STI OG SPOR VINTER

2015MEDLEMSBLAD FOR KONGSBERG OG OMEGNS TURISTFORENING

• Hverdagsturene s. 2 • TIL SETERS s. 4-9 • Senior Turgruppe s .10 • Barnas Turlag s. 11 • Fellesturer s. 12 • Kanoturer s. 13• Ny hytte: Daggrø s. 14 • Labbeløyper s. 16

Turistforeningens hovedfokus er å legge tilrette for ri-melige og gode overnattingstilbud i fjellet. Kongsberg og Omegns Turistforening har åtte hytter, fra Sørmyrseter på Skrim i sør til Daggrø på Vegglifjell i nord, med et flott nett av stier mellom hyttene.

De siste årene har KOT også lagt endel arbeid i nærområ-dene der folk flest bor.

Spesielt Bystikomiteen arbeider iherdig med rydding og merking av stier tett på byen og boligfeltene.

For ikke å nevne de flotte labbeløypene som er så spesielle for Kongsberg. Disse blir gått/

kjørt opp flere steder vinterstid av KOT og kommunen.

Og det er disse lett tilgjengelige mulig-hetene, enten til fots eller på sykkel, i sko-

gen og på de skogkledde åsene, som hver dag kan gi oss opplevelser av ro og frihet i en ellers

travel hverdag.

NY

TT

2

«For de nære turene

slutter aldri å overraske.»

Hverdagsturene

STI OG SPOR gis ut to ganger i året av Kongsberg og Omegns Turistforening. Neste utgave kommer i juni.Forsiden: Hoenseter i november. Foto: Espen Pettersen.Redaksjonsgruppe: Tor Dalaker Lund, Olav Såtvedt, Arve Fretheim. Redaktør og grafisk form: Mette Martinsen. Trykk: Eiker Trykkeri AS. Opplag: 1.800

SVAR på TURQUIZ side 14: 1: b, 2: a, 3: b, 4: c, 5: c, 6: a, 7: b, 8: c, 9: a, 10: b. 8 – 10 riktige svar: Du er svært godt kjent i Kongsbergs nærområde. Imponerende!6 – 7 riktige svar: Du er ganske godt kjent i Kongsbergs nærområde. Absolutt godkjent!4 – 5 riktige svar: Dette er vel litt tynt? Finn fram kartet. (Eller ta deg en tur!)2 – 3 riktige svar: Dette er nærmest pinlig…0 – 1 riktig svar: Dette er direkte flaut!

Disse hverdagsturene er viktigere for en god helse enn de lange turene i høyfjellet.

For de nære turene slutter aldri å overraske. For de som ser etter er det alltid dyr og dyrespor og nye fugler å se og høre. Alltid nye steiner å studere. Alltid bær og sopp om høsten. Gå den andre veien i stikrysset neste gang og ta med store og små i familien. Spis middagen ute på neste tur.

2015 er pekt ut som Friluftslivets år. Fokuset er alle, men spesielt rettet barn/ unge og familiene. Da blir nærområdene viktige.

I samarbeid med kommunen har KOT beskrevet 14 turer til fots eller på to hjul i nærområdene våre. Disse turkortene kan hentes gratis på Turistforeningens lokale i Hyttegata eller i rådhuset.

GOD TUR!Petter Naper Hansson

styreleder i KOT

Utstyr til utlånVi har to par gode truger til utlån for medlemmer. Du kan også låne en fjellduk og en vindpose. To små, enkle, stjerne-kikkerter, «Galileoskop», har vi også. Ta kontakt med KOT-kontoret i Hyttegata 3.

Parkering på MeheiaDer bomveien fra Meheia til Raje tar av fra hovedveien, vil det i vinter bli brøyta plass til noen biler. Dette er et fint startsted for de som vil gå på ski til Pråmvika – og videre til Bjørndalsrunden; og midt oppe i Buvannsbakkene tar ei fin løype over mot Kolsjøs vestside og videre mot Bjørkeseter og Sveinsbufjellet.

SMÅ

TT OG

NY

TT

3

Ikke kvisting til SigridsbuSkiløypa fra Vasshølet til Sigridsbu blir ikke lenger merket med kvist. Grunnen er at det ofte er rasfare i disse traktene.

DNT Ung og FjellsportKOT-medlemmer som er interesserte i turer med DNT Ung og Fjellsport, kan delta i DNT Drammen og Omegns turer og arrangementer. Les mer på www.kotdnt.no.

MEDLEMSFORDELERSom medlem i DNT har du en rekke fordeler som du kan lese om på www.turistforeningen.no.Lokalt har du også noen spesielle fordeler:

Avtale med Actic Norge ASMedlemmer i Kongsberg og Omegns Turistforening kan trene på Actic med 15 % rabatt og ingen innmeldingsavgift, dvs. 279,65 kr pr. mnd. (Bindingstid 12 mnd.) Medlemskap tegnes i resepsjonen på treningssenteret, og gir fri tilgang til senteret og svømmehallen.

Avtale med Sport1Medlemmer i Kongsberg og Omegns Turistforening får nå 15 % avslag på alle varer til ordinær pris hos Sport1 Kongsberg, mot framvisning av medlemskort.

Flere fordeler kan du lese om på www.kotdnt.no under fanen «BLI MEDLEM»

Populære skikurs fortsetterSkikurset på Heistadmoen blir holdt også i år. Sammen med Røde Kors og Integreringsseksjonen i kommunen er KOT fortsatt med på å arrangerer det populære tilbudet for flykt-ninger og asylsøkere.

Deltakerne får låne ski og annet vinterutstyr. For de fleste er det første gang de har ski på beina. Det blir mye knall og fall, men også mye latter blant flyktninger og instruktører.Turene og skikurset gir flyktningene et visst kjennskap til naturen rundt Kongsberg, skaper et sosialt samvær flyktninger imellom, og kontakt med nordmenn.

FJELLVETTREGLENE1. Legg ikke ut på langtur uten trening

2. Meld fra hvor du går

3. Vis respekt for været og værmeldingen

4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer

5. Lytt til erfarne fjellfolk

6. Bruk kart og kompass

7. Gå ikke alene

8. Vend i tide, det er ingen skam å snu

9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.

4

Premier til alle som har

vært på 5, 10 eller alle 15 setrene i

løpet av året!

TIL

SETE

RS

etter bekkeutløpet fra Øvre Urdstjern. Der er det stikryss, og vi følger skilting til Solum. Når vi kommer ut på veien nord for Buvannet, øyner vi setra bak den frodige lauvskogen rett sør for veien. Det er også greit å følge merka og skilta sti fra Ravalsjø parkering om Skrimsvannet og Urdstjern. Noen avstander: Kroksbekk – Paulstul: Ca. 8 km, Ravalsjø – Paulstul: Ca. 8 km (men mindre høydeforskjell). Et blikk på kartet forteller oss at her er det mulig å korte ned turen hvis man går på vestsida av Skrimsvannet.På ski er det greit å gå fra Ravalsjø, over Skrimsvannet og ut Grasdalen (ca. 6 km.).Kart: «Tur-og løypekart over Skrim» (1:25.000, Tønsberg og Omegns Tf), «Siljan Nord» (1:25.000, Telemark Tf).

3. SkulSbu.Skulsbu ligger sørvest for Stavatjern som ligger rett vest for Ravalsjø. Letteste atkomst er å følge veien fra Ravalsjø par-kering (ca. 4 km). Tar man stien over Haugmyrene, er det ca. 2,5 km til Skulsbu. Den populære skiløypa rundt Ravalsjø passerer like ved setra. Her har det nok vært bosetting fra før Svartedauen, og sannsynligvis har det bodd folk fast her. Skulsbu var opprinnelig Sandsværseter, men på 1700-tallet ble den solgt til gårder i Heddal. 1962 var siste året med se-terdrift der. Fra gammalt av var det olsokfest på Skulsbu. Da møttes sandsværinger og telemarkinger til dans og fest, og litt slåssing kunne nok også forekomme. Da tyskerne slo seg ned på Raje i 1944 for å dressere hunder, ble det ingen danse-fest på Skulsbu, for den slags arrangement var forbudt under krigen. Noen prøvde å få i gang denne tradisjonelle olsokfei-

På tur med KOT: Til seters!En oversikt over de setrene som er med i KOTs markering av Friluftslivets år.

1. SkrimSdalSetra.Setra ligger ved Skrimsvannet på Skrim. Letteste atkomst er merka sti fra Ravalsjø parkering. (Ca. 3,5 km). Skiløypa fra Ravalsjø til Sørmyrseter går over Skrimsvannet, rett ved setra. Skrimsdalsetra har vært bebodd. Ellef og Gro Skrims-dalen med åtte unger var de siste som bodde der. Etter Ellefs død i 1854, flytta Gro og barna til Ljøterudkroken. Fra 1866 ble plassen brukt som seter for gården Rønningen og seinere Muggerud. Etter sommeren 1955 var det slutt med seterdrift på Skrimsdalsetra. På de fleste kart kalles den for Skrimsetra.Kart: «Tur – og løypekart over Skrim» (1-25.000, Tønsberg og Omegns Tf) eller «Siljan Nord». (1:25.000, Telemark Tf).

2. PaulStul.Det var gårdene Laugerud og Strenge som setra på Paulstul, så de hadde lang vei til setra, som ligger like nord for Buvan-net - et par kilometer sør for Skrimsvannet. De fulgte veien forbi Hoensetra og over fjellet ned til Øvre Urdstjern. Et styk-ke opp for Hoensetra ligger Midtlisrøysa. Det er et gammalt varp der folk kasta på en stein når de for forbi for å holde vonde makter borte og seterferden skulle gå greit. Litt lenger

opp er det enda et varp. Rett ved dette varpet er «PEB 1852» rissa inn i berget. Dette

er til minne om Peder Eriksen Bråten. Sammen med kona Berthe var han på vei til Omlia da han ble uvel. Han ble sittende mens hun gikk etter vann til han; men da hun kom tilbake, var han død.

Ved Øvre Urdstjern tok de som skulle til Paulstul av fra stien som førte vi-

dere til Sørmyrseter og Omlia. Ved Nedre Urdstjern har Øvre Sandsvær Historielag satt

opp et skilt som viser hvor seterveien tar av fra den merka tu-riststien. Den krysser Tråkleivdalen, går over i Grasdalen som følges helt ut til Paulstul som ligger i en sørvendt skråning nord for Buvannet. Også i dag er det fint å følge den gamle seterveien, men man bør være skodd for å gå i myr. Vil man følge merka stier, er det bare å følge Sørmyrseterstien til like

l I Friluftslivets År 2015 inviterer KOT og Lågdals-museet alle til å gå på tur til disse 15 setrene.

l Ta bilde, «selfie på setra».

l Legg ut bildet på Instagram (se www.kotdnt.no)

Har du ikke smarttelefon eller ipad, kan bildene sendes samlet til oss på kongsberg@turistforeningen.no

GOD TUR!

5

TIL SETERS

ringa etter krigen, men etter få år var det slutt.Kart: «Siljan Nord» (1:25.000) eller «Skien Nord» (1:25.000, begge Telemark Turistforening.)

4. eiang.Eiangsetrene ligger på en høyde nord for det store vannet Eiangen ganske langt nord i Sauheradfjella – med praktfull utsikt over det flotte vannet som strekker seg over 3 km fra vest mot øst. Det er uvisst hvor lenge det har vært seter her, men den eksisterte i hvert fall helt sikkert på 1700-tallet. Helt opp til 1968 var det drift på Eiang. Det var gårdene Volltveit og Stenningen, som ligger like øst for Bråvannet ved Holtsås i Sauherad, som setra her. På barmark er det greit å starte tu-ren fra Ravalsjø parkering. Herfra til Eiangen er det om lag 7 km, litt avhengig av hvilken vei man velger. Man kan gå sam-me vei som til Skulsbu og fortsette på veien videre vestover. Ganske snart kommer den blåmerka stien mellom Sveinsbu og Sommerseter inn fra høyre, og da er det bare å følge mer-kene fram til Eiangen. Der tar man av fra den merka stien og følger nordbredden av vannet noen få hundre meter vestover og opp til setra. Før Eiangen går man gjennom deler av Skrim – Sauheradfjella naturreservat som kan by på noe av distrik-tets flotteste villmark, med stupbratte fjellsider, mørke, gjen-grodde daler med blauthøl og myrsøkk og store og små vann. Et attraktivt alternativ er å følge veien fra Ravalsjø parkering til der veien tar mot høyre i retning Arebuvannet. Følg den noen få meter til der den blåmerka stien mellom Sveinsbu og Sommerseter krysser veien. Følg stien mot venstre, over Are-bubekken, forbi det idylliske Primtjern til den møter veien

Dette er setrene:SkrimsdalsetraPaulstulSkulsbuEiangHoensetraBjørndalsetraSandorenKolknutsetraSleiken seterRomestulHenschensetraNordre LiseterBaklisetraSøtdalsstulenØvre Fjellstul

litt innafor Skulsbu. Så er det videre som det første alternati-vet. Man sparer mye tid hvis man sykler inn til motbakkene innafor Skulsbu. Det er selvfølgelig også mulig å gå inn fra Sauheradsida og følge den gamle seterveien, men da må man forsere over 600 høydemeter. På ski følger man løypa fra Ra-valsjø parkering til Holmevannet. Der svinger ei løype rett sørover. Den er merka og som oftest oppkjørt. Etter en flott tur forbi Fjellvanna, kommer man ned til Tonebekkfjorden vest i Eiangen. (Ca. 12 km). Denne traséen er det fint å følge på barmark også, men det er sparsomt med stier og man må selvfølgelig styre unna noen vann og blautmyrer. Kart: «Skien Nord» (1:25.000, Telemark Turistforening).

5. HoenSetra.Denne setra ligger i nordskråningen av Skrimfjella. Den grei-este måten å komme dit på er å kjøre til Kroksbekk vest for Lauarvann og følge merka sti opp til setra (ca. 1,5 km). Vil man gå hit på vinterstid, er det nok greiest å følge veien. Det er Rogstad og Kløvstadgårdene i Sandsvær som eier Hoen-

Sommerdag på Øvre Fjellstul.

6

TIL

SETE

RS setra, og eierne har stelt godt med den, for i 1993 fikk de

Kongsberg kommunes kulturvernpris. Det var seterdrift her helt fram til 1967.Kart: «Skrim-Vindfjell» (1:50.000, Ugland IT) eller «Kongs-berg» (1:50.000, Ugland IT)

6. bjørndalSetra.Bjørndalsetra er seter til Ljøterudgårdene og ligger vakkert til ved Bjørndalsvannet omtrent midtveis mellom Sandorvan-net og Ljøterudveien. Fra Ljøterudveien er det et par kilome-ter om Olledalen til setra. For øvrig går det en stor sti vestfra Sandorvannet til Bjørndalsvannet (ca.2 km). Det er fint å sy-kle til Sandorvannet både sørfra Raje og fra Meheia i nord. På ski kan man selvfølgelig følge Bjørndalsrunden, enten man går fra Lassedalen eller tar opp fra bommen i Kisgruveveien. Det er også greit å ta av fra Raje - Meheiaveien like nord for Fossvann eller ta løypa direkte fra Raje. Bjørndalsetra ble anlagt fra midt på 1700-tallet. Seterdrifta opphørte midt på 1960-tallet. Møter man ei vakker jente på stullen her, bør man nok være årvåken, for huldra har blitt observert her. Ole Gulbrandsen Ljøterudaasen så en gang en fremmed kuflokk på stullen som ble gjett av ei smellvakker jente. Hun drog vekk fra vollen med kuene, og idet hun snudde seg, så Ole huldrehalen under stakken.Kart: «Kongsberg» (1:50.000, Norge-serien)

7. Sandoren.Sandoren er seter til Berggårdene i Øvre Sandsvær. Den lig-ger i østskråningen av Sveinsbufjellet like ved Sandorvannet med Buvannet like i nord. Fra Raje til Sandoren er det om lag 2,5 kilometer, og det er vei helt fram (bomvei), så den enkleste måten å komme til Sandoren på, er å sykle eller gå fra Raje. Det er selvfølgelig også greit å følge veien sørover fra Meheia (ca. 11 km). Den som foretrekker å gå mest mulig på sti, anbefales å kjøre til Kolsjøhyttene og følge merka sti til Fossvann og så ta veien videre sørover. På vinterstid kan man følge de samme veiene som sykkelfolket bruker.1949 var det siste året med seterdrift på Sandorstullen.Kart: «Kongsberg» (1:50.000, Norge-serien)

8. kolknutSetra.Denne setra ligger like øst for Kolsjø, om lag 1 km fra Pråmvi-ka. Den er seter til Brønstad i Øvre Sandsvær og har sannsyn-ligvis blitt anlagt før Svartedauen (1349-50). Vi legger merke til at fjøset på Kolknutsetra er sjeldent stort. Det ble bygd i 1945, og det var meninga at alle Brønstadgårdene skulle drive seterdrift sammen. Men etter sommeren 1949 var det slutt på seterdrifta på Kolknutsetra.Korteste vei til Kolknutsetra er fra parkeringa ved Kolsjø. (ca 4,5 km). Følg merkinga til Pråmvika, ta østover til veien og følg den et kort stykke til en bomvei tar av til venstre. Den følger vi noen få hundre meter til en vei tar bratt opp til ven-stre, som vi følger opp til setra. En annen mulighet er å gå fra

bommen i Kisgruveveien om Slåttemyrene (ca. 5 km). Den som vil sykle, kan ta veien fra Meheia eller fra Raje (begge ca. 7 km).På ski kan man gå fra Kisgruveveien eller følge veien fra Raje eller Meheia. Det er også fint å gå fra parkeringsplassen ved Øksne over vannet og følge ei merka og skilta løype som tar av rett sørover fra den østre vika (4 km).Kart: «Meheia» (1:25.000 Kart Fossøy), «Kongsberg» (1:50.000, Norge-serien)

9. Sleiken Seter.Denne setra ligger om lag 200 meter nord for Sleikebekk-dammen - som ligger vest for Kisgruveveien. Den er seter for Søndre Mørk i Øvre Sandsvær og ble etablert midt på 1800-tallet. 1955 var siste året med seterdrift på Sleiken. Stien fra Lassedalen om Mørksetrene til Trytetjerna går over seterstullen (ca. 5 km). For øvrig går det en traktorvei opp åsen fra Kisgruveveien som fortsetter i sti fram til setra. Den er brattere, men atskillig kortere. Det er også greit å gå fra bommen i Kisgruveveien til Trytetjerna for så å følge stien nordover til Sleiken (ca. 4 km). Den oppkjørte skiløypa «Bjørndalsrunden» passerer like ved setra.Kart: ‘Kongsberg’ (1:50000, Norge-serien) 10. romeStul.Denne setra ligger om lag fire kilometer rett sør for Jer-petjønnshovet i Notodden kommune. Det var Tveiten gård like sør for Notodden sentrum som setra her. Seterdrifta tok slutt ut i 1950-åra. På barmark har man mange veier å velge mellom for å komme til Romestul. Fra Jerpetjønnshovet er det merka og skilta sti (ca. 4 km). En annen merka sti tar av ved Elgsjø og går om Høymyrvannet. Denne veien er litt len-ger enn den fra Jerpetjønn, og man starter nesten 200 meter lavere. Man kan også kjøre til Breiset og følge merka sti 4-5 km nordover. Østfra kan man følge den merka stien fra Kolsjø til Bjørkeseter, følge Smørkleppdalen vestover til en blåmer-ka sti tar av til høyre. Den fører over til stien fra Jerpetjønn

Kræsjlanding ved Søtdalsstulen.

7

TIL SETERS

(ca. 5 km). En siste mulighet, som ikke er markert som mer-ka sti på kartet, starter ved parkeringa ved Øksne. Følg veien på vestsida av vannet ca. en kilometer til der en vei tar av mot høyre. Her er det blåmerker, og man kan gå om Løke-myrbekken eller Skautrostjern fram til en merka sti ved Heia hyttefelt. (Inntegna som merka sti på kartet). Den følger man til venstre til man møter stien fra Jerpetjønnshovet ved Ljos-tjønn (ca. 4 km fra Øksne til Romestul). Med Meheia-kartet er alle disse variantene lett å følge. Den oppkjørte skiløypa fra Heia hyttefelt til Breiset går like øst for setra.Kart: «Meheia» (1:25.000, Kart Fossøy).

11. HenScHenSetra.Mange vil sikkert stusse over navnet på denne setra. Det er jo ikke den type navn vi er vant til å finne på setrene. Opprinne-lig hette setra Medalen seter, men siden eieren av Vestre He-denstad, fogd Henschen, var en svært aktiv pådriver da setra ble oppretta omkring 1840, ble den oppkalt etter han, og det gamle navnet gikk snart ut av bruk. Setra ligger på en gammal kølbrennerplass, og kølbrenninga kan man fremdeles se spor etter. Sommeren 1955 var siste sommeren noen lå på setra med buskapen.Like nedafor Sachsenveiskillet tar en merka sti vestover. Et-ter drøyt 1,5 km er vi på Henschensetra. På vinterstid er det ingen mye brukte løyper hit, men terrenget er såpass lite ku-pert at det går greit å følge sommertraséen.Kart: «Kongsberg» (1:50.000, Norge-serien).

12. nordre liSeter.Lisetrene ligger vest for Jonsknuten. Det er tre av dem, og Nordre Liseter ligger ved Nordsetertjern. Lisetrene hører til gårder i Jondalen. Nordre og Søndre Liseter er ikke spesielt gamle, de ble anlagt i slutten av 1880-åra. Det ligger ei Liseter nærmere Løkentjern som er om lag hundre år eldre. Seter-drifta på Nordre Liseter ebba ut mot slutten av 1950-åra.Den korteste veien til Nordre Liseter er en stor sti fra nord-enden av Villingbuvann (ca. 1 km). For øvrig går den merka stien fra Kongsberg (og Knutehytta) til Selsli over setervol-len. Det går også en merka sti fra Brånabekk om Løkentjern (ca. 5 km).På vinterstid er nok det enkleste å ta en avstikker sørover fra Knuteløpstraséen. For en del år tilbake gikk Knuteløpet over Nordsetertjern, så det bør være greit å følge barmarkstraséen fra Trihynne.Kart: «Meheia» (1:25.000, Kart Fossøy)

13. bakliSetra.Denne setra ligger på Baklifjellet rett sør for gården Baklia i Jondalen ved nordenden av Øvre Korstjern. Den lå opprinne-lig noe lenger mot nord, men fikk sin nåværende plassering i 1891. Det var seterdrift her til først i 1960-åra. Under 2. ver-denskrig var den en periode tilholdssted for hjemmefrontsol-dater. På sommerføre er det greit å følge den blåmerka stien

fra Barmen i retning Selsli. Akkurat der stien møter den mer-ka skiløypa, rett under kraftlinja, tar man til høyre og følger skiløypa bort til Baklisetra (ca. 4,5 km). En titt på kartet viser oss flere andre muligheter. Om vinteren går Knuteløpsløypa rett over vollen på Baklisetra.Kart: «Meheia» (1:25.000, Kart Fossøy).

14. SøtdalSStulen.Denne setra var langseter til Uppigard på Bolkesjø. De hadde ei heimeseter også, Heimstul. Den ligger i et dalsøkk like nord for Mjaugetjørn. Søtdalsstulen ligger om lag 7 km nord for Bolkesjø, noe sør for Krøkla. Gårdene øverst i Jondalen er opprinnelig utskilt fra Uppigard, så de hadde også seterrett i Søtdalen og begynte seterdrift der først i 1920-åra. Seterdrif-ta på Søtdalsstulen opphørte omkring 1950. Setra har navnet sitt etter planta søterot.Det er absolutt lettest å komme hit på vinterstid. Fra Høgda parkering er det ca. 5,5 km og fra Nordstul parkering ca. 4 km. (Kommer man fra Nordstul, må man over en bekk like vest for setra, og i milde og snøfattige vintre kan det være litt vrient).På barmark kan man følge den gamle seterstien sørfra. I dag er det best å starte på Mjaugetjørn (6,5 km). Med et kart i handa er det fullt mulig å ta seg fram langs skiløypa og sei-nere i stiløysa fra Nordstul (4,5 km).Kart: «Blefjell». (1:30.000, Kart Fossøy. Flere utgaver)

15. øvre FjellStul.På denne Hovinsetra var det seterdrift fram til 1967. Turist-foreningen trengte et overnattingssted mellom Eriksbu og Daggrø, og fikk leid Øvre Fjellstul fra 1971. Fra 1972 har setra fungert som ubetjent turisthytte og har en helt spesiell sjarm og atmosfære.Letteste atkomst på barmark er på merka sti fra Larsetjørn på Vegglifjellet, drøyt to kilometer nord for hytta. Fra Hovinsida er det merka sti fra Spjeldset (ca. 4 km). For øvrig er det fint å komme vandrende sørfra Eriksbu på Blefjell eller nordfra Daggrø, turisthytta like sør for Killingskaret på Veggli – Tinn-veien.Om vinteren er det merka løype fra Sundtjørn på Vegglifjellet (5 km) og sørfra Blefjell (13 km fra Eriksbu).Kart: «Sigdal og Rollag» (1:50.000, Ugland IT).

TDL

Kilder:Gerd Næss: Seterdrift i Sandsvær. Magne Kortner: Sauheradfjella. Der alle stier møtes. Tor Dalaker Lund: Fotturer i Kongsberg-distriktet. Kartet «Turkart. Flesberg – Notodden – Kongsberg» (1:60.000) utgitt av Fotokart i 1998, dekker setrene fra nr. 5 til 15. Dette får du gratis på KOT-kontoret.

Når vi går tur i skogen og på fjellet, passerer vi ofte gamle seterhus og vandrer over setervoller. De forteller om en måte å utnytte utmarka på som går svært langt tilbake i tida, og er derfor viktige kulturminner.

Mange av de stiene turgåerne nå følger, er de gamle seter-veiene. Turistforeningen har mange seterveier i sitt merka stinett. I forbindelse med Friluftslivets År 2015 lanserer KOT prosjektet «Til seters», ut fra tanken om at det er viktig å gjø-re folk klar over hvilke spesielle kulturminner vi har rundt oss, og kanskje få noen til å reflektere litt – over hvordan man utnytta naturens egne ressurser, over hvilken enorm innsats som lå bak ryddinga av voller og bygging av seterhus, og opp-leve en følelse av ærbødig respekt for den enorme innsatsen til budeier og gjetere.

Prinsippet med setring var altså at når man ikke hadde tilstrekkelig med beite på gården, tok man buskapen med seg til setra, som gjerne lå oppe på åsen eller inne på fjellet. Dette systemet er kjent fra mange land, og i Norge går det svært langt tilbake i tida. Mange av setrene ble rydda like tidlig som de første gårdene. Men det ble etablert nye setre langt opp imot vår tid, i hvert fall til slutten av 1800-tallet. Både driftsmåter og bygninger har gjennomgått endringer opp igjennom århundrene, og seterdrifta kunne foregå på for-skjellige måter på forskjellige deler av landet. Denne teksten vil primært ta for seg fullseterbruket slik vi finner det over store deler av Østlandet. Fullseterbruk innebærer at seterfolka flytta fra gården til setra med dyra på våren eller forsommeren og ble der til tid-lig på høsten. De lagde alle produktene, smør, ost og prim, på stedet. Noen gårder hadde flere setre, ei hjemmeseter nokså nær gården som de brukte på våren. Så flytta de videre til langsetra eller fjellsetra når beitet der var bra. Et eksempel på dette i vårt distrikt er Heimstul like nordafor Mjaugetjønn. Den var hjemmeseter til Uppigard Bolkesjø, mens Søtdalstulen 7 km mot nord var fjellsetra.

Seterbuene var lenge ganske primitive, med ildsted midt i bua og ljore i taket, med jordgolv og meget enkelt inventar og små glugger istedenfor vinduer. Mot slutten av 1800-tallet fikk mange setre oppmurt peis med pipe, tregolv og vinduer. Mange seterbuer hadde to rom, et oppholdsrom og ei mjøl-kebu. I mjølkebua oppbevarte de alle seterproduktene, så der var det tett med hyller og som oftest ikke noe vindu. Kjøk-kenet på KOT-hytta Øvre Fjellstul har vært ei slik mjølkebu. Det var flere hus på setervollen. På 1600-tallet begynte man å sette opp fjøs til dyra. På mange setre fikk man også egne kokehus, ofte med bare tre vegger og eise (= ildsted) av grå-

stein. På Øvre Fjellstul er den gamle primeisa med torvtak restaurert.

Mange gårder ble etter hvert delt opp så arvingene skulle få hver sin del. De gårdene som ble utskilt, fikk også seter-rett, så på mange seterstuller ble det derfor etter hvert mange buer. I Kongsbergdistriktet er Sørmyrseter et godt eksempel på ei seter der mange gårder har bu.

Det å være budeie på ei seter var hardt arbeid. Kuene skulle melkes, og melka skulle bearbeides til produkter som ost og prim. Vann og ved måtte bæres, ofte lange veier. Men likevel var det mange som trivdes med seterlivet. Budeiene var sine egne sjefer og følte nok en litt annen frihet enn når de var på gården. Det var også en eller flere gjetere på setra, ofte guttunger i 12-14-årsalderen. Det var helt nødvendig å passe på husdyra, for det var mange rovdyr som luska rundt setrene.

Omkring midten av 1800-tallet kom de første meieriene, og det var en medvirkende årsak til at antallet setre begynte å gå tilbake. Melka ble frakta til meieriene, og denne ten-densen ble forsterka når det etter hvert ble bygd bedre veier fra bygda til setrene. Men mange setre i Kongsbergdistriktet hadde drift til etter 2. verdenskrig, og noen holdt ut helt til ut i 1970-åra.

Mange gamle setrer er nå omtrent borte. Buer og fjøs har rast sammen, og vollene gror igjen. Noen steder er det bare et enkelt navn som forteller oss at her har det en gang vært ei

seter. Men mange setereiere har holdt seterhusa i orden og holder vollen fri for tilgroing. Buene fungerer som

jakt – og fiskebuer eller som hytter. Dette er det – heldigvis – mange eksempler på i vårt distrikt.

Noen språklige kommentarer: Utover i Sandsvær og nordover fra Kongsberg bru-kes betegnelsen «seter», men man skal ikke langt vestover før «stul» er hovedform. Forma

«støl» forekommer i liten grad på Østlandet, men er ellers utbredt over hele Sør-Norge. Vi fin-

ner også varianter som «støyl» og «staul». «Sel» er nærmest synonymt med seterbu. Området rundt seter-

husa blir i Sandsvær kalt «seterstulle». Nord for Kongsberg brukes «setervoll». Andre steder kan det hete «setervang».

Tor Dalaker Lund

For den som vil vite mer: Gerd Næss: ‘Seterdrift i Sandsvær. (1992).Lars Reinton: ‘Sæterbruket i Noreg’ .(Artikkel i DNTs årbok fra 1966.)Lars Reinton: ‘Til seters. Norsk seterbruk og seterstell. (Det Nor-ske Samlaget 1969)Lars Reinton: ‘Sæterbruket i Noreg. Band I-III. (1955-1961).Den norske Turistforenings årbok 1956. Seterliv.

8

TIL

SETE

RS Setrer og seterdrift

«Når man ikke hadde

tilstrekkelig med beite på gården,

tok man buskapen med seg til

setra.»

TIL SETERS

9

Seterlivet i kunstenDen nasjonalromantiske åndsretningen som dominerte i norsk kulturliv omkring midten av 1800-tallet, førte med seg en ny og intens interesse for norsk natur, særlig fjellnaturen, for de menneskene som levde i nærkontakt med naturen og for de kunstneriske uttrykk som kom til uttrykk hos disse menneskene. Men det var først og fremst mennesker som sjøl ikke bodde på landet og i bygdene som var drivkreftene i denne bevegelsen. Det var byfolk som hadde drømmer og forestillinger om det «ekte’ livet på landet i nærkontakt med naturen. Den Norske Turistforening ble stifta i 1868 og er et direkte resultat av den naturromantiske bølgen. Det er beteg-nende at de som stifta foreningen, alle var byfolk, og samtlige tilhørte den økonomiske og sosiale overklasse – bortsett fra telemarkingen Aasmund Olavson Vinje.

Det var helt naturlig at seterbruket, seterstellet og de men-neskene som dreiv setrene, fikk ekstra oppmerksomhet i den nasjonalromantiske forestillingsverden. Her var man virkelig nær naturen, nær folk som levde «autentisk». Mange forfat-tere og bildekunstnere idylliserte seterlivet ganske betydelig. Et eksempel på det finner vi hos Bernhard Herre, en melan-kolsk Nordmarka-traver som døde ved et vådeskudd i 1849.

«Rødmusset, blåøyet og hvittannet er de ekte merker på de nymfer, som nu i virkeligheten bor i våre grønne skoger, og disse er seterpikene. Når den varme junisol har smeltet sneen av åsene, og det begynner å grønnes i liene, da viser de seg, – ikke smidige, lette, elastiske, slanke skikkelser, – men unge, velskapte, rund-formede, gjennomsunde, sterke jenter, der på sikre føtter våger seg dit, hvor kun jegeren kan følge dem. (…) Når solen rinner, er hun oppe, når solen daler, kvelder hun, og hun sover i sin skinn-fell så søtt, og drømmer så smukt om sine kreaturer; disse elsker hun nesten som om de var hennes søstre, og har et forunderlig og smukt navn på hver enkelt av dem.»

Denne romantiserende og idylliserende holdningen fin-ner vi hos flere forfattere, som f.eks. hos H.A. Bjerregaard i «Fjeldeventyret» og i C.P. Riis’ dramatiske idyll «Til Sæters». Aasmund Olavson Vinje har gitt oss temmelig realistiske se-terskildringer. Han beskriver setre der både hus og folk er møkkete og lite tiltalende, men han kan også røpe en stille glede når han besøker velstelte setre. Bjørnstjerne Bjørnson gir glimt fra seterlivet både i «Synøve Solbakken», «Et farligt Frieri» og i andre bondefortellinger. Der skildrer han vak-ker natur, mennesker med hjemlengsel og ensomhetsfølelse, men også lørdagsfriing og glade stunder. Hos Henrik Ibsen finner vi innslag av seterlivet i «Peer Gynt», og diktet «Høi-fjeldsliv» inneholder mye seterromantikk.

Med nyromantikken i 1890-åra dukker setermotiver igjen opp i litteraturen. Arne Garborgs «Haugtussa» er et godt ek-sempel på det. Men for øvrig dukker setermotivet opp som en naturlig del av mange bondelivsskildringer utover på 1900-tallet.

Seterlivet og seterbruket er også sterkt representert i ma-lerkunsten. I åra etter 1814 ble mange kunstnere stadig mer opptatt av og fascinert over den norske fjellnaturen, og det førte helt naturlig til at seterlivet også ble motiver hos ma-lerne. Johannes Flintoe var den første som virkelig ble inter-essert i fjellet som motiv. J. C. Dahl er vel den første norske maler av virkelig europeisk format. Hans interesse for norsk natur førte til at han foretok mange reiser i Norge, ofte i fjellet. For han var det ikke nok med utvendige landskaps-skildringer. Landskapet «maa have det characteristiske af dette Land og dets Natur, det maa tiltale den følende Beskuer paa en poetisk Maade, maa tillige saa at sige fortælle ham om Landets Natur, Bygningsmaade, Folk og Skikke, snart idyllisk, snart historisk melankolsk». Adolph Tidemand var helt sentral i nasjonalromantikkens «gjenoppdagelse» av na-sjonale verdier. Han malte en rekke bondelivsskildringer der også seterlivet har fått sin plass. Med sin sterke interesse for romantiske forhold mellom unge par, var lørdagskvelden på setra et motiv som opptok ham. Typisk er derfor «Besøg paa Seteren». På dette maleriet sitter seterjenta og rører i gryta. Det spørs om hun ikke venter besøk, for hun har tatt på seg stasklærne og satt håret vakkert opp. Så går døra opp og inn kommer en staut kar i Telemarksdrakt.

Av de kunstnerne som seinere har hatt seterlivet som sentralt motiv i sin kunst, må vi naturligvis nevne Christian Skredsvig.

«Den eiendommeligste musikk som hører seterlivet til, er budeiens lokking på kyrne, skriver folkemusikk-og folke-sangkjenneren O.M. Sandvik. Han synes å finne trekk ved denne sangen som minner om flere hundre år gammel kirke-musikk. Den gregorianske sangen har tydeligvis satt sitt preg på lokkingsmelodiene til budeiene. Sammen med toner fra lur, bukkehorn og seljefløyte har seterjenter med spesiell mu-sikalsk begavelse skapt melodier og toner som har levd helt fram mot vår egen tid. Dette musikalske uttrykket har vært en mektig inspirator for mange kjente komponister, som Ole Bull, Halfdan Kjerulf og Edvard Grieg.

TDL

Knud Bergslien: «En Aften ved Sæteren» (1858)

SEN

IOR

TU

RG

RU

PPE

10

TURPROGRAM VÅREN 201519. februar: Labbetur på Storåsen

Lett tur, ca. 5 km, ca. 2.5 timer inkl. pauser. Avreise P-plass på Baneveien kl. 10.00 med privatbiler, retur Baneveien ca. kl. 14.00.

5. mars: Skitur rundt Ravalsjø (Raje)

Lett tur, ca. 7 km, ca. 3 timer inkl. pauser. Avreise P-plass Baneveien kl. 10.00 med privatbiler, retur Baneveien ca. kl. 15.00.

19. mars: Kyststien Horten – Karl Johansvern med besøk på Marinemuseet

Lett tur, ca. 6 km, ca. 4 timer inkl. besøk på Marinemuseet. Avreise P-plass på Baneveien kl. 9.00 med privatbiler, retur Baneveien ca. kl. 16.00.

9. april: Kyststien Lysaker-Bygdøy-Aker brygge

Lett tur, ca. 10 km, ca. 4 timer, tilpasses deltakernes ønsker. Tog fra Kongsberg kl. 9.35, retur fra Oslo ca. kl. 16.00.

23. april: Tur til Trollbrua innlagt guidet tur i gamle Fiskum kirke

Lett tur, ca. 6 km ca. 4.5 timer inkl. omvisning i kirken. Avreise P-plass på Baneveien kl. 10.00 med privatbiler, retur Baneveien ca. kl. 15.00.

7. mai: Turstiene i Bragernesåsen i Drammen

Lett tur, ca. 9 km , ca. 3.5 timer. Avreise P-plass Baneveien kl. 10.00 med privatbiler, retur Baneveien ca. kl. 16.00.

21. mai: Blomstertur til Rønseter-Hoenseter på Raje

Lett tur, ca. 8 km, ca. 4 timer inkl. pauser. Avreise P-plass Baneveien kl. 10.00 med privatbiler, retur Baneveien ca. kl. 15.30.

28 mai: Tur til Omholtfjell

Lett tur, ca. 6 km t/r, ca. 4 timer inkl. pauser. Avreise P-plass på Baneveien kl. 10.00 med privat biler, retur Baneveien ca. kl. 16.00.

4. juni: Tur til Trillemarka

Lett tur, ca. 5 km, ca. 3 timer inkl. pauser. Avreise P-plass Baneveien kl. 9.00 med privatbiler, retur Baneveien ca. kl. 16.00.

Turgruppa for seniorer er en dugnadsbasert turgruppe. Vi arrangerer turer annenhver torsdag. Det er ingen påmelding, så bare møt opp på parkeringsplassen ved Baneveien til oppført tidspunkt. Vi kjører privatbiler til turstedet og fordeler deltakerne i nødvendig antall biler eller kjører egen bil ved korte transportetapper.

Mer info om hver enkelt tur får du hos turleder, på

KOT-kontoret og på www.kotdnt.no

BAR

NA

S TUR

LAG

11

Mer inform

asjon komm

er på ww

w.kotdnt.no

Søndag 15. februar:Skitur Søtdalssetra Skolebarn, ca. 6 km

Helg i mars:Overnattingstur til Øvre Fjellstul

Ettermiddag i mars: Båltur på ski

14. - 15. mars:Telttur på vinterføre. Nordstul

Søndag 31. mai: Tur til Henschensetra

6. - 7. juni:Helgetur til Killingen. For hele familien

Torsdag 11. juni: Klatring

22.-23. august: Kanotur i Sønstevann

Søndag 6. september:Kom-deg-ut-dagen Sachsen - Funkelia

Ettermiddag i september:Matkurs på bål Skrimhuken

Ettermiddag i oktober:Hodelykttur til Skjennåsknatten

Tirsdag 24. november:Hodelykttur til Beckerkjøkkenet

Ettermiddag november/desember:Skøyter på tjern

Søndag 20. desember: Juletrehogst Jondalen

Barnas Turlag er Den Norske Turistforenings tilbud til barn og barnefamilier. Medlemskap koster kr 120 i året for barn fra 0 til 12 år.Medlemmer overnatter gratis på selvbetjente og ubetjente hytter i hele landet, og får rabatt på betjente hytter. Innmelding: www.turistforeningen.no/medlem.Barnas Turlag på Kongsberg har arrangementer ca. en gang i måneden. Vi fokuserer på muligheter i nærområdet.

Endringer kan komme. Mer info og oppdateringer på www.kotdnt.noFacebook: Barnas Turlag - KongsbergPROGRAM 2015

VIN

TER

/ V

ÅR

20

15

Utenfor sti og sporSøndag 15. februar.Vi oppsøker områder nær Kongsberg som ikke benyttes så ofte av skiturister. Turen går gjerne utenfor oppkjørte spor, slik at deltakerne må regne med å ta del i løypebrøyting i kupert terreng. Nærmere info kommer på www.kotdnt.no.Informasjon: kongsberg@turistforeningen.no, KOT-kontoret, tlf. 32 72 20 00 eller turlederne.Transport: Med privatbiler fra Kirketorget.Turledere: Eirik Winsents tlf. 905 37 749 og Geir Ølnes tlf. 414 11 248.

Skitur til HelberghyttaLørdag 28. februar – søndag 1. mars.Vi starter lørdag morgen fra Kirketorget kl. 9.00, og kjører til Rjukan og tar Krossobanen opp til Gvepseborg. Derfra og inn til Helberghytta er det ca. 8 km, og det vil bli en rundtur i Helbergs rike for de som måtte ønske det, eller bli ved hytta. Overnatting på hytta, som er ei selvbetjeningshytte.Søndag legges det også opp til en rundtur alt etter vær og føre. Vi har med oss kjentmann disse to dagene. Retur via Krossobanen, eller på ski etter ønske, retur til Kongsberg.Transport: I privatbiler.Påmelding til kongsberg@turistforeningen.no senest 26/2.Informasjon: kongsberg@turistforeningen.no, KOT-kontoret, tlf. 32 72 20 00 eller turlederne.Kostnader: Bil, overnatting og Krossobanen.Turledere: Randi Fosso tlf. 408 53 471 og Ole Jakob Kjørstad tlf. 997 29 017.

Utenfor sti og sporSøndag 8. mars.Vi tar turen til Nordstul og setter kursen vestover til Hellebergstolen og Geitvednuten. Vi satser på et relativt rolig tempo med innlagt bålpause. Ta gjerne med bålmat og en vedkubbe. Turen går utenfor oppkjørte spor, slik at deltakerne må regne med å ta del i løypebrøyting. Ca. 1, 5 mil.Informasjon: kongsberg@turistforeningen.no, KOT-kontoret, tlf. 32 72 20 00 eller turlederne.Transport: Med privatbiler fra Kirketorget kl. 9.30.Turledere: Ole Jakob Kjørstad tlf. 997 29 017 og Grethe Graaner tlf. 990 06 426.

Fra Imingfjell til KongsbergFredag 20. mars – søndag 22. mars.Skituren Imingfjell – Kongsberg er en av våre klassikere. To lange dagsmarsjer på tilsammen 12 mil dersom en skal rekke helt fram, men også mulighet for å korte ned turen over Ble. Overnatting på Imingen Fjellstue og Øvre Fjellstul.Informasjon: kongsberg@turistforeningen.no, KOT-kontoret, tlf. 32 72 20 00.Transport: Buss fra Kirketorget fredag 20. mars kl. 17.00.Kostnader: Buss kr. 200 [medl.] kr. 300 [ikke - medl.] Betales ved påmelding, pluss overnattinger, mat.Transport: Buss til Imingen Fjellstue.Påmelding: kongsberg@turistforeningen.no senest tirsdag 17. mars. Begrenset antall.Turledere: Mads E. Hansen tlf. 957 44 916

VårskiturFredag 17. april – søndag 19. april.Vårskitur i Finsetraktene. Avreise fra Kirketorget fredag kl. 16 i egne biler. Bil til Haugastøl, tog derfra til Finse. Overnatting på Finsehytta. Lørdag tur til Kjeldebu. Mulighet for topptur til Hardangerjøkulen underveis lørdag. Søndag retur til Haugastøl.Informasjon: kongsberg@turistforeningen.no, KOT-kontoret, tlf. 32 72 20 00 eller turlederne.Påmelding: kongsberg@turistforeningen.no innen onsdag 8. april.Kostnader: Deltakeravgift kr. 200 medl, kr. 300 ikke- medl. Betales ved påmelding, pluss overnattinger, bil og tog.Turledere: Geir A. Bergesen tlf. 930 18 014 og Eirik Winsents tlf. 905 37 749.FE

LLES

TUR

ER

Blåveistur til Hamrekleiva ved EikerenOnsdag 6. mai Avreise kl. 17.30 fra Kirketorget i privatbiler.Vi kjører til Tørrbekk ved Eikeren og beveger oss oppover i lia derfra, mens vi nyter utsikten og vårens blomster. Ta med niste.Informasjon: kongsberg@turistforeningen.no, KOT-kontoret, tlf. 32 72 20 00 eller turlederne.Påmelding: Ikke nødvendig.Vanskegrad: Lett - middels.Turledere: Ole Jakob Kjørstad tlf. 997 29 017, Inger Eva Borgen tlf. 977 89 594.

Ettermiddagstur til Kisgruvene og SleikebekkdammenOnsdag 3. juni.Fra Kirketorget med privatbiler kl. 17.30 til Saggrenda og inn Kisgruveveien til Kisgruvene med historie tilbake til 1700-tallet. Odd Arne Helleberg orienterer. Fottur opp til Sleikebekkdammen, som gav driftsvann til gruvene. Tur bortom Sleikensetra.Tid: 3-4 timer til sammen. Alle er velkommen. Ta med niste.Informasjon: kongsberg@turistforeningen.no, KOT-kontoret, tlf. 32 72 20 00 eller turlederne.Påmelding: Ikke nødvendig.Turledere: Odd Arne Helleberg tlf. 32 86 64 03, Randi Fosso tlf. 408 53 471, Tore Røstad Petersen tlf. 32 73 11 56.Arr.: Bergverksmuseet, Sølvverkets Venner, Kongsberg og Omegns Turistforening, Øvre Sandsvær Historielag.

Søndagstur til DaggrøhyttaSøndag 21. juni.Vi tar turen til KOTs nyeste hytte, Daggrø på Vegglifjell. Avreise fra Kirketorget kl. 9.00 med privatbiler til Killingskaret på Vegglifjell. Kjøretid ca. 1.5 time. Under fotturen tar vi en avstikker oppom Daggrønuten før vi fortsetter til hytta. For de som ønsker det, blir det også en mulighet for tur i området.Informasjon: kongsberg@turistforeningen.no, KOT-kontoret, tlf. 32 72 20 00 eller turlederne.Påmelding: Ikke nødvendig.Turledere: Inger Eva Borgen tlf. 977 89 594 og Are Hulbekkmo tlf. 456 10 933.

Med

forb

ehol

d om

end

ring

er. M

er o

g op

pdat

ert i

nfor

mas

jon

på w

ww

.kot

dnt.n

oKANOTURER 2015Kurs i kanopadlingKurset dekker grunnleggende teknikk, sikkerhet og litt om padling i elv.Tirsdag 19 mai: Grunnleggende teknikk på flatt vannTirsdag 26 mai: Strømmende vannTirsdag 2 juni: Tilpasset deltagerneOm du også blir med på turen på Kornsjøene, vil kurset dekke pensum til NPFs grunnkurs kano.Påmelding til KOT-kontoret seinest 12. mai.Instruktører: Geir Ølnes: tlf. 414 11 248, Ole Jakob Kjørstad: tlf. 997 29 017, Eirik Winsents: tlf. 905 37 749.

5. til 7. juni: KornsjøeneKornsjøene ligger sør for Halden, delvis i Norge og delvis i Sverige. Det er vann med mange øyer, viker og sund. Nordre og midtre henger sammen med en utgravd kanal. Midtre og søndre henger sammen med ei sakteflytende elv. Vi reiser fra Kongsberg etter arbeid på fredag, og overnatter to netter i telt. Om du har noen spørsmål, ta kontakt med turleder.Påmelding til KOT-kontoret seinest 2. juni.Turleder: Geir Ølnes, tlf. 414 11 248

23. juni (tirsdag): Store LauarvannÅrets St. Hans-tur går til Store Lauarvann som ligger mellom Heistadmoen og Skrim. Dette er et forholdsvis lite vann og passer for en rolig ettermiddagstur med stopp for kaffekok og kos.Avreise fra kanobua på Hellebekk klokka 17.30. Trenger du å leie kano, trenger skyss eller mannskap, ta kontakt med KOT-kontoret seinest fredagen før.Turleder: Eirik Winsents, tlf. 905 37 749

29. august (lørdag): ØksnerenØksneren er et ganske stort vann på åsen mellom Sandsvær og Eikeren. Det er et nydelig vann og stort nok til en hel dagstur. Vi kjører til Hof og opp på åsen fra østsida.Avreise fra kanobua på Hellebekk klokka 10.30. Trenger du å leie kano, trenger skyss eller mannskap, ta kontakt med KOT-kontoret seinest onsdagen før.Turleder: Ole Jakob Kjørstad, tlf. 997 29 017

8. september (tirsdag): KolsjøKveldstur der vi utforsker Kolsjø og vassdraget sørover til Fossvann. Det blir stopp i Pråmvika og kaffekok.Avreise fra kanobua på Hellebekk klokka 17.30. Trenger du å leie kano, trenger skyss eller mannskap, ta kontakt med KOT-kontoret seinest fredagen før.Turleder: Ole Jakob Kjørstad, tlf. 997 29 017

Se også turforslag på www.kotdnt.no!

14

QU

IZ TURQUIZEr du

kjent i KOTs virke-

område?

Hytta ligger 980 moh., like ved Ragnhildstaultjønn, med praktfull utsikt mot Rivsfjell. Like øst for hytta ligger Nordre Daggrøtjønn, og i vest ligger Skirvedalen, en dal der vi finner både setre og urskogprega villmark, og som for en stor del lig-ger i Skirvedalen naturreservat. Daggrø ligger i Tinn kommu-ne, men hele dette fjellområdet kalles likevel for Vegglifjell. Letteste atkomst til hytta på barmark er fra Killingskaret, på det høyeste punktet på veien mellom Veggli og Tinn. Herfra er det drøyt to kilometer i lettgått terreng. Litt lengre blir det om vinteren. Da må man starte der veibrøytinga opphører, omtrent ved skiheisen.

Daggrø er ubetjent, som de andre KOT-hyttene. Det vil si at det ikke er mat der, men for øvrig er den utstyrt med alt man trenger for et opphold, bortsett at man må ha med seg sovepose eller lakenpose. Hytta har 15 soveplasser, og den er låst med DNTs standardlås.

I 1960-åra kom det nytt liv i gamle drøm-mer om en sammenhengende hyttekjede fra Kongsberg til Hardangervidda. DNT, Drammens og Oplands Turistforening og Kongsberg og Omegns Turistforening gikk sammen om å realisere drømmene. KOT bygde Sigridsbu og Eriksbu, DOT bygde Daggrø og DNT satte opp Lufsjåhytta. (Hytte-kjeden ble komplett da KOT tok i bruk Selsli i 1981).

Daggrø ble oppført i 1969 og tatt i bruk vinteren 1970. 28. juni 1970 ble den offisielt og høytidelig åpna – for øvrig samme dag som Sigridsbu. Høsten 2013 henvendte turistfo-

1. Hvilken turistforening driver Sommerseter? a) Tønsberg og Omegn Tf.

b) Telemark Turistforeningc) Kongsberg og Omegns Turistforening

2. Hvor ligger Øvre, Midtre og Nedre Urdstjern? a) På Skrim b) På Blefjell c) På Sveinsbufjellet

3. KOTs merka stier går forbi disse setrene. Ei av dem ligger i Kongsberg kommune. Hvilken? a) Hukasetra b) Bjørkeseter c) Stabekksetra

4. Ei av KOTs merka skiløyper går over Rjupetjørn. Hvor er det? a) På strekningen Ravalsjø – Sørmyrseter b) På Strekningen Øksne – Neråsvannet c) På strekningen Øvre Fjellstul – Daggrø

5. Stien fra Kroksbekk til Hoenseter går et sted opp en bakke som kalles ‘rømmegrautkleiva’. Hvorfor heter den det? a) I mellomkrigstida stod det ei bu her hvor man kunne få kjøpt diverse seterprodukter. b) Det var fast rasteplass her for turgruppa «Rømmegrautens Venner». c) En ung gutt velta med lasset sitt her på vei fra setra med setermat og fløte.

6. I flere stedsnavn på Blefjell finner vi ordet «rinde». Hva betyr det? a) Bergrygg eller jordrygg b) Ribbein c) Diger furu

7. Hvor går vi når vi passerer Store Mjøvann? a) Fra Nordstul til Vasshølet. b) Fra Ravalsjø til Sveinsbu. c) Fra Brånabekk til Knutehytta.

8. En av disse toppene er over 1000 meter. Hvilken? a) Krøkla. b) Selslinatten. c) Surløytenuten.

9. Når ble Knutehytta tatt i bruk? a) 1929 b) 1947 c) 1902

10. En av KOTs merka stier går over Knutehovet. Hvor er det?’ a) På stien fra Knutehytta til Selsli. b) På stien fra Sachsenveiskillet til Nr.8-åsen. c) Ved Knutsmyr ved Øksne.

Svar på side 3

«Den er jo perfekt

for barne-familier!»

1. august 2014 fikk Kongsberg og Omegns Turistforening enda et tilskudd til sin hytteflora: Daggrø på Vegglifjell.

Ny KOT-hytte:

DAGGRØ på Vegglifjell

15

NY

TT OG

GA

MM

ELT

reningen i Drammen seg til KOT og foreslo et ma-keskifte der KOT skulle overta Daggrø mot at DNT-medlemmene i Nore-Uvdal heretter skulle sogne til Drammens-foreningen. Siden DOT fra før har mye virksomhet i Nore-Uvdal og Daggrø ligger i et om-råde som naturlig er KOTs virkefelt, var det helt na-turlig å inngå avtale om dette.

Daggrø er en verdifull nyvinning for KOT. Siden den er såpass lett tilgjengelig, appellerer den til man-ge brukergrupper, også de som ikke vil gå så langt. Den er jo perfekt for barnefamilier! At Ragnhildstaul-tjønn er fullt av fisk - som vi får lov til å fiske! - er ikke akkurat noen ulempe. Hytta er et flott utgangspunkt for dagsturer i alle retninger. Her kan man gå turer på snaue høyfjellsvidder, i glissen fjellskog, i bjørke-terreng med et mylder av store og små vann, og man kan ta seg ned i det flotte naturreservatet i Skirveda-len. Og etter turen kan man benke seg ved hytteveg-gen, nyte kveldsola og la falkeblikket sveipe fredfylt over fjellprofilen mot vest.

Daggrø er knytta til nabohyttene, Øvre Fjellstul i sør og Lufsjå i nord, med merka stier og skiløyper. En tradisjonell hytte-til-hyttetur i disse traktene anbefa-les selvfølgelig! Starter man fra veien i Killingskaret, eller helt fra Imingfjell øst på Hardangervidda, og går sørover til Kongsberg, vil man oppleve norsk turna-tur i alt sitt inspirerende mangfold.

Tor Dalaker Lund

Alle turisthytter har et navnog KOTs siste hyttetilvekst heter altså Daggrø. Den har fått dette navnet fordi den ligger rett vest for Nordre Daggrøtjønn. Litt len-gre sør ligger Søndre Daggrøtjønn. Begge disse vanna har nok fått sine navn etter Daggrønuten som liker like nordafor. Det andre leddet i dette navnet, «grø», er sannsynligvis av «grøde/grøe» som betyr «frodig eller grasbevokst område mellom fjell». Første ledd «Dag» kan da bety «som vender mot dagen». Dette stemmer med de faktiske forhold. Sørskråningen av Daggrønut vender mot sola og er ganske frodig.

Hvordan blir turværet?Vi har nå i flere utgaver av Sti og spor sett på hvordan folk i «gamle dager» – lenge før Meteorologisk Institutt, yr.no og storm.no – søkte etter tegn i naturen for å finne ut hvordan været ville bli. Særlig var det viktig å observere hvordan dyr og fugler oppførte seg. Her er noen varsler vi kan ha nytte av før vi legger ut på tur: Når skjæra skriker, blir det godvær, mens det blir ruskevær når kråka skriker. Og hvis kråka skriker tidlig en søndags morgen, blir det ei uværs-uke. Skriker den en vanlig hverdagsmorgen, blir det vind. Men her er det sannelig hårfine nyanser også. Fra Sørlandet meldes det at hvis kråka skriker tre eller fire skrik etter hverandre, blir det godvær. Rekker den ikke tre, blir det uvær.

Noen gode turrådI fotturismens barndom var de aller fleste turgåere menn. Men et-ter hvert ble det mer og mer vanlig at også kvinner dro på tur. Da dro de av sted i de klærne de vanligvis gikk i, altså i store og tunge kjoler. For mens menns turklær stadig ble mer praktiske, skjedde det lite med kvinneklærne. Noen så på dette som et problem, og DNT følte ansvar for å komme med gode råd, og ikke bare om klær. Derfor kunne man lese følgende tekst i DNTs årbok fra 1887:«Af skjørter behøves ikke mere end de to, man har på: et kulørt flanels eller strikket underskjørt, og et mørkt, glat velour eller che-viot overskjørt. Af undertøi tager man i randselen et eller to sæt, eftersom vegten tillader. Til toilet-og sysager gjør man sig et par små voxdugvæsker, der rummer meget og indtager liden plads. Kravetøiet må være sådant, at det tiltrænger liden eller ingen vask. Lidt gammel lærred må man ikke glemme at tage med til forbin-ding i ulykkestilfælde. Medicin, (jod, nafta, koledråber, terpentin uunværlige) samt vinen og brændvinet – 1 til 2 halvflasker pro per-sona, eftersom vegten tillader, fordeles på de forskjellige randseler. Ligeledes provianten. Denne indskrænkes til det mindst mulige, - lidt kjæx, chokolade, drops, samt 1/8 pund the av prima qualite.Af reisetøi behøves en vest eller kufte, en regnkåbe (slængefacon) og et varmt reisechawl. Disse sager indsurres fast i et stykke seil-dug og andbringes oven på randselen. Randselen må være let og bekvem, vantæt og sidde godt og fast. En reserverem bør medfø-res.»

TDL

Støtt KOT med

tippekronene dine!

Org.nr.: 881072262 www.kotdnt.noTelefon: 32 72 20 00. Postadresse: Pb. 891, 3606 Kongsberg. e-post: kongsberg@turistforeningen.no Bankgiro: 2291 09 08050.

Kongsberg og Omegns Turistforening (KOT) har ca. 2.250 medlemmer. Foreningen har et utstrakt rutenett fra Skrimfjella i sør til Hardangervidda i nord, eier og driver åtte hytter som ligger på Vegglifjell, Blefjell, Knutefjell og Skrim, og har flere turgrupper som som jevnlig arrangerer turer.

Våre omlag 100 frivillige tillitsvalgte driver Barnas Turlag, Merkekomiteen, Fellesturgruppa, KOT-padling, Senior Turgruppe, Bystikomiteen, åtte hyttestyrer mm.

Kongsberg og Omegns Turistforening har kontor i Hyttegata 3 (v/Bergverksmuseet). Kontoret er åpent tirsdag kl. 12 - 15, onsdag kl. 12 - 16, torsdag kl. 12 -1 7 og fredag kl. 12 - 15.

Naturopplevelser til fots hele vinteren!Vinterstiene – eller «labbeløypene» som de har blitt hetende – har blitt et viktig arbeidsfelt for Bystikomiteen og KOT. - Og du kan gå fottur i skog og mark i bynære strøk året rundt!Labbeløypene går i områder i nærheten av sentrum, de er greit tilgjengelige, og de er som regel godt farbare gjennom hele vinteren. Rutene finner du på www.kotdnt.no.Vi håper og tror at arbeidet med labbeløypene inspirerer og stimulerer til at flere kommer seg ut på tur – gjennom hele året. Det er viktig å tilrettelegge så vi på en enkel måte kan komme oss ut, uten å måtte kjøre langt avgårde for å finne gode turområder.

Opp av sofakroken – finn fram broddene – kom deg ut og gå labbeløype!

I «Nærturkart Kongsberg», som KOT har gitt ut sammen med Kongsberg kommune, finner du både stier, skiløyper og labbeløyper inntegnet. Gangveiene i tettbebyggelsen er også tydelig markert. Kartet er i salg på KOT-kontoret.

Beskrivelser av labbeløypene finner du på nærturkartet

og påwww.kotdnt.no

GOD TUR!