samferdsel innhold · 2009. 3. 4. · samferdsel / 4 / 2007 / innhold 4 drøye dråper hvert år...

2/Samferdsel/1/2007

LEDER

Nr.1-2007,46.årgang

ISSN0332-8988

Utgiver: TransportøkonomiskinstituttGaustadalléen21,0349OSLOTelefon:22573800Fax:22609200

e-post:[email protected]

Ansvarlig redaktør: AreWormnese-post:[email protected]

Redaksjonsråd: EtatsdirektørKjellHaaland,Statensvegvesen,lederInformasjonssjefIvarTorvik,SamferdselsdepartementetDirektørRuneMjøs,NorskHavneforbundAss.dir.KlausVærnø,RederienesLandsforeningMarkedsdirektørKirstiNøst,ASOsloSporveierEtatsdirektørSveinHorrisland,JernbaneverketForskningslederJonIngeLian,TØISjefingeniørRoarJohansen,KystverketKommunikasjonsdirektørOveNarvesen,AvinorInstituttsjefLasseFridstrøm,TØI.

Samferdsels målsettingeråskapeenfruktbardebattomøkonomiske,tekniske,politiskeogorganisatoriskespørsmålfrafagområdet,ogsåledesbidratildetfagligemiljøetiNorge.

SamferdselermedlemavDenNorskeFagpressesForening,ogredigeresihenholdtilRedaktørplakaten.

Abonnement: Redaksjonen

Abonnementspriser 2007:Perår/10utgaver: kr.600,-Studenter: kr.300,-Utland: kr.700,-

Gironummer, abonnementer: 1602.57.85804

Priser for annonser:SeFagpressekatalogen,www.fagpressekatalogen.no,ellerSamferdselshjemmesider,samferdsel.toi.no

Design og layout: CDGSandbergAs

Trykk: PDCTangen2007

Forsidefoto: ©TrygveSolheim

SAMFERDSEL

Allenergi,entendenskalbrukestiltransport,lys,oppvarmingellernoeannet,måfremskaffesførdenkanbrukes.Artikkelen«Rasketogkrevermyeenergi–ogdenbørværeren»iSamferdselnr.10-2007,harfaltnoentungtforbrystet.Redaksjonenharmottattreaksjonerfraleseresomblantannetkarakterisererartikkelensomenpresentasjonavløgnoghalvsann-heter.Detersterkeord!

Artikkelenvarbasertpåberegningergjortavdenbritiskeprofessoren,RogerKemp,vedLancasterUniversity.HantarforsegenergibrukenknyttettiluliketransportmidlerpåstrekningenLondon–Edinburgh,enreisepåca.60mil.Hankonkluderermedathøyhastighetstogsomgåriover300km/tvilhaetenergiforbrukpersetetilsvarendeetmoderneflyavtypenAirbusA321.Desomkritisererartikkelen,menerdetteeråsnuvirkelighetenpåhodet;detgårikkeanåsammenligneStorbritanniasenergiforsyningmedvårnorske,menerde.IStorbritanniaprodusererdedetmesteavsinelkraftavfossilekilder,iNorgebrukervifortsattmestvannkraft.Derforvilhøyhas-tighetstogiNorgeværeetmyemermiljøvennligtransportalternativenniStorbritannia.IkkeminstforditilstrekkeligrasketogvilbringedeflesteavflypassasjerenemellombyeneiSør-Norgenedpåbakken,hevdervårekritikere.

Mendeterikkepoenget.Samferdselmeneratenergierenergi,ogatallenergisombrukestilettformål,alternativtkunneværtbrukttilnoeannet.Energierisegselvhverkenmiljøvennligellerforurensende,deterhvordandenproduseresoghvoreffektivtdenutnyttessomeravgjørende.Norskevassdragklarerikkelengeråproduserenokelkrafttilvårtegetforbruk–i2006måtteviimportere1TWh–enmilliardkilowattimer–forådekkebehovet(ifølgeStatnett).Detlukterikkebarebekkeblomavalldenkraften!

Samferdselønskeråbidratilenkonstruktivdebattomenergibrukinorsksamferdsel.Detførstemandabørblienigeom,erhvordanmanskalregne.Detbørikkeværeossuvedkommendeomvårtforbrukutløserøktproduksjonvedliteeffektiveogsterktforurensendekullkraftverkiandreland.SamferdselsministerLivSigneNavarsetesvarte15.januarskriftligpå

etDokumentnr.15-spørsmålfrastortingsrepresentantArneSortevikpåenmåtesommåoppfattesslikathunmenerdeterdeandrelandenesproblemnårviforsynerossfradereskraftproduksjon:«Framdriftavtogmedførerenergibrukdertogeterogingenandresteder.NårtogetkjøreriNorge,skjerogsåenergibrukeniNorge,uavhengigavhvorenergienproduseres»,skrevhunisittsvarogvistetilinternasjonaleavtaleromhvor-danutslippskalberegnes.OmviiNorgeforsynerossavdanskkullkraftforåtilfredsstillevårebehov,erdetifølgestatsrådendanskenesproblem:«UtslippfraforeksempeletkullkraftverkiDanmarkvilmedføreatDanmarkmåredusereutslippeneandrestederiDanmarkelleriutlandet».

EnergislukendetransportiNorgeermedandreordOKsettmedstatsrå-densøyne,sålengedetikkeførertiløkedeklimagassutslippher.DetharhunryggdekningforiKyoto-avtalen.Samferdseleravenannenoppfat-ning.Vifinnerdetliteakseptabeltåveltekonsekvenseneavvårenergibrukovertilnaboen.

Vimeneratalløkningibrukenavelektriskkraftmiljømessigmåbetrak-tesilysavproduksjonseffektivitetogutslippderdennetilleggskraftentilsyvendeogsistmåproduseres.Deterdetsomerrelevantfordenglobaleklimaproblematikken.

Vibørderforbestrebeosspååtransportereossselvogvårevarerpåensåenergieffektivmåtesommulig.Omdeterbedreåkjørefortmedtogennhøytmedfly,vilavhengeavhvordanvisetteroppregnestykket.

SamferdselinyinnpakningVelkommentiletnyttårogetnyttSamferdsel.DenneutgavenerdenførstemedSamferdselsnye«ansikt»–nyttformatogenannerledespresentasjonogorganiseringavstoffet.Meddennevrienønskervipåenendabedremåteåpresentereviktig,samferdselsrelevantstoffpåenmermoderne,delikatogtilgjengeligmåte.Vihåperforandringenfallerismak,mentargjerneimotsynspunktersomepost:[email protected].

ENERGIOGRASKETOG

Samferdsel/1/2007/�

INN

HO

LD

INNHOLDNr.1•2007

Trafikksikkerhet

8 Risikabelt for innvandrere i svensk trafikk. AvAreWormnes.

Kollektivtrafikk

10 Bussjåfører på anbud. AvOddgeirOslandog

MeretheDotterudLeiren.

12 E-kort erstatter papirkuponger. AvGisleSolvoll.

Miljø 14 Vanskelig kamp mot støy. AvClausHedegaardSørensen.

4Unik ‹Barne-RVU›For første gang er det nå laget en ‹Barne-RVU›, en undersøkelse som er unik i internasjonal sammenheng. Den kobler for første gang opplysninger om barns daglige reiser og de fysiske omgivelsene med spørsmål om foreldrenes reisevaner. AvRandiHjorthologAslakFyhri

6Forvirrende om avstand‹Avstandskostnader› er et begrep som griper om seg i den samferdselspolitiske debatten. Men lange transportavstander er ikke ensbetydende med høye transportkostnader. ‹Avstandskostnader› bør erstattes med ‹pereferikostnader›.AvThorkelChristieAskildsenogAnneGjerdåker

16 Gassdrevne skip kan løse miljøforpliktelser.

AvAkselSkjervheimogSteinBjørlykke.

18 100 mil på én liter. AvAreWormnes

20 Kommentar: Dieselbiler og Oslo-luften. AvRolfHagman

Kronikk: 22 Rettferdig transport? AvErlingHolden

Samferdselsaktuelt24Ny faglitteratur

30 AvToveKillingmoeEkstrøm.

Samferdsel / 2 / 2007 / �

INN

HO

LD

6Unge gutter sykler mestFor de fleste er ikke sykkelen et viktig transportmiddel i det daglige. Bare fem prosent av alle reiser foregår med sykkel. Unntaket er unge gutter som sykler mye mer enn alle andre. De er spreke, har sykkel, og kan ikke kjøre bil. Hver enkelt sykkeltur er i gjennomsnitt drøyt tre kilometer, og varer i et kvarter.Av Liva Vågane

8Nasjonal pedalsatsingÅtte prosent av alle reiser i Norge skal foregå med sykkel, er målet som er definert i Nasjonal sykkelstrategi. Innsatsen skal konsentreres om å få til sammenhengende sykkelvegnett i de største byene. Skoleveger og strekninger hvor det ferdes mange mindreårige skal også prioriteres.Av Gyda Grendstad

Sykkelbrev

4 – Vegmyndighetene må ta ansvar for sykkeltrafikken.

Av Trond Berget

5 Det er helse i kvart tråkk. Av Liv Signe Navarsete.

Sykkelstrategi

10 På jakt etter sykkelfeller. Av Jon Øyvind Johannesen.

12 Byutvikling med fokus på sykkel. Av Are Wormnes.

14 Frisk sykkelsatsing i Kongsberg. Av Ingebjørg Trandum

16 Sykkelen integreres i ny transportplan for Tromsø.

Av Geir P. Pedersen.

17 Døden på Danmarksplass. Av Linda Eide.

18 Sykkelen må også parkeres. Av Thomas Krag.

19 NSB satser på sykkelparkering. Av Are Wormnes.

Trafikkregler

20 Fortsatt uklart om uklar vikeplikt. Av Are Wormnes.

22 Øyekontakt regulerer trafikken. Av Hege Herheim Tassell.

Helse

24 Svært lønnsomt å investere i sykling. Av Thomas Krag.

Utland

28 Mye å lære av Europas sykkelbyer. Av Håvard S. Vikheim.

30 Viktig å bygge riktig. Av Are Wormnes.

32 Sykkelkaos truer København. Av Ole Martin Larsen.

34 Sykkelen inntar London. Av Are Wormnes.

Sykkelturisme

36 Stadig flere sykler i ferien. Av Karianne Vige Andersen.

Kronikker

26 Hva gjør de for oss og hva gjør de med oss?

Av Guro Berge.

38 Hvorfor sykler ikke Idar Vollvik? Av Karl-Fredrik Tangen.

INNHOLDNr. 2 • 2007


iNN

HO

LD

4Unge «testførere»På Karmøy kjører et 50-talls unge bileiere rundt med utstyr i bilen, som logger hver eneste meter de kjører. Samtidig blir de til enhver tid gjort oppmerksom på hva som er riktig fartsgrense på stedet. Hensikten med prosjektet er å finne frem til hva som kan gjøre unge bilførere tryggere og mindre ulykkesutsatte.Av Are Wormnes

6En forsker på hjulDr. polit. Thorkel Christie Askildsen kan ikke beskyldes for manglende kontakt med transportmiljøene han som forsker på. TØI-forskeren kan kjøre alt som har hjul, og hele sitt yrkesaktive liv har han hatt buss og vogntog som «fritidssyssel». Nå gyver han løs på klimaendringens innvirkning på transportsektoren.Av Are Wormnes

IKT/Reiser18 IKT erstatter ikke reiser. Av Randi Hjorthol og Åse Nossum

Debatt

20 «Ren» energi har også en CO2-konsekvens.

Av Karl Sigurd Fredriksen

22 Politikk, lover og rettspraksis hemmer trafikksikkerhetsarbeidet.

Av Børre Skiaker

24 Offentlig vegforvaltning må endres. Av Vilrid Femoen

26 Samferdselsaktuelt

30 Ny faglitteratur

iNNHOLDNr. 3 • 2007

Godstransport

8 Mer gods på jernbane – et spørsmål om kvalitet.

Av Trygve Solheim

Persontransport

10 Transportpolitikkens betydning for likestilling.

Av Randi Hjorthol

Kollektivtrafikk

12 Den mystiske ’skinnefaktoren’. Av Åse Nossum, Marit Killi og Nils Fearnley

14 Kapasitetsmessig balanse krever sterke virkemidler.

Av Anne Underthun Marstein, Elisabeth Nordli og Marit Synnes Lindseth

16 Bybaner koster mer og får færre reisende enn forventet.

Av Trygve Solheim


iNN

HO

LD

4Drøye dråperHvert år samles kloke, unge hoder fra hele Europa i Syd-Frankrike for å konkurrere om hvem som klarer å kjøre lengst på én liter 95 oktan bensin. De representerer videregående skoler, høgskoler og universiteter og viser i praksis at energi i ulike former lar seg utnytte langt mer effektivt enn noen skulle tro. Av Are Wormnes

10Et tankeproblemUnge bilføreres farlige atferd skyldes ikke bare manglende erfaring og ungdommelig overmot. Nyere forskning viser at de ikke er i stand til å tenke som voksne og overveie konsekvensene av egne valg og handlinger. Denne kunnskapen stiller landets trafikkskoler overfor helt nye utfordringer.Av Dagfinn Moe

Bilbruk

16 Bilen – et praktisk hverdagsredskap. Av Vibeke Nenseth og Randi Hjorthol

ITS

18 Vegprising rammer ikke nødvendigvis de fattige.

Av Morten Welde

20 Smarte biler som klarer seg selv. Av Harald M. Hjelle og Kai A. Olsen

Debatt

22 Sykkel i tunnel – et forsømt tema. Av Tor J. Smeby og Kelly Nesheim iversen

24 Samferdselsaktuelt

30 Ny faglitteratur

iNNHOLDNr. 4 • 2007

Miljø

6 Høytflyvende klimasatsing. Av Are Wormnes

8 Kystfarten vil kutte klimautslipp. Av Are Wormnes

Trafikksikkerhet

12 Spillet om gangfeltet – 6 år etter. Av Torkel Bjørnskau

14 Fra ulykkespunkter til ulykkesbelastede strekninger.

Av Michael Sørensen


Inn

ho

ld

4Lovløse tilstanderDet er dristig å satse betydelige summer på å bygge om byer og tettsteder for å skape utrygghet blant dem som ferdes der. Men i det EU-støttede prosjektet Shared Space er det akkurat det som skjer: Sikkerhet, trivsel og bymiljø forbedres når regler og reguleringer fjernes og bilister, syklister og gående må «forhandle» om bruksretten til gatearealene.Av Are Wormnes

12Om rammebetingelserSkattelovgivningen i Norge gjør det vanskelig for Ola og Kari å velge bort bilen til arbeidsreisen, i hvert fall dersom bedriften stiller en gratis parkeringsplass til disposisjon. Positive virkemidler kan få folk til å velge annerledes, for eksempel kan myndighetene slutte å skattlegge dem som får kollektivreisen betalt av bedriften.Av Jan Usterud hanssen.

Gods

14 Hurtigruten: Hvem skal ta trossa? Av Thorkel Christie Askildsen

Samferdselshistorie

16 Tog, kultur og levende stasjoner. Av Trygve Elias Solheim

18 Fra Gressholmen til den store verden. Av Trygve Elias Solheim

20 Samferdselsaktuelt26 Ny faglitteratur

Innholdnr. 5 • 2007

Trafikksikkerhet

6 Anvendt forskning som redder liv. Av Marika Kolbenstvedt, Rune Elvik,

Beate Elvebakk, Arild hervik og lasse Bræin

8 Eit levande miljø også for gåande. Av Alf Erlend Støle

Kollektivtrafikk

10 Billig buss som student-lokkemat. Av Thor-Erik S. hanssen og Gisle Solvoll


INN

HO

LD

18Raske skipDet kan være klokt å frakte mer gods med skip langs kysten hvis vi vil redusere utslippene av klimagasser. Mennesker bør da fortrinnsvis reise på andre måter. Men det er et ubehagelig faktum at skipets miljøfortreffelighet forsvinner når farten økes. Skip gjør det best i miljøsammenheng når de kan frakte mye sakte. Av Bjørn Foss, Svein Bråthen og Jan Husdal

8Prøvekjører fremtidenSimulatorer brukes til så mangt, i trafikksammenheng mest til trening. Men forskningssimulatoren til SINTEF i Trondheim brukes til å prøvekjøre fremtiden – veger og tunneler som ennå ikke er bygget, planlagte trafikkreguleringer som kanskje ikke er så smarte likevel. Simuleringene kan spare både penger og liv. Av Jørgen Rødseth, thomas Engen og terje giæver


Miljø

4 Almenningens hittil største tragedie.

Av Lasse Fridstrøm

6 Belønningsordningen i de største byene: Behov for mer forutsigbarhet.

Av Bård Norheim og Alberte Ruud.

Trafikksikkerhet

10 Økt sikkerhetsmargin med bredt midtfelt. Av Fridulv Sagberg.

12 Nullvisjonen – i teori og praksis. Av Beate Elvebakk og trygve Steiro.

Bilavgifter

14 Særavgiftsutvalget: Avgifter fra oven er best.

Av Are Wormnes.

Skipsfart

16 Oslo Havn i forandring:

Sydhavna formes for fremtiden. Av tove Irén Becker.

Transport

20 Hovedtrekk i transportutviklingen 2006: – Flere reiser kollektivt. – Rekordmye gods på veg og bane.

Av Arne Rideng.

Debatt

22 Er Samferdsel jernbanefiendtlig? Av Matz Lonnedal Risberg



INN

HO

LD

4Effektive tiltakNullvisjonsprosjektet på Lillehammer har gitt gode resultater. Det har demonstrert tiltak som er effektive både på veg, i kjøretøyer og overfor trafikanter. Målene som ble satt for prosjektet er stort sett nådd. Prosjektet har demonstrert at relativt enkle virkemidler kan ha stor effekt på trafikksikkerheten. Av Ragnhild Wahl, Terje Giæver, Trine M. Stene og Terje Assum

12Vil ikke bytte underveisKollektivtrafikken i Oslo klarer i meget liten grad å fange opp reisende som må bytte mer enn en gang. Nær 4 av 5 kollektivreisende bytter ikke reisemiddel underveis. Parkeringspolitikken fremheves som det virkemiddelet som best kan brukes for å få flere over på buss og bane.Av Jan Spørck og bent Ramsfjell

TorontoBoston

Dubai

New YorkAtlanta

WroclawPraha

KölnDortmund

Hamburg

Fra Inverness

Fra Aberdeen

Fra Edinburgh

Fra Glasgow

Fra Prestwick

Oslo Stockholm

GöteborgKristiansand

KøbenhavnGdansk

Groningen

Brussel

Færøyene

Dublin

Madrid BarcelonaGirona

Roma

PisaMilano

Genève

MunchenZürich

WarszawaBerlin

KrakowKatowice

START STOPP

FJELLH

EIM

Fase 2

Fase 1


Trafikksikkerhet

8 Farlig forskning under trygge forhold. Av Marianne Flø.

Kollektivtrafikk

10 Er et leskur lønnsomt? Av Nils Fearnley.

14 Gode resultater med alternativ transportforvaltning.

Av Kåre Riseng.

Luftfart

16 Lavprisselskap kan lokkes til Distrikts-Norge.

Av Thor-Erik S. Hanssen.

Godstransport

18 Godstransportene forsinkes lite av rushet. Av Sara Maria Sabelstrøm Øen, Snorre Lægran

og Eirill bø.

Jernbane

20 Lette tog med mange og fulle seter. Av Are Wormnes.

Debatt

23 Gemensamma nordiska åtgärder mot fiffelkultur krävs.

Av Jörgen Lundälv og per-Olof Larsson.

23 Høgfartsbaner er kostbare og brukar mykje energi.

Av Idar Mo.



INN

Ho

LD

4Nyttige lastebilerUten godstransport generelt ville vi hatt et selvbergingssamfunn, der det ville vært opp til enhver å tilfredsstile sine egne behov. Et transportløst samfunn ville vært et samfunn så kvalitativt forskjellig fra det vi faktisk lever i at vi knapt kan forestille oss det. Det er i dag en realitet at uten lastebilen stopper Norge!Av Thorkel Christie Askildsen

INNHoLDNr. 8 • 2007

Kollektivtransport

8 London og Paris: Vil gi metropolene tilbake til fotfolket.

Av Are Wormnes.

Statsbudsjettet

10 Stø kurs for veg og bane. Av Trygve Elias Solheim.

Trafikksikkerhet

12 Mye vi ikke vet om rus og trafikk. Av Terje Assum.

14 Ulykker i hjem og fritid koster seks ganger mer enn trafikkulykker.

Av Knut Veisten og Åse Nossum.

Luftfart

16 Lavprisselskapene vinner markedsandeler.

Av Jon Martin Denstadli, Arne Rideng og Liva Vågane.

Miljø

18 Nytt forsøk med bærekraftig mobilitet fra Aurskog.

Av Are Wormnes.

ITS

20 God informasjon gir flere reisende og bedre image.

Av Are Wormnes.

22 Velferden kveler Beijing. Av Are Wormnes.

Debatt24 Om Samferdsel og jernbane.


6Vil ikke endre reisevanerI et treårig forsøksprosjekt hvor Samferdselsetaten i Oslo tilbyr bedrifter gratis råd og veiledning for et mer miljøvennlig transport- og reisemønster, drøyer det foreløpig med resultater. Av 150 bedrifter som er kontaktet, har bare 8 gjennomført forberedende undersøkelser, men ingen har gjennomført tiltak. Av Paal Sørensen


INN

Ho

LD

“Prisliste”

Opplysning om kjøring

Faktura

“Trustedagent”

Innkrevings-sentral

Posisjonsdata

OBU

8Svensk lastebilskattInnen 2012 kan svenskene ha innført kilometerskatt for all kjøring på alle offentlige veger, differensiert etter vegtype, kjøretøy og tid. Det legges opp til en teknologinøytral løsning som skal gjelde for alle kjøretøyer over �500 kilo. Regjeringen forventes å legge frem sitt forslag i løpet av februar–mars.Av Are Wormnes

INNHoLDNr. 9 • 2007

Universell utforming

4 Svært lønnsomt å investere i universell utforming.

Av Trine Hagen og James odeck.

6 Et universelt utformet transportsystem krever kompetanse.

Av Liv Øvstedal.

Trafikksikkerhet

10 Dagens sjåfør i morgendagens bil. Av Thomas Engen, Ragnhild Wahl

og Dagfinn Moe.

ITS

12 Smarte, norske løsninger for fremtiden. Av Ragnhild Wahl og Terje Moen.

Kollektivtrafikk

14 Smartere å reise sammen. Av Kirsten vaaje.

Jernbane

18 «Lønnsomme» høyhastighetstog i Norge? Av Kjell Werner Johansen.

Tilbakeblikk

23 Fra seil til seil. Av Trygve Elias Solheim.

Debatt

20 Høyhastighetstog er gammeldags: Sats på moderne teknologi.

Av Arno Mong Daastøl.

22 Kollektivtransportens dilemma. Av Are Wormnes.


16Skattefritt månedskortEn innføring av skattefritt, arbeidsgiverbetalt periodekort for kollektivtransport vil føre til reduserte inntekter til staten gjennom mindre skatteinntekter og en reduksjon i inntektene fra drivstoffavgiftene. Men provenytapet av en slik ordning blir trolig mindre enn Finansdepartementet frykter.Av Jan Usterud Hanssen og Åse Nossum

Samferdsel / 10 / 2007 / �

INN

HO

LD

4SupertogsatsingSpania satser stort på utbygging av sin infrastruktur. Rundt 2000 milliarder kroner skal brukes på veger, havner, flyplasser og – ikke minst – jernbane frem til 2020. 80 milliarder euro, ca. 640 milliarder kroner, skal brukes på høyhastighetslinjer. Allerede i 2010 vil Spania være verdensledende på høyhastighetstog.Av Arne bjørndal


Tilbakeblikk

7 Inn- og utvandring før og nå. Av Trygve Elias Solheim.

ITS

10 ITS-fordeler må nytte-kostanalyseres. Av Morten Welde og James Odeck.

Miljø

12 Miljøbil, hva er det? Av Rolf Hagman..

Sykkel

14 Nasjonal sykkelstrategi: Vil øke tempoet i sykkelsatsingen.

Av Gyda Grendstad og Hege Herheim Tassell.

16 Barn blir bedre syklister i trafikkgård. Av Marianne Flø og Lone-Eirin Lervåg.

Kollektivtrafikk

18 Trange grenser for frekvensøkning på T-banen.

Av Harald Minken og Geir Dahl.

Økonomi

20 Kjøreturen nesten dobbelt så dyr som vi tror.

Av Heine Andreas Toftegaard og Finn Jørgensen..

Sjø

22 Problematisk forkjørsrett for fergependlere.

Av Thor-Erik S. Hanssen og Gisle Solvoll.

24 Samferdselsaktuelt29 Debatt30 Ny faglitteratur

8Raskere hjelp ved ulykkereCall er en satsing under EUs eSafety-initiativ. Det dreier seg om et system som automatisk skal varsle nærmeste nødsentral ved trafikkulykker av en viss alvorlighetsgrad. Målet er at alle biler som selges i Europa etter 10. september 2010 skal ha systemet. Men fortsatt ligger det mange snubletråder over vegen.Av Egil bovim

samferdsel innhold · 2009. 3. 4. · samferdsel / 4 / 2007 / innhold 4 drøye dråper hvert år...

Documents