sakliste - gausdal · rune taraldhagen, klevabergvegen 27, 2652 svingvoll søknad innvilget...

Sakliste

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL.

Planutvalget Formannskapssalen 17.10.2014 09.00

SAKER TIL BEHANDLING:

Sak 52/14

REFERATSAKER PLANUTVALGET 17.10.14

Sak 53/14

DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET 17.10.14

Sak 54/14

MOTORFERDSEL I UTMARK - TRANSPORT AV GRAVEMASKIN

OG OPPRYDDING VED TOFTSETERDEMNINGEN, GAUSDAL

STATSALMENNING/OPPSJØMYRA NR

Sak 55/14

SØKNAD OM TILLALTELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK -

GODKJENNING OG TILLATELSE TIL PREPARERING AV

SKILØYPER

Sak 56/14

MOTORFERDSEL I UTMARK - KJØRING I FORBINDELSE MED

GJENOPPBYGGING AV REVÅBRUA. GAUSDAL

STATSALMENNING OG ESPEDALEN LVO

Sak 57/14

KARI KIRKEBØ, SØKNAD OM FRADELING AV GAMMELT

GARDSTUN PÅ EIENDOMMEN KIRKEBØ G/BNR 85/1 I SVATSUM

Sak 58/14

G/BNR 224/64 - KLAGE PÅ TILKNYTNINGSAVGIFT VED

OPPFØRING AV HAGESTUE SOM TILBYGG TIL BOLIGHUS,

BEKKEFARET 22 I HOLSHAGEN. TILTAKSHAVER: STEINAR

RUNDSVEEN

Sak 59/14

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014 - 2025 - VEDTAK AV

PLANPROGRAM

Sak 60/14

OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU

Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til

servicetorget, tlf. 61 22 44 00. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

Gausdal, 09.10.2014

Jan Erik Kristiansen

Leder

Torbjørn Furuhaugen

Teknisk sjef

Gausdal kommune 3

Side 3 av 43

Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 14/1389

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:

52/14 Planutvalget 17.10.2014

Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen

REFERATSAKER PLANUTVALGET 17.10.14

1. Status drift og anlegg – teknisk enhet.

2. Skriv av 08.09.14 fra Øyer kommune: Bygging av værradar på Hafjell. Foreløpig

vurdering av søknad om dispensasjon.

Rådmannen foreslår at det gjøres følgende

vedtak:

Referatsakene tas til etterretning.

Gausdal kommune 4

Side 4 av 43




Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen

DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET 17.10.14

14/1068 30.07.2014 DS 214/14 TEK//SMBR GNR 103/28

Petter Simonsen, Gåsøyvegen 703, 2657 SVATSUM Søknad innvilget

TILLATELSE TI TILTAK - G/BNR 103/28 - OPPFØRING AV NY UTEDO,

GÅSØYVEGEN 703 PÅ GÅSØYA I SVATSUM. TILTAKSHAVER; PETTER

SIMONSEN.

14/1140 01.09.2014 DS 246/14 TEK//SMBR GNR 181/1

Jorunn Rudstuen,Røykenviklinna 907,2760 BRANDBU Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 181/1 - FLYTTING AV STABBUR PÅ

"HOLOA", SKEISVEGEN 298 I SKEISLIA. TILTAKSHAVER; JORUNN

RUDSTUEN

14/1112 02.09.2014 DS 247/14 TEK//SMBR GNR 36/22

Torbjørn Halvorsen,Forsetseterlia 106,2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 36/22 - TILLEGGSAREAL TIL

G/BNR 32/103, FORSETSETERLIA 104 I VESTRE GAUSDAL. REKVIRENT:

TORBJØRN HALVORSEN

14/1185 02.09.2014 DS 248/14 LAND//ANLU Q33

Aulstadgrenda Næringsutvikling AS,Olav Olstad,2656 FOLLEBU

Søknad innvilget

MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM GODKJENNING AV

BOMAVGIFTSATSER PÅ VEG MELLOM GEITROSLETTA OG LIESÆTRA

14/1190 03.09.2014 DS 249/14 TEK//SMBR GNR 207/53

Håkon Stubberud, Bruvangsvegen 17,2651 ØSTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/53 - OPPFØRING AV

TAKOVERBYGG PÅ VERANDA, BRUVANGSVEGEN 17 I ØSTRE

GAUSDAL. TILTAKSHAVER: HÅKON STUBBERUD

14/1115 04.09.2014 DS 250/14 TEK//BJNY GNR 238/1/659

AGN Rør AS, Bårdslistugguvegen 162, 2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

UTSLIPPSTILLATELSE PÅ VAKUUMTOALETT VÆRSKEIGREINA 36

G/BNR 238/1/659 TILTAKSHAVER: FRANK MØLLER

Sak 53/14

Side 5 av 43

14/1116 04.09.2014 DS 251/14 TEK//BJNY GNR 238/1/658

AGN Rør AS, Bårdslistugguvegen 162, 2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

UTSLIPPSTILLATELSE PÅ VAKUUMTOALETT VÆRSKEIGREINA 38

G/BNR 238/1/658 TILTAKSHAVER: IVAR OLSTAD

14/1157 05.09.2014 DS 252/14 TEK//JMHO GNR 82/17

Rikard Smelien,Bennlibygda 24,2657 SVATSUM Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 82/17 OPPFØRING AV TILBYGG TIL

SAUEFJØS/LÅVE PÅ SNEKKERHAUGEN I BENNLIBYGDA 24

TILTAKSHAVER RIKARD SMELIEN

14/814 05.09.2014 DS 253/14 TEK//SMBR GNR 215/1

Per Arne Midtvold, Østringsvegen 388, 2651 ØSTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 215/1 - RIVING AV GAMMELT

GRISEFJØS OG OPPFØRING AV NYTT REDSKAPSHUS/GARASJE,

ØSTRINGSVEGEN 388 I ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER; PER ARNE

MIDTVOLD

14/1229 08.09.2014 DS 254/14 TEK//JMHO GNR 224/189

Øyvind Houge,Hasselbakken 20,2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/189 OPPFØRING AV GARASJE OG

FLYTTING AV INNKJØRSEL I HASSELBAKKEN 20, ØSTRE GAUSDAL

TILTAKSHAVER ØYVIND HOUGE

08/147 08.09.2014 DS 255/14 TEK//BJNY GNR 205/75

Birgit og Bjørn Bekkevold, Brattelia 7, 0875 OSLO Annet forslag vedtatt

PÅLEGG OM OPPRYDDING OG FJERNING AV MASSE PÅ GNR 205 BNR

75 VED AUSTLID - GLÅMHAUGEN H2-6 TILTAKSHAVER BIRGIT OG

BJØRN BEKKEVOLD

14/1197 08.09.2014 DS 256/14 TEK//JMHO GNR 32/18

Bjørn Kristian Linn,Forsetseterlia 34,2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 32/18 OPPFØRING AV TILBYGG TIL

BOLIG I FORSETSETERLIA 34, VESTRE GAUSDAL TILTAKHAVER:

BJØRN KRISTIAN LINN

14/910 08.09.2014 DS 257/14 LAND//GUHA GNRLG 82/17

Rikard Smelien, Bennlibygda 24, 2657 SVATSUM Søknad innvilget

GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING MM. PÅ EIENDOMMEN

JADRAVOLL, G/BNR. 79/5 I GAUSDAL KOMMUNE

14/1134 08.09.2014 DS 258/14 TEK//JMHO GNR 190/1

Pål Kr. Taralhagen, Øygardan 229,2652 SVINGVOLL Søknad innvilget

Sak 53/14

Side 6 av 43

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 190/1 RIVING AV LÅVE PÅ

FRØYSESETRA TILTAKSHAVER PÅL KRISTIAN TARALHAGEN

13/1426 09.09.2014 DS 259/14 TEK//BJNY GNR 225/177

Arkitektkontoret Atelier 4 AS, 2615 LILLEHAMMER

Søknad innvilget

IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR RIVING OG GRUNNARBEIDER PÅ

NYTT LEGESENTER G/BNR 225/177 TILTAKSHAVER GAUSDAL

KOMMUNE

14/1008 09.09.2014 DS 260/14 TEK//BJNY GNR 56/5

Halvor Barlund, Hågålykkja 3, 2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE/ BOD PÅ G/BNR 56/5

HÅGÅLYKKJA 3 TILTAKSHAVER HALVOR BARLUND

14/1184 09.09.2014 DS 261/14 TEK//ESVI GNR 32/1

Ole Ingar Ringen, Bjørn Magne Gilberg, Vestringsvegen 481, 2653 VESTRE

GAUSDAL Søknad innvilget

TILLATELSE TIL FRADELING AV AREAL FRA G/BNR 32/1 TIL GANG-

OG KJØREVEG REKVIRENT: OLE I RINGEN OG BJØRN MAGNE

GILBERG

14/638 10.09.2014 DS 262/14 LAND//GHVE GNRLG 5/5

Unni Torgersen, Engvej 113, 2300 København Danmark,

Søknad avslått

G/BNRLG 5/5 - SØKNAD OM KONSESJON ETTER KONSESJONSLOVEN

§9 SISTE LEDD "SLEKTSKAPSKONSESJON"

14/1125 10.09.2014 DS 263/14 TEK//BJNY GNR 180/1/11

Jan Bauck Arkitetktkontor AS, Briskebyveien 48, , 0259 OSLO

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG OG PÅBYGG TIL

FRITIDSBOLIG PÅ G/B/FNR 180/1/11 SLÅSETERVEGEN 11

TILTAKSHAVER: GRETE RANDI VASRUD

14/1194 11.09.2014 DS 264/14 TEK//BJNY GNR 226/2

Kjetil Sevaldsen, Vestringsvegen 139, , 2651 ØSTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

RIVINGSTILLATELSE PÅ UTHUS PÅ G/BNR 226/2 I VESTRINGSVEGEN

139 TILTAKSHAVER: KJETIL SEVALDSEN

14/1186 12.09.2014 DS 265/14 TEK//JMHO GNR 131/205

Bjørn Dyrdahl,Kolbotnvegen 31,2656 FOLLEBU Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/205 OPPFØRING AV

TAKOVERBYGG OVER INNGANGSPARTI I KOLBOTNVEGEN 31,

FOLLEBU TILTAKSHAVER: BJØRN DYRDAHL

Sak 53/14

Side 7 av 43

14/1209 12.09.2014 DS 266/14 TEK//JMHO GNR 108/5/36

Odd Arne Enger,Fjerdumskogen 15,2651 ØSTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

UTSLIPPSTILLATELSE FRA VAKUUMTOALETT TIL TETT TANK PÅ

G/B/FNR 108/5/36 I FALLETSTUGGUVEGEN 29 I WIEGAARD SKOG,

ESPEDALEN TILTAKSHAVER ODD ARNE ENGER

14/1158 12.09.2014 DS 267/14 TEK//SMBR GNR 224/151

Ove Jøran Nordlien og Linn Merete Øverland,Grønflata 17,2651 ØSTRE

GAUSDAL Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/151 - OPPFØRING AV GARASJE,

GRØNFLATA 17 I FJERDUMSENGA BOLIGFELT. TILTAKSHAVER; OVE

JØRAN NORDLIEN OG LINN MERETE ØVERLAND

14/1196 15.09.2014 DS 268/14 TEK//BJNY GNR 190/48

Rune Taraldhagen, Klevabergvegen 27, 2652 SVINGVOLL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL FRADELING FRA G/ BNR 190/48 SOM

TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 190/43 I SVARTTJERNLIA NORD.

REKVIRENT: RUNE TARALDHAGEN

14/1039 16.09.2014 DS 269/14 LAND//AGKJ GNRLG 40/1

Hans Skjelle, Vestringsvegen 683, 2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNR 40/1 I GAUSDAL

KOMMUNE - SØKNAD OM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING

13/938 16.09.2014 DS 270/14 TEK//BJNY GNR 205/8

Odd-Ivar Brathovde, Stensrudvegen 24, 2651 ØSTRE GAUSDAL

Søknad avslått

AVSLAG PÅ BYGGING AV VEG TIL HYTTE VED VESLESETERVANNET

OVER G/BNR 205/8 TILTAKSHAVER ODD-IVAR BRATHOVDE

Del. sak 271/14 og 272/14 er under behandling.

14/1287 19.09.2014 DS 273/14 TEK//JMHO GNR 133/12

Vivian Vestby og Erik Toft, Baklivegen 112A, 2625 FÅBERG

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 133/12 OPPSETTING AV MIDLERTIDIG

BRAKKE TIL BOLIGFORMÅL I GAUSDALSVEGEN 1060, FOLLEBU

TILTAKSHAVER: VIVIAN VESTBY OG ERIK TOFT

14/1257 19.09.2014 DS 274/14 TEK//BJNY GNR 33/11

HM Byggservice AS, Hertug Skules vege 16, 2618 LILLEHAMMER

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL FORRETNING,

LAGERROM MED LASTERAMPE G/BNR 33/11 JORDMORVEGEN 11

TILTAKSHAVER: GELECEK AS

Sak 53/14

Side 8 av 43

14/1253 22.09.2014 DS 275/14 TEK//JMHO GNR 7/5

Ivar Kalstrup, Ulsrudvegen 197, 2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 7/5 FLYTTING AV AVKJØRSEL TIL

EIENDOMMEN HAUGLI I ULSRUDVEGEN 197, AUGGEDALEN

TILTAKASHAVER: IVAR KALSTRUP

14/1132 22.09.2014 DS 276/14 LAND//AGKJ GNRLG 221/2

Helge Johannes Nordlien, Baklivegen 1674, 2651 ØSTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNR 221/2 I GAUSDAL

KOMMUNE. SØKNAD OM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING

14/1255 22.09.2014 DS 277/14 TEK//JMHO GNR 98/72

Iver Sigurd Håvi, Grinakerlinna 138, 2760 BRANDBU

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 98/72 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I

ROASETERVEGEN 366, SVATSUM TILTAKHAVER: IVER SIGURD OG

HARRY HÅVI

13/1426 23.09.2014 DS 278/14 TEK//BJNY GNR 225/177

Arkitektkontoret Atelier 4 AS, Fåberggt 131, 2615 LILLEHAMMER

Søknad innvilget

IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR RESTERENDE ARBEIDER PÅ NYTT

LEGESENTER G/BNR 225/177 TILTAKSHAVER GAUSDAL KOMMUNE

14/18 23.09.2014 DS 279/14 LAND//ANLU V83

Jan Tore Stetrud, Bøslia 56, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget

DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG I

GAUSDAL JAN TORE STETRUD GNR/BNR 145/9 GAUSDAL KOMMUNE

14/1249 23.09.2014 DS 280/14 TEK//SMBR GNR 197/2

Grete Rundtom, v/ Marit Kvålshagen, Hjelmstadvegen 6, 2652 SVINGVOLL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 197/2 AV CA 50 DAA SKOGTEIG I

SKEISLIA. REKVIRENT: GRETE RUNDTOM

14/19 24.09.2014 DS 281/14 LAND//SIST V75

Jostein Frøyse, Øygardan 182, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HOGST I VERNSKOG GNR/BNR

192/1 TEIG 8 PÅ HØGKJØLEN

14/19 25.09.2014 DS 282/14 LAND//SIST V75

Trond Melbø, Svatsum øverbygd 236, 2657 SVATSUM Søknad innvilget

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HOGST I VERNSKOG G/BNR 84/1 I

GAUSDAL, TEIG 1 HEIMTEIGEN

14/1283 25.09.2014 DS 283/14 TEK//SMBR GNR 155/10

Peter Thomsen,Linhusveien 3B,0755 OSLO Søknad innvilget

Sak 53/14

Side 9 av 43

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 155/10 - OPPFØRING AV NYTT UTHUS

OG FASADEENDRING PÅ FRITIDSBOLIG, ENGELYKKJA 5 INNENFOR

REGULERINGSPLAN FOR ENGE- OG MYHRE SETER PÅ SKEI.

TILTAKSHAVER; PETER THOMSEN

14/18 26.09.2014 DS 284/14 LAND//ANLU V83

Arne Aasveen, Hakkerudvegen 4, 2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV

LANDBRUKSVEG AASSVEEN, ARNE GNR/BNR 23/1 GAUSDAL

KOMMUNE

14/1309 29.09.2014 DS 285/14 TEK//SMBR GNR 207/156

Tinde Bygg AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/156 - OPPFØRING AV

FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 78 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR

AUSTLID/GLÅMHAUG TILTAKSHAVER: LARS OG UNNI MONSEN

14/1223 01.10.2014 DS 286/14 TEK//JMHO GNR 16/1

Bjarte Nes,Auggedalsvegen 826,2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 16/1 RIVING AV STÅLSILO OG

OPPFØRING AV TILBYGG TIL DRIFTSBYGNING PÅ STUBBERUD I

AUGGEDALEN

14/1216 01.10.2014 DS 287/14 TEK//SMBR GNR 73/21

Arnt Flutuen,Furukollen 6,2324 VANG PÅ HEDMARKEN

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 73/21 - AREAL SOM

TILLEGGSTOMT TIL G/BNR 73/16, SNERTINGDALEN 5 I

OLSTADGRENDA. REKVIRENT: ARNT FLUTUEN

14/1304 02.10.2014 DS 288/14 TEK//JMHO GNR 164/8

Monica Skumlien,Treahøgda 518,2652 SVINGVOLL Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 164/8 OPPFØRING AV MELKEROM

SOM TILBYGG TIL FJØS I TREAHØGDA 518, ØSTRE GAUSDAL

TILTAKSHAVER: MONICA SKUMLIEN

14/1261 03.10.2014 DS 289/14 TEK//BJNY GNR 33/1

Vestre Gausdal skytterlag, ved Steinar Nyheim, Skeisvegen 184, 2652

SVINGVOLL Søknad innvilget

TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL SKYTTERHYTTE PÅ

G/BNR 33/1 I AUGGEDALEN.

14/1377 06.10.2014 DS 290/14 TEK//GUKV GNR 241/1

Anne-Gunn Vadheim Søknad innvilget

Sak 53/14

Side 10 av 43

DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 241/1 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL

BRENNING AV AVFALL ETTER REHABILITERING JONSBU, NEDRE

OGNSJØEN


vedtak:

Delegasjonssakene tas til etterretning.

Gausdal kommune 11

Side 11 av 43

Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 13/1319



Saksbehandler: Sigbjørn Strand

MOTORFERDSEL I UTMARK - TRANSPORT AV GRAVEMASKIN OG

OPPRYDDING VED TOFTSETERDEMNINGEN, GAUSDAL

STATSALMENNING/OPPSJØMYRA NR

Vedlegg:

-Sak 76/13 i Planutvalget – Motorferdsel i utmark – Transport av gravemaskin og

opprydding ved Toftseterdemningen

-Brev fra Langsua Nasjonalparkstyre av 18.12.2013 – Tillatelse til transport av

gravemaskin og opprydding ved Toftseterdemningen

Andre saksdokumenter (ikke utsendt):

- Brev fra Gausdal fjellstyre av 19.09.2014 – Søknad om transport av gravemaskin,

forandring av trase. Toftseterdemningen i Gausdal statsallmenning.

SAMMENDRAG:

I sak 76/13 fikk Gausdal fjellstyre tillatelse til å transportere/kjøre ei gravemaskin til

Toftseterdemningen for å rydde opp etter ødeleggelsene etter vårflommen 2013. Før jul

i 2013 ble det rensket opp i Snæresbekken og plassert ut ny bru. På grunn av frost i

bakken var det ikke mulig å planere/pusse opp rundt demningsstedet som planlagt.

Gausdal fjellstyre søker derfor om tillatelse til å kjøre en alternativ trase fra

Ormtjønnsvegen og ned til demningen. Denne saken ble vurdert og behandlet etter både

motorferdselloven og etter vernebestemmelsene for Langsua Nasjonalpark og

Oppsjømyra Naturreservat i fjor. Ettersom ønsket om videre oppussing har kommet fra

vernemyndighetene vurderer rådmannen dette til å være kurrant, og behandling etter

motorferdselloven en ren formalitetssak og foreslår at Gausdal fjellstyre med hjemmel i

§ 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får

tillatelse til å kjøre inn gravemaskin etter omsøkte trase for å pusse opp ved

Toftseterdemningen.

SAKSOPPLYSNINGER:

I sak 76/13 fikk Gausdal fjellstyre tillatelse til å transportere/kjøre ei gravemaskin til

Toftseterdemningen for å rydde opp etter ødeleggelsene etter vårflommen 2013. Før jul i

2013 ble det rensket opp i Snæresbekken og plassert ut ny bru. På grunn av frost i bakken var

det ikke mulig å planere/pusse opp rundt demningsstedet som planlagt. I sommer var

Nasjonalparkforvalterne for Langsua Nasjonalpark på befaring på stedet og de ønsket at det

skulle planeres noe bedre i området hvor demningen brast. Det betyr at det er behov for å

komme inn med ei gravemaskin på nytt før det blir for mye frost i bakken. Gausdal fjellstyre

søker derfor om tillatelse til å kjøre en alternativ trase fra Ormtjønnsvegen og ned til

demningen. Traseen er noe lenger en fra Toftsetra, men tørr nok til at den bærer ei lita

Sak 55/14

Side 12 av 43

gravemaskin. Traseen går innom både Langsua Nasjonalpark og Oppsjømyra Naturreservat.

Saken ble behandlet av vernemyndighetene i fjor og det ble gitt tillatelse til gjennomføring av

tiltaket.

VURDERING:

Denne saken ble vurdert og behandlet etter både motorferdselloven og etter

vernebestemmelsene for Langsua Nasjonalpark og Oppsjømyra Naturreservat i fjor og

Rådmannen viser til denne behanlingen. Ettersom ønsket om videre oppussing har kommet fra

vernemyndighetene vurderer rådmannen dette til å være kurrant og behandling etter

motorferdselloven en ren formalitetssak.


vedtak:

Med hjemmel i § 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte

vassdrag får Gausdal fjellstyre tillatelse til å kjøre inn gravemaskin etter omsøkte trase for å

pusse opp ved Toftseterdemningen.

Tillatelsen gjelder på følgende vilkår

- Tillatelsen gjelder høsten 2014

- All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for

naturmiljø og mennesker.

- Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse.

- Denne tillatelse skal medbringes og fremvises ved kontroll.

Sak 55/14

Side 13 av 43





SØKNAD OM TILLALTELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK -

GODKJENNING OG TILLATELSE TIL PREPARERING AV SKILØYPER

Vedlegg: Kart


- Brev av 25.08.2014 fra Augga Løypelag – Godkjenning og tillatelse til preparering

av skiløyper

SAMMENDRAG:

I sak 54/13 fikk Augga løypelag godkjent skiløyper for Auggedalen, Rindåsen og for

området Grøtåsen-Djupådalen. Ettersom det hadde blitt bestemt at løypeplanen skulle

revideres ble det kun gitt tillatelse for sesongen 2013/2014. Arbeidet med Løypeplanen

har blitt noe forsinket. Det må derfor fattes nytt vedtak om godkjenning av disse

løypene for sesongen 2014/2015. Augga løypelag har videre søkt om noen nye løyper for

kommende vinter. Etter rådmannens vurdering kan noen av disse løypene behandles

samtidig med godkjenning av løypene som ble godkjent for sesongen 2013/2014. Dette

gjelder løypa «Hammerberget», «Hammerlia» og tverrforbindelsen mellom Rindåsen og

Bånmyra.

Med hjemmel i Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte

vassdrag i Gausdal kommune foreslår rådmannen at Planutvalget godkjenner følgende

skiløyper og adkomsttraseer for sesongen 2014/2015.:

- Skiløype Grøtåsen – Djupådalen, samt adkomsttrase opp til Djupådalen og

Grøtåsen

- Skiløype Rindåsen, samt adkomsttrase til Rindåsen

- Skiløype Auggedalen på langs

- Skiløype Hammerberget

- Skiløype Hammerlia

- Skiløype tverrforbindelse på skiløype Rindåsen

Godkjenning og tillatelse til preparering av ovenfor nevnte løyper etter dette vedtak

gjelder for vintersesongen 2014/2015. Endringer i forbindelse med revisjon av

løypeplanen må kunne påregnes.

Augga Løypelag er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse for etablering og

preparering av skiløyper.

SAKSOPPLYSNINGER:

Sak 55/14

Side 14 av 43

Augga Løypelag er et nyetablert løypelag i Gausdal og i sak 54/13 behandlet Planutvalget

søknad om godkjenning av skiløyper for Auggedalen, Rindåsen og for området Grøtåsen -

Djupådalen. Samtidig med dette ble det bestemt at løypeplanen i Gausdal skulle revideres. Det

ble derfor kun gitt tillatelse til preparering av skiløyper for sesongen 2013/2014. Dette i

påvente av ny Løypeplan. Arbeidet med ny Løypeplan har blitt noe forsinket og for at Augga

Løypelag skal ha godkjente løyper kommende vinter legges det fram egen sak for

godkjenning for vinteren 2014/2015. Augga løypelag har videre søkt om godkjenning av noen

nye løyper for kommende vinter, samt kommet med innspill til løypeplanen. Noen av de nye

løypene som går langs eksisterende veier og som naturlig inngår som en del av løypene som

ble godkjent i sak 54/13 tas med under denne behandlingen, mens resterende innspill – forslag

til nye løyper blir behandlet i forbindelse med ny Løypeplan.

I sak 54/13 ble følgende løyper godkjent:

- Skiløype Grøtåsen – Djupådalen, samt adkomsttrase er

- Skiløype Rindåsen, samt adkomsttrase

- Skiløype Auggedalen på langs.

For vinteren 2014/2015 har Augga løypelag søkt om følgende nye løyper.

Ny løype fra Grøtåsen til Stubberudstylen. Det jobbes med ei ny løype fra Grøtåsen til

Lorthola i Lillehammer. Løypa vil gå om Sveasetra. 2 km av denne løypa ligger i Gausdal

kommune. I Gausdal er det gitt tillatelse til etablering og preparering av trase fra Statskog. I

Lillehammer er ikke alle avtaler med grunneiere på plass. Denne løypa blir behandlet som

innspill til Løypeplanen.

Ny løype «Hammerberget». Denne traseen går fra vinterparkeringa på Djupådalsvegen og

følger Djupådalsvegen frem til eksisterende skiløype ved Hammerberget. Legges frem for

behandling.

Ny løype «Hammerlia» med forgreining til Tjernlia. Følger skogsbilvegen fra Rundsvea til

Sveavegen. Adkomsttrase til det øvrige løypenettet. Viktig for de som bl.a driver med

hundekjøring ved Rundsvea. Legges frem for behandling.

Rindåsen – Bånmyra. Tverrforbindelse mellom den godkjente løypa på Rindåsen. Legges frem

for behandling.

Utover dette har Augga Løypelag kommet med følgene innspill til Løypeplan: Langmyra –

Rævskorotjernet, Tittut slott-Stølan-Kinna, Klinninggrautstein – Hærfjellet, samt forenkling

av Djupådalsrunden – Djupådalskrysset. Disse løypene blir behandlet i forbindelse med

Løypeplanen.

VURDERING:

I sak 54/13 fikk Augga løypelag godkjent skiløyper for Auggedalen, Rindåsen og for området

Grøtåsen-Djupådalen. Ettersom det hadde blitt bestemt at løypeplanen skulle revideres ble det

kun gitt tillatelse for sesongen 2013/2014. Det må derfor fattes nytt vedtak om godkjenning av

disse løypene for sesongen 2014/2015. Augga løypelag har videre søkt om noen nye løyper

for kommende vinter. Etter rådmannens vurdering kan noen av disse løypene behandles

samtidig med godkjenning av løypene som ble godkjent for sesongen 2013/2014. Dette

gjelder løypa «Hammerberget», «Hammerlia» og tverrforbindelsen mellom Rindåsen og

Bånmyra.

Løypa «Hammerberget» går fra vinterparkeringa på Djupådalsvegen – ved bommen- langs

Djupådalsvegen til eksisterende skiløype ved Hammerberget. Ettersom denne traseen følger

Djupådalsvegen hele veien så vil det ikke være behov for noe tilrettelegging. Dette er videre

Sak 55/14

Side 15 av 43

adkomstveien for de som har hytter langs vegen. De som har løyve for ervervsmessig kjøring

med snøscooter benytter også denne traseen for transport av bagasje og utstyr .

Løypa «Hammerlia» med forgreining til Tjernlia vil gi adkomst fra Rundsvea til løypene ved

Djupådalen . Etter rådmannens vurdering ligger det godt til rette for en slik adkomst. Traseen

følger skogsbilveger hele veien og det er ikke behov for noe tilrettelegging. Ved Rundsvea er

det flere familier som driver med hundekjøring. Med adkomst til Djupådalen gir det videre

adkomst til hundekjøringsløypa ved Astridbekken.

Rådmannen mener at disse to løypene må sees i sammenheng med eksistrenede løyper -

løypene som ble godkjent i sak 54/13 og behandles sammen med disse. Når det gjelder

tverrforbindelsen fra Rindåsen til Bånmyra så er dette en justering for å oppnå mest mulig

rasjonell kjøring med løypemaskina. Mesteparten av denne tverrforbindelsen ligger i

Lillehammer kommune og den er godkjent. Ca 150 meter av denne tverrforbindelsen ligger i

Gausdal. Etter rådmannens vurdering er dette å betrakte som en justering av løypa som ble

godkjent i sak 54/13.

Løypa fra Grøtåsen til Stubberudstylen er en del av ei fremtidig løype som går fra Lorthola til

Grøtåsen. Denne løypa vil erstatte eksisterende løype fra Lillehammer hvis den blir realisert.

Etter rådmannens vurdering vil det ikke være riktig å behandle denne nå, da det fortsatt er

uklart om flytting av løypa i Lillehammer blir en realitet.

Når det gjelder skiløypene som ble godkjent for sesongen 2013/2014 så viser rådmannen til

vurderingene i sak 54/13. Som ovenfor nevnt går begge løypene «Hammerberget» og

«Hammerlia» etter eksisterende vei og skogsbilveier. Etter rådmannens vurdering vil derfor

ikke preparering av disse traseene representere noen ulempe for natur eller naturmiljø.

Rådmannen kan heller ikke se at etablering av tverforbindelsen mellom Rindåsen og

Bånmyra vil representere noen ulempe for natur eller naturmiljø.

I tillegg til vurdering etter Motorferdselloven skal etablering og preparering av nye skiløyper

vurderes etter Naturmangfoldloven. Skiløypene og adkomsttraseene går gjennom både skog

og myrområder. Dette er leveområder for en rekke arter – både skogsfugl, storvilt og annet

vilt. Hjortevilt og annet vilt vil i liten grad bli sjenert av forstyrrelser som følger faste traseer

og som oppleves som forutsigbare. Preparering og bruk av skiløypene vil derfor etter

rådmannens vurdering ikke representere vesentlig ulempe for vilt eller naturmiljø. Når det

gjelder rovfugl så kan de være mere sårbare for forstyrrelser. Det er ikke kjente rovfugl

lokaliteter som kommer i berøring med disse løypene. Etter rådmannens vurdering vil ikke

etablering, preparering og bruk av disse løypene komme i konflikt med naturmangfoldloven

§§ 8-12.


vedtak:

Med hjemmel i Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag i

Gausdal kommune godkjenner planutvalget følgende skiløyper og adkomsttraseer:

- Skiløype Grøtåsen – Djupådalen, samt adkomsttrase opp til Djupådalen og Grøtåsen

- Skiløype Rindåsen, samt adkomsttrase til Rindåsen

- Skiløype Auggedalen på langs

- Skiløype Hammerberget

- Skiløype Hammerlia

- Skiløype tverrforbindelse på skiløype Rindåsen

Sak 55/14

Side 16 av 43

Godkjenning og tillatelse til preparering av ovenfor nevnte løyper etter dette vedtak gjelder for

vintersesongen 2014/2015. Endringer i forbindelse med revisjon av løypeplanen må kunne

påregnes.

Augga Løypelag er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse for etablering og preparering

av skiløyper.

Gausdal kommune 17

Side 17 av 43





MOTORFERDSEL I UTMARK - KJØRING I FORBINDELSE MED

GJENOPPBYGGING AV REVÅBRUA. GAUSDAL STATSALMENNING OG

ESPEDALEN LVO

Vedlegg: Ingen


- Brev fra Gausdal fjellstyre av 19.09.2014 - Søknad om kjøring i utmark i

forbindelse med gjenoppbygging av Revåbrua. Gausdal Statsallmenning og

Espedalen LVO.

- Brev fra Langsua Nasjonalparkstyre av 06.10.2014 – Langsua nasjonalpark –

Espedalen LVO- Delegert vedtak – Tillatelse til motorferdsel i forbindelse med

gjenoppbygging av Revåbrua

SAMMENDRAG:

Brua over Revåa ved utoset på Nedre Revsjoen ble tatt av vårflommen i mai 2013. Brua

tilhører DNT. Fjellstyret i Gausdal har blitt enige med DNT om å bidra til

gjenoppbygging av brua. I den forbindelse søkes det om tillatelse til å :

1) Hente opp den ødelagte brua med ATV på barmark.

Det er planlagt å kjøre inn med ATV fra Slivatnet.

2) Transportere nye materialer til brua med snøscooter. Det antas at mye av brua

kan brukes opp igjen, men det er nødvendig å supplere med en del nye

materialer. Nye materialer fraktes med snøscooter fra Synstgardsetra på

vinterstid.

3) Hente igjen ødelagte rester av gamlebrua med snøscooter. Gjøres på vinterføre,

men tidligst vinteren 2016.

Etter Rådmannens vurdering vil ikke tiltaket ha negativ innvirkning på natur eller

naturmiljøet - med dens biologiske og økologiske prosesser, jf Naturmangfoldloven §§ 8

– 12. ATVèn har lavt marktrykk og er svært skånsom når det gjelder terreng- og

vegetasjonsslitasje. Kjøring med ATV vil naturlig nok avsette noe spor ved at

vegetasjonen blir tråkket ned, men det representerer etter rådmannen vurdering ingen

vesentlig skade eller ulempe på natur eller naturmiljø. Rådmannen mener videre at det

er viktig at man får på plass brua over Revåa og at god tilrettelegging er viktig for

friluftslivet og foreslår at Gausdal fjellstyre med hjemmel i § 6 i Nasjonal forskrift for

bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får tillatelse til å benytte ATV i

forbindelse med å hente opp ødelagt bru ved Nedre Revsjøen, samt tillatelse til å benytte

snøscooter for å frakte inn materialer til Nedre Revsjøen og for å frakte ut restene som

ikke kan benyttes etter den gamle brua.

Sak 56/14

Side 18 av 43

SAKSOPPLYSNINGER:

Brua over Revåa ved utoset på Nedre Revsjoen ble tatt av vårflommen i mai 2013. Brua

tilhører DNT. Fjellstyret i Gausdal har blitt enige med DNT om å bidra til gjenoppbygging av

brua. I den forbindelse søkes det om tillatelse til å :

1) Hente opp den ødelagte brua med ATV på barmark.

Det er planlagt å kjøre inn med ATV fra Slivatnet.

2) Transportere nye materialer til brua med snøscooter. Det antas at mye av brua kan

brukes opp igjen, men det er nødvendig å supplere med en del nye materialer. Nye

materialer fraktes med snøscooter fra Synstgardsetra på vinterstid.

3) Hente igjen ødelagte rester av gamlebrua med snøscooter. Gjøres på vinterføre, men

tidligst vinteren 2016.

Etter § 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag kan

kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer – etter skriftlig

søknad gi tillatelse til kjøring utover §§ 2,3,4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov

som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte.

Før event tillatelse kan gis, skal transportbehovet vurderes mot mulig skade og ulemper for

natur og naturmiljø. Det følger videre av Motorferdselloven at den ikke tar sikte på å hindre

nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og

fornøyelsespregede ferdselen som skal reguleres.

Saker vedr bruk av motorkjøretøyer i utmark skal videre vurderes etter Naturmangfoldlovens

§§ 8-12.

Traseen som skal benyttes fra Slivatnet til Nedre Revsjøen ligger i Espedalen

Landskapsvernområde. Saker vedr motorferdsel i utmark innenfor verneområder skal

behandles etter både vernebestemmelsene og etter motorferdselloven. Langsua

Nasjonalparkstyre har behandlet saken som delegasjonssak og det er gitt tillatelse til å benytte

motorkjøretøy i utmark i forbindelse med gjenoppbygging av Revåbrua.

VURDERING:

I Gausdal kommune er det en streng praksis når det gjelder motorferdsel i utmark. Formålet

med motorferdselloven er - «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i

utmark med sikte på vern om naturmiljøet og fremme trivselen». Det følger videre av loven at

den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den

unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres.

Etter Rådmannens vurdering vil ikke tiltaket ha negativ innvirkning på natur eller naturmiljøet

- med dens biologiske og økologiske prosesser, jf Naturmangfoldloven §§ 8 – 12. ATVèn har

lavt marktrykk og er svært skånsom når det gjelder terreng- og vegetasjonsslitasje. Kjøring

med ATV vil naturlig nok avsette noe spor ved at vegetasjonen blir tråkket ned, men det

representerer etter rådmannen vurdering ingen vesentlig skade eller ulempe på natur eller

naturmiljø. Rådmannen mener videre at det er viktig at man får på plass brua over Revåa og

at god tilrettelegging er viktig for friluftslivet.

Sak 56/14

Side 19 av 43


vedtak:

Med hjemmel i § 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte

vassdrag får Gausdal Fjellstyre tillatelse til å benytte ATV i forbindelse med å hente opp

ødelagt bru ved Nedre Revsjøen. Gausdal fjellstyre får videre tillatelse til å benytte snøscooter

for å frakte inn materialer til Nedre Revsjøen og for å frakte ut restene som ikke kan benyttes

etter den gamle brua.

Tillatelsen gjelder på følgende vilkår:

-Kjøring med ATV skal følge planlagt trase fra Slivatnet til Revåa.

-Transport av materialer med snøscooter skal foregå med utgangspunkt fra Synstgardseter.

-Tillatelsen gjelder tom 2016.

- All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for

naturmiljø og mennesker.

- Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse.

-Denne tillatelse skal medbringes og fremvises ved kontroll.

Gausdal kommune 20

Side 20 av 43

Ark.: GNR 85/1 Arkivsaksnr.: 14/667



Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt

KARI KIRKEBØ, SØKNAD OM FRADELING AV GAMMELT GARDSTUN

PÅ EIENDOMMEN KIRKEBØ G/BNR 85/1 I SVATSUM

Vedlegg: : Situasjonsplan

Høringsuttalelse fra fylkesmannen landbruksavdeling

SAMMENDRAG:

Det søkes om fradeling av 4,7 daa gårdstun fra Kirkebø til boligformål. Tunet ligger like

inntil en kirkegård fra middelalderen, og fylkesmannens landbruksavdeling vil redusere

arealet til 2 daa. Rådmannen mener omsøkte areal er en naturlig avgrensning, og at

fradelingen har klart positive sider for bosetting og kulturlandskap. Med unntak av 100

m2 tomt til smia kan det gis dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og

søknaden godkjennes.

SAKSOPPLYSNINGER:

Det vises til søknad fra Kari Kirkebø om fradeling av bestående gardstun på 4, 7 daa fra

ovennevnte eiendom. Etter en brann i 1978 ble gårdstunet flyttet lenger opp der det var bedre

atkomst. Hovedbygningen og kårboligen sto igjen etter brannen og utgjør i dag bebyggelsen

som omsøkes fradelt til boligformål. Bygningene har stått tomme siden 1985 og har adresse

Øverbygdvegen 288 og 290. Husene trenger vedlikehold, og det er en tømrermester som skal

kjøpe tunet. Kjøper ønsker også å ta over den gamle smia øst for tunet. Det omsøkes derfor ca

100 m2 tomt rundt denne.

Som avløpsløsning vil det bli omsøkt utslipp til infiltrasjonsanlegg i hagen. Grunnforholdene

er sjekket, og det er foretatt infiltrasjonstest, og det viser seg at det er gode forhold for

infiltrasjon, slik at utslippstillatelse vil bli gitt.

Nedenfor hagen, adskilt av en steinmur ligger et kirkested fra middelalderen. Denne er

registrert som freda kulturminne, og søknad om fradeling og plassering av avløpsanlegget

trenger avklaring fra Riksantikvaren.

Atkomsten til tunet er fra en privat veg som forbinder Fv 255 i dalbunnen og Fv 346,

Øverbygdsvegen. Denne er delvis bratt slik at den beste atkomsten blir oppover mot

Øverbygdsvegen. Det er ennå uklart om begge atkomstene skal brukes.

BEHANDLING ETTER JORDLOVEN:

Lovgrunnlaget

Sak 57/14

Side 21 av 43

Iht. jordloven § 12 kan deling av en landbrukseiendom godkjennes etter en samlet vurdering

av om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, hensyn til vern av

arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om deling fører til drifts-

og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan også gis samtykke til deling

dersom deling vil ivareta hensynet til bosetting i området. Bosettingshensynet kan brukes i

deler av kommunen, der hensynet til bosetting er viktig.

Dersom det er dyrket eller dyrkbar jord som skal fradeles kan det ikke gis delingssamtykke

uten at det også er godkjent omdisponering etter jordloven §9. Det kan gis dispensasjon i

særlige tilfelle dersom «det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene

bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og

bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet

og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan

førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.»

Ved avgjørelser etter jordloven, må det også sees hen til formålsparagrafen, § 1:

«Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og

fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest

gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå

samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og

driftsmessig gode løysingar.

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå

framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg

og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal

og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.»

Vurdering

Iht. rundskriv M-1/2013 gjelder forbudet mot omdisponering dyrka og dyrkbar jord. Som

dyrka jord regnes i denne sammenhengen fulldyrka og overflatedyrka jord samt gjødsla beite.

Gjødsla beite er ikke brukt som markslag i AR5 slik at de gamle definisjoner i Økonomisk

kartverk må legges til grunn. I ØK er innmarksbeitearealet klassifisert som gjødsla beite. Etter

rundskrivet skal det også vurderes om arealet objektivt sett ligger til rette for

jordbruksproduksjon. Det er aktiv drift, med mjølkeproduksjon på garden, og arealene rundt

tunet beites.

Den delen av innmarksbeite som søkes fradelt nedfor huset kan se ut som en gammel hage, og

det er grunnlag for å vurdere om dette skulle være innmarksbeite i utgangspunktet. En hage

bør følge med tunet, og kan derfor omdisponeres for fradeling. Det kan omdisponeres ned til

muren i nedkant av hagen. Dette må ansees som en naturlig grense. Når det gjelder resten av

det omsøkte innmarksbeitearealet, så er det klart at å få flytta grensa litt ut fra husene vil gi

kunne redusere mulige konflikter knyttet til husdyr i framtida. Det bør derfor godkjennes

omdisponert inntil 1,3 daa innmarksbeite, inkludert hagen nedfor huset.

Det søkes også fradelt noe fulldyrka mark. Noe av dette er en bratt skråning, på grensen til hva

som egentlig kan kalles dyrka mark. Det er så bratt at det er nesten ikke mulig å høste

maskinelt, som er et krav for at det skal kunne kalles fulldyrka. Det har liten verdi som

Sak 57/14

Side 22 av 43

slåttemark, men kan beites. På toppen av skråningen er det et litt flatere parti som kan med

brukes til å kjøre traktor på, og dette må ivaretas. Det settes derfor avgrensing til toppen av

den bratte skråningen. Det kan derfor omdisponeres inntil 1,0 daa fulldyrka mark for fradeling

til boligtomt

Ved fradeling av et tun beliggende midt i dyrka mark, og med beitende husdyr i nærheten er

det stor påregnelighet for at det kan oppstå konflikter mellom eier av et frittliggende tun og

landbrukseiendommen med husdyr, knyttet til blant annet støv, støy, lukt og insekter. En

fradeling vil kunne gi noen driftsmessige utfordringer, ved at vegen til det omsøkte arealet går

gjennom fulldyrka mark som brukes til beite. Det er derfor tvilsom om en er heldig ut fra

hensynet til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det fradelte tunet vil bli omgitt av

dyr, og dette kan i framtida være en kilde til konflikter og ulemper for landbruket.

Det er slik at bosettingshensynet kan vektlegges sterkere i områder av kommunens om sliter

med bosettingen. Svatsum må kunne defineres som et slikt område. Det vil være positivt for

bygda at noen ønsker å kjøpe og sette i stand husene, og bosette seg der. Ut fra dette bør det

tillates å dele fra tunet med påstående hus. Hensynet til kulturlandskapet taler også for en

fradeling, men kan ikke tillegges avgjørende vekt. Det at de som ønsker å kjøpe tunet vil sette

i stand bygningene er positivt for kulturlandskapet.

Det er søkt om å dele fra 4,7 daa. Dette kan synes noe stort for en boligtomt. Men her må det

sees på en naturlig avgrensning rundt tunet. Som om talt under omdisponeringen, så ligger det

en hage på nedsiden som er naturlig at følger med tunet. Vest for husene ligger det en

branntomt fra det tidligere fjøset og låven. Det er naturlig at dette hører med til tunet. Dersom

det skal bygges garasje og lignende, er dette den eneste naturlige plasseringen. Arealet er

heller ikke brukende til noe annet. På utsiden av branntomta er det en slags vei, denne bør

inngå i tomta. Vest for tomta er det ikke noe som tilsier at det bør følge mer areal, og grensa

bør følge gjerdet, der det går i dag. I overkant av tunet er det en bratt skråning opp på jordet.

På toppen av denne skråningen er det et litt flatere parti, som det vil være mulig å kjøre traktor

på. Det må sikres at dette flate partiet er tilgjengelig for gardsdrifta i framtida. Samtidig vil det

være hensiktsmessig å la grensa gå på toppen av skråningen. Det tillates derfor fradelt arealet

opp på toppen av skråningen, under forutsetning av at det sikres adkomst og mulighet for bruk

av det litt flatere partiet på toppen av skråningen. Mot øst går det ei gammel gutu. Denne skal

fortsatt høre til Kirkebø til, og avgrensingen av tomta mot øst kan derfor bare gå inntil denne

gutua. Det kan etter dette fradeles ca 4,5 daa til boligtun.

Adkomsten til det omsøkte tunet går gjennom fulldyrka mark, brukt til beite. I dag er det et

gjerde på nedsiden av veien. Det kan tenkes med en annan driftsform, at det er ønskelig å

beite hele arealet under ett. Dette kan skape konflikt med de som bor på det fradelte tunet. I

delingsprosessen bør det sikres rettigheter for at dyr fritt skal kunne krysse veien, dersom dette

er hensiktsmessig for drifta.

Det ligger en gammel kirkegård i tilknytning til tunet. Denne er ikke eksakt plassert. En

fradeling vil i jordbrukssammenheng ikke ha noen betydning for kulturminnet. Dette tillegges

derfor ikke noe vekt i jordlovsbehandlingen.

Det er også søkt om fradeling av smie med ca 0,1 daa tomt, beliggende ca 50 meter nordøst

for det omsøkte arealet. En fradeling av denne vil medføre en øy beliggende inni

landbruksområdet. Det vil kunne gi drifts- og miljømessige ulemper. Det vil gi en ytterligere

Sak 57/14

Side 23 av 43

oppsplitting av arealer som er uheldig. Det vil også gjøre at det kan oppstå enda flere

konflikter med dyr på beite rundt smia og mellom det omsøkte arealet og smia. Det vurderes

slik at en fradeling av smia med tomt ikke godkjennes.

BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Forhold til gjeldende plan.

Området ligger innenfor kommuneplanens LNF sone to med spesielle

kulturlandskapsinteresser. Søknaden er således i strid med fastsatt arealbruk, og en

godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon.

Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens § 19-2:

Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i

medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om

lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi

dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig

vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale

rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt

statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen.

Fylkesmannen i Oppland, landbruksavdelingen har i brev datert 24.06.2014 avgitt følgende

uttale: Fylkesmannen vil fraråde fradeling av smia og 4,7 daa., men vil ikke motsette seg

fradeling av maksimalt 2 daa. Innstillingen begrunnes med at det er påregnelig med drifts- og

miljømessige ulemper i form av lukt, støv, insekter og støy. Videre at dette er dårlig

arealutnyttelse som kan sette landbruksformålet til side. Opprusting av vegen vil dele jordet i

to deler og kan medføre konflikter, og føre til mer press for omdisponering av andre områder.

Fylkesmannen kan ikke se at omsøkte fradeling vil være klart større enn ulempene.

Oppland fylkeskommune har i brev datert 15.08.2014 vist til riksantikvarens vurdering om at

fradeling ikke vil ha negativ eller skjemmende innvirkning på kirkestedet forutsatt at det blir

satt følgende vilkår for dispensasjon:

Riksantikvaren gjør oppmerksom på at alle inngrep innenfor middelalderstedet inkludert

sikringssone er dispensasjonspliktig etter kml. § 8, jfr § 3. Dette kan også omfatte større

endinger i kirkestedets nærmeste omgivelser. Søknad om konkrete tiltak som ønskes

gjennomført og som kan ha innvirkning på Svatsum kirkested på en måte som er beskrevet i

kml § 3, skal sendes riksantikvaren for dispensasjonsbehandling.

Det er potensiale for funn av automatisk fredede bosetningsspor i grunnen på eiendommen

som søkes fradelt. Større byggetiltak/inngrep i grunnen som ny avløpsløsning, strømkabler og

påbygg av hus, må forelegges Kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune for uttale før

gjennomføring.

Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune vil også gjøre oppmerksom på at dersom det i

forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent,

skal arbeides straks stanses i den grad det berører kulturminnet eller dets sikringssone på 5

m, jfr lov om kulturminner § 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i

Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare

om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.

Sak 57/14

Side 24 av 43

VURDERING:

Landbruksfaglig vurdering:

Ved fradeling av fritt omsettelige boligeiendommer inntil, og i dette tilfelle midt inni dyrka

mark, vil det være påregnelig at det kan oppstå konflikter som lyd, lukt, støy, insektsplager

m.m.. I dette tilfelle vil også adkomsten gå igjennom jordbruksområdet, og kunne være et

tema for konflikter. Slik bruken er i dag, går det et gjerde på oversida av adkomstvegen.

Kommunen er av den oppfatning at framtidig eier av det omsøkte tunet ikke kan påregne at

vegen er fragjerda beiteområdene framover. Det kan komme andre driftsformer på garden

som gjør at det er lite hensiktsmessig med et gjerde som stenger passasjen over vegen.

Kommunen vil derfor sette vilkår om at eier av tunet ikke kan kreve vegen inngjerda.

Nedre Svatsum er ei bygd som ikke har flere innbyggere enn det som trengs, og fradeling og

oppussing av husene, vil gi flere beboelseshus. Dette vil være positivt for bygda. At husene

vedlikeholdes og brukes vil også være positive. Bygningsmessige tiltak bør tilpasses at det har

vært et gammelt gardstun.

Av hensyn til god arealdisponering kan det omsøkte tunet synes noe stort, særlig på oversiden

av huset. Dette er klassifisert som dyrka mark, og det er uheldig å fradele dyrka mark om det

ikke er nødvendig. På den annen side er dette en veldig bratt skråning, og det kan synes

hensiktsmessig å sette grensa på toppen av skråningen. Toppen av skråningen er eneste

plassen det kan tenkes å kjøre traktor, og det er derfor viktig at adkomst til dette litt flatere

området sikres for framtida. Det kan synes som om noe av hagen på nedsida av husene er

klassifisert som innmarksbeite. Det er naturlig at hagen følger med tunet.

Det er også omsøkt et lite hus beliggende utenfor tunet, ei gammel smie. Det vil være uheldig

å ha nok en øy liggende fradelt i jordbrukslandskapet. Rådmannen mener det ikke bør gis

dispensasjon for fradeling av dette huset

Samlet vurdering:

Særlig i kommunens utkantstrøk som her er det positivt for bosetting at det gamle tunet med

bygningene vil bli restaurert og bebodd. At eiendommen blir holdt ved like vil også være

positivt for kulturlandskapet. Kommunen bør derfor strekke seg litt ekstra i et slikt tilfelle.

Den omsøkte tomta har en naturlig avgrensning, og en reduksjon av arealet vil bli både

kunstig og upraktisk. Rådmannen ser poenget med at fradeling på sikt kan gi drifts- og

miljømessige ulemper, men samlet sett er fordelene ved å gi dispensasjon større enn

ulempene. Hensynet bak kommuneplanens LNF- formål vil ikke bli vesentlig tilsidesatt, og

vilkårene for å kunne gi dispensasjon fra kommuneplanen ansees som oppfylt.


vedtak:

Sak 57/14

Side 25 av 43

Jordlovsvedtak:

1. Gausdal kommune godkjenner i medhold av jordloven § 9 med tilhørende

bestemmelser, omdisponering til boligtun av inntil 1,0 daa fulldyrka mark og inntil 1,3

daa innmarksbeite. Dette inkluderer hage som er definert som innmarksbeite.

2. Gausdal kommune godkjenner i medhold av jordloven § 12 med tilhørende

bestemmelser fradeling av inntil 4,5 daa tun med påstående bygninger fra eiendommen

85/1.

3. Gausdal kommune avslår i medhold av jordloven § 12 med tilhørende bestemmelser

fradeling av smie med ca 0,1 daa tomt med påstående smie, beliggende utenfor det

godkjent fradelte tunet. En fradeling vil kunne gi drifts- og miljømessige løsninger og

en uhensiktsmessig arrondering.

4. Den godkjente omdisponeringen og fradelingen må rekvireres innen 3 år, ellers faller

godkjenningen bort.

Plan- og bygningslovsvedtak:

I medhold av plan- og bygningslovens §§ 19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra

kommuneplanens arealdel og godkjenner omsøkte fradeling av 4,5 daa bebygd gårdstun til

boligformål på følgende vilkår:

1. 0,1 daa tomt til smie godkjennes ikke da den er avslått etter jordloven.

2. Grensene fastsettes av oppmålingsmyndigheten.

3. Riksantikvaren gjør oppmerksom på at alle inngrep innenfor middelalderstedet

inkludert sikringssone er dispensasjonspliktig etter kml. § 8, jfr § 3. Dette kan også

omfatte større endinger i kirkestedets nærmeste omgivelser. Søknad om konkrete tiltak

som ønskes gjennomført og som kan ha innvirkning på Svatsum kirkested på en måte

som er beskrevet i kml § 3, skal sendes riksantikvaren for dispensasjonsbehandling.

4. Det er potensiale for funn av automatisk fredede bosetningsspor i grunnen på

eiendommen som søkes fradelt. Større byggetiltak/inngrep i grunnen som ny

avløpsløsning, strømkabler og påbygg av hus, må forelegges Kulturarvenheten i

Oppland Fylkeskommune for uttale før gjennomføring.

5. Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune vil også gjøre oppmerksom på at dersom

det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som

ikke er kjent, skal arbeides straks stanses i den grad det berører kulturminnet eller dets

sikringssone på 5 m, jfr lov om kulturminner § 8. Melding skal snarest sendes til

kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan

gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt

vilkårene for dette.

Gausdal kommune 26

Side 26 av 43

Ark.: GNR 224/64 Arkivsaksnr.: 14/715



Saksbehandler: Signe-Marit Brattås

G/BNR 224/64 - KLAGE PÅ TILKNYTNINGSAVGIFT VED OPPFØRING AV

HAGESTUE SOM TILBYGG TIL BOLIGHUS, BEKKEFARET 22 I

HOLSHAGEN. TILTAKSHAVER: STEINAR RUNDSVEEN

Vedlegg: Klage på tilknytningsavgift datert 21.07.2014

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen

SAMMENDRAG:

Det er innkommet klage på faktura på tilsendt tilknytningsavgift for avløp i forbindelse

med oppføring av hagestue som tilbygg til bolighus på g/bnr 224/64. Administrasjonen

foreslår at klagen ikke tas til følge.

SAKSOPPLYSNINGER:

Det ble i del sak 101/14 datert 26.05.2014, godkjent oppføring av hagestue som tilbygg til

bolighus på nevnte eiendom i Holshagen. Ut fra tegninger som ble godkjent er hagestuen

tilknyttet stuen via eksisterende verandadør.

Eiendommen er tilknyttet kommunal avløpsledning og Follebu vannverk med vannledning.

I e-post datert 21. juli 2014 klager eier av eiendommen på at det må betales tilknytningsavgift

for en balkong som er innglasset når den ikke er vinterisolert, dvs. at den blir benyttet bare

deler av året. Han henviser til at det i offentlige bygningsforskrifter presiseres at en innglasset

balkong, vinterhage el. som bruks som oppholdsrom også om vinteren (ISOLERT) regnes

som hoveddel og skal tillegges bruksarealet. Han mener derfor at en uisolert hagestue ikke er

å betegne som bruksareal.

Jfr. «Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune» vedtatt av kommunestyret

23.11.2005, sist revidert 29.01.09. står i § 5, andre avsnitt, følgende; «Engangsgebyret betales

for bebygd eiendom og nybygg som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett, samt ved

utvidelse av eksisterende tilknyttet bygg dersom utvidelsen er over 10 m2.»

VURDERING:

Gausdal kommune har tilknytningsavgift som beregnes etter beregnet areal som fastsettes på

bakgrunn av boligens bruksareal (BRA). Bruksareal etter TEK10 § 5-4 er angitt som

bruksareal for bebyggelsen på en tomt. Bruksareal kan i andre sammenhenger angis som:

- Bruksareal for en bruksenhet

Sak 58/14

Side 27 av 43

- Bruksareal for en etasje eller plan

- Bruksareal for en bygning

- Bruksareal for åpent overbygd areal

I veileder «Grad av utnytting» § 5.4 i avsnitt om bruksareal for en bruksenhet, står definert

følgende;

«Bruksareal for en bruksenhet er det arealet av bruksenheten som ligger innenfor omsluttende

vegger.

I bruksarealet medregnes areal som opptas av vegger, rør og ledninger, sjakter,

innredningsenheter e.l. innenfor bruksenheten. I bruksarealet for en bruksenhet medregnes

ikke areal som opptas av vegger mellom bruksenheter og vegger mellom bruksenheter og

felles deler.

Det er viktig å merke seg at det er gjort endringer i NS3940-2012. Dette medfører at

bruksarealet for fellesdeler ikke lenger skal regnes inn i bruksarealet for bruksenheten.

Solenergirom f.eks. innglasset balkong, vinterhage e.l. som brukes som oppholdsrom også om

vinteren (isolert), og er del av hoveddel, skal også tillegges bruksarealet.»

Klager argumenterer med at en hagestue ikke er å betegne som en standard vinterhage fordi

den har vesentlig dårligere isolasjon og skal da ikke medregnes i husets bruksareal.

Kommunens praksis i lignende saker er at der det er omsøkt og godkjent tilbygg til bebyggelse

som er tilknyttet offentlig ledningsnett er det beregnet tilknytningsavgift for økningen i arealet

om tilbygget er over 10 m2. Det gjelder for alle typer tilbygg, unntatt tilbygg som skal

benyttes som garasje og takoverbygg til inngangsparti eller terrasse.

I samsvar med vedtatt «Forskrift for vann- og avløpsgebyr for Gausdal kommune» har vi

tidligere krevd tilknytningsavgift for innglassede verandaer.


vedtak:

Administrasjonen foreslår at klage datert 21. juli 2014 på faktura på tilknytningsavgift for

avløp ved oppføring av hagestue som tilbygg til bolighus på g/bnr 224/64, ikke tas til følge.

Gausdal kommune 28

Side 28 av 43




Saksbehandler: Gudmund Forseth

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014 - 2025 - VEDTAK AV

PLANPROGRAM

Vedlegg:

1. Planprogram, revidert 23.09.2014.

SAMMENDRAG:

Forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel, inkludert

kommunedelplanene, har vært lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut på høring. Det er

kommet inn en del merknader og innspill til forslaget, i hovedsak fra regionale

planmyndigheter. Planprogrammet er noe endret med bakgrunn i disse innspillene.

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret 22. mai 2014. Det

forutsettes at arealdelen følger opp de overordna målene i samfunnsdelen.

Rådmannen anbefaler at det reviderte planprogrammet vedtas som styringsdokument

for det videre arbeidet med planrevisjonen.

SAKSOPPLYSNINGER:

Det vises til planutvalgets behandling i møte 22.11.2014, saknr. 60/13, der det ble gjort vedtak

om å legge forslaget til planprogram ut til offentlig ettersyn og sende det på høring.

Generelt om planprogram

I henhold til § 11-13 i PBL skal det utarbeides planprogram etter reglene i § 4-1. Forslag til

planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om

oppstart. Kunngjøring av planarbeidet skal gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier.

Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker.

Forslag til planprogram for overordna planer avklarer rammer og premisser og klargjør

formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på

planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal

beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte

problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et

godt beslutningsgrunnlag.

Planprogrammet er et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og tilpasses den

konkrete plansituasjonen og planbehovet. Planmyndigheten selv bestemmer innholdet,

forskriften gir kun rammer for innhold og prosess. I tillegg til å avklare eventuelle

Sak 59/14

Side 29 av 43

utredningsbehov, vil programmet være et verktøy for å gjøre oversiktsplanleggingen målrettet

og forutsigbar, og bidra til å styrke medvirkningen i de tidlige fasene av planarbeidet.

Det forutsettes at planprogrammet inneholder nødvendig informasjon og er av en slik kvalitet

at det gir grunnlag for medvirkning og relevante innspill fra berørte myndigheter og andre

med interesse i planarbeidet. For berørte myndigheter må planprogrammet i tillegg danne

grunnlag for disse myndighetenes vurdering av om planen kan komme i konflikt med

nasjonale eller viktige regionale interesser. Planprogrammet må struktureres slik at det i

etterkant kan tas stilling til om planforslaget med konsekvensutredninger er utarbeidet i tråd

med planprogrammet.

Planprogram skal i nødvendig grad klargjøre:

Forhold som en tar sikte på å belyse i planforslaget med konsekvensutredninger

Hvilke alternativer som skal vurderes

Behovet for nødvendige utredninger

Informasjons- og medvirkningstiltak, herunder særlige tiltak ovenfor spesielt

berørte grupper.

I forhold til behovet for utredninger skal planprogrammet klargjøre hva som finnes av

eksisterende kunnskap og på hvilke områder det er behov for nye utredninger eller

undersøkelser. Så langt som mulig bør det konkretiseres hva slags utredninger som skal

gjennomføres og hvem som har ansvaret for å gjennomføre utredningene. Det bør også

klargjøres hva slags detaljeringsnivå utredningsarbeidet skal ligge på og i nødvendig grad

angis metoder for utredningene.

Aktuelle momenter som bør vurderes ved utarbeidelse av planprogram for områderettede

kommunedelplaner kan være:

Formålet med planarbeidet – utviklingsbehov

Overordna rammer og premisser

Problemstillinger og viktige hovedspørsmål ved utvikling av området

Alternative areal- og utviklingsløsninger

Utrednings- og kunnskapsbehov

Gjennomføringsmodell

Organisering og medvirkning

Framdrift

Sammenhengen mellom arealdelen og samfunnsdelen

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret 22. mai 2014. Det forutsettes at

arealdelen følger opp de overordna målene i samfunnsdelen. Følgende tema nevnes som

spesielt viktige:

- Fjellområdene innenfor og i tilknytning til verneområdene – for å få samsvar mellom

verneplan og kommuneplan, samt vurdere behov og muligheter for bruk og

verdiskaping i disse områdene. Inngrepsfrie soner: Vi må vurdere varige grenser for

utbygging mot disse områdene.

- Kommuneplanens samfunnsdels kapittel om Segalstad Bru, herunder kommunedelplan

Sak 59/14

Side 30 av 43

Segalstad Bru – for gjennomføring av strategiene i kommuneplanens samfunnsdel.

- Kommunedelplan Veslesetra – fullføre igangsatt planarbeid med tanke på nye områder

for fritidsbebyggelse, ny vegforbindelse og planlagt skistadion.

- Det utvikles ikke nye områder for spredt boligbygging.

- Naturmangfoldloven som grunnlag for planlegging som berører biologisk mangfold.

- Høy utnytting av eksisterende bygge- og næringsområder for å nå målene om redusert

omdisponering av dyrka mark.

- Bo- og oppvekstmiljøet: Vi videreutvikler og etablerer boområder med god kvalitet,

der barn og unges oppvekstmiljø vektlegges.

- Sikkerhet og beredskap, herunder at arealer som er utsatt for særlige farer blir vist som

hensynssoner med bestemmelser/retningslinjer.

- Hensynet til prioriterte arter og utvalgte naturtyper – biologisk mangfold.

- Næringsutvikling og verdiskaping, herunder det regionale perspektivet fra arbeidet

med regional næringsplan og regional landbruksplan.

- Energi og klima; folkehelseperspektiv, nærfriluftsliv, kollektivtransport,

tettstedsutvikling og jordvern er gode klimatiltak. Vi synliggjør sammenhengene i

arealplanprosessen.

- Se på behov for føringer for det nasjonalt viktige kulturlandskapsområdet Follebu-

Rudsbygd, - i samarbeid med Lillehammer kommune.

- Vurdere boligpolitikk og krav til utbyggere i forhold til universell utforming og

tilgjengelighet.

- Framtidsrettede retningslinjer for byggeskikk for hus og hytter.

Forslaget til planprogram har vært utlagt til offentlig ettersyn og sendt på høring i perioden

16.12.2013. – 01.02.2014.

Sammendrag og kommentarer av innkomne merknader Nedenfor følger et sammendrag av innspill og merknader mottatt i forbindelse med varsel om oppstart/høring av planprogrammet. Innspill fra regionale planmyndigheter kommer først og deretter følger merknader fra andre berørte instanser og parter. (Rådmannens kommentarer i kursiv og blått) Fylkesmannen i Oppland , journalpost 12/1618 -26, datert 13.02.2014.

1. FM anbefaler at også eksisterende kommunedelplaner av nyere dato vurderes innarbeidet, slik at det lages en felles arealdel for hele kommunen. FM kunne ønske at planprogrammet var noe mer konkret på enkelte områder. Tas til etterretning. Fritidsbebyggelse

2. Planprogrammet kunne med fordel si noe om hvilke områder man ønsker å satse på videre utvikling av når det gjelder fritidsbebyggelse og turistutvikling. FM mener også planprogrammet kan inneholde opplysninger om tomtereserven i gjeldende plan og en vurdering av behovet for nye utbyggingsområder. Opplysninger om tomtereserver i gjeldende plan innarbeides i plandokumentet.

Sak 59/14

Side 31 av 43

Kommunedelplaner 3. Det er nevnt i planprogrammet at Gausdal har vedtatt kommunedelplaner for flere

tettstedsområder. Det framgår imidlertid ikke av planprogrammet om disse skal revideres nå. Ut fra de tema som trekkes fram som viktige både i planprogrammet for arealdelen og i samfunnsdelen, kan det imidlertid virke som om kommunedelplanene også skal gjennomgås. Dette bør gå fram av planprogrammet. Kommunedelplanene skal gjennomgås. Planprogrammet justeres slik at dette går tydeligere fram. Framdrift og medvirkning

4. FM savner en tydeligere framdriftsplan. Framdriftsplanen bør være realistisk og legge opp til minimum to høringer. FM`s vurdering er at det er lagt en svært stram framdriftsplan, med sluttbehandling av arealdelen i løpet av 2014. Det er videre lagt opp til bare en høringsrunde av arealplanforslaget før sluttbehandling. Erfaringsmessig er det sjelden at kommuneplanrevisjoner gjennomføres uten justeringer som krever ny høring av arealdelen. FM anbefaler at det tas høyde for dette. Framdriftsplanen endres i tråd med FM`s anbefaling. Nasjonale mål og forventninger

5. FM forventer at de hensyn som er gitt i Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging (T-1497) legges til grunn i planarbeidet. Det samme gjelder nasjonale hensyn gitt bl.a. i pbl. § 3-1 og arealpolitiske føringer i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det bør framgå av planbeskrivelsen hvordan relevante nasjonale mål og forventninger blir ivaretatt i planforslaget. Innarbeides i planforslaget. Boligarealer

6. FM forventer at det legges opp til et realistisk utbyggingsnivå, og ber om at planreserver og utbyggingsbehov konkretiseres i planprogrammet. Det bør vurderes om eventuelle byggeområder i gjeldende plan som ennå ikke er utbygd eller regulert, skal tas ut av planen. Planreserver og utbyggingsbehov konkretiseres.

7. Ved vurdering av nye boligområder bør det legges vekt på å økonomisere med arealressursene. Nye boligområder bør bygges opp om tettsteder, kollektivknutepunkt og kollektivakser. Klare tettstedsgrenser med god arealutnytting innenfor byggesona vektlegges. Fortetting må skje på en måte som sikrer bokvalitet og attraktive utemiljøer, jfr. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen og Miljøverndepartementets veileder Fortetting med kvalitet (T-1267). Legges til grunn i det videre planarbeidet.

8. FM legger merke til at kommunen har et spesielt fokus på Segalstad bru både i kommuneplanens samfunnsdel og arealdelen. Den omrokkeringen av arealbruken som skjedde gjennom kommunedelplanen for Segalstad bru i 2010 var positivt og det er viktig å ta vare på funksjonsdelingen som ble lagt da. FM ser det som riktig at kommunen legger opp til en høy arealutnytting både for bolig og næringsareal på Segalstad bru og at areal med parkering på bakken reduseres og at det etter hvert blir krav om parkering under bakken. I samfunnsdelen er det lagt opp til at kommunen gjennom en helhetlig arealplanlegging, skal sikre at areal blir forvaltet på en bærekraftig måte. I dette ligger revisjon av kommunedelplanen for Segalstad bru for framtidig utvikling av kommunesenteret i tråd med strategiene i samfunnsdelen.

Sak 59/14

Side 32 av 43

9. Når det gjelder å opprettholde bosetting i grendene, bør lokalisering av nye byggeområder og områder for spredt bebyggelse støtte opp om eksisterende grendesentre. FM anbefaler at kommunen angir kriterier for vurdering av innspill om spredt boligbygging, for eks. hensyn til jordvern, avstand til vassdrag, avstand til skole, infrastruktur etc. Gausdal må med sin nærhet til Lillehammer være særlig bevisst på utfordringer knyttet til spredt boligbygging, da det her lett kan bli sterkt press på arealene om en ikke har veldig tydelige føringer og fører en streng dispensasjonspraksis. Samfunnsdelen legger føringer for at det ikke skal utvikles nye områder for spredt boligbygging. Næringsarealer

10. FM anbefaler at planreserver og utbyggingsbehov konkretiseres i planprogrammet. Det forventes at Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging blir vektlagt ved lokalisering av nye næringsområder. Dette innebærer at utbygging knyttet til kommunens grender/tettsteder bør prioriteres både ut fra utnytting av eksisterende infrastruktur og muligheten for redusert transportbehov. Planreserver og utbyggingsbehov konkretiseres. Jordvern

11. FM viser til St.meld. nr. 26(2006-2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, der det var et nasjonalt mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010 og at dette målet er videreført. Jordvernet må stå sentralt i all planlegging dersom dette målet skal nås. Ved utbygging må en søke å unngå dyrka/dyrkbar jord og det bør legges opp til en effektiv arealutnyttelse. Det må vises alternativer som ikke krever omdisponering av dyrka jord. FM mener at fortetting bør være aktuelt å vurdere både når det gjelder fritids-, bolig- og næringsbebyggelse. Det må også vurderes om en har områder som kan være aktuelle for transformasjon. Samfunnsdelen legger til grunn at arealene blir forvaltet på en bærekraftig måte. Det forutsettes høy utnytting av eksisterende bygge- og næringsområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark.

12. FM ber om at det utarbeides arealoppgave for alt areal som foreslås omdisponert og til hvilke formål. Det må framgå av oppgaven hva slags areal dette er, minimum fordelt på dyrka mark (fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite), skog (bonitetsfordelt på høy, middels og lav) og anna areal, samt hvor mye av arealene som er dyrkbare. Arealoppgave vil bli tatt inn som en del av planbeskrivelsen.

13. Ved eventuell utbygging i beiteområder for husdyr må konsekvenser vurderes både i forhold til direkte beslag av beiteareal, og virkning på beitedyrenes trekkveger. Eventuelle konsekvenser for beiteinteressene utredes og vurderes gjennom planarbeidet.

Folkehelse, universell utforming og medvirkning 14. FM forutsetter at revidert arealdel utformes slik at ny utbygging ikke går på bekostning av

viktige miljøkvaliteter og at det sikres gode utearealer for lek og opphold, jfr. veileder Fortetting med kvalitet (T-1267). FM understreker også at det er et viktig folkehelsetiltak å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet i hverdagen ved å utvikle et nettverk av gang- og sykkelveger mellom boligområder, skole/barnehager, kollektivknutepunkt, sentrums- og friluftsområder. Samfunnsdelen legger føringer for at det videreutvikles og etableres boområder med god kvalitet, der barn og unges oppvekstmiljø vektlegges.

Sak 59/14

Side 33 av 43

15. Nasjonale folkehelsetiltak har økt fokus på tilrettelegging for tilgjengelighet. FM er fornøyd med at universell utforming skal utredes og anbefaler å se dette i sammenheng med friluftsliv og rekreasjon. Det anbefales å ha et tilbud om universelt utformet aktivitetsområde/friluftsområde som fiskebrygge, badeplass eller tilsvarende. Like viktig er å vurdere universell utforming i forbindelse med utbyggingsmønster og boligbygging i tettsteder. Etterspørselen etter tilgjengelige boenheter forventes å øke i tiden framover og FM anbefaler at alle nye boliger gjøres tilgjengelige på inngangsplanet. Krav til utbyggere i forhold til universell utforming og tilgjengelighet vil bli vurdert slik det framgår av samfunnsdelen.

16. Medvirkning i planprosessen er sentralt. FM minner om pbl.`s krav om å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Det bør vurderes om det er mulig å benytte digital plandialog som ledd i høringen. Fylkesmannen ber planmyndigheten å vurdere om medvirkningsprosessen kan konkretiseres ytterligere. Det legges til rette for aktiv medvirkning i planprosessen, spesielt fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Tidlig involvering av interesseorganisasjoner, lag og foreninger vurderes for det enkelte tema. Muligheten for å benytte digital plandialog vil bli vurdert.

Utbyggingsmønster – klima og energi 17. Arealpolitikken skal legge til rette for reduserte utslipp av klimagasser. FM forventer at

kommunens energi- og klimaplan følges opp, og at klimahensyn vektlegges ved valg av langsiktig utbyggingsstrategi, transport- og energiløsninger.

18. Ved vurdering av nye byggeområder bør det legges vekt på å økonomisere med arealressursene. FM forventer at prinsippene i RPR for samordnet areal- og transportplanlegging legges til grunn.

19. Konsentrert utbyggingsmønster bør prioriteres for å redusere transportbehov og klimautslipp. Det forutsettes at muligheter for kollektivtransport legges inn i vurderingskriteriene når nye byggeområder skal lokaliseres.

20. Overgang til miljøvennlige energiløsninger må også ses som en del av klimaarbeidet. Det bør vurderes om det gjennom planbestemmelsene skal settes krav om tilrettelegging for vannbåren varme i nye byggeområder. Energi og klima er et viktig tema i samfunnsdelen og legger føringer for arbeidet med arealdelen.

Grønnstruktur

21. Arealformålet grønnstruktur bør brukes for å sikre mest mulig sammenhengende nettverk av grønne områder i byggesonene. Dette er viktig både når det gjelder boligområdene og for de mange hyttefeltene i kommunen. God tilgang til turområder direkte fra bolig/hytte bidrar til å skape attraktive bomiljøer og er en konkret tilrettelegging for bedre folkehelse. Tas til etterretning.

Fritidsbebyggelse 22. Videre utbygging bør skje i tilknytning til allerede avsatte byggeområder. FM viser til

nasjonale hensyn som skal ivaretas i kommunens planlegging av fritidsbebyggelse. Kommunen bør vurdere å legge rammer for vann- og avløpsledninger i hyttefelt ved bruk av hensynssone. Vil bli vurdert.

Inngrepsfrie områder

Sak 59/14

Side 34 av 43

23. Kommunen har store inngrepsfrie naturområder (INON). FM forventer at kommunen ikke foretar inngrep i disse områdene ved utlegging til nye byggeområder. Områdene kan markeres som hensynssone. Hensynssoner vil bli vurdert.

Naturmangfold 24. FM forventer at det tas hensyn til naturverdier i planleggingen, og unngår tiltak som kan føre

til skade på naturmangfoldet i strid med naturmangfoldloven. Naturmangfoldlovens prinsipper skal legges til grunn og FM ber om at tilfredsstillende vurderinger innarbeides i planbeskrivelsen og i konsekvensutredning av nye byggeområder. Tas til etterretning.

Landskap

25. FM minner om kommunens ansvar for det nasjonale kulturlandkapsområdet i Follebu – Rudsbygd, et område der man blant annet skal ta særlige hensyn til landskapet sin kvalitet og biologiske verdier. Det er ellers viktig at kommunen i sin planlegging tar hensyn til landskap generelt. I samarbeid med Lillehammer kommune vil vi se på behovet for føringer for det nasjonalt viktige kulturlandskapsområdet Follebu-Rudsbygd. Dette i tråd med samfunnsdelen.

Vassdrag og strandsone 26. FM forutsetter at hensyn til vassdrag innarbeides i planen. Det er et nasjonalt mål å bevare

strandsona som natur- og friluftsområde tilgjengelige for alle, og sikre vassdragslandskap og vassdragsbelter.

27. FM forventer at kommunen aktivt deltar i det pågående arbeidet med tiltaksanalyse for vannområde Mjøsa, som skal ende opp i en regional vannforvaltningsplan. FM ber kommunen følge opp arbeidet i forbindelse med egen arealplanlegging.

28. For å unngå uheldige inngrep i strandsona ber FM kommunen å gi bestemmelser om byggeforbud langs vassdrag. Byggeforbudssona bør være 100 meter langs verna vassdrag og minimum 50 meter langs øvrige vann og vassdrag.

29. FM ber om at det gis bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon langs vassdrag. Hensynssoner og bestemmelser innarbeides i planen.

Støy 30. FM forventer at Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) legges til

grunn for planarbeidet og innarbeides i plankart og bestemmelser. Ivaretas i planarbeidet.

Samfunnssikkerhet og beredskap

31. Fm gjør oppmerksom på at Samfunnssikkerhet og beredskap er et eget politikkområde og kan skilles ut fra Miljø og Klima i pkt 5. FM forventer følgende oppfølging knyttet til kommuneplanrevisjonen:

Prosess - Bruke kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (særlig arealrelaterte

risikohendelser), og legge denne til grunn for kommunens arealplanlegging. - Benytte det tverrfaglige ROS-miljøet i kommunen inn i ROS-planleggingen. - Legge føringer for videre reguleringsplanarbeid, avklare kunnskap og prinsipp for videre

arbeid (vilkår for bygging/utvikling/bruk av farlige områder) Konsekvensutredning/planprogram - Formålet er å vurdere virkningene av ny arealbruk for bl.a. temaet samfunnssikkerhet og

beredskap.

Sak 59/14

Side 35 av 43

- Alle nye byggeområder skal ha en konsekvensutredning av følgene ved utbygging for ulike tema, og samfunnssikkerhet skal være et av dem.

- Effekten av klimaendringene må tas hensyn til i vurderinger som gjelder flom, skred og overvann.

Planbeskrivelse - Planbeskrivelsen skal omtale hvordan samfunnssikkerhet og beredskapsmessige hensyn

er ivaretatt i planen og vise til planens ROS-analyse. - Beskrive de enkelte typer hensynssoner som er brukt i planen.

Plankart - Sammenstille kjent kunnskap og tidligere kartlegginger om reell fare, og synliggjøre

dette i plankartet. - Vise aktsomhetsområder for potensiell fare i temakart.

Planbestemmelser - Innholdet i planbestemmelsene vil avhenge av resultatet av ROS-analysen. - Entydige bestemmelser om vilkår, herunder rekkefølge, for bygging i reelle fareområder. - Entydige bestemmelser om vilkår, herunder rekkefølge, til utredning (ROS-analyse) av

fare i aktsomhetsområder ved regulering. Sikkerhet og beredskap ivaretas i henhold til samfunnsdelen.

Barn og unge

32. Barn og unge bør utredes som eget tema. 33. Det er viktig at barn og unges interesser ivaretas som en del av tettstedsutviklingen og at det

settes av tilstrekkelig areal til uteområder og lekeplasser. Barn og unges interesser ivaretas i planarbeidet.

Oversendelse av SOSI-fil

34. FM ber om at planforslag i sosi og pdf sendes Statens kartverk når planforslaget sendes på offentlig ettersyn og høring.. Planforslaget vil bli oversendt til Statens kartverk for teknisk kontroll.

Oppland Fylkeskommune, journalpost 12/1618 -22, datert 05.02.2014.

1. FK mener kommunen bør vurdere om det er hensiktsmessig å innarbeide enkelte eller flere kommunedelplaner i arealdelen, med tanke på drøfting og utredning av hvordan tettstedene skal utvikle seg, og spesielt hvis drøftingen fører til revisjon av kommunedelplanene. Planrevisjonen forutsetter at kommunedelplanene skal gjennomgås.

2. FK forventer at kommunen gjør en god vurdering i forhold til planreserver og

utbyggingsbehov i planprosessen, og viser dette i arealdelen. Opplysninger om planreserver og utbyggingsbehov innarbeides.

3. Estetikk og materialbruk har sammenheng med langsiktig omdømmebygging. I forbindelse med kulturmiljø og kulturminner er det viktig å se på byggeskikk i tillegg til bygningsvern. Framtidsrettede retningslinjer for byggeskikk utredes I tråd med samfunnsdelen.

4. FK ber kommunen løfte fram temaet barn og unge og arealer til lek med tanke på betydningen av gode oppvekstvilkår. Barn og unges interesser ivaretas i planarbeidet.

Sak 59/14

Side 36 av 43

5. FK minner om at større private tiltak kan komme i konflikt med kulturminner og anbefaler at det innarbeides egne retningslinjer for oversending av slike utbyggingssaker til kulturminnemyndighetene. Tas til etterretning.

6. Automatisk fredete kulturminner skal vises som hensynssoner etter pbl. § 11-8 bokstav d. FK

ber om at de automatisk fredete kulturminnene blir vist med for eks. en rune-R. Det anbefales at viktigste kulturminnene og kulturlandskapsområdene innarbeides i hovedkartet. Innarbeides i planen.

7. Kommuneplanens arealdel skal alltid behandles etter Forskrift om konsekvensutredning §2. I tillegg til energi og miljø bør også klima vurderes. FK mener at landskap også må inngå under miljøforhold og ressurser. Dette gjelder i forbindelse med nye utbyggingsområder og i forbindelse med fortetting med kvalitet også i hytteområdene. FK minner om at kommunen må synliggjøre endringer i arealregnskap som følge av revidering av arealplanen. Landskap tas inn i planprogrammet under miljøforhold og naturressurser. Arealoppgave tas inn i planbeskrivelsen.

8. Kulturarvenheten ser det som positivt at kulturminner og kulturmiljø behandles som eget

deltema i utredningen. FK forutsetter at nyere tids kulturminner og verneverdig bebyggelse herunder teknisk-industrielle kulturminner inngår i deltemaet. Viktige natur- og kulturlandskap bør også ha fokus i utredningen. Tas til etterretning.

9. Det må framgå av planprogrammet på hvilket nivå forholdet til automatisk fredete

kulturminner skal avklares. FK anbefaler en foreløpig avklaring av nye byggeområder allerede i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Innarbeides i planprogrammet.

10. Kravet til medvirkning er skjerpet i pbl. Kommunen bør synliggjøre hvordan grupper som

krever ekstra tilrettelegging skal involveres. Dette gjelder blant annet barn og unge. Det bør konkretiseres hvilke arenaer kommunen vil benytte og hvilke aktører det er viktig å få innspill fra. Tas til etterretning. Behovet for medvirkning og involvering fra interesseorganisasjoner, lag, foreninger mv. vurderes for det enkelte tema.

11. I organiseringen av arbeidet bør de fagområder man vil ha representert i planarbeidet

synliggjøres i planprogrammet. Tas til etterretning.

12. FK ber kommunen vurdere å legge opp til minst 8 ukers høring, da det erfaringsmessig vil bli

behov for mer tid til befaring i barmarksesongen i forbindelse med at fylkespolitikerne skal avgi uttalelse. Innarbeides i planprogrammet.

13. Erfaringsvis mener FK at framdriftsplanen bør legge opp til to høringsperioder med en

foreløpig høring ovenfor regionale myndigheter når planen nærmer seg ferdigstilling. Innarbeides i planprogrammet.

Statens vegvesen, Plan og trafikk Oppland, journalpost 12/1618 -24, datert 11.02.2014.

Sak 59/14

Side 37 av 43

1. Vegvesenet viser til at tidligere riksveger 254 og 255 er omklassifisert til fylkesveger og at vegnettet når er inndelt i funksjonsklasser etter vegens betydning som transsportåre.

2. Vegvesenet ber om at fylkesvegene vises i arealplanen med vegstatus, vegnummer og funksjonsklasse i henhold til vedlagte liste. Byggegrensen og holdningsklassene for avkjørsler må innarbeides i bestemmelsene til planen. Innarbeides i planen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), journalpost 12/1618 -15, datert 29.01.2014. 1. NVE har ikke noen merknader til planprogrammet dersom alle tema som er relevante for

deres ansvarsområder og som er satt opp under Arealplanfaglige tema og aktuelle problemstillinger/utredningsbehov, blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte.

2. NVE forutsetter at vassdrag, flom og skred blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte i planarbeidet i tråd med TEK 10 ktp. 7, vannressurslovens bestemmelser, NVEs retningslinjer 2/2011 og rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag. NVEs merknader tas til etterretning og legges til grunn i det videre planarbeidet.

Direktoratet for mineralforvaltning, journalpost 12/1618 -14, datert 27.01.2014.

1. Direktoratet viser til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Regjeringen forventer at planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskaping.

2. I følge NGU sin mineralressursdatabase er det registrert forekomster av både metaller, industrimineraler og naturstein der enkelte forekomster er vurdert som viktig og meget viktig. Kommunen har også flere grus og pukkforekomster som er lokalt viktige.

3. I forbindelse med høring av planstrategi uttalte DMF at kommunen er kommet langt på vei i sitt arbeid med å få oversikt over uttak av mineralske råstoff og å få disse inn i planmessige rammer. Det ble påpekt at det i et langsiktig perspektiv må vurderes om kommunen har tilstrekkelig tilgang på mineralske ressurser som er viktige i alle infrastrukturelle utbygginger.

4. DMF ser det som svært viktig at kommunen gjennom planarbeidet sørger for at mineralressurser av både lokal, regional og nasjonal betydning blir tatt hensyn til, og påpeker viktigheten av å ta vare på lokale ressurser av byggeråstoff. Slike forekomster dekker et viktig behov i forbindelse med lokal verdiskapning og næringsutvikling. Det tas hensyn til mineralressursene i det videre planarbeidet

Statnett, journalpost 12/1618 -12, datert 20.12.2013. 1. Statnett viser til at de har to høyspent kraftledninger som går gjennom kommunen, med et

klausulert byggeforbudsbelte på ca. 40 meter. Begge ledningene gjennom Gausdal er 300 kV og av eldre dato. Statnett planlegger en oppgradering til 420 kV som en del av strategien for å styrke sentralnettet, på lik linje med andre ledninger på dette spenningsnivået. Statnett ber om at det legges til rette for dette i det videre planarbeidet.

2. Statnett viser ellers til Statens Strålevern sine anbefalinger om at magnetfelt i nye boliger, bedrifter eller skoler/barnehager ikke bør overstige 0,4 uT (mikro Tesla). Hensynet til kraftlinjene ivaretas i det videre planarbeidet

Forsvarsbygg eiendom, journalpost 12/1618 -16, datert 29.01.2014.

Sak 59/14

Side 38 av 43

1. Forsvarsbygg har ingen kommentarer til planprogrammet men forutsetter at planen og planbestemmelsene gis slikt innhold at Forsvarets virksomhet kan utøves som i dag når det gjelder Kittilbu leirområde og faste traseer for bandvognløyper. Forsvarets arealbruk innarbeides i planforslaget.

Norges bygdekvinnelag, journalpost 12/1618 -17, datert 28.01.2014.

1. Bygdekvinnelaget viser til at Regjeringen har lagt mye av ansvaret for vern av dyrket og dyrkbar jord på de lokale myndighetene. Uttalelsen er en sterk henstilling til ordføreren om å ta ansvaret for jordvernet på alvor ved utarbeidelsen av arealplanen. Det forutsettes at eventuelle konflikter i forhold til jordvernet blir konsekvensutredet gjennom planarbeidet.

Øvre Svatsum Sameie m fl, journalpost 12/1618 -6, datert 06.11.2013.

1. Øver Svatsum sameie (sammenslutning av 50 grunneiere) og 3 private grunneiere ønsker å få vurdert en utvidelse av Finntjernmorka hyttefelt, anslått til 100 hyttetomter.

2. Vestsida i Svatsum er godt utbygd med vegnett og løypenett, og er populært som hytteområde med forespørsel om ledige tomter. Pr. i dag er det få ledige.

3. Det er allerede bygd stamveg opp til Ongsjødammen i forbindelse med kraftverket, som da er tenkt som stamveg for det utvidede feltet.

4. Svatsum som bygd ønsker seg slik utbygging for å sikre muligheten for å opprettholde nærbutikken og skape flere andre aktiviteter og arbeidsplasser. Området vurderes i planprosessen.

Øvre Svatsum Utmarkslag SA, journalpost 12/1618 -18, datert 26.01.2014.

1. Utmarkslaget er kjend med at det har kome og kjem innspel til kommuneplanen frå private grunneigarar i Øvre Svatsum. Desse innspela gjeld næringsutvikling i bygda, særleg gjennom utvikling av område for fritidsbusetjing.

2. Tilrettelegging av arealbruk med sikte på hyttebygging er eit av få realistiske tiltak for næringsutvikling i denne delen av kommunen. Dette gjev klare positive effektar på sysselsetting og lokal handel og tenesteyting av ulike slag, så som handverks- og servicetenester, snø- og løypebrøyting, vedleveranser med mer. Og ikkje minst er auka hyttebygging viktig for å kunne halde oppe tilstrekkelig framtidig omsetning på nærbutikken.

3. Utmarkslaget er om at kommunen imøtekjem dei aktuelle innspela og initiativa på ein positiv måte. For å kunne vidareutvikle øvre del av vestre dalføret, er det viktig at kommunen stiller seg positiv til alle tiltak som kan fremje næringstutvikling og sysselsetjing. Forslag om nye areal for fritidsbebyggelse vurderes i planprosessen.

Forum for natur og friluftsliv Oppland (FNF Oppland), journalpost 12/1618 -19, datert 31.01.2014. FNF Oppland ber om at følgende momenter innarbeides i planen:

1. Kartlegging av biologisk mangfold i kommunen styrkes og det utarbeides handlingsplaner for enkeltarter og deres leveområder i samsvar med naturmangfoldlovens målsettinger. Tilsvarende må det gjennomføres en kartlegging av kommunens tilrettelegging for nærmiljø.

2. Vern etter plan- og bygningsloven av særlig verdifulle områder for biologisk mangfold utredes. Tilsvarende må det gjøres utredninger for sikring av viktige friluftsområder med vurdering av behov for statlig sikring av disse områdene.

3. Planen må legge til rette for gode muligheter for å bedrive friluftsliv i nærhet til bosted og områder for turisme.

4. Målsettinger i kommunens klima- og energiplan gjøres forpliktende for arealplanleggingen i kommunen. Rullering av kommuneplanen skal medføre reduserte klimagassutslipp, redusert energiforbruk og redusert transportbehov i kommunen.

Sak 59/14

Side 39 av 43

5. Transport står for halvparten av de totale klimagassutslippene i Oppland. Det er derfor svært viktig at kommunene legger mer vekt på samordna areal- og transportplanlegging. Nye utbygginger som har et konsentrert utbyggingsmønster som støtter opp om knutepunkt og kollektivakser, er en viktig strategi for å redusere transportbehovet og stimulere til mer miljøvennlige transportformer.

6. Framtidige utbygginger planlegges utfra et prinsipp om fortetting av eksisterende utbygde områder og at nedbygging av ytterligere natur- og friluftsområder ikke bli foretatt. Tilsvarende skal framtidige utbygninger i kommunen ikke redusere viktige kulturlandskapsområder og sikre hensynet til behov for jordvern. I planarbeidet må det også tas hensyn til landskapskonsekvenser av utbygginger.

7. Om et fortettingsbasert utbyggingsprosjekt er faglig tilrådelig utfra naturens tålegrense, vil vi be planen prioritere allmenne interesser som friluftsliv framfor private interesser.

8. Alle vannforekomster i kommunen må ha som mål å være minst god økologisk tilstand i samsvar med målsetningene i vanndirektivarbeidet og ikke utsettes for nye inngrep som vil redusere denne.

FNF mener at en bred medvirkning i prosessen er viktig og ber om at vi og våre lokalorganisasjoner inviteres til å delta i arbeidsgrupper og lignende. Innspillene fra FNF tas til etterretning. Linda Mikkelsen og Linda Tofthagen, journalpost 12/1618 -21, datert 31.01.2014. Mikkelsen og Tofthagen kommer med innspill i forhold til landbruksarealet som ligger mellom Follebu skole og fylkesveg 341. Ønsker å få tomta omdisponert arealet slik at det kan bygges barnehage der. Arealet vurderes i forbindelse med gjennomgangen av arealbruken i kommunedelplanen for Follebu. Eldrerådet, journalpost 12/1618 -25, datert 03.02.2014. Saken tatt til etterretning i Eldrerådets møte 03.02.2014. Ingen kommentar. Advokatene Nystuen, Bøen & Wefling v/ Jørgen Stræte på vegne av Ola Sanne, journalpost 12/1618 – 1, datert 10.12.2012. Det fremmes forslag om at skytebanen i Vestre tas ut av kommuneplanen, og at det av sikrings-, støy- og farehensyn nedlegges forbudssone mot skyting på området med henvisning til plan- og bygningslovens § 11-8 bokstav a. Innspillet vurderes i det videre arbeidet med planen. Grunneiere i Roaseter hyttefelt, journalpost 12/1618 -3, datert 15.03.2012.

1. Fem grunneiere ønsker utvidelse av hyttefeltet med anslagsvis 20-30 hyttetomter, som i hovedsak er tenkt plassert i randsonen av hyttefeltet. Dette slik at en i størst mulig grad unngår konflikter med fortetting innenfor eksisterende bebyggelse.

2. De fleste tomter er avhendet og det er flere år siden enkelte grunneiere har hatt tomter å tilby. Det er fortsatt etterspørsel etter tomter i området. Det vil ha stor økonomisk betydning å få regulert inn nye tomter. Flere hytter og ny byggeaktivitet vil ha positive ringvirkninger for grendesamfunnet gjennom lokal etterspørsel etter varer og tjenester. Flere hytter vil medvirke til å sikre det økonomiske grunnlaget for drift og vedlikehold av et fullverdig veg- tursti og skiløypenett.

3. Grunneierne ønsker også å få oppdatert planbestemmelsene med tanke på grad av utnytting, type hyttebebyggelse og regler om inngjerding. Forslag om nye areal for fritidsbebyggelse vurderes i planprosessen.

Sak 59/14

Side 40 av 43

Roaseter Hytteforening v/ Frode A van Dijk, journalpost 12/1618 -4, datert 15.04.2013. I forbindelse med søknaden fra grunneierne av Roaseter hyttefelt, om en utvidelse og innregulering av flere hytter, ønsker Roaseter hytteforening informasjon om prosessen videre. Hytteforeningen ønsker å være en konstruktiv part i denne sammenheng og forventer at kommunen benytter oss som fullverdig høringsinstans, med tidligst mulig informasjon rundt saksgangen. Tas til etterretning. Meteorologisk institutt (MET), journalpost 12/1618 -32, datert 26.05.2014. MET ønsker å bygge værradar på Hafjell i Øyer. En værradar kan påvirkes av vindturbiner, spesielt hvis disse er plassert nær værradaren. I en avstand 0-5 km fra en værradar bør ingen vindturbiner forekomme. Hvis en eller flere vindturbiner skal bygges innenfor 5 til 20 km sonen, skal ingen del av vindturbinene nå inn i værradarens hovedstråle. MET ber om at disse begrensningene tas inn i kommuneplanens arealdel. Tas til etterretning.

Eirik Enge, journalpost 12/1618 -30, datert 27.04.2014. Ønsker at det blir lagt ut et areal på «Vikne» til boligformål. Innspillet vurderes i i forbindelse med gjennomgangen av arealbruken i kommunedelplanen for Segalstad bru.

Else Tøftum, journalpost 12/1618 -34 datert 20.08.2014. Ønsker at det blir lagt til rette for hyttebygging i 2 skogteiger under gnr 63 bnr 1. Forslag om nye areal for fritidsbebyggelse vurderes i planprosessen.

Revidert planprogram følger saken som trykt vedlegg. Myndigheten til å fastsette planprogram

er når det gjelder kommuneplanens arealdel delegert til planutvalget, jfr. § 4.2 i

delegasjonsreglementet.

VURDERING:

Planprogrammet synes å være godt tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de mest

aktuelle problemstillingene vi står over for. Programmet avklarer rammene, premissene og

formålet med planrevisjonen på en grei måte.

Det vises til merknadene som har kommet til planprogrammet, og til rådmannens

kommentarer. I all hovedsak er det tatt hensyn til merknadene og innspillene i det reviderte

planprogrammet som nå foreligger til behandling.


vedtak:

I medhold av plan- og bygningsloven § 11- 13, og § 4.2 i gjeldende delegasjonsreglement

vedtatt 13.11.2008 med senere endringer, godkjennes revidert planprogram for revisjon av

kommuneplanens arealdel 2014 – 2025. Revisjonen omfatter også en gjennomgang av

områdene med kommunedelplan. Det forutsettes at arealdelen følger opp de overordna målene

i samfunnsdelen.

Gausdal kommune 41

Side 41 av 43

Ark.: Arkivsaksnr.: 14/1402



Saksbehandler: Jon Sylte

OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU

Vedlegg: Forslag til planprogram områderegulering Segalstad Bru

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen

SAMMENDRAG:

Forslag til planprogram for områderegulering Segalstad Bru sendes ut på høring og

legges ut til offentlig ettersyn. Samtidig varsles det oppstart av planarbeidet.

SAKSOPPLYSNINGER:

Bakgrunn

Kommunen har satt i gang arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel.

Planprogrammet for dette arbeidet foreligger nå til sluttbehandling. Både i kommuneplanens

samfunnsdel og i planprogrammet for arealdelen er kommunesenteret Segalstad Bru satt opp

som et prioritert satsingsområde. For kommunesenteret ble det i 2013 gjennomført parallelle

oppdrag av 4 konsulentmiljøer, som idegrunnlag for framtidig struktur og bruk av

sentrumsområdet. I samråd med fylkeskommunen har en kommet til at det er hensiktsmessig å

kombinere arbeidet med kommuneplanens arealdel (inkludert delplan for et større område

omkring senteret) med en områderegulering for selve senteret. Kommuneplanen blir da en

grovmaska plan mens senteret blir vurdert mer i detalj gjennom områdereguleringa.

Områdeplanen skal følge arealdisponeringen som blir vedtatt i arealdelen, men vil være mer

detaljert i utforming av funksjoner. Områdeplanen skal omfatte plankart, bestemmelser og

planbeskrivelse for bruken av arealene.

Hoveddelen av sentrum er tidligere regulert av 4 reguleringsplaner som ble vedtatt i 2009 og

2010. Alle disse skal revideres slik at det blir en sammenhengende områderegulering for

sentrum. Utgangspunktet er at dette skal være en plan for gjennomføring av konkrete

utbyggingstiltak, men det må vurderes om det for enkelte områder vil være nødvendig med

detaljregulering.

Generelt om planprogram

I henhold til § 12-9 i PBL skal det utarbeides planprogram etter reglene i § 4-1. Forslag til

planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med

varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske

medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker.

Sak 60/14

Side 42 av 43

Forslag til planprogram for overordnete planer skal avklare rammer og premisser og klargjøre

formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på

planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal

beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte

problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et

godt beslutningsgrunnlag.

Planprogrammet er et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og skal tilpasses

den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Det er planmyndigheten selv som bestemmer

innholdet, forskriften gir kun rammer for innhold og prosess. I tillegg til å avklare eventuelle

utredningsbehov, vil programmet være et verktøy for å gjøre oversiktsplanleggingen målrettet

og forutsigbar, og bidra til å styrke medvirkningen i de tidlige fasene av planarbeidet. Det er

viktig at forslag til planprogram gis en tydelig utforming før det legges ut til høring og

offentlig ettersyn.

Det forutsettes at planprogrammet inneholder nødvendig informasjon og er av en slik kvalitet

at det gir grunnlag for medvirkning og relevante innspill fra berørte myndigheter og andre

med interesse i planarbeidet. For berørte myndigheter må planprogrammet i tillegg danne

grunnlag for disse myndighetenes vurdering av om planen kan komme i konflikt med

nasjonale eller viktige regionale interesser. Planprogrammet må struktureres slik at det i

etterkant kan tas stilling til om planforslaget med konsekvensutredninger er utarbeidet i tråd

med planprogrammet.

Forslag til program for planarbeidet skal i nødvendig grad klargjøre:

Forhold som en tar sikte på å belyse i planforslaget med konsekvensutredninger

Hvilke alternativer som skal vurderes

Behovet for nødvendige utredninger

Informasjons- og medvirkningstiltak, herunder særlige tiltak ovenfor spesielt

berørte grupper.

I forhold til behovet for utredninger skal planprogrammet klargjøre hva som finnes av

eksisterende kunnskap og på hvilke områder det er behov for nye utredninger eller

undersøkelser. Så langt som mulig bør det konkretiseres hva slags utredninger som skal

gjennomføres og hvem som har ansvaret for å gjennomføre utredningene. Det bør også

klargjøres hva slags detaljeringsnivå utredningsarbeidet skal ligge på og i nødvendig grad

angis metoder for utredningene.

Aktuelle momenter som vurderes ved utarbeidelse av planprogram for områderegulering

Segalstad Bru::

Formålet med planarbeidet – utviklingsbehov

Overordna rammer og premisser

Problemstillinger og viktige hovedspørsmål ved utvikling av området

Alternative areal- og utviklingsløsninger

Utrednings- og kunnskapsbehov

Gjennomføringsmodell

Organisering og medvirkning

Framdrift

Sak 60/14

Side 43 av 43

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram følger vedlagt.

VURDERING:

Kommunedelplan for Segalstad Bru er under revisjon som en del av kommuneplanens

arealdel. Etter som vi allerede har foretatt detaljvurderinger av sentrumsområdet gjennom 4

parallelloppdrag, så ser vi det hensiktsmessig å gjennomføre områdederegulering av sentrum

parallelt med at det lages arealdel for et større område. Arealdelen vil da være mer grovmaska,

og så blir områdeplanen mer detaljert for sentrumsområdet.

Administrasjonen mener planprogrammet tilfredsstiller de kravene som loven angir og at det

ivaretar de viktigste temaene og behovet for utredninger.

Administrasjonen anbefaler at foreliggende forslag til planprogram sendes på høring og legges

ut til offentlig ettersyn. Samtidig varsles det oppstart av planarbeidet.


vedtak:

Forslag til planprogram for områderegulering Segalstad Bru sendes ut på høring og legges ut

til offentlig ettersyn i seks uker i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-9. Samtidig varsles

det oppstart av planarbeidet i henhold til § 12-8.

sakliste - gausdal · rune taraldhagen, klevabergvegen 27, 2652 svingvoll søknad innvilget...

Documents