SPRÅKnyttMELDINGSBLAD FOR NORSK SPRÅKRÅD 28. årgang 3/2000

SPRÅKNYTT 3/2000

1 Norske avløysarord6 Avløysarord og motivasjon8 Språkleg jamstilling på datamaskin

12 Norsk Ordbok ved ein skiljeveg15 Barn og unge leser mindre18 Ordforståing og offentleg språkbruk

DEN 22. JUNI i år ble Ivar Aasen-tunet iØrsta åpnet. Dette skjedde 150 år etterat en av hjørnesteinene i Aasens arbeid –Ordbog over det norske sprog – kom ut. Ord-boka er i år kommet ut i ny utgave med latinsk skrift, og den er ikke bare en hjørne-stein i Aasens arbeid, men et viktig grunn-lag for hele den nynorske skrifttradisjonen.Den utgjør også en viktig del av kildema-terialet for prosjektet Norsk ordbok,somLars S. Vikør skriver om i dette nummeretav Språknytt. Dette ordbokprosjektet, somtil nå har pågått i (minst) femti år, er utensammenlikning den største ordbokssatsingi Norge, og det omfatter ord både fra dia-lektene og fra det nynorske skriftspråket.Prosjektet er av en slik størrelse at det i vårtil og med ble presentert i Dagens Nærings-liv, en avis som vanligvis ikke ofrer spalte-plass på humanistisk forskning, og slettesikke på norske dialekter og nynorsk skrift-språk. Men så var det også økonomien ogtidsperspektivet avisa var mest opptatt av.Departementet har nemlig gått inn for atordboka skal være ferdig i 2014, og det krever både økte ressurser og en effektivi-sering av arbeidsrutinene. Som brukere avordboka og som humanister som er vant tilå tenke i lengre tidsbaner enn «kjappe»økonomer, får vi håpe at de nye rammenefor prosjektet ikke går på bekostning avkvaliteten i ordboka!

Som andre store forskningsprosjekt harogså dette hatt flere spinoff – eller kanskje

bør vi kalle det side- eller ringvirkninger(jf. Helge Sandøys artikkel). Blant annet vilden elektroniske databasen være verdifullfor kommende ordboksarbeid og for myeannen språkforskning. I tilknytning til pro-sjektet er det også utviklet betydelig data-faglig kompetanse. Det siste fører oss overtil Jon Grepstads artikkel, som handler omspråklig likestilling på datamaskinen. In-formasjonsteknologien er et raskt voksen-de område, der internasjonal teknologi stø-ter sammen med språk og kultur på enlangt mer direkte og faretruende måte ennfør. I denne sammenhengen blir det viktigat internasjonal teknologi og internasjonalemarkedskrefter ikke får overstyre norskekulturelle verdier. Som minoritetsspråk ernynorsk spesielt utsatt. Men målet måselvsagt være å ta vare på alt norsk språk – både bokmål og nynorsk.

Og så får vi håpe at barn og unge ikkehelt slutter å lese, med de konsekvenserdet ville få for norsk skriftkultur og for ordog ordforståelse. Rolf Jacobsen peker i dik-tet Bildene på at «ordene har fått lengre veiå gå» i vår tid – de kommer ikke så selvføl-gelig inn «i stua» lenger . Kanskje bør viofre litt ekstra tid – og penger – på å gidem en plass i «sofaen» igjen?

INNHALD 3 / 2000

Tid for ord

21 Vedtak frå Norsk språkråd22 Tid og årsak25 Nytt frå Språkrådet26 Nyord27 Du spør – vi svarer

VI ØNSKJER å finne norske avløysar-ord fordi dei norske orda er lettareå uttale, og dei føyer seg betre inn inorske grammatiske mønster. Dess-utan gir dei nordmenn klårare assosia-sjonar enn dei utalandske orda gjer.For eksempel er ordet manager ulaglegi norsk, sjølv om det har vore brukt ilengre tid og står i norske ordbøker. Pågrunn av uttalen kjenner folk dette ordet som fremmendt og avstikkande.I slike tilfelle burde vi ha laga og teke ibruk eit betre ord.

Men ein treng ikkje investere krefteri å lage avløysarord for alt nytt somkjem. Stress har vi ingen problem med inorsk. Verbet kråle fungerer også per-fekt. Vi uttalar det med norske lydar,bøyer det på norsk og lagar nye saman-sette ord med det. Nett som om ordetvar eit arveord. Det er vel tvilsamt omdet hadde vore noka vinning om det isi tid blei innarbeidd eit beskrivandeord, f.eks. kravlesymje. Det ville veresom å skifte ut hjarte med blodpumpe.

Slik kan ein også tenkje om ordetskanne. Ein kunne laga ord som f.eks.innlysar og lyslesar, og desse orda er iseg sjølve gode. Men dei er lengre.Kan hende var det like godt at vi tokinn det nye ordet i norsk for dennespesielle søkjeteknikken. Ordet harfaktisk vore i bruk i norsk frå 1960-talet. Ordet føyer seg lett inn i norskebøyingar og ordlagingsmønster (jf. skan-nar, skanneteknikk). Einaste problemetmed ordet er at mange ikkje uttalardet med vokalen a. Det har blitt eit

problem først og fremst dei siste åraetter at datateknikken har gjort skan-narane så utbreidde. Mange uttalerordet skanne slik at det rimar på venne,og somme bruker ein meir engelsk æ-lyd. Det hadde vore ein fordel omspråkvanane her endra seg, slik deihar gjort f.eks. når det gjeld jass, kid-nappe osv., som i dag er uttalte med a.Dette (ev. mellombels) problemet erkanskje mindre enn problemet med åbyte ut importordet med eit heilt nytt.

Eitt eller fleire avløysarord?Norske fagtermar bør mest mogleg ståi eit ein-til-ein-forhold til dei utalands-ke. Men mange av allmennorda harofte ein så sterkt beskrivande funksjonat dei lettare kan ‘omsetjast’ friare slik

1S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Norske avløysarord

HELGE SANDØY

Ei av oppgåvene til Språkrådet er å fremje nor-ske ord i staden for engelske. Døme på gode av-løysarord er idédugnad for ”brainstorming” ognakkesleng for ”whiplash”. Som eit ledd i dettearbeidet har Språkrådet nyleg oppretta Ordsmia,som mellom anna omfattar eit e-postforum og einettside med aktuelle ord frå engelsk.Adressa er www.sprakrad.no/ ordsmia.htmHer trykkjer vi to ar-tiklar om det å lagegode avløysarord. Viinviterer lesarane til åsende inn engelskeord som treng norskeavløysarar, og fram-legg til avløysarord.

at ein bruker ulike ord på norsk alt et-ter samanhengen. Beskrivande norskeord er somtid fulltreffarar berre inna-for eit avgrensa bruksområde for detutalandske ordet, og derfor vinn deiikkje fram innafor andre kontekstar.For eksempel har ordet tilbakemeldingsigra på eitt felt i norsk, men i sam-band med pumpeteknikk heiter detnok feedback, for der kan ikkje tilbake-melding brukast. Med tanke på at ordaskal gi klåre bilete eller gode beskri-vingar, kan det nettopp vere ein fordelom ein får ulike avløysarord alt etterkva område dei blir brukte på.

Det er altså ikkje eit enkelt svar påom ein skal utarbeide eitt eller fleireavløysarord. Men di sterkare fagterm-karakter ordet har, di større fordel erdet med berre eitt avløysarord, dvs.eit ord som kan definerast likeins somdet tilsvarande utalandske ordet.

Når det gjeld å lansere framlegg tilavløysarord, er ein ikkje avgrensa til åautorisere berre eitt. Det har ikkjeskjedd nokon stor skade om ein harfleire ord for same omgrepet ei tid. Dakan skaparevna få boltre seg litt len-ger, og det endelege resultatet kan blibetre – anten det blir eitt eller fleireord. I dag blir outsourcing tilrådd byttut med både utkontraktering, utsetjing,konkurranseutsetjing, driftsutsetjing ogutskiljing, og displei har fått både teikn-rute, teiknvindauge, skjerm og panel somforeslåtte norske tilsvar. Tida får visekva ord som slår best an.

Språklege krav til norske ordOrd bør vere forståelege! Ei slik utsegnkan bety fleire ting, for ● vi kan forstå eit ord fordi delane av

ordet gir oss peikepinnar om kva inn-haldet skal vere, og

● vi kan forstå eit ord fordi vi har lærtdet i barndomen eller gjennom seinareerfaring.

Til siste typen ord hører grunnorda ispråket. Dei er byggjeklossar og giringen peikepinnar. Det er ingenting iordet mat som fortel oss at dette ernoko kroppen treng. Den tida vi haddeordet automobil, kunne den litt språk-kunnige få peikepinnar om kva detordet skulle tyde. I dag har vi att berreordet bil, som ikkje seier oss nokonting om utsjånad eller funksjon. Mendet nye ordet fungerer i praksis likegodt – om ikkje betre pga. at ordet erblitt kortare. Eit beskrivande saman-sett ord er dermed blitt endra til eitgrunnord, ein byggjekloss.

Vi treng ei mengd byggjeklossar,dvs. grunnord som ikkje kan delast imindre meiningsberande einingar. Mennår vi byggjer vidare med desse klos-sane, kombinerer vi grunntydingar påmåtar som gir oss nye meiningar. Des-se nye orda, som aller oftast er saman-setningar, er berre meir og mindrepresise. Eit ord som bilmat seier ikkjeklårt kva ordet skal bety, men i prak-sis er det nokså avgrensa kva vi kanleggje i det. Det same gjeld òg mate-buss – som likevel er noko heilt anna.Ein brannslange kunne jo vore einslange til å sprute bensin på flammanemed, men vi har erfart at forholdetmellom dei to ledda i ordet skal opp-fattast annleis, at det altså er ein slangevi sløkkjer brann med. Vi kunne sjølv-sagt seie brannsløkkingsslange, men detblir litt for langt.

Det er ei vanleg mistyding at ordavåre bør vere mest mogleg presise.Det er f.eks. blitt brukt som argumentmot sikringssystem for backup system.Men dei engelske orda vi tek inn, erheller ikkje presise i engelsk. Språketer ikkje slik at det krevst 100 % presi-sjon av orda. Det ville ende i absurdi-tetar. Sjølv lange ord ville ikkje seiealt. Ivar Aasen noterte seg i 1873 detteordet for apotekar i ei tysk avis:

2 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Gesundheitswiederherstellungsmittel-zusammenmishcungsverhältnisskundi-ger

Vi forstår godt at ordet ikkje kom i all-menn bruk! Orda som skal bety noko iseg sjølv, treng ikkje anna enn å anty-de kva det skal bety. Presisjonen kjemmed erfaringane våre. Og ord som vibruker ofte og har mange erfaringarmed, kan vi korte inn. Det er ikkjeberre automobil som er blitt innkorta,det gjeld også omnibus og flygemaskin.

Ledda i ei samansetning skal gipeikepinnar om innhaldet. Men gram-matikken styrer også litt. Sisteleddet iei samansetning bør vere nokså pre-sist. Ein brannslange bør i alle fall vereein slange, same korleis forholdet ertil brannen. Og både brannvern og bar-nevern bør vere eit vern, så får det vereopnare om det er for barn eller motbrann.

Når ein lagar avløysarord, prøverein seg oftast først med å lage direkteomsetjingar, gjerne ledd for ledd:

fringe benefits > frynsegodefreeze dry > frysetørkesupply boat > forsyningsbåt

Ofte går dette bra, særleg når ledda ergodt beskrivande også i engelsk. Mendet hender seg at det ikkje klaffar sågodt pga. at assosiasjonane er ulike pådei to språka. I alle fall gir terrengsykkelei betre beskriving for oss enn fjellsykkel(jf. mountain bike). Sameleis fungererkanskje hjerneflukt betre på norsk ennhjernetapping for brain drain. Slikt gjer atein i ein del tilfelle tener på å omsetjeeine leddet «fjernare» frå det engelske:

maskinvare (engelsk ’hardware’)programvare (engelsk ’software’)

Ofte må ein stå friare i begge ledda:time out > klokkestoppknowhow > fagkunnskap (ekspertise)

brainstorming > idédugnad, idémyld-ringwhiplash > nakkesleng

Her står det ofte på fantasi til å kombi-nere to ledd slik at assosiasjonane blirstyrte på rett veg, og det engelske ordetkan gi eit godt utgangspunkt. Når detengelske ordet ikkje er samansett, lagarvi likevel ofte samansetning på norsk:

barbecue > grillfestmanual > handbokbrowser > nettlesar

Konnotasjonar og metaforarNorske beskrivande ord har ofte kon-notasjonar (tilleggstydingar) pga. at deihar fått ein spesiell eller avgrensabruk. For eksempel er biverknad ofteein uventa eller ubehagelege verknad,som f.eks. av medisinbruk. Det gjer atdette ordet stiller med eit handikappnår ein bruker det som avløysar forspin-off. Eit handikapp kan sjølvsagtovervinnast, men dersom ein kan fin-ne eit ord som har eit betre utgangs-punkt, står ein strategisk sterkare. Side-verknad og følgjeprodukt er nye og heiltnøytrale, og har dermed ein fordel.Men i mange samanhengar ønskjerein å uttrykkje noko positivt med spin-off, og da kan f.eks. eit framlegg somknoppskyting eller knoppskott ha meirfor seg. Nye bedrifter som veks oppsom ei følgje av ein aktivitet, kan eindermed omtale som knoppskytingar,knoppskott, knoppskottsbedrifter osv. Herkan det nettopp vere ein intensjon åformidle visse konnotasjonar til detfruktbare, og da vil det eine framleg-get til avløysarord komme betre ut enndei andre.

Den kjøkkenmaskina som har kom-me inn i mange hus, heiter food proces-sor på engelsk. For nokre år sia var detei som kom på ordet matmølle i einidédugnad mellom Språkrådet og eit

3S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

forlag, og det er blitt brukt i ei lære-bok i matlaging. Ordet er spenstig, fordet gir ein del assosiasjonar, det er einleik med fantasien. Men dermed ver-kar det ikkje heilt stilnøytralt, og ordethar dessverre ikkje fått fullt gjennom-slag. Hittil har forretningane halde segtil dei meir keisame løysingane kjøk-kenmaskin eller matprosessor. Dei ordaer heilt gode norske ord, men ikkjenokon dristige nyskapningar.

Kulturelle sperrer og kravSkal eit ord slå an, er det ikkje nok atdet er språkleg godt, f.eks. at sværtspråkengasjerte personar kan føle atdette er eit treffande ord. Vanlege folkskal også tore å ta i bruk ordet utan åføle at det blir oppfatta som tilgjersle.Derfor er det at heilt nøytrale ord slårgodt igjennom – så nøytrale at ein ikkjeoppdagar at dei er nye! Og derfor slårf.eks. metaforiske ord som matmøllesjeldan igjennom i norsk. Men vev forweb ser ut til å vinne fram, så ein skalaldri seie aldri!

Det er mange «feller» ein kan gå inår ein lagar nyord. Det ser ut til atdersom eit ord kan verke avleggs ellerdialektalt, er det ubrukande i eit av-løysarord i norsk i dag. Ord som påein eller annan måte er kulturpolitiskmarkerte, går liksom over streken fordet akseptable på norsk.

I ei latterleggjering av nynorsk bleidet for ikkje lenge sia laga T-skjortermed påskrifta «skakamjølk». Det skullevere eit nynorskord for milkshake. Dettenylaga ordet har aldri vore brukt i ny-norsk, der har ein godkjent milkshakelike mye som i bokmål. Eksempeletfortel såleis mest om oppfatningar avkva som verkar latterleg. Språkleg setter faktisk ordet svært godt, og skakekunne endatil gi assosiasjonar til en-gelsk shake. Ordet skake betyr ‘ristehardt’. Men dette ordet er ikkje brukt

allstad i landet i ei slik konkret tyding;og dermed kjem ei sperre inn pga. as-sosiasjonar til det regionale – når vil-jen ikkje er stor nok.

Dette er slikt vi kunne kalle stilis-tiske sperrer. Det finst også andresperrer ein må ta omsyn til og haldeseg innafor for å vere taktisk: Det erikkje på alle område ein ønskjer å veredirekte beskrivande. Der kan ein kom-me seg unna med pyntande beskri-vingar eller med å unngå beskriving.Dette er igjen kulturavhengig. For ek-sempel har både islandsk og norsk ad-jektivet tunglynd, og på islandsk bru-ker ein substantivet tynglyndi om denpsykiske plaga. På norsk kallar vi homeir og meir for depresjon. Latinskesjukdomsnamn vitskapleggjer fenome-net for oss nordmenn, og fjernar detfrå det individuelle. Med ein latinskterm opplever vi at plaga er meir defi-nert som ei liding eller sjukdom. Is-lendingane greier å leggje tilsvarandeassosiasjonar i arveordet sitt.

Kanskje vi også skal sortere eit annapoeng under kulturelle krav, eventueltunder læringskrav: Det kan sjå ut somdet er ein strategisk fordel om det nor-ske ordet har ein viss likskap med detutalandske, om ikkje anna at det begyn-ner på same lyden: minne for memory,verkstad for workshop, plakat for poster,lenkje for link, flammepost for flame mailosv. Det blir sjølvsagt svært tilfeldig omein kan få dette til å passe, men også iislandsk språkrøktarbeid er det framhe-va at dette kan ha ein positiv verknad.Denne verknaden kan komme av at detlettar assosiasjonane i ein periode førdet heimlege ordet er fullstendig innar-beidd og automatisert. Har ein arbeiddmed eit emne mest på engelsk, vil jo na-turleg nok det engelske ordet lettast bliaktivert i hjernesellene. Styrken i assosia-sjonsbanda i hjernen er jo avhengig avbruksfrekvens. Dermed blir dette eit

4 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

minneteknisk (mnemnoteknisk!) poeng,men ikkje eit poeng som er knytt til denindre strukturen i vårt eige språk.

Mislykka avløysarord?For ordet offshore (frå 1960-talet) bleidet tilrådd frå Språkrådet å bruke om-setjinga utaskjers, men det har neppefått stor bruk. Det kan vere fordi deiinteressante eigenskapane ikkje bleigodt beskrivne med utaskjers, jamvelom det engelske ordet heller ikkje sei-er noko meir. At det er knytt noko spe-sielt til miljøet og arbeidet, får ein ikkjefram med utaskjers. Dermed gjer film-serien på fjernsynet seg best som Off-shore; da markerer ein noko spesielt.

Men det engelske ordet offshore harheller ikkje blitt fullstendig domine-rande, for ein taler like gjerne om olje-industrien, og dei som arbeider påplattforma, arbeider på olja og reiseruti Nordsjøen på arbeid. Ein uttrykkjerseg altså ofte annleis enn med å brukeoffshore eller utaskjers.

Policy blei teke i bruk i norsk i 1961.Det kan lett omsetjast med både ‘poli-tikk’ og ‘politiske retningslinjer’, men

denne heimlege omskrivinga harenno ikkje greidd å trengje ut att detengelske importordet. For ordet chipskan ein òg finne avløysarord, f.eks. po-tetlauv og potetgull. Men det ser helstut til at chipsen har ete seg fast. Kvaskal vi da gjere? Det treng ikkje verenoko nederlag, for nye ord i språkettreng ikkje vere til skade. Skriv vi pol-lisy og sjips er ingen større skadeskjedd enn da vi fekk kjeks og sjy; vi kanheller seie at orda har gjort språket rikare.

Ord som norsk godt kan ta opp,kan vi skrive etter det norske ortogra-fiske mønsteret. Norsk språkråd harvedteke retningslinjer for slik norvagi-sering, f.eks. at det er aktuelt mednorsk skrivemåte berre ved usaman-sette ord i engelsk. Andre restriksjo-nar på dette og detaljar om korleis einskal overføre orda til norsk ortografi,finn ein på nettsida http://www.sprakrad.no/import.htm

5S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

På årsmøtet i februar behandlaNorsk språkråd endringar i rett-skrivinga for bokmål og nynorsk. Kul-turdepartementet har no avgjort at detikkje blir endringar i rettskrivinga i år,verken i læreboknormalen eller denvidare rettskrivinga. Det inneber atforlaga kan gje ut lærebøker og ordlis -ter for neste skoleår med same rett-

skriving som før.Kulturdepartementet har med dette

ikkje avvist dei rettskrivingsvedtakasom Norsk språkråd sende inn tilgodkjenning tidlegare i år. Men ved-taka er meir omfattande enn vanleg,og dei reiser visse prinsipielle spørs-mål som må vurderast i ein vidare sa-manheng.

Ingen rettskrivingsendringar i år

EIN AV DEI viktigaste eigenskapane av-løysarord kan ha, er å skildra inn-haldet som ordet representerer, dvs.omgrepet. Vi seier gjerne at slike avløy-sarar er «sjølvforklarande», «gjennom-siktige», «transparente», eller med eitfellesord: motiverte. Dei mest typiskegjennomsiktige orda er avleiingar og sa-mansetningar, der dei einskilde morfo-logiske elementa i ordet peikar mot vik-tige drag ved innhaldet: blå-bær i mot-setnad til blå og bær kvar for seg. I andretilfelle kan elementa vera metaforiske(biletlege) samband, jf. minne og mus idataspråket. Alle slike mekanismar sik-rar at nye ord vert grammatisk og se-mantisk integrerte i morsmålet, og ikkjeståande som isolerte merkelappar. Detfinst truleg ein ibuande mental tendenstil å leita etter gjennomsikt, som når uni-versitet vert feiltolka som «undervisitet».

Når det gjeld avløysarar og nyord,kan ei vanleg argumentasjonsrekkjeskisserast om lag slik: Di større gjen-nomsikt, di lettare er det å avkoda or-det, dvs. forstå det. Og di lettare ein av-løysar er å forstå for brukaren, di størresjanse har ordet til å verta godteke ogbrukt. Derfor er det ein fordel mednorske ord i staden for utanlandske, ogmed samansette ord i staden for enkle.Aller mest negative er vitskapsord avgresk opphav, fordi ordlagingselementaer framande og sambandet mellom deilite gjennomsiktig, dessutan forkortin-gar, fordi ein vanskeleg kan gissa kvasom gøymer seg bak bokstavane – einmå rett og slett vita det. Altså heller rett-

skriv-ing enn orto-grafi (av gresk orthos«rett» og graphia «skriving»).

Ord som ikkje har nokon komponen-tar som kan gje semantiske bidrag tilavkodinga, vert ofte kalla vilkårlege, jf.blå og bær ovanfor. Forkortingar som ra-dar, aids og tv er etter dette resonnemen-tet vilkårlege og ugjennomsiktige – velå merka dersom ein ikkje veit at det løy-ner seg fulle former bak orda. Kva somer lett å forstå, kan ofte vera hipp somhapp: Mange veit nok at aids på norskkan heita «pådregen immunsvikt», deifleste veit sikkert at tv kjem av «televi-sjon» , som har eit endå meir motivertmotsvar i omsetjingslånet fjernsyn. I dager det truleg ikkje mange som kan ram-sa opp «radio detection and ranging»som full form for radar. Likevel er desseforkortingane vanlege ord som ein gjen-nomsnitts avislesar både kjenner, bru-kar og støyter på dagleg.

Gjennomsikt kan altså ikkje veranoko absolutt suksessvilkår. Bruksfrek-vensen ordnar ofte forståinga, og detkan vera heilt andre eigenskapar somgjer at ordet slår an. Ordlengda er trulegein av dei viktigaste: Komplekse ordhar ein tendens til å slitast ned i bruk,slik at dei vert kortare og fungerer somvilkårlege merkelappar der kjennska-pen til innhaldet åleine er det som sik-rar forståinga: hanske er eigentleg«handsko», kveg kjem (via dansk) fråkvikfé, «levande eigedom». Tilhøvetmellom bruksfrekvens og motivasjon eraltså ofte omvendt proporsjonalt. Eitord som e-post er etter denne analysen

6 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Avløysarord og motivasjon

JOHAN MYKING

litt meir motivert og ørlite grann leng-re enn meil. Det engelske faguttrykketforesight studies har fire stavingar, eitnorsk framlegg forutsigelighetsforsk-ning har åtte.

Nokre språkteoretikarar skil mellom«motivert» og «gjennomsiktig». At order motiverte, vil då seia at dei på eitt el-ler anna vis ikkje er tilfeldige, men like-vel er dei ikkje fullt gjennomsiktige.Motiveringa kan t.d. vera ein eller an-nan lydleg eller grafisk assosiasjon, og denne assosiasjonen kan òg vera eiviktig minneteknisk støtte for tileig-ninga av ordet. Slik ordlaging er ofte in-tellektuelt avansert, og viktig fordi hoproduserer korte og hendige ord, jf. is-landsk tölva «datamaskin», som vertforklart med tala «tal» og völva «spå-kone», den danske vitskapsmannen Ør-steds ilt og brint (av «ild» og «brænde»),nettikette (nett + etikette), modem (av mo-dulator-demodulator).

Det finst ingen eintydige vitskaplegehaldepunkt for at motivering eller gjen-nomsikt kan gjerast til generelle pluss-verdiar ved avløysarar, men heller ikkjefor det motsette. Grunnane for å lagaavløysarord er ikkje berre kognitive,men språksystematiske og allmennkul-turelle. I orddublettar med avløysarordkan vi ha tevling mellom vilkårlege oggjennomsiktige synonym, der den mestvilkårlege varianten er direkte innlånt:

jf. derrik vs. bore-tårn i oljespråket. Hellerikkje islendingane slepp unna dette di-lemmaet, dei har både kvikmyndahús(«hus med levande bilete») og bío der vihar kino. Vi kan samanlikna dette medtilhøvet mellom ein popularisert tekstog ein fagtekst. Den populariserte utgå-va er ofte lengre og meir ordrik enn fag-teksten, fordi ho inneheld meir over-skotsinformasjon (redundans), og det erjo nett det gjennomsiktige ord gjer òg.Variantane tener ulike brukargrupperog funksjonar, og kan såleis vera tenle-ge kvar til sin bruk – bortsett frå i fag-språk og terminologi, der kravet til ein-tydig normering er strengt.

Vi let ein liten debattsekvens fråOrdsmia (jf. side 1 i dette bladet) illust-rera mange av desse problemstillinganeutan vidare kommentarar:

1 «Earcon er naturligvis et konstruertord laget som en fantasi over icon (utta-les eye-con). Jeg har tenkt på lydlogosom en mulig norsk erstatning, men erdet noen som har andre forslag?»

2 «Lydmerke må da være bedre (sjøl omdet har flere bokstaver).»

3 «Og [lydmerke] går godt i hop medbumerke, som er eit godt (men altfor litebrukt) norsk alternativ til ikon (i data-samanhengar).»

7S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Her er ei lita ordliste for dei somtreng litt språkleg førstehjelp.Fleire ord finn du her:http://www.sprakrad.no/paanorsk.htm

backslash (teiknet \) – omvendt skråstrekbrain drain – hjernefluktdesign – formgjeving/formgiving, utformingdrawback – ulempe, mangel, hake

functional food – funksjonell mat (mat med påvist helseeffekt)

helpdesk – informasjonstelefon, -teneste/-tjeneste, hjelpetelefon

lipgloss – leppeglansslash (teiknet / ) – skråstrekspam – søppelpostspin-off – avspinn, biprodukt, sideverknad/

-virkning

På godt norsk

PER 1. AUGUST hadde 110 ordførararskrive under eit opprop der deiber regjeringa «syte for at nynorsk-brukarar så snart som råd får tilgangpå nynorskversjonar av vanleg pro-gramvare til same pris som bokmåls-versjonen». Oppropet ber vidare omat all programvare som skal nyttast igrunnskulen og den vidaregåandeskulen, må liggje føre både på bokmålog nynorsk.

Oppropet, som framleis samlar un-derskrifter, tek opp nokre av dei mestsentrale spørsmåla for jamstillingamellom bokmål og nynorsk. I dagfinst mange av dei vanlege brukarpro-gramma på bokmål, men nesten ingenligg føre i fullverdige nynorskversjo-nar, dvs. versjonar der skjermbiletet(menyar, meldingar og hjelpefiler) erpå nynorsk. Og når det gjeld pedago-giske program for grunnskule og vidaregåande opplæring, finst berre25 % i nynorskversjon – om vi heldoss til siste programvarekatalogen fråNasjonalt læremiddelsenter.

Dersom desse mistilhøva ikkje blirretta opp, vil situasjonen etter kvartsvekkje nynorsk som skriftspråk. «Deter viktig for nynorskbrukarane å møtaspråket sitt i kvardagen, oppleva at deter eit vanleg bruksspråk og at det vertakseptert å vera nynorskbrukar ogsåsom brukar av vanleg teknologi,»skriv ordførarkollegaene Nils Taklofrå Ørsta og Bjørn Christiansen fråVoss treffande i følgjebrevet til detnemnde oppropet.

Kva seier styresmaktene?Allereie tidleg på 1990-talet var Stor-tinget inne på at staten i samband medinnkjøp av dataprogram burde stillekrav om at programma låg føre påbegge målformer. Fleirtalet i kyrkje- ogundervisningskomiteen (A, SV, KrF ogSP) uttalte i Innst. S. nr. 17 (1992–93):

«Fleirtalet viser til at edb er innførtpå dei fleste offentlege kontor og atmange arkiv- og saksbehandlings-program er utvikla, men at få avdesse programma i utgangspunktethar nynorskversjon. Fleirtalet mei-ner at det bør leggjast inn som eitkrav når statsorgan hentar inn tilbodpå edb-sida, at programma har bådeein nynorsk- og bokmålsversjon.»

Kulturdepartementet og Norsk språkrådhar arbeidd vidare med desse spørsmå-la, som òg vart tekne opp i St.meld. nr.13 (1997–98), det mest grunnleggjandedokumentet styresmaktene har lagtfram dei siste åra om informasjonstek-nologi og norsk språk. Kapittel 4 i stor-tingsmeldinga drøftar informasjonstek-nologiens verknader for norsk språk ogmåljamstillinga, og formulerer denneoverordna målsetjinga:

«Målet er å kunne gi både nynorsk-og bokmålsbrukarane gode reiska-par til støtte for språkbehandlingog å tilby relevante informasjons-tenester o a på begge målformer.»

Kulturkomiteen slutta seg til dennemålsetjinga og uttalte elles i Innst. S.

8 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Språkleg jamstilling på datamaskinen

JON GREPSTAD

nr. 174 (1997–98):«Det vil lett kunna bli slik at der-som ikkje staten tek den kulturpoli-tiske styringa når det gjeld språkog IT, vil tilfeldige programvareut-viklarar kunna leggja føringar påutviklinga av norsk språk.»

Da forskrifta til opplæringslova vartbehandla i Stortinget i 1999, vart ad-ministrativ programvare, dvs. vanlegekontorprogram, etter framlegg fråKyrkje-, utdannings- og forskingsde-partementet unnateke frå kravet omspråkleg parallellutgåve. Men i juni iår bad fleirtalet i kyrkje-, utdannings-og forskingskomiteen (A, KrF, Sp, SV,V) departementet leggje fram ein tids-plan for arbeidet med å oppheve detteunntaket. Komitefleirtalet peika i Innst.O. nr. 89 (1999–2000) på at «spørsmåletom nynorskversjoner av administrativprogramvare er en avgjørende faktor iarbeidet for likestilling mellom ny-norsk og bokmål, og en forutsetningfor at nynorsk- og bokmålselever skalha samme vilkår i skolen.» KUF harelles kunngjort at det er meininga at elektroniske læremiddel skal komeinn under kravet om parallellutgåver.

I ei høyringsfråsegn i sambandmed forskrifta til opplæringslova ut-talte elles Norsk språkråd i april 1999:

«Administrativ programvare er van-lege skriveprogram som svært mangebåde i og utanfor skuleverket brukerdagleg. Datamaskiner blir meir og meirvanlege i klasseromma for alle klasses-teg. Det er heilt avgjerande at skulanekan velje målform på styretekstar, me-nyar osv. på dataskjermen. Det kjem pålinje med at dei skal kunne velje mel-lom bokmål og nynorsk når det gjeldlæremiddel elles. Utviklinga av paral-lellutgåver av administrativ program-vare må sjåast i samanheng med mål-jamstillinga i stat, fylke og kommunar.»

Da regjeringa i juni i år la fram hand-lingsplanen for informasjonsteknologi– E-Norge 1.0 – gav Kulturdepartemen-tet Norsk språkråd dette oppdraget:

«Det skal i løpet av 2000 i regi avNorsk språkråd utarbeides enspråkpolitisk handlingsplan fornorsk språk og IKT, som grunnlagfor en samordnet utvikling av pro-gramvare, informasjonssystemer ogspråkteknologiske verktøy på norskspråk, både bokmål og nynorsk.»

Norsk språkråd er frå før elles i ferdmed å fullføre ei særskild utgreiingom nynorsk programvare, som kart-legg kva det inneber å «lokalisere»,dvs. lage ein ny språkversjon av eitdataprogram, om lag kva det kostar,kor stor nynorskmarknaden er, og kvatiltak staten kan setje i verk for å sikredataprogram på begge målformer.

Kva inneber det å lokalisere eit dataprogram?To sentrale omgrep i samband medutvikling av dataprogram er «interna-sjonalisering» og «lokalisering». «In-ternasjonalisering» vil seie at datapro-gramma er lagde til rette slik at detskal vere enkelt å lage nye språkver-sjonar. «Lokalisering» vil seie å lageein ny språkversjon, eller meir presist,ein ny versjon tilpassa eit anna språkog ein annan kultur.

Dataprogram består av programko-de og naturleg språk. I moderne data-program kan det naturlege språketskiljast frå programkoden, ekstrahe-rast og deretter omsetjast ved hjelp avspesielle redigeringsprogram. Når om-setjinga er ferdig, blir språket lagt att-ende i programmet, og alle program-funksjonar må prøvast ut på nytt.

Dataprogram varierer mykje i stor-leik og kompleksitet, og kor mykje

9S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

språk som finst i dataprogramma, varierer òg mykje. Det grafiske pro-grammet Quark XPress har om lag 57 000 teikn, Word 2000 har til samanca. 486 000 teikn, og i operativsys-temet Windows 98 utgjer språket 1 534 000 teikn. Ser vi vidare på vanle-ge Microsoft-program, har bokmåls-versjonen av Excel 2000 om lag 458 000teikn, Access 2000 ca. 528 000 teikn, ogPowerpoint 2000 har rundt 188 000. IOffice Pro-filene utgjer språket i bok-målsversjonen til saman ca. 442 000teikn.

Kostnadene for omsetjing frå bok-mål til nynorsk er relativt små. Leggein dei tilrådde satsane frå Norsk fag-litterær forfatter- og oversetterforen-ing til grunn (kr 2 048 per 32 000 teiknfor omsetjing frå bokmål til nynorsk),vil omsetjing av Windows 98, Word2000, Excel 2000, Access 2000, Power-point 2000 og Office Pro-tekstar komepå til saman ca. kr 233 000. For dennetypen program er sjølve omsetjings-kostnadene likevel berre ein mindredel av dei samla kostnadene – kor stordel vil variere frå eitt program til eitanna, og venteleg også datafirmaaimellom.

Omsetjingsarbeidet kan rasjonalise-rast ved maskinomsetjing. Språket idataprogram er kjenneteikna ved en-kel syntaks, korte setningar, færre unikesetningar enn i til dømes ein roman.Omsetjingsprogrammet Nyno omset fråbokmål til nynorsk. Men ein føreset-nad for bruk av maskinomsetjing er atterminologien er tilgjengeleg og kanleggjast inn i omsetjingsprogrammet.

Når eit dataprogram ligg føre påbokmål, er det få terminologiske prob-lem med å omsetje det til nynorsk. Deiterminologiske problema møter einførst og fremst når ein skal omsetje einny versjon av eit dataprogram frå eng-elsk til ei av dei norske målformene.

I tillegg til omsetjingskostnadenekjem kostnadene eventuelle språktek-nologiske komponentar medfører, tildømes korrekturverkty og talegjen-kjenning i samband med automatiskdiktering. I dag finst det korrektur-verkty for nynorsk, men det blir føre-bels ikkje utvikla talegjenkjennings-modular. Behovet for nynorsk taletek-nologi kan raskt bli merkbart. Win-dows 2001 vil truleg ha ein liten mo-dul for talestyring, Windows 2002 erplanlagt med talestyring som alterna-tiv til tastaturstyring.

Litt om nynorskmarknadenNår ein ser under eitt statsorgan mednynorsk tenestemål, kommunale ogfylkeskommunale kontor med ny-norsk tenestemål, delar av dei statlegeog kommunale organa som er språk-leg nøytrale, grunnskular eller klassarmed nynorsk opplæringsmål, ein delvidaregåande skular, næringsliv i ny-norskområde og privatpersonar somhar nynorsk som målform, blir ny-norskmarknaden ikkje så reint liten.

117 kommunar av i alt 435 har gjortvedtak om nynorsk som målform, dvs.26 %. 153 kommunar er språkleg nøyt-rale.

Per 1. september 1999 hadde 88 602elevar i grunnskulen nynorsk sommålform, 489 696 hadde bokmål. Eiundersøking frå Statistisk sentralbyråi 1997 kom til at det var 38 480 elev-maskinar i grunnskulen og 39 027 i vi-daregåande skule. Sidan 1997 har taletauka noko.

I rapporten «IT i staten» frå i vårskriv Statskonsult at 81 % av dei tilsettei staten har eigen stasjonær PC, og at det er ein berbar PC for kvar PC-brukar. Populasjonen omfatta ca.106 000 tilsette (Posten, NSB og denoperative verksemda i Forsvaret er ikkje medrekna).

10 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Om lag 11 % ber om å få sjølvmel-dinga på nynorsk, og om lag 11 %oppgjev nynorsk som målform på se-sjon.

For å setje tala litt i perspektiv kanvi nemne at i 1999 vart det selt til sa-man 633 000 datamaskinar i Noreg.231 000 var heime-PC-ar, 302 000 varbedrifts-PC-ar, 19 000 var tenarmaski-nar, 76 000 var berbare maskinar, og5000 var PDA-ar.

Kommersielle program og gratisprogramNokre få kommersielle dataprogramhar i dag grensesnitt på nynorsk. Detgjeld til dømes den kjende nettlesarenOpera, og det gjeld økonomiprogram-met Agresso. Dei siste par åra har el-les enkeltpersonar ved eigen innsatssytt for nynorskversjonar av fleire gra-tisprogram. Nettlesaren Mozilla er om-sett til nynorsk, irc-programmet Fah-renheit Carrera finst på nynorsk, og e-postprogrammet Phoenix likeins. Eindataingeniørstudent i Bergen er i ferdmed å fullføre ei omsetjing av Linux-programmet KDE (K Desktop Envir-onment). KDE svarar meir eller mindretil det grafiske grensesnittet Windows95/98 i windows-verda.

Verkemiddel frå statenStaten kan fremje nynorske brukar-program hovudsakleg ved to katego-riar tiltak: (a) innkjøpsreglar/inn-kjøpsavtalar og (b) tilskot til utvik-lingsarbeid og «lokalisering».

Når det gjeld vanlege brukarpro-gram, er det først og fremst aktuelt å sjå på korleis innkjøpsreglane kanbrukast, og korleis staten kan garanterefor eit minstetal lisensar. Støtteord-ningar er mest aktuelle i sambandmed pedagogisk programvare. Peda-gogiske program er elles små og enklei høve til vanlege kontorprogram.

Dersom staten stiller krav om atvanlege kontorprogram skal liggjeføre både på bokmål og nynorsk, og atein skal kunne velje mellom målfor-mene i programpakkane, før dei kankjøpast inn av statlege eller kommu-nale organ og i skuleverket, vil det isjølve dette regelverket vere ein ga-ranti for eit vesentleg tal lisensar.

Nokre tilvisingarEit oversyn over kva Storting og departementhar sagt om norsk språk og informasjonstek-nologi. Jon Grepstad, januar 1999:http://home.online.no/~gjon/itbergen.htm

Opprop frå Nynorsk data 2000 – ordførarar:http://www.nynorsk.no/nynorskdata/

Jon Grepstad: Språkteknologi på norsk. Mål og makt nr. 1/1999: http: //home.online.no/~gjon/maalmakt.htm

Tiltak for å fremje (a) nynorsk språkteknologiog (b) nynorske brukarprogram elles – notatfrå Norsk språkråd til møte med KD, NHDog Noregs Mållag 9. februar 2000:http://www.sprakrad.no/nhdkd0200.htm

Nynorske dataprogram: http://www.nynorsk.no/data.shtml

11S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

DET STØRSTE ordboksverket i Noreg,som heiter Norsk Ordbok. Ordbokover det norske folkemålet og det nynorskeskriftmålet, fyller i år femti år. Ordbokablir gitt ut heftevis, og når det er blittså mange hefte at dei fyller 800 sider(fem stykke), blir dei samla til eitband. Det første heftet kom ut i 1950,som ein del av hundreårsmarkeringafor Ivar Aasens første og grunnleg-gjande ordbok: Ordbog over det norskeFolkesprog. Den sistnemnde er forres-ten nettopp kommen i ny utgåve for åmarkere 150-årsjubileet.

Norsk Ordbok kan like gjerne kal-last syttiåring, for ho hadde ei langhistorie bak seg alt i 1950 – vi kan kalledet ein tjueårig svangerskapsperiode.Eg kjem tilbake til det.

Kva er Norsk Ordbok?Norsk Ordbok er ei uttømmande vit-skapleg dokumentasjonsordbok overdei norske dialektane og det nynorskeskriftspråket. Ho blir utarbeidd påUniversitetet i Oslo, ved Institutt fornordistikk og litteraturvitskap, og gittut av Det Norske Samlaget. Ordbokaer planlagd i tolv band, som skal inne-halde ei beskriving av om lag 300 000ord: skriftformer og bøying, dialekt-former, opphav, definisjonar av alle tyd-ingsnyansar og mange eksempel påbruksmåtar tekne frå fag- og skjønn-litteratur og frå opplysningar innsen-de frå bygder og byar over heile lan-det. Norsk er mye rikare enn det ervanleg å tru, og der vanlege eittbands-

ordbøker berre inneheld eit lite og for-enkla utval av dei bruksmåtane deivanlegaste orda har, skal Norsk Ord-bok prøve å spegle alt så langt det går.Ordboka byggjer på eit arkiv på omlag 3 millionar setlar med innsendeopplysningar frå dialektane og utdragfrå litteraturen, ved sida av eldre ord-bøker og annan kjeldelitteratur.

Historie og framtidProsjektet Norsk Ordbok vart sett igang i 1930, etter initiativ frå DetNorske Samlaget og med støtte fråstaten. Dei første ti åra gjekk med til åsamle materiale og lage eit førsteut-kast mest basert på eksisterande ord-bøker. Så kom krigen, og da den varover, tok ein ny redaksjon til med ny-redigering på grunnlag av førsteut-kastet og nyinnsamla materiale. Mate-rialet kom frå eit nettverk av opp mot1000 frivillige medarbeidarar overheile landet, som sende inn setlar, delsmed opplysningar frå dialektane sine,dels med sitat frå litteratur dei las ogekserperte (plukka ut sitat frå). Detteinnsamlingsarbeidet pågjekk saman-hengande frå 1930, men dabba av no-kre tiår etter krigen etter som innsam-larane vart eldre og fall frå. Etter kvarthar hovudtilfanget av nytt stoff kom-me frå prenta kjelder. Særleg verdifuller floraen av nye dialektordbøker somer komne i åtti- og nittiåra.

Hovudredaktør frå 1948 til 1978 varAlf Hellevik. Som nemnt kom det førsteheftet i 1950, og det første bandet kom

12 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Norsk Ordbok – femtiåring ved ein skiljeveg

LARS S. VIKØR

i 1966. I vår gav vi ut tredje heftet avfjerde band, som går til grøntanlegg. Vier da over halvvegs i det fjerde ban-det, og når det blir ferdig i 2002 eller2003, har vi begynt på H.

Sjølv om ordboka er eit universi-tetsprosjekt, kjem noko av finansie-ringa frå Kulturdepartementet, og iSt.meld. 22 1999–2000 om bibliotek-stellet o.a. tek departementet opp fram-drifta i ordboka og set opp som eitmål at ho skal komme ut så tidleg somi 2014. Derfor står vi no ved ein skilje-veg. Vi arbeider for tida med ein gjen-nomgang av arbeidsmåtar og ressurs-behov med tanke på oppfylling avdette målet, som er svært krevjandeom ordboka skal halde eit forsvarlegfagleg nivå. Andre slike nasjonalord-bøker har brukt opp imot 150 år påfullføring (Deutsches Wörterbuch (1838–1961), Woordenboek der NederlandscheTaal (1852–1998), Svenska AkademiensOrdbok över svenska språket (1884– ),som framleis strevar i S og T). Mendei kom i gang på 1800-talet, da folkhadde større vilje til langsiktig ten-king enn no.

Arbeidet med ordbokaTidsbruken i alle desse prosjekta kjemførst og fremst av dei store material-mengdene, dernest av at mange ord ersvært kompliserte å greie ut. Når viredigerer eit ord, må vi gjennomgåalle belegg vi har på ordet, sortere deiut frå ulike tydingsnyansar, setnings-konstruksjonar dei blir brukte i, fasteuttrykk, vendingar, ordtak, biletleg ogoverført bruk osv. – det må lagast eit«tydingskart» over ordet. Vi må ogsålage dialektoversyn for å finne ut kvaform, uttale og bøying ordet har i uli-ke delar av landet. På grunnlag avdette må vi strukturere ordartikkelen,lage definisjonar og velje ut illustre-rande sitat blant dei belegga vi har. Eg

brukte ordet «dokumentasjonsordbok»ovanfor, og det tyder at alt skal doku-menterast: Kjelde blir oppgitt vedskriftlege belegg og heimfesting vedmålføreopplysningar.

Som ein kort-kort illustrasjon påskilnaden mellom daglegordboka Ny-norskordboka og dokumentasjonsord-boka Norsk Ordbok, siterer eg artikla-ne om gledskap:

Nynorskordboka: gledskap m1 glede, gaman der er g-og gaman

Norsk Ordbok:gledskap m [Va1743,C,A; målf ògglea- (Shl)] det å vera glad, hugnad,glede, moro (S.N.; ShlV,SeljeM): *iheimen allstad er gledskap og gaman(A. I,213) / den rike liver i gledskapog glans (GA.JM 54) / alltid villarevart gledskapen deira (Maul.I 1,213)// òg i pl: alle verdslege gledskapar,er anten tome eller skamlause(Støyl.UKE 110); jfr II glede 2 slut-ten.

Det er ikkje plass her til å forklare el-ler kommentere detaljar, men vi ser atNorsk Ordbok gir eit «heilare» port-rett av ordet.

Ikkje berre ordbokEit stort prosjekt som dette skaperogså andre verdiar attåt sjølve ordbo-ka. Ein ting er den kompetansen somblir utvikla, og som kan brukast ogsåtil andre språkfaglege føremål. Da deneittbands Nynorskordboka skulle lagast,vart arbeidet lagt til miljøet rundtNorsk Ordbok. Men i vår tid er det ik-kje minst nærliggjande å peike på deielektroniske ressursane dette språk-materialet gir grunnlag for.

I 1990-åra vart det utvikla ein data-base som først og fremst skulle vere til

13S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

hjelp i ordboksarbeidet, men som ertilgjengeleg også for alle andre interes-serte. Den inneheld for det første setel-arkivet til Norsk Ordbok, dvs. tre mil-lionar setlar med belegg og opplys-ningar om ord og ordbruk i dialektaneog i nynorsk. Der kan ein søkje og fåfram setlar på enkeltord, eller ein kansøkje på informant og dermed få framordsetlar frå bestemte dialektområde.Etter kvart er det meininga å leggjeinn andre ressursar i basen: ei rekkjenynorske ordbøker frå Aasens to klas-sikarar og ned til Nynorskordboka og deiutkomne delane av Norsk Ordbok, di-alektordsamlingar frå dansketida ogned til vår tid, og eit nynorsk tekstkor-pus som kan brukast både til ordboks-arbeid og til anna språkforsking.

Dette er ein prosess som er i gangog kjem til å gå sin gang parallelt medordboksredigeringa og -utgjevinga. Fortida gjennomgår vi alle oppslagsordfor å lage ei fast normert form sominngang til databasen. Når dette erklart og dei ulike delane av basen erkopla saman, er det meininga at folkgjennom å søkje på enkeltord skalkunne komme inn i alle dei ulike del-basane og finne fram til dei opplys-ningane dei vil ha om det aktuelle or-det. Da vil dei kunne kike Norsk Ord-bok-redaktørane i korta, og dei vilkunne finne opplysningar og bruksek-sempel som ikkje har fått plass i dentrykte ordboka. Det vil vere bra, forordboka må spare mye plass for åkomme ut alfabetet på tolv band. Så-leis vil vi måtte utelukke mange sjeld-synte eller sjølvsagde samansetningar– mengda av moglege samansetningar

er som kjent uendeleg i norsk. Men ibasen vil vi ha dei med, så sant vi harbelegg på dei.

Den beste måten å studere eit ordpå da vil vere å starte med å lese omdet i Norsk Ordbok, der ordet er redi-gert slik at dei sentrale opplysninganeom utbreiing, tyding (ofte ulike ty-dingar, delt opp på ein systematiskmåte) og bruksmåtar kjem fram. Der-etter kan ein supplere frå dei andrekjeldene i basen om ein vil studere or-det i djupna, eller sjå på enkeltbeleggt.d. frå eins eige distrikt. Ordboka kansåleis tene som ein «inngangsnøkkel»til basen.

Grunnstamma i eit manggreina treNorsk Ordbok kan for nybegynnararverke vanskeleg og utilgjengeleg ålese. Framstillingsspråket blir uunngå-eleg svært komprimert og prega avkodar og forkortingar når ein skal be-skrive slike enorme stoffmengder påavgrensa plass, som ein kunne sjå jam-vel i den vesle artikkelen om gledskap.Kodane og forkortingane er forklarte iei separat brukarrettleiing. Men einkjem aldri bort frå at det trengst ei vissinnsikt og trening for å meistre eitverk av dette slaget. Vi meiner likevelat ordboka saman med dei andre res-sursane vi utviklar som knoppskots-produkt («spin-off-produkt»), vil bliein kraftig reiskap for å auke og ut-breie kunnskapen om norsk språk –også indirekte gjennom populariseringpå ulike måtar. Vi vonar at femtiåring-en eller syttiåringen er på veg til å bligrunnstamma i eit stort, manggreinaog bladrikt tre.

14 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

INGEN BARN og unge har som dagensgenerasjon hatt et slikt mangfold avtilbud når det gjelder lesestoff. Nestenhvor de snur og vender seg, er det entekst som retter seg mot dem. Ogsåfjernsynsseing kan omfatte relativtmye lesing, på samme måte som In-ternett-bruk. Det er vanskelig å måleall lesing siden aktiviteten dekker etså vidt spekter og er knyttet til sværtmange andre former for aktivitet. Sta-tistisk sentralbyrås mediebruksunder-søkelser fanger opp bruk av de tryktemassemediene aviser, ukeblad, tegne-serieblad, tidsskrift/fagblad og bøkerutenom skolearbeid. I disse undersø-kelsene har vi siden 1991 målt brukenav mediene og har sammenlignbaretall fram til i dag (Vaage 2000).

Mindre lesing i løpet av 90-talletDet vi skal se på i denne artikkelen, eri første rekke utviklingen av barn ogunges lesevaner. Undersøkelsene giret klart bilde av at de bruker mindretid til lesing av de tradisjonelle tryktemediene i dag enn de gjorde for få årsiden. Det gjelder alle aldersgrupperfra 9 til 24 år. At de bruker mindre tidpå tradisjonelle trykte medier nå ennfør, er noe de for øvrig har til fellesmed de voksne. I gjennomsnitt har tiden til lesing blant barn og unge gåttned med 15 minutter, eller omtrent 20 prosent fra 1991 til 1999. Særlig harendringen i aldersgruppen 16–19 årvært stor. Blant disse har nedgang-

en vært på 25 minutter, eller omtrent40 prosent.

Tabell 1Tid brukt til lesing per dag etter alder i1991, 1995 og 1999. Minutter

Både gutter og jenter leser mindreVi finner liten forskjell i den tiden gut-ter og jenter bruker på å lese tryktemedier. Både blant barn og unge er ni-vået på lesing generelt nokså likt, ognedgangen på 90-tallet har vært noksåparallell.

Jentene har likevel hatt en noe stør-re nedgang enn guttene. Blant jentenehar nedgangen i lesing i disse åravært på 38 prosent, mens den harvært på 30 prosent blant de yngste,og på 26 prosent blant de eldste gut-tene.

Flere leser ikke, færre bruker mye tid til lesingSelv om det har vært en gjennomsnitt-lig nedgang i lesingen, er det ikke der-med sagt at dette er jevnt fordelt. Detkan godt tenkes at en stor gruppe som

Alder 1991 1995 1999

9–12 40 37 24

13–15 54 42 39

16–19 63 54 38

20–24 68 57 51

15S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Barn og unge leser mindre

ODD FRANK VAAGE

leser nokså lite, leser enda mindre,mens andelen som leser mye, har økt.Slik er ikke situasjonen. Det er bådeflere som ikke leser noe i løpet av endag, og færre som leser mye. Blantgutter i alderen 9-15 år har andelensom ikke leser noe, økt fra 11 til 26prosent fra 1991 til 1999. Blant jentenei samme aldersgruppe har andelenikke-lesere derimot holdt seg på 17prosent. Andelen i disse to gruppenesom leser en time eller mer per dag,har derimot gått betydelig ned i den-ne perioden. Blant guttene har detvært en nedgang fra 30 til 16 prosent,blant jentene har nedgangen vært fra35 til 16 prosent.

Vi finner en tilsvarende utviklingblant de unge mellom 16 og 24 år.Blant guttene har det fra 1991 til 1999vært en økning i andelen som ikke le-ser noe i løpet av en dag, fra 6 til 12 prosent og blant jentene fra 9 til 20 prosent. Andelen som leser en timeeller mer per dag, har gått ned fra 54 prosent til 34 prosent blant guttene.Blant jentene har nedgangen vært fra47 til 24 prosent.

Nedgang i lesing av alle medierHittil har vi sett på lesing av tryktemedier generelt. Fordeler vi lesingenpå de ulike mediene, ser vi at ned-gangen i lesing blant barn og ungegjenspeiler seg i alle mediene. Særlighar andelen som leser ukeblad i løpetav en dag, gått ned. Blant 9–15-åring-ene har det også vært en betydelignedgang i lesing av tegneserier fra1991 til 1999. Blant de unge er ned-gangen særlig knyttet til tidsskrift/fagblad, aviser og bøker.

Tabell 2Andelen som bruker trykte medier per dag i1991, 1995 og 1999. 9–15 og 16–24 år. Prosent

Nedgang blant leserne Det er ikke slik at nedgangen i tidenbrukt til de ulike trykte mediene bareskyldes at det er flere som ikke leserdisse mediene per dag. De som leser,bruker også mindre tid. Både blantbarn og ungdom er det særlig tidensom brukes til ukeblad, som har sun-ket. Også avis- og tegneserielesernebruker noe mindre tid per dag nå enntidlig på 90-tallet. Bok- og tidsskriftle-serne bruker derimot ikke mindre tidtil denne lesingen enn tidligere.

Mer av mediebruken går til fjernsynHva betyr denne nedgangen i lesingfor annen mediebruk? I 1991 var les-ing av trykte medier 18 prosent avden tiden 9–15-åringene brukte på me-dier per dag. I 1999 representerte denkun 9 prosent.

For 16–24-åringene var dette forhol-det 17 mot 13 prosent. Radiolyttingenhar også hatt en nedgang blant dissegruppene i denne perioden. Mye avdenne tiden er blitt overtatt av fjern-synsseing. Relativt sett bruker derforbarn og unge mer tid foran fjernsyneti forhold til andre medier nå enn påbegynnelsen av 90-tallet.

Pc-en betyr foreløpig lite I denne perioden har også pc-bruk

1991 1995 1999

9–15 år:aviser 53 50 48ukeblad 23 18 13tegneserier 52 55 39tidsskrift 9 8 6bøker 31 23 25

16–24 år:aviser 84 80 70ukeblad 27 26 16tegneserier 20 16 14tidsskrift 15 15 8bøker 28 22 19

16 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

kommet for fullt. Foreløpig er denneaktiviteten ikke så omfattende at denhar stor betydning for annen medie-aktivitet for barne- og ungdomsgrup-pen som helhet. I 1998 representertehjemme-pc-bruken, inkludert bruk avInternett, 7 prosent av den samletemediebruken. Mediebruken samlet, pc-bruk iberegnet, er dessuten på et lave-re nivå nå enn tidlig på 90-tallet.

Likevel kan vi si at radio og detrykte mediene, som retter seg motbare én av våre sanser, mister brukere.Dette skjer til fordel for fjernsynsseingog pc-bruk, som med bevegelige bil-der og lyd retter seg mot flere sanser.

Fallende bokinteresse blant barnaI Statistisk sentralbyrås kulturbruks-undersøkelser ble det i 1994 og 1997stilt spørsmål om bl.a. interessen for ålese bøker og ukeblad (Vaage 1998).Disse tallene viser en utvikling somgår i retning av at aldersgruppen 9–15år mister interesse for å leser bøker. I1994 var det 30 prosent i denne grup-pen som sa at de var meget interesserti å lese bøker. Andelen sank til 17 pro-sent i 1997. Andelen som sa de var liteeller ikke interessert i å lese bøker,steg fra 40 til 53 prosent. Interessenfor ukeblad har endret seg mindre.Det har også vært mindre endringer i

interessen for å lese disse medieneblant gruppen 16–24 år. Tendensen erlikevel at interessen er dalende ogsåfor dem. Resultatene fra kulturbruks-undersøkelsen 2000 vil vise om utvik-lingen forsetter i samme retning.

Alt i alt viser undersøkelsene atbåde leseaktiviteten og interessen forlesing har sunket. Solheim og Tønnes-sen (1998) påpeker at pedagogiskforskning og praksis tyder på at manmå være oppmerksom på sammen-hengen mellom lesing og skriving.Når leseaktiviteten nå synker blantbarn og unge, kan en ikke se bort fraat dette kan ha negativ betydning forbåde lese- og skriveferdigheten til denoppvoksende generasjon.

KilderSolheim, R. G og Tønnessen, F. E (1998): Kartlegging av leseferdighet og lesevaner på2. klassetrinn. Rapport ‘98, Senter for lese-forskning, Høgskolen i Stavanger

Vaage, Odd Frank (2000): Norsk mediebarometer 1999,Statistiske analyser 36, Statistisk sentralbyrå

Vaage, Odd Frank (1998): Norsk kulturbarometer 1997, Statistiske analyser 25, Statistisk sentralbyrå

17S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Hvert år blir det holdt et fellesmøte for de nordiske språknemn-dene rett etter årsmøtet i Nordiskspråkråd. I år var møtet lagt til Grøn-land i slutten av august, og hovedem-net var språklig standardisering. Temaetble belyst gjennom foredrag fra de ulikespråknemndene. Innlegget fra Norsk

språkråd ble holdt av Kjell Ivar Vanne-bo, som er leder i fagnemnda. Hanhadde kalt foredraget sitt Om begrepenespråklig standard og språklig standardi-sering.

Innleggene fra møtet vil bli pub-lisert i tidsskriftet Språk i Norden,2001.

Nordisk språkmøte på Grønland

FRÅ SLUTTEN av 1950-åra har statsfor-valtinga arbeidd aktivt med å ska-pa eit språk som folk forstår. Ordtil-fanget står sentralt i dette arbeidet.Det offentlege språket er fullt av heil-og halvfaglege ord som kan vera vans-kelege å forstå, ikkje plent fordi dei erav utanlandsk opphav, men fordi deiofte viser til nye, ukjende og framforalt uskarpe omgrep og tydingar. Deter altså kunnskapar og tolkingsevnesom ofte vert stilt på prøve.

Prosjektet VON – «Vanskelige ord inyhetene» – prøvde på slutten av1970-talet å måla kor godt vanlege ny-heitsord i media nådde fram til motta-karane. I dei 20 åra som er gått, er detikkje gjort større undersøkingar avsame typen.

«Vanskelige ord i det offentlige Norge»Som eit ledd i kampanjen «Eit enklareNoreg», som regjeringa Bondevik set-te i verk i 1999, fekk Statens informa-sjonsteneste utført ei gransking kalla«Vanskelige ord i det offentlige Nor-ge». Målet med denne undersøkingavar å finna ut korleis nokre sentraleord i norsk politikk og samfunnslivvert forstått av publikum, og på den-ne måten kanskje seia noko om trong-en for tiltak. Granskinga fekk nærastform av ei stikkprøve.

Til denne granskinga plukka ein utnokre typiske «forvaltingsord»: priori-tere, hjemmel, opinion og legitim, eit vik-tig nytt omgrep knytt til forbrukar-

sfæren: matsminke, og nokre (ny)ordfrå det politiske området: prinsipielt,innovasjon og infrastruktur. Intervjuvart gjennomførte på telefon av mei-ningsmålingsfirmaet Opinion AS i ja-nuar 2000.

Svara vart analyserte og jamførtemed nokre vanlege bakgrunnsdrag.Nokre av desse draga, som t.d. lands-del eller storleiken på husstanden,gav ingen synlege utslag. Andre, somkjønn, by/land og om svararen er til-sett i offentleg eller privat verksemd,gav visse tendensar, men ikkje sterke.Det mest interessante draget ser ut tilå vera utdanning, som vi snart skal sjå.

Utdanningsnivået påverkar forståingaFlest rettsvar, med 95 %, fekk priori-tere. I motsett ende av skalaen liggprinsipielt, innovasjon og infrastruktur,med høvesvis 69, 66 og 64 %. Restenav orda klumpar seg omkring 80 %.Alt i alt er dette ganske høge tal, mentala dekkjer over nokre interessantevariasjonar.

Hovudmønsteret i materialet erutan særleg tvil at dei største skilna-dene i ordkunnskap kan knytast tilbakgrunnsdraget utdanning:

18 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Ordforståing og offentleg språkbruk

JOHAN MYKING OG IVAR UTNE

ORD BERRE MINST 6 ÅRGRUNNSKULE VIDAREUTD.

prioritere 81 99

hjemmel 70 93

opinion 62 91

19S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Av personar utan vidareutdanning utover grunnskule er det, som ein ser,berre 31 % som svarar rett for innova-sjon, og 41 % for infrastruktur. Desseorda har òg dei største sprika i mel-lom høg og låg utdanning.

Innovasjon og infrastruktur er dei ei-naste orda i materialet som viserkjønnsskilnader, sjølv om desse ikkjeer store:

Dei same to orda viser òg ein viss sa-manheng med om husstanden dispo-nerer datamaskin eller ikkje:

Kanskje kan dette koplast til at tilgangtil Internettet heng saman med eitvisst utdanningsnivå. Eller kanskje ergrunnen at desse to orda er sentralesymbolomgrep i IT-kulturen.

Av og til kan det vera meir interes-sant at kjennskapen til ord ikkje visersosiale skilje, enn at han gjer det. Prio-ritere og matsminke viser t.d. ingenskilnader jamført med alder, medandet stikk motsette er tilfelle med inno-vasjon og hjemmel:

Når alle aldersgruppene ser ut til åkjenne prioritere og matsminke like godt,må det tolkast som at orda er vortnemeir eller mindre allmenne ord. Mat-sminke var framme i media då under-søkinga vart gjord, og ordet skulle iprinsippet vera like relevant for eldreforbrukarar som for yngre. At pensjo-nistar har litt mindre interesse av inno-vasjon enn folk i typisk yrkesaktiv al-der, er kanskje ikkje usannsynleg, mendet er òg rimeleg at resultatet kjem avein samanheng mellom høg alder oglåg utdanning i folket.

Ordet hjemmel er mykje brukt i tryg-de- og sosialstøtteinformasjon og isvar på søknader. Og ordet er opplevdsom problematisk innanfor forvaltingasjølv. Det kan såleis vera ein rimeleghypotese at dei yngste kjenner detteordet litt dårlegare enn andre fordifærre i denne aldersgruppa har vore ikontakt med trygdesystemet.

Orda innovasjon og infrastrukturgjev mange og sterke utslag og avvik ihøve til hovudmønstera elles. Det ertale om nyare omgrep knytte til poli-tikk og teknologisfæren, til økonomiog næringsliv. Orda har eit abstraktinnhald og eit «maskulint» preg.

Kor pålitelege er slike undersøkingar?Denne undersøkinga inneheldt få ord,det blei stilt avkryssingsspørsmål, ogdet er ikkje utført avansert statistisktesting. Framstillinga har vist berredei mest tydelege tendensane, og det

ORD MENN KVINNER

innovasjon 72 61

infrastruktur 75 54

ORD

prioritere 95 98 94 93

matsminke 80 82 82 80

innovasjon 68 70 73 55

hjemmel 71 90 84 85

legitim 68 95

matsminke 68 90

prinsipielt 50 88

innovasjon 31 84

infrastruktur 41 82

ORD HAR IKKJE HAR PC OGPC INTERNETT

innovasjon 52 76

infrastruktur 51 73

er det vi meiner ho kan gjere pågrunnlag av 1007 spurde som repre-senterer eit tverrsnitt av folket. Språk-forståing, dvs. forståing av innhald itekst, er ein komplisert prosess dermange andre språklege fenomen kan-skje er vel så viktige som orda, t.d.tekststruktur, samanheng og setnings-bygnad. Dessutan er det ikkje ein enkelsamanheng mellom svar på ordspørs-mål, forståing av ord og heile bodska-pen. Men ordtilfanget spelar likevel eiviktig rolle, og er truleg det einastespråkdraget det er mogeleg å skaffafram opplysningar om gjennom telefon.

Dei tendensane vi ser, stemmerovereins med dei forventningane deter rimeleg å ha. Langt på veg kan ten-densane forklarast med prinsippet omrelevans: Det som er viktig eller inter-essant, det lærer ein seg. Det kan for-klara at alle aldersgrupperingar ogbegge kjønn ser ut til å forstå eit nyttord som matsminke like godt, medandet er tydelege kjønnskilnader når detgjeld innovasjon og infrastruktur.

Nyare språkteori lærer oss at kom-

munikasjon som fungerer, først ogfremst er dialog og samarbeid. Rett tol-king krev at bodskapen er tilpassamottakaren, og ansvaret for denne til-passinga ligg hjå avsendaren. Ikkjeminst er kunnskapar og bakgrunn av-gjerande. Då er det svært interessantat undersøkinga gav tydelege teikn påat formell utdanning påverkar ordfor-ståinga. For styresmaktene er skilna-dene i formelt utdanningsnivå i mot-takargruppa derfor ein svært viktigeinskildfaktor å ta omsyn til.

For offentleg informasjonsverk-semd kunne det ha vore interessant åvita om endringane i utdanningsnivådei siste 20 åra har skapt nye (dvs.betre) vilkår for språkforståing. Gjen-nomsnittet for rett i undersøkinga er77,9 % – det tilsvarande i VON var 78!Dei metodiske atterhalda gjer at vi ik-kje kan dra ein einaste konklusjon omat tilstanden har endra seg, verken tildet verre eller det betre. Men den somvil vera sikker på å nå fram, bør sikraseg: Det er tryggare å satsa på omstil-ling og nyskaping enn innovasjon.

20 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Etter 150 år er Ivar Aasens Ordbogover det norske Folkesprog komen iny utgåve med moderne latinsk skrift.Boka er den første ordboka over norskspråk som byggjer på systematisk inn-samla materiale. Ho var eit viktigspråkpolitisk dokument då ho kom i1850, og er i dag ei rik historisk kjeldetil norske dialektar. 25 000 ord er opp-førde i boka, gjengjevne i unormertform. Redaktørane for nyutgjevinga,Kristoffer Kruken og Terje Aarset, har

òg skrive ei fyldig innleiing om Aasensarbeid med ordboka. Boka er på ca.550 sider og er gjeven ut av Det NorskeSamlaget. Redaktørane fortel i eitintervju til Dag og Tid at dei no teksikte på å gje ut også Norsk Ordbog frå1873 med moderne typografi. 1873-ordboka har kome i fleire nye utgåver,men alle er med gotisk skrift. Planener at den nye 1873-ordboka skal komei 2002.

Ny utgåve av Aasens 1850-ordbok

SPRÅKRÅDET HAR fullmakt til å gjereendeleg vedtak i saker som gjeldskrivemåte og bøying av nye ord ogandre enkeltord som ikkje er normertetidlegare i norsk. Vidare har Språkrå-det fulllmakt til å gjere endeleg ved-tak når det gjeld forkortingar, teikn-setjing, datering og andre tidsuttrykk,stor eller liten førebokstav, særskriv-ing eller samskriving og orddeling. Vipresenterer nokre av desse vedtakafrå perioden 1996–1999 her. Vedtak omgjennomgripande endringar av heilesystem og endring av tidlegare rett-skrivingsvedtak i norsk skal leggjastfram for Kulturdepartementet til god-kjenning (sjå også side 5 i dette bladet).

1 Fastsetjing av skrivemåtar og bøying av ord som ikkje har vore normerte førI samansetningar: millennium- (ikkjemillennie- el. millenniums-). Valfri skrive-måte: pirse el. pierce ’lage hol i kroppenfor pyntegjenstandar’.

2 ForkortingarGenerelt vedtak: Den generelle rege-len om at punktum i forkortingar kansløyfast der det ikkje er fare for mis-forståing, blir teken bort. Det vil t.d.seia at m.a., dvs., m.m. og osv. skal skri-vast slik.

IT el. it (for informasjonsteknologi;før: IT). IKT el. ikt (for informasjons- ogkommunikasjonsteknologi; før: ikkjenormert).

3 Teiknsetjing Aksentbruk i ord av typen ’allé’: I ordsom kan skrivast med aksentteikn igrunnforma, kan ein halde på aksent-

teiknet i alle bøyingsformer, t.d. alléen,alléar/alléer, alléane/alléene.

(Før var regelen at dersom einbrukte aksent i grunnforma, t.d. allé,måtte likevel aksentteiknet sløyfast idei bøygde formene alleen, allear/alleer, alleane/alleene.)

4 Datering Det skal vere punktum når vi skrivdatoen med siffer og månaden medbokstavar: 5. mars 1998, 15. august1999. Det gjeld både på eiga linje i brev-oppstillingar og i samanhengande tekst.

(Før var det valfritt å setje punk-tum.).

5 Stor/liten førebokstavJorda, sola, månen skal skrivast med litenførebokstav.

(Vedtaket om at desse orda skulleskrivast med liten førebokstav når deivart brukte som samnamn, og medstor førebokstav når dei vart bruktesom eigennamn, dvs. namn på him-mellekamar, er oppheva.)

6 Ord som kan takast inn i bokmålsordlisterBånn kan førast opp som eige ord iordlister med døme som bånn i bøttaog klampen i bånn.

21S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Vedtak frå Norsk språkråd 1996–1999

INNLEDERORD i leddsetninger kan ofteopptre i forskjellige funksjoner bådei norsk og i mange andre språk. Foreksempel kan om være innlederordbåde i avhengige spørresetninger (Jegvet ikke om hun kommer), som hører tilde substantiviske leddsetningene, og iinnrømmelsessetninger (Vi må fullfø-re om du vil eller ikke), som hører til deadverbiale leddsetningene. Dessutenkan om også være innlederord i be-tingelsessetninger, som er en annenundergruppe blant de adverbiale ledd-setningene (Jeg kommer om jeg får tid).I denne artikkelen skal vi imidlertidse på noen andre ord, som har det tilfelles at de kan stå som innlederord ileddsetninger som uttrykker tid og år-sak.

Slike innlederord i norsk er først ogfremst da, når, siden og etter som / etter-som. De kan enten innlede tidssetning-er, som i A, eller årsakssetninger, somi B:

A Da ho kom heim, var alt i ordenVi skal besøke henne når vi får tidVi har vært sammen siden vi traffhverandre i ParisDet ble verre og verre etter som åre-ne gikk

B Da jeg er sjuk, kan jeg ikke kommeNår vi har sagt A, må vi si BSiden skaden er så stor, lønner det segikke å reparere bilenDu skal få være med ettersom du erså flink

På tilsvarende måte kan også idet (ny-norsk også: i det) innlede både tids- ogårsakssetninger: Hun gikk idet jeg kom(tid), Vi måtte ta en omvei idet hoved-veien var sperret (årsak). En parallell tildenne bruken har vi f.eks. også ved asi engelsk: She smiled as she danced(tid), As he had no income, he could notgo (årsak).

Syntaktisk sett er det en forskjellmellom leddsetningene under A og B.Leddsetningene under A omtales gjer-ne som implikative, mens leddsetning-ene under B omtales som eksplikative(slik f.eks. i Faarlund, Lie og Vannebo:Norsk referansegrammatikk s. 975 ff.).Det vil si at en i den første typen for-utsetter et «fellesledd» som har funk-sjon både i oversetningen og i leddset-ningen, mens en i den andre typenikke har noe slikt fellesledd. Og detvil videre si at i setninger av type A,som alle har et temporalt fellesledd,vil handlinga i leddsetningen fungeredeiktisk (påpekende) som en tidfes-ting for handlinga i oversetningen,mens leddsetningene i type B uteluk-kende fungerer som en årsak forhandlinga i oversetningen. Den enestetidsrelasjonen som eventuelt kan sieså foreligge mellom oversetningen ogleddsetningen i B, gjelder ikke tidfes-tinga av handlingene, men det gene-relle forholdet at den årsaken som ut-trykkes i leddsetningen, nødvendigvismå foreligge før den handlinga somuttrykkes i oversetningen.

22 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Tid og årsak

KJELL IVAR VANNEBO

I eksemplene ovenfor er det et klartskille mellom tidsbetydningen tilleddsetningene i A og årsaksbetyd-ningen til leddsetningene i B. Og somregel vil det gå klart fram av setnings-innholdet eller av den mer omfatten-de konteksten om leddsetningen ertemporal eller kausal. Men i ganskemange tilfeller kan én og samme set-ning isolert sett tolkes både temporaltog kausalt:

Han hadde ikke vært på skolen sidenhan var syk(siden = 1. etter at 2. fordi)Hun var hjemme da hun var syk (da = 1. den gangen da 2. fordi)

I den siste setningen er det samtidig-het mellom ‘det å være hjemme’ og‘det å være syk’. Og en slik samtidig-het kan lett oppfattes som et årsaks-forhold: hun var hjemme fordi hun varsyk. Vi omtolker altså tidsrelasjonentil en årsaksrelasjon. På liknende måteargumenterer også August Western iNorsk riksmaals-grammatikk (s. 280 f.),der han hevder at årsaksbetydningenved når «må være utgått fra setningersom meddeler en fortidig kjensgjer-ning», og illustrerer dette med eksemp-ler som: Naar Tyskland ikke vilde nøieshermed, ligger det spørsmaal nær ...«En sådan kjensgjerning kan lett kom-me til å opfattes som årsaken til detsom meddeles i oversetningen, såledessom i det siste eksempel, hvor det li-keså godt kunde stå da som når. Her-fra er skrittet til virkelig årsak ikkelangt, således som i det følgende:

Garborg, Gaaden 17: Han skuldesaavist aldrig gjøre det mere, naarjeg blev saa bedrøvet(= siden jeg blev saa bedrøvet) Lie, Knut 1: Ja, naar du selv saa ener-gisk forsikrer mig om det, faar jeg vel

tro dig (= siden eller eftersom du for-sikrer mig -).»

I et historisk perspektiv er det altsågrunn til å regne med at tidsbetyd-ningen er den opphavlige ved disseinnlederorda, og at årsaksbetydning-en er kommet til som resultat av enseinere omtolkning eller av en såkaltreanalyse. Men vi behøver ikke nød-vendigvis – som Western – å forutset-te at dette har sitt opphav i setningersom «meddeler en fortidig kjensgjer-ning». Den samme omtolkningen kanogså finne sted mellom to setningersom refererer til en situasjon i nåtida,jf. følgende eksempel: Nå da (når, etter-som, siden) vi er blitt vant til det, tenkervi ikke over det.

Jeg har så langt bare brukt termeninnlederord om da, når, etter som, sidenog idet. Det kan nemlig diskuteres omalle disse innlederorda har samme sta-tus ordklassemessig sett, og om even-tuelt alle bør klassifiseres som sub-junksjoner (= underordnende kon-junksjoner). I Norsk referansegramma-tikk regner en f.eks. med at av innle-derne i de implikative tidssetningeneovenfor er da et adverb, mens når er etspørreord. Disse innlederorda etterføl-ges normalt ikke av en subjunksjon,selv om forbindelsen da når kan fore-komme – særlig i talespråk: Da når hokom heim, vart ho glad. Det argumente-res i referansegrammatikken viderefor at idet kan klassifiseres som ensubjunksjon (på linje med andre«ekte» subjunksjoner i tidssetningersom f.eks. som og mens). Når det gjel-der siden og etter (som), kan disse ana-lyseres alternativt som preposisjonereller subjunksjoner, og det antydes atsiden er en mer typisk subjunksjonenn etter, som er en mer typisk prepo-sisjon (jf. Norsk referansegrammatikk, s.1070).

23S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Vi skal imidlertid ikke drøfte innlede-rordas status nærmere her, men barenøye oss med å fastslå at ulike typerinnlederord kan stå i leddsetningermed både tids- og årsaksbetydning.Også opphavlige substantivfraser somall den tid og all den stund kan stå sominnledere i slike setninger. Her er kjer-neleddet i utgangspunktet et substan-tiv som nettopp uttrykker tid, mensom innledere i leddsetninger har og-så disse frasene fått årsaksbetydning isetninger som: All den tid hun ikke kom-mer, må hun ha glemt det; Vi kan ikkegodta hans påstander all den stund (=da, ettersom) han ikke kan underbyggedem. Et tilsvarende eksempel har vived innlederordet weil i tysk, somopphavlig er akkusativ entall av sub-stantivet Weile = «tid, stund». Densubstantiviske karakteren til kjerne-leddet er fortsatt bevart i middelhøy-tysk ((al) die wile (dass) = (all) denstund (at)), men fra det 15. hundreåretopptrer også årsaksbetydningen, sometter hvert kom til å bli dominerendesamtidig som artikkelen falt bort.Gjennom en grammatikaliseringspro-sess, der et opphavlig innholdsord fårstatus som et grammatisk funksjons-ord, utvikler dermed weil seg til å blien ren årsakssubjunksjon i modernetysk. I engelsk derimot har den tilsva-rende substantivfrasen i gammelen-gelsk (bpa hwile bpe) utviklet seg til tids-subjunksjonen while. I svensk har vifått en differensiering mellom sub-

junksjonene medan og emedan slik atmedan har tidsbetydning (ved sidenav at det har adversativ betydning,dvs. uttrykker en motsetning), mensemedan har årsaksbetydning: Jag vilarmedan du är borta; Försöket misslycka-des, emedan det var illa förberedt. Men iutgangspunktet hadde også emedantemporal (og adversativ) betydning.Det allminneliggjørende prefikset e- iemedan, som for øvrig svarer til i- inorsk imens, går opphavlig tilbake pået substantiv for tid, som var beslektetmed norrønt ævi (jf. nynorsk i all æve)og latin aevum = «evighet, levetid».

Det vi har sett av disse eksemplene,er altså at det er en nær sammenhengmellom tids- og årsakssetninger. Utfra en diakron betraktning er tidsbe-tydningen ved innlederorda primær,mens årsaksbetydningen synes å væreutviklet gjennom en reanalyse av deopphavlige temporale innlederne.Men ut fra et synkront perspektiv kande samme innlederne til dels ha bådetids- og årsaksbetydning – og noenganger også andre betydninger. Dettehar sammenheng med at det mellomto etterfølgende språklige enheter oftekan tenkes flere ulike betydningsrela-sjoner. Disse relasjonene kan tydelig-gjøres gjennom innledere som binderenhetene sammen, men i mange tilfel-ler kan også innholdet i innlederordavariere – avhengig av både semantis-ke og pragmatiske faktorer.

24 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Språkkupongen, interaktive øvingarder ein kan teste kunnskapen sin ispråkkunnskap og rettskriving, er blitteit populært innslag i nettsidene til

Språkrådet. Det blir lagt ut ny kupongkvar månad. Ein finn kupongane her:http://www.sprakrad.no/kupong.htm

Språkkupongen

IKT og norsk språk

Regjeringen har tatt initiativ til atnorsk språk, bokmål og nynorsk, skalsikres som fullverdig uttrykksmiddel ispråkteknologi og annen informa-sjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT). Norsk språkråd skal lede dettearbeidet og har nylig fått to stillingertil oppgavene. Med utgangspunkt ikartlegging av tilgjengelige IKT-res-surser og utviklingstendenser skalSpråkrådet utarbeide handlingspla-ner, se til at de blir iverksatt, og ellersfremme initiativ for å ta vare på norskspråk i IKT. Arbeidet skal skje i nærtsamarbeid med myndigheter, kultur-og forskningsmiljøer og IKT-næring-en. Målet er at både nynorsk- og bok-målsbrukere skal ha gode redskapertil støtte for språkbehandling, og at re-levante informasjonstjenester o.a. blirtilbudt på begge målformer. Stillinge-ne omfatter også samarbeid på euro-peisk basis, bl.a. gjennom EUs pro-grammer, og skal etter hvert danne etfaglig-administrativt knutepunkt fornorsk språk og IKT.

Språkpolitisk handlingsplanfor IKTRegjeringen la 29. juni fram hand-lingsplanen E-Norge. I forbindelse medhandlingsplanen har Kulturdeparte-mentet gitt Norsk språkråd dette opp-draget:

«Det skal i løpet av 2000 i regi avNorsk språkråd utarbeides enspråkpolitisk handlingsplan fornorsk språk og IKT, som grunnlag

for en samordnet utvikling av pro-gramvare, informasjonssystemer ogspråkteknologiske verktøy på norskspråk, både bokmål og nynorsk.»

Ordbok for fysikk og kjemiOrdbok for fysikk og kjemi til skolebruk erei ny utgjeving i skriftserien til Språk-rådet. Boka tek særleg sikte på lære-bokforfattarar, konsulentar og forlag,men er òg nyttig som oppslagsbok forlærarar og interesserte elevar. Ordbo-ka, som er på 154 sider, er utarbeiddav ein komité med desse medlemme-ne: Bjørn Ebbe Lian, Kjell Reistad,Otto Øgrim, Ingrid Dahlø. Ein kan be-stille boka direkte frå Norsk språkråd.Prisen er kr 195 pluss porto.

Interaktivt kurs i nynorskSpråkrådet arbeider med eit interak-tivt kurs i nynorsk, som skal leggjastut på nettet. Kurset tek særleg sikte påelevar i vidaregåande skule som harnynorsk som sidemål, men skal ògkunne nyttast av andre, m.a. tilsette istaten som treng å friske opp kunn-skapane sine.

Nyttige lister på nettetSpråkrådet har lagt ut på nettet over-sikter over skrivemåten for historiskenamn, geografiske namn, innbyggjar-namn i Noreg og namn på ein delspråk. Ein finn listene her:http://www.sprakrad.no/historie.htmhttp://www.sprakrad.no/geografi.htmhttp://www.sprakrad.no/spraknor.htm

25S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Nytt frå Språkrådet

26 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

dyskalkuliker ord brukt i brev av3.3.2000 fra Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet om personmed dyskalkuli, dvs. nedsatt regneevne.Jamfør dysleksi og dyslektiker.

e-bok bok i elektronisk format: ForlagetAschehoug kom alle andre i forkjøpet og lan-serte i går e-boken. Jan Kjærstad, Unni Lin-dell, Arne Berggren og Jostein Gaarder er deførste norske forfatterne som går digitalt.

Dagens Næringsliv 30.6.2000.

ekstremfjernsyn, ekstrem-TV TVNorgevurderer ekstrem-fjernsyn – Overskrift iDagens Næringsliv 20.11.1999. Ekstrem-TV skaper bølger i Tyskland […] En gruppenøye utvalgte kvinner og menn har latt segfrivillig sperre inne i en boligcontainerutenfor Köln, der TV-kameraer i alle rom fil-mer alt de foretar seg til enhver tid – alt frafrokostbordet til klosettet. Hensikten er å eli-miniere deltagerne én etter én, etter hvertsom de viker for det mentale presset.

Aftenposten aften 17.3.2000.

fruktomat Nordmenn kaster i seg pølser,pizza og andre lett tilgjengelige matvarer ien mer og mer hektisk hverdag. Norges mat-mor, Ingrid Espelid Hovig, kjemper for«fruktomater» og sunne alternativ der folkferdes.

Dagsavisen 29.3.2000.

gå digitalt om forlag og forfattere: ut-gi eller bli utgitt i elektronisk format: Aschehougs største konkurrent, Gyldendal, harennå ikke konkrete planer om å gå digitalt.– Se også e-bok. – Etter engelsk go digital.

informasjonsarkitekt For 6-7 år sidenhadde de færreste hørt om nettsteder, hyper-tekst og World Wide Web. Følgelig er prak-tisk talt alle som jobber med utforming avnettsteder i dag selvlærte. I mangel av noebedre er det i dag programmerere og grafiskedesignere som lager nettsteder. Men dissebør snarest erstattes av en ny yrkesgruppe,nemlig informasjonsarkitekter.

Gisle Hannemyr i PC World Norge 1999,6.

kontraktfange Kvoten er på til sammen18 permisjonsdager i året. […] Den som vel-ger å skrive en kontrakt med anstalten, kanfå 12 ekstra dager i tillegg til de 18. Kontrak-ten forplikter den innsatte til å avgi urinprø-ver både når han reiser ut og når han kom-mer tilbake til fengselet slik at ledelsen kanforvisse seg om at han holder seg rusfri menshan er ute. Slike «kontraktfanger» holder tili egne avdelinger på Ila landsfengsel.

Aftenposten 25.3.2000.

lesemaskin Lørdag ble 100 elektroniskelesemaskiner fra Hewlett Packard og Asche-houg lagt ut for salg i Norli bokhandel, til3000 kroner per stykk. […] Innlagt i lese-maskinene lå fem boktitler.

Dagens Næringsliv 4.7.2000.

slumresøvn …såkalt «terminal sedering».Denne behandlingen er godt beskrevet i norskog internasjonal faglitteratur og brukes vedflere norske sykehus. Behandlingen består aven blanding av smertestillende og beroligendemedikamenter slik at pasienten er smertefri ogsovende, men vekkbar. Et forslag til norsknavn på behandlingen har vært «slumresøvn».

Erik Omland i Asker og Bærums Budstikke 15.3.2000.

Når eit ord er førtopp i denne spalta,tyder det berre atvi har registrertdet. Det tyder ikkjeat Norsk språkråd

går god for ordet. Dersom vi tilrår ellerrår frå å bruke ordet, vil vi nemne detuttrykkjeleg. Nyordspalta blir redigertav Vigleik Leira.

27S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Spørsmål: Skal det være stor eller litenforbokstav i det første ordet etter kolon?

Svar: Hovedregelen er at det skalvære stor bokstav dersom det somkommer etter kolonet, er (minst) enhel setning, men liten bokstav ellers.Noen eksempler:

Det er noe jeg er sikker på: Vi blirikke ferdige i tide. (Hel setning etterkolonet.)

Jeg lurer på en ting: Kommer dettetil å gå bra? (Hel setning etter kolonet.)

Du må kjøpe alle ingrediensene:mel, melk, smør, gjær, sukker og ka-nel. (Ikke hel setning etter kolonet.)

De brukte den vanlige taktikken: åhale ut tida. (Ikke hel setning etter ko-lonet.)

Spørsmål: Kva er rett skrivemåte: Skaldu ut å ete? eller Skal du ut og ete?

Svar: Den siste skrivemåten er rett.Sjølv om det kanskje ikkje ser slik utved første augnekast, har vi her for-melt sett to jamstelte handlingar, ogderfor skal vi bruke bindeordet og.Det blir lettare å sjå dersom vi tenkjeross at Skal du ut og ete? er ei forkortingav ei setning med to infinitivar, t.d.:Skal du (gå) ut og ete?

Dersom vi er i tvil om vi skal brukeog eller å, er det ofte ei hjelp å gjen-nomføre fortidsprøva, dvs. å skriveuttrykket om til fortid. Resultatet avfortidsprøva blir Gjekk du ut og åt?Her ser vi at begge infinitivane står ifortid (preteritum). Det vil seie at deier jamstelte, og vi skal altså bruke og.

Spørsmål: Finnes det en generell regelfor om det skrives overordnede eller over-ordnete, fredede eller fredete i bokmål?

Svar: Partisipp og sammensatte ad-jektiv på -et i grunnformen får valg-fritt -ede el. -ete i bøyd form:

det fredede/fredete huset, frede-de/fredete hus

det overordnede/overordnete spørs-målet, overordnede/overordnete spørs-mål

Såkalt rene adjektiv på -et skal ha -ete i bøyd form:

den fillete skjorta, fillete skjorterden steinete stien, steinete stier

Spørsmål: Hva betyr ordet forfordele?

Svar: Den tradisjonelle betydningenav forfordele er ’gi for lite, tildele noenmindre enn vedkommende har rett til’.I dag brukes ordet kanskje vel så oftemed betydningen ’gi for mye’.

Forfordele er lånt inn i norsk fra ne-dertysk vorvordelen. Forstavelsen for-har flere betydninger og betyr her nær-mest ’bort, vekk’, det vil si ’ta bort enfordel’. Noe av den samme betydning-en har for- i forsvinne, forbruke, fordrive.Det er kanskje ikke så rart at forfordelebrukes også med betydningen ’gi forstor del, gi fordel’, siden for- også kanha forsterkende betydning, for eksem-pel i forhøye, forstørre.

Vi tilrår å bruke forfordele med dentradisjonelle betydningen ’gi for lite’.

Redaksjonen tekgjerne mot brev frå lesarane. Detkan vere kommen-tarar til artiklaneog emne i bladet,

interessante ord og uttrykk ein har komeover, nyord, språkspørsmål eller anna.Adressa er: Språknytt, Norsk språkråd,Postboks 8107 Dep, 00 32 Oslo

Svein Lie, Institutt for nordistikk og lit-teraturvitenskap, Universitetet i Oslo,skriver i et brev til redaksjonen:

«Jeg har mottatt Språknytt 1-2/2000,der det som vanlig er mye interessantstoff. Men en liten ting fikk meg til ågripe tastaturet fatt. Jeg leser nemlig pås. 29 at en kan få et såkalt «filofaksinn-legg om mållova». Hva er så det? Jo,det må være noe som passer i en tids-planlegger av typen Filofax. Men somkjent er Filofax bare en av etter hvertganske mange slike, også A-plan, TimeManager mfl. bruker samme format.Formatet som her trolig er ment, kallesoffisielt visstnok A6, og det burde enha skrevet her. En annen sak er at be-grepet «filofaksinnlegg» ikke angir etpresist format, siden Filofax markeds-

fører sine planleggere i flere ulike for-mater. Men det språklige er her detviktigste: Sjøl om Filofax er den mestkjente tidsplanleggeren, så er ikke detgrunn nok til å akseptere at navnetskal gå inn i den generelle betegnelsenpå et format, når vi i tillegg har et offi-sielt godtatt begrep for det. For Språk-rådet er vel fortsatt for at vi bruker deoffisielle termene?

Jeg synes generelt en skal skille mel-lom markedsføring og allmenne beteg-nelser mest mulig. Derfor liker jeg hel-ler ikke at det som i gamle dager hetHovedserien i fotball, heter Tippeliga-en bare fordi Norsk Tipping betaler enbråte penger for det, ei heller at fotball-cupen heter Coca Cola Cup, og jeg hå-per jeg slipper å oppleve at jeg arbei-der ved Statoil-universitetet i Oslo.»

28 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

Ivar Aasen-tunet opna

Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda i Ørsta vart opna av kulturministerEllen Horn 22. juni 2000. I tillegg til åvere museum over Ivar Aasens liv ogverk er det nye Aasen-tunet eit nasjo-nalt dokumentasjons- og opplevings-senter for nynorsk skriftkultur. Dennye bygningen og uteamfiet er teiknaav meisterarkitekten Sverre Fehn.

– Med Ivar Aasen-tunet i drift vo-nar vi det blir lettare å styrkje den ny-norske skriftkulturen og nynorskbru-karane sine reelle rettar, sa Ellen Horni opningstalen. – Både nynorskbruka-rar og bokmålsbrukarar treng IvarAasen-tunet for å forstå meir av vårfortid og styre meir av vår framtid.Difor er det mitt håp at denne nye na-sjonale kulturinstitusjonen opnar dø-rene inn til den nynorske skriftkultu-

rens mange rikdommar både fornordmenn og for dei frå andre land.

– Dei planane Nynorsk kultursen-trum har lagt fram i søknaden omdriftstilskot for 2001, vitnar om bådeeit høgt ambisjonsnivå og ei enormspennvidd, frå brukshus for det lokalekulturliv til arena for dei mest ulikekunstnarlege uttrykk, sa kulturminis-teren.

Det vart selt om lag 7000 billettarved opninga og til dei mange aktivite-tane i tunet under Dei nynorske fest-spela dei neste dagane. Før utgangenav juli hadde tunet hatt 10 000 besø-kjande.

Vi reknar med å kome attende tilIvar Aasen-tunet i neste nummer avSpråknytt.

Filofax eller tidsplanlegger

S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 0

FORFATTARANE

Jon Grepstad er informasjonsrådgje-var i Norsk språkråd

Johan Myking er førsteamanuensis inordisk språkvitskap ved Universite-tet i Bergen

Helge Sandøy er professor i nordiskspråkvitskap ved Universitetet i Bergen

Ivar Utne er amanuensis i nordiskspråkvitskap ved Universitetet i Bergen

Kjell Ivar Vannebo er professor i nordisk språkvitskap ved Universi-tetet i Oslo

Lars S. Vikør er professor i Nordiskspråkvitskap ved Universitetet i Oslo

Odd Vaage er prosjektleiar i Statistisksentralbyrå med ansvar for medie-,kultur- og tidsbruksundersøkingar.

NORSK SPRÅKRÅD

Postboks 8107 Dep0032 OSLOTelefon: 22 42 40 20Telefaks: 22 42 76 76Redaktørar: Kjell Ivar Vannebo ogHelge Sandøy

Redaksjonssekretær: Åsta NorheimE-post: norheim@sprakrad.noOpplag: 25 500Fire nummer i åretRedaksjonen avslutta 1.9.00Form: Bentzen BakkenTrykk: PDC Tangen 2000

Signerte artiklar står for for-fattaren. Redaksjonen tek segrett til å publisere artiklanepå Internett.

ISSN 0333-3825

INTERNETT OG TEKST-TV

Tekstene i dette nummeret finst også på Internett:http://www.sprakrad.no

Språksider i NRK Tekst-TV: 492-494

Omslagsbilete: Jon Grepstad

C-BLADReturadresse:NORSK SPRÅKRÅDPostboks 8107 Dep0032 OSLO

ISSN 0333-3825