sivilingeniør christen ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855)
DESCRIPTION
Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855). Drammen 200 år i 2011 Drammen Vannverk 150 år 2012 eller 2014 ? Vann- og avløpshistorie Fagtreff GVDs avløpsgruppe 26.august 2013. Tidsperspektivene. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855)
Drammen 200 år i 2011Drammen Vannverk 150 år 2012 eller 2014 ?
Vann- og avløpshistorieFagtreff GVDs avløpsgruppe 26.august 2013
Tidsperspektivene 200 år 1811 - Drammen blir by! Private, dårlige VA-anlegg
150-170 år 1832 / 1862 / 1866 - Kolera, vannverk, bybrann
100 år 1906-1920 - «Lokal overvannshåndtering!» ?
36 år 1975 - Bangladesh og Jordangerløkka DRØTUG!
0 - ??? 2013 Quo vadis? – Hvor går vi? 2
3
5
15.September 1832
Karantene = Quarantina = 40 dager i isolat
Saltskjær ved utløpet av Drammensfjorden, utenfor Svelvik
Pumpen i Broad Street september 1854
• Broad Street er senere døpt om til Broadwick Street, og ligger midt i Soho i London
Fredag 8. september 1854
”As a consequence of what I said, the pump handle was removed the following day”
22 år før John Snow i London?
Kolera i Drammen høsten 1832
Men:Når ble kartet laget?
John Snow i London8.September 1854
Drammen vannforsyning fra Klopptjern 1862 150 års jubileum 2012
18
Risgarden på Holmen1926
Oldefaren til mine barn!
SvømmeinstruktørPaul Gundersen
19
Tørke i 1942: Vannforsyning fra Drammenselva
Kvalitetskontroll:
20
Lang levetid på ledningsnettet !Det tar 150-300 år å fornye dagens ledninger med dagens takt !
50% lekkasjetap !
Vannkvaliteten i ledningsnettet
Rør vi har lagt etter 1975 er ødelagt av korrosjon!
Sulfatreduserendebakterier:
1. Anaerobe forhold – ikke tilgang på luft
2. Organisk materiale, f.eks matjord
3. Leire med sulfat – helt vanlig leire
Rør uten korrosjonsbeskyttelse
Gråttstøpejernkan værelivsfarlig!
Nedre Eiker26.9.1994
DN 500 mm PN 16
Skjevstøpt DN500 T-rørJuni 1978 – Sprakk før
vannet ble satt på (13 bar).
Blindlokk DN250 over silAug 1976 – Sprakk ved
Påsetting av vanntrykk 21 bar.
25
«Glitre – Norges beste og sikreste drikkevannskilde»Forsker Dag Berge, NIVA
26
Spyling Egga DN 1100 mm
27Forsyningsstart Mars 1978
FullprofilboringHolsfjordtunnelen
28
Hvis du synes at KVALITET KOSTER,
************
Prøv en EPIDEMI !
( jfr. Aristoteles 384 –322 f.Kr. : Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer)
En usikker vannforsyning gir risiko for sykdom!Tar vi sjansen ?
Evaluering av status etter 25 år.1. Standarden i vannforsyningen + + 2. Utbygging og investeringer + + +3. Ledningsfornyelser +4. Små og mellomstore vannverk ÷ / +5. Forskning og utvikling ÷ ÷ ÷6. Kompetanse, undervisning og rekruttering + /÷7. Lovgiving, myndighet og forvaltning ÷ / +8. Abonnentene + +
Store vannforsyningsprosjekter, eksempler i (mill kr)
• Nye Oset Vannrenseanlegg (ferdig 2008) 725• Bergen vannbehandling 1990-2006 (2006-kr) 800• Saneringsplan vannl. Oslo 1997-2010 585• IVAR Hovedvannverk kilde og vannbeh. 450
+ Ny hovedvannledning DN 1200 / 1400 400 + overføringer og basseng 150
Sikkerhet og beredskap / samkjøring:• Eikeren vannverk Eidsfoss 100
+ samkjøring med Farris 450• Samkjøring Glitrevannverket– Asker /ABV 390• Samkjøring MOVAR – Sarpsborg-Fredrikstad 170
DRØTUG
Drammen RØrkrabbe- og TUnnelGjengerforening
Etablert MCMLXXVII (1977)
Diameteren øker på røret
DN 600 DN 800
1977 2008
Konstant navleklaring (NK)
1977 2008
Kropp2004
NKNK 240
240
Kropp1977
Lekkasje i skjøt for katodisk seksjonering
1980-årene
36
37
Byjubileet 2011: Spørsmål til 4 tidligere ordførere:«Hva har vært viktigst for Drammen de siste 50 årene?»
38
Badeplasser i bymiljøet setter strenge krav til tette avløpsnett og gode
overløpsstyring !
39
Når og hvor var siste
overløpsutslipp
Er badevannskvaliteten tilfredsstillende ?
Når og hvor var siste
overløpsutslipp
Kommer kloakken hit ?
Utette avløpsrør ?
BadingForbudt !
???
Hovedutfordring - vann på avveie
Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD
Hovedutfordring - vann på avveie
Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD
42
2011: Hvor står vi i dag?
Virkeligheten: Liker vi det vi ser ?
43
44
Utette og sammenraste
avløpsrør
45
Usynlige byggverk – kontroversiell graving
46
Krysset Karl Johans gate xSkippergata i Oslo
Vi bygger i gatene ! Enorme verdier !
VA er del av en komplisert infrastruktur
47
Hodet er skilt fra kroppen.Vi handler uten å tenke !
• Samordning• Langsiktighet• Planlegging• Kvalitet
• Sektorhensyn• Kortsiktighet• Tilfeldighet• Dårlig kvalitet
48
Samarbeidsprosjekt 2007-08
I veien for hverandre
Samordning av rør og kabler
i veigrunnen
www.norskvann.no
49
Graving for kabler og rør kan medføre skader og ulemper for veien
- Bedre kvalitet og avslutning på anlegg i veien
50
Samspill mellom teknologi og etterspørsel !
Teknologien er ikke en begrensende faktor !
51
2.juli 2011: København:
135-160 mm på 2 timer96 000 skader for
6 milliarder kroner
52
Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august 2012140 mm på få timer (skader > 300 mill kr)
53
Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende
Nedre Eiker kommune --- mer flom i vente!!!
• Før: Flom vår og høst ved snøsmelting og langvarig høstregn• Nå: Flom juli og august pga intenst sommerregn
• 2007: 50 års flom 2. juli og 5 års i august – hele Nedre Eiker• 2010: 50 års flom 13. august og 10 års 6 august – Kr.elva, Solberg• 2011: 10 års flom 24 juli - Mjøndalsskogen• 2012: 100 års flom 6. august – Mjøndalen, Krokstadelva
• Neste flom ???
• 50 års flom skal i teorien opptre gjennomsnittlig hvert 50. år.
Men nå har vi hatt 50 års flom eller mer 3 ganger på 5 år, og det er garantert ikke 150 år til neste gang….
Innsatsleder Øyvind Brechan Johnsen, teknisk etat
Viktige erkjennelser
1. Det er utbyggingen, med overgang fra grønne flater til tette tak, plasser og veier, som medfører overbelastningen av rørnettet. Avrenning grønn flate: 10-20% av korttidsnedbøren Tak, plasser og veier: 80-100%
I løpet av 12 år (1994-2006) har Oslo mistet grøntareal tilsvarende 20 slottsparker! 225 da x 20 i 12 år = 375 da pr år
Ikke asfalter gressplenen! Ikke hugg ned treet i hagen!
2. Taknedløp bør føres til terrenget, der det er mulig
3. Ekstremnedbøren kan ikke ledes vekk i rør.Vi trenger planlagte flomveier, dvs. vannveier på overflaten
55
56
Fornebu 2008
Foto: Johan Steffensen
Regnvann i rør bør unngås!
57
Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune
Kan lastes ned på www.bergenvann.no
Påstand 1Separatsystemet er en skandale!
Separatsystemet er GLEMT og følges ikke opp
Overvannsledningenes utslipp følges ikke opp: - Feilkoblinger - Takrenner til spillvannsnettet - Spillvann ut i sårbare vassdrag HELE TIDEN
Kortslutning i kummene - Lokk på stakeluker - Utettheter gir inn- og utlekking
Mye kan gjøres uten ledningsfornyelseGå ut og gjør det!
58
59
Nå må vi alle skjerpe oss,… særlig kommunene!1. Redusere lokale utslipp og forurensninger
Finne punktfeil (feilkoblinger, utette rør, overløp i kummer osv) Fornye de riktige rørene
2. Redusere fremmedvann til overløp og renseanleggene Lokal overvannshåndtering – med få unntak Overvannshåndtering inn TIDLIG i arealplanleggingen
Obligatorisk i reguleringsplaner Frakoble overvann fra veier og bygninger – hvis mulig!
3. Flomveier Ref. 5.juli 2009 i Drammensregionen -- 70 mm på 2 timer Hvor vil vannmengder ta veien på overflaten
(ikke ned i nærmeste kjellergarasje, ref juli 2009)
4. Økonomiske virkemidler Splitte kostnadene i spillvann og overvann Overvannsgebyr (tilknytning- og årsgebyr)
60
1. Overvannsmyndighet må utpekes (NVE!)
2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene
3. Nye dimensjoneringsregler også for veier
4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket
5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger.
Klimatilpasningsutvalget 15.nov. 2010
Meld. St. 33(2012–2013)
Melding til Stortinget 7.mai 2013
Klimatilpasning i Norge
Foreløpige inntrykk - Christen Ræstad 10.mai 2013
CRs forventninger (nov 2012) til Stortingsmelding 2013 (7.5.2013) om Klimatilpasningen.
1. NVE blir overvannsmyndighet der forholdet til overvann og sikring mot skadelige oversvømmelser organiseres etter de samme hovedlinjer som sikring mot flom, ras og tilsvarende naturbaserte hendelser.
2. Avløpsvann defineres som spillvann og overvann. Overvann er nedbør på/drensvann i bakken utenfor vassdrag.Avløpsanlegg er alle typer anlegg for håndtering av avløpsvann.
Det må settes nasjonale grenser for hvilke deler av avløpsanleggene som kan inngå i kommunale avløpsanleggs selvkostberegning som gebyrgrunnlag.
Kommunene kan splitte avløpsgebyret i en spillvannsdel og en overvannsdel.
3. Eiere av avløpsanlegg har ansvaret for at disse dimensjoneres og vedlikeholdes iht vedtatte nasjonale normer.
Anleggseier er ansvarlig dersom vedtatte normer brytes. Eier av eiendom (hus og terreng) (implisitt eiers forsikringsselskap) er ansvarlig dersom forutsetningene for normene overskrides, for eksempel ved force majeure i ekstremvær.
4. Vann og vassdrag er en ressurs som skal utnyttes til beste for samfunnet og nærmiljøet samtidig som vannskader skal forebygges . Plan- og bygningslovens bestemmelser for arealplanlegging og forvaltning gjelder også for håndteringen av overvann, dog innenfor bestemmelsene i vannressursloven.
5. Forurensningslovens bestemmelser gjelder også for vannkvalitet og utslipp av forurenset overvann.
6. Nordisk samarbeid skal styrkes på dette området, både hva angår myndighetsutøvelse, lovverk, forskning, undervisning og erfaringsutveksling
62Konklusjon: Mine bønner / forslag ble IKKE hørt!
63
Gjenværende siv.ing. i VA-bransjen
450
500
550
600
650
700
750
800
850
900
2005 2010 2015 2020 2025
År
Ant
all p
erso
ner
Rest med 22 nye/år-Barepensjoner
Rest med 22 nye/år-Pensjoner+ frafall 1% pr.årRest med 15 nye/år-Pensjoner+ frafall 1% pr.årRest med 15 nye/år. Barepensjoner
Kilde: Oddvar Lindholm / Svein Erik Moen
Hvordan kan kommunene samarbeide ?1. Eierskap til anlegg
- De interkommunale VA-selskapene engrosleverandører
2. Finansiering- Spleiselag på hovedledninger, basseng osv
3. Drift- Beredskap, spesialkompetanse , effektivisering osv
4. Administrasjon- Vertskommuneordning. Myndighet ”engros”
5. Regionalpolitisk- Rammedirektivet og vassdragsorientert fellesinnsats
6. Faglige nettverk- Driftsassistanse, spleiselag i prosjekter osv
Roslagsvatten 2009:
70-75% av de 63 ansatte har begynt i selskapet etter 2003
Er rekrutteringsproblemet i VA reelt?
•
Veien videre – Norsk Vann er krumtappen
• Norsk Vann er helt sentral i lovarbeidet– Ny VA-lov må løse hovedutfordringene, også for overvann
• Norsk Vann prosjekter og nettverk– Åpne flomveier i byer (SINTEF, NVE og Norsk Vann)– Veivannet (Norsk Vann + Vegdirektoratet + Christen Ræstad) Rapport februar 2014– Overvannshåndtering generelt– Konferanser og kurs, også sammen med Tekna– Kommunale og interkommunale nettverk– Brukerforum for VA (Huseierne, Forbrukerne, Finans osv)
• Nordisk samarbeid– Felles definisjoner og prinsipper– Svenskt Vatten + DANVA + Norsk Vann
67
En del steder går veivannet til
kloakkrenseanleggene der det enkelt kunne slippes ut lokalt.
Slik kan vi ikke ha det!
Overvannsutfordringene må løses av flere enn avløpssektoren (areal, bygg, vei osv.)
68Pinoso i Spania okt. 2011
Veisektoren og VA-sektoren må samarbeide tettere!(Vi er i samme båt, … og alle må ro!)
1. Overvannet må håndteres lokalt … der dette er mulig!2. Veiarealet er en del av flomveisystemet3. Mellomfakturering og revirbygging bør unngås … hvis mulig!
Hvis: Overvannsgebyr faktureres veieier Da motkrav: Gateleie for rør og kabler
4. Jusen er lite egnet som verktøy … altfor store variasjoner ilokale forhold. Likebehandling svært vanskelig!
5. Dette krever:• Samarbeid, engasjement og forståelse• Ydmykhet, gjensidig forståelse og respekt• Forsøk og erfaringsutveksling
69