sakliste - gausdal.kommune.no...i forbindelse med høstens arbeid med budsjettet for 2019 og...

Sakliste

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL.

Kommunestyret Kommunestyresalen – dagmøte 21.06.2018 09:00

Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret.

Møtestart kl. 09.00.

Tidsplanen er slik:

Kl. 09.00 begynner møtet med «Kommuneøkonomi for folkevalgte».

Kl. 12.15: Lunsj.

Kl. 13.00: Behandling av sakene.

SAKER TIL BEHANDLING:

Sak 36/18

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 21.06.2018

Sak 37/18

RAPPORTERING I HENHOLD TIL FINANS- OG

GJELDSREGLEMENTET PER 30.04.2018

Sak 38/18

GJENNOMFØRING AV NEDSKJÆRING VEDTATT FOR

PLANOMRÅDE 6

Sak 39/18

ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2018

Sak 40/18

LOKALER FOR HJEMMETJENESTEN OG LANGSUA-

FELLESSKAPET

Sak 41/18

INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT

Sak 42/18

FELLES PERSONVERNOMBUD - GODKJENNING AV AVTALE

Sak 43/18

FLOM- OG SKREDFOREBYGGING - FINANSIERING

Sak 44/18

EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2015-2019 -

FORSLAG TIL PROSESS

Sak 45/18

SALG AV KOMMUNAL BYGNINGSMASSE - ENGJOM SKULE,

MYRA BARNEHAGE OG MÆLINGSVEGEN 26.

Sak 46/18

DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJOSLIA 1 - 2 GANGS

BEHANDLING.

Sak 47/18

UTBYGGINGSAVTALE KJOSLIA 1 - GODKJENNING

Habilitet og interessekonflikter:

Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk

behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten.

For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt

varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved

behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten.

Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som

mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt

avgjør habilitetsspørsmålet ved votering.

Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: [email protected], evt.

på tlf. 61 22 44 00.

Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

Saker unntatt offentlighet blir utsendt kun til medlemmene. Varamedlemmer må selv

henvende seg til servicetorget for å få disse.

Gausdal, 13.6.2018

Hans Oddvar Høistad

Ordfører

Rannveig Mogren

Rådmann

Gausdal kommune 3

Side 3 av 57

Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/1150

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:

36/18 Kommunestyret 21.06.2018

Saksbehandler: Nisveta Tiro

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 21.06.2018

1. Orientering fra regionrådet.

2. Ytringsfrihet og varsling i Gausdal kommune.

Rådmannen foreslår at det gjøres følgende

vedtak:

Referatsakene tas til etterretning.

Gausdal kommune 4

Side 4 av 57



39/18 Formannskapet 12.06.2018


Saksbehandler: Marit Bråten Homb

RAPPORTERING I HENHOLD TIL FINANS- OG GJELDSREGLEMENTET

PER 30.04.2018

Vedlegg:

Rapportering i henhold til kommunens finans- og gjeldsreglement per 30.04.2018.

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen.

SAMMENDRAG:

Det foreslås at rapportering i henhold til kommunens finans- og gjeldsrapportering per

30.04.2018 tas til etterretning.

SAKSOPPLYSNINGER:

Dette er en av tre årlige rapporteringer til formannskap og kommunestyre knyttet til status på

finans- og gjeldsforvaltningen.

For øvrig informasjon, vises det til vedlagt rapport.


innstilling:

Rapportering i henhold til kommunens finans- og gjeldsreglement per 30.04.2018 tas til

etterretning.

Formannskapet behandlet saken, saksnr. 39/18 den 12.06.2018.

Behandling:

Enstemmig tiltrådt.

Innstilling:

Rapportering i henhold til kommunens finans- og gjeldsreglement per 30.04.2018 tas til

etterretning.

Gausdal kommune 5

Side 5 av 57





Saksbehandler: Gudbrand Aanstad

GJENNOMFØRING AV NEDSKJÆRING VEDTATT FOR PLANOMRÅDE 6

Vedlegg: Ingen

Andre saksdokumenter (ikke utsendt):

SAMMENDRAG: Det er vedtatt innsparing for planområde 6 på kr 450 000.-for 2018. En vesentlig del av dette

planområdet omfattes av selvkostprinsippet. For at innsparingen skal ha betydning for

kommunens økonomi, må de tas utenfor disse selvkostområdene. Etter rådmannens skjønn er

det problematisk å gjennomføre hele innsparingen innenfor planområde 6, og det foreslås å

kutte ut tilskudd til private veger på kr 250 000.- Videre foreslås at det resterende kuttet

gjennomføres innen planområde 7, og dekkes i 2018 gjennom bruk av enhetens fond.

SAKSOPPLYSNINGER: Planområde 6 omfatter følgende områder:

Prosjektering

Veger og gatelys

Miljø- og trafikksikkerhetstiltak,

Tilskudd private veger

Brannvern og feiing

Vann- og avløpsanlegg

Renovasjon og septikk

Løypebrøyting.

I forhold til budsjett 2017, er det vedtatt et nedtak på til sammen 450 000.- Pris- og lønnsvekst fra -17

til -18 er i budsjettdokumentet anslått til kr 100 000.-. Det er ikke gitt kompensasjon for dette, og

kommer således i tillegg til det nevnte beløpet.

Største delen av dette planområdet er underlagt selvkostprinsippet, og evt. innsparinger og nedtak her

vil ikke ha betydning for kommuneøkonomien, men vil kunne gir redusert avgiftstrykk for

kommunens innbyggere.

De områder hvor selvkost-prinsippet ikke gjelder er: Løypebrøyting, kommunale veger, gatelys og

tilskudd private veger.

Sak 38/18

Side 6 av 57

VURDERING: Innsparing vedr. lønns- og prisvekst tas innenfor planområdet.

I det følgende gis en vurdering av innsparingsmuligheter innen hvert enkelt av områdene nevnt over.

Tilskudd til private veger:

Kommunen yter et tilskudd på kr 250 000.- til vedlikehold av private veger. Innsparing av dette

beløpet vil ikke ha noen direkte innvirkning på kommunens drift, men en viss kritikk og negativ

omtale må påregnes. Dette innsparingspotensialet har ved flere anledninger tidligere vært drøftet, men

det har så langt ikke vært ønskelig å gjennomføre.

Løypebrøyting

Kommunen yter tilskudd på ca 0,2 mill. til brøyting av skiløyper, i form av drift og vedlikehold av en

løypemaskin, transport av maskinen rundt til de ulike skiløypene, samt brøyting av ulike skiløyper.

Noe av dette løypenettet er knyttet til kommunens egne skoler og barnehager.

Løypebrøyting er ingen lovpålagt kommunal oppgave, og kan kuttes ut uten store konsekvenser for

kommunens øvrige drift, bortsett fra at skoler og barnehager vil miste sine løyper.

For løypebrøytingen er det imidlertid inngått bindende samarbeidsavtaler med lag og foreninger i

kommunen. Avtalen løper til 2022, men begge parter kan si opp avtalen med ett års varsel.

På kort sikt synes det lite ønskelig å gjennomføre nedskjæringer innen dette området.

Kommunale veger og gatelys

Samlet sett har vi hatt et overforbruk for disse to områdene, i de senere år. Det synes derfor ikke

mulig å kutte innen disse områdene, uten at det vil få vesentlige konsekvenser for standarden og

framkommelighet på det kommunale vegnettet.

Kutt overføres til annet planområde – eiendom.

Siden så stor andel av planområde 6 omfatter selvkostområder, kan det være problematisk å

gjennomføre hele det vedtatte nedtaket innenfor det planområdet. Det vil derfor gi mindre

konsekvenser om deler av nedtaket gjennomføres innen andre planområder. Dersom tilskudd til

private veger på kr 250 000.- kuttes ut, kan det resterende nedtaket på kr 200 000.- overføres til

planområde 7, Bygg / eiendom / areal.

I løpet av de seneste årene har enheten hatt et overskudd i forhold til budsjett, og deler av overskuddet

er lagt til egne fond for enheten. dette fondet er stort nok til å dekke det resterende nedtaket for

inneværende år.


innstilling:

Vedtatt nedtak på kr 450 000.- for planområde 6 gjennomføres på følgende måte:

Ordningen med tilskudd på kr 250 000.-til private veger oppheves.

Nedtak på kr 200 000.- overføres til planområde 7. I 2018 dekkes dette av enhetens fond.

Sak 38/18

Side 7 av 57

Det gjøres følgende budsjett endringer:

14700 4500 3300 -250000 K

14900 4700 1301 -200 000 K

14900 4500 3321 450 000 D


Behandling:

Jan Erik Kristiansen, Ap, satte fram dette forslaget:

«Vedtatt nedtak for planområde 6 sees i sammenheng med planområde 7 inn mot

tertialrapport 2 for 2018».

Votering:

Innstillingen fikk 2 stemmer. Forslaget til Jan Erik Kristiansen ble tiltrådt med 4

stemmer.

Innstilling:

Vedtatt nedtak for planområde 6 sees i sammenheng med planområde 7 inn mot tertialrapport

2 for 2018.

Gausdal kommune 8

Side 8 av 57





Saksbehandler: Marit Bråten Homb

ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2018

Vedlegg:

- Brev fra fylkesmannen knyttet til kontroll av budsjett 2018 og økonomiplan 2018-

2021.

- Brev fra Gausdal kirkelige fellesråd vedr. omprioritering av midler til vanntåkeanlegg

– brannsikring av middelalderkirker.

- Brev fra Riksantikvaren til Gausdal kirkelige fellesråd, invitasjon til å søke om

tilskuddsmidler til brannsikring av middelalderkirker i stein.

- Økonomi- og aktivitetsrapport per 30.04.2018

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen.

SAMMENDRAG:

Det foreslås at kommunestyret slutter seg til Gausdal kirkelige fellesråd sin anmodning

vedrørende omprioritering av tildelte investeringsmidler for 2018. Videre foreslås det å

ta økonomi- og aktivitetsrapporten per 30.04.2018 til etterretning.

SAKSOPPLYSNINGER:

Når det gjelder status på arbeid med de ulike mål for tjenestene samt økonomi, vises det til

vedlagt økonomi- og aktivitetsrapport for 1. tertial 2018.

Det er noen øvrige forhold som ønskes tatt opp i forbindelse med tertialrapporten:

Omprioritering av investeringsmidler, anmodning fra Gausdal kirkelige fellesråd.

Gausdal kirkelige fellesråd har fått anmodning fra Riksantikvaren om å søke om tilskudd til

brannsikring av middelalderkirker. Fellesrådet ser det er nyttig å benytte seg av denne

tilskuddsordningen, og anmoder kommunen om å få aksept for å omprioritere bevilgningen til

vanntåkeanlegg i de to trekirkene til slukkeanlegg i de middelalderkirkene i stein som er i

kommunen. Det vil si enten Follebu eller Østre Gausdal kirke.

I budsjettet for 2018 er det lagt inn en bevilgning i kommunens budsjett på 550.000 kr og i

økonomiplanen er det i 2019 lagt inn ytterligere på 450.000 kr. Dette skulle etter planen dekke

vanntåkeanlegg i Svatsum og Aulstad kirker.

Sak 39/18

Side 9 av 57

Fellesrådet arbeider med å skaffe til veie kostnadsoverslag for begge middelalderkirkene. Det

viktigste for dem nå er å få en bekreftelse fra kommunen på at denne omprioriteringen av

investeringsmidlene kan finne sted. Det er naturlig at en investeringsoversikt for kommende år

legges fram i forbindelse med høstens budsjettarbeid.

Administrasjonen mener det er fornuftig å benytte seg av slike tilskuddsordninger for på den

måten å få mest mulig ut av de begrensede investeringsmidlene som er. Det fremmes derfor et

forslag om å støtte søknaden fra fellesrådet om at de kan omprioritere investeringsmidlene til

dette formålet.

Ny sak om bosetting av flyktninger for 2019 og 2020.

Kommunestyret har tidligere vedtatt at det skal legges fram en ny sak om bosetting av

flyktninger første halvår 2018.

Situasjonen med innvandring og bosetting er vesentlig endret etter vedtaket i 2016. Samtidig

har det tidligere vist seg at situasjonen kan forandre seg raskt igjen. Anmodning om bosetting

kommer fra IMDI sent på høsten. Rådmannen er derfor av den oppfatning at det er etter det at

en ny sak bør legges fram for kommunestyret, og foreslår i den forbindelse at ny sak legges

fram vinteren 2019.

Fylkesmannens kontroll av budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021.

I sitt brev til kommunene i Oppland datert 26.04.2018, uttrykker fylkesmannen bekymring for

den økonomiske utviklingen i Gausdal kommune. Der står blant annet dette:

I forbindelse med høstens arbeid med budsjettet for 2019 og økonomiplanen for 2019-2022,

vil det bli arbeidet med å lage handlingsregler som skal gjelde for Gausdal. Det vil da bli satt

ekstra fokus på avvik mellom handlingsreglene og de ulike forslag til budsjett og

økonomiplan.

Brevet fra fylkesmannen er lagt ved saken til orientering.


innstilling:

1. Kommunestyret slutter seg til Gausdal kirkelige fellesråd sin anmodning om å

omprioritere investeringsmidler fra vanntåkeanlegg i to trekirker til brannsikring av

middelalderkirker i tråd med søknadsordning fra Riksantikvaren. Dersom fellesrådet

ikke får tilskudd til en slik søknad, er det opp til fellesrådet å vurdere om opprinnelig

Sak 39/18

Side 10 av 57

investeringsplan skal følges eller om midlene likevel skal gå til brannsikring av

middelalderkirkene.

2. Ny sak om bosetting av flyktninger legges fram for kommunestyret vinteren 2019.

3. Økonomi- og aktivitetsrapporten per 30.04.2018 tas til etterretning.


Behandling:


Innstilling:

1. Kommunestyret slutter seg til Gausdal kirkelige fellesråd sin anmodning om å

omprioritere investeringsmidler fra vanntåkeanlegg i to trekirker til brannsikring av

middelalderkirker i tråd med søknadsordning fra Riksantikvaren. Dersom fellesrådet

ikke får tilskudd til en slik søknad, er det opp til fellesrådet å vurdere om opprinnelig

investeringsplan skal følges eller om midlene likevel skal gå til brannsikring av

middelalderkirkene.

2. Ny sak om bosetting av flyktninger legges fram for kommunestyret vinteren 2019.

3. Økonomi- og aktivitetsrapporten per 30.04.2018 tas til etterretning.

Gausdal kommune 11

Side 11 av 57





Saksbehandler: Harald Landheim

LOKALER FOR HJEMMETJENESTEN OG LANGSUA-FELLESSKAPET

Vedlegg: 1) Planløsning for de tidligere banklokalene i kommunehuset. 2) Eksisterende planløsning for servicetorget og lokalene for Langsua-

fellesskapet i kommunehuset. 3) Skisse til planløsning for ny base for hjemmetjenesten i de eksisterende

lokalene for Langsua-fellesskapet i kommunehuset. 4) Notat av 13.11.17 fra leietakerne i Langsua-fellesskapet. 5) Notat av 15.02.18 fra leietakerne i Langsua-fellesskapet.


SAMMENDRAG:

Administrasjonen foreslår at ny base for hjemmetjenesten etableres i lokalene som i dag

benyttes av Statens naturoppsyn (SNO), Langsua nasjonalparkstyre,

Randsfjordmuseene AS og Gausdal fjellstyre (heretter omtalt som Langsua-fellesskapet)

i kommunehuset ved Segalstad bru, og at Langsua-fellesskapet flytter inn i de tidligere

banklokalene i kommunehuset.

BAKGRUNN OG SAKSOPPLYSNINGER:

Et hovedgrep i omstillingen innen helse- og omsorgstjenestene i Gausdal kommune er å

gjennomføre en vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester, jfr.

strategiplanen 2017-2020, orienteringer om omstillingsprosessen innen Helse og mestring,

samt strategiplanen for 2018-2021.

Omstillingsprosessen innen Helse og mestring har pågått de siste par årene og vil fortsette i

flere år framover. Både samfunnsutviklingen generelt og den medisinske utviklingen spesielt, er

slik at flere eldre og flere yngre med kroniske plager ønsker å bo hjemme, og har mulighet til å

bo hjemme. Derfor legger også våre planer opp til å satse mer på hjemmetjenesten og redusere

antall plasser i institusjonene. Et hovedgrep for å få til dette var å skille ut hjemmetjenesten

som en egen seksjon. Hjemmetjenesten var tidligere integrert med sykehjemsdriften. Dette gir

mulighet til å utnytte ressursene mer effektivt, og å bruke rett kompetanse på de riktige

oppgavene. Den organisatoriske omleggingen ble gjennomført høsten 2017, men det tar tid å

snu en organisasjon med flere hundre medarbeidere. Den viktigste omstillingen ligger i kulturen

og måten vår å arbeide på og ikke minst å samarbeide på.

Det har ligget i kortene i omstillingsprosessen hele veien at det mest rasjonelle vil være å

etablere en ny felles base for hjemmetjenesten så sentralt som mulig i kommunen, særlig med

Sak 40/18

Side 12 av 57

tanke på hvor de fleste innbyggerne bor og mulighetene for tverrfaglig samarbeid mellom

hjemmetjenesten, legetjenesten og psykisk helsetjeneste.

Ved etablering av Helse og mestring høsten 2017 undersøkte man om det kunne være egnede

lokaler til hjemmetjenesten på Segalstad bru. Den delen av kommunehuset som tidligere var

banklokaler (jfr. vedlegg 1) ble vurdert som egnet (etter noe ombygging), men dette

alternativet ble frafalt av administrasjonen siden det lå politiske føringer om at lokalene skulle

brukes til næringsformål/sentrumsutvikling, jfr. FS-sak 20/16:

«Formannskapet sluttet seg til administrasjonens forslag om å se de ledige lokalene i

sammenheng med områdereguleringen, og derfor ikke ombygge/utbedre og leie før

den prosessen er ferdig. Formannskapet ønsket at mulighetene for å låne ut lokalene

slik de står vurderes, - for arrangement/utstillinger osv.»

I prosessen høsten 2017 med å få tegnet ut en løsning for ny base for hjemmetjenesten i

utstillingsdelen til Langsua-fellesskapet kom det innspill fra leietakerne om alternative lokaler

for dem i de tidligere banklokalene. De ble orientert om at det ligger bindinger fra politisk

nivå i så måte (jfr. foran), og det ble derfor ikke jobbet videre med dette alternativet.

Administrasjonen fokuserte følgelig i forslaget til strategiplan for 2018-2021 på å søke å få til

en løsning med ny base for hjemmetjenesten i lokalene i 1. etasje ved Servicetorget (jfr.

vedlegg 2), - lokaler som tidligere bl.a. har vært både hjemmetjenestekontorer og bibliotek.

Dette arealet benyttes i dag av Langsua-fellesskapet. Siden kontorene er i bruk, ble det vurdert

om resten av arealet (nåværende utstillingsarealer og møterom Langsua) kunne bygges om til

å fungere som ny base for hjemmetjenesten. Dette var fysisk mulig, men det ville bli trangt og

man ville ikke fått inn de funksjonene/lokalene man helst bør ha i en hjemmetjenestebase.

Ombyggingen ble derfor også forholdsvis kostbar (anslått til 5 mill. kr), og kommunestyret i

tok den ut i sitt vedtak 14.12.2017 i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2018 (KST-

sak 77/17). Under behandlingen av Strategiplanen for 2018-2021 varslet rådmannen at

administrasjonen ville jobbe videre med å se på løsninger som var billigere, men gode nok

knyttet til base for hjemmetjenesten på Segalstad bru.

I formannskapet 20.02.18 under sak FS-7/18 ga administrasjonen en orientering om status i

arbeidet med ny base for hjemmetjenesten: Ut fra kommunestyrets behandling 14.12.17 har

det vært sett på en løsning som krever minimalt med investeringer, og som samtidig sikrer at

ledige kommunale lokaler blir benyttet. Denne løsningen innebærer at Langsua-fellesskapet

tar i bruk de tidligere banklokalene i størst mulig grad slik de står, slik at hjemmetjenesten kan

flytte inn i de nåværende lokalene til Langsua-fellesskapet. Begge deler gir begrensede

ombyggingsbehov og dermed lave investeringskostnader. Formannskapet protokollerte i sak

FS-7/18 følgende:

«Det blir lagt fram en sak knyttet til lokaler for hjemmetjenesten, inkludert en

vurdering av bruken av de gamle banklokalene.»

Med utgangspunkt i forannevnte legger rådmannen i det etterfølgende fram forslag om

følgende:

1. Ny base for hjemmetjenesten etableres i lokalene som i dag disponeres av

Langsua-fellesskapet (jfr. vedlegg 3).

Dagens midlertidige lokaler for hjemmetjenesten tilbakeføres til Forsettunet

og disponeres bl.a. til møterom/undervisningsformål.

Sak 40/18

Side 13 av 57

2. De tidligere banklokalene i kommunehuset tas i bruk som kontorer og

utstillingsareal for Langsua-fellesskapet.

VURDERING:

1. BASE FOR HJEMMETJENESTEN

1.1 Permanent base på Segalstad bru

Til grunn vurderingen av at basen for hjemmetjenesten bør ligge sentralt på Segalstad bru

ligger følgende momenter:

1) Nærhet til legesenteret:

Sykepleierne i hjemmetjenesten har hyppige møter med pasientenes fastleger bl.a. for

å avstemme legemidler. Det foreslås videre etablert et eget rom som vil kunne fungere

som: a) samtalerom – ved forebyggende samtale (som er en del av forebyggende

hjemmebesøk), b) demonstrasjon av velferdsteknologi, c) behandling av enkelte

kroniske lidelser (eks. leggsår) – hvor nærhet til lege er viktig, d) samtaler om

tjenesteytingen o.a. 2) Nærhet til psykisk helsetjeneste

Flere av de ca. 350 pasientene som hjemmetjenesten yter somatiske tjenester til, har

også psykiske plager. En del pasienter har både somatiske hjemmetjenester og

tjenester fra psykisk helsetjeneste. Nærhet gir bedre kjennskap til hverandre og åpner

for bedre samarbeid til pasientens beste.

3) Samlokalisering med samarbeidende funksjoner

I planen for omstilling av Helse og mestring står det at vi skal innføre en måte å jobbe

tverrfaglig på, etter mønster fra det som blir kalt Tillitsmodellen. Samlokalisering av

både seksjonsleder og fagleder for hjemmetjenesten, rehabilitering (fysio-

/ergoterapeut) og forvaltningsfunksjonen legger forholdene til rette for et godt

tverrfaglig samarbeid, både ved tildeling av tjenester, ved utføring/drift og ved

evaluering tjenesteytingen.

4) Mer tid til pasientene

9 av 11 kjøreruter i hjemmetjenesten er i dag i østre dalføre, og det er derfor rasjonelt å

ha basen i ved Segalstad bru. Mindre tid i bil gir mer tid til pasientene.

1.2 Dagens midlertidige lokaler for hjemmetjenesten ved Forsettunet

Som en midlertidig løsning ble det ordnet lokaler i tidligere dr. Bræins lokaler vegg-i-vegg

med Forsettunet. Disse lokalene ble oppgradert til møtelokaler for Forsettunet før

omstillingsprosessen, altså før det ble snakk om å bruke dem midlertidig til kontorer for

hjemmetjenesten. Lokalene er derfor lite egnet som base for hjemmetjenesten. Det mangler

kontorplasser og møterom, og det er utfordrende for personalet å jobbe der. Medisinrommet er

beregnet på Forsettunets 35 pasienter. Nå fungerer det også som medisinrom for om lag 200

Sak 40/18

Side 14 av 57

hjemmeboende pasienter som har hjelp av hjemmetjenesten med legemiddelhåndteringen.

(Hjemmetjenesten har totalt ca. 350 pasienter/brukere).

Når 9 av de 11 kjørerutene er i østre dalføre (Follebu og Østre Gausdal) vil det være mer

rasjonelt, mindre tidkrevende og mindre kostbart å ha basen ved Segalstad bru. Et overslag

over tidsbruken og kostnadene viser at en base ved Segalstads bru vil gi omtrent trekvart

årsverk mindre til kjøring enn dagens situasjon. Mindre tid i bil gir mer tids til direkte

pasientkontakt. Det er blitt en markant økning i antall kjørte kilometer sammenliknet med

tidligere år.. Det øker utgiftene til drivstoff, service og reparasjoner pga. slitasje, og innbytte

av bilene må skje med hyppigere intervaller.

1.3 Ny base på Segalstad bru v.s. dagens midlertidige lokaler ved Forsettunet

Arbeidsplassforskriften stiller krav til kontorlokaler, og tabellen nedenfor oppsummerer

administrasjonens vurderinger av behov for lokaler og ombygginger for å få til en

velfungerende base for hjemmetjenesten ved h.h.v. kommunehuset ved Segalstad bru og ved

Forsettunet.

BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD

KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU

FORSETTUNET, FORSET

KONTORLOKALER / ARBEIDSPLASSER

Generelt om de aktuelle lokalene:

Kontorlokalene består her av lettvegger som ble satt opp som moduler til Langsua-kontorene. Det er lite arbeidskrevende å demontere og flytte på disse.

Kontorlokalene ligger i en eldre trebygning som det kan være arbeidskrevende å endre. Lokalene er opprinnelig legekontor, men ble bygd om for noen år siden til møterom for Forsettunet.

Kontor for seksjonsleder Rom 160 Ingen endring av rommet

Dette kontoret har tre dører og gjennomgang og små vinduer øverst på veggen. Gir ikke lys eller utsyn. Er ikke godkjent som kontor. Svært dårlige lydforhold. Her må det monteres større vinduer og det må lydisoleres.

Lite møterom – disp. av leder og tverrfaglig jobbing

Dette er praktisk for leder og for de andre som til daglig jobber tverrfaglig. Behov for en lettvegg med dør. Ventilasjonen må tilpasses.

Slikt rom er ikke tilgjengelig her, men det er plass til to-tre personer inne på leders kontor ved behov for korte møter.

Kontor for fagleder Rom 161 Ingen endring av rommet

Har ikke eget kontor fordi dette brukes av alle sykepleierne til dokumentasjon. Hvis fagleder skal bruke dette må det lages arbeidsplasser for dokumentasjon et annet sted. Dette rommet må også ha større vinduer og lydisolering.

Kontor rehab (fysio/ergo) Kombinert med kontor for kreftkoordinator

Rom 162 Ingen endring av rommet

Fysioterapeut har et lite kontor ved treningsrommet i underetasjen. Kreftkoordinator bruker i dag

Sak 40/18

Side 15 av 57



FORSETTUNET, FORSET

Verken fysio/ergo eller kreft-koordinator vil være til stede hver dag/hele dager

kontor på kommunehuset. Må avtale møter ved behov.

Forvaltning, tildelingskontor

Rom 163 og halvparten av 164: På dette kontoret vil det på permanent basis sitte to personer. Standardkontorene er for små til det. Derfor flyttes veggen.

Tildelingskontoret er i dag på kommunehuset. Det trengs ikke eget kontor i Forset. TK er her på faste møter og ved behov.

Samtalerom Rom 165 og halvparten av 164: Her må en ha plass til noen personer til samtale, så et standardkontor er for lite. Det må være plass til å behandle en pasient (eks. leggsår) og derfor må det monteres vask. (Vannrør fra etasjen under).

Er ikke tilgjengelig. Må etableres. Det er ikke tatt stilling til hvor det kan være mulig å legge et slikt rom her.

- Felles for Forvaltning og Samtalerom (Nåværende rom 163, 164 og 165)

Tre små kontorer slås sammen til to større rom. Tar ned to lettvegger og setter opp igjen den ene i midten.

Arbeidsplasser for merkantil ressurs og til dokumentasjon

Krever ingen endring av rom. Det er tegnet inn 9 arbeidsplasser med datatilgang i eksisterende lokaler. Merkantil person får arbeidsplassen nær lederen. Her trengs bare enkle pulter med plass til PC/tynnklienter.

Trenger arbeidsplasser til 9 personer m. datatilgang. Har i dag tre arbeidsplasser som disp. sammen med fagleder. Disse arbeidsplassene må flytte ut fra fagleders kontor. Det er ikke tatt stilling hvor disse kan plasseres.

Møteplass for undervisning, rapporter, lunsjpauser, o.a.

Det settes inn et stort bord med stoler i det som nå er utstillingslokale for Langsua-fellesskapet. Lerret settes på den nye veggen til det nye møterommet. Det monteres videokanon i taket.

Dette er dekket for hjemmetjenesten her, men lokalene er egentlig bygd som møterom for Forsettunet – som nå ikke har tilfredsstillende møterom / undervisningsrom siden hjemmetjenesten er til stede på døgnbasis.

ANDRE ROM

Medisinrom Nåværende møterom Langsua tas i bruk til medisinrom. Legger inn vann og avløp fra toalett som er vegg-i-vegg. Ellers hyller på de andre veggene. Frosting av glassvegg. Adgangskontroll på døra.

Må bygges nytt medisinrom. Dagens sambruk med Forsettunet vil ikke gå gjennom et tilsyn. Det er alt for mye legemidler og utstyr inne på rommet og dette øker risikoen for feil. Det er veldig stressende å jobbe der.

Lager for medisinske forbruksvarer, med skanner

Skap langs veggen vil være tilstrekkelig her. Må ha datapunkt og strøm til skanneren for bestilling.

Mangler lager for medisinske forbruksvarer. Må bygges – evt. sette opp skap. Må ha datapunkt og strøm til skanner for bestilling.

Kopirom Rom 127: Har ikke kopirom. Skriveren står på

Sak 40/18

Side 16 av 57



FORSETTUNET, FORSET

Som i dag. Felles med servicetorget

fagleders kontor. Skriver/skanner bør plasseres et annet sted for at kontoret skal kunne utnyttes også til små, korte møter.

INVENTAR

Inventar kontorer I utgangspunktet kan kontorpulter stå der de står, men dagens Langsua-kontorer er forholdsvis små, men har store kontorpulter. Kontorene i de tidligere banklokalene er større. Det foreslås derfor at pultene flyttes med Langsua-personalet dit. Det kjøpes små, enkle pulter til hjemmetjeneste-kontorene. Hjemmetjenesten har behov for plass til en ekstra stol på kontoret for samtaler med enkeltpersoner. Ser også på gjenbruk av de møblene vi har.

Her må kontorer oppgraderes slik at det blir tilfredsstillende lyd-, lys- og utsynsforhold. Det må lages (bygges) arbeidsplasser (til dokumentasjon) for personalet. Noe inventar er det her, men det må også kjøpes inn noen små, enkle pulter til kontorene/ dokumentasjonsplassene.

Inventar medisinrom Benk med vask må monteres. Ellers hyller til legemidler og utstyr. Laboratorie-utstyr vil det ikke være behov for fordi prøver leveres til legekontoret. Ellers kan lab. på sykehjemmene benyttes.

Her må det enten bygges et nytt medisinrom, eller en må utvide det eksisterende (ikke tatt stilling til hvordan det kan være mulig.) Behov for benk, vask og utstyr blir som beskrevet til venstre.

VEGGER, DØRER OG LÅSESYSTEM

Lettvegger og dører

Rom 163 – 165: - To lettvegger tas ned og erstattes med en vegg som deler rom 164. Ved rom 160 / lite møterom: - Lettvegg med dør (ikke spes. lås) Ny inngang til basen ved kopirommet: - Lettvegg med dør med adgangs-kontroll Medisinrommet: - Dør med adgangskontroll - Frosting av glassvegger Vegger og dør inn til kafeen: - Døren låses med adgangskontroll - Veggen frostes Nytt møterom = erstatning for møterom Langsua: - Lettvegger med en inngangsdør fra servicetorget og en rømningsdør.

Vanskelig å si for lokalene i Forset i og med at det ikke blir planlagt noe ombygging/påbygging eller endring av rom før kommunestyret har tatt beslutning om hvor basen skal være.

Sak 40/18

Side 17 av 57



FORSETTUNET, FORSET

Låsesystem dører, adgangskontroll

Lås med adgangskontroll ved 1) inngang til basen, 2) medisinrom og 3) dør inn til kafeen

Det er adgangskontroll på nåværende dører inn til hjemme-tjenestelokalene.

TEKNISK, STRØM, DATA

Datapunkter Det er datapunkter på alle kontorene og nåværende møterom Langsua som skal bli medisinrom. Det vil bli behov for punkter på de seks arbeidsplassene ved vinduet. Nytt møterom: Kan trekke datatilgang gjennomveggen fra kopirommet.

Ved utbygging vil det mangle datapunkter.

Trådløs sikker sone Det mest praktiske for personalet (men ikke påkrevd) er trådløs tilkopling til PC-er. Det må være trådløs sikker sone. Tynnklienter må ha vanlige datapunkter.

Trådløs sone er ikke tatt stilling til her.

Tilgangsstyring nye dører Tre dører, se over

Strømuttak Det er kontakter ved alle panelovnene. Det må gjøres en vurdering av behovet ut over det.

Muligheter for flere strømuttak er ikke vurdert.

Lagringsplass med «ladestasjon» for mobiltelefonene

Foreslås ved de tre kontorplassene midt i lokalet med egnede hyller og tilstrekkelig med kontakter.

Har lademuligheter i dag.

TIDLIGERE KONTOR FOR FORVALTNING, TILDELINGSKONTORET

Kontor nr. 209 for Tildelingskontoret i dag (ved Formannskapssalen) har totalt fire arb.plasser.

- Dette blir ledig når Tildelingskontoret flytter sammen med hjemmetjenesten.

-

MØTEROM FOR ALLE

Nytt møterom = ikke for hjemme-tjenesten, men disponeres av alle på kommunehuset

Vi bygger nytt møterom ved hovedinngangen / servicetorget. Krever to lettvegger og lettvegg med ny dør mot Servicetorget.

-

GARDEROBER

Garderober og toaletter

Tidligere datarom i underetasjen tas i bruk som garderobe for kvinner. Arkitekt har tidligere tegnet inn 50 skap i dette rommet. Det er toaletter rett over gangen, både kvinne-, mann- og HC-toalett. Herregarderobe blir sammen med legene i underetasje «vest».

Trenger garderober for ca. 50 personer. Eksisterende garderober er beregnet for personalet på sykehjemmet. Disse er trange med mange små skap. Det er kummerlige forhold i disse garderobene.

Sak 40/18

Side 18 av 57



FORSETTUNET, FORSET

UTVENDIG: CARPORT TIL BILENE PÅ LENGRE SIKT

Det er en fordel med tak over bilene i vinterhalvåret, slik at tjenesten kan rykke ut så raskt som mulig ved alarmer m.v. Behov garasje / carport: Hjemmetjenesten 9 Forvaltning 1 Rehab./psyk. helsetj. 1 Framtidig behov 1 = Biler totalt: 12

Det må på litt lengre sikt bygges nye carporter / garasjer ved kommunehuset til 12 biler. Legetjenesten ved Segalstad bru har også et selvstendig behov for carporter for å sikre at de har kortest mulig responstid i.f.t. de beredskapskrav som stilles i akuttmedisinforskriften (dagberedskap). Legetjenesten og hjemmetjenesten kan dele på de samme carportene, da legetjenesten vil ha behov for noen av plassene på dagtid, mens hjemmetjenesten i hovedsak trenger plassene på kveld/natt.

Her er det carport for 6 biler. Det må bygges for 4 biler til. Det blir tils. 10 biler fordi de to bilene til forvaltning og psykisk helsetjeneste vil være stasjonert ved kommunehuset. Samme sambruk mellom fastlegen lokalisert i Forset og hjemmetjenesten forutsettes som for alternativet ved Segalstad bru.

Personalparkering Det antas å være nok P-plasser på Segalstad bru

Personalparkering må utvides (nå benyttes plener og grøfter)

Nærmere om carporter til bilene i hjemmetjenesten

Det er en fordel å ha tak over bilene i vinterhalvåret. Da er bilene isfrie når personalet skal ut

til brukerne – noe som helst skal skje så tidlig og raskt som mulig. I Forset er det i dag tak

over noen biler, men ikke over alle. Ved kommunehuset på Segalstad bru må det bygges nye

carporter til alle bilene. En ny carportløsing her må også ses i sammenheng med legenes

behov, da de også har behov for isfri bil for kort responstid ved utrykning (dagberedskap).

Hjemmetjenesten kan klare seg uten carporter på kort sikt, men det fordrer tilstrekkelig

strømtilgang til alle bilene. Ved kommunehuset er det motorvarmerkontakter, og motorvarmer

og kupèvarmer gir også varme og isfrie biler om vinteren. Riktignok må en ha noen ekstra

rutiner når det snør, slik at delvis smeltet snø ikke blir et tykt islag når man begynner å kjøre,

men det lar seg løse.

Bygging av carporter (garasjer) er beregnet å være den største kostnaden ved å flytte

hjemmetjenestebasen til Segalstad bru. Ledelsen i Helse og mestring prioriterer flytting av

basen framfor carporter til bilene. Følgelig kan bygging av carporter utsettes inntil videre, men

det må da oppgraderes el-opplegg for nødvendig antall motorvarmerkontakter, slik at det kan

kjøres kupèvarmere på disse samtidig.

1.4 Økonomiske konsekvenser

Ut fra tabellen foran framgår det at investeringsbehovet for å få til en velfungerende base for

hjemmetjenesten vil være langt mindre knyttet til en ny base i lokalene som i dag benyttes av

Langsua-fellesskapet i kommunehuset enn i de midlertidige lokalene ved Forsettunet. Dette

Sak 40/18

Side 19 av 57

skyldes i hovedsak at en del av de romfunksjonene det er behov for mangler i Forset.

Foreløpige kostnadsoverslag viser et behov for bygningsmessige investeringer på om lag

500.000 kr eks. mva. knyttet til etablering av en ny base i lokalene som i dag benyttes av

Langsua-fellesskapet. I dette overslaget er følgende inkludert:

Ombygging av 3 kontorer til 2 stk rom (forvaltning og samtalerom).

Ny vegg med dør mellom servicetorget og hjemmetjenesten.

Ny vegg med dør for etablering av møterom ved leder av hjemmetjenesten sitt kontor.

Adgangskontroll på 3 stk dører.

Vask med vann- og avløp på samtalerom.

Vask med vann- og avløp på medisinrom.

Innredning på medisinrom.

50 stk. garderobeskap i garderobe beliggende i kjeller.

Frosting av enkelte vindusflater.

10 stk nye datapunkter til arbeidsplassene og nytt møterom.

Elektrisk opplegg inkl. oppgradering av motorvarmerkontakter for 10 stk biler (bilene

til hjemmetjenesten og psykisk helsetjeneste).

Tilpasninger av ventilasjon. I dette overslaget er det basert på lik bruk som i dag av

lokalene. Den nye basen for hjemmetjenesten vil ikke ha flere permanente

arbeidsplasser enn hva tilfellet er i dagens bruk av lokalene, og det vil kun i veldig

avgrensede deler av dagen (i forbindelse med dokumentasjonsarbeid) oppholde seg

flere personer i lokalene Blir det flere permanente arbeidsplasser i lokalene har vi ikke

nok luft i eksisterende anlegg, og et nytt aggregat må på plass.

Nytt møterom til erstatning for dagens møterom Langsua er ikke inkludert i

kostnadsoverslaget ovenfor, men er kalkulert i underkant av 100.000 kr eks. mva. Dette vil

være et møterom som skal være tilgjengelig for hele kommunen. Kommunen mangler i dag

møterom med to dører, der ansatte har en alternativ utgang ved møter der vold-

/trusselsituasjoner kan oppstå. Det nye møterommet er planlagt med denne typen

funksjonalitet.

Kostnadsoverslaget inkluderer heller ikke midler for inventar, skapinnredninger, kontormøbler

og AV-utstyr.

Det legges opp til sambruk mellom hjemmetjenesten og Servicetorget av eksisterende

kopirom, slik at det ikke vil påløpe noen ekstrakostnader knyttet til dette.

Det er viktig å merke seg at de tegningene administrasjonen har jobbet ut fra kun er

grovskisser som fungerer som grunnlag for:

praktiske helsefaglige og sykepleiefaglige vurderinger av bruken av lokalene

de tekniske / bygningsfaglige vurderingene av lokalene

et kostnadsoverslag på bygningsmessige justeringer

Det vil være behov for å få utarbeidet noe mer detaljerte tegninger før en igangsetter evt.

ombygginger.

Forannevnte investeringer på 500.000 kr eks. mva. er å betrakte som engangskostnader med å

sette lokalene i stand for hjemmetjenestens behov og bruk, og foreslås finansiert over

Sak 40/18

Side 20 av 57

overskuddsfondet innen Helse og mestring, som pr. 31.12.17 var på 2.464.000 kr (jfr.

kommunestyrets vedtak i sak 24/18). I tillegg kommer inventar, skapinnredninger,

kontormøbler og AV-utstyr, som finansieres på samme måte.

De 100.000 kr knyttet til investeringer i nytt møterom foreslås finansiert over

overskuddsfondet bevilgningene til vedlikehold og rehabilitering innenfor planområde 7 på

teknisk enhet.

Driftsøkonomien i en base for hjemmetjenesten ved Segalstad bru er også vesentlig bedre enn

den midlertidige løsningen med lokaler ved Forsettunet (mindre tid i bil m.v.).

1.5 Forholdet til Servicetorget

Servicetorgarealet, med skranke, «venterom», publikums-PC og to kontorer, blir værende som

i dag ved evt. etablering av ny base for hjemmetjenesten i de lokalene som Langsua-

fellesskapet disponerer i dag. Skillet mellom servicetorget og basen går ved ny låsbar dør,

kopirommet og det nye møterommet.

1.6 Intern prosess

Det har vært kjørt en bred intern prosess vedr. forannevnte. Enhetsleder Inger Ellen Walhovd

og rådgiver Ole Edgar Sveen har hatt forberedende møter for å klargjøre de faglige behovene

som medisinrom, mulighet for møterom for tverrfaglig samarbeid, samtalerom m.v., og hvilke

tekniske og bygningsmessige muligheter og begrensinger som ligger i de aktuelle lokalene

som i dag disponeres av Langsua-fellesskapet:

11.04.18 med seksjonsleder for hjemmetjenesten.

18.04.18 med enhetsleder for Habilitering og rehabilitering.

25.04.18 med prosjektledere/rådgivere fra Teknisk enhet

03.05.18 med verneombudene o.a. 2. LOKALER FOR LANGSUA-FELLESSKAPET

Leietakerne i Langsua-fellesskapet har naturlig nok vært involvert i prosessen med det

forslaget som ble lagt inn i strategiplan for 2018-2021 med å søke å få til en løsning med ny

base for hjemmetjenesten i lokalene i 1. etasje ved Servicetorget i lokalene som i dag fungerer

som utstillingsarealer for Langsua-fellesskapet. Løsningen som ble foreslått ble ansett som

fysisk mulig, men det ville bli trangt for begge parter, og Langsua-fellesskapet ville få et svært

begrenset utstillingsareal.

Som nevnt i bakgrunnsbeskrivelsen foran kom det i prosessen høsten 2017 innspill fra

Langsua-fellesskapet om alternative lokaler for dem i de tidligere banklokalene, da de så disse

som bedre egnet for deres formål enn de lokalene de disponerer i dag (jfr. vedlegg 4). De ble

som nevnt orientert om at det ligger bindinger fra politisk nivå i så måte.

Som ledd i administrasjonens oppfølging etter budsjettbehandlingen i desember 2017 med å

se på løsninger som var billigere men gode nok knyttet til base for hjemmetjenesten på

Segalstad bru, ble det tatt kontakt med Langsua-fellesskapet for formelt å få sjekket ut

Sak 40/18

Side 21 av 57

interessen for en løsning der hjemmetjenesten tar over deres eksisterende lokaler og Langsua-

fellesskapet etablerer seg i de tidligere banklokalene. Det ble avholdt sonderingsmøter på to

nivåer med Langsua-fellesskapet i denne forbindelse:

03.01.18: Møte med de ansatte som holder til i 1. etg. til daglig.

13.02.18: Møte med de fire ‘eierne’ til aktørene i Langsua-fellesskapet.

Resultat fra sonderingene er at Langsua-fellesskapet er svært interesserte i en flytting til de

tidligere banklokalene. Det ble i sonderingene naturligvis tatt forbehold om politisk

behandling i formannskap og kommunestyre.

I etterkant av møtet 13.02.18 er det også mottatt et notat fra Langsua-fellesskapet der de

beskriver aktørenes innsats for verdiskapning (jfr. vedlegg 5).

2.1 De tidligere banklokalene og forholdet til områdereguleringen på Segalstad bru

Områderegulering Segalstad bru og funksjon til banklokalene

I arbeidet med områderegulering Segalstad bru har de tidligere banklokalene vært interessante.

Utvendig er denne delen av bygget anonymt, men beliggenheten er svært gunstig og sentralt i

forhold til de funksjonene som ligger rundt. Denne delen av bygget har vært vurdert å ha

potensiale for å bli et knutepunkt og et naturlig møtested. Det ligger tett inntil knutepunktet

for kollektivtrafikk, som er planlagt videreutviklet. På de andre sidene av bygget ligger

matvarebutikker og spesialbutikker. Både nordsida og sørsida av bygget er tiltenkt å ha en

torgfunksjon, med aktivitets-/grønt-/friområder.

I forkant av områdereguleringsprosessen ble det lansert en idè om en ombygging for å gjøre

bygget mer åpent og gjennomsiktig og at byget markeres som et sentrum i sentrum. Her ble

det skissert funksjoner for kollektivknutepunktet, informasjonsplass for nasjonalparken m.m.,

i kombinasjon med utsalg av lokale produkter (mat, husflid og nisjebutikker), samt evt.

servering som kan betjene et framtidig torg på begge sider.

Arkitekten har laget i 2015 en ideskisse for forannevnte som vist nedenfor. Dette krever en

større ombygging av fasadene. Hittil har det ikke vært stor interesse fra kommersielle aktører,

så spørsmålet er hvordan en kan få tilstrekkelig innhold og økonomi i et slikt prosjekt.

Skisse til kollektivknutepunkt av Larkas arkitekter AS v/Andreas Bjørtuft (2015)

Idealsituasjonen

Sak 40/18

Side 22 av 57

Med utgangspunkt i de ambisjoner som tidligere har vært uttrykt for utviklingen av fremtidige

Segalstad bru (jfr. forannevnte) og basert på den sentrale plassering de tidligere banklokalene

har i kommunesenteret, vil idealsituasjonen være å gjøre bruk av lokalet på en slik måte at det

kan fungere både som en forretningsmulighet for en driftig aktør og som et treffpunkt for

lokale og besøkende på Segalstad bru. Det taler for en kombinert drift av noe servering og noe

varebasert omsetning. Dette fordrer imidlertid enkelte grep med bygningskroppen, og at det

etableres gulv-til-himlingsvinduer på alle de tre ytterveggene, noe som vil generere en del

kostnader.

Kommunen har jobbet aktivt med et par potensielle aktører som vil kunne tenkes å ivareta

ambisjonen som er uttrykt over, men har ikke lyktes å lande dette. Samtidig har vi fått et par

henvendelser i perioden etter at banken innstilte sin drift i lokalene, og dette dreier seg om

rene varehandelsvirksomheter. I påvente av en avklaring av Gausdal kommunes egne

arealbehov, har ikke samtalene blitt ført frem til drøfting av konkrete avtaler.

Realsituasjonen

Sett bort fra noe utlån til lags- og foreningsaktiviteter, har lokalet stått tomt fra da DNB flyttet

sine funksjoner fra Gausdal. Kommunen har løpende kostnader med bygningsmassen, og

ingen leieinntekter.

Med tanke på lokalets sentrale plassering på Segalstad bru, vil bruk til rene kommunale

servicefunksjoner ikke være en optimal løsning, idet slike tjenester ikke er avhengig av

gateeksponering for å fungere optimalt. Snarere vil de kunne fortrenge andre prefererte

aktiviteter som vil kunne profitere på den gode plasseringen disse lokalene har. Videre vil

slike aktiviteter være et langt større aktivum for både bygdas egen befolkning og tilreisende,

enn eventuelle kommunale servicetjenester i det aktuelle lokalet.

Av gjeldende Regional næringsplan fremgår det at utmarksbasert næringsutvikling er et av

våre satsingsområder. Det innebærer å legge til rette for større omsetning knyttet til våre

utmarksressurser. Å løfte frem det fjellrelaterte forvaltnings- og kompetansemiljøet i Langsua-

fellesskapet gjennom en flytting fra servicetorget til det tidligere banklokalet, vil kunne være

et element i denne satsingen. En forutsetning for å få det til, er at miljøet gjøres åpent for

henvendelser/besøk utenfra. Lokalene må følgelig utformes og driftes på en slik måte at både

Langsua-forvaltningen og fjellstyret blir mer tilgjengelig for næringsdrivende og turister enn

hva tilfellet er i dag. Behovet for, og ønsket om, en bedret tilgjengelighet og kontakt med

publikum framgår også av vedlagte notater fra Langsua-fellesskapet (jfr. vedlegg 4 og 5).

2.2 Ivaretakelse av kommunens ansvar som nasjonalparkkommune og

forvaltningsknutepunkt

Nasjonalparkkommunen

Gausdal er en av landets nasjonalparkkommuner. Norges nasjonalparkkommuner og

nasjonalparklandsbyer består av 32 medlemmer som etter søknad har fått tildelt status som

nasjonalparkkommune, eller kommuner som har et tettsted som har fått status som

nasjonalparklandsby. Statusen er tildelt av Miljødirektoratet etter gitte kriterier.

Målet er at statusen som nasjonalparkkommune skal stimulere til økt lokal verdiskaping og

representere en bedre mulighet for lokal næringsutvikling. Dette må sees i sammenheng med

Sak 40/18

Side 23 av 57

merkevaren «Norges nasjonalparker» som ble lansert 13. april 2015. Kriterier for

nasjonalparkkommunene for å ta i bruk merkevaren «Norges nasjonalparker» er bl.a.:

Nasjonalparkkommunen skal forankre sin status som aktør under merkevaren Norges

nasjonalparker i sitt planverk.

Nasjonalparkkommunen skal som aktør under merkevaren Norges nasjonalparker være

med å innfri merkevarens målsetting om mer besøk, økt verdiskaping og bedre vern.

Økt kompetanse skal sikre god lokal kunnskap om nasjonalparkkommunen,

verneområdene og god service til gjestene.

Forvaltningsknutepunkt Langsua

Gausdal kommune ble i brev av 12.09.12 fra Miljøverndepartementet utnevnt til

forvaltningsknutepunkt for Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder. I sin vurdering

la departementet vekt på at Gausdal kommune er utnevnt til nasjonalparkkommune, at

kommunen har et vesentlig areal innenfor nasjonalparken og at flere av de øvrige

verneområdene og plasseringen er geografisk meget god som innfallsport til nasjonalparken

og de øvrige verneområdene. Forvaltningsknutepunktets rolle er beskrevet bl.a. i brev av

23.03.11 fra Miljøverndepartementet om nasjonalparkstyrene for verneplan for Langsua i

Oppland:

«Den nye modellen for lokal forvaltning av verneområdene innebærer at det skal

bygges opp lokale/regionale faglige fellesskap knyttet til nasjonalparksentre eller

andre typer naturinfosentre hvor forvalteren samlokaliseres med andre fagpersoner

tilknyttet verneområdet, som for eksempel personell fra Statens naturoppsyn,

naturveiledere og lignende.

……

Forutsetninger som må ligge til grunn når knutepunkt skal etableres er blant annet at

det kan utvikles et godt fagmiljø, at det må ha en egnet geografisk beliggenhet i

forhold til verneområdet og at det må ha egnede kontorfasiliteter.»

Hensikten med knutepunktet er bl.a. å styrke samarbeidet mellom tilgrensende organisasjoner,

effektivisere, bedre arbeidsmiljøet, styrke det faglige og arbeide utadrettet i forhold til publikum.

Samlet sett mener rådmannen at en lokalisering av Langsua-fellesskapet til de tidligere

banklokalene vil innebære en bedre ivaretakelse av kommunens ansvar som

nasjonalparkkommune og en bedre profilering av forvaltningsknutepunktet enn hva dagens

lokalisering gjør.

2.3 Økonomiske konsekvenser

Foreløpige overslag viser en kostnad på snaue 300.000 kroner eks. mva. (375.000 kr inkl.

mva) for oppussing av de tidligere banklokalene for å ta imot Langsua-fellesskapet. Det er

ikke momskompensasjon på lokaler som vi skal leie ut til Langsua-fellesskapet, siden de er

virksomheter som ikke driver avgiftspliktig/kompensasjonsberettiget virksomhet. Følgende

elementer inngår i dette kostnadsoverslaget:

Oppfrisking av overflater vegg.

Nytt gulvbelegg der det er teppefliser i plan 1 og i trapp.

Dataopplegg og telefoni

Mindre bygningsmessige arbeider.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-merkevare--og-kommunikasjonsstrategi-for-norges-nasjonalparker/id2405689/

Sak 40/18

Side 24 av 57

Det er lagt opp til at Langsua-fellesskapet tar med seg møbler, inventar og kopimaskin som

står i nåværende kontorlokaler ved Servicetorget, slik at det ikke vil påløpe kostnader til dette.

Det er videre lagt til grunn at en flytting til de tidligere banklokalene skal være

kostnadsnøytralt for leietakerne i.f.t. dagens lokaler. Husleien videreføres derfor på samme

nivå som i gjeldende avtale. Gjeldende leieavtale utløper 31.12.18, og kommunen har varslet i

tråd med avtalen at det kan bli behov for en justering av denne for å reflektere evt. ny

lokalisering.

Kostnadene på 375.000 kr inkl. mva. med oppussing av de tidligere banklokalene foreslås

finansiert over overskuddsfondet på Teknisk enhet.

3. RÅDMANNENS SAMLEDE VURDERING

Rådmannens totalvurdering er ut fra forannevnte at både faglige og økonomiske hensyn taler

for en etablering av ny base for hjemmetjenesten i de lokalene som i dag disponeres av

Langsua-fellesskapet:

Økt nærhet og samhandling mellom hjemmetjenesten og legetjenesten.

Økt nærhet og samhandling mellom hjemmetjenesten og psykisk helsetjeneste.

Mer tid til pasientkontakt, som følge av mindre tid i bil.

Bedre driftsøkonomi sammenlignet med dagens midlertidige lokalisering av hjemmetjenesten ved Forsettunet.

Lavere investeringskostnader enn en oppgradering av dagens midlertidige lokaler ved Forsettunet.

For Langsua-fellesskapet vil en flytting til de tidligere banklokalene innebære følgende:

Bedre ivaretakelse av kommunens ansvar som nasjonalparkkommune.

Bedre profilering av forvaltningsknutepunktet.

Bedre synlighet for besøkende.

Bedre egnede utstillingslokaler.

For kommunen vil den foreslåtte løsningen for øvrig innebære at lokaler som har stått tomme

over lengre tid fylles med aktivitet.

Arbeidet med områdereguleringen for Segalstad bru nærmer seg nå en ferdigstilling, uten at

det vært stor interesse fra kommersielle aktører for de tidligere banklokalene. En ombygging

av denne delen av kommunehuset i tråd med skissene presentert for et par år tilbake vil for

øvrig kreve større investeringer.


innstilling:

1. Ny base for hjemmetjenesten etableres i lokalene som i dag benyttes av knutepunkt Langsua i

kommunehuset ved Segalstad bru.

2. Knutepunkt Langsua flytter inn i de tidligere banklokalene i kommunehuset ved Segalstad bru.

Sak 40/18

Side 25 av 57

3. Kostnadene med flyttingen/ombyggingen finansieres slik:

a) 500.000 kr eks. mva. for etablering ny base for hjemmetjenesten i dagens lokaler for Langsua-felleskapets finansieres over overskuddsfondet innen Helse og mestring. Møbler og inventar for den nye basen finansieres på samme måte.

b) 100.000 kr eks. mva. for etablering av nytt møterom i tilknytning til Servicetorget finansieres over bevilgningen i 2018 til rehabilitering innenfor planområde 7.

c) 375.000 kr inkl. mva. til oppussing av de tidligere banklokalene til kontorer og utstillingsareal for Langsua-fellesskapet finansieres over overskuddsfondet på Teknisk enhet.

4. Det gjøres følgende budsjettendringer:

Lokaler hjemmetjenesten i kommunehuset 02300.4700.2541.93166 613.000 D

Møterom kommunehuset 02300.4700.1301.91135 123.000 D

Rehabilitering tidligere banklokaler 02300.4700.3252.94001 375.000 D

Momskompensasjonsinntekt 07290.9000.8410.93166 -113.000 K

Momskompensasjonsinntekt 07290.9000.8410.91135 - 23.000 K

Bruk overskuddsfond Helse og mestring 09400.4700.2541.93166 -500.000 K

Bruk bevilgning rehabilitering bygningsmasse 02300.4700.1301.96070 -100.000 K

Bruk av overskuddsfond Teknisk enhet 09400.4700.3252.94001 -375.000 K


Behandling:

Tilleggsinformasjon fra rådmannen:

Etter søknad fra Langsua-fellesskapet har Miljødirektoratet bevilget kr. 155.000,- til

opprusting av knutepunkt Langsua i forbindelse med mulig flytting til banklokalene.

Formannskapet ønsker en orientering i kommunestyret om følgende:

- Hvordan samhandlingen mellom hjemmetjenesten og samarbeidende tjenester, som

legetjenesten og psykisk helsevern, foregår, og hva som kan bli bedre ved samlokalisering i

kommunehuset.

Votering i saken: Enstemmig tiltrådt.

Innstilling: 1. Ny base for hjemmetjenesten etableres i lokalene som i dag benyttes av knutepunkt Langsua i

kommunehuset ved Segalstad bru.

2. Knutepunkt Langsua flytter inn i de tidligere banklokalene i kommunehuset ved Segalstad bru.

3. Kostnadene med flyttingen/ombyggingen finansieres slik:

a) 500.000 kr eks. mva. for etablering ny base for hjemmetjenesten i dagens lokaler for

Langsua-felleskapets finansieres over overskuddsfondet innen Helse og mestring. Møbler

og inventar for den nye basen finansieres på samme måte.

b) 100.000 kr eks. mva. for etablering av nytt møterom i tilknytning til Servicetorget

finansieres over bevilgningen i 2018 til rehabilitering innenfor planområde 7.

Sak 40/18

Side 26 av 57

c) 375.000 kr inkl. mva. til oppussing av de tidligere banklokalene til kontorer og

utstillingsareal for Langsua-fellesskapet finansieres over overskuddsfondet på Teknisk

enhet.

4. Det gjøres følgende budsjettendringer:

Lokaler hjemmetjenesten i kommunehuset 02300.4700.2541.93166 613.000 D

Møterom kommunehuset 02300.4700.1301.91135 123.000 D

Rehabilitering tidligere banklokaler 02300.4700.3252.94001 375.000 D

Momskompensasjonsinntekt 07290.9000.8410.93166 -113.000 K

Momskompensasjonsinntekt 07290.9000.8410.91135 - 23.000 K

Bruk overskuddsfond Helse og mestring 09400.4700.2541.93166 -500.000 K

Bruk bevilgning rehabilitering bygningsmasse 02300.4700.1301.96070 -100.000 K

Bruk av overskuddsfond Teknisk enhet 09400.4700.3252.94001 -375.000 K

Gausdal kommune 27

Side 27 av 57

Ark.: F47 &01 Arkivsaksnr.: 18/843




Saksbehandler: Kjersti Grimstad

INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT

Vedlegg:

1.Utkast til avtale om interkommunal barnevernvakt, datert 10.4.2018

2.Forenklet foreløpig budsjett og kostnadsfordeling per 25.4.2018, mottatt fra

Ringsaker kommune


SAMMENDRAG:

I denne saken foreslås at Gausdal kommune går inn i Ringsaker interkommunale

barnevernvakt fra 1.1.2019.

SAKSOPPLYSNINGER:

En barnevernvakt skal ivareta barn og ungdom i akuttsituasjoner utenom ordinær kontortid.

Det gjelder for eksempel barn under akutt omsorgssvikt, ungdom i akutt rus eller kriminelle

handlinger, krise i pågående hjelpetiltak og lignende. Videre skal barnevernvakten besvare

den nasjonale hjelpetelefon for barn og unge, tlf. nr. 116111.

De siste to årene har det fra statlig hold kommet to innskjerpinger og presiseringer som

påvirker kravet om kommunal barnevernvakt:

1. Krav om tilstrekkelig beredskap til å håndtere akutte situasjoner for barn hele døgnet.

Presiseringen kom i en tolkningsuttalelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

datert 11.06.2016, med bakgrunn i forsvarlighetskravet som ble tilføyd i

barnevernlovens § 1-4 i 2013.

2. Endret lovforståelse av hvem som kan utøve offentlig myndighet. I brev fra Barne-,

likestillings- og familiedepartementet (BLD) datert 20.10.2017, ble det presisert at

private aktører ikke kan utøve offentlig myndighet på vegne av kommunen.

Gausdal kommune har ikke tidligere hatt en formalisert barnevernvakt. Utfra nye krav om

tilstrekkelig beredskap og krav til hvem som kan utøve offentlig myndighet, har Gausdal

kommune henvendt seg til andre kommuner om samarbeid om vaktordning. Ringsaker

kommune har sagt seg villig til å påta seg vertskommuneansvar for en slik ordning. Ringsaker

har tidligere hatt avtale om drift av barnevernvakt v/privat aktør sammen med Engerdal,

Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Stange, Hamar og Lillehammer. Disse kommunene ønsker å

inngå i ny ordning med Ringsaker som vertskommune. I tillegg til Gausdal ønsker også Øyer,

Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron å inngå i samarbeidet.

Sak 41/18

Side 28 av 57

Vertskommunesamarbeid

Vertskommunesamarbeid er hjemlet i kommuneloven § 28-1. Denne saken gjelder

administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28-1 b. Hovedprinsippet er at

kommunestyret i samarbeidskommunene delegerer myndighetsutøvelsen innenfor et gitt

område til vertskommunen. Kommuneloven stiller krav om at det inngås en egen avtale om

samarbeidet, og det er krav om hva avtalen skal inneholde. Vedlagte forslag til avtale

tilfredsstiller kommunelovens krav.

Det er vertskommunen som er ansvarlig for at tjenestene er faglig forsvarlige, men det er

samarbeidskommunen som behandler eventuelle klager på vedtak som vertskommunen har

fattet.

Drift og samarbeid rundt interkommunal barnevernvakt inneholder mange underliggende

problemstillinger som må løses. Det er derfor behov for en tilleggsavtale som regulerer

detaljene i samarbeidet. En underliggende avtale kan kalles tjenesteavtale og inngås på

administrativt nivå.

Interkommunal barnevernvakt

En interkommunal barnevernvakt vil ivareta heldøgns akuttberedskap innen barnevern for

deltakerkommunene. Det vil etableres en turnusordning som dekker kveld, natt og helg, der

to ansatte er på vakt til enhver tid. Dette skal ivareta sikkerheten til de ansatte, samt sikre gode

faglige beslutninger. Detaljene rundt vaktordningen er foreløpig ikke fastsatt, og disse vil

påvirke den endelige kostanden.

Det er foreslått at barnevernvaktens utgifter fordeles mellom deltakerkommunene ut fra

innbyggertall siste år (31.12), samt at ekstrautgifter på grunn av aktivering av bakvakt og ev.

overtid faktureres det enkelte barns oppholdskommune. Budsjettet skal på forhånd drøftes

med alle samarbeidskommunene.

Ringsaker interkommunal barnevernvakt planlegges som en avdeling i barneverntjenesten i

Ringsaker kommune og lokalisert i samme lokaler som barneverntjenesten. Barnevernvakten

skal ha egen leder som er underlagt barnevernleder.

VURDERING:

Ut fra nye krav om tilstrekkelig beredskap og endret lovforståelse av hvem som kan utøve

offentlig myndighet, må kommunen ha godkjent barnevernvakt.

Heldøgns akuttberedskap innen barnevern er ressurskrevende samtidig som det kreves høy

kompetanse hos de ansatte. Det er derfor meget utfordrende for enkeltkommuner å sørge for

dette selv. En interkommunal barnevernvakt med mange deltakerkommuner vil på en god

måte bidra til god faglig standard og effektiv ressursutnyttelse. Geografiske avstander kan i

enkelte situasjoner bli en utfordring, særlig ved samtidige hendelser. Samlet sett vurderes

likevel fordelene med interkommunal barnevernvakt større enn ulempene.

Siden barnevernvakten må rykke ut utenom ordinær arbeidstid, bør det være to personer på

vakt til enhver tid for å ivareta sikkerheten til de ansatte. I tillegg vil de ansatte i de mest

alvorlige sakene kunne måtte fatte beslutninger av svært inngripende art. Ved at det er to

ansatte på vakt til en hver tid, vil de ha mulighet for faglige drøftinger og kvaliteten på

avgjørelsene sikres i større grad.

Sak 41/18

Side 29 av 57

Det anses som hensiktsmessig at barnevernvaktens faste utgifter fordeles mellom

deltakerkommunene ut fra innbyggertall. Ekstrautgifter som følge av aktivering av bakvakt og

eventuell overtid vil bli fakturert det enkelte barns oppholdskommune. Det foreligger

foreløpig budsjettoversikt og budsjettforslag utarbeidet av Ringsaker kommune, der det

skisseres en forventet årlig kostnad i størrelsesorden kr 300.000 for Gausdal kommune. I

tillegg skisseres en oppstartskostnad i størrelsesorden kr 28.500. Samtidig tar Ringsaker

kommune forbehold om flere uavklarte forhold som vil spille inn på de reelle kostandene,

eksempelvis hvilken turnusordning som velges, antall stillinger og stillingsstørrelser

Rådmannen vil inkludere forventede driftskostnader i budsjett 2019.

Det foreslås at rådmannen gis myndighet til å inngå tjenesteavtale med Ringsaker kommune

som regulerer detaljene i samarbeidet.

Konklusjon

Ut fra nye krav om tilstrekkelig beredskap og endret lovforståelse av hvem som kan utøve

offentlig myndighet, må kommunen ha godkjent barnevernvakt. Det vil være både økonomisk

og faglig krevende for Gausdal kommune å etablere en slik ordning alene, og det vurderes

derfor som hensiktsmessig å inngå interkommunalt samarbeid på dette området. Ringsaker

kommune har påtatt seg vertskommuneansvar for ordningen.


innstilling:

1. Gausdal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om drift av interkommunal

barnevernvakt med Ringsaker kommune, jfr. vedlegg.

2. Samarbeidet etableres som et administrativt vertskommunesamarbeid i medhold av

kommuneloven § 28b med Ringsaker kommune som vertskommune.

3. Rådmannen gis fullmakt til å signere samarbeidsavtalen.

4. Rådmannen gis myndighet til å inngå tjenesteavtale med vertskommunen som

ytterligere beskriver innholdet i barnevernvakten.


Behandling:


Innstilling:

1. Gausdal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om drift av interkommunal

barnevernvakt med Ringsaker kommune, jfr. vedlegg.

2. Samarbeidet etableres som et administrativt vertskommunesamarbeid i medhold av

kommuneloven § 28b med Ringsaker kommune som vertskommune.

3. Rådmannen gis fullmakt til å signere samarbeidsavtalen.

4. Rådmannen gis myndighet til å inngå tjenesteavtale med vertskommunen som

ytterligere beskriver innholdet i barnevernvakten.

Gausdal kommune 30

Side 30 av 57





Saksbehandler: Rannveig Mogren

FELLES PERSONVERNOMBUD - GODKJENNING AV AVTALE

Vedlegg: Forslag til avtale med Lillehammer kommune


Se Datatilsynets informasjonssider for mer utfyllende informasjon:

https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/personvernombudsordningen-

etter-nytt-regelverk/?id=7451

SAMMENDRAG:

Alle kommuner må ha et personvernombud. Det foreslås at Gausdal kommune inngår i

et samarbeid med å opprette en felles personvernombudsordning for kommunene

Gausdal, Ringebu, Øyer og Lillehammer.

SAKSOPPLYSNINGER:

Den nye personvernforordningen (GDPR) blir norsk lov i juli 2018 og avløser da

personverndirektivet.

Kommunene behandler personopplysninger og får med dette nye plikter, men grunnleggende

prinsipper iht. til personvernet videreføres. All behandling av personopplysninger krever et

lovlig behandlingsgrunnlag. Behandlingen skal være transparent, begrenset til formålet,

korrekt og minimert. Ansvarligheten må være definert og den behandlingsansvarlige skal

sørge for sikring av opplysningene og lagringen skal være begrenset.

Nye plikter til virksomheten er som følgende:

oversikt over behandlingsaktivitetene

risiko- og sårbarhetsanalyser for aktivitetene og personvernkonsekvensanalyser

System for internkontroll for databehandling

Sikre rettigheter til de registrerte (innsyn, retting, sletting)

Innbygd personvern som standardinnstilling

Regler for avviksmelding

Personvernombud

Videre faller konsesjons- og meldeplikt bort, men tidligere konsesjoner blir videreført.

Databehandlingsansvarlige (kommunen) må få på plass databehandleravtaler med alle

databehandlere.

Sak 42/18

Side 31 av 57

Alle offentlige virksomheter blir pålagt å oppnevne et personvernombud. Regelverket

regulerer hvilke oppgaver og hvilke roller ombudet skal ha og stiller krav til kompetanse og

tydeliggjør kravet om ombudets uavhengighet.

Artikkel 39 i personvernforordningen gir oversikt over hvilke oppgaver at personvernombud

skal ha. Personvernombudet vil ha som hovedoppgave å gi råd om hvordan den

behandlingsansvarlige (kommunen) best mulig kan ivareta personverninteressene. Det er

likevel viktig å understreke, at selv om det etableres et personvernombud, er det fremdeles

kommunen som har det juridiske og utførende ansvaret for at all behandlingen av

personopplysninger skjer i tråd med regelverket.

Personvernombudet skal:

Informere og gi råd

Kontrollere overholdelsen av personvernregelverket:

- samle inn informasjon for å identifisere behandlingsaktiviteter

- analysere og sjekke at behandlingsaktivitetene er i tråd med regelverket

- informere, gi råd og anbefalinger for å sikre regelverketterlevelse

- foreslå ansvarsfordeling for oppgaver knyttet til ivaretakelse av personvernet i

virksomheten

- gjennomføre holdningsskapende arbeid i virksomheten og opplæring av

medarbeidere

Gi råd om vurdering av personvernkonsekvenser

Samarbeide med Datatilsynet og fungere som kontaktpunkt

Prioriter innsatsen dit hvor personvernrisikoen er høyest

Bidra til å få oversikt over behandlingene

Se Datatilsynets informasjonssider for mer utfyllende informasjon:

https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/personvernombudsordningen-

etter-nytt-regelverk/?id=7451

Den regionale rådmannsgruppen (RMG) har hatt personvernombudsordningen oppe til

diskusjon, og det ble enighet om å opprette en felles personvernombudsordning for

kommunene Gausdal, Øyer og Lillehammer. I tillegg ønsker Ringebu kommune å delta i

personvernombudsordningen. 2018 blir etableringsåret.

VURDERINGER: Den ordningen som er avtalt sikrer en profesjonell innretning av rollen som

personvernombud, helt i tråd med intensjonene, der det sikres avstand/uavhengighet i forhold

til kommunalt apparat og tjenesteutøvelse.

Ordningen er faglig og økonomisk gunstig for samarbeidskommunene. Alternativet for

Gausdal sin del ville vært å legge funksjonen til en eksisterende stilling, og dette ville kunne

gitt utfordringer på faglig oppdatering og prioritet i hverdagen, i tillegg til at en slik

organisering ikke ville gi den samme avstand/uavhengighet.

Lillehammer kommune har tilsatt Christoph Køsling i stillingen. Stillingen er knyttet til

kommuneadvokaten på Lillehammer, og det er en styrke ved denne samarbeidsordningen.

https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/personvernombudsordningen-etter-nytt-regelverk/?id=7451

https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/personvernombudsordningen-etter-nytt-regelverk/?id=7451

Sak 42/18

Side 32 av 57

Større kommuner (som Lillehammer) håndterer flere personopplysninger enn små kommuner.

Det er likevel en stor del basistjenester som må leveres til alle kommunene uavhengig av

folketall. Den foreslåtte betalingsmodell er som følgende:

Gausdal kr. 200 000

Øyer kr. 200 000

Ringebu kr. 200 000

Lillehammer kr. 509 000

Omfanget på personvernombudsordningen og betalingsmodell blir evaluert vinter 2018/2019.

2018 vil være preget av arbeid med innføring av GDPR. Etterhvert vil en ha mer oversikt over

arbeidet for de neste årene. Betalingsordningen vil også kunne endres om flere kommuner

melder interesse for samarbeidet.

Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner framlagt avtale.


innstilling:

1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtale mellom Lillehammer kommune og

Gausdal kommune om kjøp av tjenesten personvernombud.

2. Rådmannen får fullmakt til å undertegne avtalen.

3. Driftsutgifter på kr 150.000 i 2018 dekkes inn ved å bruke 100.000 kr av

formannskapets tilleggsbevilgningspost og 50.000 fra overskuddsfond rådmannen.

4. Årlige utgifter fra 2019 blir innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjett.

5. Det gjøres følgende budsjettendring i budsjettet for 2018:

Kjøp av tjeneste fra Lillehammer 13500.1500.1205 150.000 D

Bruk av formannskapets tilleggsbevilgningspost 14901.9000.9001 -100.000 K

Bruk av overskuddsfond 19401.1500.1205 -50.000 K


Behandling:


Innstilling:

1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtale mellom Lillehammer kommune og

Gausdal kommune om kjøp av tjenesten personvernombud.

2. Rådmannen får fullmakt til å undertegne avtalen.

3. Driftsutgifter på kr 150.000 i 2018 dekkes inn ved å bruke 100.000 kr av

formannskapets tilleggsbevilgningspost og 50.000 fra overskuddsfond rådmannen.

4. Årlige utgifter fra 2019 blir innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjett.

5. Det gjøres følgende budsjettendring i budsjettet for 2018:

Kjøp av tjeneste fra Lillehammer 13500.1500.1205 150.000 D

Bruk av formannskapets tilleggsbevilgningspost 14901.9000.9001 -100.000 K

Bruk av overskuddsfond 19401.1500.1205 -50.000 K

Sak 42/18

Side 33 av 57

Gausdal kommune 34

Side 34 av 57

Ark.: K21 Arkivsaksnr.: 17/1425




Saksbehandler: Jon Sylte

FLOM- OG SKREDFOREBYGGING - FINANSIERING

Vedlegg: Ingen


Søknad om midler til planlegging Finna juni 2017

Tilsagn om tilskudd fra NVE, 18.02.2018

SAMMENDRAG:

Rådmannen ser det som fornuftig å bruke midler på tiltak for å forebygge skader fra

flom og skred. Samfunnsmessig er dette mer lønnsomt enn å reparere skader. Ved

bevilgninger fra NVE er det krav om lokal egenandel. Rådmannen tilrår at det bevilges

kr. 420 000 til kartlegging/prosjektering av tiltak i Finna, for å dekke opp kravet om

finansiering. Forslag om finansiering er fra kapitalfondet. Eventuelt tilleggstilskudd

tilbakeføres til fondet. Administrasjonen bes arbeide videre med langsiktige tiltak i

Dørja og faresonekartlegging for flom og skred, med sikte på behandling i neste budsjett

og økonomiplan.

SAKSOPPLYSNINGER:

Generelt

Gausdal har vært utsatt for flom og skred i flere omganger de siste årene. Dette har medført

store skader og kostbare reparasjoner. NVE har stilt velvillig opp med bistand til planlegging

og finansiering av mange tiltak. Naturskadefondet har dekka mye gjenoppbygging på private

veger og jordbruksareal. Private forsikringer dekker sin del, og kommunen har fått innvilga

ekstra skjønnstilskudd fra fylkesmannen for reparasjon av kommunal infrastruktur. Likevel er

det klart at dette medfører store ulemper og økonomiske tap for gardbrukere, hus- og vegeiere

og for det offentlige. Etter som skader oppstår flere ganger på samme sted må en også regne

med avkorta erstatning. Mye av disse midlene går til gjenoppbygging, og i liten grad til

finansiering av bedre sikring mot nye flommer og skader.

Gausdal kommune har over flere år jobba med kartlegging og prosjektering av tiltak i Follebu

sør. Dette har skjedd med vekt på å vurdere hele nedbørfelt samla – fra øverst på

Follebukjølen til nederst ved samløp med Gausa. Det har også vært vurdert tiltak på kjølen for

å forsinke avrenninga, som medvirker til å redusere flomtoppen lenger ned i bygda der vatnet

har større fart og med stort skadepotensial. At vi har sett samla på et større nedbørfelt og med

fordrøyning øverst, har vært sett på som et pionerprosjekt av regionale og statlige

myndigheter. Det er innvilga tilskudd fra fylkesmannen, Miljødirektoratet og regional plan for

Sak 43/18

Side 35 av 57

Laugen til dette. Første gjennomføring av tiltak skal skje med det første med sikring av

eksisterende og planlagt boligområde i Heggen. Dette arbeidet legges ut på anbud før

sommerferien.

Finna i Follebu

Kommunen har planlagt å videreføre dette arbeidet, i første omgang ved å sette fokus på

Finnavassdraget litt lengre nord i Follebu. Det kommer også fra Follebukjølen, renner mellom

Fougner-gardene, gjennom Follebu sentrum ved hovedkrysset og videre nedover langs

Kvennvegen og forbi gamle renseanlegget i Follebu.

Gausdal kommune har i første omgang søkt om tilskudd fra NVE til planlegging og

prosjektering av tiltak. Søknaden ble innvilga av NVE i februar. Kostnadsoverslaget er på kr.

2,1 millioner eks. mva. NVE har innvilga tilskudd på inntil kr. 1 680 000 (80 % av

kostnaden). Lokal egenandel er dermed kr. 420 000, og eget arbeid kan ikke regnes inn her.

Ny søknadsordning NVE – tilskudd til kartlegging av kritiske punkt

NVE lanserte i januar 2018 ei ny ordning der kommunene kan søke om økonomisk støtte til å

kartlegge kritiske punkt som kan føre til at bekker og bratte vassdrag flommer over. Det er

kommunen som må være søker. Det kan gis inntil kr. 200 000 i tilskudd, og kommunen må

dekke tilsvarende beløp. Her er det fortløpende søknader og søknadsbehandling. Kommunen

har ikke forberedt noen søknad hittil.

Sikring av Dørja i Vestre Gausdal

I Regional plan for Laugen er sikring av Dørja plassert i prioriteringsgruppe 1 i

handlingsplanen. Gausdal kommune er satt opp med «ansvar for initiering», og med NVE og

grunneiere som «medansvar/interessenter». Tiltaket er beskrevet som masseavlagringsdam i

kombinasjon med erosjonssikring. Dette er et stort og komplisert tiltak. I første omgang har

kommunen bedt om møte med NVE for å komme videre med planlegging og prosjektering.

Aktsomhetssoner flom og skred

NVE har utarbeida aktsomhetskart for flere typer flom, skred og steinsprang. Karta er laga ut

fra data- og terrengmodeller, og dekker relativt store arealer innen kommunen. Dersom det

søkes om bygge- og anleggstiltak innen ei slik sone, så kreves det ved byggesaksbehandlinga

at det er dokumentert at tiltaket er sikkert. Dette skjer ved at det engasjeres et firma innen

fagområdet som etter nærmere vurdering finner at tiltaket er sikkert, evt. med vilkår om at

spesielle tiltak gjennomføres. Vanligvis bekostes dette av utbygger.

Kommunen kan også stå for innhenting av slik dokumentasjon, vanligvis da for et noe større

område. Det må skje når kommunen regulerer et område der det er aktsomhetssone, sist nå

ved områderegulering Segalstad Bru. Dermed går en fra aktsomhetssone (potensiell fare) til

faresonekart (reell fare der det ikke kan bygges med mindre det gjøres sikringstiltak).

Spørsmålet er om kommunen skal sette i gang slik faresonekartlegging for noen områder, for

at private skal slippe å engasjere konsulent i hvert enkelt tilfelle. Totalt sparer en kostnader,

og får bedre oversikt over helheten. Dette er mest aktuelt i tettbebyggelse og der det er

planlagt ny utbygging.

Sak 43/18

Side 36 av 57

VURDERING:

Generelt

Det er ønskelig at en i større grad tar steget fra reparasjon av flomskader og over til

forebyggende tiltak mot flom. Dessverre så er det etter rådmannens mening satt av alt for lite

penger på statsbudsjettet til forebyggende tiltak. Flere av ordningene er basert på at du får

midler til reparasjon av skade, og kan ikke brukes til samtidig å forsterke/sikre bedre mot ny

flom (eks. naturskadeerstatning, skjønnsmidler fylkesmannen).

KS har gjort undersøkelser som viser at det er 3-6 ganger lønnsomhet for samfunnet å

forebygge mot flom i stedet for å reparere skader i ettertid. Rådmannen ønsker at vi lokalt

satser mer på forebygging.

Finna

Helhetlig kartlegging og vurdering av flomfare for et større nedbørfelt i Follebu, og med

mulighet for fordrøyning øverst i nedbørfeltet på Follebukjølen, er et eksempel på å prøve å

tenke forebyggende. Flere regionale og statlige instanser har vist stor interesse for å gjøre det

slik. I 2017 søkte kommunen om videreføring av dette gjennom et større prosjekt med

kartlegging og prosjektering av tiltak langs Finna, og dette kan inkludere å gå videre med

fordrøyningstiltak på kjølen.

NVE har i 2018 innvilga søknaden fullt ut, men det er krav om 20 % lokal finansiering. For å

komme i gang med arbeidet tilrår rådmannen at kommunestyret godkjenner dette nå.

Størstedelen av utbetalinga forventes å skje i 2019. Kommunen vil også søke andre om

medfinansiering. Spesielt aktuelle er fylkeskommunen, som er eier av 5 fylkesveger i området.

Finansiering: Ettersom dette er en investering som kommunen utfører, vil det være mulig å

enten ta opp lån eller å bruke av kommunens investeringsfond.

Kommunen har disponibelt 9,8 mill. kr på investeringsfondet. Det er ikke dramatisk å bruke

0,42 mill. kr av dette, samtidig er det greit at kommunen har en buffer til eventuelle

investeringer/aksjekjøp som skulle komme brått på.

Alternativet til å bruke investeringsfond, er å øke låneopptaket med 0,42 mill. kr. Kommunens

lånegjeld er mer enn høy nok, og det er ikke ønskelig å øke den mer enn nødvendig. Samtidig

utgjør 0,42 mill. kr i den sammenhengen et relativt beskjedent beløp.

Rådmannen velger etter en samlet vurdering å foreslå at det brukes 0,42 mill. kr av

kommunens investeringsfond for å finansiere kommunens egenandel på denne investeringen.

Dersom det skulle vise seg at det sikres annen finansiering på kommunens egenandel,

reduseres bruk av investeringsfondet tilsvarende.

Ny søknadsordning NVE

Arbeidsmengda innen dette fagområdet er fra før høg, og det er få aktuelle personer å fordele

arbeidet på. Rådmannen tilrår derfor at en slik søknad vurderes for neste år, og at egenandelen

til et slik tiltak vurderes lagt inn i budsjettet for 2019.

Sikring av Dørja

Sak 43/18

Side 37 av 57

Administrasjonen jobber videre med å få fram en søknad/prosjekt i samarbeid med NVE.

Egenandel til dette er det tidsnok å komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2019.

Aktsomhetssoner flom og skred

Dette er ei prinsipiell beslutning hvorvidt kommunen skal ta initiativ til og gjennomføre

kartlegging av fareområder for spesielle tema og spesielle geografiske områder. Dette vil være

for å forenkle saksbehandlinga for konkrete enkeltsøknader når de kommer, og slik sette være

med og stimulere utviklinga. Det må drøftes nærmere hvilke tema og arealer en i tilfelle skal

prioritere. Arbeidet kan gjennomføres over flere år. Rådmannen tilrår at disse vurderingene tas

inn i arbeidet med budsjett- og økonomiplan.


innstilling:

1. Kommunestyret bevilger inntil kr. 420 000 som egenandel til å gjennomføre kartlegging

og prosjektering av tiltak mot flom i Finnavassdraget.

2. Det foretas slik budsjettendring:

Investeringsutgift flomsikring Finna kr. 2 100 000

Tilskudd fra NVE kr. 1 680 000

Bruk av investeringsfond - kr. 420 000

Eventuelt tilskudd ut over dette tilbakeføres til investeringsfondet.

3. Administrasjonen bes arbeide videre med planlegging av tiltak i Dørja. Kostnad med

planlegging/prosjektering legges inn i budsjett 2019.

4. Spørsmål om felles faresonekartlegging av aktuelle utbyggingsområder innen

aktsomhetsområder for flom og skred, og eventuell bevilgning til dette, vurderes i budsjett

og økonomiplan. Det samme gjelder midler til egenandel for søknad etter ny

søknadsordning NVE.


Behandling:


Innstilling:

1. Kommunestyret bevilger inntil kr. 420 000 som egenandel til å gjennomføre kartlegging

og prosjektering av tiltak mot flom i Finnavassdraget.

2. Det foretas slik budsjettendring:

Investeringsutgift flomsikring Finna kr. 2 100 000

Tilskudd fra NVE kr. 1 680 000

Bruk av investeringsfond - kr. 420 000Eventuelt tilskudd ut over

dette tilbakeføres til investeringsfondet.

3. Administrasjonen bes arbeide videre med planlegging av tiltak i Dørja. Kostnad med

planlegging/prosjektering legges inn i budsjett 2019.

Sak 43/18

Side 38 av 57

4. Spørsmål om felles faresonekartlegging av aktuelle utbyggingsområder innen

aktsomhetsområder for flom og skred, og eventuell bevilgning til dette, vurderes i budsjett

og økonomiplan. Det samme gjelder midler til egenandel for søknad etter ny

søknadsordning NVE.

Gausdal kommune 39

Side 39 av 57





Saksbehandler: Cathrine Furu

EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2015-2019 - FORSLAG TIL

PROSESS

Vedlegg:


SAMMENDRAG:

I denne saken foreslås at kommunestyret vedtar prosess for evaluering av politisk

organisering for inneværende periode og vurdering av politisk organisering for neste

kommunestyreperiode.

SAKSOPPLYSNINGER:

I slutten av hver kommunestyreperiode legges det opp til evaluering av den politiske

organiseringen slik den har vært og fungert i perioden.

Det er det sittende kommunestyret som evaluerer og som deretter med bakgrunn i

evalueringen vedtar ny/endret organisering, slik at den er klar for neste kommunestyreperiode.

Kommunestyret bestemmer også hvordan det skal arbeides med saken inn mot sluttbehandling

i kommunestyret.

Når det gjelder kommunestyrets medlemstall (antall kommunestyrerepresentanter), fremgår

følgende av kommuneloven § 7 nr 2 og 3:

2. Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med:

a. ikke over 5 000 innbyggere, minst 11

b. over 5 000, men ikke over 10 000 innbyggere, minst 19

c. over 10 000, men ikke over 50 000 innbyggere, minst 27

d. over 50 000, men ikke over 100 000 innbyggere, minst 35

e. over 100 000 innbyggere, minst 43.

(…)

3. Endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31.

desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode.

Dersom kommunestyret ønsker å vurdere en endring av kommunestyrets medlemstall for

perioden 2019-2023, må dette følgelig utredes høsten 2018, slik at endelig vedtak kan skje i

kommunestyret senest i desember 2018.

Sak 44/18

Side 40 av 57

Det samme gjelder om kommunestyret ønsker å innføre en parlamentarisk styreform.

Om dette fremgår følgende av kommuneloven § 18 nr 1 og 2:

1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å innføre parlamentarisk styringsform etter

reglene i dette kapittel. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av

kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer.

2. Forslag om innføring av parlamentarisk styringsform må være fremmet og votert over i

kommunestyret eller fylkestinget senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Det

kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform kan tidligst

vedtas på det nyvalgte kommunestyrets eller fylkestingets konstituerende møte. Styringsformen

må være vedtatt og satt i verk når det andre året av den nye valgperioden tar til.

VURDERING:

Dersom kommunestyret ønsker å endre kommunestyrets medlemstall, må dette eventuelt

endelig vedtas i kommunestyrets møte i desember 2018, jfr. kommuneloven § 7 nr. 3.

Samme frist gjelder for å fremme forslag om og votere over innføring av parlamentarisk

styreform, jfr. kommuneloven § 18 nr 2.

Eventuell endring av kommunestyrets medlemstall eller andre omfattende endringer i politisk

organisering kan påvirke møtegodtgjøring o.l. Dersom det fattes vedtak knyttet til politisk

organisering for neste valgperiode i løpet av høsten 2018, vil rådmannen innarbeide eventuelle

økonomiske konsekvenser i økonomiplan for perioden 2019-2023.

Etter samråding med ordfører, foreslår rådmannen følgende prosess knyttet til politisk

organisering:

Kommunestyrets møte i juni 2018:

Kommunestyret vedtar prosess for evaluering av gjeldende politisk organisering og

valg av ny politisk organisering for neste valgperiode.

Kommunestyrets møte i august 2018:

Gruppearbeid med evaluering av gjeldende organisering. Kommunestyret får sak til

behandling der rådmannen eventuelt gis i oppdrag å utrede noen alternativer til politisk

organisering for perioden 2019-2023.

Dersom kommunestyret ønsker å utrede muligheten for å endre kommunestyrets

medlemstall, må dette inngå i bestillingen til rådmannen.

Kommunestyrets møte i november eller desember 2018:

Rådmannen må eventuelt fremme sak knyttet til kommunestyrets medlemstall, dersom

kommunestyret ønsker dette utredet. Om ulike alternativer for politisk organisering for

neste valgperiode er ferdig utredet, kan kommunestyret samtidig ta stilling til disse.

Alternativt kan det fremmes politisk sak i løpet av våren 2019.


innstilling:

Kommunestyret vedtar prosess for evaluering av politisk organisering og vurdering av politisk

organisering for valgperioden 2019-2023 som fremgår av saken.

Sak 44/18

Side 41 av 57


Behandling:


Innstilling:

Kommunestyret vedtar prosess for evaluering av politisk organisering og vurdering av politisk

organisering for valgperioden 2019-2023 som fremgår av saken.

Gausdal kommune 42

Side 42 av 57





Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen

SALG AV KOMMUNAL BYGNINGSMASSE - ENGJOM SKULE, MYRA

BARNEHAGE OG MÆLINGSVEGEN 26.

Vedlegg:


SAMMENDRAG:

Som en del av omstillings- og omstruktureringstiltakene tidligere vedtatt i strategiplanen

foreslår rådmannen at følgende kommunale bygg selges: Engjom skule, Myra

barnehage og Mælingsvegen 26.

SAKSOPPLYSNINGER:

Det har i flere år vært fokus på omstrukturering og arealeffektivisering for å redusere

kommunens driftskostnader. Som et ledd i dette arbeidet vedtok kommunestyret i KS-sak

46/16 at GAVO-bygget og Frydenlund 27 ved Segalstad Bru, samt Herredshuset i Forset

skulle selges. De to førstnevnte byggene er solgt. Herredshuset har det vært relativt liten

interesse for, og er for tiden tatt av markedet. Administrasjonen ønsker å omregulere

eiendommen til boligformål før den på nytt legges ut i markedet for salg.

Det legges nå frem en ny sak for kommunestyret der ytterligere tre kommunale eiendommer

foreslås avhendet.

Som en følge av sammenslåingen av Engjom og Fjerdum skoler samt Myra og Fjerdum

barnehager foreslås det at Engjom skule og Myra barnehage selges. I tillegg foreslås det at den

kommunale utleieboligen i Mælingsvegen 26 i Forset selges.

I forbindelse med diverse utredninger og vedtak i forbindelse med skolestruktursaken har det

tidligere vært fattet vedtak om salg av bygningsmasse. I KS-sak 44/15 den 25.06.2015 fattet

kommunestyret i punkt 6 følgende vedtak:

6. Engjom skule legges ut for salg på det åpne marked.

Dette vedtaket ble fattet uten at heftelser i forbindelse med idrettsanlegg, og alternativer for

salg ble vurdert.

Skole- og barnehagestrukturen i Gausdal var oppe til behandling i kommunestyret bl.a. i

forbindelse med sak 47/16 Nedleggelse av Myra barnehage og sammenslåing av Myra og

Fjerdum barnehager den 22.06.16 og sak 73/16 Fremtidig skole- og barnehagestruktur i

Sak 45/18

Side 43 av 57

Gausdal kommune, samt utløsning av opsjon den 29.09.16. I sak 73/16 ble det bl.a. vedtatt

følgende:

1. Det vedtas å utløse opsjon knyttet til innredning av underetasjen ved Fjerdum skole.

2. Det besluttes av underetasjen ved Fjerdum skole skal benyttes til barnehagedrift.

I de to nevnte kommunestyresakene var det forutsatt at bruk av underetasjen ved Fjerdum

skole til barnehagedrift innebærer at Myra barnehage legges ned. Kommunestyret har

imidlertid ikke gjort noe vedtak om hva som gjøres med bygningsmassen i Myra etter

nedleggelse av barnehagedriften. Rådmannen ønsker derfor å avklare sitt mandat før

salgsprosessene settes i gang.

Engjom skule.

Eiendommen består av 3 forskjellige parseller med et totalt areal på ca. 25 mål. Den er bebygd

med:

Skolebygg, areal ca. 1150 m2, oppført 1942 med mindre påbygg/ombygging i nyere

tid.

Rektorbolig, areal 168 m2, oppført 1943.

Fjøs/låve, areal og byggeår ukjent.

Stabbur, areal og byggeår ukjent.

Garasje/lager, areal og byggeår ukjent.

Brakkeriggen som ble oppført og som er brukt i forbindelse med ombyggingen av Fjerdum

skole er leid, og leieforholdet der blir avsluttet 01.07.2018. Utleier vil da rigge ned og fjerne

bygget.

I tillegg er det opparbeidet fotballbane, og det er start og innkomst for lysløype på

eiendommen. Gausdal idrettslag fikk i 1986 og 1987 til sammen kr 242 000,- i spillemidler til

opparbeidelse av fotballbanen. Dette medfører at anlegget må bestå i minst 40 år, ellers må

deler av spillemidlene betales tilbake. Slik sett er arealet der fotballbanen ligger bundet opp i

forhold til spillemidler frem til 2027. Det ble også innvilget spillemidler i forbindelse med

opparbeidelse av lysløypa, men dette var i 1974, slik at det ikke er noen bindinger her lenger.

Takst er foreløpig ikke innhentet for eiendommen.

Myra barnehage.

Eiendommen består av 2 parseller med et totalt areal på ca. 85 mål. Den ene parsellen på ca.

80,6 mål hvor bygningene står, eies av Opplysningsvesenets Fond (OVF) med Gausdal

kommune som fester. En del av arealet er dyrket, og leies bort og drives i forbindelse med

landbruksvirksomhet. Den andre parsellen på ca. 4,6 mål eies av kommunen.

Bygninger på eiendommen:

Skolebygg, areal 657 m2, oppført 1895 med tilbygg/ombygging fra 1999.

Rektorbolig, areal 164 m2, oppført ca. 1930.

Uthus, areal 34 m2, oppført 2004.

Uthus, areal 12 m2, oppført 2012.

Garasje, areal og byggeår ukjent.

Sak 45/18

Side 44 av 57

Takst er foreløpig ikke innhentet for eiendommen.

Mælingsvegen 26.

Mælingsvegen 26 er en kommunal utleiebolig beliggende i Forset. Boligen er oppført i 1973

og har et bruksareal på 237 m2. I tillegg er det en mindre garasje på 16 m2 oppført i 1986.

Tomteareal er ca. 1420 m2 som kommunen fester av OVF. Det ble innhentet takst på

eiendommen i 2015 der markedsverdi ble satt til 2,2 mill. kr. Det beskrives i taksten at

boligen fremstår som normalt vedlikeholdt, men med noe bruksslitasje og behov for

overflatebehandling både utvendig og innvendig.

VURDERING:

En administrativ arbeidsgruppe med representanter fra teknisk og landbruk har vært nedsatt

for å se på ulike alternativer for bygningsmassen på Engjom skule og Myra barnehage,

herunder evt. behov for reguleringsplaner..

Engjom skule:

Gausdal kommune vil ikke ha noen nytte av bygningsmassen i Engjom etter at skoledriften

legges ned, men det vil fortsatt være driftskostnader knyttet til bygningsmassen så lenge

kommunen står som eier. Rektorboligen har i perioder vært benyttet som kommunal

utleiebolig, men beliggenheten er ikke ideell med tanke på offentlig kollektivtransport. Mange

av beboerne i kommunale utleieboliger er avhengige av gode bussforbindelser for å komme

seg på skole, arbeid osv. Utleie av bygningsmassen er vurdert som uaktuelt, og det er derfor

ønskelig å få avhendet eiendommen så fort som mulig.

Arbeidsgruppen har kommet til at for Engjom skule vil en deling av eiendommen med salg av

skolebygg og rektorbolig hver for seg være mest aktuelt. Det anses som vanskelig å selge

bygningsmassen samlet. Riving av skolebygningen, og omsette tomta til eksempelvis

næringsformål har også vært vurdert. Rivningskostnaden er anslått til ca. 1 mill. kr.

Det vil være viktig å opprettholde fotballbanen og start/innkomst for lysløypa slik at det blir

fritt tilgjengelig for fellesskapet. Kommunen trenger ikke å eie arealet, men det vil være viktig

å få regulert arealet til idrettsformål. Gausdal Idrettslag må involveres slik at deres interesser

blir ivaretatt på en god måte.

Eiendommen bør gjennom en reguleringsprosess der det fastsettes formål før den legges ut for

salg. Dette vil gi kommunen bedre styring over hva eiendommen vil kunne benyttes til i

fremtiden. Det foreslås å regulere idrettsplassen og start/innkomst for lysløype til

idrettsformål. På arealet der den midlertidige brakkeriggen står må det sikres parkering til

idrettsformålet. Resten av eiendommen foreslås regulert til boligformål.

Om skolebygningen ikke blir solgt innen 01.09.2019 foreslår rådmannen at det legges inn

midler til riving av skolebygget i budsjettet for 2020.

Myra barnehage:

Arbeidsgruppen beskriver at for Myra barnehage er konklusjonene mye av det samme som for

Engjom. En deling av eiendommen og salg av bygningene hver for seg er mest aktuelt. Som

ved Engjom skule vil ikke kommunen ha noen nytte av barnehagebygget i Myra etter at

Sak 45/18

Side 45 av 57

barnehagedriften flyttes til Fjerdum. Antatt rivningskostnad for bygget er ca. 0,5 mill. kr, men

det antas at restverdien av bygningen er for høy til at dette alternativet kan tilrås.

Rektorboligen benyttes i dag som kommunal utleiebolig, men er av eldre dato og kostnader i

form av rehablilitering/vedlikehold vil måtte påregnes dersom kommunen fortsatt skal stå som

eier. Beliggenheten her eller heller ikke gunstig med tanke på kollektivtransport. Som i

Engjom foreslås det å dele fra rektorbolig og garasje med passende tomt, og selge det for seg.

Barnehagebygget inkl. uthus deles også fra og legges ut for salg. Det arealet som er dyrket

foreslås fortsatt leid ut til landbruksformål. Siden det er OVF som står som eier er det de som

må søke om fradeling. Administrasjonen har vært i kontakt med OVF med spørsmål om mulig

innløsning av tomten, men de er avvisende til en slik løsning. Det vil derfor fortsatt være

festetomter, men hvis det er mulig er det ønskelig å overføre festeavtalene til nye eiere slik at

kommunen slipper å sitte som framfester.

Også her bør eiendommen gjennom en reguleringsprosess der det fastsettes formål før den

legges ut for salg. Dette vil gi kommunen bedre styring over hva eiendommen vil kunne

benyttes til i fremtiden. Det forslås at eiendommen med unntak av arealene som brukes til

landbrukssammenheng reguleres til boligformål. På arealet som kommunen eier mellom

barnehagen og Østre Gausdal bygdahus har arbeidsgruppen drøftet om det kan være mulig å

dele fra en eller flere nye boligtomter. Det ligger til rette for dette i forhold til VA-ledninger

og adkomst. Dette må vurderes gjennom reguleringsprosessen.

Det kan nevnes at kommunen har fått en henvendelse fra Gausdal Husflidslag med spørsmål

om ikke de kan få leie barnehagebygget av kommunen når barnehagedriften avsluttes. Det er

ikke en kommunal oppgave å holde lokaler for lag og foreninger, og det blir vanskelig å

håndheve i forhold til hva kommunen gjør ved neste henvendelse av samme art.

Mælingsvegen 26:

Boligen i Mælingsvegen 26 ble i sin kjøpt som bolig for en av kommunens leger. Boligen

benyttes fortsatt som bolig for en av kommunens leger, men kommunen har ingen plikt til å

holde slik bolig. Boligen er relativt stor, og uhensiktsmessig i forhold til å bruke den som

kommunal utleiebolig, og i forhold til offentlig kommunikasjon er beliggenheten heller ikke

ideell. Mange av kommunens utleieboliger brukes til å huse flyktninger, og der har det

tidligere vært vurdert at boliger i aksen Segalstad Bru – Follebu er anbefalt, da det her er

bedre busskommunikasjon. Kommunen kjøpte i 2017 fire nye utleieboliger, to i Follebu og to

ved Segalstad Bru. Med tanke på at boligen er 45 år gammel vil det etterhvert også komme en

del vedlikeholdskostnader.

Det foreslås derfor at boligen selges, men at nåværende leietager får tilbud om å kjøpe boligen

etter et gjennomsnitt av to takster. Er ikke nåværende leietager interessert i å kjøpe legges

boligen ut for salg på det åpne marked.

Inntektene fra salgene settes på kommunens kapitalfond.

Sak 45/18

Side 46 av 57


innstilling:

1. Kommunestyret slutter seg til at bygningsmassen og tomtearealet i Engjom reguleres

til bolig- og idrettsformål, og legges ut for salg på det åpne marked slik som beskrevet

i saken. Blir ikke skolebygningen solgt innen 01.09.2019 legges det inn midler i

budsjettet for 2020 til riving av bygget.

2. Kommunestyret slutter seg til at bygningsmassen og tomtearealet ved Myra barnehage

reguleres til boligformål og legges ut for salg på det åpne marked slik som beskrevet i

saken.

3. Kommunestyret slutter seg til at eiendommen Mælingsvegen 26 tilbys nåværende

leietager for takst. Hvis ikke leietager ønsker å kjøpe legges eiendommen ut til salgs

på det åpne marked.

4. Rådmannen får delegert myndighet til å gjennomføre salgene.

5. Salgsinntekt fratrukket utgifter til gjennomføring av salget avsettes til kommunens

kapitalfond.


Behandling:

Olav Olstad, V, satte fram forslag om å fjerne siste setning i punkt 1 (om riving).

Jon Arild Sagheim, Sp, fremmet endringsforslag til punkt 1 og 2 og 4:

1. «Kommunestyret slutter seg til at bygningsmassen og tomtearealet i Engjom reguleres


i saken, bortsett fra at det ikke innhentes takst, men selges til høystbydende.



saken, bortsett fra at det ikke innhentes takst, men selges til høystbydende.

3. (…).

4. Formannskapet får delegert myndighet til å gjennomføre salgene omhandlet i punkt 1

og 2. Rådmannen får delegert myndighet til å gjennomføre salget i punkt 3.»

Votering:

Punkt 1: Olav Olstad sitt forslag ble enstemmig tiltrådt.

Forslaget til Jon Arild Sagheim ble enstemmig tiltrådt.

Punkt 2: Forslaget til Jon Arild ble enstemmig tiltrådt

Punkt 3. Innstillingen ble enstemmig tiltrådt

Punkt 4: Forslaget til Jon Arild Sagheim ble enstemmig tiltrådt.

Punkt 5: Innstillingen ble enstemmig tiltrådt.

Innstilling:

1. Kommunestyret slutter seg til at bygningsmassen og tomtearealet i Engjom reguleres


i saken, bortsett fra at det ikke innhentes takst, men selges til høystbydende.

Sak 45/18

Side 47 av 57



saken, bortsett fra at det ikke innhentes takst, men selges til høystbydende.

3. Kommunestyret slutter seg til at eiendommen Mælingsvegen 26 tilbys nåværende

leietager for takst. Hvis ikke leietager ønsker å kjøpe legges eiendommen ut til salgs

på det åpne marked.

4. Formannskapet får delegert myndighet til å gjennomføre salgene omhandlet i punkt 1

og 2. Rådmannen får delegert myndighet til å gjennomføre salget i punkt 3.

5. Salgsinntekt fratrukket utgifter til gjennomføring av salget avsettes til kommunens

kapitalfond.

Gausdal kommune 48

Side 48 av 57

Ark.: Arkivsaksnr.: 16/1388


47/18 Planutvalget 08.06.2018


Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud

DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJOSLIA 1 - 2 GANGS BEHANDLING.

Vedlegg:

1. Plankart, datert 05.02.2018

2. Planbestemmelser, datert 25.05.2018

3. Planbeskrivelse, datert 25.05.2018

4. ROS- analyse, datert 08.12.2017

5. Rapport overvannshåndtering, datert 08.12.2017

6. Saksframlegg 1 gangs behandling, dato 09.03.2018

SAMMENDRAG:

Det er ikke varslet innsigelse til planen fra fylkeskommune, eller statlige fagmyndigheter

hvis saksområde blir berørt.

Detaljreguleringsplan for Kjoslia 1 med tilhørende planbeskrivelse og

reguleringsbestemmelser anbefales godkjent.

SAKSOPPLYSNINGER:

Planforslaget

Forslag til «detaljregulering for Kjoslia 1» er mottatt fra Arkitekt MNAL Geir Østerheim på

vegne av 15 grunneiere. Planområdet ligger på sør Skei, øst for elva i nærhet til Skeikamoen

skiareana. Bakgrunn for saken og beskrivelse fremgår av saksframlegg til behandling før

høring og offentlig ettersyn, se vedlegg 6.

Hensikt med reguleringen / omreguleringen

Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for følgende: Legge til rette for tradisjonell

fritidsbebyggelse, med tilhørende infrastruktur, samt deler av ny hovedadkomst fra sør Skei til

Austlid.

Forhold til overordnete planer

Planforslaget er i tråd med overordnete planer. Området er i kommunedelplanen for

Veslesetra perioden 2016-2027, vedtatt 26.05.2016, avsatt til arealformålene framtidig

fritidsbebyggelse.

Førstegangs behandling

Planforslaget ble førstegangsbehandlet av Planutvalget den 09.03.2018 sak 21/18.

Planutvalget vedtok å fremme saken og sende den på høring og legge den ut til offentlig

ettersyn.

Sak 46/18

Side 49 av 57

Endringer etter førstegangsbehandling

Som ledd i kvalitetssikringen av planforslaget, og for å imøtekomme høringsuttalelser, er det

gjort mindre endringer.

De viktigste endringer etter førstegangsbehandling er:

- Arealregnskap er innarbeidet i planbeskrivelsen

- Rekkefølgekrav til gang- og sykkelveg er tatt i planbestemmelsen 7.1

- Krav til dimensjonering av kulverter under Veg 3 og Veg 4 er tatt inn i bestemmelsene

pkt. 2.07

- Krav til overvannshåndtering er tatt i planbestemmelsen 7.4

Høringsuttalelser:

Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra 15.03.2018 til 09.05.2018. I samme

periode ble forslaget sendt regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens

tjenesteområder m.fl. til uttalelse. Det kom inn totalt 5 uttalelser. Hovedtrekkene i

merknadene er referert nedenfor.

Merknad Kommentar

Lillehammer region brannvesen, e-post av 06.04.2018, sak.dok.nr. 16/1388-18. Brannvesenet minner om behovet for adkomst og tilstrekkelig slokkevann. Når det gjelder slokkevann ber vi om at det monters hydranter.

Dette ivaretas gjennom prosjekteringen av VVA. Merknaden tas til etterretning.

Statens vegvesen, brev datert 26.04.2018 sak/dok.nr. 16/1388-19. Vi anbefalte ved varsel om oppstart at samlevegen prosjekteres allerede ved reguleringsplan. Det bekreftes at dette er gjort slik at vegen tilpasser seg terrenget og kan derfor bli bygget i samsvar med reguleringsplanen. Det er planlagt gang- og sykkelveg langs samlevegen, og myke trafikanter blir godt ivaretatt med denne. Det er 3 meter bredde mellom denne og kjørevegen. Ved adkomstvegen inn til hytteområdene kan det gjerne reguleres inn kryssing fra gang- og sykkelvegen over grøfta. Det er satt rekkefølgekrav til at det skal opprettes utbyggingsavtaler, og i planbeskrivelsen går det fram at bygging av gang- og sykkelvegen sikres gjennom slike avtaler. Vi ber om at bygging av gang- og sykkelveg også sikres gjennom

Rekkefølgekrav til etablering av gang- og sykkelveg langs samlevegen tas inn i reguleringsbestemmelsen. Merknaden tas til etterretning.

Sak 46/18

Side 50 av 57

rekkefølgebestemmelsene i planen.

Oppland fylkeskommune, brev datert 09.05.2018, sak.dok.nr. 16/1388-20. I planforslaget opprettholdes BYA 230 m² som maksimalt bruksareal, og tillatelse av ramloft. Vi mener terreng og landskap her tilsier en mer moderat utbygging med lavere bebyggelse og strengere krav til terrenginngrep enn det foreliggende bestemmelser gir selv om det er i henhold til overordnet plan. En god tilpassning mellom bebyggelse og terreng gir et bedre landskapsbilde og øker verdien av feltet. Bevaring av eksisterende vegetasjon er også svært viktig for å innordne hyttene i landskapet. Bestemmelsene bør derfor suppleres med en formulering som sikrer at mest mulig vegetasjon bevares. Regional planstrategi 2016-2020, Mulighetenes Oppland ei grønn har bærekraftig destinasjonsutvikling som et mål. Oppland fylkeskommune oppfordrer forslagstiller til å vurdere bærekraftige løsninger for oppvarming og for byggematerialer som for eksempel. Bruk av kortreiste materialer eller torvtak, trematerialer og stedegen stein i konstruksjoner. Hytteområder med høy standard, slik som dette fremstår som boligområde med utebelysning som står på også når ingen er på hytta, For å forhindre unødvendig energiforbruk og lysforurensing bør det gjennom bestemmelsene til planen stilles krav til bevegelsessensorer på all utebelysning. Barn og unge, planen opprettholder tilgangen til grønnstruktur og turveger som ved dagens situasjon. Gjerding, ved oppstart av planarbeidet kommenterte vi at det tillates 400m² inngjerding pr. tomt, der hyttas areal ikke medregnes. Vi savnet en begrunnelse for dette, da den avviker fra ordlyden i kommunedelplanen for Skei. Vi mener det bør ligge en konkret vurdering av gjerdebestemmelsene til grunn for hvert enkelt område, ut fra beitetrykk, estetikk, landskap og hensynet til friluftsliv og fri ferdsel i utmark. Vi kan ikke se at det er gjort vurdering av beitingens betydning og omfanget av gjerding i

Det er i bestemmelsene differensiert BYA på 230 og 110m² for ulike delområder i planen. Det er også satt krav til at bebyggelse på de bratteste tomtene (definert i bestemmelsene) skal bygges avtrappet i plan, evt. skal bygges i rektangulær og langstrakt form eller oppføres som underetasje. Vi mener at dette sammen med mønehøyde på 5 meter vil kunne gi en god tilpasning mellom bebyggelse og terreng , og dermed forsvare det høye bruksarealet. Krav til behandling av eksisterende vegetasjon er tatt inn i bestemmelsene pkt 3.02. Rådmannen er enig at det bør tilstrebes å benytte bærekraftige løsninger ved utbygging. Men ser bestemmelse om bevegelsessensorer på utebelysning som vanskelig å håndheve. Vi vil løfte dette opp i kommuneplanens arealdel, og vurdere om dette bør inn som retningslinje for all framtidige utbygging i hytteområder. Beite er vurdert og omtalt i planbeskrivelsene for kommunedelplanen for Veslesetra, vurderingene er innarbeidet i planbeskrivelsen for Kjoslia 1, side 10. I byggeskikkveiledere for fritidsbebyggelse vedtatt 28.01.2016, er gjerding et av punktene, her går det fram hvordan areal for gjerde regnes ut.

Sak 46/18

Side 51 av 57

planbeskrivelsen, det er heller ikke gjort nyanseringer i bestemmelsen (§3.07). Vi vil råde forslagsstiller om å gjøre dette. Kulturarv har ingen merknader til offentlig ettersyn av reguleringsplanen.

Planbestemmelsene setter krav til at områdene H16-H23 skal gjerdes inn samlet.

Norges vassdrags- og energidirektorat, e-post av 08.05.2018, sak/dok.nr. 16/1388-21. Det er laget en overvanns- og flomrapport, det virker noe underlig at man ikke har tatt inn de konkrete tiltakene fra fagrapporten i planen. Fagrapporten for overvann og flom som følger planen er utarbeidet for å ivareta planbestemmelsene for detaljreguleringen. Den konkluderer med følgende tiltak:

- Ivaretagelse av dagens naturlige bekkeløp og unngå inngrep i flomsonene langs bekkene.

- Forsterkning av naturlig avrenning fra myrområder der mye ligger ovenfor byggeområder. Fig 6 i rapport.

- Forsterket drenering av eksisterende skogsveg i overkant av vegen som vist med blå stiplede piler på fig 5 i rapporten.

- Bekken som er vist gjennom nedre del av planområdet (fig 5) er et flomløp som tidvis er i bruk. Det er mulig å stenge denne flomvegen med jordvoll el. Som vist med rød strek på fig. 5. Tiltaket vil frigjøre arealet til utbygging der bekken og hensynssonen er lagt inn.

- Det er også mulig å drenere det meste av området med torv/myr på nedre del av planområdet (fig 5). Det meste av myrområdet er grunn myr på fastmark og vil frigjøre arealet til utbygging. Et mindre område med våtmark og antatt noe dypere myr er vist med gul oval på kartet. Dette området bør bevares som myr.

NVEs merknad: Kan ikke se at disse tiltakene er lagt inn. Det er naturlig at dette tas inn som rekkefølgebestemmelse med henvisning til den faglige utredningen for hvordan gjennomføre dersom man ikke viser plassering i kartet. NVE mener dette må tas inn i planbestemmelsene.

Sak 46/18

Side 52 av 57

Tiltak overvannshåndtering tomter: - Anbefaler at overvann fra tette flater

ledes til veg- og parkeringsareal for fordrøyning og infiltrasjon. Det aktuelle området ligger i skrånende terreng med avrenning til bekker gjennom området og delvis direkte til skistadion. Her er det tilført store mengder stein og pukk, og det er risiko for flompåvirkning/flomskader nedstrøms reguleringsområdet.

NVEs merknad: Her må det, for å følge opp fagrapporten, legge inn rekkefølgebestemmelse om at grøfteareal skal fungere som overvannshåndtering fra tomter med krav til utforming, og at dette må på plass når vegen etableres. Kan gjerne henvise til rapporten. Flomberegning: Flomberegning viser at den største bekken ved skogsvegen vil ha vannføring på ca. 0,5 m3/s med gjentak 200 år med 20% klimapåslag. Som vist i tabell 3 må kulvert under vegen ha innvendig diameter på 500 mm for å kunne tilstrekkelig kapasitet for en 200- års flom. Vegene som krysser bekken lenger opp (se fig 8), bør ha kulverter med dimensjon 450 mm. NVEs anbefaling: I planbestemmelsen 2.07 bør man også vise til rapporten med faktiske dimensjoneringskrav når man har dette.

For å i møte komme merknadene fra NVE er kravene i overvannsrapportene innarbeidet som bestemmelser og rekkefølgebestemmelser i planbestemmelsene. Merknaden tas til etterretning.

Fylkesmannen i Oppland, brev datert 22.05.2018, sak/dok.nr. 16/1388-22. I Fylkesmannes uttalelse til oppstart er det vist til Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging i Oppland. I planbeskrivelsen er det opplyst at disse forventningene er tatt til etterretning. Fylkesmannen forutsetter da at forventningene følges opp, og at kommunen som ansvarlig planmyndighet også sjekker dette er fulgt opp. I planområdet er betydelig med dyrkbare arealer, og i Fylkesmannens forventninger pkt. 2.2.7 Jordvern jf og pkt. 3.2.2 Landbruk, står blant annet følgende: «Fylkesmannen forutsetter at det i planbeskrivelsen lages et arealregnskap som viser omdisponering av fulldyrka areal, overflate dyrka areal, innmarksbeite, skogsareal fordelt på høg, middels, og lav bonitet samt dyrkbart areal, alle fordelt på ulike arealformål.

Arealregnskapet er innarbeidet i planbeskrivelsen side 10.

Sak 46/18

Side 53 av 57

Fylkesmannen forutsetter at kommunen opplyser om omdisponering av dyrka og dyrkbart areal i sin KOSTRA-rapportering». Fylkesmannen kan verken se at forslagstiller eller kommunen har fult opp dette. Fylkesmannen forutsetter at det lages en arealoppgave som tas inn i planbeskrivelsen før planen godkjennes.

Merknaden tas til etterretning.

Innsigelser

Det er ikke varslet innsigelser til planen fra fylkeskommunen, nabokommuner eller statlige

fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Kommunestyret kan dermed vedta

reguleringsplanen.

Lovhjemler

I henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12, legges saken frem for kommunestyret til

vedtak.

VURDERING:

Innkomne merknader

Vurdering av de enkelte innkomne uttalelsene fremgår av kommentarene over.

Samlet vurdering:

Det foreligger merknader fra NVE tilknyttet flom- og overvann, merknadene går i hovedsak

på mangelfulle bestemmelser for å sikre sikkerhet til flom- og overvann. Rådmannen har tatt

merknaden til etterretning og planbestemmelsene er revidert på bakgrunn av merknadene.

Det er ikke varslet innsigelse til planen fra fylkeskommune, eller statlige fagmyndigheter hvis

saksområde blir berørt. Rådmannen vurderer at de endringer som er gjort i plankartet og i

bestemmelsene før vedtak av planen er såpass små at det ikke utløser noe nytt offentlig

ettersyn eller høring.

Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler Rådmannen at planforslaget detaljregulering

for Kjoslia 1 vedtas.


innstilling:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 godkjennes foreliggende

detaljreguleringsplan for Kjoslia 1.

Planutvalget behandlet saken, saksnr. 47/18 den 08.06.2018.

Behandling:

Stein Erik Skjelsvold (Ap), tok opp spørsmålet om sin habilitet som grunneier.

Sak 46/18

Side 54 av 57

Representanten fratrådte under diskusjon og avstemming over habilitetsspørsmålet, og

planutvalget behandlet spørsmålet med 6 medlemmer. Vurdering av habiliteten ble gjort, og

deretter votert over.

Votering over habilitet:

Planutvalget vedtok enstemmig at Stein Erik Skjelsvold er inhabil.

Planutvalget behandlet saken med 6 medlemmer.

Votering i saken:

Rådmannens forslag ble enstemmig tiltrådt.

Innstilling:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 godkjennes foreliggende

detaljreguleringsplan for Kjoslia 1.

Gausdal kommune 55

Side 55 av 57

Ark.: L80 &01 Arkivsaksnr.: 18/403




Saksbehandler: Jon Sylte

UTBYGGINGSAVTALE KJOSLIA 1 - GODKJENNING

Vedlegg: Forslag til utbyggingsavtale Kjoslia 1

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Forslag til reguleringsplan Kjoslia 1

SAMMENDRAG:

I tilknytning til reguleringsplanene Kjoslia 1, Kjoslia 2 og Kjoslia 3 er det

framforhandla utbyggingsavtaler for hver plan. Avtalene er mellom grunneierne og

kommunen. Utbyggingsavtalene har virkemidler for praktisk gjennomføring av viktige

rekkefølgebestemmelser, og avklarer finansiering for store tiltak. Ved prioritering av

tiltak er det tatt hensyn til planlagt rekkefølge for utbygginga, samt at en tidlig skal få

gjennomført store kostnadskrevende tiltak som er nødvendig for å komme videre med

planlagt utbygging. Det betyr at en del rekkefølgebestemmelser må vente på

gjennomføring til seinere utbyggingstrinn/reguleringsplaner innen delplanområdet.

Dette er første avtalene innen kommunedelplan for Veslesetra og danner dermed mal

for seinere avtaler. Utbyggingsavtalene for Kjoslia 2 og Kjoslia 3 ble godkjent av

kommunestyret 31.05.2018. Avtala for Kjoslia 1 har vært lagt ut til offentlig ettersyn i 30

dager. Det er ikke kommet noen merknader. Rådmannen tilrår at utbyggingsavtala for

Kjoslia 1 godkjennes.

SAKSOPPLYSNINGER:

Kommunestyret har vedtatt forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler, først generelle

forutsetninger i sak 03/08 den 31.01. 2008, og seinere spesielt for Skei-området i sak 50/10

den 17.06.2010. Reglene for utbyggingsavtaler framgår av plan- og bygningslovens kap. 17.

Her behandles utbyggingsavtala i tilknytning til reguleringsplan for Kjoslia 1.

Utbyggingsomfanget for planen er 56 tomter. Utbyggingsavtaler for Kjoslia 2 og Kjoslia 3 ble

godkjent av kommunestyret 31.05.2018.

Planene for Kjoslia er de første reguleringsplanene som er utarbeida etter at kommunedelplan

for Veslesetra ble vedtatt 26.05.2016. Kommunedelplanen inneholder mange

rekkefølgebestemmelser, som gir grunnlag for innholdet i utbyggingsavtalene. I

utbyggingsavtalene er det lista opp de tiltakene som har mest direkte tilhørighet til de

framlagte planene, og det er satt opp ei prioritering for hva som er prioritert innen den enkelte

plan for finansiering gjennom utbyggingsavtala. He er oversikt over prioriterte tiltak:

Sak 47/18

Side 56 av 57

1. Bru og veg ved skistadion

2. Omlegging av løype 3 langs høgspentlinje (Vinstra II) og i sørøst (S1), samt ny løype fra

skistadion til løype 3. Disse løypene skal være etablert før start på utbygging av neste område

sørøst for Kjoslia 1.

Ved neste byggetrinn inntil Kjoslia 1 er det enighet om å prioritere midler til skistadion.

VURDERING:

Hjemmelen for utbyggingsavtaler ligger i plan- og bygningslova. Alle vilkårene vi setter må

ha hjemmel i lova.

Dette er første utbyggingsavtalene innen kommunedelplan for Veslesetra, og vil da danne

malen for seinere avtaler i samme området. Den bygger i hovedsak på samme lesten som

tidligere avtaler, og spesielt avtala for Skei sør. Det er noe avvik fra prinsippene som ble

vedtatt i 2010. Nedre nivået for innbetaling til fond er fortsatt kr. 50.000 pr. tomt, men beløpet

skal ellers være 10 % av salgssum. Det er ikke satt noen øvre grense for innbetaling. Ved salg

av attraktive tomter og fortsatt prisstigning på tomter, kan innbetalinga derfor komme over

tidligere grense på kr. 100.000. Til gjengjeld er det godkjent at relativt store beløp kan gå til

bygging av veg og bru over Skeiselva. Dette er et nødvendig tiltak både for utbyggerne og for

skistadion, men vil medføre at andre rekkefølgetiltak blir gjennomført i seinere

utbyggingstrinn.

Utbyggingsavtalene for Kjoslia 1, 2 og 3 er like i innhold, bortsett fra pkt. 2.5.2 om

prioritering av tiltak for den enkelte plan.

Kjoslia 1 er avhengig av ny veg fra gamle renseanlegget på Skei med bru over Skeiselav.

Dette er omfattende investeringer, og derfor er dette første prioritet for bruk av

utbyggingsavtalemidler.

Utbyggingsavtalene er godkjent av den andre parten. Det foreligger også enighet om

partnerskapsavtale mellom utbygger og Skeikampen Pluss.


innstilling:

Vedlagt utbyggingsavtale i tilknytning til detaljreguleringsplan Kjoslia 1 godkjennes, jfr. plan-

og bygningslovens § 17-4.


Behandling:


Innstilling:

Vedlagt utbyggingsavtale i tilknytning til detaljreguleringsplan Kjoslia 1 godkjennes, jfr. plan-

og bygningslovens § 17-4.

Sak 47/18

Side 57 av 57

sakliste - gausdal.kommune.no...i forbindelse med høstens arbeid med budsjettet for 2019 og...

Documents