Status tilsettinger IFIKK, oppdatert til styremøte 15. juni 2017

Stilling Søknadsfrist Antall søkere

Sorteringskomite Bedømmelses-komite

Intervjukomite Intervju- og prøveforel.

IS Innstilling

TUV Tilsetting

PhD filosofi “Political Philosophy Looks to Antarctica”

01.09.2017 Alejandra Mancilla, Reidar Maliks, Anna Smajdor

september

PhD kunsthistorie "Back to the Sustainable Future"

september? Kjetil Fallan

Vedtak i tilsettingsutvalget :

PhD i antikkens filosofi: Lars Gjövikli

Førsteamanuensis i teoretisk filosofi (tilsetting to for én): Peter Fritz og Rachel Sterken

To universitetslektorer i filosofi: Solveig Aasen og Ingvild Torsen

Førsteamanuensis i idéhistorie antikk/middelalder: Line Cecilie Engh

Økonomirapport

1

Rapporterende enhet: IFIKK

Rapportert av: JC /TN

Periode: T1 – 2017

Økonomirapport 1. tertial 2017

Basisvirksomhet IFIKK eksklusive CSMN

Det vises til vedlagte artsrapport per 30.04.17.

Regnskapet for basisvirksomheten kommenteres nedenfor i henhold til det opprinnelige budsjett.

Status langtidsbudsjettet (LTB)kommenteres kort i tabellen lenger ned i notatet.

Basisvirksomheten ved IFIKK ekskl CSMN har ved utgangen av april et mindreforbruk på ca. 13 millioner kr.

Dette mindreforbruket er ca. 0,3 millioner kr lavere enn opprinnelig budsjettert for perioden.

Inntekter

Instituttet har mottatt ca. 0,86 millioner kr mer i inntekter enn budsjettert. Avviket skyldes hovedsakelig

overføring av toppforsk-midler. Det er mottatt noe mindre midler enn budsjettert for postdoktorer som følge av

prognosen og periodiseringen. Samtidig er det mottatt salgs- og leieinntekter det ikke var budsjettert med i

perioden. Personalkostnader

Totale personalkostnader viser et merforbruk på ca. 1,2 millioner kr. Det skyldes et merforbruk på timelønn og

honorarer på ca. 0,4 millioner kr samt et merforbruk på andre personalkostnader på ca. 0,2 millioner kr. Videre

er det mottatt ca. 0,3 millioner kr mindre i offentlige refusjoner enn budsjettert. Det er og et merforbruk på

fastlønn på ca. 0,3 millioner kr. Driftskostnader

De totale driftskostnadene er omtrent som budsjettert.

Årsprognosen Årsprognosen er justert og viser et antatt mindreforbruk på ca. 2,85 millioner kr. Det er ca. 0,4 millioner kr lavere

enn opprinnelig budsjettert for året.

Tabellen under viser 1.tertial 2016 sammenlignet med 1.tertial 2017, og videre årsbudsjett og antatt årsprognose

2017, samt LTB 2018-2021. Langtidsbudsjettet viser et akkumulert resultat på ca. 33,3 millioner kr i merforbruk.

Økonomirapport

2

CSMN basis

CSMN regnskapsføres både på prosjekt og basis og avsluttes offisielt 30.06.2017. CSMN prosjekt avsluttes internt

ved UiO 31.12.2017, med tilførsel av 0,8 mill. kr. til CSMN basis. Finansiør har ikke tilkjennegitt innvendinger

mot at resterende midler brukes i løpet av 2018, i tråd med CSMN’s egne planer.

Personalkostnader reduseres fra 2017 til 2018 som følge av nedtrapping, og driftskostnader utgjør 2/3 av planlagt

forbruk i 2018.

Eksternt finansiert virksomhet

Tabellen viser IFIKK prosjekter inkl. CSMN prosjekt; regnskap for første tertial i 2016 og 2017, vedtatt

årsbudsjett for 2017, oppdatert prognose for 2017, samt prognose for årene 2018-2021.

Instituttet har jevnt over hatt et bra tilslag på prosjektsøknader, og den største finansiøren er Norges

forskningsråd. Det forventes at inntekter og nettobidrag fra ekstern finansiert virksomhet vil bli noe redusert i

langtidsperioden. Dette i etterkant av avslutning av CSMN i 2017 og hensyntatt de positive ringvirkningene

SFF’en har hatt for instituttet.

Regnskap 1. tertial 2017 sammenlignet med 2016: Sammenlignet med regnskapet for ett år siden er

inntektene 2,5 mill. kr. lavere (27%), mens nettobidraget er 0,5 mill. kr. lavere (14%). Nedgangen i inntekter har

sammenheng med at NFR er forsinket med overføring av midler. Årets inntekter anslås å være på nivå med

fjorårets. Reduksjon i nettobidrag kommer av at frikjøp og tilhørende overhead for desember 2015 ble

regnskapsført i januar 2016, slik at T1 for 2016 ligger noe høyt. Personal- og driftskostnader ligger på nivå med

fjoråret. Saldo er redusert med 6,5 mill. kr, dels pga. forsinket inntekt og dels pga. prosjekter som har utlignet

tidligere mindreforbruk.

Økonomirapport

3

Årsbudsjett & Årsprognose: Årsbudsjett er på samme nivå som årsprognose. Forsinket overføring fra NFR

gjør at inntekter er 1,2 mill. kr. høyere i prognosen. Prosjektavslutning er budsjettert med overskudd på til

sammen 0,9 mill. kr. Dette er i all hovedsak avslutning av CSMN prosjekt som avsluttes i 2017. Mindreforbruket

avsluttes mot CSMN basis, hvor det er budsjettert et forbruk som tilsvarer balanse i løpet av 2018. Dette er

således ikke midler til fri disposisjon.

Regnskap 1. tertial 2017 & Årsprognose: Personalkostnader og investeringer er i tråd med årsprognose,

mens det er et stort mindreforbruk på driftskostnader. Inntekter er relativt sett lave ifht. årsprognose pga.

forsinket overføring av midler fra finansiør. Nettobidrag ligger forholdsmessig høyere i 1. tertial enn prognose for

resten av året fordi aktiviteten ikke er jevnt fordelt gjennom året.

Prognose 2018-2021: CSMN avsluttes offisielt 30.06.2017 og i prognosen er det tatt høyde for en nedgang i

inntekter og nettobidrag. Gjennomsnittlig inntekt på 20 mill. kr. i langtidsperioden er en nedgang på 7,3 mill. kr.

(27 %) sammenlignet med årsprognose for 2017. Til sammenligning utgjør bevilgning til CSMN 4,8 mill. kr. i

2017 (halvårseffekt) og ca. 10 mill. kr. i foregående år.

Gjennomsnittlig nettobidrag er på 5,6 mill. kr. i langtidsperioden (ekskl. 0,7 mill. kr. direkte til basis) og 6,0 mill.

kr. for 2017 (pga. 0,3 mill. kr. går til andre enheter ved UiO). Det er budsjettert redusert nettobidrag i 2018 og

2019, mens det fra 2020 er budsjettert på nivå med tidligere år. Dette fordrer at instituttet fremover øker tilfang

av nye prosjekter ifht. de siste 2 årene.

Avvik i nettobidrag mellom basis & prosjekt i 2017: Det er 0,3 mill. kr. avvik i nettobidrag mellom basis

og prosjekt i 2017. Dette med bakgrunn i at prosjektsiden viser nettobidrag for instituttets prosjektportefølje,

inkludert nettobidrag som går til andre institutter ved UiO.

Artsbasert regnskapsrapport IFIKK basis eksl. CSMN pr. 30.04.17

Budsjett pr. 30.04.17 Regnskap pr. 30.04.17 Avvik Årsbudsjett Prognose

Inntekter

Inntekt fra bevilgninger -26 938 080 -27 526 380 588 300 -73 184 323 -73 184 323

Eksterne inntekter og bidrag 0 0 0 0 173 000

Salgs- og leieinntekter 0 -267 099 267 099 -125 000 -125 000

Inntekter Total -26 938 080 -27 793 479 855 399 -73 309 323 -73 136 323

Personalkostnader

Fast lønn 21 534 267 21 860 640 -326 372 61 386 214 61 088 916

Timelønn og honorarer 296 586 696 471 -399 885 654 072 654 072

Feriepenger, AGA og pensjon 9 187 926 9 162 680 25 245 26 146 249 26 007 397

Overtid 0 0 0 0 0

Offentlige refusjoner -800 000 -512 003 -287 997 -2 400 000 -2 400 000

Andre personalkostnader -99 326 94 991 -194 317 164 536 98 168

Personalkostnader Total 30 119 454 31 302 780 -1 183 326 85 951 070 85 448 552

Driftskostnader

Kjøp av tjenester 60 450 196 947 -136 497 270 000 270 000

Kurs, konferanser og reiser 1 376 828 1 138 234 238 595 4 612 929 4 828 516

Internhusleie 0 0 0 0 0

Andre driftskostnader 244 900 411 294 -166 394 855 000 998 497

Driftskostnader Total 1 682 178 1 746 474 -64 296 5 737 929 6 097 013

Investeringer 124 000 260 000 -136 000 400 000 400 000

Prosjektavslutning 0 -45 826 45 826 0 -45 826

Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter

Egenandel 3 054 902 2 889 546 165 356 8 759 888 8 090 445

Overhead -3 044 635 -3 123 426 78 790 -9 031 427 -8 565 755

Frikjøp -2 561 006 -2 509 591 -51 415 -6 072 862 -5 439 872

Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Total -2 550 739 -2 743 471 192 731 -6 344 401 -5 915 182

Overført fra i fjor -15 701 582 -15 701 582 0 -15 701 582 -15 701 582

Grand Total -13 264 770 -12 975 103 -289 667 -3 266 306 -2 853 347

Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet

Postadresse: Postboks 1020 Blindern, 0315 Oslo E-post: henvendelser(at) ifikk.uio.no www.uio.no

Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder

Sakstype: V-sak

Møtesaksnr.: 13/2017

Møtenr.: 5/2017

Møtedato: 15. juni 2017

Notatdato: 8. juni 2017

Saksbehandler: BE

Faglige Prioriteringer III - forsknings- og utdanningssatsninger HF har utlyst finansiering av nye langsiktige satsinger på miljøer med høy kvalitet og potensial for

utvikling. Kunngjøringen av midler til nye satsninger innen forskning og undervisning ble

vedtatt av fakultetsstyret 03.03.2017. Inntil 20 mill. kan tildeles hver satsing over en periode på

fem år, med oppstart i 2019. Fokus i utlysningen er faglig fornyelse og samarbeid,

utdanningskvalitet og gjennomføring, og potensial for ekstern finansiering. Søknad og utvelgelse

skjer i to trinn. Til første søknadsfrist skal det sendes inn en skisse, mens de som inviteres videre til

runde to må sende inn en mer omfattende søknad. Søknadsfrist for første runde er 23. juni.

IFIKK planlegger deltakelse i sju søknader i første runde, hvorav instituttet selv koordinerer fire.

Sakspapirer: oversikt over søknadene

Critical citizenship (CRICIS)

Europeisk kunnskapshistorie: En undervisningsdrevet forskningssatsning (EKUL)

Humanistiske perspektiv på representasjon i vitenskap

Modernisme: kropp, rom, sansning

(ILN) Investigating Language Cognition: The View from Multimodality

(IKOS) Oslo School of Environmental Humanities (OSEH) / Oslo Miljøhumaniora

(IAKH) Sivilsamfunnet etter 1750 - forsonende forestilling, eksklusivt fellesskap? –

Vedtaksforslag: Instituttstyret gir søkermiljøer i samarbeid med instituttleder fullmakt til å sende inn/delta i de

fremlagte forslagene til faglige prioriteringer for første søknadsrunde. Ved runde to forutsettes det

at de endelige søknadene med budsjett er bærekraftige og i tråd med IFIKKs overordnede strategi.

IFIKK

Critical citizenship (CRICIS). (Kontaktperson: Alejandra Mancilla)

Europeisk kunnskapshistorie: En undervisningsdrevet forskningssatsning (EKUL).

(Kontaktperson: Ellen Krefting)

Humanistiske perspektiv på representasjon i vitenskap. (Kontaktperson: Ingrid Lossius

Falkum)

Modernisme: kropp, rom, sansning. (Kontaktperson: Bente Larsen og Espen Johnsen)

Med deltakelse fra IFIKK

ILN

Investigating Language Cognition: The View from Multimodality (Kontaktperson: Pritty Patel-

Grosz; Dag Haug og Øystein Linnebo fra IFIKK)

IKOS

Oslo School of Environmental Humanities (OSEH) / Oslo Miljøhumaniora (Kontaktperson:

Mette Halskov Hansen; Kjetil Fallan og Ina Blom fra IFIKK)

IAKH

Sivilsamfunnet etter 1750 - forsonende forestilling, eksklusivt fellesskap? (Kontaktpersoner:

Hilde Sandvik og Odd Arvid Storsveen; Håkon Evju og Ellen Krefting fra IFIKK)

1

Prosjekt: Critical Citizens (CRICIS)

Fagmiljø: filosofi

Kontaktperson: Alejandra Mancilla

Project title: Critical Citizens (CRICIS)

In recent years the public sphere in the West has fragmented into groups, which increasingly turn into echo chambers of the like minded. New media has expanded the problem of fake news and opened the gates for insidious propaganda. Trust in science and expertise is ebbing, old party loyalties are crumbling, and nationalism and populism are on the rise. At the same time, social and economic inequalities give people not just vastly different life prospects, but also vastly different tools for engaging in political life as critical citizens.

In this project, we argue that forming critical citizens is of extreme importance in meeting the many challenges posed by our globalized world to the core values of liberal democracy, i.e. liberty, equality, and solidarity. The main decisions that affect our lives cannot be left to global financial interests, or to ever more selective political and economic elites. But nor should political discontent be channelled into xenophobic and demagogic movements. To realize these values, however, the people must be up to the task, and for this two things must be done. We must (1) understand what critical thinking demands today, how public reason is to be sustained and formed, and how dissent should be understood and dealt with; and (2) we must form critical citizens who participate and engage in the public arena in a constructive way. Underlying the whole project is the belief that a healthy, robust liberal democracy that respects the basic rights not just of its citizens, but of “outsiders” too, requires an environment where analytic and critical skills are fostered at all levels of education.

To achieve these goals, the project has a research and an educational component. The research component is focused on a closer examination of critical thinking, public reason and dissent in our current world. The pedagogical component consists in the creation of a course on critical thinking open to all students at all levels, and of a bachelor program in Philosophy, Politics and Economics (PPE).

We think this project is timely in the context of the current discussion about the role that humanities should play within society in Norway. There are many signals pointing in this direction, among them: the recent White Paper on Humaniora i Norge (Meld St. 25); the revision of the curriculum of school teachers; and the revision of the Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015–24).

2

I. Project members and interdisciplinary collaboration

Core members: Dragana Bozin, Reidar Maliks, Alejandra Mancilla, Ole Martin Moen, Anna Smajdor, Caj Strandberg, Franco Trivigno.

Within IFIKK, the project will benefit from collaboration with the Practical Philosophy Working Group (PPWG) and the Concept Lab.1 The PPWG seeks to develop the department’s emergent strengths in ethics, law, and politics, and includes members from the entire university.

Outside IFIKK, the project will have collaborators from the Faculty of Economics (TBC) and the Department of Political Science (Anne Julie Semb and Robert Huseby), as well as from the Faculty of Pedagogy (TBC) and the Centre for Human Rights, Faculty of Law (TBC).

II. Research component

To be able to form critical citizens, it is key to have a clearer idea of what critical thinking demands today, how public reason is to be cultivated and fostered, and how different forms of dissent challenge these values in our contemporary society. The project has consequently three main areas of research. Here is a preliminary account of them and their subtopics:

1. Critical thinking

We see critical thinking as an enabler, a necessary skill to be in a position to make a

difference as citizens. It is a shared know-how, a common ground required for

democratic dialogue.

- Practical reason and judgment

- Collective deliberation and opinion-formation

- The nature of ideology, bias, and prejudice

- Scientific expertise in a democratic society

- Education for critical thinking

2. Public reason

- What kind of reasoning should be used in public justifications?

- Pluralism and neutrality

- The nature and justification of toleration

- The nature and conditions for a public sphere

- Deliberative democracy

3. Dissent

- Freedom of expression

- Whistle blowing

1 See http://www.hf.uio.no/ifikk/english/research/research-groups/practical-philosophy-working-group/ and http://www.hf.uio.no/ifikk/english/research/projects/cl/.

3

- Civil disobedience, conscientious objection

- Obligation and loyalty

- Legitimacy

An advantage of the project is that it builds over already existing research projects and groups within IFIKK (PPWG and Concept Lab), and in other faculties and departments (XXX). Another advantage is that, given its timely focus of interest, it is likely to attract external sources of funding, like the NRC’s programs IKTPLUSS and VAM; and the ERC’s calls under the working groups Widening European Participation, Strengthening International Participation and Open Access.

Research group

The research group will consist of the core members from the University of Oslo mentioned above, as well as the following hires:

- One full-time permanent position. Coordinator of the PPE program and the project, plus research duties within the focus areas.

- One PhD student to conduct research on one of the research topics above.

- One postdoctoral research fellow to conduct research on one of the topics above.

- Bursaries for MA students who wish to write their thesis on a relevant topic

Events

- Three conferences on the research topics

- Weekly reading groups

- Bi-weekly seminars with national and international speakers which will be an obligatory component of the PPE program, but will be open to the rest of the academic community.

- Workshops for academics in the humanities to train them to communicate effectively in the media, especially in the written press.

Organization

Advisory Board. This will have the purpose of overseeing both the research and the

teaching component of the project. It will consist of the Coordinator as well as six senior

scholars from:

- The PPE program at the University of Oxford

- The PPE program at Lund University

- The Department of Political Science

- The Department of Economics

- IAKH

- IFIKK

4

III. Teaching component

The educational component of our project focuses on the creation of a PPE program for bachelor students, and the development of a critical reasoning course open to all undergraduates the goal of which will be the formation of individuals who possess the necessary analytical and argumentative skills to approach the challenges above in a manner that is critical, yet constructive.

1. PPE program (Politics, Philosophy and Economics) for bachelor students

After its creation in Oxford in 1920, PPE bachelor programs have been created in a number of other prestigious universities around the world and they have contributed to the formation of future decision-makers in their countries.

The 80-group will consist of 20 ECTS credits each from philosophy, political science, and economics, and additionally 20 credits from one of them, or 10 from two of them. The program will have a 40-group and 40 free subjects. The 40-group should be composed of a number of different subject areas and thee free subjects are to be used to qualify for MA studies within one of the subjects.The Oslo PPE program will take around 25 new students each year, and will be advertised especially among political youth organizations, NGOs and other similar environments.

We considers that it answers the request from the Humaniorameldingen, where the government recommends that «Institusjonene bør derfor vurdere å åpne opp i større grad for studieprogrammer som de nevnte, der humaniora kombinert med andre fag kan gi verdifull tverrfaglig kompetanse». (s. 28).

The program will largely use existing subjects, including (in Philosophy), FIL1003

Etikk, FIL2310 Normativ etikk og metaetikk, FIL2311 Politisk filosofi, FIL2207

Fordypning – Handlingsfilosofi, and FIL2302 Anvendt etikk. Yet, bearing in mind that the program will be especially tailored towards the formation of critical citizens, the new subject in critical thinking will be obligatory. Resources can be saved through collaboration on existing subjects, for example topics in political theory at the Department of Political Science, where philosophers could contribute teaching resources, while at the same time the course could be included as a part of the required 80-group for entering the MA program in each field. There may be options for collaboration in several other cases.

Other features that may be included:

- Mandatory attendance in bi-weekly seminars taught by national and international decision-makers, academics and researchers in the three areas of study. This seminar will be open to the rest of the academic community, which will give momentum to the general project.

- Tutorials with faculty members. This would be one-on-one or two-on-one meetings with faculty in conjunction with seminars, where the purpose would be intensive writing and advising sessions.

5

- An honours thesis. This could be an opportunity for select students to engage in intensive research within a focused area of the PPE program.

- An internship-subject (“Praksisemne”). This would involve an internship in business, public administration, or civil society, as well as a scholastic component. It would strengthen the students’ chance at getting a relevant job upon graduation. IFIKK has been in contact with Are Turmo, the head of kompetanse at NHO, who has expressed great interest in the PPE degree, and who could connect to major Norwegian businesses for internships.

Moreover, bearing in mind the increasing importance given to the study of environmental issues in Norway and abroad, and given Norway’s international reputation as an environmentally-minded country, there will be the option of pursuing an «Environmental PPE» where students will have taken at least one subject in each area dealing with environmental questions. For example: Environmental Economics (ECON4910), Environmental Philosophy FIL 4390), and International Environmental Governance (STV4214B).

2. Undergraduate course on critical thinking

This will be developed by the core members and will be open to all students at all levels.

IV. Preliminary budget

The budget will be used for the following purposes:

-One full-time permanent position. Coordinator of the PPE program and the project, plus research duties.

-One PhD student to conduct research on one of the topics above mentioned.

-One postdoctoral research fellow to conduct research on one of the topics above mentioned.

-Four conferences (one each year), one on each of the research topics

-Organization of a bi-weekly seminar with national and international speakers which will be an obligatory component of the PPE program, but will be open to the rest of the academic community.

1

Prosjekt: Europeisk kunnskapshistorie: En undervisningsdrevet forskningssatsning.

Fagmiljø: idéhistorie

Kontaktperson: Ellen Krefting

Innspill til FP III:

Europeisk kunnskapshistorie: En undervisningsdrevet forskningssatsning.

Den nye stortingsmeldingen Humaniora i Norge slår fast at «lese- og skriveferdigheter så

vel som kunnskap om historie og internasjonale forhold» er avgjørende for den opplyste

offentligheten som representative demokratier trenger. Masterprogrammet Europeisk

kultur er designet for å kunne møte samfunnets behov for denne typen

kunnskapsarbeidere med humanistisk kjernekompetanse. Programmet utdanner

kandidater som ikke bare er gode til å lese og skrive, men som også evner å se kunnskap

og kunnskapsarbeid i et større historisk og kritisk perspektiv.1 Vi vil gjøre dette

programmet til utgangspunkt for en faglig satsning på kunnskapshistorie ved UiO, der

både forskning og undervisning av nyskapende, tverrfaglig og samfunnsrelevant art skal

stå sentralt. Opprettelsen av forskergrupper og et studietilbud på BA-nivå er de to sentrale

tiltakene.

Undervisning som utgangspunkt: EKUL-programmet

EKUL-programmet er produkt av et reelt tverrfaglig samarbeid mellom fagmiljøene

idehistorie (IFIKK) og kulturhistorie (IKOS). EKUL-programmet skiller seg ut fra de

fleste masterprogrammer ved HF ikke bare ved sin tverrfaglighet, men ved å ha en fast og

nøye gjennomarbeidet undervisningsstruktur, der studentene får tett faglig oppfølging,

mulighet for deltakelse i forskningsseminarer, der samundervisning, praksis- og

internasjonaliseringskomponenter og digital humaniora er integrert og der det er utviklet

tett samarbeid med potensielle arbeidsgiverinstitusjoner utenfor UiO. I tillegg har

programmet bidratt til å etablere europeisk kunnskapshistorie som et tverrfaglig

forskningsfelt. Målet for vårt innspill til FP III er å få tilført de nødvendige ressursene for

å kunne ta dette videre, slik at EKUL-kvalitetene kan komme flere studenter, flere

fagmiljøer, humaniora som sådan og samfunnet som helhet til gode. Det vil vi gjøre

gjennom tiltak der nyskapende, relevant og tverrfaglig forskning og undervisning

sidestilles. Undervisningsdrevet forskning er et samlende stikkord for tiltakene som

foreslås i dette innspillet, som konkret handler om a) utviklingen av fire sterke

1 I programbeskrivelsen står det at studentene utvikler «evnen til å kunne forholde seg både analytisk,

syntetisk og ikke minst kritisk til kunnskap, både den som er overlevert i fortid og nåtid, samt den man selv

produserer. Den kan defineres som "literacy" i bredeste forstand: en kompetanse som konkret bygger på

evnen til å lese, forstå og analysere ulike typer av tekster, på ulike språk, ut fra ulike typer av teorier,

kombinert med et grunnleggende historisk og kontekstualiserende perspektiv.

2

forskergrupper innenfor kunnskapshistorie og b) en 40-gruppe på BA-nivå som gjør det

mulig å tilby et komplett og forskningsbasert kunnskapshistorisk studieløp.

Europeisk kunnskapshistorie som forskningsfelt

Det kunnskapshistoriske feltet er i sterk vekst internasjonalt. Det er ikke tilfeldig, i en tid

der både syn på kunnskap og kunnskapens legitimitet, informasjonsteknologier, medier

og kunnskapsinstitusjoner er i voldsom endring. Kunnskapshistoriske perspektiver kan gi

ny og bedre forståelse en av de store samfunnsutfordringene slik den er definert både i

stortingsmeldingen Humaniora i Norge og i NFR-programmet SAMKULs programplan

2016-2020, som handler om hvordan vår tids teknologiskift gir endringer i syn på

kunnskap og endrede betingelser og muligheter for både produksjon, lagring og

sirkulasjon av kunnskap. De kan også gi ny forståelse av kunnskapens betydning for

velferdssamfunnets utvikling, og kritiske perspektiver på kunnskapsregimer og –

hegemonier på ulike fag og samfunnsområder.

Det kunnskapshistoriske feltet utvider et tradisjonelt vitenskapshistorisk fokus ved

å inkludere prinsipielt alt som har vært definert som sann, gyldig eller brukbar kunnskap

av ulike grupper i fortiden. Historiske perspektiver på kunnskapens grenseoppganger og

idealer, innhold og status, men også på hvordan ulike praksiser og teknologier, aktører og

institusjoner og politiske rammebetingelser bidrar til kunnskapsproduksjon og

kunnskapssirkulasjon, for eksempel mellom høy og lav, sentrum og periferi, står sentralt.

Det kunnskapshistoriske feltet er nødvendigvis tverrfaglig og fungerer også

internasjonalt som møtepunkt for ulike disipliner (bokhistorie, mediehistorie,

vitenskapshistorie, kulturhistorie, religionshistorie, idéhistorie/intellektuell historie osv).

Ved UiO er forskere med bakgrunn i ulike fag, med distinkte tradisjoner og fagprofiler, i

ferd med å finne felles interesser i kunnskapshistoriske studier. Flere prosjekter med

kunnskapshistorisk relevans er allerede under utvikling blant enkeltforskere, men en

større satsning på kunnskapshistorie, der vi på tverrfaglig grunnlag kan gi genuint

nyskapende bidrag til kunnskapshistorie som felt, som også kan belyse vårt eget

kunnskaps- og velferdssamfunns utfordringer, krever større, samlede ressurser.

Forskning og undervisning - sidestilte tiltak

Vårt innspill til FP III er konsentrert om to hovedtiltak.

Tiltak 1) Opprettelsen av nye, tverrfaglige forskergrupper

For å kunne utvikle kunnskapshistorie som et sterkt og samfunnsrelevant felt ved UiO,

med muligheter for varig samarbeid og søknader om eksternfinansiering, vil vi etablere

fire tematiske forskergrupper på feltet europeisk kunnskapshistorie og kunnskapskultur.

Disse gruppene vil fylle flere funksjoner. De skal

danne et nyskapende, tverrfaglig forskningsmiljø på høyt internasjonalt nivå som

kan hevde seg i søknader om eksterne midler

tjene som fruktbart forskningsmiljø og rekrutteringsarena for ph.d'er, bla med

bakgrunn fra EKUL-programmet

3

gi høyt kvalifiserte lærerressurser til tiltak 2, som inkluderer forskningsbasert,

tverrfaglig undervisning på BA-nivå, samt mulighet for masterstudentene på

EKUL til å velge forskningsnære emner for sine MA-oppgaver, gi dem god og

relevant veiledning og solid tilknytning til pågående forskning.

Vi vil konsentrere oss om fire kunnskapshistoriske tematikker med høy relevans for

undervisning så vel som for kunnskapssamfunnet i endring, som enkeltforskere fra de

ulike fagmiljøene vil kunne gi distinkte bidrag til. Alle temaene utforsker samtidige

problemstillinger gjennom historiske, kritiske perspektiver og relaterer seg slik på ulikt

vis til flere av de viktige samfunnsutfordringer slik de er definert i stortingsmeldingen og

SAMKUL-programmet i NFR. De har solid basis i undervisning og forskning som

allerede foregår i de to miljøene, samtidig som gruppene vil danne helt nye og produktive

rammer for både forskning og undervisning. De representerer også felt der det allerede er

etablert kontakter og samarbeid med miljøer og aktører utenfor HF/UiO (særlig med

forskningsmiljøer i Norden, men også med kunnskapsinstitusjoner som

Nasjonalbiblioteket og Teknisk museum i Norge).

Foreløpig skissemessig presentert kan feltene tenkes som følger:

1. Kunnskapens medier, teknologier og sjangre

2. Kunnskapens aktører, institusjoner og kjønn

3. Historisk kunnskap som humanistisk grunnlagsproblematikk

4. Globaliseringens og kulturmøtenes kunnskapshistorie

Tiltak 2) Opprettelse av en 40-gruppe i kunnskapshistorie på BA-nivå

For å kunne utnytte den kjernehumanistiske faglige profilen samt de nyskapende

undervisningsformene som er skapt på EKUL, slik at den kan komme flere studenter og

utdanningstilbudet på HF som helhet til gode, vil vi opprette en 40-gruppe på BA-nivå.

Den vil bestå i fire nye emner som tilbys studenter på BA-programmene i hhv. idéhistorie

og kulturhistorie, men som også vil gjøres attraktiv for studenter fra andre programmer.

Emnene undervises av de samme lærerne som er aktive i forskergruppene og

undervisningen vil koordineres med aktiviteten i forskergruppene. Emnene vil

hovedsakelig korrespondere med tematikken for de fire forskergruppene, slik at de gir

historiske perspektiver på utvalgte aspekter ved kunnskapssamfunnet og dets utfordringer,

men må også inkludere mer praktiske elementer. De skal gi humanistiske kunnskaper og

ferdigheter som samfunnet har bruk for. Hensikten med 40-gruppen vil være å

utvide undervisningstilbudet i kunnskapshistorie til studenter på hele HF

tilby nye, attraktive emner på BA-nivå som også kan øke rekruttering til hhv

kulturhistorie og idéhistorie

tilby et komplett kunnskapshistorisk studieløp av høy kvalitet, fra Ex.fac til MA

4

tilby relevant undervisning der studentene får direkte kontakt med nyskapende,

tverrfaglig forsking av høy kvalitet

Både innholdsmessig og pedagogisk vil undervisningen videreføre erfaringene vi har

gjort med masterprogrammet. Det innebærer blant annet forskningsnær undervisning, tett

individuell oppfølging av studentene, praksiskomponenter og arbeidslivskontakt (NB, TK,

forlag), bruk av digitale verktøy for humaniora og ikke minst reell tverrfaglighet: De

involverte fagmiljøene bidrar aktivt i all undervisning (samundervisning), slik vi nå har

gode erfaringer med fra EKUL.

Den nye 40-gruppen vil bygge opp mot MA-programmet, men har også en genuin

egenverdi. Den representerer et viktig trinn i den grunnleggende humanistiske

kompetansen og den kritiske, historiske refleksjonen som studenter fra hele HF skal

utvikle og holde vedlike fra exfac-nivå til phd. Exfac03-HUM som er utviklet ved

idéhistorie er konsentrert om humanistiske grunnlagsproblemer, ferdigheter og nyere

forskningsperspektiver, og vil ses som ledd i styrkingen av undervisningstilbudet på det

kunnskapshistoriske feltet, fra første til siste semester. Ved hjelp av den tverrfaglige

kompetansen som de samarbeidende miljøene utvikler vil vi dermed etablere et komplett

og faglig sterkt undervisningstilbud gjennom hele studieløpet. Gjennom tverrfaglig

læringsmiljø av høy kvalitet og med fokus på større sammenheng i en humanistisk

utdanning fra først til siste semester kan denne satsningen bidra til forbedring av

fakultetets utdanningstilbud og ha overføringsverdi for hele institusjonen.

Involverte i satsningen

Fra IKOS: John Ødemark, Ane Ohrvik, Helge Jordheim og Anne Eriksen

Fra IFIKK: Espen Schaanning, Christine Amadou, Håkon Evju, Reidar Aasgaard, Unn

Falkeid og Ellen Krefting

Fra IAKH: Erling Sandmo

Ressursbehov

For å gjennomføre disse to tiltakene for tverrfaglig forskning og undervisning, vil vi søke

om:

5

En ny fast stilling i kunnskapshistorie som kan styrke både tiltak 1)

(forskningssatsningen, med tanke på ekstern finansiering) og 2) (med

hovedansvar for 40-gruppen). Stillingen forankres på idéhistorie med særlig vekt

på forholdet mellom kunnskapshistorie og teknologiskifter, jf innspill til IFIKKs

stillingsplan

to prof II-stillinger knyttet til EKUL-programmet for 5 år, én med særlig

kompetanse innenfor digital humaniora og én såkalt praksisprof II, som skal

kunne ivareta samarbeidet med eksterne institusjoner og arbeidslivsdimensjonen

på både på MA- og BA-nivå.

tre phd-stipend knyttet til forskergruppene

driftsstøtte til workshops, konferanser, publikasjoner, vit.ass og reise/opphold for

prof. II

for EKUL-miljøet ved IFIKK og IKOS,

Ellen Krefting og Anne Eriksen

1

Prosjekt: Humanities in science: Philosophical perspectives in empirical and formal research

Fagmiljø: filosofi

Kontaktperson: Ingrid Lossius Falkum

Humanities in science Differences in methods, assumptions, representations, explanations, understanding and

communication create divisions and tensions between scientific disciplines. They also pose

challenges for successful integration of science with broader societal concerns. Various parts of the

humanities study human understanding, representations and communication. Key examples are

research on conceptual and cognitive capacities, on scientific explanation, causation, mathematical

representations and structures, and on language acquisition and conceptual development.

Collaboration between science and the humanities is thus called for to investigate these aspects

across scientific and other contexts, and to find ways in which they can be developed and improved.

There are currently researchers, projects and teaching activities at HF (IFIKK, ILOS, ILN) that answer

to this ambition along three key dimensions. (1) The study of linguistic and pragmatic development

using experimental methods; (2) the study of scientific representations, explanations and models in

philosophy of science, and (3) the philosophical study of mathematics and computational methods.

This initiative seeks to bring these approaches together and strengthen their interdisciplinary aspects.

Group

Ingrid Lossius Falkum, Researcher and project leader (RCN funded project), IFIKK.

Sebastian Watzl, Associate professor and project leader (RCN funded project), IFIKK.

Gry Oftedal, Researcher and project leader (RCN funded project), IFIKK.

Carsten Hansen, Professor (core group CSMN), IFIKK.

Øystein Linnebo, Professor, IFIKK.

Rachel Sterken, Associate Professor, IFIKK.

Nicholas Elwyn Allott, Senior Lecturer, ILOS.

Janne Bondi Johannessen, Professor (core group MultiLing), ILN.

(Bergljot Behrens, Professor, ILOS. [Interested, wants to meet next week to discuss])

Franziska Köder, post-doctoral researcher (RCN funded project), IFIKK.

Anders Strand, Researcher, IFIKK. Strand coordinates the initiative.

Current potential at the Faculty of Humanities and UiO

At present, there is a unique potential for this kind of approach at HF. The CSMN is now closing down

as a centre of excellence, but has had a strong focus on naturalistic accounts of normativity and

mentality. Several ongoing externally funded research projects initiated and led by young researchers

from the present initiative substantiate this approach: Ingrid Lossius Falkum’s project on language

acquisition and children’s understanding of figurative meaning, Sebastian Watzl’s project on the

nature of attention, and Gry Oftedal and Anders Strand’s project on causal representation and

explanation in the study of biological complexity. In the spring 2017, we initiated the “Philosophy and

Life Science Research Group” at IFIKK. This is a research group focusing on the interface between

philosophy and life sciences broadly construed.

IFIKK hosts the Toppforsk project Conceptlab, which focuses on how philosophy can account

for, and contribute to, conceptual change, engineering and development. The present initiative is

complementary to the approach of Conceptlab, and Linnebo provides a natural link between the two.

Rather than focusing on concepts, we are interested in other kinds and aspects of representational

devices. We focus more heavily on how humanistic perspectives on representation can contribute to

Humanities in Science DRAFT 02.062017

2

- and learn from - scientific understanding and development, and on how this can facilitate and

improve research communication and science-society interaction.

Many additional collaborations and activities are ongoing and interdisciplinary project

applications are under review for external funding. Allott and Hansen arrange the popular and

interdisciplinary Norwegian Summer Institute on Language and Mind. Several of these projects,

collaborations and initiatives stem from young researchers in temporary research positions. It is

important to secure and strengthen these approaches by making them less dependent on

fragmented external funding, and achieve a better integration of this approach in teaching.

Teaching

The present initiative would enable the involved researchers and teachers to make long term plans

for the integration of teaching and research in these areas. We strongly believe in the benefits of

strengthening collaborative and interdisciplinary teaching at bachelor, master and PhD levels. Our

initiative will enable courses with great potential for attracting students, and that integrate different

perspectives in a novel but required way. The positions applied for should facilitate, organize and

teach parts of these offerings. There are also some limited budget allocations to involve existing

national expertise to supplement teaching in these areas. We will:

(1) Establish a set of bachelor courses (støttegruppe, name?) of interdisciplinary and science

oriented courses. This will consist of four new courses that will be open for students from other

disciplines:

Cognitive and conceptual development collaboration between philosophy, linguistics and psychology.

Climate change: scientific, normative and institutional aspects collaboration between philosophy,

climate science and social science.

Challenges in medicine and health research collaboration between philosophy, medicine,

economics/political science.

The political and scientific importance of generics [to be decided]

Supplemented by existing courses:

Philosophy of biology Watzl

FIL2405 - Philosophical logic and the philosophy of mathematics Linnebo.

The Social Animal: Evolution, Altruism, and Morality Watzl.

(2) Continue existing and develop new joint master and PhD courses focused on theoretical,

normative and societal aspects of science, and on humanistic approaches involving empirical and

computational methods.

Development of representational devices in science (Linnebo, Strand, Oftedal in collaboration with

ConceptLab, held first time 2016)

Conceptual development (planned PhD course, Falkum and Köder)

Bumps at the crossroad between real science and popular science. ‘Biology’, ‘Culture’ and the

Human Condition” (Watzl)

(3) Secure the continuation of the Norwegian Summer Institute on Language and Mind (Hansen and

Allott) http://www.hf.uio.no/csmn/english/research/news-and-events/events/summer-institute-on-language-

and-mind-2017.html

Humanities in Science DRAFT 02.062017

3

(4) Collaborate with Centre for Computing in Science Education (CCSE) lead by Prof. Anders Malthe

Sørensen: http://www.mn.uio.no/ccse/english/about/aims-and-vision.html

CCSE seeks to integrate computational methods in courses across different scientific disciplines. This

collaboration provides potential for a joint course related to both digital humanities and/or the role

of mathematical modelling for philosophy and theory of science. The post-doctoral position applied

for will be aimed at the use of computational and mathematical methods in philosophy of science

and/or in humanities research. It will include 25% teaching, and it will be natural to allocate

responsibility for such a course to the post-doc.

Research

In the following sections we provide extracts and examples of research themes and ambitions along

the three dimensions, and examples of overarching themes and how they integrate the dimensions.

Research 1: The study of linguistic and pragmatic development using experimental methods

At the interface between philosophy, linguistics and psychology different perspectives on cognition,

communication and language acquisition join efforts. Experimental methods are crucial in this work,

and eye-tracking techniques are of particular importance. Eye-tracking equipment has recently been

acquired by three different departments at the Faculty of Humanities: IFIKK, MultiLing and ILOS, but

there is at present little interaction between the research groups involved. Establishing a HF LAB

environment, where equipment and competence can be shared and developed will contribute to

further strengthen this interdisciplinary approach at the faculty.

The research conducted as part of (1) adds to the understanding of our conceptual

capacitates, for example how deeply cognitively entrenched concepts are, and how this affects

reasoning, communication and interpretation. These themes provide an important interface with

topics in Research 2 and 3.

Research 2: The study of scientific representations, explanations and models in philosophy of science

Related to the recently initiated Philosophy and Life Science Research Group, we will strengthen the

collaboration with the life sciences, in particular by the suggested joint position between IFIKK and

UiO:Life Science.

Research themes include: The normativity of scientific classification: The molecular and

genetic focus in recent cancer research and personalized medicine has given cancer categorizations

in terms of genetic and molecular characteristics, with a goal to target the sub-types differently, for

examples by binding to cancer specific receptors.

Research 3: The Philosophical study of mathematics and computational methods

In the philosophy of mathematics we find accounts of how core mathematical concepts, like SET and

INFINITY develop, and on the mechanisms and constraints that play into these developments.

The centrality of mathematical modelling and computational methods in contemporary

science provides new possibilities and challenges when it comes to communicating insights,

estimating risks and uncertainty, and judging the relevance of evidence.

Research: Overarching themes and integration

Improved communication of scientific knowledge is crucial for dealing with the grand societal

challenges. This is particularly evident in the cases of climate change and health challenges.

Humanities in Science DRAFT 02.062017

4

Humanities research described above can be used to improve communication by making sources of

miscommunication explicit, and by assessing how scientific use of concepts squares with deeply

entrenched concepts and reasoning patterns. For example by revealing how cognitive heuristics may

affect interpretation of causal and generic statements.

A proper account of the semantics of causal and concepts and the nature of explanations

should facilitate the communication of causal knowledge across specialized research contexts, and

between research, policymaking and the professions. Recent developments in the philosophy of

causation have emphasized the role of defaults in causal inference and explanation (Halpern, Halpern

and Hitchcock, Strand and Oftedal forthcoming). These developments provide a framework for

analysing how norms, values and implicit assumptions affect reasoning, and can be studied from

linguistic-psychological, philosophical and historical perspectives. In addition, such a framework

provides resources to analyse some of the controversies concerning the relation between causal

explanation of behaviour in psychological, sociological and biological terms.

Operationalizing mental concepts is needed for scientific investigation into cognitive

capacities, but it is a notoriously difficult task. At the interface between Research 1 and 2 this task

can be approached with the joint resources from different disciplines. For example, intelligence

might be operationalized in terms of task responses, while still be understood as conceptually

distinct from those responses, and eligible for causally explaining such responses. This, however, is in

tension with independence conditions on causal relata, formulated in terms of the Causal Markow

condition in the mathematical causal modelling literature (research 3).

The focus on mathematical modelling and computational methods in the life sciences shows

close links between this dimension and research 2. In addition, there are exciting prospects for an

increased use of computational methods in humanities research.

Innovative potential

We believe that important innovations in the humanities will be found on the intersection between

the humanities and empirical sciences. Humanities research on such interfaces will be able to

address important questions not previously attended to, and thereby contribute novel and societally

important perspectives.

Potential for attracting external funding

The associate professor positions for which we apply for funding will all include a responsibility to

develop projects and apply for external funding. Due to the track record of the group (see below) and

the range of potential sources of funding in this interdisciplinary area, we see huge potential for

significantly expanding the initiative. External funding will be used to recruit additional PhDs and

post-docs, which will strengthen the approach considerably. The track record of the group when it

comes to attracting HF external funding is:

Allott: Reflective Mind research project (FRIHUMSAM 213068, 2012-2016), project leader Eline Busck

Gundersen.

Hansen: Core group member and applicant for CSMN, Centre of Excellence, NFR.

Linnebo: ConceptLab, TOPPFORSK project, NFR, Plurals, Predicates and Paradox ERC Starting Grants

Research Project

Falkum: Acquiring Figurative Meanings young research talent project (FRIHUMSAM 240324, 2015-2019),

Metonymy in Context and Communication, personal postdoctoral research fellowship (FRIHUM XXXX,

2011-2015)

Humanities in Science DRAFT 02.062017

5

Oftedal: Programmable Cell-like Compartments convergence environment project UiO: Life Science,

project leader Irep Gözen, Conceptualizing Genetic Information and Genetic Causation in a Systems

Biology Framework post-doc (HUM 177651, 2007-2012)

Oftedal and Strand: Causation and Reduction in Systems Biology young research talent project

(FRIHUMSAM 231106, 2014-2018), NanoRedux: Perspectives on Reduction in Nanomedicine research

project pilot (SAMANSVAR ELSA 220637, 2013-2015), Philosophical Foundations for Systems Biology

research project (NOS-HS 212069, 2009-2015)

Watzl: Thought and Sense young research talent project (FRIHUMSAM 240645, 2015-2018)

The range of available funding programs for the kind of interdisciplinary approaches represented in

the initiative is currently opening up. For example, several of the research themes described above

are central to RRI (Responsible Research and Innovation), and this opens the range of funding

sources to most life science and technology programs.

Positions and expenses We apply for funding for:

One full time position (AP1) as associate professor in philosophy of science, with responsibility for

coordinating teaching and research aspects of the project, and to initiate and facilitate applications for

external funding, starting 2019 and financed by IFIKK from 2023.

One 50/50 shared position (AP2) as associate professor, IFIKK and ILN, starting 50% 2019, full time

from 2020, explicit responsibility to seek external funding and coordinate the HF lab environment.

One 80/20 shared position as associate professor (AP3), IFIKK and UiO: Life Science, starting 2020. 20%

covered by UiO: Life Science, we have an ongoing dialogue about this, but no stated commitment at

this point. Explicit responsibility to seek external funding, in particular for collaborative projects

between HF and UIO: Life Science.

One four year post-doctoral position (PD) with 25% teaching focusing on computational and

mathematical methods in natural science and/or humanities, starting 2019.

One three year PhD scholarship (PhD) with focus on Life sciences and/or empirical methods in

philosophy, starting 2020.

Two three year 20% professor II positions (PII-1 and PII-2), one to strengthen the interface between

philosophy and mathematics, and the other to strengthen the interface between philosophy of

science and policy making, preferably from social or political science.

A part time administrative position to facilitate initiation and coordination, 20% over the first two

years.

Other expenses, including funding for workshops, research stays, additional teaching expenses and

parts of the financing for the Norwegian Summer Institute on Language and Mind. Estimated

350.000NOK per year.

1

Prosjekt: Modernisme: krop, rum, sansning

Fagmiljø: kunsthistorie

Kontaktperson: Bente Larsen og Espen Johnsen

Ansøgning: faglig prioritering, 2017

Modernisme: krop, rum, sansning

Sammendrag

Modernisme: krop, rum, sansning vil styrke og udvikle forskning og undervisning

indenfor modernismen ved HF. Forskningen vil med modernismen som overordnet

kategori rette fokus mod tre områder, krop, rum, sansning. Det er områder med

genusteoretiske, intermediale og værkæstetiske implikationer, som hver især og på hver

sin måde aktualiserer den kultur- og modernitetskritiske kerne som er indeholdt i

modernismen og som stadig finder nye former og udtryk indenfor litteratur, musik og

kunst og arkitektur. Projektet vil videreudvikle et eksisterende fag- og forskningsbaseret

undervisningstilbud på modernismen til et spidset tværræstetisk tilbud både på BA, MA

og Phd.niveau. Projektet er et samarbejde mellem musik, litteratur og kunsthistorie, med

IFIKK som søgende institution.

Beskrivelse og aktualitet / Faglig/Tematisk begrundelse og aktualitet

På trods af at modernismeforskning på HF ved Oslo Universitet allerede er godt forankret

i de enkelte miljøer er der for øjeblikket ikke en samlet tværfaglig og tværæstetisk

strategi knyttet til forskning i modernismen. Dette mener vi repræsenterer et stort

uudnyttet potentiale og et overordnet formål med projektet er at formulere et forsknings-

og undervisningsprojekt hvor netop modernismen udgør et omdrejningspunkt. Projektet

vil især henvende sig til den del af modernismeforskningen som kredser omkring kunst

og æstetik, og her vil krop, rum og sansning danne de overordnede epistemologiske og

metateoretiske kategorier. I tilknytning til disse overordnede kategorier vil projektet

fokusere på især køn og intermedialitet. Det er et projekt hvor refleksion knyttet til det

enkelte værk indreflekterer den civilisationskritiske kerne som er central for det

overskridende potentiale der ligger i modernismen.

Aktualitet og strategisk relevans for forskning og undervisning

Ved at gøre projektet Modernisme: krop, rum, sansning, til et prioriteret fagområde vil

HF kunne uddybe og spidse en unik kompetence indenfor et område af humaniora som

igennem mange år har repræsenteret en kerne ved HF på UiO. Betydningen af den form

for humaniora, som dette projekt fastholder og åbner for en fordybning af, vægtlægges

eksplicit i Stortingets netop udkomne humaniora melding. Her understreges det

at ”Forståelse av kunstoplevelser åbner for erfaringer og indsigt som ikke er direkte

tilgængelig på andre måder. Humaniora er centralt på alle disse områder. Derfor trænger

vi høj kvalitet i humanistisk forskning og på undervisningen av humanistiske fag både i

skolen og i højere uddannelse”. På samme måde kan det påpeges at den brede

2

samfundsmæssige interessen for modernismen både indenfor eksempelvis billedkunst og

arkitektur har vært stærkt øgende på 2000–tallet. Men hvordan modernismens kunstværk

kropslig opleves og rumlig erfares, sanses og betragtes er fortsat kun i mindre grad

undersøgt og har behov for nye tilnærmelser. Gennem at samle forskere indenfor dette

kerneområde ved humaniora vil humanistisk forskning ved HF bliver styrket, hvilket

også vil lægge til rette for en øget satsning på en forskningsbaseret undervisning

betydningen af hvilket vægtlægges i stortingsmelding 16. Derved vil det også

imødekomme ambitionerne udtrykt i stortingsmeldingen om bedre og mere engageret

undervisning. Ydermere vil de kandidater, som vil blive udannet indenfor projektets

ramme, erhverve en solid kompetence indenfor tværæstetiske emner og opnå

forskningsbaseret kendskab til det brede område af modernismens kultur og kunst, hvis

aktualitet vi påmindes om dagligt i vores omgivelser. Når det gælder den

samfundsmæssige relevans af projektet, vil det, i en tid hvor humaniora i stadig større

grad sættes under pres af kravet som umiddelbar samfundsmæssig relevans og nytte, står

som en påmindelse om en humanistisk forskning, som har sit formål i et mere overordnet,

og grundlæggende æstetisk og dermed også etisk erkendelsespotentiale, et formål som det

er vigtigt at humaniora holder fast i midt en stadig mere instrumentel verden styret af

kortsigtige nyttehensyn. Det er her modernismens kunst og kultur viser sin aktualitet, og

gennem en æstetisk og værknær tilgang vil der skabes både en historisk, en samtidig og

en erkendelsesmæssig base der forskningsmæssigt vil ligge i fronten og samtidig ruste

vores kandidater til den samfundsmæssige opgave de har som formidlere af dannelse og

grundlæggende humanistiske værdier, uden at miste det samtidige blik.

Det tværæstetiske forskningspotentiale og teoretiske perspektiver

Aktualiteten af et forskningsprojekt knyttet til modernismen understreges af de stadig nye

udtryk modernismen antager. Nyere international forskning fra de sidste 10 år har i

stadig større grad åbnet for modernismen som forskningsfelt ved blandt andet at påvise

dens mange nuancer, tværfaglige og indbyggede selvmodsigelser. Som en kunststil

indeholdt i det moderne, repræsenterer modernismen en modstandsform, ikke gennem

fortællingen, men gennem modernismens dekonstruktionen af moderniteten, gennem

interventioner i det som Adorno kaldte et stadig mere lukket samfund, aktuelt

eksemplificeret gennem det vi i dag ser som en postfaktuel verden. I forhold til samtidens

modernitet fastholder modernismen, som kunstform, en kunstens etiske fordring, som en

stemme af overskridelse og autenticitet. Dette civilisationskritiske element er

fremherskende i megen samtidig filosofi og æstetik. Vi ser den i nyere kønsteorier, vi ser

den i nyere fransk filosofi og æstetik hos tænkere som Jacques Rancière, Jean-Luc Nancy

og Alain Badiou.

Fordybning i krop, rum og sansning

Fælles for søgergruppen er at æstetik, kønsstudier og intermedialitet står centralt i en

forskning der har det modernistiske værk som omdrejningspunkt. Fordi modernismen ser

fremvæksten av en række nye medier, teknologier og kunstpraksisser, er det vigtig at

undersøge hvordan forskellige værk reflekterer over den nye mediesituation og hvordan

forskellige æstetiske former samtaler med hverandre. Med dette som baggrundstæppe,

har projektet til hensigt at bearbejde og fokusere på aspekter ved modernismen

3

Et av disse er kroppen. Kroppen som sansende, kroppen som kunstnerisk materiale, som

vi ser det i performance, i musikalsk og teatralsk fremføring, i kroppen som

gestikulerende og kroppen som kønnet, alle elementer som ligger indeholdt i

modernismen. Studiet av musikalsk fremføring og aktualisering av historisk modernisme

står centralt i forskningen på musikdrama og musikteater og i nye medier og digitale rom

der eksperimentel musik præsenteres og reciperes. Et andet element som eksplicit

tematiseres i modernismens kunstudtryk er rummet. Arkitekturens rum er både det

fysiske rum og sansninger, ligesom afbildninger af det arkitektoniske værk eller filmiske

rom henvender sig til fotografiets genrer og åbner for flere blik og medier. Rum spiller en

central rolle ikke blot i modernismens arkitektur, modernismens billedkunst er dybt

forankret i værkimmante rumlige diskurser ligesom modernismens kunst eksplicit sætter i

spil rummet mellem værk og betragter. Gennem sit fokus på et værkets hvordan og ikke

hvad, radikaliserer modernismen henvendelsen til sanserne. Visualiteten i modernistisk

litteratur er ligeså essentiel som teksten i visuel kunst. En hovedtendens i både

modernistisk prosa og poesi går ud på at udforske brudfladerne mellem romlige og

temporale struktureringsprincipper. Den litterære modernismens tendens til spatialisering

implicerer også en nutidig kortlægning og udprøvning af forskellige syns- og

betragtningsmåder. Dette indebærer at den modernistiske litteratur ofte præges af

intermedialitet.

Performativitet overskrider radikalt genregrænserne mellem teater, musik, billedkunst og

arkitektur. Kroppen og blikket er kønnet og påtvinger på samme måde som motivkredsen

i det modernistiske værk refleksioner over køn og sansning. Som isme påkalder

modernismens kunst sanserne frem for narrativiteten. Historiefortællingen destrueres,

dekonstrueres, og erstattes af den værkæstetiske tilnærmelse, fænomenologien,

semiotikken og dekonstruktionen. Det er med udgangspunkt i disse momenter, at et

tværæstetisk og tværfagligt undervisnings- og forskningsprojekt vil kunne yde et bidrag

til forskning indenfor modernismen specifikt og til humanistiske forskning ved UiO

generelt.

Undervisningspotentiale

Både på et overordnet tværræstetisk niveau og gennem forskellige studieprogram har HF

ved UiO i dag et omfattende undervisningstilbud som har tyngdepunkt i en

forskningsbaseret undervisning på modernismen. Dette tilbud af allerede eksisterende

emner mener vi har et stort potentiale til at blive samkørt således at studenter både på BA,

MA og eventuelt senere Phd.niveau i større grad kan udnytte et tværræstetisk

undervisningstilbud i sin egen kompetanceopbygning og evt forskningpotentiale med

modernismen som fordybning.

HF tilbyder i dag en tværæstetisk studieretning, EST 1000, EST 2000, KUN 2000,

ligesom der er oprettet et masteremne KUN4335, Estetiske teorier, som kan give også

masterstuderende ved HF en mulighed til yderligere fordybning i æstetik. Et andet

tværfagligt emne indenfor HF repræsenterer emnerne LIT3462 og LIT4461, Kjønn og

Estetikk. Disse tværfaglige og –æstetiske undervisningstilbud har været populære blandt

de studerende og peger på et uudnyttet potentiale blandt den gruppe af studerende som er

interesseret i æstetiske tilnærmelser. Ved at tilføje æstetikken en værknær dimension vil

en satsning på modernismen kunne tiltrække en større gruppe af studerende, ligesom

4

gennemføring vil kunne forbedres gennem undervisningens tætte tilknytning en samlet

forskningsstrategi blandt en engageret gruppe af forskere knyttet til billedkunst,

arkitektur, musik, film og litteratur.

Af mere fagspecifikke emnetilbud som kan knyttes til området er på kunsthistorie for

eksempel KUN 4086, Modernisme: kunsthistorisk ekskursjonsemne, KUN 2450,

Modernitet, visualitet og seksualitet i 1800 tallets billedkunst, KUN 2135 Arkitekturens

præsentationsformer.

I projektets faglige fornyelse og samarbejde må det påpeges at det ikke mindst er meget

vigtig å kunne tilbyde studenterne en tvær-æstetiske refleksjon omkring kunstværk som

de ellers ikke får i de eksisterende tilbud. Vi planlægger derfor at oprette 1- 2 nye emner

hvor projektets fire aspekter med de forskellige faglige retninger er involveret for at

styrke det tværæstetiske potentiale i projektet. Eksempler på sådanne tværræstetiske

emner vil være Kropp, kjønn og rom i hjemmets estetikk, et andet: krop, by, rum, eller

Modernismens samtidighed. Ved at bibringe projektet de ekstra ressourcer der er

nødvendige for at udvikle denne tværfaglige og tværæstetiske satsning forsknings- og

undervisningsmæssigt vil det være muligt for HF ved UiO at tilbyde de studerende en

spidskompetence der allerede nu og i stadig øgende grad er efterspurgt i en verden hvor

oplevelsesøkonomien fylder stadig mere og hvor de såkaldte ’kreative byer’ også danner

basis for økonomisk udvikling. I disse byer satses der stadig mere på kunst, kunstmuseer

og koncerthuse.

Arbejdslivsrelevans og aktuelle samarbejdsinstitutioner idenfor undervisning

For å styrke satsningens arbejdsrelevans vil det i deler av undervisningen være et

samarbejde med statslige institutioner med samlinger og kompetence på modernismen.

Her nævnes Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Munch- museet og

Høvikodden (billedkunst og musikk). Også HFs eget Senter for Ibsen- studier vil kunne

være aktuel. Projektet vil bibringe en tværæstetisk dimension som ikke er tilstede i de

nuværende erhvervs PhD’er

Ansøgere

Bente Larsen er professor i kunsthistorie, IFIKK, med speciale i fransk og nordisk

modernisme samt nyere æstetiske teorier. Larsen har publiceret bredt indenfor æstetiske

teorier og kunsten efter 1830. Larsen var i perioden 2006-2010 leder for det nordiske

NordForsk financierede forskningsnetværk, The Bodily Turn

Espen Johnsen er professor i kunsthistorie, IFIKK, med speciale i norsk og international

modernisme med fokus på arkitektur og design. Arbejder også med modernistiske avant-

garde grupperinger som CIAM og fransk modernisme (Le Corbusier). Deltager og

pådriver i forskellige nordiske forskernetværk.

Anne Birgitte Rønning er professor i litteraturvidenskab med speciale i allmenn

litteraturvidenskab og har særligt arbejdet med kønsperpektiv på litteraturhistorie og

æstetisk teori. Hun har siden 2003 haft ansvar for årlig undervisning i ’kjønn og estetikk’

som tilbydes bachelor- og masterstudenter i kunsthistorie, litteraturstudier

og ’tverrfaglige kjønnsstudier’.

5

Erling E. Guldbrandsen er professor i musikvidenskab med speciale i musikalsk

modernisme, tværræstetisk teori, musikalsk fremføring, æstetisk erfaring og værktolkning,

specielt indenfor tidlig modernisme fra Wagner og Mahler omkring 1900 og indenfor

musikalsk modernisme i Frankrig efter 1950. Sidste publikation indenfor temaet er hans

bog Transformations of Musical Modernism, Cambridge University Press 2016.

Øystein Sjåstad er førsteamanuensis i kunsthistorie med speciale i europæisk billedkunst

fra sidste del av 1800-tallet og semiotik. Relevante bogudgivelser: A Theory of

the Tache in Nineteenth-Century Painting (Ashgate/Routledge, 2014) og Christian

Krohg's Naturalism (University of Washington Press, høsten 2017).

Aron Vinegar er professor i kunsthistorie med speciale i modernismen og

postmodernismen indenfor kunst, arkitektur og visuelle studier, samt forholdet

mellem ”bodily habit, dwelling , and architecture.” Han er på editorial/advisory board of

the Encyclopaedia of Aesthetics (Oxford University Press).

Christian Refsum er professor i allmenn litteraturvidenskab med speciale i symbolistisk

og modernistisk litteratur. Han har også arbejdet meget med estetisk teori. Siste bog:

Kjærlighet som religion. Lidenskap og lengsel i film og litteratur på 2000-tallet,

Universitetsforlaget 2017.

Marit Grøtta er førsteamanusensis i litteraturvidenskab med speciale i modernistisk

litteratur, med særlig vægt på litteraturens forhold til forskellige medier. Hun har også

arbejdet med de ’litterære korttekstenes historie’ og fremvægst i moderniteten. I tillæg

har hun bred kompetance indenfor æstetisk teori. Siste bok: Baudelaire's Media

Aesthetics: The Gaze of the Flâneur and 19th

-Century Media (Bloomsbury 2015).

Andre relevant fagpersoner som arbejder indenfor feltet ved UiO er Øivind Storm Bjerke

IFIKK, Erik Mørstand IFIKK, Tone Selboe ILOS og Peter Edwards IMV

Pågående phd.prosjekter som kan knyttes til satsningen:

Gustav Jørgen Pedersen, med projektittel: ”On the Pictorial Thinking of Death: A Study

in Martin Heidegger’s Unthought Art History of Being Regarding Edvard Munch’s The

Sick Child and Metabolism.

Panagiotis Farantatos, med projektittel: “The Modulor: Strategies and contradictions in

Le Corbusier’s professional, cultural and aesthetic agenda, after WWII”

Emil Leth Meilvang: ”Livets æstetik – det levende billede mellem kunst, biologi og

modernisme.”

Andre relevante forskningsmiljøer udenfor HF

Eikones NFS, University in Basel

Department of Visual Studies, University of Toronto (John Paul Ricco)

Institutt für Philsophie, Goethe Universität (Martin Seel)

Royal Holloway, University of London (Julian Johnson)

New York University/College de France/EHESS (Jean-Louis Cohen)

University of Michigan, History of Art (Claire Zimmerman)

Projektets potentielle omfang (projektleder + 2 phd, workshops, advisory board)

Vi ser for os et noget begrænset budsjet med en samlet tildeling op mod 10 millioner.

Projektet har til hensigt at søge om midler til en projektlederstilling indenfor området

6

som er fælles for alle deltagende fag, fordelt på 50% til egen forskning, 25 %

undervisning og 25% koordinering. Stillingen vil være essentiel når det gælder

planlægning af undervisning ligesom forskningen vil kunne give de overordnede rammer

omkring projektet tema.

Der søges også om midler til to PhD’er for at sikre rekruttering og også sikre at projektet

tiltrækker højt kvalificerede studerende indenfor området.

Desuden vil der blive søgt om midler til en indledende workshop med inviterede

gæsteforelæsere og med deltagelse af et advisory board, en årlig workshop over tre år

med deltagelse af masterstuderende, PhD’er samt fast videnskabelig ansatte.

Projektet vil søge forskningsrådet om midler 2019, og planlægger på længere sigt en

HERA forskningsansøgning.

Projektet har en stærk undervisningsmæssig komponent hvor fokus er på at kunne tilbyde

en i norsk sammenhæng unik kompetence, som samtidig er en kompetence der i stadig

større grad efterspørges lokalt og globalt. De enkelte institutter ved HF har pr. i dag ikke

mulighed for at afsætte midler til en fuld stilling indenfor dette tværfaglige område. Det

samme gælder de to PhD stillinger. De workshops som der også søges midler til vil

fungere som forprojekter til en endelig forskningsansøgning.

Espen Johnsen og Bente Larsen

1

Prosjekt: Investigating Language Cognition: The View from Multimodality

Fagmiljø: ILN; klassiske språk og filosofi

Kontaktperson: Pritty Patel-Grosz; Dag Haug fra IFIKK

1

Investigating Language Cognition: The View from Multimodality

1. Short project summary

We propose a research group whose agenda is to investigate the human language faculty and its cognitive underpinnings from a multimodal perspective that pushes research and teaching beyond the confines of traditional boundaries on the study of human language. We will pursue the investigation of human language from a perspective that spans other areas of human cognition, such as vision, dance and music; we will apply both linguistic and non-linguistic methodology (such as game theory) to these areas. The overarching idea is that we will thus gain new insights into central aspects of human cognition, as instantiated by natural language.

2. Name and departmental affiliation of the project participants

[1] Pritty Patel-Grosz, ILN (project co-leader) [7] Kjell Johan Sæbø, ILOS [2] Patrick Grosz, ILN (project co-leader) [8] Atle Grønn, ILOS [3] Dag Haug, IFIKK (project co-leader) [9] Alexander Jensenius, IMV [4] Andreas Sveen, ILN [10] Øystein Linnebo, IFIKK [5] Helge Lødrup, ILN [11] Bruno Laeng, PSI (SV) [6] Marja Irmeli Etelämäki, ILN [12] Stephan Oepen, IFI (MN)

Potential Project Associates and Collaborators at UiO

[1] Anne Danielsen, IMV [4] Jan Tore Lønning, IFI (MN) [2] Raino Malnes, ISV (SV) [5] Lilja Øvrelid, IFI (MN) [3] Geir Kirkebøen, PSI (SV)

3. Details about any groups outside HF which are relevant partners

As outlined above, researchers from MN (Oepen) and SV (Laeng) will participate in the proposed group, with additional associates from these two faculties (Lønning/Øvrelid at MN; Malnes/Kirkebøen at SV). External collaborations are planned with a range of institutions:

External Collaborators

[1] Agustin Rayo (MIT) [5] Kate Maxwell (UiT Musikkonservatoriet) [2] Daniel Altshuler (Hampshire College) [6] Stewart Shapiro (Ohio State University) [3] Gillian Ramchand (UiT) [7] Anton Zimmerling (Moscow State Ped. Uni.) [4] Arnfinn Muruvik Vonen (HiOA) [8] Salvatore Florio (Birmingham University)

4. Description of both the research and instructional components

Our research program investigates a breadth of topics pertaining to multimodality, such as (but not limited to) the syntax/semantics of dance and music, and the psychological/ philosophical analysis of subjectivity, perception and perspective in natural language (compared to other modes of communication). The underpinnings of such research will be formed by research in the core linguistic fields of syntax, semantics, pragmatics and their interfaces. Connections to areas such as dance and music will be explored in close collaboration with Alexander Jensenius and his team of researchers at IMV. Together with colleagues at PSI (in particular Bruno Laeng), we will explore topics such as the division of labour between vision and language (i.e., the cognitive module encompassing natural language semantics) with regards to phenomena such as referent-tracking and disjoint reference in visual narratives (e.g., narrative dance / wordless picture sequences). Connections between language and vision will also be made at the level of how direct vs. indirect perception is linguistically encoded. Collaborations with philosophers at IFIKK allow us to explore the representation of abstract objects and abstract reference in iconic meanings (as constituted by different sequences in dance and music), including topics such as plurality and how it is conceptualized / realized at the intersections of philosophy, linguistics, and logic. Our planned collaborations extend to a comparison of language with strategy games such as

2

chess, which we view as two manifestations of human cognition. Both allow us to learn about the differences between the human mind and artificial intelligence. Potential research areas not only include a comparison of how game-theoretic considerations play out in chess vs. language, but also questions concerning a possible compositional semantics of chess moves.

On the teaching side, we plan to introduce research-based cross-disciplinary classes at the BA and MA level. These will integrate current research, spanning departments such as ILN and IMV/PSI (in addition to other departments with a language focus). Participants in this FP3 project will co-teach classes on topics such as music and language cognition (ILN/IMV), or meaning in vision and language (ILN/PSI), as well as the philosophical underpinnings of pragmatics in natural language research, psycho- and neurolinguistics. Project members are flexible with respect to the department host for such cross-disciplinary classes.

5. Description of the project objectives (challenges that it will help to resolve)

This project not only aims at furthering our core understanding of human cognition in its manifestations (e.g., language, music, and dance); by doing so, it also addresses fundamental issues that our society faces in the current day and age, where artificial intelligence is more strongly integrated into daily life and research on human-robot interaction is gaining in importance. Our research will shed insights on the differences between the human mind and artificial intelligence, as well as pave new roads in our understanding of the emerging needs in human-robot interaction (including areas such as speech act encoding, gestures, aesthetic discourse, non-linguistic communication, subjectivity, emotivity, and sentiment analysis).

6. Description of cooperation and interdisciplinary aspects of the project

This FP3 project has an interdisciplinary orientation, covering, in particular, the fields of Linguistics (ILN/ILOS/IFIKK), Musicology (IMV), Psychology (PSI), Philosophy (IFIKK) and Informatics (IFI). It is, by its very design, geared towards interdepartmental collaboration. There is a significant potential for co-teaching across departments (e.g. a course on language and music co-taught by Alexander Jensenius and Pritty Patel-Grosz, or a course on the philosophy of language co-taught by Øystein Linnebo and Dag Haug or Kjell Johan Sæbø).

7. Description of the project's innovative potential

The topics that this project will cover are, as of now, largely underresearched and unexplored. The last decade has seen a surge in applying linguistic methodology to other areas of human cognition (such as music and dance), generating the hope that we can thus achieve a deeper understanding of the human mind. The group of collaborators at UiO (and beyond) gives rise to a unique bundling of competencies, which forms the basis for true progress in these areas.

8. Description of the project's potential for attracting external funding

This project will provide its members with essential infrastructure and resources to prepare successful ERC Starting/Consolidator Grant proposals. It would also create foundations for an application for a new centre of excellence, which project members have shown an interest in.

9. Plans for how funding will be used, including activities, measures and new positions

While this will be a cutting-edge group that aims at pushing the boundaries of language research, we adopt a student-centred approach that truly unifies research and teaching. It is our designated goal to intergrate outstanding BA, MA and PhD students into the FP3 group, much in line with the recent white paper on the humanities (Stortingsmelding om humarniora). This will aid us in producing sucessful and internationally oriented students, who can then further their academic careers at other international world-class institutions, thus contributing to a further gain in international recognition of UiO and the departments that are involved. In line with these goals, we plan to use the allotted 20 million NOK for the financing of 1 permanent position, 1 postdoc, 2 PhD positions, and research assistantships / scholarships for BA/MA students, in addition to research-related project expenses.

1

Prosjekt: Oslo Environmental Humanities

Fagmiljø: IKOS; kunsthistorie

Kontaktperson: Mette Halskov Hansen; Kjetil Fallan og Ina Blom fra IFIKK

Oslo Environmental Humanities

Oslo Miljøhumaniora

In brief

We propose the establishment of Oslo Environmental Humanities (Oslo Miljøhumaniora, OEH) as

a new and experimental interdisciplinary initiative at HF.1 While open to all scholars and students,

OEH is hosted by the Department of Culture and Oriental Studies (IKOS) in close collaboration

with the Department of Philosophy, Classics, History of Art and Ideas (IFIKK) and Department of

Archeology, Conservation and History (IAKH). It is organized with the aim of promoting research

on environment and climate change that is historically, culturally and philosophically grounded.

Several groups at HF, within a wide range of disciplines, are already doing research in this field and

have strong international networks. However, we have by no means realized the full potential of the

humanities at UiO. OEH will build stronger research ties between the humanities, the natural

sciences and the social sciences in the field of climate and environmental research. We will

experiment with new interdisciplinary courses in Environmental Humanities at Master’s and

Bachelor’s levels, and we will put HF on the map as the centre for Norway’s first organized

Environmental Humanities initiative.

Participants – current and potential

In November 2016, a group of scholars at IKOS took the initiative to organize an initial meeting

and two larger seminars about Environmental Humanities. The last seminar was held on May 23

and more than 40 scholars, most of them from HF, signed up and participated together with two

invited guest speakers, Karen Thornber,professor of comparative literature and director of Harvard

University’s Environmental Humanties Initiative, and Bryan Til, professor of anthropology and

involved in Oregon State University’s long-term development of environmental humanities.

The basis for these early initiatives were three established research groups working on issues related

to environment and climate change from interdisciplinary and humanistic perspectives at IKOS.

The projects Geological Times, GreenMENA and Airborne all include PhD, postdoctoral and senior

scholars, and two of the projects have received considerable financial support from, among others,

the Norwegian Research Council. This spring IKOS announced three positions for PhDs and PDs

connected to these three projects. Similar initiatives are taking place at IFIKK, for instance in the

project Back to the Sustainable Future and other research groups connected to art history and

philosophy; and at IAKH, exemplified by the project on historical ecology and state formation in

Africa, and by the department’s recent announcement of a professorship in Environmental History.

Scholars from other HF departments, for instance, in the disciplines of Nordic literature (ILN),

musicology (IMV), and media science (IMK) have also expressed strong interest in the initiative.

At the seminar in May there were participants from the HF departments of IMK, IMV, ILN, IFIKK,

IAKH and IKOS.

In connection with the three open environmental humanities seminars mentioned above, 21 tenured

scholars (FVA) from the disciplines of art history, philosophy, Asia and Middle East area studies,

1 The specific name of the initiative is still open for discussion and we are open for suggestions.

2

history, archeology, cultural history, religious science, and media science, explicitly expressed their

interest in the topic and supported the idea of developing Environmental Humanities further into a

larger HF initiative. These include:

IKOS: Anna Ahlers, Mette Halskov Hansen, Hanna Havnevik, Albrecht Hofheinz, Helge Jordheim,

Brynjar Lia, Aike Rots, Rune Svarverud, Koen Wellens.

IFIKK: Øyvind Storm Bjerke, Ina Blom, Kjetil Fallan, Espen Johnsen, Alejandra Mancilla, Pasi

Väliaho, Aron Vinegar.

IAKH: Per Ditlef Frederiksen, Einar Lie.

IMK: Øyvind Ihlen.

ILN: Sissel Furuseth, Gitte Mose.

In addition, a considerable number of PhD and postdoctoral researchers have shown interest for this

field, and we have good reason to believe that it will be of interest also to students at Master and

Bachelor levels.

OEH is meant to be for the entire HF – not merely the three organizing departments – and the hope

is that more HF scholars will eventually become interested in directing their research towards the

environmental humanities and contribute to the cooperation across disciplines within and beyond

the humanities.

Aim of UiO: Environmental Humanities

The humanities study the human: Interactions, communication, agency, esthetics, intentions,

experiences, values, sensibilities, dreams, and uncertainties. In the future, the study of the human

will increasingly encompass what we have come to call “the environment”, and vice versa. Because

of the extent to which humans have altered the earth’s ecosystems, it has become more and more

clear that the dichotomy between nature and culture that for long has informed the humanities and

natural sciences is not viable. It is often difficult to see where nature ends and culture begins.

Environmental humanities is per definition transdisciplinary and multiperspectival. It is inclusive, in

the sense that it brings the humanities into closer dialogue with other sciences while maintaining a

firm grounding in cultural, philosophical or historical interpretations of climate and environmental

change and resilience.

The aim of OEH is to develop ways for the humanities to better engage with researchers in

the natural sciences in order to produce vital knowledge about the entanglements of humans and

environment, in past, present, and future. OEH builds on three assertions. Firstly, that the field of

climate and environmental research is suffering from the lack of a consolidated and sustained

engagement from humanities researchers. The humanities need, for instance, to play a more active

role in critically evaluating and interpreting the ways in which big data is developed and used in

climate sciences. They have the potential to generate new insights into how humans have made

sense of and dealt with environments in different times and spaces, and they can, for instance,

contribute with knowledge of how technological shifts generate new relationships with, and

understandings of, the environment. The possibilities are endless, but require incentives and

structures promoting this kind of collaboration. In this regard, our initiative is supported by the

Norwegian government’s recent white paper about the role of the humanities

(“Humaniorameldingen”). The paper leaves no doubt that society expects the humanities to take a

more active role in the generation of new research questions and themes, not least in the field of

environment and climate change. Such a turn in the humanities might help bring new

methodological and theoretical inspiration to the already established humanistic disciplines and, not

least, it might help develop better solutions. As Ghassan Hage writes, “The [environmental] crisis

makes of the planet a sinking ship. It becomes futile and even obscurantist to study anything aboard

3

the ship on its own, as if the ship is not sinking. Likewise, it becomes equally imperative to show in

what way what one is studying can help stop the sinking process”.2

Our second assertion is that scholars from the humanities to a larger extent than now need to

take the lead in developing new research questions, planning for cooperation across academic

disciplines, and participating in interdisciplinary applications for external research funding. This

requires more than good intentions or normative encouragements. It requires organization and a

different institutional order of knowledge. Here it is helpful to look to other parts of Europe, and to

Australia and the US where a growing number of universities are now experimenting with different

ways of setting up and structuring research and teaching in the Environmental Humanities.

Environmental Humanities is a bourgeoning and therefore also quite open and undefined field

where different universities have somewhat different approaches. If OEH is established, we at HF

will need to develop our own form and content, our own environmental humanities identity. We

suggest an experimental model that encourages leadership by humanities scholars in

interdisciplinary projects, opens up for closer integration of research and education, and has a

strong emphasis on societal outreach and dialogue. We also propose to collaborate with Harvard

University’s Environmental Humanities Initiative whose director, Prof. Karen Thornber, we are

already in close contact with, and with the Environmental Humanities initiative at Oregon State

University where we also have close research networks.

Our third assertion concerns our proposal to put HF on the map as Norway’s first centre for

organizing environmental humanities. As the largest humanities faculty in Norway, HF should take

the lead in organizing Environmental Humanities and we suggest that UiO supports the initiative by

making OEH a central component of its UiO:Energy program and the UiO: Life Science program.

By doing so, HF and UiO would:

a) Create a platform for collaboration between human and natural sciences with a firm basis

in the humanities. This kind of collaboration still has difficult conditions in the present institutional

order and funding schemes.

b) Help strengthen UiO:Energy and UiO: Life Science, and secure more research funding

also to the humanities aspects of energy/environmental research;

c) Send a clear response to the Norwegian government regarding its white paper call for

more humanities research on the largest global challenges of our times.

d) Hopefully.... help us, just a little bit, to better deal with the global environmental crisis by

unpacking the innovative, self-reflexive, critical, methodologically skeptical and historically

conscious voices of the humanities in the field of environment and climate change.

Organization of OEH

OEH is organized as a collaboration between IKOS, IFIKK and IAKH, but it is open to all scholars

at HF and encouraging cooperations with researchers from other faculties and universities. It will

have a director (possibly a vice-director) and a physical meeting place where workshops, seminars,

and meetings will take place. It will run its own website, organize different teams and activities as

outlined in more detail below, and be accountable to the organizing departments through a council

of representatives from IKOS, IFIKK and IAKH and, possibly, the faculty level, UiO:Energy and

UiO: Life Sciences. OEH will initiate cooperation with the relevant Master programs as outlined

below (Education activities).

Research initiatives

The aim is to strengthen the position of the humanistic disciplines in research related to

environment and climate change, and to promote new interdisciplinary forms of research where the

humanities play a central role in developing the questions asked. OEH will concretely:

2 Ghassan Hage, Is racism an environmental threat?, Polity Press, 2017, p. 2.

4

Experiment with “Question-labs” where HF scholars get support for organizing workshops

developing new research questions in cooperation with scholars from other disciplines than

their own, preferably from the natural sciences. In a research process, the stage where

research questions and hypotheses are developed is crucial. In order for the humanities to

take a more proactive role in climate and environmental research, it is necessary to establish

fora where groups are encouraged to develop joint methodological and theoretical

understandings at an early stage. The “Question-labs” will facilitate this.

Engage internationally profiled scholars in the field of Environmental Humanities in

Professor II positions. Three professor IIs will be hired to help in building, inspiring and

supporting new research projects and to contribute to teaching at a high international level in

the proposed courses at the Masters’ level.

Connect and support PhD and Postdoctoral scholars working on Environmental Humanities

related topics, through workshops, PhD courses, and seminars.

Establish an “Environmental Humanities support team” that offers assistance to HF scholars

and groups planning to apply for external funding for Environmental Humanities projects.

Organize guest lectures and workshops with the aim of strengthening HF’s competence in

the field and inspire young scholars and Master level students.

Cooperate with the Natural Science Library to establish a new platform for curiosity-driven

explorations across disciplinary borders.

Organize key researchers connected to OEH as teachers and co-teachers in the master’s

level courses developed (see below).

Educational initiatives

All educational activities will draw on the research collaborations and activities outlined above. The

aim is to strengthen students’ interdisciplinary knowledge and competence in Environmental

Humanities without weakening their own academic discipline. Instead of establishing yet another

full study programme (such as a master programme in environmental humanities), we suggest to

bring environmental humanities into existing master programs, making it possible for students to

draw on methodologies and theories from their own disciplines to study topics concerning

environment or climate change. At the same time, students will encounter teachers from other

disciplines working on environmental humanities, and they will benefit from the new

methodological and theoretical platforms developed through OEH’s research collaborations. OEH

will organize team-teaching will teachers from several disciplines teaching and working together

with the master’s level students, and the courses will necessarily take an experimental form,

something which is meant to also inspire and engage students who come together from different

humanities disciplines.

Furthermore, OEH will support both students who wish to do internships in relation to their study

within the environmental humanities, and students who wish to pursue an academic career within

the environmental humanities. This again requires close cooperation between OEH and existing

master programs. This organization may, in some respects, prove to be more challenging than

establishing an entirely new master program dedicated exclusively to environmental humanities,

because it necessitates close cooperation with teachers/supervisors connected to the existing study

programs. However, we believe that this is a better way to set out, because students need a solid

theoretical and methodological base in an academic discipline, and because we are yet uncertain

about the job possibilities following a “pure” environmental humanities masters’ program. OEH

will concretely:

Establish a package of 30 sp courses in Environmental Humanities aimed at students in

existing HF master programmes. The “Environmental Humanities Course Package” is

interdisciplinary, limited to 20-25 students based on motivation and qualifications, has an

5

international profile, will be taught in English, is project-based, and has close follow-up of

students. It supports students in their own disciplines while giving them academic guidance

to pursue the study of EH topics. We will establish interdisciplinary pilot-classes with team-

teaching, and we will draw on existing master courses, for instance, in environmental

archeology at IAKH and from SUM’s master programme in sustainability and development.

Engage Prof. II (see Research initiatives) to assist teaching in the Master’s Package (above).

Establish an “Environmental Humanities supervision team” that offers co-supervision to

students from the Package who wish to write their thesis in an environmental humanities

related topic.

Experiment with “Team Teaching” with teachers working together across disciplines in the

Environmental Humanities Package. The Team will also offer co-supervision for students

interested in writing on a topic related to environmental humanities for their Bachelor’s

thesis.

Consider the establishment of a Bachelor course in English on Environmental Humanities.

This may have the potential of drawing international students to HF, while strengthening the

interest in the topic among Norwegian bachelor students.

After three years: Establish “Environmental Humanities Alumni” to build networks and

share experiences among and with “EH package” graduates.

Outreach and dialogue

OEH will try to build better communication between humanities and various actors in society

working with issues of environment and climate change, including NGOs, local and national

government, the education sector, and the private sector. OEH will:

Start “Forum for Miljøhumaniora” which will be a Norwegian meeting place at HF for

discussions, presentations, dialogues related to environmental humanities research and

education.

Establish a website for “Oslo Miljøhumaniora “ / Oslo Environmental Humanities”.

Potentials for collaborations within and beyond HF

Oslo Environmental Humanities offers a new way of organizing collaborations across HF’s

departments and beyond in the field of environment and climate research. A sufficient number of

scholars from different disciplines and departments at HF have shown interest in the development

of OEH to secure cooperation across the faculty where OEH is established. Internally at UiO there

is also great potential for working more closely with natural scientists and researchers from the

social sciences, for instance those connected to the centrally supported programs UiO:Energy and

UiO: Life Sciences. Furthermore, the Centre for Development and the Environment (SUM) has a

small (around seven) group of tenured staff, and a larger group of PhD and Postdoctoral scholars

working with different aspects related to development and/or environmental studies. SUM has a

strong research history in environmental philosophy and anthropological environmental research,

but relatively few scholars from other humanistic sciences have been engaged in the research at

SUM. OEH is an entirely different organization than SUM, in that it is established as an initiative

by and for the humanities, and with a specific focus on environmental humanities. Nevertheless,

there is an obvious and positive potential for collaboration with SUM, both with regard to the

development of new research projects and, not least, concerning OEH’s plan for developing a

package of relevant humanities oriented courses at the Master’s Level. With regard to international cooperation, we are, as mentioned above, already in close

contact with scholars who are in charge of, or working closely with, their own university’s

environmental humanities initiatives. In addition to Karen Thornber from Harvard’s program and

Bryan Tilt from Oregon State University, we wish to mention Professor Prasenjit Duara who is

heading Duke University’s new Global Asia Initiative, which has become an important hub for

6

environmental humanities at Duke. Professor Duara will be appointed Honorary Doctor at UiO in

September 2017. In addition, we have contacts with colleagues in Aarhus University where a center

for environmental humanities has recently been started, and there are several other Nordic

institutions which are relevant if OEH is accepted. Finally, since several scholars from Asia and

Middle East area studies are engaged in the development of OEH we will draw on their contacts in,

e.g. China and the United Arab Emirates, to build networks also with relevant research

environments there.

External funding

It is always difficult to predict levels of external funding. However, the issue of how humans in

different parts of the world and in different times of history deal with climate change, pollution, and

various forms of socio-environmental disruptions is explicitly calling for more engagement from

the humanities. There is also reason to believe that both the Norwegian Research Council and the

EU funding schemes are in the process of adapting to this call. With the Norwegian government’s

recent white paper on the humanities, we do have a momentum for ensuring that humanities

scholars to a larger degree are included when new research program are developed and new

questions formulated. It is likely that more calls for thematic research will open up to humanities

perspectives, especially when integrated with natural science research. We need to seize this

opportunity and develop new forms of organization better adapted to these knowledge needs.

Rough budget outline

See attached Excel-file for calculation of costs

Activity Period

Prof. II X 3 (hired by IKOS,

IFIKK and IAKH respectively)

3 years each, some overlap

Director(s) (frikjøp and later

possibly full position)

Internal HF director and vice-

director for the first 2 years,

then possibly hire an external

director.

Full position “forfinansiert” by

HF

Education activities: “EH

Course Package” 30 sp +

Alumni + frikjøp teachers

full period

Administration full period

“Forum for Miljøhumaniora”,

workshops, guest lectures,

meetings

full period

“Question-labs” + research

support/development

full period

1

Prosjekt: Sivilsamfunnets utvikling i Norden siden 1750.

Fagmiljø: IAKH; idéhistorie

Kontaktperson: Hilde Sandvik og Odd Arvid Storsveen; Håkon Evju fra IFIKK

Sivilsamfunnets utvikling i Norden siden 1750

Overordet mål

Et fungerende moderne samfunn forutsetter en form for balanse mellom samfunnets sivile

struktur og dets politiske og rettslige organisasjon. Gjennom å rette fokus på hvordan det

sivile samfunnet er blitt formet i Norden både gjennom hjemlig tradisjon og gjennom

internasjonal påvirkning, vil satsingen følge opp Humanioriameldingens fremheving av økt

«kunnskap om historie og internasjonale forhold» som et kjernepunkt i humanioras rolle i

dag.1 Her vil vi spørre om hva som har samlet, og hva som har splittet.

2 Vi skal anvende

historiske, litteraturhistoriske, idéhistoriske og rettshistoriske perspektiver og ivareta

tverrfaglighet ved at forskningsområdet er felles, men forskningsmetodene forskjellige. Vi vil

sette opp tverrfaglige forskningsmål, og vi vil lage en plan for å integrere forskningen i nye

utdanningsstrukturer og undervisningsformer.

Forskningsmål

Et aktivt sivilsamfunn har vært gjenstand for fornyet forskningsinteresse de siste årene og er

ofte blitt fremhevet som et typisk trekk ved de moderne nordiske velferdsstatene. Nettopp

bredden i hva vi kan definere som sivilsamfunn i vid forstand – fra hjem og familie til

marked, utdanning og kultur – innbyr til et komparativt blikk og tverrfaglige innfallsvinkler.

Sivilsamfunnet blir ofte forstått som summen av institusjoner, organisasjoner, sosiale

bevegelser og individer som interagerer mellom familie, stat og marked for å fremme felles

goder.3 Samtidig vil det også være del av et transnasjonalt og internasjonalt kollektiv:

Mentaliteter, vaner, moral, omgangsformer, verdier og livsoppfatninger formidles på tvers av

statsdannelser. Sivilsamfunnet sprenger vanlige statlige rammer. ‘Sivilsamfunnet’ og civil

society er kategorier og begreper med sin egen historie, og satsingen må ta for seg endringer

av forestillinger, begrepsbruk og forståelse av sivilsamfunn. I stor grad er det også betraktet

som en forsonende forestilling. Men for «de andre», for minoriteter eller nye

samfunnsmedlemmer kan det også fremstå mer eksklusivt, som et fellesskap som også

medfører «utenforskap». Tilliten innenfor det sivile samfunn utfordres i dagens flerkulturelle

virkelighet på en rekke felter. Med den tidsperioden vi har valgt, vil vi imidlertid også se disse

utfordringene i et bredere historisk perspektiv.

Ved å få til et tettere samarbeid mellom universitetets historiske, ideorienterte,

rettshistoriske og kultur-orienterte fag vil vår forskning tilføres betydelig merverdi. I tråd med

UiOs Nordensatsing vil vi studere norske og nordiske hovedtrekk ved sivilsamfunnet både i

1 Meld. St. 25 (2016‒2017) Humaniora i Norge, s. 5.

2 Ibid. punkt 7.2.1, s. 70-72, Integrering, migrasjon og konflikter.

3 Jürgen Habermas, Between facts and norms: Contributions to a discourse theory of law and democracy.

Cambridge 1996, s. 367, J. Cohen & A. Arato, Civil society and political theory. Cambridge, Mass 1992, Helmut

K. Anheier, Civil Society: Measurement, Evaluation, Policy, London 2004, s. 20ff.

2

forhold til statsapparatet, til kulturelle endringsprosesser, og til det enkelte menneskes

opplevelse av samhørighet og medborgerskap. Satsingen skal utvikles i dialog med og bli en

videreføring av Universitetets pågående hovedsatsning ved HF, UiO:Norden-programmet.

Ved å knytte forskning direkte til undervisning vil vi for det første være med på å

forbedre den samlede utdanningskvaliteten på HF, både på tvers av våre fag og i samarbeid

med fagmiljøer og institusjoner utenfor. For det andre vil forskningssamarbeidet med sentrale

kulturinstitusjoner som Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet innebære at studenter kan tilbys

ekstra omfattende kildetilgang, ny digital kompetanse og praksisnærhet gjennom hospitering,

noe som kan øke deres kvalifikasjoner i forhold til fremtidens varierte arbeidsliv.4

Utdanningsmål

Vi vil overskride en del av dagens programgrenser ved å utvikle en eller flere tverrfaglige 40-

grupper, men der eksisterende emner også kan inngå. På idéhistorie vil f.eks. emnet IDE2060

Tenkning om politikk og samfunn være velegnet, og studenter kan også søke om å få ta emner

på EKUL-programmet. På litteraturvitenskap tilbys bl.a. emnet LIT4403 Bokhistorie og

tekstkritikk. På historie kan det lages særemner på HIS1000-nivået og nye HIS2000-emner,

samt HIS3090-oppgaver basert på kilder fra Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet med

tilhørende praksishospitering. Lektorstudenter på begynneremner i historie skal tilbys

relevante særemner med vekt på lærerne og skolens rolle i sivilsamfunnet, som en spore til

interesse for emnefeltet videre i studiet. Kompetanse i digital humaniora vil inngå som en

integrert del i de ulike undervisningstilbudene.

Både på bachelor og master kan et fast lesepensum kunne erstattes av praktisk arbeid

med varierte tekster fra fortiden, supplert med tilpassede teoretiske og metodiske

tilnærminger. Normal undervisningsform vil da bli arbeidsseminar. Forskningssatsingen

nedfeller seg særlig i samarbeidet om undervisning på masternivå. I tillegg til

masteroppgaver, tilbys 4000-emner på hvert program der undervisningen inngår i en

fortløpende konkret forskningsprosess. Tre emner som gis årlig på masternivå med to lærere

involvert på hvert emne, vil kunne fungere som et nav for satsningen. Her vil studenter fra

flere fag møtes på hvert emne.

For å få til dette i alle fagmiljøene opprettes en egen samarbeidsgruppe for

undervisningen og for veiledersamarbeid på tvers av dagens programmer. Våre fagmiljøer

omfatter relativt mange studenter på alle nivåer. Men søkergruppen fra HF består av 9 lærere

med veldokumentert kompetanse både innenfor undervisning og veiledning. Med vår samlede

erfaring kan vi lettere samarbeide om nyskapende tiltak, som å få også grunnundervisningen

til å bli mer forskningspreget. Å trekke forskningen mer inn i den konkrete studiesituasjonen

vil føre til økt læringsutbytte.

Samlingene til Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet tilbyr i dag et bredt spekter av tekst-

materiale som er digitalt tilgjengelig, fra det mer dagligdagse som annonser, pamfletter og

barnebøker til den hjemlige eller oversatte skjønnlitteratur som grep store befolkningslag. Her

kan studenter læres opp i metoder for å utnytte det digitaliserte materialet, også via avtaler om

hospitering. Liknende samarbeid med Juridisk fakultet vil vurderes for emner i rettshistorie.

Ved oppstart vil deltakerne presentere sine enkeltprosjekter gjennom podcaster.

Forskerkurs med stipendiater og masterstudenter vil holdes jevnlig, samt debattkvelder og

forskningsdager der også studenter legger frem arbeider. I tillegg planlegges årlige åpne

forelesningsrekker, «Ringforelesninger», hvor ulike forskere og forelesere trekkes inn.

Temaet egner seg også for et ERASMUS eller NORDPLUS/NORDLYS-samarbeid, noe vi

håper å kunne etablere slik at det åpnes for student- og lærerutveksling.

4 Noe som etterlyses i Meld. St. 25, som også peker på behovet for tettere samarbeid mellom kulturinstitusjoner

som bibliotek og arkiv og universitetet.

3

Tre tverrfaglige hovedfelter

1) Transnasjonalt fellesskap: Idéoverføring og lærdom

Fokus på sivilsamfunn, samfunnsmentalitet og medborgerskap, dvs. individets deltakelse og

sosiale tilhørighet, har et stort potensial for nye faglige perspektiver.5 Sivilsamfunnets

moderne idégrunnlag kan søkes i opplysningstiden, men det har fått fornyet aktualitet og

betydning i dagens debatter om utfordringer og vilkår for alle velfungerende samfunn. Når det

gjelder den transnasjonale spredningen, opererer den den internasjonale Civil Society-

forskningen med fire «faser» mellom opplysningstid og første verdenskrig.6 Ideer,

mentaliteter og moral som har formet sivilsamfunnet i de nordiske land kan spores gjennom

overføring og innflytelse fra europeisk tenkning, og slike forbindelser må, analyseres og

bedømmes i et internasjonalt perspektiv. Samtidig er det interessant å sammenlikne

betydningen av slike lærdomsoverføringer med arven fra de nordiske samfunnene selv, sterkt

preget av bondekultur og folkelig kunnskap. Den spesielle blandingen av europeisk

høykulturelt tankegods og hjemlige tradisjoner kan ha skapt ekstra gunstige vilkår for

sivilsamfunnets utvikling i Norden, noe mer idéhistorisk forskning vil kunne bidra til avklare.

Et tilsvarende interessant felt er selve metodene for kunnskapsdannelse. Mye av

interessen omkring samfunnets modernisering i Norden har vært konsentrert om statlige,

politiske og rettslige systemer, som under det norske grunnlovsjubileet i 2014. Dette kan

imidlertid ha gått ut over mer systematiske studier av sivilsamfunnets utvikling i samme

tidsrom. I den spesielle, nordiske miksen av lærdom «utenfra» og «innenfra» har f.eks. alltid

skoler, biblioteker og museer for allmennheten hatt en overordnet plass. Et sentralt felt for

både forskning og undervisning bør være hvorfor opplysning og alminnelige lærdom har hatt

så stor prioritet, og hvordan det har medført særskilte koblinger mellom sivilsamfunn og stat.

2) Emosjonelt felleskap: Samhørighet og tillit

Sivilsamfunnet blir gjerne betraktet som utviklet fra borgernes egne ressurser, der deres egen

faglige autonomi har hatt avgjørende betydning.7 Det har satt selve rammen for det sosiale liv,

både organisert aktivitet og uformell opptreden. Men det har også vært et sted for strid om

verdier; bøker som Folkelige grundtanker eller Onkel Toms hytte satte følelser i sving og

skapte intellektuelt engasjement, både for og mot. Slik oppstod noen felles diskursive rom

som «alle» relaterte seg til, inngikk i og hadde tiltro til, uansett all øvrig uenighet om selve

sakene: Eksistensen av slike kulturelle rom ga i seg selv en opplevelse av samhørighet. Men

samtidig kan de ikke kalles entydig samlende, slik vi f.eks. kan se det med de parallelle,

norske skriftspråkene, eller med moderne innvandreres flerspråklighet. Vi vil undersøke

uttrykk for både inkluderende og ekskluderende trekk ved språk og tekst: Det som kan

fremme samkvem, men også det som kan lede til «utenforskap». En oppgave både i forskning

og undervisning vil da bli å lese, studere og formidle et vidt utvalg av språklige kilder – fra

samtaler, brev og retorikk til pamfletter, aviser, sakprosa og skjønnlitteratur. Ytringsfrihet,

5 Grethe Brochmann, Statsborgerskap, medborgerskap og legitimitet. Oslo 2002. Begrepet medborgerskap er i

økende grad brukt i norsk sammenheng, bl.a. i skolen: jf. Ny generell del av læreplanens (2016) punkt om

opplæring til demokratisk medborgerskap; Janicke Heldal Stray, «Demokratisk medborgerskap i norsk skole? En

kritisk analyse», PhD-avhandling, UiO 2009. 6 Nancy Bermeo & Philip Nord (eds), Civil Society before Democracy: Lessons from Nineteenth-Century

Europe. Boston, MA, 2000), Stefan-Ludwig Hoffmann, ‘Democracy and Associations in the Long Nineteenth

Century: Toward a Transnational Perspective’, The Journal of Modern History, 75/2 (2003); Civil Society.

London 2007. 7 Inger Johanne Sand, ˮDemokratiske konstitusjoner, sosiale rettigheter og kunnskapssamfunn: Argumenter for

et begrep om en sosial konstitusjonˮ (festskrift til Kirsten Ketscher, under utgivelse).

4

kunnskapsutvikling og tilgang til informasjon gjennom en bred offentlighet er en forutsetning

for reell opplevelse av medborgerskap. Et vesentlig poeng er også om enkeltmennesker har

tillit til rettsordninger og opplever at myndighetene behandler dem i samsvar med deres

rettsfølelse. Innenfor juridisk forskning er det økende interesse for sosiale konstitusjoner og

mer tydeliggjøring av sivilsamfunnets betydning gjennom juridiske begreper og institusjoner,

og dette vil bli ekstra viktig for satsingens juridiske medarbeidere.

3) Deltakende fellesskap: Kvinners og menns samfunnsinnsats

Et fungerende sivilsamfunn med aktive medborgere kan betraktes som en forutsetning for

utvikling av reelt demokrati, og som grunnlag for og legitimering av politisk og nasjonal

organisering. Like fullt er det vokst frem av en samfunnstilstand med til dels sterkt autoritært

statsstyre, og ofte i konflikt med nettopp dette. Hvilke faktorer har bidratt til mer frihet og

selvstendighet i sivilsamfunnet, og hvilke har gjort det mer begrenset og innskrenket?

Hovedtrekkene i forholdet mellom det sivile samfunnet og staten ble utformet løpet av «det

lange 1800-tallet». De fleste forskere har i den sammenheng vært særlig opptatt av hvordan

dette endret politiske maktforhold. Også det kan ha hatt noen uheldige konsekvenser, bl.a. ut

fra et kjønnsperspektiv. I sivilsamfunnet har jo kvinner ofte spilt en like (om ikke mer)

betydningsfull rolle som menn, mens det motsatte har vært tilfelle på statsplanet og i den

politiske sfære. Å snu perspektivet mot endringer i sivilsamfunnet og dets sosialiserende

funksjoner vil derfor rette opp noe av en gammel «historisk urettferdighet», oppjustere

viktigheten av kvinners aktivitet i forhold til menns, og tydeliggjøre at samfunnsutvikling like

mye foregår gjennom virke i nære relasjoner som via politiske strukturer, tekniske

nyvinninger og makroøkonomiske endringer.

Sentralt i et sivilsamfunn står rimeligvis det frivillige organisasjonsliv. Foreninger, lag

og klubber har samlet befolkninger, men også splittet dem. Deler av foreningslivet er allerede

godt studert, men i større grad organisasjonsmessig enn kulturelt og mentalitetsmessig: Hva

har vært den eksistensielle hovedgevinsten for dem som har brukt mye av livet på slike tette

fellesskap? En del frivillige sammenslutninger vil være naturlige studieobjekter for å finne ut

mer om holdninger, rutiner, relasjoner og maktutøvelse, men vil også kunne egne seg for

studenthospitering. Feltet er spesielt interessant for historisk forskning og undervisning

omkring utviklingen av medbestemmelse, folkelig innflytelse og demokratisk påvirkning.

Deltakere og tilknyttede

Forslaget fremmes av ni fast vitenskapelige ansatte ved tre HF-institutter, og to fast ansatte

ved Det juridiske fakultet: Professor Hilde Sandvik, professor, programleder historie Odd

Arvid Storsveen, førsteamanuensis Eirinn Larsen og førsteamanuensis Ulrike Spring (IAKH),

professor Ellen Krefting og førsteamanuensis Håkon Evju (IFIKK), professor Anne Birgitte

Rønning, professor, forskningsleder Johan Schimanski og førsteamanuensis Atle Wold

(ILOS), og samarbeidspartnere utenfor HF, professor Dag Michalsen og professor Inger

Johanne Sand (IOR, Det juridiske fakultet) og utenfor UiO: Nasjonalbiblioteket ved Ruth

Hemstad og Riksarkivet ved Eli Fure.

Det er flere relevante pågående prosjekter m som den nye satsingen kan knytte til seg:

UiO:Norden-prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900 med stipendiater

som vil være finansiert til 2020-2021(Henrik Olav Mathisen, IAKH og Bård Sverre Tuseth,

IOR); LITCIT (Literary Citizens of the World), Nasjonalbiblioteket og UiO, TRAUM –

Transforming Author Museums, UiO og Høgskulen på Vestlandet. Satsingen kan også bygge

videre på etablerte nordiske og internasjonale nettverk utviklet gjennom en rekke tidligere

prosjekter. Katherine Aaslestad (West Virginia University), Nobert Goetz og Torbjörn

Nilsson (Södertörns Högskola) er noen aktuelle navn som det er tatt foreløpig kontakt med.

5

Videre forskningsmidler, søknader og 'benchmarking'

Det tas sikte på å utvikle en prosjektsøknad til Norges forskningsråd (FRIHUM, Infrastruktur-

programmet)8 samt søknad om CAS-midler, mm. Det er opprettet kontakt med relaterte

forskningsmiljøer, som CENS, Helsingfors Universitet (Nordic Studies, sivilsamfunn og

nordisk samarbeid, mm). Satsingen vil forholde seg til og yte brede, historiske og nordiske

bidrag til etablerte miljøer innenfor tematikken.9

Permanens og behov

Permanens vil sikres ved at det etableres veiledersamarbeid ved HF, godt utprøvde

samarbeidsformer med Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet, samt at kompetansen i nyere

nordisk historie opprettholdes ved HF ved 1 ny førsteamanuensis som forfinansieres gjennom

satsingen. Vedkommende gis koordineringsansvar for undervisning

Behovet for tilskudd fra HF kan anslås til ca. 15-16 mill. kr, om det fordeles slik:

1 førsteamanuensis i 5 år, forfinansiert (ca. 4,3 mill. kr)

1 II’er for å utnytte samarbeidspotensialet med andre institusjoner (ca. 1 mill. kr)

I stipendiat hver i 4 år på IAKH, IFIKK og ILOS; evt. 2 og 1 post.doc. (ca. 8,6-9,3 mill. kr)

Assistanse, gjesteforskere (nordiske, internasjonale) og drift (ca. 1,7 mill. kr)

Samfunnsrelevans og overføringsverdi

Den praktiske nyttefunksjonen til all humanistisk forskning og utdanning kan i prinsippet

samles i én setning: Vet vi ikke hvor våre tanker og verdier faktisk kommer fra, vil våre egne

valg fort bli som skudd i mørket. I stor grad kan sivilsamfunnet gjøres synonymt med våre

hverdagsopplevelser, dvs. de sosiale og kulturelle mønstrene vi møter og følger daglig uten

alltid å tenke over hvorfor eller hvordan. Men det betyr også at et reelt fellesskap der «alle er

med» ikke kan tenkes uten en sivil orden der det er mulig å møte, forstå og respektere

hverandre. I denne orden har kvinner og menn hatt mer jevnbyrdige roller enn i statsbygning,

politisk struktur og rettsorden. Men samtidig er den ikke evig og uforanderlig: Den skapes og

læres, men vil også utfordres og forkastes. Vi trenger å forstå hvordan en slik grunnmur for et

fungerende fellesskap har oppstått for å bidra til å revitalisere dagens sivilsamfunn, f.eks. i

forhold til nye innvandrermiljøer, til internasjonal kulturpåvirkning og til globalt samarbeid.

Ut fra de generelle kravene til humanistisk forskning og utdanning pr. i dag synes det å

være et klart behov for en mer stabil konsentrasjon om sivilsamfunnets betydning, som et

alternativ til det store fokuset statspolitiske, økonomiske og økologiske grunnproblemer

gjerne får. Få humanistiske fag kan konkurrere om løsninger på vanskelige

naturvitenskapelige og teknologiske felter, annet enn som en slags «hjelpevitenskaper». Vårt

sterkeste kort er derimot konsentrasjonen om det særskilt menneskelige, i form av tanker,

opplevelser, følelser, språk og kunstneriske uttrykk. Et samfunn består både av levende

mennesker og av materialitet, og humanisters spesielle oppgave må da være å sikre

kunnskapen om det rent menneskelige. I tillegg til de aktuelle, strategiske satsingene både fra

8 I Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2016 fremhever Forskningsrådet at: «Nasjonalbibliotekets samlinger

har potensial for å bli en betydningsfull ressurs for humanistisk forskning i årene som kommer.»

9 Som Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Institutt for samfunnsforskning

http://www.samfunnsforskning.no/Vi-forsker-paa/Sivilsamfunn,

Civil Society and Human Security Research Unit, London School of Economics and Political Science

http://www.lse.ac.uk/internationalDevelopment/research/CSHS/Home.aspx og Center for Civil Society Studies

ved Copenhagen Business School http://www.cbs.dk/en/research/departments-and-centres/department-of-

business-and-politics/center-civil-society-studies

6

statsmakt og fra akademia vil vi derfor ønske en mer varig plass til kunnskapen om slike mer

«banale» aspekter ved våre liv – for å sørge for at sivilsamfunnet ikke blir oversett, men tvert

imot får status som noe av limet i ethvert velfungerende fellesskap. Feltet peker seg ut som et

fortløpende satsingsområde for humaniora, og det bør lett kunne inngå i fremtidige

stillingsbetenkninger i våre fag.