Ka1·t ov m" byomrddet med Kjopm.annsgata.

ADM! ISTRASJONEN STRINDA KOMMUNELOKALER

A v H. N. aSNES

t I: t. ~IA . f!))

f1 (j . . '. J. .' ..

I den f0rste tid hadde kommunestyret sine m0ter i sin eien. dom ved Eli plass hvor Lade sokns faste skole hadde lokaler. Her var ogsa tingsted for Strinda, og Strinden sparebank var h er fra den var opprettet i 1842 til 1847 da banken flyttet over I V oldsminde gard. Banken flyttet i 1852 til lokaler ved Tho-

275

Rddmanll Lars Garberg,

f. 31. mal'S 1888. JUl'idisk e mbets-eksam en 1915 . Sorensk rive l'fulI­m ekti g i Indel'0y 1915- 16. 1917

- 18 fullmektig hos h.r.advokat Andr. Clausse n , 1918 - 19 for­mannskapssekl'etrel' i Alesunc1 og fra oktober 1919 kontol'ist og dtd-mann i Strinda. (Val' avskjed iget i krigsa ra) .

mas Angells gate ~' ), men da disse snart ble for sma, flyttet den allerede i 1945 til Dronnin­gens gate 7, hvor den flyttet inn i juli maned. Samme aret gjorde formannskapet vedtak om a s0ke framleie hos banken, og det kom da i stand et leie­forhold som kom til a yare en rekke ar. Her ble nemlig ban­ken og kommunens kontorer til 1873. Men ogsa disse lokalene ble for sma bade for banken og for kommunen, og det ble leid st0rre husrom i S0ndre gate 9 hos Rasmus Lund. I disse 10-kalene var banken og kommu­nens kontorer til varen 1892.

Bankens styre hadde ei tid tenkt pa a kj0pe eget hus til banken, og da eieren av S0ndre gate 9 sa opp leieforholdet fra 1. mai 1892, og nr. 6 ved Dron­ningens gate da var til salgs, kj0pte banken denne eiendom-men, og kommunen holdt fram

som leieboer til 1913. Banken gikk nemlig det aret til nedriv­ing av den gamle trebygning og f0rte opp en murbygning som var ferdig i 1914. Kommunen kj0pte Holtermanns veg 1 (Kveld­heim) i 1913 hvor den hadde sine kontorer og m0ter til 1917 da den ble eier av Kj0pmannsgata 24.

Strinda kommune har fra 1917 hatt kontorene sine i Kj0p­mannsgata 24 som ble kj0pt ved skj0te av 1. oktober 1917 for kr. 230.000,- .1) Denne garden Jigger mellom Kj0pmannsgata i 0st, Schjoldakerveita i syd og Krambugata i vest. Garden er

*) Se Strindens Spare bank hundl·eil.rsskrift, s. 205 f. :l Stoffet hentet vesentlig fra et a rbeid av 0.r.sakf0rer P. Sch0nning .

276

bygd i en firkant om en apen plass, og det samlede areal 'av byggegrunn og den apne plass er 801,90 kv.m.

I 1939 ble Kj0pmannsgata 26 kj0pt av Strinda kommune ved skj0te av 21. desember for en kj0pesum av kr. 120.000,- av A.S H. Hansen & S0n.

Denne garden er likesom nr. 24 bygd i en fir kant omkring en apen plass. Samlet grunnflate 581,86 kv.m.

Disse to eiendommene ble i 1940 slatt sammen til en eiendom, matr.nr. 24, og «matr.nr. 26» gikk ut av matrikkelen som srerskilt nr.

I den tida da svenskene var herrer over byen og Tr0ndelag i 1658, ble det arbeidd ut et kart over Trondheim, Uauclers kart. som vi hal' tatt inn i bygdeboka. Ser vi pa dette kartet, finner vi to litt breiere gater som var blitt regulert etter en tidligere brann. Den nederste (nordligste) av disse var kalt Nedre al­menning og svarer til Strandgata som i 1898 fikk navn av Olav Trygvasons gate. Den andre ble kalt 0vre almenning. Den be­gynte i 0st heilt nede ved elva, gikk forbi den hustomt som na brerer navnet Kj0pmannsgata 24 og vestover i retning av Som­merveita til stmket ved navrerende torg. Schjoldakerveita er en levning av denne gate. 0vre almenning er seinere flyttet opp­over og heiter na Kongens gate. Almenningsnavna har fait bort i Trondheim. I eldre tid var gjerne gatekryss hvor folk fra to m0tende gater kunne treffes, kalt almenninger. Brunhj0rnet ville i var tid vrere en typisk almenning. Ja naturligvis ogsa Nordre og Torget.

Vi vii etter dette finne kvartalet for Kj0pmannsgata 24 pa kartet. - Pa vestsida av dette kvartalet finner vi Krambu­gata som gar i syd-nordlig retning. Denne gate er en levning av Kaupmannastretet som formentlig var byens eldste gate -med atskillig ferdsel om dagen og naturligvis ogsa om kvelden i det sparsomme lyset som da var.

Husfasadene var vendt mot denne gate, og her var nok et samlet forretningsstmk.

Men fra Kaupmannastretet strakte husrekkene seg heilt ned til bryggene, og den eller de som eide hovedgarden, eide som regel ogsa tilsvarende brygge. Hovedgarden var nok da som na bygd i firkanter omkl'ing apne plasser, og det val' gJerne

277

flere eiere sa det kunne bli en eier av hvert hj0rne eller en eier av hver halvdel.

Som en viI se pa kartet var der enna ikke noen Kj0pmanns­gate. Men sa ble det en stor brann 19. april 1681, «Horne­mannsbrannen». Den begynte i Hornemanns-brygga ved elva. Bryggene st1'0k med og husa oppover skraningen til Kaupman­nastretet. Denne brannen ga st0tet til Cicignons regulerings­plan for byen, en plan som preger den gamle by den dag i dag mellom Nidelva og fjorden.

Den fl'lrste frukt av denne planen ble Kj0pmannsgata og byggevirksomheten ved den som altsa skjedde i og etter 1681. Gatenavnet var forresten lenge utover Segaden, kanskje fordi bryggene gjerne var kalt for, (eller skrevetl 80brygger. Som nevnt pa andre steder ble Bybrua ogsa bygd i 1681. Bakklands­vegen kom seinere, og det ble da et riaturlig samspill mellom de to sider av elva med Bybrua som bindeledd. Vi bl'lr her min­nes at Cicignons hovedoppgave val' grunnlegging av Kristian­sten festning. - I 1708 brente nesten heile byen ned og ble sa fl'lrt opp igjen vesentlig etter Cicignons plan. Visestatholder Johan Wibe foresto gjenoppbygginga.

De husa som da ble oppf0rt ble staende til 1813. Ved brann­takst i 1807 var Stadshauptmann Lyshohn eier av Kj0pmanns­gata 24 og utskriften av protokollen ser slik ut:

a. Forhusbygning, 2 etasjer h0i, 38 alen lang, 12 alen bred, 30 fag Vinduer, 7 Vrerelser, 7 Kakkelovne, hvelvet Kjeller.

b. Sidebygning mod S0r, 2 Etager hl'li, 37 alen lang, 8 alen bred, 8 Fag Vinduer, 2 Vrerelser, 2 Kakkelovner, Vognremisse samt Ko- og Hestestald.

c. Sidebygning mod nord, 2 Etager h0i, 39 alen lang, 8 alen bred, 12 Fag Vinduer, 4 Vrerelser, 4 Kakkelovne, Kj0kken samt St0rhus med Bagerovn og indmuret Kobberbrygge­pande.

d. Tverbygning, 2 Etager h0i, 16 alen lang, 11 alen bred, Spi­sebord, Veedskur med Lofter samt hvelvet Kjeller, alt med Steentag.

Sam let forsikringssum 9500 Rdl.

Vi legger her merke til at i byggekomplekset val' bade heste­stall og fj0S, og nar vi pa kartet ser at aker- og engflater rek­ker sa langt 0St som omtr. til Prinsens gate, og nede ved sjl'len

278

end a lenger, sa skj13nnel' vi at byen enna boor sterkt preg av landsby.

N atta meJlom 1. og 2. juledag 1813 oppsto brann nede i Krambugata. Under denne brannen ble helle kvartaldelen nord for Schjoldakerveita 0delagt, og ingen av de husa som star i dette stmket, er eldre enn 1813. Denne julebrannen, sier arki­tekt Jervel Grimmelund, er utvilsomt i enhver henseende flam­menes verdifulleste roY. Om nr. 24 sier han at det val' en typisk representant for de tmnderske herskapshusa fra rokokkotida som det hal' voort flere av enn na alminnelig kjent. I nr. 24 bodde den gang Nicolay Lysholm som sammen med sin bror Johan M01mann Lysholm i 1801 kj13pte noe av Devle gard og begynte sapesyderi del', seinere brennevinsbrenneri. (Se bind I, s. 108, og bind II, s. 512 o. f.).

Gard nr. 26 val' i 1805 av J. M. Lysholm solt til kj13pmann Johan Lorentzen som i 1813 f13rte opp nytt hus og val' savidt ferdig med det i oktober, 2 mndr. f0r julebrannen. Han bygde sa opp den gard som star i dag og som na er gatt inn i matr.nr. 24. Av seinere eiere av nr. 26 kan nevnes Nicolay H. Finne, Trondhjems Sparebank, grosserer Hans Hansen og H. Hansen & S13n som solte til Strinda kommune.

Eiere av nr. 24 kan vi nevne bl. a. doktor i medisin Henrici fra 1753. Han er omtalt ogsa pa et annet sted her i dette bindet. Etter Lorckfamilien kom Halfdan Klingenberg fra 1870. Frk. Sara Christie eide garden og hadde skole der i mange ar til «Aktieselskapet Kj13pmannsgaten 24» kj0pte i 1917 og solte samme ar til Strinda kommune.

OM SKATTEFORHOLD A v H. N. aSNES

Vi hal' pa flere steder i bygdeboka voort bort i skattesp13rs­mal og andre tyngsler for b0ndene. Her skal vi sa godt som muJig fa et samlende oversyn.

Ordninga av skattene hal' voort skiftende gjennom tidene. Her nord varden viktigste skatten i middelalderen leidangs­skatten som ble betalt bade i bygd og by. (Litt om ledangsord­ninga se bind II, s. 336). Denne skatten kom den gamle lande­vernsordning til gode. Videre nevner vi matrikkelskatten pa

279