streetart - kunst- og kultursentereret ... · uttrykksformer i gatemiljøet, hvor vi har lagt vekt...

1/11

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1-6 år 2013

Kampen kunstbarnehage

STREETART

OM PROSJEKTET

Kampen kunstbarnehage hadde et ønske om at barna skulle få kjennskap til formen for visuelle uttrykk

som har en samlebetegnelsen StreetArt. Vi ville utforske nærmiljøet og byen vår, og lete etter ulike

estetiske uttrykk som skjulte seg rundt omkring. Vi ville gjøre barna mer bevisst på disse «bruddene»

som er med på å gjøre gatemiljøet vårt mer spennende.

Det var viktig for oss å formidle forskjellen mellom hva som er gatekunst og positive spor i gatebildet

og hva som ikke oppleves som dette, f.eks. tagging. Vi lagde vår egen gatekunst med fokus på at vi

skulle skape positive spor i vårt nærmiljø. Vi ønsket å skape våre egne uttrykk og sette igjen spor etter

oss som andre mennesker kunne undre seg og glede seg over.

2/11


RAMMEFAKTORER

Tid: 1 ½ år

Størrelsen på barnegruppen: Hele barnehagen (27 barn)

Voksentetthet: Alle ansatte

FORANKRING I RAMMEPLAN

Kapittel 4: Barns medvirkning

Alle barn skal kunne erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst

på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder,

erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. (…) Barnehagen må observere og følge opp alle barns

ulike uttrykk og behov.

I tråd med kapittelet om medvirkning i rammeplanen, startet dette prosjektet med at vi hadde sett en

interesse for noe i barnegruppen som vi hadde lyst til å gripe tak i og spille videre på. Det var en gryende

interesse for dans (streetdance/ breakdance) som startet ideen til prosjektet. Underveis i prosessen

ble dette et prosjekt om StreetArt fordi barn og personalet ble så engasjert i denne formen for

skapende uttrykk.

Kapittel 1: Barnehagens verdigrunnlag, Mangfold og gjensidig respekt

Barnehagen skal legge til rette for kulturmøter, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle

barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle fellesskap. Barnehagen skal by på varierte

impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver.

Prosjektet var et kulturmøte mellom barna og byen, på det helt lokale planet. Barna bidro med sin

egen kulturskaping.

Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Etikk, religion og filosofi

Personalet skal (…) identifisere verdikonflikter i hverdagen, reflektere over verdiprioriteringer og

holdninger og ha et bevisst forhold til hvordan disse kommer til uttrykk i arbeidet med barna.

Vi reflekterte sammen med barna rundt hva som er positive og negative spor i gatebildet, og hvem

som kan avgjøre hva som er fint og ikke fint. Hva tenker og kjenner vi når noe fint vi har lagd blir

ødelagt?

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

Ideen til prosjektet kom fra flere hold. I personalgruppen hadde vi snakket om at det hadde vært

spennende å kombinere kunst og musikk som overordnet tema i ett år, siden vi hadde stor

musikkompetanse i vår personalgruppe det barnehageåret. Samtidig var det flere barn, spesielt gutter,

3/11


som var interessert i breakdance, Hip Hop og Rap. Prosjektet har også hentet inspirasjon gjennom en

av våre ansattes deltagelse i nettverket “kunst i barnehagen”, hvor de fikk se og høre om

førskolelærerstudentene sitt street art-prosjekt ved HiOA vinter / vår 2011. Til slutt endte vi med

planer om et prosjekt som skulle omfattet alle disse områdene, både musikk, dans og kunst.

Prosjektet var tenkt som en del av et helt års temaarbeid på begge barnehagens avdelinger med

musikk, dans og kunst, men med flere innfallsvinkler. Vi hadde planer om å starte med StreetArt,

musikk og dans, så gå over til Klassisk kunst, musikk og dans og så ende opp med Folkemusikk, dans og

kunsthåndverk. Underveis i prosessen ble både barn og personalet så oppslukt i StreetArt-delen av

prosjektet, at det endte med et halvannet årlig prosjekt rundt dette temaet. Vi har i løpet av denne

tiden selvfølgelig vært innom andre temaer og småprosjekter, men StreetArt-prosjektet har gått igjen

som en rød tråd i hele perioden.

MÅL FOR PROSJEKTET

Gjennom prosjektet StreetArt ønsket vi at barna skulle få kjennskap til hva som er gatekunst, og få

prøve seg som gatekunstnere ved å skape positive uttrykk, sette igjen spor etter seg i nærmiljøet vårt.

I et bybilde er det mange visuelle inntrykk. Alt fra reklame, skilt og plakater til tagging, street art i ulike

former som klistremerker, sjablonger og så videre. I og med at vi er en typisk bybarnehage og barna

bor i nærmiljøet rundt barnehagen, syns vi det var viktig at barna kunne få lære litt mer om den formen

for visuelle uttrykk som har en samlebetegnelse Street Art. Dette er noe barna møter i hverdagen, noe

som ikke man trengte å gå inn i et museum for å oppdage. Litt på kanten, utradisjonelle, ut av

museene, folkelige. Barnehagen har en veldig liten lekeplass, en liten bakgård, som overhodet ikke

tilfredsstiller barnas behov for utelek og utfoldelse. Vi er derfor mye ute på tur. Det var genialt å

kombinere denne kunstformen med turer i nærmiljøet og ut i naturen.

Vi ville utforske byen og lete etter ulike estetiske uttrykk som skjuler seg rundt omkring. På den måten

ville barna lære seg å bruke øynene og virkelig se rundt seg i gatene etter spor. Street Art er ofte brudd

på det normale i gatemiljøet og ved å oppdage disse kunne vi gjøre barna mer bevisst disse bruddene

som er med på å gjøre gatemiljøet vårt litt mer spennende.

Vi ønsket å formidle forskjellen mellom hva som er gatekunst og positive spor i gatebildet og hva som

ikke oppleves som dette, for eksempel tagging. Vi ønsket at barna skulle får lage sin egen gatekunst og

sette igjen positive spor etter seg i eget nærmiljø.

ARBEIDSMÅTE

Kampen kunstbarnehage er en liten barnehage med til sammen 27 barn beliggende i

småhusbebyggelsen på Kampen i Oslo. Barnehagens visjon: «Med kunst og kultur – i ett med natur»

er beskrivende for hvordan barnehagen jobber. Barnehagen ligger i bydel Gamle Oslo og holder til i en

gammel bygård fra 1880 tallet. Lokalene inne er lyse og luftige, og inkluderer Galleri Bastian som var

et lite fotogalleri noen år tilbake i tid. Barnehagen har to avdelinger, Indigo for små barn og Umbra for

store barn.

I barnehagen har vi mange ansatte med ulik kunstfaglig bakgrunn. Vi er veldig opptatt av å utnytte den

enkeltes kompetanse, og å gi barna et variert tilbud i barnehagen gjennom ulike kunstneriske uttrykk.

Avdelingene samarbeider tett, og vi roterer gjerne på personalet hvis vi ser at det vil berike arbeidet

på avdelingene. Barnehagens uteområde er i det store og hele en liten bakgård på cirka 70m2, noe

4/11


som tilsier at barnehagen må legge stor vekt på bruk av nærmiljø og utvidet turtilbud for å tilfredsstille

barnas behov for utelek, fysisk aktivitet og motorisk utvikling.

Prosjektet har inkludert alle aldersgrupper i barnehagen. Vi jobbet mye i små grupper som var

aldersinndelt, men også i aldersblandede grupper. Siden hele barnehagen har hatt fokus på samme

tema, har det skapt samhold og engasjement blant både barn og voksne.

GJENNOMFØRING

Den første bevisstgjøringen startet gjennom turer i nærmiljøet hvor gikk på oppdagelsesferd for å finne

gatekunst i ulike former. Vi hadde med fotoapparat og tok bilder av skulpturer, ulike gatekunstverk på

vegger og så videre. Vi så noen påkledde lyktestolper og rekkverk i nærmiljøet vårt.

Vi kikket på tagging i nærmiljøet, det er spesielt mye av dette ved skateparken på Jordal som er i vårt

nærmiljø. I den forbindelse forsøkte vi å formidle til barna forskjellen mellom positive og negative

uttrykksformer i gatemiljøet, hvor vi har lagt vekt på at Street Art er forseggjorte, gjerne lovlige,

positive spor i gatebildet, mens for eksempel tagging er skriblerier, tilfeldig plassert, ulovlige spor som

ikke gir noen positive signaler. Barna begynte raskt å kommentere når de så spor etter tagging, og

kunne plukke ut taggeelementer i for eksempel gatekunstbilder på husvegger. Vi skrev ut bilder av ulik

gatekunst som eksisterer rundt omkring i Oslo, og snakket med barna om disse. Flere av barna kom

stadig til oss og fortalte om hvor de hadde sett et eller flere av disse. Til sist i bevisstgjøringsfasen

brukte vi en dag til å reise rundt for å se på mange av kunstverkene vi hadde sett på bilder så langt.

5/11


For at barna skulle få utfolde seg fritt brukte vi i starten utstyr som kritt, vannmaling, ansiktsmaling og

henna. Dette er produkter som lett blir borte igjen, med en regnværsskur eller litt såpe og vann, en kan

leke seg uten at det blir varige spor. Her kan barna få utfolde seg, raskt se resultater, og se hvilken

effekt det kan ha i et miljø. Kritt er utstyr som brukes mye i barnehager generelt, men i forhold til dette

temaet var det ekstra effektfullt. Ansiktsmaling og maling med henna på armer og hender var også

eksperimenter som var verdifulle for å se effekter.

Vi valgte å jobbe med organiske materialer, som leire, skjell, kastanjer og blader. Da ville ikke

«installasjonene» etterlate seg spor over tid, men gå tilbake til naturen. Vi var ute på stranden og

samlet med oss små steiner og skjell. Disse malte vi i mange forskjellige neonfager, og så var vi ute på

turer i barnehagens nærmiljø, hvor vi la igjen disse som små fargerike spor etter oss. Småsteinene og

skjellene ble til små fargeklatter mellom de ellers så grå småsteinene på lekeplassen på Jordal. Skjellene

ble også malt utendørs på tur, og plassert rundt omkring i skulpturlekeplassen på Jordal. Vi har også

samlet med oss kastanjer, som vi lagde dyr av og la igjen på turer rundt omkring.

En dag i uken gikk 2 - 3 åringene og storbarnsavdelingen på fellestur. Disse dagene var temaet ofte

“Kunst i gata”. Da tok de med seg for eksempel perler ut på tur og lagde perlekjeder ute. På en tur til

“Elefantparken” i vårt nærmiljø bestemte barn og voksne sammen at elefantene måtte pyntes.

Elefantstatuene i parken fikk derfor smykker på snabler, rundt halsen og rundt bena, og de så mye

gladere ut da vi gikk derfra!

Et annet gatekunstprosjekt med perler gikk ut på å pynte med perler i kumlokk i nærmiljøet.

Kumlokkene kan være små kunstverk i seg selv, men ble enda finere med fargede perler.

Vi samlet inn gamle strikkeklær som var avlagte eller for små, hekleduker som støvet ned i skuffene

hjemme, og brukte gamle klær og stoffrester. Barna tok med seg hjemmefra og personalet samlet i

egne skuffer og skap. Med strikke- og hekleproduktene dekorerte vi lyktestolpene rett utenfor

6/11


barnehagen. Det ble en spennende prosess, det å bruke nål og tråd ble en aktivitet som barna ble veldig

opptatt av og interessert i. De ville sy sammen lapper og noen ønsket å brodere navnet sitt. Så vi hadde

nål og tråd i bruk både ute og inne i en lengre periode. Responsen fra forbipasserende startet

umiddelbart. De lurte på hva vi drev med, gav positive tilbakemeldinger og snakket og diskuterte med

barna om hvor høyt opp vi kunne komme, hvordan vi skulle klare å feste lappene høyt opp på stolpen

og så videre. Folk stoppet opp og tok bilder, og en dag fant vi bilde av den ene stolpen på bloggen til

en ukjent dame!

De yngste barna var like ivrige i denne prosessen som de eldre, og de yngste dekorerte sine lyktestolper

med strikkeprodukter eller bare med garn som de surret rundt stolpen hvor de festet små laminerte

sitater fra de yngste barna om glede innimellom. Eksempel: «Jeg er glad i mamma’n min. Hilsen en 2-

åring i Kampen Kunstbarnehage».

Småbarnsavdelingen bruker friluftsområdet Jordal veldig aktivt på sine turer. På vei til Jordal står det

en benk som barna er opptatt av, og gjerne vil stoppe ved og leke på. Ideen om å lage et varmt teppe

på benken dukket opp på en tur, og det fenget barna. På neste tur tok avdelingen med seg gamle

strikkeplagg som de laget et fint teppe av og sydde fast på benken. Iveren var stor og de snakket om

hvor fint og varmt det ville bli for dem som satt på benken. Tilslutt festet de en laminert hilsen på

teppet: «Unn deg en liten hvil! Hilsen barna i Kampen kunstbarnehage». For hver tur i tiden etterpå

var barna kjempeopptatt av benken, og de ble selvfølgelig skuffet når teppet var blitt ødelagt.

Samtalene gikk om hvilke dyr som hadde vært der og ødelagt teppet, kanskje var det en rev eller nei,

7/11


det måtte være krokodiller… Et par ganger reparerte de skadene og sydde det sammen igjen, men

«dyrene» ville ikke gi seg så en dag var hele teppet borte.

De yngste barna lager i løpet av barnehagetiden mange perlekjeder. Som regel blir det gaver til mamma

eller pappa, men plutselig kom ideen om å overraske noen med en liten smykkegave. De laget smykker

som de puttet i en hjemmelaget konvolutt med en liten tekst utenpå: «Dette er et smykke laget av et

barn i Kampen kunstbarnehage og er laget kun for å glede deg! Ha en fin dag!» Deretter gikk de ut på

tur for å finne ut hvor de kunne legge smykket for at noen skulle finne det. Det ble lagt i noens

postkasser, tilfeldig plassert på en trapp og delt ut til forbipasserende på turen. Gleden var stor da

barnehagen en dag fikk en mail fra en dame som takket for smykket hun hadde fått og skrev at det var

et lyspunkt i dagen hennes!

8/11


Personalet som ankom barnehagen fra en side av huset hadde lenge snakket om at de kunne se at

huset hadde øyne og smilte når de kom til barnehagen om morgenen. Dette ble en ting vi måtte finne

ut av. En av de ansatte begynte å lage øyne til huset sammen med barna på småbarnsavdelingen, og

de ble plassert i vinduene i galleridøren. Straks kom ideene om andre ting som kunne bli levende. Det

ble ting inne i barnehagens hus, som for eksempel klokker og brytere, men også ting i utemiljøet ved

barnehagen fikk liv. En søppelkasse utenfor barnehagen ble den første. I barnehagen hadde vi en bok

om en søppelkasse som var levende og spiste all søpla som ble kastet opp i, og dette skapte

assosiasjoner til vår egen levende søppelkasse. Lyktestolpene fikk øyne og så videre. Dette appellerte

veldig til de yngste barna, som gjerne har en oppfatning om at alt er levende og tenkende som

mennesker, jfr. dyrene som ødela teppet på benken.

Underveis i prosjektet søkte vi kulturrådet om støtte til samarbeid med eksterne kunstnere, og fikk

50.000 kroner i prosjektstøtte til honorar til eksterne kunstnere. Vi valgte et samarbeid med en

dansepedagog som hadde vært knyttet til den kulturelle skolesekken og hadde jobbet i aktivitetsskolen

med barn og dans på en skole i nærmiljøet. Hun kunne komme til barnehagen og jobbe med dans i små

9/11


grupper med barna. Hennes engasjement og glød for sitt arbeid smittet raskt over på barna, og de var

veldig engasjerte og tilstede i dansetimene. De yngste barna deltok i egne grupper med iver og glede.

Personalet var selvfølgelig med og kunne overta da dansepedagogen var ferdig. Det endte i

danseoppvisning for foreldrene på årets sommerfest.

Et av prosjektets høydepunkter ble gjennomført i et samarbeid med profesjonelle StreetArt-kunstnere.

Vi hadde begynt med dekorasjon av barnehagens bakgård, med selvlagde sjablonger og spraymaling.

Men fikk ikke helt dreisen på det, og bestemte at vi ville samarbeide med noen som kunne dette bedre

enn oss i utsmykning av barnehagen vår. Valget falt lett på de to kunstnerne i Frø production, da begge

kunstnerne har pedagogisk bakgrunn/ utdannelse. Det var viktig for oss at barna fikk være deltagere i

prosessen, og at deres uttrykk skulle brukes i utsmykningen. Det ble lagt opp til workshops i små

grupper, hvor tema for utsmykningen ble bestemt og kunstneren jobbet mye med inspirasjon av barna.

Temaet ble først dyr, så nærmere bestemt dyr i havet da kunstnerne syntes at det var det barna var

aller mest opptatt av. De snakket om rokker, maneter og sjøuhyrer, men valget falt til sist på blåhvalen

som hovedelement i utsmykningen. Det ble en spennende prosess over et par ukers tid, hvor

barnehagen endret utseende og identitet. Kunstnerne var genuint opptatt av barnas medvirkning, og

underveis i arbeidet fikk barna alltid komme til å se på utstyret deres, og teste ut hvordan det virket.

Det var et spennende utvalg av bokser med ulike farger spraymaling.

• Hvordan fungerte disse boksene?

• Hva var det kunstnerne hadde foran munnen mens de arbeidet?

• Hva var en sjablong?

• Hvordan forandret bildet på veggen seg fra dag til dag mens de arbeidet?

10/11


De tok selv alltid tid til å vise og forklare for barna, og gjorde at alle fikk eierforhold til utsmykningen.

Resultatet ble utsmykning av barnehagen både på utsiden av huset og inne i bakgården. Inne i

bakgården hadde barna laget sjablongene selv og var med å bestemte fargevalget. Gjett om barna,

foreldrene og personalet var stolte av barnehagen vår da arbeidet var ferdig.

Responsen fra nærmiljøet var enorm, folk stoppet opp hver dag i prosessen og snakket om det som

forgikk. Tilfeldige forbipasserende tok bilder og ble vist inn i bakgården for å beskue barnas kunst.

Vi laget tilslutt en billed- og tekstdokumentasjon som ble hengt opp på veggen utenfor barnehagen for

å fortelle interesserte forbipasserende om hvordan dette hadde blitt til.

VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING

Prosjektet StreetArt er et av de prosjektene vi har holdt på med som har fenget både barn (i alle

aldersgrupper) og voksne i aller mest. Hele barnehagen har vært deltagende, på de ulike

aldersgruppenes premisser. StreetArt har gjort barnehagen synlig i nærmiljøet i en helt annen grad

enn noe annet prosjekt, og det førte til at både barna og vi som personalgruppe har fått mye mer

respons tilbake på arbeidet vi har gjort enn andre mer interne barnehageprosjekter. Dette i seg selv

styrker fellesskapsfølelsen og samholdet i barnehagen, skaper en stolthet for barnehagen vår og

skaper en følelse av glede og mestring hos både voksne og barn.

For personalet er prosessen alltid viktigst, og et nyttig verktøy for oss er pedagogisk dokumentasjon.

Både for å formidle til foreldrene hvordan vi jobber, hvordan et prosjekt utvikler seg fra en gryende

ide til et langstrakt prosjekt, men også for å reflektere over barnas tilnærming, deres tanker, ideer og

refleksjoner underveis, erfaringene de gjør seg som fører til økt kunnskap på mange ulike fagområder.

11/11


StreetArt prosjektets fokus på å glede andre har også hatt betydning i forhold til barnehagens arbeid

med sosial kompetanse. Barna har gjort seg noen erfaringer på både godt og vondt i forhold til

responsen fra publikum, og det var mange ganger vanskelig å se det de hadde gjort var ødelagt neste

gang vi var på tur. De yngste barna hadde oftest ingen tanke om at dette var gjort av noen andre

mennesker, de trodde det hadde vært noen dyr som hadde vært på ferde. Mens de eldre barna

reflekterte rundt dette med hærverk, tyveri og lignende.

streetart - kunst- og kultursentereret ... · uttrykksformer i gatemiljøet, hvor vi har lagt vekt...

Documents