skatteetatens satsning vedrørende transfer pricing · skatteetatens tp-rapport for 2018 4 1 forord...
TRANSCRIPT
Transfer Pricing Årsrapport for 2018
© Frank Lange
Skatteetatens TP-rapport for 2018 2
Innholdsfortegnelse
1 Forord 4 2 Oppsummering 4
3 Oversikt over resultater og ressursanvendelse 5 3.1 Oversikt over resultater 2016 til 2018 5 3.2 Ressurser 5
4 Riksprosjekt TP 2018 5 5 Land-for-land-rapportering til skatteformål 6
6 Riksrevisjonens rapport 6 7 Internprising i Skattedirektoratet 7 8 Driftsenhetenes innsats 7
8.1 Status for vedtak 7 8.2 Varsel om endring av ligning 7 8.3 Behandlede klagesaker 8
9 Seksjon 4 MAP/APA 8 9.1 Generelt om aktiviteten i 2018 8
9.2 Arbeidet med MAP- og APA-saker i 2018 9 9.3 Rapportering av MAP-statistikk til OECD 10 9.4 Arbeid med bilaterale APA i 2018 10
10 Verdsettelsesgruppen 11 11 Oversikt over dommer på TP-området 11
Skatteetatens TP-rapport for 2018 3
Lederen av storbedrift om internprising i Nye Skatt
Internprising (TP) er kanskje den største, mest utfordrende og kompetansekrevende risikoen
etaten står overfor. Vi har jobbet godt med dette gjennom flere år – ikke minst gjennom
riksprosjektet.
Når vi nå har samlet ansvaret for etatens TP-saker i en landsdekkende seksjon i
storbedriftsavdelingen i divisjon Innsats under en felles ledelse, gir det oss en enda bedre
mulighet til å styrke etatens arbeid på området. Den organisatoriske endringen legger godt til
rette for likebehandling, riktig prioritering av saker og god kompetanseutvikling.
Plasseringen av TP-seksjonen i storbedriftsavdelingen er logisk ved at mange av TP-sakene
vedrører de storbedriftskonsernene som avdelingen har et helhetlig ansvar for. Det er et stort
behov for et tett og godt samarbeid mellom TP-miljøene og storbedriftsmiljøene, og
organiseringen av disse miljøene i samme avdeling legger godt til rette for et slikt samarbeid.
I storbedriftsavdelingen ligger også Oljeskattekontoret som jobber med TP-saker innenfor
petroleumsbeskatningen, samt seksjonen med kompetent myndighet til å inngå MAP/APA på
internprisingsområdet med andre land. Også i forhold til disse enhetene legger således den
nye organiseringen godt til rette for et faglig samarbeid på TP-området når dette gir gjensidig
nytte for de ulike miljøene.
TP er et meget aktuelt tema innen internasjonal skatteplanlegging, og har derfor fått en
sentral plass i OECDs arbeid med BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) hvor flere av
aksjonspunktene gjelder dette. Et av disse punktene – 13 – omhandler Land for Land-
rapportering (LLR), og det blir veldig spennende å se hvordan de opplysningene vi får inn
gjennom denne ordningen vil kunne være nyttige input for våre risikovurderinger på TP-
området.
Jeg ønsker mine TP-medarbeidere lykke til med innsatsen. Samtidig ser jeg frem til å følge
utviklingen på området og håper at organisasjonsendringen er med på å legge til rette for å
styrke kompetanseutvikling, øke spesialisering, høyne kvaliteten og forbedre effektiviteten.
Vegard Kristiansen
Avdelingsdirektør, Innsats, Storbedrift
Skatteetatens TP-rapport for 2018 4
1 Forord Den 10. TP-årsrapporten markerer en milepæl for arbeidet på internprisingsområdet.
Organisasjonsendringen pr. 1.1.2019 er i overensstemmelse med virksomhetsstrategien for
perioden 2018-2021 for internprising under det strategiske målet "Sikre skattegrunnlaget ved
internasjonale transaksjoner". Strategien forutsetter at innsatsen opprettholdes, at mer
kunnskap bygges og at kompetansen styrkes ytterligere på risikoområdene, herunder at det er
en aktiv og forpliktende deltakelse i internasjonalt arbeid. Dette innebærer at Skatteetaten skal
ha nådd sine mål i strategiperioden såfremt kompetanse opprettholdes og utvikles ytterligere
samt at etterlevelsesrisikoene ved internasjonale transaksjoner er redusert. Videre er det en
målsetning at Skatteetaten har spesialistmiljø med høy kompetanse som jobber risikobasert og
ressurseffektivt i et landsdekkende manntall.
Årsrapporten for TP-området er utarbeidet av seksjon 3 Internprising i samarbeid med
seksjon 4 MAP/APA og Oljeskattekontoret under Avdeling Storbedrift samt Juridisk avdeling
i Skattedirektoratet.
Formålet med rapporten er å gi et overblikk over innsatsen på området.
2 Oppsummering Resultatene av kontrollinnsatsen på internprisingsområdet ligger for 2018 på samme nivå som
de senere årene, samtidig som ressursbruken har vært konstant.
Oljeskattekontorets innsats inngår i rapporteringen.
Klagenemnda har ikke behandlet saker fra riksprosjektet i 2018 mens Klagenemnda for
petroleumsskatt har ferdigbehandlet 12 saker i 2018. I tillegg er 5 klagesaker avgjort gjennom
endringsvedtak ved Oljeskattekontoret.
Seksjon 4 MAP/APA har i 2018 ferdigbehandlet 22 MAP-saker og har pr. 31.12.2018 totalt 20
pågående saker og 13 fristavbrytende anmodninger. I tillegg har det vært ferdigbehandlet én
ny APA-avtale i år og ved utgangen av 2018 er det to APA-saker under behandling.
Verdsettelse. Arbeidet med oppbyggingen av et fagmiljø med særskilt kompetanse innen
verdsettelse i Skatteetaten har fortsatt i 2018, og verdsettelsesgruppen har bistått i et betydelig
antall saker på tvers i de forskjellige miljøene i etaten.
Den gjennomførte organisasjonsendringen pr. 1.1.2019 er i overenstemmelse med noen av
Riksrevisjonen anbefalinger.
Skatteetatens TP-rapport for 2018 5
3 Oversikt over resultater og ressursanvendelse
3.1 Oversikt over resultater 2016 til 2018
* Vedtak i det enkelte år som ikke vil bli påklaget.
Tabell 1: Status for fattede vedtak
3.2 Ressurser
Ressursbruken for 2012 til 2018 fremgår av tabell 2.
Resurser til
TP-arbeid
2012 2013 2014 2015
2016 2017 2018
Antall
årsverk
87 88 98 89 87 96 95
Tabell 2: Ressurser til TP-arbeid
4 Riksprosjekt TP 2018 Prosjektet ble avsluttet 31.12 etter fem år. Mange av tiltakene som er drevet i prosjektet tas
med videre inn i den nye internprisingsseksjonen.
Riksprosjektet har gjennom årene anvendt en del ressurser til kompetansebygging, herunder
arbeidet i de forskjellige arbeidsgruppene som er beskrevet i tidligere årsrapporter.
Riskprosjektet har gjennomført etterlevelsestiltak. Her kan blant annet nevnes årsrapporten
som er et informasjonstiltak, dvs. en del av etterlevelsesstrategien. I tillegg er det gjennomført
informasjonsmøter overfor skattytere og rådgivere i både Stavanger og Oslo som i tidligere år.
Etterlevelsestiltak rettet mot spesifikke risikoområder er i tillegg gjennomført i 2018. Det er
gjennomført et konkret tiltak på området konserninterne tjenester (lavkost tjenester). Et
veiledningsbrev er sendt til et utvalg fra det landsdekkende manntall. Formålet med brevet var
å veilede norske konsernspisser som yter administrative tjenester til konsernselskaper i
utlandet om at slike tjenester normalt skal medføre vederlag til konsernspiss. I tillegg ble det
gitt veiledning om prisingen. Planen i den nye TP seksjonen er å følge opp dette for å se om
veiledningen har medført noen endringer hos dem som har mottatt brevet. Dette sjekkes opp
mot en kontrollgruppe som ikke har mottatt veiledning.
2016 2017 2018
Status Antall
saker
Etterberegnet
beløp
Antall
saker
Etterberegnet
beløp
Antall
saker
Etterberegnet
beløp
Endelig*
vedtak
31 1 556 054 326 18 918 927 039 29 3 138 423 303
Påklaget /
prosess
19 3 366 969 351 15 3 732 353 932 23 3 664 225 116
Totalt 50 4 923 023 677 33 4 651 280 971 52 6 802 648 419
Skatteetatens TP-rapport for 2018 6
TP-Board har i 2018 avhold 11 møter. I tillegg til å gi anbefalinger i konkrete saker har TP-
board behandlet og godkjent erfaringsrapporter og metodedokumenter som arbeidsgruppene
har produsert. De fleste av disse dokumentene er ferdigstilt i prosjektets to siste år.
5 Land-for-land-rapportering til skatteformål I 2018 ble land-for-land-rapporter for første gang utvekslet med utenlandske
skattemyndigheter. Country-by-Country Reporting (CbCR) er en del av aksjonspunkt 13 i
OECDs handlingsplan mot Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)
Skatteetaten mottok land-for-land-rapporter fra 60 norske rapporteringspliktige selskaper, og
det ble foretatt vellykket utveksling av disse rapportene med nærmere 50 av våre
avtalepartnere. Vi har mottatt rapporter fra rundt 1000 store multinasjonale konsern via
utenlandske skattemyndigheter. Totalt sett inneholder rapportene fra norske og utenlandske
multinasjonale konsern opplysninger om ca. 279 000 foretak i 234 forskjellige
skattejurisdiksjoner. Omlag 6300 av disse foretakene er hjemmehørende i Norge.
Rapportene inneholder overordnet informasjon om store, flernasjonale konserns fordeling av
blant annet inntekt og skatt i de landene de har virksomhet. Informasjonen er tilgjengelig i
Skatteetatens datavarehus for et begrenset antall personer med tjenestelig behov for tilgang.
6 Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonen la i juni 2018 fram sin rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon av
Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene.
Hovedfunnene i rapporten er: • Skatteetatens kontroll av internprising fører til betydelige inntektskorrigeringer.
• Skatteetaten gjennomfører få kontroller av internprising.
• Gjennomføringstiden for internprisingssaker er lang og tidsfristene er lite tydelige.
• Sanksjonsmulighetene brukes lite. Tvangsmulkten vurderes som lite relevant i internprisingssaker.
• Finansdepartementet har ikke sikret seg opplysninger om de skattemessige effektene av
internprisingskontrollene.
I rapporten anbefaler Riksrevisjonen at Finansdepartementet: • vurderer om omfanget av internprisingskontroll er tilstrekkelig og gitt den nødvendige prioritet
• bidrar til at et nasjonalt system for bedre risikohåndtering og utvelgelse av internprisingssaker for
kontroll blir ferdigstilt
• vurderer om sanksjonsmidlene i internprisingssaker er tilstrekkelige
• bidrar til å klargjøre hva selskapenes plikter innebærer med hensyn til å levere nødvendig
dokumentasjon om internprising innen lovgitt frist
• sørger for å ha god nok oversikt over de endelige skattemessige effektene på skattegrunnlaget av
kontrollene
Ingen nye tiltak ble satt i verk i 2018 for å følge opp Riksrevisjonens merknader og
anbefalinger fra Skatteetatens side. Ny organisering fra 2019 og vårt arbeid med blant annet
risk management svarer imidlertid godt til flere av Riksrevisjonens anbefalinger.
Lenke til Riksrevisjonens rapport:
Skatteetatens TP-rapport for 2018 7
https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&uact=8&v
ed=2ahUKEwim1cGe0rjgAhWKGZoKHaOyCvsQFjABegQICRAC&url=https%3A%2F%2F
www.riksrevisjonen.no%2Fglobalassets%2Frapporter%2Fno-2017-
2018%2Fprisingavtransaksjoner.pdf&usg=AOvVaw0WED43IQHJ156i0k_SD8u1
7 Internprising i Skattedirektoratet Skattedirektoratets Juridiske avdeling, seksjon Næring (JAN), vil i ny organisasjon ha det
overordnede ansvaret for riktig og ensartet rettsanvendelse på internprisingsområdet. Dette
innebærer blant annet å fastsette kvalitetskrav for rettsanvendelsen, herunder anvendelsen av
OECDs Retningslinjer for internprising og Authorized OECD Approach (AOA). Videre
følger JAN opp avvik og sikrer at praksis fra skatteklagenemnda og domstolene reflekteres i
den nye organisasjonen. Juridisk avdeling har et særlig ansvar for effektivt å avklare
prinsipielle internprisingsspørsmål, samt følge opp rettssaker av prinsipiell karakter.
JAN holder løpende juridisk dialog med Finansdepartementet.
8 Driftsenhetenes innsats TP-saker løses vanligvis i tverrfaglige team bestående både av økonomer, jurister og
revisorer. Resultatet av kontrollinnsatsen måles ved hjelp av fattede vedtak samt opplysninger
om varslede endringer, klagenemndssaker og MAP-saker. Samlet sett gir disse opplysningene
et overblikk over årets aktivitet på TP området. I tillegg sier blant annet status for sakene samt
domstolsbehandlingen noe om kvaliteten av sakene. Oljeskattekontorets innsats inngår som i
tidligere år i dette kapittelet.
8.1 Status for vedtak
* Vedtak i det enkelte år som ikke vil bli påklaget.
Tabell 3: Status for fattede vedtak
8.2 Varsel om endring av ligning
Tabell 4 gir en oversikt over det enkelte driftsenheters beløpsmessige varslede saker og skal
ses som et supplement til opplysninger om fattede vedtak. Tabellen inneholder kun saker som
er varslet med beløp i pågjeldende år og hvor det ikke var fattet vedtak i løpet av samme år.
2016 2017 2018
Status Antall
saker
Etterberegnet
beløp
Antall
saker
Etterberegnet
beløp
Antall
saker
Etterberegnet
beløp
Endelig*
vedtak
31 1 556 054 326 18 918 927 039 29 3 138 423 303
Påklaget /
prosess
19 3 366 969 351 15 3 732 353 932 23 3 664 225 116
Totalt 50 4 923 023 677 33 4 651 280 971 52 6 802 648 419
Skatteetatens TP-rapport for 2018 8
2016 2017 2018
Driftsenhet Antall
saker
Varslet beløp Antall
saker
Varslet beløp Antall
saker
Varslet beløp
Totalt 5 1 937 047 864 20 9 276 459 306 22 4 289 737 730
Tabell 4: Varsel om endring av ligning
En måling av kontrollresultatene for driftsenhetene som kun baserer seg på fattede vedtak det
enkelte år, kan gi et feil bilde av aktiviteten fordi TP-saker er kompliserte og omfattende saker
som kan strekke seg over flere år.
8.3 Behandlede klagesaker
Den nye klagenemndsordningen ble innført i 2017. Oljeskattekontorets klagesaker behandles
fremdeles av Klagenemnda for petroleumsskatt.
Tabell 5, 6 og 7 gir en oversikt over behandlede klagesaker. Behandlingen av klagesaker er
resursskrevene for TP-miljøene og vil innvirke på den samlede kontrollaktiviteten på området.
Som det fremgår av tabellene, blir en relativt stor del av vedtatte beløp fastholdt under
klagebehandlingen.
Antall saker Klagenemndsvedtak
2018
Opprinnelig
vedtak
Beløpsmessig
endring
17 336 216 104 723 689 102 -387 472 998
Tabell 5: Behandlede klagesaker i 2018
Antall saker Klagenemndsvedtak
2017
Opprinnelig
vedtak
Beløpsmessig
endring
19 626 656 436 925 242 224 -298 585 788
Tabell 6: Behandlede klagesaker i 2017
Antall saker Klagenemndsvedtak
2016
Opprinnelig
vedtak
Beløpsmessig
endring
24 1 666 218 918 2 057 428 614 -391 209 696
Tabell 7: Behandlede klagesaker i 2016
9 Seksjon 4 MAP/APA
9.1 Generelt om aktiviteten i 2018
Seksjon 4 MAP/APA har fortsatt sitt arbeid med MAP-saker på samme måte som tidligere år.
Som følge av innføringen av nye rapporteringsregler mv. i OECD og pågående prosess med
evaluering av om landene oppfyller minstestandarden fastsatt i BEPS aksjonspunkt 14 ("peer
review"), har det vært stort fokus på saksbehandlingspraksis og -rutiner i 2018.
Skatteetatens TP-rapport for 2018 9
Fremadrettede prisingsavtaler (APA). Seksjonen har fått delegert fra Finansdepartementet
oppgaven med å inngå bilaterale fremadrettede prisingsavtaler med myndigheter i andre land;
vanligvis kjent som Advance Pricing Agreements (APA). APA er et ønsket satsningsområde
for seksjonen og Norges bilaterale APA-program har vært omtalt i flere av seksjonens
eksterne presentasjoner for selskap og rådgivere.
Oppfølgingsarbeidet til OECD BEPS aksjonspunkt 14: Making Dispute Resolution
Mechanisms More Effective. Seksjonen har sammen med Finansdepartementet og
Skattedirektoratet deltatt i FTA MAP Forum i OECD. I møtene er det, i tillegg til arbeidet
med å videreutvikle felles internasjonale standarder for offentlig rapportering til OECD om
fremdrift, gjennomføring og løsning av MAP-saker, gjennomgått rapporter fra peer review av
en rekke land om oppfyllelsen av minstestandardene under BEPS aksjonspunkt 14.
Evaluering av Norge og levering av peer review rapporten - stage 1 ble fullført februar 2018.
Dette var av særlig betydning for utarbeidelsen av en norsk veileder for MAP som er påkrevet
under BEPS aksjonspunkt 14. Fornyet evaluering av Norge vil bli foretatt i 2019 og senere
publisering av en peer review - stage 2 rapport. I denne forbindelse har det ved inngangen til
2019 pågått et samarbeid mellom Finansdepartementet, Skattedirektoratet og seksjon
MAP/APA for å oppdatere veilederen. Oppdatert norsk veileder for MAP i både norsk og
engelsk versjon ble publisert av Finansdepartementet i februar 2019.
9.2 Arbeidet med MAP- og APA-saker i 2018
Arbeid med igangværende og nye MAP-saker er videreført i 2018. Rapportering av antall
MAP-saker fra og med 1.1.2016 følger nå OECDs rapporteringsstandard for MAP-saker. I og
med avstemming av antall MAP-saker med andre stater og innlevering av MAP-satistikk til
OECD ikke sluttføres før i april i året etter rapporteringsåret tas det forbehold om mulige
senere endringer i MAP-statistikken. Informasjonen om MAP-saker under bygger på senest
tilgjengelig statistikk per januar 2019.Det er innkommet 10 nye MAP-søknader i 2018
sammenliknet med 15 søknader i 2017.
Antallet fristavbrytende søknader i påvente av klagebehandling i Norge eller klage- eller
domstolsbehandling i utlandet er totalt 13. Det er fremforhandlet og løst 22 saker i 2018
hvorav 7 saker har sin opprinnelse i justering i utlandet og 15 saker har opprinnelse i norske
justeringer. Resultatet i de 22 MAP-sakene er som følger:
Andre utfall ("any other outcome") – 2
Ingen enighet ("no agreement") – 4
Delvis enighet ("partially resolved") – 0
Full enighet ("fully resolved") – 13
Løst ved nasjonalt rettsmiddel ("solved via domestic remedy") – 1
Trukket av skattyter ("withdrawn by taxpayer") - 1
Nektet adgang til MAP ("denied access to MAP") - 1
Seksjonen har avholdt 7 forhandlinger med utenlandsk kompetent myndighet for å drøfte
MAP saker i 2018. Det har vært avholdt forhandlinger med Tyskland, Nederland, Danmark,
USA, Canada og Frankrike. I møtene blir vanligvis flere saker gjennomgått og drøftet. I
tillegg har vi har hatt flere telefonmøter med Tyskland, Canada, Nederland, Sverige og USA.
Det er avholdt flere møter med skattepliktige som er involvert i MAP-prosessene for å avklare
nødvendig faktum.
Skatteetatens TP-rapport for 2018 10
9.3 Rapportering av MAP-statistikk til OECD
OECD har innført et nytt rammeverk for rapportering av MAP-statistikk.
Som et resultat av dette rammeverket skilles det nå mellom saker innkommet før 1.1. 2016 og
etter 31.12. 2015 for rapporteringsformål.
Beholdningen av mottatte saker var ved utgangen av 2018 på 20 MAP-saker. De fordeler seg
på henholdsvis 12 saker med norske inntektsforhøyelser og 8 saker med utenlandske
inntektsforhøyelser. Dette innebærer at ca. 60 % av sakene omfatter endringer foretatt av eller
som resultat av tiltak hos norske skattemyndigheter.
Av totalt 20 MAP-saker som er under behandling pr. 31.12.2018, vedrører 5 saker
skatteavtalens artikkel 7 tilordning av fortjeneste til fast driftssted og 15 saker artikkel 9.
IB 2018 Innkommet Løst UB 2018
Pre-2016 | Antall igangsatte saker 18 - 12 6
> Artikkel 9 13 - 8 5
> Artikkel 7 5 - 4 1
Post-2015 | Antall saker 14 10 10 14
> Artikkel 9 7 8 5 10
> Artikkel 7 7 2 5 4
Fristavbrytende anmodninger 9 4 - 13
Totalt antall saker 41 14 22 33
Tabell 8 – MAP statistikk * IB 2018 for post-2015 cases aviker med to fra UB 2017, mens IB 2018 for pre-2016 cases aviker med en sak fra UB 2017. Dette skyldes feilaktig registrering av antall saker som følge av at matching-arbeidet med motpartslandene etter 'MAP Statistics reporting framework' ikke
var fullført ved utarbeidelse av denne årsrapporten.
Av de 12 norske inntektsforhøyelsene som er gjenstand for pågående MAP-sak i 2019
fordeler fire seg på Oljeskattekontoret, tre på SFS, tre på Skatt vest-SFU og en på Skatt øst.
SUM
Antall
saker
Oljeskatte-
kontoret
SFS Skatt
Midt-
Norge
Skatt
nord
Skatt
sør
Skatt
vest
Skatt
vest –
SFU
Skatt
øst
Utlandet
20 4 4 0 0 0 0 3 1 8
Tabell 9: MAP internprisingssaker 2018 – oversikt over kilde, pågående saker pr. 31.12.2018
9.4 Arbeid med bilaterale APA i 2018
Det er inngått en ny APA-avtale som omfatter flere år.
Ved utgangen av 2018 er det to igangværende APA-saker, hvorav én artikkel 9 sak og én
artikkel 7 sak. I tillegg har det vært gjennomført flere "pre-filing" møter med selskap før
eventuell anmodning om APA fremmes. Det forventes at antallet APA saker vil øke i 2019.
Skatteetatens TP-rapport for 2018 11
Sum Art. 9 Art. 7
IB | Antall saker mottatt og ikke avsluttet per 1.1.2018 3 2 1
Nye anmodninger 2018 -
Inngåtte avtaler 2018 1 1
UB | Under behandling per 31.12.2018 2 1 1
Tabell 10: APA-saker 2018 – oversikt over antall saker
10 Verdsettelsesgruppen Verdsettelsesgruppen har ytterligere forsterket sin rolle som intern rådgivende enhet og har
bistått i et betydelig antall saker på tvers i etaten. Gruppen har bistått samtlige miljøer i
Skatteetaten i totalt 27 saker og drøyt halvparten av sakene har vært internprisingssaker.
Selskapsverdsettelser representerer en tredjedel av sakene mens et betydelig antall saker også
har vært knyttet til immaterielle eiendeler særlig i internprisingssaker.
Bistanden som sakkyndig i 4 i TP-relaterte rettsprosesser har utgjort en betydelig del av
verdsettelsesgruppens arbeid i 2018.
Total antall
saker
Herav internprisingssaker
Type eiendel Antall i % Antall i % i % av total antall saker
Selskapsverdsettelse 10 37 5 33 50
Immaterielle eiendeler 7 26 4 27 57
Anleggsmidler 6 22 4 27 67
Øvrige/Fin. eiendeler 4 15 2 13 50
Sum 27 100 15 100 56 Tabell 11 - Oversikt over saker med bistand fra verdsettelsesgruppen
Den strategiske betydningen av etatens satsing på verdsettelse og hensiktsmessigheten av
modellen valgt i 2016, hvor gruppen fungerer som intern rådgivningsenhet på tvers i etaten,
bekreftes av antall saker og bredden i gruppens arbeid. Modellen vil forsterkes ytterligere i
etatens nye organisering, bl.a. etter samling av alle TP ressurser under én enhet.
11 Oversikt over dommer på TP-området Nedenfor følger en beskrivelse av dommer på området som er avsagt i 2018. Kontorene har
også brukt ressurser i forbindelse med andre saker i 2018 som ikke fremgår av tabellen, for
eksempel i saker som først er berammet til 2019/20.
Skatteetatens TP-rapport for 2018 12
Nr. Retts-
instans* Saker Utvalget / avsagt Kontor
Resultat for
staten
Endelig
Dom
Emne
1 LR Black &
Decker LB-2016-105694 - SKØ medhold TNMM
2 TR Saipem Drilling
Norway AS Utv-2018-339 SKV medhold Prisfastsettelse ved kjøp av
rigg
3 TR Orange
Buisness Norway
Utv 2018-988 SKØ ikke medhold TNNM / PSM
4 TR Norske Shell Utv-2018-1020 OSK medhold F&U kostnader
5 TR Total E&P
Norge AS (I) Utv-2018-1041 OSK Sendt tilbake til
klagenemnda til ny
behandling
Inntekt/Egen leie for
landanlegg
6 TR Time Critical
Petroleum
Resources AS
Utv 2018-1054 SKV medhold Prising av opsjonsavtale om
aksjekjøp
7 TR Total E&P
Norge AS (II) Utv 2018-1451 OSK medhold Fradragsrettfor konsernintern
erstatningutbetaling knyttet til
LNG
8 LR Allnex LR i februar 2019
(se også tidligere
Utv. 2007 s. 1440
Cytec)
SKØ Avventer dom Har selskapet fått overført
immaterielle verdier utover
kundebasen?
9 LR ExxonMobil Production
Norway Inc
Utv 2018-210
(Oslo TR dom av
02.06.2016)
OSK x Rentefastsettelse
*TR=tingretten, LR=lagmannsretten og HR=Høyesterett
Tabell 12: Dommer i 2018
(1) LB-2016-105694 - Black & Decker
Hovedforhandlingen ved Borgarting lagmannsrett startet 16. oktober 2018. Dom ble avsagt
11. desember 2018.
Hovedproblemstillingen i saken var om det forelå en inntektsreduksjon ved internprisingen av
elektroverktøy mellom Stanley Black & Deckers europeiske handelsselskap (B&D S.A.R.L.)
og det norske salgsselskapet (Stanley Black & Decker Norway AS). Salgsselskapets marginer
i Norge var lavere enn resten av Europa. Dette selv om produktprisene i det norske markedet
var høyere enn det pan-europeiske markedet. I lagmannsretten fikk staten medhold, med
dissens fra sakkyndig meddommer H. R. Schwencke.
Skattyter hadde gjort gjeldende det var en avgjørende feil ved skattekontorets
sammenlignbarhetsanalyse at selskapene i sammenligningsgrunnlaget ikke var rene grossister,
men også opptrådte som detaljister. Lagmannsretten viste imidlertid til at søk i ORBIS-
databasen (foretatt av Skatt Øst under forvaltningsbehandlingen) viste at grossister har en
høyere nettomargin enn detaljister. Lagmannsretten var derfor enig med staten i at en
eventuell forskjell med hensyn nettomarginer mellom grossister og detaljister gikk i skattyters
favør.
Skatt Øst hadde videre anført at sammenligning med nettomargin for sør-europeiske selskaper
(Italia, Spania, Frankrike) ikke var sammenlignbart med det norske markedet. Lagmannsretten
la til grunn at det er markedsmessige forskjeller mellom det norske og europeiske markedet.
Dette kunne etter rettens syn heller ikke utlignes av at det norske salgsselskapet
forutsetningsvis hadde en svakere forhandlingsposisjon enn handelsselskapet i Luxembourg.
Skatteetatens TP-rapport for 2018 13
Både selskapet og skattemyndighetene foretok sammenligningsanalyser etter
nettomarginmetoden. Retten fant at skattyters sammenlignbarhetsanalyse hadde slike
svakheter at den ikke kunne legges til grunn som en indikator for å finne armlengdeprisen.
Når det gjaldt skattemyndighetenes sammenligningsgrunnlag, uttalte retten at også dette
hadde visse svakheter, særlig knyttet til produktulikhet. Svakhetene var imidlertid etter rettens
syn ikke av en slik kvalifisert karakter at det var tale om "å anvende de standarder som er
utviklet for prøving av forvaltningens frie skjønn."
I tillegg til at det ble anket over den materielle delen av saken, ble det også anket over
saksbehandlingsfeil, nærmere bestemt "uforsvarlig kort tidsbruk" av nemndsmedlemmer.
Lagmannsretten viste til at et nemndsmedlem som daterte protokoll samme dag kan ha brukt
8-9 timer på å vurdere sakene og at dette forutsetningsvis kan være tilstrekkelig. Anførselen
om saksbehandlingsfeil ble etter dette tilbakevist av lagmannsretten. Dommen er påanket.
(2) Utv-2018-339 – Saipem Drilling Norway AS
Saken gjelder spørsmål om et kjøp av borerigg fra utenlandsk søsterselskap ble gjort på
armlengdes vilkår, eller om prisen var satt for høyt som følge av interessefellesskap mellom
de to selskapene. Det var ikke uenighet om at det forelå interessefellesskap eller at vilkåret
om årsakssammenheng ville være oppfylt dersom retten fant at det forelå en
inntektsreduksjon.
Retten fant at det forelå en tilstrekkelig prisforskjell mellom kontraktssummen og riktig
armlengdepris til at skattekontoret kunne fastsette armlengdeprisen ved skjønn, jf. skatteloven
§ 13-1 første ledd, og at hverken skatteloven, OECDs retningslinjer eller andre relevante
rettskilder oppstilte krav om at prisforskjellen var vesentlig. Uansett fant retten at den
konkrete prisforskjellen var vesentlig. Retten viste også til at skattekontorets skjønn ikke led
av vesentlige feil eller på andre måter fremstod som kvalifisert urimelig. Dommen er påanket.
(3) Utv 2018-988 - Orange Business Norway
Orange Business Norway tilbyr mobil- og bredbåndsløsninger i bedriftsmarkedet og er en del
av Orange-konsernet som igjen eies av France Telecom. Kundene er typisk multinasjonale
konsern som har ansatte over hele verden. Orange tilbyr servicefunksjoner og stabilt nett
uavhengig av hvor i verden kundene oppholder seg. Ansatte i Orange-konsernet flere steder i
verden bidrar derfor til å oppfylle de kontraktene Orange Business Norway inngår, mens det
norske selskapet tilsvarende bidrar til å oppfylle kontrakter som er inngått av søsterselskaper
andre steder i verden.
Spørsmålet i saken var hvordan transaksjoner mellom selskaper i Orange-konsernet skal
prises, herunder valg av best egnet prisingsmetode. Selskapet anførte at riktig metode er Profit
Split Method (PSM). Ved anvendelse av PSM blir driftsresultatet for 90 selskaper i konsernet
fordelt etter en avtale fra 2004. Staten mente at selskapet i realiteten hadde anvendt
globalfordelingsmetoden, og at PSM uansett ikke var riktig metode. Etter statens syn skulle
transaksjonene prises ved hjelp av Transactional Net Margin Method (TNMM). Tingretten ga
Orange medhold i at de kunne bruke Profit Split Method (PSM) og at de hadde anvendt den
på riktig måte. Dommene er påanket og berammet i lagmannsretten i november 2019.
(4) Utv-2018-1020 – Norske Shell
Saken gjaldt gyldigheten av kjennelse avsagt av Klagenemnda for petroleumsskatt om deler
av Norske Shells ligning for årene 2007-2012. Hovedproblemstillingen var om Norske Shell
hadde adgang til å gjøre fradrag for alle kostnader til forskning og utvikling i Norge knyttet til
Skatteetatens TP-rapport for 2018 14
det heleide datterselskapet Shell Technologies Norway AS' (STN) forskning, eller om bare
deler av kostnadene var fradragsberettiget på grunn av interessefellesskap med resten av
Shell-konsernet.
Hoveddelen av konsernets forskning på oppstrømsaktiviteter skjedde i det nederlandske
selskapet SIEP. Den såkalte SIEP-avtalen bestemte at kostnader til anvendt forskning skulle
fordeles på ulike oppstrømsselskaper i konsernet etter en fordelingsnøkkel som skulle
reflektere de enkelte selskapers antatte nytte av forskningen.
Klagenemnda for petroleumsskatt la til grunn at vilkårene for skjønnsfastsettelse etter sktl. §
13-1 forelå, og at det var riktig å ta utgangspunkt i at alle STNs forskningsutgifter skulle
inngå i kostnadsbasen. De fant videre – under dissens – at det skulle gjøres et fradrag i
kostnadsbasen med 10 %. Tingretten opprettholdt klagenemndas kjennelse og fant at det var
grunnlag for skjønn etter sktl. § 13-1, samt at skjønnet hverken var vilkårlig eller grovt
urimelig. Dommen er anket til lagmannsretten.
(5) Utv-2018-1041 Total E&P Norge AS (I)
Spørsmålet var om det skulle beregnes stedbunden inntekt/egenleie for en likeretterstasjon
(landanlegg) fra det året den sto ferdig, ut fra en armlengdes vurdering av hvilket
starttidspunkt uavhengige parter ville ha avtalt i en leieavtale, eller om det først skulle
beregnes stedbunden leie fra året da den ble koblet opp mot oljefelt og tatt i bruk i
utvinningsvirksomheten. Subsidiært var det spørsmål om avskrivninger av landanlegg kunne
fradragsføres i særskattepliktig inntekt i samme år.
Retten fant at klagenemndas flertall har lagt feil vurderingsnorm til grunn for sin vurdering.
Retten mente etter en samlet vurdering at praksisen med å beregne egenleie måtte forstås slik
at også spørsmålet om når leieberegningen starter måtte bero på en vurdering av hva
uavhengige parter ville ha avtalt. Vedtaket ble opphevet. Retten tok ikke stilling til fra hvilket
tidspunkt egenleien skulle beregnes fra og saken ble sendt tilbake til klagenemnda for ny
behandling. Retten tok heller ikke stilling til skattepliktiges subsidiære anførsel.
Dommen er endelig. I endringsvedtak som følge av dommen ble opprinnelig fravikelse
reversert i sin helhet.
(6) Utv 2018-1054 Time Critical Petroleum Resources AS
Selskapets inntekt var skjønnsfastsatt etter tidligere skatteloven § 54 (någjeldende § 13-1)
fordi en kjøpsopsjon på aksjer var priset lavere enn hva som ville vært avtalt mellom
uavhengige parter. Tingretten måtte ta stilling til om det forelå en inntektsreduksjon og om det
var interessefellesskapet som var årsak til denne reduksjonen. I tillegg var det spørsmål om
skjønnet var forsvarlig og om endringsadgangen var i behold. Det ble blant annet anført at
skattemyndighetene hadde mistet endringsadgangen på grunn av passivitet og uforsvarlig
saksbehandling.
Tingretten konkluderte med at det forelå en inntektsreduksjon og at det var
interessefellesskapet som var årsaken til inntektsreduksjonen. I den forbindelse viste retten til
at det er ikke er nødvendig at det foreligger majoritetseie for at vilkåret om interessefellesskap
skal anses oppfylt. Det sentrale er om den ene parten har faktisk innflytelse over den
nærståendes disposisjoner, hvilket ble funnet å være tilfelle i saken. Saksøker hadde ikke
sannsynliggjort noen annen forklaring på underprisen enn interessefellesskap mellom
avtalepartene. Retten fant at skjønnsresultatet ikke var klart uforsvarlig eller vilkårlig, og at
Skatteetatens TP-rapport for 2018 15
det ikke forelå andre grunner som tilsa at skjønnet måtte settes til side. Det var heller ikke
grunnlag for å oppheve skjønnet basert på at endringsadgangen var oversittet eller bortfalt
som følge av passivitet eller uforsvarlig saksbehandling. Dette selv om saksbehandlingen
hadde strukket seg over en periode på nærmere 20 år. Skatteklagenemnda sitt vedtak ble
opprettholdt. Tilleggsskatten, som opprinnelig var ilagt med 60 % men senere redusert til 30
%, var i sin helhet frafalt av staten under behandlingen av saken. Dommen er påanket.
(7) Utv 2018-1451 Total E&P Norge AS (II)
Saken gjaldt opprinnelig to spørsmål; fradragsrett for betaling av erstatning til konserninternt
selskap og vurdering av selskapets prising av internsalg av flytende naturgass (LNG).
Sistnevnte spørsmål ble imidlertid stanset inntil det er avklart om spørsmålet blir løst gjennom
MAP-forhandlinger mellom Norge og Storbritannia, slik at kun erstatningsspørsmålet ble
avgjort i denne saken.
Skattepliktige (TEPN) hadde krevd fradrag for erstatning til et annet konsernselskap (TGPL)
knyttet til manglende levering av LNG-laster til dette selskapet. I vedtak fra Oljeskattenemnda
ble TEPN nektet fradrag med unntak av erstatning for fem laster, da nemnda mente at
erstatningsutbetalingene var basert på en uriktig tolkning av leveringsforpliktelsen i
gassalgsavtalen (SPA) og ikke ville bli foretatt mellom uavhengige parter. Klagenemnda
opprettholdt Oljeskattenemndas vedtak.
Tingretten var enig med staten i at det kun forelå erstatningsplikt for fem laster, slik at de
overskytende erstatningsutbetalingene utgjorde en inntektsreduksjon. Retten la videre til
grunn at inntektsreduksjonen hadde skjedd på grunn av interessefellesskapet, og at vilkårene
for skjønn etter sktl. § 13-1 var oppfylt. Skattepliktige fikk heller ikke medhold i de
subsidiære anførsler knyttet til selve skjønnet, da det ikke var anledning til å påberope seg nye
faktiske grunnlag for retten. Dommen er påanket til lagmannsretten.
(8) Borgarting lagmannsrett – Allnex (se også tidligere Utv. 2007 s. 1440 Cytec)
I Allnex ble det påbegynt hovedforhandling i Borgarting lagmannsrett 6. november 2018, men
saken ble avbrutt grunnet inhabilitetsinnsigelse mot en av dommerne. Saken er nå berammet
på nytt den 13. februar 2019. I tingretten fikk staten medhold (Utv-2017-1245). Saksforholdet
er følgende:
Det ble i 2010 foretatt en omorganisering i Cytec-konsernet, hvor Cytec Norge KS gikk over
fra å være leieprodusent for det nederlandske søsterselskapet CIE til å bli egenprodusent.
Spørsmålet i saken var om Cytec Norge ved omorganiseringen, i tillegg til kundebasen, fikk
overført immaterielle eiendeler til en verdi av kr 165 millioner kroner. Cytec Norge tok opp
konserninternt lån for å finansiere kjøpet av eiendelene, noe som førte til rentefradrag.
Samtidig oppnådde selskapet fradrag for avskrivninger på de påstått ervervede immaterielle
eiendelene.
Verdien av goodwill var av selskapet fastsatt på grunnlag av en "Transfer Pricing
Documentation Report" av oktober 2010 og utarbeidet av KPMG. KPMG brukt DCF-
metoden (Discounted Cash Flow) som prinsipal metode. Retten fant at de forutsetningene som
ble lagt til grunn ved anvendelsen av DCF ikke holdt mål og at den skjønnsmessig fastsatte
verdien av de overførte immaterielle eiendelene avvek så mye fra det en uavhengig part ville
ha betalt at det forelå skjønnsadgang.
Skatteetatens TP-rapport for 2018 16
Skattemyndighetene fikk medhold i at det ikke var overført immaterielle eiendeler dels basert
på en analyse av de funksjonene som skulle ha blitt overført fra CIE til Cytec Norge AS.
Dette ble underbygget av en CUP basert på transaksjonen i 2013 hvor Cytec-konsernet solgte
sin globale aminoharpiksvirksomhet til Advent International, og hvor Cytec Norge inklusive
alle eiendeler ble verdsatt til MNOK 199. Verdsettelsen innebar at det i praksis ikke var rom
for immaterielle eiendeler utenom kundebasen.
Selskapet anførte at skattemyndighetene ikke hadde anledning til å sammenligne
transaksjonen mellom CIE og Cytec Norge med Advent International sitt kjøp av Cytec Norge
i 2013, da det var tale om et etterfølgende forhold og etterpåklokskap. Dette ble avvist av
retten.
(9) Utv 2018-210- ExxonMobil Production Norway Inc (Oslo TR dom av 02.06.2016)
Tingrettsdommen er omtalt i Årsrapport TP for året 2015 og gjelder fastsettelse av rentesats
vedrørende et konserninternt utlån.
Lagmannsretten stadfester tingrettes dom. Etter rettens mening lå den avtale rentemarginen
klart under hva som var markedsmessig. Ved fastsettelsen av rentemarginen hadde
Klagenemnda for petroleumsskatt lagt seg på et gjennomsnittlig estimat, noe retten fant var en
rimelig og forsvarlig skjønnsfastsettelse. Klagenemndas skjønn kunne således ikke anses
vilkårlig eller åpenbart urimelig.
I tillegg konkluderte retten med at rentebetingelsene i utlånet skulle betraktes isolert fra
rentebetingelsene i en forutgående innlånsavtale. Videre vurderte retten selskapets anførsel
om at det i realiteten var tale om et innskudd, og ikke et utlån. Lagmannsretten mente
imidlertid at det ikke var grunnlag for å se bort fra ordlyden i avtalen.
Staten ble etter dette gitt medhold. Dommen er endelig.