sameie / eneeie

Sameie / EneeieFelleseie / Særeie

”EIERFORHOLDET”- om tingen eies av begge, eller

den ene

”FORMUESORDNINGEN”- om verdiene kan

deles likt ved opphør eller ikke

Bare i ekteskapAlm

.

form

uere

tt

Ektepakt

Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie

FORMUESORDNING

Ektepakt

Boligen skal være Marte Holms særeie

FORMUESORDNINGEIERFORHOLD

Alle kombinasjoner av felleseie og sameie er mulige

Sameie X X

Eneeie X X

Felleseie Særeie

Vår 1993 del I

• Spørsmål 1a: Hadde Peder rett til å pantsette gården uten Martes samtykke?

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en

ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.

Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.

Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

Jf. § 32 og 33.

§32 Råderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke

fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig.b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til.

Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

§ 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner. Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

Spørsmål 1b: Kan pantsettelsen av gården settes til side?

Omstøtelsesfristene i el. § 35

Omstøtelsesfristene gjelder også ved falsk underskrift (Rt. 1992 s. 886, Rt. 1990 s. 593)

Spørsmål 2a: Kunne Peder pantsette hytta uten Martes samtykke?• El. § 31 første ledd gir rett til å råde over det ektefellen

eier • Peder eier en ideell halvdel av hytta, og han kan

derfor fritt pantsette denne delen (trenger ikke Martes samtykke)

• Marte råder over sin eierandel, jf. § 31.1 og Peder har derfor ingen rett til å pantsette hennes ideelle halvpart av hytta

Spørsmål 2b: Kunne Marte sette pantsettelsen helt eller delvis til side?

• Vi er utenfor el. § 35 og de fristene som gjelder der, for– samtykkereglene innskrenker eierens rådighet

over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom

• Marte kan derfor kreve pantsettelsen av sin eierandel i hytta satt til side

• (Banken vinner ingen rett etter en falsk underskrift, og Peder er heller ikke legitimert til å råde over hele hytta ettersom begge hadde hjemmel til hytta)

Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. § 40 og § 41

Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal dekke gjelden)

Ansvar for gjeld – to former

§ 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.

Jf. § 41

Gjeldsansvar innad krever et

”særskilt rettsgrunnlag”

Saml. § 9

(El. § 38)

Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

AvtaleLov

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?

Momenter• Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve

låneopptaket?• Er lånet benyttet til felles beste?• Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for

partene? • Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad?• Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges

innsats • Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?• m.v..

Fastlegging av eierforhold -to viktige utgangspunkter

De reelle eierforhold er avgjørende

Avtalefrihet om eierforholdet

Stiftelsesvurderingen (HR-praksis)

To vilkår for sameie:

1. Begge må ha ytet bidrag

2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene.

direkte

indirekte

Hjemmearbeid §31.3

Forbruksutgifter

Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

Vår 2008 del II

§ 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.

Jf. § 41

Vår 2008 Dag 1 del IISp. 1 Er Peder overfor Lillevik Sparebank

ansvarlig for hele eller deler av boliglånet?

• Rettslig grunnlag er el. § 40• Ansvar utad• Særskilt hjemmel?• Ikke undertegnet låneavtale• Ikke gitt banken grunn til å tro av han var forpliktet• Konkl: Peder er ikke ansvarlig overfor banken

Sp. 2 Kan Marte kreve at Peder i forholdet dem imellom må dekke halvparten av den udekkete boliggjelden?

• Gjeldsansvaret innad• Kreves et ”særskilt rettsgrunnlag” for å bli ansvarlig

innad, jf. Rt. 1990 s. 1226 • HR har akseptert stilltiende og forutsetningsvise

avtaler• I denne saken er eierforhold og gjeldsansvar to

sider av samme sak: Peder kan ikke bli medeier uten samtidig å være innad medansvarlig for lånet

Sp. 2 forts.

• De formelle eierforholdet ikke avgjørende

• Har det vært et slikt fellesskap rundt anskaffelse og låneopptak at det er naturlig å statuere sameie og felles internt gjeldsansvar?

• Peders uttalelse i mobiltelefonen, ”Hvis du absolutt må ha det huset, så greit for meg”:– aksept av at de kjøper huset sammen eller– aksept av at Marte kjøper huset som deres felles

bolig?

Sp. 2 forts.

• Andre momenter – Felles bolig– Årsaken til at Marte tok opp lånet alene og hadde

hjemmelen alene?– Hvem betalte ned på lånet?

• Begge konklusjoner kan forsvares


Momenter:• Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve



innsats • Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?• mv..

Sp. 3. Kan Marte kreve at Peder betaler deler av forbrukslånet?• Angår ansvaret innad • Må foreligge et ”særskilt rettsgrunnlag”, jf. HR-

praksis• El. § 41 kommer ikke til anvendelse • Underholdsplikten i el. § 38 regulerer neppe

gjeldsansvar etter samlivets opphør, jf. Rt. 1990 s. 1226.

• Har de inngått en avtale om felles gjeldsansvar? • Stilltiende og forutsetningsvise avtaler akseptert av

HR

Sp. 3 forts.Flere momenter kunne i og for seg tale for

felles ansvar, men:• Peder kjente neppe til låneopptaket • Hvis Peder ikke kjente til Martes

låneopptak, kan han heller ikke ha ment å forplikte seg – da er felles ansvar utelukket

• Konklusjon: Marte kan ikke kreve at Peder betaler deler av forbrukslånet

Dag 2: Eierforhold

Våren 1994 del I spm. 1 og 3 på s. 80

Spørsmål 1 og 4 på s. 36–37. Spørsmål 24a og 24b på s. 47–48.

Våren 1994 del I - s. 80-82

1. Til hvilken rådighetsdel hører de enkelte eiendeler?

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en

ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.

Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.

Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

1. forts.:

• Smykkene?• Boligeiendommen?• Innbo/løsøre?

1. forts:

• Bedriften (varebil verktøy og materialer)

Ektefellenes rådighetsdeler

Guri• 65 000 (smykker)• 55 000

(innbo/løsøre)• 400 000 (andel

bolig)

eller virksomhet eid av begge med 175 000 hver

Lars• 25 000 (smykker)• 55 000

(innbo/løsøre)• 400 000 (andel

bolig)• 350 000

(virksomhet)«Som jeg kommer til under sp. 3

er Lars eneansvarlig for lånet innad /er begge innad

ansvarlige…»

3. Gjeldsansvaret• Eierforhold og gjeldsansvar er her to sider av samme

sak. • Lars er ansvarlig utad (jf. § 40), men fellesansvar

innad?• Krever «særskilt rettsgrunnlag»

(avtale/forutsetninger) Rt. 1990 s. 1226, Rt. 1996 s. 1666

• Er næringsvirksomheten/låneopptaket et fellesforetagende hvor de mente å forplikte seg i fellesskap?

• For og imot: • Rt. 1977 s. 330 (Hotelldommen): Avgjørende hvem

som ledet bedriften og tok avgjørelsene.Konklusjon: Lars eneansvarlig innad, begge konkl. godtas

Spørsmål 1 s. 36

• Er huset Peders eneeie eller i sameie?

Sameie?• Peder formelt eier, men de reelle eierforholdet er

avgjørende, jf. for eksempel Rt. 1990 s. 240.• Ingen uttrykkelig avtale om eierforholdet• Derfor vil stiftelsesgrunnlaget partenes

ervervsbidrag være avgjørende, jf. el. § 31 3. ledd• Peder har stått for samtlige direkte bidrag:

Sparepenger, låneopptaket og (nedbetaling av lånet)• Har Marte bidratt indirekte til sparebeløpet? • Den lånefinansierte delen av huset: Den må sees

under ett: Har de ment felles ansvar innad for den lånefinansierte delen?

• Felles personlig bruk Felles prosjekt?

Første steg: Hvem har bidratt direkte ?• Peder betaler med oppsparte midler• Peder tar opp boliglån for resten• Marte er hjemme med barn under skolepliktig alder fram til kl. 16,

hvor han tar over eneansvaret.

Peder:

Oppsparte midler

Peder tar opp lånet

Peder har bidratt 100 % direkte

oppgave 1

Andre steg: Har Marte medvirket indirekte ?• Peder betaler med oppsparte midler• Peder tar opp boliglån for resten• Marte er hjemme med barn under skolepliktig alder fram til kl. 16,

hvor han tar over eneansvaret.

Peder:

Oppsparte midler

Peder tar opp lånet

Marte har reelt bidratt med X %

oppgave 1

B. Hvis lånet står ubetalt når tvisten kommer opp :

Det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag til anskaffelsen (for ellers gave)

Gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag – typisk avtale

Stilltiende og forutsetningsvise avtaler er akseptert av HR

45

Gjeldsansvar innad krever et

”særskilt rettsgrunnlag”

Saml. § 9

Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

AvtaleLov


Momenter:• Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve



innsats • Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?• mv..

Hva hvis lånet er delvis nedbetalt?

”Alt eller intet”: Skal avdragene godskrives, må bidragsyteren

også bli medansvarlig innad for restlånet

i motsatt fall blir det «flytende eierbrøk» eller et urimelig resultat hvis eiendelen endrer verdi

Lødrup og Sverdrup s. 142, Sverdrup s. 156-159 og Holmøy/Lødrup s. 182.

Spørsmål 4 s. 37

• Hvem må dekke tapet?

• Peder formell eier og låntaker• Martes låneansvar innad krever særskilt

rettsgrunnlag jf. Rt. 1990 s. 1226 mv.• Eierskap og gjeldsansvar er her to sider av

samme sak - 90% er finansiert ved lån som står ubetalt

• Er det et slikt fellesskap rundt erverv og låne-opptak at sameie/medansvar innad er mest nærliggende?

• Tolke Martes utsagn: «dette vil jeg ikke ha noe med»

• Skutt inn felles sparepenger• Begge løsninger godtas

Oppgave 24.a på s. 47

• Er Marte medeier i huset, og i tilfelle med hvor stor andel?

Oppgave 24.a • Avtale? Begge eiere i skjøtet • Indirekte bidrag relevant i samboerforhold, jf.

Rt. 1978 s. 1352 og Rt. 1984 s. 497• Peder har stått for alle direkte bidrag, men har

Marte bidratt indirekte? • Har hun bidratt til oppsparingen på 2 mill?• Kan hun godskrives noe av den lånefinansierte

delen, dvs. er hun medansvarlig innad for lånet på 6 mill?

• Peder høy inntekt. Kostbar bolig. • Hvilket fellesskap var det rundt anskaffelse

låneopptak og bruk av boligen?

Eierandelens størrelse?

• Presumsjonsregelen i saml. § 2• Peders lønn meget høy• Boligens standard meget høy• Martes andel trolig mindre enn 50 %• Forslag 25 % eller 30 %

Oppgave 24.b• Er Inga medansvarlig for gjelden innad, og i tilfelle

med hvor mye?• Ingen kan stifte gjeld med virkning for en annen

uten særskilt rettsgrunnlag• Foreligger særskilt rettsgrunnlag, dvs her, avtale?• I rettspraksis godtas mer stilltiende og

forutsetningsvise avtaler, jf. ”ment å forplikte seg i fellesskap”?

• Ikke tilstrekkelig at lånet er brukt til felles beste• Inga var ikke klar over gjelden• Konklusjon: Inga er ikke medansvarlig innad

Dag 3: Familierettslige avtaler. Ektepakter. Gaver. Delingen

Spørsmål 6, 7, 8 og 9 på s. 38–39. Privatrett grunnfag vår 2002 på s. 107–108

Formuesordningen har betydning ved økonomiske oppgjøret v/ skilsmisse & død

– Lovens normalordning: Felleseie, dvs. likedeling av nettoformuen jfr. § 58.1.

– Særeie må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

Avtaler om formuesordningen

6. Kan Kari og Lars senere avtale at tomten skal være felleseie?

• El. § 48: Giver eller arvelater kan pålegge særeie, som mottaker i utgangspunktet ikke kan endre

• Men er tanten «giver eller arvelater»? Dvs. er kjøpet et gavesalg?

spørsmål 6 forts.

• Kari og Lars trenger ikke å lage ektepakt om felleseie, for tomten er allerede felleseie

• (Kontraktsbrudd overfor Lars’ tante. Tanten må eventuelt gå til sak, men det er utenfor oppgaven.)

7. Er bilen Peders eller Martes?

§ 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

Spørsmål 7

El. § 50: Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige

• Er ektepaktsformene (§ 54) fulgt?• Skriftlig?• Begges medvirkning?• Vitner?

8. Hva kan Peder gjøre?

• Gave til ektefellen? Særeie eller felleseie?• Tinglyses i ektepaktsregisteret og

grunnboken (el. § 55)• Dog deknl. § 5-2 og el. § 51

§ 55. Tinglysing.

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

9. Kan kreditorene kreve Marte for kr 300 000?

§ 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller. Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

9. Kan kreditorene kreve Marte for kr. 300 000?

El. § 51 Eldre kreditorers krav om gavemottaker i visse tilfeller• Har Peder gitt gave?

• Hadde kreditorene fordring på Peder på gavetidspunktet jf. ”da”

• Kunne kreditor få dekning av Peder?

• Var Peder utvilsomt solvent?

Konkursloven § 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

Oppgave 9 forts.

• Var Peder utvilsomt solvent?– Insolvensdefinisjon i kkl. § 61– Insolvent når ill-likvid + insuffisient

• Ill-likvid (pengemangel): Når skyldneren ”ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller

• Insuffisiens (underbalanse): Skyldnerens forpliktelser overstiger verdien av skyldnerens eiendeler

Skjevdelingskrav

ForloddskravGjeldfradrag

§ 59

§ 61 § 58

Martesfelleseie

Pedersfelleseie

(NR + NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 ogev. justere for vederlagskrav

Netto Rådighetsdel (NR)


Skjevdeling

§ 59Forloddskrav

§ 61Gjeld§ 58

I. Det verdimessige oppgjøret(§

60,

§ 6

9)

§ 67 Særregler om felles bolig og innbo. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten

hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende

eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave,

b. andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til,

c. leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller d. vanlig innbo i det felles hjemmet.

Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

Praktikum – Vår 20021. Kan Peder få overta leieretten?

Marte er leietaker, jf. hovedregelen i el. § 66Rettslig grunnlag for Peder: El. § 67 1. ledd litra c”særlige grunner” - listen ligger ikke høyt, Rt 2013 s. 1630.Skal legges vekt på ”ektefellenes og barnas behov”, jf. 2. leddMarte opprinnelig leietakerMarte har lang sammenhengende botidHvilke barns hensyn skal vektlegges?Betydningen av Martes helsetilstand

2. Hvor meget kan Marte utta forlodds av sine eiendeler?

• Marte har følgende aktiva:– Bil: NOK 180 000,-– Innbo: NOK 20 000,-– Fond: NOK 370 000,-– Konto: NOK 1 300 000,-

§ 61. Særskilte unntak fra delingen. Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt.

b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats.

e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

§ 61 forts.

Forloddskrav – de enkelte eiendeler

Bil: Nei (ikke spesialtilpasset Marte)Innbo: Nei (faktum sier ikke hva slags innbo)Saldo konto: Erstatning, el. § 61 litra d første punktum• ”Den beholdne verdi”• ”tap i fremtidig erverv” (NOK 650 000)• ”utgifter… i fremtiden” (NOK 150 000)• ”ménerstatning” (NOK 100 000)• Til sammen NOK 900 000 forlodds. (Erstatning

for lidt inntektstap og lidte utgifter kan ikke tas ut forlodds)



§ 61 forts.

Forloddskrav Marte forts:

• Aksjefond (370’): ”Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse”

• Hva ligger i «på samme vilkår»?– «beholdne verdi»– må referere seg til fremtiden – dvs. tiden etter

utbetalingen• Faktum uklart mht. hvilke tidsperioder de ulike deler

av sluttvederlaget på 300 000 dekker• Verdistigningen av aksjefondet

3. Hvor meget kan Peder utta forlodds av sine eiendeler?• Peder har følgende aktiva:

– Rt. og RG: NOK 80 000,-– Fotoutstyr: NOK 40 000,-– Særeietomt: NOK 150 000,-– Stipend: NOK 120 000,-

Sp. 3 forts.Tomten er særeie og faller av derfor utenfor hele skifteoppgjøretRt. og RG: El. § 61 litra a: ”eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk”• Tolkes snevert: etter sin art bare brukes av den

ene – studiebøker omfattes.• Men er bøkene til Peders «personlige» bruk?

– Stipendiaten er både student og yrkesutøver– Store verdier, ut over vanlige studiebøker, kan

tale for å anse dette for arbeidsredskaper i yrkesutøvelse

Sp. 3 (forloddskrav Peder) forts.

• Fotoutstyr: El. § 61 litra a: ”eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk”

• Etter sin art bare brukes av Peder? Nei

Forloddskrav Peder forts.• Stipendet: Ingen av bestemmelsene passer

helt, men flere kan brukes:• Skjæringstidspunktet i § 60: Hvis stipendet

betinget av motytelse i fremtiden – ikke med i oppgjøret

• Analogi fra § 61 litra d? • § 61 litra c: Andre rettigheter som ikke kan

overdras eller som er av personlig karakter

4. Kan Peder kreve PC med skriver forlodds?

• El. § 61 litra a• Må man være eier av det man krever

forlodds etter litra a? Antakelig ja. • Uansett: PC ikke noe som etter sin art kun

kan brukes av den ene (her anskaffet av den andre)

5. Hvordan skal Peders gjeld komme i fradrag?

Gjelden på særeietomten • El. § 58 tredje ledd litra b• Påkostninger av eiendeler som er særeie: Må dekkes av

særeieformuen. Kan ikke her gjøre fradrag i felleseietStudiegjeld • El. § 58 tredje ledd litra c : «forholdsmessig» fordeling• Forholdet mellom netto likedelingsmidler og netto

særeie: – Netto likedelingsmidler: 120’ (fotoutstyr: 40’+ Rt/RG:

80’) – Netto særeie: 120’ (150’ minus 30’)

• Studiegjeld kr 60 000 x 120 000 = 1 120 000 + 120 000 2

dvs. 30 000 av studiegjelden kan trekkes fra på skiftet

§ 58 tredje ledd bokstav c:

”Annen gjeld” eks.: studielån som har gått til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv.

”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet.

netto likedelingsmidler (før bokstav c-gjeld) netto likedelingsmidler (før bokst. c-gjeld) + netto særeie+ skjevdeling

6. Med tall, hvor mye kommer til likedeling fra hhv. Marte og Peder?MarteForlodds konto: 900’Forlodds AS-fond: 370’ Til deling:

Bil: 180’Innbo: 20’Rest konto: 400’NR 600’

Peder

Forlodds stipend 120’

Til deling:Foto og RG/Rt: 120’

- Studiegjeld 30’

NR 90’Andre varianter: Marte får holde mindre utenfor av AS-fondet og Peder får holde RG/Rt utenfor delingen

Dag 4: Skifteoppgjøret – verdsettelse og skjevdeling

Spørsmål nr. 12, 13 og 15 på s. 40 flg. 1. avd. praktikum høst 95, del I,

spørsmål 1, 2, 3 og 4 på s. 85–87.

89

Skjevdelingskrav

ForloddskravGjeldsfradrag

§ 59

§ 61 § 58

Martesfelleseie

Pedersfelleseie




Skjevdeling

§ 59Forloddskrav

§ 61Gjeld§ 58


60,

§ 6

9)

NR aldri mindre enn 0

12. Hvilke verdier og gjeldsposter kommer med i skifteoppgjøret?

12. Hvilke verdier og gjeldsposter kommer med i skifteoppgjøret?

§60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret.

Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde

a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten.

Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles.

En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

Innbo?

Leilighet?

Lån?

• Martes lån til leiligheten: 1 200 000?• Peders studielån: 150 000?• Peders nye lån: 45 000?

13. Hvordan blir oppgjøret?

Ole Vold• Erstatning: 370’

– Bil: 240’– Konto: 70’ + renter– Forbruk: 60’

• Øvrige aktiva: 250

Kari Vold• 280’

Oles forloddskrav:

• El. § 61 litra d: ”Den beholdne verdi”– Bilens verdi (240)?– Bankinnskuddet (70)?– Rentene på bankinnskuddet?– Pengene som var forbrukt (60)?

Hvordan blir oppgjøret?

Ole

Unntatt fra deling:• Bil: 240 000• Konto: 70 000 +r

Fra Ole til deling:

(NR) 250 000

Kari

Fra Kari til deling:

(NR) 280 000

250’ + 280’=530:2= 265’ til hver ved likedelingen, jf. § 58.1

15. Hvor store verdier kan Peder kreve skjevdelt?

§59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

1. Bruttoverdi 900’, lånet nedbetalt med 300’ til 300’

• «Verdien av formue» i § 59 første ledd = nettoverdi (NOU 1987 s. 130 og Rt. 2001 s. 1434 og Rt. 2002 s. 1596)

• Kun 300’ av den opprinnelige bruttoverdi kan føres tilbake til arv, jf. § 59 første ledd.

• ( Kan nedbetaling av 300’ klart tilbakeføres til arven?

– Nei, nedbetalingen stammer ikke fra arv mv, men hardt arbeid. )

1. forts. (bruttoverdi 900’ ..)

• Begrense skjevdelingskravet etter § 59 (2) ”åpenbart urimelig resultat”? – Snever unntaksregel: – Det økonomiske resultatet sett i forhold til innsats, Martes

sykelighet og ekteskapets varighet.

• Skjevdeling av den nedbetalte del etter § 59 (3)? ”sterke grunner”?– Minst like høy terskel – om ikke høyere, Rt. 2002 s. 1596– Er hardt arbeid alene nok?

• Konklusjon: Peder kan skjevdele 300’

2.Bruttoverdien 1200’, og økningen skyldes stigning i boligmarkedet

• Hvor mye av verdistigningen kan klart føres tilbake til arven, jf. § 59.1?

• Rt. 2002 s. 1596: Skjevdelingskravet utgjør den forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som ikke var lånefinansiert ved ervervet.

• Det vil i vårt tilfelle si at 1/3 av nåverdien kan skjevdeles.

• Konklusjon 2: Peder kan skjevdele 400.000,-

3. Bruttoverdien 1200’, og økningen skyldes påkostninger

• Hvor mye kan klart føres tilbake til arven?

• Påkostningene er gjort under ekteskapet - vi går ut fra at det ikke er brukt arv. mv.

• Kan ikke ” føres tilbake til” arven, jf. § 59.1

• Følger også av rettspraksis og forarbeider

• Konklusjon 3: Peder kan skjevdele 300’

4. Bruttoverdien 600’, skyldes fall i boligmarkedet

• Hvor mye kan føres tilbake til arven?• Ikke direkte berørt i Rt. 2002 s. 1596• Det er ingen grunn til at det skal gjelde

forskjellige regler ved verdistigning og verdifall. • Bør være et forholdsmessig skjevdelingskrav

også ved verdifall. Han kan da skjevdele 1/3 av 600.000,-

• Konklusjon 4: Peder kan skjevdele 200.000,-

Høsten 1995 del I (1. avd.) s. 85

1. Kunne Marte ha krevet offentlig skifte i juni 1992?

El: § 57 første ledd litra a:• Først kreve ved separasjon (ikke faktisk

samlivsbrudd)

Sl. § 53: offentlig skifte hvis en ektefelle begjærer det (men selvsagt bare hvis skifte kan kreves etter el. § 57)

Arvet verdi 200’ som steg til 300’ før påbygget

Påbygget150’ 450’

600

2/3 1/3

2. Kan Peder kreve å få skjevdelt hele eller deler av husets verdi, og i så fall hvor stor del?

El. § 59.1: Hvor store verdier i huset kan klart føres tilbake til det han eide da han giftet seg?• Påbygget kan ikke føres tilbake til det han eide v/ bryllupet• Vi må forutsette at markedsstigningen fordeler seg jevnt

på hele huset (påbygg og det opprinnelige huset)• Dermed kan 2/3 av husets nåverdi klart føres tilbake til det

han eide før han giftet seg.

• Åpenbart urimelig resultat etter § 59.2. ledd? Snever unntaksregel, Marte får også beholde verdier udelt, jf. svaret på de senere spørsmål.

• (Her: langvarig ekteskap også før skjevdelingsregelen ble vedtatt, kan tale for unntak, jf. innrettelseshensyn)

3. Har Marte rett til helt eller delvis å få de 130’ (40’+ 90’) som hun har investert i huset holdt utenfor delingen?

El. § 61 litra d: ”Den beholdne verdi av… erstatning”

Er investeringen i invalidetilpasning på 40’ i behold?• Ingen verdistigning

Er pengene brukt til betaling av lån i behold?• Er huset Peders eller Martes (i behold på

ektefellens hånd)?• Utg. pkt. Peder eide huset før ekteskapet• Det skal ”atskillig til” for å bli medeier i et

opprinnelig eneeie, Rt. 1999 s.177 – kanskje ikke nok

3. fortsetter:• Hvis boligen er Peders eneeie, kan de 90’ likevel

være i behold på Martes hånd?• Pengene kan være et lån til Peder?• Pengene kan være en gave til Peder?

Hvis ikke eierinnskudd, så må det være lån eller gave – og i begge tilfeller er det i behold på Martes hånd: Enten som fordring eller ugyldig gave (§ 50) som tilbakeføres til Marte

4. Kan Marte få medhold i at statsobligasjonenes samlede verdi skal

holdes utenfor likedelingen?

• El. § 61 litra d: ”Den beholdne verdi”• Erstatningsbeløpet er i behold• Hva med verdiøkningen?• Den bør også holdes utenfor, for å sikre

kjøpekraften, jf. forarbeidene• Konkl: Den samlede verdi kan holdes

utenfor

115

Skjevdelingskrav

ForloddskravGjeldsfradrag

§ 59

§ 61 § 58

MartesBR

PedersBR




Skjevdeling

§ 59Forloddskrav

§ 61Gjeld§ 58


60,

§ 6

9)


Forlodds§ 61

Naturalutlegg hovedregel § 66

Naturalutleggbolig/innbo § 67

§ 71- salg

II. Fordeling av eiendeler

§ 66 Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.




eller hovedsakelig har tjent til felles, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave,




5. Har Marte eller Peder rett til å få overta huset på skiftet?

Martes naturalutleggskrav• El. § 67 gjelder uavhengig av tidligere eierforhold. • Naturalutlegg er utelukket når boligen er ervervet fra

den enes slekt ved arv eller gave, § 67 litra første ledd a i.f. – Er naturalutlegg utelukket hvis Peder var eneeier?

(den var påbygget senere, men neppe nok til at arveforbeholdet ikke gjelder)

– Gjelder arveforbeholdet også hvis boligen ble i sameie? Rt. 2013 s. 1637: Arveforbeholdet gjelder bare hvor bolig eies fullt ut eller for det vesentlige av gavemottakeren.

121

§ 67 Særregler om felles bolig og innbo. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere

eierforhold kreve å overta: a. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig

har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave,




Rt. 2013 s. 1637: 1.Gjelder ikke hvor bare tomten er arvet 2. Gjelder bare hvor bolig eies fullt ut eller for det vesentlige av gavemottakeren. 3.Gjelder ikke bolig kjøpt for et gave-/arvebeløp.

Rt. 2013 s. 1630: 1.Ingen høy terskel, dog grunner «som skiller seg fra det helt alminnelige». 2.Et ønske om salg i markedet er ikke en relevant grunn.3. Når de eier boligen sammen, blir spørsmålet hva som alt i alt er den rimeligste løsningen.

5. fortsetter:

Hvis arveforbeholdet ikke gjelder (kan ev. også drøftes subsidiært)

• Felles bolig• Særlige grunner: ikke høy terskel, Rt.

2013 s. 1630.– Boligen spesialtilpasset Marte– Barna bor fortsatt hos Marte– Peder tilbyr bruksrett– Boligen kommer fra Peders slekt

5. fortsetter

Peders naturalutleggsrett

Hvis eneeier eller P eier >75 %, el. § 66• ”Åpenbart urimelig” Strengt vilkår

Hvis ikke sameier ”for det vesentlige”, el. § 67• Særlige grunner• Eiendommen opprinnelig fra hans familie

6. Kan Marte få overta bilen?

• El. § 67: Nei, bilen er ikke innbo • El. § 61 litra a: Nei, bilen er ikke invalidebil• El. § 66: Er Marte for det vesentlige eier?• Registrert på Marte• Kjøpt for felles sparepenger• Sameie 50/50• Konkl: Marte har ikke krav på å overta bilen

Forlodds§ 61

Naturalutlegg hovedregel § 66

Naturalutleggbolig/innbo § 67

§ 71- salg


EVALUERING – TRE SPØRSMÅL

1. Har det vært for mange, for få eller passe antall oppgaver?

2. Har oppgavene vært for vanskelige, for lette eller passe?

3. Tips til forbedringer av kurset:

Dag 5: Gjeldsavleggelse, vederlagskrav, berikelseskrav og fordeling av eiendeler

Oppgaver: Spørsmål nr. 17–20 på s. 42–43

Privatrett grunnfag høst 1999, spørsmål 1, 2, 3 og 4 på s. 97–99. Spørsmål 24 C. på s. 48.

Skjevdeling

Forloddskrav

Gjeldsfradrag

§ 59

§ 61 § 58

Netto rådig-hetsdel

Netto rådig-hetsdel

Martes felleseiePeders felleseie

Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

Skjevdeling

Forloddskrav

Gjeldsfradrag

Bru

tto

rådig

hets

delBru

tto

rådighetsdel


§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke

holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger

av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.

b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.

c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Gjeldsavleggelse - § 58• Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse): hver av

ektefellene får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til deling, til dekning av gjelden.

• Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld.

• Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd

• El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omfattes

Oppgave 17: Hva får hver av ektefellene på skiftet?

MarteAktiva (BR): 80

000Gjeldsavleggelse:

0Til deling (NR): 80

000

Ved likedelingen får Marte: 45 000

PederAktiva (BR): 320

000

Gjeldsavleggelse: el. § 58 (2): 175’ + 135’ = 310

000Til deling (NR): 10

000

V/ likedelingen får Peder: 45 000

Peder får totalt på skiftet: 310 + 45 = 355 000

(Peder beholder sin gjeld på 310)


En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.





enten

eller

Oppgave 18: Hva får hver av ektefellene på skiftet?

Marte Aktiva (BR): 80 000 Gjeldsavleggelse: 0 Til deling (NR): 80 000

Likedeling: 40 000

Peder Aktiva (BR): 320 000 Gjeldsavleggelse: el.§ 58.2 320 000 Til deling (NR): 0

Likedeling: 40 000

Peder får 360’ på skiftet(Peder beholder sin gjeld på 355’ )

Oppgave 19: Hvordan skal gjelden behandles på skiftet?

Lars’ rådighetsdelBankkonto: 300’Cathrines rådighetsdelBankkonto: 200’Innbo: 150’

§ 58 første ledd ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles

likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller

henne etter forholdet mellom ektefellene.”

Merk: Denne regelen gir ingen selvstendig hjemmel for

gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

utad solidarisk ansvarlige ansvaret innad

Oppgave 19 fortsetter:

Begge har kun likedelingsmidler: El. § 58 (2) fullt fradrag for gjeld i sin rådighetsdel

Suppleres av el. § 58 (1) 2. pkt: ansvaret innad er avgjørende for hvor mye som kan trekkes fra.

Hver av ektefellene kan trekke fra 50’ før deling


Lars’ rådighetsdelBankkonto (BR):

300’Gjeld, § 58 (2) jf. (1) 2 pkt.

50’NR

250

Cathrines rådighetsdelBankkonto: 200’Innbo: 150’BR

350’Gjeld, § 58 (2) jf. (1) 2 pkt. 50’NR

300

Oppgave 19 forts. Er det noe mer Lars og Cathrine kan gjøre?

El. § 64: Hver av ektefellene kan kreve at den andres andel betales før deling

Når gjelden ikke er forfalt, kan det kreves avsatt midler til dekning av gjelden eller at det stilles betryggende sikkerhet

Hvis det ikke er avsatt midler eller stilt sikkerhet, kan man motregne kravet i egen rådighetsdel


Peder Brutto

rådighetsdel: 1 200 000

Solidargjeld: 200 000

Studielån: 125 000

Særeiehytte: 650 000

Marte Brutto

rådighetsdel: 200 000

Solidargjeld: 200 000







enten

eller

Oppgave 20 forts.Marte: Brutto rådighetsdel: 200.000 Gjeldsavleggelse el. § 58 (2) jf. § 58 (1) 2. pkt. - 50.000 Netto rådighetsdel (til deling): 150.000

Peder: Brutto rådighetsdel: 1.200.000 Gjeld til innbo mv, el. § 58 (3) a jf. § 58 (1) 2. pkt: -

150.000 Netto likedelingsmidler før bokstav c-gjeld

1.050.000

Studielånet, el. § 58 (3)c: 972.800

Oppgave 20: Gjeldsavleggelse - § 58 tredje ledd bokstav c

Peder har Netto likedelingseiemidler: kr. 1 050 000 Hytte som er særeie: kr. 650 000 Studielån kr. 125 000

Kr. 125 000 x 1 050 000 = 1.050 = 1 050 000 + 650 000 1.700

62 % av studielånet på kr. 125 000 kan trekkes fra på skiftet, dvs. kr 77 500.

62 % =

§ 58 tredje ledd bokstav c:

”Annen gjeld” eks.: studielån som har gått til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv.

”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet.

netto likedelingsmidler (før bokstav c-gjeld) netto likedelingsmidler (før bokst c-gjeld + netto særeie+ skjevdelingsmidler

Poenget med brøken• Forbruksgjelden skal belastes rettferdig

mellom midler som likedeles og midler som holdes utenfor delingen

• Da må vi vite hvor stor brøk likedelingsmidlene utgjør av alt ektefellen eier – i nettoverdier

• Det er bare denne brøkdelen av forbruksgjelden som trekkes fra i likedelingsmidlene på skiftet

Oppgave 20 forts.Marte: Brutto rådighetsdel: 200.000 Gjeldsavleggelse el. § 58 (2) jf. § 58 (1) 2. pkt. - 50.000 Netto rådighetsdel (til deling): 150.000

Peder: Brutto rådighetsdel: 1.200.000 Gjeld til innbo mv, el. § 58 (3) a jf. § 58 (1) 2. pkt: -150.000 Netto likedelingsmidler før bokstav c-gjeld 1.050.000

Studielånet, el. § 58 (3)c: 125.000 x (1.050/1.700): -77.500 Netto rådighetsdel (til deling): 972.500

Høsten 1999 (privatrett grunnfag)

Spørsmål 1: Kan pantsettelsen til fordel for Storbybanken omstøtes?

Peder er eier og råder som hovedregel fritt, jf. el. § 31 (1)

El. § 32 krever samtykke – felles bolig › § 32 gjelder også for særeie› Ikke gjort unntak fra

rådighetsbegrensingene i ektepakten etter el. § 37

Foreligger samtykke? At ektepakten ikke er tinglyst er

irrelevant

Tidslinje – pantsettelse av boligen

Jan. 1996 Jan. 1997, 1 år

El. § 35

Skifteoppgjøret mars 1998

Spørsmål 1. fortsetter:

Omstøtelsesfristen i el. § 35 Marte må reise omstøtelsessak innen

fristene i el. § 35 (2) Relativ frist, seks måneder etter

kunnskap Absolutt frist 1 år etter tinglysning

Spørsmål 2: Har Marte krav på vederlag på grunn av Peders spill på hester?

Rettslig grunnlag: el. § 63 (2) Har Peder gjennom hestespillet ”på en

utilbørlig måte vesentlig svekket delingsgrunnlaget”?

Vesentlig svekkelse og utilbørlig er kumulative vilkår

Kreves sterkt kritikkverdige forhold, Rt. 2002 s. 648

Spørsmål 2 fortsetter: Vesentlig svekkelse? Hvor stor andel av netto delingsgrunnlag? Løpende inntekter eller tæring på kapital? Delingsgrunnlaget skulle ha vært 650’

(570 + 80) dvs. redusert med 12 %.

Spørsmål 2 fortsetter:

”utilbørlig”? = sterkt kritikkverdig adferd

Utviklingen går i liberal retning Rt. 2002 s. 648

Pengespill umoralsk? Peders familiære problemer Martes helsetilstand

Spørsmål 3: Hvordan skal gjeldsavleggelsen på 90’ foretas?

Ikke påstått at Marte er medansvarlig for lånet – verken utad eller innad.

Peder har særeiemidler→ El. § 58 (3) Gjelden er ikke investert i noen

eiendeler , men forbrukt → el. § 58 (3) c

Gjeldsavleggelse - § 58 tredje ledd bokstav c

Peder har Netto likedelingsmidler: kr. 600

000 Bolig som er særeie: kr. 1 200 000 Forbrukslån: kr. 90 000

Kr. 90 000 x600 000 = 1

= 600 000 + 1 200 000 3

1/3 av 90 000 skal trekkes fra i

felleseiet: 30’

Til likedeling fra Peder (NR): 570 000

§ 74 Rett til bolig og innbo.

Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis

bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.



eller hovedsakelig har tjent til felles, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave,




Spørsmål 4: Har Marte rett til å overta boligen på skiftet?

Boligen er Peders særeie → el. § 74 Bolig som nevnt i § 67 Boligen er arvet fra Peders slekt Kan ikke kreves overtatt selv om sterke

grunner skulle foreligge

Oppgave 24C (s. 48): Skal Lars tilkjennes vederlag, og i tilfelle hvor mye?

Samboere kan få vederlag basert på ulovfestede berikelsesgrunnsetninger, Rt. 2000 s. 1089, Rt. 2011 s. 1168, Rt. 2011 s. 1176

To vilkår:› Tilført en betydelig økonomisk fordel› Rimelig å tilkjenne vederlag - skjønn

Maksimum: Den økonomiske fordel, dvs. verdiøkningen på 450’

Betydelig økonomisk fordel? Rimelig?: Skal mye til – bare ”unntaksvis”

› Har bodd vederlagsfritt i tre år › Investert en del i et relativt kort tidsrom› Ikke selv hatt så stor glede av investeringen› Skyld i samlivsbruddet?› Muligens vederlag, men ikke for hele beløpet

Dag 6: Legalarv og testamentsarv

Oppgaver: Spm. 21 på s. 44 (familierett)

Spørsmål 25–28 s. 49 flg. Spørsmål 38–41 s. 56 flg.







enten

eller

Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler:

Gjelden er jo allerede trukket fra før skjevdelingskravet beregnes

Derfor: gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § 58 3. bokstav a, for den lånefinansierte delen av hytta er likedelingsmidler.

Unntak: Lån benyttet til alm. vedlikehold av

arvet hus

Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling

Arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr. 800 000.

Skjevdelingskravet er da på kr. 200 000 (opprinnelig gjeld trekkes fra)

800 000 kr er da

likedelingsmidler

200 000 i skjevdeling

smidler

Restgjeld på skiftet trekkes fra etter § 58 3. a

Vi ser at gjeld har relevans på to helt forskjellige måter:

1. Opprinnelig gjeld

må bringes på det rene for å finne ut størrelsen på skjevdelingskravet etter § 59 – det er jo et nettokrav

2. Restgjelden på skiftetidspunktet har betydning for hvor mye som skal trekkes fra etter § 58. 3 a

Oppgave 21Peder: Leilighet kr. 7 000 000 +Hytta kr. 1 000 000 +Livsforsikring kr. 800 000 =Brutto rådighetsdel (dvs.alt Peder eier som er felleseie) kr. 8 800 000 - Forloddsuttak etter el. § 61 b kr. 800 000 - Skjevdelingsmidler etter el. § 59 kr. 400 000 = Felleseie som er gjenstand for deling kr. 7 600 000 - Gjeld v/erverv av lånefinansiert del av hytta § 58 3.a kr. 600 000 - Gjeld v/erverv av leiligheten, jfr. § 58 3.a kr. 2 000 000 = Netto rådighetsdel før "bokstav c - gjeld kr. 5 000 000 - Studiegjeld, § 58 3.c: kr. 445 000 x 5 000 000 .

5 000 000 + 3 900 000 kr. 250 000 = Netto rådighetsdel kr. 4 750 000

Marte: Brutto rådighetsdel: kr. 1 110 000 = Netto rådighetsdel kr. 1 110 000 Hver av partene får ved likedelingen: Samlede beholdne felleseie (4 750 000 + 1 110 000) = 5 860 000: 2 = kr.2 930 000 Peder får totalt på skiftet: Forloddsuttak etter § 61b. kr. 800 000 Skjevdelingsmidler etter § 59.1 kr. 400 000 Til dekning av gjeld § 58 3.a kr.2 600 000 Til dekning av gjeld § 58 3c kr. 250 000 Ved likedelingen, § 58 1. kr.2 930 000 kr.6 980 000 Marte får totalt på skiftet: Ved likedelingen § 58 1. kr. 2 930 000

sameie / eneeie

Documents