Rønning (Red.)

Oslo: Gyldendal

Hove, C. (1994.) First World’, ‘Third World’ and ‘Fourth World’ City; Song Dance and

Politics. I Shebeen Tales: Messages from Harare. London: Serif

de Kock, L. (2001). South Africa in the Global Imaginary: An Introduction. Poetics Today,

22(2).

Lessing, D. (1981). Det synger i gresset. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag / Den Norske

Bokklubben

Mabanckou, Alain. (2008). Knust glass. Oslo: Pax

60

Mhlongo, N. (2001). Dog Eat Dog. Cape Town: Kwela Books

Mpe, P. (2001). Welcome to Our Hillbrow. Scottsville: University of Natal Press

Rønning, H. & Skjønsberg, S. (1983). Kultur, politikk og identitet. Samtale med Ngugi wa

Thiong’o. Samtiden, (3).

Schreiner, O. (1891). Under Afrikas Himmel: Historien om en Strudsfarm i Kaplandet. Kristiania:

Verdens Gang

wa Thiong’o, Ngugi. (1995). On the Abolition of the English Department. I B. Aschcroft m fl

(Red.), The Postcolonial Reader. London: Routledge

Tekstene er trykket i kompendiet Vold, T. (2013). Vindu mot verden: Afrikansk litteratur. Oslo:


Mda, Zakes. (2001). Måter å dø på. Oslo: Aschehoug.

Leses i sin helhet.

Selvvalgt pensum: Velg en afrikansk bok fra en egen liste som deles ut ved semesterstart.

En student pr. tittel.

I tillegg kommer tekster som vil bli delt ut eller lagt i Fronter.

Emne E-bøker (15 studiepoeng)

E-Books (15 ECTS Credits)

Kode: BIBV3000

Emnet omhandler muligheter og begrensinger ved produksjon, distribusjon, formidling og anvendelse

av e-bøker samt de juridiske og økonomiske rammene for utlån av e-bøker i bibliotek. Emnet har en

praktisk og en teoretisk del, og den praktiske delen tar utgangspunkt i tekster i det fri.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har forståelse for de teknologiske egenskapene ved e-bøker og kjenner bredden av rådende

leseutstyr

kjenner til produksjonsprosesser for e-bøker

kjenner rådende markedsreguleringer og aktuelle utlåns- og forretningsmodeller for e-bøker i

Norge

kan reflektere over dagens opphavsrettsreguleringer i en politisk, kulturell og historisk kontekst

har innsikt i formidlingsstrategier for e-bøker og kan reflektere over hvordan e-bøker påvirker

litteraturformidlingen i bibliotek

Ferdigheter

Studenten

kan tilrettelegge digitale tekster i lesebrettvennlige formater

kan vurdere og bruke konverterings- og produksjonsverktøy for e-bøker

61

kan kontekstualisere og utvikle konkrete formidlingsstrategier for e-bøker

har forhandlings- og bestillerkompetanse på e-bokløsninger i biblioteket


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid, øvelser og selvstudium.

Vurdering

Vurderingsformen er todelt: et individuelt arbeid og en gruppeoppgave. Det individuelle arbeidet har

et omfang på ca. 10 sider og gruppeoppgaven omhandler å lage en e-bok. I tilknytning til

gruppearbeidet skal det også skrives en prosjektrapport. Arbeidet med eksamen gjøres gjennom

hele semesteret.

De to delene karaktersettes hver for seg. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for at

emnet skal være bestått. Den individuelle oppgaven teller 60 % og gruppeoppgaven 40 % av den

samlede karakteren i emnet.






Pensum

Bakken, J. (2012). Sammensatte tekster. I G. Mose, T. Norheim, & P. T. Andersen (Red.), Litterær

analyse : En innføring (s. 157–167). Oslo: Pax.

Blom, I. (2012, 11. august). En skjult teknologi: Fokus på brukervennlighet dekker over manglende

teknisk tilgang. Klassekampen, s. 2.

Bokhandlerforeningen, & Den norske Forleggerforening. (2012, 6. juni). Det digitale bok-Norge. Oslo.

Hentet fra http://bokhandlerforeningen.no/7421/Rapport_til_Digit-uvalget_6.6.2012.pdf

Clark, J. (2010). Web standards for E-books. A List Apart, (302). Hentet fra

http://www.alistapart.com/articles/ebookstandards/

Dahl, T. A. (2012). E-bøker: Teknologisk tilstandsrapport. Bok og bibliotek, 79(3). Hentet fra

http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1672

E-books – Scandinavian points of view. (2011). Scandinavian Library Quarterly, 44(4). Hentet fra

http://slq.nu/?cover=volume44-no-4-2011

http://bokhandlerforeningen.no/7421/Rapport_til_Digit-uvalget_6.6.2012.pdf

http://www.alistapart.com/articles/ebookstandards/

http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1672

http://slq.nu/?cover=volume44-no-4-2011

62

Eikebrokk, T., Grödem Knutsen, B., & Thaule, J. (2011). Exploring handheld devices and digital

learning: The iPad project at Oslo University College. ScieCom Info, 7(3). Hentet fra

http://www.sciecom.org/ojs/index.php/sciecominfo/article/view/5277

Fredriksson, M. (2009). Svensk upphovsrätt genom tvåhundra år. I M. Fredriksson, Skapandets rätt :

Ett kulturvetenskapligt perspektiv på den svenska upphovsrättens historia (s. 309–325). Bokförlaget

Daidalos AB. Hentet fra http://liu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:287984

Gerlach, J., & Buxmann, P. (2011). Investigating the acceptance of electronic books: The impact of

haptic dissonance on innovation adoption. ECIS 2011 Proceedings. Hentet fra

http://aisel.aisnet.org/cgi/viewcontent.cgi?article=1140&context=ecis2011

Gundersen, A. (2012. februar). Bibliotekene og e-bøker: En statusbeskrivelse. Oslo:

Masjonalbiblioteket. Hentet fra http://www.nb.no/nbdigital/nbblogg/wp-

content/uploads/2012/03/Statusnotat-e-b%C3%B8ker-feb-2012.pdf

Herring, S. C., Scheidt, L. A., Bonus, S., & Wright, E. (2004). Bridging the gap: A genre analysis of

weblogs. Proceedings of the 37th Annual Hawaii International Conference on System Sciences, 2004.


Løssing, A. S. W. (2004). Internettet som udstillingsramme. DARC Working Papers nr. 3. Århus: Digital

Aesthetics Research Center. Hentet fra http://darc.imv.au.dk/wp-content/files/3.pdf

Moyer, J. E., & Thiele, J. (2012). E-books and readers in public libraries: Literature review and case

study. New Library World, 113(5/6), 262–269. http://dx.doi.org/10.1108/03074801211226346

Nielsen, H. J. (2006). Litteratursiden.dk: Netbibliotek og litterært netmagasin. Elektronisk skriftserie

nr. 1. Aalborg: Dansk Biblioteksforskning. Hentet fra http://www.danskbiblioteksforskning.dk/E-

serie/Nr.%201-HJN.pdf

Olsen, M. H. (2009, 23. oktober). E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger. Oslo:

Norsk kulturråd.

Olsen, M. H. (2011, 7. januar). E-boka, Kulturrådet og støtteordninger: En oppdatering. Oslo: Norsk

kulturråd.

Richardson Jr, J. V., & Mahmood, K. (2012). eBook readers: User satisfaction and usability issues.

Library Hi Tech, 30(1), 170–185. http://dx.doi.org/10.1108/07378831211213283

Ridderstrøm, H. (2010). Amatørkritikkens styrke og svakhet. Bok og bibliotek, 77(4), 44–46.

Ridderstrøm, H. (2012). E-bok. Bibliotekarstudentenes nettleksikon om litteratur og medier. Oslo:

Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/e_bok.pdf

Sandberg, A. (2012). Bibliotekets legitimitet i et imperfekt marked. Oslo: Høgskolen i Oslo og

Akershus.

Urke, K. J. (2011). Bokomtalar frå biblioteket – speler dei noko rolle? Bok og bibliotek, 78(1), 56–65.

http://www.sciecom.org/ojs/index.php/sciecominfo/article/view/5277

http://liu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:287984

http://aisel.aisnet.org/cgi/viewcontent.cgi?article=1140&context=ecis2011




http://darc.imv.au.dk/wp-content/files/3.pdf

http://dx.doi.org/10.1108/03074801211226346

http://www.danskbiblioteksforskning.dk/E-serie/Nr.%201-HJN.pdf

http://www.danskbiblioteksforskning.dk/E-serie/Nr.%201-HJN.pdf

http://dx.doi.org/10.1108/07378831211213283

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/e_bok.pdf

63

Vasileiou, M., Hartley, R., & Rowley, J. (2012). Choosing e-books: A perspective from academic

libraries. Online Information Review, 36(1), 21–39. http://dx.doi.org/10.1108/14684521211206944

Referanse- og støttelitteratur

Oslo Economics. (2011). Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler ( No. 2011-16). Oslo:

Oslo Economics. Hentet fra http://www.osloeconomics.no/resources/Rapport%20bokbransjen.pdf

Rønning, H., Slaatta, T., Torvund, O., Larsen, H., & Colbjørnsen, H. (2012, 16. februar). Til bokas pris:

Utredning om litteraturpolitiske virkemidler i Europa. Oslo: Kulturdepartementet og

Kunnskapsdepartementet. Hentet fra

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/utredning-om-

litteraturpolitiske-virkemi.html?id=672677

Tekniske spesifikasjoner

International Digital Publishing Forum. (2010. mai). EPUB 2.0.1. Hentet fra http://idpf.org/epub/201

Text Encoding Initiative. (udatert). TEI: P5 Guidelines. Hentet fra http://www.tei-c.org/Guidelines/P5/

http://dx.doi.org/10.1108/14684521211206944

http://www.osloeconomics.no/resources/Rapport%20bokbransjen.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/utredning-om-litteraturpolitiske-virkemi.html?id=672677

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/utredning-om-litteraturpolitiske-virkemi.html?id=672677

http://idpf.org/epub/201

http://www.tei-c.org/Guidelines/P5/