Skje&hør Laget av sportsjournalistikk og idrett ved Skjeberg Folkehøyskole februar 2013.

Skjeberg Folkehøyskole har i mange år hatt god kontakt med ungdommer fra Zambia. Dette forhold-et blir vedlikeholdt ved at norske og zambiske ungdommer besøker hverandres hjemland.

Rullestollandslaget i curling er mestere i både lagspill og miljø.

S. 16-17

Musikkelever fra Skjeberg Folkehøyskole spilte på fl ere skoler i Østfold. S. 23

Den 47. superbowl ble spilt i New Orleans da Baltimore Ravens møtte San Fransisco 49ers. Kampen hadde spen-ning helt inn. S. 3

Curlingekspertene i aksjon

Musikk på turne Superbowl XLVII

Samhold og engasjement

Leder

Sportsjournalistikk og idrett gir for tredje gang dette skoleåret ut avis. Det har også denne gangen betydd tidspress, hardt arbeid og ikke minst, et

godt resultat. Vi har lært mye om journalistisk tenking og skriving dette skoleåret. Disse kunnskapene har vært helt nødvendige, siden elevene denne gangen har gjort alt selv, fra start til slutt.

På enkelte av de andre fagfeltene, som Musikk og ROT, har det i år vært veldig store klasser. Det kan føre til at det kan bli vanskelig å ink-

ludere alle i arbeidet. Dette problemet har ikke vi hatt. Mens Sportsjournalistikk-klassen i fjor bestod av hele 18 elever, er vi i år bare syv. Det betyr at vi er avhengige av at alle jobber godt hele veien. Det har denne gangen også vært tilfelle. Alle syv har jobbet engasjert og seriøst med avisen, stort sett i hvert fall.

Også denne gangen inneholder avisen mye sports-relatert stoff. Likevel er denne avisen ganske ulik fra de to foregående. Mens vi før bare har

laget rene sportsaviser, er dette en avis med et mye mer variert innhold. Denne gangen inneholder Skje og Hør musiksaker, fi lmstoff, reiseguide og saker fra skolemiljøet på Skjeberg i tillegg. Vi håper at det vil gjøre at dette nummeret blir mer interessant for alle, og at det vil dekke fl ere sine interesser.

Resten av skoleåret vil for vår del dreie seg mye om studieturen til Zambia. Denne avisen har også vært en del av forberedelsene til denne

turen. Vi har lært om nye sjangere som vi vil få nytte av når vi skal portrettere både enkeltpersoner og nærsamfun-net i Zambia. Vi føler oss alle godt forberedte til denne turen, selv om vi nok vil oppleve mye det er vanskelig å være forberedt på. Jeg tror at det journalistiske arbeidet vårt der kommer til å bli veldig interessant, både for oss og de som skal lese det.

Til slutt vil jeg takke mine medelever, som samt-lige har jobbet veldig godt. Vi er kanskje få, men denne gangen føles det som vi har jobbet for

fl ere. Vi er alle godt fornøyde med resultatet. Vi håper at så mange som mulig vil lese avisen vår, og ikke minst, at alle fi nner noe de synes er interessant!

Tekst: Redaktør David Hellgren-Hansen

Redaksjon: Bak f.v: Håkon Nevjen, Magnus Stirø, Brian Angvik. Foran f.v: Maria Hjortdal,

Bjørnar Skogvoll (Vaktsjef/layout), David Hellgren-Hansen(Redaktør) og Martin Sørvik.

Innholdsfortegnelse

S. 1 ForsideS. 2 InnholdsfortegnelseS. 3 SuperbowlS. 4-5 Sarpsborg treningskampS. 6-8 Mafi ahelgS. 9 ValentinesdayS. 10-11 Portrettintervju SindreS. 12-13 SpiseforstyrrelserS. 14-15 LondonS. 16-17 RullestolcurlingS. 18-20 SjakkS. 21 Inger Marie OlsenS. 22 OscarutdelingS. 23 MusikkturneS. 24-25 Ida Marie VatnS. 25 Pant for ZambiaS. 26-27 Comet keeperS. 28 Fra kalde nord til eksotiske sør.

Superbowl XLVIINatt til mandag 3. februar var det duket for storop-pgjør i National Football League (NFL), den ameri-kanske fotballigaen. Super Bowl, den 47. av sitt slag, tok sted i New Orleans. Baltimore Ravens møtte San Francisco 49ers. Dette ble en trenerduell mellom to brødre, Jim og John Harbaugh, hvor Jim trener 49ers og John for Ravens.

Tekst: Magnus Azevedo Stirø

NFL består av 32 lag fordelt på American Football Con-frence (AFC) og National Football Confrence (NFC), med 16 lag som er fordelt i fi re divisjoner med fi re lag i hver Confrence. De seks beste lagene fra hver Confrence etter 16 kamper går videre til utslagsrunder hvor vinneren fra hver Confrence møtes i Super Bowl. Vinnerlaget blir tildelt Vince Lombardi trofeet, oppkalt etter treneren som vant de to første utgavene av Super Bowl med Green Bay Packers.

Super Bowl er det mest sette sportsarrangementet i USA, og skaper stor oppmerksomhet hvert år. Vanligvis er fokuset stort på quarterbackduellen, men i år var tren-erduellen ekstra spesiell. Jim, som har trent 49ers siden 2011, er tidligere toppspiller selv, og spilte quarterback for fem klubber mellom 1987 og 2001. En av dem var ironisk nok Baltimore Ravens. John derimot, har etter å ha spilt amerikansk fotball på college nivå, jobbet seg op-pover i trenersystemet og ble hovedtrener for Baltimore Ravens i 2008.

Fjorårets oppgjør mellom New York Giants og New England Partiots hadde over 110 millioner seere i USA. Det gjorde kampen til det mest sette tv programmet i USAs historie. Ellers sendes kampen direkte i over 180 land. Kampen er en gullgruve for alle som vil ha en del av kaka. Selve kampen varer i en time fordelt på fi re omganger. Hele sendingen kan imidlertid vare i opp til 5 timer, inkludert et forrykende half-time show, som Be-yoncé sto for i år. Det er knyttet nesten like stor spenning til reklamene som blir sendt som til selve kampen. Det koster nesten 20 millioner kroner for 30 sekunder med re-klame! Dette beviser hvor mye oppmerksomhet en times kamp tiltrekker seg.

Her i Norge er ikke amerikansk fotball spesielt utbredt, og mange forundrer seg over hvorfor de kaller en sport spilt for det meste med hendene for fotball. Det er mange teorier om dette, blant annet at ballen de bruker før i tiden var en foot lang (30,48 cm). Noen av Norges største sportsbegivenheter, som cupfi nalen i fotball og hoppren-net i Holmenkollen kan ikke sammenlignes med popu-lariteten til amerikansk fotball. Det var rundt 70 tusen

tilskuere som så årets Super Bowl i Mercedes-Benz Su-perdome i New Orleans, og gjennomsnittlig var det rundt 67 tusen tilskuere på sesongens 254 kamper i 2011-12 sesongen. Dette gjør det til ligaen med høyest gjennom-snittlig tilskuertall uansett sport. Selv på universitetsnivå er amerikansk fotball ekstremt populært. Michigan har hatt det høyeste tilskuertallet femten år på rad, og satte ny rekord for 2012-13 sesongen med gjennomsnittlig 112 tusen tilskuere på seks hjemmekamper. Det var tre andre skoler (Ohio, Alabama og Texas) som også hadde et gjen-nomsnitt på over 100 tusen tilskuere på deres hjemmeka-mper. Dette viser hvor stor denne sporten er, selv om den får minimalt med oppmerksomhet her i Norge.

Jeg kan skrive mye mer om hvor stort amerikansk fotball er, og hvilken stor begivenhet Super Bowl er. Denne gangen var det Baltimore Ravens som gikk seirende ut av kampen med sifrene 34–31, etter å ha ledet 28-6 tidlig i tredje omgang. Det som så ut som en ferdig kamp, fi kk fornyet spenning da det ble strømbrudd i det 34 minutt i tredje omgang. Tidenes innhenting i Super Bowl ble ikke noe av, men tradisjonene rundt forble. Godt over 1 mil-liard liter øl ble drukket, og over 1 milliard kyllingvinger ble spist. Selv om det står to andre lag på banen til neste år forblir rammene rundt Super Bowl de samme, og dagen kommer nok når amerikansk fotball får oppmerk-somhet her i kongeriket Norge.

Populær sport: Selv om amerikansk fotball aldri har hatt spesielt stor opslutning i Norge er sporten enorm i USA.

3

Sarpsborg i rute til sesongstarten

Sarpsborg tok fredag 8. februar imot Hønefoss til treningskamp i Østfoldhallen. Begge lag hadde startet sesongoppkjøringen til Tip-peligaen godt. Sarpsborg 08 hadde tidligere spilt 1-1 borte mot Lill-estrøm og slått rivalen Fredrikstad 5-1 hjemme. Hønefoss slo Jevnaker 7-0 hjemme og spilte 2-2 borte mot Raufoss.

Tekst: Martin Sørvik og Magnus Azevedo Stirø

590 tilskuere hadde tatt turen til Østfoldhallen for å se lagene barke sammen til årets tredje treningskamp. Sarpsborg 08 med Brian Deane og Ian Burchnall i førersetet, har kom-met godt i gang med oppkjøringen til tilbakekomsten til Tippeligaen. Det var knyttet stor spenning til nysign-eringen Jeremy Berthod. Fransk-mannen som kom gratis til klubben, startet på benken. Like før kampstart

overrasket Deane med å hente Våler-engas Aaron Samuel på prøvespill.

Sarpsborg 08: Haraldur Björnsson – Kjetil Berge, Ole Heieren Han-sen, Martin Thømt Jensen, Alvaro Baigorri – Aziz Idris, Igor Djoman – Tobias Henanger, Tom Erik Breive, Thorarinn Valdimarsson – Martin Wiig.

Hønefoss: Steve Clark – Arnor Adeilsteinson, Alexander Solli, Frode Lafton, Sigurd Svendsen – Hei-ner Mora, Mikkel Vendelbo, Helge Haugen, Mats Kaland – Riku Riski, Kevin Beugre.

Hønefoss tok initiativet tidlig i kampen og styrte det meste av bane-spillet uten at det ble noen sjanser av det. Sarpsborg tok seg etter hvert sammen, etter at Hønefoss hadde hatt en god periode. De begynte å spille med mer bredde. Backene Berge og Baigorri var mye involvert på kan-

tene, men det resulterte ikke i noen store målsjanser.

1. omgangs største sjanse var kredi-tert Martin Wiig. Bodøværingen fi kk ballen innenfor 16-meteren og curlet ballen like over målet til Steve Clark. Wiig virket livlig på topp, men ble som regel pakket godt inn av midt-stopperne Solli og Lafton. I det 31. minuttet fi kk Sarpsborg frispark i god posisjon. Tom Erik Breive slo et perfekt innlegg som kaptein Ole Heieren Hansen fi kk tuppet i mål bak en utrusende Steve Clark.

Hjemmelaget gikk til pause med 1-0. Sarpsborg tok over banespillet et kvarters tid ut i kampen, men slet med å skape de helt store sjansene. Prøvespillerne Aziz Idris og Igor Djoman gledet publikum med en rekke viktige gjenvinninger. Brian Deanes budskap til guttene var å presse motstanderlaget hardt og gjen-vinne ballen høyt oppe på banen.

Avgjorde: Ole Heieren Hansen scoret det eneste målet da Sarpsborg 08 vant 1-0 over Hønefoss i Østfold-hallen. (Foto: Martin Sørvik)

4

1-0: Ole Heieren Hansen tupper ballen forbi Steve Clark og gir hjemmelaget en fortjent ledelse.(Foto: Martin Sørvik)

I starten av 2. Omgang valgte Deane å bytte inn Jeremy Berthod, Olav Øby og prøvespiller Aaron Samuel for Baigorri, Henanger og Wiig. Det ble mye kriging på midtbanen de første minuttene av den andre omgangen. Aaron Samuel viste seg som et fysisk beist da han fl ere ganger brøytet seg igjennom Hønefossforsvaret. Han var nære å punktere kampen i det 75. minuttet, men Clarke reddet mesterlig. Hønefoss klarte ikke å sette press på Sarpsborg og kampen endte til slutt 1-0 til hjemmelaget.

Sarpsborg tester enda en spiller

Sarpsborg hvilker ikke i oppkjøringen til Tip-peligaen. Klubben har nå hentet inn sin 6. Prøvespiller i løpet av vinteren. Makedonske Jasir Selmani (22) skal trene med Sarpsborg 08 denne uken. Selmani er en offensiv midtbane-spiller og har spilt i Shkendia 79 hele karrieren. Han blir nevnt som en liten og kvikk spiller.

Spennende tilvekster: 08-fansen er spente på hva Aaron Samuel og Jeremy Berthod vil tilbringe laget.

5

6

Lek og alvorEtter foredraget til Willy, så ble det arrang-ert ulike aktiviteter og konkuranser de ulike familiene imellom. En av oppgavene var blant annet å fi nne en gjenstand som en av fami-liemedlemmene eide. Deltakerene hadde tid på seg og de måtte være bundet sammen tre stykker om gangen.Andre oppgaver var blant annet å henge i en ribbevegg så lenge en klarte, det var en kastekonkouranser der det var om å gjøre å kaste baller i bøtter, i tillegg til at hver familie skulle fi nne på en historie pm hvordan familien ble dannet. Litt senere ble det arrangert en turnering i kononball, der det gjaldt å holde seg i live lengst mulig. Japan var uheldige og tapte til slutt den spennende fi nalen mot det meksikanske kartell.

Det ble lagt ned mye tid og krefter i planleg-ging av ulike aktiviteter for elevene. Temahel-gen ble godt mottat blant elevene. Samtlige familier bidro med mye engasjement og alle gikk inn for å sette sitt preg på mafi ahelgen.

Til middag fi kk mafi afamiliene servert en tradisjonsrik rett, nemlig spagetti alla mafi oso, eller som en kaller det i Norge, spagetti med kjøttdeig og pastasaus.De ulike familiene ble plassert ved hver sine bord, der de nøt den italienske spesialiteten sammen med de andre familiemedlemmene.

AvslutningenEtter en dag full av aktiviteter og god mat var det til slutt klart for quiz. Lærer Willy Andre Martinsen stilte spørsmål om foredraget som hadde funnet sted tidligere på dagen for å sjek-ke elevenes kunnskaper om mafi aens historie.

Etter quizen ble det utdelt premier i forskjel-lige kategorier, som for eksempel beste familie, beste kostyme, beste familiebilde og beste look-alike.

Etter en lang dag kunne elevene slappe av og nyte resten av kvelden i fred etter å ha hatt en lang og morsom dag full av prestisjefulte aktiv-iteter og godt samhold.

- Jeg er ganske sjokkert over hvor mye tid og krefter som ble brukt, veldig fornøyd. Clas Torgersen, komiteans-varlig.

Foredrag: Lærer Willy Andre Martinsen startet mafi ahelgen med et foredrag om amerikansk mafi ahistorie fra starten av 1920-årene og frem til 1950.

Forskjellige roller: f.v: Martine Kvello, Bendik Bratseth og Maria Nynes. Elevene fi kk hver sine roller gjennom mafi ahelgen. Disse rol-lene ble tatt på alvor.

Don: Sjefen for den meksikanske kartell, alias Marcus Garcia Smeby, som stolt viser frem sitt familienavn, Tacos Locos.

7

Bilder fra mafi ahelgen

Kvalitetstester: Bendik Bratseth Skjong er den beste tester av kokain.

Amerikansk boss: Karl Ørn Ericksen var boss for den amerikanske familien.

Bundet sammen: f.v Maja Trondsæter, Audun Torgers-en og Marte Fjell var bundet sammen under en aktivitet.

Bodyguard: David Hellgren-Hansen tok rollen sin på alvor da han var bodyguard.

Mannlig hore: Andreas Brekke var den eneste manlige horen under mafi ahelgen.

Konkurransesulten: Den meksikanske kartel er alltid klar for nye utfordringer.

8

VALENTINESGUIDE PÅ SKJEBERG

Valentinesday er en av årets viktigste dager for kjærestepar over hele verden, også på Skjeberg Folke-høyskole. Det kan være en vakker dag, med store kjærlighetserklæringer, roser og frierier. Men det kan også være en dårlig dag, med for store forventinger og klein stemning. Her er en guide som kan vise deg hva du skal gjøre og ikke gjøre på Valen-tinesday, den 14. februar.

Tekst: Kjærlighetsekspertene mannssjåvinisten B & romantikeren M Foto: Marte Fjell

TIL KVINNENEDette kan du gjøre- Være hans tjener for en dag, gjøre alt han sier. - Overraske han med hjemmelaget mat, helst biff. Øl er en selvfølge.- Dra på fotballkamp.- Gi ham et heftig strippeshow!- Ta han med på ølsmaking. - Lage et personlig gavekort med kosekvelder, kyss, spanks og tjenester.- Gi han en gave han ikke kan motstå….

Dette må du ikke gjøre- Synge for han. Du har kanskje ikke så fi n stemme som

du tror.- Se en klissete romantisk fi lm. Notebook, Titanic og Sex & the City er et stort NEI.- Gi han boksere i gave. Det kan han få av moren sin.

TIL MENNDette kan du gjøre- Gi henne frokost på sengen- Kjøpe roser, helst fl er enn tjue.- Kjøpe konfekt, og den skal være dyr. Men ikke for mye, du vil ikke at din utkårede skal bli feit. - Gi henne gjerne en gave. Med klær må du sjekke stør-relse først. Smykker er en sikker vinner.- Lage en mix CD med en rekke romantiske låter. - Ta henne med ut for å spise. Du skal spandere. - Kle deg pent, gjerne i dress. - Vær en ekte gentleman.- Kjøp inn mange stearinglys, og overrask henne.

Dette må du ikke gjøre- Gi henne en ring i gave. Dette kan gi henne falske forhåpninger. - Lage dikt. Det kan skape klein stemning. - Skrive en sang og fremføre den. Da skal du i såfall være fl ink til å synge.- Ta henne med ut på Skjeberg Grill og Pizza.- Ta med en venn. Da oppstår det dårlig stemning.

Kjærlighetens dag: Valentines day er oppfunnet i USA. Dagen feires nå over store deler av verden.

9

Han har laget mat for blant andre Will Smith og Nelson Mandela, men er nå å fi nne på kjøkkenet ved Skjeberg Folkehøyskole. Sindre Engen (31) er..

Vår verdensvante kokki full sving: Sindre er en travel mann. Han begynner med middagen rundt klokken ni og er ferdig halv fi re.

Sindre Engen kommer fra Sarpsborg og etter å ha vært mye på reisefot bor han nå igjen i sin hjemkommune. Etter å ha blitt utdannet som restau-rantkokk på Glemmen videregående skole og hatt lærlingplass på Festiv-iteten i Sarpsborg, satte Sindre kursen mot USA og Louisville, Kentucky. – Der jobbet jeg på et steakhouse i tre måneder, før jeg ikke fi kk visum på grunn av 11. september-angrepene.

Han har også jobbet seks måneder i Marbella på en skandinavisk restau-rant.– Det var very busy, jobbet fra to til tolv og hadde mye å gjøre på kvelden. Han jobbet også i Austra-lia et år på et arbeidsvisa, hvor han

jobbet på det praktfulle operahuset i Sidney og et hotell på vestkysten. I Latvia jobbet han to måneder på et hotell, men det var i Egypt han tilbrakte mest av sin utlandskarriere, i hele fi re år, i byen El-Ghouri.

Hva slags arbeid drev du med i Egypt?

– Jeg drev fi re restauranter der, og hele opplevelsen var veldig lærerik. Det var fantastisk å oppleve en helt annen kultur. Jeg jobbet med mange eksplosive gutter og hadde bare en kvinnelig kollega, en fransk kokk.

Var selve jobben som kokk veldig annerledes i Egypt?

– Det var veldig mye ansvar og det var en helt annen type mentalitet. Det var en del som sluttet på dagen, men jeg måtte også sparke en del folk. Jeg tror jeg sparket rundt 50 folk på tre år. De fl este sparkingene var på grunn av tyveri. Det gikk mest i mat og alkohol.

Sindre fant også kjærligheten i Egypt. Det var her han møtte sin kone Margaret Barvingi Engen, eller Brenda, som hun blir kalt. Hun kom-mer fra Uganda. – Vi jobbet begge i El-Ghouri og vi møttes på en restaurant. Vi har nå vært gift i rundt 18 måneder, etter å ha vært samboere i tre år.

10

Sindre kan lykkelig fortelle at Brenda endelig kan komme til Norge for å bo med han. Det er bare noen dager siden Sindre mottok de gledelige nyhetene. Brenda har ikke kunnet komme til Norge før siden Sindre først måtte ha fast inntekt i Norge i et år.

Hvorfor valgte du å jobbe her på Skjeberg?

– Jeg ville fl ytte tilbake til Norge og ha et litt mer fami-lievennlig arbeidsliv. Faren min har jobbet på folke-høyskole før, så jeg hadde hørt det var gøy å være i det miljøet.

Men hva er det egentlig som får noen til å bli interesserte i å jobbe med mat? Sindre forteller at han har likt å lage mat siden ung alder. Han bakte en del med bestemoren og moren sin, og bestemors hjemmelagede wienerbrød er et av hans første matminner.

Sindre har dette året også undervist ved Skjeberg folke-høyskole, som lærer for tema-fagene Kvikk lunsj og riccochet. – Det var annerledes å jobbe med Kvikk lunsj, for der kunne jeg lære dem å lage mat, og alle kom nesten hver gang. På riccochet var det ikke mye undervisning. Jeg følte meg mer som en av de som spiller og trener for å komme i form.Anne-Lise Langehaug, elev på radio- og TV-journalistikk ved Skjeberg Folkehøyskole, hadde Sindre i både Kvikk

lunsj og riccochet. Hun er veldig fornøyd med å ha hatt ham som lærer.– Han er helt fantastisk, virker forståelsesfull, og er søt og glad. Han virket mer rutinert på kvikk lunsj, siden det var jobben hans. Riccochet derimot, foregikk i en mer aktiv setting og det var gøy å se han bevege seg.

Trine Lise Hammer, en av Sindres kollegaer på kjøk-kenet, opplever også samværet med Sindre som veldig hyggelig.– Han er veldig blid, hyggelig og åpen. Det er lov å tulle og ha det moro med han. Han kan jo jobben sin, men han kan være litt vimsete noen ganger. Selv om du er kokk og jobber daglig med mat, må du jo ha en favorittmat og noe du aldri ville ha spist?

– Favorittmaten må være lammeskanker med rotmos. Fiskegrateng må være det jeg liker minst, det smaker ikke godt i det hele tatt.

Så det er derfor vi ikke har fått servert fi skegrateng til middag?

– Er vel det.Sindre ler godt før plikten kaller og han fortsetter å røre i ratatouillen som blir servert til middag.

Seiersvant: Sindre (V) i aksjon mot elev Bendik Bratseth Skjong (H). Sindre har ikke tapt mot noen av elevene på temafaget og for-teller at Sveinung Finden er hans arguste konkurrent.

Aktiv: Sindre i aksjon på riccohet banen.

11

Den fjerde spiseforstyrrelsen

Tren til du ikke klarer mer. Spis så sunt at det ikke smaker godt. Dette en ortoreksi-rammet sin hverdag.

Tekst og foto: Maria Hjortdal

Treningsstudioet “Oasen Fritid” er middels stort, med nye apparater og utsikt over havet. Klokken er rundt fem, og det er nå rushtiden begynner på studioet. Alt fra småbarnsfedre som prøver å slippe unna tjas fra de små, til forretningskvinner som vil lette litt på den tøffe hverdagen, til såkalte “bolere” som bruker steroi-der for å utvikle muskelmassen, er å fi nne her. Men du fi nner også de som er her ufrivillig. Fordi de ikke slip-per unna den dårlige samvittigheten. De som tvinger seg selv til å trene hver dag, for stadig å bli sunnere, og stadig bli lettere på vekta. De sulter

seg ikke, men maten de spiser er så riktig, og så sunn, at de ikke lenger spiser for smaken, men for behovet. De er ekstremister, og har spise-forstyrrelsen ortoreksi.

Trener hver dagKaroline Segrov Forengen(19) har et daglig behov for å trene.- Jeg trener hver dag, og får en dårlig følelse de dagene jeg ikke gjør det. Hvis jeg ikke klarer å trene en dag, må jeg trene ekstra hardt neste dag, sier Forengen. Hun begynte å trene i 10.klasse, og har vært medlem av treningssenter siden da. - Jeg var ganske overvektig i begyn-nelsen, og da begynte det med bare noen få dager i uka. Men hvis jeg har tid nå, hender det jeg trener to ganger om dagen, sier hun. Karoline tror likevel ikke hun har ortoreksi.

- Ja, jeg spiser veldig sunt og trener en del. Men jeg vil ikke si at jeg har en spiseforstyrrelse. Jeg er bare målrettet, og vil ha mest mulig ut av treningen. Noen ganger skeier jeg litt ut, og spiser sjokolade, forteller hun.I jula var det spesielt vanskelig å holde seg til trenings- og spiseplanen. Da jobbet hun mye, i tillegg til at det ble servert spesielt fet mat. - Derfor ble det viktig for meg å trene og spise veldig strengt nå på nyåret, forteller hun.Hun tror det er fl ere unge jenter og gutter som sliter med sykdommen. - Det er mange gjengangere her. Jeg jobber i resepsjonen også, så jeg har litt kontroll over hvem som kommer og går. Og det er helt klart noen som kanskje er her mer enn sunt er, sier hun.

Gode resultater: Forengen har i løpet av den tiden hun har trent, opparbeidet seg større muskler og mindre fettprosent.

12

En “ny” type spiseforstyrrelseOrtoreksi ble for første gang brukt som et begrep i 1997. Fokuset på kosthold og trening fra media og omverdenen har de siste tiårene økt kraftig. Ortoreksi er ennå ingen di-agnose. Men innenfor fagmiljøet er det godt kjent begrep likevel. Sykepleier Tonje Storheim mener at den i aller høyeste grad er like viktig som de andre spiseforstyr-relsene. - Akkurat som overspising, anoreksi og bulimi, er jo dette også en spiseforstyrrelse. Den øker stadig i om-fang, særlig blant unge, ressurssterke jenter. De vil ha full kontroll over trening og kosthold. Noe som kanskje begynte som en fritidsaktivitet, utvikler seg til en psykisk og fysisk sykdom, som kan ende i underernæring og død, sier Storheim. Hun mener at grunnen til at spiseforstyr-relsen først har blitt aktuell i nyere tid, er det store presset fra media. - Over alt i avisene står det hvordan du skal spise sunt for å gå mest ned i vekt. Daglig er det overskrifter i både VG og Dagbladet om hvordan du skal gå ned mest mulig på kortest tid, eller hvordan du trener deg til fl at mage. Des-suten har media en bestemt mening om hvordan du skal se ut for å være pen.

En trendKaroline Johansen, ansatt ved helsebutikken Life i Stor-byen Sarpsborg, mener det er en slags trend.- Det er en bevegelse som har utviklet seg de siste årene. Det har blitt mye større fokus på trening og kosthold de siste årene. Det var ikke like stort marked for kostholds-butikker på 70-tallet. Det er mange som kommer innom for å kjøpe kalorifattig mat, for så å trene ræva av seg senere, sier Johansen. Flere forskere mener at dette kan være en sunn trend for noen, men hvis det kommer til det ekstreme, at du til en hver tid planlegger hva du skal spise og hvordan du skal trene, kan det bli usunt. Dette er Karoline enig i.- Det kan jo være sunt for noen, men når det kommer til det ekstreme, vil jo også dette være usunt, sier hun.Flere som kommer inn i butikken er veldig kostholds-fokuserte.- Det er noen som kommer her for å kjøpe ingredienser til mat hele uken. Og jeg ser at det er noen som kanskje kunne hatt behov for litt mer fett i maten. At de begynner å bli underernært.

Den farligste spiseforstyrrelsen?Spiseforstyrrelsen kan være en av de mest farligste, mener sykepleier Storheim. - Det begynner i det små, for eksempel som et nyttårs-forsett. Men så utvikler det seg, og til slutt kan man bli rammet av den syke trangen til en hver tid ha kontroll over hva som skjer, sier hun. Hun har behandlet fl ere ungdommer og voksne med denne sykdommen. Det kan også utvikle seg fra å være

anoreksi eller bulimi, til at de begynner å få et kontrollbe-hov over matinntak og treningsmengde. - Den kommer også veldig snikende. For det er jo sunt og trene, og viktig å spise riktig for å unngå diverse sykdom-mer. Foreldre og venner kan kanskje tro at du bare har begynt med en bedre livsstil, og det kan jo være riktig i begynnelsen. Men det kan bikke over til det syke, sier Storheim.

Løfter hardt: benkpress er en av de mest populære øv-elsene blant senterkundene.

Hele kroppen: Alle muskler skal trenes for å få et best mulig resultat.

13

London

Craven Cottage: Hjemebanen til Fulham football club. Stadion er snart klar for ny kamp i vakre sør-London.

Hele England kan by på masse spennende attraksjoner, men det er selve hovedstaden som tar kaka. Undertegnede, Bjørnar Nordli Skogvoll, Brian Angvik, Bendik Bratseth, David Hellgren-Hansen, Henrik Thorstensen og Kristian Dahl tok den 10. Januar turen til London. Bosted ble Paddington og Gresham hotel.

Tekst: Martin SørvikBilde: Bjørnar Skogvoll

Paddington tilhører bydelen City of Westminster og ligger sentralt i London. Stedet er mest kjent for Paddington station, som er en av Londons viktigste jernbanestasjoner.

Gresham hotel ligger ca. 150 me-ter fra Paddington station. Kiosker, små butikker, restauranter og puber er også i umiddelbar nærhet. Det å bruke beina er antageligvis den beste måten å oppleve London på hvis man har nok energi. Selv om London er en stor by, blir man fort overrasket over hvor nær hverandre mange av byens kjente attraksjoner ligger.

Fotball i LondonNår man drar på en klassisk guttetur til selveste London kommer man ikke unna å gå på fotballkamp eller besøke kjente stadioner. England er nemlig fotballens land med 116 lag fordelt på 5 divisjoner. 16 av disse lagene er i London, byen med fl est fotballklubber.

Fulham og Craven CottageCraven Cottage er hjemmebanen til Fulham FC og ble ferdigbygd i 1896. Stadion bærer preg av lite rehabiliter-ing, men det er noe av det som gjør den så unik. I 2011 ble det avduket en statue av Michael Jackson utenfor stadion til stor misnøye blant sup-porterne. Jackson var en god venn med Fulhameier Mohamed Al-Fayed. For å komme seg til Craven Cottage må man ta den kjente «underground-en» fra Paddington til Putney Bridge. Fra Putney Bridge tar det 15 minutter å gå til Fulham sin stadion. I løpet av gåturen kan man se nærmere på elven Themsen og studere den spesielle stilen på husene i området. Man kan føle man går hundre år tilbake i tid.

- Byen som passer for alt og alle

14

Chelsea og Stamford BridgeStamford Bridge ble åpnet i 1977. Stadion ble egentlig tilbydd til Fulham FC, men grunnet dårlig økonomi, tak-ket de nei. Siden åpningen i 1977 har Stamford Bridge blitt rehabilitert og har i dag en tilskuerkapasitet på ca. 42 000. En av Chelseas største profi ler gjennom tidene, Peter Osgood, døde i 2006 av hjerteinnfarkt og fi kk asken sin gravd under banen på stadion. For å komme seg til Stamford Bridge må man ta «underground» til Fulham Broadway. Fra Fulham Broadway må man gå ut gjennom et kjøpesenter. Derfra kan man se stadion.

ShoppingLondons største handlegate er Oxford Street. Shopping er en viktig del av turen i og med at det er så mye billigere her enn hjemme. Her må man gå tett sammen og holde godt på lommeboken da det kryr av folk overalt. Underg-runnsbanen stopper på Oxford Circus. I gatene fi nnes butikker for alle. Primark er blitt en superpopulær butikk som selger billige etterligninger av catwalk-trender. Der kan man få kjøpt seg en bukse til 3 pund, nærmere bestemt 26 norske kroner. Handlegatene strøm-mer over av turister. Det er de billige prisene og det store utvalget som gjør forskjellen.

Utallige muligheterLondon må besøkes mer enn en gang. Grunnen er at man ikke rekker å se alt byen tilbyr på bare fi re dager. Med vår guttetur friskt i minne, så rakk vi aldri å se Big Ben, Madam Toussad, Bucking-ham Palace og andre kjente byggverk. I en storby som denne må du prioritere hvilke steder du vil besøke og forstå at du ikke kan rekke alt.

Fakta om LondonGrunnlagt: 50 e.krBefolkning: 7 825 600 (2012)Areal: 1.570 kvadratkilometer

London er verdens mest besøkte by og har verdens største fl yplass. Byen har kjente fremkomstmidler. London Un-derground er den eldste undergrunns-banen i verden. I tilegg er de også kjent for sine karakteristiske røde busser.

Brua: Bilde av Chelsea sin hjemmebane, Stamford Bridge.

Kjører undergrund: f.v Martin Sørvik, David Hellgren-Hansen, Bendik Skjong og Brian Angvik. Enkel måte å komme seg rundt på i Londons gater.

15

Helter i stolen

Blod, tårer, svette, samhold og gal-genhumor. Sammen er det norske rullestollandslaget i curling et av verdens beste i sin klasse. Tekst: Maria HjortdalFoto: Brian Angvik

Ved inngangen til Halden Ishall er det en stor rullestolrampe, og en tomann-sheis for å komme seg opp den kun tre meter lange trappen til tribunen. Dette er fordi Halden Ishall brukes fl ittig av rullestollandslaget i curl-ing. Her møtes de rundt fem ganger i uka til trening, der de intenst prøver å skyve curlingstenen nærmest boet, som er målskiven for curlingstenene.

Hallen består av fem curlingbaner, med en tribune. På klubbrommet sit-ter nesten hele landslaget. Unntaket er Sissel Løchen, som er den eneste kvinnen på laget, og Terje Rafdal. De bor ikke i Østfold, slik resten av teamet gjør. Guttene ler og hygger seg, mens de spiser et par knekke-brød før treningen skal begynne.

Seriøse med et snev av galgenhu-morDet er første trening med de nye spilledraktene til A-VM, som begyn-ner torsdag 14. februar. Spillerne virker fornøyd med de nye dressene, og spør hvilken farge de bør velge på overtrekksdressen.

Positive: Tiltross for sykdom og ulykker som har skadet spillerne permanent, holder laget humøret på topp. Fra V: Jostein Stordal, Per Andreassen, Ole Fredrik Syversen og Rune Lorentsen.

Spillende trener: Rune Lorentsen (bildet) er kjent for sin rolige, smarte måte å tenke på. Her viser han hvor spillerne skal curle steinen.

16

- Det viktigste er jo å se bra ut på isen! De er dessuten spesialtilpasset til oss, sier de fornøyd på bred østfolddi-alekt. De er alle født og oppvokst i Sarpsborg, Fredrikstad eller Halden. Dressene er røde, med et stort norsk fl agg opp langs beinene. De ser fl otte ut.

- Men det er veldig vanskelig å få på buksene. Når man er lam i begge beina er det en stor utfordring. Det skulle blitt lagd bukse på boks! Da kunne du bare helt den over, sånn her, sier Ole Syversen, som begynte med curling i 2008, og demonstrerer med hendene.Hele laget sitter i rullestol på grunn av skader og sykdom-mer. - Egentlig er vi ikke skadet, vi er bare late, og orker ikke å gå, ler Rune Lorentsen, som er skip og spillende trener for laget.Rune Lorentsen er grunnsteinen i laget, og har vært med på å vinne begge VM-gullmedaljene for fi re og fem år siden. Taktisk trener Per Andreassen mener de har en god sjanse i årets VM. - Vi vant gull i mesterskapet i 2007 i Sverige og i 2008 i Sveits. Men i 2009 ble ishallen pusset opp, og det gikk utover treningen. Men i år går vi igjen for gull, sier An-dreassen. Forskjellige skader og sykdommerHele laget sitter i rullestol. Alle spillere har hver sin historie om hvordan dette gikk til. Ingen av spillerne på dagens trening ble født lamme. Lorentsen har en muskel-sykdom som begynte i ryggen og har spredd seg til bena. Han har sittet i rullestol i fl ere tiår, og har lenge deltatt i idrett for rullestolbrukere. Han har spilt bordtennis i lang tid, og begynte med curling i 2004. På samme tid ble Ole Fredrik Syvertsen skadet på jobb, etter å ha falt ned fra en stige. - Jeg måtte begynne med opptrening på sykehuset, og det var der jeg ble kjent med Lorentsen. Han tok meg med på en trening, og jeg ble etterhvert med, da jeg havnet i rullestol for godt, sier Syvertsen som har vært med på landslaget siden 2009.Jostein Stordal har vært med å vinne begge gullmedaljene til landslaget. Han har vært skadet siden 1983, da han var i en togulykke på togstasjonen i Sarpsborg. Der måtte han amputere nedre del av høyre ben. - Det er utrolig gøy å være med på curling. Det er mye presisjon og man trenger konsentrasjon, så det er en krev-ende sport, sier Stordal.

ArvtagereCurlingmiljøet i Halden er et av landets største innenfor både curling og rullestolcurling. I klubben er det et fåtall jenter som spiller, særlig i rullestol. Det er derfor viktig å rekruttere jenter. Dette har Lorentsen tatt alvorlig, og i fjor tok han med seg to jenter i rullestol, fra Sarpsborg, på trening.- Det er et krav om at man må ha med seg minst en kvinne på rullestollandslaget. I fjor fi kk vi med oss to unge jenter på 14 og 15 år. De trener to ganger i uken,

og vi prøver å tilrettelegge for dem. Kanskje de en dag også kan spille på landslaget? De gjør stor fremgang, sier Andreassen.

En sport å bli gammel iFor å spille curling, må man ikke nødvendigvis være rask eller ha god styrke. Det er for det meste teknikk det handler om.- Vi kan heller ikke koste, det lar seg ikke gjøre så godt i rullestol, så det handler om presisjon og om å få den perfekte kulen, sier Syversen.Alle mennene på treningen er i 40- og 50-årene, men kan fortsatt holde på noen år til før pensjonering fra land-slaget.

Betrakter: Teknisk trener Per Andreassen og spillende trener Rune Lorentsen følger med på spillerne under treningen.

Presisjon: Noe av det viktigste med rullestolcurling er nøyaktighet. Det kreves stor konsentrasjon.

17

Et krevende spill

Hukommelse, ro, konsentrasjonsevne, kondisjon og fysisk koordinasjonsevne. Sjakk er en aktivitet som krever mye av de som ønsker å nå virkelig langt.

Tekst og foto : David Hellgren-Hansen

Det er en kald februarkveld i Sarpsborg. Klokken er bare litt over seks, men gatene er allerede mørke og stille. Men mens stillheten er i ferd med å legge seg over byen er Sangerhuset i Storgata 21 i ferd med å våkne til liv. I dette lokalet holder Sarpsborg sjakklubb til. I dag er det som alle andre fredager spillekveld, og sjakkinteresserte over hele byen møtes for å dyrke sin felles interesse.

-Jeg spilte mitt første parti her i Sangerhuset første uka i januar 1979. Så nå har jeg vel spilt her i 34 år.Ole Kristian Førrisdahl er styreleder i Sarpsborg sjakk-lubb. Sjakk har vært en del av livet hans veldig lenge, og Førrisdahl husker godt hvordan det begynte.-Jeg begynte å spille sjakk et par år før det, så jeg begynte vel å spille sjakk i 1977, tenker jeg.Det er fortsatt en stund til turneringen starter, men fl ere av

de rutinerte medlemmene er allerede på plass. Det er en lett stemning i spillesalen. Lokalet er stort, lyst og vifter sørger for god luftsirkulasjon, et perfekt sted for hardt tankearbeid. Ti bord med tilhørende stoler er plassert i to rekker. På hvert bord står det et sjakkbrett med ferdig oppstilte brikker i lyst og mørkt tre.

-Det var en del sjakkurs på barneskolen, og da var det en del andre klassekamerater som var med. Så da ble vi en gjeng som begynte å spille sjakk, og mange av oss har fortsatt helt fram til nå.Førrisdahl minnes at det var tilfeldigheter som gjorde at sjakkinteressen ble sådd. Sjakkursene på barneskolen ble begynnelsen på en vei som etter hvert skulle lede til gode plasseringer i både NM og OL.-Jeg har et hederlig resultat i mesterklassen i NM for noen år siden. Jeg kvalifi serte meg etter at jeg ble Øst-foldmester i 2007, tror jeg. I fjernsjakk har jeg spilt på det norske OL-landslaget i en OL-fi nale.

To par er i gang med en oppvarmingsrunde. Stemningen er lett og uhøytidelig. Det ene paret prater og ler og

For alle aldere: Det spiller ingen rolle om en er ung eller gammel. Alle med ined interesse for sjakk er velkomne i Sangerhuset.

18

diskuterer trekkene kritisk.-Nå sliter du, utbryter den ene, -det er som med Sparta dette her, det smeller foran mål.Han er tydelig fornøyd med situasjonen. Smilet falmer litt når motstanderen med et lurt trekk klarer å redde tårnet sitt ut av fare.Huff da, det var jo dumt, medgir han, skuffet over den bortkastede muligheten. Noen andre medlemmer sit-ter i en sofagruppe og diskuterer resultat fra tidligere spillekvelder.

Sjakk har tradisjonelt sett ikke hvert noen dominerende sport i Norge. Førrisdahl mener imidlertid at interessen er større nå en tidligere. Selv om det nok aldri blir en like dominerende idrett som fotball og langrenn er her til lands, er det likevel fl ere som følger med nå enn tidligere.-Jeg vil si at sjakkinteressen nå helt klart er meget stor, og det skyldes jo mye Magnus Carlsen som er mye i media. En del undersøkelser har vist at det er ganske mange som er litt interessert i sjakk. De spiller sjakk hjemme selv om de ikke helt kan reglene. Men i mange andre land er sjakk mye mer populært enn i Norge.

Det nærmer seg start, og mens klokken nærmer seg sju, begynner fl ere å fi nne veien til Sangerhuset. Når tør-rpraten de nyankomne i mellom har pågått lenge

nok, griper styreleder Ole Kristian Førrisdahl ordet. Han informerer kort om påmelding til en kommende turner-ing, før han leser opp hvem som skal spille mot hvem. Forsamlingen deler seg opp parvis ved hvert sitt bord. Så begynner spillet.-Sarpsborg har alltid hatt et relativt stort sjakkmiljø. Vi

har vært blant Norges 10 til 20 største klubber i mange år.På veggene rundt Førrisdahl henger det medaljer fra tidligere mesterskap.

-Nå er medlemstallet litt lavere, men fra rundt 1980 til midten på 90-tallet, så hadde vi regelmessig en sjakkspal-te i Sarpsborg Arbeiderblad. Det medførte at medlemstal-let var veldig høyt.

Stemningsendringen i lokalet når spillet begynner, er enorm. Nesten helt synkront dør all småpraten ut. Lat-ter og vitsing viker plass for intens stillhet. Konsentras-jonen er til å ta og føle på. Den eneste lyden er klikkene fra sjakkurene og tikkingen fra vegguret som minner spillerne på at tiden går, og den går fort, veldig fort.

Til tross for at mange, som Førrisdahl sier er litt interes-serte i sjakk, er det som regel de samme som møter opp på spillekveldene.-Det er stort sett de samme. Vi har en medlemsgruppe på rundt 40 medlemmer og hvert år er det fra fem til ti nye som er innom og spiller kanskje bare ett parti. Andre spiller kanskje ett år eller to eller begynner å komme fast.Han tror heller ikke at alder har noe å si for om en bør møte opp.

-Den yngste som spiller her nå er født i 1999 og den eldste som spiller her regelmessig er 77 år. Men vi har hatt mye større aldersspredning enn det. Vi har hatt spillere på under ti år og vi har hatt spillere på over 85 år.

I en halvtime blir det nesten ikke sagt et ord i lokalet. Noen klør seg i pannen, noen rister oppgitt på hodet, men de fl este ser bare veldig konsentrerte ut. Ved et bord midt

Rutinert: Ole Kristian Førrisdahl har deltatt i mange store sjakkmesterskap og har vært aktiv i Sarpsborg sjakklubb i 34 år.

19

i rommet mister begge spillerne dronningene sine i to et-terfølgende trekk. Kampbildet er snudd, men de fokuserte ansiktsuttrykkene er uendrede.

Sjakk har alltid blitt sett på som en veldig intellektuelt krevende sport. Førrisdahl mener likevel at det også trengs andre egenskaper for å bli god.-Det skader ikke med god hukommelse hvis en skal bli veldig god, men en må også være rolig og kunne konsen-trere seg over lange tidsperioder om den samme tingen.Førrisdahl tror ikke en er nødt til å begynne helt nede i 8-9årsalderen for å bli virkelig god, men han mener helt klart at det er en stor fordel.-Det har vel vært noen som har vært helt i den ypperste verdenseliten som har begynt når de var 16-17 år, men det er unntakstilfellene. Veldig mange av de som er i ver-denseliten i dag, startet nok da de var sju-åtte år.

-Er ikke så mye å få gjort lenger snart, hvisker en spiller, halvt til motstanderen, halvt til seg selv. -Håpløst, legger han oppgitt til. Og ganske riktig er det snart sjakk matt. Flere begynner etter hvert å bli ferdige og går inn på naborommet for å gjenoppta tørrpratingen. Mange sitter i midlertid fortsatt konsentrert ved brettet og prøver å lukke det økende støyet ute.

Det har i Norge den siste tiden pågått en debatt om hvorvidt sjakk kan defi neres som en sport eller ikke. Idrettspresident Børre Rognlien har uttalt at han ikke ser på sjakkspillere som idrettsutøvere. Til tross for

dette ble Magnus Carlsen soleklar vinner av folkets idrettspris i år. Ole Kristian Førrisdahl mener at det fi nnes gode argumenter for begge synspunktene.-I fjernsjakk kan en sitte hjemme. Det siste partiet jeg avsluttet hadde pågått i tre og ett halvt år. Dette ligger tett opp mot vitenskap og har ikke så mye med sport å gjøre. Men når vi spiller to minutters lynsjakk en hel kveld, så renner svetten av de fl este. Man har da bare to minutter til å gjennomføre alle trekk i hele partiet. Det setter krav også til den fysiske koordinasjonsevnen. Det er ikke noen tvil om at skal du nå den øverste verdenstoppen, så må du ha veldig god kondisjon.

Spillekvelden går mot slutten i Sangerhuset. En lang kveld med intense parti er snart over. Selv om det er sporter som har større oppslutning i Norge, så er det in-genting å si på oppslutningen i Storgata 21 på en fredag-skveld. Det spiller ingen rolle om en er nybegynner som sliter med å lære reglene, en viderekommen som spiller i Sangerhuset, eller Magnus Carlsen som topper ranger-ingslisten over verdens beste sjakkspillere med historiens høyeste rating. Sjakk er uansett en aktivitet som gleder folk over hele verden. Og neste fredag i Sangerhuset blir, for de oppmøtte, garantert en minneverdig kveld, enten en vinner eller taper.

Hardt tankearbeid: Selv om reglene i sjakk er relativt enkle er strategisk tenking på høyt nivå helt nødvendig.

Fakta om sjakk:

En regner med at sjakk ble oppfunnet u Asia før år 600. Araberne tok med seg sjakken til Europa, og på slutten av 1400-tallet ble reglene utformet i Spania til de vi kjenner i dag.

Det fi nnes forskjellige typer sjakk. I lynsjakk må trekkene utføres på tid, i blindesjakk kan ikke spillerne se brettet eller brikkene og i fjernsjakk blir kampen utspilt over avstand gjennom ulike former for kommunikasjon. Det er vanlig å sende trekkene med postkort. Fjernsjakk kan ofte vare fl ere år.

US Chess Federation rangerer alle spillere med en po-engsum som anslår hvor gode de er. Dette rangeringssys-temet går under navnet FIDE-rating. Den spilleren som for øyeblikket har høyest FIDE-rating er norske Magnus Carlsen. Han har for øyeblikket en rating på 2872. Det er det høyeste noen sjakkspiler noensinne har hatt.

20

Renholder med sterk fortid

Inger Marie Olsen er renholder på Skjeberg Folkehøyskole hvert år ser hun mange fjes komme inn og ut. Blir hun sett av disse men-neskene merke til henne, eller er hun bare en skygge blant folke-mengden?Det er med en stor nysgjerrighet jeg setter meg sammen med Inger. Målet er å fi nne ut mer om den kjære renholderen på skolen. Hun har nettopp gjort ferdig vasken i god tid før lunsj. Det første jeg legger merke til er en usikkerhet. Hun virker spent på hva jeg har å komme med av spørsmål.

Byline: Martin Sørvik

Inger ble født i Skjeberg sommeren 1965. Oppveksten ble preget av at moren var alvorlig syk. Hun husker ikke noe spesielt fra barndommen, da hun setter morens sykdom som det sterkeste hun har gått i gjennom.– Mamma døde da jeg var 11 år. Det er litt vanskelig fortsatt. Og så døde

pappa da jeg ble 21. Det har satt sine spor, forteller Inger i det hun snur hodet litt vekk, med noen tårer i øyekroken.

Sterkt bånd til farenEtter morens død knyttet hun og faren et sterkt bånd. De hjalp hveran-dre under den vanskelige tiden.– Mamma kjente jeg ikke så veldig fordi hun var dårlig helt fra jeg var født. Pappa ble jeg veldig knyttet til, siden hun døde så tidlig. Det var et stort savn å miste han.

Det neste målet til Inger i livet var å stifte familie. Ingenting er så vanske-lig som å miste foreldrene i så ung alder. Nå er hun gift og har to døtre, Thea (19) og Kine (22).

– Thea går tredje året allmenn på vi-deregående og Kine går siste året på markedsføring i Oslo. Mannen min traff jeg da jeg var 16 år. Vi giftet oss i 1990, så vi har vært sammen siden den gang, sier Inger og ler.

Kortere skolegangMoren og farens bortgang preget skolegangen. Hun hadde ikke noen spesiell drøm om å bli noe.

– Jeg gikk på skole i ni år og ett år på husstellinjen på yrkesskolen. Jeg hadde ikke noe spesielt mål om å bli noe. Jeg falt vel litt ut av skolen når jeg mistet mamma. Det var ikke slik oppfølging den gangen som det er i dag. I dag hadde folk fått litt mer hjelp når de mister noen. Jeg fi kk meg jobb etter at jeg var ferdig på yrkesskolen.– Var det da du begynte på Skjeberg?– Nei. Da begynte jeg å jobbe på kjøkken og sykehus. Jeg begynte på Skjeberg i 2000 og har jobbet her i 12 år.

På fritiden liker Inger å trene og gå turer med venner. Hun er veldig glad i vennene sine og verdsetter dem høyt. I fremtiden vil hun fortsette å gjøre jobben sin som vaskehjelp på Skjeberg folkehøyskole. Hun vil ikke noe annet, enn så lenge.

Har opplevd mye: Inger Marie Olsen jobber som renholder på Skjeberg folkehøyskole. Hun har vært igjennom mye i barndomsårene som fortsatt preger henne.

21

Søndag 24. februar er det igjen duket for den gjeveste prisutdelingen innenfor fi lm. Da fi nner den 85. Oscarut-delingen sted i Los Angeles. Filmeliten skal kjempe om heder og ære, å se om deres prestasjoner blir hyllet som den beste i 2012 innen deres kategori.Det er hele 24 statuetter som kommer til å bli utdelt i løpet av showet som blir ledet av komiker Seth MacFar-lane. Det er Lincoln, Steven Spielbergs historiske drama om USAs 16. president Abraham Lincoln, som har fl est nominasjoner, med hele 12 stykker. Ang Lee sin fi lm, Life of Pi, som handler om en gutt som strandet på en livbåt med en bengalsk tiger etter et skipsvrak, har 11.

Kan bli historisk aftenDaniel Day Lewis, som spiller Abraham Lincoln i den overnevnte fi lmen, kan bli historisk hvis han vinner prisen for beste mannelige skuespiller i en hovedrolle. Dette vil gjøre han til den eneste som har vunnet tre Oscarstatuetter i denne kategorien. Han har vunnet for sine roller i My Left Foot (1990) og There Will Be Blood (2008). Day Lewis har allerede mottatt over 30 priser for rollen som Lincoln, men det er Oscaren som er den gjeveste av dem alle. Blant de nominerte for beste kvinnelige skuespiller i en hovedrolle er det allerede satt rekorder for yngste og eldste nominert noensinne. Quvezhané Wallis er med sine 9 år nominert for sin innsats i Beasts of the Southern Wild, mens Emmanuelle Riva er med sine 85 år nominert for sin rolle i Amour. Favoritten i denne kategorien er derimot Jessica Chastain i Zero Dark Thirty, som handler om arbeidet bak aksjonen mot Osama Bin Laden.

Norsk nominasjonI Norge er det knyttet stor spenning til utdelingen, ettersom Kon Tiki, historien om Thor Heyer-dahls reise fra Peru til Polynesia på en balsafl åte, er nom-inert i kategorien beste fremmedspråklige fi lm. Derimot levnes den små sjanser mot østerrikske Amour, som også er en av de ti nominerte til beste fi lm. Vårt norske innslag måtte se seg slått av Amour ved Golden Globe-utdelingen den 13. januar Denne utdelingen blir sett på som en pekepinne på hvem som er favoritter til å stikke av med Oscarstatuettene. De andre fi lmene Kon Tiki og Amour konkurrerer mot, er No (Chile), A Royal Affair (Dan-

mark) og War Witch (Kanada). Kon Tiki er den femte norske fi lmen som har blitt nominert i denne kategorien. Elling fra 2001 var den siste i rekken før Kon Tiki.

Jevnt i fl ere kategorierDet virker veldig sannsynlig at Daniel Day Lewis vin-ner i sin kategori i konkurranse mot Bradley Cooper i Silver Lining Playbook, Hugh Jackman i Les Miserables, Joaquin Phoenix i The Master og Denzel Washington i Flight. Det er derimot ikke alle kategorier som er like lette å spå på forhånd.

Kategorien beste fi lm blir sett på den mest prestisjefylte prisen, siden den tar alle aspekter av fi lmen i betrakting, som regi, skuespill, musikk komponering og manus blant annet. Det er den siste prisen som gis ut under Oscarut-

delingene. Beste fi lm-kategorien har et nært bånd med kategorien beste regisør. Av de 84 fi lmene som har vunnet beste fi lm har 62 av dem også vunnet for beste regisør. I år er de fem nominerte for beste regisør alle sammen regisører for en av de ni fi lmene nominert for beste fi lm. En av de største favorittene til å vinne kategorien beste fi lm er Argo, ved siden av Amour og Lincoln. Argo forteller den sanne historien bak redningsaksjonen av seks amerikanske diplomater i Iran etter stormin-gen av den amerikanske ambassaden i støtte av den iranske revolusjonen i november 1979. Argo vant Golden Globe for beste dramafi lm og slo fi re av Oscarkonkurrentene (Lincoln, Life of Pi, Django Unchained og Zero Dark Thirty). Ben Affl eck, som også spiller hove-drollen i Argo, vant Golden Globe for beste regisør, men er ikke nominert for Oscar. Det er første gang siden 1988 at en regisør som vin-ner Golden Globe ikke er nominert for Oscar. Det er også bare tre fi lmer som har vunnet

Oscar i kategorien beste fi lm uten at regissøren har vært nominert. De som derimot er nominert for beste regisør er Steven Spielberg (Lincoln), Michael Haneke (Amour), David O. Russell (Silver Lining Playbook), Ang Lee (Life of Pi) og Benh Zeitlin (Beasts of the Southern Wild). Det er ingen klare favoritter. NRK sender Oscar utdelingen direkte fra 02.30 natt til Mandag 25. februar. Som oppladning starter sendin-gen 22.45. Det blir blant annet vist en dokumentar om innspillingen av Kon Tiki fra 23.20.

Oscarutdeling22

Musikk på turnè

Tidlig på morgenen fredag 8. februar, dro fagfeltet MUSIKK på Skjeberg folkehøyskole ut på sin femte og siste konsert på sin to uker lange turné. Tre biler var stap-pet fulle av instrumenter, elektrisk utstyr og elever, klare for innsats. Destinasjonen var Tindlund ungdomsskole, og konsertlokalet var i en gymsal med scene og kantine som ikke var i drift.

Før konserten kunne starte krevdes det mye bæring og rigging. Det tok over to timer. Rektor på Tindlund, forøvrig en venn av musikklærer Jon, bød på gratis lunsj til alle Skjebergelevene. Det falt godt i smak.

MUSIKK skulle spille 2x45 minutter med et variert program.

Første konsert bestod av låtene «Hyperdrive» av Devin Townsend, «Bubbles» av Biffy Clyro, Birk, Jørgen, Veb-jørn og Vegard gav oss «The drapery falls» av Opeth, før Marcus, Henrik, Birk og Vegard ga oss «Bulls on parade» av Rage Against The Machine. Live tonet det ned med sin versjon av Katie Meluas «Nine million bicycles in Beijing». «By the way» av Red Hot Chili Peppers ble framført av Audun, Birk, Clas og Vebjørn og Marcus sang duett. Katrin ga oss «Never let me go» av Florence & the

Machine akkompagnert av Vebjørn og Live og Mulan som korjenter.

Etter en kort pause strømmet det ungdomsskoleelever for å høre på konsert nummer to.

Der ble vi presentert «Lil’ devil» av The Cult, «Holi-day» av Green Day, Dreamtheater, Bob Marley, «Shaky Ground», John Mayer «Who did you think i was», og det hele ble rundet av med «I’m a beliver» av The Monkeys.

Konsert: Musikkgruppa fra Skjeberg Folkehøyskole dro på turne til fl ere skoler i Østfold.

Synger: Mulan og Live synger for ungdommene.

23

Fra Skjebergdrøm til virkelighet

Ida-Marie Vatn (31) jobber som sportsanker i TV2. Siden hun beg-ynte i kanalen for ni år siden, har hun blitt en av de mest anerkjente sportsjournalistene i Norge.Onsdag 16. januar besøkte hun Skjeberg Folkehøyskole for å holde foredrag for elevene på Sport og ROT, der hun også gikk selv i 2001.

Tekst: Maria Hjortdal.Foto: Brian Angvik.

Vatn mener det er skjebnen som gjorde at hun havnet nettopp på Skje-berg Folkehøyskole.- Det var litt tilfeldig. Jeg hadde lenge visst at det var sportsjournalis-tikk jeg ville drive med, og tre dager før skolestart bestemte jeg meg for å prøve det ut. Jeg søkte på Skjeberg Folkehøyskole, på linjen Radio- og TV journalistikk, hvor det var en plass igjen. Og den fi kk jeg, sier hun.

Rett fra Skjeberg FolkehøyskoleAllerede etter et halvt år på Skjeberg Folkehøyskole fi kk Vatn jobb i Radio Prime. - Jeg fi kk dessverre ikke jobbe med sportsjournalistikk i Radio Prime, hvor jeg jobbet videre etter folke-høyskolen. Men etterhvert fi kk jeg et jobbtilbud i NRK Østfold, og der fi kk jeg endelig muligheten til å jobbe med sport, som var det jeg virkelig ønsket, forteller hun.Vatn er fra Sarpsborg og har alltid vært interessert i idrett. Hun kan for-telle at mens søstrene dro ut på shop-ping med moren, var hun hjemme og så på tippekampen med faren på lørdagene. - Jeg var den sønnen pappa aldri fi kk, sier hun mens hun ler.

Fra folkehøyskoleelev til TV2 reporterSamtidig som Vatn jobbet som sport-

sanker i NRK Østfold, jobbet hun litt freelance for TV2 Sporten. - Etterhvert fi kk jeg tilbud om å prøve meg på heltid i TV2. Jeg fungerte godt i kanalen, og de be-holdt meg. Siden da har jeg jobbet med utrolig mange saker. Det er en jobb med utrolig stor variasjon. Den ene dagen er jeg den eneste kvinnen på en fotballstadion i Iran, den neste på Hønefosstrening.

Må klype seg i armenÅ jobbe i TV2 Sporten er en drøm for Vatn.- Jeg er utrolig heldig, og jeg føler meg veldig privilegert. Noen ganger må jeg klype meg i armen, for det er jo dette jeg alltid har hatt lyst til å jobbe med, forteller Sarpsborg jenta.

Entusiastisk tilhørerskare: Elevene fra fagfeltene Radio- og TVjournalistikk og Sportjournalistikk og Idrett fulgter engasjert med på Ida Marie Vatns foredrag.

24

Vatn har ingen utdannelse foruten året på Skjeberg Folke-høyskole. - Mye av den grunnleggende journalistikken har jeg lært her på Skjeberg. For eksempel hvordan man bygger opp en reportasje rent teknisk. Jeg lærte også vel-dig mye om samarbeid, og fordeling av roller og saker.Vatn har lært det meste i praksis, men hun har blant annet fl ere språkkurs i spansk og tysk, noe som kan være nyttig ved intervju av utenlandske idrettsutøvere. - Det er en stor fordel å kunne snakke til intervjuobjektet på morsmålet. Særlig hvis det er kamp om oppmerk-somheten, forteller hun.

Tips og rådVatn hadde mye å si under foredraget, og elevene fulgte godt med på hva hun hadde å si og fortelle, fra engelske mediers spekulasjoner om en romanse med David Beck-ham, til yrkestips. Hun mente at dedikasjon til yrket, og stå-på-vilje er like viktig som talent og en femårig utdannelse. - Å gi alt er viktig i journalistyrket og er det som sender deg til toppen. Det må være noe du virkelig ønsker. I de første fi re årene i TV2 hadde jeg for eksempel nesten 250 reisedager. Det er slitsomt, men hvis du gir alt, kan du få du det til, sier hun.Før hun kom til Skjeberg Folkehøyskole for å holde foredrag, hadde hun nettopp vært i England for å dekke overgangen til Vegard Forren fra Molde til potensielle engelske toppklubber. Til helgen skal hun til Spania. Hun lever altså et svært travelt liv.- Men det er jo det jeg liker! ler hun.

Jobbet seg opp: Ida Marie Vatn har ingen journalistisk utdanning utover året på Skjeberg. Likevel har hun nådd svært langt, takket være insatsvilje og hardt arbeid.

Panter for ZambiaSportselevene på Skjebergfolke-høyskole skal til Zambia i begyn-nelsen av april. Før oppholdet har de samlet inn penger til organisas-jonen EduSport, som jobber med å få idrettsaktiv zambisk ungdom på skolebenken. Elevene har blant annet samlet inn tomfl asker for pant.

Rundt en gang i måneden reiser elevene på Sportsjournalistikk- og idrett til Sverige eller en nærbutikk for å pante tomfl askene til elevene på Skjeberg Folkehøyskole. Store poser fylt med brusfl asker blir stablet inn i skolebussen og bragt videre for å gjøre valuta ut av elevenes tidligere drikkefl asker.

- Hittil har vi samlet inn 30 000 kroner, og vi er veldig fornøyd, sier Mona Bromander. Hun har vært med på skoleturen til Zambia fi re ganger de siste årene.

Å pante fl askene kan ta opp til to timer, men det bryr ikke elevene seg om. - Det er verdt det, fordi det går til en god sak. Til noen som trenger det mer enn oss, sier Bjørnar Nordli Skogvoll. I løpet av skoleåret har elevene også samlet inn penger med auksjoner, betalte VIP plasser på elevkvelden og elevkiosk på fi lmfes-tivalen i januar. Dessuten har Bamb-lerussen 2012 donert inn 9600 kroner til organisasjonen. I løpet av de neste månedene skal elevene drive med mer veldedighet for å samle inn penger.

Hjelper: Brian Angvik er en av elev-ene som bidrar.

25

På vei tilbake etter skade

Lars Petter Stø – IHK Comet – Ung Keeper. Foto: Henrik Sætra, 2012.

Lars Petter Stø(20) har slitt med skader gjennom hele sesongen.Nå ser han frem til å bli skadefri og komme seg tilbake på u20-laget og kanskje spille seg inn på A-laget for neste sesong, enten på IHK Comet, eller et annet 1.divisjonslag.

Tekst: Håkon Nevjen

De siste månedene har Lars Petter Stø slitt med en lyskeskade. Han var på tribunen lørdag kveld da Comet valset over Narvik. De gav seg ikke før det sto 8-1 på lystavla i Halden Ishall. Comet topper for tiden 1.divisjon, ett poeng foran Ringerike IHK, men med en kamp mindre spilt

enn laget fra Ringerike. Nå satser de på å gjøre det best mulig i kvalifi ser-ingen til Getligaen.

-Det er klart det er kjedelig å sitte der og ikke spille, men jeg har jo kon-trakt med u20-laget og spiller der.Jeg har hatt skadeproblemer i hele år, så da får det være greit akkurat nå, men det er jo ikke det jeg vil. Jeg vet jo at jeg er god nok til å etablere meg på et 1.divisjonslag, så får vi se hvor langt jeg kommer, svarer han på spørsmål om tribunetilværelsen.

-Føler du deg motivert til å holde på videre?-Ja, det gjør jeg. Nå har det gått vel-

dig bra i de få kampene jeg har spilt i år, så det er ingen tvil om at jeg har lyst til å være med videre og komme meg tilbake fra skaden.

-Hvordan har det gått de gangene du har fått spille denne sesongen?

-Overraskende bra! Når jeg har vært tilbake på isen har jeg spilt bra, men det er kjedelig at skadene kommer tilbake. Nå får jeg bare prøve å bli kvitt dem og bli frisk så fort som mulig, slik at jeg kan spille noen kamper for u20, gjerne A-laget også, før sesongen er over.

26

Målet hans for resten av sesongen er å bli frisk og spille noen kamper, før han setter seg nye mål for neste sesong. I fjor spilte han i kvalifi seringen mot Manglerud/Star, men han tviler på at han får sjansen i kvalifi seringen i år.

-Hvor står du i køen for å få spille på 1.laget?

-Akkurat nå er jeg vel tredjevalget.

-Er du tålmodig i forhold til spill på førstelaget?

-Jeg har vel ikke alltid vært det, fl irer han, -men jeg føler ikke at jeg har fått sjansen så mange ganger som jeg burde. Det har heller ikke de andre «unggutta». Jeg tror at hvis jeg hadde fått tillit fra for et par år siden og fram til idag, kunne jeg prestert bra for førstelaget nå. Men det er et valg trenern tar og ikke jeg, desverre.

20-åringen har 10 år bak seg i Comet og har fl ere 10-talls kamper for junior og u-lag. I 2009, da han var 16 år, spilte han 4 kamper for førstelaget i 2.divisjon, etter at Comet hadde gått konkurs og blitt fl yttet ned 2 divisjoner. Året etter fi kk han en match mot Stavanger i 1.divisjon. I år spilte han den første treningskampen for Comet mot Hasle/Løren i sesongoppkjøringen for A-laget.

Før var drømmen å spille i NHL for Colorado Avalanche, men nå ønsker han bare å drive med ishockey, og å være involvert i idretten så lenge som mulig. Proffdrømmen har han gitt slipp på for lenge siden, og nå spiller han mest for moro skyld. Han vil likevel gjerne etablere seg på et 1.divisjonslag. Får han et tilbud er det ikke sikkert han takker nei. Han vet ennå ikke hvor han skal spille neste sesong, siden han ikke vet hvor han vil gå på skole. Han prioriterer utdanning nå.

- Jeg vet jo ikke hvor jeg er neste år, og om jeg spiller for et annet lag eller ikke. Hjertet er alltid i Comet. Det er det viktig at du får med! Det er mest sannsynlig at jeg fortset-ter i Comet, men skole er viktigst!

Lars Petter er sønn av lagleder og tidligere sportsdirektør Jostein Stø, men i en så liten klubb som Comet er det ingen grunn til å anklage noen for favorisering.

- Vi er en så liten klubb at det betyr ingenting, vi må ha det sånn.

Men det har ikke alltid vært mamma og pappa Stø sitt ønske at sønnen skulle begynne med ishockey.

- Det var bruttern som alltid hadde lyst til å spille ishock-ey, men han fi kk ikke lov fordi mamma og pappa syntes det var en skummel og farlig sport. Han presset igjennom at jeg skulle få lov til det. Nå er hele famililien hockey-frelst, så det er han jeg har å takke.

- Hvorfor ishockeykeeper, er ikke det litt skummelt å stå helt alene der bak?

- jeg tror jeg startet fordi jeg syntes utstyret var kult og etterhvert var jeg keeper oftere og oftere på trening, så det ble det jeg ble satset på.

- Hvor mye må man trene for å bli god i ishockey? Hvor mye må man ofre?

- Man må jo trene like mye som i andre store idretter. I tillegg må en ofre kvelder ute med kompiser og skolear-beid. Det er mye som må ofres ja, men det er det som kreves. Nå har ikke forholdene vært helt perfekte i Comet for å bli veldig god med tanke på at ishallen var stengt for et par år siden. Hardt arbeid slår talent uansett.

Fremtid: Den unge keeperen spås en lysende framtid som hockeykeeper.

27

Fra kalde nord til eksotiske sør

Zambia er alltid klare for oss, men er vi klare for Zambia?

Tekst og foto: Bjørnar Skogvoll

Hvert år reiser Skjeberg Folkehøyskole ned til hovedstaden Lusaka i Zambia med sportselever og lærerrepresentanter. Synet av hva som venter kan ikke beskrives på forhånd, men må virkelig oppleves på nært hold. Forberedelser har det vært mange av, men inntrykkene lar vente på seg til siste sekund. Hva er det med dette mystiske kontinentet som til-trekker så mye følelse og oppmerksomhet?

En helt vanlig morgen her i Norge består av å stå opp fra den myke senga og opp til et kjøleskap fullt av pålegg. I mellomtiden har man kunnet velge å dusje en god varm dusj og diskutert med seg selv hvilke klær man skal ha på seg. En helt vanlig morgen i Zambia består av å stå opp fra den sammenfalne senga, ta på seg de nøyaktig samme klærne som i går og kanskje få i seg en matbit om man er heldig.

Forskjellene er enorme. Der vi nordmenn kan fare rundt i sportsbiler og tog fra NSB, så må de gå eller sykle. Selv om det mest sannsynlig går raskere å sykle enn å ta et tog fra nettopp NSB. Det handler ikke bare om transport men om alle mulige fasi-liteter. Vi er rike nok til å gi faen, mens de fattige må se på problemene hver eneste dag.

Jeg skriver ikke denne kommentaren for å synes synd på de fattige. Verden er ikke rettferdig uansett hvordan du snur og vender på den. Mennesker er alle like mye verdt, men ikke på denne jord. Når det er viktigere å vite hvilken kjole Taylor Swift skal ha på seg under Grammy award eller hvilken dame Justin Bieber fl ørter med enn å hjelpe de fattige, så kan man lett forstå at det er noe som skurrer. Synet på den vestlige verden er alt for overvurdert og halv-parten av godene burde vært mer enn godt nok. Når vi folkehøyskoleelever reiser ned med forvent-ninger og frysninger, så gjør vi ikke det for bare en opplevelse, men en forståelse. Vi må se andre sider av verden, samtidig som at verden må se nye sider av oss. Vi har nå gått nesten et helt år på folke-høyskole. Luksus i dagens norske samfunn, men det betyr ikke at vi ikke skal jobbe, dele ut gaver, dele ut pantepenger, forsørge de fl inke ungdommene som jobber hatten av seg for millioner av barn når vi kommer ned. Det er vår oppgave å dele. Det er vår oppgave å bli fascinert. Det er deres oppgave å vise at livet består av fl ere sider enn velstand.

Jeg tror vi alle er klar over at det trengs, men hvor mange bryr seg egentlig? Ikke fl er enn en håndfull. Om alle virkelig hadde gått inn for å lære seg mer enn den vestlige kulturen, så ville kanskje ikke alle i verden levd i luksus, men mange fl er kunne fått opplevd livet, minnene, oppturer, nedturer og små øyeblikk. Vi elever skal prøve å gi fl est mulig sjans-en i april.

Glade: Representanter fra Zambia og Zimbabwe besøkte Skjeberg Folkehøyskole. De deltok i volleyballturneringen.