STF22 A03521 Bearbeidet for Direktoratet for utdanning

RAPPORT

Kvernhuset ungdomsskole – Sammendrag av FoU-prosjekt

knyttet til planlegging av skoleanlegget

Karin Buvik

www.sintef.no

SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk

Juni 2004

SINTEF RAPPORT TITTEL

Kvernhuset ungdomsskole – Sammendrag av FoU-prosjekt

knyttet til planlegging av skoleanlegget

FORFATTER(E)

Karin Buvik

OPPDRAGSGIVER(E)

SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA

Fredrikstad kommune

RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF.

STF22 A03521 Åpen Terje Heen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

82-14-03071-4 2240 60 31 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\Pro\22410700_KB_Diverse\22406000_OkoBygg_KB\MiljoeSkoler_Hefte\Kvernhuset\Sluttrapport Karin Buvik Inger Andresen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.)

2004-06-25 Siri Blakstad, forskningssjef SAMMENDRAG

Det har vært knyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU-prosjekt) til planleggingen av Kvernhuset ungdomsskole. I FoU-prosjektet ble det fokusert på tiltak for å gjøre skoleanlegget miljøvennlig, med sunt inneklima og lav energibruk. Videre ble det fokusert på samspillet mellom arkitektur og pedagogikk, på å bruke selve skoleanlegget som et læremiddel til støtte for undervisningen i natur- og miljøfag. Skolen inngår i kommunens program for Lokal Agenda 21. Denne rapporten inneholder nøkkelinformasjon om skoleanlegget og sammendrag av FoU-prosjektet. Målformuleringer og ytelseskrav med tanke på skolens miljøprofil er tatt med i rapporten, samt strategier og lister over tiltak for å nå målene.

STIKKORD NORSK ENGELSK

GRUPPE 1 Arkitektur Architecture GRUPPE 2 Design Design EGENVALGTE Skoler Schools Miljøvurderinger Environmental assessment

4 5

Innhold side

Miljøskole som begrep ................................... 6

Nøkkelinformasjon ........................................ 8Arkitektonisk utformingAnleggets størrelseFoU-prosjektPlantegninger

Energi og miljø. Mål og tiltak ...................... 12Delmål for FoU-prosjektetStrategier for å nå målenePlanløsning av hjemmebaseneDagslysVentilasjonBygningsmessige miljøtiltak

Skoleanlegget som læremiddel ..................... 17Første nivåAndre nivåTredje nivå

Energianalyser ............................................... 20Målsetting og statistikkEnergiberegninger

Miljøvurderinger ........................................... 22Klassifisering og vektingBruk av metoden ØkoProfilResultater av ØkoProfil-vurderingen

Kravspesifikasjon til inneklimaparametere .. 24Generelle krav til dagslysKrav til dagslys i Kvernhuset skoleKrav til termisk innemiljø og luftkvalitetLydnivå fra tekniske installasjoner

Plan for etterprøving ..................................... 27EngangstesterKontinuerlige målingerStikkprøverBasis for designEvaluering av kulverter

Referanser ...................................................... 28Rapporter. NotaterSkolens besøksadresseDeltakere i byggeprosjektet

Hovedinngangen. Foto: T. Heen

Vestibylen under bygging. Foto: J. Havran

Bilde tatt fra hovedinn-gangen. Foto: J. Havran

Bildet av kantina og allmenningeni avdeling BLÅ er tatt av elever påskolen.

De tre nederste bildene er hentetfra web-siden til Fredrikstad blad.

6 7

Miljøskole som begrepDa Kvernhuset ungdomsskole skulle planlegges, utarbeidet plankomiteen et arbeidsdokument (1995)som skulle danne grunnlag for planleggingen. Kommunen ville bygge en skole som skulle inngå iprogrammet for Lokal Agenda 21; de ville bygge en miljøskole.

Plankomiteen gikk inn for at planleggingen av miljøskolen skulle bygge på en bred fortolkning avmiljøbegrepet. Miljøtenkningen skulle gjennomsyre planlegging, bygging og senere livet og innholdeti skolen.

Punktene nedenfor tar utgangspunkt i dette arbeidsdokumentet.

LokaliseringTRYGG SKOLEVEIElevene skal kunne benytte gang- og sykkelvei.

MINIMALT BEHOV FOR SKYSSSkolen skal plasseres slik at flest mulig av eleveneikke har behov for skyss.

VERN AV NATUR OG TILPASNING I TERRENGETSkoleanleggets utforming skal skåne mest mulig aveksisterende landskap.

ENERGIBRUK/LOKALKLIMADet skal tas hensyn til lokale klimaforhold. Tomtaskal være egnet til å etablere lune og trivelige uterom.

NÆRHET TIL GRØNNE OMRÅDERPlankomiteen ønsker at skolen skal ha lett tilgang tilnaturen.

Fysisk utformingARKITEKTURUtformingen skal legge til rette for miljøvennligeløsninger og stimulere til gjennomføring av praktiskemiljøtiltak. Arkitekturen og de menneskeskapte om-givelsene skal ha en positiv virkning på menneskene.

PLANLØSNINGDet skal legges til rette for gode arbeidsmiljø for alle.Fleksible løsninger skal gjøre det enkelt å varierearbeidsmåter. Det må være lett å gjennomføre tiltakfor å skape trivsel for alle i skolesamfunnet.

UTENDØRSANLEGGUteområdet skal gi rom for utfoldelse og legges tilrette for trivsel.

BYGNINGSKROPP OG INSTALLASJONERBygningsteknisk skal det velges løsninger som tarhensyn til energieffektivitet, inneklima og utslipp tildet ytre miljøet.

MATERIALVALGValg av materialer skal gjøres ut fra miljøhensyn.Materialene skal være fornybare. Det skal velgesmaterialer og benyttes overflatebehandlinger som giret optimalt inneklima.

INVENTARValg av inventar og utstyr skal gjøres ut fra miljø-hensyn. Inventaret skal ha en slik utforming at detikke utsetter brukerne for belastningsskader.

MILJØHENSYN I BYGGEPERIODENRengjøring og håndtering av materialer skal utføresslik at verken bygningsarbeidere eller senere brukereutsettes for ekstrabelastning.

Drift og vedlikeholdENERGIEFFEKTIVITETDet skal velges løsninger som på sikt gir energi-besparelser.

KILDESORTERINGSkolen skal legge opp til praktiske miljøoppgaver.Kildesortering bør være en naturlig del av hverdagen.

VEDLIKEHOLDDet skal velges løsninger som har lang levetid, ogsom begrenser behovet for vedlikehold. Materialene,spesielt fasader og overflater, skal være enkle åreparere, eventuelt erstatte.

RENGJØRINGDet skal kun benyttes miljøvennlige rengjørings-midler.

RØYKFRI SKOLESkolen skal i tråd med «Aksjonsprogrammet for barnog helse» være røykfri.

Skolen og nærmiljøetULIKE AKTIVITETER OG BRUKERGRUPPERSkolen skal planlegges for mange funksjoner og forsambruk med grupper i nærmiljøet.

MØTESTEDSkolen skal være en sosial arena med mulighet forsamvær for flere generasjoner.

SAMARBEID MED TREDJE SEKTORDet skal legges til rette for at frivillige organisasjonerog skolen/kommunen kan samarbeide om felles tiltakfor beboerne i nærmiljøet.

PedagogikkSTIMULERENDE LÆRINGSMILJØDe fysiske rammene må være slik at de stimulererelevene og lærerne i deres daglige arbeid. De sosialerammene rundt grupper, klasser og trinn må viesoppmerksomhet slik at de får en positiv virkning påelevenes læringsmiljø. Det skal legges opp til aktivelevmedvirkning og et mangfold av aktiviteter ogtilbud, med rom for alle elever.

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR MILJØFORSTÅELSEPersonalet skal i planperioden arbeide med innholdeti miljøarbeidet og foreslå arbeidsmåter som videre-utvikler miljøforståelsen.

MILJØUNDERVISNING I NÆRMILJØETSkolen bør aktivt utnytte nærmiljøet i opplæringen.

PRAKTISKE MILJØTILTAK PÅ SKOLENDet skal legges til rette for gjennomføring av ulikemiljøtiltak. Miljøforståelse skal utvikles gjennom

praktisk handling i skolehverdagen.

FOKUS PÅ MILJØET I ALLE RELEVANTE FAGMiljøforståelse skal utvikles ved at undervisningentar opp miljørelaterte emner.

IKT SOM VERKTØY I MILJØARBEIDETDet bør arbeides for at skolen skal utveksle miljødatamed andre skoler i Norden og Europa. Skolen bør hatilgang til databaser som fremmer miljøforståelsenglobalt og lokalt.

Bilder fra tomta. Foto: O. Sørli

8 9

Plan 11: Håndverk, 2: Personal, 3: Administrasjon,4: Hovedinngang, 5: Skolekjøkken,6: Musikk, 7: Kantine, 8: Inngangsparti,9: Vestibyle, 10: Tekniske rom

Plan 21: Forming, 2: Kjemi, 3: Hjemmebaser,4: Bibliotek, 5: Personal, 6: Biologi

1 3

4

5

6

4

4

3

3

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10\6.\6.ëë&^W&^W\6.\6.ëë&^W&^W

^A^H^A^Hÿÿ &^W &^W

Snitt gjennom vestibylen, sett mot vest

Arkitektonisk utformingHovedideen bak utformingen var å gjøre minst muliginngrep i eksisterende landskap og å utnytte denaturlige ressursene som tomta har, dvs. berget, trærneog bekken som renner gjennom området. Trærne, fordet meste furu, danner en skjerm mot vind, støv ogstøy, og lyset blir filtrert mellom trærne.

Hele anlegget er satt sammen av enkle rektan-gulære volumer, og prefabrikkerte elementer er myebrukt.

Første etasje er skåret inn i berget som består avgranitt, og overskuddsmassen ble brukt til gabion-kledning av første etasje. Oppå berget er det plasserttre lange og smale fløyer mellom trærne. Fløyenenærmest svever over første etasje. Fasadene på fløyenevitner om at trærne har vært en inspirasjonskilde medtanke på design. Veggene består av tette felt som erkledd med trepanel fra tomta, transparenteisoflexelementer og glasspaneler. Hver fløy har enanelse av én av fargene gul, grønn eller blå. Forannoen av de transparente elementene er det montertformstøpte «trær» i transparent, farget polykarbonat.I tillegg til å være dekorative og identitetsskapendeelementer har disse «trærne» også funksjon somsolskjerming.

UTMERKELSERProsjektet for Kvernhuset skole ble presentert på deninternasjonale arkitekturutstillingen på biennalen iVenezia i år 2000. Temaet for utstillingen var «LessAesthetics, More Ethics». En internasjonal jury haddevalgt ut prosjektet til utstillingen. Prosjektet har sidenfått stor oppmerksomhet i europeiske arkitektur-tidsskrifter.

Fredrikstad kommune har fått den nasjonale

Vestibylen er anleggets hovedpulsåre. Den går langs bergetsom danner bakre vegg i rommet. Vestibylen går helt frakunst- og håndverksavdelingen og utstillingsområdet i dennordlige enden, gjennom kantinen og ender dels i scenensom egentlig er en fleksibel, multifunksjonell «black box»,og dels i en utendørs kafé i den sørlige enden. Taket bæresav tømmersøyler fra tomta. Søylene har treets form.

2

Hjemmebasene er fordelt på tre fløyer. Biblioteket er en«informasjonsstreng» som ligger over vestibylen. I tilleggtil bøker og utstyr finnes det her individuelle studieplasserog uformelle møteplasser. Biblioteket kan fungere somen snarvei mellom fløyene. På plan 2 ligger også et atelier,rom for naturfag, veksthus og personalets pauserom.

Snitt gjennom administrasjonen på plan 1 og hjemmebasene på plan 2

NøkkelinformasjonSkolen er plassert i et skogsområde nord for byen. Elevene kommer fra omkringliggende bolig-områder. På tomta ligger også en treningshall. Anlegget har brukstid langt utover ordinær skoletid.

I planprosessen har det vært en mer omfattende og mer organisert brukermedvirkning enn detsom er vanlig.

Skoleanlegget ble tatt i bruk i januar 2003.

prisen «ØkoByggs Miljøpris 2000» for prosjektetKvernhuset ungdomsskole, blant annet fordi«Prosjektet synliggjør synergiene mellom enfunksjonell og god skole, og miljøhensyn».

Pir II Arkitektkontor var nominert til EU-kommisjonens «Mies van der Rohe Award 2003» forutformingen av Kvernhuset ungdomsskole. Prisenskal være en belønning for innovative bygg som haren kunstnerisk merverdi. Prisen gikk til andre, menen slik nominasjon er i seg selv en stor anerkjennelse.«Mies van der Rohe»-prisen ble opprettet i 1987 oghar sitt navn etter den kjente arkitekten Mies van derRohe. Han var den siste rektoren på Bauhaus-skolenog er mannen bak slagordet «Less is more».

I «DesignShare Awards 2003» fikk Kvernhusetungdomsskole og Pir II Arkitektkontor «HonorAwards». DesignShare er et globalt forum for utveks-ling av ideer om innovative skoleanlegg og deresinnvirkning på læringsprosessen.

Anleggets størrelseSkolen er planlagt for 450–500 elever. Skolens brutto-areal er 6 865 m2. Treningshallens bruttoareal er1 913 m2. Kulverter kommer i tillegg. Byggekostnader:201 millioner kroner inkl. tomt og tilgrensendeinfrastruktur.

FoU-prosjektDet har vært knyttet et forsknings- og utviklings-prosjekt (FoU-prosjekt) til planleggingen av skole-anlegget. I FoU-prosjektet ble det fokuseret påfunksjonalitet med tanke på pedagogisk virksomhetog på tiltak for å gjøre skoleanlegget miljøvennlig,med sunt inneklima og lav energibruk. Prosjektet harfått støtte fra utviklingsprogrammet ØkoBygg.

10 11

Tekniske romHåndverk

Administrasjon

Hovedinngang

Skolekjøkken

Musikk

Kantine

Skolekjøkken

Vestibyle

Personal

Forming Kjemi

Hjemmebaser

HjemmebaserBiologi

Bibliotek

Personal

Hjemmebaser

Plan 1 Plan 2

12 13

Eksempler på muligheter for romdeling i klassearealene. Hver fløy kan romme 150–180 elever.

Delmål for FoU-prosjektet1. I forhold til standardløsninger skal skolebygningen

være arealeffektiv og tilpasningsdyktig med hensyntil ulike former for arbeid og samvær.

2. I henhold til vurderingsmetoden ØkoProfil skalskolebygningen oppnå høyeste kvalitetsklasse forhvert av de tre hovedområdene: «Ytre miljø»,«Ressurser» og «Inneklima».

3. Skolebygningen skal ha lav energibruk til romopp-varming, ventilasjon og kunstlys. Nye fornybareenergikilder skal tas i bruk.

4. Skoleanlegget skal tas i bruk som læremiddel tilstøtte for miljølære.

Planløsning av hjemmebaseneFløyene består av tre langsgående soner: klasseareal,«ryggrad» og allmenning. Klassearealet er et fleksibeltareal som kan endres fra år til år. Allmenningen er etmultifunksjonelt areal der det kan foregå noe røffereaktiviteter. Desentraliserte elevinnganger og garde-robeskap er også lokalisert her. Mellom klassearealetog allmenningen er det en lav og tung «ryggrad», sominneholder toaletter, lagerrom og ventilasjonssjakter.

Klasseareal«Ryggrad»Allmenning

Allmenningen inneholder i tillegg til garderobe-skap, en sone langs ytterveggen med stålbenker,vaskekummer, akvarium, plantekasser etc. Allmen-ningen skal fungere som en røff del av hjemmebasen.

Alle rom med faste installasjoner er samlet i«ryggraden», som også tjener som skille mellomklassearealet og allmenningen. Over «ryggraden»ligger en transparent luftføringskanal som forsyner

fløyene med frisk luft fra kulvertene under bakken.Klassearealet er i utgangspunktet ett sammen-

hengende areal som kan romdeles på mange måter:- tradisjonelle klasserom, 1 modul- storklasserom, 2 moduler- storklasserom, 3 moduler- landskap med miniauditorium- «elevkontorer» med miniauditorium- kombinasjon av 2 moduler + 1 modul + 3 moduler

Skolen har i dag fem paralleller. Skolen kan ta imotseks paralleller i perioder med elevtopper. Hvertårstrinn deles i tre storteam, og rommene skal gi plasstil et variert antall elever (1–60).

Det er mulig å sette opp tette (lyd)vegger i hoved-akser og ellers der klassearealet har kontakt med til-og fraluft. Dette betyr at et avdelt rom må grense til«ryggraden» for å få tilluft, og samtidig ha tilgang tilevakueringsluke for fraluft i taket.

Større rom kan deles i soner med lettvegger,reoler, skjermer, plantekasser, akvarium og trær. Enslik løsning gjør det mulig å foreta en del endringeruten store bygningsmessige konsekvenser. Elever oglærere kan selv endre romdelingen i klassearealet.

Energi og miljø. Mål og tiltakDet overordnede målet for FoU-prosjektet er å bygge opp kunnskap om ressurs- og miljøvennligeskoleanlegg, og å formidle denne kunnskapen til de som planlegger skoler, samt å sette temaet pådagsorden for elevene.

Strategier for å nå målene• Det legges vekt på å skape arealer som er multi-

funksjonelle og egnet for sambruk med grupper inærmiljøet.

• Dagslys utnyttes for å redusere forbruk av elektriskenergi til kunstlys. Dagslyssensorer skal styre brukav kunstlys. Noen rom utstyres med sonedelt styringav kunstlys.

• Naturlige drivkrefter, som oppdrift og vind, utnyttesfor å redusere forbruk av elektrisk energi tilventilasjonsvifter. Luftmengder kontrolleres vedhjelp av følere for temperaturnivå.CO2-nivå over-våkes i noen rom. Lavemitterende materialer er brafor luftkvaliteten og bidrar derfor til lavereventilasjonsbehov.

• Bergvarme utnyttes ved hjelp av varmepumpe tilromoppvarming, forvarming av ventilasjonsluft,varmtvannsberedning og kjøling.

• Både gråvann og svartvann renses på stedet.

• Trevirke og stein fra tomta brukes som bygnings-materialer.

Storklasseromog grupperom

Landskap medminiauditoriumog grupperom

Lite landskap,miniauditorium,grupperom ogstorklasserom

14 15

MellomplanPlan 0

VentilasjonSkolen har et årstidstilpasset ventilasjonsanlegg basertpå kulvertløsning. Første etasje har mekanisk ven-tilasjon. I andre etasje utnyttes naturlige oppdrifts-

Snitt gjennom hjemmebase, plan 2

Naturlige oppdriftskrefter utnyttes i kombinasjon med hjelpevifter. Tilluften ledes fra kulvertervia sjakt til distribusjonskammer over birommene. Tilluften er noen grader kjøligere enn romluftenog synker derfor ned. Avtrekksluften evakueres via takoppbygg for overlyskuplene.

DagslysDagslys har stor betydning for helse, trivsel, konsen-trasjonsevne og visuelt inntrykk av rom. I dagslys-dominerte rom med lysstyringsanlegg kan en ogsåoppnå betydelig energisparing.

ANALYSE AV DAGSLYSFORHOLDDet ble foretatt en analyse av dagslysforholdene medutgangspunkt i tegninger fra konkurranseprosjektet.Dagslyssimuleringer er utført ved hjelp av data-programmet LesoDial. I rapporten fra arbeidetvektlegges betydningen av dagslys i skolebygg.Rapporten inneholder kravspesifikasjoner til dagslys-

Utskrifter fra programmet LesoDial

Dagslysfaktorer i et 10 m dypt rom med et høytsittendesørvendt vindu i veggen mellom klasseareal og allmenning.

Dagslysfaktorer i et 10 m dypt rom med et høytsittendesørvendt vindu i veggen mellom klasseareal og allmenning. Itillegg er to kvadratiske overlyskupler plassert i bakre del avklassearealet.

Store vinduer mot nord og overlyskupler gir høyt dagslysnivå i hjemmebasene

nord sør

utnyttelse i Kvernhuset ungdomsskole og forslag tilløsninger som forbedrer dagslysnivå og dagslys-fordeling i hjemmebaser og spesialrom, kontorer oglærernes arbeidsplasser.

Analysen viser at det enkleste og mest effektivealternativet for hjemmebasene er overlyskupler i bakredel av arealet. I administrasjon- og personal-avdelingene er det anbefalt å utforme veggen medstore vertikale smyg på begge sider av vinduene og åbruke glassvegger mot en godt belyst allmenning.

Kravspesifikasjoner til bruk av dagslys er tattmed i kapitlet Inneklimaparametere.

Klasseareal «Ryggrad» Allmenning Vind-fang

krefter. Det er lagt vekt på at anlegget skal ha lavetrykkfall. Kravspesifikasjoner til termisk innemiljøog luftkvalitet er tatt med i kapitlet Inneklima-parametere.

Planer som viser luftføringsveier (kulverter)

Tilluftsventiler i lærernes pauserom.Foto: I. Andresen

Avtrekksventiler under overlyskuplene.Foto: I. Andresen

Transparent luftføringskanalover grupperom og birom.Foto: J. Havran

16 17

Første nivåLøsninger som er valgt for hele bygningskomplekset

SKOLEBYGGET• Stein og trevirke fra tomta i konstruksjoner og

kledninger• Gjenbruk av teglstein• Tittevinduer inn til tekniske rom og kulverter.

Eltavle med glassdør• Vindfang i glass gjennom luftinntakstårn

SKOLEGÅRDEN• Naturbasert renseanlegg for svartvann og gråvann• Drivhus. Kompost• Takvann ført til bekken i rør via pumpe• Trær plantet av elever• Nyttevekster i skolehage på bakkeplan og tak• Skjerming av naturområder med stier og beplantning• Trevirke fra tomta i konstruksjoner, skulpturer og

benker• Sprengstein fra tomta i røyser og veifyllinger

Avløps-vann

Pumpekum

Sikkerhetsoverløp

Biofilterhus

Fosforfilter

Overbygg med spredesystem

Biofilter

Slamavskiller

Nivåslange

Nivåkum

VannrensingRenseanlegget er gravd ned og ligger under skolegården.Renset vann slippes ut i bekken som går gjennom området.

Bygningsmessige miljøtiltak

Romoppvarming, romkjøling og bruk av dagslysOppvarming .................................................. Varmepumpe, vinduer mot sør, termisk masse

lavenergivinduerKjøling .......................................................... Varmepumpe, vinduer mot nord, termisk masse

fast solskjerming (nisjer, planter, polykarbonat-trær»),utvendige persienner, nattkjøling

Dagslys .......................................................... Nordvendte vinduer, overlys, transparent isolasjon

Bygningsintegrert ventilasjonUtnyttelse av naturlige drivkrefter ................ 2. etasje (oppdrift og vind),

store kanaltverrsnitt, lave trykktap (hele bygget)Årstidstilpasning ........................................... Justering av settverdier på SD-anleggetVarmegjenvinning fra avtrekksluft ............... Fra mekanisk anlegg i 1. etasjeForvarming/kjøling av ventilasjonsluft ........ Kulverter, varmeveksler, varmepumpeLavemitterende bygningsmaterialer ............. Miljømerking, miljødeklareringFuktighetsregulerende materialer ................. Betong, tegl, tre

BelysningEnergieffektivt kunstlys ................................ Inne

KontrollAvanserte kontrollsystemer .......................... Sentral driftskontroll (SD-anlegg)Automatisk kontroll med bruk av kunstlys ... Dagslyssensorer, tidsbrytere (manuell overstyring)Behovsstyrte luftmengder ............................. Reguleres iht. temperatur, fuktighet og CO2-nivå

VannVannrensing på stedet ................................... Rensing av svartvann og gråvannVannsparende toaletter ................................. JaForvarming av tappevann ............................. Varmepumoe

Rengjøringsvennlige løsningerRent-bygg-prosedyre ..................................... JaVeggmonterte toaletter ................................. JaInntrukne sokler ............................................ Lite belistningLav hyllefaktor .............................................. JaLav loddenhetsfaktor .................................... Ja

ResirkuleringGjenbruk av bygningskomponenter .............. NeiGjenbruk av materialer ................................. Tegl, stein, treverkGjenbruk av inventar .................................... NoeKlargjøring for gjenbruk («fra vugge til vugge») .. Nei

AvfallshåndteringAvfallssortering inne .................................... Fire fraksjonerAvfallssortering ute ....................................... Miljøstasjon

Vestibylen. Foto: J. Havran

Skoleanlegget som læremiddelMålet er å synliggjøre tiltak som bidrar til mer bærekraftig bygging, slik at tiltakene får endemonstrasjons- og opplæringseffekt. Med tanke på synliggjøring, og med tanke på skoleanleggetsom læremiddel, er det definert tre nivåer: 1) Eksponering av miljøtiltak i skoleanlegget,2)Bygningsintegrerte demonstrasjonstiltak, 3) «Forskningsstasjoner» og kunstnerisk utsmykning

Hovedinngangen. Foto: J. Havran

NAVA Bed renseanlegg benytter naturens egneprinsipper. Organisk stoff i avløpsvannet brytes nedav mikroorganismer i et biofilter og fosforet bindestil spesielle «Leca-kuler» i fosforfilteret. Når kuleneer mettet med fosfor byttes de ut med nye. Debrukte kulene, som inneholder mye kalk i tillegg tilfosforet de har suget til seg, brukes som jordforbed-ringsmiddel. På denne måten bringes fosforet tildet naturlige kretsløpet.

18 19

Tredje nivå«Forskningsstasjoner» i fellesarealene og bygnings-integrert kunstnerisk utsmykning er ment å inspireretil økt interesse for miljøtema.

EKSEMPLER PÅ KUNSTNERISK UTSMYKNING• Steinblokker fra tomta er anleggets hoved-

utsmykning.• Steiner fra hele Norge er innfelt i gulvet i vestibylen.

Steinene er geografisk ordnet i et norgeskart.• Geologien i Østfold synliggjøres ved at de sju

nederste trinnene i hovedtrappen inneholder steinfra ulike geologiske lag.

• Ulike tresorter er brukt til kledning.

I tillegg har skolens ansatte planlagt en hel rekkeelementer som også skal bidra til å fokusere på

Andre nivåBygningsintegrerte demonstrasjonstiltak er tiltak somer for kostbare eller på annen måte lite egnet til å blivalgt som løsning for hele bygningskomplekset.Elevenes hjemmebaser er delt i tre avdelinger somhar demonstrasjonstiltak på hvert sitt spesielle område:• I avdeling GUL er det fokus på solenergi og total

energibruk.• I avdeling GRØNN er det fokus på vekst og krets-

løp.• I avdeling BLÅ er det fokus på vann.

Solceller på avdeling GUL

Elektrisiteten som produseres i solcellepanelene skal leses av på SD-anlegget.

Vurderingen av skyggeforhold er gjort ved hjelp av et solkart forbreddegrad 60°N. Et gitt punkt på solcellepanelet er merket av påkartet. Det viser hvilke timer i løpet av året punktet får skygge fragitte bygninger og trær.

På grunn av høye trær var det best å plasseresolceller på det sørvestlige hjørnet. Modulene erplassert på øverste del av to glassfelt.

Solhøyder (maks. og min.)kl. 12.00 for breddegrad 59:90 - 59 ± 23,5

Sommersolverv: 54,5ºHøst- og vårjevndøgn: 31,0ºVintersolverv: 7,5º

Betonggulv med markeringsom viser at her har det ståttet tre. Foto. O. Sørli

kulturelle og miljømessige verdier og fagliginformasjon (inskripsjoner av sitater, figurer, formler,det gylne snitt, noter, dyrespor malt på gulv, osv.).

Solceller på avdeling GULMerk også isoflexelementene (transparent isolasjon) i fasadenog sedumtaket i høstfarger. Bilder fra byggeperioden, høsten2002.

Polykarbonat-«tre»som solskjerming iavdeling GRØNNFoto: J. Havran

Foto: I. Andresen

Foto: I. Andresen

Foto: K. Buvik

20 21

Målsetting og statistikkMålsettingen for en miljøskole er ofte at mengden avkjøpt energi ikke skal ligge over normtallet somNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbe-faler for nye energieffektive bygg. Normtallet forklimasone Sør-Norge, innland er på 129 kWh/m2/år.Gjennomsnittet for nye skolebygg ligger på omkring200 kWh/m2/år.

Normtallene som er vist i tabellen nedenfor, er

EnergibudsjettkWh/m2/år

EffektbudsjettW/m2

NORMTALL

Romoppvarming 40 30

Forvarming av ventilasjonsluft 27 41

Varmtvann 13 10

Vifter og pumper 15 6

Belysning 23 14

Diverse utstyr 11 8

Kjøling 0 0

Totalt 129

Normtall for energi- ogeffektbruk for skolebygg iSør-Norge, innlandet.

Kilde: ENØK-normtall fraNVE/ENSI

EnergianalyserHensikten med en energianalyse er å få oversikt over årlig energibruk til drift av bygget, fordelt påulike energibærere og ulike formål. Resultatene gir en indikasjon på hvor energieffektivt bygget eri forhold til andre sammenlignbare skolebygg i Norge.

beregnet for et bygg i tre etasjer, med oppvarmetgulvareal 2 880 m2, romhøyde 3,0 m, vindusareal20 % av oppvarmet gulvareal og formfaktor (areal avyttervegger dividert med volum) 0,38. Dette er en merkompakt bygningsform enn det som er tilfellet formange skoler.

Noen skoler har installert varmepumpe. En varme-pumpe kan redusere oppvarmingsbehovet til romopp-varming, ventilasjon og varmtvann med ca. 70 %.

Diagrammet viser spesifikkenergibruk for skolebyggetter byggeår.

Kilde: Bygningsnettverketsenergistatistikk, årsrapport2001. Enovas byggoperatør.

0

50

100

150

200

250

før 1931 1931-54 1955-70 1971-87 Etter1987

kWh/

m2

oppv

arm

et a

real

Dersom en velger å installere varmepumpe, er detderfor rimelig å sikte mot en kjøpt energimengde påunder 100 kWh/m2/år. I et virkelig godt miljøprosjektbør en ta sikte på å komme enda lavere.

Helst burde energibruken vurderes i forhold tilantall brukere og brukstiden. Hvis en kun målerenergibruk pr. m2, vil en i prinsippet bli «straffet» forå lage arealeffektive bygg. Problemet er imidlertid atdet finnes lite erfaring med denne type målinger, ogen har derfor ingen normtall å forholde seg til iprosjekteringen. Arealeffektivitet blir imidlertidbehandlet som et eget punkt i ØkoProfil-vurderingen,og en vil da indirekte få vurdert virkningen av effektivarealbruk også på energi.

EnergiberegningerEnergibehovet for bygget, slik det framsto påforprosjektstadiet, er simulert ved hjelp av data-programmet Energi i Bygninger, Versjon 3.0. (2001)

Foto: I. Andresen

Programmet, som er utarbeidet av ProgramByggerneANS, er basert på en dynamisk beregningsmodellsom tar hensyn til byggets termiske treghet (varme-kapasitet) og varmetilskuddenes samtidighet. Det erogså tatt hensyn til styringssystemer for lys, opp-varming og ventilasjon. Det totale energibehovet ersammensatt av energibehov til oppvarming, kjøling,ventilasjon, lys og utstyr. Det er tatt hensyn tilsystemenes virkningsgrad og ulike energibærere.

Det er benyttet klimadata for nærmeste meteoro-logiske stasjon, som er Halden. I beregningene inngårklimadata som middeltemperaturer, solinnstråling,luftfuktighet og vindhastighet.

Resultatene viser bl.a. et brutto (kjøpt) årligenergibehov på 120 kWh/m2 oppvarmet gulvareal,hvorav 100 kWh/m2 er elektrisitet og det resterendeolje. Dette ligger godt under erfaringstallet for til-svarende bygg på 200 kWh/m2/år og under ENØK-normtallet på 129 kWh/m2/år.

22 23

0,00,51,01,52,02,53,0

Vannforbruk

Oppvarming

Ventilasjon

Kjøling

Belysning

Utendørs energibruk

Drift

Fleksibilitet

Beregnet energibruk

Bygningsegenskaper

Bygging

Drift

Gjenbruk

Land

0,00,5

1,01,5

2,02,5

3,0Utslipp til luf t

Utslipp til grunn

Utslipp til vann

Avfallshåndtering

Utearealer

Transport

0,00,51,01,52,02,53,0

Termisk klima

Atmosfærisk klima

Akustisk klima

Aktinisk klima

Mekanisk klima

Tverrgående fakt.

ØkoProfil for hovedområdet «Ressurser»

ØkoProfil for hovedområdet «Ytre miljø»

«Rosen» for hovedområdet Ytre miljø viser at detkun er for utslipp til luft at man har et lite avvikfra beste score. Dette skyldes at det valgtekjølemediet R134a i varmepumpa, plasseres iklasse 2.

ØkoProfil for hovedområdet «Inneklima»

«Rosen» for hovedområdet Inneklima, viser at detkun er atmosfærisk klima som får score over 1.Dette skyldes at himling og golv har overflatersom plasseres i klasse 2.

«Rosen» for hovedområdet Ressurser viser atgjenbruk , bygging, utendørs energibruk ogvannforbruk får score over 1,5. For gjenbrukskyldes det at store deler av råbygget oginnerveggene ikke er egnet for ombruk ellermaterial-/energigjenvinning. Det er riktignokmulig å male opp betongmassene for å fågrusmasse til bruk i veifyllinger, etc., og på dennemåten få skilt ut jernet, men dette regnes ikkesom tilstrekkelig for å oppnå god score iØkoProfil. For bygging skyldes avvik fra bestescore at man har middels andel gjenbruktematerialer (klasse 2) og at man har miljø-deklarerte og ikke miljømerkede* materialer(klasse 2). Når det gjelder utendørs energibruk, såfår prosjektet ikke beste score fordi man ikkehar lavenergibelysning. Årsaken til at vannforbrukfår score opp mot 2,0 er at det er antatt at detkun er i avdeling Blå man har vannbesparendeutstyr, slik at bygget totalt sett plasseres i klasse2 for denne parameteren.

Klassifisering og vektingI ØkoProfil klassifiseres et bygningsanlegg ut fra trehovedområder: «Ytre miljø», «Ressurser» og«Inneklima». Hovedområdene er delt opp i under-områder, som igjen består av mange parametere. Alleparametrene vurderes i tre klasser, der klasse 1betegnes som «mindre miljøbelastning», klasse 2som «middels miljøbelastning» og klasse 3 som «størremiljøbelastning». For hver parameter som vurderes,blir det tildelt 1, 2 eller 3 poeng etter hvordan denvalgte løsningen samsvarer med klassene.

Vektene er i stor grad satt på grunnlag av skjønn.Generelt sett er vektingsproblematikken et av de mestomdiskuterte og kontroversielle områdene ved miljø-vurderinger.

Bruk av metoden ØkoProfilDet er gjennomført en forenklet miljøvurdering avKvernhuset ungdomsskole under prosjektering.Utgangspunktet har vært ØkoProfil for nærings-bygg.

Vurderingen har gitt en viss indikasjon på

Stolpediagrammet viser resultatene avØkoProfil-vurderingen av forprosjektet forKvernhuset ungdomsskole. Prosjektet blirklassifisert i beste kategori, «mindre miljø-belastning», for alle hovedområdene. En kangå nærmere inn på de enkelte parametreneved å se på «rosediagrammene».

MiljøvurderingerMiljøvurderinger kan brukes til å avdekke forbedringspotensialet mens et anlegg er underprosjektering. ØkoProfil er den eneste norske metoden for miljøvurderinger av bygg. Den er beregnetfor miljøklassifisering av eksisterende bygninger, og det ble gjort noen justeringer for å tilpassemetoden slik at den kunne anvendes for en skole under prosjektering.

skoleanleggets potensielle miljøbelastning i etlivsløpsperspektiv, og har samtidig satt fokus påbehovet for bedre metoder for å gjøre forenkledemiljøvurderinger i prosjekteringen. Den eksisterendemetoden er unødvendig detaljert på noen områder, ogden legger for lite vekt på andre områder. Ukonven-sjonelle løsninger, som naturlig ventilasjon og hybridventilasjon, lar seg vanskelig vurdere med dennemetoden. Samvirke mellom ulike systemer oppfangesbare i liten grad; til dette kreves et mer dynamisksimuleringsverktøy. ØkoProfil fungerer imidlertidbra som en sjekkliste for hvilke forhold en bør tahensyn til for å oppnå lavest mulig miljøbelastning.

Resultater av ØkoProfil-vurderingenMiljøvurderingen viser at forprosjektet for Kvernhusetungdomsskole stort sett tar meget godt hånd om allemiljøforhold. En eventuell evaluering av anleggetetter bygging vil vise om alle kravene, som er stilt iprosjekteringsgrunnlaget, har blitt oppfylt.

0,0

1,0

2,0

3,0

Ytre miljø Ressurser Inneklima

* Miljømerking av materialer og komponenterI motsetning til et miljømerke, sier en miljødeklarasjonikke noe om hvor miljømessig godt eller dårlig etprodukt er, men den gir viktige miljødata for produktet.Det kan bemerkes at det pr. dags dato er umulig åbruke bare miljømerkede materialer fordi det kun eret fåtall materialer som har denne sertifiseringen.

24 25

Synsobjekt/synsfelt 3 : 1

Synsobjekt/dataskjerm 3 : 1

Synsobjekt/omgivelser 10 : 1

Maksimal kontrast 40 : 1

MODELLERINGLyset bør ha en slik retningsfordeling attredimensjonale objekters form og tekstur bliravdekket. Lysets modelleringsevne er spesielt viktigder lærestoffet blir formidlet og presentert.

Maksimale luminansforskjeller er satt i henhold tilIESNA RP-1 VDT Lighting Standard.

LYSFARGELysets spektralfordeling bør gi tilstrekkelig godfargegjengivelse. Spesielt i rom der det foregårmatlaging og aktiviteter med form og farge, bør detvære tilstrekkelig dagslys og kunstlys med høyfargegjengivelsesindeks.

BELYSNINGSNIVÅElektrisk belysning bør styres ved hjelp av dagslys-sensorer, slik at summen av elektrisk belysning ogdagslys gir minimum 300 lux i undervisningsrom.

Lyskultur anbefaler 300 lux i undervisningsromog 500 lux på tavle.

Krav til termisk innemiljø og luftkvalitet i Kvernhuset skoleAnbefalinger fra VVS-konsulenten. Kravene til termiske forhold gjelder i oppholdssonen, i brukstiden.

LUFTTEMPERATUR

Undervisningsrom 21 24 21 20

Grupperom 21 24 21 20

Arbeidsplasser for lærere 21 24 21 20

Kontorer 21 24 21 20

Møterom 21 24 21 20

Bibliotek 21 24 21 20

Kantine 22 24 22 20

Garderober, toaletter 23 24 23 20

Romkategori Sommer Vinter

Normal temp. (oC) Maks. temp. (oC) Normal temp. (oC) Min. temp. (oC)

Starttemperaturen om morgenen bør settes til 19 °C.Sensor plasseres på adekvat sted. Temperaturen måles1,1 m over gulvnivået. Overskridelse av de høystetemperaturgrensene kan aksepteres i varme sommer-perioder, men ikke med mer enn tre timer pr. dag.

GULVTEMPERATURGulvets overflatetemperatur bør normalt ligge mellom19 og 25 °C.

VERTIKAL TEMPERATURDIFFERANSEForskjell i lufttemperatur i 1,1 m og 0,1 m høyde overgulv (hode- og ankelhøyde) bør være mindre enn 2–3 °C.

LUFTHASTIGHETLuftens middelhastighet skal normalt ikke overstigefølgende verdier:Sommer: 0,20 m/s. Vinter: 0,15 m/s

Ved utetemperaturer som i gjennomsnitt ikkeoverskrides med mer enn 50 timer i året, kan luft-hastigheten økes til maks. 0,25 m/s.

STRÅLINGSASYMMETRI< 10 oC for kald vegg < 23 oC for varm vegg< 14 oC for kaldt tak < 5 oC for varmt takPPD < 5 for kald vegg, varm vegg, kaldt tak, varmt tak(PPD = percentage of persons being dissatisfied)

Undervisningsarealer 5 % 2 %

Gymnastikksaler 5 % 2 %

Arbeidsplasser for lærere 3 % 1 %

Kontorer 3 % 1 %

Underordnede rom (2 %) -

Gjennom-snittlig DF

MinimumDF

Romkategori

Generelle krav til dagslysDen positive effekten som dagslys har for helse,velvære og produktivitet, er grunnen til at alle under-visningsarealer foreslås definert som dagslys-dominerte arealer. Målet er å minimalisere bruk avelektrisk lys og skape gode lysforhold for elever,lærere og andre ansatte.

Den britiske «CIBSE Code for interior lighting(1984)» gir en klar definisjon av dagslysdominertareal: «If electric lighting is not normally to be usedduring daytime hours, the average daylight factorshould not be less than 5 %. It is important that thedistribution of the light is even in the room or supple-mentary electric lighting may be required. ... If electriclighting is to be used during the daytime the averagedaylight factor should not be less than 2 %, if it is, thenthe general appearance of the room will be of anelectrically lit interior.»

BYGGEFORSKRIFT 1997Byggeforskrift 1997 krever at «Rom for varig oppholdskal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindreoppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet.».Veiledningen til Byggeforskrift 1997 viser til alterna-tive kriterier for å tilfredsstille forskriftskravet:

Kravspesifikasjon til inneklimaparametere

Alternativ 1Dagslysfaktoren skal være minst 1 % i et punkt 1,0 mfra sidevegger, i en høyde på 0,8 m over gulvet oghalvveis inn fra vindusfasaden.

Alternativ 2Vinduets lysareal skal tilfredsstille svensk standardSIS 91 42 01. Standarden setter minimum dagslysareali forhold til gulvarealet. Forutsatt ingen skjerming erforholdet 7,5 %. Det gis en kurve for faktoren fordagslysareal/gulvareal, som funksjon av skjermings-andelen.

Alternativ 3Vinduets lysareal skal utgjøre minst 10 % av gulv-arealet. Dersom skjermingen utgjør mer enn 20%,målt fra vinduets midthøyde, må glassarealet økes.(Henvisning til svensk standard)

Krav til dagslys i Kvernhuset skoleDAGSLYSNIVÅTabellen viser dagslysfaktorer (DF) som en bør siktepå å oppnå.

BLENDINGDagslysåpningene og eventuelle reflekterende flaterbør ikke gi sjenerende blending. Blending fra direkteeller reflektert sollys er spesielt viktig å unngå iundervisningsarealer og ved faste arbeidsplasser.

LUMINANSFORDELING (KONTRAST)Arbeidsobjektet bør ha høyere luminans enn synsfeltetfor øvrig, fordi oppmerksomheten rettes mot dehøyeste luminansene. Men for store forskjeller iluminans gjør at øyet må foreta kontinuerlige, raskeadaptasjoner, noe som reduserer synskomfortenbetraktelig.

26 27

EngangstesterKontroll av varme- og ventilasjonsanleggenesfunksjon og kapasitet inngår i prosedyren rundtovertakelsen av bygget. Det bør være minst ett årsgarantitid etter overtakelse, med overvåkning ogfeilretting. Det bør gjøres målinger av• ventilasjonseffektivitet• virkningsgrad av spesielle komponenter, f.eks.

varmepumpe og varmevekslere• lufttetting i omhyllingsflater• svevestøv

I tillegg bør det gjøres målinger av• dagslysfaktorer• luminansverdier (kontrastforhold)

Engangstestene skal sammenlignes med krav-spesifikasjonene.

Kontinuerlige målingerOvervåkningssystemet bør integreres i SD-anlegget.Det bør gjøres kontinuerlige målinger av• elektrisitet til varmepumpe• varmemengde hentet fra og avgitt til grunnen• elektrisitet til ventilasjonsvifter• elektrisitet til kunstlys• elektrisitet fra demonstrasjonsanlegget med

solceller• energi til varmtvann• olje til oppvarming

I tillegg til energibruk måles• CO2-nivå inne• luftfuktighet inne• lufttrykk inne• lufttemperatur inne og ute

De kontinuerlige målingene skal sammenlignes medenergikalkylene. Det bør regnes med en innkjørings-periode på 12 måneder før varme- og ventilasjons-anleggene fungerer optimalt.

StikkprøverI overvåkningsfasen bør det tas stikkprøver av• støvpartikler, fukt, sopp, mugg• luftbevegelse (sporgass)• lydnivå

Basis for designIkke alltid blir byggene brukt slik en antok iplanleggings- og prosjekteringsfasen. Når måling ogetterprøving skal sammenlignes medkravspesifikasjoner og prediksjon, må en ha i mentede forutsetningene som ble gjort i designfasen:- bruk av ulike romtyper (aktivitetsbeskrivelse,

tidsrom i bruk, avgivelse av forurensning og varme)- aktivitetsnivå (stillesittende, …)- bekledning (ulike funksjoner, sommer/vinter)- brukernes kjennskap til bygget og medvirkning i

forbindelse med styring av inneklimaet

Evaluering av kulverterFølgende målinger bør foretas:• måling av temperaturheving eller -senking i kulvert

til ulike årstider, og på ulike tider av døgnet• måling av partikkelinnhold (i ulike fraksjoner) i

uteluft, etter kulvert og i rom, med tanke på åkartlegge sedimenteringsvirkningen

Disse målingene kan danne grunnlaget for viderefysiske (særlig termiske) og økonomiske analyser.

Lydnivå fra tekniske installasjonerSom krav til lydnivå innendørs fra bygningenestekniske installasjoner anbefales normalt lavereverdier enn krav i Teknisk forskrift, TEK 97, som ervist i tabellen.

* De høyere lydtrykknivåene gjelder for kortereperioder når ventilasjonsanlegget går med maksi-male luftmengder for å opprettholde romtem-peraturen.

**I enkelte rom med prosessventilasjon (kjøkken,verksteder osv.) overskrider lydtrykknivået dissegrenseverdiene.

Undervisningsrom** 25–32*

Grupperom 25–32*

Arbeidsplasser for lærere 25–32*

Kontorer 25–32*

Møterom 25–35*

Bibliotek 25–32*

Kantine 25–35*

Personalrom 25–35*

Vestibyle, korridorer 25–35*

LydtrykknivådB A

Romkategori

Minimum%RH

Maksimum%RH

Romkategori

LUFTFUKTIGHETDet anbefales følgende minimums- og maksimums-verdier for relativ fuktighet:

Undervisningsrom* 30 55

Grupperom 30 55

Arbeidsplasser for lærere 30 55

Kontorer 25 55

Møterom 25 55

Bibliotek 30 55

Kantine 30 55

Personalrom 30 55

* I undervisningsrom med punktavsug settes RH tilminimum 20%.

LUFTMENGDERDimensjonerende luftmengder: 7 l/s p + 0,7 l/s m2. Ienkelte rom med prosessventilasjon (kjøkken,verksteder osv.) vil luftmengden kunne øke langtover denne verdien. Krav til temperatur og fuktighetsettes overordnet krav til luftmengde. Det fører til atluftmengden aksepteres redusert om vinteren.

INNELUFTKVALITETNår en konstant romtemperatur rundt 19–21 °C og enrelativ fuktighet mellom 30 og 55 % prioriteres forankrav til maksimal konsentrasjon av CO2 på 1000ppm, vil CO2-nivået i perioder om vinteren overstigedenne grenseverdien. Ved måling av CO2-nivået skal

sensoren plasseres i pustesonen.CO2-nivået aksepteres over 1000 ppm i opptil

25 % av brukstiden. CO2-nivået skal være lavere enn1500 ppm i 90 % av brukstiden.

Kondens skal ikke forekomme på flater irommene.

Lukt fra personer og materialerOlf-beregning: Oppfattet luftkvalitet < 1,4 dp

Svevepartikler (støv)< 20 mg/m3 for PM2.5 – Statens institutt for folkehelse.

Anbefalte faglige normer for inneklima. 1998

< 40 mg/m3 (d < 0,05 mm) – Helsedirektoratetsutredningsserie nr. 6/1990, Retningslinjer forinneluftkvalitet

< 90 mg/m3 (alle d)

Helsefarlige gasserRadon: < 200 Bq/m3 – Statens institutt for folkehelse:Anbefalte faglige normer for inneklima. 1998

TVOC: < 400 mg/m3

Andre stoffer: Statens arbeidstilsyn. Normer forforurensninger i industrielt arbeidsmiljø

MikroorganismerNivået må holdes så lavt som mulig. Ingen patogenemikroorganismer bør forekomme.

Plan for etterprøving

28 29

RapporterAndresen, Inger. 2001. Miljøvurdering av Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF

Andresen, Inger og Tor Helge Dokka. 2001. Energianalyse av Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF

Buvik, Karin. 1998. Innspill til funksjons- og arealprogram for Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF

Buvik, Karin. 2001. Informasjonshefte om FoU-prosjekt knyttet til Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF

Lien, Anne Gunnarshaug. 2001. Demonstrasjonsanlegg med solceller på Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF

Matusiak, Barbara. 2001. Dagslys i Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF

PIR II Arkitektkontor. 2001. Planløsning av hjemmebaser. Utredning om rominndeling og møblering

NotaterTjelflaat, Per Olaf. 2001. Overvåkning av ventilasjon, oppvarming og energibruk ved Kvernhuset ungdomsskole.Grunnleggende betraktninger. NTNU

Referat fra møte mellom Fredrikstad kommune og VVS-konsulenten for Kvernhuset ungdomsskole

Referanser Skolens besøksadresseKvernhusveien 3, 1615 Fredrikstad

Deltakere i byggeprosjektetByggeier ......................................................... Fredrikstad kommune (tehe@fredrikstad.kommune.no)

Arkitekter ....................................................... PIR II Arkitektkontor AS, Trondheim og Duncan Lewis etAssociés, Paris(mette.melandsoe@pir2.no) (ogmund.soerli@pir2.no)

Landskapsarkitekter ....................................... Østengen & Bergo AS, Oslo og Per André Hansen,Fredrikstad

Konsulenter VVS ........................................... Dagfinn H. Jørgensen AS, Drammen(dagfinn.joergensen@dhjoergensen.no)

Konsulenter elektro ........................................ Siv.ing. Sv. Bolkesjo AS, OsloKonsulenter bygg ........................................... Reinertsen Engineering AS, Trondheim

Avløpshåndtering .......................................... NAVA (Naturbasert Avløpsteknologi AS), Ås(nava@nava.nlh.no)

Planter ............................................................ Fjeld Consulting AS, Ski (fjeld-t@online.no)

FoU-rådgivere skolemiljø og energibruk ....... SINTEF og NTNU, Trondheim (Karin.J.Buvik@sintef.no)

Blå avdeling, fasade mot nord. Foto: J. Havran Foto: T. Heen

30 31

EDUCATOR NARRATIVEThis short narrative focuses on three of the main ideasthat have been central during the whole planning- andbuilding process:

FlexibilityFrom an educational point of view it has been vital thatthe building could satisfy the demands of contemporaryteaching methods. We wanted flexible classrooms thatcould fit both large groups of pupils and smaller groupsof pupils dependant on the different kinds of activitiesduring each day. The sliding walls between two classroomsenables us to double the size of the rooms, and togetherwith the small group rooms connected to each sectionand the broad corridor outside the classrooms there areplenty of room and possibilities to meet the differentneeds of the pupils, and choose between several teachingmethods. So far it seems to function as intended, andboth teachers and students are pleased with this solution.There have been a few voices complaining about somenoise from the other side of the wall when the slidingdoors have been closed, but these voices have not beenvery loud.

The central libraryThe open library is situated in the middle of the buildingand everybody passes through several times a day. It hasbeen quite a challenge to make this open room, with abig, red welcoming sofa in the middle of it, into a librarywith a proper «library atmosphere». The library is openfour hours everyday and a teacher is present during thesefour hours. We have given each class a «how to behave inthe library course», and have made an effort to make theroom cosy, using candles and plants and art on the walls.So as well as functioning as a library where the pupils canread, study and use the computers, the room serves apurpose for those who don’t easily adapt to a normalschool day. They always find a grown-up in the librarywho has time for a chat and some encouraging words. Ittook some effort in the beginning to achieve this, butnow we are very happy with our open library.

The common areaThe common area is for walking and chatting and «hangingaround» during breaks. It is also the place where thepupils queue up for a bite to eat at lunch-time, and thenfind a place at a table to have their meal together withtheir mates. The common area can easily transfer into atheatre, as is done once a week when we arrange our«cultural lesson» with all 450 pupils present. The music-room has a sliding wall which makes the room into anopen stage-room facing the common area, and withportable sections we can also build a stage.

The common area serves an important social and culturalfunction and we are very pleased with it. Some pupilsfind it dark and wish for more light, and we wish that thestairs had been built with another material than aluminiumthat causes us some sound trouble during performances.The stairs are too noisy!

Uttalelse fra skolen til DesignShare som er et globaltforum for utveksling av ideer om innovative skole-anlegg og deres innvirkning på læringsprosessen.Mai 2003

Foto: I. Andresen Blå avdeling mot sør. Foto: J. Havran